Les hele rapporten - Årsevaluering 2014

ÅRSEVALUERING
2014
2
Innhold
ORDFØRERENS KOMMENTAR .......................................................................................... 4
RÅDMANNENS KOMMENTAR ............................................................................................. 6
ÅRET SOM GIKK .................................................................................................................. 9
Årsevaluering ..................................................................................................................... 9
Profil og prioriteringer i planperioden 2014 – 2017 ............................................................. 9
Budsjettstrategi .................................................................................................................10
Økt politisk gjennomføringkraft ..........................................................................................11
Internkontroll .....................................................................................................................11
Etisk standard ...................................................................................................................12
Mer kunnskap, bedre analyser og bedre resultat ..............................................................13
Organisasjonsutvikling ......................................................................................................14
Medarbeiderskap ..............................................................................................................14
Muligheter og utfordringer .................................................................................................15
ØKONOMI ............................................................................................................................17
ANSATTE.............................................................................................................................35
Likestilling og heltid/deltid .................................................................................................35
Sykefravær .......................................................................................................................35
Hovedtillitsvalgte ...............................................................................................................36
KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 - 2017 .........................................................39
Status samfunnsmål .........................................................................................................39
Planstrategi.......................................................................................................................55
Effektmål 2014 - 2024 .......................................................................................................57
RAPPORTERINGSOMRÅDER ............................................................................................59
RÅDMANNSFUNKSJONEN .............................................................................................59
BARNEHAGE ...................................................................................................................66
SKOLE .............................................................................................................................73
OPPVEKST ......................................................................................................................77
ARBEID OG KVALIFISERING ..........................................................................................81
TEKNISKE TJENESTER ..................................................................................................88
HELSE OG OMSORG ......................................................................................................91
KULTUR OG BYUTVIKLING ............................................................................................98
3
ORDFØRERENS KOMMENTAR
2014 - annerledes og bedre!
2014 ble kontrastenes år – Vi feira og jubla, men måtte også ta konsekvensen av mange krevende
politiske valg. 2014 var det året vi fortløpende kunne se resultatene av våre vedtak og hvilken
betydning dette har for lokalsamfunnsutviklingen i Svelvik. 2014 ble det året der jeg med trygghet
kunne se tilbake på de løftene vi gav ved inngangen til valgperioden – og vite at vi har oppnådd mer
enn jeg hadde forventet.
Som ordfører er jeg spesielt stolt av den jobben våre ansatte har gjort i gjennomføringen av mange
krevende omstillingsprosjekt det siste året. Arbeidet har vært preget av sterk lojalitet til
kommuenstyrets vedtak, effektive prosesser og kvalitet i resultatene. Høydepunktene har vært mange;

Grunnlovsjubileet og besøk av Hans Majestet Kong Harald V – der våre skoler og barnehager
viste fram resultater av vårt fokus på samarbeid, kulturliv og frivillig innsats

Ny skolestruktur – der våre skoler og tekniske tjenester på kort varsel implementerte
kommunestyrets vedak samtidig som utviklingsprosjektet Svelvikskolen ble prioritert

Kunst Rett Vest – der hele Vestregionen ble kjent med Fossekleiva og kulturmiljøet på Berger, og
vi i samarbeid med Sande fikk besøkstall vi ikke kunne ha drømt om

Fellesskapet og samarbeidet med våre lag og foreninger; der Svelvikdager og Svelvikmusikal,
Julemarked og 17. mai-feiring bare er noen av mange gode opplevelser

Utviklingsarbeidet i våre helse- og omsorgstjenester – som rigger oss for framtida
2014 ble det året da jeg med visshet kan si at vi har innfridd våre valgløfter for perioden;

Vi har ryddet opp i Svelvik kommunes økonomi – og driver nå med et solid overskudd

Vi har tatt tilbake vår politiske makt og handlingsrom. Vi har prioritert vekst og utviklingsprosjekter
som Fv 319, sentrumsutvikling og ser at befolkningsnedgangen er snudd til en forsiktig vekst

Vi har sterke ambisjoner for framtidens Drammensregion – og hvordan vi gjennom arbeidet med
kommunereformen skal styrke både lokaldemokratiet og vår identitet

Vi har gjennom Kommuneplanens samfunnsdel satt felles mål – og ser allerede resultatet av
arbeidet, både i organisasjonen, i våre tjenester og i vårt lokalsamfunn
Steg for steg, planmessig og systematisk - ser jeg at vår organisasjon arbeider for å bli enda sterkere,
bedre, tryggere og stoltere. Jeg er takknemlig for den innsatsen som er nedlagt og imponert over at
resultatene er bedre enn forventet.
Jonn Gunnar Lislelid
Ordfører
4
Politisk organisering
ANDRE RÅD OG
UTVALG
KOMMUNESTYRET
Eldreråd
Rådet for mennesker med
nedsatt funksjonsevne
Jonn Gunnar Lislelid, ordfører
Inge Høyen, varaordfører
OMSORGS- OG
OPPVEKSTUTVALGET
SERVICE- OG
UTVIKLINGSUTVALGET
Jostein Birkeland, leder
Ole Lønseth, leder
KONTROLLUTVALGET
FORMANNSKAPET
Andreas Muri, leder
ADMINISTRASJONSUTVALG
Møter
Det har vært avholdt til sammen 41 møter i politiske råd og utvalg i tillegg til møtene i Kontrollutvalget:
Administrasjonsutvalget
Eldrerådet
Formannskapet
Kommunestyret
Oppvekst- og omsorgsutvalget
Service- og utviklingsutvalget
Rådet for funksjonshemmede
Antall møter Antall saker
5
15
6
13
6
79
7
70
6
31
5
31
6
8
Kommunale eierskap
Aksjeselskaper:
 Enter Kompetanse AS
 Ferjeselskapet Drøbak – Hurum – Svelvik AS
 Papirbredden innovasjon AS
 Svelvik Produkter AS
 Svelviksposten AS
 Vestfold Festspillene AS
Interkommunale selskap:
 Blindevannverket Interkommunale selskap
 Buskerud Kommunerevisjon IKS
 Drammensregionens brannvesen IKS
 IKA Kongsberg IKS
 Legevakta i Drammensregionen IKS
 Renovasjonsselskapet i Drammensregionen IKS
 Vestfoldmuseene IKS
 Vestviken 110 IKS
Svelvik kommune har i tillegg en rekke interkommunale samarbeid (§27) og vertskommunesamarbeid
(§28).
5
RÅDMANNENS KOMMENTAR
Foto: Svelviksposten
Resultater, ydmykhet og høyere ambisjoner
Krisen var et faktum; Svelvik kommune hadde et forbruk ved utgangen av 2012 på over 40 mill. mer
enn vedtatt budsjett. Samlet driftsunderskudd siste 10 år var på over 42 mill. Våren 2013 måtte vi øke
driftskreditten til 60 mill for å kunne betale lønn og løpende utgifter.
I løpet av 2013 utredet, drøftet, vedtok og gjennomførte vi over 144 tiltak. Ved utgangen av 2013
hadde vi gjenvunnet økonomisk kontroll, men krisen var ikke over. Underskuddet gjennom mange år
måtte nedbetales. Mange år med manglende realisme i budsjett og forsvarlighet i drift hadde påført
organisasjonen stor slitasje mht arbeidsmiljø, alvorlige svikt i internkontrollen og usikkerhet mht
kvalitet i tjenesteproduksjonen.
Kommunestyret la en plan gjennom sitt budsjettvedtak i desember 2013 for hvordan vi skulle løse våre
utfordringer både når det gjelder kvalitet i tjenesteproduksjon, arbeidsmiljø, økonomikontroll og
samfunnsutvikling. Planen var ambisiøs og krevende,- i den grad at risikoen for å mislykkes var stor.
Men, planen var nødvendig for å sikre grunnlag for forsvarlig drift og utvikling. Ved oppsummering av
2014 så kan jeg si at det ikke bare var en nødvendig plan, men en meget god plan. Vi har skapt
resultater både økonomisk og i tjenesteutviklingen som jeg ikke turde håpe var mulige:




Vi har redusert vår kreditt fra -60 til -30 mill
Vi har levert et overskudd på over 5, 5 mill
Vi har styrket helse- og omsorgstjenestene våre med over 10 mill
Vi har effektivisert tjenesteproduksjonen med over 32 mill siste to år
Resultater som dette kan ikke tvinges fram - de bygges i samarbeid med den enkelte medarbeider.
Resultater som dette kommer ikke av enighet - de bygges på gode debatter og tøffe prioriteringer.
Resultater som dette kan ingen skape alene – de bygges på vår samlede kompetanse og en sterkt
lojalitet til kommunestyrets vedtak.
Ansatte i Svelvik kommune arbeider hardt, hver dag, for å levere så gode tjenester som mulig.
Samtidig forbedres eksisterende tjenenester og det utvikles nye tjenester. Når jeg oppsummerer 2014
er det med stor ydmykhet over hva dyktige medarbeidere kan levere.
Resultatene fra 2014 gir meg enda høyere ambisjoner for 2015. For, vi er ikke i mål - ennå.
Gro Herheim
rådmann
6
Administrativ organisering og ledelse
Rådmannsfunksjonen
Tekniske
tjenester
Kultur og
byutvikling
Oppvekst
Barnehage
Skole
Arbeid og
kvalifisering
Helse og
omsorg
Eiendom
Plan- og
byggesak
Barnevern
Støa
Svel vik
ungdomsskole
NAV
Bofellesskap
Renhold
Kultur
Helsestasjon
Ebbestad
Tømmerås
Voksenopplæring
Døgnkontinuerlig
Drift
Frivilligsentralen
Folkehelse
Berger
Tangen
Bolig og aktivitet
Hjemmebasertetjeneste
Rus og psykiatri
Kjøkken og
renhold
Vann og avløp
Organisasjonskartet er et øyeblikksbilde fra 01.09.14. Svelvik kommune har 7 tjenester som hver har
3-4 avdelinger. Det ble gjennomført flere justeringer hele høsten 2014. Organisasjonen endres
kontinuerlig for å best mulig kunne levere i tråd med de oppdrag Kommunestyret gir og de behov som
våre innbyggere og brukere har.
Like viktig som organisatorisk tilknytning vurderes arbeidet i tverrfaglige team, delegering og
møteplasser å være. De viktigste er:
L50:

Rådmannens utvida ledergruppe. Består av tjenesteledere (se røde bokser over), avdelingsledere
(se grønne bokser over), rådgivere i rådmannsfunksjonen, hovedtillitsvalgte og
hovedverneombud. Ledergruppen har faste arbeidsseminar 8 ganger i året. Hovedfokus er
tjeneste- og organisasjonsutvikling samt strategiarbeid mht politiske vedtak
DELEGERING:

Rådmannen har delegert ansvar, med tilhørende makt og myndighet for tjenesteutvikling,
internkontroll, økonomi og personal til tjenesteledere og avdelingsledere
UTVIKLINGSTEAM:


Det er etablert 4 faste team for tjenestelederne, med hovedfokus er praktisk samarbeid for kvalitet
og mest mulig effektiv drift. Utviklingsteamene har også ansvaret for resultatoppfølging på tvers av
tjenestene mht det samlede oppdraget kommunestyret gir i Kommuneplanens handlingsdel:
o Team oppvekst: Består av barnehage, skole, oppvekst og kultur og byutvikling
o Team omsorg: Består av arbeid og kvalifisering, helse og omsorg, oppvekst
o Team vekst og utvikling: Består av kultur/byutvikling, tekniske tjenester og
rådmannsfunksjonen
o Team organisasjonsutvikling: Består av helse og omsorg, barnehage og
rådmannsfunksjonen
Det arbeides med etablering av flere utviklingsteam på fag- og arbeidsområder som: innovasjon,
lederutvikling, tidlig innsats m.v.
7
8
Foto: Torbjørn Tandberg
ÅRET SOM GIKK
Foto: Duncan Balcon
Årsevaluering
Svelvik kommunes årsevaluering er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret.
Den skal gi en beskrivelse av utviklingen over kommunens økonomi, organisasjon og
tjenesteproduksjon pr. 31.12.14.
Årsevalueringen inneholder først en evaluering av kommunens virksomhet og resultater på overordnet
nivå, før det gis en nærmere gjennomgang av økonomi og organisasjon. Hoveddelen omfatter
rapportering fra tjenestenes drift og utviklingsarbeid i henhold til vedtatte mål og innsatsområder for
perioden.
Årsevalueringen tar utgangspunkt i kommunestyrets vedtak desember 2013: Kommuneplanens
handlingsdel 2014 – 2017, med vedtatte justeringer i 1. Tertial og 2. Tertial 2014.
Like viktig som å rapportere og gjøre opp status for hvilke resultat som ble levert i 2014 er
årsevalueringen en viktig prosess som gir organisasjonen og politisk ledelse en anledning til å lære og
anerkjenne det arbeidet som er nedlagt siste år og identifisere forbedringsområder.
Årsevalueringen 2014 gir kunnskap til videre drift og tjenesteutvikling, og benyttes som
beslutningsgrunnlag for Rammesak 2016 og Kommuneplanens handlingsdel 2016 – 2019.
Årsevalueringen 2014 beskriver noen kvaliteter ved vår virksomhet som kan benyttes som grunnlag
for videre politkkutvikling.
Profil og prioriteringer i planperioden 2014 – 2017
Mål og strategier vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel var førende for arbeidet med
Kommuneplanens handlingsdel 2014 – 2017. Det var ved inngangen til 2014 av stor betydning å
prioritere tiltak som kunne ha snarlig effekt, men også tiltak som ville kunne bidra til positiv utvikling på
sikt. Det ble derfor foreslått å både prioritere tiltak som kunne bidra til å redusere
levekårsutfordringene, gi gode oppvekst- og omsorgstjenester, tiltak som ville kunne bidra til en bedre
og mer robust kommuneorganisasjon og tiltak som kunne bidra til vekst og økonomisk stabilitet.
Tidligere politiske vedtak ble lagt som mandat for de ulike arbeidene.
I Rammesaken 2014 ble dette presisert som en balansert innsats mellom:
 Justere driften for å ivareta en bærekraftig økonomistyring basert på et realistisk budsjett
 Omstilling og utvikling av tjenester med fokus på implementering av kvalitets- og
tjenestebeskrivelser
 Omstilling og utvikling av organisasjonen med fokus på internkontroll, medarbeider- og
lederskap
 Sikre framtidige inntekter gjennom prioritering av virkemidler for vekst og verdiskaping
9
Følgende innsatsområder ble prioritert for perioden:
 Svelvikskolen, Skole- og barnehagestruktur
 Sunn kommuneøkonomi – i balanse
 Framtidens omsorgstjenester
 Tverrfaglig fokus på barn og unge
 Brukermedvirkning og innbyggerdialog
 Folkehelse og frivillighet
 Boligutvikling som vekststrategi
 Arealpolitikk og verdiskaping
 Kommuneorganisasjonen
Budsjettstrategi
I mars 2013 var Svelvik kommune i dyp økonomisk krise. Årsaken til dette var mange år med
urealistiske budsjett. Innen utgangen av 2013 var nødvendige salderingstiltak vedtatt, flere større
strukturendringer gjennomført og den økonomiske kontrollen gjenvunnet. Kommuneplanens
handlingsdel 2014 – 2017 beskrev følgende prioriteringer og kjennetegn for budsjettarbeidet i
perioden:
2014
Budsjettbalanse
Svelvik kommune
leverer et
regnskap i
balanse som
følge av
internkontrollarbeidet
2015
Likviditetsforbedring
Svelvik kommune
har levert
driftsoverskudd i
2015 som følge
av realistiske
budsjettrammer
2016
Effektivitet
Svelvik kommune
har positiv effekt i
driftsregnskapet
2016 av
gjennomførte
strukturtiltak
2017
Forutsigbarhet
Svelvik kommune
er ute av Robek i
2017 og
evaluerer
omstillingsarbeidet
Ved utgangen av 2014 vurderes langt på vei ambisjonene for både 2014, 2015 og 2016 som oppnådd.
Effekt av vedtatte omstillingstiltak i 2013 og 2014 har gitt en økonomisk effekt bedre enn forventet.
Effekten er forsterket ved at samtlige tjenester forbedret sitt resultat fra 2013 og utviser stor
budsjettdisiplin. Det mest gledelige mht regnskapsresulatet for 2014 er at fordelingen av de
økonomiske ressursene mellom tjenestene viser seg som realistiske og i tråd med befolkningens
behov.
Det vurderes at det fremdeles er et stort potensial for effektivisering i enkelte av tjenestene, men at
frigjorte ressurser i hovedsak ikke kan tas ut av tjenesten, men må forbli i den enkelte tjeneste for å
løse nye behov. Et eksempel her er behovet for å redusere omfanget av ressurser som benyttes på
spesialundervisning, slik at disse beholdes i skole og styrke det forebyggende arbeidet gjennom tidlig
innsats og tilpasset opplæring.
Det er viktig å presisere at effektiviseringsgevinsten ikke kan ”vedtas”, men kun komme som resultat
av det langsiktige arbeidet organisasjonen allerede har iverksatt mht kompetansebygging,
nærværsarbeid og tjenesteutvikling.
10
Økt politisk gjennomføringkraft
Politisk ledelse varslet i 2013 behov for mer debatt og kunnskapsdeling mht rollen som folkevalgt, med
hovedfokus på arbeidsgiverrollen og politiske beslutningsprosesser. Fokus var ønsket på
formannskapets rolle i budsjettarbeid og forskjellige politiske lederfunksjoner. Prosjektet ӯkt politisk
gjennomføringskraft” har utviklet seg som et samarbeidsprosjekt for og med deltakelse fra
Kommunestyret, ledergruppa og hovedtillitsvalgte.
Aina Simonsen fra KS har gjennomført 2 av totalt 4 planlagte seminar ”Økt politisk
gjennomføringskraft” i 2014:


19.06.14. Tema: Folkevalgtes styringsrolle, forholdet politikk – administrasjon.
03.10.14. Tema: Lokaldemokratiundersøkelsen 2014, Politisk lederskap og styring
I 2015 er følgende seminar planlagt:


19.01.15. Tema: Budsjettprosessen 2015: Evaluering og forbedringsmuligheter,
Økonomistyring
03.03.15: Tema: Kommunereform og det politiske oppdraget (Her skal listekandidater til valget
2015 også inviteres.)
Tilbakemeldingene fra deltagerene er meget positive og det er ønske om tilsvarende satsing/opplegg
høsten 2015 i forbindelse med konstituering av nytt kommunestyre.
Internkontroll
Rådmannens internkontroll brukes for å beskrive det ansvaret og de oppgavene som ligger til
administrasjonssjefen etter kommuneloven. I Kommunelovens §23 nr. 2 heter det:
Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover,
forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.
I årsevalueringen for 2013 er internkontrollarbeidet i Svelvik kommune beskrevet, både med hensyn til
risiko, strategier for bedring og det systematiske forbedringsarbeidet. For mer detaljert status vises det
til den tjenestevise gjennomgangen under ”Rapporteringsområder” i denne årsevalueringen.
På overordnet nivå er det implementert mye god systematikk i 2014 mht for eksempel overordnet
styringssystem og økonomistyring. Men, begrensa ressurser til å drive internkontrollarbeidet medfører
en fortsatt meget høy risiko for svikt i sentrale og kritiske systematikker, bredt i organisasjonen og
tjenesteproduksjonen. Likeledes har omfanget av henvendelser i forbindelse med krav om innsyn i
enkeltsaker eller krav om innsyn fra enkeltpersoner økt kraftig. Innsynskravene har i stor grad bært
preg av å være aksjoner, både med hensyn til sak og detaljeringsgrad. Oppfølging av krav om innsyn
har i perioder tatt så store ressurser at det er usikkert om dette har gått på bekostning av
rettssikkerheten mht bl.a. arkivering, saksbehandling og oppfølging av enkeltsaker og berørtes
rettssikkerhet. Krav om innsyn fra presse og part i saker har vært prioritert. Kontrollutvalget har varslet
tilsyn med arkivtjenestene i 2015. Rådmannen imøteser gjennomgangen og råd for videre arbeid.
På bakgrunn av omfattende arbeid med internkontrollen avdekkes stadig flere forhold. Rådmannen er
dypt bekymret over manglene og de konsekvenser dette medfører for HMS, kvalitet i
tjenesteproduksjon og sikkerhet/trygghet for ansatte og brukere m.v. Rådmannen ser imidlertid ingen
annen mulighet enn å fortsatt arbeide hardt for å gradvis frigjøre ressurser til sterkere stab/støttefunksjoner, slik at ikke kapasiteten i tjenesteproduksjonen bli ytterligere redusert. Det har
tidligere vist seg at prioritering av ressurser til styrket internkontrollarbeid har gitt god økonomisk
gevinst og økt kvalitet i tjenesteproduksjon og administrasjonsoppgaver. Eksempler her er
controllerfunksjon, kvalitetsleder, HR og arkivkompetanse. Disse erfaringene tilsier en mer offensiv
strategi for å styrke internkontrollarbeidet i framtida for å bedre effektiviet og kvalitet i vår
tjenesteproduksjon.
11
Etisk standard
Etisk standard er et generelt begrep. Aksept og etterlevelse av etablerte og omforente
arbeidsprosesser, ansattes holdninger knyttet opp til dette gjennom kommunens verdier, service,
stolthet og trivsel - dekkes av begrepet. Hensikten er positiv omtale gjennom åpenhet og etterlevelse
av lover og regler.
Svelvik kommune har i enkelte tjenester gjennom flere år arbeidet med metodikk for systematisk etisk
refleksjon. Det er utarbeidet både arbeidsgiverpolitisk plattform og reglement for kommunestyret der
etiske verdier og ønsket adferd er beskrevet. Administrativt er arbeidet prioritert og videreført, blant
annet med tiltak innen:
 Medarbeiderskap
 Temamøter: Systematisk etisk refleksjon – i L50
 Opplæring av alle ledere i metodikk til bruk i personalmøter: Refleksjonskort
 Overordnet kompetanseutviklingsplan
 KF Delegeringsverktøy (ikke ferdig)
 Deltagelse i KS-nettverk for etisk refleksjon; prioritert i helse- og omsorgstjenestene
 Lederskap og organisasjonsforståelse
Svelvik kommunes innbyggere skal ha tillit til at kommunen drives på en effektiv måte, og at lover og
regler følges. Kommunens ledelse skal, sammen med øvrige ansatte, utvikle og bruke
internkontrollsystematikken for å sikre dette. Kommunens kvalitetssystem skal dokumentere at
nødvendige tiltak er iverksatt for å oppnå ønskede målsettinger generelt, men også for å sikre en høy
etisk standard spesielt.
Det er ønsker og ambisjoner om å prioritere arbeid med antikorrupsjon, i samarbeid med
Kontrollutvalget og KS. Det har ikke blitt prioritert i 2014.
Arbeidet i 2014 har vist at det er viktig å ha ambisjoner for høy etisk standard mht adferd. Særlig
arbeidet med oppfølging av påstander om bruk av trusler og munnkurv har vært krevende og lærerik.
Etter en rekke oppslag/påstander i lokalpressen og på sosiale medier henvendte rådmannen seg til
Kontrollutvalget som i sitt møte 07.05.14 vedtok i sak 18/14, 2.a.:
På bakgrunn av påstander fremsatt i media/sosiale medier ber kontrollutvalget Buskerud
Kommunerevisjon IKS undersøke om rådmannen og/eller kommunale har truet ansatte og om
rådmannen og/eller kommunale ledere i strid med ytringsfriheten har pålagt ansatte munnkurv
ut over ansattes lojalitetsplikt.
Etter undersøkelse vedtok Kontrollutvalget i sitt møte 15.10.14;
Det er ikke funnet belegg for påstandene om at rådmannen og/eller andre kommunale ledere
har truet ansatte eller pålagt ansatte munnkurv. Kontrollutvalget finner ikke at det er grunnlag
for å gå videre med saken og tar rapporten fra Buskerud Kommunerefisjon IKS, datert
10.10.14 til etterretning. Rapporten oversendes kommunestyret med følgende innstilling:
Kommunestyret tar saken til orientering.
I undersøkelsesperioden ble det klart at flere ledere og medarbeidere i organisasjonen var usikre
omkring egen ytringsfrihet og hvordan balansere dette mht ønsket om å være lojal mot arbeidsgiver.
Enkelte ledere ble utsatt for belastene rykter og påstander som følge av undersøkelsesarbeidet.
Selv om konklusjonen på undersøkelsen var klar så tilsier de konsekvenser undersøkelsen fikk for
organisasjonen at rådmannen burde ha valgt en annen dialogform med Kontrollutvalget for å belyse
problematikken. Rådmannen beklager på det sterkeste den belastning dette har påført ansatte og
ledere i Svelvik kommune. I møtet 15.10.14 gav rådmannen en uttalelse i saken, her et utdrag:
…
Min erfaring er at alle ansatte i Svelvik kommune, herunder tillitsvalgte og ledere, arbeider
meget hardt og målrettet. Hovedfokus er å rette opp de skadene tidligere års vedtak hadde
påført organisasjonen og bygge en kultur preget av åpenhet, samhandling og konstruktiv
kritisk adferd. Dette arbeidet har pågått både før, under og etter sommeren 2013 og under
vedtak/implementering av ny skolestruktur. Min erfaring er at innsatsen fra mine ledere og
12
medarbeidere har vært og er uavhengig av om disse lederne og medarbeiderne har vært
enige i mine råd til kommunestyret eller valg av framgangsmåte i disse sakene, eller ikke.
Våre resultater er dokumentert bl.a. i Årsevalueringen 2013, 1 og 2 Tertialrapport 2014. Uten
konstruktivt kritiske innspill fra ansatte, ledere og tillitsvalgte under arbeidet er det mindre
sannsynlig at resultatet ville ha blitt så godt som det er blitt. Min erfaring er videre at ansatte i
Svelvik kommune er meget lojale i oppfølgingen av Kommunestyrets vedtak og at de bidrar
aktivt til å identifisere forbedringsområder og gjennomføring av tiltak for å bedre både
tjenesteproduksjon og arbeidsmiljø.
…
Jeg ser fram til å fortsette utviklingen av organisasjonen, i samarbeid med alle ansatte, ledere
og tillitsvalgte. Hovedstrategiene er å ville hverandre vel og gjøre hverandre gode gjennom å:











Investere i våre medarbeidere og ledere.
Utvikle organisasjonen med fokus på kunnskap og fakta, ikke rykter.
Styrke organisasjonen i sitt arbeid med å skape en kultur for kritisk konstruktiv adferd.
Bygge en sterkere forbedringskultur, kjennetegnet av åpenhet og god dokumentasjon.
Satse videre på kompetanseutvikling og god saksbehandling.
Revidere og re-implementere kommunens retningslinjer for klager på
arbeidsmiljø/varsling.
Samskape med tillitsvalgte og samarbeide med kontroll- og tilsynsmyndigheter.
Bruke systematisk etisk refleksjon som verktøy for å bygge trygghet og lederskap.
Øke hverdagsmakta til ansatte og brukere ved å satse på medarbeiderskap og
dialogverktøy.
Modernisere kommunens etiske reglement og delegeringsreglement.
Evaluere endrings- og omstillingsprosessene fortløpende.
…
Mer kunnskap, bedre analyser og bedre resultat
Erfaringene fra 2014 er mange, både faglig og administrativt. Det er på flere områder og tema
fortløpende gjennomført enkle analyser og evalueringer for å sikre dokumentasjon av viktige erfaringer
og grunnlag for forbedringer. For å sikre en mer systematisk erfaringsinnhenting vurderes det å være
behov for å ta i bruk analyseverktøy som sikrer dette. Det var derfor planlagt opplæring og
implementering av analyseverktøyet CAF. Verktøyet vurderes å være særlig egnet for Svelvik
kommune pga vår planmodell, ledelsesfilosofi og årshjul. Grunnet manglende kapasitet har det ikke
vært mulig å implementere metodikken i 2014. Det er også usikkert om det vil være kapasitet til det i
2015, men med bakgrunn i gjennomførte analyser for internkontoll og organisasjon vil det arbeides for
å implementere metodikken for å sikre:







Effektivisering og bedre resultater En CAF-gjennomgang gir en «diagnose» av tilstanden i
virksomheten. Styrker og forbedringsområder blir synliggjort og forbedringstiltak blir
identifisert.
Strategiske medarbeidere CAF er et «bottom up» verktøy, hvor medarbeidere involveres og
får større forståelse for og engasjement i strategi- og utviklingsarbeidet.
Gir en innføring i kvalitetsledelsesmetodikk Åtte prinsipper for fremragende praksis er lagt
til grunn for CAF-metodikken.
Kulturendring og løpende forbedringer En regelmessig bruk av CAF vil bidra til en kultur
hvor det jobbes for og lykkes med løpende forbedringer.
Styrket gjennomføringsevne Dersom virksomheten ikke dokumenterer resultater på
måloppnåelse eller dersom dokumentasjonen viser at måloppnåelsen er lav, blir det lave
evalueringsskår. Virksomheten vil således bli motivert til å gjøre noe med dette for å oppnå
bedre skår på neste CAF-gjennomgang.
Stryket medvirkning Lave evalueringsskår blir det også hvis brukerne ikke involveres i
utviklingsarbeidet og brukertilfredshet ikke måles. Også her vil lave skår motivere til forsterket
innsats.
Bedre samhandling Gjennom CAF vurderes virksomhetens relasjoner til interessentene og
om prosessene samordnes tilstrekkelig internt i virksomheten og på tvers av virksomheter
som jobber mot samme overordnede mål.
13

Legger til rette for benchmarking Ved at evalueringsresultatet gis et tallmessig uttrykk
gjennom bruk av skår etter nærmere angitte retningslinjer, er CAF et velegnet verktøy for
benchmarking.
CAF (common assessment framework) er med andre ord et analyseverktøy og et opplegg for en
egenevaluering hvor både virksomhetens innsatsfaktorer (virkemidler) og resultater (flere typer) blir
vurdert. Veiledningsheftet finnes gratis tilgjengelig på Difis nettsider. CAF er utviklet av og for
offentlige virksomheter og har etter ti års eksistens nærmere 3000 brukere i Europa.
CAF vil sammen med medarbeiderundersøkelser, økonomiske virksomhetsanalyser og ROS-analyser
av internkontroll-systematikk og tjenesteproduksjon, bidra til å bygge et solid beslutningsgrunnlag for
framtidige beslutninger. Det bør også gjøres en vurdering av hvordan brukerundersøkelser kan bidra
til både bedre tjenester og bedre beslutningsgrunnlag.
Organisasjonsutvikling
I rammesaken 2014 og 2015 vedtok Kommunestyret følgende langsiktige strategi for utvikling av
organisasjonen:
2013
2014
2015
• Fra krise til kontroll:
Felles forståelse og
prioriterting av innsats
• Strukturelle grep:
Store omlegginger innen
skole, barnehage og
omsorgstjenestene
• Internkontroll:
Implementering av
systematikk og nye
metoder for evaluering
2016
2017
2018
• Kommunestruktur:
Kompetanseutvikling og
profilering av tjenestene
• Kvalitetsutvikling:
Implementering av
metoder for kontinuerlig
forbedring
• Omdømme:
Synliggjøre det politiske
handlingsrommet
Det vurderes at hovedfokuset for prioritering av utviklingstiltak for 2013 og 2014 er fulgt. Det er
imidlertid større usikkerhet omkring prioriteringer framover, i hovedsak tilknyttet usikkerhet mht
framdrift for kommunereformen.
Medarbeiderskap
Kommunen har igangsatt en prosess der medarbeidernes kompetanse legges til grunn for kontinuerlig
forbedring i organisasjonen. Fokus er på metoder og verktøy som forsterker medarbeidernes
engasjement og deltakere i endringsprosesser. Medarbeiderskap står sentralt i denne opplæringen.
Arbeidet er organisert slik at 7 ansatte har fått opplæring som veiledere i et prosjekt med KSkonsulent. Dette veilederkorpset arrangerer samlinger for ansattegrupper/arbeidsplasser etter
ønske/behov. Det er avholdt samlinger i medarbeiderskap for 8 ansattgrupper/ arbeidsplasser i 2014.
Medarbeiderskapsamlingene har teoretisk og praktisk fokus på temaene organisasjonen Svelvik
kommune, kommunikasjon, organisasjonskultur, lederskap, medarbeiderskap, endringer og
kompetanse. Rådmannen starter alle samlingene med en innledning med fokus på det unike
oppdraget vi har som ansatte i kommunen.
Deltakerne på medarbeiderskapssamlingene gir gode tilbakemeldinger, her et utdrag;
 Fin blanding av teori og øvelser – det blir aldri kjedelig
14




Veilederne er engasjerte og konkrete
Gir bevisstgjøring om egen person og ny giv – gøy
Åpner for refleksjon på eget handlingsmønster
Fint å få bekreftet at alle er viktige uansett tittel
Veilederkorpset har hatt studietur til København i regi av KS-konsulent, hvor de fikk presentere
hvordan man jobber med medarbeiderskap i Svelvik kommune for andre norske kommuner. De
besøkte også Roskilde kommune som har jobbet med temaet i mange år.
Det er utfordringer med å frigjøre veiledere fra daglig drift og finne gode praktiske løsninger på
opprettholdelse av drift på arbeidsplassene ved fravær og tilgang til lokale for samlingene.
Medarbeiderskapssamlinger og opplæring av flere veiledere fortsetter i 2015. Hensikten er at alle
ansatte skal få delta i samlinger med Medarbeiderskap, og at det seinere vil være et fast tilbud til alle
nyansatte og til arbeidsplasser som skal gjennomføre særlig store endringer.
Det er også gjennomført 3 LEAN-prosesser. LEAN handler om fokus på arbeidsprosesser og hvordan
disse kan effektiviseres. Dette er gjennomført i fht postmottak i Svelvik kommune og vaktmesterboka.
Det er etter dette besluttet å ikke fortsette veilederopplæringen i LEAN, da dette tar for mye ressurser.
Det vil i 2015 heller prioriteres å gi alle ledere opplæring i bruk av Kaizen-tavla, som et lederverktøy
for å synliggjøre og prioritere forskjellig type utviklingsarbeid og drift.
Muligheter og utfordringer
De viktigste utfordringene og mulighetene for videre utvikling ligger i:








