1. No category

JUS 2111, EØS-rett – v2015
Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
(http://www.jus.uio.no/europarett)
Opplegget
• 
• 
• 
• 
Læremidler, og studiet av EØS-retten
Grunnleggende trekk ved EØS-retten
Homogenitetsambisjonen, virkemidler og grenser
Forbudet mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak
med tilsvarende virkning som kvantitative
importrestriksjoner
•  Virkninger av EØS-strid
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Læremidler og studiet av EØS-rett
•  Kunnskapskrav
–  God forståelse av
•  Kravene til gjennomføring av EØS-regler i norsk rett
•  EØS-reglenes betydning i norsk rett
•  Reglene om fritt varebytte i avtalens hoveddel
–  Kjennskap til
•  Hovedtrekkene ved EU- og EØS-retten
•  Institusjoner og beslutningsprosess i EØS
•  Generelle hovedtrekk ved forbudene mot hindringer for fri
bevegelighet, og modifikasjonene i disse forbudene
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
1
Læremidler og studiet av EØS-rett
•  Læremidler
–  Sejersted m.fl., EØS-rett, 3. utg. 2011, kapitlene 1 til 9, unntatt
noen avsnitt, og kapitlene 14 til 17
–  Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 2. utg. 2014 – dekker det meste
av kunnskapskravene, men ikke når det gjelder fri bevegelighet for
varer
–  EU og EØS-retten i Knophs Oversikt over Norges rett, 14. utg.
2014, §§ 14 til 17 – innføring og repetisjon
–  Forelesningsmateriale og kursoppgaver
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Læremidler og studiet av EØS-rett
•  Studiet av EØS-rett
–  EØS-rett er nettopp det - «rett»
•  les også primærkilder – dvs traktater og rettspraksis
•  Forbindelseslinjer til andre fag i JUS2111
–  Statsforfatningsrett
•  Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid
–  Folkerett
•  Folkerettens kilder og metode
•  Individenes stilling i folkeretten
•  Staters ansvar ved brudd på folkeretten
•  EØS som særegen internasjonal samarbeidsform
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Grunnleggende trekk ved EØSretten
•  Betydning i et nøtteskall
•  EØS-rett er juss
•  EØS-avtale og EU-rett
–  Ambisjonen
–  Homogenitetsmålsettingen
–  Viktige ulikheter
•  EØS i hovedtrekk
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
2
EØS-rettens betydning i et nøtteskall
•  EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til
nasjonale myndigheter
•  Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk
rett ved bestemmelser som er gitt forrang for andre
bestemmelser i norsk rett
•  (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av
begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke
respekterer dem.
•  Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten
skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig
spørsmål hva politikken kan være
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Etablering av EØS-rettens innhold er juss –
hvordan (EØS-)jurister argumenterer
•  Prinsipielt sett er neppe noen juridiske spørsmål
endelig avklart
•  Juss handler om å argumentere overbevisende for
en bestemt regelforståelse og/eller løsning
•  Hva gir argumenter overbevisningskraft?
–  Autoritet (Avtalens ordlyd og avgjørelser fra organer som
løser spørsmål med endelig virkning mellom partene i en
tvist)
–  Formålsrasjonalitet
–  Konsistens
–  Rettstatsidealer (forutberegnelighet, likhet, osv)
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
EØS-tolkning, en flerleddet prosess
•  Første ledd
–  Hva krever EØS-retten av
norsk rett?
•  Annet ledd
–  EØS-retten i norsk rett?
•  Tredje ledd
–  Hvordan løser vi eventuelle
konflikter
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
3
Hva krever EØS-retten av norsk
rett?
•  EU-domstolens tolkningsstil er EFTA-domstolens
forbilde, og følges også av Høyesterett
•  Ordlyden – flerspråklighet
–  Forarbeider
•  De opprinnelige traktatene og EØS-avtalens hoveddel: Ikke
offentlig kjent
•  Sekundærlovginingen. Omfattende forarbeider foreligger,
utvikling i EU-domstolens praksis. Større tilbøyelighet til å
gjøre bruk av dem nå enn før
•  Fortalene til rettsaktene – forarbeidsbruk ofte unødvendig.
