1. No category

Årsrapport for utførte
sikrings- og miljøtiltak 2014
Beskrivelse av utførte anlegg
45
2015
R
A
P
P
O
R T
Årsrapport for utførte
sikrings- og miljøtiltak
2014
Beskrivelse av utførte anlegg
Norges vassdrags- og energidirektorat
2015
Rapport nr. 45-15
Årsrapport for utførte sikrings- og miljøtiltak i 2014
Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat
Redaktør: Anne Haugum
Forfattere: Jomar Bergheim, Anders Bjordal, Ivar Fivelstad, Knut Aune Hoseth, Odd-Arne Haarseth, Bjarne
Jevne, Mads Johnsen, Jan Langsethagen, Inge Lavoll, Tore Leirvik, Yngve Midtun, Are Mobæk, Stein Nordvi,
Helge Leiv Nordvik, Marianne Myhre Odberg, Eirik Traae, Svein Arne Vågane og Grete Hedemann Aalstad
Kart: Julio Sepulveda Pereira
Ombrekking: Involve! Oslo
Trykk: NVEs hustrykkeri
Opplag: P.O.D.
ISSN: 1501-2832
ISBN: 978-82-410-1092-7
Forsidefoto: Skredsikring av Gjølmunna i Loen, Stryn kommune. Foto: Olianne Eikenæs.
Foto:Alle foto er tatt av NVE, der annet ikke er vist.
Sammendrag: I 2014 brukte NVE om lag 260 millioner kroner til sikringstiltak mot flom og skred og til
miljøtiltak langs vassdrag. 54 tiltak er omtalt i rapporten.
Emneord: Skredsikringstiltak, flom- og erosjonssikringstiltak, kvikkleireskred, miljøtiltak, vedlikehold.
Norges vassdrags- og energidirektorat
Middelthunsgt. 29
Postboks 5091 Majorstuen
0301 OSLO
Telefon: 09575
Internett: www.nve.no
Juni 2015
Innhold
Forord
7
1 Innledning
9
2 Utførte sikrings- og miljøtiltak i 2014. Omtale av hver enkelt region
11
Region Nord
12
Region Midt-Norge
20
Region Øst
26
Region Sør
34
Region Vest
38
Vedlegg 1. Beskrivelse av typer tiltak
50
Forord
NVE forvalter de statlige midlene til sikringstiltak mot flom, erosjon og skred og til miljøtiltak i vassdrag. Det ble i 2014 brukt om lag 260 millioner kr i statlig bistand til slike tiltak. I dette beløpet inngår
også distrikts­andelen, dvs. andelen på normalt 20 % som kommunene eller grunneierne må dekke.
Årsrapporten inneholder en kort omtale av tiltak som har fått bistand fra NVE og som ble utført i 2014
og en oversikt over kostnadene for dem. Noen større tiltak som utføres over flere år er også omtalt.
Ansvaret for NVEs arbeid med sikrings- og miljøtiltak er lagt til Skred- og vassdragsavdelingen.
Det er NVEs fem regionkontor; Region Sør i Tønsberg, Region Øst i Hamar, Region Vest i Førde, Region
Midt-Norge i Trondheim og Region Nord i Narvik som står for saksbehandling, planlegging og gjennomføring av til­takene. Det er regionkontorene som har skrevet omtalen av de enkelte tiltak.
Oslo, juni 2015
Anne Britt Leifseth
avdelingsdirektør
Grethe Helgås
seksjonssjef
7
8
1 Innledning
NVE har det nasjonale ansvaret for statens oppgaver
i arbeidet med å forebygge tap og skader fra flom og
skred. En av oppgavene er å yte bistand til utredning,
planlegging og gjennomføring av sikringstiltak.
Etter flom- og skredhendelser er det ofte behov for
tiltak som går ut på å forebygge utvikling av større
skader. Arbeidet med sikringstiltak var i 2014 preget
av gjennomføring av sikringstiltak mot kvikkleireskred, hastetiltak etter pinseflommene på Østlandet
i 2013 og krisetiltak etter flommen på Vestlandet
28. oktober 2014.
NVEs bistand kan gis enten i form av et økonomisk
tilskudd (statsbudsjettets kap. 1820 post 60) der kommunen tar på seg ansvaret for planlegging og gjennomføring av tiltak, eller ved at NVE tar på seg dette
ansvaret på vegne av kommunen (statsbudsjettets
kap. 1820 post 22). NVE kan normalt dekke inntil
80 % av kostnadene ved tiltaket. Når sikringstiltak
legger til rette for ny utbygging i tillegg til å sikre
eksisterende bebyggelse, kan NVE redusere den statlige andelen. Ved gjennomføring av krisetiltak og i
enkelte andre tilfeller, kan NVEs andel være større
enn 80 %.
Stortinget ga i 2014 en ekstrabevilgning på 24 millioner kroner til gjennomføring av krisetiltak som
følge av flommen på Vestlandet.
Årsrapporten omtaler 54 tiltak. Av disse er en
rekke større tiltak som sikrer mot kvikkleireskred
og andre typer skred, tiltak etter flommene i 2013
og 2014 og enkelte andre relativt store flomsikringstiltak.
En del av midlene nyttes til miljøforbedringer der
vassdragsmiljøet er forringet av tidligere inngrep.
NVE brukte i 2014 ca. 260 millioner kroner til
fysiske sikringstiltak mot flom og skred og miljø­
tiltak i vassdrag, fordelt med ca. 75 millioner kroner
til sikring mot skred, ca. 182 millioner kroner til
sikring mot flom og erosjon og ca. 3 millioner kroner
til miljøtiltak. Beløpet inkluderer distriktsandeler på
til sammen ca. 20 millioner kroner. Om lag 13 millioner kroner er nyttet til tilskudd til kommunene.
Sikringstiltak mot kvikkleireskred utgjør hoved­
tyngden av sikringstiltakene mot skred.
Utvelgelse av tiltakene skjer etter melding om behov
fra kommuner, grunneiere eller andre, eller etter
NVEs egen kartlegging og vurdering av behov. Pri­
oritering skjer på grunnlag av en vurdering av risiko
og den samfunnsmessige nytten i forhold til kostnadene ved tiltaket, og det blir lagt vekt på sikkerhet for liv og helse. Sikringstiltakene skal beskytte
eksisterende, utsatte verdier. Ved ny utbygging er det
kommunen og utbygger som har ansvaret for at sikkerheten mot naturfare er tilstrekkelig ivaretatt.
9
2 Utførte sikrings- og miljøtiltak
Region Nord
Region Sør
I 2014 ble et større flomsikringsanlegg i sentrum
av Karasjok ferdigstilt. Dette anlegget sikrer deler
av det gamle sentrumsområdet i Karasjok mot
oversvømmelse fra flom og isgang. Det er for øvrig
utført flere mindre sikringstiltak langs vassdrag i
Nordland, Troms og Finnmark. Det ble gjennomført
to miljøtiltak dette året. Det ene var et oppryddingstiltak langs Altaelva, mens det andre var et tiltak
i Kvalvikelva i Lyngen kommune, der en tidligere
kanalisert elvestrekning har blitt tilbakeført til et
mer naturlig vassdragsmiljø. NVE ga i 2014 tilskudd
til et større skredsikringsanlegg ved Akkarfjord i
Hammerfest kommune.
Regionen har mange skredfarlige kvikkleireområder, og
det er gjennom mange år planlagt og utført mange
store sikringstiltak. En stor del av ressursene i 2014 er
brukt på utredning av kvikkleiresoner og på prosjekt­
ering av sikringstiltak. Et større flomsikringsprosjekt
i Nedre Eiker kommune er under prosjektering. De
største tiltakene NVE var involvert i var bygging av
en sikringsvoll etter et jordskred i Nes kommune, en
sikringsvoll mot jordskred/steinsprang i Lund kommune og en kvikkleiresikring i Lier kommune.
Region Vest
Regionen arbeidet fram til flommen 28. oktober 2014
med mange, men til dels mindre, sikringssaker. Av
større tiltak kan nevnes skredsikring mot Gjølmunna
i Stryn kommune, erosjonssikring av Breivikelva i
Rauma kommune, sikring av Eidselva v/Malakof i Eid
kommune, sluttføring av erosjonssikring i Kråkelva i
Høyanger kommune samt sluttføring av flomsikring
av Vikelva i Ulstein kommune. Etter flommen i oktober har regionen arbeidet med ca. 40 krisetiltak til
en kostnad av vel 20 millioner kr.
Region Midt-Norge
Regionen har mange skredfarlige kvikkleireområder,
og det er gjennom mange år planlagt og utført flere
store tiltak mot erosjon og skred. I 2014 har nærmere 90 % av innsatsen vært rettet mot sikringstiltak i kvikkleireområder. Den største innsatsen har
vært lagt ned i Gråelva i Stjørdal og i Litlelva ved
skolen på Namdalseid. Det er også brukt midler til
utredning av tiltak i en del av de mest skredfarlige
kvikkleire­sonene i regionen.
Region Øst
Regionen var i 2014 sterkt preget av oppryddingen
etter vårflommen i 2013. Det var stor anleggsvirksomhet i deler av Oppland gjennom hele året, med
ferdigstillelse av første byggetrinn på Kvam som
det største enkeltprosjektet. En relativt stor vårflom
medførte nye skader flere steder, og i tillegg skapte
flere heftige nedbørsepisoder utover sommeren behov
for nye krisetiltak særlig i den søndre delen av Gudbrandsdalen, spesielt i Øyer-/Lillehammer-området.
