Planprogram for områderegulering for deler av
Områderegulering for deler av Børøya Planprogram Etter Plan- og bygningsloven §§ 12-1, 12-8, 12-9 og 14-2 og Forskrift om konsekvensutredning Vedtatt av planutvalget 19.01.2015 Innhold 1. INNLEDNING ........................................................................................................................................ 5 1.1 Mandat .......................................................................................................................................... 5 1.2 Bakgrunn og formål med planarbeidet ......................................................................................... 5 1.3 Beskrivelse av tiltaket .................................................................................................................... 5 1.4 Krav om konsekvensutredning ...................................................................................................... 6 1.5 Planprogrammets formål .............................................................................................................. 7 1.6 Forholdet til statlige, fylkeskommunale og kommunale planer samt ulike retningslinjer ............ 8 1.6.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ............................................ 8 1.6.2 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. ............... 8 1.6.3 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ................. 9 1.6.4 Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming .............................................................. 9 1.6.5 Retningslinje 2-2011: NVE - flom- og skredfarer i arealplaner ............................................... 9 1.6.6 Fylkeskommunale planer ....................................................................................................... 9 1.6.7 Kommunale planer ................................................................................................................. 9 2. BESKRIVELSE AV PLANTILTAKENE ...................................................................................................... 10 2.1 Planlagt utbygging og plannivå.................................................................................................... 10 2.2 Tidsplan for gjennomføring av planen ........................................................................................ 10 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET - nåværende og fremtidige bruk .................................................. 10 3.1 Gang- og sykkelvei langs fylkesvei 82 .......................................................................................... 10 3.2 AB2 - langs fylkesvei 82 ............................................................................................................... 11 3.2.1. Nåværende bruk .................................................................................................................. 11 3.2.2. Fremtidig bruk ..................................................................................................................... 11 3.3 B24 Børøytoppen I....................................................................................................................... 11 3.3.1. Nåværende bruk .................................................................................................................. 12 3.3.2. Fremtidig bruk ..................................................................................................................... 12 3.4 B35 Børøytoppen II mot Lomveien ............................................................................................. 13 3.4.1. Nåværende bruk .................................................................................................................. 13 3.4.2. Fremtidig bruk ..................................................................................................................... 13 4. AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER - forhold som skal vurderes i forbindelse med planarbeidet .......................................................................................................................................... 13 4.1 Behovet for redegjørelser og utredninger .................................................................................. 13 4.2 Tilnærming og metodikk ............................................................................................................. 13 4.3 Temaer som skal omtales, vurderes og konsekvensutredes....................................................... 14 Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 2 4.4 Foreliggende kunnskap om tiltaksområdet ................................................................................. 16 4.5 Oppsummering og anbefaling ..................................................................................................... 17 5. DOKUMENTER SOM SKAL UTARBEIDES TIL PLANFORSLAGET........................................................... 17 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING ..................................................................................................... 18 6.1 Organisering ................................................................................................................................ 18 6.2 Planprosess .................................................................................................................................. 18 6.2.1 Fremdriftsplan ...................................................................................................................... 18 6.3 Informasjon og medvirkning ....................................................................................................... 18 7. ORTOFOTOUTSNITT AV PLANOMRÅDET ........................................................................................... 19 8. MERKNADER – høring, planprogram ................................................................................................. 20 9. FOLKEMØTE 4.12.2014 i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid .................................. 30 10. REFERANSER OG KILDER .................................................................................................................. 31 11. ADRESSELISTE .................................................................................................................................. 32 12. POLITISK BEHANDLING .................................................................................................................... 36 Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 3 Navn på plan: Plan – ID: Sted: Koordinater: Erstatter deler av følgende plan: Tiltakshaver: Plankonsulent: Områderegulering for deler av Børøya Børøya i Hadsel kommune 68,57023°N 14,93195°Ø Euref89 UTM32 7618095N 741552Ø BØ1 - Reguleringsplan for Børøya av 3.4.1967 Hadsel kommune Ikke bestemt Oppstartvedtak: Vedtak - planprogram: Ettersynsvedtak – forslag til plan: Endelig vedtak i kommunestyret: Start kommunal saksbehandling: Styringsgruppe: Prosjektleder: e-Phorte saksnr.: Planutvalget, vedtak PS 143/2014 av 30.10.2014 Planutvalget, vedtak PS 1/2015 av 19.01.2015 Adresseinformasjon: Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes e-post: [email protected] Tlf.: 76 16 40 00 Oktober 2014 Formannskapet/ planutvalget Kommuneplanlegger Hans Christian Haakonsen 2014/2276 Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 4 1. INNLEDNING 1.1 Mandat Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret 10-04-2014, sak PS 36/2014. I denne er her vedtatt formålsendring av deler av Børøya med hensikt å etablere fremtidige boliger. I kommuneplanens arealdel er områdene benevnt som: AB2 – Børøya, bruddet B24 – Børøya, Børøytoppen I B35 – Børøya, Børøytoppen II Figur 1 – Utsnitt av plankart. Kommuneplanens arealdel Formannskapet/ planutvalget vedtok i sak PS 143/2014 den 30-10-2014 følgende (sitat): I medhold av Plan og bygningslovens §§ 12-1, 12-2, 12-3 og 12-8 vedtar planutvalget å starte arbeidet med områderegulering og detaljregulering for områdene AB2, B24 og B35 i tråd med kommuneplanens arealdel. 1.2 Bakgrunn og formål med planarbeidet Hadsel kommune ser med bakgrunn i en positiv utvikling med økt tilflytning og tomteetterspørsel et behov for å tilrettelegge for fremtidig boligbygging på Stokmarknes. I formannskapets sak PS 145/2014 - Prioritering av utbyggingsrekkefølge for boligfelt i Hadsel Kommune slås det fast at tomtesituasjonen er kritisk med hensyn til byggeklare tomter i Hadsel. Reguleringsplaner må snarlig utarbeides/ iverksettes slik at man er forberedt for den ønskede utviklingen og slik at man kan imøtekomme etterspørselen. 1.3 Beskrivelse av tiltaket Iht. kommuneplanens arealdel legges det opp til etablering av boliger i nevnte områder. I arealplanen anslås at her kan bygges ca. 30 boliger i område B24 og ca. 30 boliger i område B35. For område AB2 anslås det ca. 30 boliger og her ser man for seg en kombinasjon mellom boliger erverv og offentlig bebyggelse uten at dette er angitt nærmere. Kommunen ser for seg at AB2 kan utnyttes til rimelige ungdomsboliger. Det er viktig å understreke at antall boliger i arealplanen er et anslag. Her er flere variabler som kan påvirke tallet slik som topografiske forhold, veisystemer osv. Hvor mange boliger her er realistisk å bygge vil således områdereguleringen søke svar på. Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 5 Figur 2 – Forslag til områdeavgrensing for områderegulering Grunnet høyderestriksjonsplan laget av Avinor er her ikke mulig å bygge høyere enn 48,25 m.o.h. (jf. merknad 8). Utbyggingsområdet B24 på Børøytoppen er derfor redusert. 