AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.
AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015
Det tredje året av AGROPRO er sammenfallende med FNs Internasjonale jordår. Flere rapporter
viser at avlingsnivået både i korn og grovfor har stagnert og jordforhold kan være en av årsakene.
Betydning av god jordkvalitet for både korn og grovforavlinger er prioriterte forskningsoppgaver i
Agropro.
I dette nummeret av nyhetsbrevet kan du lese mer om det internasjonale jordåret og aktiviteter i
AGROPRO, blant annet om nye studier for å bestemme tilgjengelighet av fosfor for planter. Skog og
Landskap har laget en egen Jordkalender for 2015 og vi gir lenke til nedlasting av denne og til Norsk
Jordforening og deres aktiviteter. Avlingskampen 2015 utfordrer 6 kornprodusenter med rådgivere
til konkurranse om hvem som tar den største byggavlingen. Vinneren av Avlingskampen 2014, Håvard
Flønes, om den beste grovforavlingen er også presentert. Du kan lese mer om Blæstad, avdeling av
Høyskolen i Hedmark – og deres studiemuligheter for utdanning av landbruksteknikere.
Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO.
Prosjektet «AGROPRO - Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter» pågår i perioden
2013- 2017. I prosjektet deltar forskergrupper fra NMBU, Bioforsk, NILF, Skog og Landskap, Bygdeforskning,
Norsk landbruksrådgivning og Høgskolen i Hedmark sammen med internasjonale forskergrupper. Prosjektet
er finansiert av Bionærprogrammet i Norges Forskningsråd. I prosjektets referansegruppe deltar Norges bondelag, Tine, Felleskjøpet, Nortura, Statens landbruksforvaltning og Norsk landbruksrådgivning.
I AGROPRO er målet å undersøke muligheter og begrensinger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra
til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. For kontaktpersoner og mer om prosjektet, se www.agropro.org
Prosjektleder: Lillian Øygarden NMBU/Bioforsk
www.agropro.org
AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015
> FNs Internasjonale jordår 2015 og AGROPRO av Tore Krogstad, NMBU
Jordsmonnet er noe av det mest verdifulle menneskeheten eier. Det gjør det mulig
for planter, dyr og mennesker å leve på jordens overflate.
FAO som er FNs organisasjon for landbruk og mat
markerer i 2015 det internasjonale året for vern
av matjord. Målet er å bevisstgjøre samfunnet
om viktigheten av en bærekraftig forvaltning og
beskyttelse av matjorda.
FAO peker på fem grunner til at jord må få større
fokus i samfunnet:
• En sunn jord er viktig for å kunne fø verden.
«Vår mat begynner i jorda». Kvaliteten på maten
er i svært stor grad avhengig av kvaliteten på jorJorda sikrer næring og vann til planter, lagrer kar- da hvor plantene vokser. Fokus på jordkvalitet vil
bon og er hjemmet for milliarder av insekter, jord- derfor være viktig for økt matsikkerhet.
dyr, bakterier og andre mikroorganismer som er
viktig for omsetning av næringsstoffene i jorda. • Jord er en begrenset ressurs.
Nedgangen i dyrka jord på verdensbasis er alarm- Tapt jord tar det svært lang tid å bygge opp igjen.
erende og utfordringene for å brødfø en økende Forvitring og oppbygging av organisk materiale i
jorda er en sakte prosess, mens erosjon kan fjerne
befolkningsmengde er enorme.
mye god matjord i løpet av kort tid. Det stilles store
krav til gårdbrukerne om å forvalte matjorda på
en fornuftig måte som bevarer produksjonsgrunnlaget for høy matproduksjon av god kvalitet.
• Jorda kan dempe negative effekter av klimaendringer.
Jorda er et stort lager for organisk karbon og innholdet i jorda er mer enn det dobbelte av det som
er lagret i vegetasjonen. Jorda demper effekten
av klimaendringer ved karbon-sekvensering (lagring) og redusert emisjon av klimagasser.
• Jorda er et levende materiale.
Mikroorganismer, insekter, midd og mark er viktige organismer i en frisk jord. De sikrer at omsetningen av næringsstoffer er god, er med på å sikre
god lufttilgang og vanntransport og at omsetning
av organisk materiale og struktur er god for plante-produksjon.
God dyrka jord på morene i Ås.
• Investering i god jordkultur er både økonomisk og miljømessig fornuftig.
