Tidsskrift 4 2009 - Norsk Forening for Kognitiv Terapi

KT
T i d s s k r i ft f o r
kognitivterapi
– nr 4 • årgang 10 • desember 2009 –
Returadresse
Norsk Forening for Kognitiv Terapi
Forskningsavdelingen Modum Bad
3370 Vikersund
issn 1504-3142
norsk forening for kognitiv terapi
Tidsskrift for Kognitiv Terapi 4/2009
4
Redaksjonelt
7
Kognitive spor
11
Trondheimsmiljøet
14
Kognitiv terapi i Bergen
16
Ut i verden
22
•Redaksjon
Kognitiv terapi
Redaktør Arne Repål
på norsk
• Redaksjonskomité
Tonje W. Kennair
•Bidrag for 2010 sendes
Redaktør Arne Repål
Veiledersamling og
Psykiatrien i Vestfold HF
P.B. 2267, 3103 Tønsberg inspirasjonskonferanse
Tlf. 91883339
E-post: [email protected]
•Utgivningsplan
Mars, juni, oktober, desember.
Lederen har ordet
Manusstopp: februar, mai,
september, november.
•NFKTS leder
Torkil Berge
Norsk forening for kognitiv terapi,
Forskningsinstituttet
Modum Bad, 3370 Vikersund
Tlf. foreningen: 32 74 98 62
eller 32 74 97 00
E-post: [email protected]
Bankgiro nr. 2270 14 46686
25
2
Foto: Mie Christensen Repål
29
3
Redaksjonelt
Jubileumsnummer
REDAKSJONELT
Arne Repål
Norsk Forening for Kognitiv Terapi ble stiftet i festsalen på Østmarka sykehus i mai 1994 og fyller 15 år i år. Dette nummeret av Tidsskrift for Kognitiv
Terapi er derfor et jubileumsnummer med tilbakeblikk på utviklingen av det
kognitive miljøet i Norge. I tillegg fyller tidsskriftet 10 år i januar 2010. Det
første nummeret, med betegnelsen årgang 1 Nr. 1, ble utgitt i januar 2000.
Under overskriften ”Magasinet” til alle medlemmer i NFKT kunne man lese
følgende på bladets forside:
«Styret i Norsk Forening for Kognitiv terapi har vedtatt å starte et nytt
­regelmessig Magasin for foreningen. Vi har valgt å la Sokrates pryde forsiden
på Magasinet, i kraft av at han på en måte kan sies å være en tidlig forgjenger
til kognitiv terapi, med sin egen form for avansert utspørring, det vi i dag
­kaller sokratisk utspørringsteknikk. Magasinet planlegger å utkomme med
fire nummer per år, med utgivelsesdager i slutten av månedene februar, april,
­september og november. For at dette skal bli et
­levende Magasin for NFKT, må vi få inn bidrag
fra medlemmene. Vi vil ha en fast spalte for
NFKTs leder. Som faste punkter ellers tenker ­
vi oss faglige artikler, bokanmeldelser og diverse
­informasjon. Til dette nummer har vi ikke fått
inn noen faglige artikler, men flere har sagt seg
villige til å skrive senere.»
Teksten var signert redaktør og stifter av tidsskriftet K. Gunnar Götestam og assisterende
redak­tør Torkil Berge. Disse åpningsordene ble
fulgt av bladets første ”Lederen har ordet”, skrevet av daværende leder Hans M. Nordahl:
«Norsk Forening for Kognitiv Terapi
(NFKT) begynner først nå å ha en tilstrekkelig
stor medlemsmasse og et økonomisk grunnlag
for å kunne utgi et Magasin på regulær basis.
NFKT satser nå på å gi sine medlemmer kontinuerlig informasjon om hva som skjer innen
NFKT og kognitiv terapi i Norge, men også
internasjonalt.»
Det første nummeret av tidsskriftet (se bilde) var trykket på hvitt glanset halvstivt papir i
4
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
A5 format og bar navnet Kognitiv Terapi i ­Norge, med undertittelen Magasin for
Norsk Forening for Kognitiv Terapi. Det var på 12 sider og inneholdt en ­liten
oversikt over kongresser i 2000, en notis om at NFKTs leder Hans M. Nordahl
tar doktorgraden, noen bokanmeldelser, kort om nyttige adresser på Internett
under overskriften ”Nytt på nett”, en artikkel om at flere ønsker utdanning i
kognitiv terapi, nytt om forskningsavdelingen i NFKT og en side om kognitiv
terapi ved psykoser. Foruten de som alt er nevnt var bidragsyterne til dette
­første nummeret Ingvard Wilhelmsen og Arne Repål.
Siden har tidsskriftet stort sett fulgt den oppsatte utgivelsesplanen. K.
Gunnar Götestam satt som redaktør det første året. Så overtok Ole Johan
Hovland. I desember 2003 takket han for seg under overskriften «Takk for
meg» som stod å lese i nr 4, 2003:
«Ja, så går også 2003 mot slutten. Jeg har nå sittet som redaktør for magasinet i 3 år. Det har vært en spennende og krevende tid, full av utfordringer.
Fra nyttår tar nå nye krefter over……..Magasinet er nå fast etablert med fire
utgivelser i året. Stoffet har variert fra ren informasjon til artikler av god faglig kvalitet. Format og redigering har vært den samme over alle fire årene
­magasinet har eksistert.»
Undertegnede overtok så redaktørrollen etter Ole Johan Hovland og har nå
sittet som redaktør siden nr 1, 2004. Foreningen hadde da råd til å satse litt
mer på layout, samtidig som det ble åpnet opp for bruk av bilder. Tidsskriftet
har således hatt den nåværende utformingen siden 2004. Nummer 1 2004 kom
ut i mai, noe som gjorde at vi fikk dekket fagsamlingen i Kenya. Sammen med
ny layout gjorde bilder og fagstoff fra turen sitt til at det var spennende for meg
å overta som redaktør. Jeg skrev den gang at målet var å lage et aktuelt tidsskrift
som på en bred måte speiler det som skjer innen feltet. Tonje W. Kennair har
fungert som redaksjonskomité, og har ved siden av egne bidrag stått ansvarlig
for et eget temanummer om traumebehandling (nr. 4, 2005).
I dag trykkes tidsskriftet i et opplag på 1000 eksemplarer. Det har vært et
mål at hvert nummer skal innehold en fagartikkel, noe som tidvis har vært
vanske­lig å holde. Jeg har ønsket å bidra til et fagtidsskrift som løfter frem det
som skjer innen fagfeltet, men som samtidig bidrar til å se det som skjer utenfor
faget med kognitive briller. Dét er begrunnelsen for en del av mine litterære
side­sprang og andre refleksjoner utover det strengt faglige i ”Redaksjonelt” spalten. Jeg mener kognitiv terapi i bunn og grunn handler om hvordan det er
hensikts­messig å leve sitt liv; kognitiv livsfilosofi er et begrep jeg har brukt
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
5
Redaksjonelt
tidlig­ere. Da tror jeg det er viktig at det noe kliniske uttrykket «kognitiv terapi»
får ett innhold som speiler dette. Jeg vil ha et tidsskrift som appellerer til følelsene like mye som intellektet. Jeg ser ikke rasjonalitet som et mål i seg selv, men
som et verktøy som kan være nyttig når vår irrasjonalitet skaper for store vansker
for oss.
I dette jubileumsnummeret kan du blant annet lese om de historiske røttene
til kognitiv terapi, utviklingen av det kognitive miljøet i Norge og om fagsamlinger i utlandet i regi av NFKT. En liten artikkel om faglitterære bidrag har det
også blitt plass til. 15 år er ingen høy alder. Jo større grunn er det til å gratulere
foreningen med det arbeidet som er gjort i løpet av denne relativt korte tiden,
for å fremme og kvalitetssikre kognitiv terapi som behandlingsmetode. Samtidig
er det all grunn til å advare mot hovmod, noe du kan lese mer om i reportasjen
fra veiledersamlingen og inspirasjonskonferansen på Gardermoen. Ellers benytter jeg anledningen til å ønske bladets lesere et riktig godt nytt år! n
KT
KT
KT
KT
TIDSSKRIFT FOR
TIDSSKRIFT FOR
KOGNITIVTERAPI
KOGNITIVTERAPI
– NR 1 • ÅRGANG 10 • APRIL 2009 –
– NR 3 • ÅRGANG 10 • OKTOBER 2009 –
RETURADRESSE
RETURADRESSE
Norsk Forening for Kognitiv Terapi
Forskningsavdelingen Modum Bad
3370 Vikersund
Norsk Forening for Kognitiv Terapi
Forskningsavdelingen Modum Bad
3370 Vikersund
ISSN 1504-3142
TIDSSKRIFT FOR
TIDSSKRIFT FOR
KOGNITIVTERAPI
KOGNITIVTERAPI
– NR 2 • ÅRGANG 10 • JULI 2009 –
– NR 4 • ÅRGANG 10 • OKTOBER 2009 –
ISSN 1504-3142
RETURADRESSE
RETURADRESSE
Norsk Forening for Kognitiv Terapi
Forskningsavdelingen Modum Bad
3370 Vikersund
Norsk Forening for Kognitiv Terapi
Forskningsavdelingen Modum Bad
3370 Vikersund
ISSN 1504-3142
ISSN 1504-3142
NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI
NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI
NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI
6
NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
Kognitive spor
Arne Repål
Kognitiv terapi blir ofte forbundet med Aaron T. Beck og Albert Ellis. De
startet sitt arbeid på 1960 tallet, og har begge vært sentrale bidragsytere til utformingen av terapiformen. Den grunnleggende ideen tilnærmingen bygger
på, er av langt eldre dato. Den som jakter på røttene til den kognitive tilnærmingen skal helt tilbake til de gamle stoikerne og epikureerne, to skoler som
ble grunnlagt av henholdsvis Zenon og Epikur omtrent samtidig for ca 2300
år siden.
