BOKNYTT
BOK SAMLEVERK
Stig Sæterbakken
Dikt & fortellinger
Cappelen Damm
SÆTERBAKKEN PÅ NYTT
Forfattarskapen til Stig Sæterbakken burde vore
endå betre kjend. Etter at forfattaren gjekk bort
tidlegare i år, har Cappelen Damm bestemt seg
for å gje ut bøkene hans på nytt. Første band
har fått tittelen Dikt & fortellinger, og inneheld
dei to diktsamlingane Flytende paraplyer (1984)
og Sverdet ble til et barn (1986), samt prosaboka Vandrebok (1988). Debuten Flytende
paraplyer gav han ut då han var berre 18 år.
«Stig Sæterbakken kan kome til å skrive
spennande saker,» skreiv Tor Obrestad i
Stavanger Aftenblad. Han fekk rett.
BOK ESSAY
Kaja Schjerven
Mollerin
Sammen, hver dag.
Om fellesskap i
litteraturen
Gyldendal
FELLESSKAP I LITTERATUREN
I mars vart Kaja Schjerven Mollerin, mellom
anna kjent som kritikar i Klassekampen, kåra til
Årets kritikar 2012. No har ho samla og vidareutvikla nokre av tekstane som har stått på trykk
i Klassekampen og andre publikasjonar, i tillegg
til å ha skrive noko nytt. Resultatet er ei bok om
fellesskap i litteraturen – om noko så enkelt og
vanskeleg som å leve saman med andre menneske. Blant anna får vi fine dykk inn i forfattarskapen til Seamus Heaney, Susan Sontag og
Alice Munro.
BOK ROMAN
Simon Stranger
En fremmed i verden
Tiden
FIRE DRAMATISKE HISTORIER
Simon Stranger debuterte for ni år sidan med
romanen Den veven av hendelser vi kaller verden.
No er han aktuell med romanen En fremmed i
verden, som består av fire dramatiske historier
som heng saman på originalt vis. Stranger
interesserer seg for opphav og det å høyre til.
Kanskje må ein reise til den andre sida av verda
for å finne ut kven ein er og kvar ein kjem ifrå.
KROPP OG MØRKE: Kjersti Annesdatter Skomsvold skriver ekstremt
godt om kropp, tekst og identitet. Eirik Ingebrigtsen gir oss
Mesterlig om kr
■ Anmeldt av Eskil Skjeldal
[email protected]
Monstermenneske er
en uhyre god roman
om sykdom, kropp og
identitet. Hvem er jeg
når kroppen min er
ROMAN
syk, år etter år? Men BOK
Kjersti Annesdatter Skomsvold
Monstermenneske
ut av mørket kommer
Forlaget Oktober
teksten.
Dette er stor litteratur.
Romanen handler om Kjersti
Skomsvold. Hun er syk. Hun er et
ME-monster. Hun ligger på gamlehjem, og er fysisk sjakk matt. Hun
har vært syk i åtte år, og tilstanden
hennes er håpløs. Kjæresten har gjort
det slutt, han orker ikke være sterk
for to lenger. Foreldrenes samliv
hangler. Men Kjersti vil bli forfatter: «Jeg tror at det å bli Kjersti henger sammen med det å bli forfatter,
jeg kan ikke skjønne hvordan ellers
jeg skal bli Kjersti. Hvis jeg blir en
bok, blir jeg også et menneske». Boken følger Kjersti langt inn i sykdommen, og jeg-fortelleren skildrer presist hvordan hun forsøker å leve med
en alvorlig sykdom.
Teksten våkner. Det tar to hundre sider før Skomsvold blir varm i
trøya. Det er ikke det at hun ikke
skriver godt. Hun er fenomenal
til å skildre sykdommens jernklo.
