Budsjett og handlingsplan 2015 - 2018 ()
Ski kommune Budsjett og handlingsplan 2015 – 2018 Inkludert kommunestyrets vedtak av 10.12.2014 Forsiden: Ski rådhus Foto: Mohanad Awad Produksjon: Ski kommune - hustrykkeriet Foto og bildetekst i dokumentet er alle bidrag i Ski kommunes fotokonkurranse i 2014. Produksjonsdato: 09.03.2015 Innhold Politisk behandling Samlet saksframstilling............................................................................................................. 1 Kommunestyrets vedtak ......................................................................................................... 12 Hovedoversikter etter Kommunestyrets vedtak ...................................................................... 15 Hovedoversikt drift .............................................................................................................. 15 Hovedoversikt investering................................................................................................... 16 Vedtatte rammer og tiltak per tjenesteområde ....................................................................... 17 Pleie og omsorg .................................................................................................................. 17 Helsetjenester ..................................................................................................................... 18 Sosialtjenester .................................................................................................................... 18 Barnevern ........................................................................................................................... 19 Grunnskole ......................................................................................................................... 19 Barnehage .......................................................................................................................... 20 Tekniske tjenester............................................................................................................... 21 Eiendomsforvaltning ........................................................................................................... 22 Kultur og fritid...................................................................................................................... 22 Organisasjon....................................................................................................................... 23 Kirkeformål .......................................................................................................................... 23 Til fordeling drift per virksomhet etter Kommunestyrets vedtak .......................................... 24 Vedtatte investeringsprosjekter .............................................................................................. 25 Rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan 2015-2018 1 Innledning........................................................................................................................ 27 2 3 Utfordringer ..................................................................................................................... 29 2.1 Regionale utfordringer ............................................................................................. 29 2.2 Lokale utfordringer ................................................................................................... 30 Befolkningsutvikling......................................................................................................... 32 3.1 4 Prognoser og premisser for perioden ...................................................................... 32 Samfunnsutvikling ........................................................................................................... 41 4.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem ........................... 41 4.2 Kommuneplanens profil ........................................................................................... 42 4.3 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden .......................................................... 43 4.4 Handlingsplan 2015-2018 for oppfølging av kommuneplanen ................................. 46 4.5 Overordnede planer og temaplaner for tjenesteutvikling ......................................... 49 5 Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden ................................................ 50 5.1 Utvikling ........................................................................................................................ 50 6 5.1.1 Netto resultatgrad ............................................................................................. 51 5.1.2 Netto lånegjeld per innbygger ........................................................................... 53 5.1.3 Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene ................................................. 54 5.2 Forslag til statsbudsjett ............................................................................................ 55 5.3 Rentemarkedene ..................................................................................................... 58 5.4 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 ....................................................................... 59 5.4.1 Driftsbudsjettet .................................................................................................. 59 5.4.2 Hovedoversikt drift ............................................................................................ 59 5.4.3 Til fordeling drift ................................................................................................ 65 5.4.4 Investeringsbudsjettet ....................................................................................... 67 5.4.5 Hovedoversikt investering ................................................................................. 67 Tjeneste- og organisasjonsutvikling ................................................................................ 71 6.1 Kommunens overordnede mål ................................................................................. 71 6.2 Rammeendringer ..................................................................................................... 71 6.3 Pleie og omsorg ....................................................................................................... 73 6.4 Helsetjenester .......................................................................................................... 83 6.5 Sosialtjenester ......................................................................................................... 87 6.6 Barnevern ................................................................................................................ 92 6.7 Grunnskole............................................................................................................... 96 6.8 Barnehage ............................................................................................................. 107 6.9 Tekniske tjenester .................................................................................................. 117 6.10 Eiendomsforvaltning .............................................................................................. 123 6.11 Kultur og fritid ......................................................................................................... 129 7 8 Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål ....................................................... 135 7.1 Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer ..................................................... 135 7.2 Kirkeformål ............................................................................................................. 138 Organisasjon ................................................................................................................. 139 8.1 Attraktiv arbeidsplass ............................................................................................. 139 8.2 Sykefravær ............................................................................................................. 140 8.3 Brukertilfredshet ..................................................................................................... 140 8.4 Brukermedvirkning i dialogprosess ........................................................................ 141 8.5 Lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak ................................................................... 142 8.6 9 Sentral stab og støtte ............................................................................................. 144 Vedlegg ......................................................................................................................... 148 Vedlegg 1 Investeringsprosjekter ..................................................................................... 148 Vedlegg 2 Mål i Kommuneplan 2011-2022 ....................................................................... 160 Vedlegg 3 Overordnet målkart .......................................................................................... 164 Samlet saksframstilling Arkivsak: Arknr.: Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: Eldrerådet Rådet for likestilling av funksjonshemmede Plan og byggesaksutvalget Utvalg for teknikk og miljø Utvalg for omsorg og helse Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SAKNR. 28/14 33/14 49/14 25/14 48/14 27/14 93/14 125/14 14/262-22 145 DATO 10.11.2014 10.11.2014 11.11.2014 12.11.2014 12.11.2014 12.11.2014 26.11.2014 10.12.2014 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2015-2018 Forslag til vedtak: 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for 2015-2018 vedtas i samsvar med hovedoversikter i «Forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018»: Herunder: a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme c. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan 2011-2022 i økonomiplanperioden 2. Lån: a. Det tas opp lån i 2015 på inntil 327,1 mill. kroner til investeringsformål. b. Det tas opp startlån i 2015 på inntil 70 mill. kroner til videre utlån. Rådmannen gis fullmakt til å refinansiere lån innenfor rammene i finansreglementet. 3. Kommunale gebyrer fastsettes slik det frem går i vedlegg 1 til denne saken. 4. Ski kommune innfører selvkostprinsippet for gebyr fra behandling av innsendte plansaker, og etablerer selvkostfond for området fra 2015. 5. Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide avskrivninger med tilhørende motposter ved utarbeidelsen av detaljert budsjett. 6. Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Ingress/hovedbudskap: Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden 2015-2018. Forslaget viser kommunens mål og prioriteringer i fireårsperioden frem mot 2018. Dokumentet inneholder både budsjett og økonomiplan i henhold til kommunelovens bestemmelser, og periodens handlingsdel for kommuneplan 2011-2022. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 1 Forslaget bygger på tidligere økonomiplanvedtak, og innebærer en tilpasning til skjerpede økonomiske betingelser. Ski kommune har et driftsbudsjett på om lag to mrd. kroner årlig og planlegger investeringer for 1,1 mrd. kroner i perioden 2015-2018. Saksopplysninger: Forslaget er hovedsakelig basert på forslaget til rammer for økonomiplanperioden, vedtatt av Kommunestyret 18. juni 2014. Forslaget er justert for endringer i de økonomiske rammeforutsetningene som har fremkommet i løpet av høsten, herunder de forutsetninger som ligger i forslag til statsbudsjett. Forslaget til budsjett og handlingsplan er utarbeidet i tett samarbeid med kommunens virksomheter. Tillitsvalgte har medvirket i arbeidet gjennom drøftinger i lokale samarbeidsutvalg. I tillegg er forslaget presentert for hovedtillitsvalgte og hovedverneombud, samt drøftet i sentralt samarbeidsutvalg og behandlet i sentralt arbeidsmiljøutvalg. Forslaget behandles i partssammensatt utvalg før politisk behandling. Vurdering: Det er fortsatt knyttet store utfordringer til å dekke det økende behovet for tjenester til alle deler av innbyggerne i Ski kommune. Kommunens økonomi er under sterkt press i planperioden og forventes også å ha det i tiden etter 2018. Innværende år viser svak skattevekst og et driftsnivå som er høyere enn budsjettert. Samtidig utløser investeringer en kraftig økning i finansutgifter fremover på grunn av høye lånopptak. Kommunens lånegjeld med økte renter og avdrag blir høyere for hvert år, og det blir også driftsutgiftene. På bakgrunn av dette, samt de stramme rammene for 2015, har rådmannen arbeidet tett med virksomhetene for å utarbeide et budsjettforslag som innebærer inndekninger i tjenestene på ca 45 mill. kroner i 2015. Økonomiplanen forutsetter at det dekkes inn ytterligere 30 mill. kroner i 2016, og deretter ytterligere 15 mill. kroner i både 2017 og 2018. Da kan kommunen igjen oppnå positive driftsresultat. Økonomiske konsekvenser: Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018. Konklusjon: Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018. Ski, 28.10.2014 Audun Fiskvik Rådmann Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Kjell Sæter Kommunalsjef Side 2 Vedlegg som følger saken: 1. Forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018 2. Oversikt over gebyrer, avgifter og betalingssatser. Vedlegg som ligger i saksmappen: Kommunestyrets behandling 10.12.2014: Knut Tønnes Steenersen (FRP) bad om å få sin habilitet vurdert. Kommunestyret fant Knut Tønnes Steenersen inhabil og Alexander Dalen tiltrådte. Amund Kjernli (AP) fremmet på vegne av AP og SV følgende forslag til justering av driftsbudsjettet: SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2015-2018 Forslag fra: Arbeiderpartiet (alle beløp i hele tusen k roner, negative tall = netto inntek t, positive tall = netto utgift) År: 2015 2016 2017 2018 SUM forslag rammeendringer: 0 0 0 0 Nr. 1 Reversere økning i SFO-satser 3 300 000 3 300 000 3 300 000 3 300 000 2 Søskenmoderasjon på tvers av SFO og barnehage 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 3 Reverse generell innsparing i skolen (svømming, vikarer og læremidler) 2700000 2700000 2700000 2700000 4 Økt lærertetthet i skolen 2000000 3000000 4000000 5000000 400000 960000 960000 960000 5 Beholde kulturskoletimen 6 Barnetrygden ut av beregningsgrunnlaget for sosialhjelp 2000000 2000000 2000000 2000000 7 Ikke innføre baneleie 1 400 000 1 400 000 1 400 000 1 400 000 8 Ikke kutte i miljøarbeidertjenesten 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 9 Gratis trygghetsalarmer 10 Økt grunnbemanning hjemmetjeneste/sykehjem 11 Individuelle seniorpolitiske tiltak 12 Bruk av økonomiplanfond 13 Tilbakeføre til økonomiplanfond 14 Eiendomsskatt Budsjett og handlingsplan 2015-2018 600 000 600 000 600 000 600 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 600 000 600 000 600 000 600 000 -17500000 -4560000 8940000 7440000 (15 000 000) (30 000 000) (30 000 000) Side 3 Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende forslag til justering av driftsbudsjettet: Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Kommunestyret ber rådmann i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2014 presentere en oversikt over status på samtlige fond.» Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 4 Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Kommunestyret ber rådmannen, i forbindelse med økt budsjett til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, om en sak på hvordan fordelingen kan skje.» Gunnar Helge Wiik H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende realitetsforslag, nytt pkt. 7 i forslag til vedtak: «Kommunestyret ber rådmann foreta ekstraordinær nedbetaling på lån med kr. 100.000.000,- innen 31.12.2014 fra ubundne investeringsfond. Kommunestyret forutsetter at rådmann nedbetaler lånene med høyest rente først.» Camilla Hille (V) fremmet følgende forslag til justering av driftsbudsjettet: SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2015-2018 Forslag fra: Ski Venstre (alle beløp i hele tusen k roner, negative tall = netto inntek t, positive tall = netto utgift) År: 2015 2016 2017 2018 SUM forslag rammeendringer: 0 0 0 0 Nr. Evt. notat 1 ENDRING/ØKNING i driftsbudsjett 2 Tilbakeføring av kutt i skolen (pkt 6, s.78) 3 Styrking av skolen, lærere+klassedeling+læremidler 4 100% familievoldskoordinator 5 Tilbakeføring treningsavgift 6 Påfyll, dugnadsfondet 2 731 2731 2731 Kutt her hører ikke hjemme i en kommune som ønsker å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, og som ønsker å 2731 være en god kommune og vokse opp i. Dest siste innebærer blant annet god læring og et trygt skolemiljø. Kuttforslaget bryter med dette. 2 000 2 000 2 000 2 000 Særlig viktig med klassedeling og læremidler. 400 400 400 1 400 1 400 1 400 Det å administrere dette har en kostnad, og anleggene er 1 400 bygget for at kommunens innbyggere skal nyttiggjøre seg tilbudet. Særlig barn og unge. 400 Økning fra 50 til 100% stilling 150 7 Fattigdomstiltak 1 000 1 000 1 000 1 000 Rettet priært mot barn og unge 8 Tilbakeføring av redusert tilbud til miljøarbeidertjenesten 1 469 1 469 1 469 1 469 Kutt som får alvorlige konsekvenser -5350 -5500 -5500 -5500 9 INNDEKNING 11 Økonomiplanfond Midler bevilget til masterplan, Ski idrettspark Økte inntekter grunnet budsjettforliket 12 Mer effektive innkjøp Tjenestetilbudet er viktigere enn å spare penger på områder som i neste omgang kan føre til større utgifter En masterplan bør utvikles for Ski som helhet, der idrettens anlegg fordeles hensikstsmessig i hele kommunen. Kommunedelplaner og kommuneplan må legges til grunn. Arbeidet søkes gjennomført i samarbeid med Ski Idretttsrådet. (300) (2 000) (2 000) (2 000) Økte inntekter grunnet budsjettforliket mellom Krf, Venstre og regjeringen. Kommunerammen styrkes med ++++ og (2 000) det vil gi Ski kommune minst 2 mill. kroner ekstre. Ved en eventuell feilberegning her tas det resterende beløpet fra lkonomiplanfond (1 500) (1 500) (1 500) (1 500) 14 Verbalforslag 1: Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av "eldretun". Målet er at eldre skal få bo samlokalisert i boliger de selv eier, men som kommunen drifter med nødvendig og lovpålagt hjelp. Saken må ses i sammenheng med den transformasjon som vedtas for Ski og Langhus i kommunedelplaner og rullering av kommuneplan. 16 Verbalforslag 2: Rådmannen bes komme med en sak over hvordan man kan tilrettelegge best mulig for idrettsarenaer/haller over hele kommunen, slik at det økte behovet i forhold til befolkningsveksten imøtekommes. Kommunedelplaner og kommuneplan må legges til grunn. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 5 Ola Øygard (PP) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Rådmannen bes vurdere muligheten for å utstyre og oppgradere et lokale i Kirkeveien 3 til frisørsalong og hvilken utleiepris som må betales av en leietaker for å leie/drive frisørsalongen for egen regning. Frisørsalongen bør eventuelt være tilgjengelig samtidig med at Kirkeveien 3 er ferdig oppgradert.» Ola Øygard (PP) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Kommunestyret ber rådmannen prioritere innbyggere med funksjonsnedsettelse ved kjøp av boliger. Ved tildeling av bolig bør det vurderes hva som kan brukes av eksisterende boligmasse.» Tor Anders Østby (SP) fremmet følgende forslag til justert driftsbudsjett og investeringsbudsjett: SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2015-2018 Forslag fra: Senterpartiet (alle beløp i hele tusen k roner, negative tall = netto inntek t, positive tall = netto utgift) År: 2015 2016 2017 2018 SUM forslag rammeendringer: 0 0 0 0 Nr. 1 Generell innsparing grunnskole reduseres 2 500 2 500 2 500 2 500 2 Seniorpolitiske tiltak 600 600 600 600 2 Styrking av ungdomsklubbene 250 250 250 250 3 Innkjøp trygghetsalarmer 450 450 450 450 1 400 1 400 4 Inventar/utstyr utvidelse Skotbu skole 5 Folkeavstemning kommunesammenslåing 6 Ikke innføring av baneleie 500 1 400 1 400 7 Ikke kutt kulturskoletimen 560 560 560 560 800 800 800 800 1 469 1 469 1 469 1 469 2 500 2 500 2 500 2 500 Styrking av bemanning sykehjem og 10 hjemmetjenesten 11 Legge ned utvalg for teknikk og miljø Nedlegging utvalg for teknikk/miljø, red. (300) godtgj. Til gruppeledere, ikke justere ordførers lønn (300) (300) (300) 12 Effektivisering av innkjøp på tvers av sektorer (1 000) (1 000) (1 000) (1 000) Sparte renter/avdrag ved nedbet. av gjeld ved ubundne fond med kr. 100 mill. (4 500) (4 500) (4 500) (4 500) (4 979) (4 729) (4 729) 13 14 Ikke midler til masterplan Ski idrettspark 15 Bruk av økonomiplanfond Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Kutt i svømming, systemtiltakstimer og deling i fag gjennomføres ikke 250 8 Helgebemanning avlastningsboliger 9 Ikke reduksjon i miljøarbeidertjenesten Evt. notat (300) (4 929) Side 6 Investeringer 2015 2016 Utbygging Skotbu skole og barnehage 1 000 19 000 Gang- og sykkelvei Skotbu stasjon-Røis Gang- og sykkelvei Skotbu - Kråkstad Fortau Kråkstadvn/Skolebakken Kunstgressbane Kråkstad 1 500 1 500 2 500 Sum 2017 2018 Skolen har behov for 4 klasserom. I dag er det 3 klasserom etter at aktivitetsrommet/gymsa len ble tatt i bruk som klasserom. Det utvides med et klasserom til og gymsal. 2 500 850 6 000 3 350 23 000 8 500 Finansieres via 253 - ubundne investeringsfond Tor Anders Østby (SP) fremmet følgende verbalforslag i 13 punkter: 1. Planleggingen av bydel Ski Øst stanses. Det er nødvendig å se resultatene av den pågående områdereguleringen av Ski sentrum, der man skal intensivere arealbruken i sentrum, før man bygger ned dyrka mark i Ski øst. En ansvarlig arealdisponering gjør det også helt nødvendig å avlaste presset på Ski sentrum ved å legge til rette for framtidig utvikling av utmarksarealene i andre deler av kommunen. Saken om utbygging på Skotbu gjenopptas med en egen kommunedelplanprosess, med sikte på godkjenning hos statlige myndigheter. Midler avsatt til regulering av Ski Øst brukes til dette. 2. Det gjennomføres en folkeavstemning i forbindelse med regjeringens kommunesammenslåingsprosess, enten i forbindelse med kommunevalget 2015, eller så snart det er praktisk i forhold til prosessen. Kostnadene innarbeides i budsjettet. 3. Det iverksettes planlegging og regulering av gang- og sykkelvei mellom Kråkstad og Skotbu, som også betjener Langli, i forbindelse med den kommende nye vann- og avløpsledningen fra Kråkstad til Skotbu. 4. Som kommunestyret tidligere har vedtatt, skal det igangsettes reguleringsarbeid for gang- og sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset. Dersom utbygging ikke prioriteres av fylkeskommunen, forskutterer Ski kommune prosjektet. 5. Det igangsettes grunnerverv og regulering for permanent utbygging av Skotbu skole og barnehage i østlig retning, og avsettes investeringsmidler til bygging. 6. Kråkstad barnehage avd. Blåveiskroken opprettholdes etter at ny Kråkstad barnehage står ferdig. 7. Gatelys ved idrettshallen på Kråkstad prioriteres innenfor trafikksikkerhetsmidlene. 8. Rådmannen bes komme med en sak innen 1. mai 2015 om utvidelse av åpningstidene fra kl. 7 til 17 i kommunens barnehager og i SFO. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 7 9. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak for kommunestyret innen 1.4.2015 om to årlige barnehageopptak. 10. Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak for kommunestyret innen 1.7.2015 om mer effektive innkjøp i Ski kommune gjennom felles innkjøpsfunksjon og bruk av rammeavtaler på alle aktuelle områder. 11. Rådmannen bes komme med en sak med gjennomgang av aktuelle tiltak for å redusere den gjennomgående tungtrafikken på Siggerud. 12. Kommunens planavdeling bistår med reguleringsplan for alpinbakken på Trolldalen innenfor eksisterende ressurser. 13. Dagens ungdomsklubber består. Kurt Soltveit (KRF) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark. Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt forslag til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten. Kurt Soltveit (KRF) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Kommunestyret ber rådmannen søke ekstraordinære midler over statsbudsjettet til etablering av gang og sykkelveier.» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Kommunestyret ber rådmannen om å fremme en sak der det totale behovet for sykehjemsplasser i Ski kommune blir vurdert frem mot 2025. Behovet for å bygge et nytt, 4. sykehjem og hvor dette lokaliseres, bør inngå i utredningen.» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak om evaluering av vaktmestertjenestene med sikte på at alle virksomheter skal få best mulige og effektive tjenester» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende realitetsforslag: «Medlemsavgiftsreduksjonen skal ikke ramme kultur, idrett, barn og unge. Kr. 100.000,- tas fra støtten til Follo Næringsråd.» Amund Kjernli (AP) fremmet følgende oversendelsesforslag: «Rådmannen bes vurdere hvorvidt frisørtilbudet kan opprettholdes i Kirkeveien 3 også etter ombyggingen.» Amund Kjernli (AP) fremmet følgende verbalforslag om kommunens avgifter, gebyrer og brukerbetaling: «I Planperioden 2015-2018 gjøres det ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens parkeringsplasser. Bortfall av merinntekt dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn av redusert kontrollbehov.» Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 8 Camilla Hille (V) fremmet følgende tilleggsforslag til felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om Ski idrettspark: «….utvikling av Ski idrettspark, og andre idrettslag i Ski kommune. Saken skal….» Camilla Hille (V) fremmet følgende verbalforslag: «Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av «eldretun». Målet er at eldre skal få bo samlokalisert i boliger de selv eier, men som kommunen drifter med nødvendig og lovpålagt hjelp. Saken må ses i sammenheng med den transformasjon som vedtas for Ski og Langhus i kommunedelplaner og rullering av kommuneplan.» Camilla Hille (V) fremmet følgende verbalforslag: «Rådmannen bes komme med en sak over hvordan man kan tilrettelegge best mulig for idrettsarenaer/haller over hele kommunen, slik at det økte behovet i forhold til befolkningsveksten imøtekommes. Kommunedelplaner og kommuneplan må legges til grunn.» Tuva Moflag (AP) fremmet følgende oversendelsesforslag: «Rådmannen bes vurdere hvordan Krise- og Incestsenteret kan bidra til å heve kompetansen om vold i nære relasjoner blant virksomhetene i Ski kommune fra 2015.» Ola Øygard (PP) fremmet følgende tillegg til posisjonens verbalforslag om fremtidig behov for sykehjemsplasser: «…totale behovet for sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger i Ski kommune …..» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: «Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av «eldretun».» Kurt Soltveit (KRF) endret på vegne av H, FRP, KRF og PP verbalforslag om Ski idrettspark: «Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark. Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt forslag til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten, når endelig areale foreligger.» Tor Anders Østby (SP) endret sitt verbalforslag nr. 3 til et oversendelsesforslag: «Administrasjonen bes vurdere planlegging og regulering av gang- og sykkelvei mellom Kråkstad og Skotbu, som også betjener Langli, i forbindelse med et kommende nye vann- og avløpsledningen fra Kråkstad til Skotbu.» Tor Anders Østby (SP) endret sitt verbalforslag nr. 4 til to punkter: «a. Som kommunestyret tidligere har vedtatt, skal det igangettes reguleringsarbeid for gangog sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 9 b. Dersom utbygging ikke prioriteres av fylkeskommunen, forskutterer Ski kommune prosjektet.» Tor Anders Østby (SP) endret sitt verbalforslag pkt. 11: «Grunnet behovet for tryggere skolevei bes rådmannen ta initiativ ovenfor statens veivesen for å redusere den gjennomgående tungtrafikken på Siggerud.» Votering: 1. Senterpartiets forslag om justering av drifts- og investeringsbudsjett fikk 1 stemme og falt. 2. Venstres forslag til justering av driftsbudsjettet fikk 3 stemmer og falt. 3. Fellesforslag fra AP og SV om justering av driftsbudsjettet fikk 15 stemmer og falt. 4. Fellesforslag fra H, FRP, KRF og PP om justering av driftsbudsjettet ble vedtatt med 22 stemmer. 5. Moflags oversendelsesforslag om vold i nære relasjoner ble enstemmig vedtatt. 6. Felles realitetsforslag fra H, FRP, KRF og PP om nedbetaling på lån (nytt pkt. 7) ble vedtatt med 22 stemmer. 7. Felles realitetsforslag fra H, FRP, KRF og PP om medlemsavgifter ble vedtatt med 25 stemmer. 8. Venstres verbalforslag om eldrerun fikk 19 stemmer og falt. 9. Posisjonens verbalforslag om eldretun ble enstemmig vedtatt. 10. Venstres verbalforslag om idrettsarenaer/haller fikk 19 stemmer og falt. 11. Senterpartiets verbalforslag pkt. 1 fikk 1 stemme og falt. 12. Senterpartiets verbalforslag pkt. 2 fikk 1 stemme og falt. 13. Senterpartiets endrede oversendelsesforslag pkt. 3 ble enstemmig vedtatt. 14. Senterpartiets verbalforslag pkt. 4 a ble enstemmig vedtatt. 15. Senterpartiets verbalforslag pkt. 4 b fikk 1 stemme og falt. 16. Senterpartiets verbalforslag pkt. 5 fikk 1 stemme og falt. 17. Senterpartiets verbalforslag pkt. 6 fikk 1 stemme og falt. 18. Senterpartiets verbalforslag pkt. 7 ble enstemmig vedtatt. 19. Senterpartiets verbalforslag pkt. 8 fikk 3 stemmer og falt. 20. Senterpartiets verbalforslag pkt. 9 fikk 16 stemmer og falt. 21. Senterpartiets verbalforslag pkt. 10 fikk 19 stemmer og falt. 22. Senterpartiets endrede verbalforslag pkt. 11 ble enstemmig vedtatt. 23. Senterpartiets verbalforslag pkt. 12 fikk 1 stemme og falt. 24. Senterpartiets verbalforslag pkt. 13 ble enstemmig vedtatt. 25. Arbeiderpartiets verbalforslag om kommunens parkeringsplasser ble vedtatt med 36 stemmer. 26. Arbeiderpartiets verbalforslag om frisørtilbudet fikk 19 stemmer og falt. 27. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste ble enstemmig vedtatt. 28. Felles endret verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om fremtidige behov for sykehjemsplasser ble enstemmig vedtatt. 29. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om prioritering ved kjøp av bolig ble vedtatt med 25 stemmer. 30. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om Kirkeveien 3 og frisørsalong ble enstemmig vedtatt. 31. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om vaktmestertjenester ble enstemmig vedtatt. 32. Venstres tillegg til posisjonens forslag om fremtidig planarbeid for Ski idrettspark fikk 19 stemmer og falt. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 10 33. Felles endret verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om fremtidig planarbeid for Ski idrettspark ble enstemmig vedtatt. 34. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om ekstraordinære midler til gang og sykkelveier ble enstemmig vedtatt. 35. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om oversikt over disponible fond ble enstemmig vedtatt. 36. Formannskapets innstilling pkt. 4 om næringsrådene i Follo ble enstemmig vedtatt. 37. Rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan med vedtatte endringer ble vedtatt med 22 stemmer. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 11 Kommunestyrets vedtak 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for 2015-2018 vedtas i samsvar med hovedoversikter i «Forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018»: Herunder: a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene, med vedtatte endringer Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 12 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme c. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan 2011-2022 i økonomiplanperioden Lån: a. Det tas opp lån i 2015 på inntil 327,1 mill. kroner til investeringsformål. b. Det tas opp startlån i 2015 på inntil 70 mill. kroner til videre utlån. Rådmannen gis fullmakt til å refinansiere lån innenfor rammene i finansreglementet. Kommunale gebyrer fastsettes slik det frem går i vedlegg 1 til denne saken. Ski kommune innfører selvkostprinsippet for gebyr fra behandling av innsendte plansaker, og etablerer selvkostfond for området fra 2015. Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide avskrivninger med tilhørende motposter ved utarbeidelsen av detaljert budsjett. Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Kommunestyret ber rådmann foreta ekstraordinær nedbetaling på lån med kr. 100.000.000,- innen 31.12.2014 fra ubundne investeringsfond. Kommunestyret forutsetter at rådmann nedbetaler lånene med høyest rente først. Medlemsavgiftsreduksjonen skal ikke ramme kultur, idrett, barn og unge. Kr. 100.000,- tas fra støtten til Follo Næringsråd. Oversendelsesforslag: 1. Rådmannen bes vurdere hvordan Krise- og Incestsenteret kan bidra til å heve kompetansen om vold i nære relasjoner blant virksomhetene i Ski kommune fra 2015. 2. Administrasjonen bes vurdere planlegging og regulering av gang- og sykkelvei mellom Kråkstad og Skotbu, som også betjener Langli, i forbindelse med et kommende nye vann- og avløpsledningen fra Kråkstad til Skotbu. Verbalforslag: a. Rådmannen bes komme med sak til kommunestyret om hvordan Ski kommune på ulikt vis kan legge til rette for etablering av «eldretun». b. Som kommunestyret tidligere har vedtatt, skal det igangsettes reguleringsarbeid for gang- og sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset. c. Gatelys ved idrettshallen på Kråkstad prioriteres innenfor trafikksikkerhetsmidlene. d. Grunnet behovet for tryggere skolevei bes rådmannen ta initiativ ovenfor statens veivesen for å redusere den gjennomgående tungtrafikken på Siggerud. e. Dagens ungdomsklubber består. f. I Planperioden 2015-2018 gjøres det ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens parkeringsplasser. Bortfall av merinntekt dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn av redusert kontrollbehov. g. «Kommunestyret ber rådmannen, i forbindelse med økt budsjett til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, om en sak på hvordan fordelingen kan skje.» Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 13 h. Kommunestyret ber rådmannen om å fremme en sak der det totale behovet for sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger i Ski kommune blir vurdert frem mot 2025. i. Behovet for å bygge et nytt, 4. sykehjem og hvor dette lokaliseres, bør inngå i utredningen. j. Kommunestyret ber rådmannen prioritere innbyggere med funksjonsnedsettelse ved kjøp av boliger. Ved tildeling av bolig bør det vurderes hva som kan brukes av eksisterende boligmasse. k. Rådmannen bes vurdere muligheten for å utstyre og oppgradere et lokale i Kirkeveien 3 til frisørsalong og hvilken utleiepris som må betales av en leietaker for å leie/drive frisørsalongen for egen regning. Frisørsalongen bør eventuelt være tilgjengelig samtidig med at Kirkeveien 3 er ferdig oppgradert. l. Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak om evaluering av vaktmestertjenestene med sikte på at alle virksomheter skal få best mulige og effektive tjenester. m. Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark. Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt forslag til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten, når endelig areale foreligger. n. Kommunestyret ber rådmannen søke ekstraordinære midler over statsbudsjettet til etablering av gang og sykkelveier. o. Kommunestyret ber rådmann i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2014 presentere en oversikt over status på samtlige fond. p. Det bes om at ordføreren tar initiativ overfor Follorådet for å samordne næringsrådene i Follo og om mulig se dette som en del av sin næringslivsstrategi både organisatorisk og økonomisk. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 14 Hovedoversikter etter Kommunestyrets vedtak Hovedoversikt drift (i 1 000 kr) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl. års. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift 20 Sum fordelt til drift 21 Merforbruk/mindreforbruk R 2013 2014 2015 2016 2017 2018 -770 010 -560 360 -7 307 -1 337 677 -22 098 56 337 54 781 89 021 66 855 125 -56 860 -245 9 875 39 102 -1 199 677 -790 696 -610 231 -11 300 -1 412 227 -20 230 60 281 61 580 101 631 11 622 11 622 -1 298 974 -782 621 -648 379 -10 800 -1 441 800 -22 610 73 090 70 500 120 980 2 555 -1 318 265 -792 621 -648 379 -10 800 -1 451 800 -25 110 83 811 81 880 140 581 15 140 -1 296 079 -802 621 -648 379 -10 800 -1 461 800 -26 760 93 310 87 710 154 260 28 437 -1 279 103 -812 621 -648 379 -10 800 -1 471 800 -28 350 102 030 94 890 168 570 44 532 -1 258 698 1 178 587 1 298 974 1 318 265 1 296 079 1 279 103 1 258 698 -21 090 - - - - - Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 15 Hovedoversikt investering (i 1 000 kr) 1a* Investeringer anl.midler, ord. 1b* Investeringer i anl.midler, selvfin. 1 Investeringer i anleggsmidler R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 384 611 339 312 343 452 174 296 32 805 28 300 - 138 104 154 300 131 000 121 500 121 500 384 611 477 416 497 752 305 296 154 305 149 800 2 Utlån (startlån) forskutteringer 25 485 70 000 70 000 70 000 70 000 70 000 3 Avdrag på lån, startlån 45 736 13 510 14 480 17 040 19 630 22 200 4 Avsetninger 101 349 1 500 - - - - 5 Årets finansieringsbehov 557 181 562 426 582 232 392 336 243 935 242 000 6 Finansiert slik: 7a* Bruk av lånemidler, ordinære - -76 950 -174 761 -28 737 73 756 43 360 7b* Bruk av lånemidler, selvfin. - -135 704 -152 300 -129 000 -119 500 -119 500 7c* Bruk av lånemidler, startlån - -70 000 -70 000 -70 000 -70 000 -70 000 -455 302 -282 654 -397 061 -227 737 -115 744 -146 140 7 Bruk av lånemidler - -140 000 -100 000 -100 000 -100 000 -66 000 -6 673 -56 000 - -10 700 - - - -2 400 -2 000 -2 000 -2 000 -2 000 -37 709 -13 510 -14 480 -17 040 -19 630 -22 200 - -67 862 -68 690 -34 859 -6 561 -5 660 Sum ekstern finansiering -499 684 -562 426 -582 232 -392 336 -243 935 -242 000 13 Overført fra driftsregnskapet -42 403 - - - - - 14 Bruk av avsetninger -15 094 - - - - - 15 Sum egen finansiering -57 497 - - - - - 16 Sum finansiering -557 181 -562 426 -582 232 -392 336 -243 935 -242 000 17 Udekket/udisponert - - - - - - 8 Inntekt fra salg av anl.midler 9a Tilskudd til investeringer 9b Tilskudd til investeringer, selvfin. 10 Mottatte avdrag utlån, startlån 11 Andre inntekter, mvakomp. inv. 12 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 16 Vedtatte driftsrammer (Alle tall i 1 000 kroner) Pleie og omsorg Opprinnelig budsjett 2014, Pleie og omsorg 2015 2016 2017 2018 372 297 372 297 372 297 372 297 20 000 20 000 20 000 20 000 500 500 500 500 -4 900 11 200 11 200 11 200 5 000 5 000 5 000 5 000 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak FI: Helårsvirkning utvidede plasser FI: Helårsvirkning kultursenter FI: Solborg drifter plasser på Finstadtunet BT: Oppstart ny bolig HT: Helårsvirkning 2 stillinger 300 300 300 300 DS: Styrket bemanning og transport 858 858 858 858 2 000 2 000 2 000 2 000 -375 -500 -500 -500 -2 000 -2 000 -2 000 -2 000 MT: Oppstart avlastningsbolig barn SH: EST; opphør kjøp av plasser SH: Opphør kjøp av plasser på Granås Økonomiplanvedtak 2015-2018 (vedtatt i KST 10.12.14) 1. Reduksjon av driftsutgifter, Finstadtunet 2. Øvrig rammeendring Finstadtunet 3. Reduksjon av bemanning i helg 4. Øvrig rammeendring Langhus bo- og serv.sent. 5. Reduksjon av driftsutgifter, Solborg 6. Øvrig Rammeendring Solborg 7. Reduksjon av driftsutgifter, Kråkstadtunet 8. Øvrig rammeendring Kråkstadtunet oms.boliger 9. Effektivisering, Botjenester 10. Rammeendringer Botjenester 11. Reduksjon driftsutgifter 12. Øvrig rammeendring Hjemmetjenesten 13. Effektivisering og innsparinger -903 -903 -903 -903 9 100 -7 000 -7 000 -7 000 -786 -786 -786 -786 - - - - -2 150 -2 150 -2 150 -2 150 -18 500 -10 150 -10 150 -10 150 -346 -336 -336 -336 - - - - -872 -872 -872 -872 -5 000 -2 500 - - -198 -198 -198 -198 3 000 4 000 4 000 4 000 -413 -413 -413 -413 650 2 650 3 650 4 650 15. Reduksjon av tilbud, Miljøarbeidertjenesten -1 469 -1 469 -1 469 -1 469 16. Rammendring Miljøarbeidertjenesten -1 850 -850 150 1 150 14. Øvrig rammeendring Dagsenter 17. Reduksjon Samhandlingsenheten -2 019 -2 019 -2 019 -2 019 18. Øvrig rammeendring Samhandlingsenheten -3 200 -2 500 -2 500 -2 500 19. Avstå fra reduksjon i Miljøarbeidertjenesten 1 500 1 500 1 500 1 500 Lønnskompensasjon 12 263 12 263 12 263 12 263 Pensjon småstillinger 6 515 6 515 6 515 6 515 389 002 404 437 408 937 410 937 Netto budsjettramme 2015-2018 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 17 Helsetjenester 2015 2016 2017 2018 99 527 99 527 99 527 99 527 SH: Økning driftstilskudd fysioterapeuter 300 300 300 300 SH: Capitatilskudd fastleger 923 1908 1908 1908 2 265 2 265 2 265 2 265 SH: Legestillinger Finstadtunet 661 661 661 661 SH: Rehabilitering, KST 118/13 500 500 500 500 -27 500 -27 500 -27 500 -27 500 -1000 -1000 -1000 -1000 Opprinnelig budsjett 2014, Helsetjenester Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak SH: Fysioterapistillinger Finstadtunet Økonomiplanvedtak 2015-2018 (vedtatt i KST 10.12.14) 1. Medfinansiering spesialisthelsetjenester 2. Reduksjon rehabilitering 3. Reduksjon legestillinger sykehjem -661 -661 -661 -661 4. Avd.leder helsestasjon - omorganisering -770 -770 -770 -770 5. Endringer i enkeltstillinger - omorganisering 140 140 140 140 6. Reduksjon ettermiddagshjemmene -130 -130 -130 -130 7. Reduksjon utgifter kurs og IKT -107 -107 -107 -107 8. Styrking familievoldskoordinator/folkehelse Netto budsjettramme 2015-2018 - 400 400 400 74 148 75 533 75 533 75 533 2015 2016 2017 2018 44 617 44 617 44 617 44 617 - - - - 4 000 - -2 000 -3 000 Sosialtjenester Opprinnelig budsjett 2014, Sosialtjenester Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Ingen endringer Økonomiplanvedtak 2015-2018 (vedtatt i KST 10.12.14) 1. Økt sosialstønad 2. Administrative innsparinger -368 -368 -368 -368 3. Reduksjon en stilling -630 -630 -630 -630 4. Russtillinger overført Miljøarbeidertjenesten -1 150 -1 150 -1 150 -1 150 1 135 1 135 1 135 1 135 47 604 43 604 41 604 40 604 Lønnskompensasjon Netto budsjettramme 2015-2018 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 18 Barnevern Opprinnelig budsjett 2014, Barnevern 2015 2016 2017 2018 39 318 39 318 39 318 39 318 - - - - Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Ingen Økonomiplanvedtak 2015-2018 (vedtatt i KST 10.12.14) 1. Tiltak utenfor hjemmet 1 550 1 550 1 550 1 550 2. Økt egenandel 1 500 1 500 1 500 1 500 1 530 1 530 1 530 1 530 Lønnskompensasjon Netto budsjettramme 2015-2018 43 898 43 898 43 898 43 898 Grunnskole Opprinnelig budsjett 2014, Grunnskole 2015 2016 2017 2018 319 250 319 250 319 250 319 250 20 - - - - 271 271 271 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Nytt IKT-utstyr i Voksenopplæringen Volumøkning Valgfag 10. trinn, jf. Statsbudsjettet KST 118/13: Omfordeling pedagogisk virksomhet KST 118/13: Videreutdanning og lederutdanning lærere Redusert bruk av fond ny kriteriemodell, KST 55/13 560 560 560 560 -2 000 - - - 2 000 2 000 2 000 2 000 -1 239 -1 239 -1 239 -1 239 KST 16/14 Justeringssak - Avvikling av frukt og grønt -1 400 -1 400 -1 400 -1 400 Økte satser SFO fra 1.8.2014 -3 300 -3 300 -3 300 -3 300 400 400 400 400 80 80 80 80 -250 -250 -250 -250 Økonomiplanvedtak 2015-2018 (vedtatt i KST 10.12.14) 1. Fokus på skolefravær, skolevegring og skolenekting 2. Garderober Skotbu skole og barnehage 3. 