1. No category

26
Kultur
Fædrelandsvennen
tirsdag 5. mai 2015
bok
Burlesk og morsom
Roman
Den siste vostjakeren
Diego Marani
Oversatt fra italiensk av
Jon Rognlien
Pax forlag
5
Helstøpt er boka ikke, men sammensatt og tar underlige veier.
Men artig er den. Boka åpner med
en nær, impresjonistisk skildring
av en fyr som tumler ut av et forlatt russisk Gulag i Sibir og som
på sin vei mot fjerne skoger finner tilbake til sitt eget språk og
til den han var den da han som
barn ble internert av russerne 20
år tidligere. Skildringen er så betagende og sterk at det oppleves
som en skuffelse når romanen tar
en ny vending og blir «normal» og
ordinær, i alle fall nesten.
For denne fortumlede mannen
som tilhører en forgangen tid, viser seg å være den aller siste gjen-
En hyllest med
mye kjærlighet
«Et festskrift (lånt fra tysk, Festschrift)
er en bok som utgis som en lykkeønskning til en respektert akademiker i
dennes levetid».
bidragsyterne fremhever Haugens raushet, hans hjelpsomhet, hans omsorg for andre
kunstnere, hans generøsitet
Festskrift til Paal-Helge Haugen
når det gjelder å oppmuntre
Unni Langås (red.)
andre til videre innsats. Og
Cappelen Damm
hans evne til, i diktningen, å
åpne for en vei ut av mørke og
fortvilelse.
Slik definerer Wikipedia ha et
«It is the composite nature
festskrift er. Paal-Helge Hau- of Paal-Helge Haugen that magen fylte nylig 70 år, og i den kes him more than a poet who
anledning kom dette festskrif- has achieved greatness; he is
tet: «Poesi på alle kantar». UiA- a true friend», sier Annabelle
professor Unni Langås
Despard til slutt i sin arhar vært redaktør.
tikkel.
Nå er jo Haugen
Hele 25 bidragsytere har levert stoff
saktens akademiker god nok, med
til boka, og sjansin
medisinske
gerbredden er som
embetseksamen og
sagt stor. «Om du
mangeårige studier
ikkje kan blåse mild
i filosofi, litteratur og
luft inn i verda, gjer
ulike kunstarPaal-Helge Haugen frå
du det i tekst»,
ter. Men det er jo
Valle fylte nyleg 70 år.
sier
Metter
som dikter, som
Karlsvik. «Vi
poet, lyriker og forfatter han fekk diktaren vår – han kom og
har etablert seg som en ener i fekk oss til å sjå oss sjølve og
norsk kulturliv.
vårt eige, …» skriver Gunstein
Så er da også festskriftet Bakke. «Når tingene er som de
blitt annerledes enn mange i er, omspent av et større kunnsamme gate. Joda, her er fag- skapsfelt og satt inn i vår polig tyngde, her er hyllest og be- etiske virkelighet; Paal-Helundring, her er artikler med ge Haugen i skrift» sier Erling
akademisk vanskelighetsgrad, Kittelsen og avslutter slik: «….
her er litterære perler skrevet og venner har du, det kjenner
som apropos til, eller forlen- jeg på meg sjøl».
gelse av, Haugens egne tekster.
Dette festskriftet er med på å
Men først og fremst er skriftet åpne Haugens diktning for oss
gjennomsyret av takknemlig- lesere. Her er mye å glede seg
het, ja, jeg tør si av kjærlighet.
over, noe å lære, og noe å bryne
Den ene etter den andre av seg på. Emil OttO SyvErtSEn
FESTSKRIFT
Poesi på alle kantar
5
levende av folkegruppen vostjakere i Sibir som snakker et språk
som har trekk felles med både
inuitter i Amerika og med nålevende finner. Mannen er «the
missing link», som beviser at finnene og det finske språket egentlig stammer fra et slags eskimosamisk urfolks språk i nord.
Dette oppdager en kvinnelig
russisk forsker, som fascinert
over scoopet tar opp språket hans
på bånd. Mannen, som kaller seg
Ivan, overvinner sin frykt for
«den blonde russerinnen» som
er den eneste som noen gang har
vist ham varme og interesse.
Det er når vostjakeren har
synsvinkelen at boka griper med
sin uvanlige originalitet. Han labber rundt i stinkende skinn, har
trolig aldri vasket seg og lever
alene som naturmenneske i de
sibirske skogene med jakt, ulver
og overtro.
Når språkforskeren tar over,
skifter romanen preg. Først blir
den en skildring av damens henrykkelse over
funnet, formidlet i lange brev til sin språkkollega i Helsinki. Da får leseren inntrykk av
at derfra skifter romanens tema
over til noe mer saklig og kjent.
Men det er bare delvis tilfelle. Romanen fortsetter ikke som en sosialrealistisk skildring av «villmann i møte med sivilisasjonen»,
men tar av i en fullstendig surrealistisk burlesk retning med drap,
sjalusi og komiske innslag der
samtlige dyr i Helsinkis dyrehage slippes løs i byen.