Vår evne til å gjennomføre store omstillingsprosjekt med kvalitet. Omfattende
strukturendringer i tjenesteproduksjonen, med korte tidsfrister og knappe ressurser til
gjennomføring har bygget stor endringskompetanse bredt i organisasjonen
Vår evne til å utløse ressurser i våre brukere og innbyggere. Det må satses enda sterkere på
involvering, kommunikasjon og medvirkning
Fortsatt budsjettdisiplin og økonomikontroll – som bygger et godt omdømme og løser ut
investeringslyst og en forsiktig vekst i lokalsamfunnet
Internkontrollarbeidet. Dette må intensiveres da det er høy risiko for alvorlig svikt i
tjenesteproduksjonen på flere områder. Det må fortsatt arbeides hardt for å frigjøre ressurser
til sterkere stab- og støttefunksjoner
Våre gode resultater. Vi er på vei, men ikke i mål verken med den økonomiske
snuoperasjonen eller utvikling av tjenestene. Lederskap og lederfunksjoner må styrkes for å
ha energi og kraft til å holde fast ved vedtatt plan
Våre medarbeidere. De er vår viktigste ressurs. Omstillingsarbeid koster og det sliter på
organisasjonen. Vi må fortsatt bygge kultur der konstruktivt kritiske innspill dominerer
Bred deltagelse i samfunnsdebatten, også fra offentlige ansatte. Dette vil være grunnfjellet for
videre politisk lederskap og samfunnsutvikling. Det må utarbeides et veikart for ytringsfrihet,
makt og påvirkningsmuligheter for alle medarbeidere
Forberede kommunereformen. Et sterkt Svelvik mht lokaldemokrati og identitet – vil kunne gi
kraft og energi for utvikling av nye Drammen kommune
Svelvik kommune leverer i 2014 overskudd etter gjennomføring av krevende salderingstiltak og
omfattende endringer i organisasjon og tjenesteproduksjon.
15
16
Foto: Torbjørn Tandberg
ØKONOMI
I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning og GKRS (GodKommunalRegnskapsSkikk) nr. 6
skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter
kommunestyrets bestemmelse.
Årsberetningen skal foreligge til behandling samtidig med at årsregnskapet legges frem.
Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal
redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirkser resultat og finansiell stilling.
Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i henhold til den
informasjon som gis i årsregnskapet.
Svelvik hadde i 2012 et merforbruk på 16,5 millioner kroner og økende utgiftsnivå inn i 2013. Dette
gjorde at kommunen i 2013 hadde et akutt behov for utgiftsreduksjoner i størrelsesorden 30-40
millioner kroner. Kommunestyret vedtok i løpet av året innstramninger med helårseffekt på 26,5
millioner kroner og i tillegg ble det iverksatt restriksjoner på bruk av overtid, vikarer og ekstrahjelp i
tillegg til en generell innkjøpsstopp. Dette har ført til at den akutte økonomiske og likviditetsmessige
krisen er under kontroll.
Driftsregnskap
Resultat
Netto driftsresultat
10 000
5 418
5 000
0
-5 000
-7 114
-10 000
-15 000
-16 508
-20 000
2012
2013
2014
Driftsregnskapet for 2014 er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 5,4 millioner kroner. Dette
utgjør 1,3 % av brutto driftsinntekter, noe som er under anbefalt resultatgrad på 2-3%. Dette er viktig
for å kunne sette av midler til midlertidige ubalanser i driften og til egenfinansiering av investeringer.
Svelvik kommune hadde i 2014 et regnskapsmessig mindreforbruk på 1,4 millioner kroner, noe som er
en forbedring i forhold til 2013 med 7,8 millioner kroner. Det akkumulerte underskuddet ble nedbetalt
med 4,9 millioner kroner og er ved utgangen av 2014 på 35,6 millioner kroner.
Det er også i 2014 foretatt opprydning i eldre balanseposter og samlet sett ga disse postene en
negativ resultateffekt på ca. 3,0 millioner kroner.
17
Driftsinntekter
Samlede driftsinntekter i 2014 var på 412,4 millioner kroner, noe som var en en økning med 12,4
millioner kroner eller 3,1 % i forhold til 2013. Driftsinntektene var 10,5 millioner kroner høyere enn
budsjettert.
Frie inntekter var på 321 millioner kroner, noe som var en økning med 11,5 millioner kroner i forhold til
2013. Statstilskudd (flyktninger) var høyere enn budsjettert, mens skatt og rammetilskudd var lavere
enn budsjettert.
Tall i 1000 kroner
Regnskap 2014
Regulert
budsjett 2014
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap 2013
-15 694 421
-30 431 682
-43 888 165
-165 782 843
-8 374 563
-1 398 841
-138 705 464
-8 156 118
-16 877 019
-29 644 000
-33 433 952
-166 589 000
-6 381 000
-927 300
-140 023 000
-8 100 000
-16 948 219
-28 558 000
-29 544 302
-168 289 000
-6 278 000
-83 000
-140 023 000
-8 100 000
-17 143 239
-28 864 020
-41 515 962
-156 530 553
-3 616 038
-2 027 384
-141 279 199
-8 076 918
-412 432 096
-401 975 271
-397 823 521
-399 053 314
DRIFTSINNTEKTER
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Inntekts- og formuesskatt
Eiendomsskatt
Sum driftsinntekter
Driftsutgifter
Samlede driftsutgifter i 2014 var 403,7 millioner kroner, noe som var en reduksjon med ca. 2,6
millioner kroner i forhold til 2013.
Tall i 1000 kroner
Regnskap 2014
Regulert
budsjett 2014
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap 2013
194 352 728
55 307 903
40 563 962
55 539 148
36 433 455
21 839 741
-284 185
193 361 101
55 212 061
44 191 656
49 563 563
32 870 960
21 422 000
-2 147 270
170 467 813
51 343 000
45 425 956
48 985 867
34 421 860
0
18 655 825
199 282 880
57 062 790
39 222 473
54 266 867
34 647 624
22 181 295
-346 493
403 752 753
394 474 071
369 300 321
406 317 435
DRIFTSUTGIFTER
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Lønnsutgiftene var i 2014 4,9 millioner kroner lavere enn i 2013.
Sosiale utgifter ble redusert med 1,7 millioner kroner sammenlignet med 2013.
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens egenproduksjon viser en svak økning fra 2013 til
2014 og endte på 40,5 millioner kroner.
Kjøp av tjenester som erstatter kommunens egenproduksjon økte med 1,3 millioner kroner fra 2013 til
2014.
Overføringsutgiftene økte med 1,8 millioner kroner fra 2013 til 2014 til samlet 36,4 millioner kroner.
Hovedpostene her er økonomisk sosialhjelp, overføringer til private barnehager og
samhandlingsreformen.
Avskrivningene i 2013 utgjorde 21,8 millioner kroner og er et uttrykk for kapitalslitet på anleggsmidlene
til Svelvik kommune. Kapitalslit på 21,8 millioner kroner og en meget lav investeringstakt de seneste
årene betyr at kommunen over tid nedbygger sine verdier.
Generelt er det en nedgang i utgiftene eller en mindre vekst enn det lønns- og prisvekst skulle tilsi.
Dette betyr at omstillingstiltakene som er iverksatt har hatt god effekt og at Svelvik kommune er på
god vei til å få utgiftene ned på et bærekraftig nivå.
18
Finanstransaksjoner
Regnskap 2014
Regulert
budsjett 2014
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap 2013
-2 489 611
-272 027
-2 048 000
-225 000
-1 548 000
-225 000
-2 196 257
-197 200
-2 761 638
-2 273 000
-1 773 000
-2 393 457
Renteutgifter og låneomkostninger
Avdrag på lån
Utlån
11 073 326
16 215 014
574 335
9 670 000
16 100 000
500 000
10 770 000
14 100 000
500 000
10 625 008
13 169 476
630 277
Sum eksterne finansutgifter
27 862 675
26 270 000
25 370 000
24 424 761
Resultat eksterne finanstransaksjoner
25 101 037
23 997 000
23 597 000
22 031 304
Tall i 1000 kroner
EKSTERNE FINANSINNTEKTER
Renteinntekter og utbytte
Mottatte avdrag på lån
Sum eksterne finansinntekter
EKSTERNE FINANSUTGIFTER
Netto finanskostnader endte på 25,1 millioner kroner i 2014, noe som var en økning med om lag 3,0
millioner kroner fra 2013. Isolert sett er dette en kraftig økning, men det må her tas hensyn til at 1,521
millioner kroner belastet i 2014 var feilperiodisert og skulle vært med på 2013. Dette betyr i realiteten
at det ikke var noen utgiftsvekst fra 2013 til 2014.
Avdrag på lån var i 2014 på 16,2 millioner kroner og betalte avdrag tilfredstiller kravene til minste
tillatte minimumsavdrag. 1,5 millioner kroner som skulle vært ført i 2013 er belastet 2014-regnskapet.
Låneporteføljen er sammensatt med 62 % lån med fast rente og 38 % med flytende rente. Dette er
innenfor bestemmelsene i finansreglementet.
Avsetninger
Bruk av avsetinger endte på 2,7 millioner kroner. Hoveddelen av dette var knyttet til underskudd i VAregnskapet (avløp).
Avsetning til fond er overskudd i VA-regnskap (vann), avsetning til tap utlån, overføring og diverse
øremerkede midler (statlige midler og midler tildelt av kommunestyret).
Tall i 1000 kroner
Regnskap 2014
Regulert
budsjett 2014
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap 2013
BRUK AV AVSETNINGER
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
-2 723 544
-763 000
0
-2 255 875
-2 723 544
-763 000
0
-2 255 875
0
4 926 200
0
1 794 061
0
4 926 200
0
763 000
0
4 926 200
0
0
462 477
0
220 000
840 146
6 720 261
5 689 200
4 926 200
1 522 623
-1 421 329
0
0
6 380 879
AVSETNINGER
Overført til investeringsregnskapet
Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
Tidligere års akkumulerte underskudd er nedbetalt i tråd med budsjett og regnskapsmessig
mindreforbruk endte på 1,4 millioner kroner. Dette er en forbedring i forhold til 2013 med 7,8 millioner
kroner.
19
Vedlegg 1
Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet
Tall i 1000 kroner
Regnskap 2014
Regulert
budsjett 2014
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap 2013
-138 705 464
-165 782 843
-8 156 118
0
-140 023 000
-166 589 000
-8 100 000
0
-140 023 000
-168 289 000
-8 100 000
0
-141 279 199
-156 530 553
-8 076 918
0
FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
-8 374 563
-6 381 000
-6 278 000
-3 616 038
-321 018 987
-321 093 000
-322 690 000
-309 502 708
-2 489 611
11 073 326
-2 048 000
9 670 000
-1 548 000
10 770 000
-2 196 257
10 625 008
FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER
Renteinntekter og utbytte
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
Avdrag på lån
Netto finansinntekter/-utgifter
16 215 014
16 100 000
14 100 000
13 169 476
24 798 729
23 722 000
23 322 000
21 598 226
4 926 200
0
1 794 061
0
0
4 926 200
0
763 000
0
0
4 926 200
0
0
0
0
0
220 000
840 146
0
0
AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER
Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
-2 723 544
-763 000
0
-2 255 875
Netto avsetninger
3 996 717
4 926 200
4 926 200
-1 195 728
0
-292 223 541
290 802 212
0
-292 444 800
292 444 800
0
-294 441 800
294 441 800
462 477
-288 637 733
295 018 612
-1 421 329
0
0
6 380 879
FORDELING
Overført til investeringsregnskapet
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk
Det er i 2014 fordelt 292,2 millioner kroner til driften, noe som er i henhold til budsjett.
20
Investeringsregnskap
Vedlegg 2
Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet
Regnskap 2014
Regulert
budsjett 2014
22 185 476
0
13 102 165
9 041 176
91 099
31 215 000
0
15 000 000
4 994 000
800 000
36 215 000
0
15 000 000
4 994 000
800 000
9 261 030
0
23 282 921
3 228 608
4 100 587
44 419 916
52 009 000
57 009 000
39 873 146
-28 098 711
-499 147
-452 000
-10 976 424
0
-46 015 000
0
0
-5 994 000
0
-51 015 000
0
0
-5 994 000
0
-28 868 279
-2 407 388
0
-8 109 235
0
Sum ekstern finansiering
-40 026 282
-52 009 000
-57 009 000
-39 384 902
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av avsetninger
0
-4 393 634
0
0
0
0
-462 477
-25 767
-4 393 634
0
0
-488 244
1
0
0
0
Tall i 1000 kroner
Opprinnelig
Budsjett 2014 Regnskap 2013
FINANSIERINGSBEHOV
Investeringer i anleggsmidler
Fratrekk art 690, 790
Utlån og forskutteringer
Avdrag på lån
Avsetninger
Årets finansieringsbehov
FINANSIERING
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum finansiering
Udekket / Udisponert
Investeringer i anleggsmidler ble i 2014 på 22,2 millioner kroner mot et budsjett på 31,2 millioner
kroner. Budsjettavviket skyldes dels at store VA-investeringer har vært forsinket, manglende kapasitet
til gjennomføring av investeringer.
Startlån for 2014 endte på 13,1 millioner kroner mot et budsjett på 15 millioner kroner. Avdrag på lån
var på 9 millioner kroner, noe som var en økning med om lag 5,8 millioner kroner i forhold til 2013.
Årsaken til økningen er ekstraordinære avdrag som ble avsatt på fond i 2013.
Bruk av lånemidler endte på 28,1 millioner kroner, hvorav startlån utgjorde 13,1 millioner kroner.
Investeringene i anleggsmidler ble finansiert ved bruk av lån, bruk av avsetninger,
merverdiavgiftskompensasjon, tilskudd fra andre og salg av eiendom.
Det ble i 2014 mottatt 10,9 millioner kroner i avdrag på startlån mot et budsjett på 8,1 millioner kroner.
Større investeringsprosjekter i 2014 var knyttet til Fossekleiva, boligsosial handlingsplan (Klubba), ny
skolestruktur og ikt-prosjekter.
21
Balanse
Vedlegg 3
Balanseregnskapet
Noter
Tall i 1000 kroner
Regnskap 2014
Regnskap 2013
EIENDELER
A. ANLEGGSMIDLER
Faste eiendommer og anlegg
Utstyr, maskiner og transportmidler
Pensjonsmidler
Utlån
Aksjer og andeler
Sum anleggsmidler
451 727 396
19 288 571
440 196 704
69 951 811
10 605 153
451 367 026
20 449 639
402 966 055
61 619 791
9 718 212
991 769 635
946 120 724
17 134 100
18 234 738
37 200 869
16 603 117
16 416 520
29 158 559
72 569 708
62 178 196
1 064 339 343
1 008 298 920
-220 000
-4 778 564
-305 336
-1 421 329
35 577 386
3 041 725
-80 069 942
-220 000
-5 708 047
-4 607 871
0
40 503 586
3 041 725
-69 308 275
-48 176 060
-36 298 882
-569 520 705
-382 397 034
-539 011 272
-358 601 379
-951 917 739
-897 612 651
-58 373 428
-5 872 116
-69 100 721
-5 286 666
-64 245 544
-74 387 387
-1 064 339 344
-1 008 298 920
41 666 943
-41 666 943
22 250 654
-22 250 654
0
0
B. OMLØPSMIDLER
Kortsiktige fordringer
Kasse, postgiro, bankinnskudd
Premieavvik
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
EGENKAPITAL OG GJELD
C. EGENKAPITAL
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
Bundne investeringsfond
Regnskapsmessig mindreforbruk
Regnskapsmessig merforbruk
Likviditetsreserve
Kapitalkonto
1
4
3
Sum egenkapital
D. GJELD
LANGSIKTIG GJELD
Pensjonsforpliktelser
Andre lån
Sum langsiktig gjeld
KORTSIKTIG GJELD
Annen kortsiktig gjeld
Premieavvik
Sum kortsiktig gjeld
Sum egenkapital og gjeld
MEMORIAKONTI:
Ubrukte lånemidler
Motkonto for memoriakontiene
Sum memoriakonti
Faste eiendommer og anlegg
Balanseført verdi av faste eiendommer og anlegg ble fra 2013 til 2014 økt med 0,4 millioner kroner til
451,7 millioner kroner. I realiteten betyr dette at nyinvesteringene har vært marginalt høyere enn
kapitalslitet (avskrivningene).
Utstyr, maskiner og transportmidler
Balanseført verdi av utstyr, maskiner og transportmidler ble fra 2013 til 2014 redusert med 1,2
millioner kroner. Reduksjonen kommer av at investeringsnivået de senere årene har vært svært lavt,
mens avskrivningene er langt høyere.
22
Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser
Pensjonsmidlene utgjorde ved utgangen av 2014 440,2 millioner kroner, mens pensjonsforpliktelsene
utgjorde 569,5 millioner kroner. Differansen i beholdningen av pensjonsmidler versus
pensjonsforpliktelser utgjør en stor utfordring for kommunen og kommunesektoren i årene fremover.
Utlån
Saldo på etableringslån/startlån økte fra 61,6 millioner kroner i 2013 til 69,9 millioner millioner kroner i
2014. Det ble i 2014 tatt opp 15 millioner kroner i lån hos Husbanken for videreutlån. De siste årene
har Svelvik kommune hatt en meget offensiv utlånspolitikk og utviklingen i 2014 tyder på at behovet
for nye etableringslån er i ferd med å stabilisere seg og muligens gå litt nedover.
Aksjer og andeler
Aksjer og andeler økte med kr. 887.000,- i 2014 til 10,66 millioner kroner. Økningen skyldes
innbetaling av egenkapitalinnskudd til KLP.
Kortsiktige fordringer
Kortsiktige fordringer var ved utgangen av 2014 på 17,1 millioner kroner. Den største enkeltposten er
krav mot staten for ressurskrevende brukere med 10,4 millioner kroner. Det anses at kravene er
erholdelige.
Kasse, postgiro og bankinnskudd
Saldo pr. 31.12.2014 var 18,2 millioner kroner.
Premieavvik
Netto premieavvik pr. 31.12.2014 var 31,3 millioner kroner mot 23,9 millioner kroner i 2013.
Akkumulert premieavvik er opparbeidet siden ordningen med 15 års amortisering ble innført i 2003.
Premieavviket føres som en inntekt i driftsregnskapet og er følgelig med på å bedre resultatet. Siden
2003 har altså resultatet vært 31,3 millioner kroner bedre enn det driftsregnskapet i utgangspunktet
har gitt grunnlag for.
Disposisjonsfond
På disposisjonsfond står det pr. 31.12.2014 kr. 220.000,-. Dette er avsetning til tap på etableringslån
og burde vært ført som et bundet fond. For kommunen er det alvorlig at det ikke finnes noe
disposisjonsfond som kan benyttes til å finansiere midlertidige ubalanser i driften eller
egenfinansiering av investeringer.
Bundne driftsfond
Saldo pr. 31.12.1 på 4,8 millioner kroner. I hovedsak knyttet til overskudd i VA-regnskapet. Brukt av
fondet i 2014 for å dekke opp for underskudd i VA-regnskapet.
Bundne investeringsfond
Saldo pr. 31.12.14 på 0,3 millioner kroner. Reduksjonen i forhold til 2013 med 4,3 millioner kroner er
benyttet til investering i tilfluktsrom på samfunnshuset og betaling av ekstraordinære avdrag på
etableringslån til Husbanken.
Regnskapsmessig mindreforbruk
Regnskapsmessig mindreforbruk i 2014 på 1,4 millioner kroner.
Regnskapsmessig merforbruk
Akkumulert underskudd redusert fra 40,5 millioner kroner i 2013 til 35,6 millioner kroner i 2014.
Nedbetaling i tråd med kommunstyrets vedtak og nedbetalingsplan godkjent av fylkesmannen.
Kapitalkonto
Saldo på kapitalkonto økt fra -69,3 millioner kroner i 2013 til -80,1 millioner kroner. Endring i
kapitalkonto reflekterer bevegelser i pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, investeringer og
avskrivninger.
23
Andre lån
Låneforpliktelser (langsiktig gjeld) økte med 24 millioner kroner (netto) i 2014 til 382,4 millioner kroner.
Det er tatt opp lån til investeringer med 32,5 millioner kroner og 15 millioner kroner til etableringslån.
Annen kortsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld er redusert med 10,7 millioner kroner fra 2013 til 2014 og saldo pr. 31.12.2014 var 58,4
millioner kroner. Benyttet kassekreditt ved årsskiftet er ført som kortsiktig gjeld.
Kortsiktig gjeld sett i forhold til omløpsmidler (ex. Premieavvik) har en indikator på 0,6, mens det er
anbefalt at denne bør være over 2 for å ha en sunn økonomi. For Svelvik kommune er dette et uttrykk
for at omløpsmidlene langt fra er tilstrekkelig til å dekke opp den kortsiktige gjelden og at kommunen
er avhengig av å trekke på kassekreditt for å dekke sine forpliktelser.
Ubrukte lånemidler
Pr. 31.12.14 utgjør de ubrukte lånemidlene 41,6 millioner kroner.
Gjeld
Netto lånegjeld i kroner per innbygger
50 000
44 457
45 000
40 343
43 030 42 220 42 647
41 809 41 021
40 000
35 000
30 000
29 552
31 794
26 031
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
-
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Netto lånegjeld ved utgangen av 2014 var på kr. 41.021,- pr. innbygger, noe som er en svak nedgang i
forhold til 2012. Gjeldsnivået for Svelvik kommune er ikke spesielt høyt, men det er en utfordring at de
store investeringene i bygg de senere år er benyttet på aldersgrupper hvor populasjonen er sterkt
synkende. Dette betyr at Svelvik kommune har et stort etterslep på investeringer innen helse- og
sosialsektoren.
24
Arbeidskapital
Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter
(ekskl. premieavvik)
40,0
30,0
30,0
25,7
21,0
20,0
10,0
4,9
0,0
-1,1
-1,8
-10,0
-4,0
-11,2
-20,0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
-7,6
-5,6
2013
2014
Arbeidskapitalen er et uttrykk for forholdet mellom omløpsmidler (bankinnskudd, kontanter,
pengemarkedsfond etc.) og kortsiktig gjeld. Svelvik kommune har de siste 5 årene hatt en negativ
arbeidskapital og selv med en liten bedring fra 2013 til 2014 er dette en meget alvorlig situasjon. I
realiteten betyr dette at kommunen har større forpliktelser på kort sikt enn det man har midler til og
dermed må benytte kassekreditt for å oppfylle disse.
Så sent som i 2007 utgjorde arbeidskapitalen i % av brutto driftsinntekter 21 % og dette var i stor grad
knyttet til kraftfondet som utgjorde 57,6 millioner kroner ved inngangen av året, men som i løpet av
perioden 2007-2009 ble brukt opp til investeringer i skoler og barnehager.
Utviklingen de to siste årene har vært positiv, men en negativ arbeidskapital er alvorlig. Budsjett for
2015 og kommuneplanens handlingsdel 2015-2018 indikerer at arbeidskapitalen i % av brutto
driftsinntekter vil være positiv i løpet av 2016.
25
Likviditet
Likviditetsutvikling 2014
60 000
50 000
40 000
30 000
1000 kr
20 000
10 000
0
-10 000
-20 000
-30 000
-40 000
1. jan
13. jan
23. jan
4. feb
14. feb
26. feb
10. mar
20. mar
1. apr
11. apr
23. apr
5. mai
15. mai
27. mai
6. jun
18. jun
30. jun
10. jul
22. jul
1. aug
13. aug
25. aug
4. sep
16. sep
26. sep
8. okt
20. okt
30. okt
11. nov
21. nov
3. des
15. des
25. des
-50 000
Svelvik kommune har gjennom 2014 hatt en bedre likviditet enn i 2013, men den er fortsatt meget
stram. Kassekredittfasilitet ble i 2014 redusert til 30 millioner kroner.
I løpet av 261 bankdager i 2014 ble kredittfasilteten benyttet 167 dager og med et gjennomsnittlig
overtrekk på 2,75 millioner kroner. 94 bankdager var det positiv saldo og gjennomsnittlig innskudd var
for disse dagene 1,6 millioner kroner.
For hele året var gjennomsnittlig saldo på kr. -1.164.000,-. Det betales ikke noe for kredittfasiliteten i
seg selv, men for faktisk bruk.
Likviditetsrisikoen er fortsatt å anse som høy.
26
Utvikling i frie inntekter
Frie inntekter i kroner per innbygger
50 000
45 000
40 584
40 000
35 000
30 000
27 723
25 943 27 477
29 681
46 128
43 775 45 260
32 783 34 143
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
De frie inntekten økte med 1,9 % eller 868,- kr. pr. innbygger fra 2013 til 2014.
Veksten på 1,9 % var langt under det anslaget som statsbudsjettet la til grunn for 2014 og det var
skatteinntektene som sviktet og da særlig på slutten av året. Svelvik kommune hadde i 2014 en svikt i
skatt og rammetilskudd på om lag 2,4 millioner kroner i forhold til justert budsjett.
Svelvik er en lavinntektskommune og har skatt- og rammetilskudd som tilsvarer ca 94,5 % av
landsgjennomsnittet.
Den kraftige veksten i frie inntekten fra 2010 til 2011 hadde sammenheng med at barnehagetilskuddet
ble innlemmet i rammeoverføringene og ikke et særskilt tilskudd pr. barn i barnehage.
27
Kostra
KOSTRA-tallene som benyttes her er foreløpige tall pr. 15. mars. Endelige tall kunngjøres 15. juni.
Barnehager
Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i
kroner
135 000
131 722
127 512
127 050
130 000
123 798
125 000
120 235
117 676
120 000
114 201
115 000
111 783
114 143
110 000
105 000
100 000
Svelvik
2012
Svelvik
2013
Svelvik Vestfold Vestfold Vestfold
2014
2012
2013
2014
KG 07
2012
KG 07
2013
KG 07
2014
Netto driftsutgifter pr. barn i kommunale barnehager var i 2014 kr. 127.050,- i Svelvik kommune, mens
tilsvarende tall for Vestfold var kr. 127.512,- og for Kostragruppe 07 kr. 123.798,-. Veksten i utgifter fra
2013 til 2014 var i Svelvik kommune på 5,6 %, noe som er langt lavere enn de det er sammenlignet
med i figuren.
Skole
Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per
innbygger 6-15 år
105 000
103 484 103 173
100 000
96 731
94 788
95 000
92 851 93 078
89 657
89 470
90 000
92 335
85 000
80 000
Svelvik
2012
Svelvik
2013
Svelvik Vestfold Vestfold Vestfold KG 07
2014
2012
2013
2014
2012
KG 07
2013
KG 07
2014
Figuren viser med tydelighet at omleggingen av skolestrukturen har hatt den planlagte effekt og netto
driftsutgifter til skole pr. innbygger 6-15 år er redusert med kr. 6.442,- eller 6,2%.
28
Pleie og omsorg
Svelvik kommune bruker fortsatt langt mindre på pleie og omsorg enn sammenlignbare kommuner og
pr. innbygger gikk ressursinnsatsen svakt nedover fra 2013 til 2014.
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner
18 000
16 038
16 000
14 000
14 772
15 038
13 562
13 436
13 360
Svelvik
2012
Svelvik
2013
Svelvik Vestfold Vestfold Vestfold
2014
2012
2013
2014
12 636
12 854
KG 07
2012
KG 07
2013
13 746
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
KG 07
2014
Som det vises av figuren hadde Svelvik en svak nedgang fra 2013 til 2014 viser tallene for
sammenlignbare kommuner at det øker. Figuren må tolkes i lys av at Svelvik fortsatt har en relativt
sett ung befolkning, men samtidig en raskt aldrende befolkning. En ung befolkning indikerer at det er
naturlig at Svelvik benytter mindre ressurser pr. innbygger, men samtidig vil befolkningsutviklingen
trekke i motsatt retning.
Barnevern
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år
12 000
10 626
10 000
8 611
8 000
8 243
7 927
6 824
7 139
6 551
6 934
7 425
6 000
4 000
2 000
Svelvik
2012
Svelvik
2013
Svelvik
2014
Vestfold Vestfold Vestfold
2012
2013
2014
KG 07
2012
KG 07
2013
KG 07
2014
Ressursbruken i barnevernet har de to siste årene blitt redusert med kr. 2.699,- pr. innbygger i
aldersgruppen 0-17 år og ligger pr. 2014 under gjennomsnittet i Vestfold, men over gjennomsnittet i
referansegruppen.
29
Sosialtjenesten
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger
20-66 år
4 000
3 500
3 368
3 549
3 436
3 306
2 846
3 000
2 993
2 265
2 500
2 526
2 509
KG 07
2013
KG 07
2014
2 000
1 500
1 000
500
Svelvik
2012
Svelvik
2013
Svelvik
2014
Vestfold Vestfold Vestfold
2012
2013
2014
KG 07
2012
En svak nedgang i utgiftene pr. innbygger i aldersgruppen 20-66 år fra 2013 til 2014, men samtidig
ligger ressursbruken 37 % over referansegruppen.
30
Innbyggere/folketall
Befolkningsutvikling 2001-2014
6650
6601
6600
6581
6570
6580
6550
6494
6500
6450
6439
6465 6466 6463 6459 6466
6456 6453
6436
6400
6350
Figuren viser samlet befolkning ved utgangen av hvert kvartal i perioden 2001-2014. Fra 2013 til 2014
økte befolkningen i Svelvik med 21 personer eller 0,3 %.
Befolkningsutvikling 2010 - 2015
1200
1000
872
800
809
849
848
906
849
1006
1046
933
810
798
802
600
400
404
399
392
395
385
371
200
0
2010
2011
0-5 år



2012
2013
6-15 år
67 år eller eldre
Aldersgruppen 0-5 år – nedgang med 14 personer eller -3,64 %
Aldersgruppen 6-15 år – økning med 4 personer eller 0,5 %
Aldersgruppen 67 år + - økning med 40 personer eller 3,98 %
31
2014
2015
Økonomisk stilling
Svelvik kommune er har hatt en befolkningsvekst som de siste 10 årene har vært meget svak.
Samtidig har det vært store endringer i befolkningssammensetningen ved at befolkningen med barn
og unge er sterkt redusert, mens eldrebefolkningen har vokst kraftig.
Befolkningsendringene fører til at behovene for kommunale tjenester i befolkningen er i sterk endring,
samtidig som inntektene faller som følge av reduksjonen i antallet barn og unge. Dette sammen med
at Svelvik er en kommune med lavere inntekter enn gjennomsnittet og en tjenestestruktur som ikke er
tilpasset befolkningens behov gjør at kommunens økonomiske stilling er meget svak.
Gjeldsgraden i kommunen er ikke spesielt høy, men investeringene som er foretatt de seneste årene
har ikke vært tilpasset den demografiske utviklingen. Helse- og sosialsektoren har et behov for
investeringsmidler de neste årene for å dekke behovene i befolkningen og samtidig få en mer effektiv
drift og dette vil føre til at gjeldsnivået øker og med det rente- og avdragsbelastningene.
Den økonomiske stillingen for kommunen er kraftig forbedret de siste to årene og Kommuneplanens
handlingsdel 2015-2018 har lagt en god plan for å forbedre den ytterligere. Hvis kommunen klarer å
drive i henhold til budsjett 2015 indikerer det at driftsnivået er justert ned til et bærekraftig nivå, men
usikkerhetene er fortsatt så store at mindre bevegelser i behovene kan føre til at økonomien igjen får
seg en knekk.
ROBEK
Svelvik kommune har med noen få unntak vært registrert i ROBEK-registeret de siste 10 årene og
siden siste innmelding i 2010 og fram til 2013 har kommunen ikke vært i stand til å overholde sine
forpliktelser ved å nedbetale akkumulert underskudd som planlagt.
I revidert budsjett for 2014 var det avsatt 4,9 millioner kroner til nedbetaling av akkumulert underskudd
og dette ble gjort i henhold til plan.
Følgende hovedelementer i forpliktende plan skal gjøre at kommunen i løpet at 2017/2018 kommer ut
av ROBEK:






Videreføring av kutt-katalog vedtatt i kommunestyret 10.06.13
Omlegging av skolestruktur
Boligsosial Handlingsplan
Omsorgstrapp
Forebyggende barnevern
Tidlig innsats
32
Tjenestene – økonomisk resultat
Arbeid og kval.
Barnehage
Felles avsetninger
Folkevalgt og revisjon
Helse og omsorg
Kultur og byutv.
Oppvekst
Rådmann
Skole
Teknisk
Vann og avløp
Sum
2013
-6 988
-2 236
-4 759
-74
-4 654
777
1 418
-434
-918
3 233
-1 801
-16 436
2014 Endring
-1 182
5 806
-2 002
234
812
5 571
-229
-155
-2 740
1 914
1 184
407
1 928
510
864
1 298
208
1 126
3 339
107
584
2 385
2 766
19 202
Rådmannsfunksjonen
Rådmannsfunksjonen fikk i 2014 et positivt resultat på 0,9 millioner kroner.
Innsparingene er gjort gjennom oppsigelse av avtaler, reduserte innkjøp, vakanser i stillinger gjennom
året og økning av salgsinntekter.
Felles avsetninger
Sentrale avsetninger fikk i 2014 et mindreforbruk på 0,8 millioner kroner. Hovedårsaken til dette var
ubrukte avsetninger til lønnsoppgjøret.
Barnehager
Barnehagene fikk i 2013 et merforbruk på 2,0 millioner kroner. Hovedårsakene til merforbruket var:




Økning i utgifter til spesialpedagogisk hjelp
Kjøp av barnehageplasser utenfor egen kommune
Avregning for regnskapsåret 2013 til private barnehager
Høyt sykefravær
Skole
Skole fikk i 2014 et mindreforbruk på 0,2 millioner kroner. Første halvår med ny skolestruktur er
gjennomført og resultatet er en god indikasjon på at effekten er i tråd med kommunestyrevedtaket. Det
er lønnskostnadene som er redusert gjennom 2014, mens det har vært en inntektssvikt i form av at
færre barn enn budsjettert benytter SFO-ordningen.
Oppvekst
Tjenesten hadde et mindreforbruk på 1,9 millioner kroner i 2014 og hovedårsaken til dette var:
 Reduksjon i barnevernsutgifter
 Vakanser i stillinger gjennom året
Arbeid og kvalifisering
Tjenesten hadde et merforbruk på 1,2 millioner kroner, noe som i hovedsak skyldes kjøp av tjenester
utenfor egen kommune som var forutsatt avviklet. NAV hadde i 2014 et mindreforbruk på 0,9 millioner
kroner, men har fortsatt høy aktivitet vedrørende økonomisk sosialhjelp, mens det er lav aktivitet og
innsparinger knyttet til introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og
Kvalifiseringsprogrammet.
33
Helse- og omsorg
Helse- og omsorg hadde et merforbruk på 2,7 millioner kroner i 2014. Resultatet ble bedre enn
prognosene tilsa gjennom året og er en kraftig forbedring i forhold til resultatene de siste årene.
Hovedårsaken til bedret resultat er:



Reduserte lønnsutgifter
Færre sykehjemssenger
Salg av sykehjemsplasser til Sande kommune
Kultur
Kultur fikk i 2014 et mindreforbruk på ca. 1,2 millioner kroner.



