1. No category

DØVES ALDERSHJEM
I BERGEN
(Konsul August Konows aldershjem for døve)
Ved åpningen tirsdag 23. november 1965
DE GAMLE DØVE
Av disponent Albert Breiteig,
sekretær i Norske Døves Landsforbund
A bli gammel betyr for mange mennesker med alle sanser i behold, å bli
mere eller mindre ensom. De fleste mennesker har en slags forståeZse av at det å være døv, betyr
isolasjon, ensomhet. Vi innser også at for det døve mennesket betyr alderdommen en enda større isolasjon og ensomhet enn den betyr for et menneske
med hørselen i behold.
For dem som har arbeidet for de døves sak gjennom tidene, har det derfor
vært et særlig problem hvordan man skulle gjøre alderdommen lysere for det
døve mennesket og mildne gmden av isolasjon. Dagens velferdssamfunn gjør
meget for de gamle, og det er saktens råd for en døv å få komme inn på et
aldershjem når alderen og andre forhold tiZsier det. Unntaksvis ser vi hvordan
eldre døve finner seg vel til rette på et aldershjem sammen med hørende
mennesker, men regelen er nok dessverre den at den gamle døve - plassert i
et slikt miljø - vil føle seg ensom og forlatt i særlig gmd.
Derfor har vi i dag det forhold at døve mennesker som så absolutt burde
ha vært på et aldershjem, vegrer seg sterkt for å komme dit. For ensomtboende døve - og dem har vi mange av i vårt vidstrakte land - betyr dermed
alderdommen en deprimerende ensomhet og sløvhet, og da særlig for dem som
mister sin ektefelle.
Fra før har vi i Norge to aldershjem for døve, ett i Stavanger og ett i
Trondheim. Vi burde ha flere, og vi er veldig glade for at VestZandet nå får
dette nye aldershjemmet i Bergen.
De som har reist dette hjemmet, har ment at det skal gi et hjem for resten
av livet for dem som flytter inn her. Derfor har de valgt kombinasjonen
aldersboliger/aldershjem/pleiehjem. Denne kombinasjon betyr høyere byggekostnad og den vil føre med seg økte driftskostnader. Til gjengjeld står
1
hjemmet der, fullt i stand til å ta imot døve som fremdeles kan stelle seg selv
i aldersboliger, døve som må ha det tilsyn og stell som er vanlig på et aldershjem og endelig også døve pleiepasienter. Det er godt å vite at vi her har fått
et sted hvor de som flytter inn, vet at de har et hjem for resten av livet,
uansett hvor skrøpelige de blir.
I takknemlighet mot konsul August Konow som for snart 100 år siden
gjennom sitt testamente viste sin forståelse for de døves særlige problemer
gleder vi oss i dag over åpningen av Døves Aldershjem i Bergen. Må det
oppfylle sin hensikt: V ære til gavn og glede for gamle døve.
Stiftelsen
.
«Døves Aldershjen1 1 Bergen»
(Konsul August Konows
Aldershjem for døve)
A v styreformannen, statsaut. revisor Birger Breiteig
Tanken om å reise et aldershjem for døve i Bergen begynte for snart
hundre år siden.
Ved konsul August Konows testament av 1. mai 1867 ble det skjenket
5.000 speeiedaler til et legat til beste for et asyl for blinde og døvstumme
i Bergen.
Ved Sosialdepartementets skriv av 3. april 1928 ble det meddelt samtykke til at dette legat ble delt i 2 like store legater, henholdsvis for de
blinde og for de døve.
Fra 1936 ble etter henstilling fra Bergen Døveforening inntil 4/5-deler
av legatet for døves renteavkastning utbetalt som husleiestønad til døve.
Denne ordning virket frem til 1958.
I dette tidsrom ble det på årsmøter i Bergen Døveforening ofte uttalt
ønsket om å ta til med planene om et aldershjem for døve.
I 1956 ble det oppnevnt en komite som skulle kartlegge behovet for
et aldershjem. Komiteen ble i 1957 utvidet til en gamlehjemskomite
som konstituerte seg slik: Formann Ragnvald Hammer, sekretær Albert
Breiteig, øvrige medlemmer Dagny Nesse, Ansgal' Breiteig, Nils Gjerstad,
Helge Johnsen, Eilif Ohna, Konrad Rendedal og døveforeningens formann, Harald Nesse (senere Thorbjørn Sander istedenfor Nesse). Arkitekt
Sverre Lied ble også medlem av komiteen. Lege Kr. M. Anfinsen har
vært rådgiver.
