1. No category

KKFnytt
Kompetansesenter for klinisk forsking
Haukeland universitetssjukehus
Postboks 1400
5021 Bergen
Telefon 55 97 55 35
E-post [email protected]
http://www.helse-bergen.no/no/
OmOss/Avdelinger/kkf/Sider/
Regionalt-kompetansesenterfor-klinisk-forsking.aspx
Nyheitsbrev frå Kompetansesenter for klinisk forsking
i Helse Vest, nr. 1 – 2015
Frå leiaren
Det er nytt at brukarane pa
brei basis skal ha auka og
reell medverknad i forskinga.
Verksemda skal skapa ein
positiv kultur der brukarmedverknad i forsking er ein
naturleg del av aktiviteten.
Det er verdt a merka seg at dette og gjeld Helse
Vest-utlysinga for 2016. Her ma medarbeidarane i
tenesta og brukarane læra seg noko nytt. Brukarutvala vil vera sentrale i dette arbeidet, der det
og vil vera auka krav til kompetanse og habilitet.
For forskarane som sender inn søknadar til 2016tildelinga er dette ein av dei to store nye
utfordringane. Den andre er at kvalitet og nytteverdi skal sidestillast i sjølve vurderingsarbeidet.
Dette aret er det særs viktig a lesa utlysings- og
rettleiingsteksten svært godt. Lykke til!
Ernst Omenaas
leiar av kkf
Statistikarar på reisefot
Dei tre statistikarane ved kkf reiser fleire gongar
i aret til dei lokale helseføretaka for a tilby
statistisk rettleiing. Datoar for neste besøk:
Helse Fonna
15.–17. september 2015
13.–15. oktober 2015
17.–19. november 2015
Helse Stavanger
8.–10. september 2015
14.–15. oktober 2015
17.–19. november 2015
(Datoane for besøk i Førde er ikkje klare enno.)
Ta kontakt med dei lokale kontaktpersonane
pa det aktuelle helseføretaket for a avtala rettleiingsmøte, eller viss du har spørsmal om
rettleiingsordninga:
Helse Fonna
[email protected]
Helse Stavanger [email protected]
Helse Førde
[email protected]
Vil du motta kkf-nytt?
Du kan fa framtidige nummer av kkf-nytt
tilsende i pdf-format ved a senda ein e-post til
[email protected] og be om a verta sett pa
abonnentslista. Dette er sjølvsagt heilt gratis!
Me tar og gjerne imot aktuelt stoff til framtidige
nummer. Send dette til same e-postadresse.
Og om du les den elektroniske utgava av dette
nyheitsbrevet, send det gjerne vidare til andre
du trur kan vera interesserte.
Til slutt, hugs at du kan lesa tidlegare utgaver av
nyheitsbrevet pa http://www.helsebergen.no/no/OmOss/Avdelinger/kkf/Sider/Re
gionalt-kompetansesenter-for-kliniskforsking.aspx. Her er mykje «tidslaust» stoff som
framleis er relevant for forskarar i Helse Vest.
200 millionar til helseog velferdsforsking
I juni lanserte Forskingsradet programmet Gode
og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester
(helsevel), med ei utlysing pa 200 millionar
kroner til forsking pa helsevesenet og velferdstenester. Forskingsprosjekta ma dokumentera at
prosjekta svarar pa eit behov hos pasientane
eller dei som jobbar i tenesta, og brukarmedverknad er eit krav for a fa forskingsstøtte.
Les meir i Dagens Medisin pa
http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/06
/10/utlyser-200-millioner-til-forskning-pa-helse-og-velferdstjenester/, og sja alle utlysingane pa
helsevel-sida hos Forskingsradet
http://www.forskningsradet.no/helsevel.
Nytt kurs i gcp
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
Det vert arrangert nytt heildagskurs i God klinisk
utprøvingspraksis (Good Clinical Practice – gcp)
24. september i Bikuben, Haukeland universitetssjukehus. Kurset er svært aktuelt for nye
forskarar. Du melder deg pa via Læringsportalen,
og det er inga kursavgift. Les meir pa
http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/
Avdelinger/klinisk-forskingspost/Sider/Kurs-iGood-clinical-practice-.aspx.