4. Avvikle avtale med fylkeskommune om skolebesøk Utsette vedtatt innføringsklassetilbud ved Finstad skole fra 2015 Endring av tilbud til elever fra språklige minoriteter -700 -700 -700 -700 -1 800 -1 800 -1 800 -1 800 6. Generell innsparing -2 731 -2 731 -2 731 -2 731 7. Overgangsordning ny fordelingsmodell -197 -1 042 -1 042 -1 042 8. Avstå fra reduksjon til vikarer og delingstimer 1 600 1 600 1 600 1 600 9. Reduksjon av Pedagogisk virksomhet -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 Lønnskompensasjon 16 224 16 224 16 224 16 224 Pensjon småstillinger 787 787 787 787 326 304 327 710 327 710 327 710 5. Netto budsjettramme 2015-2018 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 19 Barnehage 2015 2016 2017 2018 205 564 205 564 205 564 205 564 Driftskostnader utvidelse Kråkstad barnehage 2 598 5 195 5 195 5 195 Eikeliveien barnehage Uspesifisert reduksjon gamle barnehagesjefens kontor foreslått av kommunestyret 2 809 2 809 2 809 2 809 -500 -500 -500 -500 -2 809 - - - Opprinnelig budsjett 2014, Barnehager Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Økonomiplanvedtak 2015-2018 (vedtatt i KST 10.12.14) 1. Forskyvelse av oppstart Eikeliveien 2. Korrigert beregning inntekt 530 530 530 530 3. Økte utgifter til klesgodtgjørelse 150 150 150 150 4. For lav rammeøkning i forhold til lønnsøkning 500 500 500 500 5. Volumvekst barnehager 505 -3 096 -96 2 804 6. Forskyve driftsutvidelse Kråkstad barnehage -2 598 - - - 7. Inventar og utstyr ny barnehage Vestveien 400 - - - 8. Redusert øvrig drift -400 -400 -400 -400 9. Økt foreldrebetaling -1 400 -1 400 -1 400 -1 400 10. Førskolebarn i private bhg. i andre kommuner 2 000 2 000 2 000 2 000 11. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager 12. SPT og tilbud til barn med spesielle behov i førskolealder Lønnskompensasjon 2 100 2 100 2 100 2 100 1 900 1 900 1 900 1 900 5 905 5 905 5 905 5 905 625 625 625 625 217 879 221 882 224 882 227 782 Pensjon småstillinger Netto budsjettramme 2015-2018 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 20 Tekniske tjenester Opprinnelig budsjett 2014, Tekniske tjenester 2015 2016 2017 2018 12 675 12 675 12 675 12 675 -100 -100 -100 -100 400 400 400 400 -6 098 -10 456 -10 456 -10 456 200 200 100 100 1 000 1 000 1 000 1 000 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak PBG: Nye programmoduler KT: Veiingeniør KT: Gebyrinntekter/bruk av fond selvkostområdene Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Ekstra bistand, arealplanoppg. og utbyggingsavtaler 2. Veivedlikehold 3. Snøbrøyting 600 600 600 600 4. Strengere kontroll av salting og strøing -200 -200 -200 -200 5. Gatelys, nye rutiner -300 -300 -300 -300 6. Generell innsparing -805 -805 -805 -805 7. Planavdelingen (VA), to nye stillinger 500 1 430 1 430 1 430 8. Vann og avløpsavdelingen, én ny stilling 550 715 715 715 9. Økt tilskudd Nordre Follo Brannvesen 1 094 1 094 1 094 1 094 10. Justering gebyrinntekter/bruk av fond selvkostomr. 11. Effektivisering, VIP Lønnskompensasjon Netto budsjettramme 2015-2018 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 1 750 -4 545 -13 245 -21 345 -1 500 -1 500 -1 500 -1 500 1 160 1 160 1 160 1 160 10 926 1 368 -7 432 -15 532 Side 21 Eiendomsforvaltning Opprinnelig budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 69 407 69 408 69 408 69 408 -633 -1 266 1 266 -1 266 444 1 294 1 294 1 294 2 315 4 065 4 349 4 104 400 400 400 400 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Netto endring leieinntekter Boligforvaltningen Netto endring FDV og husleie Eiendom Økonomiplanvedtak 2015-2018 (vedtatt i KST 10.12.14) 1. Netto endring FDV utgifter komm. bygg 2. Ski andel, brukertjen. to still. samarb. m. NAV 3. Vestveien barnehage utvidelse 50 100 100 100 4. Prosjektledelse Eiendom -819 -819 -819 -819 5. Salg av tjen. fra Eiendom dr. til Boligforvaltn. -175 -175 -175 -175 6. Opphør av leieavtale Torgveien 10 -690 -690 -690 -690 7. Besparelse stell av grønt i egenregi -400 -400 -400 -400 8. Generell innsparing -1 200 -1 200 -1 200 -1 200 9. Mer effektiv drift -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 Lønnskompensasjon 1 462 1 462 1 462 1 462 69 161 71 179 73 995 71 218 2015 2016 2017 2018 24 019 24 019 24 019 24 019 -5 -5 -5 -5 -250 -250 250 40 80 120 160 185 185 185 185 Netto budsjettramme 2015-2018 Kultur og fritid Opprinnelig budsjett 2014, Kultur og fritid Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Økte leieinntekter v/Kontra Kulturskole KST 118/13: Frivilligsentralen, prøveprosjekt - Økonomiplanvedtak 2015-2018 (vedtatt i KST 10.12.14) 1. Økt tilskudd til råd og foreninger 2. Nedgang i tilskudd fra Fylkeskommunen til DKS 3. Økning Rikskonsertene 34 34 34 34 Lønnskompensasjon 1163 1163 1163 1163 Pensjon småstillinger 260 260 260 260 -542 -542 -542 -542 25 154 24 944 24 984 25 524 Flytting frivilligsentralen Netto budsjettramme 2015-2018 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 22 Organisasjon 2015 2016 2017 2018 69 003 69 003 69 003 69 003 -500 -500 -500 -500 -2 500 -2 500 -2 500 -2 500 FT: Valg annet hvert år 1 000 - 1 000 - IKT: Styrking: nye stillinger IKT 2 200 2 200 2 200 2 200 -400 -1 200 -1 200 -1 200 1 230 1 230 1 230 1 230 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak RK: KST 118/13: Økt nærvær, sykefravær 6,5 prosent RK: KST 118/13: Generell reduksjon IKT: KST 118/13: Redusert vekst i bemanning IKT Økonomiplanvedtak 2015-2018 (vedtatt i KST 10.12.14) 1. Økte lisenskostnader 2. Økt kontrollvirksomhet parkering -500 -500 -500 -500 3. Besparelse ved innføring av Digipost -500 -500 -500 -500 4. Redusere bedriftshelsetjeneste i dialogmøter 5. Ledighold vakante stillinger og effektiviseringstiltak -100 -100 -100 -100 -1 106 -1 171 -1 171 -1 171 6. Generell innsparing -892 -892 -892 -892 7. Redusere medlemsavgifter og diverse tilskudd -200 -200 -200 -200 Lønnskompensasjon 3 124 3 124 3 124 3 124 Pensjon småstillinger 62 62 62 62 69 921 68 056 69 056 68 056 2015 2016 2017 2018 11 959 11 959 11 959 11 959 - - - - Netto budsjettramme 2015-2018 Kirkeformål Opprinnelig budsjett 2014 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Ingen Økonomiplanvedtak 2015-2018 (vedtatt i KST 10.12.14) 1. Lønnskompensasjon 2013 175 175 175 175 2. Lønnsoppgjør helårsvirkning av 2014 340 340 340 340 3. Styrke kapasiteten i gravferdstjenesten Netto budsjettramme 2015-2018 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 - 400 400 400 12 474 12 874 12 874 12 874 Side 23 Til fordeling drift per virksomhet etter Kommunestyrets vedtak (i 1 000 kr) R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 17 315 4 432 3 100 3 100 3 100 3 100 7 643 8 822 7 960 7 895 7 895 7 895 17 259 16 098 22 058 21 058 22 058 21 058 103 IKT 9 606 12 001 15 295 14 495 14 495 14 495 105 HR 20 123 21 957 21 508 21 508 21 508 21 508 110 244 116 128 122 902 124 882 124 882 124 882 210 Ski skole 27 100 26 835 27 871 27 871 27 871 27 871 211 Hebekk skole 22 060 23 051 22 615 22 615 22 615 22 615 212 Finstad skole 19 865 23 075 26 669 26 669 26 669 26 669 213 Langhus skole 23 955 24 491 24 179 24 179 24 179 24 179 214 Vevelstadåsen skole 27 326 27 045 25 586 25 586 25 586 25 586 215 Siggerud skole 25 278 25 690 26 675 26 946 26 946 26 946 216 Kråkstad skole 25 535 26 825 28 337 28 337 28 337 28 337 217 Bøleråsen skole 25 734 25 909 25 252 25 252 25 252 25 252 218 Ski ungdomsskole 32 384 29 773 31 069 31 069 31 069 31 069 219 Haugjordet ungdomsskole 34 550 32 550 33 480 33 480 33 480 33 480 - 710 - -845 -845 -845 1 209 - - - - - 136 783 142 732 149 547 153 550 156 550 159 450 460 Familiens hus 52 742 57 128 60 841 60 841 60 841 60 841 401 Finstadtunet 33 000 40 376 68 428 68 428 68 428 68 428 402 Langhus bo- og servicesenter 38 084 35 115 34 733 34 733 34 733 34 733 100 Rådmannskontor 101 Økonomi 102 Fellestjenester 200 Pedagogisk virksomhet 250 Felles skole 291 Follo barne- og ungdomsskole 300 Barnehage 403 Solborg bo- og akt.senter 102 113 96 115 81 299 89 649 89 649 89 649 411 Kråkstadtunet omsorgsboliger 16 185 15 482 15 976 15 986 15 986 15 986 412 Botjenester 38 442 38 964 41 161 43 661 46 161 46 161 421 Hjemmetjenesten 53 803 53 570 58 265 59 265 59 265 59 265 422 Miljøarbeidertjenesten 61 136 65 682 68 352 69 352 70 352 71 352 431 Dagsentre 16 852 18 473 20 801 22 801 23 801 24 801 442 NAV Ski kommune 47 702 44 617 47 604 43 604 41 604 40 604 451 Samhandlingsenheten 70 036 90 237 57 192 59 152 59 152 59 152 -15 181 -14 522 - - - - 5 862 9 855 7 944 8 544 8 444 8 444 603 Eiendom 79 525 83 929 69 161 71 179 71 463 71 218 605 Kommunalteknikk VIP 36 281 36 296 1 051 -9 107 -17 807 -25 907 -15 217 -33 476 1 931 1 931 1 931 1 931 23 613 23 619 25 154 24 544 24 584 24 624 -70 276 32 339 31 796 996 -14 004 -29 004 13 529 11 959 12 474 12 874 12 874 12 874 1 318 265 1 296 079 1 279 103 1 258 698 601 Boligkontoret 602 Plan, byggesak og geodata 606 Kommunalteknikk VARFS 611 Kultur 700 Virksomhetsovergripende 800 Kirkeformål m.v. Sum fordelt til drift 1 178 588 1 299 575 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 24 Vedtatte investeringsprosjekter (i 1 000 kr) Nr. Prosjektnavn Eier B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 71000 IKT-investeringer 103 Oppr. løpende Endr. - Tot. bev løpende 2 000 2 000 2 000 2 000 71001 Nettsted 102 løpende - løpende 300 300 300 300 71005 Parkeringsplasser 101 løpende - løpende 200 200 200 200 74014 Kap.utvid., Kjeppestad gård 603 3 000 - 3 000 1 000 - - - 74015 Samlokaliserte boliger 422 25 000 - 25 000 24 550 - - - 74016 Follo omsorgsboliger 603 20 000 19 000 39 000 35 000 - - - 75001 Solborgvn. 2, inv./uts. 403 5 000 - 5 000 - 5 000 - - 75003 Solborg 1956 bygget 603 25 000 - 25 000 10 000 15 000 75009 Kap.utvidelse Ski ungdomsskole 603 15 000 - 15 000 14 000 75011 Hebekk skole, rehabilitering 603 60 000 - 60 000 27 000 28 000 - - 75014 Veilys, ombygging til måling 605 10 000 - 10 000 2 000 5 000 3 000 - 75020 Ventilasjon Rådhuset 603 6 000 - 6 000 2 000 - - - 75039 LBS senger 402 486 - 486 126 126 126 - 75045 Eikeliveien fortau 605 6 500 - 6 500 6 500 - - - 75054 Kirkeveien 3, rådhuskvart. 603 66 600 - 66 600 27 500 33 000 - - 75061 Kråkstad barnehage 603 35 000 -2 800 32 200 28 000 - - - 75062 Kråkstad bhg, inv./uts. 300 1 500 - 1 500 1 500 - - - 75066 Solborg, utskifting møbler 403 200 - 200 200 - - - 75067 Follo lokalmed. senter og legev. 100 9 500 - 9 500 9 500 - - - 75068 ENØK tiltak komm. bygg 603 løpende - løpende 1 000 1 000 1 000 1 000 75069 Universell utforming komm.bygg 603 løpende - løpende 2 000 2 000 2 000 2 000 75070 Kjøp flyktnboliger for utleie 603 40 000 - 40 000 10 000 10 000 10 000 10 000 75071 Vevelstadåsen skole HMS 603 4 000 - 4 000 4 000 - - - 75072 GS Vevelstad-Siggerud, oppgrad. 605 500 - 500 500 - - - 75073 Ski idrettspark, møtepl. 605 2 045 - 2 045 2 046 - - - 75074 Ski idrettspark, kunstisflate 605 5 350 500 5 850 5 850 - - - 75075 Oppgradering kommunale boliger 601 4 000 - 4 000 2 700 - - - 75076 Oppgrad.trådløst nettverk 103 1 500 - 1 500 1 500 - - - 76000 Biler, maskiner, utstyr VAR 606 løpende - løpende 1 600 1 000 1 500 1 500 - - - - 76221 Tiltak tiltaksplan VA 606 løpende - løpende 130 000 110 000 100 000 100 000 76300 Rehabilitering komm.veier 605 løpende - løpende 4 500 4 000 4 000 4 000 76301 Trafikksikring 605 løpende - løpende 1 000 1 000 1 000 1 000 76409 Parkarb. Steinlagers plass 605 1 500 - 1 500 - - 1 409 - 76411 Gang-/sykkelvei Kråkstad 605 5 000 20 000 25 000 23 000 - - - 76508 Biler, mask,utst VIP 605 løpende - løpende 1 000 1 500 1 500 1 500 77002 Oppgrad. el og brann 603 løpende - løpende 4 000 4 000 4 000 4 000 77007 Oppgradering komm. bygg 603 løpende - løpende 10 000 10 000 10 000 10 000 77009 Bhg/skoler oppgrad. ute 603 løpende - løpende 1 500 1 500 1 500 1 500 77324 Eikeliveien bhg. inkl. inv./uts. 603 36 300 - 36 300 30 000 - - - 77421 Solborgvn. 2, 4 og 6 603 45 500 60 000 105 500 45 000 60 000 - - 77703 Bygging ambulansestasjon 603 20 000 - 20 000 10 000 - - - 77704 Kjøp boliger utleie 601 løpende - løpende 10 000 10 000 10 000 10 000 77801 Kulturarena, tekn. oppgrad. 611 løpende - løpende 500 500 500 500 77803 Oppgradering komm. utleiebygg 611 6 000 - 6 000 1 000 - - - 77901 Geodata FKB kartlegging 602 300 - 300 - - - 300 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 25 Nr. Prosjektnavn Eier B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 77902 Geodata skråfoto 602 Oppr. 150 - 150 - 170 - - 77903 Geodata ortofotokart 602 250 20 270 - - 270 - 78208 Sprinkelanlegg, verneverdig 800 ? ? ? 680 - - - 78209 Middelalderkrk. fj. av plastmaling 800 4 000 1 475 5 475 3 000 - - - Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Endr. Tot. bev Side 26 «Stille augustkveld». Foto: Hans Vestre 1 Innledning Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden 2015-2018. Forslaget bygger på tidligere økonomiplanvedtak, og innebærer en tilpasning til skjerpede økonomiske betingelser. Ski kommune har et driftsbudsjett på om lag to mrd. årlig og planlegger investeringer for 1,1 mrd. kroner i perioden 2015-2018. Sammenlignende tall fra Kommunebarometeret 2014 rangerer kommunen som nummer 63 av landets kommuner, en forbedring på nær 200 plasser i løpet av de siste fire årene. De siste års satsning på pleie- og omsorgsfeltet videreføres. Rådmannen foreslår å styrke hjemmetjenesten. Det er et vesentlig grep for å kunne tilby gode og rasjonelle tjenester som møter den fremtidige etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester. Sykehjemmet Finstadtunet er nettopp åpnet. Totalt gir dette kommunen åtte nye sykehjemsplasser i 2015. Åpningen avhjelper på kommunens behov for å kjøpe institusjonsplasser eksternt, og bidrar til en mer rasjonell institusjonsdrift. Tilbudet ved Dagsentre styrkes, blant annet ved oppgradering av lokalene i Kirkeveien 3. Ski kommune har full barnehagedekning, og for å møte fremtidige behov fortsetter arbeidet med nye barnehager i Kråkstad og Eikeliveien. Satsningen på tiltak som skal redusere behov for spesialundervisning i grunnskolen videreføres. Haugjordet ungdomsskole vil fortsatt delta i forsøksordningen med økt lærertetthet. Kommunens IKT-tjenester vil fortsatt styrkes. Dette er et viktig bidrag for å kunne drive en effektiv tjenesteproduksjon i kommunens virksomheter, og legger til rette for styrket bruk av IKT i skolen. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 27 Arbeidet med flere områdeplaner for Ski vil avsluttes i 2015. Det er kritisk at fremdriften med planene går som planlagt, og legger til rette for god kvalitet og forutsigbarhet når byen Ski skal vokse videre. I den neste 10-15 årsperioden er det ventet at kommunens befolkning vil vokse med over 30 prosent og passere 40 000 i antall. Rådmannen foreslår at satsningen på byutviklings- og områdeplanarbeidet sluttføres med bruk av ytterligere to mill. kroner. Den forventede befolkningsveksten innebærer på alle måter et betydelig potensial når fremtidens Ski skal realiseres, og utløser betydelige behov for investeringer i kommunal infrastruktur. For å kunne håndtere økende finansutgifter er det nødvendig å prioritere tiltak som samlet gir kostnadsdempende vekst. Utnyttelse av kommunens inntektspotensial er én viktig faktor i dette. Rådmannen foreslår blant annet at det opprettes fond for gebyrinntekter for behandling av reguleringssaker. Det vil over tid løfte brukerbetalingen på området til selvkost. I tillegg legges det opp til årlig prisjustering av alle betalingssatser, innenfor de rammer som er satt av lov og avtaler. Kommunens økonomi er under sterkt press i planperioden og forventes også å ha det i tiden etter 2018. Inneværende år viser svak skattevekst og et driftsnivå som er høyere enn budsjettert. Samtidig utløser investeringer kraftig økning i finansutgifter fremover på grunn av høye lånopptak. På denne bakgrunn, og de stramme rammene for 2015, har rådmannen arbeidet tett med virksomhetene for å utarbeide et budsjettforslag som innebærer inndekninger på om lag 45 mill. kroner i 2015. Økonomiplanen forutsetter at det dekkes inn ytterligere 30 mill. kroner i 2016, og deretter ytterligere 15 mill. i både 2017 og 2018. Da kan kommunen igjen oppnå positive driftsresultat som kan brukes til å delfinansiere investeringer. Investeringer i vann- og avløpsnettet videreføres gjennom perioden med en ramme på over 400 mill. kroner. Det er lagt til grunn at investeringer i vann- og avløpsnettet finansieres gjennom brukerbetaling. Arbeidet med kommunereformen vil prege planperioden, med både tunge politiske prosesser og administrativ saksforberedelse. Budsjett og handlingsplanen viser kommunens mål og prioriteringer i fireårsperioden frem mot 2018. Dokumentet inneholder både budsjett og handlingsplan i henhold til kommunelovens bestemmelser og periodens handlingsdel for kommuneplan 2011-2022. Før utarbeidelse av rammesaken våren 2014 ble det gjennomført en egen samling med politikere hvor økonomiske og driftsmessig utfordringer ble lagt frem. Forslaget til budsjett og handlingsplan er utarbeidet i tett samarbeid med kommunens virksomheter. Tillitsvalgte har medvirket i arbeidet gjennom drøftinger i lokale og sentrale samarbeidsutvalg. 20. oktober 2014 Audun Fiskvik rådmann Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 28 «Stegandstahagen, Langhus». Foto: Berit S. Lier 2 Utfordringer Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Med dobbeltspor på Follobanen vil togtiden mellom Ski og Oslo bli redusert til elleve minutter, og kommunens rolle som regionalt knutepunkt vil bli styrket. Det er ventet en økning i boligbyggingen i kommunen, spesielt i Ski tettsted, og dermed også en økning i befolkningsveksten. Områdeplanene for Ski sentrum, Ski vest og Ski øst skal sluttbehandles våren 2015. Dette kapittel omtaler de viktigste utfordringer og rammebetingelser kommunen står overfor fremover i perioden. 2.1 Regionale utfordringer Flere innbyggere og arbeidsplasser Det er forventet en sterk befolkningsvekst i Osloregionen de kommende årene. I Follo er det forventet en vekst i innbyggertall på minst 25 000 frem mot 20291. Ski kommune skal ta sin del av veksten, noe som vil påvirke befolkningsutviklingen og behovet for bolig- og tjenestebygging. Sterk økning i antall eldre Det blir en kraftig vekst i antall eldre, både nasjonalt og regionalt. I Ski forventes gruppen 67 + å øke med om lag 46 prosent, nær 2 000 personer, frem til 2029. Dette er noe lavere enn for Akershus sett under ett. 1 Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder (SSB) Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 29 Vekst i biltrafikken Biltrafikken øker i hovedstadsregionen. I tillegg til økte klimagassutslipp, representerer biltrafikkveksten også støy, luftforurensning og økt fare for trafikkulykker. Næringstransport forsinkes når veiene fylles opp av persontransport som alternativt kunne reist kollektivt. Et godt utviklet kollektivtilbud vil avlaste veinettet. Økt internasjonal konkurranse mellom storbyregioner I europeisk sammenheng utmerker Osloregionen seg med en sterk økonomi og gode levekår, samtidig som den har en perifer lokalisering. Det er derfor i samspillet mellom byen og omlandet at hovedstadsområdet kan oppnå en størrelse og en næringsmessig sammensetning som kan måle seg med andre storbyregioner i Europa. For å håndtere disse utfordringene må det et tettere regionalt samarbeid til, både om næringsutvikling og samordnet areal- og transportutvikling. Det er definert omforente mål og strategier for slikt samarbeid, der flerkjernestruktur, miljøvennlige transportløsninger og satsing på næringer med internasjonal konkurransekraft er sentrale elementer. 2.2 Lokale utfordringer Kommuneøkonomi Den største utfordringen for Ski kommune er kommuneøkonomien. For å oppnå en sunn kommuneøkonomi med tilstrekkelig beredskap for svingninger i utgiftsnivå og mulighet for egenfinansiering av investeringer, anbefaler fylkesmannen en netto resultatgrad på over tre prosent. Kommunesektoren har de siste årene opplevd et misforhold mellom de oppgaver som skal utføres og inntektene til finansiering av disse. I tillegg er det et økende gap mellom innbyggernes forventninger til og opplevelse av tjenestetilbudet. Dette vil kunne sette Ski kommunes økonomi ytterligere under press de nærmeste årene. Vekst i innbyggertall og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur som for eksempel kapasitet og kvalitet på avløpsnett, skolekapasitet og utvikling av pleie- og omsorgstilbudet. En forventet sterk vekst i befolkningen i mange år fremover vil kreve god planlegging slik at en foretar de riktige investeringene til riktig tid. Disse investeringene og driftskostnadene vil med størst sannsynlighet medføre kostnader som det tar lang tid før de blir betalt tilbake gjennom økte skatt- og rammeinntekter. De regionale utfordringene er også Skis utfordringer For å møte de regionale utfordringene som er beskrevet foran, er det nødvendig å utvikle samordnede og effektive areal- og transportløsninger, der innbyggerne bor tettere og er mindre avhengige av personbil enn i dag. Som arealplanmyndighet har kommunen en nøkkelrolle i å oppfylle regionale målsettinger. Tilsvarende har kommunen en viktig rolle i Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 30 arbeidet for økt regional konkurransekraft gjennom tilrettelegging for en bærekraftig næringslokalisering (rett virksomhet på riktig sted), og attraktive tettsteder både for økonomisk aktivitet og bosetting. Effektivitet og attraktivitet, både som lokalsamfunn og arbeidsgiver Som de fleste norske kommuner har Ski en rekke utfordringer knyttet til det å gi innbyggerne et tilfredsstillende tjenestetilbud og til å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. Det vil stilles krav til videre omstilling og effektivisering av kommunale tjenester, både for å lette kostnadsnivået og for å sikre god kvalitet på tjenestene. Ski kommune er en del av det pressede arbeidsmarkedet i hovedstadsregionen, og har utfordringer med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med privat sektor og andre offentlige virksomheter. Kommunereform Alle landets kommuner har i august 2014 mottatt invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å delta i arbeidet med en kommunereform. Ski kommune forventes å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Sentrale mål i reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste, samt styrket lokaldemokrati. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 31 «Canadagjessene ved Fosstjernet». Foto: Berit S. Lier 3 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst og/eller endring i alderssammensetningen i en befolkning fører til økte og endrede behov for kommunale tjenester. Antall eldre vil øke i Ski kommune, samtidig som barn og unge også vil bli flere. Alle vil ha behov for målrettede og effektive tjenestetilbud. Dette kapittelet omtaler den befolkningsmessige utviklingen i Ski kommune. 3.1 Prognoser og premisser for perioden Ski kommune sin befolkning vil være i endring fremover, og i all hovedsak antas det at følgende hovedtrekk vil være karakteristiske for Ski: Befolkningen vil øke, og den vil øke mer når de planlagte boligbyggeprogrammene blir iverksatt. Økningen vil i hovedsak være en konsekvens av økt innflytting og innvandring, samt økt levealder. Befolkningssammensetningen vil endres. Den norske befolkningen vil som helhet bli mer sammensatt, spesielt i storbyer og tilhørende områder. Tall for Norge viser at det forventes at andelen innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre vil øke fra dagens 14 prosent til 26 prosent i 2040. Befolkningen blir eldre. Andelen av befolkningen over 67 år forventes å øke. Samtidig vil aldersgruppen under 35 år utgjøre en mindre andel av befolkningen. Befolkningskonsentrasjonen vil fortsette. Nasjonale tall viser at hovedtyngden av befolkningsveksten forventes å komme i kommuner som allerede i dag er mellomstore eller store (>10 000 innbyggere), og i tilknytning til større tettsteder og byer. Krav og forventninger til tilgjengelighet har endret seg. Økt bruk av teknologi bidrar til økte forventninger når det gjelder service og tilgjengelighet. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 32 I Kommuneplan 2011-2022 er det tatt høyde for en årlig befolkningsvekst i kommunen på to prosent, i all hovedsak kanalisert til Ski og Langhus. Per 1. juli 2014 var folketallet i Ski 29 735. Prognoser for befolkningsutvikling frem mot utgangen av handlingsplanperioden (2018) og kommuneplanperioden (2022) vises i figur 1, sammen med historiske tall. 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 2008 2010 2012 2014 2016 Faktisk befolkning Prognose høyt anslag, Rambøll 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Prognose lavt anslag, Rambøll SSBs prognose Figur 1: Faktisk innbyggertall og befolkningsframskrivinger, 2007-2029 Statistisk sentralbyrå (SSB) sin prognose for Ski viser at kommunen vil ha 31 167 innbyggere i 2018. SSB tar da ikke høyde for lokale planer for boligbygging. Forutsetninger om Ski kommunes fremtidige boligbyggeprogram, vil gi andre prognoser for fremtiden1. Disse er inkludert sammen med SSBs prognose. De tre prognosene gir et intervall for fremtidig utvikling, bygget på ulike forutsetninger. Rambølls prognoser kan i korthet forklares som alternativer som baserer seg på to ulike omfang av fremtidige boligbyggeprogram. SSBs prognoser er basert på historiske tall for befolkningsutvikling. Ski kommune har de siste årene hatt en forholdsvis lav boligbygging, der en rekke boligprosjekter står på vent på grunn av manglende infrastruktur, slik som hovedavløpsledningen. Når denne står ferdig i 2016-2017, vil en rekke av disse prosjektene kunne realiseres. Når det velges bosted er avstand til arbeidsplass og skole av stor betydning for mange. Tidsbruk til pendling går utover både fritid og arbeidstid. For barnefamilier kan kort reiseavstand til jobb være avgjørende for om hverdagen går opp. Hvis man betrakter tid 1 Ski kommune: Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser 2014-2019, Rambøll, september 2014. De to prognosene refereres til som Rambøll L (Lavere vekst i boligbyggingen) og Rambøll H (Høyere vekst i boligbyggingen). Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 33 brukt til arbeidsreiser som mindre verdifull enn arbeidstid og fritid, vil kortere reisetid og lavere reisekostnader gi samfunnsøkonomiske gevinster. Ski kommune står overfor store endringer fremover. Med dobbeltspor på Follobanen hvor reisetiden mellom Oslo og Ski vil være elleve minutter, legges det til rette for stor vekst i kommunen, både i forhold til bosetting og næringsutvikling. Dette vekstpotensialet har kommunen tatt høyde for i sine fremtidige boligprogram, som igjen ligger til grunn for befolkningsprognosene. Vekst utover det som ligger i kommuneplanen blir vurdert i de pågående byutviklingsplanene for de ulike plansonene i Ski, jf. kapittel 4 Samfunnsutvikling. Plansamarbeidet for Oslo og Akershus tar utgangspunkt i at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350 000 personer i løpet av de neste 20 årene. Plansamarbeidet legger opp til at veksten skal kanaliseres til enkelte prioriterte vekstområder med gode kollektivforbindelser. For Follo er det Ski og Ås som er utpekt som slike områder. Når Follobanen kommer til Ski, er det sannsynlig at veksten i Ski vil skyte ytterligere fart. Plansamarbeidet har sett på to alternativer i tillegg til dagens kommuneplan, et alternativ med konsentrert utvikling av byer, der Ski by antas å vokse med 14 000 innbyggere til 2029, og et alternativ med fortetting i mange knutepunkter der Ski by antas å øke med 9 000 innbyggere. Det er sannsynlig at plansamarbeidets anbefaling vil ende på en mellomting mellom de to alternativene. Dersom befolkningsøkningen blir så stor som det antas, er det derfor sannsynlig at Ski kommune vil få en høyere vekst enn de tallene SSB benytter. En studie av utviklingen i ulike kommuner på Østlandet1 viser at det er en klar sammenheng mellom reisetid fra kommunene nær Oslo og inn til Oslo, og befolkningsvekst i den enkelte kommune. Analysen viser at forskjellene i reisetid alene forklarer omtrent 60 prosent av variasjonen i befolkningsvekst i disse kommunene. Historisk har dette bidratt til å øke boligprisene i de aktuelle kommunene, noe som igjen har bidratt til å flytte grensen for pendlingsavstand utover, ettersom de rimeligste tomtene og boligene stadig er lengre fra sentrum. Befolkningsutviklingen i Ski er interessant både for kommuneøkonomien og for tjenesteproduksjonen. Antall innbyggere, og befolkningssammensetningen, vil ha betydning for størrelsen på rammetilskuddet kommunen mottar fra staten og påvirker således inntektene til Ski direkte. Sammensetningen i befolkningen er av stor betydning når kommunen skal planlegge videre utvikling innenfor blant annet barnehage og skole, samt helse- og omsorgssektoren. I Ski, som i andre kommuner, vil antall eldre øke i årene som kommer. Det blir flere innbyggere i de eldste aldersgruppene. SSB antar at andelen eldre i Ski vil utgjøre 17 prosent i 2029 mot 13 prosent i 2014. I samme tidsrom vil andelen 25-66-åringer bli redusert fra 53 til 52 prosent. 1 Referert til i NOU 2013:9, JD: Thorsen, 2010 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 34 Antall personer Søylene i diagrammet viser befolkningsutvikling inndelt etter ulike aldersgrupper, der grønne tall gjelder år 2014 og blå tall år 2029. 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 67 år + 25-66 år 0-24 år Totalt 13 % 14 % 17 % 54 % 13 % 53 % 53 % 52 % 67 år + 25-66 år 33 % 31 % 2014, utgpkt 2029, SSB 3 961 15 944 9 956 29 861 5 797 18 264 10 793 34 854 32 % 33 % 2029, Lav, Rambøll 5 706 21 581 13 107 40 394 2029, Høy, Rambøll 6 027 25 509 15 471 47 007 0-24 år Figur 2: Antall innbyggere i ulike aldersgrupper og gruppens andel av total befolkning, 2014 og 2029 Utviklingen viser en økning i alle aldersgruppene, men utviklingen for de enkelte ettårige alderskullene kan likevel gå i ulike retninger. Antall nullåringer vil i alle prognoser være økende, etter at antallet i aldersgruppen nådde et bunnivå i 2013. Det antas likevel at antall nullåringer vil ligge høyere enn tilsvarende tall for 2011 tidligst i 2017. SSBs prognoser viser at aldersgruppen 19-66 år vil øke med fire prosent frem til 2018, hvilket vil utgjøre 800 personer. Med maks takt på boligutviklingen, sier prognoser at denne gruppen vil kunne øke med inntil 1 800 innbyggere i samme periode. Forsørgelsesbyrden, beskrevet som forholdet mellom antall personer i befolkningen utenfor yrkesaktiv alder og antall personer i befolkningen i yrkesaktiv alder, vil endres noe. Usikkerheten rundt hvilken retning denne vil ta, ligger i faktoren hvor mange i arbeidsfør alder vil søke til Ski i fremtiden? At det blir flere antall eldre i de høyeste aldersklassene, er uansett en realitet. Er det likevel slik at den arbeidsføre aldersgruppen øker relativt mer, vil dette bidra til å redusere effekten av økningen i antall eldre. I all hovedsak er det småbarnsfamilier som flytter til Ski, mens det er aldersgruppene 1929 år og 50-79 år som flytter ut. Dette kan imidlertid endre seg ettersom det planlegges en stor andel leiligheter i Ski kommune. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 35 Befolkning i førskolealder Befolkningsdataene 2014 viser at kommunen har 2 039 barn i aldersgruppen 1-5 år. Fra 2014 til 2018 viser SSBs prognose at aldergruppen 1-5 år vil reduseres med fire prosent, for deretter å øke igjen, slik at antall førskolebarn i 2020 igjen vil ligge på dagens nivå. Når forutsetningen om boligbyggeprogrammene legges inn, antas det derimot at antall førskolebarn vil øke med om lag sju prosent frem til 2018. Den langsiktige utviklingen viser vekst i alle grupper. 12 000 Antall personer 10 000 8 000 13-15 år 6 000 6-12 år 4 000 1-5 år 2 000 0 år 0 13-15 år 6-12 år 1-5 år 0 år Totalt 2014, utgpkt 2029, SSB 1 224 2 972 1 990 323 6 509 1 335 3 224 2 155 367 7 081 2029, Lav, Rambøll 1 609 3 929 2 737 484 8 759 2029, Høy, Rambøll 1 788 4 603 3 396 609 10 396 Figur 3: Antall innbyggere i barnehage- og grunnskolealder, 2014 og 2029 Ski kommune har nådd målsetningen om full barnehagedekning. Ved iverksetting av kommunens planer for boligbygging ligger en forventning i befolkningsprognosen om en vekst i aldersgruppen 1-5 år. Dette vil øke behovet for antall barnehageplasser på lengre sikt, men dersom prognosene holder stikk, vil det ikke være behov for å øke tilbudet på kort sikt. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 36 3 500 Antall personer 3 000 2 500 2 000 1 500 2008 2010 2012 2014 Befolkning 2016 SSB 2018 2020 Rambøll L 2022 2024 2026 2028 Rambøll H Figur 4: Prognoser for fremtidig befolkning i førskolealder I forbindelse med utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus og kommunedelplan for Ski øst har det vært nedsatt et prosjekt som har utredet barnehagekapasiteten i Ski kommune. Utredningen viser at det med Rambølls vekstalternativer vil bli behov for mellom sju og fjorten nye barnehager fram mot 2029. I løpet av de første par årene vil det ferdigstilles to nye barnehager på Kråkstad og i Eikeliveien i Ski. Befolkning i skolepliktig alder Ski kommune har ved skolestart høsten 2014 ansvar for om lag 4 220 grunnskoleelever. De siste prognosene til SSB tilsier at det vil bli lite vekst i antall barn i skolepliktig alder etter 2018. Når Ski kommune iverksetter de planlagte boligbyggeprogrammene, sier tilhørende prognose derimot at aldersgruppen vil øke også etter budsjett- og handlingsplanperioden 2015-2018, og kapasitetsgrensene vil overgås både på barne- og i ungdomstrinnene. Dette illustreres i figur 5 på neste side. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 37 7 000 6 500 6 000 5 500 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2008 2010 2012 2014 2016 Befolkning SSB 2018 2020 2022 Rambøll L 2024 2026 2028 Rambøll H Figur 5: Prognoser for fremtidig befolkning i grunnskolealder Tilsvarende som for barnehager har det vært nedsatt et prosjekt som har utredet skolekapasiteten i Ski by. Utredningen viser at det kan oppstå kapasitetsutfordringer på Finstad skole høsten 2015 eller 2016. Dette kan i første omgang løses med modulbygg, som et midlertidig tiltak før en eventuell permanent utvidelse er på plass. På Ski ungdomsskole vil det oppstå kapasitetsutfordringer i 2017. Også der kan modulbygg være løsningen. Befolkning over 67 år For Ski kommune er det vekst både i gruppen 67-79 år og gruppen fra 80 år. Frem mot 2018 ventes det at aldersgruppen vil vokse med om lag ti prosent, og dermed ha høyest vekst. 7 000 6 000 Antall personer 5 000 4 000 3 000 90 år + 2 000 80-89 år 67-79 år 1 000 90 år + 80-89 år 67-79 år Total 2014, utgpkt 155 885 2 781 3 821 2029, SSB 293 1 705 3 799 5 797 2029, Lav, Rambøll 317 1 681 3 708 5 706 2029, Høy, Rambøll 326 1 740 3 961 6 027 Figur 6: Antall innbyggere i aldersgruppene over 67 år, 2014 og 2029 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 38 Hele prognoseperioden viser at antall eldre blir flere i kommunen. 6 500 6 000 Antall personer 5 500 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 2008 2010 2012 2014 Befolkning 2016 2018 Rambøll L 2020 2022 Rambøll H 2024 2026 2028 SSB Figur 7: Prognoser for fremtidig befolkning i aldersgruppen 67 år + Befolkningsutviklingen i de eldre aldersgruppene og konsekvenser av samhandlingsreformen, tilsier at behovet for bistand til eldre vil øke i årene som kommer. Det foreslås derfor i budsjett og handlingsplan 2015-2018 at hjemmetjenesten styrkes fremover. Dette vil øke muligheten til å motta hjelp i hjemmet samtidig som eldre vil oppleve at de mestrer det å bo hjemme. Rådmannen mener at dette vil være et viktig bidrag til å forebygge behovet for sykehjemsplasser og bidra til å oppfylle ett av målene i samhandlingsreformen; rett hjelp på rett sted til rett tid. Innvandring Veksten i Ski kommune siden 2007 skyldes foruten fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde), innvandring. Nettoflytting fra andre kommuner har spilt mindre rolle for befolkningsveksten i denne perioden. Flesteparten av innvandrerne kommer fra andre europeiske land, men det er også en stor andel som kommer fra Asia. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 39 2 500 2 056 Antall personer 2 000 1 500 1 259 1 000 813 1 086 500 373 156 2008 2009 2010 2011 2012 Europa unntatt Tyrkia Asia med Tyrkia Afrika Amerika og Oseania 2013 2014 Figur 8: Antall innvandrere etter land, 2008-2014 (SSB) Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 40 «Nede på stasjonen». Foto: Erik Lerbæk 4 Samfunnsutvikling Kommuneplanen 2011-2022 beskriver at Ski kommune skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. Ski skal fremover styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt. Kommunen skal være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem. 4.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planen gjelder for 12 år og rulleres hvert fjerde år; Det store kretsløpet. Kommuneplanen tar stilling til mål og strategier for Ski kommune som helhet og for kommunen som organisasjon. De langsiktige målene i planen angir hvilke muligheter og utfordringer som er de viktigste. Kommuneplanen danner grunnlag for kommunens handlingsplan med økonomiplan som gjelder for fire år og rulleres årlig; Det lille kretsløpet. Ski kommuneplan for årene 2011-2022 inneholder mål, strategier og føringer for utvikling av lokalsamfunnet, kommunale tjenester og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen skal: Fungere som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 41 Bygge på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion Bidra til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt Kommuneplanen legger rammer for hvor sterk befolkningsvekst kommunen bør ha og hvordan denne veksten skal fordeles. Enkelte temaer er trukket frem som viktige politikkområder og gitt egne kapitler i samfunnsdelen i kommuneplanen. Arealdelen med planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Arealdelen bestemmer hvor det kan bygges og fortettes, og hvilke områder det er viktig å bevare som landbruks-, natur- og friluftsområder. Norsk plansystem forutsetter en tett kopling mellom den 12-årige kommuneplanen og den fireårige budsjett og handlingsplanen. Figur 9: De ulike elementene i kommunens styringssystem Budsjett og handlingsplan fungerer som handlingsplan for kommuneplanen, jf. kapittel 4.4 Handlingsplan 2015-2018 for oppfølging av kommuneplanen. Her konkretiseres tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. Kommuneplanens befolkningsprognoser med boligprogram, er en viktig overbygning for kommunens investeringer i handlingsplanperioden. 4.2 Kommuneplanens profil Kommuneplan 2011-2022 skal blant annet forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski by. Planen fokuserer både på den fysiske utviklingen av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt, og på arbeidsformer og organisering for gjennomføring av ønsket byutvikling. Ski kommunes visjon, Ski kommune – på sporet til fremtiden, refererer både til Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 42 Skis muligheter som jernbanekommune og til utfordringer og ambisjoner knyttet til utvikling av kommunen som tjenesteyter og organisasjon. Kommuneplanen har følgende satsningsområder: 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv 2. Utbyggingsmønster og arealforvaltning 3. Samferdsel 4. Boligpolitikk 5. Verdiskaping og arbeidsplasser 6. Klima, energi og miljø 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet som overordnede premisser 8. Utvikling av sentrale tjenesteområder (tjeneste- og organisasjonsutvikling) 4.3 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Kommuneplan 2011-2022 og Planstrategi 2012-2015 stiller krav om offensive kommunale plangrep gjennom hele økonomiplanperioden. Kommunen legger opp til offentlig-privat samarbeid om plankostnader knyttet til prioriterte områdereguleringer og kommunedelplan Ski øst. I Budsjett og handlingsplan 2013-2016 ble det bestemt at økonomiplanfondet kan belastes innenfor en ramme på sju mill. kroner i perioden 2013-2016. I fireårsperioden vil følgende oppgaver kreve spesielt stor oppmerksomhet: Gjennomføring av store og komplekse områdeplaner Områderegulering Ski sentrum (2013 - 2015) Dette er en klassisk sentrumsplan, med vekt på urbane samferdselsløsninger og tilrettelegging for varierte bymessige funksjoner og mange arbeidsplasser. Kommuneplanen setter høye mål om å gjøre Ski til en fremtidsby innen områder som klima, miljø og byutforming. Vedtatt planprogram, reguleringsplan for Ski stasjon, samt veg- og gateplan Ski er viktige grunnlag for planarbeidet. Områderegulering Ski vest (2013-2015) Dette er et sentrums- og stasjonsnært område. I kommuneplanen er området avsatt til kontor, tjenesteyting og institusjoner, eventuelt boliger på deler av området. Lokalisering av offentlige funksjoner, både kommunale, statlige og eventuelt fylkeskommunale, er en sentral problemstilling i dette planarbeidet. Arbeidet vil bli tett koordinert med områderegulering av Ski sentrum. Vedtatt planprogram er et viktig grunnlagsdokument for reguleringen. Områderegulering Langhus sentrumsområde (2013-2015) Langhus er kommunens største kommunedelsenter. Planarbeidet skal avklare fremtidig lokalisering av lokalt handels- og servicesenter på Langhus, og deretter legge rammene for en stedstilpasset fortettingsstrategi for valgt senterlokalisering. Transportløsninger, grønnstruktur og utvikling av lokalt handels- og servicetilbud er sentrale temaer i planarbeidet. Planens utbyggingsstrategier skal bygge opp under jernbanen, først og fremst Vevelstad stasjon. Vedtatt planprogram er et viktig grunnlagsdokument for reguleringen. