Minifakta
Hva er EU? Grunnlaget for Den europeiske union – EU – ble lagt etter den annen verdenskrig. Målet var å hindre at europeiske stater igjen skulle gå til krig mot hverandre. EU skiller seg fra annet internasjonalt samarbeid ved måten felles avgjørelser tas på. Medlemslandene har bygd opp felles institusjoner og et rettssystem som skal løse konflikter og sikre at felles beslutninger følges. EU er i stadig utvikling i både form og innhold. Det økonomiske samarbeidet er en viktig drivkraft i EU. I kjølvannet av den økonomiske integrasjonen har EU utviklet seg politisk og institusjonelt, bl.a. for å tilpasse seg stadig flere medlemsland. Målet er at et utvidet EU skal fungere godt og bli mer demokratisk, handlekraftig og oversiktlig. EU-budsjettet EUs budsjett for 2015 er på 145,3 milliarder euro. Dette utgjør omtrent 1 % av medlemslandenes bruttonasjonalprodukt. Sikkerhet og statsborgerskap 1,5 % Annet 0,35 % Støtte til vekst og EU som global partner 5,75 % sysselsetting 12,1 % Hva bestemmer EU? EUs traktater regulerer EUs ansvarsområder. Skal traktatene eller den institusjonelle oppbygging og virkemåte endres, forutsetter det en enstemmig beslutning blant medlemslandene. EUs nærhetsprinsipp sier at en beslutning ikke skal tas på høyere nivå enn nødvendig. EU har beslutningsmyndighet på områder der det kreves felles konkurranseregler for at Det indre marked skal fungere godt. Et annet eksempel hvor EU er øverste myndighet er handelspolitikken. På de fleste områdene deler EU myndighet med medlemslandene (blant annet innen miljø, landbruk, energi og Det indre marked). På områder som kultur og utdanning har EU tiltak som støtter landenes egen politikk og oppfordrer til samarbeid dem imellom. En del politikkområder ligger utenfor EUs ansvarsområde, blant annet inntektsskatt og velferdsordninger. Etableringen av felles regler skjer på ulike måter: • Forordninger er rettsakter som gjelder umiddelbart i medlemslandene på lik linje med landets egne lover • Direktiver rettes til medlemslandene og er bindende ved at målsettingen må innfris, mens det er opp til hvert medlemsland å avgjøre hvordan • Beslutninger gjelder i enkeltsaker og er bindende for dem de er rettet mot • Henstillinger er ikke-bindende rettsakter som henstiller landene til å etterleve rettsaktens innhold, uten at de juridisk er forpliktet til dette. EUs institusjoner EUROPAPARLAMENTET velges hvert femte år ved direkte valg i medlemslandene. Det siste valget fant sted i 2014. Europaparlamentet består av 751 representanter. Parlamentet vedtar lover, godkjenner EUs budsjett, avgjør opptak av nye medlemsland og kan kontrollere Europakommisjonens virksomhet. I den alminnelige lovgivningsprosedyren har Rådet og Europaparlamentet like stor makt, og Europaparlamentet kan forkaste forslag det ikke vil godkjenne. Parlamentet møtes i Strasbourg og Brussel. RÅDET er EUs lovgivende organ sammen med Europaparlamentet. Rådet består av én minister fra hvert medlemsland avhengig av saksområdet. I finansspørsmål er det for eksempel finansministrene som møtes. Fra og med 2014 trenger en beslutning støtte fra 55 % av landene som representerer minst 65 % av befolkningen. DET EUROPEISKE RÅD, ofte kalt toppmøtet, består av medlemslandenes stats- og regjeringssjefer, samt Kommisjonens president. Det europeiske råd trekker opp de politiske retningslinjene og driver samarbeidet fremover. Det løser også saker der fagministrene ikke har klart å bli enige. Medlemslandene velger en president for Det europeiske råd for en periode på 2 ½ år. EUROPAKOMMISJONEN er EUs utøvende organ og har hovedsete i Brussel. Europakommisjonen består av 28 medlemmer, inkludert presidenten. Hvert land har én kommissær som sitter i fem år av gangen. Kommissærene skal representere fellesskapets interesser og ikke interessene til hjemlandet. Kommisjonen