Solsida 2015-05.pub - Finnmarkssykehuset
Juni/juli 2015 Nummer 5—2. årgang Internavis for Finnmarkssykehuset Solsida.papir Tema:Nyviten Finnmarksforskningfå rinternasjonal oppmerksomhet Side4–7 Solsida.papir – juni/juli 2015 2 LEDER Forskningsleder Me e Kjær D F enne utgaven av avisa er et temanummer om forskning: Ny viten. orskning er en av vå re !ire lovpå lagte hovedoppgaver, og det er !lere grunner til at dette er en viktig aktivitet for helseforetaket. For det første er det slik at god helseforskning gir kunnskaper som direkte og indirekte fører til bedre klinisk virksomhet – altså bedre pasientbehandling. Det er mange ting som er spesielt for Finnmark, som lange avstander og !lersprå klig og !lerkulturell befolkning, og ved at vi selv kan forske og skaffe kunnskap om disse forholdene gjør det oss nokså direkte bedre i stand til å gi gode helsetjenester i Finnmark. I tillegg bidrar vi naturligvis også med mer generell medisinsk forskning som kan komme til nytte bå de i Norge og resten av verden. E t aktivt forskningsmiljø er også en viktig faktor i det å skape interessante og stabile fagmiljøer, som gjør det attraktivt for høyt kvali!iserte spesialister å slå seg ned i Finnmark. På den må ten bidrar god forskning bå de til rekruttering og stabilisering av fagfolk. Merkedager juni–juli Jubilanter i juni Fødselsdager: 50, 60 og 70 år 50år tirsdag2. RunaWiikLeistad,Kirurgisk/ortopedisksengepostHS torsdag4. ØyvindKrystad,BUPHammerfest lørdag27. EvaTharaldsteen,IntensivavdHS søndag28. MonaAslaksen,Regnskap søndag28. SusannSandellLarsen,LønnKirkenes 60år fredag5. IngerLiseBalandin,Klinikkledelsepsykiatri lørdag6. LivTuridAndreassen,Føde-/gyn.sengepostHS 70år mandag29. SverkerStiAxelArver,BUPØstFinnmark Anse elsesjubileer: 25 og 35 år Ansatti25år mandag15. ArntR.Johannessen,KirurgiskelegerHS lørdag20. ReidunJohansen,KjøkkenDPSØst torsdag25. TonjeHolstSamuelsen,Psykiatriskeavdelingersengeposter Ansatti35år lørdag20. RunaWiikLeistad,Kirurgisk/ortopedisksengepostHS tirsdag23. AudTorillSeljemo,Fysikalskmedisinogrehabilitering Jubilanter i juli Fødselsdager: 50, 60 og 70 år 50år tirsdag7. tirsdag7. ToveM.Grønnli,AMKFinnmark SusanneLyngedal,IntensivavdHS torsdag9. Anne-KManzKristiansen,Psykiatriskeavdelingersengeposter torsdag16. UnniJenssen,DPSVest-Finnmark mandag20. NazmiRamadani,OperasjonsavdHS tirsdag28. Nann-HelenJespersen,KirurgiskpolklinikkKS 60år søndag5. RandiRHjertø,IntensivavdHS Anse elsesjubileer: 25 og 35 år Ansatti25år lørdag11. ToveGjetmundsen,SekretærtjenesteMEDPolKS lørdag11. UnnSisselJuliussen,Føde-/gyn.sengepostHS torsdag16. KarenMariaWilhelmsen,BUPMidtFinnmark Ansatti35år tirsdag7. BeritLarsen,SekretærtjensteKIRpoliklinikkKS Solsida.papir – juni/juli 2015 3 Dobbeltsåmangetil overvektspoliklinikken Solsida papir . Antall konsultasjoner ved overvektspoliklinikken har nesten doblet seg fra 2013 4l 2014. Poliklinikken behandlet 48 nye pasienter i 2014. Lene Løkke, spesialsykepleier lene.lokke@finnmarkssykehuset.no Vivetatlivsstilsendringiforkantgiret bedrelangtidsresultatetterkirurgi,medet varigvekttap. I2013vardet117,ogi2014vardet 197konsultasjoner.OvervektspoliklinikkenvedKlinikkHammerfesttilbyr utredningogbehandlingavvoksne pasienteriVest-Finnmarkmedsykelig overvektsamteventuellefølgetilstander avovervekten.Pasientermøteretteam bestå endeavoverlegeHå konWahl, konstituertoverlegeLinnN.Tjønsø, kliniskernæringsfysiologUllaUhrskovog sykepleierLeneLøkke. Viønskerå giettilbudderpasientene oppleverethelhetligkonservativtbehandlingsoppleggparalleltmed,ellersom alternativtilvurderingforbarriatrisk kirurgivedNordlandssykehuset.Pasientenetilbysgrundigutredningav somatiskogpsykiskhelsesituasjon, funksjonsnivå ,behandlingsmotivasjonog livsstil,ogdetleggesspesiellvektpå følgetilstanderavovervekt. Defølgesoppmedhjelptilkonservative livvstilstiltakifasenframmoteventuell henvisningtilkirurg,ellerså lengedeter nødvendigdersompasientenikkeønsker kirurgi. Henvisningtilkirurgiskaltidligstskje 6må nederetteroppstartavkonservativ behandling,somipraksisbetyr6må neder etterførstekonsultasjonispesialisthelsetjenesten. Solsida.papir er Finnmarkssykehusets internavis, som kommer ut omtrent én gang i måneden. Redaksjonen består av: Allepasientermedovervekt(uavhengigav gradellertilleggskomplikasjoner)skal følgesoppavfastlegeinitialt,oghenvises tilspesialisthelsetjenestendersomenikke innenrimeligtidharoppnå ddbehandlingsmå lene. Ivar Greiner, kommunikasjonssjef (redaktør) Eilert Sundt, kommunikasjonsrådgiver (layout) Harald G. Sunde, medisinsk fagsjef Kenneth Grav, HR-rådgiver solsida@finnmarkssykehuset.no Vitroratpasientermedsykeligovervekt og/ellerfølgetilstanderavovervektbørfå engodtverrfagligoppfølgingså tidligsom mulig.VedKlinikkHammerfestharvi derforikkesattsombetingelseatbehandlingskalværeforsøktiprimærhelsetjenestenførhenvisningtilspesialisthelsetjenesten. Vitrorimidlertidatkunnskapsrike fastlegermedmotivasjonvilkunnefølge opppasientenmedetgodttilbud,spesielt deravstandentilspesialisthelsetjenesten erstor.Vihå peratfastlegeneikkenølerå takontaktmedossvedOvervektspoliklinikkennå rdeterbehovforrå d,veiledningetc. Tidligereblepasientermedsykelig overvektbehandletvedNordlandssykehuset.I2010bledetbesluttetavHelse NordRHFatutredningavpasienterfor overvektskirurgiskalforegå veddelokale helseforetakene.FastlegeriFinnmarkskal henvisepasientertilovervektspoliklinikkeniHammerfest.Barnmedsykelig overvektfølgesoppavBarneavdelingen, KlinikkHammerfest. Høsten2012bleOvervektspoliklinikken etablertsomenunderenhetunder Medisinskpoliklinikk. Trykkes hos: Faktaboksen: Forskning i Finnmarkssykehuset A= rlig(2014)brukervica. 