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 43 Kommunedelplan for bydel Ski øst (2013-2015) Igangsetting av planarbeidet er forankret i Planstrategi 2012-2015. Planen skal avklare langsiktige prinsipper for utvikling av bydelen i tråd med føringene fra kommuneplan og planstrategi. Kommuneplanen beskriver bydelen som en stor reserve for bymessig transformasjon med betydelig innslag av boliger med tilhørende funksjoner, og anbefaler en trinnvis utvikling med økt boligbygging og fornyelse/transformasjon av næringsområder. Vedtatt planprogram er et viktig grunnlagsdokument for reguleringen. Langsiktig utbyggingsstrategi for Ski og Langhus (2014-2015) Planstrategi 2012-2015 slår fast at kommuneplanen ikke skal rulleres i inneværende kommunestyreperiode. Som forberedelse til neste kommuneplanrullering skal det imidlertid avklares langsiktige utbyggingsstrategier for Ski by og Langhus tettsted. Prosessen vil vise om det er hensiktsmessig å definere en fysisk grense, eller om rammene for tettstedsvekst bør nedfelles i prinsipper for utbygging og vern. Planlegging av teknisk og sosial infrastruktur som grunnlag for befolkningsvekst Kommuneplanen slår fast at utbygging ikke kan skje før teknisk og sosial infrastruktur er etablert (veinett, vann, avløp, barnehager, skoler med mer). Tilrettelegging av slik infrastruktur krever innsats knyttet til både planlegging, investering og gjennomføring: • Gjennomføring av vedtatt tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Realisering av planens tiltak i tråd med vedtatt fremdrift er en forutsetning for realisering av videre utbygging av boliger og næring, både i Ski og Langhus tettsteder. • Som grunnlag for områdereguleringene i Ski tettsted ble fagrapporten Veg- og gateplan Ski utarbeidet i 2012. Planen følges nå opp (2013-2015) med konkretisering av prioriterte samferdselstiltak, både på fylkesvegnettet og det kommunale vegnettet. En tilsvarende, men enklere trafikkanalyse vil bli gjennomført for Langhus i løpet av planperioden. Analysene vil bli lagt til grunn både for videre by- og tettstedsplanlegging og for Ski kommunes innspill til samferdselsprioriteringer på fylkesveinettet. • Det vil bli gjennomført prosjekter om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg (skoler, barnehager med mer) i Ski tettsted. Målet er korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner, og en utforming av kommunale bygg med uteområder som gjør de til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet. Prosjektene vil bli lagt til grunn for de store planarbeidene i Ski by (Ski sentrum, Ski vest og bydel Ski øst) og for fremtidige investeringsbudsjetter. Videreføring av store samferdselsprosjekter Follobanen Follobaneprosjektet er det største samferdselsprosjektet i Norge og får landets hittil lengste jernbanetunnel. Nytt dobbeltspor mellom Oslo Sentralstasjon og kollektivknutepunktet Ski skal i samspill med Østfoldbanen gi en ny hverdag for togpassasjerene. Arbeidet med tunnelen antas å ta om lag sju år, hvor byggestart er i 2014 og ferdigstillelse i 2021. Sett fra Ski kommunes ståsted er bygging av dagstrekning mellom Ski og Langhus, samt en trygg og Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 44 miljømessig god håndtering av steinmassene som skal tas ut under bygging av den lange tunnelen, blant de største utfordringene. Ski stasjon Ombygging av Ski stasjon vil gjøre Ski til et av de viktigste kollektivknutepunktene i hovedstadsområdet. Stasjonen bygges i tre faser. Den første ble gjennomført 2010-2011 og besto av omfattende kabelomlegging. Den andre fasen er igangsatt og består av bygging av fire jernbanespor for parkering av persontog. Disse skal tas i bruk desember 2014. Den siste fasen er den store ombyggingen av stasjonen og ferdigstillelse i 2020. De gjenstående arbeidene krever fortsatt tett samarbeid mellom Jernbaneverket, Ski kommune og andre regionale samferdselsmyndigheter, både når det gjelder tekniske detaljer, estetikk og helhet i anlegget. Minimering av de negative konsekvensene av de store byggearbeidene både for innbyggere og næringsdrivende vil være en hovedutfordring. E18 Statens vegvesen har startet arbeidet med ny reguleringsplan for strekningen Retvet (syd i Ski kommune)-Vinterbro. Et ferdig forslag til reguleringsplan ventes å foreligge høsten 2015, med mulighet for politisk behandling i kommunestyrene i Ski og Ås våren 2016. Forventet byggestart for E18 Retvet-Vinterbro er i 2018. Standarden på nye E18 fra Momarken til Vinterbro blir firefelts motorvei med midtdeler. Andre viktige utviklingsoppgaver Videreføre implementering av samhandlingsreformen, blant annet etalering av lokalmedisinsk senter Oppfølging av boligsosial handlingsplan Oppfølging av strategi for bosetting av flyktninger Oppfølging av handlingsplan mot vold i nære relasjoner Oppfølging av demensplan Oppfølging av handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022 Kontrollsystem for skole og SFO, utarbeiding av system og gjennomføring av pilot Videreføre satsingen Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, blant annet bedre tilbud til elever fra språklige minoriteter Utarbeide veileder om redusert skolefravær og forsvarlig arbeid med stort skolefravær Revidert strategi for utvidet barnehagekapasitet, blant annet revisjon av kommunale vedtekter Videreføring av strategi for rekruttering av pedagogisk personell (barnehagelærere) til barnehagene Rullering av handlingsplan for universell utforming Rullering av trafikksikkerhetsplan Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Revisjon av vedlikeholdsplan for kommunale bygg 2012-2015 Strategi for avhending av kommunale eiendommer Igangsetting av strategisk næringsplan Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 45 4.4 Handlingsplan 2015-2018 for oppfølging av kommuneplanen Tabellen nedenfor viser alle oppgavene i Ski kommuneplan 2011-2022 og Kommunal planstrategi 2012-2015 som skal gjennomføres i løpet av kommuneplanperioden, og hvilke oppgaver som vil bli prioritert i perioden 2015-2018. Den er avgrenset til oppgaver av en viss størrelse og som derved er sentrale i rådmannens forslag til prioritering av ressursbruk de neste fire årene. Kommuneplan 2011-2022 og planstrategi 2012-2015 Overordnede rammer Videreutvikling av overordnet plansystem Kommuneplanen skal følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen Befolkningsvekst og boligbygging Kommuneplanen tar høyde for en befolkningsvekst på 25 prosent og bygging av over 5 000 nye boliger i planperioden. Boligene er fordelt på plansoner (skolekretser) for å få en grov indikasjon på konsekvenser for skole, barnehage og andre kommunale tjenester. Kommuneplanens satsningsområder 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv Ski kommune skal fylle rollen som regionsenter og kollektivknutepunkt og følge opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling, både i egen planlegging og i samhandling med andre regionale aktører og nabokommuner. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Handlingsplan 2015-2018 Tidsramme Videreutvikling av årshjulet for økonomiplanprosessen Videreutvikling av indikatorer i resultater og måloppnåelse Rapportering om omdisponering av dyrket og dyrkbar mark inn i Grønt regnskap Løpende Løpende Årlig i årsmelding Utarbeiding av langsiktig kommunalt investeringsprogram for kommuneplanperioden, inkludert en mulighetsstudie om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg (skoler, barnehager med mer) 2013-2015 Boligbyggingen styres gjennom rekkefølgebestemmelser om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes Løpende Deltakelse i og påvirkning av Ferdigstilles 2015 ulike nye regionale utviklingsprosjekter, blant annet plansamarbeid om samordnet areal- og transportutvikling i Oslo/Akershus Andre regionale (tidligere 2014-2017 fylkeskommunale) planer av betydning for Skis utvikling, blant annet rullering av plan for handel, service og senterstruktur Side 46 Sammen med nabokommunene vil Ski utnytte næringsmessige synergier av Follobanen og Universitetet på Ås, som styrkes ytterligere i 2018. Det er også et mål å få til mer formalisert samarbeid med regionale myndigheter og kompetansemiljøer, spesielt om utvikling av Ski tettsted. Ski kommune skal delta i kommunereformen, og vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. 2. Utbyggingsmønster, arealforvaltning og tettstedsutvikling Forsterkning av et knutepunktbasert utbyggingsmønster, der hovedtyngden av veksten i innbyggere og arbeidsplasser kanaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Bymessig utvikling av Ski tettsted har hovedfokus i planen og gis førsteprioritet i økonomiplanperioden 2013-2016. Follorådsprosjekter om regionale utviklingstemaer, blant annet befolkningsprognoser, klima/miljø, samferdsel, næringsutvikling og samhandlingsreform 2014-2016 Områderegulering Ski sentrum Områderegulering Ski vest1 Områderegulering Skorhaugåsen Områderegulering JonsrudåsenBråten-Slora Områderegulering Langhus sentrumsområde Kommunedelplan (KDP) bydel Ski øst Arealeffektiv vekst i tettstedene gir grunnlag for Utvikle nye samarbeidsmodeller for kunnskapsbygging om og mer miljøvennlige transportløsninger, gode realisering av ønsket byutvikling rammer for innbyggernes liv og for fremvekst av mer kunnskapsbasert næring. Ski by skal tilføres kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud. Mål for utvikling av Ski by Ski skal være en attraktiv og levende by i et Kultur som ressurs og premiss i vakkert kulturlandskap. byutviklingen ivaretas i områdeplaner Ski/Langhus Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og Utarbeide forvaltningsplan for 2 kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu Waldemarhøy-Kapelldammen for fremtidens utbyggingsmønster, Klassifisering av kulturminner næringsstruktur og transportsystem. (eventuelt som del av områdereguleringer) Samarbeid med nabokommuner om areal- og transportutvikling i områder som bør utvikles på tvers av kommunegrensene Utredning av langsiktige utbyggingsstrategier for Ski og Langhus tettsteder 3. Samferdsel Det skal bygges opp under høyfrekvente kollektivlinjer, først og fremst jernbanen, men også buss. Nye samferdselsinvesteringer rettes inn mot styrking av kollektivtilbudet og tilrettelegging for gående og syklende. Næringslivets transporter lokalt må søkes 2014-2017 2013-2015 2013-2015 Etter 2015 Fremdrift ikke avklart 2013-2015 2013-2015 Løpende, spesielt i arbeidet med områdereguleringer og KDP Se framdrift i områdeplanene over Se framdrift i områdeplanene over Dialog og avklaring, blant annet gjennom det regionale plansamarbeidet for areal og transport Oppstart 2014 Rullering av trafikksikkerhetsplan Innspill til Akershus samferdselsplan/Oslopakke 3 E18, ny trasé Vinterbro-Akershus grense, regulering Hvert andre år Løpende, hovedinnspill hvert fjerde år 2013-2016 Follobanen, byggeperiode 2014-2021 1 I kommuneplanen er planen kalt områderegulering Nordre Finstad Kulturarven som ressurs i byutviklingen er et utredningstema i planarbeidene for videreutvikling av Ski by. Parallelt med arbeidet med sentrumsplanen vil det blant annet bli gjennomført en kulturmiljøanalyser. 2 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 47 minimalisert gjennom riktig lokalisering, og hovedtyngden av boligveksten må komme nær høyfrekvente kollektivtilbud, dvs. Ski og Langhus. Trafikksikkerhet skal vektlegges i tråd med nasjonal politikk, og parkering, inkludert innfarts- og sykkelparkering, er et viktig tema i videre tettstedsutvikling. 4. Boligpolitikk Kommuneplanen omhandler både den generelle boligforsyningen og boligtilbud til innbyggere med særskilte behov. Sentrale mål er variasjon i boligtyper, størrelse og pris, og boligområder med kvalitet knyttet til arkitektur, nærmiljø, universell utforming og miljøriktige løsninger. Kommunens behov for å styre boligbyggingen blir ivaretatt ved rekkefølgebestemmelse om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes. Utbyggingstakt og -volum kan også styres gjennom salgs- og utbyggingsavtaler. 5. Verdiskaping og arbeidsplasser Prinsipper for næringslokalisering tydeliggjøres (rett virksomhet på riktig sted i lys av transportbehov og arbeidsplass- og/eller kundeintensitet). Strategier for næringsutvikling i Ski sentrum fokuseres spesielt. Store deler av arealene i kort gangavstand fra Ski stasjon forbeholdes arbeidsplasser med mange ansatte og/eller besøkende. Regionalt samarbeid i næringspolitikken skal vektlegges. 6. Klima, energi og miljø Kommuneplanen følger opp anbefalingene i Ski kommunes Klima- og energiplan 20092013 om at kommunens arealplanlegging skal redusere transportbehovet gjennom et konsentrert og arealeffektivt utbyggingsmønster, kombinert med regionale strategier for næringslokalisering og samferdsel. Utfordringer knyttet til naturmangfold og vannkvaliteten i vann og vassdrag, jf. EUs vanndirektiv og de pågående samarbeidsprosjektene om Morsa (Vannsjø/Hobølvassdraget) og PURA (Bunnefjorden m/Årungen og Gjersjøvassdraget), står også sentralt. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Ski kollektivknutepunkt, 2014-2020 byggeperiode (hovedarbeider) Trafikkanalyse Langhus tettsted 2014 Parkering tema i veg- og 2013-2014/2015 gateplan Ski tettsted og områdeplaner for Ski og Langhus sentrumsområder Tilrettelegge for boligvekst i Løpende arealplanleggingen i tråd med vekstvolum og -profil i kommuneplanen i arealplanleggingen, jf. oversikt over områdereguleringer og større planoppgaver i pkt. 2 over Oppfølging av kommuneplanens Løpende ulike krav til kvalitet og nyskaping knyttet til boligutvikling og sikring av boligtilbud til grupper med spesielle behov Revidere og videreutvikle 2013 boligpolitisk handlingsplan Prinsippene for næringslokalisering følges opp i arealplanleggingen, jfr. pkt. 2 over Formalisere samarbeidet med Follo næringsråd og andre interessesammenslutninger på næringsområdet Være pådriver og deltaker i regionalt samarbeid om næringsutvikling Gjennomføre tiltakene i klima- og energiplanen 2009-2013 Rullering av klima- og energiplanen Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter Gjennomføre tiltakene i den regionale forvaltningsplanen for vannregion 1 innen 2015 (planperiode 1) og hovedplan for vann og avløp i Ski Rullering av tiltaksanalysen og tiltaksprogram for den regionale forvaltningsplanen/ vannforskriftens planperiode to (2016-2021) Løpende Igangsatt 2012, videreutvikles løpende Løpende Løpende Delvis oppstart 2014 i form av kvalitetsprogram for sentrumsutviklingen. Videreutvikles 2015 Oppstart 2015 2012-2015 2014 Side 48 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet Skal legges til grunn for planens øvrige satsningsområder. Planens mål og strategier for tettstedsutvikling og transport har stort fokus på attraktive og trygge forhold for fotgjengere og syklister. De positive folkehelseeffektene av dette fremheves. Oppfølging av vedtatt revidert tiltaksplan 2014-2017 for vannforsyning, avløp og vannmiljø Gjennomføring 20142017 - Opprettholde godkjenningen som Trygt lokalsamfunn Videreutvikle folkehelsestatistikk Løpende Utarbeide prinsipper og handlingsplan for oppfølging av universell utforming i planer etter PBL Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Risiko og sårbarhetsanalyser Oppdatere beredskapsplaner og gjennomføre årlige øvelser Løpende, i årlig økonomiplanprosess 2013-2014 Årlig rullering hvert fjerde år Gjennomføres ved alle arealplaner Løpende 4.5 Overordnede planer og temaplaner for tjenesteutvikling Overordnede planer/temaplaner Ansvarlig Antatt sluttbehandling Sykkelveiplan/sykkelstrategi Plan, byggesak og geodata 2015-2016 Handlingsplan HMS HR Rulleres årlig Kompetanseplan HR Rulleres årlig Skolekapasitet i Ski tettsted Pedagogisk virksomhet Vår 2016 Barnehagekapasitet i Ski kommune Pedagogisk virksomhet Vår 2016 Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Pedagogisk virksomhet, grunnskoler og kommunale barnehager Pedagogisk virksomhet Rulleres årlig Rulleres årlig Tilstandsrapport for skole, SFO og barnehage Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kulturminner Kultur Rulleres årlig Kultur 2015 Tiltaksplanen VA Kommunalteknikk 2015 Vedlikeholdsplan formålsbygg Eiendom 2015-2018 Boligsosial handlingsplan Eiendom 2017 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 49 «Sol og skygge i hagen på Missum søndre». Foto: Hans Vestre 5 Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden Kommunen skal sikre at innbyggerne får tilgang til de tjenestene de har rett på, at tjenestene har god kvalitet og blir levert til riktig tid. En sunn og sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for at dette skal oppnås. Kapittelet presenterer den økonomiske utviklingen for Ski kommune og viktige forutsetninger som spiller inn i budsjett- og handlingsplanperioden. 5.1 Utvikling De økonomiske utsiktene i handlingsplanperioden viser at kommunen står overfor krevende utfordringer med å tilpasse utgiftene til de inntektsrammer som ligger til grunn for planperioden. Det er viktig å tilpasse aktiviteten i både drift og investeringer slik at en tilfredsstillende økonomisk utvikling oppnås. Kommunen har i 2014 opplevd en kraftig svikt i frie inntekter. Svikten knytter seg spesielt til skatteinntektene. Dette er en trend som gjelder hele landet. Skatteinntektene for hele landet ligger an til å bli langt lavere enn hva regjeringen anslo før sommeren. I revidert nasjonalbudsjett i mai anslo regjeringen at skatteinntektene ville bli på 158,1 mrd. kroner samlet for kommuner og fylkeskommuner, ned fra det budsjetterte nivået på 159,3 mrd. kroner. Med den veksten som har vært så langt i år, ligger inntektene i stedet an til å bli på 156,8 mrd. kroner. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 50 For at landets kommuner skal unngå skattesvikt målt mot de opprinnelige budsjettene, må veksten resten av året være på nærmere sju prosent. Det er omtrent fire ganger mer enn hva økningen har vært de fire siste månedene. 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2012 2013 2014 Figur 10: Vekst i skatteinngangen for Ski kommune fra forrige år, til og med september for 20141 Det er fortsatt knyttet store utfordringer til å dekke det økende behovet for tjenester til alle deler av innbyggerne i Ski kommune. Kommunens lånegjeld med økte renter og avdrag blir høyere for hvert år, og det blir også driftsutgiftene. Samlet har dette gitt kommunen stadig større utfordringer ved saldering av de årlige budsjettene. Det har av den grunn i flere år vært nødvendig å gjennomføre betydelige innsparings- og effektiviseringstiltak for å balansere kommunens inntekter og utgifter. Kommunen må benytte ressursene mest mulig effektivt og ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Tjenesteproduksjonen må kontinuerlig tilpasses endrede rammebetingelser, og kommunen må jobbe målrettet med tjenesteutvikling og effektivisering. I slike tider er det samtidig viktig å sikre disposisjonsfond som en økonomisk sikkerhet mot uforutsette utgiftsøkninger og sviktende inntekter. 5.1.1 Netto resultatgrad Netto resultatgrad, eller netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene2, gjenspeiler den andel av løpende driftsinntekter som kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. For å sikre kommunen en sunn økonomistyring på sikt anbefaler fylkesmannen at netto resultatgrad ligger over tre prosent. Med et positivt driftsresultat over tid vil kommunen 1 Inntektssystemet gjennomgikk en endring i 2011. Tallet for 2011 er derfor ikke tatt med da dette ikke er sammenlignbart med de andre årene (nedgang på seks prosent). 2 Skatt, tilskudd (inkludert rammetilskudd), refusjoner og brukerbetalinger. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 51 bedre kunne takle svingninger i utgiftsnivået, samt ha mulighet til å finansiere en viss grad av investeringene uten låneopptak. For at Ski kommune skal ha en sunn og bærekraftig økonomi, tilsvarer dette et beløp per i dag i størrelsesorden 57 mill. kroner eller mer, som bør avsettes til fond eller overføres til finansiering av investeringsregnskapet. Kommunens tjenestetilbud innenfor eldreomsorg, tjenester til innbyggere med spesielle behov, samt skoler og barnehager, har hatt stor vekst. Rådmannen finner ikke rom i forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018 for å legge frem minimum tre prosent netto resultatgrad for hele perioden slik som fylkesmannen anbefaler1. Rådmannen har kontinuerlig fokus på organisering av driften slik at resultatgraden kan styrkes. Det er fokus på økonomistyringen i virksomhetene og de følges tett opp. I perioder med høyt investeringsnivå, som igjen gir rask økning i rente- og avdragsbelastningen på driftsinntektene, vil det være særlig krevende å budsjettere med ønsket resultatgrad. Ski kommune avsluttet 2013 med en netto resultatgrad på 4,3 prosent. KOSTRA-tall viser at netto resultatgrad i 2013 for sammenligningskommunene i kommunegruppe 132 endte på 2,7 prosent. Øvre kvartil3 for netto resultatgrad lå på 4,2 prosent i 2013. 7,3 6,3 5,3 4,3 Prosent 3,3 2,3 1,3 0,3 -0,7 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 B2014 -1,7 -2,7 Ski Kommunegruppe 13 Øvre kvartil Figur 11: Utviklingen i netto resultatgrad for de siste ti regnskapsårene, samt budsjettert anslag for 2014 1 Premieavvik og merverdiavgiftskompensasjon investeringer påvirker resultatgraden. Dette er forhold som bør hensyntas ved vurdering av om netto driftsresultat er tilfredsstillende eller ikke. 2 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 52 5.1.2 Netto lånegjeld per innbygger Ski kommunes investeringsnivå har gjennom flere år vært stigende. De siste årene er flere nye barnehager, en skole og et sykehjem ferdigstilt. I tillegg er det foretatt større og mindre oppgraderinger på områder som omsorg, diverse kommunale bygg og IKT. Til tross for dette står kommunen fortsatt overfor et stort investeringsbehov i årene som kommer, herunder både kapasitetsutvidelser på skoler og barnehager. Forslag til rammer for perioden 2015-2018 innebærer i tillegg blant annet bygging av fortau og gangveier samt rehabilitering av kommunale veier, ferdigstillelse av Follo omsorgsboliger, Kirkeveien 3rådhuskvartalet og bygging av ambulansestasjon ved Ski sykehus. Stadig økt investeringsnivå i kommunen øker også kommunens totale lånegjeld, og dermed også Ski kommunes netto lånegjeld per innbygger. Antall innbyggere er den viktigste driveren for kommunens inntekter og utgifter. Økt lånegjeld per innbygger, utover prisvekst, er derfor en viktig indikator for å illustrere investeringenes belastning på kommunens økonomiske handlingsfrihet. Kommunens investeringer finansieres i stor grad ved lånopptak. Figur 12 viser utviklingen i lånegjeld fordelt per innbygger i regnskapsårene 2004-2013, samt anslag for årene i budsjettperioden. De totale investeringene delfinansieres også ved for eksempel salg av anleggsmidler/eiendommer og diverse tilskudd, noe som reduserer lånebehovet. 100 000 90 000 80 000 70 000 Kroner 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 B2014 B2015 B2016 B2017 B2018 Lån tatt opp før årsskiftet Nye lånopptak ekskl. selvfin. Kommunegruppe 13 Nedre kvartil Nye låneopptak kun selvfin. Figur 12: Utvikling i netto lånegjeld per innbygger Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 53 Budsjettperioden 2015-2018 illustrerer hvordan kommunens gjeld per 31. desember 2014 blir nedbetalt, samtidig som netto gjeld per innbygger fortsetter å øke frem til 2018. En stor del av lånopptaket er innenfor de selvfinansierende tjenestene. Gjeld per innbygger øker, men diagrammet viser også at eksklusiv selvfinansierende tjenester blir gjeld per innbygger liggende relativt flatt utover i perioden. Andelen nye selvfinansierende lånopptak er beregnet på bakgrunn av budsjetterte investeringer innenfor selvkostområdene, herunder vann og avløp1 (VA-området). Selvfinansierende lånopptak finansieres av brukerbetalinger. Av tidligere lånopptak utgjør selvkostområdet om lag 16 prosent av total gjeld, det vil si 385 mill. kroner, basert på estimert bokført restverdi på anleggsmidler innenfor selvkostområdet. KOSTRA-tall2 viser at Ski kommune hadde en netto lånegjeld per innbygger på kr 67 234 ved utgangen av 2013. Det er en relativt stor økning på i overkant av kr 10 000 per innbygger fra året før. Diagrammet viser at netto lånegjeld per innbygger i Ski kommune har ligget omtrent på samme nivå som kommunegruppe 13 i den viste perioden frem til og med 2013, samt med samme stigende trend som for nedre kvartil. I sammenligningen benyttes konserntall som gir god sammenlignbarhet ved at all gjeld kommunene svarer for inkluderes, såfremt korrekte tall er innrapportert. 5.1.3 Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp i tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, for eksempel andel fremmedkapital, nedbetalingstid med mer. Ski kommune har hatt en økning i rente- og avdragsutgiftene de siste ti årene, med unntak av 2011 og 2012. Nedgangen i 2011 kan forklares med salg av anleggsmidler/eiendommer året før, som bidro til å finansiere investeringer slik at låneopptaket ble lavere. I tillegg var det svært gunstig renteutvikling i denne perioden. Kommunens budsjetterte investeringsnivå er fortsatt høyt, og dette vil vedvare utover i planperioden. Dette medfører at rente- og avdragsbelastningen fortsatt vil øke i årene som kommer. Rentebelastningen henger tett sammen med utviklingen i rentemarkedene, og selv om rentemarkedet nå ligger lavt, antas det på sikt å bli en økning i markedsrenten (Norges bank sin styringsrente). Se mer om renteutviklingen under kapittel 5.3 Rentemarkedene. 1 Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder beskriver hvordan investeringer på selvkostområdene tas inn i gebyrgrunnlaget på området og derved bidrar med inntekter som kalkulatorisk dekker kommunenes rente- og avdragskostnader. 2 Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger, og er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån) og ubrukte lånemidler. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 54 Figur 13 viser utviklingen i renter og avdrag i prosent av driftsinntektene for de siste ti regnskapsårene, og budsjettert anslag for 2014, samt prognosetall for planperioden 20152018. 14,0 12,0 Prosent 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Ski kommune 2010 2011 2012 2013 B2014 B2015 B2016 B2017 B2018 Øvre kvartil Kommunegruppe 13 Figur 13: Utvikling av renter og avdrag i prosent av driftsinntektene KOSTRA-tall viser at Ski kommune lå relativt nær kommuner i kommunegruppe 13 i årene 2004 til og med 2008 under finanskrisen. I 2009 gikk rentenivået ned og finanskostnadene for sammenligningskommunene sank betydelig. Ved å sammenligne Ski kommune med landets øvre kvartil viser diagrammet at de 25 prosent beste kommunene har en lavere andel renter og avdrag av driftsinntektene gjennom hele perioden. I 2013 følger sammenligningskommunene Ski kommune noe oppover igjen, mens øvre kvartil fortsetter på samme nivå som tidligere. 5.2 Forslag til statsbudsjett Regjeringen legger i sitt forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Dette er betydelig høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015, der det ble varslet en vekst på mellom 4,5 til 5 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Disse er foreslått fordelt med 3,9 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med befolkningsveksten, pensjonskostnader og nye oppgaver. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) beregnet til Kommuneproposisjonen 2015 at kommunesektoren ville få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Etter SSBs siste Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 55 befolkningsframskrivinger, har departementet anslått merutgiften til 2,5 mrd. kroner. Av dette anslås 2,1 mrd. kroner å belaste de frie inntektene. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det anslått at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. Anslaget er uendret og må dekkes av de frie inntektene. Demografi- og pensjonskostnader utgjør 2,6 mrd. kroner. Dette er bunnplanken som kommunesektoren må ha for å videreføre tjenestetilbudet med dagens standarder og dekningsgrader. I forslag til statsbudsjett legges det til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) for 2015 på tre prosent. I dette ligger det en anslått lønnsvekst på 3,3 prosent1. Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammene for 2015. Demografi-, rente- og pensjonskostnader som øker mer enn lønnsveksten dekkes ikke av deflatoren. Midlene er i all hovedsak innlemmet i kommunenes frie inntekter gjennom innbyggertilskuddet. Midlene fordeles deretter til kommunene som en del av rammetilskuddet, etter å ha blitt korrigert for de enkelte kommunenes utgiftsbehov. Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås redusert med 0,15 prosentpoeng til 11,25 prosent i 2015. Særlige satsninger i forslag til statsbudsjett som påvirker kommunenes rammer i 2015 Pleie og omsorg Ressurskrevende tjenester har hatt en sterk utgiftsvekst. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen en forsiktig innstramming i ordningen. Dette gjøres ved å øke innslagspunktet med kr 37 000 utover prisjustering, til 1,08 mill. kroner. Dette innebærer at statens utgifter isolert sett reduseres med 220 mill. kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 prosent. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen til ordningen øker med 975 mill. kroner fra 2014 (saldert budsjett) til 2015. Regjeringen vil gi en tilsagnsramme på om lag 4 mrd. kroner til 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2015. Både den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet og den maksimale godkjente anleggskostnaden har økt. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i 2015. Tilbakeføring av midlene baseres på beste anslag på kommunenes faktiske utgifter til kommunal medfinansiering i 2015. Dette anslaget er satt til 5,67 mrd. kroner og er trukket ut av rammetilskuddet. Stortinget har vedtatt lovendringer som gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og 1 I vektet lønns- og prisvekst for kommunesektoren (deflator) teller lønn i underkant av 2/3. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 56 omsorgsloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Det er foreslått bevilget 300 mill. kroner til dette tiltaket. Helse Regjeringen vil fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med styrking av disse tjenestene. Midlene kommer i tillegg til de 180 mill. kronene som ble bevilget i 2014. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med en satsning på kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Bevilgningen til dagaktivitetstilbud til personer med demens foreslås økt med 130 mill. kroner. Dette legger til rette for 1 070 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2015. Barnehage Regjeringen vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter er begrunnet med dette. Satsningen legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere. Høy kvalitet i barnehagetilbudet er viktig for regjeringen, og kompetansen til personalet er avgjørende for kvaliteten. Regjeringen vil derfor styrke satsningen på kompetanseheving for barnehageansatte i 2015, og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kroner. Dette er midler som kommunene kan søke om å få. Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen. Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre sju prosent av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august 2015. Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at midlene kommer i tillegg til de ressursene som kommunene allerede bruker på moderasjons- og fritaksordninger. Maksimal foreldrebetaling i barnehagen er foreslått økt med kr 100 reelt per måned, til kr 2 580 fra 1. januar 2015. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Skole Nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået til elevene i norsk skole er å satse på kompetansen til lærerne. Regjeringen gjennomfører derfor et lærerløft og foreslår å styrke satsningen på videreutdanning for lærere innenfor strategien Kompetanse for kvalitet med ytterligere 144 mill. kroner. Styrkingen innebærer en økning på 1 500 nye studieplasser til videreutdanning. Kommunen kan søke om å få disse midlene. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 57 Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere tre mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Ordningen er søknadsbasert. 5.3 Rentemarkedene For inneværende budsjettperiode 2014-2017 ble det lagt til grunn at renten ville stige i løpet av økonomiplanperioden. Utviklingen i rentemarkedet siden den gang gjør at det er realistisk å budsjettere med samme profil også for perioden 2015-2018, det vil si med noe økning først senere i perioden. Dette gjelder både innskuddsrenten og lånerenten. Rådmannens forutsetninger for kommunens rentenivå omtales ytterligere under kapittel 5.4.2 Hovedoversikt drift. Norges Bank sin viktigste oppgave er å legge til rette for økonomisk vekst og et stabilt prisnivå. Styringsrenten er et redskap i denne prosessen. På rentemøtet 18. september 2014 ble det nok en gang vedtatt å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Hovedstyret vedtok at styringsrenten bør ligge i intervallet en til to prosent i perioden frem til neste rapport som legges frem 11. desember 2014, med mindre norsk økonomi blir utsatt for store forstyrrelser. Det har tidligere vært prognostisert at styringsrenten ville holde seg på dagens nivå frem mot sommeren 2015, men nå ligger det an til at renten forblir uendret ut året 2015. Lav styringsrente fører til at mengden med penger i markedet øker ettersom både bedrifter og personer låner mer. Dette kan være et virkemiddel for å redusere arbeidsledigheten. For mye penger på markedet kan imidlertid føre til prisvekst eller inflasjon. For å unngå for høy prisvekst kan sentralbanken fastsette en høyere styringsrente, noe som kan føre til at folk sparer mer og at aktiviteten i økonomien holdes på et lavere nivå. Sentralbanksjefen mener at utsiktene for inflasjon og produksjon er lite endret siden i juni. Med forventninger om en lav styringsrente helt frem til 2016 vil konkurransepresset på bankene bli større. Den moderate økonomiske oppgangen fortsetter hos Norges handelspartnere, men vekstutsiktene er noe svakere enn tidligere antatt. Den forventede renteoppgangen ute er også skjøvet ytterligere ut i tid, heter det i pressemeldingen fra Norges Bank. Den europeiske sentralbanken (ESB) satte nettopp ned sin styringsrente fra 0,15 prosent til 0,05 prosent. Ute i verden tar sentralbankene alle virkemidler i bruk for ytterligere å senke markedsrentene. Styringsrentene er satt ned i euroområdet og i Sverige. Norges Bank skriver i sin pengepolitiske rapport at styringsrenten gjennom neste år skulle vært nærmere 0,5 prosentpoeng lavere dersom sentralbanken hadde som eneste mål å stabilisere inflasjon, produksjon og sysselsetting rundt sine respektive mål. Det ville altså gitt en styringsrente ned mot én prosent. Norges Bank legger imidlertid stor vekt på å dempe faren for det den beskriver som finansiell ustabilitet. Derfor justeres styringsrenten opp, og hensynet til robusthet bidrar til å trekke rentebanen opp. En robust pengepolitikk søker å ta hensyn til at økonomiens virkemåte er fullt ut kjent. En reduksjon i styringsrenten nå kan øke faren for at gjeld og boligpriser skyter fart og at finansielle ubalanser bygger seg videre opp. Men samtidig sies det at den svake utviklingen internasjonalt, og da særlig i eurosonen, Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 58 trekker den såkalte rentebanen, som forteller om hvordan sentralbanken ser for seg renteutviklingen fremover, ned. 5.4 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 Budsjettforslaget består av fire spesifikasjoner: Hovedoversikt drift viser kommunens finansiering av løpende utgifter og inntekter, og utleder rammen som fordeles til drift i tjenesteproduksjonen Sum fordelt til drift vises i egen spesifikasjon på virksomhetsnivå Hovedoversikt investering viser kommunens investeringer og finansieringen av disse Detaljoversikt investeringer Kommuneloven gir rammer for skillet mellom drift og investering og for overføring/bruk av finansieringskilder i hver av de respektive delene. 5.4.1 Driftsbudsjettet Hovedoversikten viser en saldert økonomiplanperiode 2015-2018. Oversikten og budsjettpostene for øvrig kommenteres fortløpende etter hovedoversikten. 5.4.2 Hovedoversikt drift Hovedoversikten fremstilles i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 59 (i 1 000 kr) R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 1 Skatt på inntekt og formue -770 010 -790 696 -782 621 -792 621 -802 621 -812 621 2 Ordinært rammetilskudd -560 360 -610 231 -648 379 -648 379 -648 379 -648 379 3 Skatt på eiendom - - - - - - 4 Andre direkte eller indirekte skatter - - - - - - -7 307 -11 300 -10 800 -10 800 -10 800 -10 800 -1 337 677 -1 412 227 -1 441 800 -1 451 800 -1 461 800 -1 471 800 5 Andre generelle statstilskudd 6 Sum frie disponible inntekter 7 Renteinntekter og utbytte -22 098 -20 230 -22 610 -25 110 -26 760 -28 350 8 Renteutgifter og låneomkostninger 56 337 60 281 76 405 93 911 103 410 112 130 9 Avdrag på lån 54 781 61 580 75 000 86 380 92 210 99 390 10 Netto finansinntekter/-utgifter 89 021 101 631 128 795 155 181 168 860 183 170 11 Dekning tidligere års merforbruk - - - - - - 66 855 11 622 - - 13 297 29 392 125 - - - - - -56 860 - - - - - - - - - - - -245 - -7 200 - - - 9 875 11 622 -7 200 - 13 297 29 392 12 Til ubundne avsetninger 13 Til bundne avsetninger 14 Bruk av tidligere års mindreforbruk 15 Bruk av ubundne avsetninger 16 Bruk av bundne avsetninger 17 Netto avsetninger 18 Overført til investeringsbudsjettet 19 Til fordeling drift 20 Sum fordelt til drift 39 102 - - - - - -1 199 677 -1 298 974 -1 320 205 -1 296 619 -1 279 643 -1 259 238 1 178 587 1 298 974 1 320 205 1 296 619 1 279 643 1 259 238 -21 090 - - - - - 21 Merforbruk/mindreforbruk Det er fortsatt nødvendig å effektivisere driften i de kommende årene. De siste års høye investeringsnivå, som vil fortsette, gjør at rente- og avdragsutgiftene øker kraftig i perioden. Sammen med blant annet skjerping av betingelsene for pensjonsutgifter gjør det at budsjettert netto driftsresultat ligger an til å bli om lag 1,5 prosent i perioden. Kommunen har imidlertid gode reserver, som er styrket med over 140 mill. kroner de siste par årene. Til sammen har kommunen over 300 mill. kroner i ubundne reserver. Budsjettforslaget forutsetter at det dekkes inn 30 mill. kroner i 2016, og deretter ytterligere 15 mill. kroner i både 2017 og 2018, for at kommunen skal være i stand til igjen å styrke reservene, eller egenfinansiering av investeringene, ved utgangen av perioden. Frie inntekter Frie inntekter er avgjørende for økonomisk handlefrihet og utvikling av tjenestetilbudet i kommunen. Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene disponeres fritt av kommunen, i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. Frie inntekter fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av skatteinntekter. Det betyr at endringer i skatteinntekter, både nasjonalt og lokalt, vil påvirke rammetilskuddet. De forutsetningene som legges til grunn ved beregning av frie inntekter for 2015 og videre i Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 60 planperioden, er basert på forslag til statsbudsjett for 2015 og forventninger om den videre økonomiske utviklingen i Ski kommune. Nasjonale forutsetninger Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Regjeringens budsjettopplegg legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Av den samlede inntektsveksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 prosent. Veksten i frie inntekter i 2015 må blant annet ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det anslås at 2,1 mrd. kroner vil belaste de frie inntektene. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skoler, barnehager og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen. I tillegg til realveksten legger regjeringen til rette for en særskilt styrking av flere kommunale tjenesteområder. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 5.2 Forslag til statsbudsjett. Lokale forutsetninger Rådmannen benytter Kommunenes sentralforbunds (KS) prognosemodell i beregningen av skatt og rammetilskudd. I denne modellen er endringene i inntektssystemet og forslag til statsbudsjett innarbeidet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Kommuner som har skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet mottar en tilleggskompensasjon på 35 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 prosent av landsgjennomsnittet gjennom inntektsutjevningen. Samtidig får kommuner som har skatteinngang over landsgjennomsnittet et trekk på 60 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Sentralt i vurderingen av utvikling i frie inntekter er forholdet mellom utviklingen i Ski kommune og det nasjonale gjennomsnittet, både med hensyn til befolkningsutvikling og skattevekst. Rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan for 2015-2018 bygger på kommunens egen prognose for lokalt skatteanslag. Denne er for perioden lik KS sitt anslag i prognosemodellen. Kommunenes andel av skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd fra staten, er de viktigste frie inntektene. Det budsjetteres med en vekst i frie inntekter på knapt 30 mill. kroner i forhold til budsjett 2014. Premissene for disse bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett. Rådmannen legger til grunn at Ski kommunes skattevekst i 2015 blir 4,6 prosent fra prognose for 2014. Det tilsvarer en skatteinntekt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 104,6 prosent. Dette er på nivå med forutsetningen for 2014budsjettet og også siste tilgjengelige nasjonale data for 2014. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 61 Rådmannen vil prinsipielt være tilbakeholden med å tilråde forskuttering av frie inntekter fremover i økonomiplanperioden. Dette har sammenheng med at virksomhetenes utgiftsside i begrenset grad tar høyde for økte kostnader ved befolkningsvekst utover 2015. Rådmannen har imidlertid lagt et påslag for økt skatteinngang på ti mill. kroner årlig i perioden 2015-2018. Det kompenserer delvis fra budsjetterte rente- og avdragsvekst som kommer fra kommunens investeringer. Posten for andre generelle statstilskudd er knyttet til ordningen for rente- og avdragskompensasjon for tidligere investeringer ved Reform 94, sykehjem og omsorgsboliger, skoleanlegg og kirkebygg. (i 1000 kr) Skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 -1 400 927 -1 431 000 -1 441 000 -1 451 000 -1 461 000 -11 800 -11 300 -10 800 -10 800 -10 800 Renteinntekter og utbytte Budsjetterte renteinntekter er basert på estimert gjennomsnittslikviditet og estimerte innskuddsrenter. Deretter legges det til renteinntektene for startlån. For avkastning på innskudd og plasseringer (driftslikviditet og overskuddslikviditet) har rådmannen lagt til grunn følgende rentesatser: 2015: 2016-2018: nominell rente 2,75 prosent nominell rente 3,00 prosent I forhold til Budsjett og handlingsplan 2014-2017 er innskuddsrenten nedjustert med et halvt prosentpoeng for budsjett 2015, og et kvart prosentpoeng for resten av perioden 2015-2018. Innskuddsrenten svarer bedre til dagens markedsrente, som prognostiseres med en liten økning fra år 2016. Det legges til grunn en gjennomsnittslikviditet på 300 mill. kroner. Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Renter på alle kommunens lån Renteutgifter påløper på alle kommunens løpende lån1, samt anslag på renteutgifter på prognostiserte ennå ikke opptatte lån i desember 2014. I tillegg kommer renter på estimerte låneopptak i resten av økonomiplanperioden 2015-2018. Estimatet baserer seg på forslag til investeringsbudsjett. Derfor vil eventuell forsinket eller forsert fremdrift i investeringene gi grunnlag for og henholdsvis redusere/øke anslaget på renteutgifter påfølgende år i perioden. 1 Inklusiv startlån og boligforvaltningens lån. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 62 (i 1 000 kr) Renteinntekter Renteutgifter B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 -20 230 -21 610 -24 110 -25 760 -27 350 60 280 76 405 93 911 103 410 112 130 For inneværende budsjettperiode 2014-2017 ble det lagt til grunn at renten ville stige et kvart prosentpoeng i løpet av økonomiplanperioden fra 2,75 til 3,0 prosent. Den budsjetterte innlånsrenten videreføres til 2015, for deretter å bli oppjustert et kvart prosentpoeng fra 2016. Rentemarkedet i kommune-Norge har vært stabilt de siste årene, noe som gjør at det er realistisk å budsjettere med samme innlånsrente for 2015 som for 2014. Norges Bank har imidlertid varslet en svak økning i styringsrenten fra 2016, og på bakgrunn av dette har rådmannen valgt å legge til grunn følgende rentesatser for den delen av låneporteføljen som har flytende rente: 2015: 2016-2018: nominell rente 2,75 prosent nominell rente 3,00 prosent Det er knyttet stor usikkerhet til renteutviklingen for kommunens lån. Per andre tertial 2014 hadde kommunen en samlet lånegjeld på om lag 2,4 mrd. kroner inkludert startlån, boligforvaltningen og lån på selvfinansierende områder. Det antas at rundt halvparten av den langsiktige lånegjelden er tatt opp på flytende rente, inkludert eventuelle nye lån som tas opp i desember 2014. Forutsatt at innlånsrenten øker med ett prosentpoeng, vil det gi økte renteutgifter på 11,2 mill. kroner (helårseffekt). Renter på startlån Kommunens innlånsportefølje på startlån fra Husbanken ligger på 381,5 mill. kroner per andre tertial 2014, fordelt på åtte lån. I tillegg kommer låneopptak i 2014 på 20 mill. kroner. Det var for 2014 budsjettert med 70 mill. kroner, og per andre tertial hadde kommunen fått tilsagn om og mottatt 20 mill. kroner. På grunn av de ubrukte lånemidlene fra 2013, som for startlån beløp seg til om lag 56,3 mill. kroner, ønsker ikke kommunen å søke om flere utbetalinger fra Husbanken i 2014. Kommunen tilbyr sine kunder den samme rentesats på sine utlån som kommunen selv har i Husbanken, med et tillegg på 0,25 prosentpoeng. Merinntekten, stipulert til en mill. kroner, finansierer blant annet kommunens administrasjonskostnader i forbindelse med forvaltning av ordningen. (i 1 000 kr) Renteinntekter Renteutgifter B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 -10 480 -12 610 -14 360 -16 010 -17 600 9 480 11 610 13 360 15 010 16 600 Beregningene for renteutgifter bygger på Husbankens beregninger, med tilhørende fast/flytende rente i hele planperioden. I tillegg er det for estimerte nye lån i perioden tatt utgangspunkt i en rente på 3,0 prosent som lagt til grunn i forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 63 Avdrag på lån Avdragsutgiftene gjelder kommunens løpende lån, prognostiserte låneopptak i 2014 og budsjetterte låneopptak i resten av økonomiplanperioden. Avdrag på startlån belastes investeringsbudsjettet og inngår ikke her. Kommunens lån avdras over 30 år og avdrag beregnes på grunnlag av gjeld ved inngangen til budsjettåret. Avdragstiden er innenfor kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag1. Det tas hensyn til budsjetterte inntekter i investeringsbudsjettet ved beregning av årets lånebehov. Eksempel på slike finansieringskilder kan være forskjellige typer tilskudd, anslag på merverdiavgiftskompensasjon tilpasset investeringsnivået og forventet salg av anleggsmidler/eiendommer. (i 1 000 kr) Avdragsutgifter B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 61 580 75 000 86 380 92 210 94 390 Per andre tertial 2014 hadde kommunen en samlet lånegjeld på om lag 2,4 mrd. kroner. Dette gjelder både startlån, lån som finansieres av husleieinntekter i Boligforvaltningen, samt lån som finansieres av «kommunekassen» og VA-området. Avsetninger Budsjettforslaget gir følgende avsetning til/bruk av fond i perioden: (i 1 000 kr) B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Avsetning til ubundne fond Økonomiplanfond (netto) 11 622 - - 13 297 29 392 Sum avsatt til ubundne fond 11 622 - - 13 297 29 392 - - - - - - - - - - 11 622 -2 200 -5 000 -7 200 -7 200 - 13 297 - Bruk av ubundne fond Økonomiplanfond (netto) Sum bruk av ubundne fond Fond barnehage Fond Levekår Sum bruk av bundne fond Netto avsetninger 29 392 Det foreslås å anvende deler av fond Barnehage og Fond Levekår i 2015, før kommunen igjen oppnår resultater som kan budsjetteres til avsetninger i 2017 og 2018. Fondsmidlene er eksternt øremerket til drift for disse områdene. Kommunen har fortsatt gode reserver, og har de siste par årene styrket de ubundne reservene betraktelig. 1 Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte: a. Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 64 Ved utgangen av 2013 var kommunens ubundne driftsfond på 186 mill. kroner, tilsvarende 9,7 prosent av driftsinntektene, mot 7,6 prosent året før. I tillegg har kommunen ubundne investeringsfond på om lag 130 mill. kroner. 5.4.3 Til fordeling drift Budsjettramme fordelt til den enkelte virksomhet fremkommer i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 65 (i 1 000 kr) 100 Rådmannskontor R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 17 315 4 432 3 010 3 010 3 010 3 010 101 Økonomi 7 643 8 822 7 228 7 163 7 163 7 163 17 259 16 098 14 597 14 597 14 597 14 597 102 Politisk virksomhet 6 385 5 693 6 693 5 693 6 693 5 693 103 IKT 9 606 12 001 14 909 14 109 14 109 14 109 102 Fellestjenester 20 123 21 957 20 498 20 498 20 498 20 498 110 244 116 128 121 224 123 204 123 204 123 204 210 Ski skole 27 100 26 835 26 835 26 835 26 835 26 835 211 Hebekk skole 22 060 23 051 23 051 23 051 23 051 23 051 212 Finstad skole 19 865 23 075 23 075 23 075 23 075 23 075 213 Langhus skole 23 955 24 491 24 491 24 491 24 491 24 491 214 Vevelstadåsen skole 27 326 27 045 27 045 27 045 27 045 27 045 215 Siggerud skole 25 278 25 690 25 690 25 961 25 961 25 961 216 Kråkstad skole 25 535 26 825 26 905 26 905 26 905 26 905 217 Bøleråsen skole 25 734 25 909 25 909 25 909 25 909 25 909 218 Ski ungdomsskole 32 384 29 773 29 773 29 773 29 773 29 773 219 Haugjordet ungdomsskole 34 550 32 550 32 550 32 550 32 550 32 550 105 HR 200 Pedagogisk virksomhet - 710 -9 523 -10 368 -10 368 -10 368 1 209 - - - - - 136 783 142 732 143 017 147 020 150 020 152 920 460 Familiens hus 52 742 57 128 59 311 59 311 59 311 59 311 401 Finstadtunet 33 000 40 376 65 743 65 743 65 743 65 743 402 Langhus bo- og servicesenter 38 084 35 115 34 329 34 329 34 329 34 329 102 113 96 115 73 895 82 245 82 245 82 245 16 185 15 482 15 136 15 146 15 146 15 146 412 Botjenester 38 442 38 964 38 092 40 592 43 092 43 092 421 Hjemmetjenesten 53 803 53 570 56 672 57 672 57 672 57 672 422 Miljøarbeidertjenesten 61 136 65 682 64 363 65 363 66 363 67 363 431 Dagsentre 16 852 18 473 19 938 21 938 22 938 23 938 442 NAV Ski kommune 47 702 44 617 46 469 42 469 40 469 39 469 451 Samhandlingsenheten 70 036 90 237 57 761 59 321 59 321 59 321 -15 181 -14 522 - - - - 5 862 9 855 7 786 7 786 7 686 7 686 250 Felles skole 291 Follo barne- og ungdomsskole 300 Barnehage 403 Solborg bo- og akt.senter 411 Kråkstadtunet omsorgsboliger 601 Boligkontoret 1 602 Plan, byggesak og geodata 603 Eiendom inkl. Boligkontoret 79 525 83 929 68 699 70 717 71 001 70 756 605 Kommunalteknikk VIP 36 281 36 296 38 654 38 654 38 654 38 654 -15 217 -33 476 -34 174 -44 332 -53 032 -61 132 23 613 23 619 22 613 21 703 21 743 21 783 -70 276 32 339 85 468 54 968 39 968 24 968 13 529 11 959 12 474 12 474 12 474 12 474 1 299 575 1 320 206 1 296 620 1 279 644 1 259 239 606 Kommunalteknikk VARFS 611 Kultur og fritid 700 Virksomhetsovergripende 800 Kirkeformål m.v. Sum fordelt til drift 1 1 178 588 Boligkontoret er ikke lenger egen virksomhet, men en avdeling under Eiendom fra 2014. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 66 5.4.4 Investeringsbudsjettet Kommunens innbyggere har høye forventninger og behov i forhold til oppgradering og kapasitetsutvidelse av bygningsmassen. Det er i årene som kommer fortsatt behov for store investeringer, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Som følge av dette er investeringsnivået i Ski kommune svært ambisiøst også i denne perioden. 5.4.5 Hovedoversikt investering (i 1 000 kr) R 2013 1a* Investeringer anl.midler, ord. B 2014 B 2015 B 2016 384 611 339 312 343 452 174 296 32 805 28 300 - 138 104 154 300 131 000 121 500 121 500 384 611 477 416 497 752 305 296 154 305 149 800 1b* Investeringer i anl.midler, selvfin. B 2017 B 2018 1 Investeringer i anleggsmidler 2 Utlån (startlån)/forskutteringer 25 485 70 000 70 000 70 000 70 000 70 000 3 Avdrag på lån, startlån 45 736 13 510 14 480 17 040 19 630 22 200 4 Avsetninger 101 349 1 500 - - - - 5 Årets finansieringsbehov 557 181 562 426 582 232 392 336 243 935 242 000 6 Finansiert slik: 7a* Bruk av lånemidler, ordinære - -76 950 -174 761 -28 737 73 756 43 360 7b* Bruk av lånemidler, selvfin. - -135 704 -152 300 -129 000 -119 500 -119 500 7c* Bruk av lånemidler, startlån - -70 000 -70 000 -70 000 -70 000 -70 000 -455 302 -282 654 -397 061 -227 737 -115 744 -146 140 7 Bruk av lånemidler 8 Inntekt fra salg av anl.midler - -140 000 -100 000 -100 000 -100 000 -66 000 -6 673 -56 000 - -10 700 - - - -2 400 -2 000 -2 000 -2 000 -2 000 -37 709 -13 510 -14 480 -17 040 -19 630 -22 200 - -67 862 -68 690 -34 859 -6 561 -5 660 12 Sum ekstern finansiering -499 684 -562 426 -582 232 -392 336 -243 935 -242 000 13 Overført fra driftsregnskapet -42 403 - - - - - 14 Bruk av avsetninger -15 094 - - - - - 9a Tilskudd til investeringer 9b Tilskudd til investeringer, selvfin. 10 Mottatte avdrag utlån, startlån 11 Andre inntekter, mvakomp. inv. 15 Sum egen finansiering 16 Sum finansiering -57 497 - - - - - -557 181 -562 426 -582 232 -392 336 -243 935 -242 000 - - - - - - 17 Udekket/udisponert *Spesifikasjonen er innarbeidet fra budsjett 2014 og vil kun fremkomme i budsjettsammenheng. Spesifikasjon av selvfinansierende lar seg ikke isolere i regnskapene. Investeringer i anleggsmidler Kommunestyret vedtok i K-sak 61/2014 (rammesaken) et investeringsbudsjett for perioden 2015-2018. Investeringsnivået ble vedtatt til 508,4 mill. kroner i 2015, og til sammen 1 076,2 mill. kroner i økonomiplanperioden, inkludert selvfinansierende prosjekter VA og boligforvaltningen. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 67 I rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018 foreslås det justeringer i rammene slik at investeringsbehovet i 2015 vil ligge på 497,8 mill. kroner, og for hele økonomiplanperioden på 1 107,2 mill. kroner. Det betyr en økning på 31 mill. kroner for hele perioden i forhold til rammesaken. Av de største investeringsprosjektene som ferdigstilles i perioden kan det blant annet nevnes tiltak i tiltaksplan VA, rehabilitering av Hebekk skole, bygging av Eikeliveien og Kråkstad barnehage, rehabilitering av Solborgveien 2, 4 og 6, utbygging av Kirkeveien 3 rådhuskvartalet, gang- og sykkelvei til Kråkstad og bygging av Follo omsorgsboliger. Forslaget tar hensyn til den fremdrift som ble lagt til grunn for saken om revisjon av investeringsbudsjettet i K-sak 33/2014. Tabellarisk oversikt over alle investeringer med forslag til budsjett i perioden, samt tekstkommentarer, fremkommer i vedlegg 1 Investeringsprosjekter. Utlån, startlån og forskuttering Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementet satser i høy grad på boligvirkemidler som startlån, bostøtte og boligtilskudd. Kommunene oppfordres til effektiv bruk av disse. Ski kommune formidler startlån til kommunens innbyggere. I 2011 og 2012 hadde kommunen relativt høye utbetalinger, som tilsier at kommunen har utnyttet ordningene godt. I 2013 utbetalte kommunen kun 25,1 mill. kroner, mens det per andre tertial i 2014 var utbetalt 26,2 mill. kroner og gitt tilsagn på ytterligere 22 mill. kroner. Det har vært en markant økning i både søknader og utbetalinger sammenlignet med 2013. Stadig flere søkere har fått kjøpt bolig og rådmannen forventer at denne trenden fortsetter utover høsten. Boligmarkedet er fremdeles preget av høye boligpriser. En del av søkerne har problemer med å nå opp i budrunder, men ikke i like stor grad som for fjoråret. Det kan søkes om startlån til kjøp, bygging, utbedring og refinansiering av boliglån. Startlån som topplån eller som fullfinansiering, gunstig rente og fleksibel nedbetalingstid på inntil 30 år, gjør det enklere for mange å kjøpe egen bolig. Det tilbys i dag flytende rente, samt fast rente med henholdsvis tre, fem og ti års bindingstid. Kommunens innlånsportefølje på startlån fra Husbanken ligger på 381,5 mill. kroner per andre tertial 2014, fordelt på åtte lån. I tillegg kommer låneopptak i 2014 på 20 mill. kroner. For økonomiplanperioden 2015-2018 vurderes det å være et behov per år på 70 mill. kroner. Rådmannen vil komme tilbake med egen sak om revidering av retningslinjer og bruk av startlån. Det er per august 2014 mottatt ekstraordinære innbetalinger i størrelsesorden 28 mill. kroner, som skal brukes til innfrielse/delinnfrielse av startlån i Husbanken. Det vises forøvrig til kapittel 5.4.1 Hovedoversikt drift for ytterligere omtale av renter på startlån. Avsetninger Det er ikke budsjettert med avsetninger i planperioden 2015-2018. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 68 Bruk av lånemidler Sum bruk av lånemidler består av startlån, bruk av lån til selvfinansierende prosjekter og generelle opptak av lån. Tallet påvirkes av inntekter fra salg av anleggsmidler/eiendommer, diverse investeringstilskudd og eventuelle overføringer fra driftsregnskapet. Kommunens totale lånebehov vurderes på slutten av året. Inntekt fra salg av anleggsmidler På grunn av de svært stramme driftsrammene vil det ikke være mulig å finansiere det ambisiøse investeringsbudsjettet til Ski kommune kun med låneopptak. Økonomiplanen for 2015-2018 forutsetter salg av anleggsmidler/eiendommer som finansieringskilde for deler av investeringene. Investeringsbehovet1 for 2015 er på 497,8 mill. kroner. Totalt for perioden 2015-2018 legges det opp til et investeringsbehov på 1 107,2 mill. kroner. Av dette skal om lag 582,2 mill. kroner finansieres av kommunale midler2. Det budsjetteres derfor med salg av anleggsmidler/eiendommer i perioden på til sammen 366 mill. kroner. Med dagens rentenivå erstatter eiendomssalg til en verdi av 100 mill. kroner i overkant av 6,3 mill. kroner i årlig rente- og avdragsbelastning de påfølgende årene. Tilskudd til investeringer Kommunen mottar tilskudd fra Husbanken ved kjøp av boliger for utleie tilsvarende om lag 20 prosent av kjøpesummen. Særskilt tilrettelagte boliger/flyktningeboliger kan gi opp mot 40 prosent av kjøpesummen. Det er budsjettert med kjøp av boliger for boligforvaltningen på 10 mill. kroner i hele planperioden. Dette gir kommunen en årlig inntekt på minimum 2 mill. kroner årlig som er med på å redusere kommunens lånebehov. Kommunen benytter seg også av tilskuddsordningene til Husbanken vedrørende investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I forslag til statsbudsjett foreslås det en økning i tilskuddssatsene. De maksimale tilskuddssatsene prisjusteres for omsorgsboliger til kr 1 337 400 og for sykehjemsplasser til kr 1 634 600, utenfor pressområder, herunder Ski kommune. Kommunen har budsjettert med en engangsinntekt for bygging av nye sykehjemsplasser på tilsammen 56 mill. kroner, som kommer til utbetaling i 2014, samt tilskudd til bygging av nye Follo omsorgsboliger med 10,7 mill. kroner til utbetaling i 2016. Mottatte avdrag utlån – startlån Mottatte avdrag forutsettes å gjenspeile kommunens egne avdrag på startlån. 1 2 Alle investeringer inkludert selvfinansierende prosjekter ved kommunalteknikk og boligforvaltningen, men ekskl. startlån. Finansiering kan være eksterne lån, salg av anleggsmidler, tilskudd eller overføringer fra drift. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 69 Andre inntekter, mva. komp inv. Fra 2014 skal all merverdiavgiftskompensasjon inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. I henhold til tidligere års lovpålagte ordning ble dette inntektsført i driftsregnskapet, for deretter å bli overført fra drift til investeringsregnskapet. Inntekter knyttet til denne ordningen er budsjettert til i underkant av 68 mill. kroner for 2014. For 2015 estimeres denne inntekten til å bli i overkant av 68 mill. kroner. Inntekten vil variere fra år til år avhengig av utgiftene som påløper i investeringsregnskapet. Overført fra driftsregnskapet Det budsjetteres ikke med overføring fra drift til investering i planperioden. Bruk av avsetninger Det er ikke budsjettert med bruk av avsetninger i planperioden 2015-2018. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 70 «Langenvannet». Foto: Kjersti Holst 6 Tjeneste- og organisasjonsutvikling 6.1 Kommunens overordnede mål Ski kommune har definert sine mål i Kommuneplan 2011-2022 og disse kan oppsummeres i fire kulepunkt: Ski kommune skal ha et godt tilbud til innbyggerne Ski kommune skal ha en bærekraftig økonomi Ski kommune skal være en aktiv og ansvarsfull samfunnsutvikler Ski kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver Det vises for øvrig til vedlegg 2 Mål nedfelt i kommuneplanen, der målene i sin helhet fremgår. Den 23. og 24. mai i år ble det avholdt en samling for kommunestyret, virksomhetsledere og andre sentrale personer i administrasjonen i kommunen, der blant annet utforming av et nytt målkart ble diskutert. Det vil arbeides med å finne gode og målbare indikatorer på at det oppnås resultater som bidrar til å oppfylle de nevnte målene, frem til neste budsjett og handlingsplan. 6.2 Rammeendringer Tabellen på neste side viser forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018. Foreslåtte rammeendringer fra budsjett 2014 fremkommer for hvert av tjenesteområdene. Som det Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 71 fremkommer av tabellen, er det for perioden ikke funnet rom for en økning slik kommunen har hatt de siste årene. 372 297 Endring 2015 -3 573 Endring 2016 11 862 Endring 2017 16 362 Endring 2018 18 362 Helsetjenester 99 527 -25 379 -24 394 -24 394 -24 394 Sosialtjenester 44 617 1 852 -2 148 -4 148 -5 148 Barnevern 39318 3 050 3 050 3 050 3 050 Grunnskole 319 250 -10 557 -9 151 -9 151 -9 151 Barnehage 205 564 5 785 9 788 12 788 15 688 Tekniske tjenester 12 675 -409 -10 567 -19 367 -27 467 Eiendomsforvaltning 69 408 -708 1 309 1 593 1 350 Kultur 24 019 -1 406 -2 316 -2 276 -2 236 Organisasjon 69 003 -2 068 -3 933 -2 933 -3 933 Tilskudd interkommunale samarbeidsformer 37 463 -152 -152 -152 -152 Kirkeformål 11 959 515 515 515 515 Lønn og pensjon 17 466 36 942 36 942 36 942 36 942 -22 591 16 339 -14 161 -29 161 -44 161 1 299 975 20 231 -3 356 -20 332 -40 735 Tjenesteområde B 2014 Pleie og omsorg Saldering virksomhetsovergripende Sum fordelt til drift Den store reduksjonen på tjenesteområdet for helsetjenester skyldes at kommunens andel til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ikke lenger betales av kommunen, men blir trukket direkte fra rammetilskuddet. Økningen på lønn og pensjon skyldes årets lønnsoppgjør og vil bli fordelt virksomhetene. Ved budsjettvedtaket 2014 ble det fattet vedtak om inndekning som ikke ble fordelt på spesifikke tjenesteområder – i sum utgjorde slike poster knappe 22,6 mill. kroner. Til rådmannens budsjettforslag er disse gitt inndekning, som er årsaken til at området «Virksomhetsovergripende» fremstår med en budsjettmessig endring på drøyt 16,3 mill. kroner. I rådmannens budsjettforslag 2015 rommer denne posten prisjustering av brukerbetaling, som vil fordeles til øvrige tjenesteområder ved detaljbudsjettering etter kommunestyrets vedtak. Fra og med 2016 inneholder posten uspesifiserte inndekningsbehov på 30 mill., og deretter ytterligere 15 mill. årlig for 2017 og 2018. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 72 6.3 Pleie og omsorg «Solnedgang ved Midtsjøvann». Foto: Kjersti Holst I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunen har ansvar for pleie, omsorg og hjelp i brukernes hjem og i institusjoner. Kommunen skal kunne tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering, helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, samt plass i institusjon, herunder sykehjem og avlastningstiltak. Tjenesteområdet består av sykehjemmene, Kråkstadtunet omsorgsboliger, botjenester, hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten med personlig assistanse og avlastningsbolig for barn, dagsentrene og samhandlingsenheten. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 73 KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 20131 Nedre kvartil 20132 Øvre kvartil 20133 10 830 11 285 12 622 14 374 13 974 20 825 Netto driftsutg. pleie og omsorg per innbygger 80 år og over, i kroner 314 677 325 838 358 540 343 004 278 173 356 448 Netto driftsutg. pleie og omsorg per innbygger 67 år og over, i kroner 91 175 91 487 97 588 105 532 96 707 120 950 77 77 77 74 70 78 Korr.brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, i kroner 887 500 959 696 1 071 565 1 011 219 878 789 1 068 522 Korr.brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester, i kroner 208 302 216 658 244 666 226 133 149 816 223 609 Plasser i institusjon av innbyggere 80 år og over, i prosent 19,0 18,5 18,8 16,5 16,7 24,5 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år 58 51 49 66 65 98 262 250 240 321 324 404 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, i timer 0,31 0,88 0,86 0,54 0,30 0,52 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, i timer 0,35 0,2 0,20 0,38 0,17 0,44 Prioritering Netto driftsutg. per innbygger. pleie og omsorg., i kroner Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning, i prosent Produktivitet / Enhetskostnader Dekningsgrader Mottakere av hjemmetj. per 1000 innb. 80 år og over Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner KOSTRA-tallene viser at netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorgstjenesten i Ski er lave sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet for øvrig. Til en viss grad kan dette ha sammenheng med at Ski kommune har en større andel av befolkningen i yngre aldersgrupper. Samtidig har kommunen en høyere utgift per innbygger over 80 år og en lavere utgift per innbygger over 67 år enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Tallene kan indikere at de eldste eldre får mer kostnadskrevende tiltak, enten fordi de har en dårligere helsetilstand eller fordi det satses mer på institusjonstjenester. Tallene kan videre tyde på at de eldre fra 67 år og oppover får et lavere omfang på tjenester enn innbyggere i de kommunene det sammenliknes med. Dette kan indikere at det satses mindre på forebyggende pleie og 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 74 omsorg og mer på blant annet institusjonstjenester. Til dette bemerkes at dekningsgraden på sykehjemsplasser er høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Tallene tilsier at det i fremtiden vil være viktig å styrke det forebyggende arbeidet, hjemmetjenesten og dagsentrene slik at flest mulig kan få bli boende i eget hjem. Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning er forholdsvis høy, men det er fortsatt behov for økt kompetanse. Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass i institusjon har økt for hvert år fra 2011. Dette har blant annet sammenheng med at det stadig kreves fler og mer kvalifisert personell for å kunne gi beboerne et tilfredsstillende tilbud, men også bygningsmessige forhold da kommunen har satset på relativt små sykehjemsenheter som er mer kostnadskrevende å drifte. Utgifter til hjemmetjenester per bruker ligger også høyt noe som kan tyde på at terskelen for å få hjelp er høy og at de som da får hjelp har et relativt stort hjelpebehov. De kostnadene som her beskrives omfatter ikke bare eldre men tjenester til alle aldersgrupper. Kommunen har registrert en stor økning i antallet yngre tjenestemottakere. Kommunen ligger høyt når det gjelder legedekning i sykehjem, noe som var en bevisst satsning i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen. Denne økningen har vært nødvendig grunnet sykehusenes endrede utskrivningspraksis, der pasientene stadig tidligere blir definert som ferdigbehandlet. Fysioterapidekningen i sykehjem er lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, men denne er økt i løpet av 2014. Utfordringer Hovedutfordringer for pleie- og omsorgstjenestene i årene som kommer, er økningen i antallet eldre med derav følgende økt behov for pleie- og omsorgstjenester, nye oppgaver som kommunen har fått ansvaret for som følge av samhandlingsreformen, og sykehusenes endrede utskrivningspraksis. Fra 1. januar 2016 vil kommunen også få ansvaret for akutte døgnplasser som alternativ til sykehusinnleggelser. Virksomhetene innen pleie og omsorg melder om behov for økt kompetanse blant annet som følge av raskere utskrivning av pasienter fra sykehus, og også som en følge av nye livsforlengende behandlingsmetoder, samt statlig nedbygging av institusjonstjenestene. Samhandlingsreformens intensjon er å ansvarliggjøre kommunene slik at det iverksettes forebyggende tiltak som kan bremse utviklingen av livsstilssykdommer. Utfordringen er imidlertid hvordan kommunens ressurser skal kunne strekke til både forebyggende tiltak og til kostbare hjelpetiltak i påvente av at de forebyggende tiltakene skal kunne redusere fremtidig hjelpebehov. KOSTRA-tallene peker i retning av at kommunen har en større satsning på institusjonsplasser enn på rimeligere tiltak som kan være bedre for den enkelte som primært Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 75 ønsker å få bo hjemme, og for satsningen på forebyggende tiltak som kan utsette behovet for sykehjem. Sykehjemmene Sykehusenes utskrivningspraksis har endret seg det siste året. Pasientene blir raskere skrevet ut og fører til press på kommunens sykehjemsplasser og hjemmesykepleie. For å hindre at Ski kommune skal betale for overliggerdøgn, har det i 2014 vært nødvendig å kjøpe sykehjemsplasser utenfor kommunen. Fra ferdigstillelsen av Finstadtunet, forventes dette ikke lenger å være nødvendig. Samhandlingsreformen og ordningen med utskrivningsklare pasienter har i stor grad handlet om sykehjemskapasitet. Registreringer viser imidlertid at 63 prosent av de utskrivningsklare pasientene kommer direkte ut til hjemmet. Dette har medført et betydelig press på hjemmetjenestene. For å kunne øke innsatsen til hjemmetjenesten har rådmannen sett på mulighetene for å moderere økningen i antallet sykehjemsplasser slik at midlene i større grad kan gå til hjemmetjenester og dagsenter. Tabellen viser rådmannens forslag til økning i sykehjemskapasiteten: Sykehjem 2014 2015 2016 2017 2018 113 80 87* 87* 87* LBS 39 39 39 39 39 Finstadtunet 86 Seks av plassene driftes som trygghetsplasser Solborg 40 86 86 86 Follo LMS 0 0 2 2 Kjøp 7 2 2015: 32 plasser fraflyttet pga. oppussing. En plass frigjort på sterkavdelingen. 2016: Ytterligere ett rom frigjøres på sterkavdelingen. fem dobbeltrom avvikles. 13 «nye» rom tas i bruk 2 Antall plasser 199 207 214 214 214 * Det var opprinnelig planlagt for 26 «nye» plasser etter oppussing på Solborg. Husbankens regler tilsier at det ikke vil være mulig å få inn mer enn åtte plasser i hver etasje. Rådmannen har lagt inn et nytt forslag til hvordan ombyggingen på Solborg bør være på kort sikt. 56-bygget skal pusses opp og i den forbindelse må 32 plasser fraflyttes. Når dette bygget tas i bruk igjen i 2016 er det planlagt at tretten av de eksisterende plassene tas i bruk uten at det i første omgang er gjort ombygginger. Dette er plasser av midlertidig karakter. Rådmannen har foreslått ombyggingen av bygget i to faser, da all ombygging vil påvirke kjøkkendriften. Det er behov for noe mer tid til å avklare hva som skal gjøres med den fremtidige kjøkkendriften. Solborg har en sterkavdeling som i utgangspunktet har plass til seks beboere. Erfaring viser at det fra tid til annen er behov for å redusere dette antallet på grunn av utfordringer relatert til utagerende adferd. Avdelingen må derfor ha et slingringsmonn hvor de i spesielt belastende perioder kun kan ta inn fire beboere. Rådmannen foreslår at dagens fem dobbeltrom på Solborg avvikles. Etter dette vil det ikke være noen dobbeltrom på kommunens sykehjem. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 76 Seks plasser ved Finstadtunet vil bli omgjort til trygghetsplasser. Dette er plasser der de som måtte ha behov for ekstra trygghet i en kort periode, selv kan ta kontakt med sykehjemmet for å få slik plass. Follo-kommunene har besluttet å etablere et lokalmedisinsk senter i 2016. 16 av plassene skal være øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Disse er ikke lagt inn i rammen da de vil være fullfinansiert av staten og tilføres kommunen i rammetilskuddet for 2016. På det lokalmedisinske senteret er det også planlagt åtte plasser for utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Disse plassene er tiltenkt unge personer eller pasienter med et større medisinskfaglig behov. Ski kommunes andel av disse mottaksplassene beregnes til å utgjøre to plasser. Kråkstadtunet omsorgsboliger Kråkstadtunet omsorgsboliger består av 30 leiligheter med 31 plasser. Virksomheten har sett en stor endring i brukergruppene og deres behov; en utvikling hvor stadig yngre brukere er i behov av dette omsorgsnivået. En del av disse har utfordringer innen psykiatri og rus, noe som trolig vil øke i tiden fremover. I tillegg erfares brukere med demensproblematikk i større eller mindre grad. Kråkstadtunet omsorgsboliger har stadig oftere beboere med sykehjemsbehov. Dette kan skyldes at en beboer ikke ønsker å flytte eller at det ikke finnes plass på sykehjemmene i kommunen. Dette gir utfordringer både faglig og økonomisk for en virksomhet med begrenset bemanning og medisinsk kompetanse. Hjemmetjenester Virksomheten yter tjenester til rundt 550 brukere i ulik alder og antallet øker hvert år. Over halvparten av brukerne er over 80 år og av disse er stadig flere over 90 år. I de nærmeste årene er det forventet en vekst i innbyggertallet i gruppen 90 +, mens gruppen 80-89 år er nærmest konstant. Befolkningsutvikling og samhandlingsreformen peker i retning av at behovet for hjelp i hjemmet vil øke i årene som kommer. En styrking av hjemmetjenesten vil gjøre det mulig å øke omfanget av hjelp i hjemmet, samtidig som det kan arbeides mer målrettet for at innbyggerne skal kunne mestre å bo hjemme. Dette vil forebygge behov for sykehjemsplasser samtidig som det underbygger ett av målene i samhandlingsreformen; rett hjelp på rett sted til rett tid. Dette fordrer nye arbeidsformer med vektlegging av tidlig innsats, rollen som tilrettelegger fremfor hjelper og økt samhandling med og omkring innbyggeren. Dagsentrene Virksomheten yter forebyggende dagtjenester med fokus på rehabilitering og habilitering ved Kjeppestad gård, Dagbo, Kirkeveien 3 og Langhus, og Servicesenteret i Kirkeveien 3 med kafeteria og fotpleie. Dagsenter er viktig for å bringe mennesker ut av en sosial isolasjon, bygge sosiale nettverk og for at den enkelte skal få en tilværelse preget av meningsfylt aktivitet eller tilrettelagt arbeid. Dagsentrene bidrar til forutsigbarhet, trygghet, variasjon i hverdagen, verdsatt sosial Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 77 rolle og positiv selvfølelse. Dagsenter blir vektlagt som en betydelig suksessfaktor på vei tilbake til samfunnet etter behandling i psykisk helse eller etter rusbehandling. Dagsentre antas å utsette behovet for langtidsplass eller sykehusopphold i tillegg til at det avlaster de pårørende. Rådmannen foreslår derfor en utvidelse av dagsentertilbudene både i 2015 og 2016. 200 brukere får årlige tilbud ved de ulike sentrene. De fleste har tilbud en til to dager i uken. Brukerne har ulike behov og ressurser. Stadig flere brukere har sammensatte problemer mer flere diagnoser og utfordringer med blant annet kommunikasjon, hygiene, væremåte og aktivitetsnivå. Dette krever tett oppfølging og enkelte bruker har også behov for skjerming. Eksisterende dagsentre er i liten grad tilrettelagt for skjerming. Botjenester Virksomheten yter tjenester til 33 beboere med utviklingshemming/autisme. Brukerne bor i samlokaliserte leiligheter fordelt på fem avdelinger. Det er et økende behov for bolig med bemanning for denne gruppen. Nærmere 30 personer med utviklingshemming står på venteliste til kommunal bolig. De fleste opplyser at behovet er samlokalisert bolig noe som fordrer bygging og særskilt tilrettelegging og bemanning. Det er planlagt åtte nye leiligheter og personalbase ved Follo omsorgsboliger. Bygget er forventet ferdigstilt i 2016 og vil avhjelpe noe på behovet. Parallelt planlegges det for åtte samlokaliserte leiligheter organisert som borettslag på Kråkstad. Dette etter initiativ fra en foreldregruppe. Behovene tilsier at det må etableres ytterligere samlokaliserte botiltak for denne målgruppen. Miljøarbeidertjenesten Virksomhet Miljøarbeidertjenesten består av flere avdelinger og gir tjenester til personer med ulike funksjonsvansker, utviklingshemming, psykiske og/eller rusproblemer, samt bidrar til å gi brukerne et godt tilbud tilpasset den enkeltes behov. Samhandlingsreformen gir kommunene større ansvar og flere oppgaver, både før innleggelser/behandling og ved utskriving av brukere. Personlig assistanse Personlige assistenter gir tjenester til brukere i eget hjem. Kompetansebehovet for personlige assistenter vil fortsette å øke i forbindelse med at brukerne blir sendt hjem med et større og mer sammensatt hjelpebehov. Ansvaret for assistanse i hjemmet vil endres fra personlig stell og praktisk bistand, til også å omfatte et adskillig større sykepleiefaglig ansvar. Støttekontakt Tjenesten gis til barn, unge og voksne som på grunn av ulike utfordringer ikke kan delta på fritidsaktiviteter på lik linje med andre. Avlastning Kapasiteten på avlastningsboligen er utnyttet maksimalt mot slutten av ukene og i helger. Det er noe kapasitet enkelte kvelder i begynnelsen av uken. Behovet for avlastning er større enn det avdelingen klarer å tilby. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 78 Avlastningsboligen tilfredsstiller ikke dagens byggetekniske forskrifter. Underetasjen er ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede. Privat avlastning Dette er en tjeneste til familier/foresatte med særlig tyngende omsorgsoppgaver for barn, unge eller ektefelle. Privat avlastning utføres hjemme hos privat avlaster. Avdeling psykisk helse Tjenesten yter terapisamtaler og praktisk bistand, samt opplæring til mennesker med utfordringer i forhold til sin psykiske helse. Antallet nye søkere er større enn antall utskrivningsklare brukere, noe som i perioder gir ventelister. I den senere tiden har avdelingen fått flere brukere med store, alvorlige og sammensatte problemer. Dette i tillegg til ung alder, gjør det vanskelig å finne riktig tjeneste. Behovet for psykisk helsehjelp er økende. Avdeling forsterket botiltak Tjenesten leverer tjenester til mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske lidelser. Forsterket botiltak jobber både stasjonært og ambulerende. I tillegg til økende grad av blandingsmisbruk, som igjen fører til store psykiske utfordringer, opplever Forsterket botiltak at brukergruppens somatiske helsetilstand gradvis forverres, hvilket medfører ytterligere hjelpebehov. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Pleie og omsorg i 2015 er en reduksjon på 3,6 mill. kroner. Rammeendringene fremgår i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 79 (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2014, Pleie og omsorg 2015 2016 2017 2018 372 297 372 297 372 297 372 297 20 000 20 000 20 000 20 000 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak FI: Helårsvirkning utvidede plasser FI: Helårsvirkning kultursenter FI: Solborg drifter plasser på Finstadtunet BT: Oppstart ny bolig HT: Helårsvirkning 2 stillinger DS: Styrket bemanning og transport MT: Oppstart avlastningsbolig barn SH: EST; opphør kjøp av plasser SH: Opphør kjøp av plasser på Granås 500 500 500 500 -4 900 11 200 11 200 11 200 5 000 5 000 5 000 5 000 300 300 300 300 858 858 858 858 2 000 2 000 2 000 2 000 -375 -500 -500 -500 -2 000 -2 000 -2 000 -2 000 -903 -903 -903 -903 9 100 -7 000 -7 000 -7 000 -786 -786 -786 -786 Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Reduksjon av driftsutgifter, Finstadtunet 2. Øvrig rammeendring Finstadtunet 3. Reduksjon av bemanning i helg 4. Øvrig rammeendring Langhus bo- og serv.sent. 5. Reduksjon av driftsutgifter, Solborg 6. Øvrig Rammeendring Solborg 7. Reduksjon av driftsutgifter, Kråkstadtunet 8. Øvrig rammeendring Kråkstadtunet oms.boliger 9. Effektivisering, Botjenester - - - - -2 150 -2 150 -2 150 -2 150 -18 500 -10 150 -10 150 -10 150 -346 -336 -336 -336 - - - - -872 -872 -872 -872 -5 000 -2 500 - - -198 -198 -198 -198 3 000 4 000 4 000 4 000 -413 -413 -413 -413 650 2 650 3 650 4 650 15. Reduksjon av tilbud, Miljøarbeidertjenesten -1 469 -1 469 -1 469 -1 469 16. Rammendring Miljøarbeidertjenesten -1 850 -850 150 1 150 17. Reduksjon Samhandlingsenheten -2 019 -2 019 -2 019 -2 019 18. Øvrig rammeendring Samhandlingsenheten -3 200 -2 500 -2 500 -2 500 368 724 384 159 388 659 390 659 10. Rammeendringer Botjenester 11. Reduksjon driftsutgifter 12. Øvrig rammeendring Hjemmetjenesten 13. Effektivisering og innsparinger 14. Øvrig rammeendring Dagsenter Netto budsjettramme 2015-2018 FI=Finstadtunet, LSB=Langhus bo- og servicesenter, SB=Solborg bo- og aktiviseringssenter, KO=Kråkstadtunet omsorgsboliger, BT=Botjenester, HT=Hjemmetjenesten, MT=Miljøarbeidertjenesten, DS=Dagsentre, SH=Samhandlingsenheten Kommentarer 1. FI: Finstadtunet vil ved å redusere driftsutgiftene, kunne redusere budsjettet med 0,9 mill. kroner. 2. FI: Det foreslås en rammeøkning for Finstadtunet i 2015 på 9,1 mill. kroner for helårs drift av 86 plasser hvorav seks plasser er trygghetsplasser. Rammeøkningen kommer i tillegg til økningen på kr 15,6 mill. kroner som ligger inne i vedtaket for budsjett og Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 80 handlingsplan for 2017-2018. Finstadtunets ramme foreslås dermed økt med totalt om lag 23,8 mill. kroner fra 2014 til 2015. 3. LBS: For Langhus bo- og servicesenter foreslås en reduksjon på 0,8 mill. kroner som følge av mindre i bemanning i helger 4. LBS: Det foreslås ingen øvrige endringer i budsjettrammen. 5. SB: Det foreslås å redusere budsjettramme med 2,2 mill. kroner som følge av effektivisering av kjøkkendriften og reduksjon i driftsutgiftene. 6. SB: Solborgs øvrige ramme er redusert med 19,5 mill. kroner som følge av fraflytting av 32 plasser grunnet oppussing (30 plasser er overført Finstadtunet). 13 nye plasser vil bli tatt i bruk i 2016 og budsjettet økes da som følge av dette. Solborg tilføres én mill. kroner for mottak av ressurskrevende bruker som det tidligere har vært kjøpt plass for utenfor kommunen. Solborgs ramme foreslås dermed redusert med totalt 20,7 mill. kroner fra 2014 til 2015. 7. KO: Kråkstadtunet omsorgsboliger foreslår å effektivisere kjøkkendriften og øke egenandeler for kost og fellesutgifter. Dette vil gi en reduksjon av utgiftene på 0,3 mill. kroner. 8. KO: Det foreslås ingen øvrig endring av budsjettrammen for Kråkstadtunet omsorgsboliger. 9. BO: Botjenester foreslår reduksjon av rammen med om lag 0,9 mill. kroner ved en effektivisering av turnus, redusert sykefravær og bruk av overtid, og ved en prisøkning på salgsplassene ved Follo omsorgsboliger. 10. BO: Øvrig rammeendring for Botjenester skyldes at ny bolig for utviklingshemmede vil ikke bli ferdigstilt i 2015. 11. HT: Hjemmetjenesten foreslår en reduksjon av rammen med 0,2 mill. kroner ved reduserte driftsutgifter, blant annet til arbeidstøy. 12. HT: For å kunne ivareta økningen i antall brukere av hjemmetjenester, foreslås Hjemmetjenestens ramme økt med tre mill. kroner i 2015 og fire mill. kroner de øvrige årene i handlingsplanperioden. 13. DS: Dagsentre vil redusere utgiftene med 0,4 mill. kroner ved reduksjon av vikarmidler, effektivisering av innkjøp/reduksjon av driftsutgifter og endret leasingavtale for bil. I tillegg vil det ikke lenger kjøpes VTA-plasser i andre kommuner. 14. DS: Dagsentre vil fra 2015 måtte ta i mot sterkt ressurskrevende bruker hvilket medfører en budsjettøkning på 0,7 mill. kroner. Behovet for dagsenterplasser vil øke i årene fremover og det foreslås avsatt to mill. kroner i 2016, tre mill. kroner 2017 og fire mill. kroner i 2018 for nye dagsenterplasser. 15. MT: Det foreslås en reduksjon av Miljøarbeidertjenestens budsjett på 1,5 mill. kroner ved følgende tiltak: - reduksjon av utgiftsdekning til støttekontakt - ingen avlastning på helligdager, i tilknytning til høytidene - avlastningsbolig for barn holdes sommerstengt i tre uker - reduksjon med ett årsverk ved forsterket botiltak - ingen hvilende nattevakt ved forsterket botiltak. 