1. No category

SNA-Rapport 03/2015
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i
Lakselva på Senja i 2013
Vill hunnlaks som passerer ledegjerdet 16. juni 2013
Anders Lamberg
Vemund Gjertsen
Sondre Bjørnbet
Rita Strand
Øyvind Kanstad Hanssen
Skandinavisk naturovervåking
Ferskvannsbiologen
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
Rapport nr. 3/2015
Antall sider - 57
SNA-Rapport 03/2015
Dato - 16.03.2015
Tittel – Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
Forfattere – Anders Lamberg, Vemund Gjertsen, Sondre Bjørnbet, Rita Strand og Øyvind
Kanstad Hanssen*
* Ferskvannsbiologen AS
Oppdragsgiver – Tilskuddsmidler
Oppdragsreferanse – n/a
Referat: I årene 2008 til 2013 er det gjennomført videoregistrering av utvandrende smolt og
vinterstøing og av oppvandrende laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja.
Registreringene skjer ved at fire kamera overvåker all fisk som passerer gjennom fire
åpninger i et 70 meter langt ledegjerde lokalisert ca 700 meter fra munningen. Hver åpning i
ledegjerdet er ca. 1,5 m brede. I 2013 startet overvåkingen 1. juni og ble avsluttet 25.
september.
I 2013 ble det gjort forsøk med å montere feller i åpningene i ledegjerdet. Formålet var å
fange et utvalg fisk som hadde passert videokameraene. Ved å artsbestemme, måle lengden
på fiskene og analysere skjellprøver fra all laks fanget i fellene skulle det være mulig å teste
hvor nøyaktig analyse av videobilder er når det gjelder å skille arter og dessuten rømt
oppdrettslaks fra villaks.
I årene 2008 til 2013 har overvåkingen startet til ulike tidspunkter avhengig av isgang og
snøsmeltingen om våren. Dette har ført til at noe vinterstøing trolig har vandret ut før
overvåkingen startet hvert år. Smoltutvandringen som starter senere, er imdlertid overvåket i
alle årene, med unntak av i 2011 da stor og langvarig smelteflom medførte sein montering av
ledegjerder og kamera. Smoltutvandringen hadde da startet og smolttallene ikke ble
komplette i 2011.
I 2013 ble det registrert et innsig til vassdraget på 462 villaks, 13 oppdrettslaks, 5479 sjøøret
og 1304 sjørøyer. Total fangst i vassdraget var 163 villaks, 11 oppdrettslaks, 988 sjøørret og
1 sjørøye (fredet). Dette ga gytebestander (antatt kjønnsmodne individer, ukorrigerte tall) på
303 laks, 2 oppdrettslaks (0,7 %), 849 sjøørret ≥ 40 cm og 607 sjørøyer > 35 cm. Antall
gytefisk beregnet i 2013 er påvirket av felledriften som var nytt av året. Fellene førte til en
forsinkelse av oppvandringen, spesielt av sjøørret og til dels laks. Oppvandringstallene ble
korrigert for de antatte effektene av fellene. Korrigerte tall finnes inne i selve rapporten.
Sjørøya vandrer ofte mer konsentrert tidligere på sesongen, og hadde vandret opp ta
felledriften ble startet for alvor.
Det ble registrert 6240 utvandrende laksesmolt, 7386 sjøørretsmolt og 1004 sjørøyesmolt i
2013. Smolten vandret ut i stimer som ofte bestod av alle tre arter sammen. Utvandringen av
alle tre smoltarter hadde samme utvandringsforløp når vanntemperaturen steg over ca 10
°C. Utvandringen av både vinterstøing og smolt ble påvirket hovedsakelig av
vanntemperatur.
Oppvandringen av oppdrettslaks foregikk tidligere enn villaksen enkelte år og andre år
seinere. I gjennomsnitt vandret oppdrettslaks opp omtrent samtidig med villaksen i årene
2008 til 2013. Andelen oppdrettslaks i gytebestanden varierte fra 0,7 til 34,9 % i samme
periode.
Sjøoverlevelse fra smolt til ensjøvinter laks var gjennomsnittlig 8,0 %, til tosjøvinter 2,8 % og
til tresjøvinter 0,4 % i de seks årene fra 2008 til 2013. Det ble også gjort en korreksjon av
både smolttall og antall voksen oppvandrende laks med bakgrunn i kjente tekniske feil i
2
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
overvåkingsperioden. Dette førte ikke til signifikant endring i sjøoverlevelsestallene.
Bestanden av sjøørret har vært stabil, mens bestanden av sjørøye har økt i perioden 2008 til
2013.
Prosjektet i Lakselva på Senja er det mest omfattende overvåkingsprosjektet som er
gjennomført i Norge, der alle tre anadrome fiskearter blir registrert. Resultatene vil gi økt
kunnskap i arbeidet med å drive bærekraftig beskatning jo flere år overvåkingen pågår. Det
er spesielt to parametrer som er viktige å måle: Overlevelse fra egg til smolt og overlevelse
fra smolt til førstegangs tilbakevandring til elva. For å måle overlevelse fra egg til smolt må
man overvåke fire til fem år for å få ett datapunkt. Overlevelse fra egg til smolt er trolig
påvirket av størrelsen på gytebestanden («stock-recruitmet modeller»). Det er derfor
ønskelig å kunne måle overlevelse fra egg til smolt for flere årsklasser og å overvåke i mer
enn 10 år sammenhengende for å fange opp variasjonen i størrelsen på gytebestander.
Skandinavisk naturovervåking AS
Ranheimsvegen 281
7054 Ranheim
90 62 77 78
[email protected]
3
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
Innhold
Forord ................................................................................................................................... 5
1 Innledning........................................................................................................................... 6
2 Metode ............................................................................................................................... 8
2.1 Beskrivelse av lokalitet med ledegjerde ....................................................................... 8
2.2 Opptak og bildeanalyse................................................................................................ 9
2.3 Test av videoanalyse, fellefangst ................................................................................10
2.4 Fangststatistikk ...........................................................................................................11
3 Resultater ..........................................................................................................................12
3.1 Laks ............................................................................................................................12
3 1.1 Utvandring ............................................................................................................12
3.1.2 Oppvandring .........................................................................................................15
3.1.3 Kjønnsfordeling og kroppslengde .........................................................................19
3.1.4 Sjøoverlevelse ......................................................................................................21
3.1.5 Fangst, beskatningsrater og gytebestand .............................................................23
3. 2 Sjøørret ......................................................................................................................26
3.2.1 Utvandring sjøørretsmolt ......................................................................................26
3.2.2 Utvandring vinterstøing av sjøørret .......................................................................29
3.2.3 Oppvandring .........................................................................................................29
3.2.4 Sjøoverlevelse ......................................................................................................30
3.2.5 Fangst, beskatningsrater og gytebestand .............................................................31
3.3 Sjørøye .......................................................................................................................33
3.3.1 Utvandring ............................................................................................................33
3.3.2 Oppvandring .........................................................................................................35
3.3.3 Fangst, beskatningsrater og gytebestand .............................................................38
3.4 Smolt – alle tre arter ....................................................................................................40
3.5 Test av videoanalyse, fellefangst ................................................................................42
4. Diskusjon..........................................................................................................................44
4.1 Gjennomføring, avvik og metodeevaluering ................................................................44
4.2 Bestandsutvikling for de tre artene ..............................................................................46
5. Videreføring ......................................................................................................................47
5 Litteratur ............................................................................................................................49
6 Vedlegg .............................................................................................................................50
4
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
Forord
Videoovervåkingen laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja inngår i programmet for
overvåkingen av nasjonale laksevassdrag. Prosjektet ble startet opp i 2008 og ble i 2013
finansiert gjennom tilskudd fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og
Miljødirektoratet (DN), samt egenfinansiering fra Skandinavisk naturovervåking AS og
Ferskvannsbiologen AS. Lokal oppfølging av videosystem og ledegjerder har vært en
forutsetning for å lykkes med registreringene. Per Øyvind Winther har hatt ansvar for skifte
av harddisker og inspeksjon av systemet. Han er også leder av AL Lakselva, og har vært
ansvarlig kontaktperson i prosjektet i 2013.
Trondheim 16.03.2015
Anders Lamberg
Prosjektleder
Skandinavisk naturovervåking AS
5
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
1 Innledning
I Norge pågår det et kontinuerlig arbeid med å finne nivåer for bærekraftig beskatning av laks
i de ulike bestandene. Gjennom et teoretisk arbeid er det såkalte «Gytebestandsmålet»
(GBM) for laks utviklet. For sjøørret og sjørøye er det ikke utviklet et lignende verktøy. Det er
trolig svært komplisert å ta med alle tre arter i en komplett beskatningsmodell. For å ta et
steg fremover, må man uansett ha overvåkingsdata fra vassdrag der det er bestander av alle
tre artene. I Lakselva på Senja er det gjennomført en slik overvåking siden 2008. Dette er
trolig det største overvåkingsprosjektet som er gjennomført, der alle tre arter er med og der
fisken ikke påvirkes gjennom håndtering og merking.
Å betrakte bestandene av de tre artene som separate enheter som ikke påvirker hverandre
ville vært praktisk, men denne tilnærmingen er trolig ikke i tråd med realitetene. Det
gjeldende biologiske paradigmet tar utgangspunkt i enkeltindividene som enhet for seleksjon,
og ikke hele bestander. En bestand er simpelthen et resultat av tilstedeværelse av og
interaksjoner mellom enkeltindivider. Det er derimot en tradisjonell «fabrikkmodell» som
oftest er benyttet i forvaltning av laksebestander. Prinsippet er at en elv betraktes som en
«fabrikk» der det puttes inn egg og så «produserer» elven smolt. Derfor ble laksefangstene
fra elver i mange år rapportert i tonn totalfangst. Det teoretisk etablerte gytebestandsmålet
(GBM) for norske elver (Hindar et al. 2007) benytter modeller som beskriver forholdet mellom
hvor mange egg som gytes og hvor mange smolt som vandrer ut. Antall smolt som vandrer
ut øker med antall egg inn inntil et visst nivå hvor «produksjonen» ikke øker mer eller til og
med avtar. Disse modellene tar delvis hensyn til den intraspesifikke konkurransen (innen
arten), men ikke til konkurransen mellom arter og ikke til dynamikken i bestander av
predatorer.