Stoikerne
Zenon var føniker, født i Citium på Kypros. Han var av handelsfamilie, men
under et besøk i Athen ble han interessert i filosofi og regnes som grunnleg­
geren av den stoiske skolen. Navnet fikk den etter ordet ”stoa” som betyr
søyle­gang, stedet i Athen hvor de første stoikerne la frem sin filosofi. Stoisismen hadde en utvikling som strakk seg over flere hundre år. Mens vi bare har
fragmenter fra læren til de tidlige stoikerne, er langt mer bevart fra den senere
perioden. Her er Seneca, Epiktet og Marcus Aurelius sentrale navn. Mye av
tankegodset til stoikerne er synspunkter mange i dag vil finne lite fruktbart.
De mente for eksempel at god helse, eiendom og lykke var helt uten betydning. Det hindret likevel ikke Seneca, som for øvrig var spansk, men vokste
opp i Roma, å samle seg en stor formue, blant annet ved å låne ut penger til
høye renter. Når han i sin ettertid er så høyt aktet er det altså mer på grunn av
det han sa og skrev, enn hvordan han levde. Han døde imidlertid på stoisk vis
etter å ha blitt dømt til å ta sitt eget liv fordi han var mistenkt for å ha deltatt i
sammensvergelser mot keiser Nero. I følge historien valgte han å dø ved å
skjære over pulsåren. For at ettertiden skulle få med seg de siste av hans
beving­ede ord hadde ha en sekretær til stede som skrev ned alt han fikk sagt
før han besvimte og døde av blodtapet.
Et sympatisk trekk ved stoikerne var at de, i motsetning til de fleste filo­
sofiske skoler på den tiden, var åpne for slaver og kvinner. Epiktet, født i
­Hellas år 50 e. Kr. var slave. Etter mange år med alvorlig mishandling ble han
i voksen alder løst fra slavekontrakten på grunn av dårlig helse. Han gikk i
lære hos stoikerne og ble etter hvert en sentral person innen stoisismen. En
grunn til at vi i dag kjenner så godt til ham er at mye av det han skrev er bevart. Boken ”Handbok i livskunst” ble nyutgitt på norsk i 2008 og inneholder mange av hans sentrale læresetninger. Epiktet skiller mellom det vi kan
gjøre noe med og det som ligger utenfor det den enkelte kan påvirke. Hans
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
7
Kognitive spor
hovedpoeng er at vi får det bedre om vi konsentrerer oss om det vi kan gjøre
noe med fremfor alt det vi ikke kan påvirke. Videre mente han at det ikke er
hendelser i seg selv som påvirker oss, men de tankene vi gjør oss om dem.
Epikureerne
Epikur ble født i 342 f. Kr. og tilbrakte sin barndom på Samos. Han skal ha
begynt å studere filosofi da han var 14. 18 år gammel dro han til Athen. Mens
han var der ble imidlertid hans foreldre, sammen med andre som opprinnelig
var fra Athen og hadde bosatt seg på Samos, bortvist fra øyen. Han levde derfor mange år sammen med sin familie i landflyktighet i Lilleasia. En sentral
lærer for Epikur var Nausiphanes som var tilhenger av Demokrit. Han hadde
imidlertid lite til overs for sin gamle lærer som han både i tale og skrift foraktfullt omtalte som «bløtdyret.» I det hele tatt var Epikur lite sjenerøs med hensyn til de han stod i åndelig gjeld til, selv om han overfor andre er beskrevet
som en mild og omgjengelig person. Han grunnla sin egen skole i 311 f. Kr.
og den fikk senere tilholdssted i Athen. Her hadde han et hus og en stor have
hvor undervisningen foregikk. Rundt skolen vokste det opp et lite samfunn
bestående av filosofiske disipler, familie, venner og deres barn samt slaver og
elskerinner. Medlemmene levde i hovedsak av vann og brød, noe Epikur opphøyet til en dyd. Han uttalte forakt for luksus og nytelse fordi han mente det
fulgte så mange ubehageligheter med det. Samtidig var han avhengig av
finans­iell støtte utenfra og sendte brev til venner og bekjente hvor han ba om
penger. Her kunne han også be om å få tilsendt godt lagret ost så han kunne
feste når han hadde lyst!
Hovedmålet med Epikurs filosofi var at den skulle bidra til at mennesket
kunne beholde sinnsroen. Nytelse ble betraktet som et gode, men kunne best
oppnås uten materiell rikdom. Av nytelser satte han vennskap høyest. Det
Epikur stod for kan kanskje best beskrives som en måteholdsfilosofi. Personlig
var han plaget av dårlig helse, men klaget ikke. Han så på fysisk smerte som
et onde, men mente at den sterke smerten som regel er av kort varighet og at
den kroniske smerten kan utholdes ved hjelp av sjelelig disiplin og ved å flytte
oppmerksomheten mot positive ting. Det viktigste for et godt liv er å leve slik
at man unngår frykt. De viktigste årsakene til frykt var i følge Epikur religion
og dødsangst. Han trodde på eksistensen av guder, men var overbevist om at
de overhodet ikke brydde seg om menneskelige anliggender, og beskrev dem
som rasjonelle egoister som ikke blander seg i det offentlige liv.
Konstruktivisme
Sentralt i en kognitiv modell for hvordan mennesket fungerer står kognisjon
forstått som måten vi velger ut informasjon, tolker den og lagrer opplevelser i
minnet. Både valg av fokus og tolkning har stor betydning for vår følelsesmessige reaksjon på en hendelse. Litt forenklet kan man si at konstruktivisme
8
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
Kognitive spor
som filosofisk retning er opptatt at mennesket hele tiden aktivt konstruerer
sin virkelighet. Vi påvirkes av ytre informasjon, men bidrar selv til å velge ut
hva i den ytre verden vi vektlegger. På samme måte farges den informasjonen
vi tar inn gjennom våre tolkninger. Det forklarer hvorfor to personer kan
oppleve samme hendelse svært forskjellig. Det finnes mange forskjellige retninger innenfor konstruktivismen. Innen vårt fagfelt gir boken ”Cognitive
and Constructive Psychotherapies” (Mahoney, 1995) en grei oversikt. ­Michael
J. Mahoney var en sentral person for utviklingen av kognitiv terapi. Han døde
uventet i 2006 og Ole Johan Hovland skrev et minneord om han i TFKT nr.
3, 2006.
Vender vi blikket mot filosofene er det flere som har bidratt med synspunkter vi i dag kjenner igjen innenfor en kognitiv behandlingsmodell. De
mest kjente er Humes, Spinoza og Kant som alle har pekt å sammenhenger
mellom kognitive prosesser og vårt følelsesliv. David Hume (1711-1776) var
skotsk filosof og historiker. Han var sterkt inspirert av Newton, og målet til
Hume var å utvikle en filosofisk retning bygget på en naturalistisk oppfatning
av tilværelsen, fri for metafysikk, religion og overtro. Hos den nederlandske
­filosofen Spinoza (1632-1677) kjenner vi igjen tankegods fra Epikur når han
i jakten på det evig gode peker på at de ting som ofte anses som goder - rikdom, ære og ting som gleder sinnet - ofte er av forbigående karakter. Han var
opptatt av at vi må avfinne oss med vår skjebne og mente at alt var styrt av en
logisk nødvendighet. Det gjør det bortkastet å bekymre seg. På den annen
side var det ikke plass til noen fri vilje hos Spinoza, noe mange av hans samtidige tok sterk avstand fra.
