Årsmelding Norske Felleskjøp 2014

Årsmelding 2014
for
Norske Felleskjøp
Innhold
Kort om Felleskjøpene..................................................................2
Visjon for Norske Felleskjøp..........................................................3
Styrets melding 2014.....................................................................4
Styrende organer...........................................................................7
Markedsregulering.........................................................................9
Opplysningskontoret for brød og korn.........................................16
Næringspolitisk arbeid.................................................................18
Samfunnskontakt.........................................................................28
Felleskjøpets bistandsengasjement............................................30
Deltagelse i styrer og råd............................................................37
Adresser......................................................................................39
OMSLAGSBILDE: Axel Bjørklid og Rolf-Erik Buøen Poppe (t.v.)
rodde i juli 2014 den 19 fot lange færingen Bud fra Bragdøya Kystlag i Kristiansand med en tønne korn over Skagerak på 37 timer.
Mer om dette på side 28.
Norske Felleskjøp er eid av to regionale
samvirkebedrifter; FKA og FKNR.
Felleskjøpet Agri (FKA), verdens
lengste Felleskjøp dekker det meste av landet
utenom Sør-Vestlandet.
Fra Larvik i sør til Tana i nordøst er det 2 413
km eller 32 timer å kjøre på norske veier.
FK-fakta
97 butikker
41 kornmottak
42 verksteder
12 kraftfôrfabrikker
Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal
(FKNR), dekker de to tidligere fogderiene
Nordmøre og Romsdal.
2014
FKA
FKNR
Totalt
Medlemmer
44 000
2 529
46 529
Omsetning mill kr Ansatte
12 086
2500
430
80
12 516
2580
Nøkkeltall (tonn)
Drøvtyggerfôr
Svinefôr
Fjørfefôr
Kraftfôr hest
Annet kraftfôr
Sum kraftfôr
Såkorn
Gjødsel
FKA
509 562 180 080 205 059 9 830 7 139 911 671 38 913 281 670 FKNR
39 152 4 212 1 167 136 8
44 675 133 10 708 Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA), som dekker fylkene Aust-Agder og VestAgder, Rogaland og Sunn-Hordaland, er ikke medlem i Norske Felleskjøp.
Sum
548 714
184 292
206 226
9 966
7 147
956 346
39 046
292 378
Norske Felleskjøp SA (NFK) er et samvirkeselskap eid av Felleskjøpet Agri
og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. I strategiplanen for virksomheten i
Norske Felleskjøp (av 15.10.2014) er visjonen:
«Lønnsomt landbruk i hele landet»
Hovedmålet for virksomheten er at Norske
Felleskjøp skal bidra til at eierne og deres
medlemmer gjennom samarbeid, arbeid for
gode og likeverdige rammebetingelser, godt
omdømme og effektiv drift alltid styrker bondens økonomi.
Norske Felleskjøps ansvar er delt inn i to
hoved­områder. Markedsregulering i korn­
sektoren og næringspolitikk og samfunns­
kontakt.
NFK 2014
Mål for virksomhetsområdene er
• Markedsregulering:
Norske Felleskjøp skal gjennom effektiv
markedsregulering bidra til at de priser på
korn som avtales gjennom forhandlinger
mellom staten og faglaga i jordbruket kan
oppnås.
•
Næringspolitikk og samfunnskontakt:
Norske Felleskjøp skal være en effektiv
kanal for fremme av eiernes næringspolitiske interesse og styrking av eiernes
omdømme.
3
FELLES SAK:
Legitimiteten til
norsk kjøtt- og
melkeproduksjon
må baseres på
norsk gras- og
kornproduksjon.
Styrets melding 2014
Styret har i 2014 hatt 9 styremøter, hvorav 2
telefonmøter. Det er behandlet i alt 84 saker.
Styret følger Norske Felleskjøp sin håndtering
av markedsregulatoransvaret. Det rapporteres
fast fra markedsreguleringsarbeidet på alle
styremøtene gjennom året.
Strategiplan og arbeidsplan for
Norske Felleskjøp
Gjeldende strategiplan for Norske Felleskjøp
ble vedtatt av styret den 15.10.2014.
Arbeidsplanen for 2014, som ble vedtatt av
styret i desember 2013, er basert på strategiplanen og beskriver prioriterte planlagte aktiviteter gjennom året.
Markedsregulering
I mars 2014 behandlet styret forslag til endring
av vedtekter og aksjonæravtale for Opplysningskontoret for brød og korn (OBK). Etter
at Lantmännen Cerealia AS i 2012 trakk seg
ut av samarbeidet om opplysningskontoret,
satt OBK selv med Lantmännens 25 aksjer.
Siden et aksjeselskap i henhold til aksjeloven
ikke kan eie mer enn ti prosent av egne aksjer,
måtte OBK redusere sin andel til 20 aksjer, og
valgte derfor å overdra de øvrige fem aksjene
til Bakernes og konditorbransjens landsforening vederlagsfritt. Vilkåret var at en eventuell
ny medeier i OBK skal kunne overta disse
aksjene uten at BKLF har krav på vederlag.
Endringen nødvendiggjorde en justering av
vedtekter og aksjonæravtale for OBK. Styret
i NFK innstilte overfor Omsetningsrådet om å
4
forhåndsgodkjenne forslaget til vedtektsendring. Omsetningsrådet godkjente endringene
som deretter ble vedtatt av OBKs generalforsamling i april 2014.
Styret vedtok i juni 2014 å be kornhandlerne
om å håndtere eventuelle kvalitetsutfordringer
i sesongen 2013/2014 på en slik måte at det
ikke oppstår overskudd av korn som følge
av innhold av mykotoksin. Eventuelle slike
overskudd må håndteres av bransjen selv på
lik linje med andre kvalitetsutfordringer. Tilsvarende vedtak var gjort i 2012 og 2013.
Felleskjøpet Agri ba i et brev til Norske Felleskjøp i mai 2014 om at NFK gjorde om sine
tidligere vurderinger av markedsreguleringa
sitt ansvar i slike tilfeller. NFK tok etter dette
og en drøfting i styremøtet i juni initiativ til
en prosess for utarbeiding av en egen kvalitetsstandard for mykotoksin som klargjør
grensene for ansvarsdeling mellom bonden
gjennom omsetningsavgifta og kornhandelen.
I november ble det nedsatt en arbeidsgruppe
under Bransjeforum for markedsregulering av
korn som skal fremme et forslag i god tid før
vekstsesongen 2015.
Styret har behandlet og godkjent oppgaver
over bruk av midler fra omsetningsavgiften til
både administrasjon av NFK, Opplysningskontoret for brød og korn og til prosjekter for
faglige tiltak i 2014. Prinsippene for priskurvene i den kommende sesongen 2014/2015
NFK 2014
ble vedtatt i junimøtet og styret har gjennom
året blitt løpende informert om markedsreguleringsarbeidet og markedssituasjonen i egne
statusrapporter i hvert styremøte.
Styret foreslo i mai 2014 at maksimalsatsen
for omsetningsavgift for sesongen 2014/15
skulle være 5 øre pr kg korn. Dette fikk tilslutning i Omsetningsrådet i juni og ble deretter
vedtatt av Landbruks- og matdepartementet.
I august foreslo styret med utgangspunkt i
markedsprognosene for sesongen å sette den
endelige satsen for omsetningsavgiften til 3
øre. I oktober vedtok styret forslag til budsjett
for bruk av avgiftsmidler til administrasjon av
ordningen og til drift av Opplysningskontoret
for brød og korn i 2015. Omsetningsrådet vedtok både omsetningsavgiftssats og budsjett i
samsvar med styrets forslag.
Næringspolitikk 2014
Styret har i 2014 blant annet behandlet saker
om jordbruksforhandlingene, statsbudsjett og
internasjonale handelsavtaler.
Styret i Norske Felleskjøp har behandlet flere
næringspolitiske saker i 2014, og har lagt stor
vekt på at norsk landbruk må baseres på norske resurser. Styret har vært tydelige på at det
er behov for økt kornproduksjon og at husdyrproduksjonen i distriktene må styrkes med
utgangspunkt i det lokale ressursgrunnlaget.
Norske Felleskjøp har et meget godt samarbeid med faglagene og gir innspill til arbeidet
med jordbruksforhandlingene på områder hvor
Felleskjøpet har spesiell kompetanse og inNFK 2014
teresse. Dette gjelder særlig på korn- og kraftfôrområdet. I sitt innspill til jordbruksforhandlingene denne gang la styret vekt på følgende
hovedprioriteringer:
• Styrke økonomien i kornproduksjonen
• Styrke fraktordningen for kraftfôr
• Sikre ordningen for tilskudd til grøfting i tråd
med behovet
Uttalelsen er nærmere omtalt i administrasjonens melding.
Prosjekter i 2014
Norske Felleskjøp har gjennomført og deltatt i
flere prosjekter gjennom året.
De viktigste har vært:
• Prosjekt «Fulldyrka areal og kornarealer
på Østlandet». Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Skog og Landskap
og Norske Felleskjøp. Et av hovedmålene
i prosjektet har vært å dokumentere hvor vi
har de største utfordringene når det gjelder
å opprettholde kornarealer i drift. Det er sett
nærmere på hvor det har vært store endringer i kornarealet siden 2000, og om det er
spesielle faktorer knyttet til størrelse og form
på jordstykker som kjennetegner de arealene som har gått ut av kornproduksjonen.
.
• Prosjekt «Hva koster graset? - Regionsvise
forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris». Prosjektet er nærmere omtalt i administrasjonens melding og
vil danne grunnlaget for videre arbeid med
innspillet til jordbruksforhandlingene og det
videre næringspolitiske arbeidet i 2015.
5
Prosjekt «Økt norsk kornproduksjon» er videreført i 2014 etter at fase I ble avsluttet høsten
2013. Prosjektet som er et samarbeid mellom
Fiskå, Norgesfôr, Felleskjøpet Agri, Norske
Felleskjøp og Yara setter fokus på hvordan en
kan bidra til økt kornproduksjon i Norge gjennom styrket agronomi, økt kornareal, økt kompetanse og bedrede rammebetingelser.
Mosambik-engasjementet
Styret er holdt løpende orientert om status og
utvikling i IKURU-prosjektet. Styret ser positivt på det arbeidet som gjøres og har gitt sin
støtte til en videreføring av samarbeidet med
Norges Vel. Såvarerenseriet IKURU har fått i
gave ble overrakt IKURU under en seremoni i
Nampula i januar 2014. Her var representanter
for giverne Felleskjøpet Agri, LO-gruppa i Felleskjøpet Agri, Norske Felleskjøp og Norges
Vel tilstede.
Bistandsarbeidet er nærmere omtalt i administrasjonens melding.
Kommunikasjon
Styret vedtok i arbeidsplanen for 2014 å øke
aktiviteten innen kommunikasjon, og det har i
løpet av året blitt starta opp med nye aktiviteter bl.a. på sosiale medier, som ser ut til å bli
en stadig viktigere kanal mot allmennheten,
politikere og presse. Disse kanalene og tradisjonelle medier ble brukt flittig i forkant av
Arendalsuka, hvor Norske Felleskjøp og Norges Bondelag i samarbeid med AgriAnalyse
arrangerte et eget frokostseminar om norsk
matproduksjon og beredskap.
Som kontorbedrift anses ikke Norske Felleskjøp å forurense det ytre miljø. Det er etablert
rutiner for avfallshåndtering.
Medarbeidere, organisasjon og likestilling
Norske Felleskjøp har kontorer i Schweigaardsgate 34, Oslo og hadde ved årsskiftet
syv ansatte, hvorav to er kvinner. Styret har
fire medlemmer hvorav en er kvinne.
Selskapet har i tillegg hatt en trainee i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke, Norges
Bondelag og AgriAnalyse.
Det er i meldingsåret gjennomført medarbeidersamtale med alle ansatte.
I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører
selskapet oversikt over sykefraværet blant
selskapets ansatte. Sykefraværet utgjorde 1,5
prosent i 2014.
Arbeidsmiljøet i virksomheten er godt.
Adm. direktør er Lars Fredrik Stuve.
Økonomi
Årsregnskapet er satt opp under forutsetning
om fortsatt drift. Omsetningen i 2014 var i alt
kr 17 162 239,-, med et negativt resultat på kr
273 861,-. Selskapets egenkapital pr 31.12.14
er totalt kr 10 145 776,-.
Styret vil med dette takke de ansatte i Norske
Felleskjøp, medlemmene i fagutvalgene, de
ansatte og de tillitsvalgte Felleskjøpet Agri,
Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og Felleskjøpet Fôrutvikling for godt samarbeid og vel
utført arbeid i 2014.
HMS og ytre miljø
Norske Felleskjøp har et HMS-system som
følges opp gjennom en årlig revisjon.
6
NFK 2014
Styrende organer
Årsmøtet ble avviklet 10. april 2014, på Thon
Hotell Opera i Oslo.
Styreleder Einar Enger snakket om NFKs
funksjoner som markedsregulator og det å
løse oppgaver på vegne av fellesskapet i
Felleskjøpet. Han konstaterte at 2013 hadde
vært et krevende år, og at det har vært større
oppmerksomhet om landbrukspolitikken enn
på mange år, spesielt med hensyn på den
nye politiske ledelsen i Norge. Dette har også
medført mer oppmerksomhet rundt landbrukspolitikk enn noen gang tidligere i vår levetid,
og skyldes usikkerhet om framtida.
Enger snakket også om de store ambisjonene
for norsk matproduksjon både i St. melding nr.
9 og i Solbergregjeringens politiske plattform.
Han ga uttrykk for at han var svært spent på
å se innholdet i statens tilbud i Jordbruksforhandlingene denne gang. Å bruke hele
landets jordbruksareal blir det viktigste og det
innebærer en fortsatt arbeidsdeling mellom
gras- og kornområdene. Arbeidet mot Stortinget er og blir svært viktig. For næringa blir
samhold svært viktig. Enger understreket at
det er viktig at sektorer i landbruket ikke settes opp mot hverandre. Landbruket må sikre
legitimitet gjennom å levere på forbrukernes
forventninger, spesielt på områdene god trygg
mat og kulturlandskap.
