Forvaltning av vill laks og sjøørret Atle Kambestad Hardangerfjordseminaret, 9. mai 2015 Rolle- og ansvarsfordeling Fra St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder: – Klima- og miljøverndepartementet har det overordnede ansvaret for villaksen. • • – Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for tiltak knyttet til akvakultur og for å sikre fiskehelsen. • • – Genbank, kalking , gyrobekjempelse, regulering av fiske og vilkårsrevisjoner og pålegg om miljøtiltak ved vassdragsreguleringer Samarbeide med/være pådriver overfor andre sektormyndigheter for å redusere negative miljøeffekter fra deres aktivitet Tiltak mot rømming og lakselus Fiskehelse på villfisk – dvs andre sykdommer. Olje- og energidepartementet har hovedansvaret for vassdragsforvaltningen. • Fysiske inngrep og reguleringer/vannkraft. Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene Opprettet av DN NINA NINA HI Uni Miljø UIO VI NIVA NINA UIT HI sin risikovurdering Tilstand Årlig innsig av vill gytelaks til kysten er redusert Antall Antall laks laks Totalt Norge 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 1985 1990 1995 2000 År År 2005 2010 Forholdene i havet Regionale forskjeller i lakseinnsig Prosent av 1983-verdien 1983-verdi % av Arima modeller totalinnsig regioner Nord Midt Vest Sør 160 Sør 140 120 100 Midt 80 60 Nord 40 Vest 20 0 1985 1990 1995 2000 År 2005 2010 Regionale forskjeller i sjøørretfangster Påvirkninger Trusselvurderingen til VRL Påvirkning på villaksbestander Påvirkningsfaktor (avgjørende) Rømt oppdrettslaks Prosent av 465 vassdrag Antall vassdrag 71 % 330 Lakselus 34 % 159 Vassdragsreguleringer 25 % 115 Fysiske inngrep 19 % 89 Andre forhold 10 % 45 Jordbrukstilsig 8% 38 Forsuring 8% 36 Gyrodactylus salaris 6% 26 Forurensning 5% 21 Ukjente faktorer 4% 19 Overfiske 1% 6 Fra Lakseregisteret Påvirkninger på vill laks – historisk og i dag Påvirkning på sjøørretbestander Fra Lakseregisteret Påvirkninger fra fiskeoppdrett Lakselus og rømming de største utfordringene Men: - Andre sykdommer? Lakselus på laks Høy beregnet dødelighet på laksesmolt i Ytre Sogn, Romsdal og Nord-Trøndelag i 2014. Lavere i Hardanger, men høy dødelighet her i 2011 og 2012. Sent utvandrende smolt kan ha blitt rammet. Sen og lang utvandring for de innerste bestandene. Lakselus i utvandringsperioden for laksesmolt Fra HI sin «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014» Lakselus på sjøørret Lakselus om sommeren Kronisk høy risiko for dødelighet av sjøørret pga lakselus i Hardangerfjorden. Fra HI sin «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014» Rømt oppdrettslaks  Redusert produksjon – Oppdrettsavkom fortrenger villaksunger – Dårligere sjøoverlevelse  Redusert genetisk variasjon – Dårligere tilpasningsevne til klimaendringer  Tap av bestander Foto: Steinar Grindheim, Etne Overvåking rømt oppdrettslaks i vassdrag 2014 Lavt til moderat innslag Høyt innslag Prosent rømt oppdrettslaks i gytebestanden <10% >10% Antall vassdrag gruppert i overvåkingsrapport fra HI (årsprosent for 86 vassdrag) 63 23 Prosent rømt oppdrettslaks i gytebestanden (årsprosent) Antall vassdrag gruppert etter kvalitetsnormens varslingsindikator Ingen effekt Liten effekt Moderat effekt Stor effekt <1% 1-4% 4-10% >10% 11 23 29 23 Stamfiskkontroll 2014  Fra og med 2014 er det obligatorisk med genetisk opphavskontroll av all stamfisk til kultivering.  