1. No category

Dokumenteier: Svelvik kommune 12.6.2015
Lagre dokumentet som: Temaområde_Undertema_xx
(Bruk samme navn som i arbeidstabeller. Inkluder kun navn på temaområde dersom skjemaet
inkluderer en introduksjon av dette. xx=versjon, tell opp fra 01, 02, 03 o.s.v. Hvis det er flere som
redigerer/kommenterer samtidig så legg eventuelt også på _INITIALER).
Eksempel: Tannhelse_Karies5åringer_01_ME
Skjema for innsamling av informasjon til oversiktsdokument:
Henvisning til arbeidstabell:
Tabellnummer/hovedtema:
Temaområde:
Indikatornavn/undertema:
Tabell 3/ Skader og ulykker
Kriminalitet
Vold i nære relasjoner
Introduksjon av temaområde (1): (Henvis eventuelt til annet relatert skjema hvor dette er fylt inn)
Omfang av kriminalitet i et område har betydning for befolkningens følelse av trygghet. Lite
kriminalitet bidrar dermed til økt trivsel for innbyggerne. Det er i de mest folkerike
kommunene og de største tettstedene at flest vinningslovbrudd begås, befolkningen her er
mest utsatt [1]. Vinningskriminalitet kan således forventes å være et mindre problem i
Svelvik, selv om dette allikevel er kategorien som vanligvis dominerer når det gjelder antall
anmeldte saker.
Svelvik lensmannsdistrikt fikk høsten 2014 utarbeidet en strategisk analyse av
kriminalitetsbildet i distriktet [2]. Her ble det konkludert at Svelvik lensmannsdistrikt har et
nokså stabilt kriminalitetsbilde over tid, men at det har vært en økning innen vold- og
narkotikalovbrudd, samt vinningskriminalitet i perioden 1. januar 2013 til 1. november 2014.
Det ble fremhevet at denne økningen ikke nødvendigvis er en tendens som vil fortsette
fremover.
For Svelvik var det per 1. november 2014 anmeldt 72 vinningssaker inneværende år [2]. Det
finnes ikke egne tall for narkotikaforbruket blant Svelviks innbyggere, men i 2014 ble det
anmeldt 41 narkotikasaker (inkludert doping preparater), som er en kombinasjon av bruker og besittelsessaker. Av stoffer er det cannabis og hasj som er involvert i et flertall av sakene
[2].
Den første rekrutteringen til rusmiljøer starter gjerne i ungdomstiden. Ungdataundersøkelsen
i Svelvik 2013 viste at 13 % av ungdomsskoleelevene var blitt tilbudt hasj eller marihuana en
eller flere ganger i løpet av det siste året og at 3-4 % har brukt disse narkotiske stoffene minst
en gang i løpet av de siste 12 mnd. I et møte mellom Svelviks folkehelsekoordinator og
lensmann 20. mars 2015 ble det diskutert litt rundt ungdomsmiljøet og utprøvende adferd i
forhold til f.eks. hasjrøyking. Det har tidligere vært forholdsvis rolig i ungdomsmiljøet i
Svelvik, men lensmannskontoret har registrert noe mere uro det siste året. Det er dermed tatt
initiativ til å arbeide mere direkte med ungdomsskolen og øke politiets nærvær blant
ungdommene.
Av kriminalitetskategorier er det for Svelvik valgt å se nærmere på vold i nære relasjoner
(familievoldssaker). På landsbasis har dette fått mye oppmerksomhet de siste årene og det
antas store mørketall. Svelvik lensmannsdistrikt har vold i nære relasjoner som et
satsingsområde. Det er også for Svelvik mistanke om mørketall, kommunen har ligget under
landsgjennomsnittet i andelen saker i denne kategorien.
