Pilegrimsleden fra Oslo gjennom Bærum til Bønsnes i Hole
Pilegrimsleden fra Oslo gjennom Bærum til Bønsnes i Hole Bønsnes kirke Turbeskrivelser Veikart og turkart Historie Summary in English Utgitt av Pilegrimsledens venner ved Rolf I. Riiser og Erling Storrusten med økonomisk støtte fra Hole og Bærum kommuner Tegning: Liv Ingebjørg Riiser Layout og foto: Rolf I. Riiser © O et t R 37 Î 32 16 1 52 9 j So ru 50 ert-sk Ma ar nÅab 532 lk ss 7 ol en de - o By Tø le t r 65 El g sta ng Kl en Ko n Î ¾ 32 R 1 ø ok 62 rvi Tyr 1 k ih ke rb 00 berg eim rå et en ta Kr n o S rv ik a o Rø ss Hø ne f 88 øy a or St t 20 5 te t 12 5 de 51 3 Lå 47 8 31 5 Ú Î 77 Kro ksund 70 lle n Î - O un sl dv o o srd en øg a 14 8 Ru d taBjø 7 Fet ng rk 2 jar en e78 ar Stor Su aø øy nd la ya sun n 64 en k Kro nprin 199 doGrø ge le N s ns iv k- ens kl or kka nut U 48 tsi a sik e d 48 4 kt t 0 17 iva - -Svi lin nø g ya en Lå Ly rvik se a Ba se ru d S Kr P A ok ål Tv su sø ø m nd ya ya un ehj d u U lv øy a 14 3 en G Bo rg en àêæÚ Manaskardbµ¾ G øg ka s 15 6 19 4 Br åt y 9 rb 12 ar ve rå 72 ta n Sø rb 88 Li a U tv ik a Pu G ei 83 rk øy a tø ya Ø 90 St ik -V H an 13 9 or øy a St H d ng ta tø ya L Leden tar av fra Murenveien til venstre der veien deler seg og følger traséen til Kongeveien videre oppover. Her er det muligheter for en avstikker opp til kalkbrudd og restene etter en gammel kalkovn (3) som vidner om en livlig aktivitet tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. Regnskapene kan fortelle at Garlaus- og Øverlandgårdene leverte kalk til Akershus Slott. Det går inn en liten umerket skogssti til venstre 300 m fram til et høyt gjerde. Her går det opp en liten sti langs gjerdet opp til toppen hvor bruddene og kalkovnen kan sees. Sv e s le Ho tø U nø y Fr og nø ya Fr og 10 3 Fra Haslum kirke (1) følger leden Kirkeveien nordover til Gamle Ringeriksvei. Denne veien ble anlagt av Peder Anker på slutten av 1700-tallet som en del av Nye Bergenske Kongevei. Middelalderveien har trolig gått gjennom frukthaven til Haslum gård vest for Kirkeveien og videre nedover mot elven i gårdsgrensen mellom Haslum og Øverland. Leden følger Ringeriksveien, forbi krysset mot Griniveien og tar av til venstre ned til Øverlandselva og over Øverlandsbroen (2), en hvelvbro fra 1838. Biskop Jens Nilssøn nevner Øverlandsbroen i sin beretning, og det antas at middelalderveien har krysset elven på samme sted. Tilbake til Gamle Ringeriksvei opp bakken til Murenveien og videre langs denne. På høyre side har vi Øverlandgårdene hvor ya a a ik dv ei Br 18 r al je sv 17 0 ås je va sl Lø 91 ke n G Bi li 85 Ry tte rå ke r ns ov m Li ga en ng neæ øn s 1n8es en ¾ ng ta es sn K øg rok ar su de nd n - ¾ Vi k en 13 6 ås Bo rg es ta d ne s am St 87 T n 75 32 AX 15 I Sv 91 sta ar10 8 45 d d ta ds un M ta in e Bø ns B Le Bø n t ot H m ei lh So os H el l a yr M Fj Rø Ve stb Le in yse rå ås 201 ta n en Ru d ka nt lø k ja rs Se ©©©©©© den vestre eies av Det Kgl. Selskap for Norges Vel. Selskapet har ansvaret for et arboret med et stort antall norske og utenlandske treslag på venstre side av veien. e tu a Ø ga 148 rd Fj en el l om G øy s Rs ne s ne as ag H Vi ks br åt an sl Sø ho D 10 3 om G Bo r vi gen ka - vi ka ta d S vi var ka s 17 6 æl i nd Sæ Nø str et d sta Fj el 20 4 19 Sa nn lle re n U 10 7 17 0 ns O a 10 6 Vi ks en g På le ru d taUlle la nge re bo n n- Be rg By v Î LB y 09 Fr øy ho 3 Lib 119 v 21 ak M57 ke o1 e ol ak F e1r3 rø 3 ys ho 10 3 By m oe n Ø Sv en sr ud stv ol l nd el a el g 20 H H am adu no m r St H Î ka vi er ak s ne om G Vi k an Br åt ge ru d Sv in et rn lt Tj e ho om D 67 ns O BVrik - Pi G aksOs pøy ar ø lo a nt ya an ge n ud ks ru d 87 Br åt Ko an M os m oe n Br en n a 98 àêæÚÎÒ¾¬ Øverlandsbro fra 1838 ved Nye Bergenske Kongevei ns te i 10 9 St e H a u S in ge t e s å n 152 in se så n s R en Sø ru m Se lte àêæÚÎÒ¾¬ Fra Haslum kirke til Jonsrud gård i Lommedalen Tredje etappe: f jo Sm ©©©©©© Leden er merket videre langs Kongeveien opp til Svingen, en husmannsplass under Øverland. På oversiden av plassen krysser leden Ankerveien fra Fossum og Maridalen som går sammen med Kongeveien til Bærums Verk. Leden følger videre et gammelt veifar som går gjennom et bratt skogsterreng. Noen hundre meter nordenfor krysset går veifaret gjennom randsonen til Bærum-kalderaen (4). Et sirkelformet området innenfor randsonen med en diameter på 10-12 km sank 500-1000m rett ned for 300 millioner år siden. Der stien krysser bekken et par km fra Øverland er det funnet tuftene av en middelaldergård ved Holen skog (5). Tre hustufter er datert tilbake til 1100-1200 tallet. I tillegg finnes et 30-talls