Resultat: 14,5 prosent av individene som hadde blitt karakterisert som villfisk på bakgrunn av skjell ble ekskludert som stamfisk etter genetiske analyser Andre sykdommer • Fremdeles lite kunnskap om sykdom hos vill laksefisk • Få observasjoner av syk/død villfisk Hovedinntrykk fra sykdomsseminar 05.05.15  Mye generell kunnskap om hvordan smitte sprer seg i naturlige bestander  Mye kunnskap om sykdomssituasjonen og smitte i oppdrettsnæringen  Samlet gir dette grunn for stor bekymring Tiltak Hva gjør miljøforvaltningen?       Regulerer fiske i sjø og elv - kraftig redusert siden 2007 Gyrobekjempelse – For eksempel i 2012 i Vefsn og Lærdal ca 90 mill Kalking av laksebestander ca 45 mill årlig Genbank – ca 45 mill årlig (+ 40 Hardanger) Revisjoner og pålegg vannkraft – kontinuerlig Overvåking. Økt innsats, også på sjøørret Regulering av fisket for å bevare stammene og sørge for full produksjon i vassdragene Foto: Oddbjørn Helland Skisse til fremdriftsplan: regulering 2016 Nr Oppgave Frist/tidsplan Ukenr 1 Retningslinjer sendes til Sametinget (for behandling i Sametingsrådet) Desember 2014 49 2 Forslag til fremdriftsplan for reguleringsprosessen og retningslinjer sendes til lakserådet Desember 2014 5051 3 Møte om retningslinjene og fremdriftsplan Januar 2015 3 4 Vitenskapsrådet rapporterer: råd om beskatning sjø og elv Januar 2015 3 5 Reviderte retningslinjer ferdig Januar 2015 4 6 Lokale og regionale prosesser (Fylkesmannen) Februar/mars 2015 6-13 7 Fylkesmannens forslag til reguleringer foreligger Mars 2015 13 8 Arbeidsmøte med organisasjonene på nasjonalt nivå (ved behov) Mai 2015 19 9 Vitenskapsrådet rapporter: rapport 7 og 7b Mai 2015 20 10 Sametinget gis anledning til å gi innspill på utkast til høringsforslag (behandles i Sametingsrådet) Mai 2015 22 11 Miljødirektoratets forslag til regulering sjø og elv sendes ut på høring vedlagt Sametingets merknader Juni 2015 24 12 Høringsfrist for reguleringsforslag September 2015 36 13 Fylkesmennene oversender oppsummering av høring og forslag September 2015 40 14 Foreløpig fangstanalyse 2015 foreligger? Oktober 2015 42? 15 Møte med lakserådet (forslag til regulering og oppsummering av høring) Oktober 2015 44 16 Miljødirektoratets innstilling til regulering sjø og elv foreligger Oktober 2015 46 17 Konsultasjon med Sametinget om innstilling til regulering - hvis endringer foreslås i Nord-Troms og Finnmark November 2015 47 18 Ved enighet med Sametinget: vedtak fattes Ved uenighet: Sametinget gis tid og anledning til å ha et møte med KLD Nov/des 2015 4849 Stengte elver i Hordaland Alt sjølaksefiske stengt i hele Hordaland Elv åpen for laksefiske Elv stengt for laksefiske Stengt for sjøørretfiske i alle vassdrag Kilde: Fylkesmannen i Hordaland Uskedal Genbank for laks Bestander i levende genbank Foto: Cryogenetics Genbank - Hardangerfjordbestandene Status fremdrift pr. dato:  Ims i Rogaland valgt. Klart for mottak i 2016 og oppvekstavdeling i 2017  Eksisterende genbankanlegg andre steder i landet og Statkrafts fasiliteter i Eidfjord vil bli brukt i overgangsfasen Genbank - Hardangerfjordbestandene  På bakgrunn av bestandssituasjonen er det gjort prioriteringer for hvilke bestander som skal inn i genbank.  27 bestander av laks og sjøørret, hvorav 17 av de som er verst stilt skal i levende genbank.  Arbeidet styres av miljøforvaltningen, og veterinærinstituttet har det faglige og operative ansvaret  Hardanger Villfisklag ved Svein Helge Pedersen har kontakten mot lokale lag og koordinerer innsamling etc. Finner vi villfisken igjen? www.miljødirektoratet.no