3
Fra Bergen Døveforening fikk gamlehjemskomiteen følgende oppdrag:
1) Nærmere utrede behovet for aldershjem for døve i Bergen, - og eventuelt på Vestlandet. 2) Finne frem til egnet tomt. 3) Utarbeide tegninger
4) Finne finansierings- og driftsgrunnlag.
Det ble anført at en regnet med å kunne benytte inntil kr. 300.000.fra Konows Legat til beste for et aldershjem.
Komiteens arbeidsutvalg besto av Ragnvald Hammer, Albert Breiteig
og Sverre Lied.
Gamlehjemskomiteen og dets arbeidsutvalg var i funksjon frem til
mars 1962. I fem år arbeidet komite og arbeidsutvalg med å samle inn
tekniske og økonomiske data fra andre aldershjem. Aldershjemmets
kapasitet og fordeling på aldersboliger og aldershjem med pleieavdeling
ble grundig drøftet og ofte endret. Man kom i kontakt med andre institusjoner som skulle bygge om eller bygge nytt aldershjem, med tanke på
samarbeid på felles tomt eller i felles hus. En tid var der alvorlig interesse
for innkjøp aven større villa for ombygging til aldershjem. Komiteens
medlemmer så seg stadig om etter egnet tomt. Arbeidsutvalget hadde
mange møter med statlige og kommunale organer og med låneinstitusjoner.
Våren 1959 vedtok Bergen bystyre å feste bort en tomt på Slettebakken
til aldershjem for døve. Planene for aldershjemmet kunne da drøftes
mere konkret, og tegninger kunne utarbeides.
Usikkerhet om bebyggelse av nabotomtene forsinket planene en del.
Men i januar 1962 var byggeplaner og finansiering alt vesentlig ordnet,
og gamlehjemskomiteen kunne betrakte sine oppgaver som løst.
Den hadde da arbeidet med mange og varierte oppdrag som gav forhåpninger og gleder, men vel også skuffelser. Gamlehjemskomiteen
kunne slutte sin virksomhet i visshet om at den ved å gå en lang og
kronglete sti omsider var nådd frem til et mål som ga en lykkelig løsning.
I mars 1962 oppnevnte Bergen Døveforening en byggekomite med
følgende medlemmer: Formann Ragnvald Hammer, sekretær Albert
Breiteig, byggets arkitekt Sverre Lied, Dagny Nesse, Ansgal' Breiteig,
Nils Gjerstad, Helge Johnsen, Eilif Ohna og Thorbjørn Sander som Bergen Døveforenings formann, med de tre førstnevnte som arbeidsutvalg.
Samtidig førte Bergen Døveforenings forhandlinger med Bergen
Legatinspeksjon, Bjørgvin Stiftsdireksjon og Det Kongelige Sosialdepartement til stadfestelse den 30. september 1963 av stiftelsen «Døves
Aldershjem i Bergen», og med følgende styre oppnevnt den 3. oktober
1963 for 3 år:
Statsautorisert revisor Birger Breiteig
Faktor Thorbjørn Sander
Røntgensøster Gunvor Wasserfall
og med varamenn: Skredderlærer Nils Gjerstad
Interiørarkitekt Egil Knudsen
Gullsmed Harald Aase
4
Presten for døve på Vestlandet er selvskrevet medlem av styret.
Stiftelsens styre har konstituert seg slik: Formann Birger Breiteig,
.varaformann Ragnvald Hammer, sekretær Thorbjørn Sander, styremedlem Gunvor Wasserfall.
r.
Etter forslag fra et åpent og hyggelig møte mellom byggekomite og
stiftelsens styre, vedtok Bergen Døveforening på medlemsmøte den 28.
november å oppløse byggekomiteen og overføre dens arbeid til stiftelsens
styre.
I denne forbindelse siteres § 1 i stiftelsens statutter:
«Stiftelsen «Døves Aldershjem i Bergen» er opprettet ved midler fra
Konsul August Konows legat for døve i Bergen, som er stillet til disposisjon inntil videre som et rente- og avdragsfritt lån. Sammen med
opptatte lån skallegatkapitalen kr. 350.000.- benyttes til bebyggelse av
eiendommen Landåsveien 101x, som i dette øyemed er festet av Bergen
Kommune. Stiftelsens første oppgave er å få reist et «Asyl for døve», som
er ovennevnte legats formål. Bygget skal bære navnet «Konsul August
Konows aldershjem for døve».
Samtlige som har arbeidet med byggeplanene har vært fullt klar over
at legatkapitalen sammen med opptatte lån ikke ville være tilstrekkelig
finansiering av bygning med utstyr, og at der i byggetiden måtte foretas
et intensivt innsamlingsarbeid.