Videoregistreringene i Lakselva kan gi svar på hvordan størrelsen på bestandene av laks,
sjøørret og sjørøye varierer over tid og hvilken sammensetning av størrelses- og
aldersgrupper de har. Hva som er en optimal sammensetning av arter og hvordan
bærekraftig beskatningsnivå bør være, er ikke kjent. Foreløpig er det lagt føringer for
beskatning av laks gjennom GBM, men for de andre artene eksisterer det ikke tilsvarende
bestandsmål i dag. Det er mulig å gi råd om hvor mange individer som kan tas ut før
bestandene minker eller øker (forutsatt stabil sjøoverlevelse) men den langsiktige effekten er
vanskelig å forutsi.
I den foreliggende rapporten fra overvåkingen i Lakselva rapporteres resultater fra ett nytt år,
2013, med overvåking. I tillegg settes disse registreringene sammen med data fra tidligere
6
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
år. I 2013 ble det i tillegg til videoovervåkingen, gjennomført forsøk men fiskefeller i åpningen
i ledegjerdet. Formålet var å måle fisk nøyaktig, bestemme art og type gjennom
skjellprøveanalyse (oppdrettslaks vs. villaks). Resultatene samlet sett fra 2008 til 2013 viser
at det er først nå, etter seks år, at det er mulig å begynne å vurdere hva som kan være
korrekte gytebestandsmål eller hva som er bærekraftig beskatning.
7
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
2 Metode
2.1 Beskrivelse av lokalitet med ledegjerde
Den antatt best egnede lokaliteten for videoovervåking ligger 600-700 meter fra sjøen. Her er
elva 45 meter bred, og for å redusere kostnaden (dvs. antall videokamera) har
elvetverrsnittet blitt snevret inn med et ledegjerde laget av stålspiler (Figur 1 og Figur 2) som
til sammen er 70 m langt. Gjerdet dannet fire åpninger som hver var ca. 1,5 meter brede
(Figur 3). Ett kamera med tilhørende belysning ble plassert i hver av de fire åpningene. Det
ble benyttet to svart/hvit- og to farge-undervannskamera plassert på tvers av elva.
Videosignalet fra hvert kamera ble ført via kabel til et skap på elvebredden.
Figur 1. Ledegjerdet i Lakselva. Åpningene der fisk kan vandre opp og ned, er markert med nummer 1
til 4. Bildet er fra 2008 og oppsettet i 2013 avviker noe med hensyn på åpningenes plassering.
Figur 2. Ledegjerdet består av spiler med avstand ca. 30 mm. Hvert element er 60 cm bredt.
8
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
Figur 3. Ledegjerdet i Lakselva på Senja, sett fra luften.
2.2 Opptak og bildeanalyse
Det ble benyttet en videoopptaker med harddisk der det ble gjort opptak av fire helbilder
(oppløsning: 720 x 576 piksler) kodet i motion jpeg. Bilderate var 3,3 bilder pr sekund.
Opptakene ble gjennomgått manuelt og fisk som passerte, ble definert til art, type (oppdrett
eller vill, kjønnsmoden eller umoden) og størrelse ved subjektiv vurdering. Kroppsstørrelsen
ble estimert ved å sammenligne med kjente objekter i bildet. I videoanalysen ble laks under
65 cm regnet som smålaks, 65 – 85 cm ble betegnet mellomlaks, mens de over 85 cm ble
registrert som storlaks. Vill- og oppdrettslaks ble skilt fra hverandre ved bruk av morfologiske
kjennetegn (Tabell 1). For sjøørret ble det skilt mellom antatt kjønnsmodne og umodne
individer i ulike aldersklasser og smolt. Den førstegangsvandrende sjøørreten er et individ
som har vandret ut som smolt og som kommer tilbake fra sitt første sjøopphold. De er da fra
22 til 28 cm, er slanke og ofte med svarte finnekanter. De eldre umodne har høyere
kondisjonsfaktor og er typisk fra 30 til 45 cm. Når sjøørreten blir over 45 cm og ca. 1kg, blir
9
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
en stor andel kjønnsmodne. For sjørøye ble det skilt mellom smolt (ca. 15 til 23 cm),
førstegangsvandrende og veteranvandrere.
Tabell 1. Oversikt over ytre morfologiske kjennetegn på vill laks og oppdrettslaks som blir lagt til grunn
ved kategorisering av laks ved observasjon under vann.
Førsteinntrykk
(Habitus)
Helhetsinntrykk
Vill laks
Individet har samme utseende og adferd
som de øvrige laksene i samme elv. Store
kantete finner.
Slank og spoleformet kropp.
Nyvandret fisk (pelagisk drakt): mørk rygg
og øvre del av hode mot en sølvblank
kroppsside.
Fisk i gytedrakt: Hannfisk har ofte tversgående sjatteringer i rødt, gult og grønt.
Hunnfisk er noe mørkere og har mindre
gytefarger.
Halefinne
Pigmentering
Gjellelokk
Hodeform
Ryggfinne
Brystfinner
Stort areal i forhold til resten av kroppen.
Kantet, skarp profil. Hos flergangsgytere
kan det være noe avrundede finnefliker og
rett avslutning på halefinnen.
Nyvandret fisk (pelagisk drakt): få, sorte og
store prikker ovenfor sidelinjen. Få prikker
på gjellelokkene.
Fisk i gytedrakt: Hannfisk har ofte tversgående sjatteringer i rødt, gult og grønt.
Hunnfisk er noe mørkere og har mindre
gytefarger.
Store, med jevne kanter som dekker
gjellene helt, og slutter seg tett inntil
kroppen..
Nyvandret fisk: Jevn og buet form
Gytefisk: Hannfisk har kraftig gytekrok
Rette kanter og finnestråler. Tydelig
trekantet profil
Store og uten skader. Rette kanter og rette
finnestråler.
Oppdrettslaks
Individet har utseende og adferd som
avviker fra de øvrige laksene i samme elv.
Lubben, kantet kroppsform.
Nyvandret fisk (pelagisk drakt): mørk rygg
og øvre del av hode mot en sølvblank
kroppsside.
Fisk i gytedrakt: Hannfisk har ofte tversgående sjatteringer i rødt, gult og grønt.
Hunnfisk er noe mørkere og har mindre
gytefarger.
Mindre areal sammenlignet med vill laks.
Avrundede finnefliker og splittede eller
sammenvokste
finnestråler.
Rettere
avslutning (ørret-lik). Tykkere halerot.
Nyvandret fisk (pelagisk drakt): tallrike sort
prikker fordelt mer over hele kroppen (under
sidelinjen) og på gjellelokkene. Ofte
«sjøørret-lik» pigmentering.
Fisk i gytedrakt: Generelt noe «pregløs»
gytedrakt, uten store fargespill.
Avkortet, ujevn profil og avdekker ofte en
hvit vertikal linje på fiskekroppen bak
gjellene.
Nyvandret fisk: Ujevn, klumpete hodeform.
Ofte deformert, nedoverbøyd underkjeve
(hakeslepp). Ofte mer kjøttfullt snuteparti.
Gytefisk:
Lite
utviklede
sekundære
kjønnskarakterer.
Liten og forkrøplet. Avrundede kanter.
Ofte små og forkrøplet. Sammenvokste og
skjeve finnestråler. Ulik størrelse/form.
2.3 Test av videoanalyse, fellefangst
For å kunne måle hvor nøyaktig en subjektiv analyse av videobilder er når det gjelder å skille
arter, vurdere størrelse og ikke minst å skille mellom vill- og rømt oppdrettslaks, ble det i
2013 montert feller i to av åpningene av ledegjerdet (Figur 4). Målet var å sammenligne den
fangede og målte fisken med det som ble observert i videobildene. Fellene var i drift i
perioder på en uke av gangen i perioden fra 18. juni til 5. september. Etter 4. september var
10
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
alle åpninger stengt med felle montert i åpning 3 og 4. Stengningen varte til 4. oktober.
Fellene ble sjekket to ganger om dagen. Kroppslengden ble målt på all fanget fisk og det ble
tatt skjellprøver av all vill- og oppdrettslaks.
Figur 4. Felle montert i åpning nummer tre i ledegjerdet.
2.4 Fangststatistikk
Fangststatistikk for 2008 og 2009 ble hentet fra www.fangstrapp.no. I disse dataene er fangst
av laks spesifisert for størrelsesklasser, men for sjøørret og sjørøye er det kun angitt totalt
antall fisk og total vekt. Det eksisterer imidlertid en mye mer nøyaktig fangstrapportering i
Scanaturas (www.scannatura.no) database for fangster i årene 2010 til 2014.
11
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
3 Resultater
3.1 Laks
I 2013 ble det registrert totalt 6240 utvandrende laksesmolt og 421 netto oppvandrende
voksne villaks i Lakselva. I tillegg passerte det 6 laks med morfologi som tyder på oppvekst i
oppdrettsanlegg. Fangsten for hele elva var på totalt 170 avlivede individer og 66
gjenutsatte. Av totalfangsten ble 11 (2,6 %) bestemt til å være oppdrettslaks vurdert ut fra
morfologiske karakterer. Innsiget av laks til vassdraget ble beregnet ved å legge sammen
fangstene nedenfor videolokaliteten og det antallet laks som passerte kameraene. I 2013 var
dette innsiget på 462 villaks og 13 oppdrettslaks (2,8 %).
3 1.1 Utvandring
I 2013 ble det registrert totalt 6240 laksesmolt som passerte videosystemet på vei ut. Dette
er litt lavere gjennomsnittet som er 6856,3 (sd=1786,8, N=6) laksesmolt for perioden 2008 til
2013 (Figur 5). Smoltvandringen startet da vanntemperaturen steg over 9 °C (Figur 6).
Laksesmolten vandret ut i juni (Figur 7). Den 16. juni var 50 % av laksesmolten vandret ut.