Romanen er underlig nok skrevet på italiensk av språkforskeren
Diego Marani, som har fått to priser for den. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Ny
finsk grammatikk som kom på
norsk i 2013. valEriE KubEnS
er hun overbevist om at politiet
har oversett noe i etterforskningen sin. For Tess kan ikke ha tatt
selvmord, ikke etter sorgen de følte da lillebroren deres, Leo, døde
av cystisk fibrose. Derfor setter
Beatrice i gang sin egen etterforskning samtidig som hun bearbeider den overveldende sorgen.
«...sorg er kjærlighet som er
blitt et evig savn,» skriver Rosamund Lupton. Den sorgen har
forfatteren klart å beskrive på en
hjerteskjærende måte. Det blir
ikke svulstig. Ingen klisjeer. Man
går bare rett inn i sorgen til Beatrice. Dette er ikke en klassisk
kriminalroman der en lokal privatdetektiv er helten, og man
mistenker en eller to personer.
Her kan alle være mistenkte. I
sin uendelige sorg jakter Beatrice innbitt på morderen, og man
godtar og tror på Beatrice hver
gang hun finner en ny mistenkt.
Rosamund
Lupton har en
overbevisende
fortellerstemme, og river med
seg leseren fra side til side. Vekslingene mellom brevet til Tess og
samtalene med mr. Wright var en
ganske uvant fortellerform i begynnelsen, men den er original,
forfriskende, og det skjerper leseren. Slutten er absolutt uventet,
og er nok et eksempel på forfatterens gode fortellergrep.
«Kjære Søster» er Rosamunds
Luptons debut. Hun imponerer
sterkt med sin første bok, og dette er en meget lovende start fra en
talentfull forfatter. «Kjære Søster» anbefales på det varmeste om du er krimelsker eller ei.
Sterk debut
Krim
«Kjære Søster»
5
Rosamund Lupton
Oversatt av Frøydis Arnesen
Schibsted
«Kjære Søster» innledes som et
brev fra Beatrice til søsteren Tess.
Her forteller hun kronologisk hva
som skjedde da Tess forsvant, og
om hvordan Tess ble funnet død
på et offentlig toalett i Hyde Park
i London. Innimellom flettes det
inn scener fra «nåtid» - samtaler
med advokaten mr. Wright, møter med moren, Tess sine bekjente og politiet.
I stykker og deler får leseren
gradvis et bedre bilde av hvem
Tess var og hva som skjedde med
henne. Beatrice og Tess hadde et
nært forhold. Selv om det viser
seg at Beatrice ikke kjente søsteren sin så godt som hun trodde,
Eva myKlEbuSt
Rått og godt om å vere kvinne
Roman
Kvinnen ved 1000
grader
Hallgrimur Helgason
Omsett av Silje Beite Løken
Cappelen Damm
6
Barnebarnet til Islands første president, 80 år gamle Herbjørg Maria Bjørnsson, til dagleg Hera, ligg
hausten 2009 i ein garasje i utkanten av Reykjavik og ventar på
døden. Hera har levd eit turbulent liv, budd i mange land, blitt
valdteken tidleg i tenåra, og har
fødd fire barn. Ho har lege i garasjen i åtte år, har mist all kontakt
med familien, og orkar ikkje tanken på ei jul til. Ho vil døy og bli
kremert før høgtida. Hera vekslar
mellom å fortelje om notida, altså
2009, og retrospektivt om fortida
frå ho blei fødd i 1929. Forfattaren understrekar at «Kvinnen ved
1000 grader» er ein roman, men
mykje tyder på at hendingane ligg
nær det som verkeleg skjedde.
Vi kjem tett inn på Hera, ei tøff
dame som har sterke meiningar.
Språket hennar er ofte upolert og
rått. Ikkje minst når ho skildrar
Island: «Vinden er vår evige Hitler og holder oss, Guds utkvalte
folk, innendørs i århundrer, i vår
karanteneleiligheter, den helvetes frossenidioten».
Andre verdskrigen og nazismen står sentralt. Faren melde seg friviljug for å kjempe for
Tyskland i 2. verdskrigen. I 1942.
12 år gamal, miste ho kontakten
med mor og far, og resten av krigen måtte ho klare seg sjølv. Det
blir tøffe år for ei jente tidleg i tenåra.
Ho har hatt ei lang, rekke elskarar. Den einaste ho har elska er
ein tysk SS-offiser, som ho fekk to
dagar og ei natt med. Så blei han
skoten.
Tittelen, «Kvinnen ved 1000
grader» viser til temperaturen i ein kremasjonsovn, men
vi skjønar at han også har med
kjærleiken å gjere når ho seier:
«Kjærligheten
er målt i grader,
ikke i minutter».
Boka er ein
gjennomarbeidd
roman
om ei kvinne som har levd sterkt.
Som ein raud tråd gjennom delar
av romanen fungerer ein handgranat frå krigen. Korleis og kvifor skal eg ikkje gå inn på, bortsett frå å nemne at vi som lesarar
aldri får sikkert vite om han er
ladd eller ikkje. Sagt på ein annan
måte, ein potensiell blindgjengar.
Romanen blei i 2013 innstilt
til Nordisk Råds Litteraturpris,
og så medrivande som han er,
synst eg det er rart at han ikkje
vann. Var Hera for grov i kjeften?
Trefte ho for mange menn i solar plexus når ho uttala om freden i 1945: «For mennene var krigen over, for oss kvinner var den
akkurat begynt.» ?
bjarnE tvEitEn