To kurs for forskarar
Det vert arrangert eit kurs i skriving av abstrakt
og utforming av poster mandag 14. september
kl. 12–15 i Bikuben, Haukeland universitetssjukehus. Pamelding i Læringsportalen.
Det vert arrangert eit kurs i Structural Equation
Modeling (sem) 13. oktober kl. 09–15 i rom b302,
Sentralblokka, Haukeland universitetssjukehus.
Pamelding i Læringsportalen ogsa her.
Statistikkhjelp?
Skal du forska?
Skal du forska innan medisin eller helsefag, treng
du godt planlagde forsøk og rette statistiske
analysar for a fa høg kvalitet pa resultata og
konklusjonane. Her kan me hjelpa! Me har fleire
velkvalifiserte biostatistikarar som faktisk har
som jobb a hjelpa deg a gjera forskinga di betre.
Kva hjelper
me med?
Nokre eksempel pa det me gjev rad om og hjelper
til med:
– Utforma ein forsøksplan til studien din.
– Finna ut kor mange pasientar du treng for a
fa god nok statistisk styrke.
– Hjelpa til med randomisering.
– Gje hjelp til sjølvhjelp til statistiske analysar.
– Gjennomføra meir avanserte statistiske
analysar.
– Hjelpa til med rapportering av resultata.
Me gjev ofte rad og hjelp til sjølvhjelp, der me
ønskjer a hjelpa deg til sjølv a gjennomføra og
tolka dei statistiske analysane, sjølvsagt med
kyndig rettleiing i val av metodar og programvare. Slik hapar me a auka kompetansenivaet i
regionen. Du vert i stand til a gjennomføra og
forsta dei ulike statistiske analysane bade i den
aktuelle studien og i framtidige studiar.
Ved meir kompliserte studiar, eller etter behov,
kan me ogsa utføra dei nødvendige statistiske
analysane. Nar me bidrar med statistisk analyse
eller forsøksplanlegging og rapportering, vil me
vanlegvis ogsa innga som medforfattarar ved
publisering av dei vitskaplege artiklane.
Kva hjelper me
ikkje med?
Me skal bidra til at Helse Vest oppnar sine
forskingsstrategiske mal, og har berre kapasitet
til a hjelpa til i forskingsprosjekt som er knytte til
Helse Vest og som er meinte a føra til artiklar i
vitskaplege tidsskrift. Vanlegvis vil me altsa ikkje
bidra i masterprosjekt/studentoppgaver.
Når skal du
ta kontakt?
Ta kontakt sa tidleg som mogleg! Det er veldig
fint om du tar kontakt alt ved planlegging av
studien. Rett forsøksdesign gjev meir palitelege
konklusjonar, og kan i ein del tilfelle gjera det
enklare bade a utføra og a analysera forsøket.
Det er aldri for tidleg a ta kontakt med oss!
Men me hjelper til i alle fasar av ein studie, ogsa
for eksempel etter at du har fatt ein artikkel
refusert pa grunn av mangelfulle statistiske
analysar, eller nar du er i tvil om korleis du skal
tolka resultata fra ein analyse.
Korleis tar
du kontakt?
Send ein e-post til [email protected] der du
skriv om problemstillinga du treng hjelp til. Legg
gjerne ved meir utfyllande dokument. Kvar
mandag fordeler me førespurnadane mellom
biostatistikarane vare. Du/de vert sa invitert(e)
til eit innleiande prosjektmøte der me diskuterer
korleis kkf kan bidra.
Kor er me?
Me held til i 3. etasje i den sørlege delen av
Armauer Hansens hus. Du kjem her lettast via
gangbrua heilt sør i 2. etasje i Sentralblokka (som
fører deg inn i 1. etasje i Armauer Hansens hus)
eller ved a ta hovudinngangen pa austsida av
bygget. Sja kart:
© OpenStreetMap-bidragsytarane
Å spørja om vegen
Det finst ein gammal – og kanskje ikkje spesielt
morosam – vits som er omtrent slik:
“
To consult the statistician
after an experiment is
finished is often merely to
ask him to conduct a post
mortem examination. He
can perhaps say what the
experiment died of.
