JUS 2111, EØS-rett – v2015 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Opplegget • • • • Læremidler, og studiet av EØS-retten Grunnleggende trekk ved EØS-retten Homogenitetsambisjonen, virkemidler og grenser Forbudet mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner • Virkninger av EØS-strid Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Læremidler og studiet av EØS-rett • Kunnskapskrav – God forståelse av • Kravene til gjennomføring av EØS-regler i norsk rett • EØS-reglenes betydning i norsk rett • Reglene om fritt varebytte i avtalens hoveddel – Kjennskap til • Hovedtrekkene ved EU- og EØS-retten • Institusjoner og beslutningsprosess i EØS • Generelle hovedtrekk ved forbudene mot hindringer for fri bevegelighet, og modifikasjonene i disse forbudene Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 1 Læremidler og studiet av EØS-rett • Læremidler – Sejersted m.fl., EØS-rett, 3. utg. 2011, kapitlene 1 til 9, unntatt noen avsnitt, og kapitlene 14 til 17 – Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 2. utg. 2014 – dekker det meste av kunnskapskravene, men ikke når det gjelder fri bevegelighet for varer – EU og EØS-retten i Knophs Oversikt over Norges rett, 14. utg. 2014, §§ 14 til 17 – innføring og repetisjon – Forelesningsmateriale og kursoppgaver Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Læremidler og studiet av EØS-rett • Studiet av EØS-rett – EØS-rett er nettopp det - «rett» • les også primærkilder – dvs traktater og rettspraksis • Forbindelseslinjer til andre fag i JUS2111 – Statsforfatningsrett • Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid – Folkerett • Folkerettens kilder og metode • Individenes stilling i folkeretten • Staters ansvar ved brudd på folkeretten • EØS som særegen internasjonal samarbeidsform Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Grunnleggende trekk ved EØSretten • Betydning i et nøtteskall • EØS-rett er juss • EØS-avtale og EU-rett – Ambisjonen – Homogenitetsmålsettingen – Viktige ulikheter • EØS i hovedtrekk Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 2 EØS-rettens betydning i et nøtteskall • EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter • Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk rett ved bestemmelser som er gitt forrang for andre bestemmelser i norsk rett • (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. • Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig spørsmål hva politikken kan være Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Etablering av EØS-rettens innhold er juss – hvordan (EØS-)jurister argumenterer • Prinsipielt sett er neppe noen juridiske spørsmål endelig avklart • Juss handler om å argumentere overbevisende for en bestemt regelforståelse og/eller løsning • Hva gir argumenter overbevisningskraft? – Autoritet (Avtalens ordlyd og avgjørelser fra organer som løser spørsmål med endelig virkning mellom partene i en tvist) – Formålsrasjonalitet – Konsistens – Rettstatsidealer (forutberegnelighet, likhet, osv) Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 EØS-tolkning, en flerleddet prosess • Første ledd – Hva krever EØS-retten av norsk rett? • Annet ledd – EØS-retten i norsk rett? • Tredje ledd – Hvordan løser vi eventuelle konflikter Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 3 Hva krever EØS-retten av norsk rett? • EU-domstolens tolkningsstil er EFTA-domstolens forbilde, og følges også av Høyesterett • Ordlyden – flerspråklighet – Forarbeider • De opprinnelige traktatene og EØS-avtalens hoveddel: Ikke offentlig kjent • Sekundærlovginingen. Omfattende forarbeider foreligger, utvikling i EU-domstolens praksis. Større tilbøyelighet til å gjøre bruk av dem nå enn før • Fortalene til rettsaktene – forarbeidsbruk ofte unødvendig. Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Hva krever EØS-retten … • Rettspraksis – EU-domstolens bruk av egen praksis ved tolkningen av EU-retten – omfattende bruk • Men den følges ikke alltid, jf Keck – EFTA-domstolens bruk av EU-domstolens, og egen, praksis • EØS 6/ODA 3 • EFTA-domstolens dilemma: Ekko eller selvstendig domstol – Høyesterett. Særlig om Rt. 2013 side 258, STX – EU-domstolens bruk av EFTA-domstolens praksis ved tolkningen av EU-retten og EØS-avtalen • Beskjeden bruk – og aldri ved tolkningen av EU-retteslige bestemmelser Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Hva krever EØS-retten … • Regelharmoni/sammenhengsbetraktninger – Brukes ofte • Homogenitetsmålsettingen – Homogenitet og dynamikk ved tolkningen av bestemmelser om • de fire friheter, konkurranse, statsstøtte og sekundærlovgivning • avgrensningen av EØS-avtalens virkefelt, sak E-4/04, Pedicel • Reelle hensyn (godhetsvurderinger av mulige resultater) – Termen brukes ikke – men både EU- og EFTA-domstolen gjør utstrakt bruk av dem – Effet utile – hensynet til EF-rettens effektive virkning – brukt i en rekke sammenhenger, også brukt av EFTA-domstolen, jf. sak E-8/07, Nguyen Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 4 EØS-retten i norsk rett • Utgangspunktet: Gjennomføring er nødvendig, og dermed blir de norske rettskildeprinsippene sentrale • EØS-l. § 1 – hoveddelen gjelder som lov • EØS 7 – Forordninger – gjennomføres uendret – Direktiver – norsk lov eller forskrift tilpasses • Presumsjonsprinsippets betydning ved fastleggelsen av norsk rettsregel – Rt. 2000 s. 1811, Finanger I • Kravet om EØS-konform tolkning, E-1/07, A Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Konflikttilfellene • Situasjonen • EØS-loven § 2 • EØS-rettens krav – Sak E-4/01, Karlsson – ikke krav om «direkte virkning» – Sak E-1/07, Straffesak mot A – plikt til «så langt mulig» å tolke nasjonale bestemmelser slik at nasjonal rett gir grunnlag for den regelen EØS-retten krever • Presumsjonsprinsippet en gang til – Rt. 2000 s. 1811, Finanger I Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 EØS-avtale og EU-rett • Ambisjonen • Virkemiddel: Homogenitet • Viktige ulikheter Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 5 Ambisjonen: Utvide det indre marked • Begrunnelse på EFTA-siden – Fellesakten (1986) og revitaliseringen av EF-samarbeidet – Eneste politisk mulige oppkobling til EF • Tilvenningsstrategi • Begrunnelse på EF-siden – Integrasjon i flere hastigheter • Venteværelse/forberedelsesleir – Ingen medlemskapssøknader nå takk Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Virkemiddel: Homogenitet, dvs EØS som EU, oversikt • • • • • • Uttrykt homogenitetsmålsetting Lojalitetsplikt (EØS art. 3) Lik ordlyd i EØS-avtalens som i EUs regelverk Håndheving og domstolskontroll Tolkningsanvisninger (EØS art. 6, ODA art. 3) Kanalisering av tolkningsspørsmål (EØS art. 107, ODA art. 34 og TEUV art. 267) • Overvåking og eventuell korreksjon av praksis i EU- og EFTAdomstolen (EØS art. 105 nr. 2 og 3) • Informasjonsordninger (EØS art. 106) • Endringsmekanisme (EØS art. 97 flg.) Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Viktige ulikheter • EU frem til Ikrafttredelsen av Lisboatraktaten • Tre «søyler» – EF, – Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, – Politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker • EØS: Bare saksområder i søyle 1, EF. – Men viktige tilleggsavtaler. Se NOU 2012:2, Utenfor og innenfor • Etter Lisboa – søylestrukturen borte– Hva er EØS-relevant nå? • Ikke grunnlag for felles politikker, bare for overtakelse av vedtak • Ikke grunnlag for tollunion - 3. landsprodukter faller utenfor EØS • Landbruks- og fiskeriprodukter og –politikk er ikke omfattet, men veterinæravtale og «Foodlaw» har viktige implikasjoner • EU: Skatte- og avgiftsharmonisering. Ikke i EØS Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 6 Homogenitetsambisjonen, virkemidler og grenser • Problemet • Løsning; ordlyd – Ordlydsendringer; grenser og utfordringer • Løsning; tolkning – Tolkningsavklaringer; grenser og utfordringer Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Dynamikkproblemet • Problemet – Hvordan sikre homogenitet når EU-retten endrer seg, uten å overføre myndighet til en organisasjon Norge ikke er medlem i? • Endringer som skyldes politiske vedtak – Nye/endrete direktiver og forordninger – Traktatendringer – Stikkord: Speilproblemet • Endringer som skyldes rettslige avklaringer i EU – EU-domstolen som prejudikatdomstol (også) for EØS? – Stikkord: Tolkningsproblemet Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Løsning; Ordlydsendringer • Regelhomogenitet mellom EU og EØS krever en ordning som