Vakanser i stillinger
Utsettelse av arealdel av kommuneplan
Økte refusjoner og salgsinntekter
Teknisk
Teknisk hadde et mindreforbruk på ca. 3,3 millioner kroner og skyldes lave energipriser, utsettelse av
vedlikehold, vakanser i stillinger, sykefravær som ikke erstattes og noe høyere inntekter knyttet til
husleier enn budsjettert.
VA-område
Vann- og avløp hadde et mindreforbruk i forhold til budsjett på ca. 0,6 millioner kroner etter at bruk av
fondsmidler var gjennomført.
Folkevalgte organer
Merforbruk på kr. 229.000,- som skyldes hyppigere møteaktivitet enn forutsatt i budsjett, noe høyere
pensjonskostnader enn budsjettert og merkostnader knyttet til kontrollutvalget.
Oppsummering
Fra 2012 er resultatet for tjenestene bedret med over 30 millioner kroner i forhold til budsjett.
Hovedårsakene til bedring av resultatet er:




Samvittighetsfull etterlevelse av kommunestyrets vedtak
Omlegging av skolestruktur
Lønnskostnadene tatt ned i nesten alle tjenester
Omfordeling av budsjettrammene mellom tjenestene
Resultatet for 2014 viser at økonomien knyttet til tjenesteproduksjonen er under god kontroll og at
rammene til den enkelte tjeneste nå er realistisk og mulig å etterleve. Den største utfordringen er at
Svelvik kommune ikke har noen form for ressurser og at enhver endring i behov eller tilfang av nye
kostnadskrevende brukere må løses ved omprioriteringer og reduksjon i andre tilbud.
34
ANSATTE
Likestilling og heltid/deltid
Ved årsskiftet 31.12.2014 var det 384 fast ansatte i 318,8 årsverk i Svelvik kommune, mot hhv. 419
ansatte fordelt på 342 årsverk i 2013. Dette er en nedgang på 23,2 årsverk/ 6,8 %,
Av disse er 319 kvinner (83,1%) kvinner og 65 menn (16,9%).
102,8 årsverk er besatt av til sammen 168 ansatte i deltidsstillinger. Dette er en nedgang på 14,7% i
antall fra 2013, da det var 197 deltidsansatte i kommunen. Blant de deltidsansatte er 154 kvinner
ansatt i 96,4 årsverk, mens de resterende 6,4 årsverkene er besatt av 14 menn. Dette tilsier at
reduksjonen i antall deltidsansatte i all hovedsak har kommet blant de kvinnelige ansatte.
Utviklingen er en del av et målrettet arbeid med å avvikle små, midlertidige stillingsprosenter og å
ivareta retten til utvidet stilling for deltidsansatte.
Kommunen ønsker å fremme likestilling og mangfold av søkere blant annet gjennom å benytte en fast
mal for annonsering av ledige stillinger; «Svelvik kommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer
alle kvalifiserte kandidater til å søke jobb hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal
eller etnisk bakgrunn.» Svelvik kommune er en IA-virksomhet, og vi vil legge forholdene til rette for
søkere med redusert funksjonsevne.
Sykefravær
Statistikken viser legemeldt sykefravær pr. kvartal (Q) for de nordligste Vestfoldkommunene, samt
KommuneNorge som helhet, de siste seks årene. Legemeldt sykefravær innbefatter både korttids- og
langtidssykefravær.
Ved utgangen av 2014 ligger legemeldt sykefravær for Svelvik kommune på 9,4 % i 4 kvartal, mot
7,3% på landsbasis i kommune-Norge i samme periode.
Statistikken viser også at det legemeldte sykefraværet i har variert i 2014, og har økt på slutten av
året. Vi har ikke detaljkunnskap i fht hva dette skyldes.
35
Det er verdt å merke seg at sykefravær omhandler både korttids- og langtidsfravær. Inntil nytt HRsystem er fullt ut operativt, klarer vi ikke skille dette.
Et intensivering av fokus på god, tett sykefraværsoppfølging og utvidet samarbeid med eksterne
samarbeidspartnere som NAV, Arbeidslivssenteret i Vestfold, fastleger etc., ble startet opp i 2014, og
vil bli fullt iverksatt i 2015.
Hovedtillitsvalgte
Drøftingsmøter
Rådmannen har drøftingsmøter med hovedtillitsvalgte hver 14.dag. Dette er en viktig arena for
utveksling av informasjon og drøfting av aktuelle saker i organisasjonen. Drøftingsmøtene er fortsatt
en viktig arena mht. kommunens økonomiske situasjon og håndtering av kutt og
omstilling/nedbemanning.
Det ble høsten 2014 gjennomført lokale forhandlinger jf. hovedtariffavtalen for kapittel 3, 4 og 5.
Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene gjennomførte dette på en effektig og ryddig måte på
bakgrunn av den arbeidssituasjonen man da stod i.
I løpet av 2014 har det blitt behandlet 143 saker, om blant annet;

































Arbeidstøy – SGS 1002
Permisjonsreglement
Handlingsplan med bedriftshelsetjenesten
Rutine sykefravær utover 52 uker
Evaluering av samarbeid lønn/regnskap
med Sande
Lederavtaler
Lønnspolitiske retningslinjer
HR-prosjekt
Lønnslån
Budsjettarbeid
Økonomi
Krav til fast tilsetting
Salderinger
Kompetansebehov
Organisasjonskultur
Internkontrollarbeidet
Seniorpolitiske tiltak
Avtaleforståelse
IA-avtalen
Organisasjonsovergripende
kompetanseplan







MinTid – fleksitidsreglement
Lønnsfastsettelse – avdelingsledere
Ledelsens gjennomgang
Innføring av internhusleie
Kommunereform
Gjennomgang frikjøp av HT
Tjenesteanalyse
Oppsummering av sommeren 2014
Terminalbrille
Ansettelsesforhold til Svelvik kommune
Tariffoppgjøret 2014
OU-prosessen i Helse og Omsorg
Utredning vedørende privatisering av
vaktmestere og renholdstjenester
Kontorfaglige ressurser
Forskjøvet arbeidstid – barnehage
Lokale forhandlinger
Ansettelsesstopp
Nærvær/sykefravær
Omorganisering i Buffetat (19-5-1)
Råd for bemanningsstrategi
Uttalelse fra Hovedtillitsvalgte:
Faste drøftingsmøter med rådmann fungerer godt. Det oppleves fortsatt en god kommunikasjon, saker
blir drøftet på en tilfredstillende måte og det er fortsatt rom for gode diskusjoner og meningsutveksling
både i disse drøftingsmøtene og ellers i ad hoc møter med rådmann.
I arbeidet med pågående kommunestruktur ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av
rådmann, ass.rådmann og to hovedtillitsvalgte. Det ble også gitt noe økt frikjøp til de to største
organisasjonene for å best mulig kunne imøtekomme arbeidet. Hovedtillitsvalgte ser på dette som
god involvering og vitner om en god forståelse for viktigheten av ar tillitsvalgte er med i prosesser. Det
gir også en reell medinnflytelse tidligst mulig med arbeidet i forbindelse med kommunestruktur.
36
Lokale forhandlinger ble gjennomført i 2014. Det var mange utfordringer knyttet til det tekniske
omkring innføringen av forhandlingsmodul i Agresso. Dette medførte mye ekstra arbeid for alle
involverte, men vi kom i havn.
Vi opplever en svært god oppfølging og dialog med personalavdelingen.
Fellesopplæring av hovedavtalen ble ikke gjennomført i 2014, dette bør følges opp så snart som
mulig, både pga. ny hovedavtale og fordi det er kommet inn nye personer både hos
arbeidstakerepresentantene og arbeidsgivere. I tillegg vil nytt kommunestyre fra høsten kreve bred
opplæring i arbeidsgiveransvar.
I forbindelse med omstillingsarbeidet ble det bestemt at det skulle etableres drøftingsarenaer både på
tjenesteledernivå, mellom hovedtillitsvalgte og tjenesteledere og avdelingsnivå, mellom tillitsvalgte og
avdelingsledere. Dette er i varierende grad på plass, og vi forventer at dette blir enda bedre i løpet av
1.halvår av 2015.
Hovedtiillitsvalgte har vært med i alle prosesser på rådmannsnivå og vi har en reell medinnflytelse,
samt god tilgang til informasjon jfr hovedavtalens bestemmelse om tidligst mulig.
«Rådet for bemanningsstrategi» som ble opprettet i 2013 ble avviklet i 2014. Den nyetablerte
nærværsgruppa har ikke medlemmer fra de tillitsvalgte.
Administrasjonsutvalget fungerer godt som møteplass mellom politikere, ansatte og administrasjon. Vi
vil understreke behovet for at sakene som diskuteres i administrasjonsutvalget videreføres på politisk
nivå.
37
38
Foto: Torbjørn Tandberg
KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 - 2017
Status samfunnsmål
Tabellen viser målene vedtatt i kommuneplanens handlingsdel og budsjett for 2014, inkludert
verbalvedtak fattet i kommunestyret 10.02.14. Trafikklys-metoden benyttes for rapportering av i
hvilken grad målene er oppnådd;
= målet er nådd
= målet er delvis nådd eller under arbeid
= målet er ikke nådd
VEKST OG UTVIKLING
Samfunnsmål: Økt og balansert
befolkningsvekst
Tilrettelegge for økt boligbygging
Det er utarbeidet et konsept med
sikte på realisering av Svelvik
Brygge
Ansvar
Status
Rådmannen
Målet er ikke nådd.
Lagt på vent fordi det anses nødvendig
først å etablere et tettere samarbeid med
grunneiere, og søke tilskudd til ekstern
bistand.
Målene om antall boliger er ikke nådd, og vi
erfarer at det heller ikke vil være realistisk å
sette slike mål.
Det er fordi det er opp til grunneierne/
tiltakshaverne å realisere prosjektene.
Svelvik kommunes rolle er å sørge for
dialog og veiledning, og sikre effektiv og
god saksbehandling.
Det er bygd 200 boliger i Nesbygda i
4-årsperioden
Kultur og
byutvikling
Det er bygd 40 boliger på Berger
Kultur og
byutvikling
Det er bygd 100 boliger på Ebbestad
Kultur og
byutvikling
Styrke kommunens rolle som
pådriver og tilrettelegger i
boligutviklingen
Kommunens rolle i fht boligutvikling
er avklart
Det er etablert dialog med
utbyggere/investorer
Det er opprettet rutiner for samarbeid
med grunneiere
Det foreslås å rapportere på om det er
avsatt nødvendig areal i kommuneplanens
arealdel.
Rådmannen
Under arbeid.
En rekke forhold avklares i
Kommuneplanens arealdel som politisk
behandles i 2015
I gangsatt og vil fortsette.
Utbyggere og investorer har vært invitert
spesielt til temamøte om arealdelen, i tillegg
har det vært direktedialog med enkelte.
Målet er nådd
Rutiner i dialogmøter er under utvikling og
utprøving.
Rådmannen
Kultur og
byutvikling
Sikre en variert boligmasse og
sirkulasjon i boligmassen
Ingen tiltak i 2014.
39
Legge til rette for å få flere unge
og barnefamilier til kommunen
Det er avklart hvordan kommunen
kan bidra for å markedsføre mot
unge når boligprosjekter er avklart
Samfunnsmål: Svelvik skal være
attraktivt som bosted og
besøksmål
Tilrettelegge gode
transportløsninger for pendlere
Det er gjennomført en
pendlerundersøkelse for å kartlegge
markedspotensial for ekspressbuss
til Oslo
Prioritere Svelvik sentrum som
levende møteplass + ta vare på
viktige kvaliteter i eksisterende
områder + bruke kulturarven som
ressurs i stedsutviklingen +
synliggjøre, bevare og
videreutvikle Svelviks
særegenheter knyttet til sentrum
Det er utarbeidet en mulighetsstudie
med sikte på samlokalisering av
offentlige publikumsrettede og
frivillige aktiviteter i området
kinogården/SBV/Storgata 55
Kultur og
byutvikling
Målet er nådd
Har mottatt gode tips i dialog med unge,
disse vil konkretiseres og samordnes med
eiendomsaktørene når boligprosjekter
nærmer seg ferdige. Målet er videreført til
2015.
Ansvar
Status
Rådmannen
Ikke påbegynt.
Utsatt til 2015.
Rådmannen
Under arbeid.
Aktører som bruker kinogården/SBV,
museumsforeningen og eiere av Storgt.55
er involvert. For å sikre en grundig og best
mulig utredning vil mulighetsstudien ta noe
lengre tid, og først foreligge i 2015.
Under arbeid.
Kystledhytta realiseres i samarbeid med
Oslofjorden Friluftsråd (OF), og vil offisielt
åpnes i 2015.
Øvre Svelvik Vel, Svelvik museumsforening
og Den gode hensigts maritime gruppe
ønsker å bidra i arbeidet.
Arkitekt er engasjert av OF, og tegninger er
under arbeid. Målet er videreført til 2015.
Målet er nådd
Svelvik kommune samarbeider med Link
arkitektur for å få visualisert muligheter for
utvikling. Tegninger var klare i oktober.
Sjøbod i Øvre Svelvik er rehabilitert
til kystledhytte
Kultur og
byutvikling
Det er lagt planer for hvordan
branngatene i sentrum skal utvikles.
Kultur og
byutvikling
Mulighetsstudiet legges til grunn for neste
trinn i prosessen og videreføres i 2015.
Styrke fellesskapet og vi-følelsen i
Svelvik
Det er arrangert historiske
vandringer – ”Månedens post”
Kultur og
byutvikling
Målet er nådd og vil videreføres i 2015.
Viser til mer informasjon under
rapporteringsområdet til Kultur og
byutvikling (bak i dokumentet)
40
Det er avholdt en felles markering av
grunnlovsjubileet
Fremme gode bomiljøer i ny
bebyggelse og ta vare på viktige
kvaliteter i eksisterende områder
Statuttene for byggeskikkprisen er
revidert
Det er planlagt avbøtende tiltak i
nærmiljø som blir berørt av
skolenedleggelse
Kommunestyrevedtak 10/2:
For å styrke grunnlaget for
befolkningsvekst på Tangen må det
legges til rette for etablering av
nærbutikk i området. Kommunens
eiendom v/Syversvollen, nord for
Tangen Fjordpark, vurderes til for
eksempel nærings- og friluftsformål i
forbindelse med kommuneplanens
arealdel.
Synliggjøre, bevare og
videreutvikle Fossekleiva og
Bergers kulturmiljø
Ytterligere forfall av Nedre fabrikker
på Berger er stoppet
Kultur og
byutvikling
Målet er nådd
Viser til mer informasjon under
rapporteringsområdet til Kultur og
byutvikling (bak i dokumentet)
Kultur og
byutvikling
Målet er ikke nådd
Byggeskikkprisen har i flere år blitt delt ut i
Svelvik. Det er behov for å revidere
statuttene med en tydeligere kobling til
kommunens vekst og utviklingsstrategier og
kommende arealplan. Arbeidet med
revideringen av statuttene er utsatt inntil ny
arealdel er vedtatt.
Målet er videreført til 2015.
Under arbeid.
Det er vedtatt at gymsalen og
musikkrommet ved Berger skole fortsatt vil
være tilgjengelig for lokalbefolkningen.
Rådmannen
Andre tiltak/behov vil avklares gjennom
kartlegging av nærmiljøaktiviteter på Berger
og Ebbestad, og er lagt inn som mål i 2015.
Målet er delvis nådd
I gjeldende kommuneplan er området
avsatt til boligformål og friområde.
Området merket boligformål foreslås
regulert til kombinert formål
bolig/næring/forretning i ny arealdel, på
bakgrunn av dialog med innbyggere på
allmøte i Nesbygda.
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
Kunst Rett Vest er avholdt i
Fossekleiva
Kultur og
byutvikling
Fossekleiva kultursenter og Berger
museum er offisielt åpnet og utviklet
til et levende kunst og kultursenter
Kultur og
byutvikling
Målet er delvis nådd
Sikringsarbeid er gjennomført, slik at
området ikke lenger er tilgjengelig og farlig
å ferdes i.
Pålegg om oppfølging av elektrisk anlegg er
gitt av Tingretten i desember.
Ytterligere vedlilkehold av bygget, for å
stoppe ytterligere forfall, påhviler eier.
Nedre fabrikker inngår som en sentral del i
videre utvikling av Berger kulturmiljø. Det
må tas stilling til hvilken rolle kommunen
skal ta for å påvirke ønsket utvikling.
Målet er nådd
Viser til mer informasjon under
rapporteringsområdet til Kultur og
byutvikling (bak i dokumentet)
Målet er nådd
Fossekleiva kultursenter hadde til sammen
ca. 6000 besøkende i 2014.
41
Berger museum åpner 20. juni 2015.
Utvikling av Fossekleiva kultursenter og
Berger museum til et levende kunst og
kultursenter er en kontinuerlig prosess som
krever samarbeid og stabilitet.
Viser til mer informasjon under
rapporteringsområdet til Kultur og
byutvikling (bak i dokumentet)
Fornminner (gravrøyser,
gravkammere) er sikret, i samarbeid
med Sande kommune
Ha fokus på positiv
omdømmebygging
Det er gjennomført 10 tiltak som
stimulerer til å framsnakke Svelvik
og som setter Svelvik på kartet
Kultur og
byutvikling
Målet er ikke nådd
Stilling for kulturminnevern er vakant.
Kontakt er etablert med avdeling Kulturarv i
Vestfold fylkeskommune og målet er
videreført til 2015.
Kultur og
byutvikling
Målet er nådd
Følgende tiltak er gjennomført eller er
under arbeid:
 Profilering av lokale næringsområder
(Grunnane) på næringslivsmesser
gjennom D5; Subsey Valley og
Næringslivsmesse i Drammen.
 Omdømmeprosjekt i regi av
bachelorstudenter ved Høyskolen i
Buskerud. De utviklet forslag visuell
profil for Svelvik. Oppfølging av
studentoppgaven er under arbeid.
 Skulpturutstilling i sentrum ble realisert i
samarbeid med lokalt næringsliv.
 Postkort/pakkekort er under arbeid
 Gaveesken ”Opplev Svelvik” er under
arbeid.
 Heftet ”Slik vi bor ved Strømmen” er
under arbeid. Heftet tar oss med til
sentrum før og nå, og vil i første
omgang bli tilgjengelig for skolene og
barnehagene.
 Tidevannsprosjektet omtales i regionale
sammenhenger. Mer om prosjektet
under rapporteringsområdet til
Rådmannsfunksjonen (bak i
dokumentet)
 Ny årbok, ”Historier fra Svelvik”, ble
utgitt i november 2014
 Programmet for Kunst Rett Vest ble
distribuert til 100.000 husstander i
regionen. Fordi fellesutstillingen ble lagt
til Fossekleiva, fikk vi anledning til å
profilere reisen dit som en del av
opplevelsen – en hel side med
aktiviteter og muligheter i Svelvik ble
med i programmet
 VI får en del tilbakemeldinger om at
andre er imponert over det store
engasjementet og frivilligheten i
Svelvik. Dette ser ut til også å kunne
bidra til å sette Svelvik på kartet.
 Medvirkningsmetoden Gjestebud har
42