11millioneravinterneogeksterne midlertilforskning. Professorer 1iHammerfest 1iKirkenes Ansattemedforskerkompetanse 7iHammerfest 2iKirkenes 9iPsykiskhelsevernogrus Ansattesomholderpåmed doktorgradsarbeid 3iHammerfest 4iKirkenes 4iPsykiskhelsevernogrus 10vitenskapeligeartikler publisertavansattei2014. 6artiklerhittiliå r. Hva skal vi skrive om? Sendtipstilredaksjonen: [email protected] Illustrasjon: Colourbox.com 4 Solsida.papir – juni/juli 2015 Tema: NyviteniFinnmarkssykehuset VidrivermyeforskningiFinnmarkssykehuset. HvertårsamlesforskerneiKarasjokforåpresentereprosjekterogutveksle erfaringer.Bildetovererfraåretssamlingimai. Legemidler, rus og skade i Finnmark Vi har for lite kunnskap om sammenhengen mellom bruken av rusgivende stoffer og skader i Finnmark. Derfor har vi begynt et forskningsprosjekt der vi leter e er sammenhenger. Thomas Wilson, anestesilege thomas.wilson@finnmarkssykehuset.no Vivetfraandrestudierogstatistikkatdet ersammenhengmellomforeksempel alkohologtra!ikkulykker,ogmellom sovemedisinoghoftebrudd.Vivetmye mindreomsammenhengenmellom rusgivendelegemidlerogskade–ogdette gjelderbå delokalt,nasjonaltoginternasjonalt.Finnmarkvari2013på voldstoppenilandetmedantallanmeldte voldshendelserpr1000innbyggere.Neste på listen,medgodmarginbakoss,var Oslo. utfylleretspørreskjemaomkringulykken ogforholdsomkanhabetydningfor hendelsen. Vivetikkeå rsakentildette,menforå kommenærmereforholdvikanforebygge ellerbehandle,må visomspesialisthelsetjenestenettoppbidramedå forske. Blodprøveneanalysereskunetterat samtykkefrapasientenerinnhentet,ogde lagressikkertienbiobankvedFolkehelseinstituttetiOslo.Spørreskjemaerregistreres,ogdetetterregistreresutskrivelsesdiagnoseroginformasjonomblantannet triage.Blodprøveneundersøkesfor alkohol,rusgivendelegemidlersom Mål Folkehelseinstituttethartattinitiativtilå utføredennestudieniFinnmark,somet samarbeidsprosjektmedFinnmarkssykehuset.Må letmedstudienerå undersøke sammenhengenmellombrukavalkohol, narkotikaogrusgivendelegemidlerog skade/overdoseiFinnmark. Metode Detinnebæreratvitarenblodprøveav allepasienterfra18å rogoversom innleggespgaskade(uansettå rsak)eller overdose,samtatsykepleierogpasient Prosjektgruppe Prosjektleder: Thomas Wilson, LiS, aku;avdelingen Hammerfest Marit Fivesdal sykepleier, aku;mo;aket Hammerfest Toril Danielsen Anna Lena Fernhag sykepleiere, aku;mo;aket Kirkenes Solsida.papir – juni/juli 2015 Gjennomføring Datainnsamlingenstartetijanuar2015i HammerfestogifebruariKirkenes. Studientenkesutførtover1,5å rmed omtrent1500pasienter.Studiener godkjentavregionaletiskkomité som sikrerataltgjøresmedrespektfor pasientenesprivatlivogsikkerhet. Prosjektgruppen Deterutarbeidetinformasjonsmateriell på !leresprå k,ogdeteransatttresykepleierepå akuttmottakenesomholder styrpå dendagligeinnsamlingenog registreringenavopplysninger. Tidligere studier Etlignendestudiefra2007–2008ved Ullevå lSykehusvisteenforekomstpå 44%positiveblodprøver.27%varfor alkohol.I12%bledetpå vistkombinasjoneravalkohol,medisinerellerillegale stoffer.Manfantmestsløvendelegemidler hosdamerover65å rogmestkombinasjonerhosmennunder35å r.76%av funnenevarvedvoldsskader,mens medisinervarvanligstihjemmeulykker (39%).Denstudienerfraetheltannet opptaksområ deutendeutfordringervi hariFinnmarkmedavstanderogen annenbefolkningsoppbygning,så deter absoluttrelevantmedbå demerog oppdatertinformasjon. Parallelle prosjekter Samtidigmeddetteprosjektetpå gå rdetet veikantstudiesomskalundersøke forekomstenavalkohol,rusgivende legemidlerognarkotikainormaltra!ikken iFinnmark.Dissetallenekanvisammenlignemedforå beregnerisiko.Videreer detetsamarbeidmedsykehusenei Murmansk,somgjørenlignendestudiepå tra!ikkulykkerpå sinsideavgrensen. Nytteverdi Detblirinteressantå sehvilketallvifå ri Finnmark,nettoppfordidetermyeviikke vet.Viharindikasjonerpå atdetnokeret høyeretallennvivilleønske,mendetatvi kankommenærmeredetaljenegjøratvi letterekansetteinnforebyggendetiltak på riktigsted. Klinisk arbeid og forskning Finnmarkinger har god førstehjelpskompetanse En pille plassert i skjeden gir skånsom operasjon Forskere fra Norges Ark4ske Universitetet i Tromsø og Finnmarkssykehuset har funnet at den førstehjelpen som blir gi før ambulansepersonellet ankommer er god. Finnmarksforskning kan få økt betydning for kvinner e er internasjonal omtale. På grunnavstoreavstanderifylketerdet ofteatandreharstartetførstehjelpfør ambulansenkommertil.Tidligere forskningharvistatraskførstehjelper