BOKNYTT BOK SAMLEVERK Stig Sæterbakken Dikt & fortellinger Cappelen Damm SÆTERBAKKEN PÅ NYTT Forfattarskapen til Stig Sæterbakken burde vore endå betre kjend. Etter at forfattaren gjekk bort tidlegare i år, har Cappelen Damm bestemt seg for å gje ut bøkene hans på nytt. Første band har fått tittelen Dikt & fortellinger, og inneheld dei to diktsamlingane Flytende paraplyer (1984) og Sverdet ble til et barn (1986), samt prosaboka Vandrebok (1988). Debuten Flytende paraplyer gav han ut då han var berre 18 år. «Stig Sæterbakken kan kome til å skrive spennande saker,» skreiv Tor Obrestad i Stavanger Aftenblad. Han fekk rett. BOK ESSAY Kaja Schjerven Mollerin Sammen, hver dag. Om fellesskap i litteraturen Gyldendal FELLESSKAP I LITTERATUREN I mars vart Kaja Schjerven Mollerin, mellom anna kjent som kritikar i Klassekampen, kåra til Årets kritikar 2012. No har ho samla og vidareutvikla nokre av tekstane som har stått på trykk i Klassekampen og andre publikasjonar, i tillegg til å ha skrive noko nytt. Resultatet er ei bok om fellesskap i litteraturen – om noko så enkelt og vanskeleg som å leve saman med andre menneske. Blant anna får vi fine dykk inn i forfattarskapen til Seamus Heaney, Susan Sontag og Alice Munro. BOK ROMAN Simon Stranger En fremmed i verden Tiden FIRE DRAMATISKE HISTORIER Simon Stranger debuterte for ni år sidan med romanen Den veven av hendelser vi kaller verden. No er han aktuell med romanen En fremmed i verden, som består av fire dramatiske historier som heng saman på originalt vis. Stranger interesserer seg for opphav og det å høyre til. Kanskje må ein reise til den andre sida av verda for å finne ut kven ein er og kvar ein kjem ifrå. KROPP OG MØRKE: Kjersti Annesdatter Skomsvold skriver ekstremt godt om kropp, tekst og identitet. Eirik Ingebrigtsen gir oss Mesterlig om kr ■ Anmeldt av Eskil Skjeldal [email protected] Monstermenneske er en uhyre god roman om sykdom, kropp og identitet. Hvem er jeg når kroppen min er ROMAN syk, år etter år? Men BOK Kjersti Annesdatter Skomsvold Monstermenneske ut av mørket kommer Forlaget Oktober teksten. Dette er stor litteratur. Romanen handler om Kjersti Skomsvold. Hun er syk. Hun er et ME-monster. Hun ligger på gamlehjem, og er fysisk sjakk matt. Hun har vært syk i åtte år, og tilstanden hennes er håpløs. Kjæresten har gjort det slutt, han orker ikke være sterk for to lenger. Foreldrenes samliv hangler. Men Kjersti vil bli forfatter: «Jeg tror at det å bli Kjersti henger sammen med det å bli forfatter, jeg kan ikke skjønne hvordan ellers jeg skal bli Kjersti. Hvis jeg blir en bok, blir jeg også et menneske». Boken følger Kjersti langt inn i sykdommen, og jeg-fortelleren skildrer presist hvordan hun forsøker å leve med en alvorlig sykdom. Teksten våkner. Det tar to hundre sider før Skomsvold blir varm i trøya. Det er ikke det at hun ikke skriver godt. Hun er fenomenal til å skildre sykdommens jernklo. Men likevel er det noe som mangler. Hun kjemper med sykdommen og seg selv. Det er interessant, men det rører meg ikke. Det er mer velskrevne refleksjoner enn levd liv. Men når hovedpersonen vender seg ut av ME og inn i forfatterstudier på Nansenskolen og Skriveakademiet i Bergen, våkner teksten til liv, sammen med hovedpersonen. Vi Victoria Durnak Natt på museet