Dette ble en viktig oppgave for stiftelsens styre. I 1964 ble det satt
i gang et lotteri med en folkevogn som hovedgevinst og med døve i
Bergen og på Vestlandet som ivrige loddselgere. Samtlige lodder ble
solgt, og lotteriet ga det fine nettoresultat kr. 38.000.-.
Det ble startet opp en tikronerulling som innbrakte kr. 4.350.-. Videre
ble det samlet inn og sydd opp mange gevinster som ble utloddet på
tefester våren og høsten 1964 med samlet resultat kr. 8.300.- til aldershjemmet.
Døves Menighet har siden 1956 drevet et stille innsamlingsarbeid som
sammen med kirkeofringer og kollekter til nå har gitt kr. 21.000.-. Den
første med gave til aldershjemmet var den døve fru Johanne Sandtorv
fra Austevoll. Hun er nå død og fikk ikke oppleve å se aldershjemmet
ferdig.
Styre og forstanderskap i Bergens Sparebank har gledet og stimulert
oss ved å gi kr. 10.000.- som skulle nyttes til møblering av peisestuen.
Innsamlingsarbeidet har til nå gitt som resultat kr. 105.000.- i pengegaver.
Men aldershjemmet har også mottatt betydelige gaver i form av utstyr
og innredning.
Døves Glede - en klubb av hørende damer med slekt og venner blant
døve ~ har gitt bl. a. et piano, en pianokrakk med nydelig brodert sete,
et håndknyttet teppe og en lampe som tilsammen utgjør en fin liten
gruppe i peisestuen.
5
«Hell og lykke fø1ge døves aldershjem» er en keramisk veggdekorasjon,
utført og gitt av keramikeren Johan Moldeklev. Ideen bak dekorasjonen er en stående lykkønskning til de eldre som bor på hjemmet, et
varmt ønske symbolisert med en blomsterbukett overrakt 1iv et barn, den nye generasjon.
Bergen Døveforening har gitt aldershjemmet et stort veggmaleri utført av kunstmaleren Bjørn Tvedt. Motivet er et utsyn fra Kalfaret mot
sentrum og Vågen. Videre har Døveforeningen gitt aldershjemmet et
filmlerret.
Aldershjemmet har også fått en tegning og en akvarell fra gode venner.
Døves Menighet har gitt aldershjemmet en liten safe og en stålreol med
to skuffer.
Døves Dameklubb - en syforening av døve damer - har gitt aldershjemmet en flaggstang med flagg.
Fra Døves Idrettsklubb og Døves Ungdomsklubb har aldershjemmet
mottatt et veggur, så nå kan de eldre bedre passe tiden når det gjelder
måltider og fjernsyn.
Fjernsyn og kaffetrakter er skjenket av givere som ønsker å være
anonyme, og det må nevnes at gavene er meget populære hos de eldre.
Service og spisebestikk i stål er også verdifulle gaver.
Rydding og rengjøring av huset, vindusvask, transport av materialer,
stein og jord og endel planering er utført på dugnad av medlemmer i
Bergen Døveforening og av elever og lærere fra yrkesskolen for døve.
Stiftelsens styre har anslått verdien av gaver i form av utstyr og innredning til kr. 65.000.-.
Døves Aldershjem er oppført på eiendommen Landåsveien 101x.
Tomten, som er på omlag 6 mål, er festet av Bergen kommune med fritakelse for festeavgift i 10 år.
Aldershjemmet har to avdelinger, en avdeling bestående av aldersboliger med plass til 11 gamle, og en gamlehjemsavdeling med plass til
20 gamle. Avdelingene er atskilte og med hver sin matrikkel, så de
anses som to adskilte låneobjekter, - og dette er også Husbankens forutsetning for ytelse av lån til aldersboligene.
Aldershjemmets arkitekt er Sverre Lied.
Bygget er på ca. 1.150 kvm total med 100 m adkomstvei. Kjeller er
utført i betong, 1. etasje i skallmur og tak av treverk.
Anbud på byggearbeider ble åpnet i januar 1963, og første spadestikk
ble tatt i september 1963.
Følgende har arbeidet på bygget: Grunn, betong: Brødrene Hauge.
Mur: Murmester Karl Nødtvedt. Tømmer, smed, snekker: Byggmester
Trygve Helland. Sanitær, varme, oljefyring: Rørleggermester Jacob
Berntsen. Elektriske anlegg: Ingeniør G. Gran Als. Glass: Glassmester
Didr. Andersen & Søn Als. Ventilasjonsanlegg: Randem & Hilbert Als.
Malerarbeider: Malermester Ola Midtbøe. Konsulent vedr. grunn, betong,
6
Den st01'e
j'ommelige
dagligstua,
med peis, TV,
piano og bøker.