Sir Ronald Aylmer Fisher
(moderne statistikks far)
Ein forskar har tenkt seg fra A til B. Han veit
ikkje heilt korleis han skal komma der, men
legg i veg med friskt mot. Etter a ha gatt og
gatt, lenger enn langt, bestemmer han seg for
a spørja om vegen. Forskaren spør ein
statistikar som tilfeldigvis star ved C, om
korleis han skal komma seg til B. Statistikaren
stussar litt, og tenkjer lenge, før han endeleg
seier: «Vel, eg ville ikkje starta herifra …».
(Vits slutt.)
Grunnen er gjerne at sjølv den beste vegen fra C
til B er bade lang og tornefull, med farar bak kvar
sving (sja figur 1 pa motstaande side). Men viss
forskaren hadde spurt (ein statistikar) om vegen
alt nar han var ved A, kunne han verta vist til ein
mykje kortare og lettare veg fra A til B, og
unngatt mange farar og fallgruver. Moralen i
historia vert klar om me merker punkta slik: A =
planlegging av forskingsprosjekt, B = publisering
av forskingsartikkel og C = etter datainnsamling
(og eventuelle forsøk pa statistisk analyse).
Handbok i forsking
Forskningshåndboken – Fra idé til publikasjon er
stadig aktuell, og no ute i si 6. utgave (oppdatert
versjon 21. august 2015). Boka er laga for a gje
tips og rettleiing til bade erfarne og uerfarne
forskarar i alle fasar av forskingsprosjekt.
Du kan lesa heile handboka pa http://www.oslo
universitetssykehus.no/forskningshandboken.
Der finn du og ei engelsk omsetjing av boka. Og
viss du kan leva med den eldre 5.-utgava, kan du
senda ein e-post til [email protected] der du ber
om a fa tilsendt eit gratis trykt eksemplar. Du kan
og henta boka i resepsjonen til kkf.
Figur 1: Korfor ta kontakt med KKF alt
ved planlegginga av forskingsstudien.
Ting som bør vera klart
før datainnsamling
Nar det gjeld analyse av forskingsdata, er det
mange ting som bør vera fastsett før du startar a
samla inn data. Viss du kan svara godt pa
følgjande – og svara er nedskrivne (gjerne i
protokollen) – er du pa god veg. Viss ikkje, er det
pa høg tid a ta kontakt med kkf!
Det kan vera lurt å førebu
seg før ein legg ut på langtur.
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
– Nøyaktig definisjon av hovudendepunkt og
av andre (sekundære) endepunkt?
– Detaljert styrkeanalyse?
– Korleis skal pasientar randomiserast?
– Blinding?
– Korleis skal data registrerast (jf. «God
handtering av data» i førre kkf-nytt)?
– Korleis kvalitetssjekka dataa?
– Rutinar for retting av feil i data og
dokumentering av dette?
– Analyseplan bade for hovudendepunkt og
sekundære endepunkt. Kva statistiske
metodar skal brukast (detaljert)?
– Kva er den eksperimentelle eininga?
– Kva forklaringsvariablar skal innga?
– Kva modelleringsstrategi skal brukast?
– Eventuelle transformasjonar av variablar?
– Eventuelle delgruppeanalysar/
variabelinteraksjonar?
– Handtering av senter-/gruppeeffektar ved
multisenterstudiar eller gruppebehandling?
– Korleis handtera/korrigera for analyse av
fleire hovudendepunkt, fleire behandlingsgrupper eller interimanalysar?
– Korleis handtera frafall og anna manglande
data (statistisk)?
– Korleis handtera eventuelle ekstremverdiar?
– Kva sensitivitetsanalysar skal gjerast?
– Korleis skal dei moglege resultata tolkast?
– Korleis skal resultata presenterast som
grafar og tabellar?
Sjekklister for
forskingsrapportering
Me minner igjen om equators (Enhancing the
QUAlity and Transparency Of health Research)
svært nyttige og omfattande oversikt over
skjekklister og retningslinjer for rapportering av
resultata fra medisinske og helsefaglege studiar.
Skriv du pa ein vitskapleg artikkel, gjer du vel i a
følgja dei relevante retningslinjene, som du finn
pa http://www.equator-network.org/.