viktig,mendeterikkeforsketmyepå i hvorstorgradtidligførstehjelpgis. Gjennom18må nederharprofessor TorbenWisborg,Hå konKvå leBakkeog TineSteinvikstudert408ulykker,derdet harblittgitttidligførstehjelpi97%av tilfellene.Studienblegjennomførtvedat ambulansepersonellsomkomtilstedet harnotertneddetaljeromdentidlige førstehjelpensomvarblittutført. Funneneviseratsikringavfrieluftveier blegjortkorrekti76%avde41tilfellene derdetvarnødvendig.I48av63tilfeller bledetutførtkorrektmetodeforå stanse blødninger.Detvarfareforhypotermii 204tilfeller,hvorav62%gjordetiltakfor å forhindrehypotermi. Detbleogså noterthvemavdetidlige førstehjelpernesomhaddeførstehjelpstrening.Selvomdetvarendelder førstehjelpskunnskapeneikkevar registrert,vistedetsegatdemedopplæringiførstehjelpgaklartbedreførstehjelp enndesomikkehaddesliktrening. Overraskendemangesituasjonermed behovforførstehjelpoppstoderen helsearbeidervartilstede.Detseruttilå væregodgrunntilatalthelsepersonell vedlikeholdersinekunnskaperiførstehjelp. Konklusjoneneratmajoritetenavde skaddepasienteneistudienmottok korrektprehospitalførstehjelp.Deteret tydeligbehovforforbedring,spesieltforå reduserefarenforhypotermi.Kvaliteten på denførstehjelpensomgis,avhengerav omførstehjelpernehartrentpå førstehjelp.Studienharikkesettpå hvorvidt førstehjelpenharbidratttiløktoverlevelse. Detteeretveldigstortarbeid,spesieltfor sykepleierneiakuttmottakenepå begge vå reklinikkersommøterpasienteneog gjennomførerstudientildaglig.Jegvil retteenstorhonnørtildem.Deterikke lettientravelhverdag,mendeteren utroligviktigoppgavesomdeutførermed briljansitilleggtilallesineandreoppgaver.Dennestudienogsamarbeidetmedde andreforskningsgruppenekommertilå gi viktigognyttiginformasjonikkebarefor vå rtegetsykehus,menogså nasjonaltog internasjonalt. Nyligbleforskningentildenmangeå rige gynekologenogforskerenvedFinnmarkssykehuset,KevinSundeOppegaard, internasjonaltanerkjent.Detbleiapril publisertenCochrane-reviewsom omtalertostudierledetavFinnmarkssykehuseti2008og2010. –AtforskningentilOppegaardblir presentert,ogiså storgradvektlagtav Cochrane-gruppen,eretkvalitetsstempel, ogbetyratforskningenholderhøy internasjonalstandard,sierforskningslederiFinnmarkssykehuset,MetteKjær. Cochraneerenorganisasjonsombestå r avanerkjenteforskeresomfrivillig arbeidermedå gjennomgå litteraturenfor å girå dtilbeslutningstakere,detværeseg helsemyndigheterellerspesialisthelse- Illustrasjonsfoto: Colourbox.com kodein og andre opiater, sovemedisin og beroligende midler, og narkotika som cannabis, amfetaminer, kokain osv. 5 tjenesten,omhvasomerdenbeste praksis,ogsombørimplementeresi behandlingavpasienter. Etproblemiforbindelsemedoperasjon, eratlivmorhalsenikkeertilstrekkelig myk,ogkomplikasjonerkanderforoppstå .Deterrundtfemkvinnerhvermå nedi Finnmarksomundersøkesogopereres derdeterfareforkomplikasjoner,og halvpartenavkomplikasjoneneskyldes utfordringermedforstivlivmorhals. –Medenslikinternasjonalanerkjennelse, å pnerdetforendringavpraksisoghelt klartviktigsther:reduserteantall komplikasjonervedoperasjonilivmor, sierKjær. LegeogforskerKevinSundeOppegaard harforbedretmetodenforforbehandling avlivmorhalsenførinngrepilivmorhulen, slikatdetblirmestmuligskå nsomtfor kvinnen.Iperioden2001–2009ledethan !ireforskningsstudiermedlegemiddelet motmageså r–misoprostol–sompå viseliggjørlivmorhalsenmyk.Legemiddelprodusentenharimidlertidikkegodkjent brukenavlegemiddelettildetteformå let. Legemiddeleterbilligogtrygt,ogdethar derforværtstorinteresseknyttettildisse studiene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Solsida.papir – juni/juli 2015 6 vedsykehusetå bekrefteathunikke lengerergravid.Erdetnødvendigå bruke sykehusressurserforå få svarpå dette? I sin avhandling har Kevin Sunde Oppegaard og hans medarbeidere vist at metodene man tidligere brukte ikke var optimale. Kvinnene kan sette tablettene i skjeden selv hjemme. Dette gjør livmorhalsen hurtigere myk, og med færre bivirkninger sammenlignet med å svelge tablettene. Istudien,ledetavgynekologKevinSunde Oppegaard,somifebruarblepubliserti TheLancet,blenesten1000kvinneri Østerrike,Finland,SverigeogNorgesom skulleutføremedisinskhjemmeabort, randomiserttilegenkontrollogtelefonisk oppfølgingellerpolikliniskkontroll. Undersøkelser viser at kvinnene synes det er greit å sette tabletter i skjeden selv. Dette gjelder også kvinner fra land utenfor Norden. Oppegaard og medarbeidere fant at misoprostol er effektiv bå de hos gravide og ikke-gravide kvinner, men ikke hos kvinner etter overgangsalderen. Hvis kvinner etter overgangsalderen bruker kvinnelig kjønnshormon i skjeden i 14 dager, vil misoprostol virke også hos disse. Det har tidligere blitt vist at medikamentet gjør livmorhalsen myk hos gravide kvinner, men det var usikkert om den kunne ha effekt på ikke-gravide kvinner som skal opereres i livmoren. Pillen er i utgangspunktet lagd for å svelges, men gruppen fant at ved å plassere pillen direkte i skjeden, kunne livmorhalsen gjøres myk også hos ikke-gravide. Oppegaards gruppe er en av de første som har utført en