Introduksjon undertema (2):
Vold i nære relasjoner, eller mishandling i familieforhold, fysisk og psykisk, inkluderer både
overgrep og vold mot barn, partnervold og andre i den nære familie eller omgangskrets. Vold
i nære relasjoner påvirker barns oppvekstmiljø og er en viktig påvirkningsfaktor som kan
føre til sosial ulikhet i helse. Voksne som selv har vært utsatt for overgrep og vold utøver
oftere vold mot egne barn og partner [3]. Tradisjonelt har det vært en større tendens til at
saker hvor barn er offeret blir henlagt på grunn av barnas uklare vitneutsagn og dermed svake
bevis. Det er gjort endringer for å rette opp i denne svakheten, blant annet ved bruk av
Statens Barnehus hvor spesialister avhører aktuelle barn.
Av vold i nære relasjoner så består majoriteten av mishandling med legemskrenkelse, men til
sammen er tre hovedindikatorer med på å si noe om vold i nære relasjoner:
1) Brudd på straffeloven § 219 (vold i familieforhold)
2) Antall aktive voldsalarmer
3) Antall brudd på besøksforbud
For voldskriminalitet er det lite tilgjengelig tall for Svelvik i sentral statistikk. Det finnes noe
mere for hele politidistriktet i STRASAK rapport for Søndre Buskerud politidistrikt [4]. Den
strategiske analysen bestilt av Svelvik lensmannskontor høsten 2014 gir mere innsikt [2].
Presentasjon av indikator (3):
Figur 1: Antall voldslovbrudd og ulike kategorier i Svelvik for 2013 og for 2014 frem til 1.
november [2].
Verbal beskrivelse av statistikk (4):
Tallene i figur 1 er små og det er vanskelig å si noe om trender. Derimot, for Søndre
Buskerud politidistrikt ble det registrert 950 anmeldte voldsforbrytelser i 2014 (inkludert
kategoriene: liv, legeme og helbred/ mishandling i familieforhold/forbrytelse mot den
personlige frihet/utført mot off. myndighet). Dette er en nedgang på 1,5 % fra 2013 for
distriktet, men representerer en total økning for perioden 2009 til 2014 på 1,7 %.
Det har imidlertid vært en kraftig økning i kategorien vold i nære relasjoner (mishandling i
familieforhold) for Søndre Buskerud de siste årene. Det var 129 registrerte tilfeller i 2014, og
en økning på 27,7 % observeres i perioden 2009-2014. Mye av økningen antas å være relatert
til endrede registreringsrutiner [4].
I Svelvik er det et relativt lavt antall saker med vold i nære relasjoner, og i analyse gjort
høsten 2014 blir det kommentert at det er gode grunner til å anta at det er et visst mørketall
på området [2]. Det er imidlertid registrert 5 familievoldssaker i første kvartal av 2015 [5], en
økning fra tidligere år.
Sammenlikning/måltall (5):
Diskusjon (7): (Henvis eventuelt til annet skjema hvis diskusjonen er felles for et temaområde/flere undertema)
Økningen i antall anmeldte familievoldssaker som har skjedd i første kvartal av 2015 ser
lensmannen i Svelvik på som et direkte resultat av foredrag og informasjonsarbeid i
barnehager, på barneskoler og på ungdomsskolen i kommunen [5]. Lensmannen har også et
samarbeid med kommuneoverlegen og det har vært rettet oppmerksomhet mot fastlegers
meldeplikt ved mistanke, og at dette også gjelder når barn kun er vitne til vold. Lensmannen i
Svelvik fremhever at informasjonsarbeid ut mot barnehager er spesielt viktig, og at dette må
gjentas med jevne mellomrom.
Det sosiale nettverket i Svelvik er for mange sterkt. Det er en liten kommune hvor «alle
kjenner alle». Lensmannen i Svelvik fremhever at når det gjelder anmeldelse av mistanke om
vold i nære relasjoner så er ikke dette alltid så enkelt og nettverket kan ses på som et hinder.
Tilbakemeldinger fra barnehageansatte til lensmannen er ofte at «det er vanskelig for vi
møter dem på butikken», og det er vanskelig å anmelde «min nabo».
I tillegg til samarbeid med kommuneoverlegen har lensmannen i Svelvik et godt samarbeid
med barnevernstjenesten, og kommunen har et eget politiråd. En positiv avgjørelse her har
vært å søke om en 50 % stilling for en SLT koordinator (Samordningsmodell for lokale,
forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet).