16. MT: Utsatt oppstart av avlastningsbolig for barn medfører en budsjettreduksjon på tre mill. kroner i 2015. I tillegg kommer to stillinger knyttet til rus som overføres virksomheten fra NAV. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 81 17. SH: Samhandlingsenhetens ramme foreslås redusert med to mill. kroner ved å øke vederlagsinntektene for opphold i sykehjem og reduksjon med 70 prosent stilling som saksbehandler. 18. SH: For øvrig foreslås Samhandlingsenhetens budsjett redusert med 3,2 mill. kroner i 2015. En ressurskrevende bruker som det har vært kjøpt plass for utenfor kommunen, er overført Solborg bo- og aktiviseringssenter, hvilket medfører en mindreutgift på 3,2 mill. kroner. Lokalmedisinsk senter er planlagt fra 2016. To plasser her vil bli benyttet som mottaksplasser for utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Dette vil medføre en merutgift på 2,2 mill. kroner, samtidig som kjøp av plasser opphører, hvilket medfører en mindreutgift på 1,5 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 82 6.4 Helsetjenester «Kajakktur på Langen». Foto: Hans Vestre I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helsetjenester. For å ivareta dette har kommunen ansvar for og tilbyr følgende tjenester: Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler og helsestasjonstjeneste Svangerskaps- og barselomsorgstjenester Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering I henhold til Lov om folkehelsearbeid skal kommunen fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. I tillegg skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Under helsetjenester sorterer ikke-lovpålagte tiltak som Ski tryggere lokalsamfunn, Frisklivssentral, Hjelper’n og Seniorkontakten. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 83 KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 20131 Nedre kvartil2 Øvre kvartil3 Netto driftsutgifter pr. innbygger, kommunehelsetjenesten, i kroner 1 807 2 069 1 977 1 912 1 998 3 525 Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. per innb. 0-5 år, i kroner 5 365 8 334 6 417 6 416 6 289 10 029 Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. per innb. 0-20 år, i kroner 1 501 2 292 1 755 1 783 1657 2 508 42 68 86 86 81 100 Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år, antall 59,3 63,4 61,8 57,8 49 98 Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte, antall 39,2 33,9 57,2 39,6 0 93,6 5,7 5,2 4,5 3,4 0 4,1 3 3,2 3,2 3,1 2,6 4,8 0,82 0,82 0,82 0,78 0,67 0,96 1 396 1 422 1 429 1 232 765 1 155 106 101 101 104 102 116 Prioritering Dekningsgrad Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, i prosent Re-/habilitering Årsverk av ergoterapeuter per 10.000 innbyggere. Enhet: Avtalte årsverk Årsverk av kommunale fysioterapeuter per 10.000 innbyggere Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde Reservekapasitet fastlege Kommunens netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjenesten er lave og ligger under nedre kvartil og er også gått ned i forhold til 2012. Nedgangen kan skyldes korrigert bruk av KOSTRA-koder. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst har økt de siste årene og ligger nå jevnt med resultatene for kommunegruppe 13. Endret praksis medfører at alle med nyfødte barn tilbys hjemmebesøk. Årsverk av helsesøstre per 10 000 innbyggere 0-5 år har gått noe ned, men er fortsatt høyere enn kommunegruppe 13. Med i antallet helsesøstre regnes også helsesøster på videregående skoler. Ski kommune som har to videregående skoler bruker følgende mer helsesøsterressurser enn kommuner som ikke har videregående skoler. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 84 Det fremgår av KOSTRA-tallene at årsverk av jordmødre har steget fra forgående år. Dette er i tråd med sentrale vedtak. Årsverk av jordmødre per 10 000 fødte er i dag 57,2, noe som er høyere enn resultatene fra tidligere år og for kommunegruppe 13. Utfordringer Fra 2016 er kommunene pålagt å drive døgnplasser for øyeblikkelig hjelp som skal kunne erstatte behandling i sykehus. Det er etablert et interkommunalt samarbeid om et lokalmedisinsk senter i tilknytning til Ski sykehus. Det er ennå uklart når dette arbeidet kan ferdigstilles, og kommunene jobber parallelt med å finne eventuelle midlertidige løsninger. Kommunens ansvar for nødmeldetjeneste og annen akutt medisinsk hjelp ivaretas via interkommunalt samarbeid om legevaktstjenesten. Kommunens utgifter knyttet til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten vil fra 2015 bli trukket direkte fra rammetilskuddet. Legetjeneste For fastlegene er antallet pasienter på gjennomsnittlig listelengde høyt og det er liten reservekapasitet. Dette gjør at pasientene har små muligheter til å velge den fastlegen de ønsker. Det er opprettet en ny fastlegehjemmel som vil bøte på dette forholdet. Rekruttering av kommuneleger er en løpende utfordring. Denne type stillinger gir ikke legene mulighet for spesialisering, noe som medfører at legene står relativt kort i stillingen før de søker seg over til spesialisthelsetjenesten eller til en fastlegepraksis. Utfordringen med flere pasienter med store medisinskfaglige behov, gjør at det å finne spesialiseringsløp som gjør at legene blir værende i kommunen, blir en prioritert oppgave. Det pågår et prosjektarbeid for å utrede muligheten for å etablere et kommunalt fastlegekontor som også skal ivareta daglegevakt/øyeblikkelig hjelp på dagtid. Dette kontoret tenkes bemannet av de kommunalt ansatte legene, som da vil få en tjeneste som kan inngå i et spesialiseringsløp. Forebygging, habilitering og rehabilitering I statsbudsjettet for 2014 ble det vedtatt at helsestasjons-/skolehelsetjenesten skulle styrkes. For Ski kommune utgjorde dette en økning med 1,1 mill. kroner i rammetilskuddet. Det er opprettet to helsesøsterstillinger som finansieres av disse midlene. For å redusere det fremtidige behovet for medisinsk behandling og hjelp, er det nødvendig å tenke forebyggende. Den enkelte må ansvarliggjøres til å ta medansvar for egen helse. Ved omorganisering i Samhandlingsenheten er det blitt opprettet en avdeling for folkehelse og friskliv. I avdelingen inngår folkehelserådgiver, familievoldskoordinator, seniorkontakt, innsatsteam, fastlegene, private fysioterapeuter og Frisklivsentralen. Frisklivsentralen har tilbud til personer som ønsker å endre levevaner innen fysisk aktivitet, kosthold og tobakkslutt. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 85 Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Helsetjenester for 2015 er en reduksjon 25,4 mill. kroner. Av dette representerer bortfall medfinansiering av spesialisthelsetjenesten 27,5 mill. kroner. Dette betyr at tjenesteområdet har en reel økning på 2,1 mill. kroner. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2014, Helsetjenester 2015 2016 2017 2018 99 527 99 527 99 527 99 527 300 300 300 300 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak SH: Økning driftstilskudd fysioterapeuter SH: Capitatilskudd fastleger 923 1908 1908 1908 2 265 2 265 2 265 2 265 SH: Legestillinger Finstadtunet 661 661 661 661 SH: Rehabilitering, KST 118/13 500 500 500 500 -27 500 -1000 -27 500 -1000 -27 500 -1000 -27 500 -1000 SH: Fysioterapistillinger Finstadtunet Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Medfinansiering spesialisthelsetjenester 2. Reduksjon rehabilitering 3. Reduksjon legestillinger sykehjem -661 -661 -661 -661 4. Avd.leder helsestasjon - omorganisering -770 -770 -770 -770 5. Endringer i enkeltstillinger - omorganisering 140 140 140 140 6. Reduksjon ettermiddagshjemmene -130 -130 -130 -130 7. Reduksjon utgifter kurs og IKT -107 -107 -107 -107 74 148 75 133 75 133 75 133 Netto budsjettramme 2015-2018 SH=Samhandlingsenheten, FH=Familiens hus Kommentarer 1. SH: Fra 2015 vil kommunens utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten bli trukket direkte fra rammetilskuddet. 2. SH: Ved omlegging av fysio-/ergoterapitjenesten i og utenfor institusjon, vil utgiftene til rehabilitering kunne reduseres. 3. SH: Da antall plasser i sykehjem ikke vil stige som tidligere anslått, er det ikke nødvendig med utvidelse av legeressursene for sykehjemmene. 4. FH: Ved intern omorganisering i Familiens hus, frigjøres en stilling som avdelingsleder for helsestasjonene. 5. FH: Ved omorganiseringen i Familiens hus vil enkeltstillinger medføre noe høyere lønnsutgift. 6. FH: Det foreslås å redusere bemanningen ved ettermiddagshjemmene med 0,3 stilling. Dette vil medføre noe redusert kapasitet i tiltaket. 7. FH: Utgiftene til kurs og IKT foreslås redusert med kr 107 000. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 86 6.5 Sosialtjenester «Til fots ved Midtsjøvann». Foto: Hans Vestre NAV forvalter økonomisk sosialhjelp med tilhørende råd og veiledning, kvalifiseringsprogram og stønad, midlertidig bolig, rustiltak og individuell plan med hovedfokus på arbeid og aktivitet. KOSTRA-nøkkeltall Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 20131 Nedre kvartil2 Øvre kvartil3 1 777 1 755 1 976 1 981 959 1 874 46 46,6 38,5 32,5 34,4 61,6 3,5 4,2 4,7 - 2,9 4,8 5,3 4,3 4,6 4 3 4,4 Ski 2011 Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, i kroner Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, i prosent Dekningsgrader Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år, i prosent Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig stønadslengde, i måneder mottakere 18-24 år 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 87 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 20131 Nedre kvartil2 Øvre kvartil3 6,1 4,8 5 4,4 3,3 4,8 7 428 7 585 8 756 - 5 679 7 800 46,5 33,4 37,1 - - - 45,7 48,6 42,7 - 32,5 48,8 93 98 102 276 - 330 Ski 2011 Gjennomsnittlig stønadslengde, i måneder mottakere 25-66 år Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer, i prosent Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, i prosent Sosialtjenesten inkludert sysselsettingstiltak Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak per innbygger 20-66 år, i kroner Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger har økt i forhold til årene 2011 og 2012, men ligger på samme nivå som kommunegruppe 13. Ski bruker en noe større andel av netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid enn kommunegruppe 13. Gjennomsnittlig stønadsbeløp per stønadsmottaker per måned har økt med kr 1 171 fra 2012. Årsaken kan være at en lavere andel av de som mottar stønad over tid har fått andre inntekter enn sosialhjelp som hovedinntekt. Gjennomsnittlig stønadslengde har økt i forhold til 2012, men er fortsatt under gjennomsnittlig stønadslengde for 2011. I samme tidsperiode har antall sosialhjelpsmottakere økt for 617 i 2011 til 829 i 2013. Årsaken til at Ski kommune ligger høyt på netto utgifter til sosialtjenesten og gjennomsnittlig utbetaling er at Ski har samme situasjon som andre presskommuner. Gjennomsnittet for kommunegruppe 13 er på samme nivå som Ski på driftsutgifter. Høye boutgifter er den viktigste grunnen til det høye nivået. Gjennomsnittlig utbetaling mangler tall for kommunegruppe 13, men i Folloregionen kommer Oppegård kommune ut med et stønadsbeløp som er kr 1 730 høyere enn det Ski har i 2013. For andre kommuner som Bærum, Skedsmo, Fredrikstad og Lørenskog er stønadsbeløpet mellom kr 9 336 og kr 1 452. Stønadslengden øker noe i 2013 etter å ha blitt redusert vesentlig siden 2009. Det er fortsatt en høy gjennomstrømming for nye sosialhjelpsmottakere, ungdom og de som følges opp med tiltak med sikte på ordinært arbeid. Samtidig er det en stor gruppe stønadsmottakere 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 88 som har omfattende helseproblemer og som primært trenger avklaring av helsesituasjonen. Denne gruppen bidrar til at stønadslengden totalt sett øker i 2013. Ski kommune ligger lavt på driftsutgifter til kommunale sysselsettingstiltak. Fram til våren 2014 har det vært mulig å bruke statlige arbeidsmarkedstiltak for de fleste mottakere av sosialhjelp. Dette er nå strammet inn fra staten og det innebærer at kommunen må øke innsatsen på dette området dersom arbeidsmarkedstilbudet skal opprettholdes. Utfordringer Den viktigste utfordringen framover er hvor stor tilstrømmingen av nye stønadsmottakere vil bli. Utviklingen påvirkes av en rekke ytre forhold og endres over tid. I løpet av 2013 var denne tilstrømmingen høyere enn året før og førte til høyere antall stønadsmottakere totalt. Dette påvirkes blant annet av ledighetstallene, hvor mange som dropper ut av videregående skole, antall samlivsbrudd og hvor mange stønadsmottakere som flytter fra andre kommuner til Ski. Samtidig vil kvaliteten på oppfølgingen av stønadsmottakere med sammensatte behov avgjøre hvor raskt det vil være mulig å komme i en annen inntektssituasjon. Denne gruppen har en svak tilknytning til arbeidslivet og en blanding av helseproblemer, lærevansker, sosiale og psykisk relaterte problemer og noen har dårlige norskkunnskaper. For alle disse gruppene vil det være avgjørende å ha et godt samarbeid med eksterne instanser for å finne gode løsninger på kort eller lengre sikt. Dette kan være skole, arbeidsgiver, tiltaksarrangør, fastlege, behandlingsinstitusjon eller andre. Det vil bli redusert tilgang til statlige arbeidsmarkedstiltak i 2015 sammenlignet med tiltaksnivået i begynnelsen av 2014. Kommunen bør derfor vurdere å bygge opp egne kommunale tiltak for å opprettholde aktiviteten for stønadsmottakere som trenger kvalifiseringstiltak for å komme i arbeid. Spesielt gjelder dette ungdom som ikke går på skole, langtidsledige, flyktninger i og etter Introduksjonsprogrammet og de som trenger arbeidspraksis for å få ordinært arbeid. Prognosen for økonomisk sosialhjelp i 2014 er et merforbruk på seks mill. Situasjonen på arbeidsmarkedet, nivået på boutgifter og andre rammebetingelser gjør at utgiftsnivået vil opprettholdes i 2015. Det er foreslått to prosjekter som vil sette inn ekstra ressurser for å bidra til å redusere behovet for sosialhjelp framover. Prosjektene retter seg mot en helseavklaring av langtids stønadsmottakere og etablering av kommunale arbeidsmarkedstiltak for å kompensere bortfall av statlige tiltak. Prosjektene vil bidra til å redusere antallet stønadsmottakere og motvirke en økning av stønadsperioden. Effekten av disse prosjektene bør komme fra 2016, med mulighet til å se noen resultater fra slutten av 2015. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 89 8 7 Måneder 6 5 4 3 2 1 0 2003 2004 2005 Serie1 2006 2007 2008 Kommunegruppe 13 2009 2010 2011 Nedre kvartil 2012 2013 Øvre kvartil Figur 14 Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Sosialtjenester i 2015 er en økning på om lag 1,9 mill. kroner. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2014, Sosialtjenester 2015 2016 2017 2018 44 617 44 617 44 617 44 617 - - - - 4 000 - -2 000 -3 000 -368 -368 -368 -368 -630 -1 150 -630 -1 150 -630 -1 150 -630 -1 150 46 469 42 469 40 469 39 469 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Ingen endringer Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Økt sosialstønad 2. 3. Administrative innsparinger Reduksjon en stilling 4. Russtillinger overført Miljøarbeidertjenesten Netto budsjettramme 2014-2017 Kommentarer 1. Sosialhjelpsbudsjettet foreslås økt med fire mill. kroner i 2015 for så å reduseres videre i langtidsperioden. 2. Innsparingen vil knyttes til redusert bruk av opplæring. I tillegg vil det bli mindre bruk av vikarer i forbindelse med sykefravær og vakanser. 3. Det foreslås reduksjon med en stilling. Stillingen vil tas på et område der det ikke vil medføre økning av utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Imidlertid må det forventes noe lavere aktivitetsnivå og lavere kvalitet på tjenester. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 90 4. To stillinger knyttet til rustiltaket i Solborgveien overføres Miljøarbeidertjenesten da tiltaket i Solborgveien opphører. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 91 6.6 Barnevern «Jente i åker». Foto: Vivian Engh Barneverntjenesten har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Tjenesten skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Barneverntjenestens arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Den skal først og fremst gi hjelp og støtte slik at foreldrene selv skal kunne makte å ivareta sitt omsorgsansvar. Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barneverntjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Tjenesten er organisert gjennom Familiens Hus og omfatter et bredt spekter av tjenester med en fellesnevner; tilbud til barn og ungdom og deres familier. Dette er tjenester som er lovpålagte. Et særtrekk ved virksomheten er at den yter tjenester, men også utøver nødvendig myndighetsutøvelse. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 92 KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 20131 Nedre kvartil2 Øvre kvartil3 1 379 1 484 1 327 1499 1 222 2 014 5 490 5 927 5 345 6 643 5 307 9 244 2,2 2,9 3,4 3,8 3,4 5,5 3,4 3,5 3,7 4,4 4,2 6,8 13,3 13,7 11,9 15,7 14,8 22,1 50 50,6 53,4 43 37,2 56 7 5,2 8,3 24,4 12,5 39,3 93 86 85 83 66 89 3 3,4 3,9 3,9 3,4 4,9 Prioritering Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, i kroner Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, i kroner Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år, antall Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, i prosent Produktivitet Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, antall Andel undersøkelser som fører til tiltak, i prosent Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, i prosent Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan, i prosent Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år, antall I forhold til referansekommunene ligger Ski kommune lavt når det gjelder netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger. Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år sier noe om tilstrømningen til barnevernet og behovet for barnevernstjenester. En høy andel kan også si noe om kultur og praksis for å melde inn saker til barnevernet. Ski kommune har hatt en jevn økning fra 2011, og ligger nå på 3,4 prosent. Kommunen ligger lavere enn kommunegruppe 13 når det gjelder andel barn med barnevernstiltak 0-17 år. Også her har kommunen hatt en jevn økning og ligger på 3,7 prosent i 2013. Det er lovpålagt å utarbeide tiltaksplaner for alle barn i barnevernet. Med plan menes at barnet har fått utarbeidet en tiltaks- eller omsorgsplan som omtaler hvilke behov det enkelte barn har, og hvordan kommunen ser for seg at disse behovene kan dekkes gjennom eksplisitte tiltak. I Ski utgjør andelen barn med utarbeidet tiltaksplan 85 prosent av barn i barnevernet. 91,7 prosent av undersøkelsene barnevernet foretar seg har kortere behandlingstid enn tre måneder. Til sammenligning ligger de beste 25 prosent av landets kommuner i intervallet 87,5 prosent eller høyere. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet) 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 93 Utfordringer Barnevernet skal sikre at barn får hjelp til rett tid. Det er viktig at barnevernet er inne i saken på et tidlig tidspunkt for å kunne få til dette. De siste års lovendringer har medført at kommunens barneverntjeneste har fått et større ansvar enn før. Endringen legger stor vekt på utvikling av kunnskap, kompetanse og god samhandling mellom forvaltningsnivåene. En av barnevernets utfordringer er både å drifte et stadig økende antall saker, samtidig som det skal drive endrings- og utviklingsarbeid. Barneverntjenesten har de siste årene implementert en faglig anerkjent metodikk innen kartlegging og utredning, spesielt i undersøkelsessaker. Ut i fra dagens saksmengde og kompleksitet, kan det synes utfordrende å ta et slikt faglig løft den kommende perioden. Barneverntjenesten har en markant økning i alvorlige saker, spesielt økning i antall saker som undersøkes, men også saker som fører frem mot omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten har de siste årene hatt fokus og dreining fra kompenserende tiltak (besøkshjem, støttekontakt, barnehageplass), og over til mer kurative tiltak (foreldreveiledning i alle former). For at det kurative arbeidet skal kunne måles, må det brukes metodikk som i etterkant kan evalueres. Kurativt arbeid tar mer tid og ressurser, men vil i lengden gi bedre hjelp og mulighet for endring. Kartleggingen barneverntjenesten i dag foretar, har fokus på kurativ hjelp. Tiltak barneverntjenesten utfører har metodikk for å arbeide med dette. Barnesamtalen er en anerkjent metodikk som ikke bare gir økt kompetanse i direkte samtaler med barn, men som også vil ha ringvirkninger i form av økt fokus på brukermedvirkning. En av de største utfordringene i barneverntjenesten ligger på kapasitet. Det er ønskelig at endringsarbeidet som skjer i familiene barneverntjenesten jobber med, skal utføres av barneverntjenestens eget tiltaksteam, både da det er disse som besitter kompetansen og at det er nærhet til bestilleren, som er saksbehandler. I forhold til sakskompleksitet og volum har ikke disse per i dag kapasitet til å arbeide i alle saker. Dette medfører at kommunen i noen tilfeller må kjøpe eksterne konsulenter som arbeider i disse sakene. Ansvarsfordelingen mellom statlig barnevern og kommunalt barnevern er under endring. Dette innebærer at oppgaver i større grad skal ivaretas av kommunen. Det forventes at disse endringene vil kunne ivaretas uten ytterligere tilførsel av ressurser. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i 2015. Det vil måtte vurderes om kommunen, alene eller i samarbeid med andre kommuner skal etablere egne tiltak for de barn/ungdommer hvor dette er nødvendig. Det er utfordringer knyttet til omstilling og effektivisering innad i virksomheten og i samarbeid med andre virksomheter i Ski. Prosessen knyttet til arbeid på tvers av tjenester i Familiens Hus skal i 2015 videreføres og styrkes. Det er ønsket en omstilling for å kunne vri tjenestetilbudet til mer forebyggende lavterskeltilbud. Det bygges videre på Tidlig innsats for barn i risikosonen (TIBIR) som er på god vei til å bli godt og bredt implementert, samt at det Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 94 er iverksatt tverrfaglig samarbeid på ulike nivå som arbeider med barn og unge i Ski. For å lykkes er det en forutsetning at alle virksomhetene i kommunen som yter tjenester til barn, unge og familier, samhandler godt og har en felles tilnærming til en faglig plattform. Barneverntjenesten samarbeider derfor i økende grad med barnehager og skoler, se også omtale under kap. 6.7 Grunnskoler. Den største utfordringen ligger i å sikre et godt lavterskeltilbud, slik at kommunen fanger opp de som har behov for hjelp tidlig nok, og før det er nødvendig å iverksette tyngre og mer kostnads- og ressurskrevende tiltak. Tjenesten vil i planperioden også ha fokus på å redusere saker med behandlingstid ut over tre måneder ytterligere. Alle barn i barnevernet skal ha tiltaksplan. Barneverntjenestens saksbehandling reguleres av barnevernloven og en rekke forskrifter, men innebærer også en stor grad av skjønnsutøvelse. Arbeidet med å etablere gode rutiner for systemkontroll og pålitelig produksjonstall vil fortsatt gis prioritet i kommende periode, og vil være en viktig del av internkontrollen. Faglige standarder for skjønnsutøvet arbeid er utfordrende. Gjennom den omorganisering tjenesten har foretatt, vil styring og ledelse i flere faser av en barnevernssak ha som mål at det tjenestetilbudet som gis er riktig og målbart. Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Barnevern er en økning på om lag tre mill. kroner i 2015. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2014, Barnevern 2015 2016 2017 2018 39 318 39 318 39 318 39 318 - - - - Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Ingen Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Tiltak utenfor hjemmet 1 550 1 550 1 550 1 550 2. Økt egenandel 1 500 1 500 1 500 1 500 42 368 42 368 42 368 42 368 Netto budsjettramme 2015-2018 Kommentarer 1. Det har vært en økning av barn i tiltak. Ski har tidligere år hatt et forholdsvis lavt antall barn plassert, men når nå flere barn plasseres, medfører dette vesentlige kostnader. I de fleste tilfellene blir barn plassert utenfor hjemmet etter vedtak i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. I den senere tid har barnevernet arbeidet med saker med mange barn involvert; eksempelvis to saker som omfatter ni barn. 2. Den kommunale egenandelen ved plassering i barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn er i statsbudsjettet foreslått økt til om lag kr 65 000 per barn per måned fra 1. januar 2015. Tjenesten tilføres midler som følge av endringen. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 95 6.7 Grunnskole «Våren har kommet til Langhus skole». Foto: Berit S. Lier Grunnskolen i Ski drives i henhold til Opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet og skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle barn mellom 6-15 år som er bosatt i kommunen. Skolens hovedoppgave er å utvikle hele mennesket på en slik måte at barn, unge og voksne trives og får et grunnlag for livslang læring. Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter og faglig kunnskap slik at de kan mestre sitt liv og delta i arbeid og fellesskap. I samarbeid med hjemmet skal skolen sørge for opplæring av høy kvalitet, tilpasset elevenes evner og forutsetninger. Tjenesteområdet består av seks barneskoler, to ungdomsskoler, to 1-10 skoler og en fådelt skole for 1.-4. trinn. I tillegg omfatter tjenesteområdet åtte skolefritidsordninger, en spesialskole (Follo barne- og ungdomsskole) og Pedagogisk virksomhet. Pedagogisk virksomhet består av skole- og barnehageavdeling, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæring. En alternativ opplæringsarena (Verkstedvegen) er organisert i Pedagogisk virksomhet. Ski kommune har per 1. oktober 2014 ansvar for 4 207 grunnskoleelever. SFO gir tilbud til 1 439 barn. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 96 KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor, i prosent av samlede netto driftsutgifter Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, i prosent Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring, i prosent Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, i prosent Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt, i prosent Andel elever i kommunal SFO med 100 % plass, i prosent Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor per elev, i kroner Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 20131 Nedre kvartil2 Øvre kvartil3 26,9 26,8 27,2 24 22,5 26 6,7 6,2 5,1 7,1 1,9 5,4 2,9 2,7 3,3 3,6 0 1,8 10,2 8,4 8,1 7,7 7,4 11,2 22,8 19,6 21,6 17,5 15 21,2 78,2 75,9 83,6 61,4 21,1 58,8 82 989 88 481 95 517 100 857 106 513 138 786 317 319 347 276 103 230 15,5 15,6 15,1 14,5 10,1 13,5 28,1 27,8 28 24,9 20,3 25,8 82,5 82,2 81,3 87,8 82,3 91 Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10. årstrinn Personell Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor, i prosent Andel lærere med universitets-/høgskoleutd. og pedagogisk utd., i prosent Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor viser kommunens egen tjenesteproduksjon i grunnskolesektor, per elev. Til tross for en årlig økning på om lag sju prosent fra 2011 til 2013, ligger Ski kommune betydelig lavere enn gjennomsnittet for referansekommunene. Kommunen har en kostnadseffektiv skoledrift, med relativt store skoler målt i elevtall og lite behov for skoleskyss. Skolene har gjennomgående forholdsvis store grupper. Andel elever som får særskilt norskopplæring har en nedadgående trend, mens andel elever som får tospråklig fagopplæring (morsmålsopplæring) øker fra 2012 til 2013, til tross for en nedgang fra 2011 til 2012. Dette har sammenheng med at Ski har hatt en jevn stigning i andel innvandrerbefolkning fra 0-16 år de siste årene. Ski har en lavere andel for begge indikatorene enn kommunegruppe 13. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 97 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning viser etter en økning i 2011, viser en svak nedgang i 2013. Nedgangen ser ut til å fortsette i 2014. Det er en nedgang på trinnene 5.-7. trinn, mens de for de øvrige ikke er signifikante endringer. Andelen timer til spesialundervisning av totalt antall lærertimer har hatt en økning. Antall elever med vedtak om spesialundervisning har hatt en nedgang i henhold til målsetningene med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Flere elever får i dag et tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor tilpasset opplæring. Det vil si at de elevene som nå er anbefalt spesialundervisning er elever med større omfang spesialundervisning. Dette er i tråd med kommunale føringer da det er elever med lite eller middels omfang spesialundervisning det skal tilrettelegges bedre for innenfor tilpasset opplæring. Andel elever i kommunal SFO holder seg ganske stabilt. Sammenlignet med referansekommunene har Ski en høy andel elever i kommunal SFO. Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning har gått litt ned. Ski kommune ligger noe under kommunegruppe 13. Det er generelt lærermangel. Ski kommune ligger i et pressområde som konkurrerer med andre sentralt beliggende kommuner som Oppegård og Oslo. Det jobbes kontinuerlig med å få tilsatt personell med godkjent lærerutdanning. Utfordringer Alle barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til en offentlig grunnskoleopplæring. Elever har rett til opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger. Elever som ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Elevene har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kommuneplanens mål fastslår at barn og unge skal ha trygge oppvekstsvilkår og en tilpasset opplæring og utdanning. Ski kommune skal bidra til at hjemmet gir barn og unge omsorg og utviklingsmuligheter. Skolene skal ha en kvalitet som gjør barn og ungdom i stand til å møte krav og kunnskap, handlingskompetanse og omsorgsevne. Skole i et forebyggende perspektiv Ekstra ressurser i skole vil ved fornuftig ressursinnsats basert på evidensbaserte innsatser og i tråd med kommunale satsningsområder, gi et vesentlig bedre tilbud. En god grunnskole med godt læringsmiljø og hvor elever oppøver gode grunnleggende ferdigheter og har godt læringsutbytte, gir elever vekst og de står dermed bedre rustet til ytterligere utdanning. Videre utdanning gir gode vekstmuligheter som bidrar til å lykkes i senere arbeidsliv, voksenliv og familieliv. I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i grunnskole og videre skolegang en suksessfaktor for senere utdanning, jobb, fysisk og psykisk helse og tilhørighet. Mye av grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene. Det vil være i kommunens interesse å arbeide for at barnehager og skoler bidrar til at barn og unge får en sunn fysisk og psykisk utvikling. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse. Samtidig bidrar motiverte elever til et godt læringsmiljø. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 98 I et forebyggende perspektiv er det svært realistisk at økt innsats i både barnehage og skole vil gi bedre læringsmiljø og økt læringsutbytte, som igjen på sikt vil gi reduserte utgifter på andre områder; Familiens hus, Samhandlingsenheten, Miljøarbeidertjenesten, Botjenester, Dagsenter, NAV og tilhørende fylkeskommunale og statlige støttetjenester. Folkehelseinstituttet fremhever ti kunnskapsbaserte tiltak i rapporten Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger 2011. Helsefremmende skoler er blant disse. Levevaner som etableres tidlig i livet er med å prege helsen resten av livet. Skolene når de aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor sentrale arenaer i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Ansatte og ledere i skoler er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn og unge tidlig. Kommunen har ansvar for å legge til rette for helsefremmende atferd både i barnehager og i skoler. Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I læreplanverket er det sentralt at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen psykisk og fysisk helse. Dette arbeidet har kommunen tatt på alvor ved å arbeide langsiktig innenfor områdene Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, Forsvarlig system for skole og SFO og Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) og Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) er sentrale evidensbaserte innsatser som er valgt. Her samarbeider barnehager og skoler tett med Familiens hus og Pedagogisk virksomhet omkring implementering av disse modellene. Dersom kommunen klarer å identifisere barn som er i risikosonen for å utvikle atferdsproblemer, vil det kunne settes inn tiltak og gi foreldreveiledning på et tidlig tidspunkt, før atferdsproblemene har blitt for store. TIBIR er en modell med stort fokus på foreldreveiledning basert på evidensbasert innsats. Bruk av TIBIR på sikt vil gi resultater i form av bedre foreldreferdigheter og mer helhetlig innsats for barn i risiko. Kommunen har satset på PALS og modellen implementeres på syv av ti skoler per i dag. PALS er en skoleomfattende innsatsmodell. Den består av systematiske og effektive forebyggingstiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever. Alle ansatte legger vekt på positiv involvering og oppmuntring, og de gir forutsigbare reaksjoner på negativ atferd. Tiltakene bidrar til å redusere antall elever med atferdsproblemer og fremmer god sosial og skolefaglig læring. Dette er i tråd med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Det er en målsetning at alle skolene i løpet av noen år skal delta i dette skoleutviklingsarbeidet. Arbeidet koordineres av PALS-veileder ansatt i Pedagogisk virksomhet og PPT. Forsvarlig system for skole og SFO I henhold til Opplæringslovas § 13-10 har kommunen ansvar for at krav i opplæringsloven og forskrifter til loven blir oppfylt. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 99 Skolene arbeider nå med å utarbeide Forsvarlig system for skole og SFO. Denne gir en beskrivelse av hvordan Ski kommune har organisert sin opplæringsvirksomhet, samt en beskrivelse av kommunens forsvarlige system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. Forsvarlig system vurderes årlig og justeres etter behov. Skoleeier og skolens ledelse skal drive forsvarlig etter lovverk, forskrifter og sentrale retningslinjer. Å vurdere om kravene i opplæringsloven er oppfylt handler om regelmessig å gjennomgå og sjekke om systemer og tiltak er på plass og om skoleeier og skoleledelse opererer i tråd med sitt ansvar. Dette omhandler regelverksetterlevelse og er del én av forsvarlig system. Kvalitet i analysearbeid, både lokalt på den enkelte skole og sentralt i kommunen, er en viktig suksessfaktor for kvalitetsmessig god skoleutvikling for å utvikle godt læringsmiljø og godt læringsutbytte. Dette omhandler resultatoppfølging og er del to av forsvarlig system. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO En helhetlig innsats for å utvikle kommunens utviklings- og utdanningstilbud til sine barn og unge, fortsetter også i 2015. Målsetningen med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. er å gjennomføre barnehage- og skoleutvikling på en profesjonell måte hvor innsatsen er felles, målrettet og evidensbasert. Sentrale områder innenfor handlingsplanarbeidet er læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Planen legger føringer for hva kommunens barnehager, skoler og SFO’er skal ha fokus på frem til 2022 og rammer for hvordan det skal jobbes med dette. Spesialundervisning Bruk av systematisk gode forskningsbaserte tiltakskomponenter videreføres, og innarbeidingen av evidensbaserte tiltak for tilpasset opplæring fortsetter. Ved skolestart høsten 2014 har om lag 270 elever enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolealder. Dette utgjør om lag 6,4 prosent av grunnskoleelevene i Ski. Dette er en nedgang fra tidligere år hvor prosenten de siste par årene har vært nedadgående som følge av arbeidet med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. De aller fleste av elevene får spesialundervisning på sin nærskole. Per i dag får om lag 35 av de 270 elevene spesialundervisning i separate opplæringstilbud, eksempelvis Follo barne- og ungdomsskole, Verkstedvegen, Toppen eller skoler i andre kommuner (spesialtilbud eller privatskoler). Flere elever som er fosterhjemsplassert i andre kommuner får også spesialundervisning. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 100 16 14 12 Andel 10 8 6 4 2 0 2004 2005 Ski 2006 2007 Kommunegruppe 13 2008 2009 1.-4. trinn 2010 5.-7. trinn 2011 2012 2013 8.-10. trinn Figur 15: Elever i grunnskolen som får spesialundervisning Skoleåret 2013/2014 ble det mottatt om lag 240 henvendelser til PPT og dette er en økning fra 2012/2013. Dette er ikke en relativ økning, men resultat av nye tilmeldingsrutiner for bedre oppfølging og dokumentasjon ved å skille mellom nytilmeldinger og retilmeldinger. PPT har om lag 560 aktive saker innenfor grunnskole- og voksenopplæring. PPT vurderer at det er tiltakende utfordringer knyttet til store og sammensatte lærevansker og stort skolefravær og skolevegring. I forhold til bekymringsfullt skolefravær er det utarbeidet retningslinjer for dette arbeidet og det vil inneværende skoleår utarbeides en veileder omkring dette arbeidet. Spesialpedagogisk enhet gir tilbud til om lag 35 elever. Flere elever har hatt spesialundervisning på grunnskolens område, men skolen ser behov for å dreie tilbudet til nye elevgrupper som har behov for fornyet grunnskoleopplæring på grunn av ervervet skade eller sykdom. Her bygges det opp tilbud innenfor synspedagogikk og mobilitet. Logopedisk team gir tilbud til om lag 150 elever innenfor barnehage, grunnskole og voksenopplæring. Her fokuseres det blant annet på å dreie tilbudet mot veiledning av foresatte og nærpersoner til barn eller voksne med språk- og kommunikasjonsvansker. Systemtiltak Prosjektrapport for Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring ble vedtatt høsten 2009. Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring har ført til bedre tilpasset opplæring med flere konkrete tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltakene er i større grad basert på evidensbaserte innsatser. Det er opprettet ressursteam på alle skoler. Tiltaket har ført til redusert behov for å henvise elever til PPT og økt kapasiteten i PPT med bedre mulighet til å bidra med kompetanseheving og organisasjonsutvikling i skolene. Dette har medført redusert behov for spesialundervisning. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 101 Tilpasset opplæring er lovpålagt, jf. Opplæringslova § 1-3. Systemtiltak er en konkretisering av tilpasset opplæring utarbeidet i Ski kommune. Systemtiltak organiseres fleksibelt og vanligvis over perioder på seks til ti uker med kartlegging av eleven i forkant og etterkant av tiltaket. Vanlige systemtiltak er intensive kurs i grunnleggende ferdigheter; språkverksted, lesekurs og matematikkurs. Kurs innenfor læringsmiljø vil kunne være sosial ferdighetstrening, sinnemestringsgrupper eller psykologisk førstehjelp. Etter drøfting på ressursteam og kartlegging vil elever som vurderes å ha behov få tilbud om systemtiltak som et konkret tilpasset opplæringstiltak. Dette i tillegg til andre mer generelle tilretteleggingstiltak. Ressursteam For å følge opp elever med spesielle behov skal alle skolene ha ressursteam som ledes av rektor. Teamet samarbeider tett med PPT og øvrig hjelpeapparat. Ressursteamet skal koordinere bistand til elever med spesielle behov og følge opp hjelpen som gis. Det være seg både tilpasset opplæring med iverksetting av systemtiltak i grunnleggende ferdigheter eller tiltak for den enkelte elev og for grupper/klasser. Slike tiltak kan gjelde læringsmiljø (individ og system) eller spesialundervisning i henhold til enkeltvedtak på grunnlag av sakkyndig utredning. Alle skolene i Ski har én til to faste kontaktpersoner i PPT. Familiens hus vil også etablere faste kontaktpersoner i skolens ressursteam. Skolemiljø Skolene skal i tråd med Opplæringslova § 9a, legge til rette for gode læringsmiljøer som fremmer trivsel og minimerer mobbing. Det arbeides bevisst med et positivt læringsmiljø og holdningsskapende arbeid med fortsatt søkelys på elevenes arbeids- og læringsmiljø, samt arbeid mot mobbing. Kommunen har satset tungt på modellen Positiv atferd støttende miljø og samhandling (PALS). Indikator og nøkkeltall1 Ski KommuneAkershus gruppe 13 Landet Trivsel 5 4,4 4,4 4,4 Støtte fra lærerne 4 4,3 4,3 4,3 Støtte hjemmefra 4 4,3 4,3 4,3 Faglig utfordring 4 3,9 3,9 3,9 Vurdering for læring 4 3,8 3,9 3,8 Læringskultur 4 3,8 3,8 3,8 Mestring 4 4,1 4,1 4 Motivasjon 4 4 4 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 4 3,7 3,7 3,7 Felles regler 4 4,3 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1 1,3 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere 4 5 5,1 5,3 1 Indikatorene viser skår fra 1-5. 1 = negativ og 5 er positiv, med unntak av indikatoren for mobbing som er speilvendt. Her tilsvarer 1 ingen forekomst av mobbing og er således positiv. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 102 Elevundersøkelsen viser at det er gjennomgående høy trivsel blant elevene i Ski. Imidlertid oppgir 4,2 prosent av elevene i undersøkelsen at de opplever mobbing to eller flere ganger i måneden. Generelt i undersøkelsen skårer Ski kommune likt eller bedre enn sammenligningsreferansene. Unntakene er vurdering for læring, elevdemokrati og medvirkning, samt felles regelhåndtering, hvor Ski skårer marginalt lavere. Hovedområdene trivsel, trygt miljø og mobbing på skolen har holdt seg positivt stabile over tid i Ski kommune. Skolene har jobbet bevisst med læringsmiljø og klasseledelse gjennom flere år, jf. også satsingsområdet i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO og PALS. Faglige resultater Alle elever skal ha mulighet til å utvikle sitt læringspotensial. Ski kommune har som målsetning at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner og at man skal ha en positiv utvikling fra år til år. For skoleåret 2013/2014 oppnådde elevene følgende resultater i Ski kommune: 5. trinn (skala 1-3) Ski Landet 8. trinn (skala 1-5) Ski Landet Engelsk 2,1 2 3 3 Lesing 2,1 2 3,2 3,1 Regning 2,1 2 3,1 3,1 (Avvik på henholdsvis minimum 0,2 på 5. trinn og 0,3 på 8. og 9. trinn er signifikante) 9. trinn (skala 1-5) Ski Landet 3,6 3,5 3,4 3,4 Ambisjonen om å være blant den beste tredjedelen i landet er for første gang oppnådd. Alle trinnene har resultater som er bedre enn eller på lik linje med landets resultater. Det oppnås delvis måloppnåelse da ikke alle resultatene viser positiv utvikling fra året. Resultatene er på linje med resultatene for skoleåret 2012/2013. Skoleeier vil som tidligere følge opp og analysere resultatene fra nasjonale prøver og undersøkelser i samarbeid med skolene og Pedagogisk virksomhet. Det er spesielt viktig å opprettholde resultatene på lesing da dette er en grunnleggende ferdighet som har stor betydning både i skole, arbeidsliv og samfunn. Lesing er en forutsetning for godt læringsutbytte og er avgjørende for å tilegne seg andre grunnleggende ferdigheter i regning, muntlig, skriving og digital kompetanse. Ski-skolen viderefører satsingen på språk og lesing som grunnleggende ferdigheter på alle trinn. Tilbud til elever fra språklige minoriteter basert på kommunale føringer Antall unge flyktninger og innvandrere uten grunnskoleopplæring er økende. Innføringsklassene i Ski omfatter nå om lag 15 elever fordelt på alle trinn. Innføringsklassene er lagt til Vevelstadåsen skole (barnetrinn) og Haugjordet ungdomsskole (ungdomstrinn). Kommunen har fått på plass riktig timetall i eksisterende innføringsklassetilbud og rammene til særskilt norskopplæring er økt. Oppfølging på den enkelte skole skjer av ressursteamkoordinator slik at ressursteamet har ansvar for alle elever med spesielle behov. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 103 For kommende periode vil det være fokus på innføringsklassetilbud ved å jobbe for kompetanseheving og bedre presentasjon av tilbudet, og kapasitet i innføringsklassetilbud ved at elevene får sitt tilbud i innføringsklasse (heltid eller deltid) i inntil to år. Det vil også settes fokus på kompetanseheving av arbeid med språk som grunnleggende ferdighet og knytte dette arbeidet til kommunens satsning på Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring og Handlingsplan for barnehage, skole og SFO, slik at det er en rød tråd i arbeidet og at skolene har gode tilretteleggingstiltak. Voksenopplæring Voksenopplæringens grunnskoleenhet opplevde at elevtallet stabiliserte seg forrige skoleår, etter en økning fra året før. Elevtallet varierer noe, men ligger på omtrent 75. Tjenesten har regelmessige henvendelser omkring mulige nye elever og selger elevplasser til nabokommuner. Nasjonalitet, antall år på skole tidligere og språkferdigheter varierer sterkt, men felles for alle er et stort behov for tett oppfølging for å kunne gjennomføre grunnskole på estimert tid. Det undervises i grunnskolefagene norsk (grunnleggende norsk og eksamensrettet norsk), matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Nesten alle elevene tar eksamen og får grunnskolevitnemål i løpet av de to-tre årene som de er elever ved skolen. I samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og NAV er det i tillegg til ordinært grunnskoletilbud utarbeidet et arbeidsrettet grunnskoletilbud. Kommunen har fått midler fra IMDi og denne egne klassen er i drift fra høsten 2013. Inneværende skoleår skal det etableres et tilbud inneværende skoleår omkring Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) for ansatte i Ski kommune. Her gis det i første omgang tilbud til assistenter innenfor barnehage, pleie og omsorg og renhold. Dette tilbudet støttes av midler fra Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX). Skolefritidsordning SFO tilbyr varierte aktiviteter og samarbeider med det lokale idretts- og kulturlivet. Om lag 82 prosent av elevene på 1.-4. trinn deltar på kommunal skolefritidsordning i Ski. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområde Grunnskole i 2015 er en reduksjon på 10,6 mill. kroner. De ulike tiltakene fremkommer i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 104 (i 1 000 kr) 2015 2016 2017 2018 319 250 319 250 319 250 319 250 20 - - - - 271 271 271 560 560 560 560 -2 000 - - - 2 000 2 000 2 000 2 000 Redusert bruk av fond ny kriteriemodell, KST 55/13 -1 239 -1 239 -1 239 -1 239 KST 16/14 Justeringssak - Avvikling av frukt og grønt -1 400 -1 400 -1 400 -1 400 Økte satser SFO fra 1.8.2014 -3 300 -3 300 -3 300 -3 300 400 400 400 400 80 80 80 80 Opprinnelig budsjett 2014, Grunnskole Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Nytt IKT-utstyr i Voksenopplæringen som følge av økt antall elever Volumøkning Valgfag 10. trinn, jf. Statsbudsjettet KST 118/13: Omfordeling pedagogisk virksomhet KST 118/13: Videreutdanning og lederutdanning lærere Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Fokus på skolefravær, skolevegring og skolenekting 2. Garderober Skotbu skole og barnehage 3. Avvikle avtale med fylkeskommune om skolebesøk -250 -250 -250 -250 4. Utsette vedtatt innføringsklassetilbud ved Finstad skole fra 2015 -700 -700 -700 -700 5. Endring av tilbud til elever fra språklige minoriteter -1 800 -1 800 -1 800 -1 800 6. Generell innsparing -2 731 -2 731 -2 731 -2 731 7. Overgangsordning ny fordelingsmodell -197 -1 042 -1 042 -1 042 308 693 310 099 310 099 310 099 Netto budsjettramme 2015-2018 Kommentarer 1. Pedagogisk virksomhet ble i Budsjett og handlingsplan 2014-2017 tildelt midler for en stilling til PPT hvor fokus skulle være skolefravær, skolevegring og skolenekting. Tildelingen ble gitt med halvårsvirkning i hele perioden. Denne korrigeres nå til helårsvirkning. 2. Skotbu skole har behov for flere garderober som følge av flere elever. 3. Kommunen har avtale med fylkeskommunen om skolebesøk for elever på ungdomstrinn. Denne avtalen foreslås avviklet. 4. Grunnet færre minoritetsspråklige elever foreslås vedtatt innføringsklassetilbud ved Finstad skole utsatt. 5. Tilbudet til elever fra språklige minoriteter skal i større grad dreies fra tospråklig fagopplæring til særskilt norskopplæring. 6. Den generelle innsparingen vil dreie seg om innsparing av lønnsmidler ved å redusere svømmetilbudet fra tre til to trinn på barnetrinnet, redusere systemtiltakstimer, redusere deling i fag og redusere vikarbruk. Innsparingen på drift vil gjøres ved å kutte i læremidler, utstyr og kompetansehevende kurs. Den enkelte Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 105 skole vil vurdere hvilke av tiltakene som skal benyttes. Pedagogisk virksomhet vil dekke deler av sin innsparing i form av merinntekter ved Verkstedvegen. 7. Det ble i 2013 innført en ny fordelingsmodell for grunnskolene. Kommunestyret har vedtatt at skolene i en overgangsperiode skal tilføres midler fra fond. Tiltaket gjelder oppdatert beregning av bruk av fond til grunnskolene i forbindelse med overgangen. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 106 6.8 Barnehage «Lykken er å ha smilefjes på rompa». Foto: Berit S. Lier Barnehagen gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1-5 år. Den skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge, men samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud som skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. De kommunale barnehagene består av en virksomhet med til sammen 20 barnehager. Ski har i tillegg ni private barnehager. Tilbudet omfatter også tre familiebarnehager og to åpne barnehager, samt en tilrettelagt avdeling for barn med store funksjonshemminger. Per 1. september 2014 har Ski totalt 1 409 kommunale barnehageplasser. Åpen barnehage er et tilbud til barn og foreldre som ikke har ordinær plass. Her er det ingen faste plasser, men kapasiteten er på 40 plasser totalt. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 107 KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutg. i barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutg., i kroner Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år barnehager, i kroner Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass, i prosent Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, i prosent Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kom. barnehage, i prosent Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg. til kom. barnehager per korr. oppholdstime, i kroner Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning, i prosent Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutd., i prosent Andel pedagogiske ledere med annen pedagogisk utdanning, i prosent Andel ass. med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer- eller annen pedagogisk utd., i prosent Korr. brutto driftsutg. f201 per korr. oppholdstime i komm. barnehager, i kroner Antall barn korr. for alder per årsverk til basisvirks. i komm. barnehager, i personer Andel barn i kom. barnehager m/ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage, i prosent Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 20131 Nedre kvartil2 Øvre kvartil3 17,1 16,7 16,8 15,6 9 14 97 597 103 403 109 030 118 168 110 972 127 329 90,1 89,7 91,1 91 87,2 93,4 68,5 77,1 74,8 72,3 63,6 86,2 97,7 97,9 98,1 97,6 86,6 96,6 44 45 47 54 51 60 36 37 36,9 34,5 27,5 36,6 75 80,5 84,3 89,4 76,3 97 9,4 6,4 5,1 4,4 0 6,4 27,8 30 36,1 27,6 22,4 44,3 37 39 41 43 43 50 6,5 6,5 6,5 6,3 5,6 6,5 16,1 18,2 19,5 24 11,6 21,4 Sammenlignet med referansekommunene viser tall fra 2013 at Ski fortsatt er den kommunen som har lavest netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år. Barnehagedekningen for aldersgruppen 1-5 år i Ski har igjen hatt en økning og er nå over nivået for 2011. Barnehagedekningen for denne gruppen var i 2013 på 91,1 prosent. Nedgangen i 2012 vurderes å være på grunn av økt tilflytting i løpet av kort tid, mens det i samme periode ikke ble ferdigstilt nye barnehager som ville økt kapasiteten. Dekningsgraden 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 108 i KOSTRA viser imidlertid at Ski har en stor andel barn i kommunale barnehager (73,5 prosent) og at hovedtyngden av barna har heltidsplass (98,5 prosent). Barnehagen er en viktig arena for integrering og språkutvikling for minoritetsspråklige barn. Dekningsgraden for aldersgruppen 1-5 år er samlet sett 91,1 prosent, mens det er 74,8 prosent av de minoritetsspråklige barna i samme aldersgruppe som går i barnehage. Andelen har gått litt ned fra 2012, men Ski har fortsatt en høyere bruk av barnehage blant minoritetsspråklige enn kommunegruppe 13. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime angir hvor mye kommunen bruker brutto på å produsere en oppholdstime. De kommunale barnehagene i Ski drives effektivt og ligger lavere enn referansekommunene. En sterk vekst i antall barnehageplasser nasjonalt har ført til mangel på og stor konkurranse om barnehagelærere, spesielt i Oslo og Akershus. Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning i Ski har økt med over 12 prosent fra 2011 til 2013. Kommunen ligger fortsatt noe under referansekommunene. Flere av de pedagogiske lederne som er på dispensasjon har annen relevant høyskoleutdanning. Ski kommune gir tilbud til sine assistenter om å ta barnehagelærerutdanning samtidig som de er i arbeid. Utviklingen viser at andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning har økt fra 27,8 prosent i 2011 til 36,1 prosent i 2013. Utfordringer Kommuneplanens mål fastslår at Ski kommune skal ha gode barnehager med plass til alle. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide all form for diskriminering. Barnehagedekning Kommunen har nådd målet om full barnehagedekning. Full barnehagedekning defineres som at alle barn med lovfestet rett til plass har fått tilbud. Rett til plass har barn som fyller ett år før 1. september, er bosatt i kommunen og har søkt innen søknadsfristen, jf. Barnehageloven § 12a. Alle søkere med rett til barnehageplass har fått tilbud om plass. Ikke alle har takket ja, da de ikke har fått plass i ønsket barnehage/område. Utfordringen er å ha nok barnehageplasser til nye søkere som kommer gjennom året. Spesielt er det behov for plasser til barn som fyller ett år etter 1. september. Disse barna har ikke rett på barnehageplass etter loven. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 109 Det er planlagt en ny barnehage med fem avdelinger i Ski; Eikeliveien barnehage. Planen var at den skulle stå ferdig høsten 2015, men grunnet vanskelige grunnforhold vil den stå ferdig tidligst i 2016. Grunnet behov for innsparing er rammene til drift av denne barnehagen lagt inn som innsparingstiltak i 2015, og må eventuelt legges inn igjen fra 2016 med helårsvirkning 2017. Det er vedtatt å bygge ny femavdelings barnehage i Kråkstad. Arbeidet med denne barnehagen er i full gang og den vil etter planen være ferdig senhøsten 2015. Ved opptak våren 2015 må det vurderes om behovet for å beholde avdelingen Blåveiskroken Kråkstad barnehage undeeller gamle Kråkstad fortsatt er tilstede. Ny Kråkstad barnehage vil frigjøre mange plasser i Ski tettsted, og videre utbygging i Ski vil måtte sees i sammenheng med boligveksten. Det er et stort behov for flere barnehageplasser på Finstadområdet. I løpet av perioden vil det være behov for bygging av flere barnehager spesielt i dette området. Regjeringen legger i forslag til statsbudsjett opp til en større fleksibilitet i barnehageopptaket. Dette legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for barn født etter 1. september. Rådmannen legger til grunn at kommunen følger maksimal foreldrebetaling fastsatt i statsbudsjettet. Stortinget har signalisert en endring i bemanningsnorm innen 2020. I forslag til ny barnehagelov legges det opp til en bemanningsnorm som gjør at barnehagene i Ski vil måtte øke bemanningstettheten i forhold til dagens bemanning. Loven er ikke vedtatt, men vil om den blir vedtatt medføre behov for flere barnehager eller flere ansatte per barnehage. Dette vil medføre at kommunen som minimum må endre 14-4 avdelinger til 12-4 og 27-4 til 24-4. En slik endring vil kreve minst en ny femavdelings barnehage for å opprettholde dagens kapasitet. Et godt læringsmiljø Barnehagene i Ski startet høsten 2011 prosjektet Leke og lære sammen - i et utforskende miljø. Prosjektet har tenkt å ha en varighet på ti år. Fra høsten 2014 er 19 kommunale og sju private barnehager med. Prosjektet henter inspirasjon fra Reggio Emilia og kontaktskapende kommunikasjon. Prosjektet handler om å utvikle læringsmiljøet i barnehagen, utvikle språk/kommunikasjon, pedagogisk dokumentasjon, ledelse og barns medvirkning. Målet er at alle barnehagene i løpet av disse ti årene skal delta i prosjektet, og at dette vil bidra til utvikling og økt kvalitet i barnehagen. Fra høsten 2014 er alle de kommunale barnehagene med. Ski kommune ønsker å gi barnehagebarn og skoleelever de beste utviklingsmuligheter gjennom en stadig utvikling av kommunens barnehager, skoler og SFO’er. For å få en varig utvikling er det nødvendig med et vedvarende engasjement og en konsentrert innsats. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022 er derfor utarbeidet. Planen fastslår at barn og elever skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Planen beskriver de felles områdene Ski kommune skal satse på frem til 2022 og samsvarer med Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 110 temaene og målene i barnehagenes eget prosjekt. Satsningsområdene i planen er læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Strukturelle forhold som full barnehagedekning og bemanningsnormer er sentrale elementer, men det vurderes å være behov for å fokusere på bedre tilbud og bedre kvalitet. Barnehager som arbeider godt med læringsmiljøet og grunnleggende ferdigheter, bidrar til at barn får realisert sitt potensiale for læring og utvikling. Bedre kvalitet i barnehagen vil blant annet gi barn bedre utviklingsmuligheter slik at de blir bedre forberedt til skolestart. Bedre tilfredshet med tilbudet som gis i barnehagen vil også ha en positiv effekt for de ansatte. For å dokumentere kvaliteten i barnehagene vil ulike typer kartleggingsverktøy bli vurdert. For øvrig mener kommunen at Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022 og Leke og lære sammen - i et utforskende miljø, vil bidra til økt kvalitet. Gjennom rapporter utarbeidet av den enkelte barnehage vil dette dokumenteres. Kommunen er således i ferd med å få på plass en mer systematisk analyse av ståsted i barnehager med målrettet og evidensbasert innsats for videre utvikling. Barnehage i et forebyggende perspektiv En god barnehage med godt læringsmiljø hvor barn opplever gode grunnleggende ferdigheter, gir barna vekst og de står dermed bedre rustet til skolestart. Det er i kommunens interesse å arbeide for at barnehagen bidrar til at barn får en sunn fysisk og psykisk utvikling. Barnehager når de aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor en sentral arena i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Ansatte i barnehager er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn tidlig. Barnehagen skal, i følge barnehageloven, ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Rammeplanen legger føringer for barnehagens virksomhet på helseområdet, Det er viktig å sikre barna trygge og gode rammer som grunnlag for god helse og livskvalitet. For at barna skal ha en trygg og god overgang fra barnehage til skole er det viktig å ha gode rutiner for skolestart. Det er gjort positive erfaringer med å etablere vennegrupper for alle barn som skal begynne på skolen, og dette videreføres også i 2015. Rekruttering En sterk vekst i antall barnehageplasser nasjonalt har ført til mangel på, og stor konkurranse om barnehagelærere, spesielt i Oslo og Akershus. Personalets kompetanse er den viktigste forutsetningen for at hvert enkelt barn skal sikres et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, der en god arena for omsorg, lek og læring står sentralt. Ski kommune arbeider for å styrke kompetansen til de ansatte, samt øke antall barnehagelærere. I tillegg til spesifikke etter- og videreutdanningstilbud, har Ski kommune inngått avtale med Høgskolen i Oslo om tilbud til assistenter om barnehagelærerutdanning samtidig som de er i arbeid. Høsten 2014 startet to ansatte på dette studiet og til sammen er det fem ansatte som tar deltidsutdanning. Rekruttering av barnehagelærere prioriteres høyt. Våren 2013 ble det nedsatt en gruppe bestående av to intervjuteam som gjennomfører alle intervjuene og fordeler søkerne til den aktuelle barnehagen. Denne ordningen har kommunen gode erfaringer med. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 111 Ski kommune har en positiv utvikling på andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerdekning. Ski ligger på om lag 84 prosent, mens kommunegruppe 13 ligger på nærmere 90 prosent. Per 1. august 2014 var alle pedagogiske lederstillinger besatt av en barnehagelærer med godkjent utdanning, men det er fortsatt ansatte på dispensasjon i barnehagelærerstillingene. Erfaringsmessig faller noen fra i løpet av året grunnet sykdom, permisjon og flytting. Noen av disse stillingene blir besatt av ansatte med godkjent utdanning, men ikke alle. Barnehagene vil jobbe videre med å rekruttere flere barnehagelærere. Flere av de ansatte som er på dispensasjon har annen relevant høyskoleutdanning. Det har de siste årene vært flere assistenter som har tatt barne- og ungdomsarbeider utdanning. Dette øker den generelle kompetansen hos ansatte i barnehagene og oppleves som gode tiltak for å sikre god kvalitet. Det å ha et nettverk og motta veiledning den første tiden som barnehagelærer kan ha avgjørende betydning for å sikre at nyutdannede blir værende i barnehagen. Det er utarbeidet og igangsatt et program for veiledning av nyutdannede barnehagelærere. Ski opprettholder tilbudet med opplæring og nettverk for denne gruppen. 120 100 Prosent 80 60 40 20 0 2004 2005 2006 Ski 2007 2008 2009 Kommunegruppe 13 2010 2011 1. kvartil 2012 2013 3. kvartil Figur 16: Styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Figur 16 viser utviklingen for styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning fra 2004-2013 i Ski kommune. Trenden fortsetter og andelen har økt med om lag fem prosent fra 2012 til 2013. Etter en nedgang i 2010 og 2011 er andelen på vei opp og er nå omtrent på nivå med 2009. Til tross for en økning på 7,3 prosent fra 2011 ligger fortsatt Ski kommune lavere enn både kommunegruppe 13 (88 prosent) og øvre kvartil (95 prosent). Noe av forskjellen skyldes at Ski kommune har en modell der 50 prosent av de ansatte skal ha barnehagelærerutdanning, mens loven krever 33 prosent. I KOSTRA rapporteres hvor mange stillinger kommunen har som skal fylles med barnehagelærere og hvor mange kommunen faktisk har. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 112 Selv om det er en svak økning i andel styrere og pedagogiske ledere i barnehagen med godkjent barnehagelærerutdanning, er det viktig å opprettholde arbeidet med å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Barnehagene vil i 2015 fortsette arbeidet med rekruttering av flere barnehagelærere. Kompetanseutvikling Kunnskapsdepartementet la frem kompetansestrategi for 2014-2020, hvor strategien omfatter fire tematiske satsingsområder: Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Ledelse er et av områdene barnehagene kommer til å ha fokus på. Ski kommune har en felles kompetanseplan som ivaretar områdene ledelse og språk. Leke og lære sammen - i et utforskende miljø og Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022 omhandler også satsning på disse to områdene. Når det gjelder danning og kulturelt mangfold er det et område barnehagen i samarbeid med flerkulturell konsulent jobber med i hverdagen. Ivaretakelse av barn med særskilte behov sikres gjennom samarbeid med Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og Spesialpedagogisk team (SPT). Spesialpedagogisk hjelp i barnehagene Spesialpedagogisk team utøver veiledning, igangsetting, utøvelse og evaluering av spesialpedagogisk hjelp i tråd med sakkyndige vurderinger knyttet til Opplæringslovas § 5-7 for alle førskolebarn i Ski. I tillegg utøver teamet bistand til barn med blant annet store medisinske utfordringer med store tilsyns- og oppfølgingsbehov i barnehage. Bemanningen i SPT er uendret fra slutten av 1980-tallet. Barnetallet i Ski kommune har økt mye siden den tid. Førskolebarn forrige barnehageår og inneværende barnehageår har blitt anbefalt flere årstimer spesialpedagogisk hjelp enn tidligere og dette er mer enn det teamet har kapasitet til å iverksette. I og med at dette er en lovpålagt rettighet har kommunen sett behov for å ansette vikarer. Årsakene til økt årstimetall for spesialpedagogisk hjelp er sammensatte: Kommunen har flere barn og flere barnehager Kommunen ønsker tidligere innsats og har bedre kompetanse til identifisering, utredning og igangsetting av hensiktsmessige tiltak Det er vedtatt endrede retningslinjer i tråd med anbefalinger i veileder for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Kommunen har flere barn med store sammensatte utfordringer En utfordring knyttet til å utnytte ressursene godt og fleksibelt, er at spesialpedagogisk hjelp i liten grad lar seg samordne på grunn av at barn går i forskjellige avdelinger og forskjellige barnehager, samtidig som barna også har forskjellige alder og forskjellige utfordringer. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 113 SPT har utfordringer med å gjennomføre anbefalte spesialpedagogisk tiltak og samtidig ha kapasitet til andre barn med spesielle behov som også har store behov for tilrettelegging. Økt kapasitet vil også kunne benyttes til å veilede skoler når det gjelder barn med særskilt store utfordringer som følge av autisme. På sikt vil bedre tilbud til denne gruppen gi bedre utviklingsvilkår og på lengre sikt reduserte hjelpebehov senere i livet. For å styrke kapasiteten foreslår rådmannen en økning til SPT. Ikke-kommunale barnehager Fra 1. januar 2015 skal kommunene beregne tilskuddet til ikke-kommunale barnehager på to år gamle regnskap, og ikke budsjett. Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd for 2015 basert på det nye regelverket. 2015 er imidlertid et overgangsår og kommunen må derfor både fatte vedtak om tilskudd for 2015 etter det nye regelverket (regnskapsmodellen) og etterjustere tilskuddet for 2014 etter det gamle regelverket (budsjettmodellen). Tilskudd til ikke-kommunale barnehager økes med en deflator på tre prosent. Satsene for tildeling av tilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager vil etter økningen være kr 178 108 per barn under tre år, og kr 85 827 per barn over tre år. Kapitaltilskuddet følger nasjonal sats. Om nødvendig justeres satsene når detaljbudsjettet foreligger. Kommunen opprettholder en likeverdighetsprosent på 98 i hele 2015, i tråd med forslag til statsbudsjett. For familiebarnehager benyttes nasjonale satser. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Barnehage i 2015 er en økning på 5,8 mill. kroner. De ulike tiltakene fremkommer i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 114 (i 1 000 kr) 2015 2016 2017 2018 205 564 205 564 205 564 205 564 Driftskostnader utvidelse Kråkstad barnehage 2 598 5 195 5 195 5 195 Eikeliveien barnehage Uspesifisert reduksjon gamle barnehagesjefens kontor foreslått av kommunestyret 2 809 2 809 2 809 2 809 -500 -500 -500 -500 -2 809 - - - Opprinnelig budsjett 2014, Barnehager Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Forskyvelse av oppstart Eikeliveien 2. Korrigert beregning inntekt 530 530 530 530 3. Økte utgifter til klesgodtgjørelse 150 150 150 150 4. For lav rammeøkning i forhold til lønnsøkning 500 500 500 500 5. Volumvekst barnehager 505 -3 096 -96 2 804 6. Forskyve driftsutvidelse Kråkstad barnehage -2 598 - - - 7. Inventar og utstyr ny barnehage Vestveien 400 - - - 8. Redusert øvrig drift -400 -400 -400 -400 9. Økt foreldrebetaling -1 400 -1 400 -1 400 -1 400 10. Førskolebarn i private bhg. i andre kommuner 2 000 2 000 2 000 2 000 11. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager 12. SPT og tilbud til barn med spesielle behov i førskolealder Netto budsjettramme 2015-2018 2 100 2 100 2 100 2 100 1 900 1 900 1 900 1 900 211 349 215 352 218 352 221 252 Kommentarer 1. Oppstart av Eikeliveien barnehage forskyves til 2016. 2. I K-sak 118/13 ble det vedtatt at en økning på brukerbetalingen ville gi kommunen økte inntekter tilsvarende 1,5 mill. kroner. Dette er et for høyt anslag. 3. Det ble i 2013 forhandlet frem en økning i klesgodtjørelse på kr 500 per ansatt som tidligere ikke er tilført rammen. 4. Rammeøkningen i forbindelse med lønnsøkning fordeles på bakgrunn av de som eier stillinger og ikke stillingshjemler. Det har medført for lav rammeøkning for barnehagene. 5. Endringen er en netto endring som følge av volumendring i barnehagene. Bygging av ny Kråkstad barnehage, flyttingen av Hakkebrakkeskogen barnehage og reduksjon av barnehageplasser på Langhus vil til sammen gi volumvekst og behov for økte rammer. 6. Driftsutvidelsen av Kråkstad barnehage forskyves til høsten 2015. 7. Tiltaket gjelder midler til inventar og utstyr til Vestveien barnehage. 8. Grunnet innsparingskrav vil driften redusere med 0,4 mill. kroner. Dette spares inn i form av kompetanseheving, samt redusert innkjøp av varer og tjenester. 9. I 2015 flyttes Hakkebrakkeskogen til Vestveien og vil i den sammenheng kreve noe oppgradering av inventar utstyr. Per i dag er det bare to avdelinger som er tatt i bruk. Fra høsten 2015 skal alle fire avdelinger brukes. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 115 10. Regjeringen har foreslått en økning av maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager med reelt 100 kroner per måned, til kr 2 580 per heltidsplass. Rådmannen foreslår av den grunn en reduksjon i rammen på 1,4 mill. kroner som følge av økte inntekter. 11. Antall førskolebarn i private barnehager i andre kommuner enn Ski øker. Ski kommune må betale for plassene. Samtidig reduseres antall førskolebarn fra andre kommuner som går i barnehager i Ski. 12. Kommunens kostnader knyttet til tilskudd til ikke-kommunale barnehager øker blant annet som følge av at likeverdighetsprosenten holdes på 98 prosent gjennom hele året. Dette er i tråd med regjeringens føringer i forslag til statsbudsjett. 13. Bemanningen i SPT har vært holdt på samme nivå i mange år, til tross for at det har kommet flere barnehager og derav flere barn i kommunen. En økning i kapasitet vil bidra til at SPT kan møte utfordringene med å gjennomføre anbefalte spesialpedagogisk tiltak og samtidig ha kapasitet til andre barn med spesielle behov som også har store behov for tilrettelegging. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 116 6.9 Tekniske tjenester «Søndagsfri». Foto: Berit S. Lier En god by- og tettstedsstruktur, gode bomiljøer, rene natur- og friluftsområder, trygge ferdselsårer og rent drikkevann er nødvendig for et velfungerende lokalsamfunn. For å oppnå den utviklingen som kommuneplanen legger opp til med god kvalitet på bygninger og uteområder, er det nødvendig med en målrettet og profesjonell kvalitet på de tekniske tjenestene i kommunen. Det er også en forutsetning at det er en god og bred kontaktflate mellom det offentlige, det private og de frivillige organisasjonene. Tjenesteområdet består av virksomhetene Plan, byggesak og geodata, samt Kommunalteknikk. Plan, byggesak og geodata utfører saksbehandling og leverer tjenester innenfor arealplanlegging, byggesak, private planforslag, eiendomsetablering, geodata (kart)forvaltning, klima, miljø/grønt regnskap, grunnerverv og forurensning. Kommunalteknikk har tjenesteområdene vei, idrett og park (VIP) og vann, avløp, renovasjon, feiing og slam (VARFS). Sistnevnte er selvfinansierende. Innenfor området Kommunalteknikk ordinær drift (VIP) inngår planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale veier, gang-/ sykkelveier og fortau, idrettsanlegg, parker, bed og plener, utearealer for de kommunale eiendommene, søppelhåndtering i Ski sentrum, Langhus og Siggerud samt badeplasser og andre friarealer. Det selvfinansierende området har et bredt oppgavespekter og kompetansebehov. Det omfatter planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold av vann- og avløpsnett, Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 117 høydebassenger, trykkforsterkere og pumpestasjoner, vassdragsovervåking, renovasjon og slamtømming. I tillegg omfattes området av feiing av piper og kontroll av ildsteder til Nordre Follo brannvesen IKS, samt beredskap i krisesituasjoner. KOSTRA-nøkkeltall Produktivitet Nærmiljø; Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist, i kalenderdager Nærmiljø; Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist, i kalenderdager Dekningsgrad Vann; Andel av husholdningsabonnentene som har installert vannmåler, i prosent Utdypende tjenesteindikatorer Vann; Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år, i prosent Vann; Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder, i år Vann; Andel av total vannleveranse til lekkasje, i prosent Avløp; Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder, i år Avløp; Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år, i prosent Renovasjon; Husholdningsavfall per innbygger (kommune), i kg Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 20131 Nedre kvartil2 Øvre kvartil3 19 33 25 - 18 48 24 17 12 - 13 21 97 97 97 - 2 44 1,189 1,372 0,596 - 0,011 0,755 32 34 33 - 25 35 25 30 30 - 15 36 23 24 24 - 23 41 0,54 0,72 0,76 - 0,07 0,63 564 549 591 - 369 502 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker er en funksjon av antall mottatte søknader, søknadens kompleksitet og spredningen av sakene utover året, og varierer derfor naturlig noe fra år til år. Året 2013 hadde en vridning av flere saker med tre ukers frist (enklere saker) og færre med 12 ukers frist, noe som forenklet behandlingen noe og resulterte i litt kortere saksbehandlingstider. Andel av husholdninger med vannmåler har ligget stabilt på 97 prosent de siste årene. Dette er langt over landets beste kvartil som ligger på 44 prosent. Ski kommune påla alle private husholdninger å installere vannmålere som leies av kommunen, innen utgangen av 2004. Vedtaket omfattet også de husstander som kun har avløp/privat vann. Dette ble nedfelt i Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Ski kommune, § 6 Forbruksgebyr, vedtatt av 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 118 kommunestyret i 2002: Alle abonnenter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris per m2. Forbruket måles med installert vannmåler. Andel vann til lekkasje har økt noe de siste årene, både lokalt og nasjonalt, men ligger likt som i 2012 og mellom landets nedre og øvre kvartil. Det er fokus på utskifting av ledningsnett i Ski kommune og beregnet gjennomsnittsalder for henholdsvis vann- og spillvannsledninger ligger på 33 og 24 år. Ledningsnettene fornyes nå fortløpende, og gjennomsnittet for de siste tre årene for fornying av vann- og spillvannsledningsnett, er henholdsvis 0,6 og 0,8 prosent. Det vil si en halvering for vann og en liten oppgang for avløp sammenlignet med 2012. Nasjonalt falt begge disse indikatorene etter en kraftig vekst i 2012. Husholdningsavfall per innbygger ligger høyt over landets øvre kvartil, og trenden for Ski kommune er noe økende. Utfordringer Planarbeid Planarbeidet med områdereguleringen på Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er store og krevende oppgaver som legger stort beslag på tjenestens ressurser. Samtidig skal private og kommunens egne reguleringsplaner behandles innenfor lovpålagte tidsfrister. I løpt av perioden skal store områdeplaner gjennomføres med påfølgende økende antall detaljreguleringer, eiendomsdannelser og byggesaker. Gjennomføring av områdeplaner vil føre til press på å få ferdigstilt reguleringsplaner. Dette krever store ressurser, høy kompetanse og gode medarbeidere. Det blir viktig å beholde medarbeidere, utnytte ressursene best mulig, samt å organisere planarbeidet på en effektiv og god måte. Å benytte kompetanse på tvers av fagområdene vil være viktig fremover. Ny kartløsning er i implementeringsfasen. Det dras allerede nå nytte av et moderne og fremtidsrettet verktøy. Blant annet er Follokart gjort tilgjengelig for nettbrett og smarttelefon. Follo byggetilsyn Follo byggetilsyn har utfordringer i dagens regelverk. Det er vanskelig å få foretakene til å rette påviste avvik. Sanksjonsmulighetene for å få rettet avvik er små og tidkrevende, som medfører lange klageprosesser. En stadig endring av teknisk regelverk gjør at det blir usikkerhet for valgte løsninger. For å oppnå forventet andel tilsyn i byggesaker er det viktig med tilsyn også fra byggesaksavdelingen i kommunen og at det utarbeides en tilsynsstrategi. Klima, miljø og forurensing Den forestående utbyggingen i Ski kommune vil medføre nye og større utfordringer når det gjelder klima, miljø og forurensning. Oppfølging av problemstillinger rundt støy, støv og miljøoppfølgingsplaner vil kreve store ressurser. Det vil være stor fokus på oppfølging av forurensingslov, naturmangfoldloven og kommuneplanen. En slik oppfølging er viktig å ivareta gjennom rulleringer av kommuneplanen, i den enkelte arealplan og ved gjennomføringen av det enkelte tiltak. Miljøarbeidet har utviklet seg til å få et klarere skille Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 119 mellom fagfeltene klima, miljø, overvåkning, forurensning- og konsesjonsmyndighet. For å få til en effektiv og fremtidsrettet håndtering av kommunens arbeidsoppgaver innen klima, miljø og forurensning er det viktig å ha både kompetanse og nok ressurser til å følge opp alle fagfeltene. Det er også nødvendig å påta seg lovpålagte oppgaver som i dag ikke håndteres, men som forventes av en by-kommune. Vei, idrett og park (VIP) Det er stort press på tjenesten for å kunne imøtekomme kravene til utviklingen av infrastrukturen i kommunen. Per i dag leies det inn konsulenter på deler av prosjektene, og disse konsulentene krever betydelig oppfølging fra kommunens side for å sikre kvaliteten på prosjektene. Rådmannen anbefaler å øke antall ansatte ved Kommunalteknikk sin planavdeling med to årsverk for å håndtere den økende arbeidsmengden som påligger avdelingen. Det iverksettes i tillegg tiltak på VIP-området for å forenkle saksbehandlingen og rapporteringen i prosjektene, både på drift og investeringssiden: Innføre ensartet programvare for avdelingen (prosjekthotell-arkiv og prosjektstyringsverktøy = økonomi tidsstyringsverktøy) Innføre ensartede rutiner for rapportering i prosjekter Vann, avløp, renovasjon, feiing og slam (VARFS) Politisk vedtatt tiltaksplan skal prioritere de nødvendige tiltak som må gjennomføres i perioden for å sikre god vannforsyning og vannmiljøet i bekker og vassdrag, herunder møte Ski kommunes behov for god avløpshåndtering for nye og eksisterende områder. Tiltaksplan for vann og avløp (VA) bygger på strategier og tiltaksvurderinger som fremgår av Hovedplan for vann og avløp 2011-2021 og Kommuneplan 2011-2022. Hovedplan for vann og avløp har blant annet utgangspunkt i EUs vanndirektiv og vedtatt forvaltningsplan med tiltaksprogram/mål for vannkvalitet for vannregion 1 Glomma hvor vannområdene Morsa og PURA inngår. Videre større utbygging av Ski kommune i henhold til arealdelen av kommuneplanen betinger at det i forkant gjennomføres omfattende tiltak på det kommunale ledningsnettet. Dette er synliggjort i kommuneplanens konsekvensutredning av arealplanen og del II risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). Utbyggingsfasen skaper store krav til ressurser ved oppfølging av utbyggere og overtakelse av ledningsnett, veier og blå-grønn struktur. Dette gjelder både planarbeid, drift og vedlikehold. Dagens entreprenørmarked er krevende. Rekruttering av alle typer faglært arbeidskraft er en stor utfordring som følge av tjenestens grensesnitt mot privat næringsliv. Dette gjør tilgangen på mannskap vanskelig, spesielt innen vann- og avløpsområdet. Rådmannen anbefaler å øke kapasiteten med ett årsverk for å takle den økende arbeidsmengden som påligger avdelingen. Det iverksettes i tillegg tiltak på VAR området for Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 120 å forenkle saksbehandlingen og rapporteringen i prosjektene, både på drift og investeringssiden: Innføre ensartet programvare for avdelingen (prosjekthotell-arkiv og prosjektstyringsverktøy = økonomi tidsstyringsverktøy) Innføre ensartede rutiner for rapportering i prosjekter Lage nye rutiner for bruk av spyle-/tv-bil i kildesporing Aktiv lekkasjetetting for avløp og vannledninger Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområde Tekniske tjenester i 2015 er en reduksjon på 0,4 mill. kroner. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2014, Tekniske tjenester 2015 2016 2017 2018 12 675 12 675 12 675 12 675 -100 -100 -100 -100 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak PBG: Nye programmoduler KT: Veiingeniør KT: Gebyrinntekter/bruk av fond selvkostområdene 400 400 400 400 -6 098 -10 456 -10 456 -10 456 200 200 100 100 Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Ekstra bistand, arealplanoppg. og utbyggingsavtaler 2. Veivedlikehold 1 000 1 000 1 000 1 000 3. Snøbrøyting 1 000 1 000 1 000 1 000 4. Strengere kontroll av salting og strøing -200 -200 -200 -200 5. Gatelys, nye rutiner -300 -300 -300 -300 6. 7. Generell innsparing Planavdelingen (VA), to nye stillinger -805 -805 -805 -805 1 100 1 430 1 430 1 430 8. Vann og avløpsavdelingen, én ny stilling 9. Økt tilskudd Nordre Follo Brannvesen 10. Justering gebyrinntekter/bruk av fond selvkostomr. Netto budsjettramme 2015-2018 550 715 715 715 1 094 1 094 1 094 1 094 1 750 -4 545 -13 245 -21 345 12 266 2 107 -6 694 -14 795 KT=Kommunalteknikk, PBG=Plan, byggesak og geodata Kommentarer 1. PBG: Ekstra oppgaver knyttet til bistand til områderegulering og utarbeiding av utbyggingsavtaler er flyttet til virksomheten i 2014. I løpet av perioden skal store områdeplaner gjennomføres med påfølgende økende antall detaljreguleringer, eiendomsdannelser og byggesaker. 2. KT: Det er foretatt en beregning av vedlikeholds- og driftsutgiftene for de kommunale veiene, og for å opprettholde dagens standard er det behov for 11,6 mill. kroner årlig. Dagens budsjett på 9,8 mill. kroner er med på å øke etterslepet på veiene i kommunen. Per i dag antas det å være et etterslep på veivedlikehold på om lag 16,8 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 121 3. KT: Kostnader til kjøp av tjenester til snøbrøyting har økt og det foreslås derfor at området tilføres midler. 4. KT: Strengere kontroll av salting og strøing. Hele strekninger skal ikke strøs/saltes, det skal konsentreres til kun der det er behov. 5. KT: Nye rutiner vedrørende bruk av gatelys. Det kuttes ned fra tre til to gjennomganger per år av kommunens gatelys. 6. PBG: Innsparingen vil tas i form av redusert oppdatering av IKT-programvare og IKTutstyr, samt ved å redusere overtid, kursmidler og velferdstiltak. KT: I virksomhet Kommunalteknikk foreslås det at den generelle innsparingen fordeles på områdene vei og park. Kutt i budsjettet til forskjønning av sentrum med kr 344 000 vil innvirke minst på dagens drift og vedlikeholdsoppgaver. I tillegg foreslås det å kutte generelt i alle avdelinger. 7. KT: Det er behov for å øke kapasiteten ved Kommunalteknikk sin planavdeling med to årsverk for å takle den økende arbeidsmengden som påligger avdelingen. Stillingene inngår i selvkostområdet og finansieres av brukerbetaling. 8. KT: Det er behov for å øke kapasiteten ved Kommunalteknikk sin VA avdeling med ett årsverk for å takle den økende arbeidsmengden. Stillingen inngår i selvkostområdet og finansieres av brukerbetaling. 9. KT: Økt tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS. Raden vises også under kapittelet for interkommunal virksomhet, men tilføres budsjettmidler kun under virksomhet Kommunalteknikk. 10. Raden viser selvkostområdenes endring i budsjetterte inntekter. PBG: Innenfor beløpet legges det opp til å opprette fond for gebyrinntekter for behandling av reguleringssaker. Det vil løfte brukerbetalingen på området til selvkost. KT: Avvik fra budsjettert investeringsnivå, endrer kalkulatoriske kostnader, som igjen vil medføre endring i avsetning til fond. Det er årsaken til at budsjettrammen må gis en tilførsel i 2015. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 122 6.10 Eiendomsforvaltning «Rådhuset i vannspeil». Foto: Berit S. Lier Tjenesteområdet består av virksomhet Eiendom, og tidligere virksomhet Boligkontor. Boligkontoret er nå en integrert del av virksomhet Eiendom, bortsett fra Boligforvaltningen som følger modell for selvkost og holdes separat rapporteringsmessig. Eiendom er ansvarlig for prosjektering og gjennomføring av et betydelig antall investeringsprosjekter; nybygg, tilbygg, utvidelser samt større oppgraderingsprosjekter av både drifts- og investeringsmessig karakter. Kommunens eiendomsmasse kan deles inn i tjenestebygg og kommunale boliger. Bygninger, eiendommer og utearealer er viktige ressurser i driften og i utviklingen av kommunen. Ski kommune forventer å få god kapasitet på tjenestebyggene de nærmeste årene når vedtatte utbygginger er gjennomført. Avhengig av veksten i folketallet kan det være behov for økt kapasitet på flere av de største tjenesteområdene i løpet av en tiårsperiode. De siste årene er det satt fokus på vedlikeholdet i kommunesektoren, hvor det er et betydelig etterslep, også i Ski. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 123 KOSTRA-nøkkeltall Kommunegruppe 13 20131 Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 3 244 3 350 3 862 3 960 3 889 6 069 32 -65 414 -68 -343 61 Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere, antall 14 15 15 20 17 31 Produktivitet Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern, i kroner 121 111 116 112 98 139 66,0 76,0 84,0 70,0 74,0 100,0 45,0 47,0 47,0 30,0 9,0 48,0 Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern, i kroner Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kroner, konsern Nedre kvartil2 Øvre kvartil3 Utdypende tjenesteindikatorer Andelen nye søknader, i prosent Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig, i prosent Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger ligger i 2013 på kr 3 862 av kommunens totale netto driftsutgifter, en økning på kr 512 fra 2012. Dette er en større økning enn det har vært tidligere år. Til sammenligning har 25 prosent av landets kommuner brukt kr 6 069 eller mer, mens 25 prosent har brukt kr 3 889 eller mindre. Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger viser at kommunen har beveget seg fra et svakt overskudd i 2012 til et mindre underskudd for 2013. Landets nedre kvartil ligger relativt høyt i forhold til Ski. Energiforbruket per kvadratmeter endte ved utgangen av 2013 på 166 kwh, og kostet 116 kroner per kvadratmeter. Sammenlignet med 2012 er dette en svak økning som blant annet skyldes noe høyere prisnivå. Det graddagskorrigerte energiforbruket er imidlertid noe lavere enn i 2012, og dette er særlig knyttet til økt bruk av jordvarme. Nasjonalt økte energikostnadene med rundt en prosent det siste året, målt per kvadratmeter. Utfordringer Hovedansvaret til Eiendomsforvaltning er å ta seg av forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer, kommunale boliger (eide og leide), ut- og innleiekontrakter, startlån inn og ut og andre Husbanksaker som boligtilskudd/statlig bostøtte, samt forvaltning av skadeforsikringer og renhold. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). 4 Minus = overskudd. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 124 Tjenesten opprettholder tett oppfølging av energi og vann, avløp og renovasjon for å nå målene i kommunens klima- og energiplan. Sammen med SD-anlegget (sentral driftsstyring av varme, ventilasjon med videre i byggene) har FDV-weben (jf. neste avsnitt) gitt Eiendomsforvaltning mulighet til å effektivisere arbeidet og spare energikostnader. Tjenesten effektiviserer driften gjennom løpende og nye aktiviteter. Fra et par år tilbake har virksomheten tatt i bruk et internt verktøy FDV-web som håndterer all FDV-dokumentasjon og som styrer rutinemessige arbeidsoppgaver for alle driftsmedarbeidere. Alle nye bygg legges automatisk inn i dette fagsystemet og de viktigste installasjonene i eldre bygg er også på plass. Som et resultat av Eiendomsforvaltnings aktiviteter er krav til helse, miljø og sikkerhet prioritert. Tjenesten forventes i økende grad å kunne imøtekomme behov for brukertjenester, særlig med tanke på at det i 2014 er etablert egen brukertjeneste i drift- og vedlikeholdsavdelingen. Kapasitet Det er vesentlig å holde på den kapasiteten og kompetansen som prosjektavdelingen ble løftet med i 2013. Regelverket for offentlige anskaffelser samt lover og forskrifter i byggebransjen er svært tidkrevende og utfordrer planleggingsfasen. Erfaring tilsier at prosjektavdelingens rammebetingelser i form av endringer i byggfaget vil fortsette også fremover med hensyn til blant annet byggemetoder og endringer i regelverk, noe som tilsier at medarbeiderne er godt faglig oppdatert via kompetanseplan og løpende kurs-/konferansetilbud som gis. Bygningsvedlikehold Det er fortsatt et vedlikeholdsetterslep på om lag 125 mill. kroner inkludert moms for å bringe alle bygninger opp på ønsket standard. Herav om lag 70 prosent av investeringsmessig og om lag 30 prosent av driftsmessig karakter. Virksomhetens opplegg for driftsramme i perioden 2015-2018 har ikke rom for å dekke dette driftsmessige vedlikeholdsbehovet. Særskilte rehabiliteringsprosjekter over investeringsbudsjettet er en god måte å løse deler av etterslepet på. FDV/bygningsdrift og brukertjeneste Tjenesten har utfordringer knyttet til stadig økende bygningsmasse som både skal betjenes mannskapsmessig med hensyn til blant annet tilsyn og løpende ordinært vedlikehold, noe som utløser behov for tilføring av nødvendige budsjettmidler til FDV; bygningsmessig vedlikehold, energi, renhold, utgifter til vann, avløp, renovasjon og husleie mv. Lov- og forskriftspålagte oppgaver krever store ressurser, og kan til tider gå på bekostning av brukertjenester som virksomhetene stadig melder et økende behov for. Det er større forventninger til virksomhet Eiendoms tjenester enn rammene gir rom for. Tjenesten må begrense ressurser til brukerservice og vaktmestertjenester som ikke er relatert til ordinære FDV. Det er medio 2014 etablert egen brukertjeneste i samarbeid med NAV som forventes å Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 125 møte virksomhetenes behov for slike tjenester og samtidig NAV-brukeres behov for arbeidstrening/arbeidserfaring. Fra 2013 er det innført et servicetorg for driftsoppgaver hvor virksomhetene i Ski kommune selv leverer inn bestillinger om feilrettelser, reparasjoner, vedlikeholdsbehov og ulike former for brukertjenester i sine bygg. Det er tidvis mangelfull kapasitet hos eksterne leverandører som medfører for lang responstid. Videre er det behov for forventningsavklaring mellom virksomhetene og eiendom med hensyn til virksomhetens driftsbudsjett og leveringstidspunkt. Renhold Renholdet i deler av bygningsmassen i Ski kommune ble fra og med september 2013 satt ut til privat aktør. Som følge av kjøp av renholdstjenester er det fra 2014 tredjepartskontroll på alt renhold. Samtidig er det innført ny standard, INSTA 800, som gjelder for hele kommunen. Renhold har likevel utfordringer med å nå et jevnt kvalitetsnivå. Normal drift vil følge budsjettet. Alle tjenester som ikke ligger i kontrakten må virksomhetene eventuelt dekke selv, også i de bygg hvor kommunen selv står for renholdet. Rådmannen vil fremme egen sak om renhold. Boligkontor, boligforvaltning og startlån Boligkontoret er kommunens Husbankkontor og har ansvar for forvaltning av startlån, boligtilskudd, bostøtte og FDV av kommunens utleieboliger. De senere år er det blitt utbetalt om lag 70 mill. kroner årlig i startlån. Det har vært en nedgang i utbetalinger de siste to årene, men antall søknader er fortsatt høy. I 2013 kom det en ny forskrift for startlån hvor hensikten var å rette ordningen mer inn mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Denne nye forskriften skaper også nye utfordringer, da alle retningslinjer og reglement må gjennomgås og tilpasses ny forskrift. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Husbanken ønsker at ordningen skal bli mer målrettet mot varig vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette vil kreve et utstrakt samarbeid med både andre virksomheter og avdelinger i kommunen. Ski kommune ønsker å legge til rette for at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Det vil også være ønskelig om flere av leietakerne i kommunale utleieboliger kan ha mulighet til å få kjøpt seg sin egen bolig. Prisnivået på boliger i Ski kommune er høyt, og mange av de som får innvilget lånetilsagn fra boligkontoret har i perioder med stort press i boligmarkedet hatt vanskelig for å nå opp i budrunder. Boligtilskudd til etablering og tilpasning er begrensede midler, og ses i sammenheng med bruk av startlån. Med ny forskrift vil det være nødvendig å se på hvordan de ulike virkemidlene kan brukes sammen på en best mulig måte. Ski kommune har mange bostøttemottakere, men ligger i kommunegruppe fire ved beregning av bostøtte til kommunens innbyggere. Det betyr at satsene er på laveste nivå i landet, til tross for høye boligpriser og press i boligmarkedet. Dette er med på å gjøre det vanskelig å kunne kombinere dette virkemiddelet med startlån og boligtilskudd. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 126 Boligtilskudd til etablering og tilpasning av bolig er begrensede og strengt behovsprøvde midler. Bare varig vanskeligstilte på boligmarkedet kan prioriteres. Det er fortsatt stor pågang på søknad om bostøtte. Det er hver måned mellom 450-500 husstander i Ski kommune som mottar bostøtte. Mange av disse bor i kommunale utleieboliger. Kommunen har om lag 400 kommunale utleieboliger. Dette er både samlokaliserte boliger til personer med spesielle behov og boliger spredt i sameier og borettslag. Det kreves tett oppfølging av husleieavtalene, og saker knyttet til restanser og utkastelser blir diskutert og forsøkt løst i kommunens boligteam. Standarden på de kommunale boligene i Ski kommune er stort sett nøktern, men grei. Det er tidvis svært hard bruk av boligene, og de har således et stort behov for vedlikehold. Noe av vedlikeholdet er også av en slik karakter at det vanskelig lar seg gjennomføre innenfor de årlige rammene på vedlikeholdsbudsjettet, og det vil være nyttig å kunne avsette eventuelle midler til vedlikeholdsfond. Dette for å sikre fortsatt gode og trygge boliger til beboerne i kommunale utleieboliger. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Eiendomsforvaltning i 2015 er en reduksjon 0,7 mill. kroner. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2014, Eiendomsforvaltning 2015 2016 2017 2018 69 407 69 408 69 408 69 408 -633 -1 266 1 266 -1 266 444 1 294 1 294 1 294 2 315 4 065 4 349 4 104 400 400 400 400 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Netto endring leieinntekter Boligforvaltningen Netto endring FDV og husleie Eiendom Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Netto endring FDV utgifter komm. bygg 2. Ski andel, brukertjen. to still. samarb. m. NAV 3. Vestveien barnehage utvidelse 50 100 100 100 4. Prosjektledelse Eiendom -819 -819 -819 -819 5. Salg av tjen. fra Eiendom dr. til Boligforvaltn. -175 -175 -175 -175 6. Opphør av leieavtale Torgveien 10 -690 -690 -690 -690 7. Besparelse stell av grønt i egenregi 8. Generell innsparing Netto budsjettramme 2015-2018 -400 -400 -400 -400 -1 200 -1 200 -1 200 -1 200 68 699 70 717 71 001 70 756 B=Boligkontor, E=Eiendom Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 127 Kommentarer 1. E: Sum netto endring FDV-utgifter på kommunale bygg gjelder: - Finstadtunet 2, helårsvirkning fra 2015. - Eikeliveien barnehage, helårsvirkning fra 2016. - Solborgveien 2, 4 og 6, fem måneders drift fra 1. august 2016, helårsvirkning fra 2017. - Rådhusets nye tilbygg, helårsvirkning fra 2016. - Kråkstad barnehage, noen driftskostnader i 2015, helårsvirkning fra 2016. - Mork, FDV og leie av paviljonger til Miljøarbeidertjenesten, helårsvirkning fra 2015. Treårs leieavtale som avsluttes 1. juli 2017. - Kråkstad skole utvidet kapasitetsbehov, FDV og leie av paviljonger fra 1. august 2014, helårsvirkning fra 2015. Toårs leieavtale som avsluttes 1. juli 2016. - Redusert FDV på Solborg 1956-bygget i 2015. 2. E: Tiltaket gjelder ambulerende vaktmestertjeneste skoler og barnehager. 3. E: Det er økt behov for FDV-utgifter i forbindelse med utvidelse fra tre til seks avdelinger i Vestveien barnehage. 4. E: Tiltaket innebærer mer prosjektledelse i egen regi fremfor ekstern regi enn tidligere. 5. E: Økte internanskaffelser/tjenester fra driftsavdelingen og renholdsavdelingen som Boligforvaltningen tidligere har kjøpt eksternt. 6. E: Leieforhold for virksomhetene Miljøarbeidertjenesten og Dagsenter i Torgveien 10 er avviklet. Dagsenterets behov er inndekket på Kjeppestad gård. Miljøarbeidertjenesten er inntil videre lokalisert i paviljonger på Mork, se pkt. 1. 7. E: Tiltaket gjelder besparelse på stell av grøntområder i egenregi. Eksternt kjøp eller fra Kommunalteknikk avsluttes, og erstattes i form av egen virksomhet, ved bruk av egne ansatte, sommervikarer, studenter/elever. 8. E: Besparelsen er hovedsakelig knyttet til at spesialrådgiverstilling (etter naturlig avgang) er endret til konsulentstilling, drift/vaktmestertjenester ved Finstadtun 2 utføres uten bemanningsendring i driftsavdelingen, samt kontroll og drift/vedlikehold av SD-anlegg med mer, som utføres i egen regi. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 128 6.11 Kultur og fritid «Ivrige fotballgutter i lek med hver sin ball». Foto: Magnus Reneflot Kulturlivet er viktig for å gjøre en kommune til et attraktivt sted både for innbyggere og tilreisende. Gode kulturelle møteplasser som bibliotek, kulturhus, kulturskole og idrettsarenaer skaper trivsel og lokal identitet, og virker forebyggende på flere felt som helse, psykiatri og rus. Kunstopplevelser og deltagelse i kulturaktiviteter har også stor egenverdi og er av betydning for utviklingen av enkeltindividets personlighet og livskvalitet. En av kommunens mange oppgaver er å arbeide for at rammebetingelsene for disse aktivitetene er best mulig for innbyggerne. Tjenesteområdet består av virksomhet Kultur og fritid, som har ansvar for følgende tjenester: Ski bibliotek med lokalhistorisk arkiv, Kontra kulturskole, rådhusteatret, kommuneskogen, viltnemnda, frivilligsentralen, fire fritidsklubber, Waldemarhøy bygde- og kultursenter, kunstnerisk utsmykking samt annen kunst og kulturformidling, kulturminner/kulturarv, utleie av kommunale bygg inklusive idrettshaller, bad og kulturbygg, idrettspolitiske saker, spillemidler til kultur og idrettsbygg samt nærmiljøanlegg, dessuten tilskudd til allment kulturarbeid, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 129 KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Prioritering Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Herav: Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231), i prosent Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370), i prosent Netto driftsutgifter til idrett (F380), i prosent Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381), i prosent Netto driftsutgifter til musikk- og kulturskoler (F383), i prosent Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 20131 Nedre kvartil2 Øvre kvartil3 3,2 3,4 3,5 3,8 2,6 4,1 12,2 10,7 10,0 9,2 3,6 10,3 25,6 22,6 21,7 13,9 12,9 20,2 3,4 3,1 2,4 11,2 2,5 14,0 32,4 38,8 41,0 22,1 2,8 23,5 9,3 11,4 11,7 12,6 13,1 26,5 6,1 5,7 5,6 4,3 2,2 5,1 9,9 9,8 9,2 12,0 11,9 30,7 Dekningsgrad Besøk i folkebibliotek per innbygger, i antall Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn 6-15 år, i prosent For kultursektoren er andel av budsjett som brukes til kulturrelaterte aktiviteter mest relevant. Netto driftsutgifter til sektoren ligger i 2013 på 3,5 prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, en svak økning fra 2011 og 2012. Til sammenligning har 25 prosent av landets kommuner en verdi på 4,1 prosent eller høyere, mens 25 prosent har 2,6 prosent eller lavere. Det er særlig idrettsanlegg og kulturbygg som får en større andel av kulturpotten enn tidligere år. Her har det vært en svak økning. Besøk på biblioteket er synkende for hele landet, og det gjelder også for Ski. I snitt har hver innbygger besøkt biblioteket rundt seks ganger i løpet av 2013. Andel elever i musikk- og kulturskole synker, dette til tross for at kommunen allerede ligger på et lavt nivå sammenlignet med landets beste, men omtrent i tråd med sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 13. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 130 Utfordringer Kultur og fritid har mange tjenester. Hovedutfordringen er å opprettholde Ski kommune som en levende by, med gode tettsteder og bredt og tilgjengelig tilbud for egenaktivitet, kultur- og idrettsopplevelser, selv med begrenset økonomi. De fleste av Kultur og fritid sine tjenester må ha en viss kvalitet for at innbyggerne skal velge å bruke dem. Aktiviteten de siste årene er likevel høy og virksomheten behandler mellom 25-30 000 utleieforhold i bygningsmassen per år. Tjenesteområdet Kultur og fritid favner mange og ulike tjenestetilbud. Ski bibliotek Biblioteket vil i løpet av sommeren ha tatt i bruk radiobrikker for identifisering og tyverisikring (RFID-brikker) og innleveringsautomater. Da vil Ski bibliotek ha fått et tilnærmet selvbetjent utlåns- og innleveringssystem. Endringen vil medføre at biblioteket i perioder kan utvide åpningstiden fordi det blir mulig å ha lav bemanning på visse tidspunkt i løpet av dagen. På sikt skal dette gi en økt åpningstid på 520 timer per år. Hovedutfordringen fremover blir å oppfylle biblioteklovens målsetting om at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Biblioteket er leietager i Ski storsenter og leieforholdet utløper 1. august 2023. I løpet av økonomiplanperioden bør bibliotekets fremtidige plassering behandles, som en naturlig del av byutviklingen. Kontra kulturskole Fokusområdet til kulturskolen er grunnskole og frivillig musikkliv, for på den måten nå flere barn og virkeliggjøre kulturskolen som et ressurssenter. Til tross for at Kontra kulturskole er svært aktiv, og har lange ventelister, deltar kun 9,8 prosent av skolebarn i Ski kommune i kulturskolen. Til sammenligning har Ås, Frogn og Oppegård en andel på henholdsvis 26, 16 og 19 prosent. En ny nasjonal rammeplan vil bli innført i løpet av planperioden. På trinn en, breddetilbudet, er det en god del aktiviteter som er basert på støtten fra den rødgrønne regjeringen til kulturskoletimen, samt midler fra Den kulturelle skolesekken (DKS) til lokale tiltak. Fylkesmannen har fjernet midlene til lokalt DKS-arbeid fra 2015 og regjeringen har fjernet midlene til kulturskoletimen. Dette gjør det vanskelig å følge opp intensjonen i den nye rammeplanen. Dette er en viktig arena som gir alle barn et møte med kultur på en grundig måte, uavhengig av foresattes økonomi. Ski Rådhusteater Rådhusteatret har et rikholdig og variert program med store og små arrangementer, og har siden 2003 vært drevet som kulturhus. Det var i 2013 om lag 35 000 besøkende fordelt på 198 arrangementsdager, og aktiviteten har vedvart inn i 2014. Utfordringene har lenge vært at bygget er gammelt og dårlig vedlikeholdt, noe som har ført til at brannvesenet har gitt restriksjoner på bruk av scenen/området bak scenen, blant annet på grunn av utilfredsstillende brannsikkerhet og rømningsveier. Det er dessuten fuktskader som Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 131 følge av dårlig drenering og vannlekkasjer, samt behov for utbedringer på HMS-området/ universell utforming. For å etterkomme disse kravene vil rådhusteateret være preget av bygging av det vedtatte tilbygget til Rådhusteatret samt oppgradering av salen. Etter oppgraderingen vil kulturhuset ha en stor og tre små saler. Det vil bli betydelig flere seter, være universelt utformet og gi både publikum og utøvere en bedre opplevelse. Det er ennå uklart når den planlagte ombyggingen vil skje, og hvor lenge huset da må holde stengt. Kommuneskogen, vilt-, fiske-, friluftslivs- og motorferdselsforvaltning Den samfunnsøkonomiske verdien av kommuneskogene vurderes som høy, og det er viktig med stell og vedlikehold av skogsarealene. Et strengt lovverk gir føringer for forvaltningen blant annet i form av årlig hogstkvantum. Kommuneskogenes hovedinntektskilde er salg av tømmer. Skogbruksnæringen i Norge er inne i en kritisk periode, på grunn av at avsetning på tømmer blir stadig vanskeligere. Det hugges i dag 2-3 000 m3 skog mot 7-8 000 m3 for få år tilbake. Prognose for salg av tømmer de nærmeste årene er nedadgående, og som følge av massenedleggelser av papirfabrikker gikk tømmerprisene også nedover. Men i juli 2014 endte tømmerprisen på 16 prosentpoengs økning sammenlignet med juli 2013. Prisene på sagtømmer for gran og furu endte på en økning på henholdsvis 18,8 og 19,8 prosentpoengs økning sammenlignet med juli 2013. Det kan spores optimisme i markedet. Det finnes også alternative inntektsmuligheter noe frem i tid for Ski kommune på kommuneskogområdet. Kommunen er andelseier i Viken skog som jobber med å videreutvikle andre måter å utnytte tømmer på, blant annet til biodrivstoff til fly. Follo fjernvarmeanlegg skal også på sikt gå over fra å bruke pellets og gass til å bruke flis fra tømmer. Biobrenselanlegget på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås fyres på flis fra lokaldistriktet. Fjernvarmeanlegget på Gardermoen fyres også 100 prosent på flis, både varme og varmtvann. Bruk av biobrensel har dessuten nullutslipp av CO2. Frivilligsentralen Frivilligsentralen er godt etablert på Waldemarhøy bygde- og kultursenter, med høy aktivitet på dagtid. Det er særlig gruppen foreldre i barselpermisjon, flyktninger, innvandrere og seniorer som er faste brukere av tjenestene. Frivilligsentralens utfordring ligger i behovet for å reise rundt og markedsføre sitt virke. Det er behov for kurs med mer, og bemanningen er derfor økt med en 30 prosent ressurs som en forsøksordning for året 2014/2015, og vil deretter bli evaluert. Fritidsklubbene i Ski; Kjeller’n, Lavesi, Kråkstad og Siggerud Det drives to fritidssentre og to klubber i Ski kommune, som leverer et bredt og mangfoldig aktivitetstilbud. For klubbene er hovedutfordringen å gi et tidsriktig tilbud som appellerer til en ungdomsgruppe i stadig raskere endring, samt at kvaliteten på tjenesten opprettholdes. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 132 Det foregår et kontinuerlig arbeid med å se på kostnadseffektiv organisering og aktivitet. Idretten Organisert idrett gir god folkehelsegevinst. I Ski kommune er det om lag 12 000 aktive medlemmer i idrettslagene. Kommunen er rikt utstyrt med mange og store idrettsanlegg. Det finnes 14 fotballbaner, åtte haller for innendørsidrett med til sammen ni spilleflater, fem ballbinger, fem tennisbaner og fire svømmehaller, dessuten to skytebaner, en ishall og en tennishall. I tillegg finnes det et friidrettsanlegg og mange gode orienteringskart. Anleggene har høy kapasitetsutnyttelse og det etterspørres stadig nye anlegg. Hyppig bruk gir stor slitasje og mange driftsutfordringer. I tider med stram økonomi må det gjøres vanskelige avveininger, og innen idretten foreslår rådmannen innføring av en moderat leie på baner og haller for å kunne opprettholde nivået på kommunens anlegg. Dette ses på som et bedre alternativ enn kutt i tjenesten. Til sammenligning er prisen kr 130 per time i Ski ILAlliansens egen hall, mens en kommune som Bærum tar kr 270 per time av idrettslag. Det foreslås på bakgrunn av dette en ny type egenbetaling for bruk av disse anleggene fra 2015. Kulturminner og kulturmiljø Å bevare kulturminner og kulturmiljø er svært viktig, men kan i et pressområde være utfordrende og vanskelig. Disse verdiene vil hele tiden være under press fra utbyggere. Kommunen må være kompromissløs i sitt krav til kvalitet i byutviklingen og i bo-områdene. Vennskapskommuner Ski kommune utveksler kultur med følgende vennskapskommuner; Gladsaxe, Solna, Pirkala og Viimsi. Aktuelle tiltak er barnejazzfestivalen i Ski/Kråkstad, nordisk jazzutveksling i Gladsaxe, Kjeller’n rock, nordisk kunstutveksling, samt tilskudd til reiser for lag og foreninger. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Kultur og fritid i 2015 er en reduksjon på 1,4 mill. kroner. De ulike tiltakene fremkommer i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 133 (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2014, Kultur og fritid 2015 2016 2017 2018 23 619 23 619 23 619 23 619 -5 -5 -5 -5 - -250 -250 250 40 80 120 160 185 185 185 185 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Økte leieinntekter v/Kontra Kulturskole KST 118/13: Frivilligsentralen, prøveprosjekt Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Økt tilskudd til råd og foreninger 2. Nedgang i tilskudd fra Fylkeskommunen til DKS 3. Økning Rikskonsertene 4. Utviklingsplan Ski idrettspark 34 34 34 34 300 - - - 5. Fjerne kulturskoletimen -560 -560 -560 -560 6. Treningsavgift i idrettshaller -750 -750 -750 -750 7. Treningsavgift på idrettsbaner -650 -650 -650 -650 Netto budsjettramme 2015-2018 22 213 21 703 21 743 21 783 Kommentarer 1. Økt tilskudd til råd og foreninger gjelder Skiforeningen, Follo Museum og Oslo og omland friluftsråd. Avtalen med Skiforeningen gir en årlig økning på tre prosent. De andre er indeksregulert og beregnes etter innbyggertallet. 2. Fylkeskommunen har vedtatt at det skal kuttes i tilskuddet til kommunene for Den kulturelle skolesekken. 3. Rikskonsertene reiser rundt til alle skoler og avholder konsert for elevene. Kommunen betaler for et økt antall elever i grunnskolen. 4. Det bør lages en helhetlig plan for Ski idrettspark for å vurdere planlagte/fremtidige investeringer med tanke på kostnadseffektiv bruk av ressursene. 5. Regjeringen avviklet ordningen med kulturskoletime i 2014. Rådmannen foreslår en innsparing på kr 560 000. Kulturskoletimen gjennomføres som følge av dette frem til sommeren 2015. Dersom disse aktivitetene avvikles vil det berøre 1,4 årsverk. 6. Det foreslås å innføre treningsavgift for bruk av kommunens idrettshaller på kr 100 per time. Ski Alliansehall har til sammenligning en timepris på kr 130. Det anbefales at prisøkningen kombineres med en gradvis oppgradering av anleggene slik at det kan bli en god løsning også for idretten. 7. Det foreslås en tilsvarende avgift for bruk av alle idrettsbaner. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 134 «Ski nye kirke, soloppgang». Foto: Anita Ingierd 7 Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål Kapittelet omhandler Ski kommunes tilskudd til interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeid etter kommunelovens § 27 og kommunens driftstilskudd til kirkeformål; Ski kirkelige fellesråd og lovbestemte tilskudd til livssyns- og trossamfunn. 7.1 Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer Tilskuddene gjelder interkommunale selskap (IKS), interkommunale samarbeid etter Kommunelovens § 27, samt andre samarbeidsformer. For tilskudd til interkommunale selskap foreslås det en netto økning på 4,3 mill. kroner fra 2014 til 2015. Ny ramme vil bli 88,6 mill. kroner for IKS’ene. Tilskudd til selskap etter Kommunelovens § 27 og andre samarbeidsformer får en økning på totalt 0,27 mill. kroner. Kommunens økning i tilskudd, eksklusiv de selvfinansierende områdene, beløper seg til 0,94 mill. kroner. Tilskudd knyttet til Follo Ren IKS, Nordre Follo brannvesen, feiing IKS og Nordre Follo renseanlegg IKS inngår i kommunens selvkostområder, og utgiften dekkes av gebyrer. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 135 Økonomiplan for samarbeidsområdene De interkommunale selskapene følger felles opplegg for utarbeidelse av økonomiplan. I følge rundskriv fra samarbeidspartene, for budsjett og handlingsplan 2015-2018, skal det budsjetteres med samme prisnivå som i 2014. Det legges inn en reserve på tre prosent for å dekke lønnsoppgjør 2015, og det skal utarbeides innsparingsforslag på 2,5 prosent av brutto utgifter. Med utgangspunkt i rammen for foregående år skal det spesifiseres hvilke endringer som må foretas for å opprettholde dagens driftsaktivitet (konsekvensjusteringer). I tabellen under spesifiseres kommunens foreslåtte budsjetterte tilskudd til de enkelte interkommunale samarbeid sammenlignet med 2014. Forslag til økt/redusert tilskudd fra deltakerkommunene behandles og vedtas i respektive representantskap/styrer. Tilskuddsbeløpene er basert på innsendte budsjettforslag per september måned. Det tas forbehold om at det etter behandling i de respektive representantskap/styrer kan forekomme endringer i tilskuddsbeløpene. (i 1 000 kr) Budsjett 2014 Budsjett Endring Endring 2015 i% i kr IKS: Tilskudd Follo legevakt IKS 2 089 1 970 -5,7 % -119 Tilskudd til Follo Ren IKS **) 21 013 23 150 10,2 % 2 137 Tilskudd til Follo Kvalifiseringssenter IKS 9 187 9 133 -0,6 % -54 Tilskudd til Krise og incestsenteret Follo IKS 2 691 2 883 7,1 % 192 19 877 20 961 5,5 % 1 084 2 171 2 367 9,0 % 196 Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS *) Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS, feiing **) Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS, sivilforsvar *) 81 91 12,3 % 10 11 797 12 607 6,9 % 810 1 132 1 228 8,5 % 96 Tilskudd til Follo distriktsrevisjon 1 891 1 886 -0,3 % -5 Tilskudd til Kemneren i Follo 4 436 4 396 -0,9 % -40 298 308 3,4 % 10 Tilskudd til Landbrukskontoret i Follo 1 051 1 200 14,2 % 149 Tilskudd til Empo AS 2 414 2 130 -11,8 % -284 Tilskudd til Legevakt A-hus ***) 4 355 4 255 -2,3 % -100 SUM tilskudd 84 483 88 565 4,8 % 4 082 *) Herav tilskudd som inngår i Kommunalteknikk VIP 19 958 21 052 5,5 % 1 094 **) Herav tilskudd som inngår i Kommunalteknikk VAR (selvkost) 34 981 38 124 9,0 % 3 143 Endring tilskudd ekskl. Kommunalteknikk VIP og VAR 29 544 29 389 -0,5 % -155 Tilskudd til Nordre Follo renseanlegg IKS **) Tilskudd til Follo barnevernvakt IKS § 27: Tilskudd til FIKS (Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat) Andre samarbeidsformer: ***) Budsjettert for høyt tilskudd i 2014: ikke fått nye beregninger av tilskuddsbeløp fra Legevakt A-hus for 2015. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 136 Vertskommunesamarbeid I tillegg til de ovennevnte selskapene deltar Ski kommune i flere vertskommunesamarbeid. Vertskommunen har ansvar for selskapet og har den avgjørende myndigheten i saker som angår driften. Follo barne- og ungdomsskole er et eksempel på vertskommunesamarbeid, som er organisert etter kommunelovens § 28b. Ski kommune kjøper elevplasser og har 13 elever per oktober 2014. Follo byggetilsyn er et annet vertskommunesamarbeid. Follo byggetilsyn har et felles tilsynskontor for utførelse av tilsynsoppgaver etter plan- og bygningsloven for kommunene Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Ski. Tilsynskontoret har ansvar for å utarbeide felles rutiner for tilsyn. Kontoret utarbeider halvårlige tilsynsplaner på grunnlag av bestillinger fra den enkelte kommune. Administrativt lederansvar ligger hos virksomhet Plan, byggesak og geodata. Større økninger i tilskudd Større økninger i tilskudd, utover konsekvenser av lønns- og prisjusteringer, kommenteres under. Follo Ren IKS Driftstilskudd fra deltakerkommunene i 2014 er til sammen 78 mill. kroner. Budsjettet for 2015 skisserer et behov for driftstilskudd på 88,7 mill. kroner. Ski kommune sin andel av dette beløper seg til en økning på 2,1 mill. kroner. Hovedforklaringene til økningen er en engangskostnad på 0,8 mill. kroner til blant annet et rødboks miljøprosjekt, høyere finanskostnader, økte kostnader på de store renovasjonskontraktene og om lag 900 nye abonnenter som genererer både økte renovasjonstjenester og avfallsmengder. Da Follo Ren IKS må holde seg innenfor lånerammen på 30 mill. kroner i henhold til selskapsavtalen, vil maskiner og utstyr bli finansiert gjennom leasing. Leasingkostnadene bokføres som driftskostnader og økningen blir større enn tidligere. Krise- og incestsenteret Follo IKS Det er tidligere beregnet for lite pensjonsutgifter. Dette medfører en økning på 0,2 mill. kroner. Nordre Follo Brannvesen IKS Det er vedtatt en ny brannstasjonsplassering i Ytre Enebakk samt et depot i Flateby. Flytting av brannstasjonen fra Ekebergveien til Ytre Enebakk vil sannsynligvis være klart rundt årsskiftet 2015-2016. Leie av ny brannstasjon i Ytre Enebakk vil gi økte driftsutgifter i 2016. Det er lagt inn en økning knyttet til leie av lokaler til depot i Flateby. Kontrakt på nye lokaler ventes å inngås tidlig 2015. Follo barnevernvakt IKS Økningen gjelder i hovedsak at det ikke ble tatt høyde for økte lønnsutgifter til faste tillegg ved utvidelsen av Barnevernvakten IKS i 2013. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 137 Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for området Interkommunale samarbeidsformer er en reduksjon på 0,15 mill. kroner i 2015. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2014, Interkomm. samarb.former 2015 2016 2017 2018 37 463 37 463 37 463 37 463 -155 -155 -155 -155 Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Netto redusert tilskudd interkommunale jf. tabell 2. Økning deltidsutdanning brannpersonell Netto budsjettramme 2015 - 2018 3 3 3 3 37 311 37 311 37 311 37 311 Kommentarer 1. Tiltaket gjelder endring i netto tilskuddsbeløp. De enkelte samarbeidsformers tilskuddsbeløp fremgår i egen tabell. 2. I statsbudsjettet har Ski kommune som vertskommune fått en økning på kr 3 000 til deltidsutdanning for brannpersonell. 7.2 Kirkeformål Området omfatter kommunens driftstilskudd til Ski kirkelig fellesråd og lovbestemte bidrag til øvrige livssyns- og trossamfunn. Rådmannen vil se på muligheten for å foreta en revisjon av tjenesteavtalen med Ski kirkelige fellesråd i 2015. Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for Ski kirkelig fellesråd er en økning på 0,5 mill. kroner i 2015. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2014, Kirkeformål 2015 2016 2017 2018 11 959 11 959 11 959 11 959 175 175 175 175 340 12 474 340 12 474 340 12 474 340 12 474 Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Lønnskompensasjon 2013 2. Lønnsoppgjør helårsvirkning av 2014 Netto budsjettramme 2015-2018 Kommentarer 1. Korrigert for lavt beregnet kompensasjon for lønnsoppgjøret 2013. 2. Økningen består i kompensasjon for lønnsoppgjør. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 138 «Tulipaner ved rådhuset». Foto: Siri Mueller 8 Organisasjon Ski kommune skal ha robuste fagmiljø og levere tjenester av god kvalitet med effektiv ressursbruk. Vektlegging av kjerneoppgavene er nødvendig for å kunne sikre framtidig økonomisk handlingsrom og tjenestetilbud. Kommuneorganisasjonen skal ha oversikt over, utfordre og stimulere til god ressursbruk og gode resultat. Den skal kontinuerlig søke etter forbedringspotensial ved oppgaveløsning, blant annet ved bruk av ny teknologi. Kommunen har som mål å være en attraktiv arbeidsplass som klarer å rekruttere, beholde og utvikle motiverte og kompetente medarbeidere. Organisasjonen skal utfordre og stille krav til medarbeidere, men også gi tillit og aktiv støtte. 8.1 Attraktiv arbeidsplass Ski kommune er og skal være en attraktiv arbeidsplass i fremtiden. Kommunen benytter flere innfallsvinkler for å være en attraktiv arbeidsgiver for de ansatte. Som eksempler kan nevnes konkurransedyktig lønn sett opp mot sammenlignbare kommuner, muligheter for kompetanseutvikling finansiert via stipend/lønnstilskudd, fleksibel arbeidstid, bedriftshelsetjeneste, permisjonsordninger og gode pensjonsbetingelser via kommunens forsikringsleverandør. Kommunen skal videreføre sin strategiske rolle innenfor lærlingeområdet. Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å gi et balansert bilde av faktorer som påvirker medarbeidernes arbeidssituasjon og trivsel, og gi grunnlag for videre prosesser med konkrete forbedringstiltak. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 139 I 2014 ble det gjennomført medarbeiderundersøkelse utviklet av Kommunenes sentralforbund (KS). Samlet sett hadde kommunen en positiv utvikling på seks områder, uendret på fem områder og en negativ utvikling på to områder. Resultatet ligger over landsgjennomsnittet. Målet for 2015 er at det skal legges til rette for og bli enklere å svare på undersøkelsen slik at svarandelen øker til over 80 prosent. Svarandelen i 2014 var på 62 prosent. I etterkant av medarbeiderundersøkelsen blir oppfølgingsarbeidet ivaretatt med arbeidsmiljødager og lokale prosesser i den enkelte virksomhet. 8.2 Sykefravær Oppfølging av sykefravær vil være et viktig satsningsområde også i 2015. Sykefraværsarbeidet har vært en prioritert oppgave på alle nivåer. Det gjennomsnittlige sykefraværet i Ski kommune i 2013 var på 8,1 prosent; en reduksjon på 0,6 prosent fra 2012. Kommunenes sentralforbund (KS) har publisert tall på landsbasis fra andre kvartal 2013 til første kvartal 2014, hvor det totale sykefraværet i landets kommuner var på 9,4 prosent, mot 8,1 prosent i Ski. I andre kvartal 2014 ble sykefraværet i Ski også rapportert å være 8,1 prosent. Målsettingen om et lavere fravær enn 6,5 prosent blir fulgt opp ved at lederne får råd og bistand i fraværssaker. Det arbeides aktivt med å omplassere ansatte som av helsemessige hensyn ikke kan returnere til sin stilling. Årsaker til sykefravær er sammensatt, og det er derfor komplisert å finne de direkte årsakene. Kommunen jobber systematisk og målrettet for å redusere sykefraværet ved hjelp av blant annet følgende tiltak: Dialogmøter avholdes i henhold til NAVs anbefaling, eller hyppigere Kurs og opplæring av ledere i Ski kommune innenfor HMS-feltet Arbeidsmiljødag for ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten Egen kontaktperson i virksomhet HR for den enkelte virksomhet Bedriftshelsetjeneste og virksomhet HR har et helsefremmende fokus Virksomhetsvise prosjekter med vekt på å redusere sykefraværet Kommunen har et godt utviklet HMS-system som sikrer ansatte mot risiko for fare. I 2015 vil virksomhet HR iverksette tiltak som gjør det enklere å bruke HMS-systemet, og legge mer vekt på hva som skaper god helse og positive reaksjoner fremfor fokus på skader og uhelse. 8.3 Brukertilfredshet I 2014 ble det i tillegg til elevundersøkelsen som gjennomføres sentralt, besluttet at barnehagene, helsestasjonene og barnevernet skal ha brukerundersøkelser. Undersøkelsene har til hensikt å få frem brukertilfredsheten, det vil si hvordan brukerne opplever kvaliteten på kommunens tjenester. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 140 I K-sak 63/13 Brukerundersøkelser i Ski kommune ble det orientert om status i 2013, og fremlagt forslag til vedtak for fremtidige brukerundersøkelser. Ifølge nevnte K-sak skal det gjennomføres seks til sju brukerundersøkelser i året, inkludert de sentrale undersøkelsene for skole og SFO. På bakgrunn av tidligere erfaringer med lav svarprosent, ble det besluttet å kjøpe brukerundersøkelser eksternt for 0,3 mill. kroner per år over en fireårs periode. I forbindelse med budsjett og handlingsplan det enkelte år, legges det frem forslag til hvilke fire eller fem brukerundersøkelser som skal gjennomføres kommende år. Innbyggerundersøkelsen foretas hvert fjerde år. Det ble sendt ut forespørsel til tre leverandører i forbindelse med anskaffelse av bistand til den praktiske gjennomføringen av de tre aktuelle brukerundersøkelsene i 2014. Det ble presisert at verktøyet bedrekommune.no skal brukes, for å kunne sammenligne resultatene fra år til år i egen kommune og sammenligne med andre kommuner. Sentio Research Norge fikk oppdraget, og det blir gjennomført brukerundersøkelser i barnehagene, helsestasjonene og barnevernet høsten 2014. Oppsummering av resultatene vil foreligge innen årsslutt 2014. Rådmannen forslår at det for 2015 gjennomføres brukerundersøkelser innen områdene idretten, fritidsklubber og rus-feltet, i tråd med vedtak i K-sak 63/13 Brukerundersøkelser i Ski kommune. 8.4 Brukermedvirkning i dialogprosess Kommunen har som mål å utvikle tjenestene i samspill med brukerne, forvisse seg om at brukernes og innbyggernes behov står i fokus og at tjenestene har slik kvalitet og standard som politiske vedtak forutsetter. Brukermedvirkning i brukerråd og dialogprosess skal bidra til utvikling av god og riktig tjenestekvalitet i samarbeid med brukerne av kommunens tjenester. Brukerråd på den enkelte virksomhet utgjøres av representanter for brukerne av tjenesten. Brukerrådet har rådgivende funksjon i forhold til å bedre kvalitet i tjenesten. Målet for brukerråd er å styrke engasjement og medbestemmelse, bedre kvalitet og kreativitet, tilrettelegge for dialog mellom politikere og brukere og gi politikerne kunnskap om virksomheten. Det bør avholdes minst et brukerrådsmøte om høsten etter at rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan er offentlig, og et møte om våren i forkant av dialogmøte på virksomheten. Dialogmøtene tar for seg virksomhetens prioriteringer av saker som skal løses i egen virksomhet samt virksomhetens prioriteringer inn mot rammesak. Deltakere på dialogmøtene er brukerrådets medlemmer, tre politikere fra kommunestyret, virksomhetsleder og representant for de ansatte. Det er varierende erfaringer med hvor godt ordningen med brukerråd fungerer i praksis. Det observeres at noen råd er godt fungerende, mens det er det liten aktivitet i andre, og i noen tilfeller er de ikke eksisterende. Dette kan skyldes forhold som for eksempel at virksomheten ikke har organiserte brukere, at virksomheten yter generelle tjenester overfor innbyggere, Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 141 eller fordi virksomheten først og fremst yter tjenester overfor andre virksomheter/politikere. Det kan også skyldes at brukerne mottar tjenester det er knyttet stor fortrolighet rundt, for eksempel barnevernet. I disse tilfellene har rådmannen bestemt at man likevel innkaller politikerne til et dialogmøte der informasjon om virksomheten generelt, måloppnåelse, kvalitet, økonomi og utfordringer/utviklingsoppgaver står på programmet, slik at politikerne blir kjent med også disse virksomhetene. Kommunens virksomheter skal årlig gjennomføre brukerrådsmøter eller dialogmøter. 