studie som på litelig på viser at behandlingen fungerer på kvinner etter overgangsalderen, dersom de samtidig også bruker kvinnelig kjønnshormon. Oppegaards slekt stammer opprinnelig fra Nordland og Troms, men utvandret til Afrika på begynnelsen av 1900-tallet. Han ble født i Kenya i 1967 og !lyttet til Norge i 1981. Han fullførte embedsstudiet i medisin ved Universitetet i Oslo i 1995 og begynte å spesialisere seg innenfor fødselshjelp og kvinnesykdommer i 2000. Han ble godkjent spesialist i 2006. Han ledet sitt første forskningsprosjekt i 2001 og forsvarte sin doktogradsavhandling i 2009. Vår abor>orskning kan endre internasjonale ru4ner Nylig skrev Karolinska Ins4tutet om hvordan abor>orskningen som er gjort av blant annet mangeårig gynekolog ved Finnmarkssykehuset, Hammerfest, Kevin Sunde Oppegaard, kan endre internasjonale ru4ner. InovemberpresenterteOppegaardsine funnienartikkelpå nettienavdehøyest rangertemedisinsketidsskrift,TheLancet, ogifebruarkomartikkelenipapirutgaven avTheLancet. Nå skriveruniversitetetKarolinska Institutetatdenneforskningenoget lignendeforskningsresultatfraKarolinska, kanføretilenendringavinternasjonale rutiner. –Deterjofortidligå sinå ,omWHOvil Desom!ikktelefoniskoppfølging, gjennomførteselvensemikvantitativ graviditetstest,sommå lertonivå erav svangerskapshormonethumantchoriongonadotropiniurin.Ensliktestkan bekrefteenvellykketabortinnenet korteretidsintervallenndetenvanlig graviditetstestkan. brukevå refunn.WHOhar!inansiertdeler avdenandrestudien,så detviseratde ønskerå vitemeromdettefagfeltet,sier Oppegaard. OppegaardstartetstudienmedutgangspunktiFinnmark,derstoreavstanderog hardeværfoholdstillerspesiellekravtil prosedyrer.Det!innestometoderå avbryteetsvangerskappå ,entenkirurgisk,ellermedmedikamenter(abortpille). Medikamentellabortervanligst,men tradisjonelthardetblittfulgtoppav sykehuskontroll.Oppegaardsforskning viseratdetikkeernødvendigmed sykehusbesøkettermedikamentellabort. –DersomWHOlardetteblistyrendefor nyeinternasjonalerutiner,vildetfå stor betydningforlandmedstoreavstandertil sykehus,ellerlitentilgangpå sykehus.For eksempeliUganda,hvordeterlangt mellomlegene,kanmedikamentellabort følgesoppavjordmødreidistriktene,sier Oppegaard. NRKskrevimarsomenkvinneiTromsø somtroddeathjemmeabortenvar vellykket,mengraviditetenfortsatte,og hunvalgteå beholdebarnet.Erdettrygt nokmedhjemmeabort? –Istudienvardettrepå gå endegraviditeter etterabortsomikkeblefangetoppav graviditetstesten.Dennetestenkanderfor ikkeanbefalessomerstatningforklinisk kontrollførdenerforbedret.Atså få hadde begyntmedprevensjoné nmå nedetter aborten,erbekymringsfullt.Mangekvinner erikkeklaroveratdekanbligravideigjen etterenabortførnestemenstruasjon. Kvinnersomsøkerabort,trengergrundig prevensjonsveiledningogmå informeres omatingenbehandlingerhundreprosent effektivogatingentesterhundreprosent sikker,understrekerOppegaard. Nå jobberOppegaardvedLillestrøm sykehus.Hanholderforedragoverhele verdenogbesøkerHammerfestiforbindelsemedå rsmøtetiNordnorskforening forgynekologiogobstetrikk11.og 12.juni.Hanskalblantannetbesøke CanadaogerinviterttilCaliforniaforå holdeforedragforGynuity,enhelseorganisasjonsomjobberforatmedisinsk kompetanseskalværeletteretilgjengelig forverdensbefolkning,enorganisasjon somblantannetersponsetavBillGates. Graviditetstest e er abortpille er ikke god nok Abortpille er den vanligste metoden for abort. Men selv om vår nyeste forskning viser at kvinnen ikke trenger å møte på sykehuset for kontroll, er det en risiko for at graviditetstesten ikke er god nok. Hviskvinnenikkeharnoenplageroger symptomfri,erenestegrunntilkontroll Illustrasjonfoto: Colourbox.com Solsida.papir – juni/juli 2015 7 Ønskermerstudentforskning Ruth Persen ny leder for DPS Øst E er at Åse Mathisen Holberg har gå av med pensjon, overtar Ruth Persen (58) som leder for DPS Øst. RuthPersenkommerfrastillingensom nestlederiSANKS,avdelingslederfor avdelingvoksneogenhetslederfor akutteametogVPP. Me;e Kjær (t.v) og Marianne Vanem Har du noen gang tenkt «De e skulle jeg ønske noen hadde forsket på»? Nå kan du få ønsket di oppfylt. –Hvertå rskriverstudenterihelsefagene hundrevisavmaster-ogbacheloroppgaver.Disseoppgaveneskalhandleom forskningsomstudentenegjørinnenforet gitttema.Studenteneharderforetstort ogjevntbehovforgodeforskningsprosjekter.Samtidiggå rdetmange klinikererundtihelsetjenestensom gjerneskullehattmerkunnskapomde forskjelligstetemaer.Dissemå vijofå kobletsammen,sierMarianneVanem. SammenmedforskningslederMetteKjær lederhunetprosjektsomskalgjøredet lettereforstudenterogforskningsprosjekterå !innehverandre.Finnmarkssykehusetharbevilgetinnovasjonsmidler tiletprosjektsomskalfå etablerten databaseoverforskningsprosjekter, studenterogarbeidsgivere. –Ideentildatabasenspringerutfra prosjektet«RecruitandRetain»somble avslutteti!jorsommer.Viseratstudenter somhartattnoeavutdanningensini Finnmark,harstørresannsynlighetforå søkejobbiFinnmarketterstudiet,ogvi trorpå sammemå tenatstudentersom harforsketiFinnmarkpå temaersomer relevanteforFinnmark,også