røyser, rydningsrøyser men også gravrøyser helt tilbake til folkevandringstiden. Det er kort vei videre til plassen Mellom. Turistforeningen har kjøpt Setern en plass rett øst for Mellom på den andre siden av bekken. Her er det mulig å forhåndsavtale overnatting. Fra Mellom følger leden Murenveien oppover til plassen Veimyr, en husmannsplass under Øverland i likhet med både Holen og Mellom. Et stykke ovenfor Veimyr tar leden av fra Murenveien til høyre over bekken fram til Nygård. Bærum kommune kjøpte denne plassen for noen år siden og har restaurert bygningene og innreder nå til et permanent bevertningssted åpent i helgene. Nygård var endepunkt for 1. etappe på pilegrimsvandringen til Trondheim i 1997. Det er servering i helgene, og vertskapet vil etter avtale kunne tilby overnatting i lavo. Ovenfor Nygård er leden merket langs stien til venstre over bekken vo l So te Tv et er re lva 35 6 rn tje n 43 5 ja re gl ia ag lie ng pn ær ap Kn yr em yr Ål e Av t Sk og lu nd 30 4 9 Leden går derfra vestover og følger Kirkebyveien, Bjerkeveien og Gamleveien fram til Øvre Jonsrud gård. Biskop Jens Nilssøn krysset elven ved Lomme bro (8). Trolig lå middelalderbrostedet hundre meter ovenfor der broen ligger i dag. 40 5 ås en 33 5 rn e Br åt an Ro en 39 9 ar te be r lø No k r El ve ne Br R ød m yr nn H Dj øg 4 up da b0r6 len e D Middelalderveien tar av til høyre midtveis opp de bratte bakkene etter Langebru og følger en trasé østenfor og noe høyere enn Kongeveien. Den kan følges helt fram til Kongeveien vest for Briskehøgda. Den fortsetter videre litt nedenfor Kongeveien på venstre side til den igjen krysser veien og går opp til myra ovenfor og følger denne på venstre side. Det er viktig å få merket opp denne delen av middelalderveien også, slik at den kan bli bevart for ettertiden. Sv Middelalderveien går gjennom Hellerud gård der Bærum Golfklubb har åpen kafe i klubbhuset og mot Kirkebygårdene. Fra veikrysset er leden merket opp den bevarte hulveien mot tunet til Øvre Kirkeby, for så å gå opp åsen til hoppbakken og rundt til Solhaug. er r ka ber st get Langs stien nedover mot Lommedalen er det mange synlige tegn etter kullbrenning til Bærum jernverk. Leden går ned til Annikveien og videre til Skollerudveien. På høyre side ligger Larshavna en beitemark som grenser opp til Annikhaugen (7) med 7-8 gravhauger. Det er mulig å komme opp på haugen fra Anniksveien ved å følge jordekanten oppover uten å tråkke på dyrket mark. Leden er lagt utenom langs Skollerudveien og videre oppover Burudveien og inn Hellerudveien. Det arbeides med en plan som vil åpne Larshavna for gjennomgang. Kongeveien følges til Langebrutjern og til Amtsbroen (12), en hvelvbro fra 1807, da veien ble åpnet som en del av Nye Bergenske Kongevei. Broen fikk nytt navn etter restaureringen. Fra gammelt av het den Tjernsbroen. Ved Amtsbrua og Langebrutjernet går fylkesgrensen mellom Bærum i Akershus og Hole i Buskerud. Biskop Jens Nilssøn kaller Langebrutjernet for Midtskogstjernet i sin beskrivelse fra 1594. Videre langs Kongeveien til Langebrumyrene. Middelalderveien gikk her over myrene på jordbroer bygget opp av tverrstilte stokker med et dekke av torv, jord og stein. Broen lå og fløt i myra, stokkene råtnet ikke så lenge de lå nedsenket i myrvann. Deler av middelalderveien kan derfor fortsatt være bevart langt nede i myra i dette området, etter at den ble erstattet av nåværende bro i 1807. Tv Øverlandskalkovnen Ve fsr ud 92 upH laul de r tje 35 6 Sk ta rent ry hy 33en tta 0 0 21 Fj ul sr ud t 31 7 M 34 So H a ar et Sk T tjejern rn sl et i- øy m 9 lli hø gd a je rn a Sk 37 7 nn yr N isk 40 i og 42 7 en 40 5 39 5 Ko 35 3 lle va n n Sø Kj nd ag re 26 li 4 a Ka llå ik Le te n se ni Rø n ut ep 5 38 rn 41 0 tje D am 9 43 ia 42 Ka 6 n llm N Bj ør å 3 yrH isk nt se 32 ol in je n m nv rn ev a et µ ¾ at nn ne et rautturub G ha au 369 tG ug pe 34 en 5 29 3 ng en t øn Pla ni sse S n N torm åse425 gs vat is - ne yr n s 3 40 rn tje ng La bk nl n Kj a le Kr H ok øg 36 en br 4 Si en R in ris g enn o 4 da l a a gnl 21 le d iå n n se ørR 24 j No 4 4 n 43 og K rd B erd 39 0 40 4 Br i ha426 ske ug en ak Fe Jo krAlb 11 ll33ensru ok u5 å 32 1 Ba r en en st lm Biskop Jens Nilssøn kalte Jonsrud ”den gård der ligger nest under Krokskogen”. Øvre Jonsrud gård (9) har vært gjestgiveri bµ¾ og skyssstasjon fra slutten av 1600-tallet harssvakker hovedbyga v e ning fra førstedel av 1800-tallet.Det er mange fine veiminner i m l Ho dette område. Et av disse, Sagfliskleiva, ble ødelagt ved anlegg av ny bilvei opp til Granbakken. Fra tunet på Jonsrud gård følger leden den gamle kongeveien opp Granbakken og videre