Tidsskrift 2 2009 - Norsk Forening for Kognitiv Terapi

KT
T i dsskri ft for
kognitivterapi
– nr 2 • årgang 10 • juli 2009 –
Returadresse
Norsk Forening for Kognitiv Terapi
Forskningsavdelingen Modum Bad
3370 Vikersund
i ssn 1504- 3 1 4 2
n orsk fore n i n g for kogn i t i v t e rapi
Tidsskrift for Kognitiv Terapi 2/2009
4
Humor
6
En italiensk reise
11
En forening i utvikling
13
Bokessay
15
Metaforspalten
•Redaksjon
Redaktør Arne Repål
• Redaksjonskomité
Tonje W. Kennair
•Bidrag for 2009 sendes
Redaktør Arne Repål
Psykiatrien i Vestfold HF
P.B. 2267, 3103 Tønsberg
Tlf. 91883339
E-post: [email protected]
•Utgivningsplan
Mars, juni, oktober, desember.
Manusstopp: februar, mai,
september, november.
•NFKTS leder
Torkil Berge
Norsk forening for kognitiv terapi,
Forskningsinstituttet
Modum Bad, 3370 Vikersund
Tlf. foreningen: 32 74 98 62
eller 32 74 97 00
E-post: [email protected]
Bankgiro nr. 2270 14 46686
2
16
Lederen har ordet
19
Annonse
20
Årsberetning
3
Redaksjonelt
Humor
REDAKSJONELT
Arne Repål
«Jeg trodde at jeg var døden nær i Palestina. Jeg hadde ingen kvinne til å overbevise meg om at smertene i nakken ikke var det første tegnet på betennelse i
ryggraden. Og da jeg stadig ble verre, begynte jeg å tenke på min egen begravelse. Appetitten var imidlertid upåklagelig.» Det er den engelske journalisten
og reisebokforfatteren H.V. Morton som skriver dette i boken ”England
rundt”, utgitt på norsk i 1953. Jeg er svak for slike formuleringer. Boken har
mange av dem. Det kalles humor, eller som i dette tilfellet, gjerne omtalt som
det engelske vidd. Evnen til å se humoristisk på omgivelsene har bidratt til å
berike mang en situasjon som ellers lett kunne ha ledet rett inn i tungsinnet.
I ”Gads psykologi leksikon” er humor beskrevet som et uttrykk for menneskets forsonende holdning til tilværelsens grunnleggende tvetydigheter. Det er
noe stoisk i dette, en slags fruktbar resignasjon, som bærer i seg det å evne å
betrakte tingenes tilstand ut fra et perspektiv som gir overskudd fremfor å
fremkalle den dypeste fortvilelse. Det er en kreativ handling, det er en motgift mot depresjon og angst. Riktig dosert virker humor forebyggende.
Metaferdigheter
Den engelske kognitiv foreningen har utarbeidet en oversikt over hvilke
grunnleggende ferdigheter den fullbårne kognitive terapeut bør besitte. Det
er en omfattende liste som nok kan vise vei, men også frata den arme terapeut
all tro på noen gang å strekke til. Det interessante i denne sammenheng er
imidlertid oversikten over metakognitive ferdigheter. Her finnes et avsnitt
som handler om evnen til å bruke og reagere på humor: «Dette innebærer
­evnen til veloverveid bruk av humor. Man må forstå hvordan humor kan
­brukes til å hjelpe pasienten, for eksempel ved å normalisere opplevelser eller
minske spenninger. Man må her være klar over risikoen for at humor kan
­underkjenne pasientens følelser, ta oppmerksomheten bort fra følelser eller
oppleves som grenseoverskridende. Det er også viktig å kunne reagere på
­pasientens humor på en måte som stemmer overens med hans/hennes intensjoner, og at man er mottakelig for skjulte budskap.»
Dersom du er en kognitiv terapeut uten snev av sans for humor er det et
grunnleggende spørsmål som straks melder seg: Kan humor læres? Finnes det
selvhjelpsbøker på området? Har foreningen egne kurs? For den som nå har
begynt å trekke på smilebåndet er det ingen grunn til panikk. For dere andre
er dette ikke noe å le av! Jeg har stilt meg lignende spørsmål omkring evne til
empati og andre grunnleggende ferdigheter. Dette er ikke evner som spesielt
kjennetegner terapeuter, men allmennmenneskelige egenskaper eller ferdigheter. Kan de læres? I disse mentaliseringsorienterte tider er det kanskje håp.
4
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
Et langt skritt i riktig retning er jo å evne å se sine egne svake punkter, og
innse at man mangler humoristisk sans eller empatiske evner. Nå er det mulig
manglende empati i noen grad kan kompenseres for gjennom høflig og korrekt opptreden. Verre med humor. Det krever timing, og som det fremgår av
sitatet ovenfor, at man er mottakelig for skjulte budskaper!
Det glade vannvidd
Jeg ler ofte sammen med mine pasienter. Det er forhåpentligvis nettopp en
slik forsonende latter som jeg beskrev innledningsvis. Vi ler av livets absurditet. Av og til ler vi på grunn av en gryende innsikt. Men uansett årsak er det
en befriende latter. Den fjerner spenninger, den skaper åpenhet og den er ofte
bekreftelsen på en god relasjon. Det er også noe likeverdig over det å kunne le
av noe sammen. For mange år siden hadde jeg en pasient som ikke led, men
trivdes, med sin overbevisning om at han var Jesus. Familien derimot, de led.