vilværemer tilbøyeligetilå jobbehersenere.På den må tenserviforossendobbelgevinst: relevantforskningogstyrketrekruttering. Haddedetteværtentabloidavis,villejeg haværtfristettilå kalledetetKinderegg, lerVanem. –Vihå peratdatabasenskalværeidrifti løpetavhøsten2015.Herskalarbeidsgiverekunneleggeinnideertilforskningsprosjekter,ogdeterogså tenktat studenterselvskalregistrereegne prosjektideerogsøkeetteroppdragog arbeidsgivere.Ferdigeprosjekteravnyere datoskalogså registreresher,slikat studentenekanseomideenderesallerede harværtforsketpå ,samthenteinspirasjontilnyeprosjektoppgaver. Menforatdatabasenskalblietnyttig verktøynå rdenkommeridrift,så må vifå innså mangeideertilforskningsprosjektersommulignå på forhå nd.Så hvisdu harnoeduskulleønskeatnoenhadde forsketpå ,takontaktmedMarianne VanemellerMetteKjær,forå få registrert prosjektideendinidatabasen. Kontakt Marianne Vanem,prosjektleder marianne.vanem@!innmarkssykehuset.no Mette Kjær,forskningsleder mette.kjaer@!innmarkssykehuset.no Prosjektet omfa;er i første omgang master- og bacheloroppgaver, samt 5. årsoppgaven Al medisinerstudenter. Temaene i databasen er avgrenset Al ArkAsk helse, distriktsmedisin, distriktssykepleie, samhandling (dvs primær- og spesialisthelsevesen i Finnmark), rural helse, samisk helse, kulturforståelse, etnisitet, urbefolkning + Finnmark og nordområder. Databasen utvikles av Glesbygdsmedicinskt centrum i Storuman i Sverige. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med KS Nord-Norge i Finnmarkssykehuset. –Jegerså gladforatjegharfå ttdenne jobben.Jeggledermegveldig.Nå skaljeg overtaansvaretforenveldrevetavdeling, ogarbeidetetterenledersomhargjorten godjobb,sierPersen. PersensieratDPSØstovertidharlevert goderesultaterinnenenrekkekvalitetsindikatorersomfristbrudd,belegg, epikrisetidogøkonomi. –Nå rjegsergjennomdetsomDPSØsthar levert,serjegatviliggerbraan. Persenharmangeå rserfaringfraKlinikk Psykiskhelsevernogrus,med!lererunder medendringer. –Jegharjobbetmedendringerhelemitt liv.Deterutfordringerjegbeherskerog liker,menjegskalikkerevolusjonerenoei DPSØst.Jegskalsettemeginnidriften,se hvordandetjobbes,blikjentmedmedarbeiderneogkulturen.Jegskalikke endrenoe,mendeteralltidromfor forbedringer,sierPersen. Hunseralleredeatdetblirentøffere konkurranseompasientene. –Vivilkanskjeetterhvertmerkeatvifå r konkurransefraprivateaktører.Damå jeg ogminemedarbeideresørgeforatvihar ettilbudsomvå repasientervelger.Jeg kjennerfagområ detgodtetterå tteå ri SANKS. Persenbegynnerallerede22.juni. ArbeidsstedetvilværeTana. –Menjegvilogså væreendeliKirkenes derviharBUPogVPP. CV:Kommunal-ogsosialhøgskoleniOslo. Nasjonalttopplederprogram.Lederjobber iKarasjokkommuneogPorsanger kommune. Solsida.papir – juni/juli 2015 8 60 studiepoeng + full jobb Dissekanblifremtidensledere Nylig fullførte foretakets første kull lederstudie med eksamen i markedsføring. Programmetharværtrettetmotenhetsledernivå etiforetaket.Tilbudetomlederutdanningstartetetterenlederundersøkelsederkun25%avvå reledere svarteatdeharledelsesomfagisin utdannelseskombinasjon. –Visatseritidenfremoverpå ledernettverkpå tversavavdelingerog klinikkerderledelseerfokus.Dissehari så må teogså værtenpilotpå dette,sier HR-sjefLenaElisabethNielsen. Deltakerneharfulgtetfulltidsstudiumved UiTøcampusFinnmarkdettestudieå reti kombinasjonmed100%lederjobb. –Detstå rdetrespektav,sierNielsen. Disseharfullført Hammerfest: BryndisRogde AnetteMortensen KennethGravHR, Alta: HanneVang RagnhildHanneNilsen StigAkselOpgå rd EvyAdamsenHR Kirkenes: SiwPaulsen Ann-KarinHedmann KristinJannickePedersen LineNilsen Tilhøstenstarternyepå .Studieter endret,slikatkandidatenetaretfulltidsstudiumovertoå ristedetforett. 15 potensielle ledere deltar i foretakets nye program ledermobilisering, ni måneder med bevisstgjøring, trening og ledelse i praksis. 15kandidaterervalgtutpå bakgrunnav motivasjonogønskeomå gjøreen forskjell. bra.Vihardannetre!leksjonsgruppersom vilværeverdifullt,sierHildeIngebrigtsen –Programmetinspirereralleredetilå gå i gangmedledelse.Denførstesamlingen harinspirerttilå brukeledelsesteorii praktiskhandling.Vihardannettverrfagligegrupper,sominspirerertilå jobbe mertverrfaglig,sierHildeKristiansen. –Detteerheltnytt.Sammenmedtre andreforetakervideførstesomgjør dette,sierHR-sjefLenaElisabethNielsen. 