fram til Løytnansbakken hvor veien tar av fra kongeveien til venstre opp bakkene til Fellesbonn. Middelalderveien er her erstattet av traktorvei. Fellesbonn (10) er en gammel mileplass hvor Guriby og Jonsrud brant kull til Bærumsverket. Fra Fellesbonn går middelalderveien nordover langs rødmerket skiløype. Etter 1,5 km er den framme ved Albukroken (11) hvor veien går til høyre og til venstre igjen opp bakken, fortsatt rødmerket skiløype. Oppe på åsen krysser veien Rognliveien og fortsetter på den andre siden ned til Kongeveien igjen. R se 4 45 tra en ss 13 43 2 n ke rn n k ak øg å øl lb M dalen To P re la sp ss la e ss b en e k 37 5 rm H ye rs æ la nt Be 45 3 38 7 at je Ta p 41 5 rn et je Ø ep i 40 1 14 Djupe nl rn ok Sa Is gs Fra Jonsrud gård nin over Krokskogenietil lvaSundvollen n ø R Fjerde etappe: tje 1 lva ke 45 R 48 28 en og rn dts a k tje M 15 ra ki vSr t.O386 le St ei de la Ø 38 9 Au372 re tj 44 4 G Isie O 7 2 51 2 er sp l m am D og ug Fr øs ha Auretjernsbu rn tje le ov 42 6 Sø rs æt ra Kn 54 a4 yr em ks ås en 52 2 as se n et rn st je om 46 6 Sa kr m Br ul øk ka 40 8 42 4 5 ei ka sæ tra ig 06 en U ta dh yt Fl F i ak nn 4 ta sæ e- 97 tra ds H un sæ t øm enn m er 51 8 ra - forbi Muren som også er en husmannsplass under Øverland. Fra Muren følger leden rødmerket skiløype over Skriverberget og ned til plassene Kullebund og Trulsebråten. Skriverberget (6) er et navneberg hvor folk gjennom århundrer har skrevet inn sine initialer og årstall. Den eldste synlige inskripsjonen er HMS 1786 sammen med et jernmerke. Det er ikke tillatt å hogge inn nye navn slik at de gamle navnene blir ødelagt. Det er plass til nye initialer i utkanten av feltet. ak Fl y- a yr R 506 H un el d Ru ve to n te m dto s m Ø re snn a et je A t Ø rn e to sk gf j t ra 538 eva m ll b 44 3 ei tst 54 7 t rå s en G 50 7 Åb N ort or je No ds rn rd sæ æ 51 5 tra t 45 er 4 tj . Nye Bergenske Kongevei 1807 v M au ss Ned s- id ts æt re k Bu re he im Î 39 1 14 79 00 Kl O sk je va l lsæ tra yr St or 50 4 te To rb rg u To rg 16 Bø nn ei vs tu a er 49 8 ud tj. 44 5 et 48 0 th e To rg 50 es 9 æ llt 43 j. 7 tje rn et La uv 36 8 M Lo m n St ef fe n 40 s 1 b e3r 38g et l bekke te rh øg da m yr eh yt ta 43 M yr sæ tra tis p l P da las m se m en 3 at 27 0 Bukke Bo ba rge kk n an e 38 8 Fj el lst a dh ma M yt ta Bu 502 kk eh øg da ut sp O la Re tth el la ÚÎÒ¾ Lille Lom re M ad se ru d nd H au g rla lu m ¾ 1 as H Ø 3 th åp i lu m od Kn ab be Sk rud ot ta G 19 1 e gev n o K rs m yr a 35 0 Br ek k a ed 3 Li72 nd e gg fje lle Pe ho nn H ås imen 30 Sø relv t 13 7 di ke - 8 ak Bl H n a Ø de gå rd e ito m ud er 37 rg To v ê Av l øs s Ne t ne 99 an Lø ke be rg bo 10 8 D æl i al D Va lle r Fl es ku ås m e hy tta sø n K dr 34 2 11 3 D æ liv rn n Ko Sord ls etere ås r tje 37 9 G je ttu m H ag H mian Ko au dt lså ge re n s r or Ru d re d sø nd re 13 To pp no5 rd re if- 32 7 29 1 Lø ke n Fra Sundvolden til Bønsnes Kirke Femte Isielvetappe: a Leden krysser Kroksundet på den gamle brua bygd i 1806. I sørvest utover Tyrifjorden ligger Storøya med grunnmurene til Hamarbiskopens sommerresidens fra middelalderen. Leden følger Kongeveien over Gjesvalåsen til Vik, og er sammenfallende med biskop Jens Nilssøns beskrivelse. Ved Vik går Kongeveien nordover forbi Stein gård, mens biskopen dro videre vestover til Hole kirke. Også ved Stein gård har det ligget en middelalderkirke men som i dag ligger i ruiner. Ved Svendsrud tar leden av sørover mot Bønsnes gjennom et storslagent kulturlandskap. Ved veiskillet ved Hundstad er det utsikt mot Bønsnes kirke (18) og på fjorden. Ned mot venstre ligger Holsfjorden med Svangstrand og Lier, ned mot høyre ligger Vikersund og Modum. Sagnet forteller at Olav den hellige bygde kirke på Bønsnes etter at han kullseilte og kom i livsfare på Tyrifjorden. Han lovet Gud å bygge en kirke om han kom levende i land. Den kirken som i dag står på ”Bønhusneset” er ikke fullt så gammel. Det antaes at den er bygd i Olav Kyrres regjeringstid (1066-93). Kirken er en lovekirke hvor kirkens inntekter ble skaffet gjennom gaver, gaver som folk har lovet kirken. et kk rd a - N a lv de or pet. Det er satt opp en tavle med kopi av teksten på den tavlen som ble satt opp kort tid etter slaget og har siden gitt navn på stedet. Herfra går veien utfor Nordkleiva, over Dronningveien og ned den bratte veiskråningen til kleiva som fortsetter nedenunder og videre ned til leden igjen møter Kongeveien som følges ned til Sundvolden. Sundvolden har solide tradisjoner som turiststed, med hotell og gjestgiveri fra gammelt av. Vø Vø ye y e en n- n ga Fra Benteplassen følger leden Kongeveien videre