E5
Bioforsk-konferansen 2015 / Bioforsk FOKUS 10(2)
Bedre pollinering av rødkløver
Lars T. Havstad
Bioforsk
[email protected]
Etter flere år med nedgang i frøavlingene av
rødkløver ble det i 2013 satt i gang et prosjekt
for å bedre pollineringen, og dermed øke
avlingsnivået. Prosjektet, som finansieres av Fondet
for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)/
Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), Norsk
frøavlerlag, Graminor, Felleskjøpet Agri og Strand
Unikorn, er delt opp i tre delprosjekt.
1) Bruk av honningurt som trekkplante i
rødkløverfrøavlen og utsetting av humlebol
I dette delprosjektet undersøkes mulige positive
effekter av å legge forholdene bedre til rette for
pollinatorene i nærheten av kløverfrøengene ved
såing av honningurt, som er en attraktiv trekkplante
for humler og bier. I 2013 og 2014 ble det utført
forsøk i henholdsvis 10 og 20 frøenger i Vestfold,
Østfold og Akershus. I halvparten av feltene ble det
sådd ei stripe med honningurt rundt kløverenga, mens
det i den andre halvparten ikke ble utført slike tiltak.
Begge årene tiltrakk honningurten store mengder
pollinatorer. I middel for begge år og alle felt var
frøavlinga av rødkløver om lag 25 % høyere i frøenger
omgitt av honningurt enn i kontrollfeltene. Det var
også tendens til økt antall humler og flere arter av
humler, men færre honningbier i rødkløveren i enger
omgitt av honningurt enn i enger uten honningurt.
I dette delprosjektet var det også planlagt å sette
ut bol med åkerhumler som et tiltak for å bedre
pollineringa. Produksjonen av humlebolene viste seg
imidlertid å være vanskelig å få til i kommersiell
skala, og kun få bol ble satt ut. De utsatte koloniene
var dessuten svake og bidrog lite til pollineringen.
2) Metoder for bedre pollinering med honningbier
I delprosjekt 2 fokuserer vi på å gjøre honningbiene
mer effektive ved å bruke ynglekasser (stort behov
for pollen til avkommet) og/eller ved å installere
pollenfeller som fjerner en del av det innsamla
pollenet ved inngangen til kuben. Av de to faktorene
har så langt bare bruk av pollenfeller hatt positiv
effekt. I 2014 førte pollenfeller til 65 % økning i antall
inn og utflygninger fra bikuben og 14 % avlingsøkning
sammenlignet med ruter uten bruk av pollenfeller.
3) Virkning av insektmidler på pollinerende insekt
I det siste delprosjektet blir det undersøkt i
hvor stor grad insektmidler som er tillatt brukt
i rødkløverfrøavlen har negativ virkning på
pollinerende insekt, både på kort sikt i form av
avskrekkende virkning (dvs. om lukten av insektmidlet
skremmer vekk humler og bier), og på lang sikt
i form av reproduksjonsforstyrrelser. I 2013 gav
både pyretroidene Karate (lambda-cyhalotrin) og
Fastac (alfacypermetrin) og neonikotinoidet Biscaya
(tiakloprid) god kontroll over rødkløversnutebillene,
men Biscaya hadde minst avskrekkende virkning og
gav størst frøavling (22 % mer enn usprøyta ruter). I
2014 ble det også undersøkt hvordan sprøyting med
Biscaya påvirket koloniutviklingen hos bol av mørk
jordhumle utsatt i sprøyta og usprøyta frøenger på
ulike steder på Sørøstlandet. I tre av fem sprøyta
frøenger ble det funnet reststoffer av tiakloprid i
jordhumler som var samlet inn fra feltene 2 uker
etter sprøyting. I feltet hvor det ble funnet størst
restmengde ble det bare utviklet humlekolonier i
ett av fem bol. I de andre sprøyta feltene hvor det
var påvist tiakloprid i humlene var det også svakere
koloniutvikling enn i de usprøyta kontrollfeltene,
både med tanke på antall humler i bolet og bolvekt.
Prosjektet fortsetter i 2015 og 2016.
59