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Hva krever EØS-retten …
•  Rettspraksis
–  EU-domstolens bruk av egen praksis ved tolkningen av EU-retten
– omfattende bruk
•  Men den følges ikke alltid, jf Keck
–  EFTA-domstolens bruk av EU-domstolens, og egen, praksis
•  EØS 6/ODA 3
•  EFTA-domstolens dilemma: Ekko eller selvstendig domstol
–  Høyesterett. Særlig om Rt. 2013 side 258, STX
–  EU-domstolens bruk av EFTA-domstolens praksis ved tolkningen
av EU-retten og EØS-avtalen
•  Beskjeden bruk – og aldri ved tolkningen av EU-retteslige
bestemmelser
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Hva krever EØS-retten …
•  Regelharmoni/sammenhengsbetraktninger
–  Brukes ofte
•  Homogenitetsmålsettingen
–  Homogenitet og dynamikk ved tolkningen av bestemmelser om
•  de fire friheter, konkurranse, statsstøtte og sekundærlovgivning
•  avgrensningen av EØS-avtalens virkefelt, sak E-4/04, Pedicel
•  Reelle hensyn (godhetsvurderinger av mulige resultater)
–  Termen brukes ikke – men både EU- og EFTA-domstolen gjør utstrakt
bruk av dem
–  Effet utile – hensynet til EF-rettens effektive virkning – brukt i en rekke
sammenhenger, også brukt av EFTA-domstolen, jf. sak E-8/07,
Nguyen
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
4
EØS-retten i norsk rett
•  Utgangspunktet: Gjennomføring er nødvendig, og
dermed blir de norske rettskildeprinsippene sentrale
•  EØS-l. § 1 – hoveddelen gjelder som lov
•  EØS 7
–  Forordninger – gjennomføres uendret
–  Direktiver – norsk lov eller forskrift tilpasses
•  Presumsjonsprinsippets betydning ved fastleggelsen
av norsk rettsregel – Rt. 2000 s. 1811, Finanger I
•  Kravet om EØS-konform tolkning, E-1/07, A
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Konflikttilfellene
•  Situasjonen
•  EØS-loven § 2
•  EØS-rettens krav
–  Sak E-4/01, Karlsson – ikke krav om «direkte virkning»
–  Sak E-1/07, Straffesak mot A – plikt til «så langt mulig» å tolke
nasjonale bestemmelser slik at nasjonal rett gir grunnlag for den
regelen EØS-retten krever
•  Presumsjonsprinsippet en gang til
–  Rt. 2000 s. 1811, Finanger I
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
EØS-avtale og EU-rett
•  Ambisjonen
•  Virkemiddel:
Homogenitet
•  Viktige ulikheter
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
5
Ambisjonen: Utvide det indre
marked
•  Begrunnelse på EFTA-siden
–  Fellesakten (1986) og revitaliseringen av EF-samarbeidet
–  Eneste politisk mulige oppkobling til EF
•  Tilvenningsstrategi
•  Begrunnelse på EF-siden
–  Integrasjon i flere hastigheter
•  Venteværelse/forberedelsesleir
–  Ingen medlemskapssøknader nå takk
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Virkemiddel: Homogenitet, dvs
EØS som EU, oversikt
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Uttrykt homogenitetsmålsetting
Lojalitetsplikt (EØS art. 3)
Lik ordlyd i EØS-avtalens som i EUs regelverk
Håndheving og domstolskontroll
Tolkningsanvisninger (EØS art. 6, ODA art. 3)
Kanalisering av tolkningsspørsmål (EØS art. 107, ODA art. 34
og TEUV art. 267)
•  Overvåking og eventuell korreksjon av praksis i EU- og EFTAdomstolen (EØS art. 105 nr. 2 og 3)
•  Informasjonsordninger (EØS art. 106)
•  Endringsmekanisme (EØS art. 97 flg.)
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Viktige ulikheter
•  EU frem til Ikrafttredelsen av Lisboatraktaten
•  Tre «søyler»
–  EF,
–  Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk,
–  Politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker
•  EØS: Bare saksområder i søyle 1, EF.
–  Men viktige tilleggsavtaler. Se NOU 2012:2, Utenfor og innenfor
•  Etter Lisboa – søylestrukturen borte– Hva er EØS-relevant nå?
