1. No category

FYLKESÅRSMØTE
2015
Utdanningsforbundet Møre og Romsdal
Hotel Union
G eiranger
6. - 8. mai 2015
Side: 1
Grafikk og layout: Adobe InDesign
Redaktør: Bernt Bigton/ rådgiver
Utdanningsforbundet Møre og Romsdal
Side: 2
Innholdsfortegnelse
Velkomen til årsmøtet 2015, side 5
Årsmøtesak 01/2015: Konstituering, side 6
a) Godkjenning av innkalling og fullmakter, side 6
b) Godkjenning av sakliste, side 7
Årsmøtesak 02/2015: Valg av møteansvarlige, side 9
a) Dirigenter, side 9
b) Referenter, side 9
c) Tellekorps, side 9
d) Redaksjonsnemnd, side 9
e) Protokollunderskrivere, side 9
Årsmøtesak 03/2015: Godkjenning av dagsorden, side 10
Årsmøtesak 04/2015: Fastsetting av reglementer, side 11
a) Møtereglement, side 11
b) Valgreglement, side 11
Årsmøtesak 05/2015: Årsmeldinger, side 4
Evaluering av prioriterte satsingsområder, side 17
Vedlegg 1: Årsmelding fra hovedtillitsvalgte (HTV-F), side 19
Vedlegg 2: Årsmelding fra Kursutvalget / Organisasjonsutvalget, side 20
Eget hefte
Vedlegg 3: Årsmelding fra Utdanningspolitisk utvalg (UPU), side 22
“Årsmelding
Vedlegg 4: Årsmelding fra Utvalg for arbeidsmiljø(UFA), side 24
og regnskap”
Vedlegg 5: Årsmelding frå leiarrådet, side 25
Vedlegg 6: Årsmelding frå personalnemnda, side 26
Vedlegg 7: Årsmelding fylkeskontor, fylkesstyret og ansatte, side 12
Årsmøtesak 06/2015: Regnskap, side 29
Årsmøtesak 07/2015: Retningslinjer for fylkesstyrets arbeid, side 14
Årsmøtesak 08/2015: Val av alternativ innafor vedtektene, side 16
Side: 3
Årsmøtesak 09/2015: Fylkesstyrets rammebudsjett for perioden, side 17
Årsmøtesak 10/2015: Valg og forslag til sentrale verv, side 18
Årsmøtesak 11/2015: Vedtektsendringer, side 22
Årsmøtesak 12/2015: Saker fra lokallagene, side 26
a.
Sentrale seniortiltak for barnehagelærarar, side 26
b.
Deltakelse på kurs og møter arrangert av fylkeslaget, side 27
c.
Kva skjer med organisasjonen etter kommunereforma?, side 29
d.
Rekruttering av lærarutdannarar, side 31
e.
KS som forhandlingsmotpart til lærarane i skulen, side 33
Årsmøtesak 13/2015: Saker fra fylkesstyret 35
a.
Tilfredsstillande kontorarbeidsplassar for lærarar i barnehage og skule, side 35
b.
Kvalitet i voksenopplæringa, side 37
c.
Lærertetthet i barnehage og skole, side 39
d.
Profesjonsetisk råd, side 41
Årsmøtesak 14/2015: Landsmøtesaker - ” Vi utdanner Norge”, side 43
Årsmøtesak 15/2015: Resolusjoner
Side: 4
Velkommen til fylkesårsmøtet 2015
Dette er det 5.ordinære årsmøtet i Utdanningsforbundet
Møre og Romsdal, og fjerde
gangen vi møtes til fylkesårsmøte i vakre Geiranger.
Fylkesårsmøtet er fylkeslaget sitt øverste styrende
organ. Her skal delegatene i tillegg til å behandle
vanlig årsmøtesaker som meldinger, regnskap og
budsjett, også fatte vedtak i en rekke faglige og
politiske saker.
Siden forrige fylkesårsmøte 10. – 12. mai 2012, har
Utdanningsforbundet vært
gjennom mange og viktige
hendelser, som har vist i praksis hva slagordet «sterkere sammen» fra da Utdanningsforbundet ble stifta
i 2001, virkelig innebærer.