Enger var også innom arbeidet som er satt i
gang på evaluering av markedsordningene.
Han poengterte at den norske kornbonden
har nytte av reguleringen både fordi det sikrer
leveransen og bidrar til forutsigbare priser.
Tilslutt la Enger vekt på at hele kornbransjen
er fornøyd med markedsregulators arbeid og
at dette også må hensyntas i det arbeidet som
nå skal gjøres.
Han avsluttet med å rose samarbeidet mellom Felleskjøpene og håpet at om ikke alt for
lenge var hele FK-familien samlet.
NFK 2014
Daglig leder i Norske Felleskjøp, Lars Fredrik
Stuve gikk igjennom aktivitetene og resultatene fra arbeidet i 2013.
Han vektla spesielt markedsreguleringsarbeidet i kornsektoren, med fokus på markedssituasjonen, det næringspolitiske arbeidet og
samfunnskontaktarbeidet.
Stuve uttrykte bekymring for landbrukets legitimitet som følge av den lave og stadig fallende
selvforsyningsgraden. Han mente at eneste
løsning på denne utfordringen er snu den
negative utviklingen i norsk kornproduksjon.
Dette handler blant annet om at det må være
lønnsomt å dyrke korn på all jord som er egnet
for korn, også mindre skifter. Løsningen er heller ikke ytterligere strukturrasjonalisering, da
analyser viser at det er liten eller ingen gevinst
å hente her, som ikke allerede er tatt ut.
Ikuru-prosjektet og at man nå har nådd en
milepæl ved etableringen av et eget såvarerenseri i Nampula i Mosambik ble også trukket
fram. Såvarerenseriet er en gave fra Felleskjøpet Agri, de LO organiserte i FKA, Norske
Felleskjøp og Norges Vel. En film fra åpningen
av såvareanlegget ble vist.
Stuve orienterte også om den nye strategiplanen for kommunikasjonsarbeidet i Norske Felleskjøp og det arbeidet som er gjort gjennom
året for å øke kunnskapsnivået om verdikjeden korn, kraftfôr, mel og bakervarer hos ulike
aktører i landbruket, matindustrien, hos politikere, byråkrater og andre interesserte grupper
som bl.a. ungdomsorganisasjonene.
I etterkant av årsmøtet ble det arrangert et
åpnet temaseminar i samarbeid med AgriAnalyse med tittelen:
«Hvordan kan fastlandsøkonomien overleve
oljeøkonomien – utfordringer for klima og kostnadsnivå».
Oljeøkonomien påvirker kostnadsbildet i produksjonen på fastlandet samtidig som den
utfordrer klimaet. Spørsmålet som ble belyst
var hvordan Norge skal klare å beholde en
produksjon på fastlandet samtidig som en klarer å redusere klimautslippene og videreutvikle
landbruket og næringsmiddelindustrien.
7
ÅRSMØTE:
Styreleder Einar
Enger og delegater fra Felleskjøpet Agri og
Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal
møtes på årsmøtet i Norske
Felleskjøp.
STYRET: Fra
venstre Gustav
Grøholt, Oddhild
Saure, Einar Enger, adm.dir Lars
Fredrik Stuve og
Olav Håkon Ulfsnes.
Styret
Styret har i meldingsåret bestått av Einar
Enger, FKA, som leder, Olav Håkon Ulfsnes,
FKNR, som nestleder og styremedlemmene
Oddhild Saure, FKA og Gustav Grøholt, FKA.
Einar Enger er styreleder i Norske Felleskjøp.
Enger er bonde med korn og skog i Rakkestad
i Østfold. Han er også styreleder i Felleskjøpet
Agri.
Olav Håkon Ulfsnes er nestleder i styret i Norske Felleskjøp. Ulfsnes er bonde i Aure i Møre
og Romsdal med mjølk- og kjøttproduksjon.
8
Han er også styreleder i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal.
Oddhild Saure er styremedlem i Norske Felleskjøp. Bogen er bonde med mjølkeproduksjon på Bjørke på Møre. Hun er også styremedlem i Felleskjøpet Agri.
Gustav Grøholt er styremedlem i Norske Felleskjøp. Grøholt er bonde med svineproduksjon og korn i Løten i Hedmark. Han er nestleder i styret i Felleskjøpet Agri og styremedlem
i Norges Bondelag
NFK 2014
Markedsregulering
Norske Felleskjøp har ansvaret som markedsregulator i kornsektoren og skal gjennom effektiv markedsregulering bidra til at målprisene
på korn blir tatt ut i markedet.
I 2014 har Norske Felleskjøp som markedsregulator:
• Utarbeidet nye prognoser for tilgang og etterspørsel etter norsk korn seks ganger i
2014
• Deltatt i arbeidet med tilpassing av kvalitetsregelverket for mathvete til behovene hos
bakeriindustrien
• Gjennomført anbudsinnhentinger for balansering av matkornmarkedet gjennom omdisponering av mathvete til fôr
• Stadfestet at aktørene i markedet selv har
ansvaret for å håndtere korn med mykotoksin i samsvar med bruksverdien av kornet
• Tatt initiativet til nedsetting av en egen arbeidsgruppe under Bransjeforum for markedsregulering for å etablere en bransjestandard for handtering av korn med mykotoksin
• Foreslått importkvoter på grunnlag av markedsbalansen i tilbuds- og etterspørselsprognosen
• Utarbeidet prisprognoser i form av basispriser med sikte på uttak av noteringspriser i
samsvar med målprisene
NFK 2014
• Rapportert oppnådde noteringspriser ukentlig
• Foreslått satser for maksimal og endelig omsetningsavgift på korn
• Kartlagt den aktuelle mykotoksinsituasjonen
for sesongens tilgang på norsk korn
• Hatt møter med faglagene og med ulike
aktører i bransjen og i forvaltningen om løpende utfordringer og utvikling av markedsreguleringsfunksjonen.
Kornarealet
Kornarealet har gått sterkt tilbake de siste 23
åra. Areal korn og oljefrø, eksklusive erter,
gikk ekstra sterkt ned i 2013 med i alt 101 366
dekar. I tillegg har NFK prognosert at ertearealet gikk ned 7 000 dekar. Årsaken dette året
lå først og fremst i de vanskelige værforholda
under våronna. Det var derfor knyttet spenning til hvorvidt en del av dette arealet ville bli
tatt i bruk igjen som kornareal i 2014. Arealstatistikken fra Landbruksdirektoratet viser nå
at areal korn og oljefrø i 2014 gikk ned med
16 502 daa som er mindre enn på mange år.
I tillegg prognoserer NFK økt erteareal med 7
000 dekar. Da må en imidlertid ta i betraktning
at arealet med korn, oljefrø og erter de siste 3
årene i gjennomsnitt har gått tilbake med 63
400 dekar i året. I 2013 ble mye kornareal tatt
9
KORNMOTTAK:
Felleskjøpet Agri
har 40 kornmottak
fra Larvik i Vestfold
til Sømna i Nordland, her representert med anlegget i
Spydeberg.
MER NORSK
HVETE: Det
gode kornåret i
2014 gir høyere
andel norsk mel i
brødet.
sepnovjan marmaijulsepnov janmarmai jul
131414 14 14141414 15 1515 15
i bruk til grasproduksjon – i 2014 har en del av
dette gått tilbake til korn, mens det generelle
bildet fortsatt er at areal går fra korn til grasproduksjon noe figuren nedenfor illustrerer.
Prognoser for tilgang og etterspørsel etter
norsk korn
En tørr og god høst for såing av høstkorn i
2013, en gunstig vinter, tidlig vår og en varm
sommer ga godt håp om tidlig og stor tilgang
av både høst- og vårkorn. Dette var kjærkomment etter mange år med vanskelige værforhold og små avlinger. Treskingen startet
rekordtidlig – rundt 20. juli – og svært mye
ble høstet i første del av august. Noe regn i
midten av august ga imidlertid noe redusert
matandel i kornet som ble høstet etter dette.
Norske Felleskjøp har utarbeidet og offentliggjort prognoser for tilgang av og etterspørsel
etter norsk korn i forbindelse med fastsettelse
av importkvoter for matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr. To prognoser som avsluttet
forrige sesong og fire i første del av ny sesong
2014/2015. Med bakgrunn i prognosert balanse mellom tilgang og etterspørsel etter norsk
korn har Norske Felleskjøp anbefalt størrelsen
på nødvendig suppleringsimport overfor Statens landbruksforvaltning/Landbruksdirektoratet som har lagt kvoter ut for auksjon.
MINDRE KORN:
I 2014 var nedgangen i kornareal mindre enn
på mange år etter en dramatisk
nedgang i kornarealet i 2013.
10
NFK 2014
Tilgang
Høsten 2013 var, i motsetning til den påfølgende i 2014, den svakeste sesongen på 37
år. Ser en på avlingen pr. dekar, var 2013 det
svakeste året på 20 år. En må helt tilbake til
1992 og 1994 for å finne tilsvarende svake
avlingsår. Den gangen var det forsommertørke
som ødela avlingene. I 2013 var det svært
vanskelig overvintring og vår/forsommer med
store nedbørsmengder som var hovedårsaken
til de lave avlingene.
Kornsesongen 2014 vil bli husket som den
beste på lange tider – ikke bare på grunn av
avlingene, men også for gunstige værforhold og svært god kvalitet. Sesongen ble et
velkomment løft for kornproduksjonen, både
nordafjells og sønnafjells. Eneste utfordring
var at juliværet var for drivende på Østlandet,
noe som gjorde at en fikk litt lett havre i enkelte områder. Hvetekvaliteten ble også svært
god: Høyt falltall, høyt proteininnhold og god
bakekvalitet. Lite nedbør i juli bidro til at det
nesten ikke var mykotoksin i årets avling. Pr.
desember 2014 er prognosen som følger på
side 12.
Tatt i betraktning det sterkt reduserte kornarealet er det langt fra noen rekordavling totalt
sett. Utviklingen for rug, vist i figuren øverst på
denne siden, indikerer derimot at høstkornet
hadde et veldig godt år.
Forbruk
Det generelle forbruksbildet for korn i Norge er
at forbruket av matkorn går ned, mens forbruket til dyrefôr går opp. Samlet sett er markedet
NFK 2014
for fôrkorn i Norge økende, med en derav
økende underdekning av norsk korn.
Matkorn
Kornhøstene 2012 og 2013 ga begge mathvete som utfordret produsentene av matmel.
Industrialiseringen av bakeribransjen har
medført at toleransen for variasjon i matmelets
bakeegenskaper er redusert. Det stilles i dag
strenge krav til en svært stabil kvalitet gjennom hele sesongen. Lavt proteininnhold og
variable bakeegenskaper preget hveteavlinga
både i 2012 og 2013. Foran 2013 sesongen
skjerpet derfor kornkjøperne kvalitetskravene
noe og i 2014 ble kravene ytterligere skjerpet.
Blant annet ble minstegrensen for innhold av
protein i mathvete hevet fra 10 % til 11,5 %.
For 2014 har det nye regelverket skapt om lag
ideell balanse mellom mat- og fôrhvete. Det
kan fortsatt bli noe mer mathvete som tilbys industrien enn det det er mulig å bruke før neste
års avling er klar. Kvaliteten på hveteavlingen i
2014 var imidlertid førsteklasses og industrien
har vist interesse for å kjøpe opp mer enn årsforbruket for å bygge opp et overgangslager
av denne varen.
Det totale forbruket av mathvete i sesongen
samlet, er likevel noe preget av den svake
kvaliteten av overgangsbeholdningen av hvete
fra 2013-sesongen. Dette dro norskandelen i
hvetemelet sterkt ned høsten 2014. Et annet
kompliserende forhold er fordelingen mellom
de ulike proteinklassene. Møllene etterlyser en
større andel vårhvete med sterk glutenkvalitet,
noe som kunne hevet norskandelen i hvetemelet. Figuren øverst på side 10 viser utviklingen i norskandelen i hvetemelet hos møllene i
forrige og i inneværende sesong (prognose).
11
MINKENDE
AVLINGER:
Avlingsnivået
har den siste
10-årsperioden
gått ned for alle
kornslag, selv
om det i 2014
var en god sesong, spesielt
for rug.
KORNAVLINGER
I NORGE 1998 2014: Avlingene
i 2014 ble bedre
enn på mange år.
Tilgang norsk korn (tonn)
Gjennomsnitt
2009-13
Prognose
2014
Prognose
Prognose
ifht siste 5 år ifht siste år
Matkveite
131 400
171 400
211 000
161 %
123 %
Fôrkveite
129 200
26 300
149 000
115 %
567 %
Kveite i alt
260 600
197 700
360 000
138 %
182 %
Matrug
8 900
11 700
32 000
360 %
274 %
Fôrrug/rughvete
9 900
900
7 000
71 %
778 %
18 800
12 600
39 000
207 %
310 %
Bygg
488 700
479 400
495 000
101 %
103 %
Havre
241 500
212 400
270 000
112 %
127 %
902 200 1 164 000
115 %
129 %
Rug i alt
Korn totalt
EN GOD
SESONG:
Tilgangen av korn
i 2014/2015 er
prognosert til
1 164 000 tonn.
Det er 15% over
gjennomsnittet de
siste fem årene.
2013
1 009 700
Erter
3 700
1 000
2 000
54 %
200 %
Oljefrø
8 600
6 000
10 000
116 %
167 %
909 200 1 176 000
115 %
129 %
Korn inkl proteinvekstar
1 022 000
Matandel kveite
50 %
87 %
59 %
Matandel rug
47 %
93 %
82 %
(Kjelde historiske data: Landbruksdirektoratet)
12
NFK 2014
RÅK: Matkorn i
importerte bakverk, deiger og
emner utgjør en
stadig økende
andel, nå 26 prosent av for­bruket,
i konkurranse
med norskprodusert korn og
brød.
Samlet ligger det an til en norskandel for hvete
i perioden september 2014 – august 2015 på
om lag 60 %.