•  Ikke grunnlag for felles politikker, bare for overtakelse av vedtak
•  Ikke grunnlag for tollunion - 3. landsprodukter faller utenfor
EØS
•  Landbruks- og fiskeriprodukter og –politikk er ikke omfattet,
men veterinæravtale og «Foodlaw» har viktige implikasjoner
•  EU: Skatte- og avgiftsharmonisering. Ikke i EØS
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
6
Homogenitetsambisjonen,
virkemidler og grenser
•  Problemet
•  Løsning; ordlyd
–  Ordlydsendringer;
grenser og
utfordringer
•  Løsning; tolkning
–  Tolkningsavklaringer;
grenser og
utfordringer
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Dynamikkproblemet
•  Problemet
–  Hvordan sikre homogenitet når EU-retten endrer seg, uten å
overføre myndighet til en organisasjon Norge ikke er medlem i?
•  Endringer som skyldes politiske vedtak
–  Nye/endrete direktiver og forordninger
–  Traktatendringer
–  Stikkord: Speilproblemet
•  Endringer som skyldes rettslige avklaringer i EU
–  EU-domstolen som prejudikatdomstol (også) for EØS?
–  Stikkord: Tolkningsproblemet
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Løsning; Ordlydsendringer
•  Regelhomogenitet mellom EU og EØS krever en
ordning som muliggjør stadige endringer av avtalen
•  Struktureringen av avtalen - hoveddel og vedlegg
•  Vedlegg endres ved beslutning i EØS-komiteen
(EØS art. 98)
•  EØS-komiteens vedtak treffes med enstemmighet
•  (Adgang til å ha avvikende lovgivning – EØS art 97)
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
7
Ordlydsendringer - oppstrøms
påvirkning av EU-regelverk
•  Ved forberedelse av Kommisjonens forslag til
regelverksvedtak:
–  EØS 99
•  Synspunkter fra sakkyndige i EØS-stater
•  Gjenpart av forslag
•  Deltakelse i komitologiprosesser
–  EØS 100
•  Bredest mulig deltakelse fra sakkyndige i EØS-stater
•  Deltakelse i komiteer
–  EØS 101
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Ordlydsendringer - oppstrøms
påvirkning av EU-regelverk
•  EØS- avtalen åpner ikke dører til de fora der de
politiske diskusjonene finner sted
–  I Europaparlamentet
–  I Rådet
•  Påvirkning må sikres gjennom å spille også på andre
strenger enn dem EØS-avtalen gir
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Ordlydsendringer - oppstrøms
påvirkning av EØS-regler
•  Relevansinnsigelsen (hindre endring)
–  Geografisk relevans
•  offshoredirektivet
•  havenergi
–  Saklig relevans
•  EØS-avtalen art. 8
•  Indre marked (EØS del II til V) – forutsettes innlemmet
–  Fire friheter, konkurranse og statsstøtte
–  Miljø, bl.a, men energi er ikke nevnt særskilt
–  Betydningen av EU-rettsaktens hjemmel
–  Uttalelser i St.prp. 100 (1991-92)
–  Partiell EØS-relevans
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
8
Ordlydsendringer - oppstrøms
påvirkning av EØS-regler
•  Tilpasninger ved innlemmelsen i EØS-avtalen
•  Reservasjonsretten (vetoretten), jf EØS 93 nr. 2
–  Rettsvirkning, EØS 102 nr. 5
–  Andre virkninger, utenfor EØS-avtalen
•  Hvordan virker reservasjonen?
–  Reell reservasjon
–  Reservasjon for galleriet
–  Idiotisk reservasjon
•  Alternativet: EØS 97
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Ordlydsendringer – grenser og
utfordringer
•  Endringer i EU-traktatene
–  Einarsson, REC 2002 s. 1
•  Forsinkelser i EØS-komiteen
–  Jæger, REC 1998 s. 1.
•  Ugyldighet i EU – EØS-virkning?
–  EU-domstolens avgjørelse i forente saker C-293/12 og C-594/12,
Digital Rights Ireland. Datalagringsdirektivet kjent ugyldig
•  EØS-konsekvenser om direktivet hadde vært innlemmet
•  EØS-relevansproblemet
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Regellikhetsproblem – tolkning
•  Sentralisert tolkning
–  ODA 31 til 37/TEUV 258 til 281 (258, 259 og 267 mest sentrale i denne
sammenheng)
–  (EØS 107)
•  Tolkningsdirektiver
–  EØS 6
–  ODA 3
•  Informasjonsordninger
–  EØS 106
•  Korreksjonsmekanisme
–  EØS 105
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
9
Regellikhetens grenser
•  Maglite, REC 1997 s. 127. Ikke tollunion (som i EU) –
konsekvenser for tolkning av direktiv. Smnlgn Silhouette, Sml.