11
Utførte sikrings- og miljøtiltak i vassdrag 2014
Region Nord
10872T
10937
ê
¢"
¸¸
9404
10689
¢
#
*
10916
2
2
ê
¢
!ê
1 : 3 500 000
0
12
40
80 km
Erosjonssikring
"
¸¸
10845
10844
¢
NARVIK
"¢
¸¸
10853
¢
10963
10496
"
¸¸
10188
ê
Flomsikring
#
*
Skredsikring
2
Miljøtiltak
Tidsrom: 2014.
Kostnad: 1 900 000 kr. Kostnadsfordeling: NVE
50 %, Statens vegvesen 30 %, Vadsø kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre bebyggelse og bru mot erosjon.
Beskrivelse: De to gamle sikringsanleggene
oppstrøms brua var slitt og i ferd med å bli under­
gravd. Anleggenes tilstand var ikke tilfredsstillende, og det var behov for vedlikehold. Det var
også omfattende erosjon ved østre brukar, og
Statens vegvesen har derfor bidratt med 30 %
av kostnadene ved tiltaket.
før den ble kjørt ut på tipp med hjullaster.
Sikringsanlegget er gjenoppbygget med solid
bunnforsterking for å redusere faren for ny
skade.
Steinmassene ble hentet fra NVEs steinbrudd
ved Tana bru. Det ble brukt 3 200 m3 samfengt
sprengt stein til vedlikeholdsarbeidet. Adkomsten
ble bygget som vintervei ned til elva, og lastebil­er
tippet steinen i mellomlager på elvekanten
Fareutsatte boliger: 6.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg:
Bru på Europavei 75.
10188 Vedlikehold av erosjonssikringsanlegg i Reisaelva
ved Bergmo bru Nordreisa kommune, Troms
Tidsrom: 2014.
Kostnad: 80 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 100 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre hytte, kraftledninger og Bergmo
bru mot erosjon.
Beskrivelse: Langs en strekning av Reisaelva er det
tidligere bygd tre strømvisere som alternativ til en
konvensjonell elveforbygning. Strømviserne har
blitt mer og mer slitt de siste årene, og under en
storflom våren 2013 ble skaden omfattende.
Fareutsatte boliger: 0.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: Hytte, høy- og
lavspentmast og bru.
Strømviserne ble gjenoppbygget slik at vannstrømmen styres bort fra elvebredden uten at det dannes
for store bakevjer. Steinmassene ble hentet fra NVEs
eget steinbrudd ved Tjuvdalen i nærheten og ble
kjørt ut på vintervei ned til elva.
13
REGION NORD
9404 Vedlikehold av erosjonssikringsanlegg i Vestre
Jakobselv ved Bakkeringen Vadsø kommune, Finnmark
10496
Flomsikring langs Karasjohka ved Markanjarga
Karasjok kommune, Finnmark
Tidsrom: 2011 – 2014.
Kostnad: 4 600 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 80 %, Karasjok kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre mot flomskader på boliger,
næringsbygg og vei i Karasjok sentrum.
Beskrivelse: NVEs flomsonekart fra 2002
viser at hele området ved Markanjarga blir
oversvømt ved en 200-årsflom. Området blir
også oversvømt dersom isen stuver seg opp på
et av nesene like nedenfor Karasjok sentrum.
Flomvollen er bygget opp med sandmasser,
tetteduk og stein som erosjonssikring ytterst
mot elva. Vollen går gjennom flere private eiendommer og hager. Det er derfor lagt stor vekt på
sluttarbeidet. Etter vårflommen i 2014 oppsto
det behov for å forsterke foten av flomvollen
langs en kortere strekning.
Fareutsatte boliger: Om lag 40.
Fareutsatte andre bygg: 5.
10689
Erosjonssikring i Storelva ved Vinterbakken
Hammerfest kommune, Finnmark
Tidsrom: 2014.
Kostnad: 430 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 80 %, Hammerfest kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre boliger mot erosjon og ras.
Beskrivelse: Langs den 8 m høye elvebredden
som grenser mot eneboliger var det erosjon og
sig i terrenget. Beboerne i husene langs kanten
var bekymret for utviklingen. Elva er regulert, og
berørt strekning ligger nedenfor både damanlegg
og kraftverk. Regulanten, som er Hammerfest
Energi, har også pekt på behovet for sikringstiltak
mot boligene.
Fareutsatte boliger: 4.
Fareutsatte andre bygg: 0.
Steinmasser ble kjørt ut i en ordinær steinfylling
langs elvebredden og deretter lagt opp langs bredden som erosjonssikring.
14
Narvik kommune, Nordland
Tidsrom: 2013 – 2014.
Kostnad: 520 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 80 %, Narvik kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre eneboliger mot flomskader.
Beskrivelse: Det har vært flom- og overvannsproblematikk i dette området, og det er gjennomført
tiltak for å redusere grunnvannstransport mot
boligene. En bolig hadde fått setningsskader.
Heimlielv er senket og erosjonssikret. Det er gravd
en avskjæringsgrøft som leder mer overflatevann
og grunnvann inn i elva. Flomsikkerheten er også
bedret med en ny erosjonssikret stikkledning ved
adkomstveien til eiendommene.
Fareutsatte boliger: 2.
Fareutsatte andre bygg: 0.
10845 Erosjonssikring langs bekk ved Grolineset i Beisfjord
Narvik kommune, Nordland
Tidsrom: 2014.
Kostnad: 90 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 100 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre bolighus mot flom og flomskred.
Beskrivelse: Sommeren 2012 gikk det et flomskred i en bekk ved Ytre Grolineset, som truet
et bolighus og stengte fylkesveien. Bekken ble
rensket og erosjonssikret med grov stein langs
venstre bredd over en strekning på ca. 40 m.
Fareutsatte boliger: 1.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: Fylkesvei.
15
REGION NORD
10844 Flomsikring i Heimelielv i Beisfjord
10853 Erosjonssikring av Kjerringneset ved Andenes
Andøy kommune, Nordland
Tidsrom: 2014.
Kostnad: 860 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 80 %, Andøy kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre boliger etter ekstremvær og bølgepåkjenning fra sjø.
Beskrivelse: Under stormen ”Berit” i 2011 ble
vannstanden ved Andenes registrert til kote
1,95 (NN54), den høyest registrerte vannstanden
i området. Ved denne høye vannstanden kom
to store bølger inn mot land. Disse forårsaket
omfattende erosjon i skråningen mellom sjøen
og boligene i området Kjerringneset ved Andenes.
NVE kan bistå til sikringsarbeider mot sjø når
disse har oppstått under ekstremvær som i dette
tilfelle.
hentet fra ei ur i nærheten. Steinmassene ble
kjørt ut som en adkomstvei i strandkanten og
etterpå langt opp mot kote 4 som en ordinær
erosjonssikring over en strekning på ca. 300 m.
Det ble avslutningsvis lagt jordmasser oppå
steinfyllingen for reetablering av vegetasjon.
Fareutsatte boliger: 8.
Fareutsatte andre bygg: 0.
Strekningen ble erosjonssikret med steinmasser
10872T Skredsikring ved Akkarfjord
Hammerfest kommune, Finnmark
Tidsrom: Sommeren 2014.
Kostnad: 9 400 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 50 %, Hammerfest kommune 50 %.
Entreprenør: Hammerfest kommune.
Formål: Sikre et fiskebruk med uteområder
mot snø- og sørpeskred samt steinsprang.
Beskrivelse: Akkarfjord ligger på nordsiden av
Sørøya i Hammerfest kommune. Her er det stor
skredfare mot et fiskebruk, som er en viktig
arbeidsplass på stedet. Det er bygd steinspranggjerder, støtteforbygning og etablert en ledevoll langs
et bekkeløp. Til sammen fire steinspranggjerder
på til sammen 96 m, en stiv støtteforbygning på ­
28 m, en kanal på 160 m og en ledevoll av sprengstein med tørrmur på 85 m ble etablert.
Fareutsatte boliger: 0.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: Fiskebruk.
16
Alta kommune, Finnmark
Tidsrom: 2014.
Kostnad: 640 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 80 %, Alta kommune: 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Utbedre et miljømessig uheldig
sikringsanlegg langs Altaelva.
Beskrivelse: I 2007 ble det ferdigstilt en helhetlig
plan for oppgradering, vedlikehold og fjerning av
sikringsanlegg langs nedre del av Altaelva. Strekningen ved Skiferlandet er en delstrekning der
det i planen anbefales at skiferstein, betongrester,
armeringsjern og annet avfall langs elvebredden
fjernes.
steinbrudd ved Peskanasen. Betongrester, stål og
avfall ble levert på avfallsdeponi. Området ble
arrondert og ryddet for spor etter anleggsarbeidet.
Fareutsatte boliger: 0.
Massene lå i all hovedsak oppå elvebredden og
hadde liten eller ingen misjon som sikringstiltak.
Skiferstein, betongrester og avfall ble gravd opp
og kjørt bort. Skiferstein er transportert til NVEs
Fareutsatte andre bygg: 0.
10937 Flomsikring av bekk fra Fuglenesdalen
Hammerfest kommune, Finnmark
Tidsrom: 2014.
Kostnad: 710 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 80 %, Hammerfest kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre tettstedsbebyggelse i Hammerfest
mot flom.
Beskrivelse: Bekken fra Prærien og Fuglenes­dalen
ble i sin tid lagt i kulvert ned mot fjorden for å
muliggjøre videre bebyggelse i området. Innløpet
til kulverten har alltid vært et kritisk punkt ved
flom. Ved gjentetting/overløp her kan flomskadene
bli omfattende. Oppstrøms innløpet til kulverten
var det en skadet tørrmur langs venstre bredd, som
nå er reparert og oppgradert med sprengt stein.