Den sterke sesongen for høstkorn ga et overskudd av matrug. Såkornsalget høsten 2014
har vært høyt og det forventes derfor sterk
økning i tilgangen av rug også i 2015. Det er
derfor lite aktuelt å overlagre rug til neste sesong. Overskuddet blir derfor omdisponert til
bruk i kraftfôr.
Korn til kraftfôr
Sommeren 2014 ga store grovfôravlinger over
det meste av landet. Også for grovfôr var problemet til dels at været ble altfor drivende i juli
slik at graset utviklet seg for raskt og trevleinnholdet ble høyt mange steder. Det er likevel
ventet at forbruket av kraftfôr pr. produktenhet
vil gå noe ned i sesongen 2014/2015. Norge
er likevel langt unna en situasjon med overskudd av fôrkorn; vi kunne ha brukt nærmere
300 000 tonn mer norsk fôrkorn dersom dette
hadde vært tilgjengelig. Etterspørselen etter
fôrhavre har imidlertid gått ned, blant annet
som følge av økt intensitet i melkeproduksjoKornslag
nen og pga. redusert produksjon av storfekjøtt.
Veksten i produksjon av slaktekylling bidrar
ikke til økt forbruk av havre.
Sesongen 2015
Sesongen 2015 gir også virkninger for neste
år. Gode høstkornavlinger, den tidlige treskingen og en tørr høst ga rekordsalg av såkorn
høsten 2014. FKA har grovt anslått neste års
høstkornareal til 300 000 dekar hvete og 100
000 dekar rug. Store mengder mathvete i klasse 4 og mye rug neste høst gir risiko for store
reguleringsbehov i den kommende sesongen.
Prisprognoser og basispriser
Norske Felleskjøp har ansvaret for at kornbøndene kan ta ut avtalte målpriser for korn.
I forkant av kornsesongen utarbeider Norske
Felleskjøp prisløyper for de ulike målprisvarene; mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø.
Prisløypene setter basispriser for målprisvarene for hver uke, slik at prisene sammen med
forventede ukeleveranser sammenveid gir
en utbetalingspris for sesongen som tilsvarer
målpris.
2012/2013
2013/2014
Målpris
Noteringspris
Målpris
Noteringspris
Hvete
273
274
292
292
Rug
257
257
277
277
Bygg
232
232
250
251
Havre
210
210
228
228
Oljefrø
518
518
543
543
NFK 2014
13
MÅLPRISER OG
NOTERINGSPRISER:
Gjennom
markedsreguleringen er målpriser (øre/kg)
tatt ut i markedet.
KORNKVALITETER:
For å bruke mest
mulig norsk korn,
trenger møllene
en ideell fordeling mellom ulike
hvetekvaliteter.
Underdekning av
enkelte klasser
gir økt behov for
import. Nå trenger
møllene mer vårkorn av klasse 1
og 2 enn det som
blir produsert for å
kunne bruke mye
norsk hvete.
Matkveite - Utvikling i klassefordeling
1
0,9
0,8
0,7
0,6
Idealfordeling 4-5
Idealfordeling 3
0,5
Idealfordeling 1-2
0,4
Haustkveite Klasse 5
0,3
Haustkveite Klasse 4
Vårkveite Klasse 3
0,2
Vårkveite Klasse 2
0,1
Vårkveite Klasse 1
0
De endelige noteringsprisene for de to siste
sesongene er gjengitt i tabellen på side 13 og
sammenlignet med målprisene (øre pr. kg). Vi
ser at notert pris for hvete ligger over målpris
for sesongen 2012/2013 og at notert pris for
bygg ligger over målpris for 2013/2014. Slik
overnotering gir redusert styringspris i sesongen etter.
Avsetningstiltak for å balansere
kornmarkedet
Den svake kvaliteten på mathveten høsten
2013 resulterte i et ubrukt overskudd av mathvete foran ny sesong 2014/2015. Over tre
omganger ble i alt 58 250 tonn mathvete fra
2013 omdisponert til fôr. Samlet kostnad med
godkjente anbud kom opp i i alt 20,5 mill.
kroner. Pristilbudene varierte fra 250 til 388
kroner pr. tonn, med et gjennomsnitt på 352
kroner pr. tonn. Endelig oppgjør viser at 57
058 tonn er omdisponert til en kostnad på 19,6
mill. kroner.
Høsten 2014 ga gode avlinger med gjennomgående god kvalitet. Allerede innkjøpt matrug
som oversteg forventet forbruk i sesongen
2014/2015, i alt 6 000 tonn, ble i desember
fordelt for omdisponering til fôr etter anbud.
Finansiering av markedsreguleringen
Ved avslutning av sesongen 2013/2014 var
fondet av midler fra omsetningsavgifta bygd
14
ned fra ca. 30 mill. kroner til ca. 1,4 mill.
kroner etter at kostnadene knyttet til denne
sesongen var dekket.
For 2014/2015-sesongen ble omsetningsavgiften i august fastsatt til 3 øre pr. kg. På daværende tidspunkt var ikke augustprognosen
endelig og vi ventet heller ikke et overskudd.
Likevel måtte avgiften ta høyde for å bygge
opp igjen fondet til om lag 25 mill. kroner.
Kontakt med myndigheter, faglag og
bransje
Norske Felleskjøp vektlegger som markedsregulator for kornsektoren meget god dialog
med partene i jordbruksoppgjøret og med
sekretariatet for Omsetningsrådet (Landbruksdirektoratet). NFK presenterte markedsreguleringen for regjeringens markedsbalanseringsutvalg i et møte i utvalget i mai. Det har også
vært en rekke møter knyttet til andre aktuelle
saker i markedsreguleringsarbeidet.
Bransjeforum for markedsregulering
Bransjeforum er en kontakt- og drøftingsarena
der hele bredden i korn-, kraftfôr- og matmelbransjen er representert. Forumet ble opprettet i 2001 og har vært og er en viktig arena for
utvikling av en felles forståelse av gjennomføringa av markedsreguleringen i kornsektoren.
Forumet har hatt fem møter i 2014. Følgende
organisasjoner er for tiden med, etter oppnevning av styret i Norske Felleskjøp:
NFK 2014
Fiskå Moss AS, Norgesfôr AS, Felleskjøpet
Agri SA, Norgrain AS, Felleskjøpet Nordmøre
Romsdal SA, Norkorn, Felleskjøpet Rogaland
Agder SA, Strand Unikorn AS, Lantmännen
Cerealia AS, Landbruksdirektoratet (observatør) og Norgesmøllene AS.
Fagutvalg markedsregulering
Fagutvalget ble opprettet av styret i Norske Felleskjøp i 2001 for å styrke det faglige
kompetansenivået i utøvingen av rollen som
markedsregulator. Utvalget har ansvaret for
vedtak om prognoser for tilbud og etterspørsel
etter korn. Utvalget gir råd om prisprognoser
og drøfter etter behov andre faglige spørsmål
som gjelder markedsreguleringen.
Utvalget har i 2014 hatt følgende sammensetting:
• Kristian Thunes, markedssjef kornhandel i
Felleskjøpet Agri
• Kai Funderud, råvaresjef i Felleskjøpet Agri
• Svein Aure, markedssjef i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal.
Fagutvalget hadde 14 møter i 2013; ni av
disse var telefonmøter. De ordinære møtene
ble gjennomført samme dag som møtene i
NFK 2014
Bransjeforum.
Produsentutvalg for korn
Produsentutvalget har hatt ett møte i 2014. I
dette møtet drøftet utvalget blant annet finansieringa av markedsreguleringa inklusive opplysningsarbeidet, markedssituasjonen samt
innspill til jordbruksforhandlingene i 2015.
Utvalget har i 2014 hatt følgende sammensetning:
• Jan Stabbetorp, FKA (Region 1 - Østfold/
Akershus)
• Christen Engeloug, FKA (Region 2 Hedmark)
• Anton Hveem, FKA (Region 3 - Oppland)
• Hans Harald Kirkevold, FKA (Region 4 Telemark/Vestfold/Buskerud)
• Inge Olav Nøvik, FKA (Region 6 og 7 Trøndelag/Sørlige Nordland)
• Harald Baldersheim, FKNR
• Svein Stubberud, Norges Bondelag
• Marius Hundstøen Bøhle, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag
• Sindre Flø, Norske Felleskjøp (leder og
sekretær)
15
KULTURLANDSKAP:
Langs Telemarkskanalen bidrar kornproduksjonen til et
vakkert landskap.
SE MIN SKIVE:
Konkurransen
#brødselfie engasjerte skoleelever
og andre brødspisere til kreative
brødskiver.
Opplysningskontoret for brød og korn
Opplysningskontoret for brød og korn ble opprettet høsten 2007.
Formålet er å drive merkenøytral opplysningsvirksomhet for alle aktørene i verdikjeden for å
øke kunnskapen om, og forbruket av brød og
kornprodukter. Med kunnskap og troverdighet
som fundament gjennomfører Opplysningskontoret for brød og korn alene og sammen
med aktører i bransjen en rekke tiltak og aktiviteter for å markedsføre norsk korn og kornprodukter.
Vedtatt strategiplan for 2013 - 2015 og visjonen «Opplysningskontoret for brød og korn
skal skape matglede, matlyst og formidle matkunnskap bedre enn noen andre» har ligget til
grunn for Opplysningskontorets virksomhet i
2014.
Halvparten av Opplysningskontorets inntekter
kommer fra omsetningsavgiften på korn og
halvparten fra møllene, bakerne og andre bidragsytere.
Hovedtrekk i OBKs satsinger 2014
Grove kostråd
OBK bygger sin opplysningsvirksomhet på
norske helsemyndigheter sine kostholdsråd til
befolkningen.
Kampanjen «Grovt nytt år» markerte starten
på arbeidsåret 2014 for OBK. Kampanjens
budskap til forbruker var viktigheten av å bru
16
ke mer grove og ekstra grove brød- og kornvarer i det daglige kostholdet, fordi dette har
helsemessige fordeler. Dette budskapet var
også sentralt i kommunikasjonen på nettsider
og sosial medier og i kampanjer som «Gullmat
til OL» og «#grillgodt».
«Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Årets store satsing var matpakkekampanjen ved skolestart. Det var lagt opp til et tett
samarbeid mellom OBK, bakerne og dagligvarekjedene, og sosiale medier ble aktivt tatt
i bruk.
Materiellpakker med plakater og opplegg for
konkurranser til bruk i bakeriutsalg ble sendt
ut til alle medlemmer i BKLF og Din Baker.
Alle bakerier fikk også tilbud om å bruke felles
slagord og grafiske elementer i eget materiell.
Det ble etablert egen kampanjeside på brodogkorn.no for bakerier som ønsket å delta i
kampanjen. Haugli bakeri i Haugesund er et
eksempel på et håndverksbakeri som brukte
kampanjemateriellet aktivt i egne bakeriutsalg
og på sosiale medier. Bakers benyttet kampanjeelementene på brødposer, sjokkselgere,
t-skjorter og annet informasjonsmateriell i
Norgesgruppen samt på nettsider og sosial
medier.
Kampanjesider på brodogkorn.no ble fulgt opp
med bl.a. matpakketips, kostholdsinformasjon
og #brødselfie-konkurranse i sosiale medier
for å engasjere skoleungdommen. I tillegg ble
det utarbeidet et undervisningsopplegg med
fokus på matpakken for lærere i mat og helse.
NFK 2014
Generell skolesatsing
OBK har utviklet og tilrettelagt materiell
tilpasset undervisningsmålene og opplegget i grunnskolen. En har god og tett dialog
med faglærerne innen matfag i skoleverket.
Sammen med de andre opplysningskontorene
benyttes mat.no som en felles skoleportal. Det
ble også utviklet spesialtilpasset skolemateriell
til bruk i skolen før jul i 2014. Dette skapte stor
aktivitet via OBKs nettsider.
«Skolepizza 2014»
Det er sjette år på rad at OBK arrangerer bakekonkurranse for norske skolelever. Årets
konkurranse var for første gang i samarbeid
med Opplysningskontoret for egg og kjøtt.
Elever fra 43 skoler over hele landet deltok i
konkurransen «Skolepizza 2014». (28 skoler
i 2013) Etter gjennomgang av alle bidragene
ble fire lag plukket ut til finalerunden. Finalen
foregikk på pizzarestauranten Villa Paradiso
på Grünerløkka i Oslo.
Målet for konkurransen er å stimulere til kreativitet, bakekunnskap og bakeglede hos barn
og unge samt bidra til økt oppmerksomhet om
og bruk av grove brød og kornprodukter blant
barn og unge, i tråd med anbefalingene om
spise grove kornprodukter hver dag. Videre
brukes konkurransen til å øke kunnskap om
og bruk av Brødskalaen i hverdagen og styrke
og stimulere undervisningen i faget mat og
helse i grunnskolen.
engasjement på facebook og instagram, og
fikk god medieomtale. Jul er den største og
viktigste sesongen for mat- og bakeinteresse
og genererer masse oppmerksomhet også for
andre temaer enn julebakst, som f. eks brødbakst.
Godt nettbesøk og bred mediedekning
Ved årets utløp hadde Opplysningskontoret
oppnådd 673 849 besøk på brodogkorn.no. En
har i tillegg lykkes godt på sosiale medier; har
hatt en stor økning i antall «likes» på facebook
og etablert seg på instagram.
Medieanalyser viser at kontoret får god uttelling i media i forhold til ressursinnsats. Beregnet annonseverdi av redaksjonell omtale var
på ca. kr 15,7 millioner kroner. I 2014 er det
beregnet at OBK har nådd ut til cirka 44 millioner lesere og lyttere.
En har også i 2014 lykkes relativt godt, sett i
forhold til organisasjonens størrelse og ressurstilgang, med å komme igjennom i landets
mest leste aviser og etermedier. Opplysningskontoret for brød og korn har slik sett styrket
sin posisjon som en sentral premissleverandør
for media innen sitt virkeområde.
«Vi gir deg de gode julemåltidene!»
