Små, store og rare hoder
Morten Grønn
BUK, AHUS
• Hodeomkrets ved fødsel 35 cm (bredeste del
av barnet)
• Hodeomkrets (HO) målt ved fødsel, korrekt
målt, men målingen påvirket av mange
”feilkilder”
• HO, største målte HO, måler tre ganger,
høyeste verdi
Fontanelle
• Fremre fontanelle, ruteress i form
• Fontanelle; fra ikke palpabel til 4 x 4 cm hos
friske barn
• Fontanellens størrelse liten betydning når
forholdene ellers er normale
• Vedvarende stor fontanelle normal variant
• Fremre fontanelle lukket ved 18 mndrs alder
(fra 3 mndr til 2 år)
mer fontanelle
• Vurdere intrakranielle trykk; barnet rolig og i
sittende stilling. Myk og pulserende, lett
innsunket, ikke bukende
• Bakre fontanelle, trekant med spissen opp,
knapt palpabel
Hodets vekst
• Hjernen hos det nyfødte barn 10-15% av
kroppsvekten (350 -450 g)
• Hos voksne 2 % av vekten
• Hodets vekst ≈ hjernens vekst
• Hodeomkrets er det aktuelle mål for hjernens
vekst
• Barnet ”finner” sin percentil ila de første 3-6
levemåneder
• Ofte samvariasjon mellom hodeomkrets og
vekt/lengde utvikling
Små, store og rare hoder
• Mange er normalvarianter
• ”Spedbarn med raskt økende hodeomkrets,
men som ellers er friske, har normal
fontanellespenning, følger normalt
utviklingsmønster og ikke utmerker seg på
noen måte, verken i atferd eller ved medisinsk
undersøkelse, er overveiende sannsynlig
friske. I de første tre månedene kan
vurderingen være vanskelig”
• Økende hodeomkrets -oftest en normalvariant
Store hoder
• Familiært store hoder
• Stort barn, store hoder
• Viktigste og vanskeligste differensialdiagnose
til hydrocephalus
• HO krysser percentiler, legger seg på > 97,5
perc
• Tilveksten normaliseres mellom 6 og 12 mndrs
alder
Store hoder
• Mye cerebrospinalvæske (nedsatt resorbsjon)
– Hydrocephalus (premature med hjernebødning)
– Benign ekstern hydrocephalus
• Stor hjerne
• Tumor
• Karanomali
Mistanke om hydrocephalus eller økt
intrakranielt trykk
•
•
•
•
•
•
Fyldig, spent fontanelle
Suturdiastase
”Sprukken potte” lyd ved perkusjon
Utvidete venetegninger
Dårlig evne til å se oppover. Solnedgangsblikk
Passiv, irritabel, hypoton, forsinket utvikling,
mistrivsel, brekninger (spesielt om morgenen),
andre spiseproblemer
Rare hoder
• Hos nyfødte; fødselssvulst (bløtdelshevelse),
krysser suturer, kan være uttalt, forsvinner ila
få dager, årsak til ”feil verdi” for HO
• Hos nyfødte; cephalhematom, subperiostal
blødning, avgrenses av suturer, kanskje ikke
erkjent på barselsavdelingen (akkurat som
claviculafraktur), oftest over issebeinet, kan
være dobbeltsidig (to horn), ”eggeskall”,
”krater”, ikterus, resorberes ila måneder
mer rare hoder
• Flatt skjevt bakhode, diagonale del av pannen
står frem
• Foreldre og søsken rare hoder?
• Craniosynostose, tidlig lukning av suturer
mellom skallebein
• 1:1000-2000
• Rar hodefasong, ”båtskalle ± kjøl” er vanligst
• HO kan være normal
enda mer rare hoder
• Økt trykk og kosmetikk →Nevrokirurgi
• Formen avhengig av hvilken av suturene som
er affisert
• Eller bare en del av en sutur
• Tårnskalle
• Craniosynostose som en del av et
misdannelsessyndrom
Små hoder
• Lite hode, liten hjerne, mikrocephal ?
• Manglende tilfredsstillende økning av HO,
manglende tilvekst av hjernen ”ikke
akseptabelt”
• Mer alvorlig tilgrunnliggende tilstand ?
• Bred utredning
mer små hoder
• Oftest en familiær tilstand
• Hodets tilvekst er mindre enn gjennomsnittet
de første 6 måneder, deretter vokser parallelt
med like over eller under 2,5 perc. Normal
utvikling
Oppfølging og henvisning
Anbefalinger fra Sos og Helsedir i 2004
• Hvis HO krysser en eller to percentilkanaler og
barnet er uten problemer, måles på nytt etter
4 uker
• Hvis HO er uendret, avsluttes ekstrakontrollen
• Hvis HO krysser en eller to percentilkanaler og
barnet har symptomer på økt trykk, skal det
henvises
• Krysning av tre percentilkanaler medfører
henvisning
mer Sos og helsedir
• Hvis HO avtar ned mot 2,5 percentilen, men
barnet utvikler seg bra, er henvisning
unødvendig. Hvis HO faller ytterligere, bør
barnet henvises
• Barn med avvikende proporsjoner i hodet
henvises. Terskelen for henvisning bør være
lav
Oppfølging
• Epikrise fra nevrokirurg, OUS
• Hyppige kontroller HO og utvikling på
helsestasjon
• Kontroller OUS og AHUS
Vekstkurver for norske barn
• Vekststudien i Bergen 2003-2006
• WHO vekststandard 2006
• Norske skolebarn er høyere enn for 30 år
siden
• Norske barn i alder 0-4 år; fv/lengde og
hodeomkrets uendret de siste 20 år
• Norske barn har høyere fv/større lengde,
større hodeomkrets og er tyngre
sammenlignet med WHOs vekststandard