nesten helt fram til Midtskogen hvor leden tar av ned til St. Olavs kilde (15). Herfra er det kort vei opp til Kongeveien igjen ved Midtskogsplassen. I området rundt Midtskogen ble det plantet inn en rekke utenlandske treslag før siste verdenskrig og utgjør i dag en lva de spennende arboret. På midten av 1700-tallet hadde Midtskogen a t s Ru bevilgning som krosted. Kongeveien følges videre et stykke forbi Bruløkkene der pilegrimsleden tar av mot Torget (16). Torget er nevnt av biskop Jens Nilssøn i 1594 og har etter alt å dømme vært en vintermarkedsplass på skogen. va n el s d ale r d s d Veien går videre forbi Bønnerudtjern, fraU gammelt av kalt KlevUr tjern, og ned til Tavledalen (17) hvor det i 1716 sto et slag hvor svenskene på vei over Krokskogen fra Bærums Verk ble stop- le nn R is kl ei vk ga Pilegrimsleden er merket langs Kongeveien forbi Steinsetervollen og litt forbi Briskehøgda. Her tar Pilegrimsleden av fra Kongeveien og følger etter hvert middelalderveien forbi Midtskogsstenen (13). Jens Nilssøn beskriver denne i 1594 som ”en stor sten midt på skogen”. Denne stenen har vært et viktig grensemerke fra gammelt av. Veien går videre fram til Benteplassen Kjag lider (14), daleminnesmerket over Kari Hiran, Krokskogens første parn tisan fra krigen mot svenskene i 1716, er satt opp. H as 24 5 ak ke n rb ¾ e5 s u ke bodtjer n nnnet ¾ ko ge n Ru n d ste ve2rla Ø 14 elva 3 ve 14 3 Ru te ¾ G tje ns ke s gen r e B Nye1807 à 11 0 ol ar dl rn au hetø St g 306 sei d a 4 n 23 3 5 H m nt yr er en e S 20 te 1 i ¾ . Anke en Sæ te m M el lo rs b ekk en rveie n 17 92 n 20 6 Lu nd 6 Ò Fu 414 31 ru 23 1 ås 10 3 t 39 be Åm Lø Tr G o rg 5 e 42 l k i ot et 32 H n l l l e ur en Bj ken 7 u i r 33 b lå 3 u ø e j y 2 o d B s D 37 S 18 7 r r nf en D U Rus 6 Lo To ro 8 åsenna um da ylj He je am llb ta 42 ve 91 m u 32 m 27 s l 8 d r e l l ru R efal 3 85 åt tå en Bu å m n En 8 R et L o le ds an Ve rå se e- nJon øv øs an 398 se 23 et H m kke t s ge ns 2 n n y r 42 ra a e b ås g t B 3 23 raO s v r 46 e 8 K d m r 42 å 2 f r en e k 16 n B j t 6 r s y a e u u o t La Mi 5 G a n r r e n t l k en slø lle 3 od d le ko 37 ke k m m kk Ta G H tla ga kk t 4 n n ag ss l am Ka yr elsbo olle end l a a H er G As 8 an tn lv n vi n u p a B 45 p e e l d Ru el e jø up 35 0 e m un Ki 329 24 rk n Sv 408 te y 1 35 eb 0 d en Ki e So rk M 3 1 40 rp a B R Sv T a H l 5 T e jø e d rtv mPu s r r r 2 Sv 6 utt 4 3 a i t 5 u k ru b al ad rg ke 5 ug eb lssa rum an y tt- 406 sfje ås el eHn 23 Hor ga sen et ek by kol 317 yB Sk ko388 lsru en n ren lle k ni I en t- å orn r u s l u vo ilø e e im d 41 l d t l Kr H n se iv e 6 lle kk y n ra ys e a n I 44 n ol s s l 2 lby 1 i G l 23 Ri H H e B os ng as Bj au 38 G Bu ru La iv vauru lu ør 34 lia rin Sm H ol Ø 8 gs 7 m um ru d le n a 43 d n d sæ y e u n d n 6 a dgå Kl k Ta g e E te o r e S n n Li v S i S l se n d R v l a k n be en li olf et 422 a sta sl o k isf M Ei nn So n B rg je u ite - as jel bråt e d No n lb s lls rtj ru e an er S eru 28 rd re tet ltu er g 2 by ko d a 41 nk E H Sol l K n B S 4 7 e k l o i i Kv er Pe l n ui l S r e g l in gh ru ba le e ei rs A lede G 30 eå kk R gl d se o n br S rin 3 nn sku rud se en 41 br am et 29 Fr Br v åt v h d 4 å 2 a o e j a G n a r e t R k n g e a i r s G øn 1 n rn ne ke Ry 22 rt S ks t Klei or 17 6 o a å B 42 ås 53 B u r n 4 k u in ki se r- nd 0 er d Be æ llh ha va nn ge ge Lø rg nK 37 ru au n r kk er V 7 ugSk 6 Jo a v S er m g Ny Ru G ei le rd o S s r i S e b l s v br o e k t 19 Ø k l e r k b r e e u u n 8 ru u u i a ker d G ås rud er riv G 143 deng n Ru om H r Li or a O en - ge er Mu o t m r ba sl e 1 To ud eru St ni Ve t - N y re o/ 4 pp kk v då 29 str an ov Sa 3/ en e H 2 e 1 se elS Ve gå n nd 5 ha ne i84 10 Bæ sete gm rd n vi 3 ug 9 F 2 t Sto t ru ka in tje is G yr 21 vi St lit k Br m s 7 r e e te h n H yn i Be l ru ns øg am au lse d m sda Vi t a 21 s Sæterb k Pet e Midtskogsstenen beskrevet av biskop Jens Nilssøn i 1594 Bønsnes kirke har nok vært et viktig pilegrimsmål i middelalderen, selv om vi ikke har skriftlige kilder som kan bekrefte dette. Folk trodde at St. Olav var født på Ringerike, og dette medførte nok organisert valfart til den kirken som etter tradisjonen St. Olav selv hadde bygd. Vel framme ved Bønsnes Kirke er de første etappene på Pilegrimsleden til Nidaros gjennomført. Pilegrimsleden er merket nordover med en sving om det store gravfeltet på Frøyshov (19) til Hole kirke, en middelalderkirke, men som brant etter lynnedslag i 1943. Murene i hovedskipet er bevart i den nye kirken. Prestegården (20) er fredet. Fra Hole går leden nordover mot Norderhov og fortsetter til Nidaros. ©©©©©© 