Men likevel er det noe som mangler. Hun kjemper med sykdommen og seg selv. Det er interessant,
men det rører meg ikke. Det er mer
velskrevne refleksjoner enn levd
liv. Men når hovedpersonen vender seg ut av ME og inn i forfatterstudier på Nansenskolen og Skriveakademiet i Bergen, våkner teksten til
liv, sammen med hovedpersonen. Vi
Victoria Durnak
Natt på museet
Flamme forlag
NYE DIKT FRA DURNAK
Lyrikeren Victoria Durnak debuterte med diktsamlingen Stockholm sier i 2010. I fjor kom
hun med romanen Deep shit, Arkansas. Nå gir
Durnak ut nye dikt under tittelen Natt på
museet, en garantert annerledes opplevelse enn
filmene med Ben Stiller i hovedrollen. Her er
referanser til både Discovery, Skedsmo, John
Lennon, Farris og Armageddon (filmen). Boken
ble lansert i mumiesamlingen på Historisk
museum.
side
16
– VÅRT LAND – mandag 29. oktober 2012
Ekstremt god. Resten av boken er
ekstremt god. Vi følger henne inn i
debuten og berømmelsen, og videre
inn i bok nummer to. Å kjempe mot
tekst, mot et konkret mål om å bli
forfatter, kaster mye mer av seg enn
de partiene der hun kjemper mot sykdommen. Sårbarheten og den ensomme tristheten ligger tjukt utpå
setningene. Det er et kraftfelt i teksten, og det er umulig å ikke trekkes med: Kjersti er på jakt, etter en
tekst, ja vel, men enda mer: En identitet. Hun er sosialt sett på siden, deprimert og svak, men hun beskriver
sin utsatte tilstand så det gjør vondt:
«Lyktestolpene vil ikke være med til
toppen, de stanser halvveis, lysene tar
slutt, men hun fortsetter likevel, inn
i det våte mørket, med bare hodelyktlyset foran seg, det lille lyset på
bakken er en gave fra moren, og hun
kan ikke legge seg ned, for da kom-
mer hun ikke til å reise seg igjen.» Å
blottlegge seg i tekst er sårbart, men
hun gir seg ikke. Kjersti orker ikke
leve lenger, men vil heller ikke dø.
Denne dissonansen avføder sterke
passasjer.
Risiko og beg jær. Mer enn noe annet
er dette en roman om autentisitet og
tekst. I teksten blir Kjersti et «jeg».
I lange partier beveger romanen seg
inn mot essayet, og Skomsvold skriver seg inn i det ypperste av Vestens
Smått om kjærlighet
■ Anmeldt av
Kjell-Richard Landaasen
BOK LYRIKK
får et innblikk i et forfatterlaboratorium, og ser vår kvinne utfolde seg
som forfatter. Sykdommen trer i bakgrunnen, og en person skrider frem.
Hun må forholde seg til mennesker,
og ikke bare til sykdommen. Hun er
sårbar, og hun er rar. Men først og
fremst er hun rasende god til å skrive.
[email protected]
Anne Gjeitanger har gjort seg ferdig med en serie romaner basert på
malerkunst og kjærlighet, og kokt det
ned til det alt handler om: Kjærlighet.
The Love Book er fortalt av en rekke
kvinner. I hovedsak Rita og Katrin
fra vår tid, poeten Elizabeth Barret,
som ble beilet av Robert Browning,
og Lady Guinevere, som var dronningen til Kong Arthur, men håpløst
forelsket i ridderen Lancelot.
Dermed har The Love Book heller
BOK ROMAN
Anne
Gjeitanger
The Love
Book
Oktober
Troll til menn
og dumme
kjerringer
ingen sammenhengende historie,
bare høydepunkter – eller bunnpunkter, for hvert eneste korte kapittel handler om lidende, lengtende og
ulykkelig kjærlighet, et kaleidoskop i
mørke farger.
Umodne menn. Gjeitanger holder
det hele jordnært og lavmælt. Kjærlighet gjør seg best slik – det vil si:
Kjærlighet er mest troverdig i små
ord. De store ordene sparer vi til
bryllup, merkedager og tosomhetens begeistring. De er statements,
idealer, perler. De små ordene, med
alt sitt spillerom av tvil, frustrasjon
og misforståelser, de blir man klok av.
Likevel er det en blandet fornøyelse å være mann og lese The Love
Book. Først fordi Gjeitanger gjør