17 % av dagens ledere i sykehus er over 60 år. Dette viser at spesialisthelsetjenesten har behov for mange nye ledere i årene som kommer. Ønskeregeninnsiktogmerkunnskap omledelse - Det er tradisjonelt ikke mange søkere per stilling. De siste 3 årene har Finnmarkssykehuset hatt 1,3 søkere per lederstilling i snitt og det ønsker vi å gjøre noe med, sier HRsjef Lena Elisabeth Nielsen. –Jegforventeratlederprogrammetgir megmerinnsiktihvaledelsesarbeid innebærer,sierKatriSomby. –Jegønskerå læremeromledelsei foretaketogmerommegselv.Ogfå en tilbakemeldingpå omjegerrettperson forforetaketnå rdetgjelderledelse,sier YuryYarkov. Nasjonal ledelsesutvikling, i samarbeid med Finnmarkssykehuset og andre helseforetak, står bak initiativet ledermobilisering. I 2015 gjennomføres det en pilot ved fire utvalgte foretak. Her får lederkandidater som har søkt om plass en unik mulighet til å prøve ut om ledelse er noe for seg. –Må letmitterå blibedrekjentmedmeg selv,ogfå seorganisasjonenFinnmarkssykehusetfraenannenvinkel,sierLine Skauen. Deltakerne skal få mulighet til å utforske og reflektere over hva det innebærer å være leder. De skal bli bedre kjent med seg selv – sine styrker og utviklingsområder. –Mittmå lerå blienknakendegodleder, så Finnmarkssykehusetblirbest.Jeg ønskerå blikjentmeddeandresomogså skalbliknakendegodeledere,slikatvifå r etgodtsamarbeid.Programmetgiren unikmulighettilå etablerenettverk,sier CamillaSvegaard Lederkandidatforløpet går over 9 måneder og består av samlinger, refleksjonsgrupper, egenarbeid og praktiske ledelsesoppgaver. Det forventes at lederkandidatene vil bruke ca 9 dager av sin arbeidstid til å gjennomføre forløpet, og at nærmeste leder legger til rette for dette. All aktivitet vil foregå lokalt på det enkelte foretak, med unntak av en nasjonal treningssamling. Inspirerendeprogram Illustrasjonfoto: Colourbox.com –Denførstesamlingenvarbå despennendeognyttig.InnledningentilTorbjørn (administrerendedirektørTorbjørnAas, red.anm.)oghanstankeromledelsevar Solsida.papir – juni/juli 2015 –Æleve! FiskerKjellDanielsentilanestesilegeFrodeSkoglund idethanblirheistombordiSeaKing-helikopteret Nylig kunne vi lese en drama4sk historie i VG om en redningsaksjon der fem fiskere ble reddet fra iskalde Barentshavet 110 kilometer utenfor BåtsJord i januar. Redningshelikopteret hentet fiskerne som hadde vært over to 4mer i vannet. Om bord i helikopteret var anestesilege Frode Skoglund. Illustrasjonfoto: Colourbox.com 9 Solsida.papir – juni/juli 2015 10 – Da vi dro ut i Barentshavet i vinter, var det Nils Arne Ro som var fartøysjef. Vi planla underveis i helikopteret hvordan vi skulle løse oppdraget. Vi så for oss ulike scenarier. Til slutt sa han: «Husk på , at nå skal vi kun gjøre det vi har trent på .» Med den beskjeden !ikk han oss fokusert. I en krevende situasjon klarte han å ivareta resten av crewet på redningshelikopteret på en god må te, sier Skoglund. Hvordan Skoglund forbereder seg avhenger av typen oppdrag. De medisinske vurderingene gjelder behandling og behandlingsnivå , og hvor raskt pasienten trenger behandling. – Hvis det er snakk om et forlis eller alvorlig skadde, så bruker vi ikke noe tid på bakken. Da er det kun om å gjøre å komme seg i maskinen. Hvis pasienten ikke er alvorlig skadd eller syk, skaffer vi oss mest mulig informasjon. Er været då rlig? Ut fra denne informasjonen må vi se på hvordan pasienten kan få best mulig behandling underveis til sykehuset. Noen ganger ender det da med at pasienten ikke transporteres av oss. De !leste mindre alvorlige tilfellene hå ndteres av ambulansepersonell og legevaktslegen. Skoglund har kompetansen og redningshelikopteret har utstyret til å ivareta alle livsnødvendige funksjoner. – Vi kan sikre luftveier, gi pustehjelp og støtte blodsirkulasjonen. Om bord i redningshelikopteret har vi avansert medsinskteknisk utstyr som respirator, monitorering, sprøytepumper og medikamenter. Om nødvendig legger vi pasienten i kunstig koma. Vi holder pasienten i live til vi kommer til sykehus hvor pasienten kan få den behandlingen han trenger. – Få r du høy puls på denne typen oppdrag? – Nei, men man blir dedikert. Man gå r inn i et «modus» der man ønsker å yte best mulig og være skjerpet. Skoglund er opptatt av at resten av crewet, som bestå r av fartøysjefen, andrepiloten, maskinisten, redningsmannen og systemoperatøren/ navigatøren, skal jobbe godt sammen. – Det er et unikt miljø å jobbe i, med sterk fokusering på å få jobben utført. Vi ønsker «Nåskalvikun gjøredetvi hartrentpå» å være løsningsorienterte. Vi har som regel en brief før oppdraget, og selv om hver og en har sin de!inerte rolle, gir alle rå d til hverandre. – Kan de kommentere på ditt fagfelt? – Ja, ikke bare kan de det, men jeg ønsker at de skal gjøre det. Alle kan spørre og gi rå d slik at vi kan løse oppgaven sammen. Det som er alfa og omega, er at hele crewet fungerer. Jeg forsøker å ta alle tidlig med i informasjonen om oppdraget. Alle har ulikt erfaringsgrunnlag, noen har jobbet i mange å r og kjenner Finnmarksvidda og kysten veldig godt. Jeg liker å få så mye informasjon og hjelp som mulig. Må let er klart: Hvordan kan vi løse oppdraget til pasientens eller havaristens beste. Fartøysjefene viser god ledelse og få r alle til å bidra. – Nå r du sitter i lufta? Hva er i hodet ditt? – Hvordan skal vi løse dette videre? Hva har skjedd og hvor skal vi dra? Sammen med redningsmannen ser jeg på hva vi trenger med oss ut av helikopteret for å stabilisere pasienten. Det er pasientens sykdom eller skade som avgjør om vi skal til lokalsykehus eller rett til universitetssykehus. Hvis det for eksempel er en hodeskade må vi inn til universitets- sykehus. De aller !leste blir !lydd til lokalsykehus hvor de få r god behandling. Skoglund, som opprinnelig er