20 18 17 19 16 21 15 På pilegrimsferd Gjennom hele middelalderen i katolsk tid dro mennesker på pilegrimsferd. Ordet pilegrim kommer av pelegrinos dvs. en fremmed. Gjennom historien er begrepet knyttet til mennesker som har brutt opp fra hjemmet og dratt ut til fremmede mål. Pilegrimer er blitt et begrep for de millioner av kvinner og menn som har vandret til hellige steder. Muslimene drar til Mekka. Buddhistene drar til spesielle templer. I Europa har det i mer enn 1000 år vandret menneskemengder til steder som: Jerusalem (hellig sted for både jøder, kristne og muslimer), Roma (Vatikanet med Peterskirken) og Santiago de Compostella i nord/vest Spania (apostelen Jacobs grav). I Norge var Nidaros målet for mange, der Olav den Hellige ble begravet etter slaget på Stikelstad. I nesten 500 år ble det valfartet dit fra både Sverige og Danmark og nedover fra Europa. Andre pilegrimsmål var: Lourdes i Sør-Frankrike, Cantebury i Sør-England, Czestochowa i Polen og Iasi i Romania. representerte. Ved å ta i bruk historiske veier stimuleres en til friluftsaktivitet der natur- og kulturopplevelser forenes. Riksantikvaren valgte å legge Pilegrimsleden nordvestover fra Oslo om Ringerike og videre nordover. Pilegrimsleden ble derved knyttet opp mot den sterke sagn- og sagatradisjonen om St. Olav på Ringerike. St. Olav vokste opp på Ringerike som i middelalderen ble ansett som hans fødested. Bønsnes kirke, den kirken som St. Olav etter sagnet selv hadde bygget, må ha stått sentralt i pilegrimstradisjonen i middelalderen. Samtidig ble en viktig middelaldervei synliggjort. Pilegrimene har fulgt mange ruter. De har benyttet alle de middelalderveiene som har vært hensiktsmessige. Det er etablert flere pilegrimsleder under oppsyn av Riksantikvaren. En led langs Østerdalen er ferdig. I tillegg kommer rutene fra Sverige. Tilslutningsleden ut fra Oslo over Gjelleråsen og videre over Romerike er også påbegynt. I tillegg har det vært mange pilegrimssteder. I Norge kjenner vi blant annet til: Røldal (øst for Hardangerfjorden), Filefjell (Thomaskirken), Vatnås kapell (vest for Blåfargeverket på Modum), Løvøya kapell (litt nord for Horten), Selje kloster (sørsiden av Stadtlandet) og Bønsnes kirke (Ringerike). Blant pilegrimene var det syke som håpet på at sykdommen kunne bli helbredet eller lindret. Mange ville be om tilgivelse hos Gud for ting de hadde gjort galt. Folk følte at de hadde gjort vondt mot andre, og at pilegrimsferden kunne virke som en forsoning (botsgang). Prester som fikk vite om forbrytelser hadde taushetsplikt men kunne pålegge forbryteren å gå. Gjennom forbønn til en helgen kunne man oppnå frelse. Om pilegrimsleden De første etappene av den offisielle pilegrimsleden fra Oslo til Nidaros går gjennom Bærum og over Krokskogen til Bønsnes i Hole. Leden ble åpnet i 1997 til Trondheims tusenårsjubileum. Pilegrimsleden var resultatet av et større dugnadsarbeid som omfattet 7 fylker og et tredvetalls kommuner under ledelse av Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Formålet bak etableringen av pilegrimsleden var å formidle til dagens vandrere de tradisjoner som pilegrimsferdene i middelalderen Kjærlighetsstien mot Gamle Aker kirke 11 29 ÅS J OR DE T ha u ØR AK E R S t. E dm un ds ULLE R N i ER BA NE N AB B E DIE NG E N H a r bi tz a llé e n n Mads erud HOF F F rognerdammene en 9 d E ie n te ar Sv ca s vei en ve i en rv e an E 18 r rs t an B ygdø yve da ie n LY S AK E R B R U Bl Prof. Dahls gate (8) følges in g fram til Amaldus Nielsens plass. nn D rogamle middelalderveien vestover som Gaten er en del av den i senere tid er stykket opp i mange forskjellige deler. Herfra går leden langs Fuglehauggata og ut til Kirkeveien og fram til Frogner plass. Deretter Halvdan Svartes gate forbi Frogner hovedB YFrognerelva GDØY gård (9) fram til broen over ved Madserud. Jonsrudveien følges videre. Leden tar av til høyre fortsatt på Jonsrude veien B mot Y G Skøyenhaugen. DØY Mus um ne og ker e l va Fr L ysa M e ns mm D ra AM N Si gu r ke Li lle a ke DR E AN NB Fr Vår beskrivelse dekker de første etappene av hovedleden. Vi skal følge leden fra Gamlebyen gjennom Vestre Aker, Bærum, Bygdøy i over Krokskogen til Sundvolden og videre til Bønsnes kirke sjøbad K ILLINGE N Hole. Pilegrimsleden følger den aller eldste veien mellom Oslo og Ringerike. Denne veien er beskrevet i år 1594 av biskop Jens Nilssøn som da var biskop i Oslo og Hamar bispedømme. Han virket fra 1580 til sin død i år 1600. Langs leden er det lett Herfra går den på gangveien forbi Søndre Skøyen (10). Ved å trekke tråder tilbake til vår tidligste historie. Her kan vi se en Øvre Silkestrå tar ledenFNors avkmot høyre og går ned til Nedre Silkeolkemus eum rekke spennende kulturminner, oppleve vakre kulturlandskap og strå. Den krysser Konventveien og følger gangveien som krysK ONG S K OG E N de kjente turområdene Bærumsmarka og Kroksskogen. ser Hoffselva frem til Hoff gård (11). Både Hoff gård og gårta uk b dene Abbediengen (12), Bestum (13) og viUllern (14) var gjens k g Brosjyren erstatter ikke de fine bøkene og heftene som nom store deler av middelalderen eid avL anHovedøya kloster. Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning og kommunene rgbo iks ie nned til Hoff og videre Harbitz-alleen hver for seg har utarbeidet. Tanken har vært å gi en samlet r Herfra tar leden Hoffsveien F r e d ve riks borg Paradisbukta F re dIversens beskrivelse over disse første etappene og dekke behovet for fram til Sigurd vei som følges fram til Bestumveien. ve ie n detaljerte kart. Etappene er kortere enn de som ble brukt ved Denne følges helt frem til Lilleakerveien. Langs denne et kort LILLE korte stykket frem åpningen i 1997. stykke oppover, deretter tas Mustads vei det til Granfoss. Middelalderveien krysset Lysakerelven her over Fra Oslo til Gamle Aker kirke Fåbro (15) som også er nevnt av biskop Jens Nilssøn. Det er Første etappe: bygget en ny gangbro over damkronen her ovenfor fossen som Pilegrimsleden gjennom Oslo er beskrevet i boken Pilegrimsleden - første etappe fra middelalderbyen Oslo til Bærum utgitt av Byantikvaren i Oslo 1997. Leden er merket med pilegrimsledens logo på emaljeskilt. Brosjyren bygger på kart og beskrivelser i denne boken. og ne rk ile n sv en ei den Haslum kirke ve ie - La ngviks j or S tr øms bor er f gve ie n sak Akerselva krysses ved Nedre Foss over Grüner bro. Her lå den gamle ”Aggers bro” (5) som biskop Jens Nilssøn omtaler i sin visitasberetning fra 1594. Tidligere navn er Frysjabrua eller Oslo bru. Fra elven følger leden Møllerveien frem til Maridalsveien og videre langs den smale Kjærlighetsstien (6) opp til Telthusbakken og Gamle Aker kirke (7). n Ly Pilegrimsleden starter ved Mariakirken (1) og går den nye fotgjengerbroen ved Saxegaarden og videre opp Saxegårdsgaten. Vi følger litt av Oslogaten og inn St.Hallvards gaten til Galgeberg (2). Herfra går leden litt nedover Åkebergveien, så til høyre og følger den gamle vegen, Brinken, fram til Økernveien. Herfra et lite stykker nedover Hagegata, innpå Sørligata og derfra langs Jens Bjelkes gate helt frem til Ratkes gate på Grûnerløkka. St. Halvardsklosteret (3) sør for leden ble etablert i 1966 og fører klostertradisjonene videre. Leden krysser Schous plass og følger deretter Nordre gate. Den gamle hovedgården Tøyen (4) eies i dag av Universitetet i Oslo. rv n a e ie Dr v røø n e ie mv S jø ølys t ve ikirke Fra Gamle Aker til Haslum kirke a l vda n en H Andre etappe: 13 Fra Gamle Aker kirke går leden fram til Ullevålsveien og langs m denne før den tar av til venstre inn Dalsbergstien. m Denne følges e ns ve helt fram til Pilestredet. Herfra går leden opp Homannsbakken i n e l iog ned til Josefinesgate og fram til Hegdehaugsveien som k m s t u følges et kort stykke. Be ne F UR ULUND B e s tu Fr rte s gt. og S OLLE R UD ke u s ta d s ve i mveie n B e s tu Væ M Lill e a 15 T HUNE S K ØY E N Fr B E S T UM H a lvda n S va va el er n og ga se r Iv er en ve i LILLE AK E R S K ØY E N te s ns ve i Lilleaker ve AK s rudvei LIL L E 12 32 H off s v eien nc V igelands anleget F rognerparken 10 Jo le r Ul et B J ØR NS LE T T A fa r kke Øraker LY S AK E R E LV E N n éée ss N e dre S ilk e s tråå K on v Be 14 Ullern e ntvei en H ©©©©©© H of fsel va ULLE R NÅS E N 22 6 N ordre gate rs R 20 5 lge s es a tk e ns ga m Ola Narr te a ta M øøl le rg ve rk ga te rs e lk es ta d y a at ta ig a S øørl 3 17 un n ga t e ns nds n ge te gv e ie n J ordal Middelalderbyen Os lo N yla Ko be r E1 8 B is p e ga t a Bispevika n. 2 15 . Bj ør vika v øms S tr vn På slutten av 1100-tallet fikk også biskopen fast sete i Oslo. Byggingen av Hallvardskirken tok til tidlig på 1100-tallet. Kirken som ble reist på stedet skal ha vært forbilde for både Gamle Aker kirke og domkirken i Hamar. På 1200-tallet ble det reist Åk e e rg eb På 800-tallet og i perioden 960-1015 var Viken kontrollert av danskekongene Harald Blåtann, Svein Tjugeskjegg og Knut den mektige. Under Harald Hardrådes regjeringstid på midten av 1000-tallet, bIe det trolig bygget et forsvarsanlegg der hvor kongsgården senere ble lagt. Samtidig vokste det frem bygårder og hus. a rd sg a Åk Middelalderbyen Oslo På 1000-tallet vokste det frem et tettsted mellom utløpet av Alnaelva og Hovinbekken. Harald Hardråde har