10/2-vedtak: Boplikten oppheves
Kommunestyrevedtak 10/2:
Boplikten oppheves.
Rådmannen bes utrede sak for
kommunestyret angående oppheving
av boplikten og innhente erfaringer
fra kommuner som har gjennomført
dette.
Samfunnsmål: Svelvik skal være
attraktivt for næringsvirksomhet
Styrke kommunens rolle som
pådriver og tilrettelegger i
næringsutviklingen
Kommunens rolle i fht
næringsutvikling er definert
Grunnane næringsområde er
tilgjengelig for næringsaktører som
ønsker å kjøpe næringsareal
Kultur og
byutvikling
virkelig satt Svelvik på kartet. Mer om
dette under rapporteringsområdet til
Rådmannsfunksjonen (bak i
dokumentet)
Tjenesten har også samarbeidet og
tilrettelagt for aktiviteter i andres regi,
som også setter Svelvik på kartet, som
for eksempel Svelvikmusikalen (Den
Gode Hensigt), Jordbærfestivalen,
Vårspretten, Vårbrus, Julemarkedet,
Neptunrittet, Svelvikdagene
Målet er nådd
Oppheving av boplikten krever
saksbehandling etter forvaltningsloven §
37. Kommunestyret behandlet sak om
oppheving av forskrift om nedsatt
konsesjonsgrense. Landbruksdirektoratet
har innvilget søknaden (07.01.15)
Ansvar
Status
Rådmannen
Målet er nådd.
Forslag ble støttet av Svelvik næringsråd,
og melding ble lagt fram for kommunestyret
i desember. Svelvik kommune skal:
 Være bindeledd og bidra til samarbeid
mellom næringslivet og det offentlige
 Sørge for god service
 Oppfordre til og støtte opp om lokal
næring
 Være pådriver for vekst og utvikling
 Tilrettelegge og ha oversikt over
næringsarealer
 Være pådriver innen transport- og
samferdselsutvikling
Kultur og
byutvikling
Under arbeid
Målet skal være realisert i 2015.
Det er avholdt flere møter med
interessenter.
Det arbeides med salg av en liten del av
området for å få midler til detaljplanlegging
av området som eies av Svelvik kommune,
slik at også øvrige interessenter i neste
omgang kan få kjøpt arealer.
Arbeidet skjer i dialog med eier av øvrig
næringsareal på Grunnane.
43
Bidra til gode rammevilkår for
bedrifter og landbruk
Planarbeidet angående ny Fv 319 er
igangsatt
Rådmannen
Gjennomført
Planarbeidet er beregnet å skulle være
ferdig våren 2017.
Samlet vurdering av satsningsområdet Vekst og utvikling:
Svelvik kommune er på god vei til å etablere og ta i bruk strukturer, strategier og arbeidsformer som
skal fremme mål om ønsket boligvekst. Dette vil få full effekt når kommuneplanens arealdel er vedtatt.
Etter vedtak vil arbeidet med å forankre og realisere politikken som er lagt i arealdelen vektlegges, slik
at målene om kvalitet også sikres.
Kvaliteter som trekkes fram i kommuneplanens samfunnsdel må koordineres og prioriteres mer samlet
i tiden framover for å realisere målene som er vedtatt.
Sentrum har vært og vil fortsatt prioriteres som utviklingsprosjekt; boligbygging pågår, opprustning av
uteområder er under planlegging og det er igangsatt prosjekt for å vurdere muligheten for
samlokalisering av offentlige tjenester og kulturaktiviteter i sentrum. Engasjementet som vises fra
innbyggere, foreninger/lag og næringsliv gir grunn til å tro og håpe at målet om et levende sentrum
allerede er i ferd med å realiseres. Det er spesielt to ting som vil være avgjørende for å sikre
gjennomføring av planlagte tiltak; det ene er å fortsette og holde fokus på å prioritere sentrum, det
andre er å opprettholde den gode dialogen og samarbeidet med innbyggere, foreninger/lag og
næringsliv.
Så langt har omdømmebyggingen handlet om å tilrettelegge for at Svelvikingene selv skal bli gode
ambassadører for Svelvik. Fortsatt kan vi bli enda flinkere til å framsnakke kommunen vår – dvs ha
større fokus på alt som er og fungerer bra. Å være gode Svelvikambassadører har trolig svært stor
betydning for Svelviks omdømme, som igjen kan bidra til målet om å være attraktiv.
Utvikling og drift av Fossekleiva er godt i gang og vil være en kontinuerlig prosess. Fossekleiva
Kultursenter og Berger museum er tiltenkt en rolle som ”navet” i utvikling og formidling av et av landets
best bevarte industrisamfunn. Videre vil det settes fokus på kulturmiljøet Berger, her vil blant avklaring
av videre utvikling av Nedre fabrikker kunne ha stor betydning.
Svelvik kommune får tilbakemeldinger fra næringslivet om at de opplever kommunen som sterkere
pådriver og samarbeidsaktør overfor næringslivet. Det signaliserer at vi er på riktig vei, og at vi kan
fortsette i samme retning som er påbegynt.
44
KLIMA OG MILJØ
Samfunnsmål: Redusere behovet
for bilkjøring
Tilrettelegge for økt bruk av
kollektivtransport
Mulige virkemidler for nattbuss er
kartlagt
Tilrettelegge for å bygge gang- og
sykkelveier
Det er utarbeidet strategier som
intensiverer arbeidet med bygging av
gang- og sykkelveier
Samfunnsmål: Bygge mer klima
og miljøvennlig
Redusere bruken av energi og
tilrettelegge for effektiv utnyttelse
av fornybare og lokale
energikilder
Det er etablert rutiner i
oppstartsmøter med utbyggere for å
stimulere til bruk av fornybare og
lokale energikilder, og om klima- og
energivennlige løsninger ved
bygging
Samfunnsmål: Forvalte spesielt
verdifulle arealer og
naturressurser på en bærekraftig
måte
Sikre kulturlandskapet og verne
sårbar natur
Sikre verdifulle
rekreasjonsområder og
sammenhengende
grønnstrukturer
Status
Ansvar
Rådmannen
Ikke påbegynt. Utsettes til 2015.
Tekniske
tjenester
Under arbeid
Ansvar
Status
Kultur og
byutvikling
Målet skal være realisert i 2017, med det er
allerede igangsatt gjennom at temaet er
fast punkt i oppstartmøte/
forhåndskonferanse i reguleringsplanarbeid
og byggesak
Ansvar
Status
Ingen tiltak i 2014
Ingen tiltak i 2014
Samlet vurdering av satsningsområdet Klima og miljø:
Klima og energitiltak er ikke et stort/høyt prioritert innsatsområde (i fht de andre satsningsområdene i
kommuneplanen), men vi tar vårt ansvar.
Basert på innspill fra innbyggere og brukere, samt egne registreringer så ser vi at behovet for å
prioritere forvaltning av rekreasjonsområder (strender, Kyststi, turveier) i tiden framover.
45
LEVEKÅR
Samfunnsmål: Flere Svelvikinger
har god helse lenger
Legge til rette for fysisk aktivitet
og helsefremmende tiltak
Det er skaffet oversikt over
innbyggernes helsetilstand og
kommunediagnose
Ansvar
Status
Oppvekst
Under arbeid.
Svelvik er en av to kommuner som sammen
med Vestfold fylkeskommune skal være et
erfaringsfylke for Helsedirektoratet knyttet til
utarbeiding av folkehelseoversikt (som alle
kommuner er pålagt å lage). NIBR (Norsk
Institutt for By- og Regionaforskning) følger
arbeidet.
Dette gir oss anledning til å bidra med våre
erfaringer fra plansystem og
årshjulsstrukturer, samt få bistand og
kompetanse i fht innhenting av informasjon
til egen folkehelseoversikt og metodikk for
implementering.
Prosjektet avsluttes i juni 2015, og
folkehelseoversikten forventes da å være
ferdigstilt.
Samfunnsmål: Innbyggerne trives
i Svelvik
Legge til rette for boformer og –
områder som fremmer sosial
kontakt og tilhørighet
Det er avklart hvordan boligsosialt
arbeid skal brukes som aktivt
virkemiddel
Det er bygget egnede boliger for
unge i etableringsfasen
Styrke sosial nettverksbygging og
inkludering
Det er laget en strategi for mottak av
flyktninger
Ansvar
Status
Rådmannen
Under arbeid.
Tverrfaglig samarbeidsarena er etablert.
Rutiner for boligsosiale prosjekter er snart
ferdigstilt. Formidling av Startlån
videreføres som tidligere.
Boligsosialt arbeid som virkemiddel vil
inngå i Boligsosial handlingsplan, som skal
utarbeides i 2015.
Målet skal være realisert i 2017, men er
allerede under planlegging.
Reguleringsplanen for Brenna, felt B5, er
kommunalt eid og vil legge til rette for små
boliger.
Kultur og
byutvikling
Arbeid og
kvalifisering
Målet er nådd.
Rutinene for mottak av flyktninger er
revidert slik at kommunens ivaretakelse av
den enkelte blir bedre
46
Legge til rette for bredde i
organiserte og uorganiserte
aktivitetstilbud
Det er etablert skateanlegg i sentrum
Samfunnsmål: Flere bidrar til et
enda bedre lokalsamfunn
(frivillighet)
Stimulere frivillige til aktivt å bidra
til positive tiltak i lokalmiljøet
Det er arrangert ”FrivilligBørs”
Kultur og
byutvikling
Målet skal være realisert i 2017.
Ansvar
Status
Kultur og
byutvikling
Det er arrangert temadag om
frivillighet for administrasjon og
politiske ledelse
Kultur og
byutvikling
Kommunestyrevedtak 10/2:
Det legges frem sak for omsorg- og
oppvekstutvalget om hvordan
kommunen kan stimulere og
tilrettelegge for at frivillige kan
opprettholde og utvikle møteplasser
for dem med omsorgsbehov. (2014)
Kultur og
byutvikling
Målet er nådd, og vil videreføres i 2015.
Viser til mer informasjon under
rapporteringsområdet til Kultur og
byutvikling (bak i dokumentet)
Målet er nådd
Informasjon ble gitt i både politiske og
administrative møter i forkant av
FrivilligBørs.
Målet er nådd
Det er lagt frem sak for Omsorg og
oppvekstutvalget.
I saken ble det fremlagt en rutine som
avklarer hva kommuneorganisasjonen skal
gjøre når avdelinger/tjenester har ønske om
frivillig innsats. Rutinen sier også hva
organisasjonen skal gjøre når frivillige tar
kontakt med ønske om å bidra frivillig.
Rutinen skal bidra til forventningsavklaring
og en felles forståelse av hva innsatsen
omhandler og sikre at organisasjonen har
tenkt i gjennom hvordan de frivillige skal
følges opp.
Samfunnsmål: Barn og unge skal
gis et godt utgangspunkt for å
mestre voksenlivet
Legge til rette for at alle barn og
unge opplever faglig og sosial
mestring
Det er lagd opplegg for å fremme
aksept for ulikheter blant barna
Det er etablert rutiner for å sikre at
barn får delta og ha innflytelse over
barnehagehverdagen
Status
Ansvar
Barnehage
Målet er nådd
Barnehage
Tiltaksplanen for likestilling innholder
konkrete tiltak i barnegruppen(e), for
eksempel vennskapsuke hver høst.
Målet er nådd
Det oppleves at barnehagene nå har et
godt system og en god praksis som sikrer
barnemedvirkning.
47
Prosjektet ”Den livsviktige leken”, som
omhandler vennskap og forebygging av
mobbing, videreføres. Prosjektet innebærer
at arbeidsrutiner etableres og praksis
endres og utvikles fortløpende.
Dette er en videreutvikling av tidligere
prosjekt om barnemedvirkning.
Målet er nådd
.
Personalet jobber forebyggende i henhold
til planen. Konkret handlingsrekke følges
om mobbing oppdages.
Målet er nådd
.
Planen brukes aktivt i hverdagen. Det
trengs ytterligere implementering i
personalgruppene.
Målet er nådd
Tjenesteleder møter på alle møter
Det orienteres fast fra skole, barnehage og
helse/omsorg i utvalgsmøtene, etter avtale
med utvalgsleder.
Tjenesten informerer også i tertialrapport og
årsevaluering
Det er laget tiltaksplan mot mobbing i
barnehagen
Barnehage
Tiltaksplan for å gi gutter og jenter
like muligheter brukes aktivt i alle
barnehagene
Barnehage
Kommunestyrevedtak 10/2:
Det må sikres informasjonsflyt
mellom utdanningssektor og
politikere ved at tjenestelederne for
skole og barnehage møter fast i
omsorg- og oppvekstutvalget.
(2014). Oversendes til Omsorg- og
oppvekstutvalget for håndtering.
Barnehage
og skole
Kommunestyrevedtak 10/2:
Det etableres et årlig møte mellom
omsorg- og oppvekstutvalget og den
enkelte avdelingsleder i skole og
barnehage der avdelingsleder får
presentere hva de driver med i den
enkelte skole og barnehage.
Oppmøte for de ulike
avdelingslederne rullerer gjennom
året. (2014) Oversendes til Omsorgog oppvekstutvalget for håndtering.
Kommunestyrevedtak 10/2:
Skole og barnehage i Svelvik skal
lage en plan for hjemmesiden til
Svelvik kommune, sosiale medier og
læringsplattformen Fronter skal
brukes. Dette er viktig for å bedre
dialogen mellom skole og hjem og
med hensyn til omdømmebygging.
(2014)
Oversendes til Omsorg- og
oppvekstutvalget til håndtering.
Barnehage
og skole
Målet er nådd
Tjenesteleder har informert i OO ved tre
anledninger dette året
Plan for temamøter i OO avklares mellom
Rådmann og utvalgsleder.
Avdelingsleder deltar når avdelingen skal
presenteres.
Barnehage
og skole
Målet er nådd for skole
Fronter er innført og benyttes av alle elever,
foreldre og ansatte. Ytterligere
utviklingsarbeid gjennomføres kontinuerlig
og i henhold til vedtatt e-strategi. Dette
følges opp administrativt som en del av
driften.
Kommunestyrevedtak 10/2:
Styrket tilbud om etter- og
videreutdanning for lærere, med
fokus på realfag, skal prioriteres i
disponeringen av utviklings- og
kompetansemidler. (2015)
Oversendes Omsorg- og
oppvekstutvalget for håndtering.
Målet er delvis nådd for barnehage
Barnehagenes arbeid med ny struktur på
hjemmesiden sluttføres våren 2015.
Barnehagene skal ikke benytte Fronter
Målet er nådd, og vil fortsette i 2015.
6 pedagoger er under videreutdanning
skoleåret 2014-15. Videreutdanningen
fordeler seg slik: 4 i matematikk, 1 i
skoleledelse, 1 i mat og helse.
Skole
48
Arbeide for at unge i Svelvik fritt
skal kunne velge utdanning og
arbeid, på tvers av fylkesgrenser
Det er etablert en ordning slik at
unge fra Svelvik kan velge å søke
videregående skole i Buskerud på lik
linje med unge som bor i Buskerud,
for linjer som ikke er tilgjengelige ved
Sande videregående skole
Det er etablert en ordning som gir
arbeidssøkende som trenger bistand
fra NAV like rettigheter i Buskerud og
Vestfold
Samfunnsmål: Helhetlig innsats
for barn og unge med særlige
behov
Tidlig identifisering av behov og
igangsetting av tiltak for barn og
deres familier
Det er etablert et fast tilbud om
foreldreveiledning
Det er utredet integrering av PPT fra
Drammen til Svelvik kommune
Utvikle gode organiseringsformer
og sikre koordinert og samordnet
innsats for barn og unge med
særlige behov
Kommunestyrevedtak 10/2:
Rådmannen bes sette i gang
prosjekt ”Forebyggende barnevern”.
Formålet med prosjektet skal være å
systematisere og utvikle nye former
for forebyggende barnevernsarbeid.
Det legges frem sak for omsorg- og
oppvekstutvalget 1. halvår 2014.
Samfunnsmål: Forutsigbare og
tilfredsstillende tilbud til en
voksende gruppe
omsorgstrengende
Kartlegge framtidige omsorgs- og
kompetansebehov
Det er utviklet system for rekruttering
av helsepersonell
Det er utarbeidet oversikt over
fremtidig bemanningsbehov for helse
og omsorg
Rådmannen
Under arbeid.
Kontinuerlig politisk, faglig og administrativt
påvirkingsarbeid. Ses forøvrig i
sammenheng med Kommunereformen.
Arbeid og
kvalifisering
Målet er nådd.
NAV Vestfold kan søkes inn deltakere på
tiltak i Buskerud.
Ansvar
Status
Oppvekst
Målet er nådd.
Oppvekst
Er avklart.
Skal ikke gjennomføres. Vurderes i fbm
kommunereformarbeidet (jf.2 tertial)
Oppvekst
Under arbeid.
Sak planlegges fremmet for politisk
behandling våren 2015
Ansvar
Status
Helse- og
omsorg
Målet er ikke nådd.
Utsettes til 2015.
Arbeid i gang for å etablere
hospiteringsavtaler, både internt og eksternt
Under arbeid.
Det jobbes med å etablere en
bemanningsplan ut fra behovet i den
enkelte avdeling i henhold til mål om å gi
riktig tjeneste til riktig tid, i riktig mengde til
rett bruker.
Helse- og
omsorg
49
Gi riktig tjeneste på riktig
omsorgsnivå, og til riktig tid
(omsorgstrappa)
Det er etablert dagsenter for
demente
Helse og
omsorg
Det er etablert to nye bofellesskap i
Eikveien
Helse og
omsorg
Det er bygget bofellesskap i
Murgården
Helse og
omsorg
Igangsette aktive tiltak for å
utvikle, rekruttere og beholde
kompetanse innen helse- og
omsorgstjenesten
Det er lagd en plan for å rekruttere
og ivareta lærlinger innen helse og
omsorgfaget
Målet er gjennomført
Helse og Omsorg har etablert dagsenter for
demente. Dagsenteret er åpent 2 dager pr.
uke og holder til på Fabrikkjordet. Alle
brukere av dagsenteret blir hentet der de
bor, og blir kjørt hjem igjen etter endt dag.
Dette foregår i samarbeid med Svelvik
Produkter. I tillegg til ulike typer tilpassede
aktiviteter, serveres det frokost og middag.
Målet er delvis nådd, og er fortsatt under
arbeid.
For å kunne møte kommunens økende
behov for tilpassede omsorgstjenester, ble
det høsten 2013, besluttet å etablere to nye
bofellesskaper i Eikveien 17 B.
I 2. etasje er det etablert tilpasset botilbud
for kommunens eldre psykisk
utviklingshemmede. Etableringen har ført til
at kommunen har kunnet gi tilpasset
botilbud til flere som sto på venteliste.
Helse og Omsorg har i tillegg mål om å
kunne etablere Bofellesskap for demente i
1. etg. med åpningsdato 01.07.15.
Det er fortløpende innflytting av pasienter
som oppfyller kriterier for tildeling av bolig i
avdelingen.
Under planlegging av bofellesskapet viste
det seg at Murgården ikke var godt nok
egnet til formålet. Andre aktuelle områder
ble vurdert, som Vannverksveien og Lille
Åsgata (tidligere Svelvik barnehage).
Bofellesskapet planlegges nå etablert i Lille
Åsgata, og er et samarbeidprosjekt mellom
tjenestene Arbeid og kvalifisering og Helse
og Omsorg.
Helse og
omsorg
Målet er ikke nådd.
Rekrutteringsplan vil etableres i 2015.
For øvrig er tjenesten i tett dialog med
videregående skoler i Vestfold om å ta i mot
lærlinger og lærekandidater. I dag har
tjenesten 4 lærlinger og lærekandidater, og
har som mål å kunne ta i mot flere i de ulike
avdelingene i årene fremover.
50
Samlet vurdering av satsningsområdet Levekår:
Tiltakene og satsingene bidrar til betraktlig mer samarbeid mellom virksomhetene. Dette gir bedre,
mer helhetlig og riktigere tjenestetilbud. En annen effekt er at vedtatte innsatser utløser flere andre
gode samarbeidsprosjekter som følge av økt kunnskap om tjenester, kompetanse og virkemidler i
organisasjonen. Dette igjen gir økt energi til arbeidet, men også økte ambisjoner. Det vil i framtiden
være ennå viktigere å prioritere innsats tilknyttet de viktige og kritiske områdene.
Tiltakene i satsingsområdet har en klar profil og prioritering av tidlig innsats. Det vurderes som kritisk
at dette må videreføres i perioden – for å sikre resultater og effekt av påbegynt innsats.
Flere av tiltakene er utsatt, endret eller forkastet under arbeidet sist år. Det er sammensatte
årsakssammenhenger til dette, men hovedårsaken vurderes å være for dårlig beslutningsgrunnlag,
kapasitet og kompetanse. Det arbeides bredt og systematisk med å bygge kunnskap, både om
tjenestene, lokalsamfunn/brukere og faglig i den enkelte avdeling. Dette vurderes som en forutsetning
for videre utviklingsarbeid, og må intensiveres.
Potensialet for å utløse enda større bidrag fra lokalsamfunnet vurderes som stort. Organisasjonen må
dyktiggjøres i å ta i mot frivillig innsats slik at det utløser ønsket effekt, for alle parter.
51
KOMMUNEORGANISASJONEN
Samfunnsmål: Klare mål og
retninger
Bygge en organisasjon som
arbeider mot felles mål, og
kontinuerlig evaluerer og
korrigerer retning
Etablere et plan- og
rapporteringssystem
Formidle tydelige forventinger og
krav
Samfunnsmål: En robust og
dynamisk organisasjon
Avklare roller på alle nivå
Sikre god informasjons- og
kommunikasjonsflyt, både internt
og eksternt
Det er laget en kommunal
informasjonsstrategi
Rekruttere, beholde og utvikle
dyktige ansatte og ledere
Skape rom for helhetlig og
langsiktig planlegging
Det er laget oversikt over alle
kommunale bygg og eiendommer,
langsiktige behov er definert og
effektiv arealbruk er vurdert
Samfunnsmål: En offensiv
kommune med fokus på fremtiden
Definere Svelviks rolle i regionen
og utvikle gode
samarbeidsrelasjoner
Eierskapsmeldingen for kommunens
eierskap i selskaper er vedtatt og
Ansvar
Status
Budsjettarbeidet 2013 er evaluert, det er
utarbeidet ny budsjettrutine og
planmodellen er videreutviklet. Det
politiske årshjulet og årshjulsdokumentene
Rammesak, Kommuneplanens
handlingsdel, 1. Tertialrapport, 2.
Tertialrapport og Årsevalueringen ligger til
grunn for alt administrativt arbeid.
Rådmannen
Rådmannen
Rådmannen
Status
Ansvar
Rådmannen
Nytt delegeringsverktøy er under
implementering. Kontinulering arbeid med
utvikling av organisasjonen, både
organisering, kompetanse, arbeidsformer,
funksjoner og systematikk/verktøy.
Rådmannen
Under arbeid.
Vil inneholde temaene informasjon,
kommunikasjon og omdømmebygging.
Tverrfaglig prosess er påbegynt, politisk
ledelse og innbyggere vil involveres i deler
av arbeidet. Ferdigstilles i 2015
Overordnet kompetanseutviklingsplan og
plan for helse- og omsorg vedtatt. For lite
kapasitet til strategisk HR-arbeid.
Rådmannen
Rådmannen
Under arbeid.
Det er laget en oversikt over alle
kommunale bygg. Arbeidet med å definere
langsiktige behov og effektiv arealbruk er
foretatt i skole- og barnehagebygg, helseog omsorgsbygg er under arbeid og
kulturbygg vil igangsettes 2014/15.
Det vil fremmes forslag til strategier for
kommunale bygg og eiendommer i løpet av
2015, som grunnlag for videre utvikling og
avhending.
Ansvar
Status
Rådmannen
Målet er nådd.
Første generasjon er laget og vedtatt.
52
målene med eierskapene er klarlagt
Det er laget en oversikt over
kommunens regionale og
interkommunale samarbeid og
samarbeidsavtaler
Legge til rette for involvering,
medvirkning og dialog med
innbyggerne
Det er etablert en særskilt ordning
for å ivareta barn og unges
interesser i planleggingen (pbl § 3-3)
Rådmannen
Det er etablert rutiner for å sikre at
innbyggere involveres i saker som
angår dem og at brukere får de
tjenester de trenger
Kommunestyrevedtak 10/2:
Ungdommens kommunestyre
opprettes og får fullmakt til å
disponere bevilgede midler. Det
legges frem sak for formannskapet
og kommunestyret 1. halvår 2014.
Rådmannen
Rådmannen
Målet er nådd.
Kommunestyret har vedtatt at barn og
unges interesser skal ivaretas gjennom:
 Gjenopprettelse av Ungdommens
Kommunestyre
 Årlig gjennomføring av Barnetråkk
 At barn og unge interesser skal
vurderes i alle saker til politisk
behandling
Ikke påbegynt.
Utsettes til 2015.
Kultur og
byutvikling
Kommunestyrevedtak 10/2:
Det er etablert brukerråd på
sykehjemmet
Helse og
omsorg
Samfunnsmål: Økonomisk
handlefrihet
Sørge for god
økonomiplanlegging og oppfølging
Sikre samsvar mellom
tjenestenivå og økonomi
Ansvar
Stimulere til økt samarbeid internt
og eksternt
Kommunestyrevedtak 10/2:
Kommunestyret ber om en
gjennomgang av kommunes bilpark
Kommunen vil vurdere sine eierskap og
følge opp eiermeldingen i fbm
utredningsarbeidet knyttet til
kommunereformprosessen .
Under arbeid, vil ferdigstilles i 2015.
Målet er ikke nådd
Tjenesten fant ikke rom for å avsette
ressurser til å opprette og følge opp
Ungdommens kommunestyre i 2014.
Bevilgede midler ble overført Elevrådet på
Ungdomsskolen.
Ressurser vil omdisponeres fra 2015, og
målet er derfor videreført tili 2015.
Målet er nådd.
Rådet kalles Brukerutvalget og har tre faste
møter pr år med representanter fra
pårørende, ledelse, ansatte, brukere og
eldrerådet.
Mål for brukerutvalget er å sikre
brukermedvirkning, samt være et
rådgivende organ til tjenesten.
Status
Rådmannen
Resultatene viser at økonomiplanleggingen
har vært meget god.
Rådmannen
Resultatene viser at det nærmer seg godt
samsvar mellom avsatte ressurser og
fordeling av ressursene mellom tjenestene.
Rådmannen
Målet er nådd. Avtaler er reforhandlet og
avtale om oppfølging av kommunens
leasingbiler inngått med Svelvik produkter.
53
for å sikre at bilbruken er
kostnadseffektiv. Gjennomgangen
legges frem for kommunestyret som
orienteringssak i
løpet av 2014
Kommunestyrevedtak 10/2:
Rådmannen bes legge frem sak om
salg av kommunal skog. Sak legges
frem for kommunestyret i løpet av
2014.
Kommunestyrevedtak 10/2:
For å styrke likviditetssituasjonen
bes rådmannen utrede salg og
tilbakeleie av bygg. Sak legges frem
for kommunestyret i løpet av 2014.
Avviklet leasingkontrakt på 1 bil. Orientering
om avtale tas med i 1. tertial 2015.
Tekniske
tjenester
Målet er nådd.
Vedtaket i kommunestyret resulterte i at
skogen ikke skal selges, men forvaltes/
driftes videre som i dag
Rådmannen
Under arbeid.
Dette ivaretas gjennom oppfølging av
tidligere kommunestyrevedtak om
kommunale bygg og eiendommer.
Samlet vurdering av satsningsområdet Kommuneorganisasjonen:
Behovene som lå til grunn for satsingsområdene er i stor grad knyttet til behovet for ansvarlig,
kompetent ledelse. Det er behov for betydelig økt kapasitet mht administrative støttefunksjoner for
ledere, slik at ledere kan frigjøre tid til strategiske oppgaver, herunder nærværsarbeid, fag- og
tjenesteutvikling og internkontroll. Lederstrukturene er sårbare og må fortsatt styrkes.
Arbeidet med økonomikontroll og –styring går etter planen. Det er fortsatt behov for betydelig og økt
innsats på området. Det bør vurderes styrket controllerfunksjon for de store tjenesteområdene. Pga av
manglende kapasitet er bl.a. enkelte områder i analysegrunnlaget for svakt. Dette reduserer kvaliteten
og presisjonen i videre utviklingsarbeid.
Arbeidet med planmodell, styringsverktøy og det politiske årshjulet har effektivisert
beslutningsprosessene betraktelig og utløst mye samordnet og målretta arbeid. Mange grunnleggende
strukturer for oppfølging av politiske vedtak er på plass, men det er fremdeles betydelig etterslep mht
arkiv, informasjon, kvalitetsystem, beredskapsarbeid m.v.
Regionssamarbeidet gir avkastning til tross for meget begrenset ressursbruk.
Det vurderes at en ytterligere innsats for å etablere sterkere stukturer og institusjoner for involvering
og dialog vil kunne løse ut ennå bedre resultat av vedtatte innsatser.
54
Planstrategi
Planoppgave
Ansvar
Status
Kommuneplan
Kommuneplanens arealdel (delvis revidering)
Kultur og
byutvikling
Planen er ikke vedtatt, men fortsatt
under arbeid.
Administrasjonen anså det som
nødvendig å bruke noe mer tid og
ressurser på kvalitetssikring av arbeidet
før saken sendes på ny høring.
Det er særdeles viktig at arealdelen har
høy kvalitet med fht den forestående
kommunereformprosessen.
Revidert planforslag vil bli lagt ut på
høring på nytt med ny frist for
høringsuttalelse 2015, for deretter, etter
ny administrativ behandling, å bli
fremmet til 2. gangs behandling i
kommunestyret.
Kommuneplanens handlingsdel – med
årsbudsjett (årlig rullering)
Rådmannen
Gjennomført.
Vedtatt av kommunestyret 15.12.14
Temaplan for barn og unge - ivaretar
tverrfaglig samarbeid i oppvekstfeltet
Rådmannen
Planlegging påbegynt
Ferdigstilles i 2015
Temaplan for vekst og utvikling
Rådmannen
Planen utgår. Vedtatt i
kommuneplanens handlingsdel 20152018
ROS-analyse (revideres)
Rådmannen
Påbegynt.
Arbeidet var planlagt utført i samarbeid
med Sande kommune. Grunnet
kapasitetsutfordringer reviderer Svelvik
kommune planen 2015
Tema- og kommunedelplaner
10/2-forslag (endring):
Det er utarbeidet en omsorgsplan som sikrer
at tjenestetilbudet har en god kvalitet, er
tilpasset den enkelte mottaker og er tydelig
kommunisert til utførende tjenesteområde og
bruker. Planen må målrette tjenestetilbudet
slik at ressursene kan fordeles til områder
hvor behovene er størst.
Helse og
omsorg
55
Arbeidet er påbegynt.
Omsorgsplan vil utarbeides i løpet av
2015.
Dreining av ressursbruk er allerede
igangsatt gjennom at riktig fordeling av
ressurser og målrettet tjenestetilbud
gjøres fortløpende av tjenestekontoret.
Tjenesten har også utarbeidet en plan
for rigging av fremtidens Helse og
Omsorgstjenester. Denne definerer
temaer som omsorgsplanen skal ivareta.
Mål for tjenesten er å kunne gi riktig
tjeneste til riktig tid, i riktig mengde til rett
bruker.
Kommunale regueringsplaner
Status
Tømmerås – Trostemyra (Brenna) B5
Regulert til boligformål.
Eksisterende reguleringsplan for atkomst er under ny
vurdering.
Målgruppe er unge i etableringsfasen.
Varsel om oppstart av endring av reguleringsplan
mars 2014.
Flere er interesserte i utvikling av området til boliger
Tømmeråsen Vest B19 (inkl. Vannverksvn)
Formål bolig.
Varsel om oppstart av endring av reguleringsplan
24.04.2014.
Forslag til reguleringsplan er klar for
1.gangsbehandling.
Kommunestyret vedtok i kommuneplanens
handlingsdel 2015-2018 å forskyve framdriften
Åsgaten (tidl. Svelvik Barnehage)
Detaljert reguleringsplan for boligformål Omsorgsboliger.
Oppstartmøte reguleringsplanarbeid sept. 2014.
Planforslaget er varslet og fristen er ute. En del
naboprotester. Orienteringsmøte for naboer
avholdes. Forberedelse til 1. gangsbehandling
Hovet (på grensa til Sande)
Formål bolig.
Ikke i gangsatt reguleringsplan.
(Planarbeid skal skje i samarbeid med Sande
kommune) Er utsatt til 2018 (jf kommuneplanens
handlingsdel 2015-2018)
Grunnane - tomtedelingsplan
Formål næring.
Forhandling med interessenter pågår. Taksering for
igangsetting salg av del av området er foretatt
56
Effektmål 2014 - 2024
For å vurdere om prioritert innsats bidrar til å nærme seg målene satt i Kommuneplanens
Samfunnsdel 2012-2024 kan rapporteringen på effektmål i sum gi en indikasjon på om
samfunnsutviklingen går i den retning som er satt i målene.
Forklaring:
 2012, 2013 og 2014 er oppnådd resultat

2015 – 2024 er vedtatte mål fra Kommuneplanens handlingsdel. Her settes ambisjon for disse
effektindikatorene i perioden fram til utgangen av 2024.
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2024
VEKST OG UTVIKLING
Økt folketall
Årlig befolkningsvekst i %.
Balansert befolkningsvekst
Andel av befolkningen i aldersgruppen 6-15 år
Attraktivt for næringslivet
Plassering i NHO NæringsNM
-0.37
0,15
0,32
0.6
0.8
1.0
1.5
12.3
12,13
12,15
13.5
14
14.5
15
420
-
400
390
380
370
300
4000
-
4000
4200
4400
4600
5500
11
2
4
17
19
21
30
48
6
15
42
40
38
30
6.4
-
6.4
6.3
6.2
6.1
5.6
35.4
35
32
34
32
30
25
82
85,9
83,6
82.5
82.7
83
85
KLIMA OG MILJØ
Redusere behov for bilkjøring – økt
trafikksikkerhet
Antall m gang/sykkelvei – kommunalt ansvar
LEVEKÅR
Flere i arbeid og utdanning
Antall brukere i kvalifiseringsprogrammet NAV
Mestring av eget liv
Antall ungdom (18-24 år) som har mottatt
økonomisk sosialhjelp i løpet av siste 12 mnd.
God helse
Legemeldt sykefravær i hele Svelvik
kommune
Økt gjennomføringsgrad videregående
skole
Viser: % drop-out (KOSTRA)
KOMMUNEORGANISASJONEN
Høyere inntekter
Viser: Skatteinntekten vs. andre kommuner i
%
57
58
Foto: Torbjørn Tandberg
RAPPORTERINGSOMRÅDER
RÅDMANNSFUNKSJONEN
Foto: Duncan Balcon
Status innsatsområder for 4-års perioden – tjenesteproduksjon
Mål
Regional utvikling
Det er gjennomført en evaluering av
behovet for kirkebygg i Svelvik
kommune
Fellestjenesten
Det er innført sentralarkiv og elektronisk
arkiv og gjennomført opplæring og
bevissthet på rutiner ved bruk av alle
fagsystemer for ansatte
Det er etablert system for håndtering av
eksterne henvendelser for tekniske
tjenester og byggesak
Kommunenes hjemmesider er oppdatert
Kommunetorget er bygget om for å
bedre servicenivået for kommunens
innbyggere
Kompetanseheving for ansatte
Personal/HR
Nytt HR-system for hele kommunen er
utviklet og implementert
Overordnet HMS-system er
gjennomgått og ajourført
Det er utarbeidet overordnet
kompetanseutviklingsplan
Vikarpool er utredet
Status
Notat fra Svelvik kirkelige Fellesråd mottatt og fremlagt
politikerne som melding, som konkluderer med at våre tre
kirker bør beholdes.
Under arbeid
Prosjekt med oppgradering av ESA er igangsatt sammen
med D-ikt-kommunene. Oppgradering av ESA er første
trinn i å bygge opp elektronisk arkiv og sentralarkiv.
Ferdigstilles i 2015.
Under arbeid.
Prosjektet går inn i 2015
Under arbeid.
Internettprosjekt ”Rett på nett” igangsatt sammen med de
andre D-ikt-kommunene. Prosjektet går inn i 2015.
Under arbeid.
Utredning/avklaring iverksatt.
Overordnet kompetanseplan drøftet og vedtatt. Plan for
opplæring i ulike fagsystemer utarbeidet og implementeres
fortløpende.
Under arbeid.
Er utviklet, implementering sluttføres i 2015.
Under arbeid.
Gjennomføres i løpet av 2015
Gjennomført.
Overordnet kompetanseplan drøftet og vedtatt. Plan for
opplæring i ulike fagsystemer utarbeidet og implementeres
fortløpende.
Gjennomført.
Funksjonsbeskrivelse for stilling som skal ivareta
vikarinnleie, rekruttering av støttekontakter og avlastere i
59
helse og omsorg er utarbeidet.
All innleie av vikarer til Helse og omsorg er samlet
Økonomi
Utarbeidet økonomihåndbok
Målstyring implementert i hele
organisasjonen
Implementert nytt økonomisystem
(Agresso M3)
Organisasjonsutvikling
Det laget en strategi for utvikling av
medarbeiderskap og innføring av LEAN
som arbeidsform.
ROS-analysen (tjenesteproduksjon) er
oppdatert og fungerer som verktøy for
prioriteringer i både administrative og
politiske beslutningsprosesser.
Kommunen har utviklet et helhetlig målog styringssystem, der
virksomhetsstyring, internkontroll og
kvalitetsarbeid inngår.
System for systematisk
brukerundersøkelser er innført for alle
tjenester.
Felles rutiner under utarbeidelse.
Ferdigstilles i løpet av 2015.
Ferdigstilt, rapportert første gang i 2. tertial 2014
Utarbeiding av indikatorsett i alle tjenester iverksatt men
skal være i utvikling ut 2015.
Prosjektrapport ferdigstilt. Avventer ressurser fra
leverandør. Ferdigstilles i 2015.
Midtveisevaluering ferdigstilt.
Medarbeiderskap skal gjennomføres i alle tjenester.
Deretter for nyansatte og etter behov. Plan for
implementering utarbeidet. LEAN utgår og Kaizenmetodikk
skal gis som del av lederopplæring.
Under arbeid.
ROS-analyser er under gjennomføring i alle tjenester, vil for
første gang fungere som verktøy 1. Tertial 2015.
Under arbeid.
Det arbeides systematisk og kontinuerlig med årshjulet og
årshjulsdokumentene. Utkast til skisse for måleindikatorsett
fremlagt i 1. tertial 2014 – ny versjon skal presenteres 1.
tertial 2015.
Under arbeid.
En større satsing på systematisk arbeid med brukerdialog
planlegges i 2015. Løsning for utarbeidelse av
brukerundersøkelser (QuestBack) er klart til bruk.
Barnehagene skal gjennomføre brukerundersøkelser i
løpet av 2014. Øvrige tjenester lager plan for oppstart.
PROSJEKTER/ANDRE AKTIVITETER
Kommunereformen
Kommunestyret har vedtatt at Svelvik kommune skal bygge en ny kommune sammen med Drammen
kommune og kommuner i Drammensregionen. Det er planlagt oppstart av drøftinger med Drammen
fra nyttår 2015.
Utvikling i §27 og §28 – samarbeidene
Assisterende rådmann er kommunens representant i majoriteten av de interkommunale samarbeidene
og sitter i styrene som eiers representant. Det gjennomføres styremøter 1 gang pr. måned i
Kommuneadvokaten, Kemneren for Drammensregionen, Drammensregionens IKT og Krisesenteret.
Samarbeidet med Sande kommune om regnskaps- og lønnstjenester har hatt styremøter hver annen
måned.
Styringsmessig er det utfordrende med samarbeid organisert etter §27 og §28 i kommuneloven ved at
styrerepresentanten i en slik sammenheng ikke først og fremst er kommunens representant, men skal
ha det beste for selskapet som utgangspunkt for styrearbeidet. I noen sammenheng kan selskapets
beste være i strid med de mål og strategier som er nedfelt i kommunens planverk.
De interkommunale selskapene som Svelvik kommune er med i er i all hovedsak veldrevet og driver
innenfor sunne økonomiske rammer, men det er er en svakhet at de interkommunale samarbeidene i
noen grad har en tendens til å være på utsiden av basisorganisasjonen i større grad enn det som er
ønskelig.
60
Gjestebud
2014 var året da Gjestebud virkelig satte Svelvik på kartet!
I møte med andre kommuner, statlige og fylkeskommunale instanser, blir vi stadig forbundet med
begrepet Gjestebud. Og det er vi stolte av!
Gjestebud, som medvirkningsform, har nemlig sitt opphav i Svelvik! Gjestebud er foreslått av
innbyggere, som en medvirkningsform de mener kommunen bør/kan benytte for å få innspill fra
berørte og andre som ofte ikke får fram sine meninger eller som ikke stiller på åpne møter.
Det som skiller Gjestebud fra andre, mer tradisjonelle medvirkningsformer, er at:



Gjestebud gjennomføres av innbyggere, såkalte gjestebudverter. De inviterer gjester i hovedsak
hjem til seg for å diskutere ett eller flere temaer fra kommuneplanen eller andre dokumenter/saker
kommunen ønsker tilbakemelding på.
Gjestebud har få deltakere, oftest under åtte.
Gjestebud gjennomføres uten kommunal deltakelse/tilstedeværelse.
I Svelvik har vi så langt erfaringer med Gjestebud fra Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, og
har planer om å benytte og utvikle metoden videre til også å brukes aktivt i tjenestene.
Det har vært holdt Gjestebud i alle tettsteder i Svelvik, men også i Oslo, Bergen og Kristiansand, blant
Svelvikstudenter. Med metoden kan man til og med involvere pensjonister på langtidsferie i sydlige
strøk!
Noen av gjestebudvertene
61
Erfaringene med Gjestebud er unisont gode, det underestrekes av tilbakemeldinger fra
gjestebudverter:
Dette er bra, virkelig demokratisk”
”Folk har det travelt, jeg også, derfor har jeg ikke hatt ett
gjestebud, men tre med i alt 7 personer”
”Det var en hyggelig og spennende måte å diskutere
Svelviks framtid for seniorer på”
”Gjestebud er en fin måte å få med alle på. Vi får jo alle
mulighet til å se hva som står i en kommuneplan på denne
”Alle syntes det var en fin måte å møtes på, i små grupper
måten. Ellers ville vi kanskje ikke sett i den overhodet.”
hvor alle fikk delta i diskusjonen uten å kvie seg for å stå
frem”
”Den viktigste effekten av hele dette opplegget tror jeg
”Glimrende opplegg. Engasjerer engasjerte mennesker
kommuneplanen, et slags medansvar for at vi lykkes med
som normalt er fraskåret fra å bidra fordi de enten ikke
noe av dette. Blir mer positive innbyggere.”
ligger i at så mange deltagere får et lite eierforhold til
ønsker å gå inn i lokalpolitikken (dette krever innmeldelse i
”Det virker som en fin måte å engasjere innbyggerne til å
politisk parti) eller de ønsker av forskjellige årsaker ikke å
tone flagg på åpne møter.”
vise hva de mener, og muligheten til å forme sin egen
fremtid for saker de virkelig brenner for. Jeg ser det også
”Bruk oss igjen, hvis kommunen lurer på hva VI synes”
som en fordel for Svelvik kommune som får større kontakt
med innbyggerne, og at de får tilgang på råd/tips på en
”Vi trenger noe som er nært og håndterlig, og fortsetter
enkel og effektiv måte.”
dere slik, så er dere nok på rett vei”
”Vi synes gjestebudet er en god ide for å engasjere "den
”Veldig positivt! Ble en helt annen diskusjon enn det en
vanlige mannen i gata" og de som ikke kanskje ville sagt
kan få til i et stormøte. Alle fikk tenkt seg om, alle fikk
sine meninger ellers, og vi vil jo gjerne få være med å
kommet med sine tanker og ideer. Ble en fin diskusjon, og
påvirke kommunen vår i positiv retning om det skulle la
til slutt en konklusjon vi alle kunne enes om.”
seg gjøre eller om det er mulig å se resultater av dette på
sikt!”
”Kjempeflott måte å skape engasjement og samhold mot
felles mål. På sikt kan slike felles møtepunkt ha mange
”Det føltes veldig riktig å samle gjester som har samme
positive «bivirkninger», tror nok noen av mine gjester nå
fokus og felles behov.”
lettere kan ringe hverandre og spørre hverandre om råd og
hjelp etc. ” (red: fra næringsdrivende)
”Vi er alle klare for et nytt møte når arealdelen legges ut –
uavhengig om du inviterer eller ikke”
”Fortsett å bruke gjestebud aktivt!”
Masteroppgaven ”Involvering av innbyggere i kommuneplanens samfunnsdel – erfaringer å lære av”
(2014) baserer seg på kommuneplanprosessen i Svelvik, og konkluderer med at Gjestebud viser seg
å være en god metode for involvering av innbyggere, både sett fra kommunens og innbyggernes side;