Dette er en av de to tidligste utvandringene i perioden fra 2008 til 2013 (Figur 7). Smolten
vandret gjennom hele døgnet i 2013 som i de siste fire årene (Figur 8).
I 2013 ble det registrert 89 vinterstøing av villaks som passerte kameraene på vei ned (Figur
9). Siden det ble registrert vinterstøing i bildene fra første dag med videoovervåking, er det
sannsynlig at det har vandret vinterstøing også før overvåkingen startet dette året.
12
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
12 000
Laksesmolt (N)
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 5. Antall utvandrende laksesmolt i Lakselva i 2008 til 2013. I 2011 var smoltutvandringen
allerede i gang da kameraene ble satt ut. Antall smolt fra 2010 er trolig for høyt på grunn av for lav
1000
50,0
900
45,0
800
40,0
700
35,0
600
30,0
500
25,0
400
20,0
300
15,0
200
10,0
100
5,0
0
0,0
Laksesmolt
Vanntemperatur
Vannføring (m³/s)/Vanntemperatur (C°)
Laksesmolt (N)
bilderate i videoopptakene. Dette fører til vanskeligheter med å tolke bildene.
Vannføring
Figur 6. Utvandring av laksesmolt i forhold til vanntemperatur og vannføring i Lakselva på Senja i
2013.
13
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
100,0
Kumulativ nedvandring (%)
90,0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 7. Kumulativ utvandring av laksesmolt i Lakselva på Senja i årene 2008 til 2013. I 2011 var
smoltutvandringen allerede i gang da kameraene ble satt ut noe som fører til at kurven er forskjøvet
for langt til høyre.
9,0
8,0
7,0
Frekvens (%)
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
Time i døgnet
Figur 8. Fordeling av laksesmolt gjennom døgnet i årene 2008 til 2013 i Lakselva på Senja. Figuren
viser gjennomsnittsverdier fra alle seks år.
14
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
3.1.2 Oppvandring
I 2013 ble det registrert netto 421 villaks som passerte ledegjerde på vei opp i vassdraget.
Gjennomsnittet for perioden 2008 til 2013 er 580,1 individer(sd=278,5, n=6). Fra de tidligere
årene der videoovervåkingen har kommet i gang tidligere enn 1. juni (som var tidspunkt for
oppstart i 2013), er det registrert ny oppvandrende laks allerede rundt 25. mai (Figur 11). Det
kan derfor være at det har vandret noe laks før kamerasystemet ble startet i 2013
Hovedoppvandringen foregikk i juni og juli i 2013 (Figur 9) slik den har gjort i alle år (Figur
11). I 2013 ble det montert feller i åpningene i ledegjerdet den 18. juni, noe som trolig
påvirket oppvandringen. Først ble det montert felle i åpning 3, så i slutten av juli ble det også
benyttet felle i åpning 4. I september ble alle åpningene tettet (Figur 13). I august og
september ble det observert stimer med laks og sjøørret som oppholdt seg nedenfor
ledegjerdet. Disse stimene forsvant først når vannføringen økte i begynnelsen av oktober og
ledegjerdet ble åpnet. I oktober var det ingen videoovervåking så en del av oppvandringen i
2013 ble ikke registrert.
Det ble registrert totalt 6 individer med morfologiske karakterer som tyder på
oppdrettsbakgrunn i 2013. Dette utgjør 1,4 % av all oppvandrende videoregistrert laks, mens
gjennomsnittlig andel oppdrettslaks har vært 12,5 % (sd=15,8, N=6) de siste seks årene
(Figur 10). Andelen rømt laks varierer mye mellom år (CV=1,3).
I de siste 6 årene har oppdrettslaksen hatt et oppvandringsforløp som er tilnærmet likt det en
finner for villaks (Figur 12). Dette varierer mellom år og i 2013 vandret oppdrettslaksen
tidligere opp enn villaksen. Vill smålaks vandret seinest opp mens mellom- og storlaks begge
vandret tidlig i Lakselva i 2013 (Figur 14). Det var også en tendens til at hannlaks vandret
opp litt seinere enn hunnlaks (Figur 15).
15
SNA-Rapport 03/2015
40
40,0
30
30,0
20
20,0
10
10,0
0
0,0
-10
-10,0
-20
-20,0
-30
-30,0
Laks 2013
Vinterstøing
Vanntemperatur
Vannføring (m³/s)/vanntemperatur (°C)
Oppvandrende laks (N)
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
Vannføring
Figur 9. Nedvandring av vinterstøing og oppvandring av villaks i forhold til vannføring og
vanntemperatur i Lakselva i 2013.
1000
Antall vill/oppdrettslaks (N)
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
2008
2009
Villaks
2010
2011
2012
2013
Oppdrettslaks
Figur 10. Antall oppvandrende vill- og oppdrettslaks registret fra videobilder i Lakselva i årene 2008 til
2013.
16
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
100,0
Kumulativ oppvandring (%)
90,0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Villaks 2008
Villaks 2009
Villaks 2010
Villaks 2011
Villaks 2012
Villaks 2013
Figur 11. Kumulativ oppvandring av villaks i Lakselva i årene 2008 til 2013. I 2011 startet
overvåkingen først 21. juni.
100,0
Kumulativ oppvandring (%)
90,0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Oppdrettslaks
Villaks
Figur 12. Gjennomsnittlig kumulativ oppvandring for vill- i forhold til oppdrettslaks i Lakselva i årene
2008 til 2013.
17
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
60
50
45
50
40
Laks (N)
30
30
25
20
20
15
Vannføring (m³/s)
35
40
10
10
5
0
0
Laks
Åpning 3
Åpning 4
Åpning 1
Åpning 2
Vannføring
Figur 13. Antall oppvandrende laks i forhold til vannføring og tidspunkter for drift av fiskefeller i
åpningene av ledegjerde i Lakselva i 2013.
100,0
Kumulativ oppvandring (%)
90,0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Smålaks
Mellomlaks
Storlaks
Figur 14. Kumulativ oppvandring registrert for små- mellom- og storlaks i Lakselva på Senja i 2013.
18
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
100,0
Kumulativ oppvandring (%)
90,0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Hannlaks
Hunnlaks
Figur 15. Kumulativ oppvandring registrert for hunn- og hannlaks i Lakselva på Senja i 2013.
3.1.3 Kjønnsfordeling og kroppslengde
Kroppslengde estimert fra videobilder av laks varierte fra ca. 35 cm til 110 cm i Lakselva i
2013 (Figur 16). Andelen små-, mellom- og storlaks ble beregnet med bakgrunn i estimert
kroppslengde og morfologiske trekk. I 2013 var disse andelene henholdsvis 62,4 %, 32,9 %
og 4,7 % for små-, mellom-, og storlaks (Tabell 2). Dette er omtrent den samme fordelingen
som det registrerte gjennomsnittet for hele perioden fra 2008 til 2013 (Tabell 2). Andel
hunnlaks var lavere for alle størrelsesklasser i 2013 enn gjennomsnittet for de siste fire årene
(Tabell 3). I fangstene var andel hunnlaks høyere for mellomlaks enn for smålaks (Tabell 4).
19
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
100
90
Relativ frekvens (%)
80
70
60
50
40
30
20
10
0
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
Kroppslengde (cm)
Figur 16. Fordeling av kroppslengder for laks estimert fra videobilder i Lakselva i 2013.
Tabell 2. Fordeling (%) av små-, mellom- og storlaks i Lakselva i årene 2008 til 2013.
År
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Gjennomsnitt
sd
Smålaks
76
80
72
75
67
62
72,0
6,5
Mellomlaks
21
15
24
21
29
33
23,8
6,4
Storlaks
3
5
4
4
4
5
4,2
0,8
Tabell 3. Fordeling (%) av hunnlaks for små-, mellom- og storlaks i Lakselva i årene 2008 til 2013.
År
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Gjennomsnitt
sd
Smålaks
51
33
31
51
37
36
39,8
8,9
Mellomlaks
89
67
50
57
47
50
59,9
16,0
20
Storlaks
66
71
48
27
44
37
48,8
16,9
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
Tabell 4. Kjønnsfordeling for små-, mellom- og storlaks i fangstene (avlivet og gjenutsatt) i Lakselva i
2013 der 103 av i alt 225 laks ble kjønnsbestemt.
Smålaks
Mellomlaks
Storlaks
Hann
Hunn
Hann
Hunn
Hann
Hunn
Nedf. kamera
7 (41,2 %)
10 (58,8 %)
2 (25,0 %)
6 (75,0 %)
1 (100 %)
0
Ovenfor kamera
39 (69,6 %)
17 (30,4 %)
5 (23,8 %)
16 (76,2 %)
0
0
3.1.4 Sjøoverlevelse
Siden videoovervåkingssystemet i Lakselva på Senja fanger opp både antall utvandrende
laksesmolt og antall tilbakevandrende laks av ulike sjøvinterklasser i de påfølgende årene, er
det mulig å beregne sjøoverlevelsen for hver smoltårgang. Beregningene forutsetter at det
ikke er flergangsgytere i vassdraget eller «feilvandrere» fra andre vassdrag. Registrering av
smolt og voksen fisk har pågått siden 2008 og i noen av årene er registreringene
gjennomført uten tekniske problemer, mens i andre år er antall smolt eller antall voksen fisk
påvirket av kjente feil. Dersom vi ikke tar hensyn til disse feilene, ser vi at gjennomsnittlig
sjøoverlevelse fra smolt til ensjøvinter er 8,0 %. Sjøoverlevelse for hele smoltårgangen er 9,6
% (Tabell 5 og Tabell 6).
Ved å foreta en korreksjon av tallene i lys av de kjente tekniske feilene får vi trolig mer
korrekte sjøoverlevelsesrater. Smolttallene fra 2008 var trolig vesentlig for høy fordi
bilderaten i videosystemet ble satt for lavt. En ny sjekk av opptak fra 2008 tyder på en feil på
opp mot 50 %. I 2011 startet videoovervåkingen over 20 dager seinere enn de andre årene.
