rus & avhengighet nr 3 1998 20 TEMA: NATT I NORGE Sunday morning fever Klokka er 04.00. Den timelange drosjekøen etter at kranene ble stengt, tynnes langsomt for blåfrosne rester av kveldens uteløver og -løvinner. Nå er tiden inne for den nye gruppen helgefestere. Nyrigget ungdom trår over dynger av fast food-søppel, på vei til alkoholfrie morgenklubber i grålysningen. Er Kardemomme by gjenskapt i Oslo sentrum? Av TONE ØIERN Illustrasjon av Sven Tvedt Noen kommer rett fra dynene. De har stått over både lørdagsunderholdning på tv og alkoholkjøret på by’n. Ingen krangler, ingen brøler. Andre har tatt turen innom et av techno disco’ene. Frokost inntas i en nattåpen kebab-bar. En rakrygget jente med gyldne drømmekvinnefletter lemper mildt vekk en sliten natterangler på siste stopp av løypa. Han krangler ikke på det. Hun er ung, uoppnåelig og overbærende. Noen har vorschet privat. Gjenger på fire eller fem har spleiset på kveldens partydop – og kanskje litt hasj til seinere på dagen. Noen ensomme ulver har tatt turen til pusheren alene. De forsinkede setter sin lit til at en selger eller to er å finne utenfor klubben. Men de fleste har knipset sin e, eller spist sin amfetamindose på forhånd. På de som ennå ikke har danset, synes rusen knapt. ”Rus” vil de sjelden ha, danserne. Ikke som alkohol eller neddoping. Men følelsen av velvære, av ikke å påvirkes av annet enn musikken, et middel til å holde kroppen i gang, konsentrere seg om den og om party’et. Mens resten av Oslo sover seg inn i søndagen. Noen gutter drøyer utenfor morgenklubbens beskjedne inngangsparti, inn fra sentrumsgaten. For sikkerhets skyld går man femti meter unna før man snakker om ”bokstaver”. Der gata ellers er folketom. De fleste jentene er tynne og tynnkledde i sorte singlets og trange slengbukser og haster hutrende inn. Innenfor krever garderobevakten cover; 100 kroner. Et par av guttene ser ut til å være mellom 15 og 16 år, gjennomsnittsalderen er knapt 20. Noe av idyllen blir brutt ved at tre sivilkledde ”spanere”, medlemmer i Narkotikaseksjonens uropatrulje, ankommer. Et par uforsiktige stoffselgere blir kjørt av gårde, i håndjern. Men også andre må samme vei. I motsetning til ”uroingen” av narkotikamiljøene på gaten, blir også folk fra morgenmiljøene kjørt vekk ved mistanke om påvirkning av illegale rusmidler. De skal til Grønland politikammer og levere urinprøve. Viser den seg positiv på illegale stoffer, venter en bot på minst 2000 kroner. De fleste følger rolig med de cowboykledde karene. To oppsøkende ungdomsarbeidere fra ”Stopp dopet ikke dansinga”, Uteseksjonen i Oslo, er her for femte gang. De blir allikevel motstrebende vinket inn etter å ha sagt hvem de er. Gjennom brev, telefonhenvendelser og forslag om møter har Uteseksjonen på forhånd forsøkt å presentere virksomheten sin for stedets eiere. Uten at noe ansvarlig vertskap har besvart henven21 delsene. Foreløpig er jenta i garderoben den eneste representanten for de som driver stedet som de kan feste et ansikt til. Hun som nå nikker nådig og ber dem ”være raske”. Minutter etter er oppsøkerne omgitt av nye og gamle kontakter i miljøet. Nede trappa til kjellerlokalet slår den unike blandingen av synth-manipulerte, til tider skjærende brokker og tunge, ”etniske” grunnrytmer opp i mellomgulvet. Det er livfull musikk, funky techno. Lyskasterne sveiper dansegulvet og dets prestinner ved spakene. 100 dansendes blikk er rettet mot musikkanlegget på podiet. Parallelle armer formes som Z’er med flate hender i øyenhøyde driblende mot musikkens kilde eller mot speilene som kler tre av fire vegger. Med jevne mellomrom bygger musikken seg opp i veldige crescendo, akkompagnert av de dansendes tilrop. Koden er ikke komplisert. Her greier de fleste seg godt, om ikke like godt som de unge, tynne mørkhudede guttene. De er mer ledige i leddene; mange jenter flokker seg rundt dem. Ingen behøver dansepartner, men blikk møtes i mellom, det dunkes på skuldre og kjappe håndtrykk utveksles. Liknende møter skjer også på den knappe plassen foran disken. Kanskje etterfulgt av en kjapp replikk i øret. Mer rus & avhengighet nr 3 1998 TEMA: NATT I NORGE tillater ikke musikkvolumet. Lyset er sparsomt, det er knapt mulig å skjelne tikronen til å betale vannglasset med. Bare et fåtall holder seg her inne i halvmørket og danser ikke. Noen av dem er altfor ”speeda” til å danse. I stedet holder de lange, usammenhengende monologer mens de gestikulerer vilt. Men de fleste er kontinuerlig i gang på gulvet. ”Takk for sist”, hilses uteseksjonmedarbeiderne. Gjennom Stopp dopet er flere av de dansende involvert i ulike aktiviteter under Stopp dopet ikke dansinga-logoen; astrologigruppen er siste skudd på stammen. En del av dem er innflyttere til Oslo. Utenfor dansemiljøene har de få kontakter, og Stopp dopet er for mange et miljø å knytte seg til ved siden av - eller i stedet for det rusdominerte helgelivet. Rundt den