I november og desember kjørte OBK en stor
julekampanje på nettsider, sosiale medier og
presseaktiviteter. Julekampanjen skapte stort
NFK 2014
17
ANNO 1814: OBK
avsluttet grunnlovsjubileet med å
overlevere Eidsvollsbygningen i
pepperkakedeig til
Pepperkakebyen i
Bergen i forbindelse
med styremøtet i
desember.
BYTTE UT RIBBA?
OBK utfordret folk
til å prøve nye smaker og tilbehør til
årets julemåltider.
Blant annet med
disse kuvertbrødene med rødbetsaft
signert Bakerlandslaget som tilbehør
til julemiddagen.
KORNKONFERANSEN 2014:
Over 300 deltakere
var ny rekord for
arrangementet.
Næringspolitisk arbeid
Norske Felleskjøp skal være en effektiv kanal
for fremme av eiernes næringspolitiske interesser og for styrking av eiernes omdømme.
Jordbruksforhandlingene 2014
Norske Felleskjøp har ansvaret for å koordinere og formidle Felleskjøpenes innspill til de
årlige jordbruksforhandlingene. Dette arbeidet
ble gjort i samarbeid med Felleskjøpet Agri og
Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Et utkast
til uttalelse ble sendt til selskapenes styrer på
høring i januar 2014, og sluttbehandlet i styret
i Norske Felleskjøp 6.mars.
Innspillet fra Felleskjøpet la vekt på følgende
hovedprioriteringer:
• Styrke økonomien i kornproduksjonen
• Styrke fraktordningen for kraftfôr
• Sikre ordningen for tilskudd til grøfting i tråd
med behovet
NFK viste i sitt innspill til at økonomien i kornproduksjonen er svak og har utviklet seg svakere enn i de øvrige jordbruksproduksjonene
helt fra 2007. En ba derfor om at kornprisen
ble løftet med 26 øre pr kg. Økte målpriser
måtte kompenseres gjennom økt prisnedskriving eller andre virkemidler som ga tilsvarende
effekt for husdyrprodusentens økonomi. Når
det gjaldt matkorn ga en uttrykk for at matkorntilskuddet nå var på et nivå ift. målprisen
18
som er forsvarlig for å opprettholde konkurransekraften i mel- og bakeriindustrien.
Det er husdyrproduksjonene som er basisen
for jordbruk og arealutnytting i distriktene. Alt
husdyrhold er avhengig av tilgang på kraftfôr.
Utjevning av kraftfôrkostnadene i hele landet
er derfor en avgjørende faktor for å sikre konkurransedyktighet og ressursutnytting i distriktsjordbruket. Reduserte fraktkostnader har
direkte positiv innvirkning på lønnsomheten for
den enkelte bonde.
Norske Felleskjøp ba om at fraktordningen for
kraftfôr måtte styrkes med 30 millioner kroner for å bidra til utjevning av fraktkostnader
mellom de sentrale jordbruksområdene og
distriktsjordbruket. Dette ville redusert kostnadene mellom sentrale områder og distriktene
med 45 kr/tonn kraftfôr.
For å kunne øke norsk matproduksjon og for å
stå bedre rustet til å møte endringer i klimaet
foreslo Norske Felleskjøp at dreneringstilskuddet på 100 mill. pr. år som ble innført med virkning fra 2013 blir videreført i minimum ti år.
Hovedtrekkene i jordbruksoppgjøret
Statens tilbud innebar en dramatisk forverring
av en allerede svak kornøkonomi, betydelig
økning i melkekvoter og et ensidig fokus mot
NFK 2014
de aller største brukene. For korn viste beregninger utført av Norges Bondelag at kun 22 av
landets 11 500 kornprodusenter ville gå i null
eller få en svak lønnsomhetsforbedring med
utgangspunkt i Statens tilbud. De resterende
ville få et betydelig tap.
Forhandlingene endte med brudd mellom Staten og faglagene og gikk videre til behandling
i Stortinget. Der ble det etter noen dagers
forhandlinger mellom KrF, Venstre, Høyre og
FrP enighet om et forslag til en teknisk jordbruksavtale 28. mai. Dette forslaget ble vedtatt
i Stortinget 17. juni.
Rammen for denne jordbruksavtalen for 2014
endte på 425 millioner kroner. Tabellen under
viser fordelingen:
Finansiering av rammen
Millioner kroner
Netto endring i målpriser
fra 1/7 2013
340
Endring i bevilgninger
over statsbudsjettet
0
Overførte midler fra
2012
60
Endret verdi av jordbruksfradrag
25
Sum ramme med inntektsvirkning 2014
425
NFK 2014
I PANELET:
Bondelagsleder Lars
T. Bjørke, landbruksog matminister Sylvi
Listhaug og Felleskjøpet Agris konserndirektør John
Arne Ulvan fikk gode
spørsmål fra salen.
Tabellen under viser de økte målprisene for
korn etter oppgjøret:
Mathvete
+ 5 øre/kg
Matrug
+ 5 øre/kg
Bygg
+ 5 øre/kg
Havre
+ 5 øre/kg
Oljefrø og erter
+ 5 øre/kg
I tillegg:
• Prisnedskrivningstilskuddet ble økt med 5
øre/kg.
• Fraktordningen for frakt av kraftfôr ble ikke
styrket i 2014.
• Grøftetilskuddet ble videreført med en
bevilgning på 100 mill. kroner.
• Arealtilskuddet for korn ble endret.
• Strukturforskjellen i tilskuddet ble fjernet
og satsene ble endret i alle soner.
• Trøndelagsfylkene fikk redusert tilskuddet. Nord-Trøndelag fikk den kraftigste
reduksjonen i tilskuddet på – 36 kr/daa.
Begrunnelsen i statens tilbud for denne
reduksjonen var følgende: «I tillegg er
arealtilskuddet for korn i sone 4-5 så mye
høyere enn arealtilskuddet for grovfôr, at
det rapporteres om at dette påvirker tilpasningen i arealbruken mellom korn og grovfôr. Derfor foreslås det å redusere arealtilskuddet til korn noe mer i sone 4 -7.»
19
Endringene i arealtilskuddet
Arealtilskudd Differanse avtale
korn, JA 2014 og dagens sats,
kr/daa
Ny sats,
kr/daa
Sone 1
+4
127
Sone 2-3
+17
192
Sone 4
-19
227
Sone 5-7
-36
210
Grasprosjektet «Hva koster graset?
Regionvise forskjeller i grovfôrkostnader
og sammenligning med kraftfôrpris»
For å kunne ta de riktige valgene ved utformingen av landbrukspolitikken er det helt nødvendig å ha kunnskap om kostnader knyttet
til grovfôr og kraftfôr. Norske Felleskjøp har i
2014 gjennomført prosjektet «Hva koster graset? Regionvise forskjeller i grovfôrkostnader
- sammenligning med kraftfôrpris» for å belyse
kostnadene ved produksjon av grovfôr, hovedsakelig til melkekyr. Det finnes flere ulike
studier som peker på grovfôrkostnadene, hvor
en ser stor variasjon, avhengig av hva som
inkluderes i regnestykkene og hvilke metoder
som er valgt for beregning av kostnadene ved
grovfôret. Rapporten har som formål å øke
20
kunnskapen om kostnadsnivået i grovfôrdyrkingen og belyse hvor store kostnadsforskjeller det er mellom ulike regioner.
Grovfôrkostnadene øker
De siste årene har det vært en tydelig økning i
grovfôrkostnadene og brutto grovfôrkostnader
ligger nå intervallet 3-5 kroner per fôrenhet
(FEm). Spesielt har økningen vært stor fra
2005 til 2013. Det viser tall fra både TINE EK
og Driftsgranskingene. Det er de faste kostnadene som har hatt den største kronemessige
økningen. Kapitalinnsatsen i grovfôrproduksjonen begynner å bli betydelige, og mange sliter
med store kapitalutgifter.
Påvirker legitimiteten
Utredningen viser at store forskjeller på grovfôrkostnadene mellom ulike regioner i Norge.
Det er også stor forskjell innad i regioner.
Et forenklet bilde viser at man finner høyest
brutto grovfôrkostnad i Nord-Norge. Deretter
følger Vestlandet, men også deler av Østlandet, Agder og Rogaland, samt deler av Buskerud og Telemark har høye grovfôrkostnader.
Laveste brutto grovfôrkostnad finner man på
Jæren, samt deler av Østlandet og Trøndelag,
hovedsakelig på flatbygdene der det er større
sammenhengende jordbruksarealer.
Det er viktig å se kostnaden knyttet til grovfôrdyrking i forhold til kraftfôrprisen. Dersom
grovfôret har en pris som er sammenlignbar
NFK 2014
GROVFÔR:
Kapitalkostnader og økende
transportkostnader bidrar til
økte kostnader
i grovfôrproduksjonen.
eller høyere enn kraftfôret vil det ut i fra bedriftsøkonomiske avveininger som bonden
må gjøre kunne lønne seg å redusere bruken
av gras og øke kraftfôrbruken i stedet. En slik
utvikling vil over tid kunne svekke legitimiteten til norsk jordbruk. Det viktige premisset at
norsk matproduksjon i størst mulig grad skal
foregå på norske ressurser er helt grunnleggende. Sammenligningene som er gjort i rapporten viser at brutto grovfôrkostnader i dag
er relativ lik eller høyere enn kraftfôrprisen i
store deler av landet. Dersom en setter en pris
på den arbeidstiden bonden bruker for å produsere grovfôret og inkluderer denne i bruttokostnaden ligger de totale grovfôrkostnadene
høyere enn kraftfôrprisen i samtlige regioner
i hele landet, med unntak av Jæren, Østfold,
Akershus, Oslo, Vestfold, pluss sentrale områder i Rogaland og i Trøndelag, hvor prisen er
noenlunde lik.
Prosjekt «Fulldyrka areal og kornarealer på
Østlandet»
Etter initiativ fra Norske Felleskjøp ble det
våren 2013 etablert et samarbeidsprosjekt
mellom Norsk institutt for Skog og Landskap
og Norske Felleskjøp for nærmere å studere
årsaker til nedgangen i kornareal. Prosjektet
ble ferdigstilt sommeren 2014.
• Hvilke arealer som går over fra korn til eng
• Hvor i landet dette skjer
• Hva slags arealer (skiftestørrelse, beliggenhet m.m.) kornprodusentene opplever som
utfordrende å drive videre med kornproduksjon
Resultatene viser at kornarealet har gått kraftig tilbake med 375 000 dekar siden år 2000.
Størst nedgang i kornareal finner vi i flatbygdene på Østlandet, hvor nedgangen står for
70 % av den totale arealnedgangen i kornproduksjonen. Nær halvparten av kornarealet
som har gått ut av produksjon har blitt lagt om
til gras på Østlandet. Den største prosentvise
nedgangen finner vi i de mer marginale kornområdene i skogbygdene på Østlandet. Dette
arealet blir i mindre grad erstattet med grasproduksjon og arealet forsvinner ofte helt ut av
produksjon.
Kornprodusentene opplever ofte skifter under
15 dekar som små og utfordrende å drive videre med kornproduksjon gitt dagens rammevilkår, og oppgir at kornøkonomien må bedres
for å sikre videre drift av disse arealene. 39 %
av kornprodusentene oppgir at arealavhengige
tilskudd er de viktigste virkemidlene for å sikre
at jordstykker under 15 dekar fortsatt brukes til
kornproduksjon.
Prosjektets mål var å dokumentere:
• Hva slags, og hvilke kornareal som går ut på
skiftenivå
Resultatene fra undersøkelsen om endring i
arealbruk på skiftenivå viser at skiftene som
går fra korn til gras i gjennomsnitt er på 17-18
NFK 2014
21
NEDGANG I
KORN: 70 %
av nedgangen i
kornarealet, som
er redusert med
med 375 000
dekar siden år
2000, har skjedd i
lavlandet på Østlandet. Halvparten
av dette arealet er
erstattet med grasproduksjon
dekar. Dette samsvarer godt med resultatene
fra en egen spørreundersøkelse utført av AgriAnalyse hvor kornprodusentene oppga at skifter under 15 dekar oppleves som utfordrende
å drive med kornproduksjon gitt dagens rammevilkår.
Resultatet fra beregningen om hvor det fulldyrka kornarealet vil bli redusert om en utelater teiger på under 15 dekar viser at det er i
Østfold og Akershus en vil få minst reduksjon
i areal under et slikt scenario, med en reduksjon på 7-8 prosent. Telemark vil miste relativt
sett mest areal, rundt 20 prosent, mens Oppland ville få en reduksjon på 14 prosent.
Hele rapporten er tilgjengelig på nettsidene til
Norsk Institutt for Skog og Landskap.
Landbruksbloggen
Norsk Landbrukssamvirke legger hver uke ut
en egen landbruksblogg på sine hjemmesider.
Norske Felleskjøp har bidratt med fire blogginnlegg i løpet av 2014. Temaene for blogginnleggene har vært betydningen av samhold
i landbruksnæringa, betydningen av kanaliseringspolitikken, bondesolidaritet og bistandsarbeid i Mosambik og jordleie. Blogginnleggene
ligger tilgjengelig på www.landbruk.no. Overskriftene og ingressene til blogginnleggene er
gjengitt nedenfor.
Vi må ikke bites over en tilsynelatende tom
krybbe
I en tid hvor jordbruket utfordres av regjerningens politikk må vi huske på at norsk jordbruk
er en næring hvor alt henger sammen med
alt og hvor samhold er en fundamental bærebjelke, skrev Lars Fredrik Stuve i sin første
Landbruksblogg i 2014.
Deretter fulgte:
Vil Høyre og FrP avvikle norsk kornproduksjon?
Alle norske politikere, bortsett fra landbruksministeren, sier de vil ha økt norsk matproduksjon basert på norske ressurser, men
oppskriften på hvordan dette skal oppnås er
skremmende ulik. En ytterligere reduksjon av
22
norsk kornproduksjon er feil medisin og vil få
dramatiske konsekvenser for selvforsyningsgraden til den norske befolkning.
Norske bønder gir småbønder i Mosambik
et bedre liv
Matvareproduksjon handler ikke først og
fremst om å bygge ned tollbarrierer og handelshindringer, men om å gi fattige land mulighet til å utvikle sitt eget landbruk
Er det bedre å leie litt jord, eller å måtte leie
egen gård?