Den tyske filosofen Emanuell Kant (1724-1804) er kanskje den som har
bidratt med synspunkter som ligger nærmest opp til det vi dag forstår som en
kognitiv forståelsesmodell; hypotesen om at vi ikke kan godta våre oppfatninger om omgivelsene uten å ha undersøkt holdbarheten av dem. Han hevdet at
alt vi mennesker opplever preges av vårt eget sinn. Vi konstruerer vår oppfatning av virkeligheten.
Andre påvirkninger
Kognitiv terapi er påvirket av, eller har til dels stjålet, sitt tankegods fra mange
ulike kilder. Det vil føre for langt å gå i detaljer her, men bare peke på Darwin
og evolusjonspsykologien, østlig filosofi med hensyn til mindfulness eller oppmerksomt nærvær og kunnskap om relasjonelle faktorer fra mer psykodynamisk orienterte retninger. Evnen til å integrere kunnskap fra andre områder
på en god måte i eksisterende kognitive modeller ser jeg på som en styrke; så
lenge det gjøre i åpenhet og evalueres på en god måte med hensyn til effekt.
Så kan man jo tillate seg å undres litt over hva ved kognitiv terapi som var
virksomt for 20 år siden dersom alt det nye er av slik viktighet for å oppnå
gode resultater i dag? Det var vel langt å veg dokumentasjon av effekt på baktidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
9
Kognitive spor
kilder
n Bertrand Russel. Vestens filosofi.
Munksgaard 1991
n Michael Mahoney (Red). Cognitive
and Constructive Psychotherapies .
Springer Publishing Company 1995
n Arne Repål. Kognitive mønstre i litteraturen. Psykopp nytt, nr. 1, 2008
n Ole Johan Hovland. Minneord. Tidsskrift for Kognitiv Terapi, nr. 3, 2006
grunn av KT slik den ble praktisert den gangen som var grobunnen for den
veksten vi har sett innenfor feltet. Nå må det sies at noe av årsaken til utvikling av nye modeller og teknikker også skyldes at områder for anvendelse av
KT nå er langt bredere enn før.
Litterære spor
Så langt har jeg prøvd å vise at kognitiv terapi har røtter langt tilbake i filosofien. Hvordan er det så om vi går til skjønnlitteraturen? Dersom tankemønstre har så stor betydning for vårt følelsesliv burde det være mulig å finne spor
også der. Slike spor er det mange av. Vi finner en rekke eksempler på beskrivelser av tankemønstre som er spesifikke for følelser som angst og depresjon,
og det er mange beskrivelser av hvordan man jobber med å endre sine tankemønster for å holde ut en vanskelig situasjon eller komme seg videre. Jeg har
skrevet litt om dette emnet i en artikkel i Psykopp nytt (Repål, 2008) og berørt temaet i flere numre av Tidsskift for Kognitiv Terapi. Det er ikke plass til
å trekke frem de enkelte forfattere her, men for den interesserte er det bare å
begynne å lete: ”Litteratur er kognitive tankemønster. Litteratur er levd liv,
drømmer og lengsler. Litteratur er til trøst, glede og utvikling. Bøker er reiser
i tid og rom. Alt du trenger er dine egne drømmer og lengsler, 29 tegn satt
­etter hverandre i meningsfylte mønstre og litt lys. For den som vil utforske
­litteraturen med kognitive briller er det mange spor å følge. (Repål, 2008). n
Trondheimsmiljøet
Tonje W. Kennair
Der det hele begynte
Nå som vi markerer foreningens 15-års jubileum er det nesten så man tar seg en
”te-knært” og ønsker man hadde store barter, for det var jo her det hele begynte!
Foreningen ble startet av trøndere – og kognitiv atferdsterapi (KAT) blomstrer
fremdeles i Trondheim. Jeg og min familie er innflyttere, og kom hit delvis fordi
vi visste at terapiformen var godt integrert både i utdannelsessystemet (Psykologisk institutt på NTNU Dragvoll) og i helsevesenet for øvrig.
Arne Repål ba meg intervjue noen som kunne si noe om oppstarten og
miljøet i Trondheim, og jeg visste om flere som har vært med lenge, deriblant
professor K. Gunnar Gøtestam (senior i miljøet), professor Tore C. Stiles og
professor Hans Nordahl. Jeg fikk en avtale med Stiles, og vi hadde en lengre
telefonsamtale der han mintes Trondheimsmiljøet i pre-foreningsstid.
Stiles er professor på psykologisk institutt NTNU Dragvoll, grunnlegger
av CoperioSenteret, og faglig tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser. Han har nylig utviklet og testet ut effekten av en kognitiv
behandlingsmanual for kroniske smertepasienter med overforbruk av Paralgin Forte. Han har imidlertid en lang karriere bak seg. På 1980-tallet fikk vi
mer enn skulderputer og hockeysveis; kognitiv terapi kom til Trondheim. Så
vidt meg bekjent var det ingen som hadde publisert noe om kognitiv terapi i
Norge på det tidspunktet.
Den spede begynnelse
Stiles forteller at han skrev sin hovedoppgave på embetsstudiet om Becks
depre­sjonsmodell, og at han som nyutdannet psykolog søkte om og fikk
­midler fra Norsk forskningsråd for å starte en randomisert kontrollert studie
om kognitiv terapi ved depresjon. Götestam var veileder både på hovedopp­
gaven og på søknaden til Norges Forskningsråd. Stiles var da autodidakt som
kognitiv terapeut – men meget motivert og inspirert. Han var opptatt av at
metodene vi bruker skulle være dokumentert virksomme.
For å gjennomføre behandlingsstudien måtte han utdanne og veilede flere
psykologspesialister til å være terapeuter. Disse var: Bjørnar Engum, Patrick
Vogel, Kjell Røsdal, Sverre Sævareid og Torbjørn Tande. Både Engum, Vogel
10
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
11
Trondheimsmiljøet
Trondheimsmiljøet
ten. I meget korte trekk. Sett fra Trondheim. Og resten er historie.
Professor Hans
Nordahl (t.v) og
professor Tore C.
Stiles.
og Røsdal er nå ansatte ved NTNU i Trondheim, og var med i dannelsen av
embetsstudiet som startet opp i 1994-95. Opprettelsen av embetsstudiet i
Trondheim ble spiren til den andre generasjonen kognitive terapeuter som
­siden har forsket og publisert på mange områder innen feltet.
Den lille Trondheimsgruppen dro til utlandet for å lære av de store inspirasjonskildene. De reiste til verdenskongressen i Montreal og til Becks Institute
for Cognitive Therapy i Philadelphia. De inviterte også kjente kognitive terapeuter til Trondheim. Arthur Freeman (en av Becks samarbeidspartnere) kom
flere ganger til Norge i 1986 og underviste. I 1989 startet Stiles og lege
­Martin Svartberg (nå professor) opp en komparativ behandlingsstudie der
­dynamisk terapi ble sammenlignet med Becks kognitive terapi for Cluster C
personlighetsforstyrrelser. I den forbindelse kom Judith Beck og Jeffrey Young
flere ganger til Norge. Judith Beck er som kjent Aaron Becks datter, en profilert forsker og foredragsholder med mange publikasjoner og bøker om kognitiv terapi. Young var også i Becks nære miljø; han har som mange kjenner til
utviklet sin egen «Skjematerapi» for personlighetsforstyrrelser.
Foreningen dannes
I 1990 traff Stiles professor Hans Nordahl for første gang – på Værnes flyplass. De skulle begge til en verdenskongress i Philadelphia om kognitiv
­terapi, og har siden samarbeidet mye – også rundt dannelsen av foreningen.
Nordahl er som kjent meget aktiv i det kognitive miljøet, både som akade­
miker/skribent, kliniker og kursholder. Han har blant annet kurset mange av
oss frem til å bli veiledere i kognitiv terapi. Det ble etter hvert stor interesse
for kognitiv terapi, og Stiles tok i 1994 initiativ til å starte Norsk Forening for
Kognitiv Terapi samt 2-årige innføringsseminar fra 1997-98. Så det var star12
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
Den andre generasjonen
Jeg skulle imidlertid også si noe om dagens kognitive miljø her i Trondheim.
Altså et lite hopp frem i tid. Jeg har ikke hatt anledning til å snakke med alle
de aktive bidragsyterne i miljøet, og vil derfor forsøke å male et bilde med
bred pensel – og lite fotografiske detaljer – av hva som foregår og har foregått
her de siste par årene. Jeg baserer meg delvis på samtalen med Stiles og delvis
på min egen kjennskap til miljøet.
Psykologisk institutt og embetsstudiet i psykologi ved NTNU Dragvoll
må sies å ha hatt en kognitiv-atferdsterapeutisk profil fra starten av, og det
skjer mye både klinisk og på forskningsfronten. Det forskes på og publiseres
om KAT ved psykose og vrangforestillinger (ved psykologspesialist og Phd.