sparsomme lettøl- og vannbaren sitter to-tre lett alkoholrusede og dresskledde menn i 45-50årene. De danser ikke og har blikkene festet til de unge jentene med bare navler - med og uten piercing. Få av jentene besvarer blikkene. Men mennene kan vente.Vel vitende om - som en av dem sier – at ”en 20-årig jente klarer ikke å finansiere dette kjøret med inntekt fra postverket eller studielån”… En gjeng på 8-10 menn danser lite, bare av og til noen enkle, men coole trinn på dansegulvet. Med glattbarberte skaller, ikledd i militærbukser og med singlets eller bare overkropper, er de muskuløse overkroppene deres mest synlige attributt. Makten lyser. Med dem svinner Kardemomme by-parallellen. En av oppsøkerne fra Uteseksjonen følger en ung, rastløs gutt med hule kinn og brennende, vidåpne øyne ut. Mennene med bare overkropper følger dem med øynene. Også utenfor blir de observert. Straks spanerne får se gutten, får han beskjed om å bli med dem i bilen. Politiet har sine instrukser om å ta urintest av alle som virker påvirkete. Mot deres instruks nytter utekontaktarbeiderens bønn om å få fortsette samtalen med sin kontakt lite. rus & avhengighet nr 3 1998 Ryktet – Spanere utenfor! – sprer seg raskt. Få er overrasket over politiets interesse for stedet. Tidligere har Narkotikaseksjonen forsøkt seg på razziaer inne i lokalet, til liten nytte. For før politiet kommer til og får ransakt festdeltakerne, er stoffet vekk. Nå er de trolig der ute. Snart er stedet hermetisk lukket. Ut går ingen. Enkelte blir merkbart rastløse nede i det mørke lokalet. ”Det er så trangt her!”, utbryter en ung jente. Horekundene flakker med blikket. Noe er på gang blant muskelmennene, de utveksler stadig hyppigere beskjeder. ” Ikke handle her!”, sier en av danserne som ser stoff bytte eier i en krok. Han er en av de faste, og de to hører på ham, og bedyrer at denne gangen er et unntak, med politiet utenfor døra og alt... De fleste er enige om å holde stoffomsetningen utenfor lokalet; salget fører med seg konflikter, angst og ”noia”. Men å bry seg, og ikke å bry seg for mye, krever sin balansekunstner. Å sladre til noen av de ansatte blir møtt med skuldertrekk. Og rundt vaker muskelmassen. Hele tiden. På en sofa sitteligger en 16-årig gutt, nøytralt kledd. Ansiktet har hele tiden har vært likegyldig og uttrykksløst, men øynene har ikke gått glipp av noe. Nå livner han til. Blir det bråk? Etter hvert som musikknivået øker og ingen samtale lenger er mulig inne i lokalet, forbereder de to fra Uteseksjonen seg på å gå, men veien sperres av to muskelgutter. Plutselig langer en av dem ut og tar strupetak på den ene ungdomsarbeideren. Et øyeblikk ser han ut til å henge i luften, før han kontant dyttes ut. Den andre får en liknende behandling. Tilbake i lokalet sitter 16-åringen. I dag er kanskje første gang han er på Oslos dansescene. I tillegg til tilgangen på stoffer med ukjent virkning på organismen blir han uroet, møter frustrerte, uroete dealere, prostitusjon, muskelmenn som forsvarer lyssky virksomhet... Kardemomme by er langt, langt unna. 22 r&a-fakta • For ett år siden var det fem morgenklubber i Oslo med åpningstid fra kl.06.00 om morgenen. I dag er antallet en redusert til et par. I tillegg har en håndfull etablerte klubber tillatelse til å ha åpent til 06.00, men uten alkoholservering etter 03.00. • Politiet anslår at 80 prosent av gjestene i enkelte av morgenklubbene bruker illegale rusmidler; hasj, ecstasy og amfetamin. • Politiet rapporterer til Næringsetaten hvis de påviser gjentatte tilfeller av stoffomsetning i lokalene. Det har ført til at et par steder som også serverer alkohol tidligere på kvelden for en periode har fått inndratt sin bevilling. • Næringsetaten i Oslo kommune antar at andre steder velger selv å stenge etter gjentatt ”uroing” fra narkotikapolitiet og fordi de blir stresset av politiets og næringsmiddeletatens overvåkning. • I løpet av ett år har Narkotikapolitiet pågrepet 300 personer fra dansemiljøene, blant dem 15-åringer. 80 prosent av de pågrepne har ikke hatt kontakt med politiet tidligere. • Å pågripe og bøtelegge unge dansere fordi de er påvirket, har i følge politiet en påvist forebyggende effekt: Politiet finner sjelden igjen de som pågripes for første gang, i samme miljø. • I løpet av morgenen omtalt i reportasjen ble 14 personer pågrepet, noen for besittelse av illegale rusmidler, andre påvist påvirket gjennom urinprøve. 10 av dem hadde ikke hatt kontakt med politiet tidligere. Stoffbeslagene var små. De fleste slapp med bøter. • Stopp dopet ikke dansinga ble startet av frivillige i housemiljøet i Oslo i 1994. I dag finnes Stopp dopet-grupper i Oslo, Bergen og Stavanger, alle steder knyttet til utekontaktene. Gruppene rekrutterer frivillige fra miljøet som jobber sammen med profesjonelle ungdomsarbeidere. Bare gruppa i Oslo jobber på morgenklubber; til dette arbeidet rekrutteres ikke frivillige.
© Copyright 2024