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
Ei av dei ferskaste retningslinjene er artikkelen
«Too many digits: the presentation of numerical
data», som vil vera relevant for dei fleste
forskarar. Her finn du retningslinjer for talet pa
siffer a bruka i rapporterte data. Som tittelen
hintar om er det altfor vanleg a bruka for mange
siffer. Les artikkelen pa http://www.equatornetwork.org/reporting-guidelines/too-manydigits-the-presentation-of-numerical-data/.
Handbok i retningslinjer for forskingsrapportering
I samarbeid med equator vart det nyleg utgjeve
ei handbok i val og bruk av rapporteringsretningslinjer, Guidelines for Reporting Health
Research: A User's Manual:
Guidelines for Reporting Health Research
is a practical guide to choosing and
correctly applying the appropriate
guidelines when reporting health research
to ensure clear, transparent, and useful
reports.
Les meir her:
http://eu.wiley.com/WileyCDA/WileyTitle/prod
uctCd-EHEP003267.html
Nytt om programvare
SPSS
Lite nytt her. Versjon 23 av SPSS vart utgjeven i
mars i ar, men førebels er det berre versjon 22
som er tilgjengeleg for oss i Helse Vest.
R
R er oppgradert fra versjon 3.1.1 til versjon 3.2.1.
Oversikt over alt som er nytt, eller som kjem i
neste versjon, finn du som vanleg pa
http://stat.ethz.ch/R-manual/R-devel/
doc/html/NEWS.html.
Ønskjer du ei innføring i R, finst det no sa mange
nettkurs at me ikkje lenger kan nemna sjølv dei
viktigaste. Ta heller eit søk etter «R course» pa
nettet. Mange av kursa er ogsa gratis.
RStudio
RStudio er oppgradert til versjon 0.99.451. Denne
versjonen inneheld svært mange nye og nyttige
funksjonar, og du finn ei oversikt over dei
viktigaste pa http://blog.rstudio.org/
2015/05/26/new-version-of-rstudio-v0-99/.
Stata
Stata er oppgradert til versjon 14. Her og er det
mykje nytt og flott. Du finn skildringar av dei
viktigaste nye funksjonane pa
http://www.stata.com/stata-news/news30-1/ og
ei meir fullstendig punkt-for-punkt-oversikt pa
http://www.stata.com/stata14/.
Korleis få tilgang til programma?
For installering av SPSS, R/RStudio og
SamplePower, kontakt Helse Vest IKT. For
installering av Stata, kontakt [email protected].
Helse Vest har kjøpt inn programlisensar slik at
alle tilsette kan fa tilgang til programma pa jobbpc-en utan a matta betala noko ekstra.
Referering til
programvare
Nar du skriv ein vitskapleg artikkel, bør du alltid
referera til analyseprogramvaren du brukte i
litteraturlista:
SPSS
Me ser stadig at folk referer til programmet SPSS
som for eksempel «SPSS 22, SPSS, Chicago, IL,
USA». Men SPSS har ikkje blitt produsert i
Chicago sidan versjon 18, sa dette kan ikkje
stemma! Rett mate a referera til programmet
finn du pa http://www-01.ibm.com/support/
docview.wss?uid=swg21476197.
R
R har ein innebygd funksjon som gjev
informasjon om korleis du referer til
programmet i publikasjonar. Berre køyr
kommandoen citation() for oppdatert
informasjon for din versjon.
Men viss du prøver a leggja siteringsinformasjon
inn i EndNote, vert forfattarnamnet «R Core
Team» tolka som eit personnamn med «Team»
som etternamn, og vert kanskje vist som «Team,
R.C.» i litteraturlista. Heldigvis finst det eit enkelt
triks for a unnga dette: Berre legg til eit komma
etter «R Core Team». Da vert alt vist rett.
For referansar til R-pakkar du har brukt (det er
god praksis a oppgje slike referansar, iallfall for
meir omfattande analysepakkar), kan du ogsa
bruka citation()-kommandoen. Eksempel:
citation(package="nlme")
Stata
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
Informasjon om korleis du referer til Stata i
publikasjonar finn du pa
http://www.stata.com/support/faqs/
resources/citing-software-documentation-faqs/.
Data inn?
«Sjå, eg kan registrera
forskingsdata utan å sjå på
verken tastaturet eller
skjermen!»