har enerett på å fremme forslag til ny lovgivning, bortsett fra spørsmål om EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og i noen tilfeller av samarbeid innenfor justispolitikk. Kommisjonen har ansvaret for at EU-regelverket følges av medlemslandene og myndighet til å fatte vedtak innenfor visse områder, for eksempel konkurransepolitikk. EU-DOMSTOLEN i Luxembourg tolker traktater og lovverk og gir råd til nasjonale domstoler. Domstolen kan dømme i alle typer saker som dekkes av felles lover og regler og avgjør tvister mellom land, EU-institusjoner, enkeltpersoner og bedrifter. Domstolen har 28 dommere, én fra hvert land, som utnevnes for seks år av gangen. DEN EUROPEISKE SENTRALBANKEN i Frankfurt i Tyskland har ansvar for pengepolitikken til landene som deltar i eurosamarbeidet. Sentralbanken skal føre en pengepolitikk som bidrar til lav inflasjon og har mulighet til å endre rentenivået for å oppnå dette. Andre organer EUs felles utenrikstjeneste (EEAS) ble opprettet i 2011 for å styrke EUs utenrikspolitikk og ledes av Høyrepresentanten for utenrikssaker som samtidig er visepresident i Kommisjonen. Utenrikstjenesten bistår høyrepresentanten med samordning av EUs eksterne innsats og med å utarbeide og gjennomføre politiske forslag. DEN ØKONOMISKE OG SOSIALE KOMITÉ består av representanter fra arbeids- og organisasjonslivet og uttaler seg om sysselsetting og sosialpolitiske spørsmål. REGIONKOMITÉEN består av representanter fra lokale og regionale myndigheter. Uttaler seg blant annet i kommunal- og regionalpolitiske spørsmål. REVISJONSRETTEN kontrollerer bruken av EUs budsjettmidler. OMBUDSMANNEN mottar klager fra EU-borgere som føler seg urettmessig behandlet av EUs institusjoner. EUs rettsgrunnlag ROMA-TRAKTATEN av 1957 etablerte et tett økonomisk samarbeid mellom landene og la grunnlaget for fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Toll, avgifter og kvotebegrensninger fjernes, og felles tollsatser mot omverdenen ble innført. En felles landbruks- og konkurransepolitikk ble etablert, men mange av målsettingene ble ikke oppfylt før Det indre marked ble en realitet i 1993. ENHETSAKTEN, som ble undertegnet i 1986, åpnet for flertallsbeslutninger i Rådet i de fleste spørsmål knyttet til Det indre marked. Miljø ble et satsingsområde for samarbeidet. MAASTRICHT-TRAKTATEN av 1992 innebar opprettelsen av den økonomiske og politiske union med etableringen av en felles sentralbank og euroen. Samarbeidet ble styrket innenfor områder som miljø, kultur, forskning og utdanning. Det ble gitt større myndighet til Europaparlamentet, og flere beslutninger kunne tas med kvalifisert flertall av Rådet. Nærhetsprinsippet ble traktatfestet. Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (FUSP) ble etablert, og det ble åpnet for tettere samarbeid innen justispolitikk. AMSTERDAM-TRAKTATEN ble undertegnet i 1997. Europaparlamentet fikk en sterkere stilling som lovgivende myndighet. Enda flere politikkområder ble nå underlagt kvalifisert flertall i Rådet. Kommisjonspresidenten fikk en sterkere stilling. Traktaten åpnet også for at noen medlemsland kunne utvikle et tettere og mer integrert samarbeid enn andre. NICE-TRAKTATEN ble vedtatt i 2000. En ny stemmevektsfordeling i Rådet ble vedtatt, og flertallsbeslutninger ble innført på 29 nye områder. LISBOA-TRAKTATEN. Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Traktaten reformerte EUs institusjoner og effektiviserte arbeidsmetodene. Traktaten styrket også demokratiet i EU og gjorde unionen bedre i stand til å møte dagens utfordringer eksempelvis innenfor klima, energisikkerhet, internasjonal kriminalitet og globalisering. Traktaten inneholder nye stemmeregler som trådte i kraft i 2014. Et kvalifisert flertall i Rådet krever støtte av 55 % av medlemslandene som samtidig må representere minst 65 % av innbyggerne. Det må minst fire land som representerer 35 % av innbyggerne til for å blokkere et vedtak. Frem til 2017 kan likevel et medlemsland kreve å bruke “gamle” stemmeregler i enkeltsaker. CHARTERET OM GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER skal garantere hver enkelt EUborgers rettigheter. Charteret er basert på menneskerettighetene, prinsippene om frihet, likhet og solidaritet og prinsippene om demokrati og rettssikkerhet. (SNU ARKET) Administrasjon 5,9 % Bærekraftig vekst: naturressurser 40,5 % Økonomisk, sosialt og territorielt samarbeid 33,9 % 1950: Robert Schuman, fransk utenriksminister, foreslår et kull- og stålfellesskap i Vest-Europa 1952: Kull- og stålfellesskapet mellom Belgia, Forbundsrepublikken Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland trer i kraft 1957: Roma-traktaten undertegnes av de seks landene bak kull- og stålfellesskapet 1960: Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike danner Det europeiske frihandelsforbundet – EFTA 1967: Danmark, Irland, Norge og Storbritannia søker om EF-medlemskap. Frankrike nedlegger veto mot Storbritannia 1972: I en folkeavstemning sier et flertall på 53,5 % nei til norsk EF-medlemskap 1973: Danmark, Irland og Storbritannia blir EF-medlemmer. Norge får en frihandelsavtale med EF 1979: Første direkte valg til Europaparlamentet 1981: Hellas blir medlem av EF 1986: Enhetsakten forsterker EF-samarbeidet. Det indre marked vedtas. Portugal og Spania blir EFmedlemmer 1992: Maastrichttraktaten undertegnes. EU oppstår. EØSforhandlingene fullføres. Norge søker om EUmedlemskap 1993: EUs indre marked blir en realitet 1994: EØS-avtalen trer i kraft. 28. november sier 52,3 % nei til norsk EUmedlemskap i en folkeavstemning 1995: Sverige, Finland og Østerrike blir medlemmer av EU 1999: Den europeiske økonomiske og monetære union trer i kraft. 1997: Amsterdam- Euroen innføres som elektronisk traktaten valuta undertegnes 2000: Charteret 2002: Euroen for grunnleggende innføres rettigheter vedtas. Nice-traktaten undertegnes. Schengen-avtalen trer i kraft i Norge og Island 2004: Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn blir medlemmer av EU 2007: Bulgaria 2009: Lisboaog Romania blir traktaten trer medlemmer av EU. i kraft Lisboa-traktaten undertegnes 2010: EUs utenrik- 2012: EU mottar stjeneste (EEAS) Nobels Fredspris opprettes 2013: Kroatia blir EU-medlem. Prinsippet om like vilkår for alle i Det indre marked innebærer at EØS-landene Prinsippet om like vilkår for alle i Det indre må følge EUs regler. Egne organer og marked innebærer at EØS-landene må følge de beslutningsprosedyrer sørger for at nye samme reglene som gjelder i EU. Egne organer og EU-regler innarbeides i de respektive lovbeslutningsprosedyrer sørger for at nye EU-regler verkene for Norge, Island og Liechtenstein. tas inn i EØS-avtalen og innarbeides i de respekEFTAs overvåkingsorgan, ESA, kontrollerer tive lovverkene for Norge, Island og Liechtenstein. at regelverket etterleves og kan referere EFTAs overvåkingsorgan, ESA, kontrollerer at saker til EFTA-domstolen. regelverket etterleves og kan henvise saker til EFTA-domstolen. 29 0,3 4,4 25 0,6 103 72,5 14 88 779 EØS-LAND Norge 324 Island Liechtenstein Alle EU-land Norge 103 0,3 0,160,04 502 324 4,8 Island Liechtenstein 103 0,16 0,3 0,04 4,8 2,8 2,0 0,3 0,6 7,2 72,5 Alle EU-land506 07 GRUPPEN AS/NOVEMBER 2012 S I T TØR US RE EN LS K E BE M 2 I M FO S IL LTK TØR N LI U ON ISNE REL S E GN ST R K M E I 2 I E NI MI MM CE NI EV -T STBE EK RA ER ST I MKT RFÅODL FO IALTLE EKTNRDE INO ETITNGLIN NE E R G R Norge, Island og Liechtenstein er fullt integrert i EUs indre marked gjennom EØSEU og Norge avtalen med unntak av landbruk og fisk. Norge, Island og Liechtenstein er fullt integrert i Det betyr at landene omfattes av EUs fire EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Det betyr friheter: fri flyt av varer, tjenester, kapital at landene omfattes av EUs fire friheter: Fri flyt av og personer. EØS-landene deltar også i de varer, tjenester, kapital og personer. EØS-landene fleste av EUs programmer som blant annet deltar også i de fleste av EUs programmer som blant er knyttet til forskning, utdanning, miljø, annet er knyttet til forskning, utdanning, miljø, energi og kultur. energi og kultur. Landbruk og fiskeri er eksempler på områder som ikke er med i EØS-avtalen. 