fra Andøy, og med bestefar fra Komag!jord i Alta!jorden, har fast stilling ved 330-skvadronen avdeling Banak, der han jobber seks uker i å ret på redningshelikopteret. Til vanlig er han overlege ved Operasjon- og intensivklinikken på UNN Tromsø, og har tidligere også hatt stilling som anestesilege på helikopteret og !lyet i Tromsø. – Jeg har jobbet i !lere å r på redningshelikopteret, men fortsatt er jeg langt fra utlært hva angå r lokalkunnskap. På redningshelikopteret jobber folk bå de fra kysten og fra indre Finnmark som har god lokalkunnskap. De !leste har også lang fartstid. Du må være bevisst avstandene, for å planlegge oppdragene riktig, og det å ha lokalsykehusene i nærheten føles trygt. Skoglund følger pasienten helt til han vet at han eller hun blir godt ivaretatt av kompetent personell. – Etter oppdraget med helikopteret gå r vi gjennom hendelsen fra A til A= med crewet. Vi har en form på debriefen som gjør at hver og en kan se på sin innsats, og se på hva vi kan gjøre bedre neste gang. Det gjør arbeidsklimaet bra nå r alle tør å være ærlige. Det er viktig å ha en god sjef. Hanne Iversen er min arbeidsgiver. Hanne følger med og gir meg konstruktiv kritikk, så det betyr mye å ha henne bak seg. Hun er en perfekt sjef. Hun er en sterk på driver for utvikle tjenesten og gjøre oss bedre. Fallhøyden er stor, bå de bokstavlig og billedlig. Vi jobber på kanten av hva en kan klare, og noen ganger klarer vi ikke å redde liv. Da er det viktig å ha full støtte i ryggen. Sjefen på Banak, Nils Christian Kaaresen, er også en sjef som ivaretar oss legene. Han sørger for at vi er en del av crewet selv om vi ikke er ansatt i forsvaret. Vi må regelmessig være med ut og !ly for å trene på søk, heising, nødprosedyrer etc. Dette gjør vi to ganger daglig for å bli gode. – Kan du beskrive stemningen om bord nå r ting gå r bra? – Da er stemningen til å ta og føle på . Som i vinter, under havarioppdraget der fem !iskere ble reddet fra forliset av !iskeskøyta Østbanken. Det første Kjell Danielsen sa da han kom om bord i helikopteret, var: «Æ leve!» Det var en fantastisk følelse å redde liv. Det å kunne bidra og gjøre en forskjell, og vite at man har hjulpet noen, er utrolig. – Fiskere er tøffe folk. Disse fem gjorde en fantastisk jobb der ute, under dyktig ledelse av skipperen sin, Aleksander Lyngberg. Jeg ser og lærer mye av folk i andre yrkesgrupper. At de klarte å holde Kjell i live i !lå ta og at de bevarte roen, det tar jeg med meg videre. Frode Skoglund på jobb i Sea King-en 11 Solsida.papir – juni/juli 2015 Aksidentell hypotermi Traumesystem»fra2006.Etnyttforslag tiltraumesystem,TraumesystemiNorge 2015harværtpå høring,oghøringsfristen gikkut1.juni. Debattenomakuttsykehusgjelderhele landet,menhelseministerBentHøiehar foreløpigsagtatHammerfestogKirkenes sykehusfortsattskalværeakuttsykehus. I januar 2014 kom Veileder for håndtering av aksidentell hypotermi i Helse Nord, utarbeidet av Ole Magnus Filseth, Knut Fredriksen, Tor Magne Gamst, Mads Gilbert, Nina Hesselberg og Torvind Næsheim. Her er et kort sammendrag. Finnmarkssykehusetharlevertsitt høringssvar.ItilleggharHanneIversen, Enakuttmedisinskarbeidsgruppeledetav TorbenWisborg,anbefalerathvisdettar detmerenn45minutterå frakteen alvorligskadetpersonfraskadestedtil universitetssykehusene,skalpasienten bringestilnærmestesykehusmed akuttkirurgi.Denneanbefalingenkommer samtidigmedatregjeringenvurdererå kutteilokalsykehusenesakuttkirurgiske tilbud.Detviløkereisetidenforhardt skaddeirestenavlandet. Aksidentellhypotermidefineressomet traumeoginngå riHelseNordstraumesystem.Samhandlingombehandlingavofre foraksidentellhypotermiskalfølge kommunikasjonsprotokollforalvorlig skaddeiHelseNord.Tidligstmuligkontakt etableresmedvakthavendeAMK-legeved R-AMKiTromsøsomogså skaldeltaiden viderekommunikasjonenogbeslutningsprosessenavfagligeoglogistiskeå rsaker. Ofreforaksidentellhypotermimedstabil sirkulasjonkanfå aktiveksternoppvarming(varmluftsteppe)vedsamtlige sykehusmedkirurgiskakuttfunksjoni Nord-Norgeogpå Svalbard.Hypoterme pasienterutentegntillivkantå leAHLRi !leretimerogvarmesopppå hjerte-lungemaskinmedgodtresultat. Hypotermepasientermedbærende sirkulasjongisaktiveksternoppvarming undertransporttilnærmestesykehus medkirurgiskakuttfunksjon.Vedtvilom pasientenssirkulasjonerbærende,eller vedsirkulasjonsstans,skalpasientensom hovedregeltransporteresdirektetilUNN Tromsøunderpå gå endeAHLRfor oppvarmingpå hjerte-lunge-maskin. Pasientermedstabilsirkulasjonog kjernetemperatur<35°Ckanvarmesopp eksterntmedvarmluftsteppe.Ved kjernetemperatur<28°Cog/ellerustabil sirkulasjonopprettessnaresttrekantsamtalemellomlokaltraumelederogregional traumelederogAMK-legevedUNN Tromsø.Vedikke-bærendesirkulasjon elleraksidentellhypotermsirkulasjonsstansmedkjernetemperatur<32°Cog s-K+<12mmol∙L-1skalpasientenfraktes tilUNNTromsøunderpå gå endeAHLRfor oppvarmingpå hjerte-lunge-maskin. Ny traumesystem 4lpasset Finnmark? Anestesilege Hanne Iversen anestesilegevedHammerfestsykehusog fagansvarligvedredningshelikopteret, sommedlemiFagrå