Avdekking av partnervold har også fått en økt oppmerksomhet. Fra 1. januar 2015 tok
Søndre Buskerud politidistrikt i bruk et risikovurderingsverktøy, SARA:SV (Spousal assault
risk assessment guide), hvor et eget skjema blir brukt i et standardisert samtaleopplegg.
Målet er å forebygge partnervold og identifisere de alvorligste voldssakene, samtidig som det
kan skje en bevisstgjøring for både gjerningsperson og fornærmede [2].
Supplerende kvalitativ utdyping (7):
Kort konklusjon (8): (Henvis eventuelt til annet skjema hvis konklusjonen er felles for et temaområde/flere undertema)
For Svelvik kommune blir tallene små, men allikevel kan det være nyttig å følge med på
utviklingen fremover. På grunn av politiets økte innsats for å avdekke vold i nære relasjoner
kan antallet ventes å øke noe i årene fremover dersom innsatsen opprettholdes. I en første
omgang, vil enn slik økning i antall saker kunne ses på som positivt dersom involverte ofre
og gjerningspersoner får god oppfølging.
Kilder:
[1] https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/ssp/2011-5-6
[2] Kriminalitetsbilde for Svelvik lensmannskontor 2014. Søndre Buskerud politidistrikt 2015
[3] Karin Killen, 1991 (4. utg. 1. opplag 2009), Kommuneforlaget: "Sveket I. Barn i risiko- og
omsorgssituasjoner"
[4]www.politi.no/sondre_buskerud/strategier_og_analyser/statistikker_og_analyser/strasak_ta
ll/
[5] Møte mellom folkehelsekoordinator og lensmann mars 2015.
HVORDAN SKAL ET SKJEMA FYLLES UT?
Nedenfor følger noen forslag til hvordan boksene kan fylles inn. Tanken er at det skal være
fleksibilitet i hvordan punktene brukes, vektlegges og hvor mye tekst som legges inn. Samtidig
fungerer punktene som tips og sjekkliste. Målet er en grundig refleksjon, gjerne i
samarbeid/gruppe, og at det ikke kun blir oppramsing av statistikk. Etter hvert som
oversiktsdokumentet får innhold vil det bli enklere å vurdere hvilke elementer som skal med
hvor, og hva som kan kombineres fra ulike undertema. Punkt 3. og 4. står alene, men alle de
andre punktene kan også høre til en gruppe med undertema/indikatorer som utfyller
hverandre.
Punktnummer tilsvarer nummer i parentes over hver tekstboks.
1) Beskrivelse og introduksjon av temaområde:
a) Hvorfor er dette temaområde viktig i et folkehelseperspektiv?
b) Forsøk å skape nærhet til kommunen, få frem den lokale konteksten.
c) Hva er kommunens rolle og muligheter for påvirkning innenfor dette temaområde
når det gjelder helsefremming og forebygging (generelt)?
d) Er det noe ved kommunene, tidligere oversiktsarbeid, nasjonale føringer e.l. som
påvirker prioritering av dette temaområde?
e) Hvor sentralt er temaområde i forhold til problematikk rundt sosial ulikhet i helse?
f) Finnes det et bilde, figur eller modell til å illustrere dette temaområde?
2) Beskrivelse og introduksjon av undertema:
a) Hvorfor er dette undertema valgt for å representere hovedtema, på hvilken måte er
det viktig?
b) Hva er den lokale konteksten?
c) Hva er kommunens rolle og muligheter til å påvirke forebygging og
helsefremming?
d) Gi en definisjon av indikator (kvantitativ) og forklar litt om datakilden. Gi
argumenter for valg av periode for en tidsserie eller andre valg i fremstillingen.
3) Presentasjon av indikator i kart, tabell, kurve, diagram etc.
4) Verbal beskrivelse av data presentert, hovedfunn, hovedtrekk, hvilket mønster.