Innløpet mot kulverten hadde en uheldig utforming, og her ble det laget vanger for å lede vannet
inn mot innløpet og å øke kapasiteten. Tiltaket
17
har økt både den hydrauliske kapasitet­en og
redusert faren for erosjon og gjen­tetting av det
kritiske innløpet til kulvert­en.
Fareutsatte boliger: Flere enn 30.
Fareutsatte andre bygg: 3.
REGION NORD
10916 Miljøtiltak i Altaelva ved Skiferlandet
10963
Miljøtiltak i Kvalvikelva i Lyngen
Lyngen kommune, Troms
Tidsrom: September 2014.
Kostnad: 500 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 100 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Bedre vassdragsmiljøet og sikkerheten
langs tidligere kanalisert elvestrekning.
Beskrivelse: Kvalvikelva er et vernet vassdrag,
men likevel er/var deler av vassdraget tydelig
påvirket av menneskelige inngrep. Flom- og
erosjonssikring­er samt kanalisering av nedre
deler av elva var utført for å beskytte dyrka mark,
beitemark, hus og driftsbygninger langs elva. Til
sammen har sikringsanleggene og utrettingen av
elveløpet ført til at deler av elva fikk stor vann­
hastighet, få kulper og hadde veldig sterilt, lyst
bunnsubstrat hvor forholdene for bl.a. fiskeproduksjon var marginale.
Tiltakene la i hovedsak vekt på gjenåpning
av gamle elveløp og fjerning samt flytting av
erosjonssikringer og flomvoller.
Fareutsatte boliger: 0.
Fareutsatte andre bygg: 0.
18
Utførte sikrings- og miljøtiltak i vassdrag 2014
Region Midt-Norge
#
*10763
10478
¢
#
*4897D
10968
2
10548
#
* 8341
#
*10461B
2
#
*
4049F
ê
"
¸¸
1 : 2 500 000
0
80 km
Erosjonssikring
"
¸¸
20
40
¢
10634
10825
!
¢
TRONDHEIM
ê
Flomsikring
#
*
Skredsikring
2
Miljøtiltak
Tidsrom: 2014.
Kostnad: 419 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 95 %, Midtre Gauldal kommune 5 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Hindre flomvann i å strømme inn
i bygninger.
Beskrivelse: Det er etablert et flomverk i 140 m
lengde ved bruk av stedlige masser. I tillegg er
den gamle forbygningen ved Vinsnes reparert
over korte strekninger med i alt om lag 800 m3
stein. En ør i elveløpet er rensket for vegetasjon
og senket noe for å gi bedre avledning av vannet.
Fareutsatte boliger: 5.
Fareutsatte andre bygg: 0.
4897D Reparasjon/omlegging av skredsikringsanlegg ved Dalebakken i Røesgrenda Verdal kommune, Nord-Trøndelag
Tidsrom: 2014.
Kostnad: 1 140 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 100 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Avskjære grunn- og overflatevann slik at
vann ikke skaper ras i skråningen som kan initiere et større kvikkleireskred.
Beskrivelse: Nedre del av dreneringssystemet
over Dalebakken er lagt om etter skade på
anlegget. Det er lagt nytt rør nedover den bratte
skråningen som ender ved nedre ende av mot­
fyllingen ved Dalebakken. Røret ligger opptil 6 m
dypt.
Fareutsatte boliger: 1.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: Kommunal vei.
21
REGION MIDT-NORGE
4049F Flomsikring i Gaula ved Vinsnes
Midtre Gauldal kommune, Sør-Trøndelag
8341
Sikring mot kvikkleireskred i Gråelva i Skjølstadmarka Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag
Tidsrom: 1992 – 2014. Arbeidene er ikke ferdige.
Kostnad: Totalt forbruk: 49 738 000 kr. Forbruk
2014: 7 850 000 kr. Kostnadsfordeling: NVE 80 %,
Stjørdal kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Redusere skredfaren i de mange farlige
kvikkleireområdene i Skjølstadmarka.
Beskrivelse: Dette omfattende sikringsprosjektet
ble påbegynt i 1992. Flere boliger, gårder, veier,
kraftlinjer og annen infra­struktur er utsatt for
skredfare. Hovedløpet Grå­elva er hevet inntil
2 m over en strekning på ca. 7 km. Dette skal
også gjøres i de mange sidebekkene, i alt ca. 25
km bekkestrekning. Heving og erosjonssikring
ut­føres med samfengte masser av sprengt stein
fra NVEs steinbrudd ved Kyllo. Det legges stor
vekt på at det nye elveleiet skal reetableres i så
nær naturlig tilstand som mulig, ved at linje­
føring, bredde, stryk, kulper m.m. bevares mest
mulig. I 2014 har den største inn­satsen pågått i
sidebekkene Hofstadelva og Sumpbekken.
Fareutsatte boliger: 26 (langs Hofstadelva og
Sumpbekken).
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: 9 driftsbygninger (langs Hofstadelva), høyspentledninger,
veier og annen infrastruktur.
10461B Sikring mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole
og Klæbu ungdomsskole (fase 2) Klæbu kommune, Sør-Trøndelag
Tidsrom: 2009 – 2014.
Arbeidene er ikke avsluttet.
Kostnad: Totalt forbruk: 29 238 000 kr. Forbruk
2014: 3 768 000 kr. NVE 80 %, Klæbu kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg m/ Forset Grus AS som
underleverandør.
Formål: Sikre skoler, idrettshall, boliger og infrastruktur mot fare for kvikkleireskred.
Beskrivelse: Sikringsarbeidene har foregått
innenfor kvikkleiresone Litjulga (risikoklasse 5).
Fase 1 av sikringstiltaket er gjennomført og
omfatter en 2,7 km lang steinfylling i bunnen av
bekkesystemet i sonen. Fase 2 er godt i gang og
har startet opp med avlasting av skråningstopper
og oppfylling i ravinedaler. I 2014 er det arbeidet
videre på avlastningsområde 1, som nå nærmest
er ferdigstilt.
Fareutsatte boliger: 4.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: To skoler med
900 elever, en idrettshall og to driftsbygninger.
22
Tidsrom: 2014.
Kostnad: 1 174 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 80 %, Steinkjer kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Hindre utvikling av kvikkleireskred som
truer bebyggelse og veier.
Beskrivelse: Tiltaket sikrer høyre bredd i 380 m
lengde med samfengt sprengt stein. Det samme
gjelder Hyllbekken i 185 m lengde. Hyllbekken
er hevet ca. 1,5 m.
Fareutsatte boliger: 11.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg:
Kommunal og fylkeskommunal vei.
10548 Sikring mot kvikkleireskred i Håggåbekken (fase 1)
Klæbu kommune, Sør-Trøndelag
Tidsrom: 2014.
Kostnad: 3 680 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 50 %, Klæbu kommune/Skanska 50 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre bebyggelse mot kvikkleireskred.
Beskrivelse: I hovedsak består sikringsarbeid­et
i å anlegge en erosjonssikring av samfengt
sprengt stein i 1 m tykkelse i bunn og sider i
Håggåbekkens i 250 m lengde. Sikringslaget er
ført innover den flate delen av dalbunnen langs
høyre bredd.
Fareutsatte boliger: 20.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: Skole, barnehage, industrilokale.
Fase 1 stanser erosjonen i Håggåbekken inn
mot Halsetplatået og gir samtidig et drenerende
funda­ment for den større støttefyllingen som
prosjekt­eres for fase 2. Arbeidene i fase 1 er en forutsetning for etablering av ny bebyggelse bakerst
på Halsetplatået.
23
REGION MIDT-NORGE
10478 Erosjonssikring og stabilisering mot Ogna ved Hyllbrua Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag
10634 Sikring mot erosjon og kvikkleireskred i Kvernhusbekken og Nordstubekken på Lundamo Melhus kommune, Sør-Trøndelag
Tidsrom: 2013 – 2014.
Kostnad: Totalt forbruk: 2 862 000 kr. Forbruk
2014: 1 210 000 kr. Kostnadsfordeling: NVE 75 %,
Melhus kommune/Block Watne 25 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Redusere faren for utløsning av kvikk­
leireskred som kan forårsake skade på barnehage, boliger og veier.
Beskrivelse: Bunn og sider er sikret mot ero­sjon
ved å etablere en steinkledning av sam­fengt stein
på 1 m tykkelse over 245 m i Kvern­hus­bekken og
180 m i Nordstubekken. Nordstu­bekken er dessuten
hevet med opptil 4 m for å bedre stabili­teten.
Fareutsatte boliger: 50 (et boligfelt).
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: Barnehage og
drifts­bygning.
10763 Sikring mot kvikkleireskred i Litlelva ved Namdalseid
skole Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag
Tidsrom: 2013 – 2014.
Kostnad: Totalt forbruk: 5 853 000 kr. Forbruk
2014: 4 170 000 kr. Kostnadsfordeling: NVE 80 %,
Namdalseid kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre Namdalseid skole, Bjørgan idrettspark og flere boliger mot kvikkleireskred.
Beskrivelse: Litjelva er sikret i bunn og på sider
med et 1,5 m tykt lag av samfengt sprengt stein i
1 060 m lengde. Videre er det foretatt en avlasting
av et areal på ca. 13 dekar tilsvarende 15 000 m3
masse.
Fareutsatte boliger: 5.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: Skole, idretts­
anlegg og fylkesvei.
24
Tidsrom: 2013 – 2014.
Kostnad: Totalt forbruk: 1 115 000 kr. Forbruk
2014: 820 000 kr. Kostnadsfordeling: NVE 100 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Legge til rette for gyte- og oppvekst­­
områder for anadrom laksefisk i Stjørdals­
vassdraget.