Jeg ønsker alle vel møtt til fylkesårsmøtet 2015 – et
årsmøte som forhåpentligvis vil skape engasjement
og debatt, og som vil peke ut retninga for det videre
arbeidet til beste for medlemmene i den kommende
4-årsperioden.
Som landets nest største fagforening med godt over
160.000 medlemmer er det Utdanningsforbundet
som representerer lærerprofesjonen i hele utdanningssystemet fra barnehage til høyskole/universitet. Gjennom å framstå som en tydelig og sterk
profesjonsorganisasjon, er Utdanningsforbundet
med og tar ansvar for barnehagebarns, elevers og
studenters rett til god utdanning.
Geiranger 6. mai 2015
Borghild Moe
fylkesleder
Side: 5
Årsmøtesak 01/2015: Konstituering
Borghild Moe
a) Godkjenning av innkalling og fullmakter
En oppdatert delegatliste legges fram når fylkesårsmøtet åpner.
Innstilling til vedtak:
Innkallingen og delegatenes fullmakter
godkjennes.
Side: 6
Årsmøtesak 01/2015: Konstituering
Borghild Moe
b) Godkjenning av sakliste
Innstilling til vedtak:
Fylkesstyrets forslag til sakliste godkjennes.
1. Konstituering:
Saksansvar: Borghild Moe
a) Godkjenning av innkalling og fullmakter.
b) Godkjenning av sakliste.
2. Valg av møteansvarlige
a)
b)
c)
d)
e)
Dirigenter. Saksansvar: Borghild Moe
Referenter. Saksansvar: Dirigenter
Tellekorps. Saksansvar: Dirigenter
Redaksjonskomitè. Saksansvar: Dirigenter
Protokollunderskrivere. Saksansvar: Dirigenter
3. Godkjenning av dagsorden. Saksansvar: Dirigenter
4. Fastsetting av reglementer. Saksansvar: Dirigenter
a) Møtereglement
b) Valgreglement
5. Årsmeldinger.
Saksansvar: Borghild Moe
6. Regnskap.
Saksansvar: Anne Marie Bergset
7. Retningslinjer for fylkesstyrets arbeid.
Saksansvar: Borghild Moe
8. Valg av alternativer innenfor vedtektene:
Saksansvar: Gerd Botn Brattli
a) Sammensetting av fylkesstyret, antall medlem mer og varamedlemmer
b) Sammensetning av valgnemnda, antall medlemmer og varamedlemmer
Side: 7
9. Fylkesstyrets rammebudsjett for perioden.
Saksansvar: Kjell Arthur Rødal
10. Valg og forslag til sentrale verv:
a) Valg av fylkesleder Saksansvar: Valgnemnda
b) Valg av nestleder Saksansvar: Valgnemnda
c) Hovedtillitsvalgt fylke (særmøte)
- valg av Hovedtillitsvalgt fylke
- nominasjon av Hovedtillitsvalgt fylke som fylkesstyremedlem. Saksansvar: Valgnemnda
d) Valg av Hovedtillitsvalgt-fylke som fylkesstyremedlem. Saksansvar: Valgnemnda
e) Valg av styremedlemmer og varamedlemmer i fylkesstyret. Saksansvar: Valgnemnda
f) Valg av delegater og varadelegater til landsmøtet Saksansvar: Valgnemnda
g) Valg av valgnemnd fylke for perioden 2015 – 2019 Saksansvar: Bjarnhild Rakvåg Ulriksborg
h) Forslag kandidater til sentrale verv. Saksansvar: Mette Spange
11. Vedtektsendringer:
Saksansvar: Ole Bjørn Helberg
12. Saker fra lokallagene:
Saksansvar:
- Innledere fra lokallag og fylkesstyret
13.Saker fra fylkesstyret:
a) Tilfredsstillande kontorarbeidsplassar for lærar i barnehage og skule
Innleder: Gerd Botn Brattli
b) Sak om voksenopplæring
Innleder: Mette Spange
c) Lærertetthet i barnehage og skole
Innleder: Hilde Holmeide Aandahl og Anne Marie Bergset
d) Profesjonsetisk råd
Innleder: Sindre Sandbakk
14.Landsmøtesaker: - “Vi utdanner Norge”.