1998 s. I-4799
•  Pedicel, REC 2005 s. Vinreklame – forholdet til forbudet mot
alkoholreklame, forholdet til reglene om fri bevegelighet for
tjenesteytelser. Smnlgn Gourmet, Sml. 2001 s. I-1765
•  Sveinbjørnsdottir, REC 1998 s. 95 og Karlsson, REC 2002 s.
245. EØS-rettslig erstatningsansvar ikke nødvendigvis
sammenfallende med det fellesskapsrettslige (premiss 30). Se
likevel Finanger II, Rt. 2005 s. 1365, pkt. 58
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Regellikhet – u/løste problemer
•  Sprik EFTA-domstol og EU-domstol
–  Finanger, REC 1999 s. 119 – Ferreira, Sml. 2000 s. I-6711 –
Helgadottir, REC 2000-01 s. 246
–  EFTA-domstolen i E-9 og E-10/07, L’Oreal – det kreves
tungtveiende grunner for ikke å følge EU-domstolen
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Frie varebevegelser
•  Oversikt
•  Toll og avgifter
•  Importrestriksjonsforbud
– 
– 
– 
– 
Utgangspunkt
Modifikasjoner
Unntak
Resonnementsmønsteret
•  Eksportrestriksjonsforbud
–  Utgangspunkt
–  Unntak
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
10
Frie varebevegelser
•  Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning
•  Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter
•  Forbudet mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak
med tilsvarende virkning, med unntak
•  Forbudet mot kvantitative eksportrestriksjoner og
tiltak med tilsvarende virkning, med unntak
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Forbudet mot toll og avgifter med
tilsvarende virkning som toll
•  Toll/avgift med tilsvarende virkning – hva er det?
–  Økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense
•  Ikke bare landegrenser – sak C-72/03, Carbonati. Men EØS er
ikke en tollunion. Har det betydning
–  Gebyrer. I statens interesse, eller dekker EU/EØS-initierte kontroller?
•  Finnes det unntak fra forbudet?
–  Nei – men vederlag for tjenester anses ikke som toll.
•  Det må dreie seg om vederlag for en tjeneste som kommer
vederlagsbetaleren til gode, og er beregnet ut fra tjenesteytelsens
verdi, sak 132/82, lagerutgifter i forbindelse med grensepassering
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Forbudet mot proteksjonistiske
interne avgifter
•  Forholdet til EØS art. 10
•  Forbudet i EØS 14 første ledd
–  ”tilsvarende innenlandske varer”
•  Forbudet i EØS 14 annet ledd
–  ”indirekte beskytter produksjonen av andre varer”
•  Modifikasjoner i forbudet
–  Begrunnelsens betydning – linjen til avgifter som politisk
styringsredskap
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
11
Importrestriksjonsforbudet
•  Hva er en importrestriksjon?
•  Utgangspunktet
–  Sak 8/74, Dassonville
–  Sak 120/78, Cassis de Dijon – lovlig produsert og markedsført i ett
land, uhindret tilgang til markedene i andre land
•  Problem – favner dette for vidt?
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Modifikasjonene
•  Første modifikasjon – Adekvansforbeholdet
–  Illustrasjon: se sak C-412/97, ED, og sak C-93/92, Motorradcenter
•  Andre modifikasjon – Bestemte former for salg
–  Illustrasjon: se sak C-441/04, A-punkt Schmuckhandels, og den
grunnleggende, forente saker C-267/91 og 268/91, Keck
•  Tredje modifikasjon – bruksbegrensninger
–  C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler
–  Sak C-142/05, Mickelsson og Roos
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Resonnementsmønsteret
•  Start: Dassonville
•  For avledet og indirekte?
•  Bestemte former for salg?
•  Som påvirker omsetningen av innenlandske og
importerte varer likt, rettslig og faktisk?
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
12
Resonnementsmønsteret
•  Start: Dassonville
•  For avledet og indirekte?
•  Bestemte former for salg?
