Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 215 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid1, Jørn Kjetil Brønstad2 & John Ingar Øverland3 1 Bioforsk Miljø, 2Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag, 3Norsk Landbruksrådgiving Viken [email protected] Bakgrunn I tidligere vekstreguleringsforsøk i timotei gav Cycocel 750 (267 ml/daa + klebemiddel), eventuelt etterfulgt av Moddus (30 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst, gjennomgående størst avlingsøkning i frøeng av den sørnorske sorten Grindstad på Østlandet, mens Moddus i doser opptil 90 ml/daa på holkstadiet (BBCH 43-45) gav like stor og til dels større avlingsøkning i den nordnorske sorten Vega i Trøndelag (Aamlid et al. 2003, 2004). I dag er det stort sett Lidar som frøavles i Trøndelag, og denne sorten er ikke annet enn et utvalg i Grindstad for bedre fôrkvalitet og overvintringsevne (Petter Marum, Graminor, pers. med.). Så langt har frøavlen av Lidar i Trøndelag gitt små frøavlinger, og spørsmålet er derfor om dyrkingsteknikken bør endres i retning av det som praktiseres for Grindstad og Lidar på Østlandet. Med dette som bakgrunn satte vi 2014 i gang en ny forsøksserie med vekstregulering, soppsprøyting og to ulike høstetider for Lidar timotei i Trøndelag og på Østlandet. Materiale og metoder Forsøka lå i Sparbu i Nord-Trøndelag og Re i Vestfold. De var anlagt etter en split-plot forsøksplan med to gjentak. Tidspunkt for tresking (storruter) var: A. Når vanninnholdet i frø på usprøyta ruter er 32-33 % B. Når vanninnholdet i frø på usprøyta ruter er 23-25 %, normalt 3 dager etter A. Planen for plantevernbehandling framgår av tabell 1 og opplysninger om dyrkingsteknikk og gjennomføring av forsøket av tabell 2. Bedømt ut fra kriteriet at middeltemperaturen for de siste fem døgna skal være over 5°C, var dato for vekststart 10.april både i Trøndelag (værstasjon Mære) og Vestfold (værstasjon Ramnes). Total nedbør fra vekststart til St. Hans Frøavl I 2012 hadde norske frøavlere som vekstregulerte timoteifrøengene sine i gjennomsnitt 3,2 prosentenheter lavere spireevne enn de som ikke vekstregulerte (Se Øverland & Aamlid’s artikkel i dette frøavlskapitlet). Det negative utslaget er i samsvar med en forsøksserie der vekstregulering med Cycocel og Moddus ved begynnende strekningsvekst reduserte spireevnen med henholdsvis 2 og 3 prosentenheter (Aamlid et al. 2004). Øverland & Aamlid (2015) fant også at spireevnen gjennomgående var 1,3 prosentenheter lavere hos timoteifrøavlere som soppsprøyta frøengene enn hos dem som ikke gjorde det. Det er rimelig å tro at de negative utslaga av vekstregulering og (tidlig) soppsprøyting på spireevnen skyldes forsinka frømodning og dermed høyere vanninnhold ved tresking, men dette har ikke vært belyst i forsøk tidligere. Øverland & Aamlid (2015) stilte også spørsmål ved om mer soppsmitte på frøet kunne være årsak til at timoteifrø fra 2012 spirte så mye dårligere enn frø fra 2013 til tross for at vanninnholdet ved tresking var det samme. I så fall skulle en forvente at soppsprøyting så seint som i blomstringstida kan bedre spireevnen, samtidig som forsinkelsen i frømodning blir mindre enn ved tidligere soppsprøyting. I korn og oljevekster er behandlingsfristen for soppmidlet Proline (protiokonazol) fem uker, altså om lag samme tid som det tar fra blomstring til frøhøsting i timotei. Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 216 Tabell 1. Behandlinger i forsøk med vekstregulering og soppsprøyting til frøeng av Lidar timotei, 2014 BBCH 31-33 (beg. strekning) Preparat BBCH 43-45 (Holkstadiet) Dose, ml/daa Dose, ml/daa 267 Proline 80 60 Proline 80 Usprøyta kontroll 2 Cycocel 7501 267 3 Moddus M 60 4 5 1 6 Cycocel 750 7 Moddus M 1 Dose, ml/daa Moddus M 60 Modd. M + Prol. 60 + 80 BBCH 61-63 (beg. blomstring) Preparat 1 Preparat Sprøytevæska tilsatt 0,05 % klebemiddel var praktisk talt den samme i begge felt (124 og 119 mm), men fra St. Hans til frøhøsting kom det mer enn dobbelt så mye nedbør i Trøndelag som i Vestfold (henholdsvis 161 og 75 mm). En kraftig haglskur kort tid før tresking (61 mm den 6.august) bidrog til at frøavlinga ble mye lavere i Trøndelag enn i Vestfold (bilde 2). blomstring var utslaga for vekstregulering ikke lengre sikre i noen av feltene. Dette viser at begge de to vekstreguleringsmidlene virker i 3-4 uker og at graset kan svare med sterkere høydevekst når virkningen ebber ut. Virkningen på prosent legde ved blomstring var imidlertid helt klar i Vestfold, og i Trøndelag gikk middeltalla i samme retning sjøl om utslaget ikke var statistisk sikkert. Resultater og diskusjon På grunn av den varme og tørre sommeren utvikla det seg lite sopp i frøengene (tabell 3). I Vestfold ble det notert et visst angrep av timoteibrunflekk, men fordi det var vanskelig å fastslå om de brune bladene skyldtes sopp eller tørke, skal vi ikke legge for mye vekt på dette. Høydevekst, legde, soppangrep og frømodning Både Cycocel og Moddus førte til sikker reduksjon i den tidlige strekningsveksten i Trøndelag, men bare Moddus hadde sikker virkning i Vestfold (tabell 3). Seinere jamnet høydeforskjellene seg ut og ved Bilde 1. Ved tresking 9.august i Trøndelag bar toppene preg av den kraftige nedbøren to dager tidligere. Foto: Eva Pauline Hedegart. I siste uke av juli ble det ekstremt varmt med maksimumstemperaturer over 30°C både i Trøndelag og Vestfold. Dette forserte frømodninga i begge felt, men i samsvar med varmesummen i tabell 1 lå utviklinga i frøenga i Trøndelag om lag ei uke etter utviklinga i Vestfold. Ved siste høstetid i Vestfold var vanninnholdet i frø fra handhøsta topper kommet helt med i 14-22 %, og bortsett fra rein Moddus på holkstadiet (ledd 4) var det en klar forsinkelse på grunn av både vekstregulering og soppsprøyting (tabell 3). Forskjellen i modningstid var likevel ikke så stor at det kunne påvises signifikant samspill mellom høstetid og behandling på frøavling eller frøkvalitet, og derfor er bare hovedeffektene for karakterene vist i tabell 4. Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 217 Tabell 2. Gjennomføring av forsøksbehandlingene og øvrig skjøtsel i forsøk med vekstregulering og soppsprøyting i frøeng av Lidar, 2014 Trøndelag Vestfold Siltig mellomsand Leirjord 1 2 10.april + 18.mai 19.april 5,0 + 2,5 6 Ikke 27.april sprøyta Hussar OD, 8 ml/daa 28.mai / 386 d °C 21.mai / 367 d °C 35 cm 20-30 cm 3.juni / 467 d °C 31.mai / 521 d °C 79 cm 68 cm 9.juli / 963 d °C 24.juni / 984 d °C 120 cm 114 cm Høstetid A: Dato/varmesum fra 10.april1 9.aug. / 1582 d °C 29.juli / 1533 d °C Høstetid B: Dato/varmesum fra 10.april1 11.aug. /1621 d °C 1.aug. / 1593 d °C Jordart Engår Vårgjødsling Dato Kg N/daa Ugrassprøyting Dato Preparat / dose Første vekstregulering (BBCH 31-33) Dato / varmesum fra 10.april1 Plantehøyde Soppsprøyting / andre vekstreg. BBCH 43-45) Dato / varmesum fra 10.april1 Plantehøyde, usprøyta ledd Soppsprøyting (BBCH 61-63) Dato / varmesum fra 10.april1 Plantehøyde, usprøyta ledd Frøtresking 1 Data fra værstasjonene Mære og Ramnes Tabell 3. Plantehøyde, legde, soppangrep og vannprosent ved tresking i forsøk med Lidar timotei 2014 Blomstring Legde ved blomstring, % Plantehøyde, blomstring, cm % sopp ved høsting Vann% v/høstetid B Ledd Tr.lag Vestf. Tr.lag Vestf. Tr.lag Vestf. Vestf. Vestf. 1 Usprøyta 79 68 50 69 120 114 11 14,0 2 Cycocel 68 67 36 10 121 114 13 19,9 3 Moddus 68 60 29 0 123 112 9 19,9 4 Moddus 75 69 34 19 118 112 19 14,3 5 Mod.+Prol. 76 69 25 13 119 108 4 20,8 6 Cycocel Proline 68 65 34 10 116 112 6 17,8 7 Moddus Proline 66 61 34 0 120 113 3 22,1 <0,1 <0,1 >20 <0,1 >20 >20 0,4 11 5 4 - 19 - - 7 - P% LSD 5% Frøavl Holkstadiet Plantehøyde, holkstadiet, cm Beg. strekning Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 218 I Vestfold kunne mer enn halvparten av meravlinga på grunn av vekstregulering eller soppsprøyting tilskrives større tusenfrøvekt. I forhold til usprøyta kontroll skyldtes nok dette først og fremst at mindre legde gav bedre frømating, men på ruter som var behandla tidlig med Moddus kan det også ha vært en tilleggseffekt ved at sein sprøyting med Proline motvirket nedvisning av bladverket. Frøavling og frøkvalitet I middel for ulike behandlinger førte 2-3 dagers utsatt frøhøsting til 3 og 9 % avlingsreduksjon i henholdsvis Trøndelag og Vestfold (tabell 4). Ut fra det lave vanninnholdet ved andre høstetid var frøtapet på ca. 10 kg/daa i Vestfold ikke overraskende, og tusenfrøvektene i tabellen tyder da også på at det største frøet var mest utsatt for dryssing. På samme vis kan nok den store forskjellen i tusenfrøvekt mellom de to felta langt på vei tilskrives at det største frøet gikk tapt i haglskurene uka før tresking i Trøndelag. Frø fra samtlige ruter i begge forsøk hadde meget god spireevne (tabell 4). De små forskjellene var langt fra signifikante, men for Vestfold er et likevel verdt å merke seg at både spirehastighet og spireevne var bedre ved andre enn ved første høstetid. For dette forsøket viser også figur 1 at tre dagers utsettelse av frøtreskinga var mer enn tilstrekkelig for å unngå dårligere spireevne på ruter som var både vekstregulert ved begynnende strekningsvekst og soppsprøyta ved blomstring. Dette bekrefter at vekstregulering og soppsprøyting i seg selv ikke har noen negativ virkning på spireevnen ut over det som kan forklares ved forsinka frømodning. Til tross for svært ulike avlingsnivå gav tidlig vekstregulering med Cycocel eller Moddus sikker meravling i begge felt. Når preparatene ble brukt aleine var Moddus litt bedre enn Cycocel, men dette endret seg hvis den tidlige