Roger Hagen ). Det forskes på og publiseres om behandling av tvangslidelser
med KAT ( Psykolog Bjarne Hansen, Psykologspesialist og Phd. Leif O.
­Kennair og psykolog Stian Solem – samt psykologspesialist Patrick Vogel fra
den første generasjonen – har vært og er aktive her). Det har i den forbindelse
blitt startet ”OCD-skole” på embetsstudiet der psykologstudenter blir kurset
og veiledet til å være behandlere i prosjektet.
Det drives behandlingsforskning på KAT ved sosial angst – startet opp av Hans
Nordahl i samarbeid med Adrian Wells. Behandling av generalisert angstlidelse
­testes også – i en komparativ studie – startet opp av Nordahl og Kennair. Kjente
navn som Adrian Wells og Tom Borkovec har kommet til Trondheim for å delta i
prosjektene, og flere av de ovennevnte er behandlere og forskere i disse prosjektene.
En nyere utvikling er fokuset på metakognitiv terapi som konkurrent eller
supplement til ”standard KAT.” Det er startet opp en 2-årig utdannelse i metakognitiv terapi drevet av Nordahl og Wells; samt parallelle forskningsprosjekter på metakognitiv terapi innen flere lidelser. I tillegg foregår det forsk­
ning på Youngs skjematerapi for personlighetsforstyrrelser. Young utviklet
modellen som en individualterapi. Psykiater og Phd. Gunilla Fosse, som er
ansatt ved NTNU og ved Nidaros DPS på Østmarka, driver og har drevet
forskningsprosjekt på skjematerapi i gruppe både for unnvikende og border­
line personlighetsforstyrrelse. Her har også undertegnede gleden av å delta.
I min kontakt med kognitivt orienterte klinikere innen psykisk helsevern i
Trondheim for øvrig får jeg også vite at flere er inspirert av andre nyere retninger
som ACT (Acceptance and Commitment Therapy – utviklet av Hayes), og
Mindfulness. Jeg kjenner imidlertid ikke til om det også foregår forskning på
dette feltet. Jeg må til slutt oppfordre alle i Trondheim til å la seg provosere dersom det er noe dere synes burde vært med her. At det ikke er med betyr ikke at
det ikke er viktig – bare at jeg ikke er godt nok informert. Ta utfordringen –
­enten dere er entusiaster eller forskere (forresten ikke gjensidig utelukkende) –
presenter ideene deres i tidsskriftet vårt! n
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
13
Kognitiv terapi i Bergen
Kognitiv terapi i Bergen
Arne Repål
I Bergen startet kimen til det som skulle bli et aktivt kognitivt miljø tidlig på
1980 tallet. To av de som var med fra starten av var Ingvard Wilhelmsen og
Ole Johan Hovland. I samtale med undertegnede gjorde de to et forsøk på å
erindre hvordan det hele begynte:
”Foruten oss to var Tone Tangen og Fred Holsten aktive allerede den
gang,” sier Wilhelmsen. ”Vi dro til Sverige for å lære mer. Blant annet hadde
vi kontakter via Giacomo deÈlia som var en del av miljøet. Dessuten inviterte
vi fagfolk hit til Bergen. Arthur Freeman var her; og David Clark.”
Sist nevnte skal ha gjort et sterkt inntrykk på unge Hovland både ved sine
eksklusive dresser og evnen til å simulere panikkanfall for et skrekkslagent
­publikum midt under forelesningen. Jeg synes jo å erindre at Hovland den
gangen selv var henfallen til blå strikkegensere; i alle fall på slutten av 70tallet, men det kan være disse på 80-tallet ble vurdert byttet ut til fordel for
skreddersøm. Wilhelmsen på sin side forsøkte, sammen med Tone Tangen,
å kurere magesår med kognitivt vinklet samtaleterapi. Dette var like før man
forstod at lidelsen skyltes bakterien Helicobacter pylori, og resultatene var så
dårlig at han senere i sin karriere har konsentrert seg om de innbilt syke.
Hovland forteller at han på sent 80-tall hentet Judith Beck på Flesland
flyplass. Damen, som han erindrer som velstrukturert på grensen til det strenge, var blant annet til middag hjemme hos Wilhelmsen.
”Det faglige miljøet var lite i starten. Vi var en liten gjeng knyttet til Psykiatrisk klinikk ved Haukeland sykehus, ved siden av Ole Johan fra Universitetet, som møttes hver 14. dag til uformelle møter hvor vi drøftet kasus,” forteller Wilhelmsen. Begge mener bestemt at dette var lærerikt.
”I 1994 ble så Norsk Forening for Kognitiv Terapi stiftet, og det ble turer
til Trondheim. Da man startet foreningen lot man styret bestå av folk fra forskjellige deler av landet. Dette var en liten genistrek som nok bidro til å starte
den utbredelsen vi har sett til nå,” forteller Wilhelmsen. Han har selv sittet
flere år i styret og Hovland var i flere år redaktør i Tidsskrift for Kognitiv
­Terapi. Begge har også bidratt med undervisning og veiledning og således vært
svært så aktive i utviklingen av det kognitive miljøet både i Bergen og resten
av landet. Som en del andre fra nybyggertiden har de selv ikke tatt noe inn­
føringskurs, men har siden tatt veilederutdanningen.
”Vi var tidlig ute med regionale fagsamlinger for området Bergen, Stord
og Haugesund,” forteller Hovland. Siden har det ballet på seg som det heter
på de trakter. Miljøet i Bergen har vokst, og siden er det flere andre som har
bidratt. Fagfolk med røtter i bergensmiljøet har således bidratt både som fore­
lesere, veiledere og forfattere av fagbøker og selvhjelpslitteratur. Margaretha
Dramsdahl fra Bergen har sittet i styret den siste perioden. ”Kropp og sjel
seminar­ene i Bergen har vært store fagsamlinger med sterkt kognitivt islett.”
skyter Wilhelmsen inn.
Undertegnede har hatt en kognitiv vinkling i forhold til arbeid med psykoser og hadde fra slutten av åttitallet pårørendegrupper for psykosepasienter
sammen med Helge Jordahl, og selvhjelpskurs for angstpasienter sammen
med Torkil Berge. Begge disse tiltakene hadde i seg elementer fra en kognitiv
terapimodell. I dag er det et aktivt kognitivt miljø i Bergen og på vestlandet
for øvrig, noe deltakelsen på inspirasjonskonferansen også vitnet om. Kognitiv terapi som metode har også slått rot i miljøer som ikke er direkte knyttet
til foreningen. n
To av de som var med fra
starten, Ingvard Wilhelmsen (t.v) og Ole Johan
Hovland.
14
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
15
15
Ut i verden
Ut i verden
Løver i Masai Mara
Arne Repål
Noen reiser fordi de må, andre fordi de har lyst. For nomaden er det å forflytte seg en måte å leve på, for flyktningen handler det om jakten på et nytt og
bedre liv. For turisten derimot er reisen et overskuddsfenomen, en kilde til
nye opplevelser. Sist nevnte kan foreta reiser både på det indre og det ytre
plan. Reiseskildringer er like gamle som all annen litteratur, og for den som
ikke selv har anledning til, eller ønsker å forflytte seg, kan reiseskildringer om
ikke annet gi et glimt av den store verden der ute. Et annet fenomen er å reise
i flokk. En spesiell variant av denne formen for turisme er turer som har et
formål utover den tradisjonelle charterturen; turer der formålet er å knytte
faglige kontakter og få økt kunnskap innen et fagområde. Innen NFKT har
slike reiser blitt en tradisjon. Nevnes må også samlingene i Oxford hvor
­mange har vært i forbindelse med veilederutdanningen. Denne artikkelen ­
er imidlertid et tilbakeblikk på NFKT sine årlige fagsamlinger i utlandet og
en kort presentasjon av de to som tok initiativet til denne tradisjonen.
Stenmark & Vogel
En gang i året går det ut en invitasjon til medlemmer av Norsk Forening for
Kognitiv Terapi om deltakelse på fagsamling i utlandet. Utlandet er et vidt begrep. De fleste turene har vært lagt til ulike steder i Italia, med to avstikkere til
Patrick Vogel (t.v) og
Håkon Stenmark, begge
psykologer fra Trondheim.
16
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
Kenya. For utenforstående kan disse faglige utfluktene kanskje vekke litt
undr­ing: Hvorfor dra utenlands for å holde fagsamlinger? Hvorfor Italia, for
ikke å snakke om Kenya? De som må ta hovedansvaret for at disse turene
kom i gang, og har blitt en årlig foreteelse, er Patrick Vogel og Håkon Stenmark, begge psykologer fra Trondheim.
Hvorfor denne intense motviljen mot å reise alene?