Antall smolt ble registrert korrekt etter oppstart. En modell som beskriver antall smolt pr dag i
forhold til antall smolt totalt den sesongen for de andre årene viser at det er en positiv
sammenheng med høy forklaringsgrad av variasjonen i dataene (> 70 %). Smolttallene for
2011 ble korrigert i henhold til denne modellen (Tabell 7). På grunn av den forsinkede
oppstarten av overvåkingen i 2011, kan det ha vandret en del laks før oppstart. I de tidligere
årene videosystemet har vært i drift i denne perioden, har antall laks utgjort ca. 10 % av den
totale oppvandringen det året. Tallene for voksen laks i 2011 er derfor justert opp med 10 %.
I 2013 ble det montert feller i åpningene av ledegjerdet. Disse fikk en uforutsett effekt og
fisken ble til tider forsinket. Ved å benytte tall fra oppvandringen av laks i perioden uten
ledegjerde og sammenligne med andre år, ble tallen for 2013 korrigert ved å legge til 68 % i
denne perioden (Tabell 7).
21
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
Beregning av nye sjøoverlevelser basert på korrigerte tall, gir en uendret sjøoverlevelsesrate
fra smolt til ensjøvinterlaks på ca. 8,0 %. Total sjøoverlevelse for en hel årgang av smolt
endret seg fra 9,6 til 11,1 % (Tabell 8).
Tabell 5. Antall tilbakevandrende en-, to- og tresjøvinterlaks fra hver smoltårgang i Lakselva fra 2008
til 2013. For årene 2008 til 2010 er alle tre aldersgrupper av voksen laks returnert til elva, mens for de
seinere årsklassene av smolt (2011 til 2014) er ikke alle aldersklasser registrert tilbake ennå.
Smoltår
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Laksesmolt
10 241*
6 160
7 286
4 170**
6 011
6 240
Ensjøvinter
317
676
435**
648
263***
Tosjøvinter
221
119**
270
139***
Tresjøvinter
23**
35
20***
Totalt
561
830
725
787
263
* Lav bilderate i videosystem ga for høye tall for smolt.
**Høy vannføring, sein oppstart video ga for lave smolttall. Voksenfisk før 21.6 ikke registrert
***Feller montert i ledegjerdet førte til forsinket oppvandring og for lavt antall voksen fisk.
Tabell 6. Sjøoverlevelse for smoltårgangene 2008 til 2012. For de to siste årgangene er ikke all to- og
tresjøvinterlaks registrert ennå.
Smoltårgang
2008
2009
2010
2011
2012
Gjennomsnitt
Standardavvik
Antall
Overl. 1-sjøvinter(%)
3,1
11,0
6,0
15,5
4,4
7,99
5,17
5
Overl. 2-sjøvinter(%)
2,2
1,9
3,7
3,3
Overl. 3-sjøvinter(%)
0,2
0,6
0,3
2,78
0,87
4
0,36
0,19
3
Tabell 7. Samme som tabell 5, men med data korrigert for kjente feilkilde (uthevet kursiv).
Smoltår
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Laksesmolt Ensjøvinter Tosjøvinter Tresjøvinter
6500
317
221
25
6160
676
131
35
7286
478
270
40
6900
648
250
6011
450
6240
22
Totalt
563
842
788
898
450
Alle (%)
5,5
13,5
10,0
18,9
4,4
9,63
5,96
3
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
Tabell 8. Sjøoverlevelse for smoltårgangene 2008 til 2012. For de to siste årgangene er ikke all to- og
tresjøvinterlaks registrert ennå. Overlevelsesratene er beregnet fra smolt- og voksenfisktall som er
korrigert for kjente tekniske feil i overvåkingssystemet.
Smoltårgang
2008
2009
2010
2011
2012
Gjennomsnitt
Standardavvik
Antall
Overl. 1-sjøvinter(%)
4,9
11,0
6,6
9,4
7,5
7,86
2,39
5
Overl. 2-sjøvinter(%)
3,4
2,1
3,7
3,6
Overl. 3-sjøvinter(%)
0,4
0,6
0,5
3,21
0,74
4
0,50
0,10
3
Alle (%)
8,7
13,7
10,8
13,0
7,5
11,05
2,51
3
3.1.5 Fangst, beskatningsrater og gytebestand
3.1.5.1 Ordinært sportsfiske
Fangstene av laks i Lakselva på Senja har vært stabilt lave de siste 10 årene sammenlignet
med fangstene før dette (Figur 17). Andel smålaks i fangstene var i denne perioden lavest i
2008, men har ellers ligget på mellom 32 og 93 % de siste årene (Figur 18). Det ble fanget
totalt 163 villaks i vassdraget i 2013. Det totale innsiget var på 781 villaks (korrigert for
problemer med felledrift). Dette gir en total beskatningsrate på 20,9 % (Tabell 9 og Tabell 10).
Den beregnede gytebestanden av vill laks i 2013 var 618 laks. Dette er over gjennomsnittet
for årene 2008 til 2012 (Tabell 10).
Det ble registrert et innsig av oppdrettslaks som utgjør 2,7 % av det totale innsiget av vill og
oppdrettslaks. Andelen i gytebestanden ble beregnet til 0,7 %.
23
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
1200
Fangst laks (N)
1000
800
600
400
200
0
Figur 17. Total fangst av laks i Lakselva i de siste 20 årene.
100
90
80
Frekvens (%)
70
60
50
40
30
20
10
0
Smålaks
Mellomlaks
Storlaks
Figur 18. Fordeling av små- mellom- og storlaks i fangstene (avlivet) i Lakselva de siste 15 årene.
24
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
Tabell 9. Beregning av totalt innsig, gytebestand og beskatningsrater for laks i Lakselva i 2013.
Beregningsgrunnlaget er tall fra videoregistreringen og fangster. Det er også gjort en beregning av
forventet eggdeponering høsten 2013 og påfølgende smoltproduksjon der det er antatt en overlevelse
fra egg til smolt på 1 %.
Smålaks
Mellomlaks
Storlaks
Totalt
Oppdrett
Fangst nedenfor kamera (N)
36
5
0
41
7
Fangst ovenfor kamera (N)
106
12
0
118
4
Fangst samlet (N)
142
17
0
159
11
Videoregistrering (N)
450*
250*
40*
740*
6
Innsig (N)
486
255
40
781
13
Beskatningsrate nedenfor kamera (%)
7,4
2,0
0,0
9,4
53,8
Beskatningsrate ovenfor kamera (%)
23,6
4,8
0,0
15,9
66,7
Total beskatningsrate (%)
29,2
6,7
0,0
20,4
84,6
Gytebestand (N)
344
238
40
622
2
Andel hunnlaks (N)
36,0
49,6
36,8
20,9
84,6
Antall hunnlaks gytebestand (N)
124
118
15
257
2
Gjennomsnittsvekt fangst (kg)
1,5
4,7
8,0
2,1
4,6
Antall kg hunnlaks (kg)
Antall rognkorn (1450 pr kg) (N)
185,8
554,8
117,8
858,3
7,8
269 352
804 497
170 752
1 244 601
11 988
12 446
120
Antatt smoltutvandring 2016-17 (1 %)
* Tallene fra videoovervåkingen er korrigert i henhold til tabell 7.
Tabell 10. Gytebestand, gjennomsnittsvekt i fangstene og beskatningsrate for villaks i Lakselva i
årene 2008 til 2013.
År
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Gjennomsnitt
Standardavvik
Beskatningsrate (%)
35,3
29,6
17,7
10,1*
26,9
20,4**
24,88
10,78
Gjennomsnittsvekt (kg)
4,2
2,3
2,0
2,1
4,6
4,6
3,30
1,29
Gytebestand
177
281
769
559*
697
622**
509,00
235,76
Innsig
309
399
934
535*
953
781**
658,83
273,41
* Korrigert på grunn av for sein oppstart av overvåking (se tabell 7).
** Montering av feller i åpningene i ledegjerdet i 2013 førte til forsinket oppvandring. Tallene er korrigert for
manglende overvåking seint i sesongen (se tabell 7).
3.1.5.2 Overvåkingsfiske om høsten
Det er gjennomført et overvåkingsfiske om høsten, etter ordinær fiskesesong, i Lakselva i
flere år siden 1989. Andel oppdrettslaks i disse fangstene var i gjennomsnitt 21,4 % men
variasjonen har vært stor, fra 46,8 % i 2012 til 0,0 % i 2008 (sd=23,7, N=4). I 2012 ble det
fisket 67 laks i perioden 5. september til 10. oktober. Det ble tatt skjellprøver av all fisk. Av
25
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
disse ble 28 klassifisert av fiskerne til å være oppdrettslaks. Skjellprøvene viste at det var 29
oppdrettslaks blant de totalt 67 laksene. Fiskerne har derfor skilt ut oppdrettslaks med en
presisjon på 97 %. Av de resterende 38 skjellprøvene ble 33 verifisert å være villfisk mens 5
prøver ble klassifisert som usikre. Andelen oppdrettslaks beregnet i høstfisket ble derfor 46,8
% (Tabell 11). Andel oppdrettslaks i gytebestanden beregnet fra videoovervåking minus
fangst var 13,8 % noe som er 33,0 prosentpoeng lavere enn andelen målt i høstfisket (Tabell
11). Uttaket av oppdrettslaks i selve overvåkingsfisket førte til at den reelle andelen i
gytebestanden ble redusert fra 13,8 til 10,6 % dette året (Tabell 11). I 2013 var det et
tilsvarende avvik mellom andel oppdrettslaks registrert med videosystemet og andelen
registrert i høstfisket.
Tabell 11. Andel oppdrettslaks (%) i innsiget, videoovervåkingen, i gytebestanden (før og etter
høstfiske) og i høstfisket alene Lakselva i 2008 til 2012.