1.4 Krav om konsekvensutredning Foreslått område på omlag 70,3 daa er en del av en eldre reguleringsplan fra 1967, BØ1. Tiltaket er vurdert å komme innenfor forskrift om konsekvensutredning av 2009. Fremtidig planlagt bruk av området er sammenholdt med forskriftens §§ 2 d og e, samt 3 og 4 for hvordan og i hvilket omfang tiltaket vil kunne bli konfliktfylt og/eller medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Størrelsen på planområdet understøtter behovet for konsekvensutredning. - Iht. § 3 b): reguleringsplaner for som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II. I nevnte vedlegg er angitt i pkt. 3. Utvikling av by- og tettstedsområder. Iht. § 4: § 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn JA NEI Må vurderes a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø. ☐ ☐ ☒ b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder ☐ ☒ ☐ c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv ☐ ☐ ☒ d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven ☐ ☒ ☐ e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer ☐ ☒ ☐ f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder ☐ ☐ ☒ Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 6 g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom ☒ ☐ ☐ i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen ☐ ☐ ☒ j) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat ☐ ☒ ☐ ☒ ☐ ☐ Utløser planen krav om konsekvensutredning (KU)? ☐ ☐ ☒ Kommunens tilføyelser: Barn- og unges interesser: Områdene benyttes i dag tidvis som lekeområder. Her er lysløype, akebakke (nærmiljøanlegg) gapahuk i nærheten og stier. Selv om disse i all hovedsak ligger i hensynssonen sør for planområdet er det likevel muligheter for at barn og unge anser planområdet som verdifullt. I forhold til utbyggingene som skal foretas må her etableres lekeplasser/ uterom som inspirerer til uteaktivitet. Barn- og unges talsmann i plansaker må uttale seg. Videre Børøya barnehage, barne- og ungdomsrådet og gjennom folkemøte. Funksjonshemmede og eldre sine interesser: Arealer i området som er beregnet for allmenheten må være universelt utformet. Eldrerådet og råd for mennesker for funksjonshemmede må uttale seg. ROS-analyse må gjennomføres: I tråd med pbl. § 4-3 skal en utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). ROS-analysen skal identifisere uønskede hendelser og gi en karakteristikk med hensyn til sannsynlighet og konsekvens av de ulike hendelser. Forebyggende tiltak skal beskrives. ROS-analysen skal ha vurderinger etter anerkjente metoder. Det vises til Samfunnssikkerhet i arealplanlegging - Kartlegging av risiko og sårbarhet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (revidert utgave desember 2011). Analysen skal gjøres ut fra lokale forutsetninger og egnede sjekklister. Kommunen ønsker spesielt å påpeke boligområde B24 der det befinner seg et berg/ stup som kan utgjøre en risiko for fall, eller evt. utglidning mot områdene nedenfor. Dette må sikres. ROS-analysen må også omfatte konsekvenser i forhold til fremtidige klimaendringer. Folkehelse: Fv82 går nord for området. Veien grenser inntil utbyggingsområde AB2. Her er laget støysonekart for veistrekningen men dette ansees å være utdatert da ÅDT har økt, og ventelig vil øke i fremtiden. For å finne ut evt. avbøtende tiltak i forhold til støyproblematikk må her foretas ny støyanalyse som skal resultere i et støysonekart. Friluftsliv og naturmiljø: Området ligger nært kjent turområde for befolkningen på Børøya, der det finnes skileikanlegg, lysløype, gapahuker og stisystemer. Det må kartlegges nærmere (og utover det konsekvensvurderingen i arealplanen viser) hvilken konsekvens tiltakene vil ha for friluftslivet/ nærmiljøområdet. Uttalelser bør hentes fra innbyggere, Vesterålen turlag o.l. I tillegg er her registrert en rekke dyrearter i området, og her må innhentes en faglig uttalelse etter befaring om dyrelivet vil påvirkes i vesentlig grad av fremtidige tiltak. I kommuneplanens arealdel er her anbefalt geoteknisk vurdering for AB2 og B35. Her bør også gjennomføres slik vurdering for B24 da man her er på et område med forvitringsmateriale og noe oppsprukket berg. Kulturminner/ kulturmiljø: Her er ikke registrert kulturminner i planområdet, men det kreves likevel en kulturminnefaglig uttalelse fra Nordland fylkeskommune. Det er kjent at Børøya har vært aktivitetsområde fra Romertiden (muligens enda lenger tilbake) og frem til nyere tid. Det er registrert 11 kulturminner, de fleste av disse er fredet, og her finnes sannsynligvis flere som ikke er avdekket. Støv- og støy: FV82 over Børøya er den mest trafikkerte strekningen i Hadsel. Trafikken vil ventelig øke. Fremskrevet støyprognose må lages for FV82, så også når det gjelder støv. Støysonekart må lages for fremskrivingen. 1.5 Planprogrammets formål I henhold til Plan- og bygningslovens § 4-1 skal det for planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn utarbeides et planprogram som grunnlag for Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 7 planarbeidet. Planprogrammet skal som et ledd i varsling av planoppstart, fremlegges for innspill. Formålet med planprogrammet er å: Redegjøre for hensikt og mål med prosjektet Redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet Beskrive hvordan området/delområder ønskes benyttet Beskrive problemstillinger som skal utredes, herunder valg av metode Beskrive organisering og fremdrift i planarbeidet Beskrive opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet 1.6 Forholdet til statlige, fylkeskommunale og kommunale planer samt ulike retningslinjer 1.6.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 24.juni 2011 i medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven. Relevante punkter for områdereguleringen vil være følgende punkter (jf. s. 18): - - - - - - Kommunene bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle natur- og friluftsområder. by- og tettstedskommuner vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunkter og bidrar til å forhindre by-spredning. Fortetting og omforming skjer med kvalitet og uten at det forringer omgivelsene eller fører til økt forurensning. bysentrum, lokalsentre og tettsteder knyttes til hovedlinjer for kollektiv-transport og kollektivknutepunkter med gode overgangsmuligheter. Det legges til rette for korttidsparkering, parkering for reisende og for sikker sykkelparkering ved kollektivknutepunkter. hensyn til tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. det legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. kommunene tar vare på og videreutvikler en sammenhengende grønnstruktur, grønne lunger og vannmiljø, og at tiltak for å bevare og gjeninnføre stedegne planter og dyr vurderes i planleggingen. kommunene tilpasser by- og tettstedsutviklingen til kommende klimaendringer. Det vises stor aktsomhet med å planlegge for utbygging i fareområder. Ved fortetting vurderes behovet for klimatilpasningstiltak, som for eksempel framtidsrettede overvannsløsninger. 1.6.2 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Nasjonale mål: Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 8 Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. 1.6.3 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. 1.6.4 Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å: A. Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. B. Klargjøre det offentliges ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastruktur. C. Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål. D. Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne. E. Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og medvirkning. 1.6.5 Retningslinje 2-2011: NVE - flom- og skredfarer i arealplaner Retningslinjene skal bidra til at flom- og skredfare blir kartlagt og tatt hensyn til i arealplaner. Retningslinjene gjelder for fare knyttet til alle typer flom-, erosjons- og skredprosesser, og flodbølger som kan oppstå som følge av skred. 1.6.6 Fylkeskommunale planer · · Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025, kapittel 8 – Arealpolitikk Regional planstrategi for Nordland 2012 – 2016 1.6.7 Kommunale planer · · · · · Kommuneplan for Hadsel, samfunnsdel og arealdel Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2013 – 2015 Strategisk boligplan 2013-2017 Kommunedelplan for trafikksikkerhet, 2011-2014 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, 2010-2012 Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 9 2. BESKRIVELSE AV PLANTILTAKENE 2.1 Planlagt utbygging og plannivå Planområdet for områdereguleringen er delt inn i 3 delområder av hensyn til områdenes planlagte bruk og i forhold til det som per dato vurderes som hensiktsmessig arealskiller med tanke på gjennomføring. AB2 – Detaljreguleringsplan for Børøya, bruddet B24 – Detaljreguleringsplan for Børøya, Børøytoppen I B35 – Detaljreguleringsplan for Børøya, Børøytoppen II (ved Lomveien) 2.2 Tidsplan for gjennomføring av planen Gjennomføring av planen ses i sammenheng med forventet etterspørsel og behov for arealer og infrastruktur. Kommunens økonomi må hensyntas i forbindelse med utbygging av kommunal infrastruktur og som må samordnes med andre utbyggingstiltak i kommunen. Utbygging av områder skal kunne starte opp så snart detaljreguleringsplanene er vedtatt. 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET - nåværende og fremtidige bruk 3.1 Gang- og sykkelvei langs fylkesvei 82 I kommuneplanens arealdel er her inntegnet fremtidig gang- og sykkelvei på østsiden av Fv82 fra krysset Måkeveien/Fv82 og til slutten av bruddet (AB2). I områdereguleringen reguleres deler av denne inn i planen. Resten av strekningen blir innregulert i egen detaljregulering for krysset Måkeveien/Fv82, Hegreveien/Fv82. Figur 3 – Kartutsnitt fra kommuneplanens arealdel Rød stiplet linje tilsvarer fremtidig gang- og sykkelvei. Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 10 3.2 AB2 - langs fylkesvei 82 3.2.1. Nåværende bruk Ubebygd. Fylkesvei 82 går nord for området. Lauvskog i vestlige deler. Deler av område er forberedt for utbygging. 3.2.2. Fremtidig bruk Området planlegges for boligbygging, fortrinnsvis tenkes ungdomsboliger. Boligtype vil det bli tatt stilling til i planforslaget. I mindre omfang skal det også vurderes om det er mulig å innpasse forretnings- og kontorvirksomhet i området slik som anført i arealplanen. Etableringen medfører etablering av internveg fra Hegreveien i vest. Lokaliseringen av utkjøringen samordnes med ny detaljreguleringsplan for krysset Måkeveien Fv82/ Hegreveien Fv82 som skal planlegges. Mot øst ligger et skogkledd høydedrag som naturlig avslutter området. Her kan det være mulig å videreføre internveien mot B24 på Børøytoppen. Skogholtene vil for øvrig kunne få en viktig funksjon også for lek og opphold for nærliggende boliger. Støykartleggingen vil avdekke evt. behov for støyavbøtende tiltak mot fylkesveien. Området har gode kvaliteter med korte avstander til sentrum, barnehage, skolen, idrettsanlegget og bakenforliggende hensynssone for friluftsliv. friluftsområde. 3.3 B24 Børøytoppen I Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 11 Bildet til venstre viser området i nord der berget ligger. På nedersiden sees tydelig forvitringsmateriale som har falt ned. Helt til høyre ser vi oppsprukket berg. Bildet gir et visst inntrykk av brattheten og høydeforskjellen, men også bergets beskaffenhet som må kartlegges nærmere. 