•  Som påvirker omsetningen av innenlandske og
importerte varer likt, rettslig og faktisk?
•  Ja – ikke tiltak med tilsvarende virkning som
kvantitativ importrestriksjon
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Resonnementsmønsteret
•  Start: Dassonville
•  For avledet og indirekte?
•  Bestemte former for salg?
•  Som påvirker omsetningen av innenlandske og
importerte varer likt, rettslig og faktisk?
•  Nei – tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ
importrestriksjon
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Resonnementsmønsteret
•  Start: Dassonville
•  For avledet og indirekte?
•  Bestemte former for salg? – Nei
•  Bruksbegrensning?
–  C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler
–  C-142/05, Mickelsson & Roos, vannscooterbruk
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
13
Unntaksgrunnlagene
•  EØS 13
•  Rettspraksis – Sak 120/78, Cassis de Dijon, igjen
•  Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Forskjellen mellom grunnlagene
•  Restriksjonens utforming
–  Opprinnelsesnøytral?
•  Ja – EØS 13 og Cassis-doktrinen
•  Nei – bare EØS 13
•  Relevante hensyn
–  EØS 13 – bare de hensyn som er nevnt i bestemmelsen
–  Cassis-doktrinen – også andre ikke-økonomiske hensyn
•  Valget når begge grunnlag er anvendelige
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Nærmere om EØS 13
•  Begrunnelsen for restriksjonen
–  ”offentlig moral, orden, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs
liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller
arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett”
–  Bestemmelsen skal tolkes strengt; ikke rom for andre hensyn.
•  Egnethet
•  Proporsjonalitet – kan hensynet varetas med mindre hindrende
tiltak?
•  Eksempel på bruk – menneskers og dyrs liv og helse, sak
C-192/01, Beriket mat, sak E-3/00, Kelloggs og sak C-573/12,
Ålands Vindkraft - klimahensyn
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
14
EØS 13 siste punktum
•  Hva ligger i ordlyden?
–  Påminnelse om at tiltaket virkelig skal være begrunnet i de anførte
hensynene?
–  Selvstendig betydning?
•  Eksempel: Sak 40/82, Sml. 1982 s. 2793,
Julekalkun. Se særlig premissenes pkt. 31 flg.
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Cassis-doktrinen
•  Bakgrunnen – Vid tolkning av ”tiltak med tilsvarende
virkning”
•  Behov for å kunne beskytte også andre hensyn enn
dem som er nevnt i EØS 13
•  Lettere å akseptere vid tolkning av
restriksjonsforbudet når unntaksmuligheten utvides?
•  Som nevnt: bare anvendelig i forhold til
opprinnelsesnøytrale tiltak
•  Egnethet, proporsjonalitet og avveining, eksempel
(fra annet saksområde): sak C-65/05, Spill
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Eksportrestriksjonsforbudet
•  Hva er en eksportrestriksjon?
•  Utgangspunktet
–  Sak 15/79, Groenveld
•  Problem – er dette for snevert?
•  Utvikling
–  Virkningsvurdering – Sak 350/97, Monsees
–  Parallellitet – Sak 205/07, Gysbrechts
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
15
Tillatte eksportrestriksjoner
•  Relevant sekundærlovgivning?
•  EØS 13
•  Andre?
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Virkninger av EØS-strid
•  På EØS-plan
–  Traktatbruddsøksmål
–  (Brudd på
statsstøttereglene)
•  På nasjonalt plan
–  Gjennomslag for
EØS-regelen?
–  Statlig
erstatningsansvar
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Virkninger på EØS-plan; traktatbrudd
•  Uformell runde
•  Åpningsskriv
–  Medlemsstaten gis anledning til å komme med bemerkninger.