8.5 Lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak Samlet rammeendring for lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak blir 54,4 mill. kroner. Inkludert i beløpet er statsbudsjettets forslag til kompensasjon for anslått lønnsvekst på 3,3 prosent som er lagt til grunn for rådmannens budsjettforslag. Budsjetterte midler til lønnsoppgjør fordeles til virksomhetene når konsekvenser av tariffavtaler og lokale forhandlinger er sluttført og beregnet. Inkludert i beløpet er en økning i premieavvik1. Premieavviket blir bokført i forbindelse med regnskapsavslutningen slik at regnskapet blir belastet med den beregnede pensjonskostnaden. Amortiseringsordningen2 gjør at kommunen får økte pensjonskostnader i de kommende årene. Anslåtte satser og beløp knyttet til pensjon beregnes av kommunens pensjonsleverandører og vil normalt revideres halvårlig. Rådmannen vurderer da behovet for å endre de budsjettmessige forutsetningene. Satsene for pensjonspremier endres fra 2014 til 2015 som vist i tabellen nedenfor. Satser for pensjonsavsetning 2014 2015 Kommunal Landspensjonskasse, fellesordningen 19,09 % 19,16 % Kommunal Landspensjonskasse, sykepleierordningen 21,90 % 18,36 % Statens pensjonskasse, undervisningspersonale 12,24 % 11,55 % Seniortiltak Kommunens retningslinjer for seniorpolitiske tiltak ble revidert i 2012 og gjort gjeldende fra 2013. Tiltakene gjelder alle ansatte i aldersgruppen 62 år og over. Seniortiltakene gjelder blant annet feriedager; en uke/fem dager eller kr 12 000 i ekstra lønn per kalenderår og individuelt tilrettelagte tiltak tilsvarende kr 18 000. Tilskuddet er ment å brukes til tiltak som letter den enkelte arbeidstakers jobbhverdag, for eksempel redusert arbeidstid, kompetansehevende tiltak eller tilrettelegging for økt mobilitet i organisasjonen. 1 Premieavvik beregnes som differanse mellom pensjonskostnader og pensjonsutgifter. Premieavviket føres i sin helhet i det året det oppstår, og amortiseres deretter årlig over den kommende tiårsperioden. 2 Stortinget endret f.o.m. 2002 kommunenes regnskapsprinsipp knyttet til pensjon slik at det nå er beregnede pensjonskostnader som er tellende for resultatet i regnskapet. Hensikten med denne ordningen er å motvirke betydelige variasjoner i sektorens pensjonsutgifter fra år til år, og skape en jevnere belastning i kommuneregnskapene. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 142 De økonomiske virkemidlene til tiltakene beskrevet ovenfor foreslås avviklet og gir en inndekning på to mill. kroner i året. Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for området lønnsoppgjør, seniortiltak og pensjon i 2015 er en økning på 36,9 mill. kroner. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2014, Lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak 2015 2016 2017 2018 17 466 17 466 17 466 17 466 - - - - -15 466 -15 466 -15 466 -15 466 54 408 54 408 54 408 54 408 -2 000 -2 000 -2 000 -2 000 54 408 54 408 54 408 54 408 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Ingen Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Netto justeringer premieavvik og lønnsoppgjør ifm. statsbudsjettet 2. Lønnsoppgjør og pensjon i 2015 3. Opphør ordning seniortiltak Netto budsjettramme 2015-2018 Kommentarer 1. Netto justering av premieavviket og utligning av forrige års lønnsoppgjør. 2. Beregnet netto kostnad av lønnsoppgjør, helårsvirkning av 2014-oppgjør i 2015 og delårsvirkning av 2015-oppgjør i 2015, og beregnet premieavvik basert på siste opplysninger fra pensjonsleverandørene. 3. Reduksjonen gjelder opphør av det generelle seniortiltaket med individuell tilrettelegging; kr 18 000 og seniortiltaket en ekstra ferieuke eller kr 12 000 ekstra lønn per kalenderår. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 143 8.6 Sentral stab og støtte Tjenesteområdet består av de sentrale stab- og støtteenhetene som utgjøres av rådmannens kontor og virksomhetene Økonomi, HR, Fellestjenester og IKT. De sentrale stab- og støtteenhetene yter service og støtte til de tjenesteytende virksomhetene og har hovedoppgaver innenfor: Planarbeid, overordnet oppfølging av kommuneplan, juridisk veiledning, informasjon Budsjett og handlingsplan, økonomirapportering, regnskapsføring, lønnskjøring, fakturering, inkasso og parkeringstjenester HR-strategi, personaladministrasjon og -forvaltning, rekruttering, kompetanse, tariff og forhandling, organisasjonsutvikling og endring, HMS, måling/statistikk og analyse Politisk sekretariat, servicetorg, post, trykkeri, arkiv, innkjøp, kvalitetskontroll, salgsog skjenkekontroll Forvaltning og drift av kommunens felles administrative systemer og større fagsystemer, innkjøp av IKT-utstyr, teknisk brukerstøtte, telefoni KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kroner per innbygger Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kroner per innbygger Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 20131 2 605 3 325 3 287 3 357 3 917 8 039 1 739 2 072 2 388 2 439 2 785 5 505 5,6 6,3 6,0 6,2 6,5 9,7 Nedre Øvre kvartil2 kvartil3 Ski kommunes netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter i kroner per innbygger ligger i 2013 i likhet med tidligere år lavere enn sammenligningskommunene. Det har vært noe nedgang i netto driftsutgifter fra 2012 til 2013 i Ski. Lønnsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter i prosent av totale lønnsutgifter per innbygger ligger også i 2013 lavere enn sammenligningskommunene. Andel lønnsutgifter av administrasjon og styring av totale lønnsutgifter er gått noe ned fra 2012 til 2013 i Ski. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over 20 000 innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 144 Utfordringer Agresso De fleste stab- og støtteenhetene ble engasjert i omlevering og bruk av nytt system Agresso på økonomi, HR- og innkjøpssiden i 2014. Fortsatt opplæring i og utvikling av disse systemene vil være en utfordring i 2015. En annen utfordring knyttet til Agresso er hvordan forventningene om mer effektiv drift kan realiseres. Etter innføringen av nytt økonomisystem er det nødvendig å sette fokus på prosessforbedringer som kan gi mer kostnadseffektiv drift. Det vil satses på økt tilrettelegging for selvbetjening i bruk av økonomiprosesser og -verktøy. Gode resultater på dette området vil være en avgjørende faktor for effektivitet i fremtidig drift. Parkering Ski sentrum er i endring. Etter 2015 er det uavklart hva Jernbaneverket vil foreta seg med hensyn til drift av parkeringsarealene knyttet til Ski stasjon. Disse driftes i dag av Ski kommune, som har netto inntekt på arbeidet. IKT-tjenestene Kommunestyret vedtok, i K-sak 50/13 IKT-strategi for Ski kommune 2013-2016, å styrke IKTtjenestene. Virksomheten ble vedtatt styrket fra og med 2014. Årlige handlingsplaner skal beskrive hvordan målene i strategidokumentet skal oppnås og økonomiske konsekvenser innarbeides i budsjett og handlingsplan. Ambisjonsnivået for virksomhet IKT med nåværende ressurser, er å bidra til en jevn utvikling av tjenestene. Det gjennomføres noen større endringer på IKT-området innenfor utvalgte tjenesteområder. Bruk av nye IKT-tjenester forventes å effektivisere organisasjonen. Bruk av nye IKT-tjenester vil effektivisere organisasjonen og bidra til at kommunens innbyggere får moderne tjenester. Utfordringen vil bli å sikre stabil drift i perioder med skifte av kommunens infrastruktur og å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere over tid. Det å inneha riktig kompetanse og til enhver tid være teknologisk oppdatert må vektlegges. Det er ønskelig å innføre trådløst nettverk som en standardtjeneste. Innovasjonsprosjektet Fri flyt skal etablereres og innføres gradvis, og hovedmålet er papirløs sentraladministrasjon. Dette er et omfattende arbeid som vil pågå i flere år fremover. Med prosjektoppstart i 2014 legges det også opp til digitalisering av post. I 2015 skal det innarbeidelse et nytt verktøy til bruk på kommunens nettsider. Verktøyet gjør det mulig for egne ansatte å utføre oppgaver som i dag utføres av eksterne konsulenter. Målet er forenkling og effektivisering. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 145 Lønn og personal Det skal arbeides med å få nytt lønns- og personaldatasystem i Agresso til planlagt funksjonsnivå for å forenkle det administrative arbeidet for lederne. Det vil bli utviklet HMSsystem som målbærer det helsefremmende aspektet. Gjennomførte brukerundersøkelser viser at kommunens ledere opplever større trygghet i vanskelige personalsaker når de mottar bistand fra HR. Sykefraværet har vært synkende og antall som ikke har helse til å stå i sin stilling er for tiden lavt. Det skal tas i bruk et nytt verktøy for oppfølging av lærlinger som sikrer lik informasjon, lik veiledning og full dokumentasjon. Det tas også sikte på å utvikle og gjennomføre lederutviklingsprogram. Effektivisering I rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan 2015-2018 foreslås det at ledige stillinger innenfor stab og støtte i utgangspunktet ikke besettes og at andre mulige effektiviseringstiltak for å redusere bemanningen iverksettes. Det antas at dette vil ha begrensede konsekvenser for innbyggerne i Ski, men enkelte konsekvenser for stab og støtte sine interne brukere, det vil si de ansatte i kommunen. Dette kan resultere i høyere responstid og at enkelte servicetjenester blir nedprioritert eller vil utgå. Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for området stab og støtte i 2015 er en økning på 2,1 mill. kroner. (i 1 000 kr) Opprinnelig budsjett 2014, Organisasjon 2015 2016 2017 2018 69 003 69 003 69 003 69 003 -500 -500 -500 -500 -2 500 -2 500 -2 500 -2 500 Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak RK: KST 118/13: Økt nærvær, sykefravær 6,5 prosent RK: KST 118/13: Generell reduksjon FT: Valg annet hvert år 1 000 - 1 000 - IKT: Styrking: nye stillinger IKT 2 200 2 200 2 200 2 200 -400 -1 200 -1 200 -1 200 IKT: KST 118/13: Redusert vekst i bemanning IKT Nye budsjettforslag Økonomiplan 2015-2018 1. Økte lisenskostnader 1 230 1 230 1 230 1 230 2. Økt kontrollvirksomhet parkering -500 -500 -500 -500 3. Besparelse ved innføring av Digipost -500 -500 -500 -500 4. Redusere bedriftshelsetjeneste i dialogmøter -100 -100 -100 -100 -1 106 -1 171 -1 171 -1 171 -892 -892 -892 -892 66 935 65 070 66 070 65 070 5. Ledighold vakante stillinger og effektiviseringstiltak 6. Generell innsparing Netto budsjettramme 2015-2018 ØK=Økonomi, FT=Fellestjenester Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 146 Kommentarer 1. IKT: Økte lisenskostnader for kommunens felles programvare. 2. ØK: Det legges opp til å øke kontrollvirksomheten knyttet til overholdelse av parkeringsbestemmelsene. 3. FT: Tiltaket gjelder besparelse for virksomhet Fellestjenester ved innføring av Digipost. Overgang til et digitalt posttilbud gir lavere portoutgifter. 4. HR: Virksomhet HR vil redusere bruk av bedriftshelsetjeneste som følge av ny IAavtale. Ny IA-handlingsplan vil mest sannsynlig medføre at Bedriftshelsetjenesten ikke skal delta på dialogmøter. 5. Flere: Besparelse vil hentes inn ved fortsatt ledighold i vakante stillinger. Det vil bli en reduksjon i bruk av innleid arbeidskraft, ressursnedgang i forbindelse med avslutning av Agresso innføringsprosjekt. Posten og tiltakene må også ses i sammenheng med KST 118/13 hvor det ble vedtatt generell reduksjon på stab og støttevirksomhetene. 6. Alle: Innsparingen hentes inn i form av redusert bruk av vikarer og overtid, reduksjon i kompetansehevende tiltak, vurdering av videreføring av lisenser, samt at kommunens virksomheter vil dekke 25 prosent av lærlingelønningene. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 147 9 Vedlegg Vedlegg 1 Investeringsprosjekter Investeringene ble vedtatt i Rammesak 2015, i juni 2014 i K-sak 61/14. Det er kun prosjekter med foreslått bevilgning i budsjettperioden 2015-2018 som omtales her. Prosjektene er inndelt i eksisterende investeringsprosjekter, nye investeringsprosjekter tatt inn i Rammesaken 2015 og prosjekter tatt inn høsten 2014. Rådmannens anbefalinger til endring fra rammesaken, i form av tilleggsbevilgning/redusering eller flytting av bevilgning i tid, til forslaget i budsjett og handlingsplan 2015-2018, er merket med gult. EKSISTERENDE PROSJEKTER: Prosjekt nummer 71000 71001 71005 74014 74015 74016 75001 75003 75009 75011 Prosjektnavn IKT-investeringer Nettsted Parkeringsplasser Kap.utvidelse, Kjeppestad gård Samlokaliserte boliger Follo omsorgsboliger Solborgvn. 2, inv./uts. Solborg 1956 bygget Kap.utvidelse Ski ungdomsskole Hebekk skole, rehabilitering Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Prosjekteier 103 102 101 603 422 603 403 603 603 603 Opprinnelig prosjektbevilgning løpende løpende løpende 3 000 000 25 000 000 20 000 000 5 000 000 25 000 000 15 000 000 60 000 000 Økn.+/red.i oppr. bevilgning 0 0 19 000 000 0 0 0 0 Ny total prosjektbevilgning løpende løpende løpende 3 000 000 25 000 000 39 000 000 5 000 000 25 000 000 15 000 000 60 000 000 Akkumulert bruk tom 2013 løpende løpende løpende 539 758 372 525 1 202 630 0 0 0 2 113 735 Budsjett 2015 Budsjett 2016 2 000 000 300 000 200 000 1 000 000 24 550 000 35 000 000 0 10 000 000 14 000 000 27 000 000 2 000 000 300 000 200 000 0 0 0 5 000 000 15 000 000 28 000 000 Budsjett 2017 Budsjett 2018 2 000 000 300 000 200 000 0 0 0 0 0 0 0 Side 148 2 000 000 300 000 200 000 0 0 0 0 0 0 0 EKSISTERENDE PROSJEKTER, forts.: Prosjekt nummer 75014 75020 75039 75045 75054 75061 75062 76000 76221 76300 76301 76409 76411 76508 77002 77007 77009 77324 77421 77703 77704 77801 77803 77901 77902 77903 78208 78209 Prosjektnavn Veilys, ombygging til måling Ventilasjon Rådhuset LBS senger Eikeliveien fortau Kirkeveien 3, rådhuskvartalet Kråkstad barnehage Kråkstad bhg, inv./uts. Biler, maskiner, utstyr VAR Tiltak tiltaksplan VA Rehabilitering komm.veier Trafikksikring Parkarbeider Steinlagers plass Gang-/sykkelvei Kråkstad Biler, mask,utst VIP Oppgrad. el og brann Oppgradering komm. bygg Bhg/skoler oppgradering ute Eikeliveien bhg. inkl. inv./uts. Solborgvn. 2, 4 og 6 Bygging ambulansestasjon Kjøp boliger utleie Kulturarena, teknisk oppgradering Oppgradering komm. utleiebygg Geodata FKB kartlegging Geodata skråfoto Geodata ortofotokart Sprinkelanlegg , verneverdig Middelalderkrk. fj. av plastmaling Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Prosjekteier 605 603 402 605 603 603 300 606 606 605 605 605 605 605 603 603 603 603 603 603 601 611 611 602 602 602 800 800 Opprinnelig prosjektbevilgning 10 000 000 6 000 000 486 000 6 500 000 66 600 000 35 000 000 1 500 000 løpende løpende løpende løpende 1 500 000 5 000 000 løpende løpende løpende løpende 36 300 000 45 500 000 20 000 000 løpende løpende 6 000 000 300 000 150 000 250 000 ? 4 000 000 Økn.+/red.i oppr. bevilgning 0 0 0 0 0 -2 800 000 0 0 20 000 000 0 60 000 000 0 0 0 0 20 000 ? 1 475 000 Ny total prosjektbevilgning 10 000 000 6 000 000 486 000 6 500 000 66 600 000 32 200 000 1 500 000 løpende løpende løpende løpende 1 500 000 25 000 000 løpende løpende løpende løpende 36 300 000 105 500 000 20 000 000 løpende løpende 6 000 000 300 000 150 000 270 000 ? 5 475 000 Akkumulert bruk tom 2013 0 356 360 0 0 0 10 000 0 løpende løpende løpende løpende 91 395 676 688 løpende løpende løpende løpende 2 608 208 1 989 951 466 752 løpende løpende 3 243 298 0 0 0 1 144 178 0 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 2 000 000 2 000 000 126 000 6 500 000 27 500 000 28 000 000 1 500 000 1 600 000 130 000 000 4 500 000 1 000 000 0 23 000 000 1 000 000 4 000 000 10 000 000 1 500 000 30 000 000 45 000 000 10 000 000 10 000 000 500 000 1 000 000 0 0 0 680 000 3 000 000 5 000 000 0 126 000 0 33 000 000 0 0 1 000 000 110 000 000 4 000 000 1 000 000 0 0 1 500 000 4 000 000 10 000 000 1 500 000 0 60 000 000 0 10 000 000 500 000 0 0 170 000 0 0 0 3 000 000 0 126 000 0 0 0 0 1 500 000 100 000 000 4 000 000 1 000 000 1 408 600 0 1 500 000 4 000 000 10 000 000 1 500 000 0 0 0 10 000 000 500 000 0 0 0 270 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 500 000 100 000 000 4 000 000 1 000 000 0 1 500 000 4 000 000 10 000 000 1 500 000 0 0 0 10 000 000 500 000 0 300 000 0 0 0 0 Side 149 NYE PROSJEKTER TATT INN I RAMMESAKEN 2015-2018: Prosjekt nummer 75066 75067 75068 75069 75070 75071 75072 75073 75074 Prosjektnavn Solborg, utskifting av møbler Follo lokalmed. senter og legevakt ENØK tiltak kommunale bygg Universell utforming komm.bygg Kjøp av flyktningeboliger for utleie Vevelstadåsen skole HMS GS Vevelstad-Siggerud, oppgrad. Ski idrettspark, møteplassen Ski idrettspark, kunstisflate Prosjekteier 403 100 603 603 603 603 605 605 605 Opprinnelig prosjektbevilgning 200 000 9 500 000 løpende løpende 40 000 000 4 000 000 500 000 2 045 000 5 350 000 Økn.+/red.i oppr. bevilgning 0 0 0 0 0 0 500 000 Ny total prosjektbevilgning 200 000 9 500 000 løpende løpende 40 000 000 4 000 000 500 000 2 045 000 5 850 000 Akkumulert bruk tom 2013 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 200 000 9 500 000 1 000 000 2 000 000 10 000 000 4 000 000 500 000 2 045 500 5 850 000 0 0 1 000 000 2 000 000 10 000 000 0 0 0 0 0 0 1 000 000 2 000 000 10 000 000 0 0 0 0 0 0 1 000 000 2 000 000 10 000 000 0 0 0 0 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 NYE PROSJEKTER TATT INN I ANDRE TERTIALMELDING 2014: Prosjekt nummer 75075 Prosjektnavn Oppgradering kommunale boliger Prosjekteier 601 Opprinnelig prosjektbevilgning Økn.+/red.i oppr. bevilgning 4 000 000 0 Ny total prosjektbevilgning 4 000 000 Akkumulert bruk tom 2013 0 2 700 000 0 0 0 NYE PROSJEKTER TATT INN I BUDSJETT- OG HANDLINGSPLAN 2015-2018: Prosjekt nummer Prosjektnavn NY-BHP Oppgrad.trådløst nettverk Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Prosjekteier 103 Opprinnelig prosjektbevilgning Økn.+/red.i oppr. bevilgning 1 500 000 0 Ny total prosjektbevilgning 1 500 000 Akkumulert bruk tom 2013 0 Budsjett 2015 1 500 000 Budsjett 2016 Budsjett 2017 0 Budsjett 2018 0 Side 150 0 EKSISTERENDE PROSJEKTER: 71000 - IKT-investeringer Bevilgning benyttes til ny IKT-infrastruktur med oppgraderinger på områdene nettverk, servere, programvare og på skolene. Det er også kjøpt inn PC'er for å nå tetthetsmålet i skolene. 71001 - Nettsted Bevilgningen går til kontinuerlig fornyelse og oppdateringer av Ski kommunes nettsider. 71005 - Parkeringsplasser Bevilgningen benyttes til opparbeidelse og oppgradering av parkeringsplasser. 74014 - Kapasitetsutvidelse Kjeppestad gård På sikt er det behov for utvidelse av dagens kapasitet innenfor psykiatrisk dagtilbud på Kjeppestad gård, men foreløpig ligger dette tiltaket langt frem i tid på grunn av en omfattende reguleringsprosess. Rådmannen anbefaler derfor at kommunen utnytter potensialet som ligger i eksisterende reguleringsplan, det vil si å bygge et tilbygg på 30 m2 til ett av uthusene. I tillegg bygges det rampe til hovedbygningen, og gangen heves slik at det blir flatt gulv inn til de fire rommene. Dette vil ivareta kravene til universell utforming. Resterende midler brukes til å skifte ut vinduer, utbedre kjøkken samt bad og toalett. Alle arbeidene er gjennomført med unntak av utvendige arbeider, rampe, vinduer med mer som er forutsatt utført i 2015. 74015 - Samlokaliserte boliger Prosjektet er tidligere vedtatt som boliger til rusavhengige. Egen sak fremmes for Kommunestyret. BHP 2015-2018: Opprinnelig budsjett på 20 mill. kroner i 2015 er foreslått oppjustert med 4,55 mill. kroner flyttet fra 2014. Nytt budsjett 2015 blir 24,55 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 151 74016 - Follo omsorgsboliger Det bygges åtte samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming og omfattende hjelpebehov. Bygget oppføres ved siden av dagens Follo omsorgsboliger. Det nye bygget består av åtte leiligheter, et administrasjonslokale og et fellesareal, totalt et bygg på 680 m2. Kommunen har fått tilsagn på Husbankfinansiering. Eksisterende leiligheter etterisoleres. BHP 2015-2018: Opprinnelig budsjett på 25 mill. kroner i 2015 er foreslått oppjustert med 10 mill. kroner flyttet fra 2014. Nytt budsjett 2015 blir 35 mill. kroner. 75001 - Solborgveien 2, inventar og utstyr Inventar og utstyr kjøpes inn ved ferdigstillelse i 2015. 75003 - Solborg 1956-bygget 1956-bygget på Solborg pusses opp. Egen sak fremmes for Kommunestyret. 75009 - Kapasitetsutvidelse Ski ungdomsskole Det er behov for en kapasitetsutvidelse ved Ski ungdomsskole i planperioden. Fremdriften beror på en arbeidsgruppe (skolebehovsplan for Ski sentrum) som startet januar 2014, avventer rapport fra arbeidsgruppen "Skolebehov i Ski sentrum". 75011 - Hebekk skole, rehabilitering Hebekk skole var frem til 2012 to-paralleller. Skolen fikk fra høsten 2013 tre-paralleller i innleide brakker. Nybygg/ombygging på Hebekk skole vil skje i henhold til rullert handlingsplan. Skissefase er startet opp og vil pågå frem til slutten av 2014. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 152 75014 - Veilys, ombygging til måling Nettselskapene har ansvar for at energiforbruk blir målt. De fleste veilysanlegg er umålte og forbruket er stipulert etter lampeeffekt og en gjennomsnittlig brennetid på 4 000 t/år, jmf. Toll og avg.dir. rundskriv nr. 10/2005, og forskrift om særavg./forbr.avg. på elektrisk kraft 2006. Det stilles nå krav til at alle nyere (2006) anlegg skal være målte. Revisjon av forskrift er sendt på høring, og det foreslås krav til avansert måle- og styringssystem fra 2014, noe som kan fordyre anleggene. Noen netteiere fakturerer nå med et påslag på 20 prosent for påstått tap i nett og forkoblingsutstyr på umålte veilysanlegg. Dette er påklaget og avvist fra de kommunene som har fått et slikt påslag. BHP 2015-2018: Det er foreslått at 2 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til 2015. Samtidig er det foreslått at opprinnelig budsjett på 8 mill. kroner i 2015 blir flyttet fra 2015 og fordelt på årene 2016 og 2017 med hhv. 5 mill. kroner og 3 mill. kroner. Nytt budsjett 2015 blir 2 mill. kroner, 2016 blir 5 mill. kroner og 2017 blir 3 mill. kroner. 75020 - Ventilasjon Rådhuset Siden sjette etasje hovedsakelig brukes til kveldsmøter er det installert et eget ventilasjonsanlegg. Et eget ventilasjonsanlegg vil forbedre inneklimaet i resten av bygningen (tilgang på mer luft). Dette forventes å redusere energiforbruket, og dermed styrke Ski rådhus som miljøfyrtårn. Ventilasjon i tredje etasje er bygget om, og alle rom har fått til- og fra luft som er iht. normen. Distribusjonsnettet i hele fjerde etasje og store deler av andre etasje er omgjort, samtidig som disse etasjene er delvis ombygget og pusset opp. 75039 - LBS senger Langhus bo- og servicesenters senger av type Princess 300 produseres ikke lenger, og det er heller ikke mulig å få kjøpt deler til reparasjon av sengene. Sengene har vært i bruk i over 12 år, og det kommer nå en del reparasjoner fremover. Virksomheten kjøpte restlager av deler fra produsent av sengen da de sluttet å produsere denne typen. Det finnes ikke lenger restlager, og det vil i årene fremover være behov for å skifte ut sengene. Markedspris per seng er omlag kr 18 000, og virksomheten bytter ut sengene fortløpende i 2014, 2015, 2016 og 2017. 75045 - Eikeliveien fortau Prosjektet gjelder bygging av fortau langs Eikeliveiens østside. Bygging av fortau er satt som en premiss i forbindelse med bygging av ny barnehage i Eikeliveien. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 153 75054 - Kirkeveien 3, rådhuskvartalet Prosjekt 75004 / 75005 / 75019 er innbakt i dette prosjektet, og ledige budsjettmidler er flyttet over hit. Prosjektet inneholder oppgradering av kjøkken/lokaler i andre etasje i Kirkeveien 3. Dessuten nytt tilbygg til Rådhusteateret som inneholder garderobefasiliteter, ny kantine og sal/møterom. Prosjeket inneholder også ombygging av arkiv, samt nytt serverrom i underetasjen på rådhuset. BHP 2015-2018: Det er foreslått at 27,5 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til 2015. Samtidig er det foreslått at opprinnelig budsjett på 33 mill. kroner i 2015 blir flyttet fra 2015 til 2016. Nytt budsjett 2015 blir 27,5 mill. kroner og 2016 blir 33 mill. kroner. 75061 - Kråkstad barnehage Fremdriften har blitt noe forsinket, men reguleringsplan er nå vedtatt, og anskaffelsesprosessen pågår. BHP 2015-2018: Det er foreslått at 3 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til 2015. Nytt budsjett 2015 blir 28 mill. kroner. 75062 - Kråkstad barnehage, inventar og utstyr Inventar og utstyr vil bli innkjøpt så snart barnehagen står ferdig. 76000 - Fornyelse biler og maskiner, VAR Fortløpende utskifting av biler, maskiner og utstyr for vann- og avløpsområdet. 76221 - Tiltak tiltaksplan VA Hovedplan VA ble vedtatt av kommunestyret i 2010. Kommunalteknikk har utarbeidet en omfattende tiltaksplan som en konsekvens, og den omhandler ca. 40 prosjekter for perioden 2011-2018. Prosjektene er viktige med hensyn til utviklingen av Ski. I hovedsak er det rehabilitering av vann-/avløpsledninger for å redusere forurensning av vassdrag. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 154 76300 - Rehabilitering kommunale veier Rehabilitering av kommunale veier i kommunen, inkludert asfaltering av grusveier. Kommunalteknikk sin beregning av vedlikeholds- og driftsutgiftene for de kommunale veiene viser at for å opprettholde dagens standard på gater og veier kreves det 11,6 mill. kroner. Evt. kutt vil bygge opp ett ytterligere etterslep i vedlikeholdet. Dagens etterslep estimeres til 16,8 mill. kroner. Dagens budsjett er med på og stadig øke etterslepet, samt senke standarden på veiene våre. BHP 2015-2018: Det er foreslått å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i årene 2017 og 2018. Nytt budsjett blir 4 mill. kroner i årene 2017 og 2018. 76301 - Trafikksikring Sikring av trafikkfarlige punkter eller strekninger. Gjennomføres i sommersesongen. Bevilgningen brukes til grunnerverv for tiltak som gjennomføres av Statens vegvesen langs fylkesveier, samt til mindre kommunale tiltak. 76409 - Parkarbeider «Steinlagers plass» Opprusting av området ved «Steinlager-skulpturen». Fremdriften er utsatt på grunn av pågående planlegging for Stasjonstorg og kollektivområde. Ble flyttet fra 2015 til 2017 i K-sak 118/13. 76411 - Gang-/sykkelvei Kråkstadveien Prosjektet gjelder sikring av myke trafikanter, blant annet på skolevei. Plan er utarbeidet og grunnerverv pågår per i dag. Statens vegvesen har i sin handlingsplan stipulert prosjektet på ca 2,8 km til om lag 41 mill. kroner. Ski kommune vil søke fylket om midler, men vil måtte dekke grunnerverv, planlegging og muligens noe av anleggskostnadene. Prosjektet er oppstartet, busslomme og kryss v/Kollenveien tas i 2014, resten i 2015. BHP 2015-2018: Det er foreslått at 5 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til 2015. Nytt budsjett 2015 blir 23 mill. kroner. 76508 - Biler, maskiner, utstyr VIP Fortløpende utskifting av biler og maskiner for vei, idrett og park. Det er behov for to traktorer til idretten, Langhus og Ski, som bør kjøpes inn. Evt. kjøpe idretten sin brukte. Det blir mye flikking på maskiner og utstyr, og akutte innkjøp. Bør foreligge en plan over innkjøpene. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 155 77002 - Oppgradering elektrisitet og brann På flere kommunale bygg er det utført utbedringsarbeider i el-tavler, branntettinger og utskifting av branndører og -vegger, samt utskifting av alarmanlegg. Oppgradering av elektriske anlegg og brannteknisk utbedring planlegges for å etterkomme pålegg fra myndighetene. 77007 - Oppgradering kommunale bygg På en rekke bygg er det utført bygningsmessige oppgraderinger; rehabilitering av dusj/garderobeanlegg, utskifting av vinduer, ombygginger/flere kontorplasser i rådhuset. På dette prosjektet føres også påløpte kostnader til etterarbeider fra andre avsluttede byggeprosjekter. 77009 - Barnehager/skoler oppgradering ute Ved flere bygg er det asfaltert, det er satt ut nye lekeapparater, husker, klatrestativer, samt oppgradert sandkasser, for å tilfredsstille forskriftskrav og for å opprettholde tilbudet til barn og unge. Etter en kontroll av alle lekeapparater er det behov for noen utskiftinger/oppgraderinger. 77324 - Eikeliveien barnehage Anskaffelse av forprosjekt og senere totalentreprise beror på utfallet av grunnundersøkelsen. Anbefalt byggeteknikk på grunn av grunnforhold, forsinker fremdriften. Det er bestemt at det på grunn av dårlige grunnforhold må detaljprosjekteres før utlysning på Doffin. Oppstart av prosjektering i september 2014. 77421 - Solborgveien 2, 4, 6 Dette blir ny base for hjemmetjenesten, samt avlastningsbolig for barn med hovedvekt på spesialboliger. Prosjektgruppe med innspill fra flere arbeidsgrupper har lagt frem romprogram. Det foreligger et skisseprosjekt fra arkitekt, men prosjektet er foreløpig utsatt. Rådmannen fremmer egen sak. 77703 - Bygging av ambulansestasjon for utleie Det er laget et forprosjekt for bygging av ambulansestasjon i samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS), i henhold til samarbeidsavtale. Avventer tilbakemelding fra Oslo universitetssykehus. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 156 77704 - Kjøp av boliger for utleie I KST sak 67/13 av 4.9.13 ble det vedtatt at Ski kommune skulle kjøpe Nordbyveien 23 på forkjøpsrett for 20 mill. kroner. Det ble ikke avsatt midler til kjøpet, og ved overtagelse ble det besluttet å belaste prosjekt 77704, og finansiere med lån og tilskudd fra Husbanken. Ski kommune har i boligsosial handlingsplan pekt på behov for kjøp av boliger både til flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. 77801 - Kulturarena, teknisk oppgradering Det tekniske utstyret på Rådhusteatret må jevnlig fornyes og oppgraderes. De fleste lysene er erstattet av led-lamper, noe som reduserer strømutgiftene. 77803 - Oppgradering kommunale utleiebygg Det ble forsinkelser i arbeidet med Waldemarhøy bygde- og kultursenter fordi overføring av Frivilligsentralen til Waldemarhøy ble forsinket. Oppgraderingen var planlagt gjennomført i 2014, men arbeidet utføres ved rammeavtaler og det blir derfor noe venting på kapasitet. BHP 2015-2018: Det er foreslått at 1 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til 2015. Nytt budsjett 2015 blir 1 mill. kroner. 77901 - Geodata FKB kartlegging Ajourføring og oppgradering av basiskartdata (terreng, veier, bygg etc.) i Follo. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med kommunene i Follo og andre offentlige etater (GEOVEKST). Prosjektet er iht. geodataplanen for Akershus, med periodisk ajourhold av kartdata hvert 3-4. år. Noe usikkerhet i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter. 77902 - Geodata skråfoto Periodisk ajourhold av kartdata, hvert 3-4. år. Noe usikkerhet i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter. 77903 - Geodata ortofotokart Periodisk ajourhold av kartdata, hvert 3-4. år. Noe usikkerhet i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter. 78208 - Sprinkelanlegg, verneverdig Arbeid gjenstår på grunn av problemer med vanntrykk til sprinkelanleggene. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 157 78209 - Middelalderkirkene, fjerning plastmaling Kirken samarbeider med Riksantikvar for å finne en god løsning på fjerning av plastmalingen, samt nytt innvendig og utvendig malerarbeid. NYE PROSJEKTER TATT INN I RAMMESAKEN 2015-2018: 75066 - Solborg, utskifting av møbler Gamle, slitte møbler må byttes ut. 75067 - Follo lokalmedisinske senter og legevakt Detaljprosjektering pågår. 9,5 mill. kroner er nettobeløp og vil bli endret etter prosjektering. 75068 - ENØK tiltak kommunale bygg Energiøkonomisering. 75069 - Universell utforming kommunale bygg Kommunale bygg bør tilrettelegges i henhold til forskrifter og regelverk. Skoler vil bli prioritert. 75070 - Kjøp av flyktningebolig for utleie Kjøp av boliger til flyktninger for utleie. Organiseres under Boligforvaltningen (selvfinansierende modell), dvs at FDV, renter og avdrag betjenes av husleieinntekter. 75071 - Vevelstadåsen skole HMS HMS tiltak, herunder brannvegg og nødvendig innvendig rehabilitering. 75072 - Gang og sykkelvei Vevelstad–Siggerud, oppgradering Det skal legges et dekke på eksisterende anleggsvei og tilrettelegges for turgåere. En øljegrusløsning vil redusere kostnadene. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 158 75073 - Ski idrettspark, møteplassen Ski kommune bygger "Møteplassen" i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL Alliansen. Kommunen inngår driftsavtale med Ski IL Alliansen, som påtar seg driftsansvaret. "Møteplassen" utvides til helårs uorganisert aktivitet ved at det legges til rette for kunstis, se investeringsprosjekt 75074. Etablering av prosjektene "Møteplassen og "Kunstisflate" gjøres samtidig og i sammenheng, slik at synergier kan hentes ut på kostnader til prosjektering, grunnarbeider, graving m.m. 75074 - Ski idrettspark, kunstisflate Det etableres en kunstisflate på minimum 800 m2 på deler av og i tilknytning til "Møteplassen". Etablering av prosjektene "Møteplassen" og "Kunstisflate" gjøres samtidig og i sammenheng, slik at synergier kan hentes ut på kostnader til prosjektering, grunnarbeider, graving m.m. Det bes om at det raskest mulig sørges for idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse for kunstis, så prosjektet realiseres raskest mulig, uten ytterligere unødvendige forsinkelser. NYE PROSJEKTER TATT INN I ANDRE TERTIALMELDING 2014: 75075 - Oppgradering kommunale boliger Generell oppgradering av kommunale boliger, herunder spesielt Nordbyveien 23, iht. HMS krav. BHP 2015-2018: Det er foreslått at 2,7 mill. kroner legges inn i 2015. Budsjett 2015 blir 2,7 mill. kroner. NYE PROSJEKTER TATT INN I BUDSJETT- OG HANDLINGSPLAN 2015-2018: NY BHP - Oppgradering trådløst nettverk Bytte ut for å supplere trådløse aksesspunkter i kommunen, da de punktene vi har i dag er for få, og har gammel teknologi. BHP 2015-2018: Det er foreslått at 1,5 mill. kroner legges inn i 2015. Budsjett 2015 blir 1,5 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 159 Vedlegg 2 Mål i Kommuneplan 2011-2022 Kommuneplanen skal fungere som et overordnet politisk og administrativt styringsverktøy på lang og kort sikt. Målene til Ski kommune slik de fremgår i kommuneplanen, er: Samfunnsutvikling Ski kommune fyller sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, følger opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling og samhandler aktivt og målrettet med regionale aktører og nabokommuner. Utbyggingsmønstret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert på prinsippene om en flerkjernet regional utvikling, bevaring av overordnet grønnstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk. Ski skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem. Transportsystemet i Ski skal være effektivt og miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Det skal på en rasjonell måte knytte kommunen sammen og til resten av hovedstadsregionen. Ski kommune har et boligtilbud som i volum svarer til den planlagte befolkningsveksten i kommuneplanperioden, og med en geografisk fordeling som sikrer at hovedtyngden av veksten skal legges til tettsteder med et godt jernbanetilbud. Ski kommune bidrar til et variert tilbud av arbeidsplasser med hovedvekt på utvikling av arbeidsplassintensive virksomheter i kort gangavstand fra Ski stasjon. Lokalisering av logistikkvirksomheter og handel med plasskrevende varer skjer etter ABC-prinsippet (rett virksomhet på rett plass), og er i tråd med omforente føringer i hovedstadsregionen. Ski kommune er forutsigbar og imøtekommende i samhandlingen med næringslivet, og vektlegger regionalt samarbeid om næringsutvikling. Ski kommune bidrar til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere klimagassutslipp og energibruk i kommunal virksomhet og kommunen som samfunn i samsvar med målene i klima- og energiplanen 2009-2013. Ski kommune bidrar til å nå nasjonale mål om bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Ski kommune oppnår god økologisk og kjemisk vannkvalitet i vannforekomstene innen 2015– 2021. Ski kommune skal følge opp nasjonale og regionale føringer for folkehelsearbeidet i en form som er tilpasset lokalsamfunnene i Ski. Ski kommune skal opprettholde sin godkjenning som trygt lokalsamfunn. Ski kommune skal være en kommune med et rikt kulturliv og et godt tilbud innen idrett og friluftsliv Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 160 Ski kommune legger stor vekt på å bevare og etablere bolignære grønne områder for aktivitet og rekreasjon. Ski kommune skal være pådriver for at prinsippene for universell utforming brukes i utformingen av våre lokalsamfunn. Ski kommune skal oppfylle krav i sivilbeskyttelsesloven Tjeneste- og organisasjonsutvikling Ski kommune har et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med nærliggende kommuner regionalt og sammenlignbare kommuner nasjonalt. Pleie og omsorg Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Tiltak er iverksatt for å sikre brukermedvirkning Brukerne opplever god informasjon, service og tilgjengelighet Helsetjenester Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Tiltak er iverksatt for å sikre brukermedvirkning Brukerne opplever en god informasjon, service og tilgjengelighet Sosialtjenester Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Tiltak er iverksatt for å sikre brukermedvirkning Brukerne opplever en god informasjon, service og tilgjengelighet Barnevern Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Tiltak er iverksatt for å sikre brukermedvirkning Brukerne opplever en god informasjon, service og tilgjengelighet Grunnskole Barn og unge skal ha trygge oppvekstsvilkår og en tilpasset opplæring og utdanning. Ski kommune skal bidra til at hjemmet gir barn og unge omsorg og utviklingsmuligheter. Skolene skal ha en kvalitet som gjør barn og ungdom i stand til å møte krav til kunnskap, handlingskompetanse og omsorgsevne. Barnehage: Gode barnehager med plass til alle. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 161 Alle som ønsker det skal ha tilbud om plass i barnehage med tilsyn, omsorg, lek, læring og sosial utvikling. Barn skal oppleve å bli sett, hørt og forstått, og gjennom dette få være med å påvirke egen hverdag. Tekniske tjenester Utvikle og tilrettelegge veg- og gatenettet i kommunen for god trafikksikkerhet, og høy kollektivandel og redusert bilandel i persontransporten. Godt vedlikehold av offentlige rom og effektiv og trygg fremkommelighet på kommunale veier og gang-/sykkelveinett hele året. God miljøtilstand i vassdrag og grunnvann i henhold til EUs vanndirektiv. Driftssikker vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet uten lekkasjer og brudd. Redusert avfallsmengde og økt satsing på ombruk og materialgjenvinning. Kvalitet og forutsigbarhet i saksbehandling og forvaltning av areal, infrastruktur og bebyggelse. Eiendomsforvaltning Eiendomsforvaltningen i Ski kommune skal ha en tydelig miljøprofil Eiendommer som er gode nok til å huse de tjenester kommunen skal tilby Redusere energiforbruket og øke andelen fornybar energi i kommunale bygg i samsvar med vedtatt klima- og energiplan Effektiv arealutnyttelse av eiendommene Vedlikehold og renhold er slik at verdiene ikke forringes og inneklima og ytre miljø ivaretas Etterslep på vedlikehold skal reduseres i løpet av planperioden Gode utearealer som inviterer til fysisk aktivitet Mål, kultur og idrett: En levende by og gode tettsteder med bredt og tilgjengelig tilbud for egenaktivitet og kultur- og idrettsopplevelser. Gode kultur- og fritidstilbud til unge, både organisert og uorganisert. Levende, variert og inkluderende organisasjonsliv. Gode sosiale og kulturelle møteplasser. Godt bevarte kulturminner, kulturmiljø og landskap som fremhever Skis identitet. Mål, kultur og idrett En levende by og gode tettsteder med bredt og tilgjengelig tilbud for egenaktivitet og kultur- og idrettsopplevelser. Gode kultur- og fritidstilbud til unge, både organisert og uorganisert. Levende, variert og inkluderende organisasjonsliv. Gode sosiale og kulturelle møteplasser. Godt bevarte kulturminner, kulturmiljø og landskap som fremhever Skis identitet. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 162 Medarbeidere/organisasjon Rettssikkerhet og faglig forsvarlighet i saksbehandling. Effektivitet gjennom velfunderte prioriteringer, formålsrettede virkemidler, god ressursutnyttelse og kostnadskontroll. Lederne skal ha ansvar med tilstrekkelig myndighet for å nå mål og resultatkrav. Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass som klarer å rekruttere, beholde og utvikle motiverte og kompetente medarbeidere. God informasjonsflyt. Økonomi Ski kommune skal ha et netto driftsresultat på 3-5 prosent innen 2015 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 163 Vedlegg 3 Overordnet målkart Fokusområde Brukere Mål Indikator Brukermedvirkning Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess God tjenestestandard Styrere og pedagogiske ledere i barnehage med godkjent førskolelærerutd. (KOSTRA) Elevenes grunnleggende ferdigheter 3 i lesing (nasjonale prøver) Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk (nasjonale prøver) Elevenes grunnleggende ferdigheter i regning (nasjonale prøver) Plasser i institusjon i prosent av innbyggere over 80 år (egen opptelling) Siste resultat Ambisjonsnivå1 2 ≥ 67 % 84,3 % ≥ 87 % - 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,2 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,0 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,1 22,1 % Hjemmetjenestens fremmøte ift. tildelt hjelp (egen registrering) Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten (KOSTRA) Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre mnd. (KOSTRA, egen telling) God service og tilgjengelighet Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder Ski kommune er en attraktiv arbeidsgiver Ski kommune er en attraktiv 6 arbeidsplass (medarbeiderundersøkelse) Sykefravær Sykefravær siste 12 måneder Samfunn og miljø7 God håndtering av miljøutfordringer Energiforbruk KWh/m2/år Økonomi God budsjettoppfølging Budsjettforbruk Sunn kommuneøkonomi Netto resultatgrad siste 4 år Medarbeidere 1. 2. 3. 4. 5. Miljøsertifiserte virksomheter - 4 Blant de 1/3 beste resultatene Blant de 1/3 beste resultatene Blant de 1/3 beste resultatene ≥ 25 % 100 % 4,9 mnd. ≤ 6 mnd. 8,3 % 0% 5 ≥ 67 % 4,6 av 6 ≥ 5,0 8,1 % ≤ 6,5 % 7,8 % reduksjon 10 % reduksjon 50 % 67 % 99,5 % ≥ 99,5 % ≤ 100,5 % 4,4 % ≥ 3,0 % - Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer, for eksempel 1-4 eller 1-6. Enkelte av disse omregnes til en felles skala fra 0-100 % for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer tilgjengelig. Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 %. Se kap. 8.4 Barnetrinnet har en skala på 1-3, mens ungdomstrinnet har en skala på 1-5. Eksakt måling har ikke vært mulig Se kap.8.3 Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 164 6. 7. Resultat på påstander om meningsfylte oppgaver, god lønnspolitikk, tilrettelegging for kompetanseutvikling, seniortiltak, etc. Indikatorer for ønsket lokalsamfunnsutvikling (areal, samferdsel, næring m.m.) vil bli utviklet i løpet av HP-perioden. Budsjett og handlingsplan 2015-2018 Side 165
© Copyright 2024