3.3.1. Nåværende bruk Ubebygd. AB2 går nord for området. Lauvskog, grunnlent myr, småkupert. Området brukes i dag til turgåing og enkelte steder som utkikkspunkt mot vest. 3.3.2. Fremtidig bruk Området planlegges for boligbygging. Boligtype vil det bli tatt stilling til i planforslaget. Store deler av området vil være ubebyggelig grunnet høyderestriksjonsplanen til Avinor. Denne planen er lagt inn i kommuneplanens arealdel men uten grenseverdier (m.o.h.), som man i brev fra Avinor har fått opplyst til å være 48,25 m.o.h. (jf. merknad nr. 8). Det øvrige arealet i område B24 er berg, stein og skråland som vil ventelig fordyre utbyggingene. Etableringen medfører etablering av internveg fra AB2 bruddet, alternativt Hegreveien i vest. Stigningsforhold kan påvirke hvor veien skal legges. Mot sørøst ligger en hensynssone for friluftsliv vedtatt i kommuneplanens arealdel. Skogholtene vil kunne få en viktig funksjon også for lek og opphold for nærliggende boliger. I nordlige del er her et berg med slik størrelse at fallulykker kan forekomme. Sikringstiltak er nødvendig. Videre må grunnforholdene kontrolleres i forhold til om her er oppsprekking av grunnfjell som i verste fall kan medføre forkastningsskader i hus. Grunnfjellet forvitrer mot nord. Antallet boliger vil avhenge av grunnforhold, avstand til berg og stigningsforhold for vei (jf. TEK10). Området har gode kvaliteter med god utsikt, korte avstander til sentrum, barnehage, skolen, og idrettsanlegg. Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 12 3.4 B35 Børøytoppen II mot Lomveien 3.4.1. Nåværende bruk Ubebygd. AB2 går vest for området. I øst er Lomveien m/ bebyggelse. Lauvskog, noe grunnlent myr, relativt flatt. Området brukes i dag til turgåing. 3.4.2. Fremtidig bruk Området planlegges for boligbygging. Boligtype vil det bli tatt stilling til i planforslaget. Etableringen medfører etablering av internveg knyttet til Lomveien (forlengelse av Lomveien). Denne dimensjoneres i størst mulig grad til Statens vegvesens håndbøker som er veiledende på kommunale veier. Trafikksikkerhet må stå sentralt. Mot sør, sørvest ligger en hensynssone for friluftsliv vedtatt i kommuneplanens arealdel. Skogholtene har, og vil kunne få en viktig funksjon også for lek og opphold for nærliggende boliger. Akebakke nær Lomveien søkes beholdt, evt. flyttet til annen plass i nærheten. Videre må grunnforholdene kontrolleres i forhold til om her er dypere løslag som kan medføre at større masser må skiftes ut. Antallet boliger vil avhenge av grunnforhold. Området har gode kvaliteter med god utsikt, korte avstander til sentrum, barnehage, skolen, og idrettsanlegg. 4. AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER - forhold som skal vurderes i forbindelse med planarbeidet 4.1 Behovet for redegjørelser og utredninger Det er behov for utredninger av ulik karakter for å redegjøre for konsekvensene av planen plan: A. Konsekvensutredninger (temaer/forhold som påvirkes i vesentlig grad) B. Omtale i planbeskrivelsen (temaer/forhold som påvirkes i liten/mindre grad) C. Tiltaksutredninger (utredninger tilknyttet eventuelle konkrete – planlagte tiltak) 4.2 Tilnærming og metodikk For hvert deltema gis en kort beskrivelse av dagens situasjon og en vurdering av planens konsekvenser både i anleggs- og driftsfasen. Det skal også gis en beskrivelse av influensområdet, som vil variere etter hvilket tema det dreier seg om. I tillegg medtas omtale av datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive konsekvensene, og Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 13 eventuelle faglige/tekniske problemer med innsamling og bruk av dataene og metodene. I tråd med forskriften skal vurdering av konsekvenser så langt som mulig baseres på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det fokuseres på miljøoppfølging ved at det redegjøres for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper (avbøtende tiltak) hvis dette skulle bli aktuelt/avdekket. Tilsvarende hvis påkrevet, vurderes behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket. Konsekvensanalysen utarbeides på reguleringsplannivå. Den skal utredes iht. Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Utredningene skal være relevante for de beslutninger som tas. Dette gjør at utredningsnivået for de ulike temaene vil variere. Utredningen skal være mest mulig kortfattet og beslutningsrelevant og skal bygge på kjent kunnskap. 4.3 Temaer som skal omtales, vurderes og konsekvensutredes Ved vurdering av hvilke tema som er aktuelle i planarbeidet, skal bl.a. følgende kilder benyttet: Forskrift om konsekvensutredninger, herunder vedlegg 3 Statens vegvesens håndbok V712 om konsekvensanalyser. Data fra ulike sentrale fagdatabaser, bl.a. Artsdatabanken, Askeladden, Arealis, digitalt markslagskart osv. Se www.miljokommune.no. I tabellen på neste side foreslås temaer som anses relevante å redegjøre for i planarbeidet, og på hvilken måte. Noen temaer konsekvensvurderes, andre omtales i forskjellig omfang i planbeskrivelsen: MILJØ Temaer Naturmiljø og biologisk mangfold Antatte problemstillinger og utfordringer Eventuell konfliktavklaring i registrerte områder gjøres under planarbeidet. Området antas å ha en viktig funksjon for fugler, og middels verdi for andre dyrearter. Her er opplyst at det finnes fredete orkidéarter, noe som må undersøkes nærmere. Viser videre til naturmangfoldloven §§ 8-10 som krever slik utredning. Landskap Øyas hovedform er relativt flat, dog svakt stigende mot vest der en finner noen små koller, hvorav Børøytoppen er den høyeste. Utbyggingsområdene ligger i dette området. Vegetasjon er relativt karrig grunnet grunnforholdene, likevel antas det at området lokalt sett kan betegnes som spesielt. Kulturminner kulturmiljø Øya har registrert, og kartlagt aktivitet helt tilbake til Romertiden. Sannsynligvis har det vært menneskelig aktivitet her før den tid. Det er registrert 11 kulturminner, de fleste av disse er fredet, og her finnes sannsynligvis flere som ikke er avdekket. Utslipp Det forutsettes at nye virksomheter og tiltak oppfyller gjeldende krav i forurensningsloven. Forslag til behandling og vurdering Områdets betydning for dyrelivet og planter avklares/ registreres nærmere. Omfanget av bevaring, skjøtsel og hensyn av naturområdene vurderes ift. utbyggingsplanene. Jfr. landskap- og kulturmiljø. Utbyggingsplanenes betydning for landskapet vil bli beskrevet. Det må i tillegg foreligge en visualisering av ulike former for utbygging og evt. nedsprenging av landskapet samt en analyse av konsekvensene av dette.1 Registrerte funn avsettes i planen og hensyntas. Utbyggingens betydning for kulturlandskapet generelt vurderes i prosessen. Det foretas en kulturminnefaglig befaring i regi av fylkeskommunen.2 Aktsomhetsbestemmelse innføres i planbestemmelsene.3 Det gis en enkel beskrivelse av utbyggingsplanenes betydning ift. utslipp til luft, grunn og vann. 1 Jf. krav fra Fylkesmannen, merknad nr. 5 Jf. krav fra Nordland fylkeskommune, merknad nr. 6 3 Jf. krav fra Sametinget, merknad nr. 1 2 Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 14 Støy Planlagt bebyggelse i AB2 forventes å få trafikkstøy fra fylkesvei 82. Lokalklima Lokalt klima forventes ikke å bli påvirket av utbyggingsplanene. Støyberegning, støysonekart og avbøtende tiltak legges til grunn for avstanden byggene kan plasseres fra fylkesveien.4 Lokalklima vurderes imidlertid og omtales enkelt ift. sol/skygge og vind og snøforhold/-drift. NATURRESSURSER Temaer Landbruk Skogbruk Reindrift Antatte problemstillinger og utfordringer Innenfor planområdet drives her ikke landbruksvirksomhet. Innenfor planområdet finnes ikke skog, i felt eller av et slikt omfang, at den utnyttes kommersielt. Innenfor planområdet drives her ikke reindrift. Forslag til behandling og vurdering Enkel kommentar i planbeskrivelsen Enkel kommentar i planbeskrivelsen Enkel kommentar i planbeskrivelsen SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Temaer Transport og trafikk Antatte problemstillinger og utfordringer Planlagte tiltak medfører økt trafikk inn/ut av fylkesvei 82, Måkeveien/Hegreveien og eksisterende og nye internveier. Dette medfører at det må settes fokus på trafikksikre forhold. Ny detaljreguleringsplan for krysset Måkeveien/Fv82 og Hegreveien/Fv82 vil løse en del av dette. Også fortau på internveier vil bli vurdert. Infrastruktur Infrastruktur omfatter drikkevannsforsyning, avløp, kraftforsyning, oppvarming og energibruk. Friluftsliv og nærmiljø Jfr. trafikk og barn og unge. Utbygging kan komme i konflikt med områder som per dato brukes til friluftsliv. Utbyggingen må tilpasses eksisterende veier og gangvegnett, ivareta og eventuelt utvide tilgjengeligheten til turveger og naturområder i nærmiljøet. Jfr. Trafikk, Barn og unge og friluftsliv og kommunens trafikksikkerhetsplan. Barn & unge samt Universell utforming Næringsliv Sysselsetting I område AB2 skal det vurderes om og hvordan forretninger/kontorvirksomhet kan etableres. I samme område skal det utbygges boliger. Sammenblanding av bolig- og næringsformål påkrever aktsomhet spesielt ift. trafikkforhold og noe ift. støy. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Behovet for kommunale investeringer omfatter primært infrastruktur. Utviklingsplanene kan utløse økte behov for kommunale tjenester knyttet til helse, skole, barnehage og fritid/idrett. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for å vise om arealene er egnet til planlagt bruk og utbygging. Krav om slikt i reguleringsplaner, jf. Pbl. § 4-3. Risiko- og sårbarhet Folkehelse Plan- og bygningsloven stiller krav om at tiltak skal fremme folkehelsen, noe som også stilles krav om i folkehelseloven § 4. Forslag til behandling og vurdering Det legges opp til et enkelt og funksjonelt internvegnettsystem innenfor delområdene. Kjøre- og ferdselsmønster utarbeides i samråd med kommunen og Statens vegvesen. Parkeringsareal og fortau må avklares. Trafikksikkerhet og barn og unge står sentralt. Gang og sykkelvei langs Fv82 innreguleres.5 Kommunal tilknytning for vei, vann og avløp samt energi. Eksisterende infrastruktur avklares ift. kapasitet og eventuelle utvidelser under planprosessen. Balansen mellom utbygging og allmenn bruk av naturområder vurderes og avklares i arbeidet. Krav om folkehelsekonsekvensutredning.6 Vurderinger av ferdselsnett inkludert eksisterende barnetråkk til/fra skole, idrettsanlegg, mellom boligfeltene og nærmiljøet inngår. Universell utforming skal vektlegges. Lekeplassetableringer inngår i planarbeidet. Mulig næringsvirksomhet søkes regulert slik at aktiviteten kan samles mest mulig. Lokalisering nærmest sentrum og/eller langs fylkesvegen er gunstig for å skjerme kjøring/denne type aktivitet inne i boligområdene. Ved økt folketall vil barne-/elevtall også endres og behov for skole-/ barnehagetilbud øke. Enkel vurdering i planbeskrivelsen Planarbeidet omfatter identifisering av forhold som kan påvirke planforslaget. Sannsynlighet for hendelser og konsekvenser – og