–  Frist – normalt to måneder
–  Skrivet setter rammene for saken
•  Begrunnet uttalelse (Reasoned opinion)
–  Frist til å etterkomme – men ikke urimelig kort
–  Det traktatstridige forholdet må foreligge når uttalelsen avgis
–  Uttalelsen snevrer (eventuelt) rammene for saken
•  Stevning
•  Saken kan når som helst heves av ESA
•  Fellende dom – ODA 31; treffe nødvendige tiltak
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
16
Virkninger på EØS-plan;
statsstøttesaker
•  Støtte kan ikke gis før den er godkjent av ESA
–  ESAs vedtak kan prøves for EFTA-domstolen
–  Støtte som utbetales uten godkjennelse, vil ESA kreve at kreves
tilbakebetalt, jf sak E-7/04, Fesil
–  ESA kan også ”fryse” en transaksjon om ESA mener den skulle
vært meldt – Oslo kommunes salg av sykehusboliger,
Snøhvitutbyggingen
•  Viktig å følge prosedyrereglene
–  ESA kan nok være en festbrems, men er ikke nødvendigvis en
partykiller
•  Snøhvitutbyggingen, Kårstø og Mongstad, og nå Norcem
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Virkninger på nasjonalt plan;
gjennomslag
•  Bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel gjelder
som lov, med forrang for annen norsk lov
•  Bestemmelser i norsk rett som tjener til å oppfylle
forpliktelsene etter EØS-avtalen har forrang for
andre bestemmelser i norsk rett
•  Norsk rett skal så langt mulig gis et innhold som er i
samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Gjennomslag
•  EFTA-domstolen i sak E-1/07 – EØS-konform
tolkning
•  Presumsjonsprinsippet/reelle hensyn
–  Ved tolkningen av den enkelte rettskildefaktor
–  Ved avveiningen av de argumenter de enkelte rettskildefaktorene
gir grunnlag for
•  Utslag ved forskjellige typer regler
–  Kompetanseregler
–  Pliktregler
•  Partsrelasjonens betydning
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
17
Særlig om statens erstatningsansvar
ved brudd på EØS-retten
•  Ansvarssituasjoner
•  De grunnleggende dommene
•  Kravet om at EØS-regelen må gi private rettigheter
•  Tilstrekkelig kvalifisert brudd
•  Økonomisk tap
•  Årsakssammenheng
•  Ekvivalensprinsippets betydning
•  Tapsbegrensningsplikt
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Ansvarssituasjoner
•  Lovgivning i strid med EØS-retten slik den er gjort til
norsk rett
–  EØS-loven § 2
•  Enkeltvedtak i strid med EØS-retten slik den er gjort
til norsk rett
–  Presumsjonsprinsippet/gjennomføringslovgivningen –
hjemmelsmangel
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Ansvarssituasjoner, forts
•  Lovgivning i strid med EØS-retten som utelukkende
folkerettslig forpliktelse
–  Stortingets manglende eller mangelfulle gjennomføring, annen
EØS-strid
–  Forskriftsregulering
•  Enkeltvedtak i strid med EØS-retten som
utelukkende folkerettslig forpliktelse
–  Lovbundne vedtak
–  Skjønnsutøvelse
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
18
Ansvar etter norsk rett
•  Skadeserstatningsloven § 2-1, omfatter også
Stortingets virksomhet
•  Det ulovfestete organansvaret
•  Felles for begge – synes å forutsette uaktsomhet, og
dermed implisitt at rettsvillfarelse kan være
ansvarsbefriende
•  Sentral dom: Rt. 2010 s. 291, Vangen eiendom
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
EØS-ansvaret, de grunnleggende
dommene
•  EU-domstolen: C-6/90 og C-9/90, Francovich; C-46
og C-48/93, Brasserie du Pêcheur.
•  EFTA-domstolen: E-9/97, Sveinbjørnsdottír, E-4/01,
Karlsson, E-8/07, Nguyen
•  Islands Høyesterett: Sveinbjörnsdottír
•  Norges Høyesterett: Finanger II, Rt 2005 s. 1365; Rt.
2010 s. 1500, Elkem
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Nærmere om sak E-9/97,
Sveinbjörnsdottír
•  Ingen bestemmelse om statlig erstatningsansvar ved
feilaktig tilpasning av nasjonal lovgivning
•  Ansvaret forankres i EØS-avtalens formål og struktur
– Homogenitet
– EØS-avtalens regler i det vesentlige til individers fordel
– En forutsetning for at EØS-avtalen skal virke etter hensikten, er
derfor at individer kan bygge på de rettigheter EØS-avtalen gir
– Lojalitetsplikten etter EØS-avtalen art. 3
– EØS-avtalen gir hjemmel for erstatningsansvar ved feilaktig
gjennomføring av direktiv
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
19
Nærmere om sak E-9/97,
Sveinbjörnsdottír, forts.