Det er kveld, og vi har funnet oss et stille hjørne i baren etter en dag med
veiledersamling på Gardermoen i begynnelsen av november. Utenfor har det
begynt å snø; de fleste trekkfuglene har for lengst forlatt landet. En svak
brumming fra et fly som tar av fra rullebanen like ved får frem noe rastløst og
flakkende i blikket til Stenmark. Vogel nipper til et glass hvitvin og legger hodet litt på skakke mens han prøver å erindre hvordan det hele startet. Gjennom brilleglass med kraftig sort innfatning kan jeg ane at øynene får noe
drømmende over seg. ”Vi var på en fagsamling i Catania på Sicilia i 2000
sammen med flere fra det kognitive miljøet i Norge. Det var en fantastisk
hyggelig tur der vi ved siden av det faglige fikk god kontakt med resten av den
norske kontingenten. Jeg fikk også filmet et vulkanutbrudd,” sier Vogel stolt,
en hemmelig lidenskap som kan forklare senere utflukter til foten av Vesuvs.
Av en eller annen grunn har Vogel, som er amerikaner av herkomst, alltid fått
meg til å tenke på fjernsynsserien Sopranos. Den gir oss som kjent innblikk i
hverdagslivet til den amerikanske mafiaen. Italia som et hyppig reisemål gir
seg jo da selv.
Stenmark får mine fantasier ned på jorden ved å fastslå at selve ideen om
årlige turer nok ble unnfanget under et julebord i Trondheim. Der kom de to
globetrotterne til å mimre om samlingen på Sicilia. Jeg kan levende forstille
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
17
Ut i verden
meg at minnene om varmen, maten, vinen og kulturen der nok stod i sterk
kontrast til det de opplevde på det trøndersk julebordet. ”Vi fikk ideen om å
kombinere det hyggelige med det nyttige; samlinger som kunne gi et utbytte
både sosialt , kulturelt og faglig. Da var Italia et naturlig valg,” forteller de to.
”I 2002 arrangerte vi den første turen som gikk til Montecatine Terme. Økonomien var skjør og nervene på høykant, men det hele gikk bra både faglig,
sosialt og økonomisk. Siden har disse samlingene vært et årlig arrangement,
og gjennomføres nå med økonomisk støtte fra foreningen. Turene har gått til
Sorrento, Terracina, Riva del Garda og Bettona. I Monetcatini Terme har vi
hatt to samlinger. På de senere turene har vi hatt med guide, noe som har
gjort at vi som arrangører kan slappe mer av. På Italiaturene har det vært mellom 40 og 50 deltakere. På de første samlingene var vi redd for å miste noen
deltakere underveis, men bortsett fra Leif Edward Kennair som forsvant i
­Firenze har det gått forbausende bra.”
Men så i 2004 stod det plutselig Kenya på invitasjonen?
”Ja, dét kom i stand etter et samarbeid med Ingvard Wilhelmsen som jo er
gift med Rhoda Achieng fra Kenya og således har mange kontakter i landet,”
forteller Stenmark. På den første turen var den engelske psykologen og
forsker­en Paul Salkovskis med på hele samlingen. For undertegnede var ett av
høydepunktene da Salkovskis gledet fremmøtte kenyanske fagfolk med detaljer omkring behandling av rødming ved sosial angst! ”Det er vedtatt at det
legges fagsamlinger til Kenya hvert 3. år. Det var således tur til Kenya i 2007
og ny tur nå i 2010. Da skal Judith Beck delta på hele samlingen,” forteller
Stenmark.
Spesielle minner fra de mange samlingene utover det rent faglige?
Vogel tar seg ubevisst til låret og forteller oppstemt at han skåret mål under
fotballkampen i Terracina i 2003, der han fikk seg en ordentlig lårhøne. Når
man heter Vogel til etternavn og får seg en lårhøne burde man kanskje ikke
snakke for høyt om det. Uansett er det etter min vurdering ren risikosport når
menn i femtiårs alderen påvirket av italiensk vin løper etter en ball. Stenmark
erindrer mange gode måltider. Et spesielt høydepunkt var da han første gang
så giraffene i Masai Mara. Det er noe opphøyd brittisk ved Stenmark når han
er kledd i kaki og tropehjelm. Nå hadde han heldigvis lagt tropehjelmen og
kakibuksene igjen hjemme under oppholdet på Gardermoen. Alt til sitt bruk.
Av mer negative opplevelser kan Stenmark fortelle om noen særlig kostbare
rødvinskjøp i Italia som etter hjemkomst viste seg å ikke holde det de lovet.
Det er vel i slike stunder han priser seg lykkelig over sin kompetanse innen
traumebehandling.
Hva med fremtiden?
”Vi kommer nok til å fortsette med å arrangere disse turene. Vi har fått mye
18
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
Ut i verden
positiv tilbakemelding både på det faglige og det sosiale. Selv om vi har vurdert andre land vil nok Italia også være førstevalget i årene fremover. For 2011
er Bergamo en by vi har begynt å snuse på.”
Som sagt satt vi like ved Gardermoen flyplass under intervjuet, bare noen
timers flytur unna det forjettede land. For de av oss som har vært med på de
fleste samlingene er disse turene noe vi har begynt å se frem til hvert år. Da er
det betryggende å høre at nye turer er under planlegging. Stenmark & Vogel
lyder som navnet på et fornemt reisebyrå. Jeg hever glasset til en skål før vi
mimrer videre om tidligere turer. Siden dette nummeret av tidsskriftet er et
jubileumsnummer har vi kostet på oss en liten kavalkade med tekst og bilder
fra noen av de tidligere samlingene:
2003
Terracina
….. Samlet viste seminaret ved Odyssevs riviera at norsk kognitiv terapi ikke er en enøyd
kyklops, men åpen for flere syn på behandling og i stadig utvikling. Det ble videre tydelig
at norske kognitive terapeuter liker å reise, er glade i historie og gjerne lar seg lokke av
godt selskap, god vin og italiensk mat (den Gorgonzolaen!). Vi tror at strandhugg der
Odyssevs skal ha vandret vil inspirere til fortsatt heltemodig innsats i behandling av
psykiske lidelser og håper at den relativt ferske tradisjonen med ukeseminarer i
­varmere omgivelser vil fortsette.
2004
Masei Mara, Kenya
…… Resten av turen gikk greit. Siste tettsted før Masai Mara var Naruk. Etter hvert var
det bare å hengi seg til Egners vise om dyrene i Afrika: løver, elefanter, giraffer, bøfler,
gnuer og mange andre dyr begynte etter hvert å dukke opp utenfor bilen. Av med taket
og opp med fotoapparatene! Vi nærmet oss Mara Serena Lodge hvor vi skulle bo. I
skumringen ble vi mottatt med kald juice for tørsten og varme fuktige kluter til å tørke
Afrikas røde støv av hender og ansikt. Vi ble innlosjert i små leiligheter utformet som
masaihytter. Fra vinduet hadde vi en fantastisk utsikt over savannen som foldet seg ut
under oss. Akkompagnert av eksotiske fuglesang gikk vi til middag. Tidlig neste morgen
våknet vi til dype brøl fra løvene nede ved vannhullet. Del to av konferansen var i gang.
2005
Sorrento
….. Båtturen fra Sorrento til Capri er kort. Den lille øyen stiger bratt opp av havet utenfor
Napolibukten. I morgendisen så den kjølig og litt utilnærmelig ut på tross av sitt gode
rykte. Havnen, Marina Grande er liten og ikke av de mest imponerende. Det er derimot
veien som fører opp til Anacapri, den ene av to små landsbyer oppe i fjellsiden. Vel oppe
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
19
Ut i verden
hadde solen fått tak, og med utsikt over Napolibukten var det ikke vanskelig å skjønne
hvorfor den svenske legen og forfatteren Axel Munthe bygget sitt luftslott her. San
­Michele er ellers virkelig nok, og imponerer både med sin utsmykning og sin belig­
genhet. Men først og fremst står den der som en uoppnåelig drøm, et symbol på men­
neskets streben etter en mening med tilværelsen. For Munthe ble det med drømmen.
Han var aldri noen lykkelig mann om man skal tro biografene.
Amalfi
Ut i verden
2008
Montecatine Terme
….. Etter en rolig flytur fra Oslo via København ankom deltakerne på NFKT sitt videre­
gående seminar i kognitiv terapi i Italia Bologna presis klokken 14.30 tirsdag 24. april i
år. På flyplassen ble vi møtt av et skilt med den noe tvetydige ordlyden ”Norsh Hognitiv
forening Norway”, men de rundt femti deltagerne på den årlige fagsamlingen syntes
alle å finne seg vel til rette under den nevnte logo. Fra Bologna bar det videre med buss
til Montecatine Terme i Toscana, der selve seminaret ble avholdt. Der ble vi innlosjert på
Park Hotell Le Sorgenti, opprinnelig en villa fra 1300 tallet som ligger vakkert til i en
parklignende hage litt i utkanten av sentrum. Det var i Montecatine de årlige fagsamlin­
gene startet for 6 år siden, og for noen av deltagerne var dette således et gjensyn med
en hyggelig by kjent for sine helsebringende kurbad. Temaet for årets videregående
­seminar var ”Personlighet og terapi”. De årlige videregående seminarene er særlig ret­
tet mot de som er ferdig med grunnutdanningen, og er en fin anledning til å holde seg
faglig oppdatert. Samtidig gir det mulighet for å treffe kollegaer en kanskje ikke ser så
mye til resten av året.
