Fædrelandsvennen - Schibsted Forlag
26 Kultur Fædrelandsvennen tirsdag 5. mai 2015 bok Burlesk og morsom Roman Den siste vostjakeren Diego Marani Oversatt fra italiensk av Jon Rognlien Pax forlag 5 Helstøpt er boka ikke, men sammensatt og tar underlige veier. Men artig er den. Boka åpner med en nær, impresjonistisk skildring av en fyr som tumler ut av et forlatt russisk Gulag i Sibir og som på sin vei mot fjerne skoger finner tilbake til sitt eget språk og til den han var den da han som barn ble internert av russerne 20 år tidligere. Skildringen er så betagende og sterk at det oppleves som en skuffelse når romanen tar en ny vending og blir «normal» og ordinær, i alle fall nesten. For denne fortumlede mannen som tilhører en forgangen tid, viser seg å være den aller siste gjen- En hyllest med mye kjærlighet «Et festskrift (lånt fra tysk, Festschrift) er en bok som utgis som en lykkeønskning til en respektert akademiker i dennes levetid». bidragsyterne fremhever Haugens raushet, hans hjelpsomhet, hans omsorg for andre kunstnere, hans generøsitet Festskrift til Paal-Helge Haugen når det gjelder å oppmuntre Unni Langås (red.) andre til videre innsats. Og Cappelen Damm hans evne til, i diktningen, å åpne for en vei ut av mørke og fortvilelse. Slik definerer Wikipedia ha et «It is the composite nature festskrift er. Paal-Helge Hau- of Paal-Helge Haugen that magen fylte nylig 70 år, og i den kes him more than a poet who anledning kom dette festskrif- has achieved greatness; he is tet: «Poesi på alle kantar». UiA- a true friend», sier Annabelle professor Unni Langås Despard til slutt i sin arhar vært redaktør. tikkel. Nå er jo Haugen Hele 25 bidragsytere har levert stoff saktens akademiker god nok, med til boka, og sjansin medisinske gerbredden er som embetseksamen og sagt stor. «Om du mangeårige studier ikkje kan blåse mild i filosofi, litteratur og luft inn i verda, gjer ulike kunstarPaal-Helge Haugen frå du det i tekst», ter. Men det er jo Valle fylte nyleg 70 år. sier Metter som dikter, som Karlsvik. «Vi poet, lyriker og forfatter han fekk diktaren vår – han kom og har etablert seg som en ener i fekk oss til å sjå oss sjølve og norsk kulturliv. vårt eige, …» skriver Gunstein Så er da også festskriftet Bakke. «Når tingene er som de blitt annerledes enn mange i er, omspent av et større kunnsamme gate. Joda, her er fag- skapsfelt og satt inn i vår polig tyngde, her er hyllest og be- etiske virkelighet; Paal-Helundring, her er artikler med ge Haugen i skrift» sier Erling akademisk vanskelighetsgrad, Kittelsen og avslutter slik: «…. her er litterære perler skrevet og venner har du, det kjenner som apropos til, eller forlen- jeg på meg sjøl». gelse av, Haugens egne tekster. Dette festskriftet er med på å Men først og fremst er skriftet åpne Haugens diktning for oss gjennomsyret av takknemlig- lesere. Her er mye å glede seg het, ja, jeg tør si av kjærlighet. over, noe å lære, og noe å bryne Den ene etter den andre av seg på. Emil OttO SyvErtSEn FESTSKRIFT Poesi på alle kantar 5 levende av folkegruppen vostjakere i Sibir som snakker et språk som har trekk felles med både inuitter i Amerika og med nålevende finner. Mannen er «the missing link», som beviser at finnene og det finske språket egentlig stammer fra et slags eskimosamisk urfolks språk i nord. Dette oppdager en kvinnelig russisk forsker, som fascinert over scoopet tar opp språket hans på bånd. Mannen, som kaller seg Ivan, overvinner sin frykt for «den blonde russerinnen» som er den eneste som noen gang har vist ham varme og interesse. Det er når vostjakeren har synsvinkelen at boka griper med sin uvanlige originalitet. Han labber rundt i stinkende skinn, har trolig aldri vasket seg og lever alene som naturmenneske i de sibirske skogene med jakt, ulver og overtro. Når språkforskeren tar over, skifter romanen preg. Først blir den en skildring av damens henrykkelse over funnet, formidlet i lange brev til sin språkkollega i Helsinki. Da får leseren inntrykk av at derfra skifter romanens tema over til noe mer saklig og kjent. Men det er bare delvis tilfelle. Romanen fortsetter ikke som en sosialrealistisk skildring av «villmann i møte med sivilisasjonen», men tar av i en fullstendig surrealistisk burlesk retning med drap, sjalusi og komiske innslag der samtlige dyr i Helsinkis dyrehage slippes løs i byen. Romanen er underlig nok skrevet på italiensk av språkforskeren Diego Marani, som har fått to priser for den. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Ny finsk grammatikk som kom på norsk i 2013. valEriE KubEnS er hun overbevist om at politiet har oversett noe i etterforskningen sin. For Tess kan ikke ha tatt selvmord, ikke etter sorgen de følte da lillebroren deres, Leo, døde av cystisk fibrose. Derfor setter Beatrice i gang sin egen etterforskning samtidig som hun bearbeider den overveldende sorgen. «...sorg er kjærlighet som er blitt et evig savn,» skriver Rosamund Lupton. Den sorgen har forfatteren klart å beskrive på en hjerteskjærende måte. Det blir ikke svulstig. Ingen klisjeer. Man går bare rett inn i sorgen til Beatrice. Dette er ikke en klassisk kriminalroman der en lokal privatdetektiv er helten, og man mistenker en eller to personer. Her kan alle være mistenkte. I sin uendelige sorg jakter Beatrice innbitt på morderen, og man godtar og tror på Beatrice hver gang hun finner en ny mistenkt. Rosamund Lupton har en overbevisende fortellerstemme, og river med seg leseren fra side til side. Vekslingene mellom brevet til Tess og samtalene med mr. Wright var en ganske uvant fortellerform i begynnelsen, men den er original, forfriskende, og det skjerper leseren. Slutten er absolutt uventet, og er nok et eksempel på forfatterens gode fortellergrep. «Kjære Søster» er Rosamunds Luptons debut. Hun imponerer sterkt med sin første bok, og dette er en meget lovende start fra en talentfull forfatter. «Kjære Søster» anbefales på det varmeste om du er krimelsker eller ei. Sterk debut Krim «Kjære Søster» 5 Rosamund Lupton Oversatt av Frøydis Arnesen Schibsted «Kjære Søster» innledes som et brev fra Beatrice til søsteren Tess. Her forteller hun kronologisk hva som skjedde da Tess forsvant, og om hvordan Tess ble funnet død på et offentlig toalett i Hyde Park i London. Innimellom flettes det inn scener fra «nåtid» - samtaler med advokaten mr. Wright, møter med moren, Tess sine bekjente og politiet. I stykker og deler får leseren gradvis et bedre bilde av hvem Tess var og hva som skjedde med henne. Beatrice og Tess hadde et nært forhold. Selv om det viser seg at Beatrice ikke kjente søsteren sin så godt som hun trodde, Eva myKlEbuSt Rått og godt om å vere kvinne Roman Kvinnen ved 1000 grader Hallgrimur Helgason Omsett av Silje Beite Løken Cappelen Damm 6 Barnebarnet til Islands første president, 80 år gamle Herbjørg Maria Bjørnsson, til dagleg Hera, ligg hausten 2009 i ein garasje i utkanten av Reykjavik og ventar på døden. Hera har levd eit turbulent liv, budd i mange land, blitt valdteken tidleg i tenåra, og har fødd fire barn. Ho har lege i garasjen i åtte år, har mist all kontakt med familien, og orkar ikkje tanken på ei jul til. Ho vil døy og bli kremert før høgtida. Hera vekslar mellom å fortelje om notida, altså 2009, og retrospektivt om fortida frå ho blei fødd i 1929. Forfattaren understrekar at «Kvinnen ved 1000 grader» er ein roman, men mykje tyder på at hendingane ligg nær det som verkeleg skjedde. Vi kjem tett inn på Hera, ei tøff dame som har sterke meiningar. Språket hennar er ofte upolert og rått. Ikkje minst når ho skildrar Island: «Vinden er vår evige Hitler og holder oss, Guds utkvalte folk, innendørs i århundrer, i vår karanteneleiligheter, den helvetes frossenidioten». Andre verdskrigen og nazismen står sentralt. Faren melde seg friviljug for å kjempe for Tyskland i 2. verdskrigen. I 1942. 12 år gamal, miste ho kontakten med mor og far, og resten av krigen måtte ho klare seg sjølv. Det blir tøffe år for ei jente tidleg i tenåra. Ho har hatt ei lang, rekke elskarar. Den einaste ho har elska er ein tysk SS-offiser, som ho fekk to dagar og ei natt med. Så blei han skoten. Tittelen, «Kvinnen ved 1000 grader» viser til temperaturen i ein kremasjonsovn, men vi skjønar at han også har med kjærleiken å gjere når ho seier: «Kjærligheten er målt i grader, ikke i minutter». Boka er ein gjennomarbeidd roman om ei kvinne som har levd sterkt. Som ein raud tråd gjennom delar av romanen fungerer ein handgranat frå krigen. Korleis og kvifor skal eg ikkje gå inn på, bortsett frå å nemne at vi som lesarar aldri får sikkert vite om han er ladd eller ikkje. Sagt på ein annan måte, ein potensiell blindgjengar. Romanen blei i 2013 innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris, og så medrivande som han er, synst eg det er rart at han ikkje vann. Var Hera for grov i kjeften? Trefte ho for mange menn i solar plexus når ho uttala om freden i 1945: «For mennene var krigen over, for oss kvinner var den akkurat begynt.» ? bjarnE tvEitEn
© Copyright 2024