2,0 Følgutviklingen utviklingen i EUi EU Følg EU og Norge 25 På vår hjemmeside Påwww.eudelegasjonen.no vår hjemmeside kan du lese www.eudelegasjonen.no kan du nyheter, abonnere på nyhetsbrev og lese nyheter, abonnere på nyhetsbrev og bestille bestille informasjonsmateriell. informasjonsmateriell. FYROM KANDIDATLAND (Makedonia) Albania Island 103 Kroatia (Makedonia) 57 FYROM Montenegro 14 Island Tyrkia 779 Montenegro Serbia EØS-LAND Tyrkia [email protected] Ungarn Østerrike KANDIDATLAND 31 11 111 11 12 7,6 43 7,6 10 5,5 5,5 7 1,3 45 1,3 4 5,4 337 5,4 7 65 544 65 29 11 132 11 12 70 4,5 4,5 7 301 60 60 29 57 0,8 4 4,3 9 2,2 4 0,8 65 3,3 7 2,2 65 0,5 4 3,3 3 0,5 30,4 17 13 0,4 0,3 38 27 17 41 11 12 313 38 21 14 92 11 5,4 7 238 2 4 21 49 46 27 5,4 20 62 29 2 505 9,3 10 46 11 12 24462 82 29 9,3 411 10 12 11 79 8,4 10 82 357 345 93 10 84 8,4 europeiske unions delegasjon til Norge DenDen europeiske unions delegasjon til Norge Belgia LAND Bulgaria 31 Belgia Danmark 111 Bulgaria Danmark Estland 43 Estland Finland 45 Finland Frankrike 337 Frankrike 544 Hellas Hellas 132 Irland Irland 70 Italia Italia 301 Kroatia Kypros 9 Kypros65 Latvia Latvia65 Litauen Litauen 3 Luxembourg Malta 0,3 Luxembourg Nederland Malta41 Polen Nederland 313 Portugal Polen92 Romania 238 Portugal Slovakia 49 Romania 20 Slovenia Slovakia 505 Spania Slovenia 244 Storbritannia Spania Sverige 411 Tsjekkia 79 Storbritannia Tyskland 357 Sverige Ungarn 93 Tsjekkia Østerrike 84 Tyskland Total [email protected] LAND EFTA-land EU-land Kandidatland KLINGENBERGGATEN 7A - 5. ETASJE, 0161 nåværende i EU ogertilfredsstille KLIMA- OG lovgivning ENERGIPOLITIKKEN under rask kriterieneEUfor og rettsvesen utvikling. hardemokrati vedtatt å redusere utslip- og en fungerende markedsøkonomi. pene av klimagasser med 20 %, spare 20 % av KLIMA- OG ENERGIPOLITIKKEN under energiforbruket og sørge for at 20 % averenergien raskkomme utvikling. EU har vedtatt å redusere skal fra fornybare kilder – alt innen 2020. utslippene av klimagasser med 20til%, spare Medlemslandene er juridisk forpliktet å oppfylle 20 %kravene. av energiforbruket og å sørgeerfor disse EUs kvotehandelssystem et at 20 % instrument av energien komme fraom fornybare viktig for skal å oppnå målene utslippkilder – altI tillegg innen har 2020. Medlemslandene er sreduksjon. EU forpliktet seg til store juridisk forpliktet itil å oppfylle utslippsreduksjoner sektorer utenfordisse kvotehankravene. EUsEU kvotehandelssystem er et delssystemet. har vedtatt en ambisiøs klimaviktig instrument oppnå målene omog og energipolitikk ogsåforforåperioden etter 2020 utslippsreduksjon. I tillegg har EU utvikler nå en klima- og energipakke for forplik2030. tetREGIONALPOLITIKKEN seg til store utslippsreduksjoner i sekhar som mål å utjevne torer utenfor kvotehandels systemet. forskjellene mellom EUs regioner. Politikken bygharogsom mål å og gerREGIONALPOLITIKKEN på prinsippene om solidaritet økonomisk utjevne forskjellene mellom EUs regioner. sosialt samhold. Strukturfondene og UtjevningsPolitikken bygger på prinsippene om solifondet er viktige virkemidler. daritet og økonomisk og sosialt SCHENGEN-SAMARBEIDET: Målet ersamhold. å avslutte Strukturfondene og Utjevningsfondet grensekontroller innenfor Schengen-områdeter viktige virkemidler. og harmonisere eksterne