Å holde jorda i god hevd er både agronomisk og
økonomisk gunstig sammenlignet med restaurering av jord som både kan være dårlig drenert, pakket, utarmet for organisk materiale og
næringsstoffer. God agronomi er oftest også miljømessig fornuftig agronomi.
AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015
Hva har det internasjonale jordåret med AGRO- Vi har studier på organisk materiale, aggregatPRO å gjøre?
stabilitet, næringsforsyning og rotutvikling i jord
med tanke på økte avlinger og økt kvalitet. Flere
Den fokus som dette setter på betydningen av av studiene tar i bruk helt ny metodikk.
jord i samfunnet generelt griper direkte inn i vår
forskning som har fokus på «Agronomi for økt Vi har studier på jordas rolle i plantedyrkingen unmatproduksjon». Jord som vekstmedium er svært der endret klima og hvordan klimaet påvirker milviktig for avling og kvalitet på alt som vokser. Dyr- jø og klimagassutslipp fra landbruket. Alt dette og
ka jord er en knapp ressurs i Norge. Totalt er kun mere til er sentrale studier for å sikre befolkning
3% av landarealet dyrket og av dette egner 30% mat i fremtiden og er sammenfallende med FAOs
seg til kornproduksjon og ca. 65% til fôrproduks- fokus på jord.
jon. Målet til myndighetene er økt matproduksjon
av bedre kvalitet og med mindre miljøbelastnin- Økt forståelse for både fysiske, kjemiske og biger. Jordbruket står foran store utfordringer og ologiske prosesser i jordsmonnet er viktig for å
jorda vil spille en sentral rolle.
kunne vurdere effekter som kan forventes av endret klima og arealbruksendringer på det terrestriske miljø.
For å møte utfordringene i landbruket er det nødvending med kunnskap om jorda og hvordan den
påvirker økosystemet. Det internasjonale jordåret vil bidra til økt oppmerksomhet om dette.
I 2015 vil det bli arrangert markdag med fokus på
samspillet jord – planter. Mer spesifikke resultater om jord fra forsøkene ved NMBU vil bli presentert i fremtidige nyhetsbrev.
Miljøvennlig drift med vegetasjonssoner og grasmark
mot vann for å fange opp erosjonsmateriale.
Den største arbeidspakken i AGROPRO:
«Forbedret agronomisk praksis for korn og fôrproduksjon» har et sterkt fokus på jord. Det studeres jordstruktur, pakking og hvordan dette påvirker avlingene.
Bruk av georadar til å studere driftsmessig påvirkning
på jordstruktur i AGROPRO ved NMBU.
AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015
> Ny metode for å måle plantetilgjengelig P
i jord – Samarbeid med Rothamsted Reseach
i England av Åsgeir R. Almås, NMBU
Tradisjonelle metoder for å måle plantetilgjengelige fosfor baserer seg på ekstraksjon av jorda med kjemikalier som løser ut mer enn det plantene kan ta opp,
og som i beste fall gir en viss korrelasjon med opptaket. Bruk av DGT (Diffusive
Gradients in Thin films) gir et mer direkte mål på hva plantene kan ta opp under
gitte vekstbetingelser.
Det ble gjennomført et feltforsøk på Ås sommeren 2014 ved å høste planteprøver fra et av
de langvarige forsøksfeltene hver uke gjennom
vekstsesongen. Dette feltforsøket har blant annet vært gjødslet med ulike mengder fosfor siden
1966 og med lik mengde N og K på alle fosforledd.
Det er også et null-ledd uten noe tilførsel av fosfor.
har med hell vært brukt for å estimere plantetilgjengelig spormetaller som Cu og Zn direkte i jord.
Det eneste kriteriet som må oppfylles er at jorda
skal være fuktig og at gjennomsnitts-temperaturen må være kjent. Temperaturen påvirker diffusjons-hastigheten av stoffene som skal måles i
gelen.
Feltforsøket på et tidlig stadium i veksten.
DGT slik den ser ut før bruk.
Samtidig med at planteprøvene ble høstet, ble
det prøvetatt jord for å eksponere DGT i disse.
Teknikken er utviklet ved Lanchaster University i
England.