For å gi gode avlinger må jord vedlikeholdes,
den må dreneres og kalkes. Mange bønder
leier jord i tillegg til egen jord for å få stor nok
avling. Nå viser det seg at leiejord blir dårligere vedlikeholdt enn eid jord. Da vil mange
hevde at vi må få fart på eiendomsomsetningen for å løse utfordringene. Men vil det løse
problemet at rike investorer får tilgang på den
beste matjorden? spurte Lars Fredrik Stuve
avslutningsvis på Landbruksbloggen i desember 2014.
Beredskapslager for matkorn og såkorn
I forslag til statsbudsjett for 2014 la Regjeringen Stoltenberg til grunn reetablering av et
beredskapslager for matkorn med 6 måneders
forbruk. Dette forslaget ble imidlertid ikke
fulgt opp av Regjeringen Solberg i deres tilleggsproposisjon. Som følge av dette gikk KrF
inn for at behovet for reetablering av beredskapslager for matkorn på nytt skulle utredes.
Denne utredningen ble utført av NILF som
konkluderte motsatt av hva Landbruksdirektoratet gjorde et år tidligere. NILF sin rapport om
beredskapslagring konkluderte med at det ikke
er behov for beredskapslager av korn i Norge,
og at Norge ikke vil oppleve utestengelse fra
verdensmarkedet for korn. Regjeringen Solberg gikk i statsbudsjettet for 2014 ikke inn for
beredskapslagring av matkorn.
2014 var et godt kornår, og tilgangen på
norskprodusert såkorn var god. Dette medfører at såvareforretningene kan legge norskprodusert såkorn på beredskapslager.
NFK 2014
Møtevirksomhet, foredrag og kurs
I 2014 har ansatte og tillitsvalgte i Norske Felleskjøp holdt om lag 100 foredrag og presentasjoner i ulike møter og seminarer over hele
landet. Det har vært forespørsler fra mange
forskjellige grupper i samfunnet, blant annet;
•
Politikere og rådgivere i regjering og på
storting
• Administrasjonen i Landbruks- og matdepartementet
• Administrasjonen i Landbruksdirektoratet
• Offentlige utvalg
• Fylkeskommuner
• Forsvarets forskningsinstitutt
• BioForsk
• Landbrusrådgivinga
• Videregående skoler
• NMBU
• Faglagene, lokalt, regionalt og nasjonalt
• Samvirkeorganisasjonene
• Fagforbundet
• Aktører i korn og kraftfôrbransjen
• Mel- og bakerbransjen
• Forskningsmiljøer
• Journalister
• Ungdomsorganisasjoner (som bl.a. Natur
og Ungdom, NBU og SU)
• Rotaryklubber
Norske Felleskjøp har gjennom året hatt dialog med alle politiske partier på Stortinget.
Sammenligning av kraftfôr- og gjødselpriser
Norske Felleskjøp har ansvaret for en månedlig innsamling og sammenlikning av kraftfôr- og gjødselpriser i Felleskjøpet Agri og
Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Begge
rapporterer sine priser og leveringsbetingelser
for de viktigste kraftfôrblandingene og gjødselslaga til NFK. NFK sammenstiller tallene og
formidler tallene til styret og andre nøkkelpersoner i de regionale Felleskjøpene.
Korn- og kraftfôrpolitikk
Nils T. Bjørke, leder Norges Bondelag; Kornproduksjonen er en av grunnsteinene i Norsk
landbruk
Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister;
Regjeringas mål for korn- og kraftfôrpolitikken
Jordvern og beredskap
Christian Anton Smedshaug, Agri Analyse;
Korn og konjunktur
Tore Bjørkeli, Landbruksdirektør Sør-Trøndelag; Storsamfunnets behov for jordvern
Lars Fredrik Stuve, NFK; Hvordan opprettholde kornarealet
Proteinkvaliteter til mat og fôr
Knut Røflo, FKF; Norsk eller importert protein?
Rune Johnsen og Inge Sandven, Norgesmøl-
POPULÆR UNG
BONDE: Tor Jacob
Solberg fra Østfold
fikk trampeklapp
etter sitt foredrag
”Hvordan lykkes?”
og karakteren
”Svært godt” fra 65
prosent av deltakerne i evalueringen etter Kornkonferansen i januar
2014.
Kornkonferansen 2014
Kornkonferansen som arrangeres i et samarbeid mellom Norske Felleskjøp og Norges
Bondelag hadde 306 deltakere i 2014. Det var
ny deltakerrekord. Kornkonferansen som blir
avholdt i januar er den største møtearenaen
for korn og kraftfôrbransjen, politikere, forvaltning og tillitsvalgte i landbrukets organisasjoner hvor viktige problemstillinger knyttet til politiske og faglige spørsmål om korn og kraftfôr
blir presentert i form av foredrag med anledning til spørsmål fra møtedeltakerne. Hovedtema for konferansen i 2014 var betydningen
av korn- og kraftfôrpolitikken og hva som ville
være Regjeringen Solberg sine prioriteringer i
forhold til dette. Konferansen ble ledet av John
Arne Ulvan (FKA) og Brita Skallerud (Norges
Bondelag). Følgende Innledere deltok på konferansen med disse foredragstemaene:
NFK 2014
SÅKORNÅR: 2014
var et godt kornår,
og tilgangen på
norskprodusert såkorn var god. Dette
medførte at såvareforretningene
la norskprodusert
såkorn på beredskapslager.
23
lene; Mel- og bakeriindustriens behov for kvalitet på mathvete
Kristian Thunes, FKA; Kornbransjens muligheter for å stimulere til økt kvalitet
Jon Arne Dieseth, Graminor; Planteforedlingens fokus på hvetekvalitet til mat og fôr
Næringsmiddelindustrien, bonden og forbrukeren
Håkon Mageli, Orkla; Behovet for norske råvarer og industriens rammevilkår
Tor Jacob Solberg, bonde fra Østfold; Ung
bonde - Hvordan lykkes?
Kvalitetssystem i landbruket
Norske Felleskjøp har tidligere representert
Felleskjøpene i koordineringsutvalget for KSL
og i faggruppe planter, miljø og ressursforvaltning og i faggruppe HMS. I utvalget og faggruppene har foredlingsbedrifter, rådgiverorganisasjoner, faglag og representanter fra det
offentlige deltatt.
I faggruppe HMS sitter nå representanter fra
de regionale Felleskjøpene, mens Norske Felleskjøp representerer de regionale Felleskjøpene i faggruppe for planteproduksjonene.
Målet med KSL (Kvalitetssystem i Landbruket)
er at all matproduksjon i primærleddet skal
skje innenfor et kvalitetssystem. Alle landbrukets organisasjoner står bak kvalitetssystemet,
som gjennom KSL-standarden definerer krav
til gardsdrift og enkeltproduksjoner. KSL-standardene for korn ble gjennomgått og systemet
revidert i 2013. I 2014 har kornbransjen gjennomgått KSL-standardene med mål om en
tettere oppfølging i 2015. NFK har bidratt som
koordinator for dette arbeidet.
Statsbudsjettet
Regjeringen la i Statsbudsjettet for 2015 stor
vekt på behovet for effektivisering i norsk landbruk og har hovedfokus på økt lønnsomhet for
de største brukene. Dette gikk igjen gjennom
hele budsjettforslaget.
sene for norsk landbruk kan bli store. Dette
arbeidet følges opp av Norsk Landbrukssamvirke.
Nye forhandlinger om Artikkel 19 ble forberedt
høsten 2014. Norske Felleskjøp har kommet
med råd til myndighetene om utvikling i norsk
kornproduksjon og behov for norsk korn og
kraftfôrråvarer i fremtiden.
Andre prosjekter
Norske Felleskjøp er involvert i flere andre
prosjekter.
Prosjektet AGROPRO er det største tverrfaglige forskningsprosjektet innen landbruk som
skal gjennomføres. Formålet med prosjektet
er økt matproduksjon, både av husdyrprodukter og planteprodukter. Prosjektet skal dekke
prosesser fra genetikk og jordkjemi til bonden
som bedriftsleder og politiske rammevilkår.
Norske Felleskjøp sitter i en større referansegruppe for dette prosjektet som skal gå over
fire år.
Prosjektet «Strategies in dairy and beef production for meeting the demand of food based
on a climate- and cost efficient use of domestic feeds» er et prosjekt som ledes av Odd
Magne Harstad på UMB. Prosjektet støttes
av Tine, Nortura og Norske Felleskjøp. Målet
med prosjektet er å se på hva som vil være
den mest klima- og resurseffektive produksjonen av melk og storfe, basert på norske fôrressurser. Norske Felleskjøp er representert i
arbeidsgruppa og referansegruppen i prosjektet. Prosjektet er nå i sin sluttfase.
Prosjekt «Økt norsk kornproduksjon» er et
samarbeidsprosjekt mellom de største aktørene i kornbransjen, Yara, Bioforsk og Norske
Felleskjøp. Arbeidet har bestått i en grundig
gjennomgang av agronomiske tiltak og rammevilkår for å kunne øke norsk kornproduksjon. Hovedrapporten ble ferdigstilt i 2013. I
tillegg har prosjektet utarbeidet sju fakta ark
med praktisk rådgivning til kornprodusenter.
NFK la vekt på følgende tema:
• Beredskapslagring av korn ble ikke anbefalt
• Ensidig fokus på økt lønnsomhet kun for
de største brukene
• Reduksjon i forsknings- og innovasjonsstøtte
• Økt omsetningskrav for refusjon av merverdiavgift
Prosjektgruppen har i 2014 etter anmodning fra eierorganisasjonene gått videre med
prosjektet med hovedfokus på å bidra til en
positiv utvikling i den agronomiske praksisen.
Dette skjer blant annet gjennom et samarbeid
med landbruksrådgivninga som har startet opp
med grupperådgivning. Målet er å utvikle et
godt rådgivningsverktøy for grupperådgivning
i kornproduksjonen som vil bli stilt til disposisjon for samtlige rådgivningsenheter og andre
interesserte.
Internasjonale saker
Det er for tiden to viktige handelsavtaler som
er i prosess og som vil kunne påvirke norsk
landbruk og matindustri.
Trans Atlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) mellom EU og USA har vi i liten
grad mulighet til å påvirke, men konsekven-
Når det gjelder arbeidet for bedrede rammevilkår i kornproduksjonen som også er en del
av mandatet til «Prosjekt økt norsk kornproduksjon» har det stått litt i stampe da det har
vist seg krevende å få innpass hos sentrale
politikere i regjeringsposisjon. Det arbeides
videre for å finne fram til nye arbeidsformer og
virkemidler i dette arbeidet.
24
NFK 2014
Samarbeid gjennom Norsk Landbrukssamvirke om næringspolitiske oppgaver
Overvåking av rammebetingelser
Norsk Landbrukssamvirke (NL) er engasjert i
spørsmål knyttet til rammebetingelsene så vel
nasjonalt som internasjonalt.
Relevante internasjonale saker følges løpende
bl.a. gjennom deltakelse i internasjonale fora.
I tillegg til kontakt med EU-organer og norske representanter i Brussel, deltar Norsk
Landbrukssamvirke i relevante arbeidsgrupper i interesseorganisasjonen for europeiske
bønder og landbrukssamvirker, Copa-Cogeca.
NL følger EU og EUs landbrukspolitikk, og har
prioritert å holde sine medlemsorganisasjoner
oppdatert om utviklingen i handelspolitikk.
Dette gjelder spesielt forhold som gjennom
EØS-avtalen vil eller kan få konsekvenser for
norsk regelverk og rammebetingelsene for
samvirkeorganisasjonene.
Næringspolitisk arbeid
Arbeidet med næringspolitiske spørsmål
koordineres med medlemsorganisasjonene
gjennom Rådgivende utvalg for næringspolitikk. Det næringspolitiske arbeidet i 2014 var
preget av oppfølging av arbeidet i ulike utvalg
som er nedsatt av Landbruks- og matdepartementet. Spesielt markedsbalanseringsutvalget
krever tett oppfølging fra landbrukssamvirkene.
I løpet av 2014 har Norsk landbrukssamvirke i
økende grad prioritert næringspolitiske temaer
som klima, bioøkonomi, bærekraft og internasjonal handel. Styret har vedtatt at dette skal
være hovedsatsingen for NLs arbeid i 2015.
Gjennom et samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt har landbrukssamvirke aktualisert behovet for en oppdatert sårbarhetsanalyse over norsk matforsyning på samme
måte som man har for norsk kraftforsyning.
Forslaget har fått tilslutning fra et flertall på
Stortinget. Det arbeides for at finansieringen
av sårbarhetsanalysen skal komme på plass i
løpet av 2015.
Selv om arbeidet med en ny WTO-avtale virker å være fastlåst, er det i 2014 virkelig satt
NFK 2014
søkelys på utfordringen knyttet til handelsavtaler og utviklingen i handelen med jordbruksvarer. Tendensen er som de siste år at
det etablerer seg nye handelsstrømmer med
til dels betydelig volum selv til full toll. Norges
forhandlinger med EU om artikkel 19 vil bli
viktige, og konsekvensene av en eventuell
handelsavtale mellom EU og USA (TTIP) er
utfordrende og følges tett. Norsk landbrukssamvirke har publisert en rekke kronikker og
innlegg om disse emnene.
Norsk Landbrukssamvirke har koordinert medlemsorganisasjonenes innspill og bidratt aktivt
til Stortingets behandling av Statsbudsjettet for
2015. Regjeringen Solberg foreslo et betydelig
kutt til landbruksforskningen. Etter et vellykket
påvirkningsarbeid mot støttepartiene KrF og
Venstre ble forskningsbevilgningene til landbruket økt med 30 millioner kroner i forhold
til regjeringens budsjettforslag. Norsk Landbrukssamvirke har også arbeidet med å koordinere innspill fra medlemsorganisasjonene til
statsbudsjettet for 2016.
Arbeidet med å belyse og påvirke maktforholdene i verdikjeden for mat er videreført i 2014.