•  EØS-rettslig plikt til å ha hjemmel i nasjonal rett for
statlig erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring
av direktiver
•  Vilkårene (64): direktivet må ta sikte på gi individer
rettigheter, bruddet på forpliktelsen etter EØSavtalen må være tilstrekkelig kvalifisert,
årsakssammenheng mellom brudd og tap
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Nærmere om sak E-4/01, Karlsson
•  Ansvaret er genuint EØS-rettslig, og anvendelsen av
prinsippene for ansvar kan derfor være forskjellige
fra anvendelsen av dem i fellesskapsretten (30)
•  Ansvaret gjelder ikke bare ved feilaktig
gjennomføring av direktiver, det gjelder også ved
myndighetsutøvelse i strid med EØS-regler som er
gjennomført
– utvidelse av rettssetningen i Sveinbjörnsdottír
•  EØS-ansvaret et minimumsansvar (33)
•  EF-domstolens praksis trekkes inn
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
”Tilstrekkelig kvalifisert brudd”,
EF-retten
•  Brudd i seg selv kan være nok
•  For øvrig, en helhetsbedømmelse
– Hvor klar og presis er EF-regelen? Er feiltakelsen unnskyldelig? Har
EU-organer bidratt til misforståelsen?
•  Illustrative dommer
– Sak C-392/93, British Telecom
– Sak C-224/01, Köbler, premiss 104 flg.
– Sak C-278/05, Robins
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
20
”Tilstrekkelig kvalifisert brudd”, EØSrett
•  Karlsson: Kobling til fellesskapsretten, men forbehold
•  Islands Høyesterett – ikke problematisert i
Sveinbjörnsdottír
•  Rt. 2005 s. 1365, Finanger II: Normen som i
fellesskapsretten
–  Men det kan virke som Høyesterett bommer på normens innhold
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Kort om misforståelser av
nasjonal rett
•  Høyesterett i Rt. 2005 s. 1365, Finanger II: Lovgiver
må bære risikoen for misforståelse av norske regler
•  Gjelder dette også for andre myndigheter?
•  EF/EFTA-domstolspraksis om spørsmålet foreligger
meg bekjent ikke
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Økonomisk tap
•  Vilkår for erstatning, men ikke for pådømmelse av
kravet. Saken vil da gjelde om ansvarsgrunnlag
foreligger
•  Erstatningsansvaret inntrer når EØS-retten er så
avklart at en unnlatelse av å endre nasjonale regler
utgjør et tilstrekkelig kvalifisert brudd. Mulig at det
også er en ”nådetid” – antydninger om dette i
Karlsson
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
21
Kravet til årsakssammenheng
•  Årsakssammenheng mellom det tilstrekkelig
kvalifiserte bruddet og tapet
– Normalt uproblematisk
– Særlig om antatt normharmoni-tilfellene
•  Situasjonen
•  Illustrasjon: Sak C-319/96, Brinkmann
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Karlsson – hvor kan ulikheten tenkes
ha betydning?
•  Direkte virkning avvist i Karlsson – erstatning mer
aktuelt under EØS-avtalen enn i EU
•  Mulig å tenke seg situasjoner der det ville blitt
erstatning etter fellesskapsretten, men ikke etter
EØS?
– Sekundærlovgivning i strid med EF-traktaten?
– Sekundærlovgivning i strid med grunnleggende prinsipper?
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Ekvivalensprinsippets betydning
•  Ekvivalensprinsippet er utviklet i EF-domstolens
praksis, og innebærer i korthet at krav som bygger
på EØS-retten ikke kan være underlagt andre
betingelser, materielle og prosessuelle, enn
tilsvarende krav i nasjonal rett.
•  Dersom det offentliges erstatningsansvar etter norsk
rett er objektivt (men se Rt. 2010 side 291), må
derfor antakelig det samme gjelde der det skjer
brudd på EØS-retten slik den gjelder i norsk rett.
•  Annerledes der bruddet består i at EØS-avtalen ikke
er gjennomført
•  Kritikk av Rt. 2010 side 1500
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
22
Enkeltspørsmål;
tapsbegrensningsplikt
•  Ved utmålingen av erstatningen, kan det tas hensyn til om
skadelidte i passende grad har søkt å unngå skaden eller
begrense dens omfang, blant annet ved i rett tid å benytte de
rettsmidler som står til disposisjon. Sak C-46 og 48/93,
Brasserie du Pêcheur (84)
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Effektivitetsprinsippet og
tapsbegrensingsplikt
•  Forente saker C-397/98 og C-410/98 Metallgesellschaft, Sml.