Fru Kari
Rendedal (91 å?)
ha.,. jått mange
kjære ting med
seg på sitt
rom i a.ldej·shjemmet.
Aldershjemmets
syd-side.
Bygget '!"nvel"
ikke meget i landskapet, men det
romme?' meget.
jernbetong: Siv.ing. Bjarne Høstmark. Konsulent vedr. varme, sanitær:
Ing. Sigvart Ellingsen. Konsulent vedr. elektriske anlegg: Ing. Albert
O)sen.
I april 1963 ble byggeomkostningene på grunnlag av anbud og kalkyler beregnet til kr. 910.000.-. Samtlige anbud hadde forbehold for
prisstigning på materialer og arbeidslønninger. Pr. 15. november 1965
var der ikke kommet sluttoppgjør fra 3 leverandører, men etter innhentete opplysninger fra disse leverandører og under forutsetning av at
refusjoner for kr. 14.000.- blir godkjent, vil beløpet kr. 910.000.- holde.
Aktuelle prisstigninger på materialer og arbeidslønninger er nemlig
kompensert i utgifter til renter og administrasjon, som er lavere enn de
beregnete før byggearbeidet ble satt i gang. Kvadratmeterpris blir følgelig
kr. 791.-, som anses for å være rimelig etter forholdene i dag.
Den positive interesse som innsamlingsarbeidet har fått, har medført
at der kunne investeres mere i innredning og utstyr enn styret turde
regne med fra først av.
Det alt vesentlige av innredning og utstyr er levert av KIM, Knudsen
i Marken og Sverre W. Monsen Als.
Sammen med gaver in naturalia er der investert for kr. 190.000.- i
innredning og utstyr.
Når byggelånet i Bergens Sparebank om kort tid blir konvertert i de
faste lån mot pant i eiendommen, kan det settes opp følgende
konsentrerte status for Stiftelsen «Døves Aldershjem i Bergen»
Pantegjeld til fOl'sikringsselskaper og
Bergens Sparebank kr. 450.000
Pantegjeld til Den
Norske Stats Husbank
. » 160.000
Nedskrivningsbidrag . » 18.200
Rente- og avdragsfritt
lån fra Konows Legat
. » 350.000
Egenkapital = innsam» 170.000
lete midler
kr. 1.148.200
Eiendom
. kr. 910.000
Innredning og utstyr
» 190.000
I bank til disposisjon
for ytterligere anskaffelser og for
driften
. » 48.200
kr. 1.148.200
Finansiering av eiendom, innredning og utstyr er således tilfredsstillende ordnet.
Stiftelsens styre håper at pensjonærenes hjemstavnskommuner vil gi
full dekning for de årlige driftsutgifter. Men utgiftene kommer først og
8
Kos foran
peisen,
Fra vinduet
her har man
utsikt til
idrettsanlegget
nede på
Slettebakken,
Lm's Johannessen
(89 år)
nyter utsikten fra
rommet sitt,
Kjøkkensjefen
(nærmest)
kan glede seg
ove!' å ha
alle modeme
hjelpemidler
på kjøkkenet,
skal fordeles på kommunene før stiftelsen får full refusjon. Etter lønnsog prisforholdene i dag tar styret sikte på å samle inn til en driftskapital
på minimum kr. 70.000.-.
På vegne av stiftelsen vil jeg få rette en takk til Bergen kommune for
dette vakre området på Slettebakken som er festet til stiftelsen, - og
fri for festeavgift i de første 10 år.
På grunn av sin manglende hørsel er de døve i særlig grad avhengig
av synsinntrykkene. Dette sted tilfredsstiller de krav om fri beliggenhet
og vakker utsikt som et hjem for døve bør ha.
Kommunen har videre gitt full garanti for eventuelt tap som Husbanken måtte få på sitt lån til aldershjemmet.
Kommunens tjenestemenn har gjennom årene viet saken om aldershjem for døve stor interesse og har gitt verdifulle impulser og råd.
På vegne av stiftelsen vil jeg takke gamlehjemskomiteen og den første
byggekomiteen for utrettelig innsats i medgang og motgang, en innsats
preget av optimisme, og som har ført til at aldershjemmet er bygget på
dette området. Takk vil jeg også rette til lege Kr. M. Anfinsen, som har
vært en trofast rådgiver.
Jeg vil takke arkitekt Sverre Lied for fint og inspirert arbeid. Det er
falt mange ord om at dette aldershjem er et vakkert bygg og at det er
greit tilpasset i terrenget.
Stiftelsens styre har all grunn til å være takknemlig overfor aldershjemmets entreprenører og konsulenter. Vår kontakt med dem har vært
behagelig, og etter det vi kan se i dag, har de alle utført et godt arbeid.