Det var bakgrunnen for at han noe motvillig gikk i behandling. Siste time før
palmesøndag kom jeg til å ønske ham god påske. Jeg angret umiddelbart på
dette noe tvetydige ønsket overfor en pasient som mente han var Jesus, noe
han må ha lagt merke til. Straks ilte han til med de beroligende ordene: «Bare
slapp helt av Repål, jeg har fri i påsken.» Så lo vi begge en befriende latter.
Det glade vanvidd!
Når du leser dette er det sommer og ferietid. For de som ikke var med på
videregående kurs i Italia kan artikkelen derfra være et godt reisetips. I dette
nummeret finner du også et liten beskrivelse av styrets hverdag, og glimt fra
noen av de mange utdanningsprogrammene som er i gang rundt om i landet.
Et bokessay fra en nyfrelst er det også blitt plass til, ved siden av de faste
­spaltene «Lederen har ordet» og «Metaforspalten». God sommer! n
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
5
En italiensk reise
En italiensk reise
Arne Repål
Da vi ankom Bettona var markene dekket av røde valmuer og luften mettet
av en søtlig duft fra akasietrær i full blomst. Fra utsiden av bymuren, hvor vi
hadde gått av bussen etter noe timers kjøretur fra flyplassen i Roma, kunne vi
se utover Umbrias olivenlunder og vinmarker. På den andre siden av sletten
skimtet vi konturene av Assisi. Det var tirsdag 5. mai 2009, god norsk sommertemperatur og nok en fagsamling i regi av Norsk Forening for Kognitiv
Terapi. 50 forventningsfulle deltakere var klar for det årlig videregående fag­
seminaret, denne gang med fokus på relasjon og allianse.
Bettona er en liten by med rundt 400 innbyggere, en kirke, et rådhus, et
lite apotek, en kjøpmann og et par kafeer. Byen kan ikke ha endret seg mye
de siste århundrene. Hadde det ikke vært for noen få mopeder og biler ville
det være vanskelig å si hvilken tid vi befant oss i. Hos den lokale kjøpmannen
ble skinken fortsatt skåret ut for hånd. Det tar tid, men så virket det heller
ikke som det var mangelvare for den lokale befolkningen.
Vi ble innkvartert på byens eneste hotell, Relais La Corte di Bettona, en
gedigen og nydelig restaurert bygning som fungerte som oppholdssted for
­pilegrimer på 1400 tallet. Her bodde vi, her foregikk undervisningen, og her
spiste vi mange av våre måltider. For den som ønsket å ta en tur rundt i byen
var det gjort på ett kvarter, med mindre man satte seg ned ved den ene av de
to kafeene for å nyte en espresso eller et glass vin. Ellers var det mye sjelefred i
bare å sitte på terrassen ved hotellet og nyte utsikten. Du ser langt fra Bettona.
Utstyrt med kikkert, en flaske vin, et godt kart og en bok om distriktet ser du
også godt.
Relasjon og allianse
Tema for samlingen denne gangen var ”Relasjonenes betydning i kognitiv terapi.”
Nå er kognitiv terapi av og til blitt kritisert for å ikke være opptatt av relasjon. Valg
av tema kan selvsagt sees i lys av dette, men for den som har satt seg inn i kognitiv
terapi som metode var valg av tema bare en bekreftelse på at relasjon og alliansebygging er et sentralt tema også innen den kognitive tradisjonen.
6
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
Den faglige delen av programmet strakk seg over fire dager med undervisning fra 09.00 – 14.00. Fagdirektør ved Psykiatrien i Vestfold HF og spesialist i klinisk psykologi Arne Repål var først ute, og brukte onsdagen til å forelese om temaet ”Allianse og relasjonsbygging i kognitiv terapi.” Han tok utgangspunkt i begrepene allianse og relasjonsbygging og berørte også debatten
omkring forholdet mellom teknikk og relasjon. Sentrale tema på dagsorden
var for øvrig spørsmål om hvorfor fokus på relasjon og allianse, generelle
­faktorer som hemmer eller fremmer den gode relasjon og allianse, spesifikke
utfordringer knyttet til ulike diagnostiske grupper og pasientpopulasjoner
og ­reparasjon av alliansebrudd. Terapeutens personlighet ble også berørt, og
­Repål skisserte ulike terapeuttyper som ”teknikeren”, ”den overempatiske”,
”den idylliserende” og ”den bagatelliserende”. Relasjon og alliansebygging
handler om dialog og tilpasning; da er det viktig at terapeuten evner å se seg
selv utenfra. Det kan skje gjennom selvrefleksjon, bruk av video og ikke minst
gjennom å invitere til innspill fra andre gjennom systematisk veiledning eller
kollegasamtaler. Sist men ikke minst er pasienten selv ofte den beste kilden til
informasjon om kvaliteten på relasjonen.
Ustabilitet og selvskading
Torsdagen foreleste spesialist i klinisk psykologi med fordypning i psykoterapi
og familieterapi Svein Øverland om ”Behandling av ustabilitet og selvskading
– fokus på teknikk, strategi og relasjon.” Han er stedfortredende leder ved
­Sentral fagenhet for tvungen omsorg, Brøset, St. Olavs Hospital. Han inn­
ledet med å redegjøre for selvskading som fenomen og de spesielle utfordringer vi står overfor i arbeidet med å få en god allianse med denne pasient­
gruppen. Han pekte på behovet for en fleksibel tilnærming, hvor terapeuten
veksler mellom å bekrefte og validere pasientens opplevelser av lidelsen og
samtidig oppfordre til endring og utvikling. Terapien vil ofte være en balansegang mellom støtte og krav og mellom vektlegging av teknikker og relasjon.