Det ble gjennomført et feltforsøk på Ås sommeren 2014 ved å høste planteprøver fra et av
de langvarige forsøksfeltene hver uke gjennom
vekstsesongen. Dette feltforsøket har blant annet vært gjødslet med ulike mengder fosfor siden
1966 og med lik mengde N og K på alle fosforledd.
Det er også et null-ledd uten noe tilførsel av fosfor.
Den typen DGT som ble brukt inneholder en ionebytter bestående av blant annet jernoksid som
binder uorganisk P. Organisk P går ikke inn. Det
skyldes at mellom ionebytteren og jordvæsken er
det montert en gel (hydrogel) som hindrer større
komplekser å diffundere inn. På det viset vil en
DGT operere som en planterot i jorda. DGT’er
I tillegg til å kunne skille mellom uorganisk og organisk bundet P i porevannet, unngår man å måtte
riste opp jord i en ekstraksjonsvæske i et urealis-
AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015
tisk jord:væske forhold, som jo gjøres i klassiske
ekstraksjonsmetoder.
Resultatene fra feltforsøket er ikke ferdigbehandlet enda, men de viser blant annet at plantetilgjengelig P synker i jordvæska utover i
vekstsesongen, for så å stige igjen når opptaket
i planten opphører. Gjennom AGROPRO har vi
etablert et samarbeid med Rothamsted Research
og vår kontakt er prof. Steve McGrath. I år skal
en av våre mastergrad- studenter (Åsmund Kvifte) reise over til Rothamsted for å gjennomføre
et tilsvarende forsøk, der han skal samle planteprøver gjennom vekstsesongen samtidig som
han analyserer plantetilgjengelig P i uttatte jordprøver ved bruk av DGT. Han skal også undersøke
endringen i kinetikken til P-tilgjengeligheten i løpet av vekstsesongen.
Hypotesen er at hurtigreagerende P (altså hypertilgjengelig P) vil synke raskere gjennom vekst- Jordprøvetaking for DGT analyser.
sesongen enn den litt mer langsomt tilgjengelige
fraksjonen. Dette skal enkelt kunne avdekkes ved
bruk av DGT. Vi har alt gjennomført noen pilotforsøk ved NMBU som viser dette. Dette er også
et langvarig feltforsøk (mer enn 150 år gammelt)
som har vært gjødslet med ulike mengder P. I enkelte av prøverutene er jorden svært utarmet
på P, og hypotesen er at plantene på disse rutene vil skille ut enzymer (phosphatase) for å øke
opptaket og at plantenes aktive opptak vil være
mye mer uttrykt i disse rutene enn i rutene med
høyere P tilførsel.
Opptaket av P måles i plantene og det er forventet at P/N-forholdet vil samsvare med phosphatase utskillelsen. Ved å eksponere DGT’er i
jord fra disse rutene på samme sted som plantene
høstes, vil vi kunne få svar på flere forhold i jord
som gjennom vekstsesongen vil være med på å
styre tilgjengeligheten av P i rhizosfæren.
AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015
> Avlingskampen i AGROPRO 2015
av Einar Strand, Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning (NLR)
I år har vi utfordret seks dyktige kornprodusenter med hver sin lokale rådgiver til
å konkurrere om hvem som tar den største byggavlingen. Avlingskampen arrangeres av Agropro i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, tidsskriftet Norsk
Landbruk og Yara Norge.
Deltakerne Jon Petter og Christopher Helgestad, Holmestrand (far og sønn) og rådgiver Ingvild Evju fra NLR Viken.
Disse står foran noen av innsatsfaktorene i Avlingskampen.
Et viktig formål med Agropro prosjektet er å
sette fokus på god agronomi og derigjennom øke
avlingene i norsk jordbruk. Utviklingen i norsk
kornproduksjon er foruroligende, og statistikken
viser både at kornarealene reduseres og at avlingsframgangen stagnerer. I årets utgave av Avlingskampen ønsker vi derfor at de seks korndyrkere som deltar på hver sin gård skal prøve å ta så
store byggavlinger som mulig. Bygg er valgt både
fordi det er en krevende kornart å dyrke og fordi
bygget utgjør halvparten av kornarealet i Norge.
dyrkingsmessige tiltak for å slå egne rekorder.
Yara er medarrangør og bidrar med bl.a. betaling
av jord- og bladanalyser for å gi deltakerne en
mulighet for enda tettere oppfølging av åkrene.
For å vinne konkurransen er det ikke nok med en
god start, her må en holde trykket oppe gjennom
hele sesongen.