Kommunen mottar innspill fra aktører som kan være vanskelige å nå ved tradisjonelle
medvirkningsformer, i tråd med plan- og bygningslovens intensjon
Metoden krever lite kommunale ressurser
Innspillene er grundige, mer reflekterte og viser dermed trolig et riktigere bilde.
Berørte innbyggere får fremmet sin mening om saker som vil medføre konsekvenser for dem.
Diskusjoner foregår i trygge rammer, blant kjente, og man står fritt til å velge når diskusjonene skal
foregå, hvordan det skal legges opp og hvor lenge man ønsker å holde på.
Det er dette andre kommuner og instanser synes er interessant, og som skaper ytterligere
nysgjerrighet;
NIBR og Uni Rokkansenteret har lagd en rapport på bestilling fra KS, hvor Gjestebud (og en del annet
fra Svelvik) inngår: http://www.ks.no/PageFiles/40878/Rapport%20%20inbyggermedvirknig.pdf?epslanguage=no
62
KS har utgitt idèheftet ”Hvordan involvere innbyggere”, hvor Gjestebud inngår:
http://www.ks.no/PageFiles/40878/Id%c3%a9hefte%20-siste.pdf?epslanguage=no
Distriktssenteret (uavhengig faglig forvaltingsorgan under KMD) har artikkel om Gjestebud:
http://distriktssenteret.no/2012/12/19/svelvik-inviterer-til-gjestebud/
Husbanken viser til medvirkning og deltakelse i Svelvik:
http://www.husbanken.no/byggeskikk/kommunene-har-nokkelen/
Ettertraktede/mye brukte foredragsholdere omtaler Svelvik;
 ”Look to Svelvik” (Erik Plathe, Asplan Viak)
 ”Noen klarer det – kommuneplanen i Svelvik” (Gro Sandkjær Hansen, NIBR)
 ”Nytenking - Gjestebud” (Jan Erling Klausen, NIBR/UiO)
I tillegg har vi vært invitert til mange konferanser, seminarer og møter for å fortelle om blant annet
Gjestebud. Som eksempler kan nevnes: Bø kommune, Fet kommune, Rendalen kommune,
Folkehelsenettverket i Vestfold og i Oppland, Folkehelsa i Østfold, LUK-nettverket i Vestfold,
Konferanser for planleggere i Vestfold og i Hedmark og Oppland og for masterstudenter i medvirkning
(NMBU/Husbanken). For 2015 er vi allerede forespurt om å fortelle om Gjestebud på nasjonal
kommuneplankonferanse i Narvik, samt fått mulighet til å skrive artikkel i fagtidsskriftet PLAN.
Planer og struktur
Plansystemet som ble etablert i fbm kommunal planstrategi, og vedtatt som arbeidsform i fbm
kommuneplanens samfunnsdel, har forenklet og forbedret oversikten over politiske veivalg og bidrar
dermed til økt gjennomføringskraft for politiske vedtak.
For å sikre realisering av politiske vedtak/mål har administrasjonen brukt relativt mye tid og ressurser
på å rigge en årshjulsstruktur som skal ivareta dette. I løpet av 2014 har første generasjon/runde
årshjulsdokumenter virket, og dokumentene begynner nå å få en form og et innhold som fungerer
tilfredsstillende. I praksis bidrar det til at kommuneorganisasjonen jobber mer målrettet og
systematisk.
Plansystemet og årshjulsstrukturen har også satt Svelvik på kartet, og ført til invitasjoner fra og besøk
hos flere kommuner, samt nysgjerrighet fra forskermiljøer. Dette er eksempel på hvordan
kommuneadministrasjonen kan bidra til god omdømmebygging av Svelvik.
Nytt lønns- og personalsystem
I 2014 har HR/Personal måttet prioritere implementering, opplæring og drift av nytt lønns- og
personalsystem, i tillegg til avsluttende fase av prosjektet i D-IKT. Dette har vært et omfattende og
ressurskrevende arbeid, som har båndlagt store deler av kapasiteten i 2014. Det nye systemet fordrer
nye måter å arbeide på for organisasjonen og nye rutiner på flere områder. Det har kontinuerlig vært
jobbet med forbedringer og oppdatering av informasjon i systemet. Personal/HR har jobbet tett med
lønnsmedarbeiderne gjennom hele året, for å sikre best mulig gjennomføring av deres tjenester.
2014 var et år med hovedoppgjør, og HR/ Personal bidro til gjennomføringen av de lokale
forhandlingene i Svelvik kommune. Det sentrale oppgjøret resulterte i streik i skolesektoren.
Forhandlingsresultatet medførte en del utfordringer mht. effektuering i nytt lønnssystem.
Bemanningssituasjonen på lønnskontoret, medførte at HR/ personal måtte inn og bidra konkret i deres
arbeid for å få effektuert resultatet av sentrale og lokale forhandlinger. Vi har hatt en del utfordringer
med å effektuere forhandlingsresultatet i nytt lønnssystem. Brukerstøtte og øvrig arbeid med nytt
lønns- og personalsystem har ført til at HR/ personal til har måttet prioritere bort andre oppgaver, til
fordel for dette. Arbeidet med oppretting av informasjon, opplæring og drift av systemet fortsetter i
2015
HR/ Personal arbeidet også i 2014 med kontinuerlig lederstøtte og bistand i forbindelse med
håndteringen av lov- og avtaleverk med mer.
63
AMU
Arbeidsmiljøutvalget består av 4 representanter fra arbeidsgiversiden og 4 representanter fra
arbeidstakersiden. Arbeidsgiver ved assisterende rådmann har ledet AMU i 2014. Ledervervet
alternerer mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden annethvert år. Det ble i 2014 gjennomført
obligatorisk kurs for alle medlemmer av AMU. Arbeidsmiljøutvalget har i 2014 hatt 6 møter og
behandler alle saker som omhandler arbeidsmiljøet til ansatte.
Tidevannskraftverk i Svelvikstrømmen
Svelvikstrømmen er aktuell som testlaboratorium for tidevannskraftverk. TESS og Svelvik kommune
samarbeider om å få i gang et pilotprosjekt. Interessen var stor under et åpent møte om prosjektet i
juni.
Kent Thoresen (Norwegian Ocean Power) med egenutviklet tidevannskraftverk
Begge bilder fra TESSinform nr 107 November 2014
Foto- og filmsamlingen til Odd Omdal
Odd Omdal har gjennom en årrekke fotografert og filmet små og store beivenheter i Svelvik.
Samlingen utgjør et viktig kulturhistorisk materiale.
For et par år siden ble det opprettet kontakt mellom Odd Omdal og Vestfoldmuseet om framtidig
sikring av samlingen. Avtale om rettigheter og samarbeid ble inngått. Det meste av samlingen er
overført til Vestfoldmuseene for registrering og katalogisering. Når dette er ferdigstilt, vil samlingen bli
tilgjengelig for alle.
64
Politirådet
Svelvik kommune har fått ny lensmann og det har initiert et enda tettere samarbeid mellom
organisasjonene. Politirådet er reetablert og vitaslisert som arena. Hensikten er å sørge for gode
strategiske diskusjoner i skjæringspunktet mellom politi, politisk og administrativ ledelse. I tillegg er det
knyttet tette bånd til relevante tjenester, både mht operativt arbeid og kompetansedeling.
Forbedringsarbeid
Avvik
Bruken av det elektroniske avvikssystemet er mangelfull. Avvik meldes i stor grad til leder gjennom
bruk av e-post. I 2014 har det vært meldt avvik særlig i forhold til nytt HR-system.
Tilsyn
Rådmannsfunksjonen har ikke hatt tilsyn i 2014.
Risikoanalyse



Internkontroll. Systematisk arbeid med HMS og internkontroll. Risiko: Oppgaver blir ikke utført.
Fare for lovbrudd. Tiltak: Følge overordnet kompetanseplan, vurdere mulighet for økt
kapasitet/kompetanse i Rådmannsfunksjonen
Lønn. Personaladministrasjon, lønnsutbetalinger og økonomikontroll. Risiko: Lederstøtte og
lønnsoppgaver blir ikke utført, eller utført feil grunnet implementering av nytt lønns- og
personalsystem og manglende kapasitet. Tiltak: Overføring av lønn til Drammen. Følge overordnet
kompetanseplan. Styrke kapasitet og kompetanse i Rådmannsfunksjonen
Arkiv/innsyn. Arkivering, oppfølging av politiske vedtak, informasjonsarbeid. Risiko: Stor pågang
av krav om innsyn medfører svikt i arkivering og oppfølging av politiske vedtak. Tiltak: Kun
skriftlige henvendelser om innsyn. Prioritering av innsynskrav fra presse, oppfølging av politiske
vedtak og rettssikkerhet for ansatte/brukere mht informasjonssikkerhet
Tjenestens vurdering
Samlet sett vurderes det at vi i 2014 har implementert og forbedret de overordnede
styringsprosessene, prioritert mht politisk ledelse og oppfølging av politiske saker. Arbeidet har gitt
god økonomisk gevinst, er ressurseffektivt og målretta i sin struktur. Det motiverer og gir energi til
videre arbeid.
På den annen side så tydeliggjør dette arbeidet at det er en kontinuerlig fare for alvorlig svikt i annen
tjenesteproduksjon mht arkiv, innsyn, lønn, generell personaladministrasjon og internkontroll m.v. De
nødvendige forbedringsprosesser er iverksatt, innenfor de ressurser som er tilgjengelige. Det vurderes
kontinuerling om det er mulighet til å styrke kapasitet og kompetanse innen de risikoutsatte områdene.
Tjenesten vurderer at situasjonen fortsatt er preget av at sentrale administrative funksjoner og
kompetanseoppbygging har vært nedprioritert over lang tid. Dette gir seg utslag i at mye av tiden går
med til ren brannslukking og at omfang og kvalitet istøtte til tjenestene blir mindre enn ønsket.
Rådmannen vurderer situasjonen som stabilt kritisk og vil følge utviklingen i risiko- og
sårbarhetsanalysene nøye.
65
BARNEHAGE
Status innsatsområder for 4-års perioden – tjenesteproduksjon
Innsatsområder
Det er utarbeidet en plan for utvikling av
barnehagetilbudene
Status
Målet er endret; plan er ikke utarbeidet, men det er funnet
annen og mer hensiktsmessig løsning for utvikling av
barnehagetilbudene:
Svelvik har full barnehagedekning iht. lovmessige krav.
Tilbudene bør justeres fortløpende iht. endringer som skjer
i befolkningstall og aktuell søkermasse slik at
barnehagetilbudet hele tiden gjenspeiler
befolkningsutvikling og brukerbehov innenfor lovverket.
Konklusjonen er at det ikke lages en egen plan for utvikling
av barnehagetilbudene på sikt, men at det lages konkrete
planer for utvikling når endringer er nødvendig.
Målsetting om å etterleve endringer i behov og aktuell
søkermasse er ikke ivaretatt. Vi har kapasitet mht. arealer,
men økonomisk ramme gir ikke anledning til å øke driften
ut over antall plasser per august 2014 (jfr.
kommunestyrevedtak – juni 2013)
Søknader som kommer inn etter hovedopptak, og som
spesielt gjelder neste vårhalvår kan ikke ivaretas. Pr.
31.12.14 foreligger søknader fra 5 barn som ikke har fått
plass, og det foreligger totalt 29 søknader til plass i løpet av
vårhalvåret 2015.
Antall refusjonsberettigede barn med plass i andre
kommuner økte fra 11 i vårhalvåret til 14 i høsthalvåret.
Dette forventes å øke ytterligere ut fra manglende kapasitet
spesielt i vårhalvåret.
En dreining av antall plasser over 3 år til under 3 år
innebærer en kostnadsøkning grunnet at arealnormer og
bemanningsnormer er høyere for barn under 3 år.
Det er utarbeidet felles visjon, mål og
retningslinjer for barnehagene
Det er gjennomført kompetanseheving
for ansatte
Det må lages en strategi for å etterleve økende behov for
plasser grunnet utbygging og tilflytting, samt kommunens
målsetting om vekst.
Utarbeidelse av ny visjon er påbegynt. Alle medarbeidere
har vært involvert mht å komme med innspill. Arbeidet
sluttføres våren 2015.
Med bakgrunn i nasjonal satsing på kompetanseutvikling i
barnehagene tilbød Fylkesmannen i Vestfold, i samarbeid
med høgskolen i Vestfold/Buskerud, et omfattende
skoleringstilbud for barnehageansatte. Kommunestyret
bevilget i juni kr 150.000 til vikarutgifter i barnehagene slik
at barnehagene kunne nyttiggjøre seg tilbudene. Fra de
kommunale barnehagene valgte vi å gi tilbud til 8
assistenter om deltakelse i et studium som har til hensikt å
skulle heve ufaglærtes generelle basiskompetanse. Studiet
er regionalt organisert med assistenter fra Svelvik,
Holmestrand, Sande og Horten.
Opplæringen ble ikke startet før i november, og siden
bevilgede midler fra kommunestyret (150.000) ikke kunne
overføres fikk vi kun utnyttet en liten del av bevilgningen.
Ved å følge nasjonale utviklingsområder mottar
66
barnehagene årlige midler fra Fylkesmannen i Vestfold til
lokale utviklingsprosjekter. I vårhalvåret ble prosjektet ”Den
livsviktige leken” avsluttet, og barnehagene ble videre
innvilget kr 80.000 til nytt utviklingsprosjekt ”Språk i
barnehagen - mye mer enn bare ord”.
Grunnet sen bevilgning fra Fylkesmannen er kun deler av
midlene benyttet. Gjenværende midler (28.000,-) er avsatt
på fond for å benyttes i vårhalvåret 2015.
Kompetanseheving for alle grupperinger i barnehagene vil
være et kontinuerlig arbeid.
Styrerne har fått opplæring på digitale fagsystemer.
For pedagogiske ledere er det planlagt internt kurs
m/ekstern foredragsholder hvor ledelse/personalledelse er
vektlagt.
PROSJEKTER/ANDRE AKTIVITETER
Helt Konge!
H.M. Kong Harald besøkte Svelvik
kommune tirsdag 21.oktober.
Besøket hadde hovedfokus på barn
og unge og Kongen ønsket å møte
våre yngste innbyggere.
Første stopp var Støa barnehage. Der
ble han mottatt og underholdt av barn
og voksne fra alle barnehager i
Svelvik.
Vi lærer av hverandre!
Barnehagene har etablert en samarbeidsform på tvers av enheter og eierform som gjør at
barnehagetjenesten fremstår og oppleves som helhetlig mht. system og utvikling.
Barnehagenes arbeidsform er å jobbe i team og grunntankene i medarbeiderskap gjenspeiler seg i
måten personalet forholder seg til barna og hverandre i det daglige samvær.
Gjennom arbeidsform og sammenhengende utviklingsprosjekter for barnehagene siden 2001 er det
etablert både kompetanse og praksis som er viktige kvalitetstiltak i jobbing med satsingsområdet
Tidlig innsats. Prosjektene integreres hele tiden inn i barnas hverdag, og personalet jobber hele tiden
med oppgaver og refleksjon over egen praksis - individuelt, på egen avdeling, på tvers av avdelinger
og på tvers av barnehager. Erfaringer deles og praksis spres. På den måten utvikles kunnskap,
holdninger og god praksis til hele tjenesten, samtidig som tilbudet til barna utvikles. Dette er en
vesentlig og avgjørende arbeidsform i forhold til å heve kompetansen i hele personalgruppen
kontinuerlig.
67
”Den livsviktige leken”
Perioden mellom fødsel og skolestart kalles førskolealderen.
I løpet av disse årene skal barnet gå fra å være fullstendig
avhengig av sine omsorgspersoner til å mestre alle
basisferdigheter fra de rent motoriske til det intellektuelle
med kommunikasjon og logisk tenkning, samt en rekke
sosiale samspillsregler som endres fra situasjon til situasjon.
Førskolebarnas måte å lære seg disse ferdigheter er
gjennom leken.
Gjennom gjentatte utprøvinger, alene og i samspill med
andre, mestrer de stadig mer, gir og får korrigeringer, finner
inspirasjon, høster og bearbeider erfaringer, og lærer seg
ferdighetene på en lystbetont måte. Lek gir også vennskap,
kunnskap, og energi.
Barns lek er deres viktigste læringsarena. Leken er
lystbetont, frivillig og har en egenverdi som ingen annen
aktivitet har.
Lek er en måte å
mestre livet på.
Gjennom prosjektet har vi fått bekreftet at: (evaluering i personalgruppene)
-
Vi har fått økt forståelse for lekens betydning
Vi har fått styrket vår kunnskap om lek og lekekompetanse
LEKEN har en helt sentral rolle for å utvikle vennskap
Barn som ikke deltar i lek, kan også ha det vanskelig med å få venner. At de voksne har
vært aktive i barnas lek og bevisst gått inn i lek for å støtte, har båret frukter – barna
har utviklet sine lekeferdigheter 
Erfaringer hentet fra utviklingsprosjektet ”Den livsviktige leken”
68
"En mann uten språk er som en kamel uten
pukkel" er et gammelt ordtak fra Midtøsten, og som gir
enda mer mening i dagens verden, hvor språk bare blir
viktigere. Dette sier noe om viktigheten av språk, og hvordan
språk brukes i nesten alle sammenhenger man opplever
gjennom en dag. Uten språk vil man ikke ha venner, ingen
plass i samfunnet, og ingen ordentlig identitet.
Sitat: Sondre Åmås
Barnehagenes nye utviklingsprosjekt ”Språk i barnehagen - mye mer enn bare ord” har som å gi barna
best mulig evne til kommunikasjon og språkbeherskelse ut fra at dette er en av de viktigste faktorene
for å lykkes både i utdanning og sosiale settinger. Det benyttes eksterne foredragsholdere i
prosjektene, og målgruppe er alle ansatte i alle barnehager, inkl. den private. Det gis også tilbud til
foresatte om deltakelse i enkeltforedrag sammen med ansatte.
Hverdagen i barnehagen består av utallige aktiviteter der barna bruker språket
aktivt. Et godt språkstimulerende miljø er preget av at personalet bruker
språket bevisst i samspill med barna.
69
Oppfølging av politiske vedtak
Politiske vedtak
Sak 30/14 Flytting av Berger barnehage til
Berger skole
Vedtak:
”Berger barnehage flytter hele sin drift inn i
Berger skole, innen utgangen av desember 2014.
Det utarbeides egen implementeringsplan for
tiltaket.”
Oppfølging - status
Berger barnehage startet drift i nye lokaler
17.11.14. Med unntak av noen små praktiske
tilrettelegginger var både bygninger og
uteområdet tilrettelagt på en god måte. Dette var
resultat av gode prosesser og god planlegging.
Hele personalgruppa og innleid hjelp fra Svelvik
Produkter gjennomførte flyttingen på fredag, og
personalet klargjorde alle avdelinger i løpet av
helga før åpning. Barn og foresatte kunne derfor
ønskes velkommen i ferdigstilte lokaler mandag
morgen. Det mest fremtredende med de nye
lokalene er bedret luftkvalitet og lysforhold.
Forbedringsarbeid
Avvik
Barnehagene skal benytte EQS til å rapportere HMS-relaterte avvik. Grunnet dårlig erfaring med
arbeidsflyt, oppfølging og defineringer av hva som er et avvik benyttes systemet i mindre grad enn det
burde. Avviksbehandling knyttet til forvaltningsloven har fortsatt ikke vært ivaretatt iht. regelverket i
2014, men ved tilknytning av barnehagene til ESA januar 2015 vil dette bli ivaretatt.
Tilsyn
I forbindelse med godkjenning av nye lokaler for Berger barnehage er det meldt 1 avvik av Miljørettet
helsevern. Dette retter seg mot akustikk/lyddemping ved en av avdelingene. Det er foretatt
lydmålinger, og vurdering av tiltak pågår. Det beregnes lukking av dette avviket forholdsvis raskt på
nyåret 2015.
Det har ikke vært ytterligere tilsyn i barnehagene dette året.
Risikoanalyse




Økonomistyring: Økende antall barn med plass i andre kommuner. Risiko: Budsjettramme
overskrides, Tiltak: har sendt brev til alle ”kjente” foresatte i forkant av hovedopptak for å få de
til å søke plass i egen kommune.
Økonomistyring: Økende antall barn med enkeltvedtak spesialpedagogisk hjelp. Risiko:
Utmagring av grunnbemanning som gir dårligere kvalitet, og som kan medføre lovbrudd jfr.
bemanningskrav. Tiltak: Deltakelse i prosjektet ”Fra spesialundervisning til tidlig innsats”.
Lønn: Mange feil i lønnssystemet. Risiko: Belastninger føres på feil ansvar og konto grunnet
mangelfullt oppsett i lønnssystem, og manglende mulighet til å spesifisere konti i systemet.
Dette er meget tidkrevende og går ut over andre oppgaver som må nedprioriteres.Tiltak: Det
føres manuelle lister for lønn ved siden av digitale meldinger i HR.
Myndighetsutøvelse/saksbehandling. Risiko: Saker blir ikke behandlet eller blir feilbehandlet.
Tiltak: Pågående opplæring og veiledning av styrerne i ESA. Det må avsettes mer tid til
oppgaven ut fra en vurdering av totalbelastningen på styrerne etter hvert som flere oppgaver
delegeres til dem.
70
Barnehagetjenesten har valgt å legge inn måleindikatorer med månedlige resultater for høsthalvåret.
På denne måten synliggjøres utvikling/endringer som har skjedd i løpet av høsten. Ved valg av for
eksempel kvartalsvise resultater for hver tjeneste vil utvikling gjennom året synliggjøres på en enkel
måte, og kan sammen med regnskapstall gi et godt årsaksbilde for hvorfor resultater blir som de blir.
Måleindikator
Antall barn med enkeltvedtak
Antall årstimer spesialpedagogisk hjelp
Andel HELTIDSBARN under 3 år i %
Antall barn på venteliste uten tilbud
Utnyttelsesgrad (andel plasser i bruk)
Antall barn fra andre kommuner
Antall barn i andre kommuner
Resultat Resultat Resultat Resultat
Sept
Okt
Nov
Des
2014
2014
2014
2014
8,0
9,0
10,0
11,0
6 384
8 016
9 096
9 326
33,6 % 34,1 %
34,2 %
34,0 %
3
5
5
9
95,8 % 98,6 %
99,4 % 100,4 %
0,0
0,0
0,0
0,0
11
11
11
14
Som oversikten viser er antall barn m/enkeltvedtak økende, samtidig som timetall for flere av barna
også har økt.
Antall barn på venteliste er økende. Vi har hatt ledige plasser deler av høsten fordi enkelte brukere har
vurdert at de ikke kan benytte tilbudet ved den barnehagen tilbudet ble gitt. Etter hvert som
barnehagene ble fylt opp har ventelistene blitt større. Den store økningen kommer i vårhalvåret hvert
år. Full effekt av tiltak med å ”hente tilbake” brukere i annen kommune vil først nås når det er etablert
en modell som sikrer kapasitet gjennom hele året.
Utnyttelsesgrad pr. desember er 100,4 %. Det innebærer at alle barnehagene nå har et lite overbelegg
iht. definerte rammer. Merinntaket er basert på å avhjelpe spesifikke behov knyttet opp mot barnevern
og nyankomne flyktninger.
Tjenestens vurdering
Lovmessig krav for pedagognorm er ivaretatt, og det er god søkning av barnehagelærere ved
utlysning av stillinger. Søknader om dispensasjon forekommer i veldig liten grad, og når det søkes er
det som regel for et kortvarig vikariat.
Barnehagene leverer god kvalitet på det pedagogiske tilbudet.
Alle barn med lovfestet rett til barnehageplass er ivaretatt, men vi ser at økende ventelister kan være
medvirkende årsak til at antallet barn fra Svelvik som søker plass i andre kommuner øker. Dette gir
økte kostnader mht. refusjoner, samt at dette virker negativt i forhold til politisk målsetting om vekst og
omdømmebygging.
Ønsker om deltidsplasser og brukerdager blir stort sett imøtekommet, og det er høy grad av
brukertilpasning i barnehagene
Vedtatt strukturendring er ivaretatt, og personalet har gjennom prosessene vist stor endringsvilje og
endringskompetanse. Nye lokaler som er tatt i bruk på Berger er tilpasset endret drift, og fungerer på
en god måte.
71
Målsetting om å tilpasse kapasitet til etterspørsel har vært ivaretatt mht. reduksjoner, men
barnehagetjenesten manglende økonomisk handlingsrom til å ivareta behovet for økning av kapasitet.
Kaaanskje kommer kongen…
72
SKOLE
Besøk av HKH Kong Harald
Status innsatsområder for 4-års perioden - tjenesteproduksjon
Mål
Det er utarbeidet implementeringsplan
for ny skolestruktur
Det er etablert en ny
organisasjon/interne strukturer knyttet til
ny skolestruktur
Det er igangsatt et prosjekt for å
etablere alternative opplæringsarenaer
Ansatte er tilbudt etterutdanning innen
satsningsområder
Lærere er tilbudt kompetansegivende
videreutdanning
Status
Implementeringsplan var ferdig utarbeidet pr. 01.04.14.
Gjennomføring har gått som planlagt og ny skolestruktur er
etablert fra 01.08.14.
Ny skolestruktur er etablert. Arbeid med interne strukturer,
rutiner og kulturbygging er en prosess som tar tid og
forsetter som en del av driften.
Det skal arbeides med å tilrettelegge et tiltak for barn med
særskilte behov fra høsten 2015 (jf pkt.10.1.5 under Status
samfunnsmål). Tiltaket vil deretter vurderes i samarbeid
med hele oppvekstfeltet og sees i sammenheng med
forestående kommunereform.
Tilbud om etterutdanning i henhold til skolenes
utviklingsplaner er gjennomført for skoleåret 2013-14.
Videre etterutdanning vil bygge på tjenestens årlige
satsingsområder.
Gjennomført for 2014.
Det arbeides for at lærere skal gis tilbud om
videreutdanning i hele 4 –års perioden. Til 2017 avhenger
av budsjett
PROSJEKTER/ANDRE AKTIVITETER
Kongebesøk
Svelvik kommune
fikk 21.10.2014
kommunebesøk av
HKH Kong Harald.
Tema for besøket
var barn og unge. I
den forbindelse fikk
skole og barnehage
det ærefulle
oppdraget å få
besøk av HKH Kong
Harald. Det var
tilrettelagt et flott program hvor barnehagene og skolene fikk vist hva de var stolte av i kommunen sin,
73
hvordan de arbeider med innsats for andre lokalt
gjennom miljøgruppa på ungdomsskolen og
valgfaget ”innsats for andre”, og internasjonalt hvor
barnehagen viste fram sitt prosjekt om å hjelpe barn
i andre land. Videre fortalte elevene om hvordan
barn og unge fikk medvirke i kommunale prosesser.
HKH Kong Harald fikk også smakebiter at
kultursatsingen for barn og unge i Svelvik med
utdrag fra ”Den Gode Hensigt” og ved medvirkning
av Svelvik musikkorps. Det ble en minnerik og stolt
dag for store og små og Kong Harald uttrykte ved
avreise stor tilfredshet over det han hadde fått
presentert.
Opptreden av ”Den Gode Hensigt”
Ny skolestruktur
Hovedfokus innen skoletjenesten har i 2014 vært preget av omlegging til ny skolestruktur på
barnetrinnet. Dette har vært en omfattende og krevende strukturendring som innbærer at rutiner,
strukturer og praksis må finne nye former. Et stort stykke arbeid og innsats er nedlagt fra ansatte i
tjenesten. De har vist stor fleksibilitet og omstillingsevne i arbeidet for å tilrettelegge ny drift og med et
mål om at de ”nye skolene” skal gi et godt skoletilbud for elevene. Det er da gledelig å konstatere at
det meldes om stor trivsel blant elevene og gode arbeidsmiljøer på begge barneskolene. Store
omstillinger krever tid og inneholder mange ulike områder som det må gripes fatt i, slik at arbeidet vil
fortsette også i årene framover.
Utviklingsarbeid ved Svelvik ungdomsskole
Samtidig med omstillingen på barnetrinnet har Svelvik ungdomsskole drevet et godt utviklingsarbeid i
året som har gått.
Valgfag
Innføring av valgfag for alle trinn ble fullført i 2014, og elevene har nå 1,5 t/u med sitt valgfag. Skolen
tilbyr ca 5 ulike valgfag på hvert årstrinn av 15 mulige og alle valgfagene skal ta opp i seg minst 2 av
de ordinære skolefagene, det er utarbeidet sentrale læreplaner og karakteren teller ved opptak til
videregående skole. Målet er at valgfagene skal være praktiske fag.
Ungdomstrinn i utvikling
Svelvik ungdomsskole har i perioden 2013-2014 deltatt i Kunnskapsdepartementets satsing på
ungdomstrinnet. Svelvik ungdomsskole valgte å satse på lesing og klasseledelse som
utviklingsområder. Skolen har arbeidet systematisk med erfaringsdeling innad i kollegiet og hatt gode
erfaringer med dette som arbeidsform. I tillegg har skolen samarbeidet med veiledere fra Høyskolen i
Vestfold og Buskerud og deltatt i nettverk med andre ungdomsskoler.
”Lektor2 ”
”Lektor2 ” er et prosjekt i regi av Naturfagsenteret, med fokus på realfagene. Skolen har fått tilført
eksterne midler til prosjektet. Ved Svelvik ungdomsskole har valgfaget «Teknologi i praksis»
samarbeidet med lokal arkitekt og snekker om bygging av hus til søppelstativ i 2014. Valgfaget har
også vært på ekskursjon på Teknisk museum og IT Fornebu for disse midlene.
Den virtuelle matematikkskolen (DVM)
Ungdomsskolen deltok i skoleåret 2013-2014 i prosjektet DVM i regi av ”Senter for IKT i utdanningen”.
Prosjektet hadde to målgrupper:
74
Gruppe 1. Elever med behov for mer støtte i matematikk.
Her ble det prøvet ut et program utviklet av senteret. Imidlertid var ikke opplegget nok tilpasset
elevgruppen og fungerte derfor ikke etter hensikten.
Gruppe 2: Elever med behov for større utfordringer i matematikk.
Denne elevgruppen fikk tilbud om å følge undervisning via Internett på 1.kl videregående skole- nivå.
Fire elever i 10.kl startet. En elev fullførte og tok eksamen.
Oppfølging av politiske vedtak
Politiske vedtak
Sak 27/14 1. tertial – rapport
Vedtak: Pkt. 3: ”Det avsettes kr. 1. mill til
elevPC’er”
Oppfølging - status
Det ble kjøpt inn elevPC til alle elever er på utrinnet og utskifting av PC til ca halvparten av
pedagogene i skole.
Forbedringsarbeid
Avvik
Tjenesten har hatt noen avvik på trusler om vold mot ansatte. Disse er håndtert på avdelingsnivå.
Ellers ingen avvik.
Tilsyn
Det har vært gjennomført brannsyn ved alle skolene i 2014. Ingen av skolene fikk avvik i brannsynet.
Risikoanalyse
Arbeid med risikoanalyse i tjenesten ble startet opp i 2014, men ikke fullført ut mot den enkelte skole.
Ny risikoanalyse skal gjennomføres i 2015.