alvorlighetsgrad av disse vurderes og omtales i Ros-analysen. Forholdet til klimaendringer skal vurderes7. Det stilles krav om folkehelsevurdering. Jf. folkehelseloven § 11.8 4 Jf. krav om folkehelsekonsekvensvurdering fra Fylkesmannen, merknad nr. 5 Jf. krav fra Statens vegvesen, merknad nr. 3 6 Jf. krav fra Fylkesmannen, merknad nr. 5 7 Jf. krav fra Nordland fylkeskommune, merknad nr. 6 8 Jf. krav fra Fylkesmannen, merknad nr. 5 5 Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 15 4.4 Foreliggende kunnskap om tiltaksområdet Hadsel kommune igangsatte områderegulering med konsekvensutredning for Børøya industriområde som ligger noen hundre meter nord for aktuelt planområde. I forbindelse med dette arbeidet ble her utarbeidet en del rapporter og konsekvensutredninger som foruten tiltenkt næringsareal også kan være relevant for planområdet. Mye av den informasjonen og vurderingene som inngår i disse rapportene kan benyttes til redegjørelser og konsekvensanalyser i den nye områdereguleringsplanen, supplert med enkeltforhold og temaer som er av spesiell betydning utbyggingen. Det må understrekes på det sterkeste at rapportene som ble laget for industriområdet på ingen måte kan erstatte utredninger som må gjøres i den nye planen. Rapportene kan kun tjene som indisier på viktige lokale forhold som man bør undersøke spesielt for planområdet. Aktuelle rapporter som er laget i forbindelse med konsekvensutredningen av industriområdet: Kulturminner, Nordland fylkeskommune, mai/juni 2010 Marinarkeologi, Tromsø Museum, 13.06.2010 Geotekniske vurderinger, Multiconsult as, 10.02.2011 Naturmiljø, NINA, 09.12.2011 Forurensning, Multiconsult as, 28.06.2012 Landskap, Multiconsult as, 04.07.2012 Marint biologisk mangfold, Akvaplan niva, 27.07.2011 Trafikale forhold, Multiconsult as, 09.05.2012 Nærmiljø og friluftsliv, Multiconsult as, 06.09.2012 Risiko og sårbarhet, Barlindhaug Consult, 10.09.2012 Støy, Sweco, 14.09.12 Næringsliv og sysselsetting, Multiconsult as, 21.09.2012 Teknisk infrastruktur, Multiconsult as, 07.12.2012 Utslipp til luft, Norsk institutt for luftforskning, 18.12.2012 Andre rapporter av generell karakter som kan være relevante: Landskapstyper i Lofoten og Vesterålen (NJOS-rapport 5/98) Landskapskartlegging på Hadseløya (NIJOS-rapport 6/98) Skogbrukstakst, vegetasjonskartleggingen og plan for nærings- og miljøvirkemidler i landbruket (LO-Ve Plan 22.12.2004) Vegetasjon og beite i Hadsel kommune – rapport fra vegetasjonskartlegging (1999) – Nijos rapport 3/99 Elektroniske databaser: Arealis - arealinformasjon for Norge og Svalbard med havområder, men fortrinnsvis norges fastland. http://geo.ngu.no/kart/arealis/ Artsdatabanken - nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. http://www.artsdatabanken.no/frontpageAlt.aspx?m=2 Askeladden - database for over alle automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer. https://askeladden.ra.no/Askeladden/Pages/LoginPage.aspx?ReturnUrl=%2faskeladden NVEs farekart og databaser - Aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og kvikkleire, faresonekart for flomsoner, store fjellskred og skred i bratt terreng, databaser over skredhendelser og ustabile fjellpartier. http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Farekartlegging/ Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 16 Geonorge - nettsted for kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon i Norge. http://www.geonorge.no/geonetwork/srv/no/main.home Google earth street view Kart i skolen - Webatlas som tilbyr oppdaterte norske kart. I tillegg til grunnkart finner du temakart egnet for bruk i mange fag. http://kart.kartiskolen.no/adaptive2/default.aspx?gui=1&lang=2 Kilden - Markslag, arealressurser, jordkvalitet, jordsmonn, vegetasjon, landskap, beitelag, skogdata og miljøregistreringer i skog. http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp Kulturminnesøk - http://www.kulturminnesok.no/ Miljøstatus - Kilde til den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Her presenteres miljøkunnskap i en sammenheng. http://www.miljostatus.no/ Miljøkommune – Statlig elektronisk veikryss med oversikt over statlige nettdatabaser. http://www.miljokommune.no/Kart-og-databaser/ NGUs kart og data - Kart over berggrunn, grunnvann, grus og pukk, løsmasser, mineralressurser, permafrost, radon og skredfare. http://www.ngu.no/no/hm/Kart-og-data/ Nordlandsatlas – Karttjeneste fra Nordland fylkeskommune og fylkesmannen i Nordland. http://www.nordlandsatlas.no/ Norge i bilder – ortofoto over Norges landarealer. http://www.norgeibilder.no/ NVEs databaser og karttjenester - vassdragsdata, energiressursdata, skreddata og andre karttjenester fra NVE. http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Databaser-og-karttjenester/ Reindriftskart - Arealbrukskart over beitebruk inndelt i fem årstidsbeiter; vår-, sommer-, høst-, høstvinter/førjuls- og vinterbeite. http://www.reindrift.no/?id=5376&subid=0 Skog og landskap (gårdskart på internett) http://www.skogoglandskap.no/kart/gardskart_pa_internett 4.5 Oppsummering og anbefaling Oppsummering og sammenstilling av eventuelle prissatte og ikke prissatte konsekvenser vil bli gjort etter Statens Vegvesen sin håndbok V712. Konsekvensene for alle tema sammenstilles. Den samlede effekten av reguleringen drøftes. Basert på en sammenligning og vurdering av samlet effekt/konsekvenser anbefales løsninger i planområdet. Vurderinger rundt alternative løsninger for lokalisering og/eller utforming skal omtales når/hvis aktuelt. 5. DOKUMENTER SOM SKAL UTARBEIDES TIL PLANFORSLAGET Det vises til Hadsel kommunes veileder «Veileder – Utarbeidelse av reguleringsplaner etter plan og bygningsloven» som stiller krav til planleveransen. https://www.hadsel.kommune.no/lokaldemokrati/planer-og-rapporter/3147-veilederutarbeidelse-av-reguleringsplaner Kort sammenfattet oppsummeres planleveransen slik: Plankart og bestemmelser Planbeskrivelse basert på vurderinger og konsekvensanalyser Vedlegg: Konsekvensutredninger, eventuelle illustrasjoner og skisser I planforslaget skal det bl.a. redegjøres for gjennomføring av prosjektet, herunder beskrivelse av evt. byggetrinn. Behov for rekkefølgekrav og utbyggingsavtale skal vurderes. Arealene som utarbeides på områdeplannivå, vil oppfølges med planprosesser for detaljregulering. Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 17 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 6.1 Organisering Tiltakshaver: Hadsel kommune Plankonsulent: Ikke bestemt 6.2 Planprosess Planprosessen må følge de krav til rutiner og saksbehandlingsprosedyrer som Plan– og bygningsloven krever. 6.2.1 Fremdriftsplan Hendelse: Ansvarlig: Frist: Vedtak om planoppstart Kommunen v/ planutvalget 30.10.2014 Kunngjøring planoppstart og planprogram. Innspill må være Kommunen innkommet innen 4 uker 22.11.2014 Åpent informasjonsmøte 04.12.2014 Kommunen Frist, innspill i forhold til varsel 22.12.2014 Vedtak – planprogram Kommunen v/ planutvalget 29.01.2015 Utarbeidelse av planforslag Kommunen/ Konsulent Januar-mars 2015 Planforslag behandles/ vedtas lagt ut til offentlig ettersyn Kommunen v/ planutvalget 05.03.2015 Åpent informasjonsmøte Kommunen 12.03.2015 Frist innspill 16.04.2015 Planforslaget justeres Kommunen/ konsulent April/mai 2015 Behandling i formannskapet/planutvalget Kommunen v/ planutvalget 28.05.2015 Sluttbehandling kommunestyret Kommunen v/ kommunestyret 11.06.2015 Det er lagt inn 4 uker for innspill i forhold til varsel om planoppstart slik rutinen er, jf. Miljødepartementets planveileder - Reguleringsplaner s. 15 som sier at det skal være minst 4 uker. Det er lagt inn 6 uker for innspill i forbindelse med ettersyn for planforslag jf. Pbl. § 12-10 andre ledd. Med forbehold om endringer grunnet saksbehandlingstid av innspill, behandling hos konsulentfirma, behandling hos overordnet myndighet og evt. klager. 6.3 Informasjon og medvirkning Offentlig innsyn i planprosessen sikres gjennom følgende høringer: Forslag til planprogram er lagt ut på høring i 4 uker samtidig som her ble varslet oppstart av planarbeid. Merknader er innkommet (jf. kap. 8). I varselperioden ble her arrangert åpent folkemøte, den 04.12.2014. Etter at planprogrammet er vedtatt og justert i forhold til evt. innspill utføres planleggingen Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 18 Planforslaget med konsekvensutredninger legges ut på høring i 6 uker. I ettersynsperioden legges det opp til et åpent folkemøte I tillegg vil man gjennom planprosessen ivareta nødvendig medvirkning som følger: Det vil bli tatt kontakt med aktuelle offentlige myndigheter i forbindelse med utarbeidelse av ulike deltema til planen. Også andre interessenter som gir innspill til planprogrammet vil eventuelt bli kontaktet under arbeidet for avklaringer og vurderinger av løsninger. For øvrig stiller Hadsel kommune seg åpen for dialog med for å sikre en god behandling og en sikker framdrift på arbeidet med planen. Foruten varsel i Vesteraalens avis kunngjøres planstart og høring av planprogram på kommunens nettside og kan leses samt hentes ut her. Papirutgave av varsel og planprogram legges i kommunens ekspedisjon. 7. ORTOFOTOUTSNITT AV PLANOMRÅDET Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 19 8. MERKNADER – høring, planprogram Varsel om planoppstart m/ tilhørende planprogram har vært kunngjort i Vesteraalens avis 22.11.2014 og samtidig på kommunens internettsider www.hadsel.kommune.no. Videre ble aktuelle hjemmelshavere og overordnede myndigheter tilskrevet jf. kap. 10. Merknadsfristen var satt til den 22.12.2014. Etter fristens utløp var her innkommet følgende merknader: Navn: 1. Sametinget Merknad: Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og vi foreslår følgende tekst når det gjelder dette: Kulturminner og aktsomhetsplikten. Skulle det likevel under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredete i følge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være bygninger, hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er heller på ingen måte uttørnmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6. Rådmannens vurdering: Rådmannen tar merknaden til etterretning, og tar med forslaget til planbestemmelse i områdereguleringsplanen. Konklusjon: Rådmannen tar merknaden til etterretning, og tar med forslaget til planbestemmelse i områdereguleringsplanen. 