Bedre pollinering av rødkløver
E5 Bioforsk-konferansen 2015 / Bioforsk FOKUS 10(2) Bedre pollinering av rødkløver Lars T. Havstad Bioforsk [email protected] Etter flere år med nedgang i frøavlingene av rødkløver ble det i 2013 satt i gang et prosjekt for å bedre pollineringen, og dermed øke avlingsnivået. Prosjektet, som finansieres av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)/ Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), Norsk frøavlerlag, Graminor, Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn, er delt opp i tre delprosjekt. 1) Bruk av honningurt som trekkplante i rødkløverfrøavlen og utsetting av humlebol I dette delprosjektet undersøkes mulige positive effekter av å legge forholdene bedre til rette for pollinatorene i nærheten av kløverfrøengene ved såing av honningurt, som er en attraktiv trekkplante for humler og bier. I 2013 og 2014 ble det utført forsøk i henholdsvis 10 og 20 frøenger i Vestfold, Østfold og Akershus. I halvparten av feltene ble det sådd ei stripe med honningurt rundt kløverenga, mens det i den andre halvparten ikke ble utført slike tiltak. Begge årene tiltrakk honningurten store mengder pollinatorer. I middel for begge år og alle felt var frøavlinga av rødkløver om lag 25 % høyere i frøenger omgitt av honningurt enn i kontrollfeltene. Det var også tendens til økt antall humler og flere arter av humler, men færre honningbier i rødkløveren i enger omgitt av honningurt enn i enger uten honningurt. I dette delprosjektet var det også planlagt å sette ut bol med åkerhumler som et tiltak for å bedre pollineringa. Produksjonen av humlebolene viste seg imidlertid å være vanskelig å få til i kommersiell skala, og kun få bol ble satt ut. De utsatte koloniene var dessuten svake og bidrog lite til pollineringen. 2) Metoder for bedre pollinering med honningbier I delprosjekt 2 fokuserer vi på å gjøre honningbiene mer effektive ved å bruke ynglekasser (stort behov for pollen til avkommet) og/eller ved å installere pollenfeller som fjerner en del av det innsamla pollenet ved inngangen til kuben. Av de to faktorene har så langt bare bruk av pollenfeller hatt positiv effekt. I 2014 førte pollenfeller til 65 % økning i antall inn og utflygninger fra bikuben og 14 % avlingsøkning sammenlignet med ruter uten bruk av pollenfeller. 3) Virkning av insektmidler på pollinerende insekt I det siste delprosjektet blir det undersøkt i hvor stor grad insektmidler som er tillatt brukt i rødkløverfrøavlen har negativ virkning på pollinerende insekt, både på kort sikt i form av avskrekkende virkning (dvs. om lukten av insektmidlet skremmer vekk humler og bier), og på lang sikt i form av reproduksjonsforstyrrelser. I 2013 gav både pyretroidene Karate (lambda-cyhalotrin) og Fastac (alfacypermetrin) og neonikotinoidet Biscaya (tiakloprid) god kontroll over rødkløversnutebillene, men Biscaya hadde minst avskrekkende virkning og gav størst frøavling (22 % mer enn usprøyta ruter). I 2014 ble det også undersøkt hvordan sprøyting med Biscaya påvirket koloniutviklingen hos bol av mørk jordhumle utsatt i sprøyta og usprøyta frøenger på ulike steder på Sørøstlandet. I tre av fem sprøyta frøenger ble det funnet reststoffer av tiakloprid i jordhumler som var samlet inn fra feltene 2 uker etter sprøyting. I feltet hvor det ble funnet størst restmengde ble det bare utviklet humlekolonier i ett av fem bol. I de andre sprøyta feltene hvor det var påvist tiakloprid i humlene var det også svakere koloniutvikling enn i de usprøyta kontrollfeltene, både med tanke på antall humler i bolet og bolvekt. Prosjektet fortsetter i 2015 og 2016. 59
© Copyright 2024