Omlegging til ny skolestruktur. Risiko: Fare for svikt mht ansatte, informasjon til foresatte/elever,
skoleskyss, trafikk og skolevei. Tiltak: Gjennomført risikoanalyse i framdriftsplanen for
gjennomføring. Resultat: Ingen avvik. Gjennomføringen gikk som planlagt.
Vold og trusler mot ansatte. Risiko: Ansatte blir utsatt for trusler og vold i sitt daglig arbeid. Tiltak:
Skoletjenesten har startet opp arbeidet med en rutinebeskrivelse for håndtering av vold og trusler
mot ansatte. Ferdigstilles innen juni 2015. Resultat: Avvikene i skoletjenesten er løst og lukket på
arbeidsplassene. Melding er sendt AMU til orientering.
Oppdatering av kvalitetssystem og rutiner på skolene etter omlegging til ny Skolestruktur. Risiko:
Enkelte oppgaver blir ikke utført. Fare for lovbrudd. Tiltak: Det er igangsatt arbeid med
oppdatering av rutiner. Vil søke midler til kvalitetsmedarbeider som skal arbeide med revidering og
innføring av nye rutiner.
75
Måleindikator
Desember
2014
Antall klasser
32,0
Antall elever
793,0
Gjennomsnittlig antall elever pr klasse
74,2
Antall brukere SFO
98,0
Antall undervisningstimer (uke)
1 068,0
Antall spes.ped elever
91,0
Antall assistenttimer til spes.ped
376,0
Antall pedagogtimer til spes.ped
207,0
Andel pedagogtimer i % av undervisningstimetall
19,4
Antall elever språklige minoriteter - §2.8
34,0
Antall pedagogtimer til språklige minoriteter - §2.8
52,5
Andel pedagogtimer i % av til språklige minoriteter - §2.8 4,9
11,5 % av elevene har vedtak om spesialundervisning, mens 19,4 % av pedagogressursene benyttes
til spesialundervisning.
Tjenestens vurdering
Skoletjenesten har lykkes i oppdraget med etablering av ny skolestruktur som har vært det store
fokusområdet i 2014. Framover vil fokuset være på kvalitet og innhold i skolene etter hvert som
strukturer kommer godt på plass. Skoletjenesten vil i arbeidet ha med ekstern bistand fra nasjonalt
veilederkorps som skal veilede skoler og skoleeier gjennom de neste to årene. Det styres mot en
felles og helhetlig utvikling av skoletjenesten og vi vil samtidig innlede samarbeid med Drammen
kommune for å forberede skolen best mulig på en framtidig kommunesammenslåing.
2015 vil være første året med helårseffekt av ny skolestruktur og det vil derfor fortsatt være
nødvendig å justere driften inn mot vedtatt budsjett. Rammen til skole er som alle andre tjenester i
kommunen forstsatt stramme. Tjenesten vil i 2015 arbeide med et prosjekt for å dreie mer av
ressursene fra spesialundervisning inn mot forebyggende arbeid og tidlig innsats.
76
OPPVEKST
Status innsatsområder for 4-års perioden - tjenesteproduksjon
Mål
Oppvekst
Utvikle strategier i fht at:
Barnehagene skal ha en
helsefremmende og forbyggende
funksjon og bidra til å utjevne sosiale
forskjeller.
Utvikle strategier i fht at:
Skolene skal sørge for at elever og
lærlinger utvikler kunnskap,
kompetanse og holdninger for å kunne
mestre livet og delta i arbeid og
fellesskap i samfunnet
Utvikle strategier i fht at:
Den pedagogiske-psykologiske (PPT)
skal hjelpe skolen med
kompetanseutvikling og
organisasjonsutvikling slik at
opplæringen kan legges til rette for
elever med særskilte behov.
Utvikle strategier i fht at:
Den fylkeskommunale
oppfølgingstjeneste (OT) tar ansvar for
å følge opp og gi tilbud til ungdom som
har rett til opplæring, men som ikke er i
opplæring eller arbeid
Utvikle strategier i fht at:
Arbeids- og velferdsforvaltningen
bidrar til at utsatte barn og unge og
deres familier får et helhetlig og
samordnet tjenestetilbud.
Utvikle strategier i fht at:
Kommunens helse- og
omsorgstjenester fremmer helse og
søke å forebygge sykdom, skade og
sosiale problemer.
Utvikle strategier i fht at:
Den kommunale barneverntjenesten
avdekker omsorgssvikt,
adferdsproblemer, sosiale og
emosjonelle problemer så tidlig som
mulig.
Utvikle strategier i fht at:
Bufetat bistår barneverntjenesten i
kommunene med plassering av barn
utenfor hjemmet og bistå kommunene
med å rekruttere og formidle
fosterhjem.
Utvikle strategier i fht at:
Det statlige familievernet gir tilbud om
behandling og rådgivning der det
foreligger vansker, konflikter eller
kriser i familien ifølge lov om
familievernkontor
Utvikle strategier i fht at:
Politiet driver forebyggende,
håndhevende og hjelpende virksomhet
som et ledd i samfunnets samlede
Status
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal
ferdigstilles i 2016.
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal
ferdigstilles i 2016.
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal
ferdigstilles i 2016.
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal
ferdigstilles i 2016.
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal
ferdigstilles i 2016.
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal
ferdigstilles i 2016.
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal
ferdigstilles i 2016.
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal
ferdigstilles i 2016.
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal
ferdigstilles i 2016.
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal
ferdigstilles i 2016.
77
innsats for å fremme og befeste
borgernes rettsikkerhet, trygghet og
alminnelig velferd for øvrig.
Det er utarbeidet en plan som ivaretar
tverrfaglig samarbeid i oppvekstfeltet
Det er en progresjon i skolens
resultater jf indikatorer
Det er utredet flytting av PPT fra
Drammen til Svelvik
Helsestasjon
Vaksinasjonsdekning opp mot 100 %
Tilbud om hjembesøk til alle innen 2
uker etter fødsel
Folkehelse
Barneverntjenesten
Det er utarbeidet strategi for reduksjon
av tiltak utenfor hjemmet til mer
forebyggende tiltak og tidlig
intervensjon
Det er utarbeidet et handlingsprogram
for å bistå aleneforsørgere
Avdelingen har høy kvalitet på
saksbehandling og gode rutiner for
internkontroll
Oppstart høsten 2015
Under arbeid.
Vil være en del av utviklingen av den nye Svelvikskolen.
Gjennomføres ikke. Vurderes i forbindelse med
Kommunereformarbeidet.
Gjennomført. Nytt vaksinasjonsprogram innført sept 2014.
Rutiner er innført og sikrer at målet oppfylles
Under planlegging. Vil inngå i framtidig prosjekt
”Forebyggende barnevern”
Innsatsområdet vil ivaretas i primærtjenestene, og overføres
derfor til helsestasjons ansvarsområde
Innsatsområdet vil ivaretas i primærtjenestene, og overføres
derfor til helsestasjons ansvarsområde (dette vil ikke
stemme, se vår tidligere kommentar, ivaretas i
primærtjenestene dvs. at alle kommunale tjenester vil ivareta
aleneforsørgere
Avdelingen har gjennomført kompetanseheving av ansatte
(se neste mål)
Avdelingen har ansatt nye medarbeidere og er i behov av
økt kompetanse på saksbehandling og effektivisering i
saksbehandlingensflyten.
Tjenesten har ansatt en jurist for å øke den juridiske
kompetansen ved kontoret.
Tjenesten har kjøpt inn 2 bærbare pc til leder og
stedfortreder for å økt effektivisering i saksbehandlingen.
Tjenesten har gjennomført 2 kursdager i fagsystemet Familia
Saksbehandlerne veiledes ukentlig av barnevernsleder,
veiledningsplikten er hjemlet i barnevernsloven.
Alle avtaler med private og eksterne tiltak er gjennomgått og
konsulenttjenester avsluttes.
Det er gjennomført kompetanseheving
av ansatte
Videre vil avdelingen implementere evaluert internkontroll og
rutinehåndbok, arbeidet videreføres i 2015.
Plan for kompetanseutvikling er utarbeidet, behov for
revidering vurderes forløpende.
Det er laget eget kompetanseårshjul, som følges.
Ansatte er kurset i systemprogram.
Det er etablert utviklingssamarbeid med Høgskolen i
Telemark om å styrke barns rett til medvirkning og
rettssikkerhet, gjennom prosjektet ”Hør på meg” og
implementering av barnesamtaler i alle undersøkelser.
78
Oppfølging av politiske vedtak
Politiske vedtak
Sak 41/13 Tertialrapport 1 2013
Vedtak: Pkt 2: ”Kommunestyret ber rådmannen
om å gjennomføre tiltak som beskrevet i katalog
”Kutt og tilpasninger – Budsjett 2013” Gjelder
tiltak 75 – Skyssutgifter spesialundervisning
Oppfølging - status
Har utredet og hatt dialog med skole og vkt og
sett på mulighet for effektivisering.
Oppfølges gjøres av tjenesteleder for skole
Forbedringsarbeid
Avvik
Barneverntjenestens drift er tilpasset kommunens generelle økonomiske utfordringer. Tjenesten styrer
etter lovens minimumskrav, og oppgaver forsøkes løst etter forsvarlighetskravene. Ved å styre så lavt
på lovens minimum er det reell fare for avvik i perioder med høy oppgavebelastning.
Tilsyn
Helsestasjonen har hatt ett tilsyn av Arbeidstilsynet, uten avvik eller merknader.
Det har vært tilsyn fra Fylkesmannen i 2013, videreført i 2014. Barnevernstjenesten må implementere
evaluert internkontroll og rutinehåndboken, samt vurdere tiltak etter tilsyn fra fylkesmannen og behov
for videre satsinger i 2015.
Barnevernet har hatt et egeninitiert tilsyn høsten 2014, grunnet risikovurdering mht
undersøkelsessaker. Dette tilsynet vil bli lukket i 2015, dvs. det foreligger ikke endelig tilsynsrapport
pr. 01.01.15.
Risikoanalyse

Barneverntjenesten. Høy/ujevn arbeidsbelastning. Høy turn-over blant ansatte.
Internkontrollarbeidet. Risiko: Oppgaver som ikke blir utført. Fare for lovbrudd, fare for varig
skade på liv og helse for sårbare barn/unge. Tiltak: Følge overordnet kompetanseplan.
Ansette riktig kompetanse og fortløpende vurdere mulighet for økt kapasitet/kompetanse.
Tjenesten vil arbeide ennå mer systematisk med risikoanalyse for tjenestenproduksjonen, dette vil
prioriteres i 2015.
Måleindikatorer
Måleindikator
Resultat
Aug 2014
BARNEVERN:
Antall barn i fosterhjem
Herav i forsterkede fosterhjem
Antall bekymringsmeldinger
Antall undersøkelsessaker
Antall undersøkelsessaker over frist
Antall undersøkelsessaker avsluttet uten tiltak
Antall barn med barnevernstiltak
- herav barn over 18 år
Antall barn i institusjonsplasser
Tilsynsbarn, alle fosterhjem i Svelvik Kommune
15
12
8
6
2
47
4
30
79
Resultat
Sept 2014
15,0
12,0
12,0
11,0
2,0
48,0
4,0
30,0
Resultat
Okt 2014
17,0
14,0
8,0
19,0
51,0
4,0
31,0
Resultat
Nov 2014
18,0
15,0
8,0
12,0
1,0
49,0
4,0
32,0
Resultat
Des 2014
19,0
16,0
9,0
15,0
1,0
46,0
3,0
32,0
Tjenestens vurdering
Oppvekst har sett nødvendigheten av å justere organisasjonen med en egen avdeling for
forebyggende arbeid for barn, unge og famile. Organisasjonendring vil gjelde fra 1/1- 15.
Resultatoppnåelse i barnevernet vil være avhengig av en rekke faktorer. Ved nåværende
ressursinnsats er barneverntjenesten avhengig av at andre tjenester evner å løse sine oppgaver. Det
er ikke mulig å kunne gi sikre økonomiske prognoser for dette arbeidsfeltet. Historisk kunnskap om
barneverntjestens brukere tilsier at kommunen står overfor flere omsorgsovertakelser i 2015. Vedtatt
budsjett og behov for korrigerende tiltak vurderes fortløpende for å sikre et forsvarlig barnevern.
Det gjøres mye godt forebyggende arbeid i mange tjenester, men innsatsen må samordnes på tvers
av de ulike fagområder. Dette vil kreve kompetanse utenfor eget fagfelt og evne til å se helhetlig og
langsiktig. Kunnskap om risiko og beskyttelse er i stor grad en forutsetning for å kunne sette inn tiltak
tidlig, før problemene utvikler seg – dvs. Tidlig innsats innfor alle tjenestene i kommunen.
80
ARBEID OG KVALIFISERING
Status innsatsområder for 4-års perioden – tjenesteproduksjon
Mål
NAV
Det er gjennomført kompetanseheving
av ansatte
Voksenopplæring (VO)
Tilbudet og kapasiteten i avdelingen er
bygget opp for å møte et økende behov
for kompetanse i samfunnet.
Status
Flere ansatte har begynt på videreutdanning innen
arbeidsrett og sosialpedagogikk.
Har begynt og vil videreføre opplæring i ulike fagsystemer.
Innbyggere som har krav på voksenopplæring får vedtak
om dette. Det er gjort en kartlegging av elevenes behov i fht
den enkeltes vedtak. Hensikten er å vurdere om tilbudet
samsvarer med behovet og å utnytte ressursene mest
mulig hensiktsmessig. Arbeidet har åpnet opp for andre
grupper med større behov.
Utgår da dette vil ivaretas av grunnskolen.
Det er etablert en strategi for å motvirke
lesevansker
Det er avholdt BKA- kurs (BasisDet har foreløpig ikke vært rom for å prioritere tiltaket.
Kunnskap i Arbeidslivet)
Bolig og aktivitet
Det er utarbeidet strategi for arbeid med Ferdigstilles høsten 2015
startlån og tilskudd
Psykisk helse og rus (avdelingen og tiltakene er flyttet over fra Helse og Omsorg)
Psykisk helse og rus er organisert i en og samme tjeneste. Vi har
Se sammenhengen mellom rus og
nå en felles forståelse av viktigheten med sammenhengen for å
psykisk helse for å utvikle bedre
kunne gi den enkelte et best mulig og individuelt tilpasset tilbud.
omsorgtilbud til målgruppen.
Elektronisk samhandling mellom
kommunen og helseforetaket fungerer
optimalt og nye om råder for bruk av
velferdsteknologi er identifisert.
E-link (elektronisk samhandling) er tatt i bruk mellom vår
tjeneste, spesialisthelsetjenesten og fastlegene. Dette virker etter
hensikten, dvs raske meldinger mellom partene, og kravet til
dokumentasjon er oppfylt.
Styrke etisk kompetanse hos de ansatte
Etisk refleksjon er satt i system, og brukes som faglig
verktøy. Det gir en høy grad av bevisstgjøring
PROSJEKTER/ANDRE AKTIVITETER
SOA – Svelvik opplærings og aktivitetstilbud
SOA er kommunens egne tiltak for personer med fysisk og psykisk
utviklingshemming. Ved SOA ønsker vi å skape en meningsfylt hverdag og
en bedre livskvalitet for deltakerne. I 2014 hadde ni personer sitt
aktivitetstilbud ved SOA.
SOA er lokalisert midt i Storgata, med gjenbruksbutikk i 1.etasje og
arbeidsbase i 2.etasje. Gjenbruksbutikken mottar brukte klær, tekstiler,
møbler og interiørartikler, som settes i stand, vaskes, pusses opp og selges i
butikken.
Deltakerne produserer også varer for salg, som fyglekasser, såper, lys,
tennbriketter og strøsand. Deltakerne utfører også oppgaver for andre
kommunale tjenester, som å bake kaker til møter og tilstelninger og gå med
internpost. I høst fikk SOA en vev, så nå er produksjon av filleryer i gang.
Det sosiale miljøet er viktig hos SOA, derfor er det turdag en dag i uken. Da reiser deltakerne på
utflukter i nærmiljøet og i blant også lenger. I 2014 har vi blant annet besøkt Hadeland glassverk,
Drammensbadet og sansehuset på Emma Hjort.
81
Tjenesten var tilstede på FrivilligBørs, og inngikk avtaler med personer som ønsket å bidra til SOA,
både for å aktivisere deltakerne og for å hjelpe til med praktiske oppgaver tilknyttet tilbudet.
SOA huser og administrerer også kommunens `”Utstyrsbank”, hvor kommunens innbyggere tilbys
gratis utlån av tur-, frilufts- og sportsutstyr; som telt, tursekker, bålpanner, akebrett, langrennsutstyr,
slalomutstyr, skøyter, snowboard, hjelmer og fiskeutstyr. Sportsutstyr finnes for både barn og voksne.
Kommunen låner også ut redningsvester, men dette skjer fra Helsestasjonen.
”Åsgata 8”
Åsgata 8 er et tverrfaglig samarbeid mellom NAV,
Psykisk helse/ rus, Voksenopplæringa og Bolig og
Aktivitet, hvor målet er å gi den enkelte ett bedre
tjenestetilbud.
Voksne som i kortere eller lengere perioder har behov
for tjenester fra NAV, Psykisk helse/ rus,
Voksenopplæringa og/eller Bolig og Aktivitet, har
tidligere fått disse innenfor den enkelte avdeling.
For å gi brukerne et bedre, mer målrettet og samlet
tilbud, samt utnytte de kommunale ressursene bedre,
er de fleste aktivitetene nå samlet i det som kalles
Åsgata 8.
Åsgata 8 gir arbeidstrening, veiledning, sosialt
samvær/trening, ulike kurs og aktiviteter, som for
eksempel lese- skriveundervisning, dataopplæring,
økonomiveiledning, kostholdsveiledning, boveiledning,
fysisk aktivitet, og sosiale aktiviteter. Målet er å øke
deltakernes kompetanse og mestringsopplevelser slik
at den enkelte settes i bedre stand til å mestre eget liv
og ta del i samfunnet.
Prosjektet er i oppstartsfase og frem til høsten 2014 er
det i hovedsak deltakere fra psykisk helse som har
hatt aktiviteter i lokalet. Noen av deltakerne, kalt
”guttegruppa”, har aktivt bidratt med å sette lokalene i
stand.
Åsgata 8: ”Mulighetenes hus”
Etter omtale i Svelvikposten har prosjektet mottatt mye hjelp i form av møbler, utstyr og innredning.
Ambisjonen ved å samle aktivitetene er å få mer nærhet til deltakeren og gi nødvendig hjelp til rett tid.
Samarbeidet kan også bidra til nødvendige avklaringer, at nødvendig hjelp blir gitt, og på den måten
ruste den enkelte deltaker til bedre å mestre eget liv.
82
Guttegruppa på tur i båt utlånt av ”gode hjelpere”
Psykisk helse og rus
Avdelingen ble flyttet fra Helse – og omsorg til Arbeid og kvalifisering i september 2014, noe vi mener
er en svært formålstjenelig endring da sammenslåingen forenkler samarbeidet om vesentlige
innsatsområder i menneskers liv, i fht behov for arbeid/aktivitet, bolig, økonomi, opplæring og
ivaretakelse av psykisk helse.
På slutten av året ble det tilsatt en person i psykisk helse som skal jobbe opp mot prosjektet. Denne
stillingen finansieres ved hjelp av prosjektmidler, og gjelder i første omgang ut 2015. Det vil søkes om
videreføring av denne prosjektstillingen.
Ved reansettelse av ruskonsulent i sept. 2014 ble rusarbeidet vesentlig styrket: Ruskonsulent jobber i
tett samarbeid med miljøterapeut og prosjektleder opp mot prosjektet Åsgata 8.
Rus og psykiatri henger ofte nøye sammen. En vektlegging av det forebyggende aspektet ved
helsefremmende arbeid og samarbeid med andre tjenester er meget viktig, derfor arbeides det tett
med blant annet barneverntjenesten, psykisk helse barn og unge, lensmannskontoret, NAV,
voksenopplæringa, boligsosialt arbeid, fastleger,
spesialisthelsetjenesten og videregående skole.
Psykiatrisk dagsenter er et lavterskeltilbud som holder til på
Fabrikkjordet. Tilbudet er åpent tre dager i uka, for alle som ønsker å
delta. Noen ganger kan det greit bare å møtes, prate, lage mat sammen
og kanskje lese dagens avis, andre ganger foregår det ulike aktiviteter.
Disse planlegges i samarbeid med deltakerne, det vil si at tilbudet er
brukerstyrt og tilbudet har aktivitør tilgjengelig.
I tillegg til dagåpent dagsenter, har deltakerne tilbud om å ha
kveldsåpent uten personale til stede en kveld i uka. Én dag i uka er det
tilbud om turgruppe.
Brukergruppa uttrykker tilfredshet med tilbudet og hevder at deltakelse
bidrar til en økt psykisk fungering med høyere livskvalitet. Vi ser at
dagsenteret er en god og effektiv måte å drive forebyggende og
helsefremmende arbeid på, fordi det gir sosial deltakelse og meningsfull
aktivitet, og det bidrar også til redusert behov for individuell oppfølgning.
Dermed fristilles ansatte og vi får kapasitet til nå ut til brukere med
83
Fra Verdensdagen for psykisk helse
større hjelpebehov grunnet alvorlig psykisk sykdom. Tilbakemeldinger viser at dette er et positivt tiltak
som motvirker isolasjonstendenser og bidrar til økt fysisk aktivitet.
Antall brukere er svakt stigende,fra 50 i 2013 til 53 i 2014, og gruppa rekrutterer nye deltakere.
Verdensdagen for psykisk helse markeres hvert år den 10. oktober. Sammen med Svelvik produkter
og NAV har avdelingen hatt stand utenfor SOA, hvor det har blitt informert om psykisk helse og servert
kaffe og vafler. Ved å ha en stand i Storgata har markeringen vært tilgjengelig for innbyggerne i
Svelvik. Temaet i 2014 var «Se hverandre – senk skuldrene». I forbindelse med markeringen
overrakte Kiwanis en sjekk på kr.12.000 som skal brukes til det beste for brukergruppen. Deltakerne
valgte konsert med kor på Fabrikkjordet og servering av lapskaus.
Voksenopplæringen
Voksenopplæringen har som oppgave å sikre at personer med rett og plikt til norskopplæring får dette.
Tilbudet gis i samarbeid med Sande Kommune. Det gis råd og veiledning til voksne som ønsker
utdanning, og spesialundervisning og opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne.
Samordningen av tjenester i Åsgata 8 har vært positivt for voksenopplæringens deltakere. Blant annet
har henvisninger av personer med lese- og skrivevansker fra andre avdelinger økt. Åsgaten 8 vil også
kunne gi brukere av psykisk helse og NAV en arena til å bli kjent med voksenopplæringen, og se dette
som en trygg arena å tilnærme seg en opplæringssituasjon.
Flyktninger
I løpet av 2014 har Svelvik kommune tatt i mot 16 flyktninger. Dette er et større antall enn vi har tatt i
mot på et år tidligere, derfor er arbeidet opp mot denne gruppen organisert litt annerledes enn før,
med mer tverrfaglig samarbeid. Vi har fortsatt en vei å gå før vi kan si at vi har god nok flyt i dette
arbeidet.
Rutinene for mottak av flyktninger er revidert slik at kommunens ivaretakelse av den enkelte blir
bedre. Foreløpig kjøpes 3-årig introduksjonsprogram for flyktinger fra Sande, dette er et program som
alle flyktninger har rett til og som inneholder både språkopplæring og samfunnskunnskap. Utover dette
skaffer kommunen bolig (for 3 år) og gir oppfølging og veiledning etter behov, samt tilrettelegger for
integrering i Svelviksamfunnet.
Boligsosialt arbeid
Boligsosiale byggeprosjekter er kompliserte fordi de omfatter flere tjenester, på ulike nivåer og skal
ivareta behov og tilbud for ulike grupper innbyggere både på kort og lang sikt. Samtidig skal
prosjektene ha økonomisk bærekraftighet.
Gjennom 2014 har det vært jobbet bra med flere prosjekter. Underveis i arbeidet har flere av
prosjektene møtt utfordringer som har forsinket framdriften og endret løsningene. Dette har ført til at
det vil utarbeides en rutine for boligsosiale prosjekter, hvor erfaringene legges til grunn og det
utarbeides en rutine som skal søke å ivareta alle perspektiver, slik at framtidige prosjekter vil sikres
forutsigbar framdrift.
Gjennom arbeidet som er gjennomført er det gjort flere avklaringer slik at de boligsosiale prosjektene
som skal gjennomføres vurderes som godt fundamenterte når de igangsettes. Det gjøres umiddelbart
etter at rutinen er ferdigstilt.
84
Boligsosiale prosjekter - status 31.12.14:
Hvor
Markveien 32
(tidligere Klubba)
Boform
3 kommunale boliger
Status
I drift fra 01.05.14.
Samtlige enheter er utleid.
Murgården
Var vurdert som omsorgsboliger, men funnet lite egnet.
Er solgt.
Vannverksveien
Skulle ivareta behovene for omsorgsboliger som var tenkt
i Murgården, men pga endrede behov/økonomiske
forutsetninger ble prosjektet vurdert heller å inngå i Lille
Åsgata 3. Området reguleres ferdig og vil være til
vurdering for framtidige prosjekter.
Lille Åsgata 3
(tidligere Svelvik
barnehage)
6 kommunale boliger og 7
omsorgsboliger inkl.
avlastningsleilighet med
kapasitet til tre barn,
treningsleilighet med to
soverom, personalbase
og fellesarealer.
Fellesarealet som i dag er
tilknyttet bofellesskapet i
Brinchsgate, vil bli gjort
om til en leilighet.
Vedtatt 2. Tertial 2014.
Skisser påbegynt. Arbeidet videreføres når rutiner for det
boligsosiale arbeidet er godkjent og implementert.
Driftskostnader skal dekkes ved samordning av tjenester
hvor det i dag kjøpes tilbud utenfor kommunen og bruk av
ressurser som i dag gir tilbud rundt om i kommunen. I
KHD 2015-2018 er det avsatt investeringsmidler med 17
millioner kroner i 2015 og 8 millioner kroner i 2016 i tillegg
til økte finanskostnader i driftsbudsjettet.
Endelig vedtak av byggestart godkjennes av rådmannen
vinteren 2014/2015.
Strandgata
Området har i dag 8
kommunale boliger og
ubebygde arealer etter
brann.
Boligene er i dårlig forfatning og trenger omfattende
renovering. Noen av dagens beboere vil tilbys bolig i Lille
Åsgata, når disse står ferdig.
Når Lille Åsgata står ferdig vil det vurderes om det er
behov for flere omsorgsboliger, eller om Strandgata kan
benyttes for å oppnå andre mål i kommuneplanen (som
for eksempel private bofellesskap/ kollektiver for eldre).
Eikveien 17 -1
Omsorgsbolig (i
bofellesskap) for personer
med demens
Omsorgsbolig (i bofelleskap)
for eldre psykisk
utviklingshemmede
Kommunal bolig
Åpning planlagt 01.07.15
Kommunale
boliger
Kommunen har i dag 83
kommunale boliger.
Muligheter for avhending og evt behov for nye
kommunale boliger vurderes etter at sak om Kommunale
bygg og eiendommer er politisk behandlet.
Kjøp av leiligheter
på Fabrikkjordet
Omsorgsboliger
Fabrikkjordets lokalisering er gunstig med tanke på
samdrift med kommunens øvrige og framtidige drift i
Brinchsgate og Lille Åsgata.
Kommunen eier i dag ingen av leilighetene på
Fabrikkjordet, og det er foreløpig ikke gjort nærmere
vurderinger om det eventuelt kan være aktuelt å kjøpe
etter hvert som de blir tilgjengelige for salg.
Eikveien 17 - 2
Midlertidige
boliger (NAV)
Innflytting har startet.
Personalbase er under etablering.
NAV er pålagt å benytte kommunale boliger ved
plassering.
85
Oppfølging av politiske vedtak
Politiske vedtak
11/1422 Bosetting av nyankomne flyktninger.
Oppfølging - status
Vedtak: ”Svelvik kommune inngår avtale med
Intergrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, om
å bosette 25 flyktninger i perioden 2012-2015”
Svelvik kommune har i perioden fra 2012 til i dag
bosatt 21 flyktninger. 16 av disse kom i 2014.
Videre er det planlagt å bosette ytterligere 4 i
2015.
Forbedringsarbeid
Det er bestemt at saksbehandlingen i Psykisk helse/ rus også skal i ivaretas i
tjenestetildelingskontoret. Det er tett samarbeid mellom sakshandlerne i dag, men vi mangler det siste
skrittet mot ”En dør inn” for hele helse og omsorgsfeltet. Dette skal være på plass 01.01.15.
Tilsyn:
NAV Svelvik hadde i 2014 tilsyn i ”Lov om sosiale tjenester i NAV – økonomisk stønad”.
Etter tilsynet ble det avdekket 1 avvik og gitt en merknad: Kommunen sikrer ikke alltid at søknader
utredes i tråd med lovverket.
Merknad: Kommunen kan forbedre tjenesten på følgende områder:


Flere vedtak inneholder tekst som ikke er relevant for saken.
Rutiner som ikke er god praksis og som heller ikke følges, bør fjernes.
Lukking av tilsynet er i sluttfasen.
Det viktig å merke seg at Fylkesmannen gjennomførte tilsyn på samme tjenesteområde høsten 2010
som viste mange feil og mangler ved tjenesten. Klagesaker som fylkesmannen behandlet i årene
2011-2013 viste det samme. Tilsynet i 2014 viser at kommunen har forbedret denne tjenesten det
siste året, og fylkesmannen var godt fornøyd med jobben som gjøres i Svelvik.
Avvik:
Ingen registrerte avvik i 2014
Risikoanalyse
Gjennomgang av tjenestens risikoanalyse viser:


Risiko for at personalet som er ansatt på NAV blir utsatt for vold, trusler og sjikane i jobben.
Alle tilfeller skal anmeldes. Dette settes på dagsorden regelmessig, slik at personalet blir
drillet på hvordan forholde seg til problematikken.
Brukere på NAV kan gå for lang tid uten oppfølging fra veileder. Tiltak: Komme tidligere inn,
bl.a. ved gjennomføring av prosjektet i Åsgaten.
86
Måleindikatorer
Måleindikator
Resultat
Aug 2014
NAV
Gjennomsnittlig utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned
Andel langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp 18-24
Andel samlet mottakere av sosialhjelp
Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde
Andel mottakere av sosialhjelp som har trygd
Antall deltakere Kvalifiseringsprogram (gj.snitt pr. måned)
Antall deltakere Introduksjonsprogram (gj.snitt pr. måned)
Mottak av flyktninger
VOKSENOPPLÆRING
Antall elever med sakkyndig vurdering
Antall elever kommunen kjøper plasser til
Antall årsverk
Resultat
Sept 2014
Resultat
Okt 2014
Resultat
Nov 2014
Resultat
Des 2014
565 678
7
76
40
19
1
6
-
770 448,0
6,0
85,0
45,0
26,0
1,0
4,0
10,0
799 322,0
5,0
87,0
48,0
25,0
1,0
4,0
-
715 178,0
5,0
88,0
50,0
27,0
3,0
4,0
4,0
908 299,0
6,0
106,0
54,0
36,0
4,0
4,0
1,0
8
14
1,5
9,0
16,0
1,5
9,0
16,0
1,5
9,0
16,0
1,5
9,0
16,0
1,5
I desember er andel samlet mottakere av sosialhjelp en del høyere pr måned enn det har vært ellers.
Årsaken til dette er at mange søker om juletilskudd som er et tiltak/virkemiddel i forhold til å bekjempe
barnefattigdom.
Tjenestens vurdering
Tjenesten er på god vei mot å løse oppgavene tjenesten har ansvar for. Det er godt samhold og ”ståpå-vilje” hos alle ansatte i tjenesten, men vi er fortsatt sårbare på en del områder. Dette gjelder
spesielt innen Bolig og aktivitet hvor vi har mange ulike oppgaver og få ansatte. Vi har gjort noen
omdisponeringer i løpet av året som skal bidra til større robusthet, og arbeid med dette vil fortsette.
87
TEKNISKE TJENESTER
Status innsatsområder for 4-års perioden - tjenesteproduksjon
Mål
Teknisk drift og teknisk rådgiving
800 m grusveier har fått asfaltdekke
Det er utarbeidet en langsiktig plan for
grunnleggende vedlikeholdsoppgaver
Det er gjennomført kompetanseheving
av ansatte
Eiendom
Det er lagt en strategi for å utvikle
vaktmestertjenesten slik at avdelingen
kan utføre flere drift- og
vedlikeholdsoppgaver med egne
ressurser.
Det er innført internhusleie for energiog arealeffektivisering
Det er gjennomført kompetanseheving
av ansatte
Det er laget en opptrappingsplan for
vedlikehold for å opprettholde byggkapitalen
Det er etablert et systematisk
nærværsarbeid for å redusere
sykefraværet blant renholderne
Vann og avløp
Utskiftingstakten på gammelt
ledningsnett er økt
Det veiledes og er stilt tydelige krav
vedr overvannshåndtering til nye
utbyggingsprosjekter
Status
Ca 200 meter så langt utført i 2014
Ikke påbegynt.
Kapasitetsproblem
Løpende arbeid.
Strategien er ikke påbegynt.
For øvrig er utvikling av vaktmetertjenesten et løpende og
langsiktig arbeid.
Interne husleieavtaler er tegnet for 2015.
Økonomisk konsekvens innarbeides i 1. tertial -15
Det er avholdt kurs i farlig verktøy, og sikkerhet ved arbeid i
og drift av elektriske anlegg
Økonomisk opptrappingsplan innarbeides i fremtidige
budsjetter.
2
Vedlikeholdsnivået ligger på ca 35 kr/m (2014). Nivået i
2
2
2006 var på ca 14 kr/ m . Normtall (måltall) er 120 kr/m .
De ansatte i renholdsavdelingen har en høy snittalder, og
dertil økende helseplager. Renholdslederen har en god
dialog og oppfølging med de ansatte vedrørende
situasjonen deres, samt fokus på om det kan gjøres noe for
å tilrettelegge før en eventuell lengre sykemelding.
Tjenesten vil søke ytterlige bistand for å øke nærværet i
avdelingen.
Klimaendringer, med kraftigere og hyppigere
nedbørsperioder, øker faren for smitte via drikkevannet.
Avhengig av kvalitet og alder på ledningsnettet, kan så mye
som 40-50% av drikkevannet lekke ut før det når
forbrukerne.
Utskiftningstakt på 1% tilsvarer at det vil ta 100 år før hele
ledningsnettet er skiftet ut.
I 2014 ble det byttet ca 0,1%.
For å møte klimautfordringene, har vi et sterkt behov for å
øke utskiftingstakten.
For å få til dette er vi avhengig av å kjøpe mer ekstern
kapasitet i tiden fremover.
Dette må derfor innarbeides i fremtidige budsjetter
Veiledning gis.
Revidert VA-norm ble lagt frem til politisk behandling i 2014.
VA-normen informerer om Svelvik kommunes krav og
retningslinjer i forhold til utbygging, drift og tilknytning til
kommunale ledninger - derunder hvilke krav som stilles til
prosjektdokumenter, teknisk utførelse av vann- og
avløpsanlegget og til sluttdokumentasjon.
Dette gir forutsigbarhet for oss i kommunen, men gjør det
også lettere for de private aktørene å finne ut hva som er
88
kommunens krav til VA-tekniske anlegg.
Det er utredet og igangsatt lønnsomme
prosjekter i fht å tilknytte flere til VAnettet
VA-normen inneholder faglig oppdatert informasjon, samt
henvisninger til alle relevante lover, forskrifter, normer og
standarder innenfor vann og avløp.
Løpende arbeid
Inngår som en del av kommunens VA-norm .
Et prosjekt må vurderes ut fra et bedriftsøkonomisk
lønnsomhetsperspektiv, herunder utbygging og drift.
Med utbygging menes selve den byggtekniske
gjennomføringen. Med drift menes framtidige
kostnadsforpliktelser og inntektsmuligheter.
På eksisterende ledningsnett vil separering av overvann og
spillvann føre til mindre fremmedvann inn på nettet,
redusert mengde avløpsvann inn til renseanlegget, redusert
risiko for tilbakeslag, og dermed også reduserte
driftskostnader.
Investeringsprosjektene våre prioriterer sanering av gamle
fellesledninger.
Det er gjennomført kompetanseheving
av ansatte
Helårsboliger og hytteområder som i dag ikke ligger i
nærheten av kommunalt ledningsnett, må med bakgrunn i
lønnsomhetsperspektivet utredes for fremtidig tilknytning.
En ansatt har gjennomført Damsikkerhetskurs i 2014
PROSJEKTER/ANDRE AKTIVITETER
Tekniske tjenester har bidratt i følgende større prosjekter i 2014:






Teknisk tilpassing og flytting i forbindelse med ny skolestruktur
Kongebesøk
Flytting av Berger barnehage.
Boligsosiale prosesser
Fossekleiva kultursenter
Sluttføring av prosjekt Sjøveien (VA)
Oppfølging av politiske vedtak
Politiske vedtak
Sak 59/12 Budsjett 2013 og økonomiplan
2013-2016
Vedtak: Pkt.26: ”Utredning VA-samarbeid med
Sande kommune og Glitrevannverket”
Oppfølging - status
Arbeidet koordineres med kommunstrukturutredning. Tjenesten er i løpende dialog med
både Drammen og Sande kommune i tillegg til
Glitrevannverket for å vurdere mulige
samarbeidsområder innenfor vann- (og muligens
avløpsforsyningen).
Forbedringsarbeid
Avvik
Det er ikke behandlet noen avvik fra offentlige tilsyn i tjenesten.
Det er registrert 12 avvik (meldinger) i internt avviksystem (EQS) hvorav 1 gjenstår å behandle/lukke.
89
Tilsyn
Det er ingen åpne avvik til behandling fra offentlige tilsyn (så som Fylkesmann, Miljørettet helsevern
(MHV), DRBV (brannsyn)) i tjenesten.
Risikoanalyse





Arbeid i/ved elektriske anlegg (Hovedtavler). Risiko: Elektrisk støt/lysbue. Tiltak: Alle har
gjennomgått obligatorisk sikkerhetskurs. Nødvendig verneutstyr er levert.
Arbeid i/ved vei. Risiko: Påkjørsel, skade på ansatt eller 3. person. Tiltak: Aktiv bruk av
SikkerJobbAnalyse. Skilt og varsler.
Arbeid ved basseng. Kjemikaliehåndtering. Tiltak: Bruke personlig verneutstyr. Følge HMSrutiner.
Arbeid med maskiner og utstyr. Risiko: Skade på egne ansatte. Tiltak: Motivere til bruk av
personlig verneutstyr.
Felling av større trær. Risiko: Skade på egne ansatte. Skade på 3 person eller eiendom.
Tiltak: Aktiv bruk av SikkerJobbAnalyse.
Handlingsplaner utarbeides i 2015.
Måleindikatorer
Tekniske tjenester har ingen måleindikatorer som det rapporteres på.
Tjenestens vurdering
Tjenesten rapporterer positive avvik i samtlige avdelinger. Her må det nevnes at utsatt vedlikehold
ikke er en innbesparelse for kommunen, kun forskyving (og fordyring) av kostnader.
Flere investeringsprosjekter blir ikke satt i gang grunnet ressursmangel i kommunens
byggherrefunksjon.
Vannmålerprosjektet fortsetter: Det er montert 1 780 stk vannmålere, av totalt ca 2 600 stk. Svelvik
kommune har vå en vannmålerdekning på ca 68% (mål >95 %)
90
HELSE OG OMSORG
Status innsatsområder for 4-års perioden – tjenesteproduksjon
Mål
Status
For hele Helse- og omsorgstjenesten
Videreutvikle ny organisering med
Helse og Omsorg har gått bort fra teamledelse og etablert
teamledelse
færre avdelinger og tydeligere lederroller,
Organisasjonsstrukturen vurderes fortløpende i hht
hensiktsmessig bruk av ressurser i forhold til lederskap i
avdelingene. Avdeling for Psykisk helse og rus ble overført til
Tjenesten for Arbeid og kvalifisering høsten 2014, i tillegg
overføres tjenestekontoret til rådmannsfunksjonen fra januar
2015.
Styrke etisk kompetanse hos de
Helse og Omsorg har hatt 4 medarbeidere med på KS
ansatte
nettverk for Etisk Kompetanseheving i løpet av 2014. De er
fra ulike avdelinger, og jobber med å implementere
systematiske etiske refleksjoner og etisk kompetanse i den
enkelte avdeling.
Styrke innsatsen i fht til dokumentasjon Det er gjennomført opplæring i EQS, kommunens
og rapportering
internkontrollsystem, og utarbeidet rutiner og retningslinjer
for dokumentasjon.
Trådløst nett er installert på sykehjemmet og det er etablert
flere arbeidsstasjoner for personalet på døgnkontinuerlige
tjenester. Dette bidrar til at personalet har større tilgang til
Gerica, som er fagsystemet all pasientdokumentasjon blir
utført.
Dokumentasjon og rapportering er en del av
opplæringsprosjektet etablert av dagsykepleier i
hjemmetjenesten og dagsykepleier på Døgnkontinuerlig,
hvor de jobber sammen om en felles
kompetansehevingsplan for Helse og Omsorg.
Styrke kompetanse i fht
Kompetanseheving på intravenøs behandling er
Samhandlingsreformen og
gjennomført.
beredskapsplasser
I tillegg har Helse og Omsorg to medarbeidere som tar
videreutdanning i Klinisk Vurderingskompetanse, samt en
som tar kurset i regi av Drammen kommune.
Det er også en plan for opplæring i ALERT, som er et
kurskonsept, utviklet i England og Sverige for å gi
sykepleiere og hjelpepleiere mulighet til å se forverring av
sykdom hos bruker/pasient på et tidligere tidspunkt.
Prosjektet gjøres i samarbeid med Kommunene i
Kommunehelsesamarbeidet, og er for Svelvik en del av den
interne kompetansehevingsplanen for 2015.
Svelvik kommune er også med i sykehjemslegeordningen i
kommunehelsesamarbeidet, som sikrer legedekning på
sykehjemmet. Dette innebærer at vi har lege på
sykehjemmet 2 hele dager pr. uke, samt at vi har tilgang til
lege pr. telefon alle dager i kontortiden.
Videreutvikle elektronisk samhandling
E-link (elektronisk deling av pasientinformasjon) er etablert
og velferdsteknologi
mellom kommunen, sykehusene i Tønsberg og Drammen,
samt kommunens fastleger. Ordningen fungerer bra, og vi
ser en jevn økning i antall meldinger. Tjenestekontoret
overvåker meldingsutvekslingen alle ukedager, og sikrer god
flyt av informasjon til alle berørte parter.