Beskrivelse: Flomløp i oppstuvede masser er
gravd ut i ca. 650 m lengde. De gamle finmassene er skiftet ut med substrat som både er
egnet for fisken og som er motstandsdyktig mot
erosjon. Det er lagt inn variasjon av strømforholdene i løpet ved å bygge mindre dammer og
terskler. I innløpet er det bygget en flomvoll i
ca. 120 m lengde for å hindre at flomvannet
styrt­er inn i og gjør skader i det tilrettelagte oppvekst- og gyteområdet. Det ligger et kulvertrør
gjennom flomfyllingen som slipper ideell vannmengde igjennom i forhold til fiskens behov.
Fareutsatte boliger: 0.
Fareutsatte andre bygg: 0.
10968 Miljøtiltak i Skauga
Rissa kommune, Sør-Trøndelag
Tidsrom: 2014.
Kostnad: 213 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 70 %, Rissa kommune 30 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Bedre oppvekstforholdene for laks og
sjøørret på en strekning på 1,5 km med betydelige inngrep fra regulering og sikringstiltak.
Beskrivelse: Det er bygget 11 buner på strek­
ning­en mellom Seter bru og Rokset. Hver bune
er ca. 8 m lang og stikker så vidt over vannflaten
ved lav vannstand i elva. I tillegg er det lagt ut
steingrupper like nedstrøms hver bune.
Fareutsatte boliger: 0.
Fareutsatte andre bygg: 0.
25
REGION MIDT-NORGE
10825 Miljøtiltak ved Einang/Ingstad - åpning av flomløp
Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag
Utførte sikrings- og miljøtiltak i vassdrag 2014
Region Øst
10816
2
10974
!
!
!
!!
!
¢
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!!
!
!
!
!
!
!
fmx
ê
¢
"
¸¸
! !! 1107E
!!!
!
!
!
!
!
!
!
!!
!
!
! !
!
!
!
!!!
9126B !
!
!
!!!
ê!
"
¸¸
¢
¢
4770D
!
2
9671
!
!
!
!
HAMAR
!
!
!
ê
1881G
"
¸¸
10790B
¢
¢
10532
2
10833
1:1 800 000
0
25
50 km
¢
Erosjonssikring
ê
"
¸¸
Flomsikring
#
*
Skredsikring
2
(
!
10945
10900T
#
*
#
*10899T
Miljøtiltak
Krisetiltak
26
9517F
REGION ØST
Region Øst var også i 2014 sterkt preget av oppryddingen etter vårflommen i 2013. Det var stor
anleggsvirksomhet i deler av Oppland gjennom hele
året, med ferdigstillelse av første byggetrinn på
Kvam som det største enkeltprosjektet. En relativt
stor vårflom i 2014 medførte nye skader flere steder,
og i tillegg skapte flere heftige nedbørsepisoder
utover sommeren behov for nye krisetiltak særlig
i den søndre delen av Gudbrandsdalen, spesielt i
Øyer-/Lillehammer-området.
ble det startet opp krisetiltak i Øyer kommune etter
sommerflommen 2014. Disse vil bli fullført i 2015.
Vårflommen 2014 medførte skader på flomverket/
pumpestasjonen i Innbygda i Trysil. En del av skad­
ene ble utbedret høsten 2014, mens siste overhaling
av pumpene blir fullført våren 2015.
I den følgende teksten er bare et utvalg av krise­
tiltakene beskrevet.
Det er sluttført 10 anlegg etter flommen i 2011 til en
totalkostnad på nær 800 000 kr. Fra 2013-flommen
er det gjennomført i overkant av 40 anlegg med en
kostnad på til sammen nær 79 000 000 kr. I tillegg
27
1107D Flomsikring i Veikleåa/Storåa gjennom Kvam sentrum
Nord-Fron kommune, Oppland
Tidsrom: Oktober 2013 – oktober 2014.
Kostnad: Totalforbruk: 51 490 000 kr. Forbruk
2014: 45 673 000 kr. Kostnadsfordeling: NVE 95 %,
Nord-Fron kommune 5 %.
Entreprenør: NVE Anlegg og diverse innleide.
Formål: Sikre Kvam sentrum mot flom.
Beskrivelse: I oktober 2014 ble første byggetrinn
for de permanente sikringstiltakene i Kvam
avsluttet. Arbeidet omfatter flom- og erosjonssikring av Storåa gjennom Kvam sentrum og ned til
Lågen, en strekning på om lag 1,6 km. Elveløpet
er delvis gravd ut og etablert på nytt, og er dimensjonert til å kunne ta unna en 200-års flom + 1 m
sikkerhetsmargin. På enkelte steder er skråningssikringen bygd som trappeavsatser bestående av
blokkstein. Skråningene for øvrig er dekket med
jord og tilsådd, og det er bygd adkomstveier og
turstier langsmed elva på begge sider. Det er etablert 25 terskler som bunnsikring.
Like oppstrøms Kvam sentrum er bunnlastsperre
1 etablert. Den er bygd som en gravitasjonsdam i
plass-støpt betong og har to slisseåpninger på 60
cm, som slipper normalvannføringer gjennom.
Formålet med en bunnlastsperre er å holde tilbake masser som elva fører med seg under flom.
Bunnlastsperre 1 skal primært holde tilbake
masser fra sideelva Børju. I samme område er det
også bygd 3 flommurer på til sammen 150 m.
Fareutsatte boliger: Om lag 160.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: Offentlige bygg,
industri, privat og offentlig infrastruktur, E6 og
jernbane.
28
Tidsrom: Desember 2013 – april 2014.
Kostnad: 2 096 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 80 %, Grue kommune 20 %.
Entreprenør: Friedrich Köster GmbH & Co.
Formål: Vedlikehold og fornying av flomvannspumpene ved flomverk på Kirkenær.
Beskrivelse: Tre flomvannspumper, hver med kapasitet 2,5 m3/s, ble montert og satt i drift i 1971–
1972, og har siden vært i drift uten nevneverdige
problemer fram til 2013. Da ble pumpene sendt inn
til fabrikken for en komplett overhaling.
Fareutsatte boliger: Kirkenær tettsted med flere
hundre boliger.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: Kirkenær
tettsted med forretninger, driftsbygninger for
jordbruk, jordbruksarealer på flere tusen dekar,
industri og infrastruktur.
4770D Erosjonssikring og opprensking mot Rinna
ved Vingrom Lillehammer kommune, Oppland
Tidsrom: September 2013 – desember 2014.
Kostnad: 9 013 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 100 %.
Entreprenør: Kjell-Arne Schjørn AS.
Formål: Sikre bolighus, næringseiendommer og
infrastruktur mot flom.
Beskrivelse: Rinna er ei masseførende elv, der
lang tids avlagring av masser i nedre del av elva
hadde gjort løpet svært grunt. Under flommen i
2013 holdt elva på å bryte gjennom forbygningen i
øvre del av tiltaksområdet, og dette kunne påført
rundt 50 boliger betydelige skader. Flommen
påførte flomsikringsanlegget store erosjonsskader, E6 bru ble sterkt skadet og bedrifter i
området som lå flomutsatt til fikk vannskader.
Sikringsarbeidet har bestått i bygge opp igjen
elveløpet og reparere partier hvor erosjonssikringen var skadd. Det har blitt fjernet ca. 40 000
m3 masse fra elva. Tiltaksstrekningen er på
ca. 800 m.
Fareutsatte boliger: Om lag 50.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: Diverse
nærings-/handelsvirksomhet og infrastruktur (E6).
29
REGION ØST
1881G Flomverk mot Glomma ved Kirkenær – vedlikehold av flomvannspumper Grue kommune, Hedmark
9126B Flomsikring, opprensking og reparasjon av erosjonssikring mot Gausa ved Vollheim Lillehammer kommune, Oppland
Tidsrom: Oktober 2013 – juli 2014.
Kostnad: 5 614 000 kr. Kostnadsfordeling: NVE 100 %.
Entreprenør: Ragnar Olstad AS.
Formål: Sikre bolighus, adkomstvei og infra­
struktur mot flom.
Beskrivelse: Flommen i 2013 gjorde stor skade
langs Gausavassdraget. Ved Vollheim i Rudsbygd
ble erosjonssikringen mot eiendommen og deler
av adkomstveien vasket bort. En ny flom ville
raskt påført eiendommen så store erosjonsskader
at en bygning nær elvekanten ville blitt undergravd og totalskadet. Overføringsledningen for all
kloakk fra Gausdal kommune ligger også nær elva
på denne strekningen. En ny flom mot en usikret
elveskråning ville med stor sannsynlighet også
påført denne ledningen skade, med fare for forurensning. Det ble tatt ut stein- og grusmasser fra
elva, og en djupål ble flyttet ut. Massene som ble
tatt ut ble brukt til å bygge opp igjen elve­kanten
og til å heve den flomutsatte adkomstveien til
eiendommen. Hele elvestrekningen ble på ny
erosjonssikret med plastringsstein. Den mest
kritiske strekningen på ca. 50 m ble sikret med
tørrmur. Tiltaksstrekningen er på ca. 500 m.
Fareutsatte boliger: 1.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: Adkomstvei.
10532 Erosjonssikring mot Ela ved Nedre Elnæs
Nittedal kommune, Akershus
Tidsrom: Februar – mars 2014.
Kostnad: 168 000 kr. Kostnadsfordeling: NVE
80 %, Nittedal kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre gårdstun mot erosjon.