5) Sammenlikning (noen alternativer):
a) Finnes det måltall? Er det bedre fremfor sammenlikning med «naboen»? Fokus på
hva det er mulig å oppnå?
b) Sammenlikning med f.eks. gjennomsnitt av topp 5 kommuner i landet – median landet
– og gj.snitt av bunn 5 kommunene. Kan slås sammen med punkt 2 eller 3 hvor dette
gir den beste forståelsen.
c) Har Folkehelseinstituttet i Folkehelseprofilene gjort en statistisk sammenlikning for
indikatoren?
d) Hvordan ser det ut for landet, fylket og kommuner i samme KOSTRA gruppe?
6) Diskusjon (for et undertema eller felles for et temaområde):
a) Hva sier tallene oss, hvordan forstår vi dem? Er det noe som bør fremheves, positivt
eller negativt?
b) Finnes det mye usikkerhet i tallene?
c) Hva er den lokale konteksten som kan ha påvirket det vi ser?
d) Lokale tanker om det som blir gjort eller kan gjøres i forhold til
helsefremming/forebygging i forbindelse med undertema/temaområde.
7) Supplerende kvalitativ utdyping:
a) Resultater fra involvering og medvirkningsprosesser, f.eks. fra, diskusjonsgrupper,
fokusgrupper, intervjuer eller diskusjon med personer tett på fagfeltet, gjestebud.
Dette er et potensielt arbeidskrevende punkt. Gjennomføring av gruppeintervju vil
kreve forberedelse i forkant og analysearbeid i etterkant. Dette punktet kan også
brukes som en del av løpende oversikts- og folkehelsearbeid. (Se også idehefte for
oversiktsarbeid og sosial ulikhet i helse – Unni Aadne).
8) Kort konklusjon/oppsummering:
a) Kun for et undertema, eller
b) Felles for et temaområde eller flere undertema.
Format ønsker fra redaktør:
Ønsker for tekst:
 Skrifttype: Times New Roman, strs. 12
 Linjeavstand: 1
 Ingen mellomrom før eller etter avsnitt
 Marker tekst som er uferdig, som trenger innspill på eller en diskusjon rundt, tekst
som er påminnelse om noe som skal undersøkes etc. tydelig ved f.eks. bruk av kusiv,
utheving og/eller ved å sette inn en merknad.
Noen ønsker for figurer (diagrammer, grafer):






Det enkle er ofte det beste!
Kun todimensjonalt
Forsøk å unngå stablet stolpediagram og kakediagrammer (blir ofte utydelig)
Husk tittel/forklaring både på x- og y-akse
Start y-akse på null
Tilstreb et kvadratisk format
Referanser/Kildehenvisning:
Tekst:
I endelig dokument vil i teksten få nummer i klammer slik: [1], og det vil være en fortløpende
nummerering gjennom hele dokumentet for referanser (ikke nytt for hvert kapittel). På slutten
av dokumentet er det en felles referanseliste.
Når et skjema blir fylt anbefales et av to alternativer for å gjøre det litt enklere for redaktør å
holde orden på referanser til endelig oversiktsdokument:
1. Lag en nummerert referanseliste i «kilder»boksen og i teksten bruk nummerering i
klammer slik som beskrevet over.
2. Bruk fotnote funksjonen i Word.
Pass på å få med tilstrekkelig informasjon så det er mulig å søke opp kilden og legg inn link
til aktuell nettside.
Tabeller og figurer:
Tabeller og figurer vil få egne kildehenvisningslister. Når de settes inn i et skjema er det greit
å begynne på «Tabell 1» / «Figur 1» og telle seg oppover, inkluder gjerne XX eller liknende
meningsløse tegn som tiltrekker oppmerksomhet i en redigerings-/ korrekturlesingsfase. Ved
siden av en tabell står det da f.eks. «Tabell 1XX: Befolkningsframskriving for NN kommune
frem til 2040». Lag referanselister i «kilder»boksen, en for figurer som viser hvor data til
figuren eller selve figuren er hentet fra, og en for tabeller og informasjonen i disse.