Produksjonssjef i Husfliden frk. Kjellaug Guddal, og interiørarkitekt
Egil Knudsen har sammen med arkitekt Lied stått for valg av farger
og har gitt råd for innredning og utstyr, og jeg takker dem for verdifull
hjelp.
Firmaene KIM, Knudsen i Marken og Sverre W. Monsen Als har gitt
oss fin service ved levering av innredning og utstyr.
Vi er også takknemlige overfor långiverne til aldershjemmet for stor
forståelse i et stramt lånemarked. En særlig takk vil jeg rette til byggelånsbanken - Bergens Sparebank ved banksjef Nødtvedt - for forståelse,
tålmodighet og gode råd.
Frøken Erna Stensaker har ført byggeregnskapet og forestått alle utbetalinger, og kontorsjef Reidar Johannessen har påtatt seg å føre driftsregnskapet. Jeg vil få takke dem begge for presist og fint arbeid.
***
Stiftelsens styre er glad og takknemlig for det gode resultat som innsamlingsarbeidet har gitt og som skyldes innsats fra mange, mange.
Jeg må få lov å rette en særlig takk til herr Torkel Eikjeland, som har
10
hatt ansvaret for loddbøker og som har ført lotteriregnskapet, verv som
han har skjøttet til alles tilfredshet.
Det er flere som skulle vært nevnt ved navn; men jeg kan bare si:
Takk til dere alle!
** *
I mai i år flyttet brødrene Ragnvald og Mons Folven fra Stryn inn i
aldershjemmet som de første pensjonærer. I dag bor her 17 pensjonærer
fordelt i aldersboliger og aldershjem.
Våre pensjonærer gir ofte uttrykk for at de trives: Fint hus, deilig
mat. Bestyrerinne, kjøkkensjef og betjening er alle snille mot oss.
Eldre og yngre døve i Bergen byer riktig flinke til å besøke aldershjemmet og hjelper oss derved i vår målsetting: At alle som får sitt
hjem her skal trives i et lykkelig miljø.
VELKOMMEN
l
«familien»!
Av faktor Thorbjørn Sander,
formann i Bergen Døveforening
Ved innvielsen av Døves Aldershjem, vil vi gjerne få presentere samtlige «medlemmer av døvefamilien» i Bergen, fra Bergen Døvstummeskole
ble opprettet i 1850 som det første tiltak til gagn for de døve, og fram
til innvielsen av Døves Aldershjem i dag - 115 år senere. Familiemedlemmene blir her presentert i kronologisk rekkefølge. Bortsett fra Bergen
Døvstummeskole, som ble nedlagt i 1895, er hele familien i full vigør.
Bergen DøvstummeskoZe (1850)
Opprettet høsten 1850 som privatskole, med 500 speeiedaler i årlig
statsstøtte. Barna begynte vanligvis på skolen 10 år gamle, det var
40-50 elever, og skolen lå i Nygaten. Elevene bodde hjemme, mens
utenbys elever bodde i pleiehjem, da skolen ikke hadde internat. Skolen
ble nedlagt 1895. - I dag hever det seg sterke røster for igjen å få en
barneskole for døve på Vestlandet.
lo
Bergen Døveforening (1880)
De som gikk ut av døveskolen, hadde behov for å komme sammen.
Torget ble litt av et samlingssted. For ikke å vekke for stor oppsikt,
stakk man så gjerne bort i et smug, hvor man sto og snakket sammen
12
Døves
H1iS,
Vestre Tm·vgt. 20 a
under åpen himmel, i all slags vær. En tid fikk konfirmerte døve menn
samles til søndagsandakter på døveskolen. Fra 1870 kom mange døve
sammen hos Bernt Rogne i Skivebakken. 23. mai 1880 gikk den døve
skomaker Lars M. Larsen til døveskolens styrer og spurte på vegne av
de døve om lov til å bruke et av skolens rom til møter. Svaret ble ja,
og en uke etter ble Bergens Døvstummeforening stiftet.
Da skolen ble nedlagt 1895, ble det vanskelig for foreningen. Lokale
ble leid forskjellige steder. Fra 1897 hadde man lokale i Frimurerlogen,
helt fram til Bergens-brannen 1916, da alle lokaler måtte brukes til husville. Etter brannen holdt foreningen bl. a. til i Domkirkens menighetshus
og i Blå Kors. Endelig i 1923 ble eiendommen Vestre Torvgate 20a kjøpt,
og dette har siden vært Døves Hus i Bergen.
I Døves Hus har Bergen Døveforening nå forsamlingslokale i første
etasje, med kjøkken etc., samt kontor og styrerom i annen etasje. Resten
av huset er bortleid. Foreningslokalene er åpne hver mandag, tirsdag og
torsdag, og her er det foredrag, filmframvisninger, bibliotek etc., etc.