2. Rose Sundsbø Johnsen Som bruker av Lomveien mener jeg det er utilrådelig med økt trafikk her. Gata er uoversiktlig pga. svinger og uoversiktlige utkjørsler. Veien skjærer i skrått terreng med boliger høyere enn veien og nedenfor veien. Unge familier overtar boliger og i disse familiene er det små barn. Det finnes freda planter i området, ville orkidéer. Veien/ gata er ikke dimensjonert for offentlig trafikk slik jeg ser det. Akebakken ved gata må bevares i all fremtid til glede for nye barn. Rådmannens vurdering: Hadsel kommune vil vurdere Lomveien og besørge at veistrekningen i størst mulig grad er i tråd med håndbøkene til Statens vegvesen, så også når det gjelder trafikksikkerhet. Når det gjelder anførselen om freda planter har en fått opplysning om at her er snakk om planten Marihånd. Det finnes 8 forskjellige arter av Marihånd som er en orkidétype. I forbindelse med reguleringsplanen for Børøya industriområde ble her funnet Flekkmarihånd og Skogmarihånd i 2011 (jf. NINA-rapport 772, 2011). Om disse også finnes i området for områdereguleringen er mulig. En kartlegging av biologisk mangfold vil kunne gi svar på dette. Flekkmarihånd og Skogsmarihånd er for øvrig forholdsvis vanlige orkideplanter i Norge. Om her finnes andre arter av Marihånd-slekta eller andre typer orkidéer som er sårbare må kartlegges. Når det gjelder akebakken så vil en evt. lage til et alternativ til denne i detaljreguleringen. Konklusjon: Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 20 3. Statens vegvesen Hadsel kommune vil besørge at Lomveien i størst mulig grad blir dimensjonert slik som anvist i Statens veivesen sine håndbøker, så også i forhold til trafikksikkerhet. Hadsel kommune vil kartlegge biologisk mangfold i planområdet slik som anvist i planprogrammet. Akebakken skal i utgangspunktet bestå. Hvis behov, vil denne flyttes. Planprogrammet gir en god beskrivelse av viktige tema som bør utredes. For vårt ansvarsområde har vi spesielt fokus på trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø langs fylkesveien. Hadsel kommune har også varslet planstart for egen detaljregulering av vegsystemet i tilknytning til nye boligområder og øket aktivitet på sørsiden av Børøya. Det kan være aktuelt med rekkefølgekrav til bestemmelsene angående trafikale forhold til fylkesvei 82, tilrettelegging for gående og syklende opp mot etablering av utbyggingsområdene. Byggegrensa langs fylkesveien settes til 30 meter regnet fra midtlinje vei. I arealplanen er det avsatt forlengelse av gang og sykkelvei på østsiden av fylkesveien. Vi forutsetter at formålet blir tatt med i reguleringsarbeidet. Med det som nevnt ovenfor, har vi ingen flere innspill så langt og vi ser frem til å motta en mer detaljert reguleringsplan for videre behandling. Vi gjør oppmerksom på at det kan fremkomme andre merknader i den videre planprosessen. Rådmannens vurdering: Hadsel kommune tar sikte på å få ferdig kryssløsningene før nye boliger tas i bruk. Gang og sykkelveien på østsiden av Fv82 tas med i områdereguleringen. Denne er for øvrig merket i kommuneplanens arealdel, og utstrekningen vil være lik det som er anført i kommuneplanens arealdel. Konklusjon: Hadsel kommune tar sikte på å få ferdig kryssløsningene før nye boliger tas i bruk. Gang og sykkelveien på østsiden av Fv82 tas med i områdereguleringen. 4. Peter Conradsen B24, B35: - Anslagene hva antall boliger (30 i B24 og 30 i B35) angår er altfor optimistiske, så vidt jeg vet er gjennomsnittlig tomtestørrelse på Børøya ca. 1 mål (1000 kvm). B24 er 26 mål, derav er antakelig 25-30% så ulendt at det ikke kan bebygges og da sitter man igjen med ca. 20 tomter. Disse vil igjen antakelig bli meget kostnadskrevende hva fremførsel av vei, vann etc. angår. Selve topplatået vil ligge åpent for vind og vær fra enhver retning og vil neppe være særlig attraktivt for byggeformål. Det blir ikke mye fortetting av slik arealdisponering. Konklusjonen må bli at det er forkastelig å ta i bruk et populært friareal for et relativt lite antall boliger til store kostnader. Man bør også merke seg at denne delen av Børøya er også et mye brukt turområde for beboere av Stokmarknes sentrum. B35 er på 9,4 mål, anslaget på 30 boliger er overoptimistisk, ut fra gjengs tomtestørrelse vil det være plass til ca. 10. På den andre siden vil det være logisk å bruke B35 for å få forbindelse og sammenheng med AB2. På Børøya er det også forekomster av fredede/utrydningstruede orkideer, det er svært sannsynlig at de også vokser i de fuktige områdene i B24 og B35, ser ingen grunn til at Hadsel kommune skal bidra til slik utryddelse. Vil også vise til pkt 4 i uttalelsen av 5. april 2013 fra Børøya Boligforening angående fuglelivet i området. Det er svært beklagelig at Hadsel kommune til tross for påstått tomtemangel på Børøya ikke for lengst har regulert og klargjort område B5 (sør-østlig del av Børøya) for byggeformål, det har tross alt vært regulert til dette for mange år siden. Området ligger lett tilgjengelig og burde neppe være vanskelig eller dyrt å gjøre byggeklart. Det burde være et ideelt område for småhus/rekkehus til overkommelige kostnader for folk flest. Rådmannens vurdering: Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 21 Conradsen henviser til antall boliger for områdene B24, B35 og AB2 slik de er angitt i kommuneplanens arealdel og at antallet boliger i områdene er for høyt. På et overordnet plannivå er det vanskelig å anslå eksakt antall boliger, noe som medfører at tallene i kommuneplanens arealdel må betraktes som et anslag. Det er først gjennom område- og detaljregulering en kan finne ut hva som er realistisk å forvente seg av antall boliger. I forhold til veiframførsel, værforhold, biologisk mangfold og friluftsliv samt områdets betydning for lokalbefolkningen så er noe av dette fra før kjent men en akter gjennom utredningene å få belyst dette nærmere. Når det gjelder område B5 så er dette planavklart i arealplanen med krav om detaljregulering. Utbygging av dette, som nevnt i merknad nr. 5/ rådmannens vurdering, bør kjøres som en egen prosess da området ikke hører naturlig inn i denne områdereguleringen grunnet avstanden mellom B5 og arealet for områdereguleringen. Konklusjon: Ut fra høyderestriksjonene konkluderer rådmannen med at det er uaktuelt å kunne bygge ut store deler område B24. En tilrår derfor å redusere utbyggingsområdet. En slik løsning vil også langt på vei imøtekomme Conradsens skepsis til utbygging av område B24. Område B5 tas ikke med i områdereguleringen da denne bør behandles separat som egen reguleringsplan. 5. Fylkesmannen i Nordland Vi ser det som positivt at det legges opp til å utnytte bruddet på Børøya til bl.a. ungdomsboliger. Fylkesmannen fremmet imidlertid i utgangspunktet innsigelse til at deler av friområdet på Børøya i kommuneplanens arealdel ble foreslått lagt ut til boligformål, av landskapsmessige hensyn, og ut fra hensynet til nærmiljø og friluftsliv (jf. den ovennevnte uttalelsen herfra av 10.05.2013). Til grunn for innsigelsen lå også at Fylkesmannen på det foreliggende grunnlaget ikke kunne se behov for at et slikt viktig friluftsområde for befolkningen i området skulle tas i bruk til boligbygging. Dette ut fra at planbeskrivelsen til arealdelen anga at det, i allerede eksisterende boligområder på Stokmarknes og Børøya, til sammen er ca. 300 ledige boligtomter. Det gikk fram at denne tilgangen i eksisterende områder tilsvarer forventet befolkningsvekst for hele Hadsel fram til 2020. I tillegg hadde kommunen i planen også foreslått å legge ut områder for bygging av i alt 354 nye boliger (inkludert utbygging av friluftsområdet på Børøya). Fylkesmannen valgte, etter gjennomgang med kommunen 31.10.2013, å frafalle innsigelsen. Dette ut fra at kommunen, under merknadsbehandlingen til planen, hadde gjort en vurdering av at gjenværende friområder på toppen av Børøya er tilstrekkelig til å dekke behovet i området. Som det går fram av brevet herfra av 21.01.2014 hadde Fylkesmannen imidlertid fortsatt sterke merknader til at vesentlige deler av det sentrale friområdet på Børøya ble disponert til boligbebyggelse’ «Selv om Fylkesmannen har frafalt innsigelsen til disse områdene, ser vi det som uheldig at vesentlige deler av det sentrale friområdet på Børøya nå foreslås omdisponert til boligbebyggelse, jf. begrunnelsen for innsigelsen i brevet herfra av Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 22 10.05.2013. En disponering av Børøytoppen og tilliggende områder vil både få landskapsmessige konsekvenser, og i vesentlig grad bidra til å redusere områdets verdi som utfartsområde og kilde til naturopplevelse og folkehelse. Det er vanskelig å se at en slik disponering skal være nødvendig, når det for øvrig fortsatt er rikelig med boligtomter i tilliggende områder.» Vi tar til etterretning at kommunen nå prioriterer å starte opp en områderegulering av områdene angitt som AB2, B24 og B35 i kommuneplanens arealdel. Som påpekt i uttalelsen herfra av 21.01.2014, bør det vurderes å utvide området for områderegulering til også å omfatte friområdene på toppen og langs fylkesveien. Dette for å sikre en mest mulig helhetlig avklaring av behovet for og tilgangen til grønnstruktur i området. Selv om bærekraftig tettstedsutvikling tilsier fortetting, reiser også fortetting en del problemstillinger knyttet opp mot helse, miljø og livskvalitet. Det er derfor viktig at man i fortettingen etterstreber god nok kvalitet, jfr. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og veileder T-1267 – «Fortetting med kvalitet», med tanke på blant annet grønnstruktur, uteoppholdsarealer, støyforhold (jfr. T-1442/2012) mv. Det er videre viktig at det fokuseres på folkehelse for å møte befolkningsutviklingen, og at dette også legges til grunn for å se på bl.a. dimensjonering og lokalisering av ulike typer av bolig, samt kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområdet. Dette går også fram av de arealpolitiske retningslinjene i Fylkesplan for Nordland (jf. kap. 8.2 i Fylkesplan for Nordland 2013 – 2015). Kommunene har videre, i henhold til plan- og bygningslovens § 31 , ansvar for å påse at planer etter loven bl.a. fremmer «befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller». Helsedirektoratet peker på at god tilrettelegging av fysisk aktivitet i hverdagen vil bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene, og at det derfor er vesentlig at samfunnet bidrar til at flere blir aktive, gjennom bl.a. å legge til rette for «lavterskelaktiviteter», som f.eks. utvikling av bolignære friområder. Vi viser i denne sammenhengen også til Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet i hverdagen Etter det vi kan se gir det foreliggende forslaget til planprogram et godt grunnlag for videre planarbeid. Dette gjelder bl.a. omtalen av nasjonale forventninger og retningslinjer til kommunal planlegging, samt de vurderingene som er gjort i kap. 1.4 om aktuelle konflikter som grunnlag for vurdering av forholdet til forskrift om konsekvensutredninger. Bruk av metodikken for ikke prissatte konsekvenser angitt i handbok V712 fra Statens