Skam og oppmerksomhet var et sentralt tema, og Øverland viste til at andres
holdninger til denne pasientgruppen ofte er negativt ladet; omgivelsene ser
ofte på atferden som noe pasienten bare gjør for å få oppmerksomhet. Det
kan noen ganger føre til at vi ikke tar den underliggende lidelsen på alvor.
­Andre tema var bruk av kjedeanalyse; en systematisk gjennomgang av hendelser der pasientens symptomer er sterkt fremtredende. Når vi først befant oss
bak høye borgmurer var det bare naturlig at Øverland trakk frem borgen som
metafor for hvilke strategier vi kan legge opp til for å forsvare oss. Borgen må
bygges før fienden kommer, den bør bestå av flere forsvarsmurer og ligge høyt
i terrenget. Metaforen kan betraktes som en variant av både kognitiv kasus­
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
Svein Øverland
7
En italiensk reise
formulering og kjedeanalyse, og er ment å hjelpe pasienter til å se hvordan
de kan forebygge selvskading.
Terje Tilden
Solfrid Raknes
Jon Aarseth
8
Par- og familieterapi
Fredag foreleste klinisk sosionom Terje Tilden om ”Kognitiv par- og familie­
terapi med fokus på allianse og relasjon. Tilden er doktorgradsstipendiat og
ansatt ved Forskningsinstituttet ved Modum Bad. Han innledet med å peke
på at det ikke alltid har vært en like god tradisjon for en forskningsbasert tilnærming til behandling innenfor dette fagmiljøet. Her er det imidlertid i ferd
med å skje en endring som Tilden hilser velkommen og tror vil ha stor betydning for den videre utviklingen innen for feltet. Han viste til at kognitiv parog familieterapi nå er en av de mest anvendte modellene for relasjonsorientert
terapi i USA. Han redegjorde for hvordan de samme prinsippene som brukes
ved individualterapi kan legges til grunn innen for par- og familieterapi. Det
utarbeides kasusformuleringer for hver av partene som så danner hypoteser
om samlivsproblemene hos paret eller familien. Han berørte spesielle utfordringer knyttet til at det innledningsvis kan være ulik grad av motivasjon hos
partene, at de kan ha en tendens til å plassere skyld hos hverandre og ha ulike
forventninger til hva som skal komme ut av parterapien. Ved familieterapi
kan det være en særlig utfordring å få en god allianse til ungdommer.
Barn og ungdom
Lørdag formiddag var det første temaet ”Mitt psykologiske førstehjelpsskrin
– førebygging og sjølvhjelp i arbeid med barn og ungdom.” Psykologspesialist
Solfrid Raknes, ansatt ved Voss sjukehus på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, la frem resultatet av sitt spennende arbeid med å utvikle et verktøy tilpasset barn og ungdom. Førstehjelpskrinet er ment som et pedagogisk hjelpemiddel som skal være lett tilgjengelig for alle som jobber med denne gruppen.
Universitetslektor og psykologspesialist Jon Aarseth hadde ansvar for andre
halvdel av formiddagen og foreleste om ”Alliansens betydning i kognitiv
­terapi for barn og unge.” Barn og ungdom mangler ofte et eierforhold til
­problemet slik det beskrives av foreldre eller henviser, noe som er en ekstra
­utfordring. Å beskrive terapi som en form for trening for å bedre prestasjoner
på områder som kan være vanskelige, er en tilnærming som kan være fruktbar
overfor mange unge. Bruk av ulike former for loggbøker/arbeidsbøker kan
også være nyttige verktøy.
Byer i Umbria
Fra Bettona er det kort vei til de mange byene i området. Assisi, Torgiano,
Spoleto, Orvieto og regionhovedstaden Perugia var alle satt opp på utfluktsprogrammet. Assisi er vel mest kjent for sitt bysbarn Frans av Assisis (11821226), stemmehøreren, sultekunstneren, selvplageren og naturelskeren som
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
En italiensk reise
talte til fuglene og prediket ett liv i enkelhet og forsakelse. Han ble senere helgen, og i dag drar tusenvis av pilegrimfarere til Assisi for å oppsøke helgenens
fødestall og gravsted. At en som prediket enkelhet, og ikke ønsket at det skulle
bygges noe monument over seg, etter sin død ble hedret med hele tre kirker
bygget oppå hverandre er vel bare slik det bør være. For en ikke troende vil
nok Frans fremstå som en byoriginal, men nettopp fordi hans liv og lære etter
vært ble verdsatt av hans samtid og ikke minst ettertid, er han den dag i dag et
uvurderlig trekkplaster for regionen og byen Assisi. Lenge etter hans død var
det forøvrig kamp mellom Assisi og nabobyene om knoklene hans. Først i
­nyere tid har man funnet det trygt å gjøre gravstedet offentlig tilgjengelig!
På en av våre utflukter oppsøkte vi også Spoleto, beliggende i den sørøst­
lige delen av Umbria. I Goethes bok ”Italiensk reise” skriver han om den
enorme akvedukten som leder vann til byen: ”Jeg dro opp til Spoleto og befant meg på vannledningen som samtidig er bro fra et fjell til et annet. De
ti buehvelvene som spenner over dalen, har gjennom årtusener stått der like
uanfektet på sine murstein, og vannet strømmer fremdeles til alle kroker og
kriker i Spolento. Dette er nå det tredje antikke byggverk jeg ser, og stadig
den samme store stil.”