Innsig
Videoovervåking
Gytebestand før overvåkingsfiske
Gytebestand etter overvåkingsfiske
Overvåkingsfisket om høsten
2008
2009
2010
2011
2012
2013
41,9
30,0
34,9
34,9
0,0
6,6
5,8
7,6
7,6
1,4
1,4
1,7
1,5
2,4
3,2
2,9
1,6
1,6
19,0
14,2
13,8
10,6
46,8
2,7
1,4
0,7
0,7
36,4
Ikke høstfiske
Ikke høstfiske
3. 2 Sjøørret
I 2013 ble det registrert 7386 sjøørretsmolt som vandret ut og totalt 5479 individer, eldre enn
smolt, som vandret opp i Lakselva. Det ble registrert 707 vinterstøing av sjøørret ned. I
sportsfiskefangstene ble det ble avlivet 988 sjøørret i 2013, mens 47 ble gjenutsatt.
3.2.1 Utvandring sjøørretsmolt
I 2013 ble det registrert totalt 7386 nedvandrende sjøørretsmolt i Lakselva. Dette antallet er
høyere enn gjennomsnittet for perioden 2008 – 2013 (gjennomsnitt=6719,5, sd=527,7, N=4,
kun år med komplette registreringer er tatt med)(Figur 20). Smolten vandret ut i samme
periode som laksesmolten, i juni (Figur 19). Den 17. juni hadde 50 % av all sjøørretsmolt
vandret ut (Figur 21). Dette var den tidligste utvandringen i perioden (Figur 21). Utvandringen
foregikk gjennom hele døgnet, noe den har gjort i alle årene fra 2008 til 2013.
Gjennomsnittlig døgnfordeling av registrert sjøørretsmolt i de siste seks år viser at det er
tendens til litt høyere vandringsaktivitet på videolokaliteten fra ca. kl. 13 til kl. 23 (Figur 22).
26
SNA-Rapport 03/2015
1000
50
900
45
800
40
700
35
600
30
500
25
400
20
300
15
200
10
100
5
0
0
Sjøørretsmolt
Vanntemperatur
Vannføring (m³/s)/vanntemperatur (°C)
Sjøørretsmolt (N)
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
Vannføring
Figur 19. Utvandring av sjøørretsmolt i forhold til vanntemperatur i Lakselva i 2013.
10 000
9 000
Sjøørretsmolt (N)
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
0
2008
Sjøørretsmolt
2009
2010
2011
Tillegg i flg korreksjon
2012
2013
Reduskjon iflg korreksjon
Figur 20. Antall sjøørretsmolt registrert med videoovervåking i Lakselva i årene 2008 – 2013.
Registreringene i 2008 er redusert (grønn søyle) på grunn av kjent feil i videoanalyse. I 2011 ble
overvåkingen startet etter at sjøørretsmolten hadde passert. Tallet er justert med et tillegg (rød søyle)
på grunn av sein oppstart av overvåkingen.
27
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
100
Kumulativ utvandring (%)
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 21. Kumulativ utvandring av sjøørretsmolt i Lakselva i årene 2008 til 2013. I 2011 startet
overvåkingen først 21. juni noe som innebærer at en del av smolten hadde passer uten å bli registrert.
Kurven for 2011 er derfor forskjøvet for langt mot høyre i forhold til det som var reelt dette året.
9,0
8,0
Relativ frekvens (%)
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
Time i døgnet
Figur 22. Fordeling av sjøørretsmolt gjennom døgnet i årene 2008 til 2013 i Lakselva på Senja.
Figuren bygger på gjennomsnittsverdier fra alle seks år.
28
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
3.2.2 Utvandring vinterstøing av sjøørret
I 2013 ble det registrert totalt 707 utvandrende vinterstøing av sjøørret i Lakselva.
Hovedtyngden av sjøørreten hadde vandret ut før videoovervåkingen startet (Figur 23).
3.2.3 Oppvandring
Det vandret opp 1624 antatt førstegangsvandrende sjøørreter, 2382 antatt andre- og
tredjegangsvandrere og 1473 større kjønnsmodne sjøørreter (≥ 40 cm), totalt 5479 individer.
Andelen umodne førstegangsvandrende ørret var lavere i 2013 enn gjennomsnittet for
perioden 2008 - 2013 (Tabell 12). Andel eldre umodne var høyere, mens andel kjønnsmodne
større sjøørret var som gjennomsnittet (Tabell 12). De største ørretene vandret opp i
perioden 23. juni til 12. juli og 29. juni var 50 % av sjøørret ≥ 40 cm vandret opp (Figur 24).
Sjøørret < 40 cm vandret opp seinere, der de minste (< 30 cm) vandret seinest. Fra 50 % av
sjøørretsmolten hadde vandret ut (17. juni) til 50 % av førstegangsvandrende umodne
sjøørret hadde vandret opp (25. juli) gikk det 39 dager.
400
45
300
Sjøørret (N)
200
25
15
100
5
0
-5
-100
Vannføring (m³/s)
35
-15
-200
-25
Sjøørret opp
Sjøørret ned
Sjøørretstøing
Vannføring
Figur 23. Oppvandring og midlertidig nedvandring av sjøørret i forhold til vannføring i Lakselva i 2013.
29
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
Tabell 12. Fordeling (%) av antatt umodne og kjønnsmodne sjøørret som passerte videolokaliteten i
Lakselva på Senja i årene 2009 til 2013
Andel førstegangsvandrende (%) av
umodne totalt
År
Andel førstegangsvandrende (%) av totalt
antall sjøørret
Andel eldre umodne
(%) av totalt antall
sjøørret
Andel
kjønnsmodne
(%)
2009
67
51
25
25
2010
63
47
27
26
2011
62
53
32
15
2012
45
34
41
26
2013
41
30
60
27
Gjennomsnitt
55,6
43,0
37
23,8
Standardavvik
11,7
10,4
14,3
5,0
100,0
Kumulativ oppvandring (%)
90,0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
< 28 cm
28 - 34 cm
35 - 37 cm
38 - 45 cm
46 - 64 cm
65 - 80 cm
Figur 24. Kumulativ oppvandring av 6 ulike størrelsesgrupper av sjøørret i Lakselva i 2013.
3.2.4 Sjøoverlevelse
På grunn av bruk av feller i åpningene i ledegjerdet i 2013, ble en del av, særlig den fisken
som vandret senest opp, trolig forsinket. I tillegg var videosystemet ikke i drift når de til slutt
vandret opp i oktober. Sjøoppholdstid for førstegangsvandrende sjøørret blir derfor trolig målt
litt for kort i forhold til det reelle. Ukorrigerte data viser at sjøoppholdstiden var 39 dager for
denne størrelsesgruppen av sjøørret i 2013 (Tabell 13).
30
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
Tabell 13. Sjøoppholdstid (antall dager mellom 50 % kumulativ smoltutvandring og 50 % oppvandring)
og sjøoverlevelse for førstegangsvandrende sjøørret i Lakselva i 2009 til 2013.
År
Sjøoppholdstid for førstegangsv.
Sjøoverlevelse for førstegangsv.
2009
45
48,5
2010
32
52,6
2011
42*
2012
30
2013
39**
Gjennomsnitt
37,6
46,8
sd
6,4
6,8
registrering av smolt ikke komplett
39,4
registrering av førstegangsvandrere ikke komplett
* Smoltregistreringen i 2011 startet for sent slik at sjøoppholdstiden blir registrert kortere enn det
reelle.
** Felledrift førte til manglende registrering seint i 2013
3.2.5 Fangst, beskatningsrater og gytebestand
Fangstene av sjøørret i Lakselva på Senja har gått litt ned de siste sju årene (Figur 25).
Gjennomsnittsvekt på individer fanget i 2013 var 0,90 kg (sd=0,67, N=988) som er likt
gjennomsnittet for de siste sju år (Gjennomsnitt: 0,90, SD=0,08 og N=9). Fangststatistikken
viser at stort sett alle størrelsesgrupper av sjøørret blir beskattet. Det ble imidlertid funnet en
litt høyere beskatningsrate for sjøørret på 30 til 35 cm i 2013 (Tabell 14). Gjennomsnittlig total
beskatningsrate er 19,1 % (sd=8,3, N=5) de siste fem årene (Tabell 15). Gytebestanden har
trolig økt i 2012 i forhold til de foregående årene (Tabell 15). Gjennomsnittlig innsig av
sjøørret i perioden 2008 til 2013 har vært 6918 individer totalt (Tabell 16). Dette tallet er trolig
litt lavere enn det reelle fordi ikke all fisk ble registrert i 2008 og 2013.
3500
Fangst sjøørret (N)
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
Figur 25. Fangst av sjøørret i Lakselva i perioden 1995 til 2014.
31
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
Tabell 14. Fangst av sjøørret, totalt innsig og beskatningsrate i Lakselva i 2013.
< 30 cm
66
206
272
1717*
1783
3,7
12,0
15,3
1511
Fangst nedenfor kamera (N)
Fangst ovenfor kamera (N)
Fangst samlet (N)
Videoregistrering (N)
Innsig (N)
Beskatningsrate nedenfor kamera (%)
Beskatningsrate ovenfor kamera (%)
Total beskatningsrate (%)
Bestand på gytetidspunkt
30 - 39 cm
37
336
373
2831*
2868
1,3
11,9
13,0
2495
≥ 40 cm
26
317
343
1166*
1192
2,2
27,2
28,8
849
Totalt
129
859
988
5714*
5843
2,2
15,0
16,9
4855
* På grunn av bruk av feller i ledegjerdet er ikke oppvandringen komplett registrert.
Tabell 15. Beskatningsrate, gjennomsnittsvekt i fangstene og gytebestander av sjøørret i Lakselva i
årene 2008 til 2013.
År
Beskatningsrate (%)
Gjennomsnittsvekt (kg)
Gytebestand (≥ 40 cm)
2008
33,1
0,9
1140
2009
17,8
0,9
1322
2010
10,9
1,1
1446
2011
17,3
0,8
1156
2012
16,7
1,0
1654
2013
16,9
0,9
849*
Gjennomsnitt
18,8
0,9
1261,2
sd
7,5
0,1
278,5
* På grunn av bruk av feller i ledegjerdet er ikke oppvandringen komplett registrert.
Tabell 16. Totalt innsig av sjøørret til Lakselva i årene 2008 til 2013. I årene 2008 og 2013 mangler
deler av oppvandringen på grunn av tekniske feilkilder.