grensekontroller. Det SCHENGEN-SAMARBEIDET: Målet er betyr at det ikke er interne grensekontroller å avslutte grensekontroller innenfor mellom Belgia, Danmark, Estland, Finland,Schengen-området og harmonisere Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, eksterne Latvia, Litauen, grensekontroller. betyr at det Portugal, ikke er Luxembourg, Malta, Det Nederland, Polen, interne grensekontroller mellomTsjekkia, Belgia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Ungarn, Østerrike, i tillegg til Norge, Island, LiechTyskland, Italia, Latvia, Litauen, tenstein og Hellas, Sveits. Storbritannia og Irland deltar Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, ikke i Schengen-samarbeidet. Bulgaria, Kroatia, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Kypros og Romania er kandidatland til å bli med Sverige, Tsjekkia, Ungarn, Østerrike, i i samarbeidet. tillegg til Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Storbritannia og Irland deltar ikke i Schengen-samarbeidet. Bulgaria, Kypros og Romania vil bli en del av samarbeidet så snart som mulig. BESØKSADRESSE: BESØKSADRESSE: KLINGENBERGGATEN 7A – 5. ETASJE, 0161 OSLO ken. skal sikre flere arbeidsplasser og DENDette FELLES FISKERIPOLITIKKEN skal sørge for bedre velferd for innbyggerne. 17 av EUs bevaring av fellesskapets marine ressurser og medlemsland har tatt i bruk euro som De havmiljø, samt sikre levedyktige kystsamfunn. felles valuta. å blikraftigere med i eurosonen, siste årene har For EU gått til verks for å må medlemslandene hindre ulovlig fiske. innfri kriterier knyttet tilDEN inflasjon, rentenivå, statsgjeld og budØKONOMISKE OG MONETÆRE UNION er sjettunderskudd. Alle de nye medlemsrammeverket for medlemslandenes økonomiske landene vilAlle etter hvertdeltar bli med i eurosamarbeid. EU-land i ØMU, noe samarbeidet. som innebærer felles retningslinjer for den UTENRIKSOG SIKKERHETSPOLITIKK økonomiske politikken. Dette skal sikre flere ble en del av EU-samarbeidet arbeidsplasser og bedre velferd formed innbyggerne. Maastricht-traktaten i 1992. har i dag Per 1. januar 2015 har 19 av EUsEU medlemsland militære innsatsstyrker somvaluta. kan settes har tatt i bruk euro som felles For å inn iblifredsoperasjoner. EUmedlemslandene har til enhver tid to med i eurosonen, må innsatsstyrker i beredskap og skal kunne innfri kriterier knyttet til inflasjon, rentenivå, iverksette ulike operasjonerAlle omtrent statsgjeld ogtobudsjettunderskudd. de samtidig. Gjennom vil Lisboa-traktaten nye medlemslandene etter hvert bli mederi samarbeidet ytterligere styrket. Det er nå eurosamarbeidet. etablert en felleserutenrikstjeneste av JUSTISPOLITIKK blitt svært sentraltledet i høyrepresentanten utenrikssaker EU-samarbeidet, ikke for minst fordi innbyg- som også Kommisjonen. gerne er kanvisepresident reise, jobbe ogibosette seg overaltEUs delegasjon til Norge er en del av denne i EU. Justissamarbeidet inkluderer mobilitet, tjenesten. asyl- og innvandringspolitikk, visumpolitikk, JUSTISPOLITIKK blitt svært sentralt grensekontroll ved EUs er yttergrenser samt nært isamarbeid EU-samarbeidet, minstjustis-, fordi innbygmellom deikke nasjonale politi- og gerne kan reise, Bekjempelse jobbe og bosette seg tollmyndighetene. av organisert overalt i EU. blirerstadig kriminalitet og Justissamarbeidet internasjonal terrorisme også mer omfattende og inkluderer mobilitet, en viktig del av samarbeidet. asylog innvandringspolitikk, UTVIDELSEN AV EU: Den tidligerevisumpolijugoslavtikk, grensekontroll ved EUs yttergrenser iske republikken Makedonia (FYROM), Island, samt nært samarbeid mellom de nasjonale Montenegro, Serbia og Tyrkia har status som justis-, politi- og tollmyndighetene. kandidatland. Flere land på Balkan har også søkt Bekjempelse av organisert kriminalitet og om medlemskap. For å kunne bli medlem, må internasjonal terrorisme