dforakuttmedisini HelseNordlevertethøringssvar. Isvaretskriverderettutatkapitteletom ambulansetjenestenmå skrivesom. –Ambulansetjenestenerryggradenivå r prehospitaletraumeberedskap,sammen medlegevaktlege.Detutkastetviharfå tt tilhøring,leggerforlitevektpå bil-og bå tambulansen,ogviserhvorforskjellig virkelighetenframstå riulikedelerav landet.Luftambulansetjenesteneret supplementtilbil-ogbå tambulanse,men vilikkealltidværepå liteligpå grunnav vær,samtidighetogavstander,sier Iversen. Omlag10%avbefolkningenskadeså rlig, og100000skadesså alvorligatde trengerbehandlingisykehus.A= rligdør 2500fortrinnsvisungeogtidligerefriske personeravskader.Skadererden hyppigstedødså rsakibefolkningenunder 3540å r.Kvalitetenpå behandlingenav alvorligskaderbetyrmyeforutfalletmed tankepå overlevelseogfølgetilstander. Behandlingenviloftestværetidskritisk, ogeravhengigavumiddelbarttilgjengelig oggodtforberedtkompetanse.Ettraumesystemerenorganiseringavalleressurseridenkjedensombehandlerden alvorligskaddepasient,dersømløs overlappingoginformasjons!lyttilstrebes ietsystemutentersklereller!laskehalser. Traumesystemetomfatterderforalleledd, fraforebyggingoverførstehjelppå skadestedtilrehabilitering,detinkluderer pasienterfaringerogimplementeringav overvå kningssystemersomdetnasjonale traumeregister. Forslag 4l ny traumesystem har vært på høring. Finnmarkssykehuset har svart. Anestesilege Hanne Iversen mener den ikke vektlegger bil- og båtambulanse godt nok. – Flere vil dø av skader Fagdirektøreneideregionalehelseforetak gainovember2013NasjonalKompetansetjenesteforTraumatologiioppdragå lederevisjonav«Organiseringavbehandlingenavalvorligskaddepasienter– Torben Wisborg ble nylig intervjuet av Na4onen. Der sier han at flere vil dø dersom reise4den 4l nærmeste aku kirurg øker. –Ganskemangeavdemsomeralvorlig skadd,vilfå myelengerreisetidførdefå r behandling.Hertrorjegat«detbesteblir detgodes!iende».Dusatserpå smal kompetansenoensteder,mendetviltaså langtidforpasienteneå kommedit,atdet ikkefå renpositivverdi,sierWisborgtil Nationen. Wisborgsieratøktreisetidbetyrat!lere vildø,ogatnoenvilfå etdå rligere behandlingsresultat. Anestesilege Torben Wisborg –Jegtrordeterurealistiskmedden geogra!ienNorgehar.Detkommertilå gå utoverendelalvorligskaddepasienter. Andrelandharandregrenser.IEngland harman!leremillionerpasienterper traumesenter.Skullemanoversattdettil Norge,skullevibarehattto.Alleseratdet ermeningsløst. Wisborgstolerikkepå atluftambulanse vilhjelpealleskadde,somerlangtfra nærmesteakuttmottak. –Viharikkeetgodtnoksystemforå få sendtluftambulansetildemsomermest alvorligskadd.Halvpartenavdemsomer alvorligskadd,kommertilsykehusuten luftambulanse,sierhan. Wisborgsieratkvalitetenvedsmå sykehuskanopprettholdes. –Viharsettatdetermuligå gitraumebehandlingmedgodkvalitetommanbruker tidogpengerpå trening.Detgjelderlike myeveddestoresykehusene,somvedde små ,sierWisborg. TorbenWisborglederNasjonalkompetansetjenestefortraumatologi,eranestesilegevedHammerfestsykehusog professorIIvedInstituttforKlinisk MedisinvedUniversitetetiTromsø. 12 Solsida.papir – juni/juli 2015 SteinkunstiHammerfest I envinduskarmienlitt bortgjemttrappegangpå Hammerfestsykehusliggerdet enlitensamlingmedrullestein fraenstrand.Hvergangjeggår forbi,ersteinenekunstferdig ordnetietnyttmønster.Snart liggerdeienrituellspiralform fraen(jernogmytiskfortid– snartserdeutsomomnoenhar bruktdemsomskisserforen kornsirkel–ogheromdagen komjegoverdennelille(iguren. Riktignokharhanmisteten knappifrakken,menhanhar trukketpustenogerklarmed primalskriket,mensvenstrearm erløftettil–tja,huggkanskje. Erdetikkeenøkshanholder der? –Diamondpickaxe!siersyvåringen,somermerenngjennomsnittligopptattavMinecraft. HR-KALENDER juni–juli Alltidoppdatertoversiktpå http://intranett.8innmarkssykehuset.no/Kurs/ Oppfr.kurs personalportalen Onsdag 03. juni 2015 kl. 09:00 Karasjok - Undervisningsrom, SANKS Docmap kurs for ledere Mandag 08. juni 2015 kl. 12:00 Datakursrom, klinikk Hammerfest Docmap kurs for brukere Onsdag 10. juni 2015 kl. 08:30 Datakursrom, Klinikk Hammerfest Docmap kurs for brukere Onsdag 10. juni 2015 kl. 10:00 Datakursrom, Klinikk Hammerfest Docmap kurs for superbrukere Torsdag 11. juni 2015 kl. 09:00 Datakursrom, klinikk Hammerfest Informasjonsmøte med KLP Mandag 15. juni 2015 kl. 08:30 Hammerfest sykehus, Auditoriet Informasjonsmøte med KLP Tirsdag 16. juni 2015 kl. 08:30 Hammerfest sykehus, IT studio Informasjonsmøte med KLP Tirsdag 16. juni 2015 kl. 08:30 Alta, Møterom Lille Halde Informasjonsmøte med KLP Onsdag 17. juni 2015 kl. 08:30 Lakselv, Store studio på DPS Informasjonsmøte med KLP Onsdag 17. juni 2015 kl. 08:30 Karasjok, Møterom på spes.legesentr. Informasjonsmøte med KLP Torsdag 18. juni 2015 kl. 08:30 Tana, Biblioteket DPS øst Informasjonsmøte med KLP Torsdag 18. juni 2015 kl. 08:30 Kirkenes sykehus, Auditoriet Informasjonsmøte med KLP Fredag 19. juni 2015 kl. 08:30 Kirkenes sykehus, Auditoriet Docmap kurs for brukere Tirsdag 23. juni 2015 kl. 08:30 Datakursrom, Klinikk Hammerfest
© Copyright 2024