lenge vært regnet som byens grunnlegger. I dag vet man fra senere arkeologiske undersøkelser at byen innerst i Viken vokste fram noe tidligere. Allerede i vikingtiden fantes det trolig en markedsplass ved Alnaelvas utløp. På markedet der folk møttes var det også naturlig å legge de første kirker for den nye religionen som kom til landet på slutten av 900-tallet. Dette tilsa også at kongemakten fikk økt interesse for området. Stedet hadde også en sentrale, strategiske beliggenhet i hjertet av østlandsregionen. we i ga O s lo gate Leden går langs Hosleveien vestover ca 500 m til Øygardveien som følges et lite stykke til høyre, deretter noen få meter langs Magnus Blikkstads vei og deretter turveien til venstre gjennom et friområde. Her lå Ommen, en husmannsplass under Hosle, navngitt etter en kalkovn som lå her. Turveien følges og krysser K AV R ING E N Rytterfaret og Kalkbrennerveien fram til Hosle-gårdene (20). Derfra følger leden den gamle middelalderveien som også sørkedølene brukte som kirkevei fram til Haslum kirke (21). Fortsettelsen på leden er beskrevet på neste kartblad. S ch OS LO S v e ie M J E R NB ANE T OR G E T en ke G R ØNLAND Tø ønla n g en B rin k G rø da m sv Ak rg a S to K jøølbergga ta e rs ga ta te ei en T ØY E N MUNC H-MUS E E T ga Leden følger Vollsveien fram til Bjerkelundsveien (Nedre Vold gård (17) lå opp til høyre) ogAker videre til krysset med Nordveien. E 18 brygge Denne følges noen meter, tar straks av nordvestover, krysser Vestre Almelien og fram til nedsiden Pipervika av Capralhaugen sykehjem. Leden følger gangveien fram til Capralhaugen, videre vestover fram til Grav gård. Den er merket videre langs gangveien forbi driftsbygningen på Grav gård (18) og fortsetter Gamle Gravs vei fram til Hosleveien. Nadderud gård (19) ligger på sørsiden. T øø y enbadet Bj te e ie n S øørli 4 18 B otanis k hage T ØY E N ns ga ovv ns Sk ie n Je t an de Pa us tre s ve im he nd n ga t e Sa ie n Os Ha es P il T ro C AR L B E R NE R P LAS S G rens e ve ie He ie n ca n. ie n i ai l 4 7 23 ke n n ba k T elth us ba kke s r ke s ve vål sv ve sk Dææ lenenga T oftes gate ga Selv om deler av middelalderveien har vært i bruk helt opp går traseen i dag gjennom villahaver og skoleanlegg. Men det finnes god dokumentasjon fra eldre kartmatriale som viser hvor veien har gått. Leden er merket opp Vollsveien me ns veien NAT IONALT HE AT R E T D ram forbi Jar skole og følger Peder Ankers vei for så K a å ta til høyre r oh i Skogveien et kort stykke før den tar til venstrel Jopp a n Jarstien. sg a te Videre fram opp Alfheimveien til Jarveien og forbi gamle Jar S tortorvet gård (16) på høyre side av veien. S T OR T ING E T gd tiløøy1900-tallet, a ll éé M rs e s kan benyttes. Pilegrimsleden fortsetter til høyre oppover langs old n e elven på Bærumssiden. øv L g F innmarks gata A ug ga te W Dals b e rgs tien m ne T horvald Meyers gate g ns A ke ga lle ts es es T he r s de al T ar a hr U lle e at e os e fin kn. sb 8 H om an e at eha H e gd Indus tri ga t a Co ga te ei en Ki rk P rof. Dahls gate J sg S t. Hans haugen e t B is lett ev a ta ie n gg e dv ta ha u n at e Oslo tlf. 177 eller 81500176. Drosje 02323 / 08000 a S anne rgat Bærum -’’- eller -’’- . Drosje 67100000 Hole tlf. 32134400. Drosje 32159145 (Krokkleiva) te ie n gs gle e ie undv ic h lva ve Bo Fu M agenebuss, trikk el Opplysninger Som R os enhoff s e og drosje: ååls a te sg F rogner By s ti an U lle v ie n hm rk Ki MAJ OR S T UE N e ev Su ie n n Th ve ve ie a lvards ga te S t. H Dy Mariakirken ve ke s v ei K on o ga tew 1 S e eget kart flere kirker i byen, bl.a. Korskirken som var sognekirke for n V a lhal e ie n lve ie gs v de nordre bydeler,Konog Clemenskirken som var sognekirke for de søndre bydeler. Cistercienserne kom til byen i 1147 og grunnla et kloster på Hovedøya. Noen år senere ble et kloster for Benediktinernonner grunnlagt, Nonneseter kloster. Dominikanerne grunnla sitt kloster, Olavsklosteret i 1239, og i 1291 ble et Franciskanerkloster grunnlagt. I høymiddelalderen var Oslo både et verdslig, religiøst og økonomisk sentrum i østlandsregionen. Fremmede varer ble ført til byen av handelsmenn. Ut av landet ble det bl.a brakt jern, skinn og pelsverk. I små verksteder og små håndverksbedrifter ble det laget produkter for både lokalt forbruk og eksport. Gjennom hele middelalderen var det utstrakt kontakt mellom Oslo og Kontinentet, noe de mange importerte gjenstandene som er funnet ved utgravninger, vitner om. Middelalderbyen Oslo hadde imidlertid et forsvarsstrategisk problem da nye angrepsvåpen kom i bruk ved slutten av middelalderen. For å bøte på dette ble bl.a Akershus