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
For svært sma og enkle studiar kan du bruka den
vanlege «reknearkvisinga» i SPSS for a registrera
data. Men hovudsakleg tilrar me a bruka system
som er spesiallaga for innregistrering av data.
Eitt alternativ, som Helse Vest IKT tilbyr, er IBM
SPSS Data Collection 7. Dette er ei samling
program for innsamling/registrering av data. Dei
innsamla dataa kan lagrast som ei vanleg SPSSdatafil for vidare analyse. Les meir pa
http://www-01.ibm.com/software/
analytics/spss/products/data-collection/.
Ta kontakt med Helse Vest IKT for installering.
Du finn detaljerte bruksrettleiingar med steg-forsteg-innføring for dei ulike programma i IBM
SPSS Data Collection 7 pa ftp://public.dhe.ibm.
com/software/analytics/spss/documentation/
DataCollection/7.0.1/en/UserGuides/.
Ikkje bruk Corporater
Surveyor til forskingsdata!
Basert pa erfaringar me har gjort oss, tilrar me a
ikkje bruka systemet Corporater Surveyor, som
Helse Vest IKT tilbyr, til innsamling/registrering
av data til forskingsstudiar.
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
Norsk rand-36
Den nye norske versjonen av rand-36, omsett av
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta, er
no klar. Dette er eit generelt spørjeskjema for
pasientrapportert helse. Spørsmala i rand-36
svarar til dei i sf-36, men rand-36 kan brukast
heilt gratis. Les meir pa http://www.
kunnskapssenteret.no/verktoy/norsk-versjonav-rand-36-item-short-form-health-survey.
Norske kurs i statistikk
Den 7. september startar eit gratis norsk
nettkurs i grunnleggjande statistikk, i regi av
Noregs miljø- og biovitskaplege universitet.
Kurset vert basert pa vekentlege videoførelesingar og oppgaver pa nett, samt to obligatoriske oppgaver.Det vert ogsa mogleg a ta
eksamen i kurset (10 studiepoeng), men da ma
du betala kursavgift. Meir informasjon finn du pa
http://www.mooc.no/ course/statistikkgrunnkurs/.
Me minner ogsa om det enkle e-læringskurset
vart i SPSS, som du finn pa Læringsportalen.
Elles er det mange ulike kurs i statistikk som
vert haldne rundt om i Noreg. Sja nettsida
http://www.kursagenten.no/kurs/Statistikk-ogsannsynlighet for ei oversikt over ein del av
desse. I tillegg har sjølvsagt dei ulike universiteta
i Noreg mange kurs i statistikk og medisinsk
forskingsmetodikk.
Unngå vanlege feil ved
statistisk analyse
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
Ver i forkant, og spar tid og arbeid ved a unnga
negativ fagfellevurdering av statistikken i
forskingsartiklane dine. Stian Lydersen ved NTNU
har fagfellevurdert rundt 200 artiklar for eit tidsskrift, og i «Statistical review: frequently given
comments» gjev han ei oversikt over dei
vanlegaste feila og manglane:
http://dx.doi.org/10.1136/annrheumdis-2014206186
Som eit supplement anbefaler me Frank Harrell si
(litt meir tekniske) «Checklist for Authors:
Statistical Problems to Document and to Avoid»,
som du finn pahttp://biostat.mc.vanderbilt.edu/
wiki/Main/ManuscriptChecklist.
WHO ber om openheit
om resultata av kliniske
studiar
WHO har komme med ei frasegn der dei ber om
at resultata fra alle kliniske studiar vert
offentleggjorde. Dette omfattar ogsa eldre
studiar som aldri vart publiserte. Dei viser til
siste utgave av Helsinki-deklarasjonen, som slar
fast at
Researchers have a duty to make publicly
available the results of their research […]
Negative and inconclusive as well as positive
results must be published or otherwise made
publicly available.
Les pressemeldinga (med lenkje til heile
frasegna) pa http://www.who.int/mediacentre/
news/notes/2015/medical-researchtransparency/en/.
Og les reaksjonar pa http://www.alltrials.net/
news/who-calls-for-all-clinical-trial-results-tobe-published/.