En slik konkurranse blir nødvendigvis subjektiv,
men hovedhensikten er fokus på de agronomiske
tiltakene som deltakerne velger å sette inn gjennom vekstsesongen. Det vil lages reportasjer fra
Det er valgt å fokusere på størst mulig avling for de enkelte deltakerne bl.a. i Norsk Landbruk. I
å utfordre deltagerne på den dyrkingsteknikken tillegg til avling og kvalitet vil en etter at konkursom de praktiserer i dag. Det ligger en klar ut- ransen er avsluttet også sette opp dekningsbidrag,
fordring å gå utenfor komfortsonen og prøve nye regne på N-effektiviteten osv. for å få mest mulig
AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015
Inderøy
Trondheim
kunnskap om effekten av de ulike tiltakene som er
satt inn.
Stange
Konkurransen foregår på ett byggskifte på hver
gård hvor et mindre areal på ca. 10 dekar velges
ut som konkurransearena. Innenfor dette arealet foretar den lokale landbruksrådgivingsenheten en avlingskontroll i forbindelse med høsting.
En forutsetter at dyrkingsteknikken på konkurransearealet også blir gjennomført på resten av
skiftet.
En jury bestående av Einar Strand NLR/Bioforsk,
Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk og Anders
Rognlien Yara vil besøke deltakerne i løpet av
vekstsesongen og nøyaktige notater om alt som
gjøres av dyrkingstekniske tiltak vil bli viktig dokumentasjon.
Konkurransereglene er relativt enkle:
• Det skal tas ut en jordprøve fra konkurransearealet
• Arealet tilsås med valgfri byggsort og det utføres de dyrkingsmessige tiltak som lagene
selv mener bør utføres
• Det ønskes ikke bruk av husdyrgjødsel på
konkurransearealet i 2015 for å lette beregningen av N-effektivitet
• Alle tiltak på konkurransearealet noteres
fortløpende
• Deltakerne må være villig til å ta imot juryen
og stille opp i reportasje i Norsk Landbruk og
andre relevante formidlingskanaler
• Avlingsnivå dokumenteres gjennom avlingskontroll utført av lokal NLR enhet. Dette
gjøres ved å foreta høsting av 5 ruter på tvers
av såretningen mellom to kjørespor. Ruteavling veies og høsterutas størrelse måles
Vi håper også at konkurransearenaene blir brukt
i ulik andre sammenhenger f.eks. til lokale markdager, og vi har signaler om at naboer og yrkeskollegaer bl.a. i lokale bondelag vil bidra som aktive
supportere.
Ullensaker
Holmestrand
Fredrikstad
Konkurransedeltakerne:
Vestfold
Deltaker: Jon Petter og Christopher Helgestad,
Holmestrand
NLR-rådgiver: Ingvild Evju, Norsk Landbruksrådgiving Viken
Østfold
Deltaker: Jon Gunnar Karlsen, Fredrikstad
NLR-rådgiver: Bjørn Inge Rostad, Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Akershus
Deltaker: Even Mangerud og Lars Halvor Stokstad, Ullensaker
NLR-rådgiver: Joel Markgren, Romerike Landbruksrådgiving
Hedmark
Deltaker: Lars Magne Mauseth, Stange
NLR-rådgiver: Åsmund Langeland, Hedmark
Landbruksrådgiving
Sør-Trøndelag
Deltaker: Lars Hoem, Trondheim
NLR-rådgiver: Håvar Endre Hanger, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Deltaker: Øyvind Austad, Inderøy
NLR-rådgiver: Ingrid Gauslaa, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag
AGROPRO
nyhetsbrev
nr.nr.1
2 - oktober
2014
AGROPRO
nyhetsbrev
- april 2015
> Vant avlingskampen 2014 av Jon Schärer, Bioforsk
Håvar Flønes fra Selbu vant avlingskampen om landets beste grasavlinger målt i
mengde og kvalitet. Som en del av AGROPRO-prosjektet ble seks dyktige grovfôrprodusenter utfordret og tett fulgt opp. Med et snitt på 800 FEm per dekar viste
de at god agronomi gir topp resultater.