2001 s. I-1727:
–  Udøvelsen af de rettigheder, som fællesskabsrettens
umiddelbart anvendelige bestemmelser tillægger borgerne,
ville imidlertid blive gjort umulig eller uforholdsmæssig
vanskelig, hvis deres krav om tilbagebetaling eller deres
krav om erstatning på grundlag af tilsidesættelse af
fællesskabsretten ikke kunne imødekommes eller blev
nedsat alene med den begrundelse, at de pågældende ikke
havde anmodet om en skattemæssig fordel, som de ikke
havde ret til efter den nationale lovgivning, med henblik på
at anfægte skattemyndighedernes afslag ved hjælp af de
bestående retsmidler og under påberåbelse af
fællesskabsrettens forrang og direkte virkning.
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Avslutning
• 
• 
• 
• 
• 
Grunnleggende trekk
Homogenitet
Frie varebevegelser
Virkninger av EØS-brudd
EØS-rett som skjold og
som våpen
•  Nøtteskallet igjen
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
23
Grunnleggende trekk
•  To-pillar-løsning mht til det institusjonelle
•  EØS-rettens virkning i nasjonal rett beror på nasjonal
rett
•  Avgrensningen av EØS-avtalens nedslagsfelt er
mindre preget av dynamikk og EU-konformitet enn
tolkningen av de bestemmelsene som speiler EUretten
•  EØS-rett som EU-rett i de aller fleste situasjoner
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Homogenitet
•  Lovgivningsprosesser og påvirkningsmuligheter
– 
– 
– 
– 
Påvirkning på EU-lovgivning
EØS-tilpasning
Nasjonal tilpasning
Reservasjon – veto
•  Homogenitet ved tolkning og anvendelse
–  To internasjonale domstoler er ikke dobbelt så bra som én
–  Hos oss bestemmer Høyesterett, jf. Rt 2013 s. 258, STX
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Frie varebevegelser
•  EØS-avtalen art. 8
–  Varekategori (sak C-4/04, Pedicel) og opprinnelse (Rt. 2004 s. 834,
Vannscooter)
•  EØS art. 10
–  Forbudet mot toll er absolutt – hva er toll?
•  EØS art. 14
–  Betydningen av begrunnelsen for avgiftsdifferensiering
•  EØS art. 11
–  Dassonville – adekvans – keck – bruksbegrensninger
•  EØS art. 12
–  Guysbrechts
•  Cassis og EØS art. 13
–  Utforming og hensyn
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
24
Virkninger av EØS-brudd
•  Virkninger på det folkerettslige planet
•  Virkninger i norsk rett
–  Gjennomslag for EØS-regelen?
–  Statlig erstatningsansvar
•  Reservasjon (veto) er ikke brudd på forpliktelsene
etter avtalen
–  Men kan ha konsekvenser likevel
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
EØS-rett som skjold
Krav, hjemlet i
norsk rett
Frihet, hjemlet i
EØS-retten
Kompetanseskranke
hjemlet i EØS-retten
Kompetanse,
hjemlet i norsk rett
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
EØS-rett som våpen
Posisjon, hjemlet
i EØS-retten
Posisjon, hjemlet i
EØS-retten
Gjennomføring
Posisjon også i
norsk rett
•  Posisjon, hjemlet
i norsk rett, eller
•  Kompensasjon,
Ikkehjemlet i EØSgjennomrett og/eller
føring
norsk rett
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
25
EØS-rettens betydning i et nøtteskall
•  EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til
nasjonale myndigheter
•  (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av
begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke
respekterer dem. I tillegg passer EFTAs overvåkingsorgan på
•  Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten
skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig
spørsmål hva politikken kan være
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
Noen nyttige nettsider
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
EU-domstolen - http://curia.europa.eu/
EFTA-domstolen - http://eftacourt.int/
EU-kommisjonen - http://ec.europa.eu/index_en.htm
ESA - http://www.eftasurv.int/
Europalov - http://europalov.no/
EU-regler http://eur-lex.europa.eu/homepage.html
Lovdata – http://www.lovdata.no
Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13
26