Søndag var det heldagsutflukt til Perugia. Det er regionshovedstaden i
Umbria, universitetsby og et trafikalt og kulturelt knutepunkt. Også Perugia
har sin sjarme og sine historiske røtter, men skiller seg kanskje litt fra de andre
byene med hensyn til innbyggere og livsstil. Trond Berg Eriksen synes å ha
hatt et heller nedslående møte med byen etter hva han skriver i boken ”Veien
til Toscana”: ”Folk er fanget av fremskrittet og gir blanke blaffen i fremmede
så lenge de bare betaler for seg. Her er det få spor igjen av det gamle Italia.
­Ingen er hyggelige og imøtekommende på andre premisser enn de kommer­
sielle. Samtidig mangler det mye på at de driftige småborgerne tilhører den
store verden. De er akkurat så snobbete, pyntesyke, pengegriske og besatte av
sosiale fobier som befolkningen i en norsk by av tilsvarende størrelse.” Så
­burde muligheten vel være der for at noen av deltakerne følte seg hjemme!
Byen har ca 168 000 innbyggere, noe som skulle tilsi at Berg Eriksen her
­sikter til de norske byene Stavanger og Trondheim.
Olje, brød og vin
For mange av oss er maten og vinen sentrale ingredienser under et besøk i
­Italia. Da er den Umbriske sletten ikke noe dårlig sted å befinne seg. Her
­dyrkes olivenolje, trøfler og vindruer. Selv om vinene ikke er blant Italias
mest kjente er det mange lokale varianter som er verdt å utforske. Vi besøkte
vinprodusenten Lungarotti hvor vi smakte oss gjennom deler av sortimentet.
­Flere av oss la også veien om vin- og olivenoljemuseet i Torgiano og oliven­
oljeprodusenten Monini Oil Mill. Sist nevnte bød på smaksprøver av den
­karakteristiske umbriske olivenoljen som er kjent for sitt lave syreinnhold.
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
9
En italiensk reise
En forening i utvikling
Merket er å få i mer velassorterte butikker her hjemme. Bildet som preger side
to og tre i tidsskriftet er for øvrig tatt på vinmuseet og viser en samling lokale
vaffeljern. Noe råd om hvilke vin som anbefales til vafler fikk vi ikke, men jeg
vil tro en av de søte variantene må være mest aktuell, for eksempel en Dulcis
2001 fra produsenten Lungarotti.
Til ettertanke
Vel hjemme er det bare å konstantere at nok en vellykket fagsamling er overstått. Det var mange nye ansikter, samtidig som mange av de gamle globetrotterne også var med denne gangen. Det gjorde det mulig å stifte nye bekjentskaper så vel som å pleie gamle. Tema denne gangen var relasjonens betydning. Det kan også forstås som relasjonens betydning for et aktivt og velfungerende fagmiljø. Ut fra mine erfaringer fra samlingen syntes det som om deltakerne var i besittelse av gode relasjonelle ferdigheter. Det er således bare å si
seg enig med Emma Gad, den danske forfatteren av ”Takt og Tone”, en selvhjelpsbok for borgerskapet i allmenn dannelse som kom ut i 1918, når hun
sier at: ”når samværet foregår mellem hensynsfulde mennesker, så er "takt og
tone" ikke nødvendig. Det er de ligeglade, egoistiske eller direkte hensynsløse,
der skaber behovet for en formel.” Hun viser videre til at: ”Læge, tandlæge,
præst eller lignende burde have en anden der passer deres telefon i mod­
tagelsestiden. Det hænger ikke sammen at drøfte lidelser med patienten og
ved ­siden af veksle repliker angående en skovtur eller en bridgeaften.” Så sant,
så sant. En takk til Håkon Stenmark og Patric Vogel for god planlegging og et
flott gjennomført program. n
Arne Repål
Asbjørn Søviknes, Bodil
Kråkvik, Torkil Berge,
Solfrid Raknes, Lene
­Finnerud (sekretær),
Margit Øiesvold,
­Margaretha Dramsdal,
Eli Tønset og Brit W.
Backman.
Norsk Forening for Kognitiv terapi har som formål å stimulere interessen for
kognitiv terapi i Norge.
Det skal informere om fagets anvendelse og utvikling
og arbeide for å høyne kvaliteten av terapi og forskning.
På foreningens nettside kan en også lese at NFKT skal stimulere til kontakt mellom fagmiljøene,
organisere og formidle utdanning av kognitiv terapi for interesserte grupper
eller institusjoner og
fremme samarbeid og forståelse mellom ulike teoretiske
retninger samt mellom ulike profesjoner som arbeider med mental helse.
Et aktivt styre
Slikt gjør seg ikke av seg selv. For å bidra til å lede og utvikle foreningens
­arbeid har NFKT et styre. Det består av leder, nestleder, kasserer, tre styremedlemmer og to vararepresentanter. Styret møtes noen ganger i året ved
­siden av telefonmøter og kontakt via epost. Sist styremedlemmene møttes
var 20. mai på Radisson SAS på Gardermoen, Et praktisk sted når deltakerne
kommer fra så geografisk spredde områder som Tromsø, Trondheim og Bergen.
Ikke fullt så praktisk når man bor i Oslo. Styreleder hadde møtt opp på
­Radisson SAS i Oslo sentrum. Etter en noe forsinket ankomst uttrykte han
glede over å være kognitiv terapeut og dermed slippe å bekymre seg så mye
over forsinkelsen. Her må jeg innrømme at jeg i mitt stille sinn tenkte at dersom han hadde bekymret seg noe i forkant hadde han møtt opp på det riktige
10
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
11
En forening i utvikling
Kanonisk eller apokryft?
Bokessay
Psykoseutdanning
i Trondheim.