2009
Bettona
….. Da vi ankom Bettona var markene dekket av røde valmuer og luften mettet av en søt­
lig duft fra akasietrær i full blomst. Fra utsiden av bymuren, hvor vi hadde gått av bus­
sen etter noe timers kjøretur fra flyplassen i Roma, kunne vi se utover Umbrias oliven­
lunder og vinmarker. På den andre siden av sletten skimtet vi konturene av Assisi. Det
var tirsdag 5. mai 2009, god norsk sommertemperatur og nok en fagsamling i regi av
Norsk Forening for Kognitiv Terapi. 50 forventningsfulle deltakere var klar for det årlig
videregående fagseminaret, denne gang med fokus på relasjon og allianse. n
2006
Riva del Garda
….. Nytt for i år var også at det vart knytta kontakt med eit KT-miljø i Italia, ”Studi Cogni­
tive” S. Sassaroli og G. M. Ruggieoro. Dei avslutta det faglege programmet med fokus
på bekymringar og metakognisjon i samband med behandling av menneske med spise­
forstyrringar. Dermed var sirkelen slutta, bekymringane var i fokus att.
2007
Masai Mara, Kenya
….. Det faglige programmet var stramt, men det var heldigvis også satt av noe tid til å
skue både dyr, natur og kultur. Vi fikk med oss både elefanter, løver, flodhester, bøfler,
sebraer, giraffer, gaseller og mer til. Det var også lagt inn et kort besøk i en masailands­
by. En av de mer spektakulære opplevelsene ved siden av dyrene var ballongferden over
Masai Mara med oppstart rett før soloppgang. Governors Balloon Safaris LTD stod for
ballonger og førere.
20
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
Ballong over Masai
Mara
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
21
Kognitiv terapi på norsk
Kognitiv terapi på norsk
Arne Repål
Det har relativt jevnlig vært omtaler her i tidsskriftet av bøker om kognitiv
terapi skrevet av forfattere som er medlemmer av Norsk Forening for Kognitiv Terapi. I TNFKT nr. 4 2004 hadde jeg en artikkel som prøvde å oppsummere status. Siden har det kommet ut en rekke nye bøker. Ser vi antall
utgitte bøker i forhold til antall medlemmer er antallet utgivelser imponerende. I tillegg til egenproduserte bøker er det også gitt ut norske oversettelser
av utenlandske fag- og selvhjelpsbøker. Jeg vil her prøve å gi en kort oversikt
over bøker skrevet av foreningens medlemmer. Jeg tør ikke stå inne for at
­listene er komplett, men den burde dekke de fleste.
Innføring i personlighetspsykologi
Roger Hagen, Tor Erik Nysæter og
Leif Edward Ottesen Kennair har
sammen skrevet boken “Innføring i personlighetspsykologi” utgitt på Tapir
forlag i 2009. Boken gir en innføring i personlighetspsykologi og presenterer
ulike retninger innenfor personlighetspsykologien, bl.a. psykodynamisk personlighetsteori, sosial kognitiv læringsteori, trekkperspektivet og evolusjonspsykologisk teori. Den favner således bredere en den rene kognitive tilnærm­
ingen. Hagen og Kennair har også bidratt i ”Håndbok i kognitiv terapi”
(Gyldendal 2008).
Tvangstanker og evolusjonspsykologi
Leif Edward Ottesen Kennair er ute med to bøker. Den første heter ”128
­sider om tvangstanker”, og er en liten selvhjelpsbok om tvangstanker og
tvangshandlinger. Boken er utgitt på Tapir
forlag i 2004 og er rettet mot mennesker
som selv har tvangstanker, deres pårørende
og behandlere. Boken ”Evolusjonspsyko­
logi. En innføring i menneskets natur.” er
på 208 sider, også den utgitt på Tapir forlag
i 2004. Den gir en innføring i evolusjonspsykologi. I tillegg har Kennair bidratt med
kapitler i flere andre utgivelser, blant annet
”Håndbok i kognitiv terapi.”
Den kognitive samtalen
Giacomo d’Elia har gitt ut boken ”Det
22
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
kognitiva samtalet i vården” på det svenske forlaget Natur och Kultur i 2004.
Boken henvender seg til alle innen det somatiske- eller psykiske helsevernet
som arbeider med mennesker. Som tittelen henviser til er det samtalen, og da
med særlig fokus på en kognitiv vinklet samtale, som er bokens fokus.
Kropp og sinn
Egil W. Martinsen er hovedforfatter til boken ”Kropp og sinn” som omhandler forholdet mellom fysisk aktivitet og psykisk helse. Dette er et tema
som har fortjent et større fokus en det har innen psykisk helsevern og boken
er således et viktig tilskudd til forståelse og behandling av psykiske lidelser.
Boken er utgitt på Fagbokforlaget i 2004. Martinsen har også bidratt med
kapitler i flere andre fagbøker, blant annet ”Håndbok i kognitiv terapi”.
Tenk hvis…hva så?
Rolf Aarøe og Margit Øiesvold har sammen skrevet boken ”tenk hvis…hva
så? En selvhjelps og behandlingsmanual for panikklidelser.” Boken er en
selvhjelpsbok for mennesker med panikklidelse. Den er utgitt på Gyldendal
Akademisk forlag i 2004. Sammen har de også bidratt med et kaittel om
­behandling av panikklidelse ved agorafobi i ”Håndbok i Kognitiv terapi”.
Aarø har også skrevet boken ”Overvinn din depresjon” utgitt å samme forlag
i 2005.
Selvhjelpslitter atur og lærebøker
Torkil Berge og Arne Repål har sammen skrevet selvhjelpsbøkene ”Trange
rom og åpne plasser” og ”Lykketyvene”, begge utgitt på Aschehoug forlag i
flere opplag. Begge er omsatt til dansk og ”Lykketyvene” er oversatt til kore­
ansk. De har også skrevet en innføringsbok i kognitiv terapi: ”Den indre
samtalen” utgitt i flere opplag på Gyldendal forlag. Denne er også oversatt
til dansk. Sammen er de redaktører og bidragsytere til ”Håndbok i kognitiv
terapi” utgitt på Gyldendal akademisk i 2008. Dette er en omfattende bok
på 805 sider om behandling av ulike psykiske lidelser, hvor mange fagpersoner innen det kognitive miljøet i Norge har bidratt. Repål har sammen med
Helge Jordahl skrevet boken ”Mestring av psykoser” som kom i ny og revidert utgave på Fagbokforlaget i 2009. Berge og Repål har i tillegg bidratt ved
er rekke andre utgivelser.
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
23
Kognitiv terapi på norsk
Veiledersamling og inspirasjonskonferanse
Hypokondri og livsfilosofi
Ingvard Wilhelmsen har vært en flittig bidragsyter innenfor den kognitive
selvhjelpslitteraturen. Det begynte med boken ”Hypokondri og kognitiv
­terapi” utgitt på Pax forlag i 1997. Så fulgte ”Livet er et usikkert prosjekt”
på samme forlag i 2000. ”Sjef i eget liv – en bok om kognitiv terapi” kom ut
i 2004 på Hertervig forlag. Samme forlag ga ut ”Kongen anbefaler – holdninger for folket” i 2006. Bøkene er skrevet i en lettfattelig og ofte humoristisk form. Han har også bidratt i «Håndbok i kognitiv terapi.»
Sosial angst, selvskading og mestringsbøker
Asle Hoffart har gitt ut boken ”Se deg rundt!”, en selvhjelpsbok for mennesker med sosial angst. Her har også Finn -Magnus Borge vært en viktig bidragsyter. Boken er utgitt på Gyldendal akademisk i 2008. Sammen har de
også skrevet et kapittel om sosial angst i ”Håndbok i kognitiv terapi”. Svein
Øverland har gitt ut boken ”Selvskading. En praktisk tilnærming”. Den er
­utgitt på Fagbokforlaget i 2006 og er den første fagboken på norsk som tar for
seg behandlingen av selvskading. Øverland har også bidratt med et kapittel i
”Håndbok i kognitiv terapi”. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysningsfond har gitt
ut en serie mestringsbøker for forskjellige angstlidelser og stemningslidelser.