muliggjør stadige endringer av avtalen • Struktureringen av avtalen - hoveddel og vedlegg • Vedlegg endres ved beslutning i EØS-komiteen (EØS art. 98) • EØS-komiteens vedtak treffes med enstemmighet • (Adgang til å ha avvikende lovgivning – EØS art 97) Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 7 Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EU-regelverk • Ved forberedelse av Kommisjonens forslag til regelverksvedtak: – EØS 99 • Synspunkter fra sakkyndige i EØS-stater • Gjenpart av forslag • Deltakelse i komitologiprosesser – EØS 100 • Bredest mulig deltakelse fra sakkyndige i EØS-stater • Deltakelse i komiteer – EØS 101 Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EU-regelverk • EØS- avtalen åpner ikke dører til de fora der de politiske diskusjonene finner sted – I Europaparlamentet – I Rådet • Påvirkning må sikres gjennom å spille også på andre strenger enn dem EØS-avtalen gir Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EØS-regler • Relevansinnsigelsen (hindre endring) – Geografisk relevans • offshoredirektivet • havenergi – Saklig relevans • EØS-avtalen art. 8 • Indre marked (EØS del II til V) – forutsettes innlemmet – Fire friheter, konkurranse og statsstøtte – Miljø, bl.a, men energi er ikke nevnt særskilt – Betydningen av EU-rettsaktens hjemmel – Uttalelser i St.prp. 100 (1991-92) – Partiell EØS-relevans Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 8 Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EØS-regler • Tilpasninger ved innlemmelsen i EØS-avtalen • Reservasjonsretten (vetoretten), jf EØS 93 nr. 2 – Rettsvirkning, EØS 102 nr. 5 – Andre virkninger, utenfor EØS-avtalen • Hvordan virker reservasjonen? – Reell reservasjon – Reservasjon for galleriet – Idiotisk reservasjon • Alternativet: EØS 97 Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Ordlydsendringer – grenser og utfordringer • Endringer i EU-traktatene – Einarsson, REC 2002 s. 1 • Forsinkelser i EØS-komiteen – Jæger, REC 1998 s. 1. • Ugyldighet i EU – EØS-virkning? – EU-domstolens avgjørelse i forente saker C-293/12 og C-594/12, Digital Rights Ireland. Datalagringsdirektivet kjent ugyldig • EØS-konsekvenser om direktivet hadde vært innlemmet • EØS-relevansproblemet Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Regellikhetsproblem – tolkning • Sentralisert tolkning – ODA 31 til 37/TEUV 258 til 281 (258, 259 og 267 mest sentrale i denne sammenheng) – (EØS 107) • Tolkningsdirektiver – EØS 6 – ODA 3 • Informasjonsordninger – EØS 106 • Korreksjonsmekanisme – EØS 105 Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 9 Regellikhetens grenser • Maglite, REC 1997 s. 127. Ikke tollunion (som i EU) – konsekvenser for tolkning av direktiv. Smnlgn Silhouette, Sml. 1998 s. I-4799 • Pedicel, REC 2005 s. Vinreklame – forholdet til forbudet mot alkoholreklame, forholdet til reglene om fri bevegelighet for tjenesteytelser. Smnlgn Gourmet, Sml. 2001 s. I-1765 • Sveinbjørnsdottir, REC 1998 s. 95 og Karlsson, REC 2002 s. 245. EØS-rettslig erstatningsansvar ikke nødvendigvis sammenfallende med det fellesskapsrettslige (premiss 30). Se likevel Finanger II, Rt. 2005 s. 1365, pkt. 58 Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Regellikhet – u/løste problemer • Sprik EFTA-domstol og EU-domstol – Finanger, REC 1999 s. 119 – Ferreira, Sml. 2000 s. I-6711 – Helgadottir, REC 2000-01 s. 246 – EFTA-domstolen i E-9 og E-10/07, L’Oreal – det kreves tungtveiende grunner for ikke å følge EU-domstolen Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Frie varebevegelser • Oversikt • Toll og avgifter • Importrestriksjonsforbud – – – – Utgangspunkt Modifikasjoner Unntak Resonnementsmønsteret • Eksportrestriksjonsforbud – Utgangspunkt – Unntak Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 10 Frie varebevegelser • Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning • Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter • Forbudet mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning, med unntak • Forbudet mot kvantitative eksportrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning, med unntak Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning som toll • Toll/avgift med tilsvarende virkning – hva er det? – Økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense • Ikke bare landegrenser – sak C-72/03, Carbonati. Men EØS er ikke en tollunion. Har det betydning – Gebyrer. I statens interesse, eller dekker EU/EØS-initierte kontroller? • Finnes det unntak fra forbudet? – Nei – men vederlag for tjenester anses ikke som toll. • Det må dreie seg om vederlag for en tjeneste som kommer vederlagsbetaleren til gode, og er beregnet ut fra tjenesteytelsens verdi, sak 132/82, lagerutgifter i forbindelse med grensepassering Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter • Forholdet til EØS art. 10 • Forbudet i EØS 14 første ledd – ”tilsvarende innenlandske varer” • Forbudet i EØS 14 annet ledd – ”indirekte beskytter produksjonen av andre varer” • Modifikasjoner i forbudet – Begrunnelsens betydning – linjen til avgifter som politisk styringsredskap Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 11 Importrestriksjonsforbudet • Hva er en importrestriksjon? • Utgangspunktet – Sak 8/74, Dassonville – Sak 120/78, Cassis de Dijon – lovlig produsert og markedsført i ett land, uhindret tilgang til markedene i andre land • Problem – favner dette for vidt? Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Modifikasjonene • Første modifikasjon – Adekvansforbeholdet – Illustrasjon: se sak C-412/97, ED, og sak C-93/92, Motorradcenter • Andre modifikasjon – Bestemte former for salg – Illustrasjon: se sak C-441/04, A-punkt Schmuckhandels, og den grunnleggende, forente saker C-267/91 og 268/91, Keck • Tredje modifikasjon – bruksbegrensninger – C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler – Sak C-142/05, Mickelsson og Roos Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Resonnementsmønsteret • Start: Dassonville • For avledet og indirekte? • Bestemte former for salg? • Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 12 Resonnementsmønsteret • Start: Dassonville • For avledet og indirekte? • Bestemte former for salg? • Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? • Ja – ikke tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Resonnementsmønsteret • Start: Dassonville • For avledet og indirekte? • Bestemte former for salg? • Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? • Nei – tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Resonnementsmønsteret • Start: Dassonville • For avledet og indirekte? • Bestemte former for salg? – Nei • Bruksbegrensning? – C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler – C-142/05, Mickelsson & Roos, vannscooterbruk Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 13 Unntaksgrunnlagene • EØS 13 • Rettspraksis – Sak 120/78, Cassis de Dijon, igjen • Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Forskjellen mellom grunnlagene • Restriksjonens utforming – Opprinnelsesnøytral? • Ja – EØS 13 og Cassis-doktrinen • Nei – bare EØS 13 • Relevante hensyn – EØS 13 – bare de hensyn som er nevnt i bestemmelsen – Cassis-doktrinen – også andre ikke-økonomiske hensyn • Valget når begge grunnlag er anvendelige Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Nærmere om EØS 13 • Begrunnelsen for restriksjonen – ”offentlig moral, orden, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett” – Bestemmelsen skal tolkes strengt; ikke rom for andre hensyn. • Egnethet • Proporsjonalitet – kan hensynet varetas med mindre hindrende tiltak? • Eksempel på bruk – menneskers og dyrs liv og helse, sak C-192/01, Beriket mat, sak E-3/00, Kelloggs og sak C-573/12, Ålands Vindkraft - klimahensyn Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 14 EØS 13 siste punktum • Hva ligger i ordlyden? – Påminnelse om at tiltaket virkelig skal være begrunnet i de anførte hensynene? – Selvstendig betydning? • Eksempel: Sak 40/82, Sml. 1982 s. 2793, Julekalkun. Se særlig premissenes pkt. 31 flg. Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Cassis-doktrinen • Bakgrunnen – Vid tolkning av ”tiltak med tilsvarende virkning” • Behov for å kunne beskytte også andre hensyn enn dem som er nevnt i EØS 13 • Lettere å akseptere vid tolkning av restriksjonsforbudet når unntaksmuligheten utvides? • Som nevnt: bare anvendelig i forhold til opprinnelsesnøytrale tiltak • Egnethet, proporsjonalitet og avveining, eksempel (fra annet saksområde): sak C-65/05, Spill Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Eksportrestriksjonsforbudet • Hva er en eksportrestriksjon? • Utgangspunktet – Sak 15/79, Groenveld • Problem – er dette for snevert? • Utvikling – Virkningsvurdering – Sak 350/97, Monsees – Parallellitet – Sak 205/07, Gysbrechts Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 15 Tillatte eksportrestriksjoner • Relevant sekundærlovgivning? • EØS 13 • Andre? Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Virkninger av EØS-strid • På EØS-plan – Traktatbruddsøksmål – (Brudd på statsstøttereglene) • På nasjonalt plan – Gjennomslag for EØS-regelen? – Statlig erstatningsansvar Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Virkninger på EØS-plan; traktatbrudd • Uformell runde • Åpningsskriv – Medlemsstaten gis anledning til å komme med bemerkninger. – Frist – normalt to måneder – Skrivet setter rammene for saken • Begrunnet uttalelse (Reasoned opinion) – Frist til å etterkomme – men ikke urimelig kort – Det traktatstridige forholdet må foreligge når uttalelsen avgis – Uttalelsen snevrer (eventuelt) rammene for saken • Stevning • Saken kan når som helst heves av ESA • Fellende dom – ODA 31; treffe nødvendige tiltak Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 16 Virkninger på EØS-plan; statsstøttesaker • Støtte kan ikke gis før den er godkjent av ESA – ESAs vedtak kan prøves for EFTA-domstolen – Støtte som utbetales uten godkjennelse, vil ESA kreve at kreves tilbakebetalt, jf sak E-7/04, Fesil – ESA kan også ”fryse” en transaksjon om ESA mener den skulle vært meldt – Oslo kommunes salg av sykehusboliger, Snøhvitutbyggingen • Viktig å følge prosedyrereglene – ESA kan nok være en festbrems, men er ikke nødvendigvis en partykiller • Snøhvitutbyggingen, Kårstø og Mongstad, og nå Norcem Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Virkninger på nasjonalt plan; gjennomslag • Bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel gjelder som lov, med forrang for annen norsk lov • Bestemmelser i norsk rett som tjener til å oppfylle forpliktelsene etter EØS-avtalen har forrang for andre bestemmelser i norsk rett • Norsk rett skal så langt mulig gis et innhold som er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Gjennomslag • EFTA-domstolen i sak E-1/07 – EØS-konform tolkning • Presumsjonsprinsippet/reelle hensyn – Ved tolkningen av den enkelte rettskildefaktor – Ved avveiningen av de argumenter de enkelte rettskildefaktorene gir grunnlag for • Utslag ved forskjellige typer regler – Kompetanseregler – Pliktregler • Partsrelasjonens betydning Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 17 Særlig om statens erstatningsansvar ved brudd på EØS-retten • Ansvarssituasjoner • De grunnleggende dommene • Kravet om at EØS-regelen må gi private rettigheter • Tilstrekkelig kvalifisert brudd • Økonomisk tap • Årsakssammenheng • Ekvivalensprinsippets betydning • Tapsbegrensningsplikt Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Ansvarssituasjoner • Lovgivning i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett – EØS-loven § 2 • Enkeltvedtak i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett – Presumsjonsprinsippet/gjennomføringslovgivningen – hjemmelsmangel Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Ansvarssituasjoner, forts • Lovgivning i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse – Stortingets manglende eller mangelfulle gjennomføring, annen EØS-strid – Forskriftsregulering • Enkeltvedtak i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse – Lovbundne vedtak – Skjønnsutøvelse Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 18 Ansvar etter norsk rett • Skadeserstatningsloven § 2-1, omfatter også Stortingets virksomhet • Det ulovfestete organansvaret • Felles for begge – synes å forutsette uaktsomhet, og dermed implisitt at rettsvillfarelse kan være ansvarsbefriende • Sentral dom: Rt. 2010 s. 291, Vangen eiendom Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 EØS-ansvaret, de grunnleggende dommene • EU-domstolen: C-6/90 og C-9/90, Francovich; C-46 og C-48/93, Brasserie du Pêcheur. • EFTA-domstolen: E-9/97, Sveinbjørnsdottír, E-4/01, Karlsson, E-8/07, Nguyen • Islands Høyesterett: Sveinbjörnsdottír • Norges Høyesterett: Finanger II, Rt 2005 s. 1365; Rt. 2010 s. 1500, Elkem Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír • Ingen bestemmelse om statlig erstatningsansvar ved feilaktig tilpasning av nasjonal lovgivning • Ansvaret forankres i EØS-avtalens formål og struktur – Homogenitet – EØS-avtalens regler i det vesentlige til individers fordel – En forutsetning for at EØS-avtalen skal virke etter hensikten, er derfor at individer kan bygge på de rettigheter EØS-avtalen gir – Lojalitetsplikten etter EØS-avtalen art. 3 – EØS-avtalen gir hjemmel for erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiv Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 19 Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír, forts. • EØS-rettslig plikt til å ha hjemmel i nasjonal rett for statlig erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiver • Vilkårene (64): direktivet må ta sikte på gi individer rettigheter, bruddet på forpliktelsen etter EØSavtalen må være tilstrekkelig kvalifisert, årsakssammenheng mellom brudd og tap Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Nærmere om sak E-4/01, Karlsson • Ansvaret er genuint EØS-rettslig, og anvendelsen av prinsippene for ansvar kan derfor være forskjellige fra anvendelsen av dem i fellesskapsretten (30) • Ansvaret gjelder ikke bare ved feilaktig gjennomføring av direktiver, det gjelder også ved myndighetsutøvelse i strid med EØS-regler som er gjennomført – utvidelse av rettssetningen i Sveinbjörnsdottír • EØS-ansvaret et minimumsansvar (33) • EF-domstolens praksis trekkes inn Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 ”Tilstrekkelig kvalifisert brudd”, EF-retten • Brudd i seg selv kan være nok • For øvrig, en helhetsbedømmelse – Hvor klar og presis er EF-regelen? Er feiltakelsen unnskyldelig? Har EU-organer bidratt til misforståelsen? • Illustrative dommer – Sak C-392/93, British Telecom – Sak C-224/01, Köbler, premiss 104 flg. – Sak C-278/05, Robins Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 20 ”Tilstrekkelig kvalifisert brudd”, EØSrett • Karlsson: Kobling til fellesskapsretten, men forbehold • Islands Høyesterett – ikke problematisert i Sveinbjörnsdottír • Rt. 2005 s. 1365, Finanger II: Normen som i fellesskapsretten – Men det kan virke som Høyesterett bommer på normens innhold Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Kort om misforståelser av nasjonal rett • Høyesterett i Rt. 2005 s. 1365, Finanger II: Lovgiver må bære risikoen for misforståelse av norske regler • Gjelder dette også for andre myndigheter? • EF/EFTA-domstolspraksis om spørsmålet foreligger meg bekjent ikke Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Økonomisk tap • Vilkår for erstatning, men ikke for pådømmelse av kravet. Saken vil da gjelde om ansvarsgrunnlag foreligger • Erstatningsansvaret inntrer når EØS-retten er så avklart at en unnlatelse av å endre nasjonale regler utgjør et tilstrekkelig kvalifisert brudd. Mulig at det også er en ”nådetid” – antydninger om dette i Karlsson Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 21 Kravet til årsakssammenheng • Årsakssammenheng mellom det tilstrekkelig kvalifiserte bruddet og tapet – Normalt uproblematisk – Særlig om antatt normharmoni-tilfellene • Situasjonen • Illustrasjon: Sak C-319/96, Brinkmann Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Karlsson – hvor kan ulikheten tenkes ha betydning? • Direkte virkning avvist i Karlsson – erstatning mer aktuelt under EØS-avtalen enn i EU • Mulig å tenke seg situasjoner der det ville blitt erstatning etter fellesskapsretten, men ikke etter EØS? – Sekundærlovgivning i strid med EF-traktaten? – Sekundærlovgivning i strid med grunnleggende prinsipper? Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Ekvivalensprinsippets betydning • Ekvivalensprinsippet er utviklet i EF-domstolens praksis, og innebærer i korthet at krav som bygger på EØS-retten ikke kan være underlagt andre betingelser, materielle og prosessuelle, enn tilsvarende krav i nasjonal rett. • Dersom det offentliges erstatningsansvar etter norsk rett er objektivt (men se Rt. 2010 side 291), må derfor antakelig det samme gjelde der det skjer brudd på EØS-retten slik den gjelder i norsk rett. • Annerledes der bruddet består i at EØS-avtalen ikke er gjennomført • Kritikk av Rt. 2010 side 1500 Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 22 Enkeltspørsmål; tapsbegrensningsplikt • Ved utmålingen av erstatningen, kan det tas hensyn til om skadelidte i passende grad har søkt å unngå skaden eller begrense dens omfang, blant annet ved i rett tid å benytte de rettsmidler som står til disposisjon. Sak C-46 og 48/93, Brasserie du Pêcheur (84) Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Effektivitetsprinsippet og tapsbegrensingsplikt • Forente saker C-397/98 og C-410/98 Metallgesellschaft, Sml. 2001 s. I-1727: – Udøvelsen af de rettigheder, som fællesskabsrettens umiddelbart anvendelige bestemmelser tillægger borgerne, ville imidlertid blive gjort umulig eller uforholdsmæssig vanskelig, hvis deres krav om tilbagebetaling eller deres krav om erstatning på grundlag af tilsidesættelse af fællesskabsretten ikke kunne imødekommes eller blev nedsat alene med den begrundelse, at de pågældende ikke havde anmodet om en skattemæssig fordel, som de ikke havde ret til efter den nationale lovgivning, med henblik på at anfægte skattemyndighedernes afslag ved hjælp af de bestående retsmidler og under påberåbelse af fællesskabsrettens forrang og direkte virkning. Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Avslutning • • • • • Grunnleggende trekk Homogenitet Frie varebevegelser Virkninger av EØS-brudd EØS-rett som skjold og som våpen • Nøtteskallet igjen Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 23 Grunnleggende trekk • To-pillar-løsning mht til det institusjonelle • EØS-rettens virkning i nasjonal rett beror på nasjonal rett • Avgrensningen av EØS-avtalens nedslagsfelt er mindre preget av dynamikk og EU-konformitet enn tolkningen av de bestemmelsene som speiler EUretten • EØS-rett som EU-rett i de aller fleste situasjoner Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Homogenitet • Lovgivningsprosesser og påvirkningsmuligheter – – – – Påvirkning på EU-lovgivning EØS-tilpasning Nasjonal tilpasning Reservasjon – veto • Homogenitet ved tolkning og anvendelse – To internasjonale domstoler er ikke dobbelt så bra som én – Hos oss bestemmer Høyesterett, jf. Rt 2013 s. 258, STX Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Frie varebevegelser • EØS-avtalen art. 8 – Varekategori (sak C-4/04, Pedicel) og opprinnelse (Rt. 2004 s. 834, Vannscooter) • EØS art. 10 – Forbudet mot toll er absolutt – hva er toll? • EØS art. 14 – Betydningen av begrunnelsen for avgiftsdifferensiering • EØS art. 11 – Dassonville – adekvans – keck – bruksbegrensninger • EØS art. 12 – Guysbrechts • Cassis og EØS art. 13 – Utforming og hensyn Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 24 Virkninger av EØS-brudd • Virkninger på det folkerettslige planet • Virkninger i norsk rett – Gjennomslag for EØS-regelen? – Statlig erstatningsansvar • Reservasjon (veto) er ikke brudd på forpliktelsene etter avtalen – Men kan ha konsekvenser likevel Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 EØS-rett som skjold Krav, hjemlet i norsk rett Frihet, hjemlet i EØS-retten Kompetanseskranke hjemlet i EØS-retten Kompetanse, hjemlet i norsk rett Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 EØS-rett som våpen Posisjon, hjemlet i EØS-retten Posisjon, hjemlet i EØS-retten Gjennomføring Posisjon også i norsk rett • Posisjon, hjemlet i norsk rett, eller • Kompensasjon, Ikkehjemlet i EØSgjennomrett og/eller føring norsk rett Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 25 EØS-rettens betydning i et nøtteskall • EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter • (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. I tillegg passer EFTAs overvåkingsorgan på • Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig spørsmål hva politikken kan være Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 Noen nyttige nettsider • • • • • • • EU-domstolen - http://curia.europa.eu/ EFTA-domstolen - http://eftacourt.int/ EU-kommisjonen - http://ec.europa.eu/index_en.htm ESA - http://www.eftasurv.int/ Europalov - http://europalov.no/ EU-regler http://eur-lex.europa.eu/homepage.html Lovdata – http://www.lovdata.no Senter for europarett, Finn Arnesen, [email protected], 22 85 96 13 26
© Copyright 2024