En ny dagligvarelov (lov om god handelsskikk)
lar fortsatt vente på seg, men saken er fortsatt
aktuell. Erfaringer fra tilsvarende lovgivning
England aktualiserer saken også i Norge.
Forskning og innovasjon
Det forskningspolitiske arbeidet er koordinert
i Rådet for forskning og innovasjon (RUFI),
hvor Felleskjøpet er representert ved adm.dir.
i Felleskjøpet Fôrutvikling. Spesielt gledelig er
det at søknaden til Norges Forskningsråd om
et «Senter for forskerdrevet innovasjon» (SFI)
ble innvilget. Prosjektet «Foods of Norway»
har blitt en realitet og skal iverksettes i 2015.
Transport
Landbrukssamvirket driver en betydelig transportvirksomhet, og det var derfor viktig at vi
har fått gjennomslag for økt satsing på vei.
Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet er
likevel fortsatt problematisk og krever langt
større innsats. På oppdrag fra Norsk landbrukssamvirke har AgriAnalyse utarbeidet en
rapport om landbrukssamvirkenes transport.
Rapporten viser at standarden på fylkesveiene
er minst like viktig som stamveinettet for en
kostnadseffektiv varetransport i landbrukssamvirkene. Rapporten ble finansiert av midler fra
Transportbrukernes fond.
25
NÆRT SAMARBEID: Norsk
Landbrukssamvirke og Norske
Felleskjøp samarbeider om flere
næringspolitiske
oppgaver.
Produsentregisteret SA
Produsentregisteret er landbrukets register
over alle primærprodusenter og landbrukseiendommer i Norge. Felles vedlikehold av
adresseregistre i landbruket medfører vesentlige innsparinger for både eiere og andre
kunder. Dette unike samarbeidet mellom
landbruksorganisasjonene sikrer meget godt
oppdaterte registre.
Produsentregisteret SA har 7 eiere:
Geno SA, Landkreditt SA, Matmerk, Norske
Felleskjøp SA, Nortura SA, Tine SA og Tun
Media AS.
Styret består av 4 representanter, som representerer følgende eiere:
•Matmerk
• Norske Felleskjøp SA
• Tine SA
• Tun Media AS
Lars Fredrik Stuve fra Norske Felleskjøp SA er
styreleder.
produsentene, og muliggjør samarbeid mellom
de deltakende organisasjonene.
De organisasjonene som er med i ordningen
pr 01.01.2014, er følgende:
• Geno SA
•Matmerk
• Nortura SA
• Tine SA
• Felleskjøpets værtjeneste (ut 2014)
•Animalia/Dyrehelseportalen
• Os ID
•NSG
• Fiskå Mølle Moss AS
•VIPS
• Moen Bjøllefabrikk
Produsentregisteret har en tjenesteavtale med
Statens landbruksforvaltning og Mattilsynet,
og har distributøravtaler med Brønnøysundregistrene, Norsk Eiendomsinformasjon AS. I
tillegg har Produsentregisteret ett av landbrukets to personvernombud autorisert av
Datatilsynet. Dette sikrer at bruk av data fra
Produsentregisteret skjer i henhold til regler
og forskrifter.
Styret vedtok høsten 2014 en ny strategiplan
for perioden 2014-2016, med følgende visjon:
Produsentregisteret SA skal være et felles
register for landbruket, og skal være navet i
landbrukets datautveksling.
Reklamasjonsnemndene i landbruket
Innenfor landbruket er det opprettet tvistenemnder som tar stilling til klagesaker mellom
leverandørene (industrien) og kjøperne (bøndene) både når det gjelder kraftfôr og fiskefôr,
såvarer og korn.
Strategiplanen legger vekt på fortsatt satsning
på å være en fellesarena som sikrer kvalitetsdata for landbruksnæringen, med satsning
på både postadresser, e-postadresser, mobiltelefonnummer og koordinater. Disse skal
danne basis for både eksisterende og nye
fellestjenester, for å sikre eierne strategiske
og økonomiske fordeler og for å legge til rette
for at alle norske landbruksprodusenter skal
få utført sin samhandling med eierne og med
andre kunder.
De tre nemndene består av fagpersoner med
kompetanse innenfor de områder som er relevante, og er uavhengige av partene. Medlemmene i nemndene oppnevnes av et styre, som
består av representanter både fra industrien
og de organisasjoner som ivaretar interessene
til kjøperne.
De viktigste registertjenester som Produsentregisteret tilbyr sine kunder er:
•Registerbistand
• Felles brukernavn og passord
• Oppslag i registeret
• Saksbehandling vedrørende endringer i registeret (alt fra adresseendringer til gårdsoverdragelser)
Tjenesten «Felles brukernavn og passord»
blir mer og mer benyttet i landbruket. I 2014
ble løsningen benyttet av 34.000 produsenter,
i gjennomsnitt 100.000 ganger pr måned. I
tillegg til at produsentene kun har ett brukernavn/passord å forholde seg til, er tjenesten
såkalt «Single Sign-on». Dette medfører at
produsenten ved å logge på hos én av de
deltakende organisasjonene også er innlogget hos de andre (forutsatt at vedkommende
er medlem der). Dette er en stor forenkling for
26
Det er de leverandørbedriftene som er tilsluttet reklamasjonsordningene som finansierer
nemndenes virksomhet I saker som behandles
påløper det et behandlingsgebyr.
Formålet med reklamasjonsnemndene er å
sikre en god og ensartet behandling av tvistesaker innenfor de ulike bransjene, samtidig
som man skal kunne få løst tvistesaker på en
måte som for den enkelte part - både bonde
og leverandør - er enklere, rimeligere og raskere enn om sakene skulle behandles som
tvistesaker i domstolene.
Behandlingen av tvistesaker i nemndene er
basert på skriftlige innlegg fra begge parter i
tvisten, hvor det redegjøres for hendelsesforløpet i saken og for de krav som partene fremsetter. I omfattende og kompliserte saker kan
det avholdes en muntlig høring, der de involverte parter forklarer seg direkte overfor medlemmene i nemndene, og der nemndsmedlemmene har anledning til å stille spørsmål.
Behandlingen i nemndene munner ut i en
skriftlig uttalelse, som gir en anbefalt løsning
NFK 2014
BLIR ENIGE:
Reklamasjonsnemda for korn
har ikke fått
saker til behandling.
på tvisten. Denne uttalelsen skal være begrunnet. Uttalelsen er ikke juridisk bindende
for noen av partene. Undersøkelser viser imidlertid at nemndenes anbefalinger blir fulgt i de
aller fleste saker.
Reklamasjonsnemnda for kraftfôr og fiskefôr
Reklamasjonsnemnda for kraftfôr og fiskefôr
består av Norske Felleskjøp, Norkorn, Fiskå
Mølle AS, Fiskeri- og havbruksnæringens
landsforbund (FHL), Felleskjøpet Rogaland
Agder, Norges Bondelag og Norges Bonde
og Småbrukarlag. Hver av disse bedriftene/
organisasjonene utpeker et styremedlem, som
bl.a. har til oppgave å oppnevne nemndas
medlemmer.
Reklamasjonsnemnda har til oppgave å avgi
uttalelser i saker hvor det oppstår sykdom eller
skade i en besetning eller i et anlegg, og hvor
det antas at fôret er årsaken, uten at partene
ved direkte kontakt har kommet til enighet.
Slike saker bringes inn for Nemnda av en bedrift som er medlem i reklamasjonsordningen
eller av den som har kjøpt kraftfôr fra en slik
bedrift.
Reklamasjonsnemnda består av 4 medlemmer, oppnevnt for 2 år av gangen.
Antallet saker som nemnda behandler har de
siste årene begrenset seg til 1 – 2 saker pr. år.
I 2014 har det kommet inn en sak til nemda.
Den er ved årskiftet ikke ferdigbehandlet.
Reklamasjonsnemnda for såvarer
Reklamasjonsnemnda for såvarer består av
Norske Felleskjøp, Felleskjøpet Rogaland Agder, Strand Unikorn, Norges Bondelag, Norsk
NFK 2014
Bonde- og Småbrukarlag, LOG AS og Norsk
Gartnerforbund. Hver av disse bedriftene/organisasjonene utpeker et styremedlem, som
bl.a. har til oppgave å oppnevne nemndas
medlemmer.
Nemnda består av 4 medlemmer, som oppnevnes for 2 år av gangen. Nemda har ikke
hatt saker til behandling i 2014.
Reklamasjonsnemnda for korn
Reklamasjonsnemnda for korn er en tvistenemnd som har til oppgave å avgi uttalelser i
saker hvor det reklameres over kornkjøpernes
kvalitetsbedømmelse og prisfastsettelse ved
kjøp av norskprodusert korn, oljefrø og erter.
Nemda har så langt ikke fått saker til behandling.
Studieforbundet næring og samfunn
Norske Felleskjøp er medlem av Studieforbundet næring og samfunn. Studieforbundet
forvalter voksenopplæringstilskudd. All læring/
kurs/opplæring som varer over 8 timer – kan
rapporteres til studieforbundet.
Det rapporteres i et webbasert Kurs- og Administrasjonsprogram. Tilskuddssatsene for 2014
var kr. 500 pr.kurs + kr. 75 pr.studietime, ved
dokumenterte utgifter og innmelding på via
webløsningen. Man kan også søke om tilretteleggingstilskudd.
Norske Fellesskjøp rapporterte inn 44 kurs,
205 deltakere og 730 studietimer, og tilskuddet utgjorde kr. 74 720.
Studieforbundet besøker medlemsorganssjonene, og gir informasjon. Ta kontakt på post@
naeringogsamfunn.no / www.naeringogsamfunn.no.
27
ROERNE: Axel
Bjørklid og Rolf-Erik
Buøen Poppe ble
intervjuet av NRK
Sørlandet etter å
ha rodd den 19 fot
lange færingen Bud
fra Bragdøya Kystlag
i Kristiansand med
en tønne korn over
Skagerak på 37 timer.
Stuntet i juli ga over
30 oppslag i nyhetene
og bidro til å markedsføre et frokostseminar om matsikkerhet og beredskap
under Arendalsuka i
august.
Samfunnskontakt
Styret vedtok i arbeidsplanen for 2014 å øke
aktiviteten innen kommunikasjon og at dette
skulle skje i et nært samarbeid med eierorgansasjonene. Det har derfor i løpet av 2014
blitt startet opp med ulike aktiviteter på sosiale
medier, som ser ut til å bli en stadig viktigere
kanal mot allmennheten, politikere og presse.
Disse kanalene i kombinasjon med tradisjonelle medier ble brukt flittig i forkant av Arendalsuka, hvor Norske Felleskjøp i samarbeid med
Norges Bondelag og AgriAnalyse arrangerte
et frokostseminar om norsk matproduksjon og
beredskap inspirert av Terje Vigen.
Norske Felleskjøps kommunikasjonskanaler
omfatter møter og arrangementer, egne medier, sosiale medier, personlige kontakter, nyhetsovervåkning og arbeid i forhold til den frie
pressen. Målet med kommunikasjonen er bl.a.
å bidra til økt kunnskap, bedret omdømme og
dermed bedrede rammebetingelser for både
landbruket og Felleskjøpet, spesielt med fokus
på verdikjeden for korn og kraftfôr.
Møter og arrangementer
Kornkonferansen 2014 som Norske Felleskjøp
arrangerte i samarbeid med Norges Bondelag
slo alle rekorder med 306 påmeldte deltakere.
Les mer om Kornkonferansen side 23.
I forbindelse med årsmøtet ble det arrangert et
temaseminar med følgende innhold «Hvordan
kan fastlandsøkonomien overleve oljeøkonomien? – utfordringer for klima og kostnadsnivå». Seminaret hadde 57deltakere.
28
Under Arendalsuka ble det arrangert et frokostseminar om «Norsk matproduksjon og
beredskap» med ca. 85 deltakere. Norske
Felleskjøp har i tillegg deltatt som foredragsholdere på en rekke eksterne arrangementer
gjennom året.
Nettside
www.fk.no er hjemmeside for Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Fôrutvikling. Nettstedet
har i overkant av 100 sider og artikler som
oppdateres jevnlig. Innholdet er knyttet til virksomheten i Norske Felleskjøp innen markedsregulering, næringspolitikk og samfunnskontakt. Sidene markedsfører arrangementer som
Norske Felleskjøp arrangerer eller er delaktig
i, og sidene profilerer også medlemsfordeler
gjennom Agrol. I tillegg har det vært noe aktivitet på sidene til Felleskjøpet Fôrutvikling, som
også administreres av NFK.
www.fk.no har gjennom 2014 hatt 289 besøk
hver dag og 477 sidevisninger hver dag i gjennomsnitt. Dette er en nedgang på 14 prosent
fra 2013.
Facebook
Norske Felleskjøps side på Facebook ble
etablert 10. januar 2014. Første halvår bar
preg av spede forsøk. I august gjorde en enkel
annonse i forbindelse med Arendalsuka at vi
nådde over 18 000 lesere. Vi fikk i løpet av det
første året bare 250 tilhengere på Facebook.
Det er besluttet å øke aktiviteten for å øke
oppslutningen i 2015.
NFK 2014
Twitter
Kontoen @NorskeFelleskjp har i løpet av 2014
fått over 500 nye følgere. Twitter-kontoen brukes til å spre meldinger og til å kommunisere
med Norske Felleskjøps nettverk. Målgruppene pressefolk og politikere søkes aktivt i tillegg
til folk i landbruket og i kornbransjen.
Videooverføring
Kornkonferansen ble filmet og direktesendt
over Internett og fulgt av ca 50 interesserte
under konferansen. I tillegg var de enkelte
foredragene tilgjengelig for nedlasting i et
halvt år etter konferansen. Temakonferansen i
tilknytning til årsmøtet ble også direktesendt.
E-post
Utsending av informasjonsbrev pr e-post er
en ny informasjonskanal for Norske Felleskjøp. Med utgangspunkt i tidligere deltakere
på Kornkonferansen og andre kontakter blir
det sendt ut ca. 850 e-poster med aktuelle
nyheter fra Norske Felleskjøp i forbindelse
med arrangementer og spesielle saker. Fra
før har Norske Felleskjøp en tjeneste med
nyhetsovervåkning som sprer nyhetsklipp om
Felleskjøpet til interesserte i Felleskjøpene.