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Gj.nitt
276
83
245
62
201
129
166
88
53
Fangst ovenfor kamera
1 592
1 100
844
943
1 118
859
1 076
278
26
Totalt video
4 640
6 470
6 931
9 071
7 687
5 714
6 752
1 543
23
Kjønnsmodne
2 469
1 599
1 820
1 335
1 966
1 166
1 726
469
27
Umodne
2 171
4 871
5 111
7 736
5 721
4 548
5 026
1 802
36
Førstegangsvandrende
1 270
3 282
3 222
4 819
2 588
1 717
2 816
1 268
45
Innsig
4 916
6 553
7 176
9 133
7 888
5 843
6 918
1 497
22
Fangst nedenfor kamera
32
SD
CV (%)
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
3.3 Sjørøye
I 2013 ble det registrert 1004 sjørøyesmolt i Lakselva. Det ble registrert 180 nedvandrende
vinterstøing av sjørøye, men overvåkingen startet først etter at mesteparten av
vinterstøingen hadde vandret ut. Netto antall oppvandrende sjørøye var 1304. Det ble totalt
fanget 3 sjørøye i hvorav 2 ble gjenutsatt.
3.3.1 Utvandring
I 2013 ble det registrert totalt 1004 utvandrende sjørøyesmolt i Lakselva. Dette er det nest
høyeste antallet i perioden 2008 til 2013 (Figur 26). Disse vandret hovedsakelig i juni (Figur
27) noe som er den tidligste utvandringen i årene 2008 til 2014 (Figur 28). Utvandringen
foregikk hele døgnet. Gjennomsnittlig døgnfordeling av registrert sjørøyesmolt i de siste fem
år viser at det er tendens til litt høyere vandringsaktivitet på videolokaliteten fra ca. kl. 17 til
kl. 22. Videoovervåkingen fanget trolig ikke opp all sjørøyesmolt i 2008 og 2011, mens
registreringene for 2009, 2010, 2012 og 2013 er komplette.
1400
Sjørøyesmolt (N)
1200
1000
800
600
400
200
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 26. Antall registrerte sjørøyesmolt i Lakselva i årene 2008 til 2013.
33
SNA-Rapport 03/2015
180
50,0
160
45,0
140
40,0
35,0
120
30,0
100
25,0
80
20,0
60
15,0
40
10,0
20
5,0
0
0,0
Sjørøye2013
Vanntemperatur
Vanntføring (m³/s) Vanntemperatur (°C)
Sjørøyesmolt (N)
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
Vannføring
Figur 27. Utvandring av sjørøyesmolt i forhold til vanntemperatur og vannføring i Lakselva i 2013.
100
Kumulativ utvandring (%)
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 28. Kumulativ utvandring av sjørøyesmolt i Lakselva i årene 2008 til 2013.
34
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
14,0
12,0
Frekevns (%)
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
Time i døgnet
Figur 29. Fordeling (gjennomsnittsverdier) av registreringer av sjørøyesmolt gjennom døgnet i årene
2008 til 2013 i Lakselva på Senja.
3.3.2 Oppvandring
Det ble registrert 1304 netto oppvandrende sjørøyer i Lakselva i 2013 (Figur 30 og Figur 31).
Oppvandring av veteranvandrere var tidligst for de store individene og senest for de mindre
individene (Figur 32). De oppvandrende sjørøyene i den minste gruppen vandret ut som
smolt rundt 16. juni (50 % kumulativ utvandring) (Figur 32). Veksten i sjøen gjør at individer
som
vandrer
ut
i
en
gruppe,
kommer
opp
i
en
størrelsesgruppe
høyere.
Førstegangsvandrerne kom tilbake 10. juli (50 % kumulativ oppvandring), mens individer fra
26 til 39 cm og ≥ 40 cm tilsvarende vandret opp henholdsvis 5. juli og 4. juli (Figur 32). Dette
gir et sjøopphold for de førstegangsvandrende på ca. 25 dager. Felledriften kan ha påvirket
dette tallet. I 2013 vandret det flest individer i størrelsesintervallet fra 35 til 40 cm ( Figur 33).
De siste årene har andelen stor fisk økt i bestanden (Figur 34).
35
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
1 800
1 600
Sjørøye (N)
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 30. Antall oppvandrende sjørøye i Lakselva på Senja i årene 2008 til 2013
200
55
45
150
35
100
25
50
15
5
0
-5
-50
-15
-100
-25
Sjørøye netto
Sjørøye støing
Vannføring
Figur 31. Nedvandrende vinterstøing og oppvandrende veteranvandrere av sjørøye i Lakselva i 2013.
36
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
100
Kumulativ oppvandring (%)
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
≤ 30 cm
26 - 39 cm
≥ 40 cm
Figur 32. Kumulativ oppvandring av ulike størrelsesgrupper av sjørøye i Lakselva i 2013.
500
450
400
Sjørøye (N)
350
300
250
200
150
100
50
0
Kroppslengde
Figur 33. Størrelsesfordeling for sjørøye registrert i Lakselva i 2013.
37
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
1200
Sjørøye (N)
1000
800
600
400
200
0
2008
2009
≤ 30
2010
2011
30 - 39 cm
2012
2013
≥ 40 cm
Figur 34. Utviklingen i antall registrerte sjørøyer i tre ulike størrelsesklasser i Lakselva i perioden 2008
til 2013.
3.3.3 Fangst, beskatningsrater og gytebestand
Fangstene av sjørøye i Lakselva på Senja har gått ned til og med 2009 før den ble fredet i
2010 (Figur 35). Selv om det er innført fredning fanges et fåtall sjørøyer hvert år.
Gjennomsnittsvekta de siste fire år har variert fra 0,6 til 0,8 kg. Dersom vi forutsetter at
sjørøye under 30 cm ikke blir beskattet ble det fanget 0,3 % av all oppvandrende sjørøye >
30 cm i 2011 (Tabell 17). Dersom all fisk lik eller større enn 35 cm er kjønnsmodne, var
gytebestanden av sjørøye på 607 individer i 2013 (Tabell 17). Dette er den største
gytebestanden i perioden 2008 til 2013.
38
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
1200
Fangst sjørøye (N)
1000
800
600
400
200
0
Figur 35. Fangst av sjørøye i Lakselva de siste syv årene. Fra og med 2010 ble sjørøya fredet.
Tabell 17. Beskatningsrate, gjennomsnittsvekt i fangstene og antall individer (≥ 35 cm) i
gytebestanden av sjørøye i Lakselva i årene i 2008 til 2013.
År
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Beskatningsrate (%)
13,6
6,0
0,5
0,3
0,4
0,1
Gjennomsnittsvekt fangst (kg)
0,73
0,71
0,50
0,60
0,77
-
39
Gytebestand
162
133
266
472
552
607
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
3.4 Smolt – alle tre arter
Forløpet av smoltutvandringen påvirkes hovedsakelig av vanntemperatur. Det foreligger kun
vanntemperaturdata fra 2012 og 2013 i Lakselva. I begge disse årene startet
smoltvandringen når vanntemperaturen passerte ca. 10 °C (Figur 6, Figur 19 og Figur 27). For
alle årene fra 2008 til 2013 foreligger det målinger av lufttemperatur på nærliggende
meteorologiske stasjoner. Døgngradesummen fra 1. januar til 1. juni hvert år gir et mål på om
det er «tidlig» eller «sen» vår. Målinger av lufttemperatur i nærheten av Lakselva i de fem
årene det har vært registrering av smoltvandring, viser at 2010 hadde en kald vår, mens
2011 og 2013 var varmest (Figur 36). Tidspunkt for smoltutvandring samvarierer med disse
målingene fore alle tre arter (Figur 37, Figur 38 og Figur 39).
Laks- sjøørret- og sjørøyesmolt vandrer hovedsakelig i stimer. Stimene består ofte av alle tre
arter og bestod av fra 2 til 211 individer i perioden 2008 til 2013. Under 1 % av smolten i
Lakselva vandret enkeltvis. Størst andel av smolten vandret i stimer fra 8 til 15 individer.
100
Døgngradesum (°C-dager)
0
-100
-200
-300
-400
-500
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 36. Kumulativ døgngradesum fra 1. januar til 1. juni målt ved Tromsø lufthavn i årene 2008 til
2013.
40
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
Laksesmolt
Dagnummer fra 1. mai
80
70
60
50
40
30
20
y = -0,0574x + 64,276
R² = 0,7472
10
0
0
100
200
300
400
Døgngradesum fra 1. januar til 1. juni
Figur 37. Variasjon i tidspunkt for utvandring (50 % kumulativ) av laksesmolt i forhold til
døgngradesum fra 1. januar til 1. juni i årene 2008 til 2013 i Lakselva på Senja.
Sjøørretsmolt
Dagnummer fra 1. mai
80
70
60
50
40
30
20
y = -0,0707x + 70,92
R² = 0,7583
10
0
0
100
200
300
400
Døgngradesum fra 1. januar til 1. juni
Figur 38. Variasjon i tidspunkt for utvandring (50 % kumulativ) av sjøørretsmolt i forhold til
døgngradesum fra 1. januar til 1. juni i årene 2008 til 2013 i Lakselva på Senja.
41
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
Sjørøyesmolt
Dagnummer fra 1. januar
80
70
60
50
40
30
20
y = -0,0546x + 64,284
R² = 0,5568
10
0
0
100
200
300
400
Døgngradesum fra 1. januar til 1. juni
Figur 39. Variasjon i tidspunkt for utvandring (50 % kumulativ) av sjørøyesmolt i forhold til
døgngradesum fra 1. januar til 1. juni i årene 2008 til 2013 i Lakselva på Senja.
3.5 Test av videoanalyse, fellefangst
Det ble fanget totalt 454 fisk i fellene i perioden fra 18. juni til 26. august der det var flest
sjørøye og færrest laks (Figur 40). Den totale fellefangsten utgjorde 5,8 % av den totale
oppvandring registrert på video. Fellene var imidlertid bare i drift en begrenset del av
oppvandringssesongen. Det
var forskjell i
artsfordeling
mellom fellefangstene og
videoregistreringen (Figur 40).