Konsentrerte psykiatere og
psykologer i Telemark.
12
hotellet, men da hadde han til gjengjeld ikke fått
gleden av å benytte seg av kognitive teknikker mot
bekymring!
Styret har mange saker å behandle. Regnskapet
skal skjøttes, det arbeides med en norsk oversettelse
av den engelske kognitive foreningens veileder for
hvilke ferdigheter den gode kognitive terapeut bør
beherske, utdanningsprogrammer skal videreutvik­
les, eksamensform bestemmes og konferanser planlegges for bare å nevne noe av det som stod på sakslisten denne dagen. Noen saker kan vedtas på styremøtene, andre må det arbeides videre med. Opp­
gaver fordeles og det avtales nye telefonmøter. Det som før var en liten foreningen som startet på kjøkkenet, for å sitere en tidligere leder, er nå blitt en oppe­
gående organisasjon med et økende antall medlemmer, flere oppgaver og et
stort driftsbudsjett.
Utdanning og veiledning
Utdanning og veiledning i regi av Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi er
blitt en omfattende aktivitet som dekker hele landet. Ved siden av innføringskurs for henholdsvis leger og psykologer og utdanning for helsepersonell med
treårig høyskole, er det nå startet egne videreutdanningsprogram innen psykosebehandling og innføringskurs for leger i allmennmedisin. Veilederutdanningen er en annen viktig oppgave; med et økende antall fagfolk i utdanning
kreves det flere godkjente veiledere. Alt dette krever aktive kurssekretærer,
forelesere og veiledere. Noen steder lar dette seg løse lokalt, andre steder blir
man avhengig å kunne hente inn forelesere og veiledere fra andre deler av
­landet. Veilederutdanningen bruker også forelesere fra det engelske kognitive
miljøet. Selv har jeg flere ganger truffet kollegaer på flyplasser rundt om kring
i landet ute på oppdrag for NIKT. Hvis noen lurer på betegnelsen NIKT, så
står den for Nasjonalt Institutt for Kognitiv terapi og er den delen av Norsk
Forening for Kognitiv terapi som har ansvar for utdanning og veiledning.
Under­visning og veiledning er for undertegnede en fin mulighet til å treffe
nye kollegaer og fagmiljøer. Det hender også besøket resulterer i stoff til tidsskriftet, eller som her, bilder fra noen av de mange utdanningsprogrammene
som er i gang. n
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
Audun Irgens
Til nå har Judith Becks bok ”Basics and Beyond” fungert som min bibel i
kognitiv terapi. Jeg har stadig slått opp i den i terapitimene, og sitert og forlangt den systematisk gjennomgått i veiledning og undervisning. Det har blitt
så galt at jeg en gang i en undervisning slo opp på en tilfeldig side for å utlegge
den funne tekst, presis som i enkelte miljøers bruk av Bibelen.
Nå er B&B i ferd med å bli opphøyet til det gamle testamentet. Jeg har
funnet et nytt ”evangelium” i Adrian Wells sin bok av året: ”Metacognitive
Therapy (MCT) for anxiety and depression.” Det har gått på samme måte
som med B&B. Jeg har kopiert side 289 – 91: Depression Treatment plan,
har den liggende ved siden av meg i timene, og følger pliktskyldigst punktene.
Jeg har oversatt skjemaet på side 280: ”Depression case formulation interview”
til norsk, har det liggende foran meg, gir det samme arket med nummererte
firkanter og ellipser til pasienten og følger spørsmålene i intervjuet. I timene
ligger boka ved siden av meg. Siden jeg ikke har oversatt annet enn skjemaer,
går det på direkten med oversettelse av øvelser i oppmerksomhetstrening og
distansert tankeobservering samt diverse eksperimenter. Tross at det er tydelig
at dette er nytt for meg tas det godt imot av pasientene, og av kollegene i veiledning.
Og det virker! Mirakuløst (for å bli i metaforen om evangelier)? Nei, men
fordi det gir pasienter (og veiledningskandidatenes pasienter) redskaper til å
ta tak i sine grublinger, bekymringer og unngåelser. I tillegg til anbefaling av
Wells sin etter mitt skjønn meget gode og nyttige bok om MCT, er dette også
en anbefaling av lærestil. For meg, og det ser også ut til å gjelde mine pasienter
og veiledningskandidater, fungerer det å lese en slik håndbok igjen og igjen.
Og å bruke den som oppslagsbok direkte i timene ser faktisk ut til å inngi
­tillit: ”Han bryr seg om å slå opp for å få det riktig.”
referanse
n Adrian Wells. Metacognitive Therapy
(MCT) for anxiety and depression. The
Guilford Press, 2008
Metakognitiv terapi
Hva er så metakognitiv terapi? Der standard kognitiv terapi er opptatt av
­tankenes innhold, og å lære pasienten til å vurdere deres sannhetsgehalt, er
MCT opptatt av hensiktsmessigheten ved måten du tenker på, ved din tankestil, din tankeprosess. Spørsmål som ”Hvordan hjelper grubling deg til å få det
bedre?” er sentrale. Troen på å ikke kunne styre sine tanker testes ved eksperimenter, korrigert for faren ved å falle i tankeundertrykkingsfella, igjen selvsagt
lært gjennom et eksperiment (”I tre minutter: Ikke tenke på en blå kanin”).
Metoden gir nettopp det navnet tilsier, en tydelig måte til å forholde seg friere
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
13
Kanonisk eller apokryft?
Tanker om tanntrekkesmerter
METAFORSPALTEN
til hvordan man tenker.