er også en viktig søkerlandene akseptere all nåværende lovgivning del av samarbeidet. i EU samt tilfredsstille kriteriene for demokrati, UTVIDELSEN AV EU: Kroatia blir EUs 28. rettsvesen og en fungerende markedsøkonomi. medlemsland fra juli 2013. Tyrkia, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM), Montenegro og Island har status som kandidatland. Flere land på Balkan har også søkt om medlemskap. For å bli medlem, må søkerlandene akseptere all OSLO POSTADRESSE: PB. 1643 VIKA, 0119 OSLO TLF. 22 83 35 83 DET innebærer av DETINDRE INDREMARKED MARKED innebærer fri fri flyt flyt av varer, varer, tjenester, ogi personer i EU. tjenester, kapital ogkapital personer EU. Med åpningen Med av de nasjonale markedene av deåpningen nasjonale markedene følger felles regler for følger felles regler for produkter og forbruprodukter og forbrukerrettigheter. Arbeidet med å kerrettigheter. Arbeidet med åpågår sikrekontinuog sikre og utvikle Det indre marked utvikle indre marked kontinuererlig. AlleDet økonomiske aktørerpågår i EØS-området skal lig. økonomiske aktører i EØS-området følgeAlle samme regelverk for markedet. Ingen skal skal sammeeller regelverk markedet. kunnefølge ha monopol utnytte for sin dominerende Ingen monopol eller posisjonskal for åkunne hemmehakonkurransen ellerutnytte diktere sin dominerende posisjon for å hemme prisnivået. konkurransen diktere prisnivået. UTENRIKS- OGeller SIKKERHETSPOLITIKK ble en Statssubsidier begrenses for å unngå kondel av EU-samarbeidet med Maastricht-traktaten kurransevridning. i 1992. EU har i dag militære innsatsstyrker EUs vekst- og EU sysselsomEUROPA2020 kan settes inn ierfredsoperasjoner. har til settingsstrategi som tar isikte på å skape enhver tid to innsatsstyrker beredskap og skal smart, bærekraftig og operasjoner inkluderende vekst. kunne iverksette to ulike omtrent Gjennom strategien har EUs medlemsland samtidig. Gjennom Lisboa-traktaten er samarbeiforpliktet segstyrket. til konkrete som skal det ytterligere Det er nåmål etablert en felles oppnås innen 2020 innenfor sysselsetting, utenrikstjeneste ledet av høyrepresentanten for innovasjon, klima/energii Komog utenrikssaker utdanning, som også er visepresident sosial inkludering, misjonen. Den europeiske unions delegasjon til DENer FELLES Norge en del avLANDBRUKSPOLITIKKEN denne tjenesten. skal sikre bøndene envekstrettferdig inntekt og EUROPA 2020 er EUs og sysselsetrimelige priser Landbrukstingsstrategi somtiltarforbrukerne. sikte på å skape smart, politikken sørget for høy bærekraftig har og inkluderende vekst.produksjon Gjennom og stabil forsyning matvarer. EUs land-seg strategien har EUsav medlemsland forpliktet brukspolitikk gjenstand forinnen omfattende til konkrete måler som skal oppnås 2020 reformer som endrer innovasjon, støtteordningene og innenfor sysselsetting, utdanning, styrker satsingen påinkludering, miljø, dyrehelse og klima/energi og sosial matvaretrygghet. DEN FELLES LANDBRUKSPOLITIKKEN skal DEN FELLES FISKERIPOLITIKKEN skal sikre bøndene en rettferdig inntekt og rimelige sørge for bevaring av fellesskapets marine priser til forbrukerne. Landbrukspolitikken har ressurser og havmiljø, samt sikre levedyksørget for høy produksjon og stabil forsyning av tige kystsamfunn. De siste årene har EU matvarer. EUs landbrukspolitikk er gjenstand for gått kraftigere til verks for å hindre ulovlig omfattende reformer som endrer støtteordninfiske. gene og styrker satsingen på miljø, dyrehelse og DEN ØKONOMISKE OG MONETÆRE matvaretrygghet. UNION er rammeverket for medlemslandenes økonomiske samarbeid. Alle EU-land deltar i ØMU, noe som innebærer felles retningslinjer for den økonomiske politik- POSTADRESSE: FAKS 22 83 40 55 PB. 1643 VIKA, 0119 OSLO TLF. 22 83 35 83 Sentrale politikkområder Sentrale politikkområder i EU i EU FAKTA OM EU
© Copyright 2024