Tre av fem fastleger er koblet opp mot kommunen, og
det jobbes med å løse utfordringene hos de siste to.

Døgnbaserte tjenester samhandler elektronisk mot Fürst
laboratorium, som gir prøvesvar direkte inn i
pasientjournal

I 2015 implementeres E-link mot NAV når det gjelder
vederlagstrekk for de med langtidsopphold. En utvidet
91

Deltakelse i KS-nettverk ”Helhetlig
pasient forløp”
Døgnkontinuerlige tjenester
Sykehjemsplasser i 3. etg. er erstattet
med avlastningstilbud
Hjemmebaserte tjenester
Innsatsen ifht til dokumentasjon og
rapportering er styrket
Demens-dagtilbudet ved Fabrikkjordet
er videreutviklet
Hjemmerehabilitering er startet opp
Det er åpnet to bofellesskap i Eikveien
og serviceboligene er flyttet til
boligmassen nedenfor sykehjemmet
avtale mot NAV gir anledning til å innhente
inntektsopplysninger elektronisk direkte til tjenestens
fagsystem.
I løpet av våren 2015 vil tjenesten også gå i elektronisk
samhandling mot Apotek 1, dette i forhold til
multidoseskjema direkte inn i Fagsystemet.
Svelvik samarbeider videre med Vestregionen, KomUt 20152017.
Fokus fremover vil være:
Samhandle elektronisk med fastleger utover
kommunens grenser samt flere sykehus
(spesialisthelsetj)
Velferdsteknologi som en integrert del av
tjenestetilbudet
Svelvik er med i Velferdsteknologi nettverk for kommunene i
Drammensområdet. Første innmeldte prosjekt er: ” Fra
analoge trygghetsalarmer til digitale trygghetstjenester”.
Dette i samsvar med Helsedirektoratets hovedanbefaling (jf
IS 2225 10/14)
Det er tatt i bruk GPS sendere for enkelte pasienter.
Nytt låssystem er innført på sykehjemmet.
Helhetlig pasientforløp beskriver forløpet fra en får behov for
helsehjelp og helt til brukeren er tilbake i en avklart og stabil
situasjon med nødvendig oppfølging. Svelvik kommune
signerer avtale om Helhetlig pasientforløp gjennom
Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet og Lokalt
samarbeidsutvalg. Avtalen er planlagt signert i løpet av mars
2015
Flere av plassene på sykehjemmet benyttes nå til korttid og
avlastning. For mest mulig hensiktsmessig bruk av
ressursene, er det lite gunstig å låse deler av sykehjemmet til
en kategori plasser. Pasientenes somatiske helse og
funksjonsnivå legges til grunn for hvilken sykepleiefaglig
dekning det er behov for, og dermed hvor i sykehjemmets
avdelinger pasienten får sin seng. Stor grad av fleksibilitet er
avgjørende for å kunne gi rett pleie til alle våre pasienter.
Nye smarttelefoner er innkjøpt for å sikre kontinuerlig tilgang
til Gerica (tjenestens fagprogram). Gerica mobil er tatt i bruk
også i Brinchsgate Bofellesskap. Fagprogrammet Gerica kan
også benyttes til å hente ut rapporter og statistikk, og kan på
den måten også bidra til å se på en bedre ressursflyt mellom
avdelingene, samt kvalitetssikre tjenesteytelsen til bruker. Se
for øvrig punkt under Helse og Omsorg (over).
Det gis tilbud 2 dager i uka. Det har ikke vært behov for å
utvide tilbudet i 2014. Det arbeides for å strukturere driften
og tjenestetilbudet. Som et ledd i å bedre kvaliteten søkes
det å utvikle samarbeid på tvers av avdelinger og
virksomheter internt og eksternt, samt utenfor kommunens
grenser.
Dette fremtidige tjenestetilbudet vil kreve et tett samarbeid
mellom flere faggrupper, spesielt viktige aktører vil være
helsepersonell i hjemmesykepleien og fysioergoterapitjenesten og tjenestetildelingskontoret. Helse og
Omsorg har som mål å starte opp prosjektplanlegging
høsten 2015 for videre oppstart av tilbud om
hjemmerehabilitering første halvdel av 2016.
Helse og Omsorg har lykkes med å etablere bofellesskap for
eldre psykisk utviklingshemmede. Denne avdelingen er
lokalisert i 2. etg. i Eikveien 17 B. Tilbudet har fokus på et
tilpasset og tilrettelagt bo og aktivitetstilbud for
92
Det er tatt i bruk nytt bofellesskap som
vil medføre at brukere det i dag kjøpes
tjenester til eksternt erstattes av lokalt
tilbud
Se sammenhengen mellom rus- og
psykisk helse for å utvikle bedre
omsorgstilbud til målgruppen
Elektronisk samhandling mellom
kommunen og Helseforetaket fungerer
optimalt og nye områder for bruk av
velferdsteknologi er identifisert
Støtte- og servicefunksjoner
Det er foretatt en gjennomgang av
eldre eksisterende vedtak i fht omfang
og behov hos den enkelte
Det er vurdert å innføre en bestiller –
utfører modell ved kjøkken for å
bevisstgjøre avdelingene på forbruk av
matvarer og mulig redusere kostnader
brukergruppen.
I tillegg til dette har Helse og Omsorg som mål å kunne
etablere et tilsvarende bofellesskap for demente i 1. etg. i
Eikveien 17 B. Målet er å kunne ha en offisiell åpning av
bofellesskapet 1. juli 2015.
Kommunen har i flere år kjøpt tjenester hos flere private
aktører for å ivareta tjenestebehovet til flere brukere. Vi
ønsker nå å etablere egne tilbud, slik at vi bedre kan ha
kontroll på bruk av våre ressurser, og selv yte kvalitative
gode tjenester til våre egne brukere. I den forbindelse er det
besluttet å bygge nye boliger og lokaler
Innsatsområdet tilhører avdelingen Psykisk helse og rus,
som er flyttet til tjenesten Arbeid og Kvalifisering
Innsatsområdet tilhører avdelingen Psykisk helse og rus,
som er flyttet til tjenesten Arbeid og Kvalifisering
Tjenestekontoret jobber kontinuerlig med gjennomgang av
aktive vedtak, og foretar systematisk saksbehandling for å
sikre kvalitative gode tjenester hos den enkelte bruker.
Fra 01.01.15 trer ny merkevareforskrift i kraft. For å møte de
nye lovkravene jobbes det nå med å implementere
næringsberegningsprogrammet Aivo, som vil ivareta
forskriften. Dette er svært ressurskrevende og det vil kreve
opplæring av personell i tillegg til investering i programvare.
Arbeidet påregnes til å vare gjennom hele 2015.
PROSJEKTER/ANDRE AKTIVITETER
Tjenestekontoret
Tjenestekontoret ble offisielt etablert 01.09.13 og vil fra 01.01.15 være organisert i Rådmannens stab.
Tjenestekontoret (TK) er en ny avdeling og er fortsatt i etableringsfasen
TK behandler alle søknader om helse- og omsorgstjenester, og er kommunens Koordinerende Enhet
(KE). KE skal være pådriver for å sikre god tverrfaglig og -enhetlig samordning, og utvikling av
helhetlige og målrettede tjenestetilbud. TK mottar og behandler også klager på vedtak.
Helse og Omsorg reduserte antall sykehjemsplasser fra 50 til 40 og terskelen for tildeling av
institusjonsopphold har økt, noe som også medfører økt behov for helse- og omsorgstjenester i
hjemmet. Tjenestekontoret har i denne sammenheng hatt stor fokus på samhandling med bl.a.
sykehus, hjemmesykepleie og sykehjemmet.
Utvikling av Elektronisk meldingsutveksling, oppgradering av fagsystem (plassadministrasjon),
helsepersonells dokumentasjonsplikt, samt dialog og samarbeid med de ulike avdelinger har også hatt
stort fokus i 2014. Dette fokuset vil fortsette i 2015. Det gode arbeidet gjenspeiles i at kommunen ikke
hadde overliggere på sykehus i 2014.
Viktige fokusområder for 2015:
 Kontinuerlig evaluering og revurderinger av eksiterende vedtak og tjenester.
 Implementere saksbehandling av søknader om tjenester innen psykisk helse og rus.
 Videreutvikle og tilpassing av Koordinerende Enhet i kommuneorganisasjonen
 Riktig tjeneste til riktig tid, i riktig mengde til rett bruker
93
Samarbeid med frivillige gir oss ”det lille ekstra”
Bildet: Konstituert tjenesteleder for Helse og Omsorg, Therese Offerdahl
Friviligbørs er en av mange viktige arenaer Helse og Omsorg får mye positivt frivillig samarbeid ut av.
Dette arrangementet har gitt oss ”Svelvikhistorie-quiz” som beboere på sykehjemmet og brukere av
Dagsenteret for demente stadig nyter godt av. Vi gjorde også avtale om å opprette et tilholdssted for
frivillige før ”vår- og sommerrengjøringen” ute, dette arbeidet er igangsatt og redskapsboden regner vi
med er satt opp i Lunden innen utgangen av mai 2015.
Intern kompetansehevingsplan er spennende nybrottsarbeid i Helse og
Omsorg
Gry Johansen (bildet) og Jane Storli er pådrivere for dette arbeidet i henholdsvis hjemmesykepleien
og sykehjemmet. De har utformet et Fagutviklingsprosjekt i første omgang for 1 år, basert på fagtema
det haster mest med å gi helsepersonellet kompetanseheving på. Siden samhandlingsreformen ble
94
innført 01.01.2012 har helse og omsorgstjenestene i Svelvik merket endringer i pasientgrunnlaget. Det
er betydelig flere ”sykehusoppgaver og -ansvar” som faller på kommunehelsetjenesten, noen av disse
oppgavene må friskes opp i og læres inn på nytt. Det er kostnadskrevende å skolere turnusansatte
ettersom kursvirksomhet ofte krever innleie av ekstrapersonell, men vi er godt i gang med å søke
stimuleringsmidler fra ulike hold. Vi ser god effekt av at dagsykepleierne som kjenner ansatte og
pasientene godt er driverne av prosjektet. De vet hva som behøves og tilpasser individulle
opplæringstimer for ansatte.
Temaene som skal satses på i 2015 sees i årshjulet:
Medarbeiderskap
Helse og Omsorg har mål om at alle ansatte i tjenesten skal gjennomføre kurs i Medarbeiderskap.
Med faste ansatte og tilkallingsvikarer utgjør denne gruppen ca 160 ansatte. Målet med tiltaket er
blant annet å redusere sykefraværet i tjenesten, samt synliggjøre den enkelte medarbeiders ansvar i
en hektisk hverdag. Kursingen startet i 2014 og i løpet av våren 2015 regner vi med at alle ansatte har
vært på kurs.
Nye arbeidstidsordninger i Helse og Omsorg
Stramme budsjetter og høyt sykefravær har gjort at Helse og Omsorg ser behov for å vurdere nye og
fleksible turnusordninger, slik at vi vil være i stand til å møte fremtidens behov for helsetjenester. Flere
avdelinger i Helse og Omsorg er i gang med et prosjekt som kan gi ansatte som ønsker det langvakter
hver 4. helg fra høsten 2015. Fordelen for de som ønsker dette er at helgefrekvensen går over fra
hver 3. helg til hver 4. helg, mot at man jobber 13 timers vakt lørdag og søndag. Per dags dato ser det
ut til at hjemmesykepleien og Bofellesskapene for psykisk utviklingshemmende kan prøve ut
langvaktsturnus etter at søknadsprosessen inn mot fagforeningene er ferdig. Det er ikke bare ansatte
som kan høste fordeler med en slik arbeidstidsordning. I enkelte forsøkskommuner har man sett at
brukerne også kan vinne på at ansatte jobber lengre vakter. Behovet for vikarbruk på helg blir redusert
og fagdekningen øker. Arbeidsmiljøloven gir ikke rom for at kommunen kan igangsette slike
arbeidstidsordninger uten å søke dispensasjon, dette er tidkrevende prosesser.
Salg av sykehjemsplasser
Høsten 2013 ble det som følge av kommunens økonomiske situasjon, besluttet at sykehjemmet skulle
redusere antall plasser fra 50 til 40. I forbindelse med dette ble det gjort en grundig vurdering av
hensiktsmessig bruk av sykehjemmets lokaler og utforming, samt at man jobbet med å dreie
tjenestetilbudet i henhold til retningslinjene i Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen ønsker å
95
legge til rette for at flere skal få hjelp der de bor, brukermedvirkning er i fokus og gi helsetjenesten en
ny retning. Dette arbeidet har resultert i at Svelvik sykehjem i dag kan behandle flere pasienter pr. år
enn tidligere, ved at vi har færre langtidsplasser og flere plasser til korttid og avlastning. Gjennom hele
2014 har Svelvik sykehjem hatt ledig kapasitet, og kunne derfor imøtekomme forespørsel fra Sande
Kommune som ønsket å kjøpe plasser hos oss, da de selv hadde lange ventelister. I november og
desember 2014 inngikk Svelvik Kommune avtale om salg av inntil 3 plasser ved Svelvik Sykehjem.
Det har vært en forutsetning at vi skal ha rom og kapasitet til å ivareta kommunens egne pasienter.
Det har av den grunn vært ukentlige vurderinger av kapasitet. Dette har vært et vellykket prosjekt, som
har bidratt til å bedre den økonomiske rammen i Helse og Omsorg. Svelvik og Sande Kommune har
ved utgangen av 2014 avtale om å fortsette dette samarbeidet inn i 2015.
Forbedringsarbeid
Avvik
Ansatte i Helse og Omsorg har en lang og god kultur for å melde feil som blir gjort i tjenesteutøvelsen.
De avvikene som ledelsen får flest meldinger om er legemiddelfeil. Det er sjelden melding om alvorlige
feil, men alle typer feil angående legemiddelhåndtering tas på største alvor, og forbedringstiltak er et
kontinuerlig fokus. Temaene i Fagutviklingshjulet 2015 avspeiler at dette er prioritert
kompetanseområde. I tillegg er rutinebeskrivelser stadig under revidering for å fjerne mulige feilkilder.
Tilsyn
Høsten 2013 besluttet Fylkesmannen i Vestfold å ta ut et hendelsesbasert tilsyn med Helse og
Omsorgstjenesten i Svelvik Kommune. Dette på bakgrunn av medieoppslag etter
sommerferieavviklingen, samt henvendelse fra tillitsvalgte i hjemmetjenesten og ved sykehjemmet.
Resultatet ble at Fylkesmannen mente kommunen ikke hadde levert forsvarlige omsorgstjenester
sommeren 2013. I November 2014 var fylkesmannen på oppfølgende tilsyn i Helse og
Omsorgstjenesten, og kunne da konkludere med at det ikke er funnet avvik fra lov eller forskrift, men
knytter 2 merknader til tilsynet. Merknadene påpeker at Helse og Omsorg må jobbe med å forbedre
det systematiske kvalitetsarbeidet, og sikre at internkontrollen er funksjonell. Dette arbeidet ble
påbegynt høsten 2014, og vil fortsette i 2015, blant annet ved et etablert prosjektet for intern
kompetanseheving. Helse og Omsorg skal rapportere til Fylkesmannen innen september 2015.
Risikoanalyse


Internkontroll. Risiko for at brukerne ikke får riktige og nødvendige tjenester. Fare for lovbrudd
og pasientens liv og helse.Tiltak: bygge opp rutiner og strukturer for å sikre informasjonsflyt
mellom tjenester og avdelinger.
Høyt sykefravær gir stort arbeidspress. Fare for lovbrudd og at pasientene ikke får
nødvendige tjenester, samt økonomisk merforbruk. Tiltak: prioritere Medarbeiderskap, vurdere
arbeidstidsordninger, intern kompetanseutvikling, bygge opp rutiner og strukturer
Måleindikatorer
Måleindikator
Antall vedtakstimer hjemmesykepleie
Andel gjennomførte vedtakstimer hjemmesykepleie
Antall snittbesøk pr mnd
Antall vakter arbeidet Dag
Antall vakter arbeidet Kveld
Antall vakter arbeidet Natt
Antall vakter Innleid (Døgn)
Antall vedtakstimer Praktisk bistand
Andel gjennomførte vedtakstimer Praktisk bistand
Andel brukere som mottar begge tjenester
Antall middager levert
Antall middager med tilrettelagt kost
Resultat
Aug 2014
1 826
1 283
6 145
243
150
42
440
372
49
623
96
Resultat
Sept 2014
1731
1 258
5 933
247
143
42
163
425
375
48
2 307,00
664
Resultat
Resultat
Resultat
Okt 2014
Nov 2014
Des 2014
1 630
1 569
1 676
1 139
1 205
893
5 483
4 749
4 638
236
211
212,00
134
127
131,00
52
48
42,00
167
158
175,00
418
406
406
367
367
332
42
42
36
2 290,00
2 274,00
2146
765
878
943
Tjenestens vurdering
Helse og Omsorg en tjenesten i døgnkontinuerlig drift. Det betyr at alle våre prosjekter, mål og
endringer må gjøres mens tjenesteproduksjonen går for fult. Begrepet ”å skifte hjul i fart” er høyst
levende i vår tjeneste. For å få dette til kreves det knallhard jobbing fra alle ledd. Det kreves
pågangsmot, vilje og utholdenhet, og det har vi i vår tjeneste. Vi har medarbeidere som tar ansvar,
som yter gode kvalitative tjenester for våre brukere året rundt.
For Helse og Omsorg blir det viktig å fortsette dette gode arbeidet. Med fokus på tjenestemottaker vil
vi i 2015 satse videre på arbeidet med å etablere en god turnusordning. Vi vil også fortsette arbeidet vi
startet i 2014 med å etablere fremtidens Helse og Omsorgstjenester, vi vil bygge vår
Omsorgspyramide. Vi trenger i 2015 å legge inn ekstra energi for å dreie tjenesteproduksjonen fra
reparasjon til forebygging. Begrepet Hjemmerehabilitering vil stå i våre planer sammen med ord som
Nærværsarbeid – vi vil få ned sykefraværet, medarbeiderskap – hva betyr det å være medarbeider
i Svelvik Kommune? Etikk – de gode refleksjonene som vil bidra til å styrke vår faglige kompetanse
og Intern Kompetanseplan – hvordan vi med egne ressurser vil heve kvaliteten på våre tjenester ved
å styrke våre ansatte. Alle våre fokus- og innsatsområder vil med hardt arbeid skape rom i
budsjettrammene, slik at vi kan rekruttere nye fagpersoner og beholde våre dyktige medarbeidere.
2015 blir nok et spennende år for oss i Helse og Omsorg, vi vil nå vårt mål: å gi riktig tjeneste til
riktig tid, i riktig mengde til rett bruker
97
KULTUR OG BYUTVIKLING
Status innsatsområder for 4-års perioden - tjenesteproduksjon
Mål
Kultur
Styrke den kulturelle grunnmuren
Det er gjennomført kompetanseheving av
ansatte
Plan og byggesak
Det er etablert en elektronisk ordning for
byggesak
Det er utarbeidet flere maler i ESA som
effektiviserer saksbehandlingen
Det er gjennomført en gjennomgang av kart
i forhold til behov i saksbehandlingen
Det er gjennomført en kartlegging av antall
klagesaker hvor vedtak omgjøres.
Kommunens rolle som planmyndighet er
avklart.
Det er gjennomført kompetanseheving av
ansatte
Status
Det er behov for å avklare innhold og omfang av
kulturtjenestene Svelvik kommune skal gi. Arbeidet
med strategisk kulturplan starter våren 2015.
Tjenesten har gjennomført kompetanseheving innen
stedsutvikling, prosessledelse og internkontroll.
Det jobbes kontinuerlig med kompetanseheving.
4 årig kompetanseplan utarbeides i forbindelse med
strategisk kulturplan våren 2015.
Vil ivaretas gjennom ”Rett på nett” prosjektet. Arbeidet
samkjøres med plan og byggesak i Drammen
kommune.
Det er utarbeidet flere nye maler, men effekten får vi
ikke ut før det gjøres endringer i nye ESA8.
Plankartet er digitalisert i henhold til ny planlov.
I tillegg er eiendomsgrenser rettet opp og andre
nødvendige endringer er gjort for å få et oppdatert
kart. Situasjonskart skal oppgraderes og våre
kvalitetsrutiner skal forbedres.
Antall klagesaker rapporteres i KOSTRA. Kun 1 sak i
2014.
I kommuneplanens arealdelen, som er under arbeid,
vil det legges inn et kapittel om å ”Spille på lag” som
definerer kommunes rolle i fht eksterne aktører.I
tillegg er rutine for interne avklringer også under
arbeid.
Vi har løpende forbedringer av rutiner i
saksbehandlingen som betyr at vi i fellesskap
forbedrer vår saksbehandlerkunnskap.
Kompetanseheving innen miljø og energispørsmål og
flom/skred er prioritert i 2015.
Frivilligsentralen
Det er gjennomført kompetanseheving av
ansatte
Frivillighetskoordinator fra Bærum Kommune Kirsten
Koth deltok på L-50 høsten 2014 for å gi en
informasjon om FrivilligBørs.
Videre ble satt av tid i L-50 til informasjon og invitasjon
om å utarbeide egne rutiner for å ivareta både
etterspørsel og tilbud av frivillighet. Innspill til rutinene
dannet grunnlaget til sak fremmet til OO i november
2014. Rutinen gjøres tilgjengelig på EQS.
Det jobbes kontinuerlig med kompetanseheving i egen
organisasjon når det gjelder frivillig innsats.
98
Prosjekter/andre aktiviteter
Grunnlovsjubileet
I forbindelse med Grunnlovsjubileet ble det gjennomført 30 små og store arrangementer, fra 1/4 til 7/6.
Svelvik kommune samarbeidet tett med ulike lag og foreninger om gjennomføring.
Arrangementer:

Besøk på Eidvoll, med 120 deltakere fra
Svelvik; for alle 10.klassinger, for
politikere, frivillige og noen fra
administrasjonen

Markering av frigjøringsdagen og den
nasjonale veterandagen. Felles markering
for Sande og Svelvik på Batteriøya.

17. maifeiring i Svelvik; Felles 17. maitog
og tale ved elever fra 5 klasse.

Svelvik museum holdt åpent 17. mai i
anledning grunnlovsjubileet

Arrangementer på alle barneskoler i
etterkant av toget

Grunnlovsmarkering med festmiddag i
Strømmhallen for 160 påmeldte.

Konsert og aktiviteter for ungdom på
Batteriøya på kvelden 17. mai

Nordens Dag 2014; Foredrag med
Foreningen Norden i Svelvik, Sande og
Holmestrand

Utstilling fra Foreningen Norden ”Spillet
om Norden”. Historisk utstilling på
biblioteket om bakgrunn for
grunnlovsjubileet

Rullatorfestival; Markering av FNs
internasjonale aktivitetsdag på
Fabrikkjordet

Månedens post;Turen fikk til flaggstanga
på Tømmeråsen














Foto: Svelviksposten, Kent Stian Håkonsen
99
Månedens post; Tur til husmannsplassen i
Ebbestadmarka – spor etter gammel
ferdsel Plakat og boksutstilling med tema
Grunnloven. Utstilling på biblioteket –
åpent for alle
Huskonsert på Kulturskolen
Skolebesøk på Svelvik sykehjem
Aktiviteter for barn og unge; Dekorer din
egen dukke – hvordan ville du sett ut om
du hadde frihet til å velge helt selv?
Besøk til Jarlsberg hovedgård; Vestfolds
hovedarrangement. En kveld med
kunnskap, undring, glede, musikk og
aktivitet på historisk grunn
Høytlesing på sykehjemmet
Aktiviteter for barn og unge; Tegning og
maling omkring emnet frihet
Sangens og musikkens dag 2. juni
Utstilling av kunstverk fra
torsdagsaktivitetene for barn og unge
Midtveis – jazzkonsert med
Eilertsen/Gundersen Duo
Konsert med kulturskolen på Svelvik
sykehjem
Aktiviteter for barn og unge; Teatersport
omkring emnet Grunnloven
Aktiviteter for barn og unge; Det ble jobbet
med leire – tema frihet
Unionsoppløsning 7/6 – flaggheising i
sentrum
Årboka
”Årbok for Svelvik 2014 – historier fra gamle dager” ble tittel på årets utgave. Årboka hadde et opplag
på 700 bøker. Trykking av 1. utgave, som ble utgitt i 2013, ble finansiert gjennom LUK-midler (lokal
samfunnsutvikling i kommunene). Interessen for boka var svært stor og salget bidro til trykking av
Årboka for Svelvik 2014. Den årlige utgivelsen av boka er nå selvfinansierende. En arbeidsgruppe
bestående av Svelvik museumforening, Nesbygda historielag, Berger museumsforening, Den Gode
Hensigt Maritim gruppe og Svelvik kommune legger ned mange timer med skriving og innsamling av
historier for å få et variert innhold i boka. Boka ble presentert 20. november på Gamle Frithjof med
over 80 besøkende. Årboka ble solgt på Julemarkedet i sentrum og julegrantenningen på Tangen, og
er fortsatt tilgjengelig hos SOA, Berger rammeverksted, Kommunetorget, biblioteket og fra historielag
og museumsforeninger.
Opplevelseskortet
Opplevelseskortet ble for første gang lansert i Svelvik i 2013. Målet var å gi barn og unge fra familier
med lave inntekter eller vanskelige forhold en mulighet til å delta på ulike aktiviteter på lik linje som
andre.
Foreningen Kiwanis var initiativtakere og har samarbeidet tett med NAV og kulturavdelingen. I 2014
ble samtlige 30 kort levert ut og benyttet av familier i Svelvik. Eksempler på aktiviteter i 2014 var
tilgang til lekeland i Drammen, mat og drikke på Dreggen kro og vertshus, bowling, kino, inngang på
Drammensbadet, teaterforestillinger, Sommersnacksarrangement, gårdsbesøk, tilgang til
fotballkamper med mer. Kiwanis har satt av kr. 50 000 til prosjektet og samarbeider både med
lag/foreninger, næringsliv og det offentlige om tilbudet. Familier som ønsker å benytte seg av tilbudet
henvender seg til NAV. Kulturavdelingen har bistått med oppstartstilskudd, tips/råd/veiledning om
aktuelle samarbeidspartnere, samt markedsføring.
Kiwanis mottokk en gavesjekk fra Svelvik Musikkorps til prosjektet, under Svelvikdagene i 2014. I
tilegg mottok Kiwanis også julekurven fra Svelviksposten i 2014 etter at en familie som hadde fått
opplevelseskortet i 2014 nominerte foreningen. Familien skriver;
Opplevelseskortet er jo for oss med dårlig økonomi. Når vi fikk kortet gråt vi av glede. Trodde nesten
ikke det var sant at vi var så heldige. Vi var litt spente de første gangene, men ungene strålte når de
kom hjem etter en ny opplevelse. Opplevelseskortet 2014 har betydd alt for vår familie”
Undergrunnen Cafe
Undergrunnen ble i 2014 pusset opp i samarbeid med ungdom. Ungdommen rev, malte og bygget opp
lokalet til ønsket bruk. I en overgangsperiode fra nedleggelse av Klubbe til åpning av Undergrunnen
Cafe var tilholdsstedet på biblioteket. Dette tilbudet ble i hovedsak benyttet av yngre barn fra
barneskolen, noe som er grunnen til at tilbudrt til denne gruppen er videreført på Undergrunnen en
gang i uken. Undergrunnen holder åpent for ungdom to ettermiddager/kvelder i uken.
Undergrunnen Cafe har i gjennomsnitt hatt besøk av 15 – 25 barn og 10-15 ungdom på de ulike
åpningsdagene. Besøket er økende, men det tar tid å bygge opp et nytt sted etter nedleggelsen av
Klubba.
2014 har vært et ”prøveår” der ulike åpningstider og aktiviteter har vært gjennomført og evaluert.
Erfaringene danner grunnlag for åpningstid og program i 2015.
100
Sommersnacks 2014
I samarbeid med lag/foreninger, enkeltpersoner og grupper ble det til sammen arrangert 14 ulike
aktiviteter og opplevelser i 2014:














St.Hans på Batteriøya; Samarbeid med Batteriøya Vel. Kulturavdelingen hadde ansvar for leker,
konkurranser og ansiktsmaling.
Tusenfryd; Årlig arrangement med over 60 deltakere
Friluftsdag; Tur til Ebbestadvannet med fisking og spikking. Samarbeid med Svelvik jeger- og
fiskeforening (se bilde)
Skulptur i vannkanten; Kunstdag på Blindsand på Berger
Vassås – livet på husmannsplassen; Tjærebrenning og historier om livet på husmannsplassen.
Tur med Vassåsens venner.
Reptilparken i Oslo; Togtur til reptilparken med lunsj i Slottsparken
Volleyball i Fjordparken; I samarbeid med frivillig ungdom ble det arrangert en aktiv dag med
volleyball og bading i fjordparken
Skating, bmx og inlines; Tur til Bruparken i Drammen
Stell og riding/kjøring med hest; Samarbeid med gården Øvre Knem. En populær dag hvor det ble
satt opp ekstra dag
Gatekunst; Fargelegging av Svelvik sentrum – kunstprosjekt
Sommarland i Bø; Årlig arrangement med stor deltakelse
Gøy med hunder; Samarbeid med Vestfold og Telemark hundeskole
Aktivitetsdag; Ulike aktiviteter ute og inne ved Undergrunnen
Krepsefiske; Årlig familiearrangement med krepsing og overnatting ved Hagatjern i Mjøndalen.
Samarbeid med Mjøndalen jeger og fiskeforening.
Fra Friluftsdag
I 2014 var det ca. 260 påmeldinger og ca. 150 ulike barn/familier fra Svelvik som deltok på
Sommersnacks. Fire familier brukte Opplevelseskortet i Sommersnacks til ulike familieaktiviteter og
aktiviteter for barna alene.
Mange av barna har deltatt på Sommersnacks flere år på rad. Samtidig er Sommersnacks en flott
mulighet for nye tilflyttere å bli kjent med kommunen, dette fremkommer av en e-post fra en mor:
”Jeg har en datter som sårt trenger å bli kjent med andre barn i Svelvik da vi er nye her, hørte
om sommer snacks i går og tenkte at det hadde vært en super måte å skaffe seg nye venner i
byen på.”
101
Den kulturelle spaserstokken
Den kulturelle spaserstokken er finansiert med midler fra kulturdepartementet. Svelvik kommune har
valgt å utvikle tre faste arrangementer; ”Midtveis”, ”Dine gylne år” og ”Grenseløst seniortreff”, i tillegg
til konsert på sykehjemmet:
”Midtveis”; midt i uka (onsdag), midt i året (midtsommer) og midt i livet (seniorer). I 2014 var det
jazzkonsert med Eilertsen og Gundersen duo og Irsk dans og musikk. Svelvik mannskor hadde ansvar
for salg av mat og drikke. Ca 100 personer deltok på arrangementet.
” Dine Gyldne år”, en dag for nye og kommende pensjonister, dagen er også åpen for alle som har
vært pensjonister en stund. Målet er å etablere nye møteplasser for målgruppen. I 2014 var Finn
Schjøll invitert med foredraget ”Gjør som mora di sier”. Han hadde med blomster som han bandt
sammen til flotte oppsatser mens han holdt foredraget. Svelvik mannskor var med som praktisk
tilrettelegger og holdt en flott konsert. Ca 90 personer deltok på arrangementet.
”Grenseløst seniortreff” ble arrangert i Fossekleiva kultursenter, i samarbeid med Sande kommune.
Fossekleven fabrikk og Nedre Berger fabrikk har gjennom mange år vært en viktig arbeidsplass for
innbyggere både i Svelvik og Sande. ”Grenseløst seniortreff” er nå en etablert møteplass på grensen
mellom Svelvik og Sande for seniorer fra begge kommuner. Tekstilhistorien på Berger er unik og det
legges vekt på å ivareta tradisjonen med å fortelle om historien, ha konserter og legge inn god tid til
uformel prat. I 2014 var daglig leder for Nord-Jarlsbergmuseene Hanne Synnøve Østerud invitert til å
fortelle om Bergers industrihistorie, og det var konsert med Tor Olsen fra The Betales. Det ble servert
snitter og vin / mineralvann. Ca 70 personer deltok på arrangementet.
Kulturskolen
Tilbudene på piano, gitar, visuell kunst og blås/slagverk ble videreført i 2014. Elevtallet har ligget på
47 -50 i vårhalvåret, noe færre på høsthalvåret.
Kulturskolen i Svelvik samarbeider tett med Svelvik skolekorps. Ordningen er innført for å gi et
fullverdig tilbud om instrumentalopplæring til dem som spiller i korps, noe som sikrer korpset
musikalsk kvalitet og som igjen genererer rekruttering.
Gratistilbudet ”Kulturskoletimen” for elever i 1. – 4. klasse startet i 2013 og ble videreført våren 2014.
Svelvik kulturskole inviterte til ”Kulturkarusell” hvor barna fikk prøve seg på ulike aktiviteter som visuell
kunst, sang, dans, korpsinstrumenter, teater og gitar i bolker av seks til åtte uker. Undervisningen ble
gitt på barnas skoler. Responsen var stor og hele 67 elever deltok på dette tilbudet.
Tilbudet ble finansiert ved direkte overføring fra staten, men ble ikke videreført utover skoleåret 2013 –
2014.
Kulturskolen gjennomførte mange større og mindre arrangement i 2014, bl.a sommeravslutning,
juleavslutning, samspillprosjekt, egen utstilling for visuell kunst, konsert på sykehjemmet,
musikkinnslag på kommunestyremøter med mer. I tillegg ble det arrangert interne huskonserter hver
måned der elever fikk trening og rutine i å opptre i trygge og uhøytidelige rammer.
102
Biblioteket
Biblioteket har hatt flere arrangementer for barn og unge i 2014;







Datakurs for nybegynnere i forbindelse med Fylkesbibliotekets prosjekt ”e-borgerskap”. Dette gikk
over 4 torsdagskvelder. 11 deltakere.
Bibliotekuka; Det ble arrangert ”Piratdag” i samarbeid med avd. barn og unge. Alle
førsteklassinger ble invitert til høytlesning og allsang.
Grunnlovsjubileet; I samarbeid med avd. barn og unge ble barn og unge inviterte til ulike aktiviteter
over 4 torsdagskvelder (tegning /maling, lage hånddukker, teatersport og leire). Tema for disse
kveldene var ”frihet”, og vi avsluttet med en stor utstilling i biblioteklokalet. Ca 10 barn møtte opp
hver av disse kveldene.
Sommerbiblioteket; Et bokdepot ble levert til Homannsberget Camping. Alle som ville
(campingens gjester og Svelviks befolkning) kunne komme innom og låne med seg bøker,
lydbøker, musikk og tidsskrifter i campingens åpningstid. Dette var et kjempefint tilbud i
sommerukene hvor biblioteket måtte holde stengt grunnet ferieavvikling.
Sommerles; Lesekampanje for alle barn i Vestfold. Dette året var konkurransen digital; med egen
nettside, oppgaver og lesekonkurranse hvor barn i barneskolealder kunne vinne premier og
konkurrere mot hverandre.
Kulturminnedagene; I forbindelse med Kulturminnedagene stod biblioteket i Klinekroken i Svelvik
sentrum. Vi delte ut kjærlighetsbrev, hadde høytlesning av kjærlighetsdikt, lånte ut bøker og
reklamerte for biblioteket. Mange kom bort til oss i løpet av denne dagen, og vi fikk mye positiv
respons på at biblioteket hadde kommet ut av biblioteklokalet og var mer i sentrum.
Litteraturuka; To barnearrangement på biblioteket: Klovnen Knut og Brødrene Nyhus.
Arrangementene var gratis og åpne for alle som ville komme. Vi inviterte også
skolebarn/barnehagebarn i passende alder og fikk fullt hus på begge forestillingene. Veldig
populært!
Statistikk viser at jevnlige arrangement øker besøkstall, antall nye lånere og utlånstall. Arrangement er
en god løsning for å øke fokuset på biblioteket som formidlingsarena og offentlig møteplass slik
bibliotekloven tilsier at det skal drives.
Brødrene Nyhus illustrer sammen med barn i Litteraturuka
103
Månedens post
Månedens post ble gjennomført 7 ganger fra april til oktober i et samarbeid mellom Svelvik og Berger
O-lag og Svelvik kommune. Målet med Månedens Post er å få Svelvikinger ut på tur og gjøre
innbyggere kjent med kommunen og lokalhistorien.
Ca 100 personer har vært med på fellesvandringene og ca 150 personer har registrert seg i boka ved
Månedens post, av disse er 7 personer trukket ut og har vunnet et eksemplar av Svelviks historie
1945–1995.
Månedens post i 2014:

Flaggstanga på Tømmeråsen: Fellestur 2. april hvor Thor Arne Berg tok 30 deltakere med på en
historisk vandring fra Svelvik Kirke til flaggstanga på Tømmeråsen, med innlagte historier fra
plasser på veien.

Husmannsplassen i Trolldalen: Fellestur 2. mai med 42 deltakere. Thor Arne Berg, guidet med
god hjelp av lokalkunnskap og innspill fra Jørgen Marthinsen og Johan Eik.

Fossekleiva: I forbindelse med Kunst rett vest ble månedens post for september lagt til
Fossekleiva. Samarbeid med Månedens post i Sande kommune.

Berger brygge: Ingen fellesarrangement, men flere skrev seg inn i boka som ble lagt i postkasse
på stedet.

Tangen fjordpark: Ingen fellesarrangement, men flere skrev seg inn i boka som ble lagt i
postkasse på stedet.

Demningen på Ebbestadvannet: Ingen fellesarrangement, men flere skrev seg inn i boka som ble
lagt i postkasse på stedet.

BOS-hytta på Hellumvannet: Ingen fellesarrangement, men flere skrev seg inn i boka som ble lagt
i postkasse på stedet.
Erfaringene har vist at turene som har vært arrangert, og hvor deltakerne har blitt med på fellestur, har
hatt større oppslutning enn turer hvor innbyggere oppfordres til å gå månedens post på egenhånd.
Fossekleiva kultursenter
Fossekleiva kultursenter holdt åpent i
perioden 22. juni – 17. august 2014.
Årets sommerutstilling besto av verk av
18 lokale kunstnere fra Svelvik, Sande
og Hof. Utstillingen ble åpnet av
ordførerne fra Svelvik og Sande.
Kafe Jebsen holdt åpent i
kultursenterets åpningstider. Det ble
inngått avtale om drift av kafeen med
”For smakens skyld”. Fossekleiva hadde
i perioden i overkant av 2000
besøkende.
Det har pågått bygningsarbeider i 2014.
Museumsseksjonen er klargjort og
tilgjengeligheten mellom kultursenteret,
Kafe Jebsen og museum er forbedret.
Opprustingen vil avsluttes i denne
omgang i påvente av ytterligere
investeringsmidler.
Fra årets sommerytstilling i Fossekleiva.Foto: Hanne Synnøve Østerud
104
Kunst Rett Vest
Kunst rett vest ble gjennomført i perioden 11.- 21. september 2014. Ordførerne i Vestregionens 16
kommuner og 2 fylkeskommuner vedtok enstemmig å legge fellesutstillingen til Fossekleiva. Åpningen
av fellesutstillingen ble arrangert 11. september med ca. 850 besøkende.
Kunst rett vest i 2014 gav nye rekorder. Hele 21.400 besøk ble registrert under årets Kunst rett vest.
Den gamle rekorden fra 2008 var på 16.500. Fellesutstillingen på Fossekleiva kultursenter hadde
3.700 besøk i løpet av de ti dagene arrangementet pågikk. Ute i de 105 atelierene og verksteden var
det registrert hele 17.700 besøk. Også salgstallene fra atelierene var rekordhøyt i 2014, med drøyt
950.000 kr i omsatt kunst. Fra fellesutstillingen ble det solgt 8 verk til en verdi av 74.000.
Det ble i perioden arrangert et innholdsrikt ”dag-for dag-program” på fellesutstillingen. Herfra kan
nevnes 20 ulike arrangementer som artist talk, konserter, historiske vandringer, familiedager osv, 32
omvisninger for publikum, barnehager, skoler, senior- og barselgrupper og 7 møter i regi av blant
annet Vestfold fylkeskommune, Handelstandsfoeningen, Folkehelsenettverket i Vestfold og
Kunstnernettverket i Vestfold.
Reisen til årets fellesutstilling ble lagt opp som en del av opplevelsen. Det ble laget en reiserute både
fra Sande til Fossekleiva og fra Drammen, gjennom Svelvik til Fossekleiva. Her ble det opplyst om
steder og aktiviteter langs ruten, som besøkende kunne oppsøke på veien til og fra fellesutstillingen. I
samarbeid med lag/foreninger og næringsliv ble besøkende ønsket velkommen til fellesutstillingen –
og spennende opplevelser på reisen. Tanken var ”å samle det som samles kan”. Berle gårdbutikk
holdt åpent og serverte smaksprøver på epler og plommer, Handelstandsforeningen arrangerte
markedsdag i sentrum, Dreggen Kro & Vertshus holdt formiddagskonserter på lørdagene i perioden,
Villa Rørvik hasse utstilling og holdt åpent hus der besøkende fikk servering samt små og store
opplevelser og Sønsteby gård holdt åpent med utstilling, aktiviteter og opplevelser.
Ved å ”samle det som samles kan” fikk arrangementet, og Svelvik, enorm markedsføring i regionen.
Kartavisen som ble trykket opp i 100.000 eksemplarer synliggjorde kommunens kunstnere og
kommunens stedskvaliteter på en flott måte.
Tilbakemeldingen fra kunstnerne er gjennomgående bedre enn noen gang. Det vakre området på
Berger med verk utendørs, nye flotte og varierte utstillingslokaler, meget godt hengt/kuratert utstilling,
et allsidig program og kjempestemning med Mugetufts magiske video-performance på åpningen blir
trukket frem som særdeles gode opplevelser. Dette har bidratt til god omdømmebygging.
Fra åpningen av Kunst Rett Vest
105
LUK (Lokal samfunnsutvikling i kommunene)
LUK-prosjektet er initiert fra Kommunal og regionaldepartementet, hvor målet har vært å stimulere
kommunene til lokal samfunnsutvikling. Det har fulgt økonomiske midler med prosjektet, som har vært
fordelt av Vestfold fylkeskommune. Fra 2011 til 2014 har Svelvik kommune fått tildelt til sammen 1 mill
kroner i LUK-midler, til ulike stedsutviklingsprosjekter: (midlene kan ikke brukes til fysiske tiltak)
2011: Utarbeiding av Stedsanalyse for Svelvik
Denne gav grunnlag i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel.
2012: Prosjekt ”Stolt Svelviking”
Prosjektet bygde på anbefalinger i stedsanalysen, som å fokusere på hvordan vi selv prater om
Svelvik før det igangsettes større omdømmeprosjekter. Det ble iverksatt tiltak som skulle bidra til at
ansatte og innbyggere skulle bli mer bevisst det positive Svelvik har og kan by på, betydningen av å
være gode ambassadører og inspirere til å omtale Svelvik positivt. Aktiviteter:

Opprettelse av Svelvikportalen

”En smak av Berger”, historiske
vandringer

Julegavekampanje

Åpent møte om videre utvikling av

Årbok fra Svelvik
kulturmiljøet Berger

KN-appen

”Bli kjent med Svelvikportalen.no” – for

Valgfag friluftsliv
ansatte

Postkort

Bli bevisst de gode eksemplene

Månedens post

”Opplev Svelvik” – boks
2013: Attraktivt og levende Svelvik sentrum
Prosjektet bygde på mål fra kommuneplanens samfunnsdel og gikk ut på at kommunen sammen med
innbyggere og næringsliv skulle skape et attraktivt og levende sentrum. Arbeidet skulle også bidra til
stolthet og engasjement, og ivareta eksisterende kvaliteter og stimulere til nytenkning. Aktiviteter:

Mulighetsstudie for sentrum. Arbeidet skulle danne grunnlag for kommuneplanens arealdel.

Arrangement i forbindelse med opplysning av høyspentmastene ved Svelvikstrømmen mastene.

Arrangement som vil stimulere til opplevelser og aktiviteter med utgangspunkt i sentrums
særegenheter. Tiltakene skulle bevisstgjøre innbyggere om viktige særegenheter og med det øke
stoltheten til byen.
Analyser og dialog med innbyggere resulterte i at sentrum ble delt i ulike funksjoner, som sammen
skal bidra til ønsket utvikling. Indre sentrum (sentrumskjernen) skal prioriteres, og de viktigste grepene
er:
1. Samle kommunale publikumsrettede aktiviteter i sentrum for å bidra til økt bruk av sentrum (LUK
2014)
2. Sørge for gjestebrygger for å sikre tilgang fra Strømmen til sentrum
3. Utvikle Kirkeparken som bytorg og møteplass
4. Utvikle branngatene slik at de sikrer tilgang fra sentrum til Strømmen og fremmer Strømmens
kvaliteter
5. Anlegge gangsti langs Snekkerbekken for å lette tilgangen til sentrum og øke sentrums
attraksjonsverdi
LINK Landskap ble invitert av ”bytorggruppen” til å bidra med forslag til utvikling av byens sentrale
møteplass, Kirkeparken. Bytorggruppen er en gruppe som har utspring i næringsrådets strategi med
byutvikling som fokus. I tillegg ble LINK arkitekter bedt om å skissere mulige ideer for bruk og
tilgjengeliggjøring av branngatene, Snekkerbekken, samt kartlegge mulighetene for gjestehavn i
Svelvik sentrum.
Det ble gjennomført en befaring med utveksling av informasjon og ideer juni 2014. Skissene var
ferdige i oktober 2014. Innspillene er innarbeidet i kommuneplanens handlingsdel 2015-2018, budsjett
2015.
2014: Mulighetsstudie for sentrum
Gjennomføre en mulighetsstudie med sikte på samlokalisering av offentlige publikumsrettede og
frivillige aktiviteter i sentrumskjernen. Arbeidet ble påbegynt i 2014 og ferdigstilles i 2015.
LUK-prosjektet ble formelt avsluttet i 2014, aktivitetene skal ferdigstilles i løpet av 2016. Flere av
aktivitetene fra 2012 og 2013 er fortsatt under arbeid.
106
Frivillighetsmidler
Svelvik kommune utlyste kr. 150 000 i frivillighetsmidler i 2014, med mål om at folk møtes mer. Tema
for tildelingen var møteplasser og rekreasjonsområder. Innbyggere i Svelvik viser et stort engasjement
for Svelviksamfunnet og det ble mottatt 22 søknader fra lag/foreninger, enkeltpersoner og grupper.
Samlet ble det søkt om ca. kr. 400 000,Midlene gikk blant annet til Svanli prosjektet (opprusting av hytte som møteplass i marka) i regi av SIF,
temakveld om krigsseilerne i regi av Den gode Hensigts maritime gruppe, opprusting av Berger kirke
som møteplass for nærmiljøet og opparbeiding av Petangbane på Batteriøya.
Frivilligsentralen
Frivilligsentralen har i 2014 hatt over 80 aktive frivillige som har utført til sammen over 8000 timer
frivillig innsats. Innsatsen gavner både enkeltpersoner, grupper innbyggere, brukere av kommunens
tjenester og Svelviksamfunnet som helhet. Oversikt over frivilliges innsats i 2014 er listet opp i
Frivilligsentralens årsrapport (se under)
Frivilligsentralen ser en tendens til at frivillige i større grad ønsker å bidra i tidsbegrensede prosjekter
framfor å binde seg opp til ulike verv/oppgaver over tid. Dette gjelder både for lag/foreninger og
enkeltpersoner. Dette påvirker Frivilligsentralen sin måte å jobbe på.
For Frivilligsentralen i Svelviks har dette resultert i mange gode prosjekter som fortsatt er aktive og
kan videreføres med god håndtering og tilstedeværelse av eier (Svelvik Kommune). Et utvalg av
aktiviteter er nevnt under:
Dataopplæring
Frivilligsentralen fikk tildelt kr.10 0000 i 2014 fra Anders Jahres fond til innkjøp av tre nettbrett. Disse
brettene blir brukt til enkel dataopplæring for seniorer og på dagtilbudet for hjemmeboende demente.
Innsats for andre
Valgfaget ”Innsats for andre” ble startet i 2013. Frivilligsentralens mål med å engasjere seg i valgfaget
har vært å øke frivillighet blant unge. Hovedmålet med valgfaget er å gjøre seg kjent med hvilke
forutsetninger som ligger til grunn for frivillig arbeid, kartlegge behovet for frivillig arbeid i nærmiljøet,
planlegge praktiske tiltak og gjennomføre. Samarbeidet med Svelvik Ungdomsskole om valgfaget
’Innsats for andre’ er under utvikling.
Venner av Eikveien
Venner av Eikveien startet som et prosjekt med noen ildsjeler som ønsket å forskjønne uteområdet
ved Svelvik Sykehjem. Prosjektet har utviklet seg til å jobbe frem en Sansehage. Det er i 2014
opparbeidet skjermede uteområder, store beiteområder for geiter samt opplevelsesstasjoner med
planter og bærbusker. Prosjektet fortsetter i 2015.
Fra Grenseløst seniortreff i Fossekleiva
107
FrivilligBørs
FrivilligBørs er en dynamisk, kreativ og morsom møteplass for bedrifter, frivillige og offentlige tjenester
for utvikling av lokal frivillighet.
For bedrifter vil FrivilligBørs være er god mulighet for utøvelse av frivillighet i nærmiljøet og bedriftens
lokale og sosiale engasjement. Bedriftene kan tilby varer eller tjenester, men ikke penger. Dette kan
for eksempel være ansattes kompetanse, dugnadsinnsats, eller tid. For frivillige organisasjoner og
foreninger betyr FrivilligBørs nye kontakter, inspirasjon og muligheter for praktisk hjelp og
kompetanse, uten å gå veien om penger. For offentlige tjenestesteder kan samarbeid med
næringslivet og frivillige organisasjoner bidra til ny inspirasjon, kompetanse og supplement til offentlige
tjenester.
FrivilligBørs ble for første gang arrangert i Svelvik i 2014. Det ble skrevet 72 avtaler mellom ulike
parter. Svelvik kommune var godt representert og flere folkevalgte gjorde også mange avtaler med
både enkeltpersoner og foreninger. Eksempler på avtaler som ble gjort var en polsk tilflytter som
ønsket å lære seg norsk og fikk avtale med en innbygger som inviterte vedkommende med på tur i
Svelvikmarka og samtidig praktisere norsk. Kiwanis gjorde avtale med tekniske tjenester om å få
benytte plassen utenfor Brenna til dekkskift for innbyggere, i bytte mot at de skiftet dekk på to av
tekniske tjenester sine biler. Mannskoret fikke låne Fossekleiva gratis til arrangementet Vårbrus mot at
de sparklet og malte vegger, samt bonet gulvet i teatersalen.
108
Årsrapport for Frivilligsentralen:
Hvor mange frivillige er registrert
v/Frivilligsentralen 2014
Arbeidstimer som ble utført av frivillige i 2014
Over 100 registrerte frivillige
Ca 80 aktive frivillige medarbeidere
Ca 8000 timer
Faste arrangementer i sentralen i 2014
Ca 208 forskjellige arrangementer
Eks. Formiddagstreff, bingo, søndagsmiddag,
seniordans og peisestuetreff, Filosofikafe’
Hvor mange brukere fikk direkte hjelp fra
frivillige
Eks. følge til lege, ”vaktmester tjenester”
transport.
Hvor mange har deltatt på aktivitetene i 2014
Godt over 100 personer
Ca. 100-110 personer deltar ukentlig.
Enkeltarrangementer med opp mot 90-100
besøkende.
*Det er vanskelig å anslå hvor mange som deltar på aktivitetene våre siden det er ulikt oppmøte hver
gang Vi har anslått et tall på bakgrunn av besøkstallene på noen av arrangementene.
Oppgaver/arrangementer/arbeid med deltagelse helt eller delvis av frivillige medarbeidere:
Hva
Når
Formiddagstreff i peisestua på Fabrikkjordet
Hver mandag formiddag
Elever fra Ungdomskolen m/valgfaget
Hver mandag x 2 skoletimer
’innsats for andre’
Håndarbeidstreff
Hver tirsdag formiddag
Formiddagstreff
Hver onsdag formiddag
Bingo i peisestua
Hver torsdag formiddag
Søndagsmiddag
6 søndager i året
Busstur; Tur til Portåsen i 2014
1 gang i året
Enkeltarrangementer på Fabrikkjordet,
Svelvik Sykehjem, Svelvik Samfunnshus og
Fossekleiva.
Kulturukearrangement, temalunch, Eldredagen,
julelunch, frivillighetsdagen, juleavslutninger,
Seniorsurf, brannvern i hjemmet
Følgetjeneste
Etter behov, 2-3 oppdrag pr uke
”3060+”; underholdning på Svelvik Sykehjem
Annenhver torsdag ettermiddag
Boken kommer
Hver mnd
Seniordans
Hver torsdag formiddag
Utkjøring av mat fra sykehjemmet til hjemmeboende
De fleste ukedagene hele året.
Dataveiledning
Fast tilbud hver uke + hjemmebasert dataveiledning.
Rusleturer fra Svelvik Sykehjem
Etter behov
Filosofikafe
1 gang pr. måned
Selvhjelpsgruppe for pårørende til barn
m/spes. behov
2 x mnd.
Treff med innvandrerkvinner i samarbeid
med voksenopplæringen
1 gang pr. måned
Den kulturelle spaserstokken
4 arrangementer i løpet av året
”Dine Gyldne År”
1 gang i året
Venner av Eikveien 17
Hele sommersesongen
Symfonireise til Kroatia
Høsten 2014
Kiosktralle i Eikveien 17
Hver tirsdag
”Midtveis”; Midtsommerarrangement for
seniorer
1 gang i året
Frivillig Børs
13. november
109
Ekstern finansiering:
Tjenesten er god på å søke eksterne midler. Tjenesten har i 2014 fått følgende støtte:
 Frivilligsentralen – kr. 310 000 fra kulturdepartementet til drift.
 Fossekleiva kultursenter og Berger museum – kr. 3 050 000 i spillemidler og regionale
utviklingsmidler fra Vestfold fylkeskommune til investering bygg.
 Kunst rett vest – Kr. 100 000 fra Vestfold fylkeskommune.
 Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) – Kr. 200 000 fra kommunal og
moderniseringsdepartementet og Vestfold fylkeskommune til utvikling av sentrum.
 Frivilligsentralen – kr. 10 000 fra Anders Jahres fond til innkjøp av nettbrett.
 Den kulturelle skolesekken, kr. 80 000,- årlig tildeling på bakgrunn av antall elever i grunnskolen.
 Den kulturelle spaserstokken kr. 66.000,- fra kulturdepartementet til arrangementene ”Midtveis”,
”Dine gylne år” og ”Grenseløst seniortreff”.
Kommuneplanens arealdel
I forbindelse med kommunereformen er det særdeles viktig at arealdelen blir god. Administrasjonen
anså det som nødvendig å bruke noe mer tid og ressurser på kvalitetssikring av arbeidet før saken
sendes på ny høring. Revidert planforslag vil bli lagt ut på høring på nytt med ny frist for
høringsuttalelse våren 2015, for deretter, etter ny administrativ behandling, å bli fremmet til 2. gangs
behandling i kommunestyret.
Jobbing med planarbeid i 2014
Svelvik kommune er opptatt av å ta en aktiv rolle i kommunens stedsutvikling og å spille på lag med
grunneiere og utviklere. I 2014 er det jobbet godt med flere større planer i kommunen (se tabell). Fra
de helt enkle byggesaker til de større kompliserte plan- og byggesaker jobbes det med
kommunikasjonsformer. I dialog er det ønske om å finne løsninger mellom de naturlig forskjellige
interesser for den private tiltakshaver/prosjektutvikler og kommunen. På alle plan kan det gjennom en
vellykket dialog og et godt samarbeid skapes rom for de gode løsninger. I prosess kan det formuleres
en felles strategi som i seg selv er med på å styrke samarbeidet mellom de forskjellige interessene.
Kontorvegg hos planavdelingen
110
Regulering og utvikling av private boligområder
Tabellen under viser framdrift i private reguleringsplaner og større bolig- og utviklingsprosjekter.
Brentåsen (Ebbestad)
Nøsterud (Nesbygda)
Søndre Ebbestad
Adax
Svelvik Marina Reima
Bjørnebråtan, Berger
Ebbestad/Sandkleiva
Bjørnstadsenteret
Støa – Sagkleiva
Mariåsen B 16
Juvesletta B22
Sand-Høien B1
Bergeråsen (Tyrivn.)
Isdamveien
Myhresgate
Ebbestad Nord
Helgerud/Stomperud
Sandsveien1, Berger
Storgt.88-90
Oppfølging av politiske vedtak
Politiske vedtak
Oppfølging - status
Sak 27/14 1. tertial – rapport
Vedtak: Pkt.2g: ”Frivillighetsmidler 2014 avsettes
med kr. 150.000,-. Kultur fremmer forslag til
tildeling av midler for kommunestyret i september
2014 etter søknad fra lag og foreninger.”
Gjennomført
Det kom inn 22 søknader hvorav 20 fikk tilskudd.
Se mer informasjon under prosjekter/aktiviteter.
111
Byggetillatelse gitt
Kunngjøring (med klageadgang)
Vedtak av plan (§ 12-12)
2.gangs behandling (§ 12-12) - SU
Godkjent planmateriale til saksfremstilling
Møte vedr. bearbeiding av planforslag
Offentlig ettersyn (§ 12-10)
1.gangs behandling (§ 12-11)
Godkjent planmateriale til saksfremstilling
Gjennomgang av innlevert planforslag
Innlevering av planforslag
Oppstartsmøte (§ 12-8)
Innlevering av planskisse
Internt planmøte -
Varsel oppstart av reg.planarb. (§ 12-8)
Formøte/prosjektmøte
Område
Under oppstart
Avklart i kommuneplanen
Ansvar for framdrift påhviler grunneier/tiltakshaver, ikke kommunen.
Svelvik kommune har som mål å være en offensiv kommune med fokus på fremtiden. Kommunen har
hatt tett dialog med grunneiere o.a. jf. kommunens aktive rolle som planmyndighet. Videre er det opp
til grunneierne/tiltakshaverne å realisere prosjektene. Svelvik kommunes rolle er å sørge for
veiledning, effektiv og god saksbehandling.
Forbedringsarbeid
Avvik
Det er ikke registrert avvik for tjenesten i 2014. Tjenesten har ingen tradisjon og kultur for innmelding
av avvik. Det er viktig å skape forbedringsarbeid og åpenhet rundt dette. Tema settes på dagsorden.
Tilsyn
Tjenesten har ikke hatt tilsyn i 2014.
Risikoanalyse
Tjenesten har startet arbeidet med ROS analyse i 2014. Arbeidet fortsetter våren 2015 og rulleres
årlig.




Internkontroll. Systematisk arbeid med HMS og internkontroll. Risiko: Oppgaver blir ikke utført.
Fare for lovbrudd. Tiltak: Tjennomføre årlig ROS-analyse, utarbeide kompetanseplan for
tjenesten, kontinuerling gjennomgang og forbedring av saksbehandlerrutiner, tydelige mål og
økonomirapportering.
Arrangement/turer med innbyggere. Risiko: Skade/ulykke på deltakere. Tiltak: God
informasjon om sikkerhetstiltak til medarbeidere og deltakere, fast gjennomføring av
førstehjelpskurs, rutine under arbeid.
Sikkerhet og beredskap. Risiko: Fare for ras og flom. Tiltak: Alle nye områder må
konsekvensutredes og dokumenteres. Opprette ny dialog med NVE vedr. overordnet
kartlegging i kommunen. Målet er ivaretatt i kommuneplanens handlingsdel. Kursing av
medarbeidere i forhold til tema.
Medarbeidere som er alene på jobb. Risiko: Trusler og vold mot medarbeidere. Tiltak: Tema
er drøftet med hovedverneombud i forbindelse med befaring. Hovedverneombud foreslår
felles kurs for førstelinjetjenesten. Rutiner under arbeid.
Måleindikatorer:
PLAN OG BYGG
Antall igangsettelsestillatelser
KULTUR
Andel deltakere barn og unge i Kulturskolen
Andel barn og unge på venteliste til Kulturskolen
Andel ledige plasser på Kulturskolen
Antall utlån bøker og andre media
Antall arrangementer og besøkende til disse på biblioteket
Antall registrerte besøkende på biblioteket
Antall påmeldinger Sommersnacks
Besøk Undergrunnen pr. kveld
Barn
Ungdom
Ved arrangement
Antall besøkende pr. år Fossekleiva
Antall arrangement i Den kulturelle
skolesekken (kalenderåret 2014)
Arrangementer i Den gyldne Spaserstokken
FRIVILLIGSENTRALEN
Antall registrerte frivillige (aktive)
Antall frivillige timer
112
ANTALL
11
50
0
5
16.688
10 arrangement / 345 besøkende
5848
260
15 –25
10 – 15
30
5700
65
3
80
8000
Tjenestens vurdering
Tjenesten Kultur og byutvikling har en aktiv rolle i kommunens stedsutvikling og legger til rette for
møte mellom mennesker både gjennom fysisk utforming og gode opplevelser.
Tjenesten har hatt mange innsatsområder i 2014 og de fleste er gjennomført. De innsatsområder som
ikke er nådd eller som er delvis nådd er overført til kommuneplanens handlingsdel, budsjett 2015. For
å få til et godt resultat er prosessen i mange tilfeller like viktig som selve målet. Det betyr at realisering
kan ta noe lenger tid, men kvaliteten og forankringen på resultatet mener vi blir bedre. Det er også
tydelig at forankringen skaper større synergieffekter ved at nye ideer oppstår, utvikles og
gjennomføres.
2014 var et aktivt år for hele tjenesten. Det ble gjennomført flere større kulturaktiviteter som Kunst rett
vest og Grunnlovsjubileet. Frivilligheten blomstrer i Svelvik og mange tar kontakt med ønske om å få
delta frivillig i Svelviksamfunnet. Tjenesten har blitt mer bevisst egen rolle i forhold til frivillig
engasjement i Svelvik. Rollen som tilrettelegger, hvordan vi ved å koble personer og grupper sammen
kan bidra til å øke de involvertes motivasjon og skape ytterligere synergieffekter, og hvordan vi møter
og tar i mot frivillig innsats er av avgjørende betydning, både for å skape og opprettholde
engasjement. Vi må jobbe videre med å øke egen bevissthet rundt dette samt øke kompetansen i hele
kommuneorganisasjonen i fht hvordan ta i mot frivillige, samarbeide med innbyggere og skape
engasjement.
I tilegg til arbeidet med arealdelen er flere større planer prioritert og fremmet for 1. og 2.
gangsbehandling. Vi er stolte over hva vi har fått til i 2014!
Vedrørende tjenestens driftsøkonomi melder tjenesten om et positivt avvik.
113
114
115
116