2010 A mater

123
A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER
8.2.3 Opplegg
Ved detaljeringen av opplegg er det mange hensyn å ta: Først og
fremst må det være tilstrekkelig store flater til å få overført de krefter
som skal overføres, og det vil variere med trykkfastheten på oppleggsflaten (stål, betong, mur, Leca). Videre må det med egnet mellomlegg
sikres tilstrekkelige kantavstander og rotasjonsmuligheter. Dernest
skal det være plass til eventuelle ståldetaljer som armering eller gjengestenger, foruten at det må være adkomst for å sette på eventuelle
skiver og muttere, eller for å komme til å sveise. Til sist må det tas
hensyn til toleranser, det vil være avvik på elementlengder, montasjen av dem (plassering og skjevstilling), samt avvik på detaljmål som
konsolldybde.
Derfor kan anbefalinger for minimum oppleggslengder bare være
generelle – hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg. Imidlertid har
elementprodusentene kommet frem til en del minimum lengder som
har vist seg å være fornuftige å holde seg til om man skal unngå vanskeligheter, selv om enkelte tilfelle kan kreve større oppleggslengder
enn anbefalt her og i noen tilfelle kan kortere oppleggslengder aksepteres.
Hulldekker med høyde inntil 340 mm bør ha minst 100 mm teoretisk oppleggslengde på betong og 80 mm på stål. For høyere hulldekker anbefales minimumsmålene 120 mm og 100 mm. Er det behov for
skivearmering i fugen mellom elementenes ender og kant av opp-
Figur A 8.15.
Typiske oppleggsdetaljer for
hulldekker og plane plater.
Armering/
bolter i
utstøping
Sveis
Gummi mellomlegg
Bru
tto o
leng
pple
de
ggs-
Gummi mellomlegg
a) Momentstivt platefeste
b) Fritt opplagt hulldekke
Gummi
mellomlegg
Armering i
utstøpning
Armering/
bolter i
utstøping
c) Kraftoverføring til strekkbånd i hulldekkskive
Gummi mellomlegg
d) Plate eller hulldekke innfelt i vegg
Armering/bolter
i utstøping
Gummi mellomlegg
d) Hulldekke på innvendig vegg
124
A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER
Innstøpt
stålplate
Shims, sveises til
innstøpt stålplate
Innstøpt stålplate
i ribbe
Innstøpt stålplate
på opplegget
a) Benyttes når bjelken og bjelkens
opplegg tåler torsjonsmomentet
Innstøpt stålplate
i ribbe
Innstøpt stålplate
på opplegget
b) Benyttes når torsjonsmomentet
i bjelken må forhindres
Stålplate som lask
Innstøpt stålplate
Innstøpte
stålplater
Innstøpt stålplate
i ribbe
Gummiplate eller
plastplate
Min. 200
Min. 300
Innstøpt stålplate
c) Tosidig opplegg
d) Kraftoverførende forbindelse
for skivekrefter i overkant
Hvor sveising ikke er angitt
med sveisesymbol,
behøver det bare å sveises
når det er nødvendig
for kraftoverføringen.
e) Neseopplegg uten mellomlegg
leggsvegg eller bjelke, må fugebredden tilpasses armeringens dimensjon, for eksempel minimum 40 til 60 mm.
Ribbeelementer krever 150 mm opplegg, som kan reduseres til 100
mm ved innstøpt stål og på stålopplegg (avhengig av elementtype,
oppleggets forventede deformasjoner, horisontalkrefter etc.).
Figur A 8.16.
Typiske oppleggsdetaljer for
ribbeplater.
125
A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER
Mellomlegg på opplegg sentrerer vertikallaster, hindrer kantskader
og utjevner trykkspenninger, og bør derfor alltid benyttes. Dette er
behandlet i kapittel B18.
Tabell A 8.1. Anbefalte mellomlegg for etasjeskillere.
Elementtype
Type
Dimensjon
Hulldekker og
plane plater
Gummi
Cellegummi
40 × 4 mm, kontinuerlig
20 × 8 eller 20 × 10 mm, kontinuerlig
Ribbeplater
Stål
Gummi
Plast
Trefiber
t = 4 til 10 mm
t = 6 til 10 mm
t = 2 × 4 mm, dobbelt
t = 2 × 5 mm, dobbelt
Forskalingsplater
Mørtel
Intet
Opplegg > 40 mm
Opplegg < 40 mm
8.2.4 Skivevirkning
Temaet er utførlig behandlet i bind B, punkt 12.4.
Dekker som fungerer som skiver overfører alle horisontallaster til
de vertikalt avstivende komponentene, som kan være sjakter, veggskiver, momentstive rammer eller fagverk av stål eller betong.
Veggskive
Horisontale
skiver
V2
V1
H
V3
V4
Sjakt
Dekkeskiver kan tenkes å fungere etter flere statiske modeller, i figur
A 8.18 er vist et eksempel hvor deler av dekket er utkraget fra vertikalskivene.
Det er viktig å etablere de vertikalt avstivende konstruksjonene
slik at de ikke introduserer for store tvangskrefter i dekkeskivene.
Slike krefter kan føre til uønsket opprissing, sprang i fuger og i verste
fall tap av mulighet for skjæroverføring i enkelte fuger. Veggskiver,
momentstive rammer og fagverk er gjerne relativt myke vinkelrett på
skiveplanet, og det er denne egenskapen som må utnyttes når man
Figur A 8.17.
Bygg med dekkeskiver
som overfører krefter
til skivevegger og sjakt.