Vegvesen gir et tilfredsstillende utgangspunkt for analysene som skal gjennomføres. Ut fra at dette er en plan for ev. gjennomføring av tiltak, bør det gjennomføres en mer grundig utredning enn det som lå til grunn for kommuneplanens arealdel. Det som er angitt i tabellen i kap. 4.3 i utredningsprogrammet bør utfylles og suppleres med følgende krav: Landskap: Lokalisering av boliger på toppen av Børøya vil åpenbart ha betydelige konsekvenser for landskapet, både fordi toppen som landskapselement erstattes av et bebygd område, og fordi terrenget trolig må tilpasses betydelig for å kunne utnyttes til formålet. Det bør derfor foreligge en visualisering av ulike former for utbygging og ev. nedsprengning av landskapet, samt en analyse av konsekvensene av dette. Folkehelsa: I tillegg til kravet i plan- og bygningsloven om at planer skal fremme folkehelsa (jf. ovenfor), skal kommunene, i henhold til § 4 i folkehelseloven, bl.a. «fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting». I henhold til § 11 i loven kan kommunen pålegge utredning av mulige helsemessige forhold av ulike forhold eller tiltak. Erkjennelsen av betydningen av fysisk aktivitet i hverdagen tilsier at aktuelle / mulige lokale turmål, som Børøytoppen, er viktige å ta vare på. I tillegg til at konsekvensene for friluftsliv og naturmiljø utredes, bør derfor også mulige konsekvenser for folkehelsa tas med. Konsekvensene i form av økt fysisk aktivitet kan måles i form av helsegevinst, noe som også kan ha vesentlig betydning for kommunens budsjettsituasjon. Alternative løsninger: Ut fra at en utbygging av boliger på toppen av Børøya (B24) fremstår som konfliktfylt med hensyn til nærmiljø og landskap, må det kunne forventes at konsekvensene av alternativet til ikke å bygge ut dette området utredes så langt som nødvendig, bl.a. i forhold til temaene nevnt ovenfor. Vi viser i denne sammenhengen til forskrift om konsekvensutredninger, der bl.a. følgende går fram av vedlegg III: «Det skal gis en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert. Dersom planen eller søknaden omfatter flere alternative løsninger skal det gis en redegjørelse for konsekvenser disse vil Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 23 kunne ha for miljø og samfunn (jf. strekpunktene ovenfor), samt en begrunnelse for forslagsstillers valg av alternativ.» Fylkesmannens videre behandling vil i vesentlig grad avhenge av resultatet av foreliggende konsekvensutredninger, og kvaliteten av disse. Rådmannens vurdering: Fylkesmannen har fremdeles, etter innsigelsen ble trukket i forbindelse med behandling av kommuneplanens arealdel, fremdeles sterke merknader til at vesentlige deler av det sentrale friområdet skal benyttes til boligbebyggelse. En disponering av Børøytoppen og tilliggende områder vil både få landskapsmessige konsekvenser og i vesentlig grad bidra til å redusere områdets verdi som utfartsområde og kilde til naturopplevelse og folkehelse. Fylkesmannen anfører videre at det er vanskelig å se at en slik disponering skal være nødvendig når det fortsatt er rikelig med boligområder i tilliggende områder, og man er av den oppfatning at kommunen bør vurdere dette på ny for å sikre en best mulig helhetlig avklaring av behovet for og tilgangen til grønnstruktur i området. Man viser i den sammenheng også til statlige planretningslinjer, veilederen «Fortetting med kvalitet» og folkehelseperspektivet. Rådmannen har allerede foretatt vurdering i forhold til folkehelse og friluftsliv i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og en har satt av det mest brukte og sentrale området som friluftslivområde H530_16 i arealplanen, her i kartutsnittet markert som lysegrønt: Rådmannen mener derfor at man har hensyntatt fylkesmannens skepsis i stor grad ved å vedta friluftsområde H530_16 . Når det er sagt må her også vises til merknad nr. 8 fra Avinor der rådmannen konkluderer med å redusere område for bebyggelse i B24 betraktelig. I praksis vil dette medføre at friområdene samlet sett blir større enn dagens friluftsområde H530_16. Avslutningsvis forventer fylkesmannen at kommunen skal vurdere alternativ til område B24. Område B5 på sørøstsiden av Børøya er planavklart i overordnet plan men ligger et stykke unna planområdet og det vil derfor være unaturlig å ta dette med i denne områdereguleringen. Med begrepet områdevise avklaringer nevnt i Pbl. § 12-2 forstår vi avklaringer i forhold til områder som på en eller annen måte henger sammen og der en må avklare f.eks. innbyrdes veisystemer osv. Det eneste område B5 har felles med områdereguleringen er Måkeveien. Det vil derfor være uhensiktsmessig å innlemme B5 i områdereguleringen. Rådmannen vil derfor fraråde å ta med B5 i denne prosessen, og heller evt. kjøre en separat sak på detaljregulering av B5. Konklusjon: Ut fra høyderestriksjonene Avinor anviser konkluderer rådmannen med at område for utbygging i B24 må reduseres betraktelig. En slik løsning vil også imøtekomme fylkesmannens skepsis ytterligere. 6. Nordland fylkeskommune Planleggingen skal legge til rette for bolig- og ervervområder på Børøya gjennom områdereguleringsplan. Tiltaket er i tråd med overordnet plan. Planprogrammet er utarbeidet med bakgrunn i at tiltakets størrelse er av en slik karakter at det utløser konsekvensutredning. Med bakgrunn i lov om kulturminner, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Kultur- og miljøavdelingen følgende innspill til varsel om oppstart og uttalelse til forslag til planprogram: Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 24 Planfaglig I gjeldende Fylkesplan for Nordland kapittel 8. Arealpolitikk i Nordland er det uttalt klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi ber om at disse hensynstas i planarbeidet. Vi viser her spesielt til punkt vedrørende god by- og tettstedsutvikling, herunder god fortetting. Dette er i tråd med regionale interesser slik de fremkommer i fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer. Fylkestinget ønsker videre at fylkets byer og tettsteder blant annet skal utvikles slik det fremkommer i fylkesplanens kapittel 8.2 By- og tettstedsutvikling arealpolitiske retningslinjer punkt b og e): «Fortetting skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til rette for god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og stedets karakter. «Det skal legges vekt på høy estetisk og arkitektonisk kvalitet ved planlegging og utforming av fysiske tiltak. Planområdet ligger nært til viktig lokalt friluftslivsområde. Det er etablert ulike anlegg for aktiviterer som blant annet ski og nærturgåing. Det vises til fylkesplanens arealpolitiske retnignslinjer kapittel 8.3 Naturressurser, kulturminner og landskap, punkt c): «Viktige friluftslivsområder, lokalt og regionalt, skal sikres som ressurs og grunnlag for å ivareta de unike mulighetene Nordland har som aktivitets- og opplevelsesarena.» Fylkeskommunen ser at det i denne saken er viktig å ivareta hensyn til friluftslivsinteressene i området. Gode muligheter til å drive friluftslivsaktiviter er en vesentlig regional interesse. Det vises videre til vegplanfaglige merknader vedrørende trafikksikkerhet og kryssutforming Måkeveien og fylkesvegen ved rullering av kommuneplanens arealdel. Fylkeskommunen ber om at det legges opp til god dialog i den videre planleggingen. På generelt grunnlag vil fylkeskommunen bemerke at: Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunenes ROSanalyser Alternative energikilder bør alltid vurderes. Det bes om at bygninger og tiltak oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere energibehov og klimagassutslipp. Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at interessene til personer med funksjonsnedsettelser må ivaretas. Hensynet til barn og unge må ivaretas i planleggingen. Sikker skolevei, samt god tilgang til lekearealer og andre uteområder er viktige hensyn som bør være i fokus. Det bes også om at man i planleggingen fokuserer på sikring av områder der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre en særlig risiko for liv og helse. Eventuell ny bebyggelse og rom mellom bebyggelsen må vise hensyn til de estetiske forhold, jfr. plan- og bygningsloven § 1-1. Planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. Det vises til naturmangfoldlovens § 7 som gir prinsipper for offentlig beslutningstaking jf naturmangfoldloven §§ 8 – 12. Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i Nordland. Vi har etter forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) § 21 ansvar for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av forskriften. Det utarbeides nå en forvaltningsplan med tiltaksprogram for perioden 2016-2021. Målsettingen med denne forvaltningsplanen er at man skal oppnå minimum god miljøtilstand for alle vannforekomstene i fylket. Kommunen bes om å legge opp til en arealforvaltning med tanke på å sikre god vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og kystvann. Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 25 Forslag til planprogram Kommunen har i planprogrammet redegjort for rammer og premisser for planarbeidet. Det vises her både til vedtatte lover, forskrifter og planer, samt pågående prosesser som kan bidra til å legge rammer for planarbeidet. Det er ingen planfaglige merknader til forslag om planprogram. Kulturminnefaglig Vi har sjekket nevnte planer mot våre arkiver. Så langt vi kjenner til, er planforslaget ikke i konflikt med verneverdige kulturminner. Fylkeskommunen ønsker likevel å gjennomføre en mindre befaring på stedet med bakgrunn i potensial for påvisning av hittil ukjente kulturminner. P.g.a. de klimatiske forholdene har vi ikke mulighet til å avgi endelig innspill innen fristen på 3 måneder, jf. kulturminnelovens § 9 andre ledd. Dersom kommunen ikke kan godta en slik forlengelse av svarfristen, ber vi om å bli skriftlig varslet slik at spørsmålet om forlengelse av fristen kan bli endelig vurdert av Riksantikvaren. Våre utgifter ved befaringen belastes tiltakshaver, jf. kulturminnelovens § 10. Befaringen er kostnadsberegnet til kr. 5 025, - (7,5 timer à kr. 670,-). Rådmannens vurdering: Fylkeskommunen ønsker å foreta en mindre befaring til planområdet med bakgrunn i potensial for påvisning av hittil ukjente kulturminner. Grunnet de klimatiske forholdene kan ikke fylkeskommunen få gjennomført slik befaring innenfor 3 måneders fristen i kulturminneloven. En må vente til planområdet er bart og lar seg undersøke. Rådmannen er av den oppfatning at dette bør kunne godtas slik at man får et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Konklusjon: Hadsel kommune godtar fylkeskommunens ønske om fristoversittelse i forhold til kulturminneloven § 9 andre ledd. Undersøkelsene gjennomføres så snart forholdene ligger til rette for slikt. 