1. Lønns- og arbeidsvilkår
Innleder: Borghild Moe
2. Organisasjon i utvikling
Innleder: Anne Marie Bergset
15.Resolusjoner:
Saksansvar: redaksjonskomiteen
Resolusjonene legges fram på fylkesårsmøtet
Side: 8
Årsmøtesak 02/2015:
Valg av møteansvarlige
a) Dirigenter. Saksansvar: Borghild Moe
Innstilling til vedtak:
Fylkesstyret foreslår følgende dirigenter:
• Marit Tone Aasen
Som dirigenter velges:
• Gunnar Rutle
• Marit Tone Aasen
• Geir Einar Sandnes
• Gunnar Rutle
• Reidun Myrvågnes
• Geir Einar Sandnes
• Reidun Myrvågnes
b) Referenter. Saksansvar: Dirigenter
Innstilling til vedtak:
Fylkesstyret foreslår følgende refereter:
• Bernt Bigton (leder)
Som referenter velges:
• Jorunn Sagevik
• Jorunn Sagevik (leder)
• Karin Fiskerstrand
• Bernt Bigton
• Eivor Sæther
• Karin Fiskerstrand
• Eivor Sæther
c) Tellekorps. Saksansvar: Dirigenter
Fylkesstyret foreslår følgende
medlemmer i tellekorpset:
• Ikke avklart
• Ranveig Furu
• Iselin Holand Mork
• John Arne Henden (vara)
Innstilling til vedtak:
Som tellekorps velges:
•
• Ranveig Furu
• Iselin Holand Mork
• John Arne Henden
d) Redaksjonskomitè. Saksansvar: Dirigenter
Innstilling til vedtak:
Fylkesstyret foreslår følgende medlemmer i
redaksjonskomitèen.
Som medlemmer i redaksjonskomitéen velges:
• Gerd Botn Brattli
• Gerd Botn Brattli (leder)
• Ikke avklart
•
• Ikke avklart
•
• Ikke avklart
•
e) Protokollunderskrivere. Saksansvar: Dirigenter
Fylkesstyret foreslår følgende protokollunderskrivere.
• Marianne Berge, lokallagsleder Ålesund
• Turid Stokke, lokallagsleder Sula
Innstilling til vedtak:
Som protokollunderskrivere velges:
• Marianne Berge
• Turid Stokke
Side: 9
Årsmøtesak 03/2015:
Godkjenning av dagsorden
ONSDAG 6. MAI
12.00-12.30 Ankomst og innsjekk for delegater og gjester
12.30-13.30 Lunsj
13.30-14.15 Åpning av årsmøtet med kulturinnslag
14.15-16.00 Årsmøte
16.00-16.45 Kaffepause m/rundstykker og frukt
16.00-16.45 SÆRMØTE FOR VALG AV HTV-F
17.15-19.00 Guidet båttur på fjorden
20.00-
Middag
TORSDAG 7. MAI
09.00-11.00 Årsmøte
11.00-11.30 Kaffepause gjærbakst/frukt
11.30-13.30 Årsmøte
13.30-15.00 Lunsj
15.00-16.30 Årsmøte
16.30-17.00 Kaffepause med m/rundstykker og frukt
17.00-18.00Årsmøte
19.30-20.00 Aperitiff
20.00-
Festmiddag (pent antrekk)
FREDAG 8. MAI
09.00-10.45 Årsmøte med hilsningstale fra Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied
10.45-11.15 Kaffepause med gjærbakst/frukt og utsjekking
11.15-13.30 Årsmøte
13.30-15.00 Lunsj
15.00
Bussavgang
15.00-16.00 Møte for det nyvalgte fylkesstyret
Innstilling til vedtak:
Dirigentenes forslag til dagsorden godkjennes
Side: 10
Årsmøtesak 04/2015:
Fastsetting av reglementer
a)
Møtereglement
1. Fylkesleder åpner møtet og leder forhandlingene under godkjenning av innkalling og valg av
dirigenter. Dirigentene leder de videre forhandlingene.