Gjennomgangen av videoopptakene viste at fisken i stor grad unngikk åpning 3 og 4 i de
ukene som fellene var operative. Fisk som likevel passerte videokameraene på tur inn mot
fellene fikk en panikk-artet fluktreaksjon, og kom tilbake i svært høy hastighet. Dette
medførte at det ikke var mulig å holde oversikt med hvilke fisk som gikk inn i fella og hvilke
som snudde og kom ut igjen. Vi kunne dermed ikke koble skjellprøvene av de innfangede
laksene med
videopasseringene,
og
vi
hadde
ingen muligheter
til
å
verifisere
karakteriseringen av villaks og oppdrettslaks fra videoobservasjonene med skjellanalyser.
42
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
80
70
Frekvens (%)
60
50
40
30
20
10
0
Laks
Sjøørret
Feller
Sjørøye
Video
Figur 40. Fordeling av arter i fellefangst og videoovervåking.
43
SNA-Rapport 03/2015
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
4. Diskusjon
Totalt innsig av laks til Lakselva i 2013 var 781 individer. Innsiget har variert fra 427 til 1176
individer i årene 2008 til 2013. Av disse har andel rømt oppdrettslaks utgjort fra 1,37 til 41.9
%, og i 2013 utgjorde rømt oppdrettslaks 2,7 %.
Den beregnede sjøoverlevelsen fra
laksesmolt til ensjøvinterlaks har variert fra 4,9 til 11,0 %, en forskjell på 2,2 ganger. Antall
utvandrende laksesmolt har variert fra ca. 6011 til 7286 individer, en forskjell på 1,2 ganger.
Beskatningsraten for vill laks har variert fra 12,0 til 35,3 % i samme periode, en forskjell på
2,9 ganger. Alle disse faktorene påvirker størrelsen på gytebestanden av vill laks som i
samme periode har variert fra 177 til 769 individer, en forskjell på 4,3 ganger. Forholdet
mellom gytebestanden av laks og den korresponderende smoltutvandringen ca. 4 år senere
vil påvirkes av klima, næringstilgang, konkurranse med andre arter (sjøørret og sjørøye),
predasjon og ikke minst konkurranse mellom laksungene. Tilsvarende gjelder dette for
sjøørret og sjørøyebestandene.
Sjøørretbestanden har vært stabil i overvåkingsperioden mens sjørøyebestanden har økt,
som følge av freding.
4.1 Gjennomføring, avvik og metodeevaluering
Videoovervåkingen av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013 ble startet opp 1.
juni. På dette tidspunktet vandret det vinterstøing, men ingen smolt. Det var derfor for sent til
å få komplett oversikt over all utvandrende vinterstøing. Dette får ingen konsekvenser for å
nå hovedmålsettingen for overvåkingen: Registrering av all smolt og all oppvandrende
laksefisk. I 2013 ble det i tillegg forsøkt å fange oppvandrende fisk i feller plassert i en eller
flere av åpningen i ledegjerdet i ulike tidsrom. Formålet var å få en nøyaktig arts- og
typebestemmelse av de fangede fiskene som så skulle sammenlignes med den subjektive
vurderingen av fisk i fra videobilder. Forsøket var mislykket fordi fiskens vandringsatferd ble
påvirket av fellene. I perioder uten fellene vandret fisken rett gjennom åpningene uten stans.
Når fellene var montert, stoppet en større del av fisken opp og det ble uoversiktlig hvilke
individer som gikk i fella og hvilke som stoppet opp og trakk seg nedover i vassdraget.
Observasjoner av mye fisk i områdene nedenfor fellene utover høsten, i tillegg til at
videosystemet ikke var i drift etter 1. oktober, tyder på at all oppvandrende fisk ikke ble
registrert i 2013. Erfaringer med bruk av heldekkende feller fra andre vassdrag tyder også på
at fisk forsinkes (for eksempel fiskefeller i Imsa, Talvik og Etne). Et ledegjerde der det
imidlertid hele tiden er åpne passeringskanaler ser ikke ut til å forsinke fisken. Nedvandring
av smolt mot heldekkende feller forsinkes også. Å benytte data fra heldekkende feller for å
44
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
beskrive for eksempel døgnvariasjon i utvandring av smolt, kan gi feil resultater (Lamberg &
Øksenberg 2009, Lamberg et al. 2012b, Strand & Lamberg 2014).
Overvåkingsmetoden som er benyttet i Lakselva fra 2008 og frem til i dag blir forbedret for
hvert år og gir stadig mer nøyaktige registreringer. Forbedringene fører imidlertid ikke til at
data fra de første årene ikke kan sammenlignes med data fra de siste årene. Den viktigste
forbedringen har vært en kontinuerlig økning av bildeoppløsningen. Dette påvirker først og
fremst artsbestemmelse av små fisk som smolt og umoden sjøørret og sjørøye. I den
foreliggende rapporten har vi forsøkt å korrigere for noen av de kjente tekniske feilene som
har oppstått tidligere år. Totalt er det overvåket 883 dager i årene 2008 til og med 2014. Av
disse dagene har det vært problemer med ledegjerdet i 2,6 % av tiden, strømbrudd i 0,8 %
av tiden, forsinket oppstart med ca. 10 dager i 2011 på grunn av høy vannføring og forsinket
fiskevandring på grunn av bruk av feller i 2013. Totalt sett påvirker trolig ikke disse
problemene de generelle konklusjonene fra prosjektet. I 2014 ble overvåkingslokaliteten
flyttet for å unngå en del av de tidligere problemene. Erfaringer fra dette året viser at dette
var vellykket.
For å beregne et reelt årlig innsig av fisk til vassdraget er det nødvendig med korrekt
fangststatistikk. Det er også viktig at fangstregistreringen er angitt for hver fangstsone i elva.
De
fangstsonene
som
ligger
nedenfor
kameralokaliteten
legges
til
tallene
fra
videoregistreringene for å gi totalt innsig. Det forutsettes da at det ikke er gyte- og
oppvekstområder nedenfor kameralokaliteten. Dette er ikke alltid tilfelle i denne typen
overvåking, noe som også gjelder for Lakselva. Det totale oppvekstarealet nedenfor
kameraene er imidlertid lite og i perioder påvirket av sjøvann, og påvirker derfor ikke
beregning av innsig og gytebestand i særlig grad.
For å beregne sjøoverlevelse nøyaktig må antall flergangsgytere være kjent. Dette er enklere
å korrigere for hos sjøørret og sjørøye fordi førstegangsvandrende individer skiller seg
relativt tydelig fra veteranvandrerne. For laks er det derimot ikke så enkelt. Skjellprøver eller
merking av et utvalg fisk vil kunne gi sikrere beregning av andel flergangsgytere hos laks.
Dersom det er en høyere andel uregistrerte flergangsgytere, vil sjøoverlevelsen bli registrert
for høy. En motsatt effekt kommer fra en annen usikkerhet i materialet: Hvor mange av de
registrerte laksen kommer fra andre vassdrag som såkalte «feilvandrere»?
I tidligere rapporter fra videoovervåkingen i Lakselva (Lamberg et al. 2009, Lamberg et al.
2010, Lamberg et al. 2011, Lamberg et al. 2012a) er størrelsen på gytebestandene av laks,
sjøørret og sjørøye beregnet ved hjelp av fangststatistikk og videoovervåkingstall. I årene
45
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
2008 til 2013 har utvandringen av smolt av alle tre arter hatt det samme forløpet og
vandringstidspunktet er likt mellom artene innen år. Utvandringen er knyttet til
vanntemperaturen i elva og hvordan den utvikler seg utover våren (Jonsson & Ruud-Hansen
1985, Klemetsen et al. 2003, Ibbotson et al. 2006, Orell et al. 2007). Alle tre arter kan vandre
i stimer med bare en art, men det vanligste i elvene vi har overvåket er at stimene består av
to eller tre arter sammen.
4.2 Bestandsutvikling for de tre artene
I perioden fra 1995 til 2013 har fangsten av laks gått betydelig ned i Lakselva. Den negative
trenden kan delvis forklares med innføring av fangstbegrensninger de siste fire årene, men
nedgangen de første årene er trolig en reell nedgang i innsiget. Totalfangsten av sjøørret har
ikke gått mye ned i årene 1995 til 2013 slik den har for laks. Beskatningstrykket på sjøørret
har imidlertid trolig gått ned de siste årene i takt med større fokus på nedgang i
sjøørretfangster over hele landet. Det kan derfor ha vært en reell økning i bestanden av
sjøørret sammenlignet med årene før videoovervåkingen startet.
Fangstene av sjørøye i Lakselva gikk kraftig ned på 90-tallet, og nedgangen fortsatte på
2000-tallet. Siden 2010 har det ikke vært tillatt å fiske sjørøye i vassdraget.
Videoovervåkingen i perioden 2008 til 2013 viser at sjørøyebestanden nå øker. Antall
utvandrende sjørøyesmolt har variert mellom år, men det er økning også for den delen av
bestanden. Hovedgrunnen til nedgangen i bestanden av sjørøye er trolig overbeskatning.
Overvåkingen i Lakselva har ikke pågått i mer enn seks år. Dette er kort tid for å kunne følge
hele årsklasser av de tre artene fra egg (gytebestand) til tilbakevandrende fisk. Det ser
imidlertid ut til at sjøoverlevelsen har vært den viktigste faktoren for forklaring av variasjon i
innsig av laks. Det er få tegn på at størrelsen på gytebestandene av laks har påvirket det vi
ser av tilbakevandring i årene 2009 til 2013. En kraftig økning i målt gytebestand i 2010 bør
resultere i en økning i antall laksesmolt i 2014. Dersom det ikke skjer så kan det bety at
gytebestandsmålet er nådd også i de årene med lave gytebestander. En økende og stor
sjøørretbestand kan påvirke det reelle gytebestandsmålet for laks. Store bestander av
sjøørret og kanskje også sjørøye kan gjennom interspesifikk konkurranse påvirke det reelle
potensialet for oppvekst av laksunger. Mekanismene kan være sammensatte og bestå av alt
fra endring i predasjonsnivå til konkurranse om skjul og mat.