7. NVE NVE har ingen merknader til varsel om oppstart av reguleringsplan samt høring av planprogram - Boligområder på Børøytoppen - Hadsel kommune. Vi kan ikke se at tiltaket vil være utsatt for fare for større kvikkleireskred eller andre naturgitte skred og har derfor ikke noen merknader til saken. Sikring av eksisterende brudd er viktig men ikke innenfor NVEs forvaltningsområde. Rådmannens vurdering: Ingen Konklusjon: Merknaden tas til orientering. 8. Avinor Det aktuelle planområdet på Børøya ligger ca. 3000 vest/sørvest av Stokmarknes lufthavn på Skagen. Videre ligger planområdet innenfor horisontalflaten i henhold til Avinors restriksjonsplan/ byggerestriksjonskart for lufthavnen, tegning ENSK-P-10 datert 14.01.2010. Horisontalflaten er en høyderestriksjonsflate i medhold av kap. 10 og 11 i Forskrift om utforming av store flyplasser, BSL E 3-2 av 06.07.2006, som er hjemlet i § 7-1 i Luftfartsloven. Horisontalflaten ligger 45 meter over rullebanen, dvs. på høydekote +48,25 meter over havet (moh). Etter det vi kan se har forslagsstiller og grunneier, Hadsel kommune, helt glemt forholdet til høyderestriksjonene i restriksjonsplanen for Stokmarknes lufthavn i sitt planprogram. Dette må inn som en del av planprogrammet. Det er i utgangspunktet helt utelukket å tillate høyere bebyggelse enn høyderestriksjonens høydebegrensning i horisontalflaten. Børøya er et ofte brukt sirklingsområde for Stokmarknes lufthavn da området nord for lufthavnen er belagt med terreng som bryter hinderflatene og følgelig uaktuelt for sirkling. Det må derfor angis en maksimal tillatt byggehøyde på bygg og anlegg for de ulike reguleringsformålene i områdereguleringen. Den maksimale byggehøyden må ikke penetrere (gjennomtrenge) overnevnte høyderestriksjonsflate (horisontalflaten) på kote +48,25 moh. Dette må komme tydelig fram av bestemmelsene til områdereguleringen. Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 26 Planområdet ligger innenfor byggerestriksjonsområdet for navigasjonsanlegget LOC. Byggerestriksjonskravet (BRA-kravet) for LOC er det samme som høyderestriksjonsflaten, dvs. høydekote +48,25 moh. Navigasjonsinstrumentene VOR og VDF får høyere BRA-krav enn LOC. SCAT-1 vil ikke skjermes av denne områdereguleringen. Siden det ikke blir tillatt å etablere bebyggelse over horisontalflaten, kote +48,25 moh, vil det ikke bli stilt krav om radioteknisk vurdering av ny bebyggelse og anlegg. BRA-kravet gjelder imidlertid for bruk av tårnkran til oppføring av bygg i planområdet. Med hjemmel i § 6 i Forskrift om kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjeneste, BSL G 6-1 av 27.06.2011, ber Avinor om at følgende generelle reguleringsbestemmelse tas inn i områdereguleringen: Bruk av kraner i utbyggingsperioden All bruk av tårnkraner innenfor planområdet, der bommen overstiger en kotehøyde på +48,25 meter over havet, skal sendes Avinor for radioteknisk vurdering og godkjenning. Med søknaden må det følge nøyaktig posisjon og størrelse på tårnkranene. Det må foreligge en positiv radioteknisk vurdering av byggeprosessen med bruk av tårnkraner, før det gis rammetillatelse. Bruk av mobilkran tillates innenfor planområdet uten radioteknisk vurdering. Dersom byggekraner skal operere over horisontalflaten (høyderestriksjonsflate), kote +48,25 meter over havet, skal Avinor Stokmarknes lufthavn Skagen kontaktes på forhånd. Avinor gjør videre oppmerksom på at ved bruk av tårnkraner i anleggsperioden gjelder følgende regelverk: Rapportering og registrering av luftfartshinder til Statens kartverk i medhold av kapittel II i Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder av 15.07.2014. Merking av luftfartshinder i medhold av kapittel III i samme forskrift. Det er Luftfartstilsynet som håndhever denne forskriften og kan gi pålegg om utbedring dersom merkingen av hinderet (tårnkranen) ikke er gjort i henhold til forskriften. Luftfartstilsynet vil kunne gi veiledning i hvordan merkingen skal gjennomføres. Områdereguleringen er ikke berørt av flystøysoner. Dersom overnevnte forhold ikke tas hensyn til i det videre arbeidet med planen, vil Avinor senere vurdere å fremme en innsigelse til områdereguleringen, jf. Plan- og bygningsloven § 5-4. Rådmannens vurdering: Avinor konkluderer med at planområdet ligger innenfor horisontalflaten i henhold til Avinors restriksjonsplan/ byggerestriksjonskart for lufthavnen. Horisontalflaten er en høyderestriksjonsflate i medhold av kap. 10 og 11 i Forskrift om utforming av store flyplasser, BSL E 3-2 av 06.07.2006, som er hjemlet i § 7-1 i Luftfartsloven. Horisontalflaten ligger 45 meter over rullebanen, dvs. på høydekote +48,25 meter over havet (m.o.h.). Videre anfører Avinor at (sitat) Det er i utgangspunktet helt utelukket å tillate høyere bebyggelse enn høyderestriksjonens høydebegrensning i horisontalflaten. Børøya er et ofte brukt sirklingsområde for Stokmarknes lufthavn da området nord for lufthavnen er belagt med terreng som bryter hinderflatene og følgelig uaktuelt for sirkling. De høyeste områdene i områdereguleringsplanen er i område benevnt som B24. I vårt kartsystem har vi hentet ut følgende høydedata: Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 27 De høyeste punktene er målt til 52,8, 52,3, 49,3, og 48,7 m.o.h. dvs. at de bryter restriksjonsflaten på 48,25 m.o.h. Regner vi at en 1 etg. enebolig er ca. 6 meter i høyde kan man maksimalt tillate øverste byggekote på 42 m.o.h. Dette medfører at følgende områder utelukkes (skravert felt i gult område): 14,46 daa vil da falle ut. Området B24 som er på totalt 28,35 vil bli redusert til 13,89 daa hvorav mesteparten er berg, ur i skrå-land brattere enn 6 %. Kostnadene til utbygging av restområdet vil sannsynligvis bli forholdsvis store, dog er det mulig. Konklusjon: Ut fra høyderestriksjonene Avinor anviser konkluderer rådmannen med at område for utbygging i B24 må reduseres betraktelig. I reguleringsbestemmelsene foreslås for øvrig en bestemmelse som ikke tillater bygninger, vegetasjon, anlegg eller andre innretninger og tiltak som kan bryte horisontalflaten i restriksjonsplanen for flyplassen regnet ut til 48,25 m.o.h. jf. brev fra Avinor og kommuneplanens arealdel kapittel 4.12.4. I medhold av Forskrift om kommunikasjons, navigasjons og overvåkingstjeneste § 6 foreslås innført reguleringsbestemmelse som anført fra Avinor vedr. kraner i utbyggingsperioden. Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 28 9. Trollfjord kraft Det er en trase for høgspentkabler i området sør for Måkeveien, traseen kommer over brua på sørøstsiden, krysser Måkeveien og krysser så FV82 ca. 40 nord for dagens veikryss. Det ligger også fibertraseer på begge sider av Måkeveien. Dersom det skal legges til rette for boligbygging må en ta høyde for å etablere ny nettstasjon til elforsyning til området. Rådmannens vurdering: Rådmannen tar merknaden til etterretning, og vil inngå samtaler med Trollfjord Kraft om hvor en nettstasjon kan ligge. Konklusjon: Rådmannen tar merknaden til etterretning, og vil inngå samtaler med Trollfjord Kraft om hvor en nettstasjon kan ligge. Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 29 9. FOLKEMØTE 4.12.2014 i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid Dato: Sted: Oppmøte: Sekretær: Torsdag 4.desember kl.18.00 kommunestyresalen på Hadsel rådhus 10 stk. Hadsel vekst AS v/ Anna Hultgren Olsen Gjennomgang: Planprogram, PowerPoint-gjennomgang av Hans Christian Haakonsen Merknadsskjema ble levert ut, slik at de som har møtt opp, kan gi tilbakemelding Spørsmål og innspill fra forsamlingen: Innbyggere i nabofeltene ytret bekymring for hvorvidt belastningen på nabofeltene vil bli hensyntatt i arbeidet med B24 og B35. Det ble nevnt at de håpet økt belastning både trafikk og støy i Lomveien også ville være med i risikoog sårbarhets analysen. Syns anslaget på antall boenheter er veldig optimistisk. Mener at B35 kun har rom for 10 boliger, samme for B24. Det ble stilt spørsmål til antall boenheter som er anslått i planprogrammet. Det ble pekt på landskapsmessige konsekvenser med utbygging av typen hvorfor man nå skal sette opp et sikringsgjerde på Børøytoppen. Det ble, påpekt at toppen blir brukt til amatørklatring. Det ble også ytret bekymringer for massene på Børøytoppen, hva som skjer med grunnen hvis man rører på massene - utrasning? Det ble nevnt at B35 er et myr område og en veldig bløt del av Børøya. Mener at det ikke nødvendigvis lar seg gjøre bygge på bløt myr. Flere mente at det finns fredete arter av typen Marihånd familien i området B35. Beklagelig at B24 er lagt ut til boligformål de oppmøtte mener man ikke bør ødelegge et slikt friluftsområde med boligutbygging. B24 er et område hvor veinettet blir vanskelig og tomteprisen blir høy. Man må huske å ta med i planverket at planene stemmer overens med det som blir bygd. Børøya blir nedbygd- mener at friområdene forsvinner i boligmassene med all utbygginga. Påvirker barn- og unges nærmiljø-bruke kløkt for å finne en totalløsning som innfrir både næring-, bolig og friluftsområder (her ble det henvist til plan fra 1967). Børøytoppen er et attraktivt område for flere, lysløype, turområder etc. De er veldig spent på hvordan B24 kan detaljreguleres til 30 boliger. B24 er ikke bare friluftsområde for Børøyværinger, men det er flere fra Stokmarknes som benytter dette området. Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 30 10. REFERANSER OG KILDER · · · · · · · · · · · · · · · · · · · Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven), LOV-2008-06-27-71 Forskrift om konsekvensutredninger (etter plan- og bygningsloven), FOR-2013-03-15-284 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), LOV-2014-06-20-50 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), LOV-2011-06-24-29 Lov om friluftslivet (Friluftslivloven), LOV-1957-06-28-16 Lov om kulturminner (kulturminneloven), LOV-1978-06-09-50 Lov om luftfart (Luftfartsloven), LOV-1993-06-11-101m/ aktuelle forskrifter Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24.06.2011. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, 2014 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, 1998 Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Retningslinje nr. 2-2011: NVE - flom- og skredfarer i arealplaner St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder St.meld. nr. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen «God helse – felles ansvar» St.meld. nr. 39 (2000-2001) ”Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020) Handlingsplan - Norge universelt utformet 2025 Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 – ”Sammen for fysisk aktivitet” Nasjonal transportplan 2014-2023 Veiledere: · · · · · · · · · · · Håndbok, Statens vegvesen: «Konsekvensanalyser – Håndbok V712», 2014 Veileder, Miljøverndepartementet: «Planlegging etter plan- og bygningsloven», 2009 Veileder, Miljødirektoratet: «Naturmangfoldloven kapittel II», 2012 Veileder IS-2110, Helsedirektoratet: «God oversikt – en forutsetning for god folkehelse», 2013 Veileder, Riksantikvaren: «Kulturminner, kulturmiljø og landskap – plan og bygningsloven», 2010 Veileder, Miljøverndepartementet: «Fortetting med kvalitet», 1998 Veileder, Miljødirektoratet: «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder», 2014 Veileder, Miljødirektoratet: «Kartlegging og verdisetting av friluftslivområder», 2014 Veileder, Miljødirektoratet: «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2012)», 2014 Veileder, DSB: «Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen» Veileder, Hadsel kommune: «Veileder – Utarbeidelse av reguleringsplaner etter plan og bygningsloven», 2014. Rapporter og dokumenter: · Jacobsen, K.-O., Bjerke, J.W. 2011. Børøya industriområde, Hadsel kommune. Konsekvensvurdering for naturmiljø. NINA-rapport 772. Forhold til regional plan: · · Regional planstrategi for Nordland 2012-2016. Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025 – Nordland fylkeskommune Forhold til lokale planer: · · · · · Kommuneplan for Hadsel, samfunnsdel og arealdel Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2013 – 2015 Strategisk boligplan 2013-2017 Kommunedelplan for trafikksikkerhet, 2011-2014 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, 2010-2012 Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 31 11. ADRESSELISTE Avinor AS Børøya barnehage Børøya boligforening v/ Jan Paulsen Direktoratet for mineralforvaltning Forsvarsbygg Fylkesmannen i Nordland Hadsel jeger- og fiskerforening Hadsel kommune – Eldrerådet Hadsel kommune - Kommunens representant i plansaker Hadsel kommune - Kommuneoverlegen Hadsel kommune - Lokalt brannvesen Hadsel kommune – Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hadsel kommune – Ungdomsrådet Hadsel lensmannskontor Luftsfartstilsynet Mattilsynet, regionkontoret Nordland Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Naturvernforbundet i Vesterålen Nordland fylkeskommune Norkring AS NVE, region nord Reno-Vest IKS Sametinget Statens vegvesen, region Nord Statnett Statsbygg v/planseksjonen Sør-Hålogaland bispedømmekontor Trollfjord kraft A/S Tromsø museum Vesterålen turlag [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] SIGRID KOBBERSTAD BLÅBÆRVEIEN 2 8450 STOKMARKNES BØRØYA UTSIKTEN BORETTSLAG c/o Ivar Fredriksen Tømmervikveien 12 8450 STOKMARKNES TROND HANSEN C/O TURISTSENTERET LINERLEVEIEN 1 F 8450 STOKMARKNES KURT SVERRE OLSEN FRYDENLUNDS GATE 10 8445 MELBU BRITA HOLDØ og KAY G. NILSEN GRÅGÅSVEIEN 49 8450 STOKMARKNES SIV KRISTIN HANSEN H0101 LINERLEVEIEN 1 E 8450 STOKMARKNES TRINE B. HARBERG OG ARILD JOHANSEN HAMNNESET 144 9404 HARSTAD KJELL ARTHUR MELCHIORSEN HEGREVEIEN 1 8450 STOKMARKNES MARGIT HOLTEN HEGREVEIEN 10 A 8450 STOKMARKNES GUNN LAILA KAROLIUSSEN HEGREVEIEN 11 B 8450 STOKMARKNES SIGMUND JOHAN OLSEN HEGREVEIEN 12 B 8450 STOKMARKNES JENS BØRRE MOLUND HEGREVEIEN 13 8450 STOKMARKNES JENS OLAV RØNNING HEGREVEIEN 15 8450 STOKMARKNES MARIE SCHEI ERNA HEGREVEIEN 17 8450 STOKMARKNES LEIF HAGEN HEGREVEIEN 19 8450 STOKMARKNES BEATE RØNNING HEGREVEIEN 2 B 8450 STOKMARKNES BØRØYA BARNEHAGE SA HEGREVEIEN 21 8450 STOKMARKNES HANS EDVARD HANSSEN HEGREVEIEN 23 8450 STOKMARKNES YNGVE JOHANNESSEN HEGREVEIEN 25 8450 STOKMARKNES STEIN ENGEN HEGREVEIEN 27 8450 STOKMARKNES FREDRIK RØNNING HEGREVEIEN 29 8450 STOKMARKNES BØRGE og TURID ÅS HEGREVEIEN 3 8450 STOKMARKNES INE TIDSLEVOLD HEGREVEIEN 33 8450 STOKMARKNES Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 32 STIAN PEDERSEN HEGREVEIEN 33 8450 STOKMARKNES THINA M OSBAKK KOBBERSTAD HEGREVEIEN 35 8450 STOKMARKNES ULF JOAR PEDERSEN HEGREVEIEN 35 8450 STOKMARKNES ANN KRISTIN ASLAKSEN OG KURTH-CHRISTIAN SANDNESS HEGREVEIEN 4 B 8450 STOKMARKNES CECILIE og HABIB SALAHUDEEN HEGREVEIEN 5 8450 STOKMARKNES TROND ANDREASSEN og SØLVI JOHANNE KRISTENSEN HEGREVEIEN 6 A 8450 STOKMARKNES RAGNAR LAURITZ URSIN HEGREVEIEN 7 8450 STOKMARKNES MAGNHILD KAMILLA A MADSEN HEGREVEIEN 8 A 8450 STOKMARKNES ARE BRATLAND HEGREVEIEN 8 B 8450 STOKMARKNES HARALD-MIKAL NIKOLAISEN HEGREVEIEN 9 A 8450 STOKMARKNES TERJE SKOGSTAD HEGREVEIEN 9 B 8450 STOKMARKNES CAMILLA GRÅSDAHL og KARL KRISTIAN KOBBERSTAD HOLLENDERÅSEN 18 3234 SANDEFJORD HILDE SKOGSTAD IDRETTSVEIEN 13 8445 MELBU RAGNHILD FOLKESTAD IVERBOGEN 21 6120 FOLKESTAD JAKOBSEN BENT ANDERS KIRKEGATA 5 8445 MELBU AUD MARITH HANSEN KJØRSTAD 8450 STOKMARKNES KURT ELMAR HANSEN KJØRSTAD 8450 STOKMARKNES ROBIN LARSEN LINERLEVEIEN 1 A 8450 STOKMARKNES MORTEN ILSTAD LINERLEVEIEN 1 B 8450 STOKMARKNES ERIK ABRAHAMSEN LINERLEVEIEN 1 C 8450 STOKMARKNES SIRI JEANETTE AAS LINERLEVEIEN 11 B 8450 STOKMARKNES BRYNJAR LØKKEN LINERLEVEIEN 11 C 8450 STOKMARKNES ROBIN BERGVIK LINERLEVEIEN 11 D 8450 STOKMARKNES ANDRINE NYVOLD og ROY OTTAR OTNES LINERLEVEIEN 13 8450 STOKMARKNES TORUNN LOCKERT LINERLEVEIEN 18 A 8450 STOKMARKNES FRANK ARNE MOE LINERLEVEIEN 18 B 8450 STOKMARKNES RUDI ALEXANDER HANSEN LINERLEVEIEN 18 D 8450 STOKMARKNES TORBEN GJERSTAD KATARINA HOLST MOE LINERLEVEIEN 20 8450 STOKMARKNES MARTE OLSEN og ROBERT PAULSEN LINERLEVEIEN 24 A 8450 STOKMARKNES HÅVARD ROBERTSEN og CHRISTOPHER JESSEN RUUD LINERLEVEIEN 24 D 8450 STOKMARKNES ANDREAS CELIUS ENOKSEN LINERLEVEIEN 26 A 8450 STOKMARKNES KRISTIN THARALDSEN LINERLEVEIEN 26 B 8450 STOKMARKNES MARIANNE VATNE LINERLEVEIEN 26 C 8450 STOKMARKNES GRETHA JENSINE RIST LINERLEVEIEN 28 A 8450 STOKMARKNES STEIN BØRRE KAROLIUSSEN LINERLEVEIEN 28 C 8450 STOKMARKNES MARY SØRENSEN LINERLEVEIEN 9 A 8450 STOKMARKNES MARTINE VESTGÅRD LINERLEVEIEN 9 B 8450 STOKMARKNES LENI BERGFALD LINERLEVEIEN 9 C 8450 STOKMARKNES WENCHE MARIE JOHANNESSEN LINERLEVEIEN 9 D 8450 STOKMARKNES KONRAD OLAV GUNNARSEN LOMVEIEN 1 8450 STOKMARKNES ANNE-RITA NYGÅRD LOMVEIEN 10 8450 STOKMARKNES EVA OG ODD BJØRGAN LOMVEIEN 11 8450 STOKMARKNES TORUNN NÆSS JOHANSEN LOMVEIEN 12 8450 STOKMARKNES MARY J O KAROLIUSSEN LOMVEIEN 13 8450 STOKMARKNES GEIR OTTO HEITMAN LOMVEIEN 14 8450 STOKMARKNES Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 33 BAARD ERIKSTAD LOMVEIEN 15 8450 STOKMARKNES VERONIKA TØRFOSS LOMVEIEN 15 8450 STOKMARKNES JAN ARNE SVENDSEN LOMVEIEN 16 8450 STOKMARKNES STEN BJARNE NICOLAISEN LOMVEIEN 17 8450 STOKMARKNES CAMILLA OG YNGVE SKOG RODAL LOMVEIEN 18 8450 STOKMARKNES EINAR PIHL LOMVEIEN 19 8450 STOKMARKNES HERULV AMUNDSEN LOMVEIEN 2 8450 STOKMARKNES BODIL BOGSTRAND LOMVEIEN 20 8450 STOKMARKNES ARILD ASBJØRNSEN LOMVEIEN 21 8450 STOKMARKNES CHRISTOFFER LOCKERT og ASTRI TEIGEN LOMVEIEN 22 8450 STOKMARKNES ANJA SYNNØVE MELAND LOMVEIEN 4 8450 STOKMARKNES KRISTINE ANTONSEN og JOHNNY STIKHOLMEN LOMVEIEN 5 8450 STOKMARKNES ROLF HARRY JOHANSEN LOMVEIEN 6 8450 STOKMARKNES BØRRE SKOGSTRAND LOMVEIEN 7 8450 STOKMARKNES IVAR JOHNSEN LOMVEIEN 8 8450 STOKMARKNES ÅGE ØDEGÅRD POSTBOKS 136 8455 STOKMARKNES ARVID OG TURID EILERTSEN POSTBOKS 171 8455 STOKMARKNES METTE MARGARETH NILSEN POSTBOKS 179 8455 STOKMARKNES DDJ EIENDOM AS Postboks 226 8401 SORTLAND SIV HANNE og STEINAR HANSEN POSTBOKS 232 8439 MYRE VIDAR JOHAN MELKERSEN POSTBOKS 240 8401 SORTLAND ELIN PEDERSEN POSTBOKS 247 8455 STOKMARKNES BYGGTEAM HADSEL AS Postboks 43 8455 STOKMARKNES TERJE INGVALDSEN POSTBOKS 46 8455 STOKMARKNES TURISTSENTERET EIENDOM AS Postboks 64 8455 STOKMARKNES VIDAR HELGE WILHELMSEN POSTBOKS 784 9171 LONGYEARBYEN GØRAN STÅLE KAROLIUSSEN RYPEVEIEN 1 8450 STOKMARKNES TORHILD HELENE RØNNING RYPEVEIEN 10 8450 STOKMARKNES KAROLINE J HEGGELUND og REMI ANDRE LOCKERT RYPEVEIEN 11 8450 STOKMARKNES MONICA MOLUND og EIRIK SLETTEN RYPEVEIEN 12 8450 STOKMARKNES RANDI BJARNHILD LUTH RYPEVEIEN 14 8450 STOKMARKNES EINAR BJØRN HANSEN RYPEVEIEN 15 8450 STOKMARKNES RIGMOR LOVISE BJØRNÅ RYPEVEIEN 16 8450 STOKMARKNES VIGGO ARNT INGDON BERG RYPEVEIEN 17 8450 STOKMARKNES OLAV HERMANSEN RYPEVEIEN 18 8450 STOKMARKNES MARTIN NYVOLD RYPEVEIEN 19 8450 STOKMARKNES TRULS OLSEN og ELLEN HAGEN WILHELMSEN RYPEVEIEN 2 8450 STOKMARKNES ELI HANSINE ANDREASSEN RYPEVEIEN 2 A 8450 STOKMARKNES EDEL JOHANNE MATHISEN RYPEVEIEN 2 B 8450 STOKMARKNES NINA KAINO og IVAN NILSEN RYPEVEIEN 20 8450 STOKMARKNES GRO OG KAI RØNNING-NYVOLD RYPEVEIEN 21 8450 STOKMARKNES ROGER ÅHLANDER RYPEVEIEN 22 8450 STOKMARKNES EIRIN BREDALSEN RYPEVEIEN 3 8450 STOKMARKNES KIRSTI HELENE HAGEN RYPEVEIEN 4 8450 STOKMARKNES PETER AVENSTRUP CONRADSEN RYPEVEIEN 5 8450 STOKMARKNES Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 34 DAGMAR MATHILDE EIDE RYPEVEIEN 6 8450 STOKMARKNES ROAR MELVOLL og INGUNN ANNIE PETTERSEN RYPEVEIEN 7 8450 STOKMARKNES KNUT STEFFENSEN RYPEVEIEN 8 8450 STOKMARKNES ØYSTEIN PER MOLTUBAKK RYPEVEIEN 9 8450 STOKMARKNES KINE ANETTE JOHNSEN SKAGEN 8470 BØ I VESTERÅLEN ERLING JARL SEBULONSEN SVANEVEIEN 10 8450 STOKMARKNES MARIT HELENE PETTERSEN og JAN GUNNAR WILHELMSEN SVANEVEIEN 14 A 8450 STOKMARKNES BRITHA og JENS OLAV HESSEN SVANEVEIEN 14 B 8450 STOKMARKNES KARLSEN KURT-ERIK SVANEVEIEN 16 A 8450 STOKMARKNES HÅVARD GJERSTAD og STINE JOHANNE JACOBSEN SVANEVEIEN 16 B 8450 STOKMARKNES MARIT HELENE KLAUSEN SVANEVEIEN 2 8450 STOKMARKNES BARRE K J JENSSEN SVANEVEIEN 4 8450 STOKMARKNES INGUNN A BERGLI PETTERSEN SVANEVEIEN 6 8450 STOKMARKNES KARLSEN SIV-MERETE SYMREVEIEN 11 8450 STOKMARKNES ANN JULIE REIERTSEN TEIGAN 8450 STOKMARKNES BØRØYA BOLIGPARK BORETTSLAG v/ Dag Lockert Gangaråsen 3 8450 STOKMARKNES HANSEN ISELIN ÆRFUGLVEIEN 17 B 8450 STOKMARKNES JAN GUNNAR PEDERSEN ØRNEVEIEN 1 8450 STOKMARKNES ASBJØRN ØVERLEIR og SØLVI MATHISEN ØRNEVEIEN 10 8450 STOKMARKNES JENS ARE JOHANSEN ØRNEVEIEN 11 8450 STOKMARKNES KARIN JOHANNE ARNTZEN ØRNEVEIEN 12 8450 STOKMARKNES TORHILD LARSEN ØRNEVEIEN 13 8450 STOKMARKNES JØRN ARE KARLSEN ØRNEVEIEN 14 8450 STOKMARKNES OVE-JØRGEN PEDERSEN og KJERSTI JØRSTAD ØRNEVEIEN 15 8450 STOKMARKNES ODD OG RAKEL SNEBERG ØRNEVEIEN 16 8450 STOKMARKNES HEIDI BAUNA og ALF EIRIK BRATLAND ØRNEVEIEN 17 8450 STOKMARKNES ØYVIN SOMMER ØRNEVEIEN 19 8450 STOKMARKNES ANN-ELISE NYGÅRD ØRNEVEIEN 2 8450 STOKMARKNES JACOB NORMANN JACOBSEN ØRNEVEIEN 3 8450 STOKMARKNES BERIT MARIE HOLM og JON OLAF OSBAKK ØRNEVEIEN 4 8450 STOKMARKNES KRISTEN OG ROSEMARY LIND ØRNEVEIEN 5 8450 STOKMARKNES KRISTIAN FREDRIKSEN og KINE GARSTAD ØRNEVEIEN 6 8450 STOKMARKNES OLA STAVSETH ØRNEVEIEN 7 8450 STOKMARKNES FRANK LOCKERT ØRNEVEIEN 8 8450 STOKMARKNES TOVE ELIN RØNNING ØRNEVEIEN 9 8450 STOKMARKNES Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 35 12. POLITISK BEHANDLING Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 36 Planprogram – Områderegulering for deler av Børøya Side 37
© Copyright 2024