Beskrivelse: Pågående erosjon i elveskråningen
inn mot gårdstun er sikret med tilkjørte steinmasser fra eksternt massetak. Massene er tippet i
elveskråningen og lagt ut i ordnet røysforbygning
med gravemaskin. Steinmassene er fundamentert
i skråningsfoten i en ca. 1,0 m dyp og ca. 1,5 m
bred fundamentgrøft for å sikre at det ikke oppstår undergraving av forbygningen. Massene fra
fundamentgrøfta er tatt vare på og lagt ut igjen
oppå steinmassene. Dette er gjort for å danne
vekstmedium for reetablering av vegetasjon.
Fareutsatte boliger 2.
Fareutsatte andre bygg: Driftsbygning og
stabbur.
30
Tidsrom: Våren 2014.
Kostnad: 813 000 kr. Kostnadsfordeling: NVE
50 %, Tynset kommune 25 %, Glommens og
Laagens Brukseierforening 25 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre badestrand og båtplasser mot erosjon.
Beskrivelse: Nausterodden er et offentlig eid friluftsområde ved Savalen. Området er tilrettelagt
for ulike friluftslivsaktiviteter. Savalen er imidlertid regulert 4,7 m, og over tid har omfattende
erosjon medført at friområdet har blitt betydelig
redusert. Det har derfor gjennom en del år vært
et sterkt lokalt ønske om å stoppe erosjonsutviklingen på stedet, og dette er nå gjort gjennom en
rundt 140 m lang tømmerforbygning. Tiltaket er
svært godt mottatt lokalt.
Fareutsatte boliger: 0.
Fareutsatte andre bygg/anlegg: Badeplass,
båtplasser.
10899T Skredsikring av Eskeviksletta 27
Halden kommune, Østfold
Tidsrom: Høsten 2013.
Kostnad: 1 196 200 kr. Kostnads­fordeling:
NVE 80 %, Halden kommune 20 %.
Entreprenør: Multiconsult AS (prosjekterende),
AST entreprenør AS (utførende).
Formål: Sikre hus mot steinsprang.
Beskrivelse: Etter at steinsprang ødela bakveggen
på huset i 2012 ble det gjort en skredfarevurdering og forslag til sikring av Multiconsult AS. Hele
fjellveggen bak huset er etter dette rensket, boltet
og sikret med nett og fjellbånd for øke sikkerheten
mot framtidige steinsprang.
Fareutsatte boliger: 1 tomannbolig.
Fareutsatte andre bygg: 0.
31
REGION ØST
10816 Miljøtiltak ved Nausterodden, Savalen
Tynset kommune, Hedmark
10900T Skredsikring av Lavendelstredet 7
Halden kommune, Østfold
Tidsrom: Høsten 2013.
Kostnad: 138 500 kr. Kostnads­fordeling: NVE
80 %, Halden kommune 20 %.
Entreprenør: Multiconsult AS (prosjekterende),
AST entreprenør AS (utførende).
Formål: Sikre mot steinsprang fra skrenten bak
huset.
Beskrivelse: Etter bekymring for steinsprang ble
det gjort en skredfarevurdering med forslag til
sikringstiltak av Multiconsult AS. Det er boltet for
å forhindre enkeltblokker i å løsne.
Fareutsatte boliger: 1.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: 0.
10945 Skredsikring av elveskråning mot Remmenbekken ved Refneveien 40 Halden kommune, Østfold fylke
Tidsrom: Februar – mai 2014.
Kostnad: 2 361 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 80 %, Halden kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Formål: Sikre boligblokk mot utrasing ved stabilisering av elveskråning.
Beskrivelse: 25. februar 2014 gikk et jord-/leirskred i elveskråningen mot Remmenbekken i
Refneveien 40. Skredet førte til blottlegging av
fundamentpelingen for en stor boligblokk på toppen av skråningen, og om lag 40 beboere i boligblokka måtte evakueres. Geoteknikernes vurdering var at ytterligere utrasing kunne skje, og det
var dermed risiko for at fundamenteringspelene
kunne knekke, og hele eller deler av blokka kunne
rase ut. Grunnundersøkelser ble foretatt, og plan
for stabilisering av skråningen utarbeidet og gjennomført.
Fareutsatte boliger: 1 boligblokk med om lag
40 personer.
Fareutsatte andre bygg: 0.
32
Tidsrom: Vår/høst 2014.
Kostnad: 2 930 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 100 %.
Entreprenør: Alvdal Graveservice AS og Fiskvik
entreprenør AS.
Formål: Sikring av enkelthus, gårdsbruk og veier.
Beskrivelse: Vårflommen i 2013 skapte store
skader i Tysla gjennom Tylldalen. Gjennom sommeren, høsten og vinteren i 2014 ble det utført
betydelige sikringsarbeider. Vårflommen i 2014
påførte vassdragsstrekningen ytterligere skader,
og det måtte derfor settes inn nye krisetiltak. En
plan ble utarbeidet både med tanke på å sikre
utsatte punkter ytterligere og ikke minst for å
gjenskape et mer dynamisk elvemiljø i forhold til
landskapsestetikk og biologisk funksjon. En del av
de foreslåtte tiltakene ble iverksatt på senhøsten,
mens hovedaktiviteten vil komme i 2015 innenfor
FMX en kostnadsramme på i overkant av 7 000 000 kr.
Dette vil utgjøre siste del av tre års opprydding
etter vårflommen 2013 i Tylldalen.
Fareutsatte boliger: 11.
Fareutsatte andre bygg/ anlegg: 5 gårdsbruk,
1 kirke/gravplass, bruer, dyrka mark, fylkesvei/
kommunale veier.
Sikring av Teige gård (GBnr 323/1)
Nord-Fron kommune, Oppland
Tidsrom: Oktober 2013 – mai 2014.
Kostnad: 1 050 000 kr. Kostnadsfordeling:
NVE 100 %.
Entreprenør: Åge Haverstad AS.
Formål: Sikre bolighus og driftsbygning mot flom.
Beskrivelse: Under flommen 2013 kom det mye og
kraftig nedbør. Svartbekken, som ligger ovenfor
Teigebekken, flommet utover sine bredder og tok
med seg masser ned i Teigebekken, hvor stikkrenner ikke hadde tilstrekkelig kapasitet. Dette førte
til utgraving i Teigebekken og langs jordkanter.
Tiltaket har bestått i å renske opp bekk i en strekning på ca. 200 m og plastring og nedlegging av
to kulverter (Ø 1000 mm) i betong (parsell 1). For
parsell II er det rensket opp i 150 m av bekken og
flyttet jord til nedstrøms side for å danne stabile
skråninger. Det er foretatt naturskadeskjønn i
området, og NVE vil få tilbakeført midler.
Fareutsatte boliger: 2.
Fareutsatte andre bygg: 4.
33
REGION ØST
10974 Erosjonssikring ved Tysla gjennom Tylldalen
Tynset kommune, Hedmark
Utførte sikrings- og miljøtiltak i vassdrag 2014
Region Sør
#
*
10907B
#
*
10304B
TØNSBERG
!
#
*
10938T
1 :1 700 000
20
0
¢
Erosjonssikring
ê
"
¸¸
Flomsikring
#
*
Skredsikring
2 Miljøtiltak
34
20 km
Tidsrom: Februar – juni 2014.
Kostnad: 1 800 000 kr. Kostnads­fordeling: NVE
80 %, Lier kommune 20 %.
Entreprenør: Topaas og Haug AS Entreprenørforretning.
Formål: Redusere faren for et større kvikkleireskred.
Beskrivelse: Sikringstiltaket ligger i en yttersving
i Lierelva og omfatter utlegging av en mot­f ylling
i foten av elveskråningen. Det har vært aktiv erosjon i yttersvingen over mange år, og situasjonen
har vært holdt under observasjon. Motfyllingen
har en høyde på 6-7 m og en lengde på 220 m.
Bredden i toppen er 5 m og totalt volum er 7 000
m3. Adkomstveien ble lagt på skrå ned skråningen
fra nedstrøms side.
Fareutsatte boliger: To større gårdstun med
4 boliger står like innpå kanten. Faresonen er
betydelig større, og dersom et eventuelt skred
får maksimal utbredelse kan over 15 boliger bli
berørt.
Fareutsatte andre bygg: 3 større driftsbygninger
og flere mindre bygninger direkte. Dersom en
større del av sonen går, er det betydelig flere.
10907B Sikring mot jordskred i Arnegårdslia
Nes kommune, Buskerud
Tidsrom: November 2013 – juni 2014.
Kostnad: Totalt forbruk: 5 000 000 kr. Forbruk
2014: 3 000 000 kr. Kostnadsfordeling: NVE 95
%, Nes kommune 5 %.
Entreprenører: Turhus Maskin AS.
Formål: Redusere fare for skader på boliger
som følge av jordskred.
Beskrivelse: Det har gått flere skred i området
og sist 23. mai 2013. Beboerne ble evakuert og
fikk flytte tilbake når en fikk tatt midler­tidig
kontroll på vannveiene i lia ovenfor. Skredene
er utløst av «vann på avveie» oppe i en bratt
åsside. Skredvoller skal fungere som ledevoller
og skal redusere faren for skader på boligene.
Tiltaket omfatter 4 ledevoller og en hovedledevoll med en kanal på støtsiden. Hovedledevollen
er 400 m lang og har en maks høye på 5 m. Det
er i tillegg bygget tre mindre ledevoller som
til sammen er 100 m lange. Vollene har et totalt
volum på 15 000 m3 og er hovedsakelig bygget
av lokale løsmasser i kombinasjon med sprengstein fra kanalen på støtsiden. Det har vært
krevende å prosjektere og utføre arbeidet på den
korte tiden.
Fareutsatte boliger: 9.
Fareutsatte andre bygg: 9 bygninger, derav en
eldre driftsbygning, garasjer og uthus.