Geir Thingnæs har vært en sentral person ved alle disse utgivelsene, hvor fagpersoner både innenfor og utenfor det kognitive fagmiljøet har bidratt. I Bergen har Margaretha Dramsdahl forfattet boken ”Sandkorn” som er en skjønnlitterær fremstilling av kognitiv terapi. Boken kom ut på Tapir forlag i 2007.
Og mer skal komme
I tillegg til bokutgivelser har mange fagpersoner innen miljøet bidratt med
­artikler i ulike tidsskrifter. Ved siden av bøker og artikler skrevet av norske
forfattere har det i de senere årene også kommet ut en rekke bøker skrevet av
utenlandske forfattere som er oversatt til norsk. Tilgangen på norskspråklig
litteratur innen emnet er således aldri vært bedre. Det skal bli spennende å
følge utviklingen i årene fremmover. Jeg vet at flere fagpersoner innen miljøet
har spennende prosjekter på gang. n
24
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
Arne Repål
Mens snøen langsomt visket ut de siste sporene av høst, var kognitive terapeuter fra hele landet samlet på Gardermoen 4. – 6. november i år for å hente
inspira­sjon. Stedsnavnet stammer fra den gang området bar preg av omfattende militær aktivitet. I dag er det, foruten flyplassen, hotelldrift med ulike kongresser og kurs som utgjør hovedaktiviteten i området. Det kommer godt
med når NFKT inviterer til veiledersamling og inspirasjonskonferanse. På
tross av pandemien var det stort fremmøte; 90 deltakere på veiledersamlingen
og rundt 300 deltakere på den etterfølgende inspirasjonskonferansen. Slikt
krever plass.
Veiledersamlingen
Veiledersamlingen startet med morgenappell ved foreningens leder Torkil
­Berge. Han pekte på den store fremgangen kognitiv terapi har hatt som behandlingsmetode, og det store fokuset det for tiden er på oss som faggruppe
og forening. Han understreket viktigheten av å fremtre på en god måte nå når
vi har spotlighten rettet mot oss; være åpne, snakke positivt om oss selv, men
også lytte til andre og deres erfaringer. Vi bør ha en inkluderende holdning
og unngå stereotype arenadiskusjoner knyttet til evidens og hvilke behandlingsformer som er best: ”Vi skal være rause og inkluderende, og gi vekk kognitiv terapi til dem som ønsker det. Det er også noe av essensen i kognitiv terapi. Pasienten skal bli sin egen terapeut. ”
Etter appellen overtok Solfrid Raknes som møteleder Hun innledet med
noen ord om improvisasjonens kunst og sammenhengen mellom kunst og terapi, før hun introduserte jazzmusikerne Bjørn Alterhaug og John Pål Inderberg. Ved hjelp av sine instrumenter og slitte lysark på overhead formidlet de
anekdoter og metaforer for å opplyse forsamlingen om improvisasjonenes
kunst. Evne til improvisasjon er sentrale elementer både i jazzmusikk og terapi. Det handler om mestring sammen med andre i sanntid. Men det er en frihet under ansvar - vi må vite hvor vi er, vi må ha grunnferdighetene på plass.
Etter denne innføringen i improvisasjon, som for øvrig virket godt for­
beredt, holdt Ingvard Wilhelmsen et foredrag over teamet perfeksjonisme og
prestasjonsangst. Han innledet med å reflektere rundt begrepet perfeksjonisme som finnes i både positive og negative former. I sin negative variant er
perfeksjonisme kjennetegnet ved at vedkommende setter seg ekstremt høye
mål samtidig som en ikke aksepterer selv små feil. Lykkes man med en opp­
gave vil man som oftest bare legge listen enda høyere. Resultatet er en opp­
levelse av at ingen ting blir bra nok. Det er få pasienter som henvises med
­perfeksjonisme som hovedproblem. Men for mange er dette en kompliserentidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
25
Veiledersamling og inspirasjonskonferanse
Veiledersamling og inspirasjonskonferanse
Sean Perrin
og Adrian Wells.
de faktor ved ulike former for psykiske lidelser. En rød tråd i Wilhelmsen sitt
foredrag var den enkeltes ansvar for å ta valg og at et viktig tema i terapi og
eget liv er våre grunnholdninger til oss selv og våre omgivelser.
Siste del av veiledningskonferansen ble brukt til gruppediskusjoner og
panel­debatt rundt veiledningsformer og erfaringer. Tilbakemeldinger i plenum viste et behov for å tydeliggjøre innhold og veiledningsform. Innspill ble
notert slik at styret kunne ta med seg disse i det videre arbeidet. Avslutningsvis
var det fokus på regionale veiledersamlinger. Dagen ble avsluttet med middag
og sosialt samvær, hvor mange av deltakerne bidro med taler og historier. Et
gjennomgangstema var at både gamle og nye veiledere opplever foreningen
som positiv og inkluderende; forhåpentligvis et sted som ikke gir grobunn for
perfeksjonisme i den negative betydningen av ordet.
Professor Douglas Turkington, psykiater ved Newcastle University
26
Inspirasjonskonferansen
Inspirasjonskonferansen fant sted de to påfølgende dagene og det var lagt opp
til et variert program med mange sentrale internasjonale navn på listen over
foredragsholdere. Adrian Wells, psykolog og tilknyttet University of Manchester og NTNU Trondheim var førstemann ut i plenumsforedragene. Han
er godt kjent for mange kognitive terapeuter i Norge, og er en sentral person i
videreutviklingen av kognitiv terapi i form av metakognitive tilnærminger til
angst og depresjon. ”Hvorfor metakognitiv terapi?” spurte han innledningsvis
og viste til at data viser at alt ikke er som det skulle vært. Studier av behandlingseffekt ved depresjon viser at den gruppen som både blir bedre og samtidig unngår tilbakefall bare utgjør en tredjedel. Tilbakefallsprosenten er stor og
det blir derfor viktig å se på hvilke faktorer som vedlikeholder lidelsen. Et
­annet poeng er at de fleste av oss har
negative tanker om oss selv og om­
givelsene uten at dette nødvendigvis
fører til en depresjon. For de fleste
varer tankene bare en kort stund.
Det som kjennetegnet den deprimerte er at vedkommende utvikler lange
negative tankekjeder. Det er ikke
nødvendigvis innholdet i tankene
som er det avgjørende men hvor mye
tid vi bruker på å tenke. Hva er det
som kontrollerer kognisjon? Hva regulerer tenkning? Pasienter sier de
ikke kan slå av de negative tankene.
Metakognitiv terapi fokuserer på
tankestiler og hvordan tenkning er
regulert.
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
Professor Douglas Turkington, psykiater ved Newcastle University, overtok
stafettpinnen. Han er en kjent fagperson innen psykosebehandling og fore­
leste over teamet traumer og psykoser. Han innledet med ulike tidligere
model­ler for forståelse og behandling av psykoser. Han mente at dagens modell er demoraliserende og demotiverende. Schizofrenidiagnosen utløser
­massive negative tanker: ”Jeg blir aldri bedre. Jeg kan like godt gi opp!” Turkington fant det mer hensiktsmessig å snakke om kliniske subgrupper innenfor psykoser: traumepsykoser, stoffrelaterte psykoser, angstpsykoser, sensitivitetspsykose og katatone psykoser. CBT må tilpasses de ulike undergruppene
og er ikke like effektiv for alle. Traumatiske psykoser utgjør den største gruppen, og her er prognosen bra ved adekvat behandling .
Sean Perrin er psykolog og leder for det kognitive terapiprogrammet ved
Psykiatrisk institutt, Kings College i London. Han foreleste om fremtidens
kognitiv terapi for angst hos barn og unge og stillte spørsmålet:
”Diagnosespesi­fikke tiltak eller intervensjoner på tvers av diagnosegrupper?”
Han viste til et stort omfang av komorbide tilstander fra tidlig alder. Tilstedeværelse av angst i ung alder øker sannsynligheten for en rekke andre problemer og lidelser. Om det skyldes felles risikofaktorer, samme underliggende
biologiske eller psykologiske faktorer, eller om den første lidelsen forårsaker
den andre har vi ikke noe klart svar på i dag. Transdiagnostiske behandlingsmodeller er bedre enn ingenting, men det er grunn til å være kritisk til dagens
behandlingsmodeller mente Perrin, som tror vi ville gå i retning av mer diagnosespesifikke intervensjoner.
De tre hovedforeleserne hadde også plenumsforedrag andre dag av konferansen. Wells fokuserte da på behandlingseffekten av metakognitiv terapi,
mens Turkington snakket om angstrelatert psykose, skjemaer og sårbarhet.
Perrinn redegjorde for den spennende storsatsingen på kognitiv terapi for
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
27
Veiledersamling og inspirasjonskonferanse
Lederen har ordet
barn, unge og voksne i Storbritannia.