8. Dirigenter og representanter kan komme med
forslag om ytterligere begrenset taletid eller
om at strek settes. Slike forslag tas straks opp til
avstemning.
2. Årsmøtet er åpent for gjester, presse, radio og
fjernsyn såfremt møtet ikke gjør annet vedtak.
9. Forslag skal leveres skriftlig og være undertegnet med navn og delegasjon.
3. Taletiden begrenses til 3 minutter. Saksinnledere får utvidet taletid.
10. Alle forslag skal være referert før strek settes.
Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at
det er gjort vedtak om at strek er satt. Forslag
kan da heller ikke trekkes tilbake.
4. Representanter som ønsker ordet, gir melding
om dette ved å vise nummerskilt. Saksinnledere og medlemmer av fylkesstyret kan få ordet
utenom talelisten for å svare på spørsmål eller
gi saksopplysninger.
5. Til hvert innlegg er det anledning til tre replikker, hver på maksimum et halvt minutts taletid.
I tillegg har taleren et halvt minutt til eventuell
svarreplikk. Det er ikke anledning til duplikk.
6. De som ønsker ordet, må tale fra den faste
talerstolen.
7. Alle representanter som ber om ordet til dagsorden, forretningsorden eller saksopplysning,
får ordet straks og har maksimum et halvt
minutts taletid. Når noen ønsker ordet til dagsorden, forretningsorden, saksopplysning eller
replikk, viser vi til orientering i stemmeblokka.
11. Representantene har stemmeplikt. Representanter som er ute i oppdrag for årsmøtet, kalles
normalt inn i salen for å delta i avstemninger.
12. Møtet avgjør voteringsmåten.
13. Alle representanter med stemmerett har plikt
til å delta i alle forhandlinger. Eventuell søknad
om permisjon leveres dirigentene og behandles
av årsmøtet. Representantene leverer sitt nummerskilt til ledere av tellekorps når de forlater
møtesalen under forhandlingene.
Innstilling til vedtak:
Møtereglementet vedtas.
b) Valgreglement
Generelt om valgene
Valgene gjelder formelt for en fireårsperiode
fra 1.8. årsmøteåret til 31.7. etter påfølgende
ordinært årsmøte.
Alle valg skal være skriftlige dersom minst én
delegat på årsmøtet krever det. Årsmøtets
flertall kan likevel vedta å gjennomføre åpen
avstemning dersom det er et enstemmig
forslag fra valgkomiteen, og ingen andre forslag
foreligger.
Det kan ikke stemmes på andre enn de
kandidatene som er innstilt av valgkomiteen,
eller som det er fremmet forslag om fra
årsmøtets talerstol. Stemmesedler som
inneholder andre navn, blir forkastet.
Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt
stemme.
Oversikt over valg på årsmøtet (kronologisk
rekkefølge)
1. dirigenter, referenter, tellekorps,
redaksjonskomité og protokollunderskrivere
2. leder og nestleder
3. tillitsvalgte etter hovedavtalene (særmøte)
4. valg av hovedtillitsvalgte som styremedlem
5. øvrige fylkesstyremedlemmer og
varamedlemmer
6. delegater og varadelegater til landsmøtet
7. valgnemnd fylke for perioden 2015 -2019
Side: 11
I tillegg foreslås kandidater til sentrale
tillitsverv, jf. § 45.1.6.6 i vedtektene og
retningslinjer for nominasjonsprosedyre foran
landsmøtevalg.
Gjennomføring av valgene på årsmøtet
Valgene gjennomføres i den rekkefølgen som
framkommer i nummereringen nedenfor.
1. Valg av leder (plenum)
Leder velges ved særskilt valg.
Den kandidaten som får mer enn 50 % av
stemmene, er valgt.