Deltakerne
Foruten Håvar Flønes med NLR-rådgiver Atle
Horn, var de andre deltakerne:
Helge Henanger, Meland med rådgiver Lise Austrheim. Roald Furset, Fjaler med rådgiver Arve
Arstein. Tore Osen, Osen, med rådgiver Ole Edvard Silderen. Østen Tande, Øyer med rådgiver
Randi Jarstad. Guttorm Ingberg, Ringsaker, med
rådgiver Stein Jørgensen
Håvar Flønes. Foto: Camilla Mellemstrand, Norsk Landbruk
Juryen har foruten Lars Nesheim bestått av Tor
Lunnan, Bioforsk og Bjørn Tor Svoldal, Yara.
Les mer her: Vant avlingskampen 2014
I januar 2015 ble vinner av Avlingskampen for
2014 kåret av juryen ledet av Lars Nesheim, NLR/
Bioforsk , Tor Lunnan, Bioforsk og Bjørn Tor Svoldal, Yara. Håvar Flønes fra Selbu vant avlingskampen om landets beste grasavlinger målt i mengde
og kvalitet.
Som en del av AGROPRO-prosjektet ble seks dyktige grovfôrprodusenter utfordret og tett fulgt
opp gjennom vekstsesongen 2014. Konkurransen
var et samarbeid mellom AGROPRO, Norsk Landbruksrådgivning, Yara,og tidsskriftet Norsk landbruk. Med et snitt på 800 FEm per dekar viste de
at god agronomi gir topp resultater.
Håvar Flønes som var svært fornøyd med fjorårsesongen og beskriver ifølge Norsk Landbruk
2014 som tidenes sesong. Det ble tre mot normalt
2,5 slåtter på gården som ligger 170 meter over
havet i indre Trøndelag. Grovfôranalyser og veiing av rundballer viser at han til sammen produserte 1 158 kg tørrstoff og 987 FEm (fôrenheter
melk) per dekar.
Lars Nesheim fra Bioforsk/Norsk Landbruksrådgivning
ledet juryen. Foto: Jon Schärer
AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015
> Høyskolen i Hedmark og studietilbudet ved
institutt for jordbruksfag på Blæstad- bachelor i
landbruksteknikk av Hans Christian Endrerud, Insitutt for jordbruksfag, Høgskolen i Hedmark
Landbruksteknikk har vært bærebjelken i utdanningstilbudet på Blæstad siden
Statens maskinførerskole ble flyttet fra Sparbu i Trøndelag i 1969. Etter at landbruksteknikk ble lagt ned som eget utdanningstilbud på NMBU/Ås på 1990-tallet,
og gjort om til sivilingeniørutdanning, har Blæstad vært alene om å utdanne landbruksteknikere i Norge.
og rundt 70 ansatte. Avdelingen er delt på to institutter: Institutt for skog- og utmarksfag på Evenstad i Østerdalen og Institutt for jordbruksfag på
Blæstad utenfor Hamar.
På Evenstad tilbys 3-årige og 1-årige studier innen skogbruk, utmarksforvaltning, natur- og økoturisme. I tillegg har avdelingen engelskspråklige
semesterstudier, en engelskspråklig master i
anvendt økologi og en PhD-utdanning innen anvendt økologi.
Undervises i landbruksteknikk. Foto: Hans Christian
Endrerud
Kunnskap om landbruksteknikk er en viktig del
for å lykkes med bedre agronomisk praksis. I
AGROPRO deltar Blæstad i formidlingsarbeidet,
bla med demonstrasjoner av ulike maskinvalg og
utstyr. Dorothee Kolberg, stipendiat ved Blæstad,
tar doktorgrad på: Optimal tillaging av såbed under et klima i endring. Det er spesielt såbedstillaging til korn under fuktigere forhold hun studerer,
se Agropro nyhetsbrev no. 3 i 2014.
På Blæstad tilbys 3-årige og 1-årige studier innen agronomi og landbruksteknikk, samt 2-årig
deltidsstudium i økologisk landbruk. En engelskspråklig master i bærekraftig landbruk kom på
plass i 2014, og det tilbys også ulike mindre modulkurs som etter- og videreutdanning innen landbruksfag.
Høgskolen i Hedmark har fire avdelinger og er
lokalisert til Hamar, Elverum, Rena, Evenstad og
Blæstad. Administrasjonen er plassert på Terningen Arena i Elverum og det er totalt ca 8000
studenter og i overkant av 550 ansatte. Fagutdanninger innen skole, helse, økonomi, ledelse og
Blæstad. Foto: Høgskolen i Hedmark
idrett står for hovedtyngden av studentene.
Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag er Blæstad har historie som skolearena tilbake
Høgskolens minste, med noe over 300 studenter til 1923, da det ble etablert småbrukerutdan-
AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015
ning i regi av fylket. Skolen vært en arena for
utdanning innen landbruksfag, agronomi og
landbruksteknikk. I 2008 ble det etablert et
landbrukssenter på Blæstad, med interkommunal landbruksforvaltning, faglag innen landbruk,
regnskapskontor og landbruksrådgiving, totalt ca
45 ansatte på campus.
meget bra etter revisjonen i studieprogrammet i
2010. Med tilbud om master i bærekraftig landbruk fra 2014, og to PhD studenter ansatt i 2014,
er instituttet inn ei en god utvikling med økende
aktivitet. Deltakelse med spesialkunnskap i
større prosjekter som Agropro og Dorothee
Kolberg sitt PhD arbeid på såbedbedstillaging er
viktig for utviklingen av Blæstadmiljøet.
I 2010 ble virksomheten på Blæstad overført
til avdelingen på Evenstad – med felles ledelsesom en del av en «grønn» avdeling i Høgskolen i
Hedmark. Bachelorutdanningene i agronomi og
landbruksteknikk har om lag halve studiet som
felles fag med emner innen jord, geologi, feltmekanisering, miljø, økonomi og entreprenørskap.
Landbruksteknikk har spesialisering innen bl.a.
fysikk, traktorlære, verkstedsteknikk, DAK/konstruksjon, hydraulikk og bygningsfag. Agronomi
har spesialisering innen biologi, plantefag og
husdyrfag.
Utdanningen er i stor grad praksisbasert med
bruk av både skolens områder og nærområdet i de ulike faglige aktiviteter. Institutt for
jordbruksfag disponerer ca 220 daa med jord
øremerket til forskning og undervisning. Det er
både morene og myrjord på Blæstad, og deler av
arealet ble planert på 1970 tallet.
Kandidatene fra bachelorutdanningen innen
landbruksteknikk havner i mange bransjer innen landbruket, mange får jobber innen salg,
markedsføring, serviceledelse og utvikling innen
landbruksmaskinbransjen i Norge. Kandidatene
er ettertraktet med en god blanding av teori og
praksis, og kjenner godt til grunnlaget og betingelsene for biologisk produksjon innen landbruket, og hvordan ulike innsatsfaktorer, teknologi
og biologi spiller sammen under våre klimatiske
forhold.
Studietilbudet med bachelor i agronomi kom
på plass i 2010, og avløste et tilsvarende tilbud innen økologisk landbruk. Studietilbudet i
agronomi har vært populært, og har like god eller
bedre søkning enn tilbudet i landbruksteknikk.
Økningen i studiepoengproduksjonen har vært
Fra undervisning på Blæstad. Begge foto: Hans Christian
Endrerud
AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015
> Lenker om jord
2015 er utpekt som FNs internasjonale jordår. Her finner du noen nyttige lenker
til steder som kan være vel verdt å følge med på fremover.
Norsk Jordforening, også kalt Jordforeningen,
er en ideell organisasjon hvis formål er å fremme
interessen for jordfag i Norge. Jordforeningens
Facebookside finner du her.
Norsk Jordforening har flere seminarer og aktiviteter i løpet av jordåret, følg nettsiden.
“Hvilke jordressurser har vi tilgjengelig, og hva
gjøres for å sikre og utnytte dette arealet for dagens og fremtidens matforsyning i Norge?”. Dette
var tema på Jordforeningens fagseminar 19 febSkog og landskap har laget en artikkelserie som
ruar i forbindelse med FNs internasjonale Jordår
hver måned presenterer en ny type jordsmonn.
2015. Det var et variert program med tema inKlikk på lenken for Jordsmonnåret 2015
nen jordvern, matproduksjon og bærekraftig utSkog og landskap har også laget Jordkalender for vikling.
2015 som kan lastes ned fra ved å trykke på bildet
Les mer om møtet og se presentasjoner her.
under.
Klikk på logo for å lese mer om FNs internasjonale jordår.
Klikk på bildet for å laste ned Jordkalender for 2015 fra
Skog og landskap.
Klikk på bildet for å laste ned boka Norske Jordarter fra
Jordforeningens nettside.