Ved stiftelsen i 1880 fikk foreningen 29 medlemmer. I dag er medlemstallet oppe i ca. 235, det høyeste i foreningens historie. Foreningens arbeidsområde omfatter nå foruten Bergen også Hordaland og Sogn og
13
Fjordane, og foreningens månedlige medleJ;llsblad blir sendt gratis til
samtlige døve og sterkt tunghørte som vi vet om i disse fylkene, uansett
medlemskap.
Bergen Døveforening har i år feiret 85 års jubileum, og det er gjort
med en rekke store arrangements. 1965 er også blitt et merkeår på annen
måte. Foreningen har for første gang fått regulære tilskudd til sitt arbeid
fra Bergen kommune og Hordaland fylke. Dette h2x blant annet ført til
ansettelse av sosialsekretær, foreløpig med 8 timers kontortid i uken,
fordelt over 4 dager. Dermed er det blitt mulig å gi betydelig mer effektiv
hjelp til de døve og sterkt tunghørte i vårt distrikt.
Døves Dameklubb (1902)
De Døves Syforening ble stiftet 13. oktober 1902. (Nå Døves Dameklubb.) I alle de følgende år har klubben vært en god økonomisk støtte
for Bergen Døveforening. Flittige hender har skapt tusenvis av gevinster
til små og store basarer. Gjennomsnittlig har omkring halvparten av
foreningens kvinnelige medlemmer vært med i dameklubben. Det er
strikket, heklet, brodert og sydd, og givergleden har vært stor. Klubben
har ikko bare støttet hovedforeningen, men også Døves Idrettsklubbs
hytte på Totland, foreningens feriehjem i Lindås, menigheten, og nå
Døves Aldershjem. Dameklubben har høstet stor anerkjennelse for dette.
I de senere år har klubben også tatt opp demonstrasjoner og kåserier på
sitt program, og tirsdag er blitt dameklubbens spesielle dag i foreningen.
Døves Id1'etts7dt,bb (1905)
29. oktober 1905 ble De Døves Idrætsklub stiftet, som en fortsettelse
av Døvstummeforeningens Gymnastikparti, som allerede i en årrekke
hadde vært i virksomhet. På ettårsdagen ble klubbens første hytte innvidd. Den lå i Jordalsskaret. 11910 ble en større hytte i Langelien kjøpt.
I 1918 tok man til med planene om å bygge en virkHg stor hytte. Aret
etter ble tomt kjøpt på Riple, Totland. Materialer ble anskaffet fra østlandet, og sommeren 1920 sto den prektige hytta «Birkhaug» ferdig.
Denne hytta har senere gjennomgått flere moderniseringer, og den betraktes som en av de absolutt fineste og mest velholdte sportshytter på
våre kanter.
Idrettslig har også klubben gjort det svært godt, til tross for at de
døve har problemer med å få tilfredsstillende utbytte av instruksjon. En
mengde norske og nordiske mesterskap for døve er gått til Døves Idrettsklubb, dessuten også en rekke verdensmesterskap. Men også blant hørende
14
Døvehytta på Tatland.
har klubbens idrettsmenn hevdet seg godt, bl. a. med mange kretsmesterskap, deltakelse på bylag, i Norgesmesterskap og juniorlandslag.
Interessen har særlig vært stor for fri-idrett og ski, men klubben har
dessuten deltatt i svømming, fotball, bryting o. a.
Døves Menighet (1921)
Fra 1890-årene kom pastor Conrad Svendsen og holdt døvegudstjenester et par ganger i året. Men noe menighetsliv i vanlig forstand fantes
ikke i de første 40 år av døveforeningens historie. 11917 vedtok foreningens årsmøte å sende henstilling til departementet om å ansette en døveprest med bopel i Bergen. 11921 ble så pastor Alf Wiig (senere biskop)
ansatt som hjelpeprest for døve. Det var en bistilling. I 1924 overtok
Johan Prytz, og i 1928 Agnar Sandvik. Først i 1934 ble det opprettet
full stilling som prest for døve på Vestlandet, og pastor Einar Stueland
ble ansatt. Fra 1956 har pastor Ragnvald Hammer vært prest for døve
på Vestlandet. Som hjelpeprest fungerer i dag pastor Øystein Grav.
Fra 1921 har vi hatt Døves Menighetsråd i Bergen. De første årene
ble gudstjenestene holdt i Pleiehjemmets kirke i Teatergaten, men i
Sandviks tid flyttet man over til Domkirkens skrudhus. Fra 1939
ble det samlet penger med den tanke at det skulle reises en egen kirke
for de døve i Bergen. Denne planen ble realisert i 1951, på den måten
at det gjenstående anneks av Nonneseter kapell i Kaigaten ble restaurert
og innredet til en vakker, liten døvekirke - i dag nevnt som verdens
eldste kirke for døve.