festning oppført på slutten av 1200-tallet ytterst på Akersneset. Reformasjonen medførte at klostrene ble nedlagt og eiendommene lagt inn under kronen. Inntektene til kirkene ble også redusert. Dette førte til at både klostrene og kirkene forfalt. I 1624 brenner Oslo. Det var ikke første gang byen brant. Nærmere 20 ganger tidligere hadde den røde hane besøkt byen. Etter hver brann hadde man tidligere bygget opp nye hus på de gamle tomter. Etter brannen i 1624 ble det imidlertid bestemt at den nye byen, Christiania, skulle anlegges ved Håkon den femtes festning på Akersneset. Ladegården og Bispeborgen Barokkbygningen, som idag utgjør Ladegården, er bygget tidlig på 1700-tallet på murene til en 1500-talls bygning som igjen var reist på middelalderkjelleren etter bispeborgen. Ved slutten av 1000-tallet tok biskopen fast sete i byen. På 1200-tallet ble det reist et stort anlegg i stein som fungerte som borg og bolig for biskopen. Ved reformasjonen ble hele anlegget skjenket til byens borgere for nedrivning etter lengre tids forfall. Nonnes eter klos ter St. Hallvardskatedralen Dette var middelalderbyens dominerende kirkebygg. Arbeidet med kirken tok til tidlig på 1100-tallet. Den første kirken var en treskipet kirke med ett sentralt tårn svært lik Gamle Aker kirke. Senere i 1260-årene ble kirken utvidet østover med et stort kor i gotisk stil. Katedralen var i bruk helt fram til 1650-årene da den nye domkirken i Christiania sto ferdig. K ors kirken Ola vs klos teret a rd S t. H a llv s ga te Laurentius kirken B is peborgen xe Sa Nikolas kirken ga ar ds C lemens kirken ga ta Hallvardskirken G a m l e b y e n Mariakirken g r a v l u n d K ongs gåården 8 Byantikvaren i Oslo 2002 St. Mariakirken Den eldste kirken var en liten trebygning antagelig fra omkring år 1000 som omkring 1100 ble erstattet av et kirkebygg i stein. Kirken ble påbygget flere ganger og fikk rundt 1300 to høye tårn i fronten. F rans is kanerklos teret St. Clemenskirken Kongsgården Denne kirken er trolig Oslos Den eldste delen av Kongs- eldste kirke bygget tidlig på gården er et sirkelformet 1100-tallet. Før dette kjenner en forsvarsanlegg som det er til to eldre trekirker på stedet. funnet rester av. Kongsgår- Det er funnet kristne graver den er bygget i stein på omkring og i kirken. De eldste er 1200-tallet av Håkon Håkons- datert tilbake til slutten av vikinsøn. En viktig del av anlegget getiden ca 980 e.Kr. Steinkirken var hallen som må ha vært har vært toskipet og svært lik E k e b e r g nesten like stor som Håkons- kirken på Hovedøya. Kirken ble hallen i Bergen. revet på 1500-tallet. Summary in English During 500 years thousands of pilgrims from whole Europe came to the cathedral of Nidaros (today Trondheim). Here they prayed at the silver coffin of Saint Olav - the king who christianized Norway and fell at the battle of Stiklestad in the year 1030. He held a strong position in European church life, and numerous of churches are dedicated to him. However, when the Nordic kings introduced the Reformation (Lutherisme) in 1537, catholic traditions were banned and all pilgrim activities declined and finaly stopped. In the year 1997 (460 years after the Reformation) Norway celebrated the millenium church jubilé in memory of the establishment of Christianity in our country. On that occation a pilgrim route between Oslo and Trondheim was revitalized and marked. St. Olavsklosteret Tidlig på 1200-tallet ble det på nordsiden av St. Halvardskatedralen bygget en liten kirke viet St. Olav. I 1239 fikk dominikanerne overta kirken, og det ble bygget et stort klosteranlegg her. Fortsatt er tre rom bevart i underetasjen på dagens bispegård. Korskirken Sognekirke for nordre del av byen oppført på 1200-tallet viet Det Hellige Kors. The distance is 660 km through populated areas, forests and a mountain plateau. It covers an abundance of cultural and historical sites. This brochure presents the first part of thei Oroute from ' C opyright B yantikvaren s lo, 2002 the medieval part of Oslo, through the municipality of Bærum to the church Bønsnes in the municipality of Hole. It follows the route well known from the reports of bishop Jens Nilssøn in the year 1594. In Bærum it passes by the 800 years old church of Haslum. The pilgrim traditions at Bønsnes are based upon the birth district of Saint Olav and the church built by him after a rescue from a heavy storm. This brochure describes in numerical order places of interest on this 3-5 days pilgrimage. The entire pilgrimage would take 5 weeks to Trondheim. We sincerely hope you will enjoy being a pilgrim in our region.
© Copyright 2024