Pressemeldinger blir også sendt ut pr e-post
etter faste lister.
Andre kanaler
Norske Felleskjøp deltar med blogginnlegg
på Landbruksbloggen til Norsk Landbrukssamvirke og Nationen (se side 22), og Norske
Felleskjøp oppdaterer også WikiPedia med
fagstoff innen våre områder. Bilder, videoer og
plansjer deles gjennom kanalene Flickr, Vimeo
og Slide-share.
NFK 2014
FK-spalten i Bondebladet
Spalten ”Nyheter i Felleskjøpet” i Bondebladet administreres av Norske Felleskjøp.
Spalten er en kostnadseffektiv spredning av
nyheter fra og om Norske Felleskjøp og de
regionale Felleskjøpenes virksomhet overfor Bondebladets lesere. Det legges vekt
på at spalten skal være aktuell og lettlest,
samtidig som den skal være en god ambassadør for Felleskjøpene og de produkter og
tjenester som Felleskjøpene leverer. I følge
Bondebladets leserundersøkelser blir organisasjonens spalter mye lest.
Spalten ”Nyheter fra Felleskjøpet” utgjør
en halv side i hver utgave av Bondebladet.
Spalten er brukt til ukentlig informasjon om
noteringspriser og annen informasjon i forbindelse med markedsordningen for korn. I
tillegg er spalten en miks av nyheter om det
næringspolitiske arbeidet i NFK og nyheter
fra Felleskjøpene, med plass til omtale av
produkter og kampanjer.
TERJE VIGEN:
Marius Løkse framsto
som Ibsens figur og
bidro til å sette stemningen under frokostseminaret som ble
arrangert med Knut
Storberget, Kristin
Halvorsen og over 80
tilhørere under Arendalsuka.
Redaktøransvaret er plassert i Norske Felleskjøp. Bondebladet har et opplag på 64
492 eksemplarer og et godkjent lesertall i
Fagpressen på 145 000.
Utleie av tjenester
Norske Felleskjøp har leid ut redaktørtjenester til Agrikjøp AS for markedsføring av
medlemsfordeler i Felleskjøpet og Bondelaget gjennom Agrol, som er 50 % eid av
Norske Felleskjøp. Det er i meldingsåret
også solgt tjenester til Norsk Havreforening,
som i 2014 blant annet har arrangert NM i
havredyrking.
29
FABRIKK: Såvarerenseriet, som Felleskjøpet har gitt til
IKURU i Nampulaprovinsen i Mosambik, ble åpnet i
januar 2014.
Felleskjøpets bistandsengasjement
Engasjementet i Mosambik startet i 2003 med
soyadyrking, og har etter hvert fokusert på å
bedre tilgangen på innsatsfaktorer til landbru-
ket. Dagens prosjekt heter offisielt ”Building
capacity for the supply of agricultural inputs to
small farmers in northern Mozambique”.
SØRØST I AFRIKA:
Mosambik grenser mot Tanzania og
Zambia i nord, mot Zimbabwe,
Sør-Afrika og Swasiland i vest
og mot Madagaskar på den
andre siden av Mosambikkanalen i øst. Hovedstaden
Maputo ligger lengst i sør,
mens Felleskjøpets samarbeidspartnere i Ikuru holder til i Nampulaområdet i nord med havnebyen Nacala
som det viktigste vinduet mot verden.
MOSAMBIK:
• 801,590 km², ca 2
ganger Norges areal
•25 000 000 innbyggere
• 2,470 km kystlinje langs
det Indiske hav
•BNP vekst 6,5% (fra et meget
lavt nivå)
•Portugisisk er offisielt språk
•Landbruk utgjør 44% av BNP
(over 80% av arbeidsstokken er aktive
i denne sektoren)
Andre viktige sektorer er:
•industri 29%
•tjenestesektoren 27%
•gruver og olje/gass kommer til å spille en
stadig større rolle fra ca. 2020.
30
NFK 2014
Innvielse/overrekkelse av såvareanlegget
I 2014 er et såvarerenseri gitt som gave fra
Felleskjøpet Agri, LO-gruppa i FKA, Norske
Felleskjøp og Norges Vel til IKURU. Anlegget er montert i et nytt fabrikk- og lagerlokale
IKURU har fått satt opp noen kilometer utenfor
bysentrum i Nampula. Det ble formelt overrakt
IKURU i januar 2014 under en større markering i Nampula med deltakelse fra givere,
prosjekteiere, den norske ambassaden, samarbeidspartnere, lokalt næringsliv og lokale
politikere. Felleskjøpet mottok mye ros fra den
norske ambassadøren og andre for at vi har
hatt så langsiktige ambisjoner og vilje til å stå
på for IKURU. Felleskjøpets LO-representant
uttrykte stor tilfredshet med at når en fabrikk
legges ned i Norge, så får den ny nytte for
andre som trenger bistand.
PROSJEKTFORMÅL: Utvikling av et Felleskjøp-lignende selskap i Nord-Mosambik
IKURU er et delvis bonde-eid selskap som ønsker hjelp til videreutvikling for å betjene bøndene
i området med innsatsfaktorer
MÅLSETTING: Å styrke bøndenes økonomi gjennom å gi de tilgang til gode og rimelige driftsmidler.
IKURU er nøkkelen til å nå bøndene i Nampula regionen
•
•
•
•
•
Delvis bonde- eid bedrift som produserer
såkorn
Kjøper, renser, selger – et viktig markedsledd for bøndene
554 «farmer associations» med 20 000
medlemmer, gruppert i 29 fora
Ny samvirkelov er vedtatt i Mosambik –
viktig at bønder er organisert
AMPCM er en nasjonal Mosambikisk organisasjon som arbeider for fremme av
NFK 2014
•
•
•
moderne samvirker, og skal bidra til å løfte
de 29 foraene til å bli aktive kooperativer
frem til 2018 (Fora = IKURU eiere)
IKURU er ferdig restrukturert og klar for ny
vekst
Egenkapitalen er positiv – ny forretningsplan 2015-2020 vil bli vedtatt i 2015
Kapital til å kjøpe råvarer fra bonden er på
plass
31
KUNNSKAPSOVERFØRING:
Vedlikeholdsleder
Tor-Egil Nesheim
(i midten) og Birger
Weydahl (nr 3 fra
venstre) fra Felleskjøpet Agri med
ansatte i Ikuru
under arbeid på
såvarefabrikken.
PAKKELINJA:
Såvarerenseri
og pakkeanlegg
fra Trondheim og
Hamar er montert
opp i Nampula i
Mosambik.
IKURU rapporterer at anlegget fungerer godt.
Det er for tiden 1 leder og 4 medarbeidere
som opererer anlegget uten å ha hatt store
problemer. I alt 1500 tonn varer er renset på
anlegget, i hovedsak vanlige kornvarer, da etterspørselen etter såkorn ikke har vært så stor
som anlegget har kapasitet til. Kapasiteten er
ca. 3 000 tonn pr år.
Nytt fundament for IKURU
Såvareanlegget IKURU har fått er gitt under
forutsetning av at verdien av dette anleg-
get skal brukes til å øke de lokale bøndenes
eierandel i IKURU. I en overgangsordning
har Norges Vel, på vegne av giverne, tatt en
eierpost i IKURU på 44 %. Denne eierposten
skal over noen få år overføres til lokale bønder
etter et program som omfatter opplæring og
honorering av aktivitet hos de lokale bøndene.
I denne løsningen inngår også at IKURU har
fått slettet tidligere opptatte lån. Samlet gjør
verdien av anlegget og gjeldssaneringen at
IKURU`s balanse bedres betydelig. Slik får
selskapet også et nytt økonomisk fundament
for å satse videre.
Norges Vel som aktiv eier
Den formelle overdragelsen av aksjene i
IKURU til Norges Vel er på plass. Norges Vel
har gjennom året vært mange ganger i Mosambik for å følge opp prosjektet og eierskapet i IKURU, og som representant i selskapets
styre. Hovedfokus har vært å få på plass en ny
strategiplan for IKURU. I tillegg har det vært
arbeidet med å få inn nye eiere og å få IKURU
inn på eiersiden i et nytt cashewselskap. Cashewengasjementet er resultat av et langsiktig
arbeid som bl.a. har resultert i at Brynildgruppen nå kjøper Cashew fra IKURU for salg på
32
det norske markedet. Posene er merket med
at nøttene kommer fra Mosambik.
Det skal i 2015 lages en studie med beskrivelse av status for Foraene. Foraene er grupper av bønder som er eiere i IKURU. Dette for
å kunne følge deres utvikling fremover og se
hvordan de reagerer på opplæringen/treningen som skal gis.
Kriteriene for aksjeoverføring til bønder (Foraene) vil bli utarbeidet i løpet av året, slik at
man kan begynne å investere i Foraene.
NFK 2014
Veien videre
En container med utstyr ble sendt til IKURU
på slutten av 2014, og dette ble montert av
Felles-kjøpsfolk i løpet av våren 2015.
I neste fase av prosjektet vil hovedfokus være
på kompetansebygging lokalt. Kunnskap om
alle deler av såvareproduksjon skal sikre at
gaven blir utnyttet på best mulig måte. Her vil
Felleskjøpets ansatte bli brukt til opplæring
både lokalt i Nampula og ved besøk av kjernepersonell fra IKURU til Norge.
I tillegg vil fokus være på å bidra til at lokale
bønder og deres organisasjoner settes i stand
til å ta ansvar som representant for sine egne
Fora og eiere av sitt eget selskap. Dette vil bl.
a. skje gjennom et samarbeid med en lokal
organisasjon, APMCM.( se faktaboks)
NY SÅVARESJEF: Mario Santos er ny såvare-/kvalitetssjef
Situasjonen for IKURU
Ledelse
Daglig leder i IKURU sluttet i november 2014.
Ny leder er ansatt og begynner 3. mars 2015.
Det å lykkes med en god daglig leder vil være
den viktigste oppgaven for selskapet på kort
NY DAGLIG LEDER: Dinesh Sing
NFK 2014
sikt. Det har vist seg svært utfordrende å finne
riktige kvalifikasjoner i det området IKURU
operer. Ny såvare-/kvalitetssjef er også ansatt.
Fokus på kvalitet i arbeidet er viktig for å løfte
selskapet til å bli en seriøs såvareprodusent.
Prosjektet vil bidra til at den nye såvare-/kvalitetsansvarlige skal fungere godt blant annet
gjennom å tilrettelegge og gjennomføre et
opplæringsprogram i Norge som Felleskjøpet
skal ha ansvar for.
Forretningsplan 2015 -2020
Et forslag til ny forretningsplan for selskapet er
under sluttbehandling av styret og vil være et
nyttig styringsverktøy for veien videre.
Målsetninger for IKURU 2015 – 2016
I første omgang vil følgende oppgaver være
viktig å løse for selskapet:
• Etablering av god ledelse i alle nøkkelposisjoner
• Vedta ny forretningsplan for perioden 2015
– 2020 . Denne foreligger nå som forslag til
styret
Forretningsplanen fokuserer bl. a. på viktigheten av såvarevirksomheten for selskapet, i
tillegg til at selskapet også skal vurdere å bli
en produsent av kraftfôr
• Planlegge økning av såkornproduksjonen
med fokus på høy kvalitet
• Utvikle en IKURU forretningsmodell for prosessering av soya til fòr med leveranse til
kyllingindustrien
• Ferdigstille nye kontorlokaler, varelager og
mottakslager med mulighet for tørking av
råvarer som kommer inn
• Etablere samarbeid med regional bank
33
Samarbeidet gjennom Norsk Landbrukssamvirke
om samfunnskontakt og organisasjonsarbeid
Kommunikasjon og samfunnskontakt
Landbrukssamvirket har i 2014 strukturert og
styrket det politiske påvirkningsarbeidet. Både
overfor de politiske partier og overfor andre
aktuelle interesseorganisasjoner. Kunnskapsog nettverksbygging har vært særlig vektlagt,
sammen med de aktuelle sakene nevnt under
næringspolitisk arbeid.
Norsk Landbrukssamvirke har i 2014 ferdigstilt
en moderne plattform for digital kommunikasjon. Gjennom landbruk.no, nationen.no og
sosiale medier er det en god spredning på all
digital kommunikasjon til både eiere og folk
flest. Facebook-siden til Norsk landbrukssamvirke har snart 80.000 følgere og ukentlig
når meldingene ut til mellom 200 – 500.000
personer.
Gjennom året er det produsert en rekke kronikker og innlegg til media nasjonalt, regionalt
og lokalt. Dette sammen med ukentlig publisering på landbruksbloggen har bidratt til
synliggjøring av landbrukssamvirkets analyser
og argumentasjon. PR-arbeidet er også videreutviklet og styrket. NL brukes i større grad
av pressen og oftere som primærkilde. NL har
i 2014 initiert og skapt flere nyhetssaker.
Det er utarbeidet tre informasjonshefter om
landbrukssamvirkene: «Norsk matproduksjon – en komplett verdikjede», «Bra for bonden – Best for samfunnet» og «Bærekraftig
matproduksjon på norsk jord». Disse er også
markedsført overfor videregående skoler. I alt
er 5.500 er bestilt fra de videregående skolene
i bygd og by.
Forenklet styrings- og finansieringsmodell
i Norsk Landbrukssamvirke
I løpet av 2014 har en arbeidsgruppe nedsatt
av styret i NL fremmet forslag til forenklinger
i styrings- og finansieringsmodellen for Norsk
landbrukssamvirke. Dette er behandlet av styret i tre runder og vil bli fremmet som forslag
til vedtektsendringer på NLs rådsmøte i mai
2015.,
Regionalt arbeid
Landbrukssamvirket samarbeider med Norges
Bondelag og Norsk Bonde- Småbrukarlag om
faglig og politisk arbeid regionalt. Det er Norges Bondelag som har ansvaret for den praktiske tilretteleggingen og koordineringen av
de regionale samarbeidsrådene for samvirke.