15
-
-
- .- -
..
-
-
Døves kiTke.
- . - ..
-
.. .
16
•
•
H øyegå1'den på Gylden]J'ris,
(Y1'kesskolen for døve gutte7'.)
Bergen off. skole for døve (1942)
I 1934 tok man til med planene om å få en fortsettelsesskole for døve
gutter i Bergen. Bergen Døveforening oppnevnte i 1937 en komite som
skulle gi råd og vink for en offentlig komite som arbeidet med skoleplanene. Aret 1942 ble skolen et faktum, ikke minst fordi det kunne stilles lokaler til rådighet i Døves Hus. Her har skolen fremdeles tilhold, og
disponerer nå nærmest hele 2.,3.,4. og 5. etasje, mens verkstedene ligger
i Høyegården på Gyldenpris. Etter mange års iherdig jakt etter bedre
lokaler, og mange henvendelser til staten om å bygge skole, ser det nå
ut til å nærme seg reising aven felles yrkesskole for gutter og jenter i
Fana. Skolen har ca. 30 elever, mens den nye skolen tar sikte på 96 elevplasser.
Døves Sjakklubb (1946)
25. januar 1946 ble Døves Sjakklubb stiftet. Klubben gjorde seg snart
bemerket i kretsturneringer og i pokalkamper mot innenbys sjakklubber.
Klubben kan også skilte med en kretsmester i kl. A! Det har ellers vært
avviklet en rekke bykamper (for døve) mot Oslo og Stavanger. Videre
er det tatt flere norske og nordiske mesterskap for døve.
.1
.'I
Døves Glede (1946)
Den første «klubbaften» ble holdt hos fru pastor Stueland høsten 1946,
og klubben fikk navnet «Fru Stuelands Syklubb». (Etter fru Stuelands
flytting fra byen, ble navnet endret til «Døves Glede».) - Klubbens medlemmer er hørende damer, venner av de døve, og formålet er å støtte
forskjellige tiltak. Betydelige gaver er gitt til Døvekirken, Bergen Døveforening, Hørselsvekkedes barnehage, og nå til Døves Aldershjem. Ved
siden av dette er de eldre døve vist oppmerksomhet på forskjellig vis,
og Døves Glede har sannelig levd godt opp til sitt navn.
17
Døves Trykkeri Als (1951)
I 1950 fikk Norske Døves Landsforbund sete i Bergen. Og det gikk ikke
lenge før det nye forbundsstyret satte seg fore å realisere en gammel
drøm, nemlig at forbundet skulle ha eget trykl{eri. Døves Trykkeri Als
startet allerede 1. april 1951. Bergen Døveforening stilte lokale til rådighet i Døves Hus, og med en arbeidsstokk på 3 mann, senere økt med en
dame, holdt trykkeriet her til de tre første år, til man fikk større lokaler
i et nybygg, Møllendalsveien 17. Her har trykkeriet i dag to fulle etasjer
og beskjeftiger 25 personer. Foruten boktrykkeri har man også avdelinger for silketrykk og emballasjefabrikasjon. Målet var i første rekke å
åpne adgang for døve til boktrykkerfaget, og det har lykkes meget godt.
Trykkeriet konkurrerer om arbeidsoppdrag på like fot med byens andre
trykkerier. Norske Døves Landsforbund er hovedaksjonær, mens de
øvrige aksjer er på døveforeningenes hender.
Barnehagen for hørselsvekkede (1954)
I januar 1954 kunne Bergen Døveforening igjen bidra til igangsettingen
av et viktig tiltak, da lokale ble stilt til rådighet for starten av barnehagen
for hørselsvekkede. Det var her Døves Menighet som ble stående som den
ansvarlige instans, i samarbeid med foreldre til døve småbarn. Før denne
tiden levde de døve barn i førskolealderen et åndelig sett kummerlig liv,
uten muligheter til å få utvikle seg. Ved en spesialutdannet småbarnpedagog er det nå gjennom årene utrettet store ting. Lenge fikk barnehagen gratis lokale i Døves Hus, inntil offentlige tilskudd gjorde det
mulig å betalte leie. Og fremdeles har barnehagen tilhold her. Det er av
barnehagens styre gjort iherdige anstrengelser for å skaffe mer hensiktsmessige lokaler, uten at det hittil har lykkes. Tatt i betraktning den avgjørende betydning det har for de hørselsvekkede småbarn å få spesialveiledning, er det å håpe at lokalespørsmålet snarest må finne en lykkelig
løsning.