Workshops
Begge dager ble det avholdt workshops med et bredt utvalg av tema. Wells,
Turkington og Perrin gikk mer i dybden innenfor sine tema. Hans M.
Nordahl snakket om kognitiv kasusformulering, Inge-Ernald Simonsen og
Egil W. Martinsen foreleste om kognitiv miljøterapi. Annelise Fredriksen,
Kicki Martinsen og Solfrid Raknes tok for seg kreative metoder for barn og
unge, mens Ståle Pallesen ledet sin workshop om kognitiv terapi ved søvn­
problemer.
Årsmøte
Etter det faglige programmet på første dag var det satt av tid til årsmøte. Budsjett og styrets beretning ble enstemmig vedtatt. Valgkomiteen representert
ved Thorbjørn Olsen og Håkon Stenmark takket avtroppende styremedlemmer (Margaretha Dramsdahl og Eli Tønseth) for innsatsen og fremmet forslag
om nytt styre bestående av Brit W. Backman, psykolog, Bodil Kråkvik, psykiatrisk sykepleier, Kjetil Horn, psykiater, Tone Madland Skeie, psykiater og Jan
Otterdal, psykiatrisk sykepleier. Forslag til vararepresentanter var Solfrid Raknes, psykolog og Bente Aschim, allmenn lege. Valgkomiteens innstilling ble
enstemmig vedtatt. Torkil Berge ble gjenvalgt som formann.
Det er i dag ca 910 registrerte medlemmer i NFKT. Samtidig er det til en
hver tid ca 1000 fagpersoner under utdanning, noe som skulle tilsi at potensialet for antall medlemmer er langt større. Uansett er vi i dag en av de største
kognitive foreningene i Europa. Det er høy aktivitet og god økonomi. På den
bakgrunnen var det tilfredse medlemmer som gikk for å gjøre seg klar til festmiddagen.
Festmiddag
Over 200 medlemmer hadde meldt seg på til kveldens festmiddag. Det ble til
hyggelig samvær med god mat, musikalsk underholdning og etter hvert egne
bidrag fra de forskjellige bordene. Det var utlovet premie for beste innslag og
aktiviteten var stor. Juryen, som bestod av styret, la vekt på kreativitet, humor,
kunstnerisk utførsel og innslagets relevans for kognitiv terapi i sin bedømmelse av bidragene. Da avgjørelsen falt var det like før klokken slo midnatt, men
litt tid ble det likevel til sosialt samvær i baren før søvnen krevde sitt. Mitt
inntrykk er at de fleste fikk det de var kommet for å få; faglig inspirasjon og
hyggelig sosialt samvær. Foreningen fyller 15 år i år. Det er ingen høy alder,
men der er lagt et godt grunnlag for årene som kommer. n
28
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
Torkil Berge
15 års dugnadsarbeid
Det som forundrer meg er hvor utrolig fort det har gått. Fra en liten gruppe entusiaster, hovedsakelig fra universitetsmiljøet i Trondheim, til den store organisasjonen Norsk Forening for Kognitiv Terapi er i dag. Vi har omlag 1000 medlemmer,
og et tilsvarende antall personer er i utdanning til enhver tid. Det etableres stadig
nye utdanningstilbud, for eksempel for allmennpraktiserende leger og for sentre
for jobbmestring, og i kognitiv terapi ved psykoselidelser og kognitiv miljøterapi.
Hva har gjort denne raske utviklingen mulig? Svaret er et kontinuerlig
dugnadsarbeid i alle disse 15 årene. Svært mange helsearbeidere fra forskjellige
faggrupper har bidratt, enten det er som kursledere, kurssekretærer, veiledere
eller forelesere. Foreningens styre har erfart hvor lett det er å be personer fra
miljøet om å bidra, for eksempel i arbeidet med å utrede en ny utdanning.
Voksende etterspørsel
Den formidable veksten i utdanningsvirksomheten gjenspeiler en økende
­etterspørsel etter kognitiv terapi ute i samfunnet. Vår tilnærming har god
forskningsmessig dokumentasjon og oppnår høy brukertilfredshet, både som
behandling og som assistert selvhjelp. Derfor fremheves ofte kognitiv terapi
i helsemyndighetenes retningslinjer for anbefalt behandling. Et eksempel er
Helsedirektoratets prioriteringsveileder for spesialisthelsetjenesten, som nevner verdien av kognitiv terapi ved en rekke psykiske lidelser.
Vi finner et annet eksempel i Folkehelseinstituttets ferske rapport Psykiske
lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Rapporten beskriver hvordan depresjon
og angstlidelser svekker livskvaliteten i befolkningen. Depresjon medfører større
reduksjon i selvopplevd helse enn kroniske sykdommer som astma, angina,
­artrose og diabetes. En stor norsk studie viser at depresjon øker dødelighet omtrent like mye som røyking hos de store sykdomsgruppene, som kreft, hjerte-kar
lidelser og infeksjonssykdommer. Dessuten er det store økonomiske omkostninger ved depresjon, først og fremst i form av tapt produktivitet, tapte skatteinntekter og økte trygdeutgifter. Rapporten beskriver studier som viser at både
forebygging og behandling vil ha god kostnad-nytte-effekt for samfunnet. Tiltak på dette området vil lønne seg, og Folkehelseinstituttet nevner spesielt dokumentasjonen for tilnærminger bygget på kognitiv atferdsterapi.
Det stilles altså store forventninger til kognitiv terapi. I det ligger det en
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009
29
Lederen har ordet
anerkjennelse vi skal være stolte over, og det innebærer krav til oss om å levere.
Vi må møte disse forventningene med innsatsvilje og pågangsmot, men også
med nøkternhet og realisme. Dette er spesielt viktig fordi kognitiv terapi har
søkelyset på seg som aldri før. Det stilles kritiske spørsmål fra en rekke hold.
Noen er skeptiske og enkelte direkte fiendtlige til kognitiv terapi. Slik må det
også være; jo større betydning en terapeutisk tilnærming får, desto flere kritiske røster vil melde seg. Det skulle bare mangle.
Betydningen av å være ydmyk
Hvordan skal vi oppføre oss i en slik situasjon? Vi skal være stolte over å representere en nyttig terapeutisk tilnærming og metode for selvhjelp. Vi skal sette
oss ambisiøse mål også for fremtiden. Samtidig skal vi bestrebe oss ekstra nøye
på å oppføre oss på en ordentlig og skikkelig måte. Vi skal ikke skryte på oss
bedre resultater enn det forskning og klinisk utprøving sier at vi kan stå inne
for. I møte med fagfeller som har en annen terapeutisk tilnærming skal vi
konsekvent innta en positiv holdning. Vi skal invitere til samarbeid til våre
pasienters beste. Vi skal være åpne og vise evne til å lære av andre, og vi skal
være rause med alle de bidrag vi selv kan komme med.
Vi skal med andre ord bestrebe oss på å være ydmyke. Dette er et ord jeg
må innrømme jeg ikke har vært så fortrolig med, og det er en evne jeg som
bergenser kanskje ikke har de beste naturlige forutsetninger for. Derfor har
jeg gått til faglitteraturen og lest meg opp på emnet (for eksempel June Price
Tangneys kapittel ”Humility” i Snyder og Lopez’ murstein av en bok om positiv psykologi, og André Comte-Sponvilles filosofiske avhandling om de store
dyder). Jeg likte det jeg fant, hør nå bare her:
Det å evne å være ydmyk er ikke å føle seg underlegen eller uverdig, men å
ha en realistisk forståelse av ens muligheter og begrensninger. Man evner å sette sine egenskaper og prestasjoner inn i et større perspektiv, på en selvaksepterende måte. Det motsatte av det å være ydmyk er arroganse, der en tror at en
er bedre eller klokere enn andre. Når vi er arrogante skyver vi andre fra oss.
Arrogansen står som en vegg mellom oss og dem vi kunne lært noe av. Ydmykhet, derimot, er å ha et åpent sinn, være villig til å innrømme feilgrep og
kunne søke råd fra og lære av andre.
Et annet kjennetegn på ydmykhet er at man ikke er så opptatt av seg selv;
det er mindre selvfokus og mer oppmerksomhet på oppgavene og på andres
behov og evner. Den ydmyke gjør seg ikke bedre på andres bekostning. Derfor blir han eller hun stort sett bedre likt enn den som til stadighet fremhever
sin egen betydning.
Min opplevelse er at det kognitive terapeutiske miljøet i Norge gjennom disse
15 årene har oppført seg på en ryddig og skikkelig måte. Vi har skydd splittende
debatter med fagfeller og har prøvd å konsentrere vår energi om tiltak som kan
hjelpe brukerne av kognitiv terapi. Dette er grunnlaget for å lykkes i fremtiden. n
30
tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2009