Boka, og metoden MCT, anbefales på det sterkeste, foreløpig som en
videre­føring av standard kognitiv terapi. Min foreløpig sparsomme kliniske
erfaring tilsier som nevnt over at MCT virker, og i boken beskriver studier
som bekrefter metodens effekt. Man får også detaljerte oppskrifter på MCTbehandling for GAD, PTSD, OCD og depresjon, samt generelle kapitler om
oppmerksomhetstrening og detached mindfulness. Som det vil fremgå av det
overnevnte kan metodene brukes rett fram ”etter boka”, selv om det nok vil
lønne seg å delta på et seminar i oppstartsfasen. n
Håvard Kallestad
Jeg forsøker jobbe ut i fra et metakognitivt perspektiv hvor jeg legger vekt på
at pasientene forstår forskjellen på å oppleve en automatisk tanke og det å
plukke den automatiske tanken opp og gruble over innholdet i den. Som en
pasient sa det: "Det er akkurat som om det er masse små røde dotter med ull
som ligger rundt meg, men problemet mitt er at jeg plukker opp disse dottene
og begynner nøste dem opp inntil de har blitt store, røde ullnøster. Da får jeg
enda et problem for da ser jeg ikke noe annet enn dette store ullnøstet fremfor
meg." Dette minner om studier som viser at det å bekymre seg fører til øket
frekvens av "intrusive thoughts" i lang tid etterpå.
Spørsmålet er da om pasienten kan gjøre noe annet enn det å plukke opp
ulldottene, for eksempel å la dem være i fred. I metakognitiv terapi vil dette
være å la tankene være tilstede uten hverken å forsøke dytte dem bort (eller
bruke andre former for tankekontroll-strategier) eller å gruble på dem. Pasienten hadde problemer med å forstå hvordan hun kunne la være å gjøre noe
med tankene, og hvordan dette skulle gjøre ting bedre. Samtidig fortalte hun
om en frustrasjon hun hadde i jobben ved et tannlegekontor. Pasienter ringer
og klager over at de har smerter etter at de har trukket tenner. Hun forteller
dem at når man trekker en tann blir det smerter, det er ikke noe å gjøre noe
med. Men dersom de ikke gjør noe med dette og bare lar det gro i noen dager,
vil smerten gå over av seg selv. Etter dette spurte jeg om hun kunne forholde
seg til sine automatiske tanker på samme måte som hun ba pasientene for­
holde seg til tanntrekkesmerter og om hun trodde det kunne ha samme
effekt. n
Stafettpinnen går videre til Børge Sivertsen ved Universitetet i Bergen.
14
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
15
Lederen har ordet
Lederen har ordet
Torkil Berge
Kompetansegrunnlaget for
­utøvelse av kognitiv terapi
Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå
et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå
pasienten behov for hjelp i henhold til den kognitiv modellen, og bygger samarbeidet med pasienten på denne forståelsen. I Storbritannia har den engelske
foreningen for kognitiv terapi gjort et imponerende og svært omfattende
­arbeid for å beskrive konkret hvilke kompetanseområder som er involvert i
kognitiv terapi. Norsk Forening for Kognitiv Terapi har nå oversatt disse
­beskrivelsene og bearbeidet dem
«Det er gitt en utfyllende og ­detaljert be­videre for våre forhold. De vil snart
bli lagt ut på våre nettsider, trolig
skrivelse av hvilke forventninger til kunnlike over sommeren.
skap og ferdigheter som stilles til terapeuten
Beskrivelsene er utarbeidet for
britiske
helsemyndigheter og proinnenfor alle de fem kompetanseområdene.»
grammet Improving Access to
­Psychological Therapies (IAPT), ved British Association for Behavioural and
Cognitive Psychotherapies, og med Anthony D. Roth og Stephen Pilling som
redaktører. En rekke fremstående britiske kognitive terapeuter og forskere satt
i redaksjonsgruppen, ledet av Philippa Garety, og med blant annet Aaron T.
Beck, David Clark, Anke Ehlers, David Barlow, Tom Borkovec, Michelle
Craske, Rick Heimberg, Steve Hollon, Patricia Resick, Mark Freeston og Gail
Steketee som rådgivere. Det er gitt en utfyllende og ­detaljert beskrivelse av
hvilke forventninger til kunnskap og ferdigheter som stilles til terapeuten
innenfor alle de fem kompetanseområdene. Her følger noen stikkord om
hva det dreier seg om.
1. Generelle terapeutiske ferdigheter
Kognitiv terapi bygges på en behandlingsallianse preget av aktivt samarbeid
mot tydelig definerte mål. Terapeuter som oppnår gode resultater, beskrives
16
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
gjerne av pasienter som respektfulle, empatiske, varme og ekte. Terapeuten skal
ha oppdatert kunnskap om psykiske lidelser og forsvarlig praksis i forhold til
­lover og etiske retningslinjer for klinisk virksomhet.
2. Grunnleggende ferdigheter i kognitiv terapi
Terapeuten skal kunne formidle begrunnelsen for og hovedprinsipper i behandlingen. Dessuten bør terapeuten kunne samarbeide med pasienten om å sette opp
en prioritert agenda for hver time, foreta aktiv problemløsning i timen og videreføre denne læringen mellom timene i form av utforsking og trening i hjemme­
situasjonen.
3. Spesifikke teknikker i kognitiv terapi
Noen behandlingsteknikker danner kjernen i de fleste former for kognitiv terapi.
Eksempler er utforsking av tankemåter gjennom sokratiske spørsmål, bruk av
­atferdseksperimenter, eksponeringstrening og tilbakefallsforebygging.