vekstreguleringa ble etterfulgt av Proline ved blomstring. Liknende samspill mellom de to vekstreguleringsmidlene og soppmidler i gruppen triazoler er kjent fra tidligere timoteiforsøk (Aamlid et al. 2008). Tabell 4. Plantehøyde, legde, soppangrep og vannprosent ved tresking i forsøk med Lidar timotei 2014 Frøavling (12 % vann) Beg. strekning Holkstadiet Blomstring Trøndelag Vestfold Tusenfrøvekt Spirehastighet (12 % vann), mg % Spireevne % kg/daa Rel. kg/daa Rel. Tr.lag Vestf. Tr.lag Vestf. Tr.lag Vestf. A: Tidlig 40,3 100 120,8 100 510 615 96,4 92,6 97,2 95,0 B: Sein 39,0 97 110,4 91 499 606 96,6 95,1 97,0 96,9 P% >20 - >20 - >20 >20 >20 >20 >20 >20 Hovedeffekt av høstetid Hovedeffekt av vekstreg. og soppspr. 1 Ubehandlet 32,1 100 99,3 100 503 552 96,5 94,0 97,5 96,0 2 Cycocel 40,5 126 115,9 117 499 613 97,0 96,3 97,5 97,5 3 Moddus 42,1 131 121,8 123 496 627 97,3 93,7 97,8 96,8 36,7 114 108,5 109 505 610 96,3 92,8 96,5 95,5 4 Moddus 5 37,8 118 117,4 118 510 610 96,0 94,0 96,3 95,3 6 Cycocel Proline 44,2 138 124,2 125 500 612 97,0 94,0 97,8 96,0 7 Moddus Proline 44,1 137 122,3 123 516 649 95,3 92,3 96,5 94,5 4 - 0,5 - >20 0,2 >20 >20 >20 >20 7,5 - 11,3 - - 33 - - - - P% LSD 5 % Mod.+Pro. Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 100 Tresking 29.juli 219 Tresking 1.aug. 98 96 94 Spireevne 92 90 88 86 84 82 80 1. Usprøyta 2. CCC v/ beg.strekn. 3. Moddus 4. Moddus på 5. Moddus + v/beg.strekn. holkstad. Proline, holkstadiet 6. Som 2 + Proline v/blomstr. 7. Som 3 + Proline v/blomstr. Figur 1. Virkning av vekstregulering og sopprøyting på spireevne i frø fra Vestfold høsta med tre dagers mellomrom. Referanser To forsøk i 2014 viste at optimal vekstregulering av Lidar timotei er den samme enten frøavlen foregår i Trøndelag eller på Østlandet. I begge landsdeler var avlingsøkningen størst for Moddus (60 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst, fulgt av Cycocel 750 (267 ml/daa + klebemiddel) ved begynnende strekningsvekst og Moddus (60 ml/daa) på holkstadiet. Til tross for en tørr og varm sommer gav soppmidlet Proline (80 ml/daa) også avlingsgevinst, særlig når dette ble sprøyta ut etter foregående Cycocel- behandling. I ett av feltene kunne redusert spireevne i frø fra ruter som var både vekstregulert ved begynnende strekningsvekst og soppsprøyta ved blomstring i sin helhet motvirkes ved tre dagers utsettelse av frøtreskinga. Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. 2015. Spireevne hos timotei. Bioforsk Fokus 10 (1) (Denne boka). Forsøksserien fortsetter med nye felt i 2015. Aamlid, T.S., Stanton, P., Erøy, Å.B., Steensohn, A.A. & Hommen, G. 2003. Vekstregulering i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver. Jord- og plantekultur 2003. Grønn forskning 1/2003: 185-195. Aamlid, T.S., Erøy, Å.B., Steensohn, A.A. & Hommen, G. 2004. Vekstregulering i frøeng av timotei, engsvingel, engrapp og rødkløver. Jord- og plantekultur 2004. Grønn kunnskap 8 (1): 236-251. Aamlid, T.S., Elen, O., Øverland, J.I., Brønstad, J., Pettersen, T.O. & Hetland, O. 2008. Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av timotei. Jord- og plantekultur 2008. Bioforsk Fokus 3 (2): 114-119. Frøavl Konklusjon
© Copyright 2024