35
REGION SØR
10304B Sikring mot kvikkleireskred ved Renskau Søndre
Lier kommune, Buskerud
10938T Sikring mot jord- og steinskred ved Øyevollveien
på Moi Lund kommune, Rogaland
Tidsrom: Januar 2014.
Kostnad: NVE dekket prosjekteringskostnader på
350 000 kr og byggekostnader på 800 000 kr, Lund
kommune dekket byggekostnader på 1 300 000 kr.
Entreprenør: Flere lokale entreprenører.
Formål: Redusere faren for skader på boliger som
følge av nye skred.
Beskrivelse: 31. desember 2013 gikk et jord- og
steinskred ned og inn i boligfeltet i Øyevollveien
på Moi. Flere boliger ble evakuert, og mange av
boligene fikk store skader. Området ble holdt evakuert inntil det var etablert en fangvoll ovenfor
husene. Fangvollen er bygget med et tverrsnitt på
3 m bredde i toppen, støtsiden har en helning på
1:1 og er plastret med stor stein. Lengden på vollen
er 75 m og volumet er på 5 000 m3. I desember
2013 kom det 665 mm nedbør i området, og frem
til 9. januar kom det ytterligere 200 mm. NVE har
vært prosjekteringsleder med NGI som underkonsulent. Fangvollen er prosjektert og bygget svært
raskt – i løpet av en måned.
Fareutsatte boliger: 6 boliger med 10 boenheter.
Fareutsatte andre bygg: 4 garasjer.
36
REGION SØR
37
Utførte sikrings- og miljøtiltak i vassdrag 2014
Region Vest
10423
¢
10890T
#
*
!
10524
¢
10456
¢
10514
¢
10724
ê
#
*10516
"
¸¸
!
¢
!
10143
10804
10412
ê
ê
"
¸¸
"
¸¸
5196
¢
¢
¢
10577
FØRDE !
ê
10861T
"
¸¸
10779C
10534
#
*!
!
¢
!
6683
!
!
!
!
10487T
2
!
!
!
*10869T
#
*#
#
*
10911T
10796T
!
!
1 : 1 500 000
!
0
20
Erosjonssikring
¢
ê Flomsikring
"
¸¸
#
*
Skredsikring
2 Miljøtiltak
!
38
40 km
Krisetiltak
Region Vest vart råka av ein stor flaum 28. oktober
2014. Det vart gjennomført fleire krisetiltak i
november og desember. Kommunane Aurland og
Odda vart hardast råka, men 12 andre kommunar
fekk også skadar. På desse to månadane vart det sett
i gang om lag 40 tiltak som følgje av flaumen, og det
vart brukt i overkant av 20 millionar kroner fram til
årsskiftet. Arbeidet held fram i 2015.
I Flåm og Odda sentrum var det områda langs hovud­
elvane som vart mest skada, men sideelvane fekk
også gjennomgå. Fleire bustadhus og andre bygg
vart totalskada eller reiste på elva. Generelt gjekk
arbeidet ut på å fjerne sedimentert masse, legge
elva tilbake til det opphavlege løpet og flaum- og
erosjons­sikre elva der ho hadde greve seg ut eller
fløymt over.
Midlane kom ved ekstra løyving i Stortinget.
Bileta under viser skader som oppsto i Odda og Flåm.
39
5196 Reparasjon av erosjonssikring mot Jølstra
ved Svanehaug Førde kommune, Sogn og Fjordane
Tidsrom: Februar – mai 2014.
Kostnad: 343 000 kr. Kostnadsdeling: NVE 80 %,
Førde kommune 20 %.
Entreprenør: Magne Hafstad AS.
Føremål: Sikre bustadhus og gardstun ved
å hindre undergraving og utrasing av elve­
skråning.
Beskriving: Tiltaket har gått ut på å reparere ei
gammal elveforbygging, som var sterkt nedsliten
og undergraven. For å hindre at den gamle forbygginga skulle rase ut, vart det bygd ei ny forbygging. Frå elvebotnen og opp langs elvekanten
mot terrenget vart skråninga plastra. Plastringa
har ei lengde på ca. 5 m, med lokale variasjonar
langs den 75 m lange strekninga. Plastringa har
helling 1:1,5. Det vart i tillegg røysa ned grov
stein langs plastringsfoten for å unngå erosjon.
Fareutsette bustader: 2.
Fareutsette andre bygningar: Gardstun og
uthus.
6683 Flaum- og erosjonssikring av Kråkelva
Høyanger kommune, Sogn og Fjordane
Tidsrom: Mai 2014 – desember 2014.
Tiltaket held fram i 2015.
Kostnad: Totalkostnad: Om lag 4 500 000 kr.
Forbruk 2014: 3 414 734 kr. Kostnadsdeling:
NVE 80 %, Høyanger kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Føremål: Sikre Kråkelva mot erosjon og
overfløyming.
Beskriving: Skadd plastring i elveløpet er reparert.
Samtidig er elveløpet utvida for å redusere
erosjonspresset på botn og elvesider. Utvidinga
inkluderer tverrsnittet under ei kommunal bru.
Denne er skifta ut for å få tilstrekkeleg lysopning.
Fareutsette bustader: Om lag 25.
Fareutsette andre bygningar: 0.
40
Tidsrom: Februar – mai 2014.
Kostnad: 511 000 kr. Kostnadsdeling: NVE 80 %,
Gloppen kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Føremål: Sikre bustadhus ved å stabilisere leirbakke mot utgliding mot elv.
Beskriving: Eit bustadhus ved Gloppeelva ligg på
toppen av ein leirbakke ned mot elva. I bakken
viser det teikn til utgliding av leirmassar. Det er
etablert støttefylling i elvekanten for å stabilisere
grunnen. Tiltaket femna over ei strekning på
ca. 60 m. Muren som tidlegare var oppført som
sikring av elvekanten, synest å vere ustabil og for
låg. Etter ei samla vurdering, har ein funne at det
beste vil vere å byggje muren oppatt på ny, høgre
enn tidligare.
Fareutsette bustader: 1.
Fareutsette andre bygningar: 1.
10412BErosjonssikring av Kvernhusgrova på Reiakvam
Naustdal kommune, Sogn og Fjordane
Tidsrom: Hausten 2014.
Kostnad: 211 944 kr. Kostnadsdeling: NVE 80 %,
Naustdal kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Føremål: Reparasjon etter skade/slitasje på
gammal forbygging.
Beskriving: Bustadhus, teknisk sentral og gards-,
kommunal- og fylkesveg på Reiakvam vart sikra
med ei tosidig plastring av Kvernhusgrova.
Sikringa vart utført mellom bruene til gardsveg
og fylkesveg, ei strekning på kring 400 m. Vidare
vart det bygd flaumvoll på om lag 200 m langs
venstre breidd. Dette for å sikre bustadhus mot
flaum. Vollen vart bygd av oppreinskingsmasse på
staden. Det vart utført ei oppreinsking av elve­
laup­et, med senking og utviding der dette synte
seg naudsynt. Vidare vart det murt to korte
parti langs høgre breidd, ein stor stein vart
sprengt, og det vart bygd 5 tersklar og 8 steinband.
Fareutsette bustader: 3.
Fareutsette andre bygningar: 1 industribygg.
41
REGION VEST
10143 Erosjonssikring ved Gloppelva ved Søreide
Gloppen kommune, Sogn og Fjordane
10423
Erosjonssikring langs Breivikelva i Isfjorden
Rauma kommune, Møre og Romsdal
Tidsrom: Hausten 2014.
Kostnad: 1 027 459 kr. Kostnadsdeling: NVE 80 %,
Rauma kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Føremål: Sikre bustadfelt mot erosjon.
Beskriving: Breivikelva renn nord for byggefelt i
Isfjorden i Rauma. Mellom elva og byggefeltet er
der ein leirbakke med fare for utglidning. Det er
etablert støttefylling/erosjonssikring mot elva, og
hellinga på leirbakken er redusert.
Fareutsette bustader: 3.
Fareutsette andre bygningar: 3.
10456 Erosjonssikring av Eidselva ved Malakof
Eid kommune, Sogn og Fjordane
Tidsrom: Januar – desember 2014.
Kostnad: 3 312 000 kr. Kostnadsdeling: NVE 80 %,
Rauma kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Føremål: Sikre bygningar og industriområde.
Beskriving: Tiltaket sikrer eit industriområde mot
utgraving av elvekanten i om lag 300 m.
Elvekanten består av høge leirskråningar der
elva har greve, og leirmassar vert stadig vaska
ut. Elvestrekninga ligg i nærleiken av den store
sentrumsparken Malakof, og tiltaket har blitt sett
i samband med parken. Det har vore omfattande
arbeid med tilkomst og rydding av vegetasjon o.a.
Det har vore mykje oppfølging med omsyn til
ivaretaking av anadrom fisk og sikker framkomst
med maskiner og stein. Det vart lagt forbygging med fall 1:1. Anleggsvegen vart avslutta
som gang-/sykkelveg og med tilkomst for rørsle­
hemma. Gamal gapahuk vart erstatta som nisje
i støtte­muren, med betongelement over og
jordmasse for vegetasjon over og i skråninga.
Det er teke omsyn ev. framtidig tilrettelegging
av fiskesti og opphaldsareal.
Fareutsette bustader: 2.
Fareutsette andre bygningar: 5 industribygg.
42
REGION VEST
10487T Miljøtiltak i Daleelva Vaksdal kommune, Hordaland
Tidsrom: Juni 2013 – juni 2014.
Kostnad: 155 000 kr. Kostnadsdeling: NVE 100 %.
Konsulent: Uni Research AS.