Feriehjemmet «Risper len» (1959)
Etter at Bergen Døveforening gjennom en del år hadde samlet opp
noe kapital - et feriehjemsfond - fikk man i 1959 et meget fordelaktig
tilbud. Danskeforeningens landsted på Veland i Lindås ble kjøpt, riktignok etter at døveforeningen hadde måttet ta opp noen større lån. Ved
kjøpet ble verdien anslått til kr. 120.000. Eiendommen er på ca. 10 mål,
hvorav 6 på fastlandet og 4 på Risholmen, bundet sammen med to småbroer. Hovedhuset på fastlandet er på 2 etasjer, pluss full kjelleretasje og
loft. På holmen står et stort naust i 2 etasjer. Den øverste etasje er
18
Døves jel'iehjem på Velancl.
nærmest et ungdomsherberge med kjøkken og køyer. Hovedhuset har ca.
20 sengeplasser og naustet 12 køyer. En prektig motorsnekke er bygd av
døve på fritiden. Fint badested, for små og store, og fisk i fjorden. - Feriehjemmet er blitt et kjært tilholdssted for mange av de døve i sommerhalvåret, og tusenvis av dagsverk er utført for å gjøre det enda triveligere. - I løpet av de nærmeste årene håper man å få bygd «familiehus»,
slik at det blir større kapasitet for overnatting og hyggeligere forhold for
familier med barn under feriering.
Døves Ungdomsklubb (1962)
.
25. oktober 1962 ble Døves Ungdomsklubb stiftet, som en ungdomsavdeling av Bergen Døveforening. Klubben har faste ungdomssamvær i
foreningen, hver mandag. Man driver med forskjellige populære spill,
som bordtennis, polobiljard og couronne, har filmframvisninger, fester og
utflukter. Ungdomsklubben har opprettet egne avdelinger for folkedans,
skuespill og filming, og hatt stor suksess med dette. Formålet er først
og fremst å aktivisere de unge til allsidig utviklende fritidsbeskjeftigelse.
Klubben har ca. 45 medlemmer i alderen opp til 35 år.
19
..
Døves Ald61'shjem i Bergen (1965)
Dette foreløpig siste medlem av vår store «familie» er behørig omtalt
annet sted. Vi skal her bare føye til at det er med lettelse og glad forforventning vi hilser aldershjemmet vårt. Vi har så ofte tenkt på våre
gamle døve med et stikk i samvittigheten. Vi har ikke kunnet gjøre så
meget for dem som vi gjerne ville. Vi ville så gjerne at de skulle være
sammen med oss, i arbeid og fest, så vi ofte kunne få vise dem vår takknemlighet for alt hva de har vært med på å bygge opp. Med Døves Aldershjem er de endelig sikret en trygg og god alderdom, i lag med venner og
skjebnefeller.
Vi hilser Døves Aldershjem hjertelig velkommen i vår store familie!
V i ønsket
med
li~ ~o/kk.e
~ølJes o..~detsh~em i
l3et'jen.l
DIDR. ANDERSEN & SØN AlS
BERGENS KREDITBANK AlS
BERGENS REVISJONSINSTITUTT
BERGENS SPAREBANK
JACOB BERNTSEN
A ut. rørleggerfirma
F. BEYER, BOK- OG PAPIRHANDEL AlS
EXCELLENT - TORGSTUEN - DE SMA HJEM
B. FRIELE & SØNNER AlS
ED. B. GJERTSEN AlS
ING. G. GRAN AlS
AlS HANSA BRYGGERI
TRYGVE HELLAND
Byggmester
20
ti.~ ~'1kke
~øve~ Q~detsh~em i f3e{~en/
V
med
i. ønsket
CLEMENT JOHNSEN AlS
AlS PAAL KAHRS
KIM, KNUDSEN I MARKEN
MALERMESTER OLA MIDTB0
Os
SVERRE W. MONSEN AlS
KARL NORDBYE'S FARVEHANDEL
NORSK BRÆNDSELOLJE AlS
Bergen
NORSK FOLKE FERIE
ReisebYTå, Bergen
KARL M. N0DTVEDT
Murmesterfirma
THEODOR OLSENS EFTF.
RIEBER & S0N AlS
Nøstegt. 58
AlS SUNDT & CO.
AlS TREINDUSTRI
Breistein
FORSIKRINGSAKTIESELSKAPET VESTA
VESTLANDSBANKEN LlL
WALLEM & CO. AlS
Sparing gir vekst
Banken gir grobunn
BERGENS PRIVATBANK
\l6VES TRYKKERI
Als,
BERGet;