Gjenoppliving av
studiar
Har du ein gammal studie som du aldri fekk (tid
til a) publisera? Det er aldri for seint! Recovered
trials-kampanjen til AllTrials viser veg, med
eksempel pa forskarar som fatt publisert fleire
tiar gamle studiar (og som ikkje hadde statistisk
signifikante resultat):
http://www.alltrials.net/tag/recovered-trials/
Og hugs at publisering av gamle studiar i godkjende publiseringskanalar ogsa gjev
publiseringspoeng, som igjen gjev Helse Vest
midlar til gjennomføring av nye studiar.
Støtte til open
publisering
Forskingsradet ønskjer meir publisering i
tidsskrift som er gratis og fritt tilgjengelege. Dei
har derfor oppretta støtteordninga stim-oa for
dekking av artikkelavgifter ved publisering i opne
tidsskrift. Ordninga har ei utlysing i aret, og for
2015 var søknadsfristen 15. april i ar. Sja
http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/
Gir_sttte_til_pen_publisering/1254005930483 for
meir informasjon, og følg med pa
http://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/
STIMOA/1254005280421 for a sja framtidige
utlysingar.
Me minner ogsa om at dersom korresponderande
forfattar pa ein artikkel er tilknytt UiB, kan de
søkja om a fa dekt forfattaravgifta fra ein eigen
budsjettpost der: http://www.uib.no/ub/72255/
budsjettpost-%C3%A5pen-publisering-veduniversitetet-i-bergen
Behandlingstida for søknadar er pa 0–2 arbeidsdagar. Men merk at du berre far støtte for artiklar
som er aksepterte for publisering, ikkje artiklar
som alt er publiserte eller berre sende inn for
vurdering.
Unngå luretidsskrift
Me minner igjen om dei mange lure-/svindeltidsskrifta i open access-verda. Unnga desse! Ei
oversikt over forlag som med slike tidsskrift finn
du pa http://scholarlyoa.com/publishers/.
Ei god kjelde tidsskrift du kan publisera i er nsd
si oversikt over autoriserte publiseringskanalar:
https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/
Publisering i tidsskrift som her er oppgjevne til a
vera pa niva 1 eller 2 vil gje publiseringspoeng.
Unnga tidsskrift som er oppførte pa niva 0/–.
Finn eksterne midlar
enklare
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
1. september 2015
8. september 2015
9. september 2015
9. september 2015
9. september 2015
10. september 2015
15. september 2015
15. september 2015
15. september 2015
14. oktober 2015
14. oktober 2015
14. oktober 2015
14. oktober 2015
14. oktober 2015
15. oktober 2015
25. november 2015
Utlysingskalenderen pa nettsidene til Helse
Bergen gjev rask og enkel oversikt over fristar
for forskingsfinansiering: http://www.helsebergen.no/no/FagOgSamarbeid/forsking/Sider/
Eksterne-midlar.aspx. Her er eit utdrag. Viss du
kjenner til utlysingar som manglar i oversikta,
send ein e-post [email protected].
The Nordic Cancer Union’s 2015 call
COST Open Call for new research networks
Aurorastipend til forskerutveksling med
Frankrike
Program for global helse- og
vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) –
doktorgradsstipender
Finansiering for forskingsprosjekter med
kommersielt potensial – FORNY 2020 og BIOTEK
2021
Marie Curie Actions – Individual Fellowships
Gjensidigestiftelsen – forebyggende og
aktivitetsskapende tiltakene for trygghet og helse
EU Third Health program: viral hepatitis;
tuberculosis; good practices in the areas of
integrated care, frailty prevention, adherence to
medical plans; assessment methods of
transplantation therapies
Helse Vest research funding
NFR Praksisrettet FoU for helse, -omsorgs- og
velferdstjenester HELSEVEL
NFR Program on Nanotechnology and Advanced
Materials (NANO 2021)
NFR Innovasjonsprosjekter i næringslivet med
utgangspunkt i bedriftenes egne strategier (BIA)
NFR Forskning pa prioriterte temaer for helse-,
omsorgs- og velferdstjenester HELSEVEL
Regionalt Forskningsfond Vestlandet Innovasjon i
offentlege ansvarsomrade
Utenlandsstipend for Kreftforeningen og
Extrastiftelsen stipediater
Sentre for fremragende forskning (SFF)