Om ingen av kandidatene får mer enn 50 % av
stemmene, skal det holdes omvalg. Dersom det
er flere enn to kandidater, går kandidaten med
lavest stemmetall ut. Nytt valg blir holdt mellom
de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet
følges til bare to kandidater står igjen. Ved (nytt)
valg mellom to kandidater, er den valgt som
har fått flest stemmer. Ved stemmelikhet i siste
valgomgang holdes først ett omvalg, og ved ny
stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
2. Valg av nestleder (plenum)
Her gjelder de samme valgreglene som i punkt 1.
3. Særmøte for valg av hovedtillitsvalgte på
fylkesnivå (HTV-F)
Valgkomiteen må fremme forslag på
hovedtillitsvalgt(e) og vara hovedtillitsvalgt(e)
for medlemmer tilsatt i fylkeskommunen,
jf. retningslinjer for hovedtillitsvalgte i
Utdanningforbundet. Særmøtet nominerer en
HTV-F for fast plass i fylkesstyret. Selve valget til
plassen i fylkesstyret skjer i plenum. I særmøtet
må det også settes opp en prioritert varaliste for
HTV-F (Se pkt 7).
4. Valg av hovedtillitsvalgt på fylkesnivå som
styremedlem (plenum)
Se nominering punkt 3
5. Valg av øvrige medlemmer av fylkesstyret
Øvrige medlemmer av fylkesstyret velges
samlet. Fylkesårsmøtet må se til at gjeldende
kvoteringsregler i henhold til vedtektenes §§
15.1 (det skal tilstrebes en kvinneandel på minst
50 %) og 15.2 (ingen medlemsgruppe skal alene
kunne ha mer enn 50 % av medlemmene) og
at den vedtektsfesta representasjonen fra ulike
Side: 12
medlemsgrupper ivaretas når leder, nestleder og
HTV regnes med.
Dersom valgene av leder, nestleder og HTV
har gitt et annet resultat enn innstilt av
valgkomiteen, skal denne gis anledning til å
fremme ny innstilling på øvrige styremedlemmer.
Ved skriftlig avstemning på øvrige
styremedlemmer skal stemmeseddelen
inneholde nøyaktig det antall navn som skal
velges. Hver enkelt stemmeseddel skal også
tilfredsstille kravene til kvotering:
• Forutsatt at det er mulig blant
de kandidater som er innstilt fra
valgkomiteen og foreslått på årsmøtet,
skal stemmeseddelen oppfylle kravet om
minst 50 % kvinneandel når allerede valgte
styremedlemmer (leder, nestleder og HTV)
regnes med. Er dette ikke mulig, skal alle
innstilte/foreslått kvinner være ført opp på
lista.
• Det skal ikke være mer enn 50 %
representasjon fra en og samme
medlemsgruppe når leder og nestleder og
HTV regnes med.
Det skal før avstemningen opplyses hvilke
kriterier som må være oppfylt for at
stemmeseddelen skal være gyldig. Ved motstrid
mellom prikkpunktene over går siste prikkpunkt
foran. Stemmesedler som ikke fyller alle disse
kravene, forkastes.
Ved opptellingen rangeres kandidatene etter
stemmetall, og de som får flest stemmer
er i utgangspunktet valgt. Viser det seg at
fylkesstyret etter denne opptellingen får færre
enn 50 % kvinner, rykker det nødvendige antall
kvinner opp på lista. Viser det seg etter dette
at en medlemsgruppe har fått mer enn 50 % av
medlemmene i fylkesstyret, flyttes den lavest
rangerte fra denne medlemsgruppen (dog slik at
det tas hensyn til kjønnskvotering dersom dette
er nødvendig og mulig) ut av lista over valgte.
Er det ikke mulig å tilfredsstille kravene i
henhold til vedtektenes §§ 15.1 og 15.2 (med
forsøksparagrafen) samtidig, går hensynene i §
15.2 foran. Leder, nestleder og HTV er allerede
valgt, og kan ikke flyttes ut for å tilfredsstille
kvoteringskrav.
tilfredsstille den fordeling som er bestemt av
sentralstyret
• Mulighet for å bringe valget inn for
overordnet organ (”mindretallsanke”)
Valg av varadelegater gjennomføres etter at
årsmøtet har valgt delegatene. Årsmøtet kan
bestemme om varadelegatene skal velges én
og én, i så fall følges samme valgprosedyre som
for leder. Velges varadelegatene samlet, følges
valgprosedyre som for øvrige styremedlemmer,
men uten justering i etterkant for kjønn.