Formålet er å informere hverandre om aktiviteter, og ikke minst samordne og initiere
34
informasjons- og påvirkningstiltak på fylkesog regionalt nivå.
Kompetanseutvikling
Felleskjøpet er opptatt av kompetanseheving
av tillitsvalgte, og har gjennom årene benyttet mange av kompetansetilbudene i regi av
Norsk Landbrukssamvirke.
I 2014 har det deltatt tillitsvalgte fra Felleskjøpet på følgende aktiviteter: kurs i landbrukspolitikk, valgkomitéarbeid, Bli Med og Mat og
landbruk 2014
Samvirke som foretaksform
Arbeidet med spørsmål knyttet til samvirke
som organisasjonsform koordineres med medlemsorganisasjonene gjennom Rådgivende
utvalg for samvirkespørsmål.
Det er en løpende dialog mot medlemmene
om spørsmål knyttet til vedtekter, bruk av kapitalinstrumenter, regnskapsregler, skatt og
avgifter. Norsk Landbrukssamvirke har også
en god dialog med myndighetene om disse
sakene.
I 2014 har norske bønders oppslutning om
landbrukssamvirket vært et prioritert tema.
Gjennom egne analyser og sammenstilling
av medlemsorganisasjonenes undersøkelser, søker en å legge et bedre grunnlag for å
arbeide for økt forståelse og vilje til å slutte
opp om samvirke. Det er også gjennomført en
studietur til Sverige for å hente kunnskap om
utviklingen i samvirket.
Norsk Landbrukssamvirke samarbeider med
de øvrige samvirkeforetakene i Norge om
generelle rammebetingelser for samvirke og
promotering av samvirke som foretaksform
gjennom Samvirkesenteret.
Internasjonalt er Norsk Landbrukssamvirke
aktivt medlem av ICA (International Cooperative Alliance) og regionenheten Cooperatives
Europe. ICA har også en rekke sektororganisasjoner. NL deltar aktivt i ICAO (International
Cooperative Agricultural Organization).
Samarbeid med andre
organisasjoner
Natur og Ungdom - Grønt Spa`tak
Grønt Spatak er et samarbeidsprosjekt mellom Natur og Ungdom (NU), Norsk Bonde- og
Småbrukarlag (NBS) og Felleskjøpet. ProsjekNFK 2014
tet startet opp i 1993 og hadde sitt utgangspunkt i rovdyrdebatten mellom miljøbevegelsen og landbruksnæringen.
Formålet med prosjektet er formidling av
sommerjobb til ungdom som er interessert i
jordbruk, drive opplysningsarbeid rundt jordbruksspørsmål og øke samarbeidet mellom
jordbruksnæringa og miljøbevegelsen, samt
bidra til et mer miljøvennlig jordbruk.
Norske Felleskjøpet har i flere år vært en viktig støttespiller for dette prosjektet. I 2009 ble
avtalen med Natur og Ungdom om prosjektet
Grønt Spatak gjennomgått og det ble inngått
en ny sponsoravtale.
NU arrangerer Spatak fordi de mener det er
viktig med et variert jordbruk over hele landet,
som produserer mat basert på norske ressurser. Matproduksjonen kommer til å måtte økes
kraftig de neste tiårene, både fordi befolkningen i verden vokser, og fordi folk spiser mer
mat som krever økt bruk av ressurser. Skal
matproduksjonen kunne økes nok på en miljøvennlig måte, mener NU det er helt nødvendig
med et spredt jordbruk, tilpassa det lokale ressursgrunnlaget, også der naturforholdene gjør
det krevende å produsere mat, dvs. at hele
arealressursen må utnyttes.
Norske Felleskjøp har i 2014 gjennomført 4
kurs for Natur og Ungdom. Tema for kursene
NFK 2014
har vært tollvern, kanaliseringspolitikk, landbrukets miljøbelastning, råvarer i kraftfôr og effekter av siste års jordbruksavtale. Begge parter er godt fornøyd med kursopplegget i 2015,
og ønsker å videreføre dette og utvide tilbudet
til andre ungdoms- og miljøorganisasjoner.
I 2014 har det vært hovedfokus på jordbruksog matpolitikk.
Årets gjennomføring
De siste årene har deltakerantallet stabilisert
seg på i underkant av 50 deltagere. 2013 var
intet unntak, med 50 deltagere. Flertallet av
ungdommene ønsket i år å jobbe på gård, og
flere av disse viser til at motivasjonen for å
delta på Grønt Spa’tak er å lære om driften
og livet på gård. Ambisjonen er fortsatt å øke
antallet.
Intercoop Europe
Intercoop Europe er et felles nettverk og et
interesseorgan for de europeiske innkjøpssamvirkene i landbruket. 18 innkjøpsorganisasjoner i 12 europeiske land representerer et
par hundre tusen europeiske bønder. Intercoop Europe avvikler årlig møter for de daglige lederne i innkjøpssamvirkene. Lars Fredrik
Stuve har i 2014 deltatt i nettverket på vegne
av Felleskjøpene i Norge. I tillegg arrangeres
det årlig en stor fôrkongress, med seminarer
for hvert dyreslag. I Intercoopsamarbeidet
35
GRØNT
SPA’TAK: Et
samarbeid mellom Natur og
Ungdom og Felleskjøpet bidrar
til at mange
ungdommer får
kunnskap om
landbruksnæringa.
gjennomføres felles forskningsprosjekter og
jevnlig utveksling av egne forsøksresultater.
Dette fôringsfaglige samarbeidet gir Felleskjøpene kunnskaper vi ellers ikke ville fått
tilgang til.
Administrerende direktør Knut Røflo, Felleskjøpet Fôrutvikling, er leder for styringsgruppa
for dette forskningsfaglige samarbeidet.
Samarbeidet innenfor Intercoop Europe omfatter også gjødsel og plantevern og en rekke
andre arbeidsgrupper med representanter fra
sine respektive medlemsorganisasjoner. Dette
gjelder bl. a.: maskiner, såvarer, og et samarbeid med felles innkjøp til hus og hagesegmentet i medlemmenes butikkjeder. Felleskjøpet har ikke deltatt aktivt i disse faggruppene
i 2014.
Intercoop Europe har også en rekke andre
arbeidsgrupper med representanter fra sine
respektive medlemsorganisasjoner. Dette gjelder bl. a.: maskiner, såvarer, og et samarbeid
med felles innkjøp til hus og hagesegmentet
i medlemmenes butikkjeder. Felleskjøpet har
ikke deltatt aktivt i disse faggruppene i 2014.
European Agri Trade
Eiere av selskapet er Lantmannen, Agro Danmark og Norske Felleskjøp etter at DLG gikk
ut av selskapet høsten 2014. DLG gikk ut på
grunn av vesentlige endringer i markedssituasjonen
og konkurranseforholdene i Norden.
Innkjøpssamarbeidet i selskapet har siden selskapets etablering i 2001 omfattet plast, nett,
bindegarn, syre, ensileringsmidler og emballasje (storsekk og papirsekk).
AgriKjøp og Agrol
Agrol og AgriKjøp er landbrukets selskap for
felles innkjøpsavtaler. Norske Felleskjøp eier
50 % av Agrol, og 21 % av AgriKjøp. Agrol er
også medeier i AgriKjøp med en eierandel på
21 %. Norske Felleskjøp sitter med styrelederen i AgriKjøp, og Felleskjøpet Agri har sin
administrerende direktør som styremedlem i
Agrol. Innkjøpsdirektøren i Felleskjøpet Agri
sitter som observatør i AgriKjøps styre.
Agrol
Visjon: «Fordeler som betyr noe i hverdagen»
Agrol – Landbrukets fordelsprogram – eies 50
/ 50 av Norske Felleskjøp og Norges Bondelag. Rabattavtalene til Agrol kan benyttes av
alle medlemmene i de regionale Felleskjøpene, medlemmer av Norges Bondelag, Norges
Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag,
medlemmer i Norges Skogeierforbund samt
alle ansatte i landbrukssamvirkeindustrien.
kortet var i 2014 1,4 mrd. kr, en økning på ca.
3 % fra foregående år fordelt på 42 463 kort.
Agrol var i 2014 representert på AgriSjå i
Stjørdal i august og på Bedre Landbruk i Lillestrøm i november. Agrol var også representert
med stand på Norsk Landbrukssamvirke Mat
og Landbruk.
Agrol lanserte nye hjemmesider og ny logo i
september 2014.
AgriKjøp
Visjon: «Samlet innkjøp – reduserte kostnader»
AgriKjøp inngår felles innkjøpsavtaler for landbrukssamvirkeindustrien og rabattavtaler for
Agrol. Industrien deltar når AgriKjøp inngår
nye eller reforhandler eksisterende avtaler.
Selskapet lanserte ny logo i september. AgriKjøp har en «spendkube» under etablering.
Dette blir et viktig verktøy for å sikre høyere
oppslutning på Agrikjøp avtaler. Høy lojalitet
og større volum vil gi bedre priser. AgriKjøp
har i 2014 hatt stort fokus på å innlemme flere
av medlemsbedriftene i NL i AgriKjøps fellesavtaler for at disse også skal få muligheter til å
redusere sine kostnader.
Agrol har hovedfokus på å tilby rabattavtaler
innen drivstoff, telefoni, byggvarer og biler.
Agrol og AgriKjøp eier AgriCard, landbrukets
kreditt- og fordelskort. Omsetningen på dette
36
NFK 2014
Deltakelse i styrer og råd
Norske Felleskjøp representerer Felleskjøpene i en rekke styrer, utvalg og råd. I 2014
har NFK representert Felleskjøpet i følgende
styrer, utvalg og referansegrupper i følgende
organisasjoner / virksomheter og prosjekter:
Organisasjon
Funksjon
Felleskjøpets representant
Norges Bondelag
Styremedlem
Gustav Grøholt
Representantskapsmedlem
Einar Enger
Observatør i representantskapet
Lars Fredrik Stuve
Medlem i Kornutvalget
Gustav Grøholt
Norges Bonde og Småbrukarlag
Representantskapsmedlem
Einar Enger
Norsk Landbrukssamvirke
Styremedlem og medlem av
AU
Einar Enger
Styremedlem
Lars Fredrik Stuve
Representantskapsmøtet i NL
Olav Håkon Ulfsnes
Medlem av Rådgivende Utvalg
for samvirkespørsmål
Lars Fredrik Stuve og Jan
Kollsgård, FKA
NFK 2014
37
ANSATTE I
NORSKE FELLES­
KJØP: Fra venstre
Marte Narvestad,
Kai Roger Hennum,
Bente Jahr Jensen,
Astrid Een Thuen,
Karstein Brøndbo,
Lars Fredrik Stuve,
Sindre Flø og Ole
Nikolai Skulberg.
Norsk Landbrukssamvirke
Medlem av Rådgivende gruppe Per Harald Svendsen, FKA
for mattrygghet
Medlem av Rådgivende gruppe Lars Fredrik Stuve og Ole
for næringspolitikk
Nikolai Skulberg
Medlem av Risikogruppe
Lars Fredrik Stuve
Medlem av Rådgivende utvalg
for kompetanseutvikling
Jan Kollsgård, FKA
Medlem av utvalg for forskningsdrevet innovasjon
Knut Røflo, FKF
Garantiutvalg oppgjørs- og
driftskredittordningen
Gustav Grøholt til mai
Fra mai Lars Fredrik Stuve
AgriAnalyse
Styremedlem
Lars Fredrik Stuve
Omsetningsrådet
Medlem
Einar Enger
Varamedlem
Olav Håkon Ulfsnes
Styremedlem
Olav Håkon Ulfsnes
Varamedlem
Wenche Ytterli
Styremedlem
John Arne Ulvan
Varamedlem
Oddhild Saure
AgriKjøp
Styreleder
Lars Fredrik Stuve
Produsentregisteret
Styreleder
Lars Fredrik Stuve
Varamedlem
Karstein Brøndbo
Medlem av Brukerforum i
Produsentregisteret
Olav Sæbø, FKA, og
Karstein Brøndbo
Reklamasjonsnemnda for
kraftfôr
Styremedlem
Lars Fredrik Stuve
Reklamasjonsnemnda for
såvarer
Styreleder
Lars Fredrik Stuve
Reklamasjonsnemnda for
korn
Styreleder
Lars Fredrik Stuve
InterCoop Europe
Member of executive committee
Lars Fredrik Stuve
KSL - Matmerk
Faggruppe plantekultur
Ole N. Skulberg
Budsjettnemda for
landbruket,NILF
Medlem
Per Aas, Norsk Landbrukssamvirke / NFK
Landbruksdirektoratet
Beredskapsgruppe korn
Lars Fredrik Stuve
og Sindre Flø
Agrol
38
NFK 2014
Norske Felleskjøp SA
Postboks 9237 Grønland
0134 Oslo
Tlf: 22 05 71 00
Besøksadresse: Schweigaardsgate 34E, Oslo
[email protected]
Felleskjøpet Agri SA
Besøksadresse: Depotgata 22, 2000 Lillestrøm
Postadresse: Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo
Fakturaadresse: Postboks 156 Sentrum, 0102 Oslo (eller [email protected])
Tlf: 03520
www.felleskjopet.no
[email protected]
Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal SA
Postboks 2033, Moldegård
6402 Molde
Tlf: 48 26 91 00
[email protected]
Felleskjøpet Fôrutvikling AS
Nedre Ila 20
7018 Trondheim
www.fk.no/forutvikling
Tlf: 73 82 68 20
[email protected]
Fotografier i årsmeldingen
Guro Bjørnstad side 37
Karstein Brøndbo side 3, 4, 7, 9, 13, 15, 18, 19, 20, 22, 23, 25, 27 og 29
Kai Roger Hennum side 31 og 33
Fotograf John Nordahl side 8
Monica Gjerstad Larsen side 35
Opplysningskontoret for brød og korn side 16 og 17
Øystein Paulsen omslagsbilde og side 28
Lars Fredrik Stuve side 30 og 32
NFK 2014
39
40
NFK 2014