4. Problemspesifikke intervensjoner
Det er utviklet kognitive tilnærminger tilrettelagt for en rekke pasientgrupper
med ulike former for psykiske og somatiske lidelser. Eksempler er depresjon,
­sosial angstlidelse og posttraumatisk stressforstyrrelse. De ulike behandlings­
modellene inneholder en rekke spesifikke teknikker og prosedyrer som den
­kognitive terapeut bør kunne beherske. På våre hjemmesider vil du finne beskrivelser av hovedpunktene i de mest sentrale modellene.
5. Metaferdigheter
Metakompetanse er å kunne integrere alle de ulike nivåene av terapeutiske ferdigheter og tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov. Terapeuten bør
kunne integrere teori og praksis. Det innebærer fleksibel tilrettelegging samtidig
som man sikrer at de relevante komponentene i behandlingsmodellen blir inkludert på en konsistent og meningsfull måte.
Kognitiv terapi utøves av helsepersonell, og mange av ferdighetene bygger på
kompetanse terapeuten har tilegnet seg gjennom sin grunnutdanning. Noen
ferdig­heter vil være særlig nært knyttet til personlige egenskaper ved terapeuten,
for eksempel evnen til å innta en konsekvent varm og empatisk holdning, og å
være kreativ og oppfinnsom i samarbeidet med pasienten. I foreningens videre­
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
17
Lederen har ordet
utdanningsprogrammer vektlegges trening i ferdigheter i kognitiv terapi og i
å styrke terapeutens evne til å integrere teori og praksis. Sentralt her er evnen
til å sammenknytte alle de ulike nivåene av terapeutiske ferdigheter, etablere
en terapeutisk allianse og tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov.
De ulike videreutdanningsprogrammene vil i for«Beskrivelsene er ment som er skjellig grad omfatte inter­vensjoner ved ulike former
redskap for utvikling av kompe- for psykiske lidelser. Det innebærer at ikke alle de
­terapeutiske modellene som er beskrevet ­under ”protanse i kognitiv ­terapi.»
blemspesifikke ­intervensjoner” vil være berørt i ett
enkelt videreutdanningsprogram. Be­skrivelsene er
ment som et redskap for utvikling av kompetanse i kognitiv ­terapi. De er ikke
absolutte krav, men må ses som viktige mål å strekke seg mot. Samtidig er beskrivelsene viktig for å vise offentligheten, både publikum, helsemyndigheter
og media, hva kognitiv terapi dreier seg om. Dessuten vil det være en sammenfatning skrevet for pasientene og deres pårørende: ­”Hvilken kompetanse
du skal ­kunne forvente fra din terapeut i kognitiv ­terapi”. n
16-19 Sept. 2009, Dubrovnik, Croatia
Congress President
www.eabct2009.org
[email protected]
Invited
Speakers:
Nada AniÊ
Chair of Scientific
Committee
Ivanka ÆivËiÊ-BeÊireviÊ
Organizing committee
Draæen BegiÊ
Nataπa JokiÊ-BegiÊ
Anita Lauri Korajlija
Josip LopiæiÊ
Miranda Novak
Tamara Sremec NebiÊ
Organiser:
Croatian Association
for Behavioral and
Cognitive Therapies
Tom Borkovec
Michael Bruch
David Clark
Ricardo Dalle Grave
Frank Dattilio
Arthur Freeman
Miloπ Judaπ
Philip Kendall
Lars-Göran Öst
Costas Papageorgiou
Paul Salkovskis
Mehmed Sungur
Meta Taylor Shaw
CALL FOR
PAPERS:
symposia
individual papers
pre-congress and
in-congress
workshops (full-day,
half-day)
posters
clinical case
conference
meet the expert
session
Congress Topics:
TREATMENT
CBT in child and adolescent
mental health
Anxiety disorders
Panic disorder
Phobias
Obsessive-compulsive disorders
Trauma and PTSD
Depression
Eating disorders
Personality disorders
Psychosis
Sexual problems
Anger and aggression
Suicidal behaviour
Stress management
Addictions
Behavioral problems
Anxiety and depression in children
Learning difficulties
Intellectual and developmental
disabilities
Parenting skills
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
CBT and health problems
Chronic pain management
Chronic disease
Headache
Chronic fatigue syndrome
Obesity
Sleep disorders
New Generation of CBT
Metacognitive therapy
Mindfulness
Acceptance and Commitment
Therapy
Different forms of CBT
Group CBT
Couple and family therapy
Crisis intervention
Self-help
PREVENTION
Training programs
Supervision
Self-development
Early
Middle
Late/On-site
(from May 16 to August 15)
(after August 15)
EABCT Member
420
480
550
Non-member
500
530
630
Students/Emerging countries
260
280
350
Accompaning person
100
100
100
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
Evidence based
treatments
Cognition and
emotions
Metacognition
Behavioral analysis
Motivation
Relapse prevention
TRAINING IN CBT
(before May 15)
Registration fee ( )
18
RESEARCH
CBT and specific disorders
of adulthood
19
Årsberetning 2008
Nasjonalt institutt for kognitiv terapi (nikt)
Kognitiv terapi har form av individual-, familie-, gruppeog miljøterapi. Det er utviklet tilnærminger tilrettelagt for
en rekke pasientgrupper med ulike former for psykiske
og somatiske lidelser. Kognitiv terapi er en godt dokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser, som
fremheves i nasjonale behandlingsveiledere, også i
­Norge. I Helsedirektoratets prioriteringsveileder (2008)
ble kognitiv terapi ble fremhevet i forhold til de sentrale
psykiske lidelsene. Brukerperspektivet er en viktig del av
den kognitive tilnærmingen, med vekt på normalisering,
formidling av informasjon og utforming av konkrete metoder som kan danne grunnlag for hjelp til selvhjelp.
Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi (NIKT) opplever en
stadig økende etterspørsel, både fra helsepersonell for
utdanning og veiledning, og fra pasienter og pårørende
som søker terapeuter som kan tilby slik behandling.
NIKTs formål er å koordinere drift og utvikling av utdanninger innen kognitiv terapi. NIKT har egen adresse og
fører eget regnskap med offentlig revisjon. NIKT er
­budsjett- og regnskapsansvarlig overfor styret i Norsk
Forening for Kognitiv Terapi (NFKT).
I 2008 ble det holdt 17 kursrekker for leger og psykologer,
9 ble startet og 5 ble avsluttet. Det ble tilsvarende arrangert 36 kursrekker for helsepersonell med treårig høyskole, 21 ble startet i løpet av 2008 og 26 ble avsluttet i
­løpet av året.
I samarbeid med Lægeforeningen gjennomførte vi enda
et nytt innføringskurs for leger i allmennmedisin. Disse
kursene har mindre omfang enn de vanlige innføringskursene for leger og psykologer.
I 2008 arrangerte vi flere videregående kurs i kognitiv
­terapi for helsepersonell med treårig utdanning. Dette
har lenge vært etterlengtet. Den videregående delen
20
­ estår av 80 timer undervisning og 50 timer veiledning.
b
Sammen med innføringskurset er dermed volumet for
undervisning og veiledning det samme som ved inn­
føringskurset for leger og psykologer.
Vi har satte i gang det første seminaret med tverrfaglig
videre­utdanning i kognitiv terapi ved psykose, med de
sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling.
I løpet av tre semestre avholdes 8 todagers seminarer,
supplert med 30 timers veiledning i gruppe. Det legges
vekt på både individualterapi og miljøterapi, spesielt i forhold til stemmehøring, vrangforestillinger og samtidig
rusmiddelavhengighet, angst og depresjon.
Veilederutdanning, med et nytt kull med 30 kandidater,
ble startet i 2008. Vi arrangerte i år den fjerde nasjonale
samling for veiledere, med 70 deltakere, foredrag av professor Hans Nordahl og psykolog Jon Vøllestad, og erfaringsutveksling mellom veilederne. Styret fikk positive tilbakemeldinger på arrangementet. I de fleste deler av landet arrangeres det regionale veiledersamlinger 2–3 ganger årlig. NIKTs veilederkorps gjør et utrolig viktig arbeid
for vår utdanning, og det er en stadig økende etterspørsel
etter veiledere. Det er avgjørende at de selv får faglig oppdatering og stimulans.
Våre kursrekker er geografisk fordelt over hele Norge.
Utgiftene for innføringsseminarene varierer naturlig nok
fra region til region, på grunn av reise- og oppholdsutgifter. Vi har valgt å beholde enhetlig kursavgift. Vi forsøker
å benytte godkjente veiledere og forelesere som bor i
nærområdet.
suksessfaktorer for implementering av kognitiv miljø­
terapi, med vekt på erfaringsutveksling, og målet var
­etablering av et nettverk for kognitiv miljøterapi.
Utøvelse av kognitiv terapi berører fem kompetanseområder: Generelle terapeutiske ferdigheter; grunnleggende
ferdigheter i kognitiv terapi; spesifikke teknikker i kognitiv
terapi; problemspesifikke intervensjoner; metaferdigheter. I 2008 startet et større arbeid med å beskrive krav og
ferdigheter, basert på en rapport av en internasjonal
­ekspertgruppe. Beskrivelsen vil danne kjernen i instituttets utdanningsarbeid.
NIKT utgir Tidsskrift for Kognitiv Terapi, med Arne Repål
som redaktør, som utkommer med fire nummer per år.
Vi får mange gode tilbakemeldinger på det, og det bidrar
sannsynligvis til å styrke miljøet og å øke rekrutteringen.
Instituttets virksomhet kan ikke sies å forurense det ytre
miljøet.
Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved ut­
arbeidelsen av årsregnskapet.
Etter styrets oppfatning gir det avgitte resultatregnskapet, balansen og kontantstrømanalysen, med tilhørende
noter, fyllestgjørende informasjon om driften og om instituttets stilling per 31.12.2008. Det er ingen usikkerhet
knyttet til årsregnskapet, og heller ingen ekstraordinære
forhold som har påvirket regnskapet.
NIKT søker hvert år om tilskudd til utdanningsvirksom­
heten fra Sosial- og helsedirektoratet, og eventuelt overskudd gir fratrekk i tilskuddet.
NIKT hadde i 2008 et underskudd på kr 286 000. Vi har
søkt om tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet for å
dekke dette, med henvisning til at instituttet har et meget
høyt aktivitetsnivå med utgangspunkt i helsemyndighetenes prioriterte satsingsområder.
Oslo, 28. mars 2009
Torkil Berge
leder
Margaretha Dramsdal
nestleder
Eli Tønseth
styremedlem
Brit W. Backman
kasserer
Bodil Kråkvik
styremedlem
Asbjørn Søviknes
styremedlem
Mange avdelinger i psykisk helsevern innfører kognitiv
miljøterapi som et felles opplegg for målrettet og strukturert behandling. Da vi tok initiativ til en inspirasjonsog nettverkskonferanse, var responsen stor, og over 20
avdelinger fra hele landet meldte seg på. Hovedtema er
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
21
22
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2009
23