Årsmøtet må være oppmerksom på at ved forfall
fra en kvinne i delegasjonen, kan en annen enn
den øverst rangerte varadelegaten for denne
medlemsgruppen måtte rykke opp for å ivareta
kravet til kjønnsfordeling.
Dersom et mindretall på 10 eller flere delegater
på årsmøtet mener at det endelige resultat av
styrevalget ikke tilfredsstiller kravene om rimelig
representasjon fra medlemsgrupper, kan dette
mindretallet bringe saken inn for sentralstyret.
Slik ”mindretallsanke” fremmes på årsmøtet
før dette heves. Sentralstyret kan med endelig
virkning gjøre om på rangeringen innenfor de
samme rammer som fylkesårsmøtet har fullmakt
til.
6. Valg av varamedlemmer til fylkesstyret
(plenum)
I henhold til vedtektene er det bare
sentralstyrets medlemmer som automatisk er
delegater til landsmøtet. Alle andre må velges
inn som delegater fra fylkesårsmøtene.
Det velges minst 3 varamedlemmer i prioritert
rekkefølge, etter innstilling fra valgkomiteen.
Disse velges i særskilte valg etter samme regler
som for leder så langt det passer.
7. Valg av vara HTV-F
Det er varalisten for hovedtillitsvalgte som skal
brukes dersom HTV-F melder forfall, eller går ut
av fylkesstyret. (Se pkt 3).
8. Valg av delegater og varadelegater til
landsmøtet (plenum)
Så snart fylkesstyret mottar melding fra
sentralstyret om fordeling av delegatplasser
mellom fylkeslagene samt sammensetning av
delegasjonene innenfor de enkelte fylkeslagene,
må fylkesstyret videresende disse opplysningene
til valgkomiteen.
Det vises til egne retningslinjer for landsmøte
i Utdanningsforbundet og retningslinjer for
nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg.
Valgkomiteen fremmer forslag på det antall og
den sammensetning av delegater til landsmøtet
som er fastsatt. Valgkomiteen fremmer
også forslag på varadelegater i tilstrekkelig
antall – jf. retningslinjer for landsmøte i
Utdanningsforbundet.
Valg av delegater gjennomføres på samme måte
som valget av øvrige fylkesstyremedlemmer.
Fordeling mellom medlemsgrupper og kjønn skal
9. Valg av valgkomité
Fylkesstyret fremmer forslag på et antall
medlemmer og varamedlemmer til ny
valgkomité for årsmøteperioden. Antallet skal
være lik tallet på medlemmer i fylkesstyret med
fradrag av leder og nestleder. Sammensetningen
skal følge reglene for kvotering i § 15. Komiteen
er ikke et besluttende organ slik at kravene i §
15.2 om maksimalt 50 % representasjon fra én
medlemsgruppe gjelder ikke for dette organet.
Valgkomiteen med varamedlemmer velges på
samme måte som for (øvrige) medlemmer av
fylkesstyret og varamedlemmer av fylkesstyret.
10. Forslag til sentrale verv (plenum)
Det vises til egne retningslinjer for prosedyre
foran landsmøtevalg.
Innstilling til vedtak:
Valgreglementet vedtas.
Side: 13
Årsmøtesak 07/2015: Retningslinjer for
fylkesstyrets arbeid
Saksansvarlig: Borghild Moe
I henhold til vedtektenes §45.1.3 skal fylkesårsmøtet
behandle sak om retningslinjer for arbeidet i kommende årsmøteperiode.