Føremål: Betre fiskeproduksjonen i Daleelva.
Beskriving: Verknaden av sikringstiltaket
på laks og sjøaure i Daleelva er vurdert etter
fiskebio­logiske undersøkingar. Det er gitt råd
om biotoputbetrande tiltak etter gjennomfør­
ing av flaum- og erosjonssikringstiltak i elva.
Undersøking av botndyr og sediment, og måling
av fiskeproduksjon er gjennomført.
Fareutsette bustader: 0.
Fareutsette andre bygningar: 0.
10514
Erosjonssikring av Ervikelva
Eid kommune, Sogn og Fjordane Fylke
Tidsrom: Januar – april 2014.
Kostnad: 947 971 kr. Kostnadsdeling: NVE: 80 %,
Eid kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Føremål: Sikre bustadhus mot flaum gjennom
erosjonssikring og auke av flaumkapasitet.
Beskriving: Ervikelva renn gjennom grenda
Ervik i Eid kommune. Elva har liten kapasitet
og fløymer tidvis over dyrka mark og trugar
bustadhus. Elveløpet har blitt utvida, og det
er etablert eit sedimenteringsbasseng ovanfor
grenda. Elvekantar er erosjonssikra. Lengst nede
i planområdet er det lagt ein støttemur for den
eksisterande mur og tørrmuren, pga. store skader
i løpet oppstraums brua på RV 15. Strekninga som
ligg innafor planområdet er på ca. 420 m.
Fareutsette bustader: 2.
Fareutsette andre bygningar: 2.
43
10516 Skredsikring av Gjølmunna i Loen
Stryn kommune, Sogn og Fjordane
Tidsrom: Mai – desember 2014.
Arbeidet held fram i 2015.
Kostnad: Totalkostnad: 20 000 000 kr. Forbruk
2014: 8 348 000 kr. Kostnadsdeling: NVE 80 %,
Stryn kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg og Ottar Dvergsdal AS.
Føremål: Sikre bygningar, gardstun og hotell mot
flaum-, sørpe- og snøskred.
Beskriving: Gjølmunna er eit elveløp som kjem frå
to gjel, på ca. 600 m høgd i fjellet. Nedslags­feltet
er forholdsvis lite. Det kan gå stein­sprang frå dei
bratte fjellsidene. Det kan dan­nast vassdemme,
men hovudproblemet er snø­fonner som sikrings­
vollen skal leide ned mot massebassenget. Arbeid­­
­et er utfordrande i det bratte terrenget, med
grav­ing/transport av ca. 65 000 m3 masse, spreng­
ing, bygging av voll i 10 m høgd, 385 m lang og
etablering av massebasseng. I området var det
nokre verneverdige eiketre. Det vart utført
tiltak for å ta vare på desse under bygging av
tilkomstvegar i det bratte terrenget.
Fareutsette bustader: 18.
Fareutsette andre bygningar: Hotell (med 330
arbeidsplassar), butikk og gardstun.
10524 Flaumsikring av Sandfjellelva og Bruelva
Vanylven kommune, Møre og Romsdal
Tidsrom: Mai – juli 2014.
Kostnad: 331 526 kr. Kostnadsdeling: NVE 50 %,
Vanylven kommune 50 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Føremål: Sikre bustad og andre bygningar mot
flaum.
Beskriving: Like ovanfor samløpet mellom
Bruelva og Sandfjellelva er det etablert ein flaumkanal for å føre vatn frå Sandfjellelva til Bruelva.
Sandfjellelva renn forbi gardstunet på Støylen,
som er flaumutsett. Ved å etablere flaumkanalen
vert flaumvatn overført til Bruelva, som har noko
betre kapasitet. Flaumkapasiteten er dermed
auka og elveløpa er reinska opp.
Fareutsette bustader: 1.
Fareutsette andre bygningar: 3.
44
Tidsrom: Mars – april 2014.
Kostnad: 108 000 kr. Kostnadsdeling: NVE 80 %,
Førde kommune 20 %.
Entreprenør: Ottar Dvergsdal AS.
Føremål: Sikre bygningar og gardstun mot
flaum.
Beskriving: Det vart registrert skade i foten og
nedre del av forbygginga. Det vart grunna ned ei
rast med ny fotstein, og skada plastring vart reparert. Det vart nytta godt kanta stein, minst 1 m
tjukk, og nedgrunninga skjedde til minst 0,8 m
under elvebotnen. Som underlag for steinlaget vart
det nytta drenerande masse som filterlag, 0,3 m
tjukk. Ny plastring vart føya saman med det som
var i god stand av eksisterande plastring. Øvst på
flaumfyllinga vart det lagt på masse for å gjere
vollen noko høgare. Det vart nytta blanda massar
med ein del stein og jordhaldig masse på toppen.
Fareutsette bustader: 2.
Fareutsette andre bygningar: Driftsbygning,
garasje og gardstun.
10577 Erosjonssikring langs Anga ved Slåttereina
Førde kommune, Sogn og Fjordane
Tidsrom: April – juni 2014.
Kostnad: 328 000 kr. Kostnadsdeling: NVE 50 %,
Førde kommune 50 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Føremål: Sikre bygningar mot erosjon.
Beskriving: Grunneigarane ved Slåttereina har
opplevd tilbakevendande erosjon ved store vassføringar. Elvekantane er derfor sikra mot erosjon ved hjelp av buner, som er eit alternativ til
steinsetting av elvebreidden. Hovudfunksjonen
er å redusera vasshastigheita langs breidda
under flaum og ha god effekt mot erosjon langs
elvekanten.
Fareutsette bustader: 6.
Fareutsette andre bygningar: Byggefelt.
45
REGION VEST
10534 Reparasjon av flaumsikring av Sagelva ved Sunde
Førde kommune, Sogn og Fjordane
10724 Flaumsikring mot Steindøla
Stryn kommune, Sogn og Fjordane
Tidsrom: November 2011 – mai 2014.
Kostnad: Totalforbruk: 15 230 486 kr. Forbruk
2014: 183 213 kr. Kostnadsdeling: NVE 80 %,
Stryn kommune 20 %.
Entreprenør: Magne Hafstad AS.
Føremål: Sikre bustader og infrastruktur mot
erosjon og flaum.
Beskriving: Tiltaket omfatta utsprenging av ca.
24 000 m3 fjell i elvelaupet over ein 1,2 km lang
strekning frå fjorden og opp til busetnaden.
Utsprenginga førte elva tilbake til det naturlige
elvelaupet som var før flaumen og betra kapasiteten i nye flaumsituasjonar.
erosjon. Stein og sprengde massar vart lagde på
eigna stader langs elva som ekstra sikring på
utsette strekningar.
Det utsprengde tverrsnittsarealet vil hindre
at elva flaumar over breddene slik at området
rundt blir sikra både mot flaum og påfølgjande
Fareutsette andre bygninger/ anlegg:
Gardstun, vegar, bruer, uthus m.m.
Fareutsette bustader: 10.
10779CErosjonssikring av Litjeelva på Bruland
Førde kommune, Sogn og Fjordane
Tidsrom: Februar – april 2014.
Kostnad: 488 000 kr. Kostnadsdeling: NVE 80 %,
Førde kommune 20 %.
Entreprenør: Ottar Dvergsdal AS.
Føremål: Sikre industri- og forretningsområde og
to bustadhus mot flom, ved hjelp av botnplastring
med terskel og muring langs elvekant.
Beskriving: I elva sitt samløp var det ein del leire,
og den delen vart plastra. Plastringa held fram nedstraums til området kor brua over til stallen vart
sett opp. Mellom dei to bruene nedstraums, parsell
4, vart den venstre elvesida mura, og muren på
høgre side vart reparert. Elvebotn har vore plastra,
men det var naudsynt å gjere tiltak på område som
var skada.
Fareutsette bustader: 2.
Fareutsette andre bygninger/ anlegg: Hestestall,
butikklokale, 5 industribygg og asfalterte vegar
med fleire bruer.
46
Tidsrom: 2010 – 2014.
Kostnad: Totalkostnad: 692 800 kr. Forbruk 2014:
298 000 kr. Kostnadsdeling: NVE 80 %, Bergen
kommune 20 %.
Føremål: Sikra ein bustad mot steinsprang.
Beskriving: I februar 2010 gjekk eit steinsprang
frå ein om lag 30 m høg skrent ovanfor eit bustadhus i Traudalsgrend som nådde ned til husveggen.
Bustad­en vart evakuert og bebuarane fekk ikkje
lov til å flytte inn att før sikring var gjennomført.
Det vart då satt i gong sikring av skrenten. Dette
vart gjort med boltar og fjellband.
Fareutsette bustader: 1.
Fareutsette andre bygningar: 1.
10804 Flaumsikring av elv i Øvre Standal
Flora kommune, Sogn og Fjordane
Tidsrom: Mai – august 2014.
Kostnad: 101 000 kr. Kostnadsdeling: NVE 80 %,
Flora kommune 20 %.
Entreprenør: NVE Anlegg.
Føremål: Sikre bustader og infrastruktur mot
flaum.
Beskriving: Tiltaket omfatta reinsking av elveløpet for stein, der massane medfører at vatnet
vert styrt ut av elva mot nærliggande veg. Fjern­
ing av massar vil redusere skadar av flaum i
dette området der høgda mellom terrenget og
elva er liten. Ein flaumvoll vart bygd langs venstre elvekant mellom elva og vegen. Denne vart
bygd der vatnet vert styrt mot vegen under høg
vassføring. Her er høgdeforskjellen mellom elva
og vegen liten.
Fareutsette bustader: 2.
Fareutsette andre bygninger/ anlegg:
Gardstun, vegar, bru, uthus.