Det er heller ikke avklart hvor stor andel av innsiget av laks som består av flergangsgytere. I
elver med høy beskatningsrate blir andel flergangsgytere lav, mens når beskatningsraten
46
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
minker vil andelen eldre individer i innsiget øke. Dette kan skyldes lavere beskatningsrate for
flergangsgytere enn for førstegangsvandrende laks (Halttunen et al. 2009). På grunn av
endrede fangstregler har det vært en nedgang i beskatningsrate for laks i Lakselva de siste
årene, noe som trolig vil påvirke bestandssammensetningen.
Overvåkingen av all ned- og oppvandrende anadrom laksefisk i Lakselva innbefatter totalt
over 25 000 individer hvert år. Det er ikke tidligere gjennomført undersøkelser i vassdrag
med en så stor nøyaktighet og samtidig så mange individer som her. Prosjektet gir en unik
mulighet til å finne mer ut om dynamikken mellom de tre artene laks, sjøørret og sjørøye. Det
er mange vassdrag i Norge som har store bestander av spesielt sjøørret som lever sammen
med laksen. Uten å kartlegge de intraspesifikke mekanismene i slike vassdrag er det trolig
vanskelig å etablere et GBM som kan fungere som et verktøy for bærekraftig høsting.
5. Videreføring
Det er først etter å ha overvåket bestander av laks, sjøørret eller sjørøye over flere
generasjoner, at de ulike faktorene som påvirker bestandene kan kvantifiseres. For laksen i
Lakselva, med hovedsakelig to og treårig smolt, går det ca. 8 år fra klekking til alle individer
har vendt tilbake fra sjøen enten som en-, to- eller tresjøvinterlaks. I 2016 vil vi potensielt ha
registrert 7 årsklasser med smålaks, 6 årsklasser med mellomlaks og 5 årsklasser med
storlaks som gir grunnlag for beregning av sjøoverlevelse fra smoltstadiet. Vi vil kunne
kvantifisere overlevelse fra gytebestand (egg) til smolt og variasjon i smoltantall i forhold til
antall gytefisk og sammensetningen av gytebestandene for fire gytesesonger.
Samtidig er det viktig å finne ut hvor stor andel av innsiget som er flergangsgytere. For
sjøørret og sjørøye er det viktig å få oversikt over alder og størrelse ved kjønnsmodning for å
få bedre oversikt over populasjonsdynamikken. For alle arter er det viktig å vite mer om
smoltalder.
Mer informasjon ut over selve videoovervåkingsdataene vil kunne skape et grunnlag for at
Lakselva kan fungere som et referansevassdrag for utviklingen av bestandene i Nord-Norge.
Overvåkingen foregår gjennom fire smale åpninger i et ledegjerde. Disse åpningene kan
utrustes med antenner for registrering av PIT-merker (integrerte passive sendere med
individkode). Fangst av utvandrende fisk like ovenfor ledegjerdet kan enkelt gjøres ved bruk
av ruse med ledegarn. Ved å merke fisk der og sette dem ut på samme sted, kan en få
verifisert at fisken passerer ledegjerdet på vei ut. Dødelighet i forbindelse med merking eller
47
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
eventuell atferdsendring kan derfor til en viss grad fanges opp tidlig. Ved å merke en
moderat andel av individene av alle tre arter kan en få målt ulike livshistorieparametere.
Fisken kan følges ut og opp i vassdraget i mange år, så lenge de lever. Siden all fisk uansett
registreres
gjennom
åpningen
i
ledegjerdet
vil
en
kunne
teste
metoder
for
bestandsestimering som brukes i andre vassdrag. Merking og gjenfangst er et sterkt verktøy
som kan benyttes i store vassdrag. Problemet er at metoden ikke er testet grundig nok, men
ved å etablere et PIT-merkesystem i Lakselva kan slike tester utføres. Dette vil komme til
nytte i undersøkelser i mange andre vassdrag.
Påvirkning av oppdrettsvirksomhet (for eksempel rømt laks og lakselus) på bestander av ville
laksefisker måles allerede i dag ved hjelp av videoovervåkingen i Lakselva. Med en
opprustning av overvåkingen kan flere parameter måles.
Det finnes i dag ikke fungerende indeksvassdrag i Norge. Norsk lakseforvaltning benytter i
dag gytebestandsmål som verktøy. Bakgrunnen for dette målet er teoretiske modeller laget
fra 8 norske vassdrag. For å lage modellene trengs målinger av gytebiomasse (antall egg) og
antall smolt. De smolttallene som er benyttet til nå, fremkommer fra estimater som viser seg
å ikke være korrekte (Ugedal et al. 2014). Estimatene har en type feil med ukjent størrelse
som kan variere mellom år, noe som gjør at de heller ikke kan beskrive relativ utvikling av
antall smolt over år. Det er bare ett av modellvassdragene der smolttallene er blitt målt
nøyaktig med heldekkende felle, nemlig Imsa i Rogaland. Problemet her er at det man har
antatt å være korrekt gytebestand målt gjennom antall oppvandrende voksne laks som
passerer fella, kan være feil. Fangst av laks i vassdraget ovenfor fella er nå dokumentert
både før og etter at det ble laget et vandringshinder i 1994. Det var en forutsetning for
modellen benyttet i Imsa at ikke ble produsert ungfisk lenger opp enn ca. en km. Det viser
seg i ettertid at det har vært produksjon av laksunger lenger oppe i det ca. 12 km lange
vassdraget. Siden det også blir fanget laks oppe i dette vassdraget er det umulig å vite noe
om den reelle gytebiomassen. Siste rapport om fangst ovenfor vandringshinderet i Imsa
stammer fra 2013. Det betyr at vandringshinderet ikke virker.
Det er derfor et stort behov for etablering av bestands-rekrutteringsmodeller til bruk i
forvaltning. Dette vil være mulig å fremskaffe i Lakselva på Senja.
48
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
5 Litteratur
Halttunen, E., A.H. Rikardsen, J.G. Davidsen, E.B. Thorstad & J.B. Dempson. 2009.
Survival, Migration Speed and Swimming Depth of Atlantic Salmon Kelts During Sea
Entry and Fjord Migration. Tagging and Tracking of Marine Animals with Electronic
Devices. Reviews: Methods and Technologies in Fish Biology and Fisheries 9: 35-49.
Hindar, K., O. Diserud, P. Fiske, T. Forseth, A.J. Jensen, O. Ugedal, N. Jonsson, S.-E.
Sloreid, J.V. Arnekleiv, S.J. Saltveit, H. Sægrov & S.M. Sættem. 2007.
Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226: 78 s.
Ibbotson, A.T., W.R.C. Beaumont, A. Pinder, S. Welton & M. Ladle. 2006. Diel migration
patterns of Atlantic salmon smolts with particular reference to the absence of
crepuscular migration. Ecology of Freshwater Fish 15: 544-551.
Jonsson, B. & J. Ruud-Hansen. 1985. Water temperature as the primary influence on timing
of seaward migrations of Atlantic salmon (Salmo salar) smolts. Can. J. Fish. Aquat.
Sci 42: 593-595.
Klemetsen, A., P.-A. Amundsen, J.B. Dempson, B. Jonsson, N. Jonsson, M.F. O'Connell &
E. Mortensen. 2003. Atlantic salmon Salmo salar L., brown trout Salmo trutta L. and
Arctic charr Salvelinus alpinus (L.): a review of aspects of their life histories. Ecology
of Freshwater Fish 12: 1-59.
Lamberg, A., R. Strand, S. Bjørnbet, M. Bakken, V. Gjertsen, Ø. Kanstad-Hanssen & S.
Øksenberg. 2012a. Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja
i 2011. VFI-rapport 13/2012: 38 s.
Lamberg, A., R. Strand, S. Bjørnbet & V. Gjertsen. 2011. Videoovervåking av laks, sjøørret
og sjørøye i Lakselva på Senja i 2010. VFI-rapport 12-2011: 32 s.
Lamberg, A., R. Strand, S. Bjørnbet & F. Kroglund. 2012b. Videoovervåking av
kraftverksinntaket i Boenfoss i 2011- Test av en ny vandringsvei for smolt utenom
turbinene. VFI-rapport 02/2012: 29s.
Lamberg, A. & S. Øksenberg. 2009. Undervannsvideoovervåking av smolt. En test av
metode i Daleelva i 2008. NNO-rapport: 26pp.
Lamberg, A., S. Øksenberg, R. Strand & S. Bjørnbet. 2009. Videoovervåking av laks,
sjøørret og sjørøye i Lakselva, Senja i 2008. NNO-rapport: 35pp.
Lamberg, A., S. Øksenberg, R. Strand, S. Bjørnbet, V. Gjertsen & C. Bruseth. 2010.
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2009. VFI-rapport
11/2010: 32pp.
Orell, P., M.A. Svenning, J. Davidsen & E. Niemela. 2007. Synchrony in the downstream
migration of smolts and upstream migration of adult Atlantic salmon in the subarctic
River Utsjoki. Journal of Fish Biology 71: 1753-1750.
Strand, R. & A. Lamberg. 2014. Videoovervåking av smoltvandring over dammen i utløpet av
Langvatnet i Fræna kommune i 2014. SNA-rapport 11/2014: 21.
Ugedal, O., F. Kroglund, B. Barlaup & A. Lamberg. 2014. Smolt - en
kunnskapsoppsummering. Miljødirektoratet M136-2014: 128 s.
49
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
SNA-Rapport 03/2015
6 Vedlegg
Vedlegg 1. Bilder av laks, sjøørret og sjørøye kopiert fra videoopptakene fra overvåkingssystemet i
Lakselva på Senja i 2013.
50
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
51
SNA-Rapport 03/2015
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
52
SNA-Rapport 03/2015
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
53
SNA-Rapport 03/2015
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
54
SNA-Rapport 03/2015
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
55
SNA-Rapport 03/2015
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
56
SNA-Rapport 03/2015
Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013
57
SNA-Rapport 03/2015