I 2013 vedtok Sentralstyret satsingsområder for
Utdanningsforbundet i landsmøteperioden 201315. Det ble pekt ut 6 hovedområder som skal være
førende for hele organisasjonen på alle nivå. Til
hvert av disse områdene har så fylkesstyret vedtatt
særskilte prioriteringer for det enkelte år, som har
blitt sendt til lokallaga i form av egne rundskriv.
Høsten 2015 skal det være Landsmøte i Utdanningsforbundet. Prioriteringene for kommende periode
vil naturligvis være avhengig av vedtaka der, samt de
vedtak som et nytt Sentralstyre vil fatte.
Dette innebærer at de retningslinjene som her legges fram for årsmøtet, dels er vedtatt for 2015, og
dels er avhengige av vedtak på kommende (årsmøte) Landsmøte og i nytt Sentralstyre.
Prioriterte innsatsområder for 2015.
Disse er som nevnt de samme strategiske innsatsområdene vedtatt av Sentralstyret for perioden
2013 – 2015:
•
•
•
•
•
•
Profesjonsetikk
Profesjonsutvikling og kvalitet
Styring, ledelse og medbestemmelse
Lønns- og arbeidsvilkår
Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid
Klima og miljø.
Sentralstyret bestemte videre at for hele organisasjonen skal følgende saker ha topp prioritet i 2015:
barnehagepolitisk offensiv, arbeidstid i barnehage
og skole, samt kommunevalgkampen.
Det vises for øvrig til rundskriv 2-2015.
Viktige områder for fylkeslaget 2016 – 2019.
• Barnehagepolitisk offensiv.
Det overordna målet med offensiven er å få
lovfesta en barnehagelærernorm på minst 50%.
Vi vet ikke når forslag til en ny barnehagelov vil
bli lagt fram, men offensiven vil prege arbeidet
Side: 14
både i fylkesstyret og i lokallaga inntil normen er
lovfesta.
• Arbeidstid i barnehage og skole.
Arbeidstidsavtalen i barnehagen/KS går ut
31.12.15. Det betyr at implementering, informasjon og skolering i en ny avtale vil prege
arbeidet i fylkeslaget fra 2016. Også innen
PBL-området blir arbeidstid en viktig del av
tariffoppgjøra i perioden
Arbeidstidsavtalen i skoleverket gjelder i perioden 1.08.15 – 31.12.17. Det betyr at kommende periode vil bli prega av implementering
av dagens avtale, samt reforhandling høsten
2017 med mulighet for at den kan bli en del av
hovedtariffoppgjøret i 2018.
Arbeidstidsavtalene er helt sentrale element
når det gjelder profesjonens muligheter til å
tilby barn og unge barnehager og skoler av høy
kvalitet. Kamp for disse avtalene vil derfor bli
en høyt prioritert oppgave framover.
• Valgkamper.
Valgkamper er viktige arena for Utdanningsforbundet der vi kan profilere egen politikk og
framstå som sentrale premissleverandører i
utdanningsspørsmål – som ekspertene i midten.
Det er Stortingsvalg i 2017, og Kommunevalg
i 2019 – noe som vil prege arbeidet både i
fylkesstyret og lokallaga, i form av medieutspill,
direkte møter med politikere og valgdebatter.
• Tariffoppgjør.
Det er hovedtariffoppgjør både i 2016 og i 2018.
Hvilke tema som vil bli særlig aktuelle i disse
oppgjøra, vet vi ikke nå. Men mye tyder på at
pensjon kan bli svært sentralt framover. Videre
vil det bli viktig å snu mindrelønnsutviklinga
i skoleverket, og sørge for at kompetanse blir
høyere verdsatt for alle våre medlemsgrupper.
Fylkeslagets oppgave i tariffoppgjør er å bidra
til en god konfliktberedskap, herunder å informere og mobilisere rundt aktuelle tariffspørsmål. En viktig oppgave for fylkesstyret er også å
veilede og bistå lokallaga i lokale forhandlinger.
• Profesjonsetikk.