47
REGION VEST
10796T Skredsikring i Traudalsgrend
Bergen kommune, Hordaland
10861T Kondemnering av bustad i Fjærland
Sogndal kommune, Sogn og Fjordane
Tidsrom: 2013 – 2014.
Kostnad: Totalkostnad: 2 786 000 kr.
Forbruk 2014: 1 500 000 kr. Kostnadsdeling:
NVE 80 %, Sogndal kommune 20 %.
Føremål: Flytta ein bustad som stod utsett til
for å verta råka av snøskred.
Beskriving: Etter eit snøskred ved Mundal i
Fjærland i april 2011 mottok NVE ein søknad
om stønad til ein sikringsvoll frå Sogndal kommune. Det vart i 2012 gjeve tilsegn om tilskot
til kondemnering av den aktuelle bustaden, då
dette vart vurdert som det mest kostnadseffektive.
Fareutsette bustader: 1.
Fareutsette andre bygningar: 0.
10890T Skredsikring i Fremste Ljoselva
Ørsta kommune, Møre og Romsdal
Tidsrom: 2013 – 2014.
Kostnad: Totalkostnad: 2 156 640. Forbruk 2014:
1 725 312 kr. Kostnadsdeling: NVE 80 %, Ørsta
kommune 20 %.
Føremål: Sikra bustadar mot flaumskred.
Beskriving: Etter at eit flaumskred i desember 2011
nådde fram til ein bustad i Årsetdalen, vart det
gjeve tilsegn om stønad til å sikra Fremste Ljoselva
på bakgrunn av søknad frå Ørsta kommune. Ein 5
m høg, om lag 100 m lang ledevoll med ei vollkrone
på 2,5 - 5 m, i tillegg til botnplastring i elvelaupet,
utgjer tiltaket.
Fareutsette bustader: 3.
Fareutsette andre bygningar: 1.
48
Bergen kommune, Hordaland
Tidsrom: 2013.
Kostnad: Kostnad: 332 000 kr. Kostnadsdeling: NVE
60 %, grunneigar 40 %.
Føremål: Sikre bustad mot steinsprang.
Beskriving: Etter ein ROS-analyse i regi av Bergen
kommune vart det avdekka at bustaden i Sælen­
veien 69 var utsette i høve steinsprang. Ein om lag
25 m høg bergskrent er sikra med boltar, fjellband
og steinsprangnett.
Fareutsette bustader: 1.
Fareutsette andre bygningar: 0.
49
REGION VEST
10911T Skredsikring i Sælenveien 69
Vedlegg 1 Beskrivelse av typer tiltak
Flomskred
NVE kan yte bistand til planlegging og gjennomføring av erosjonssikring, flomsikring, skredsikring og
miljøtiltak langs vassdrag. Formålet med tiltakene
er å øke sikkerheten for liv og helse, eksisterende
bebyggelse, infrastruktur og andre verdier langs
utsatte vassdragsstrekninger, og å bedre vassdrags­
miljøet der miljøet er forringet ved tidligere inngrep.
NVE bidrar også til vedlikehold av eksisterende anlegg.
Ledevoller eller endring/forsterking av bekkeløp
skal lede skredmassene unna områder der de kan
gjøre skade. Masseavlagringsbasseng skal stoppe
eller redusere massetransporten nedover bekkeløpet.
Erosjonssikring kan redusere erosjonen og dermed
faren for utløsning av skred.
Kvikkleireskred
Erosjonssikring
Den vanligste metoden er å kle erosjonsutsatte elvesider,
elvebunnen eller hele løpet med stein, slik at bredden
og bunnen av elva beskyttes mot graving. Terskler
av stein, tre eller betong skal hindre bunnerosjon,
mens buner (utstikkere) skal styre strømmen unna
erosjonsutsatte partier. Vegetasjon kan enkelte steder
stabilisere elvebreddene og sikre mot erosjon.
Erosjonssikring for å hindre at elver og bekker skal
grave seg inn til kvikkleira bedrer stabiliteten.
Endring av terreng ved nedskjæring og avlasting
av topper og oppfylling av daler gir stabilisering.
Grunnforsterkning ved kalksementpeling, saltdiffu­­sjon (fra saltbrønner) og elektro-osmose skal for­sterke
grunnens styrke. Kalksementpeling er vanlig­ste
metode for grunnforsterkning.
Flomsikring
Snøskred
Tette flomvoller (flomverk) skal hindre flomvann
å oversvømme arealer der vannet kan gjøre skade.
Midlertidige flombarrierer kan bygges av sandsekker,
vannfylte pølser av plastmaterialer eller av ståleller aluminiumsvegger. Oppfylling av flomutsatte
arealer som skal tilrettelegges for utbygging til over
et bestemt flomnivå, er et alternativ til flomverk.
Enklere, utette flomverk kan anlegges der en ønsker
å lede flomvannsstrømmen, slik at strømmen ikke
forårsaker erosjon eller masseavlagring. Slike flomverk
hindrer imidlertid ikke oversvømmelse. Isgangsverk
er utette flomverk, som under isgang skal hindre isen
å nå områder der den kan gjøre skade. Heller ikke
isgangsverk hindrer oversvømmelse.
Snøskjermer på toppen av skredutsatte fjellsider kan
redusere transporten av fokksnø ut i løsneområder
for snøskred. Støtteforbygninger (som oftest solide
gjerder av stål eller tre) i løsneområder kan forankre
snødekket slik at snøskred ikke løsner. I utløpsområdet
kan en bygge bremse-, lede- eller fangvoller som
leder skredmassene unna bebyggelse eller stopper/
reduserer skredet.
Jordskred
Dreneringstiltak (kanalisering av overvannet) skal
hindre at det bygger seg opp vanntrykk i løsmassene.
For å stabilisere skråningene kan en bruke armering
eller geotekstiler, gjerne kombinert med beplantning.
Motfylling i skråningsfoten kan også stabilisere
skråningen slik at skred ikke oppstår. Sikringstiltak
i utløpsområdet vil vanligvis bestå i voller og andre
terrengtiltak som skal lede skredmasser unna områder
der de kan gjøre skade.
Utvidelse og forsterking av bekkeløp og kulverter slik
at løpet får tilstrekkelig kapasitet til å lede vannet
sikkert, er særlig aktuelt der bebyggelse og inngrep
har medført innsnevringer i det naturlige løpet.
Masseavlagringsbasseng skal hindre erosjonsmasser
å bygge opp elvebunnen og øke flommen på steder
der flommen kan gjøre skader.
50
Steinsprang og steinskred
Krisetiltak
Ustabile bergpartier kan sikres med bolter, nett eller
understøpning for å hindre at skred utløses. I noen
tilfeller kan det nyttes fanggjerder (wirenett) for å
stoppe skred før det når bebyggelse. Der skrentpartiet
er stort og uoversiktlig, er det vanlig å bygge en
fangvoll i utløpsområdet, eventuelt med et gjerde på
toppen. Sikring av steinsprangområder krever ofte
kombinasjon av alle de tre nevnte sikringsmetoder.
Sikring av store fjellskred kan i noen tilfeller gå ut på
å drenere ut vannet fra sprekkesystemer, siden vann
og is ofte har negativ innvirkning på stabiliteten.
Krisetiltak kan være både flom-, erosjons- og
skredsikring. Krisetiltak gjennomføres under eller
umiddelbart etter en flom for å redusere skader og
hindre at de utvikler seg. De utføres uten omfattende
planlegging og saksbehandling, og det blir normalt
ikke krevd distriktsandel for tiltakene. Som oftest
må krisetiltak følges opp med videre planlegging og
gjennomføring av permanente sikringstiltak på de
aktuelle stedene.
Hastetiltak
Hastetiltak er tiltak etter flom- og skredhendelser som
må gjennomføres raskt for å avverge eller redusere
ytterligere skadeutvikling, f.eks. ved neste flom, men
der en likevel har tid til en forenklet planlegging
og saksbehandling, herunder høring, avklaring av
distriktsandel, anbudsinnhenting og liknende. Et
gjennomført hastetiltak skal enten ha samme kvalitet
som et permanent tiltak eller være fundament for et
permanent tiltak. Det kreves vanligvis distriktsandel
for hastetiltak.
Det finnes også andre typer av sikringstiltak mot
skred, f.eks. konstruksjoner som skal drepe eller
redusere energien i skred før det når områder der det
kan gjøre skade.
Skredoverbygg brukes først og fremst for å lede snøskred, flomskred eller steinsprang over skredutsatte
veg- og jernbanestrekninger.
I noen tilfeller er det praktisk umulig eller for kostbart
å gjennomføre fysisk sikring for å beskytte bebyggelse.
Da kan overvåkning og varsling av skred ved hjelp av
ulike instrumenter og beredskapssystemer være de
eneste alternativene.
Miljøtiltak
Miljøtiltak går ut på å rehabilitere vassdragsmiljøet der
det er forringet av tidligere inngrep som kanalisering,
bekkelukking, tømmerfløting o.l. Det legges vekt
på hensyn til landskap, fisk, fiske, friluftsliv og
det biologiske mangfoldet. Tiltakene kan gå ut på å
åpne gamle flomløp, etablere kantvegetasjon, bygge
terskler i elva og å slake ut skjemmende og bratte
steinfyllinger og eventuelt dekke dem med elvegrus.
Også små tiltak, slik som utplassering av stein og
steingrupper, kan skape variasjon og liv i kanaliserte
og renskede elveløp.
51
Norges vassdrags- og energidirektorat
Middelthunsgate 29
Postboks 5091 Majorstuen
0301 Oslo
Telefon: 09575
Internett: www.nve.no