Flamme forlag NYE DIKT FRA DURNAK Lyrikeren Victoria Durnak debuterte med diktsamlingen Stockholm sier i 2010. I fjor kom hun med romanen Deep shit, Arkansas. Nå gir Durnak ut nye dikt under tittelen Natt på museet, en garantert annerledes opplevelse enn filmene med Ben Stiller i hovedrollen. Her er referanser til både Discovery, Skedsmo, John Lennon, Farris og Armageddon (filmen). Boken ble lansert i mumiesamlingen på Historisk museum. side 16 – VÅRT LAND – mandag 29. oktober 2012 Ekstremt god. Resten av boken er ekstremt god. Vi følger henne inn i debuten og berømmelsen, og videre inn i bok nummer to. Å kjempe mot tekst, mot et konkret mål om å bli forfatter, kaster mye mer av seg enn de partiene der hun kjemper mot sykdommen. Sårbarheten og den ensomme tristheten ligger tjukt utpå setningene. Det er et kraftfelt i teksten, og det er umulig å ikke trekkes med: Kjersti er på jakt, etter en tekst, ja vel, men enda mer: En identitet. Hun er sosialt sett på siden, deprimert og svak, men hun beskriver sin utsatte tilstand så det gjør vondt: «Lyktestolpene vil ikke være med til toppen, de stanser halvveis, lysene tar slutt, men hun fortsetter likevel, inn i det våte mørket, med bare hodelyktlyset foran seg, det lille lyset på bakken er en gave fra moren, og hun kan ikke legge seg ned, for da kom- mer hun ikke til å reise seg igjen.» Å blottlegge seg i tekst er sårbart, men hun gir seg ikke. Kjersti orker ikke leve lenger, men vil heller ikke dø. Denne dissonansen avføder sterke passasjer. Risiko og beg jær. Mer enn noe annet er dette en roman om autentisitet og tekst. I teksten blir Kjersti et «jeg». I lange partier beveger romanen seg inn mot essayet, og Skomsvold skriver seg inn i det ypperste av Vestens Smått om kjærlighet ■ Anmeldt av Kjell-Richard Landaasen BOK LYRIKK får et innblikk i et forfatterlaboratorium, og ser vår kvinne utfolde seg som forfatter. Sykdommen trer i bakgrunnen, og en person skrider frem. Hun må forholde seg til mennesker, og ikke bare til sykdommen. Hun er sårbar, og hun er rar. Men først og fremst er hun rasende god til å skrive. [email protected] Anne Gjeitanger har gjort seg ferdig med en serie romaner basert på malerkunst og kjærlighet, og kokt det ned til det alt handler om: Kjærlighet. The Love Book er fortalt av en rekke kvinner. I hovedsak Rita og Katrin fra vår tid, poeten Elizabeth Barret, som ble beilet av Robert Browning, og Lady Guinevere, som var dronningen til Kong Arthur, men håpløst forelsket i ridderen Lancelot. Dermed har The Love Book heller BOK ROMAN Anne Gjeitanger The Love Book Oktober Troll til menn og dumme kjerringer ingen sammenhengende historie, bare høydepunkter – eller bunnpunkter, for hvert eneste korte kapittel handler om lidende, lengtende og ulykkelig kjærlighet, et kaleidoskop i mørke farger. Umodne menn. Gjeitanger holder det hele jordnært og lavmælt. Kjærlighet gjør seg best slik – det vil si: Kjærlighet er mest troverdig i små ord. De store ordene sparer vi til bryllup, merkedager og tosomhetens begeistring. De er statements, idealer, perler. De små ordene, med alt sitt spillerom av tvil, frustrasjon og misforståelser, de blir man klok av. Likevel er det en blandet fornøyelse å være mann og lese The Love Book. Først fordi Gjeitanger gjør
© Copyright 2024