Arbeidet med profesjonsetikk må være et
kontinuerlig innsatsområde på alle nivå for
en profesjonsorganisasjon som Utdanningsforbundet. Spørsmålet om det skal etableres et profesjonsetisk råd vil bli tatt opp på
Landsmøtet i 2015. Fortsatt arbeid med den
profesjonsetiske plattformen og eventuell
implementering av et profesjonsetisk råd vil
derfor bli et prioritert område for fylkesstyret
i perioden.
• Kommunereformen.
Arbeidet med kommunesammenslåinger vil
bli svært sentralt for hele organisasjonen i
perioden. Det er viktig at rettene til medbestemmelse i prosesser rundt arbeidet sikres i
henhold til Hovedavtalen. Viktige prinsipper
for Utdanningsforbundet å ivareta i dette
arbeidet, er likeverdige opplæringstilbud,
hindre økt privatisering, og arbeide for bedre
barnehage – og skolefaglig kompetanse i
kommunene. Videre vil nye kommunegrenser
også få konsekvenser for Utdanningsforbundet sin interne organisering. Fylkesstyret vil
følge opp dette arbeidet, og bistå tillitsvalgte
i lokallaga.
• Organisasjonsutvikling.
Evalueringa av streiken på KS-området i 2014
ga tydelig uttrykk for at det er en «strekk i
laget». Den viste at forbundet må forbedre
og styrke kommunikasjonen mellom nivåene,
øke medlemsnærheten og sørge for bedre
forankring av politikken vår blant medlemmene. Hvordan dette konkret skal skje, vil blant
annet bli tema på Landsmøtet høsten 2015,
og et sentralt arbeid for fylkesstyret å følge
opp i kommende periode. Intensivere arbeidet i fylkeslaget med å gøre Utdanningsforbundet til en attraktiv organisasjon for ledere.
Å sørge for at Utdanningsforbundet er synlig
i media, må fortsatt være en viktig oppgave
for fylkesstyret. Gjennom medieutspill kan vi
komme med innspill i sentrale utdanningspolitiske saker, og slik nå fram til politikere og
opinionen.
• Skolering av tillitsvalgte
Utdanningsforbundet gjennomfører hvert
år en omfattende skolering av tillitsvalgte i
lokallaga og på arbeidsplassnivå. Fylkesstyret
må fortsatt sørge for at tillitsvalgte i alle medlemsgrupper får en god skolering som gjør at
de kan ivareta verva sine, og får mulighet til
reell medbestemmelse i henhold til Hovedavtalene. I tillegg bør vi fortsette som medarrangører i konferanser der vi får profilert
Utdanningsforbundet og satt viktige tema på
dagsorden.
• Arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet Møre og Romsdal vil
fortsette satsinga arbeidsmiljøspørsmål i kommende periode.
I tillegg vil arbeidet også i kommende periode bli
prega av mange store og små saker som det ikke
er mulig å forutse nå. Disse kommer ofte i form
av henvendelser fra tillitsvalgte og enkeltmedlemmer, og noen ganger i form av omfattende personalsaker.
Fylkesstyret mener at det er vesentlig at
Utdanningsforbundets prioriteringer gjenfinnes i
de valg som gjøres av alle ledd i organisasjonen,
både lokalt, på fylkesnivå og sentralt. For
fylkesstyret vil det fortsatt være viktig å trekke
ledermøtene inn i debatter om veivalg og
strategier, slik at lokallaga i Utdanningsforbundet
Møre og Romsdal og fylkesleddet fremdeles kan
trekke i samme retning og sette kreftene inn mot
de samme utfordringene til samme tid.
Innstilling til vedtak:
Retningslinjene for arbeidet i årsmøteperioden
vedtas.
Side: 15
Årsmøtesak 08/2015:
Val av alternativ innafor vedtektene.
Saksansvar: Gerd Botn Brattli
Bakgrunn for saka :
• Vedtektene for Utdanningsforbundet.
• Retningslinjer for årsmøte i fylkeslag –
samansetjing, val og valreglement
a) Samansetjing av fylkesstyret, tal på medlemer og varamedlemer
Saksutgreiing:
Fylkesstyret handsama denne saka på februarmøtet
2015.
Vedtektene seier at vi kan ha eit fylkesstyre på maksimum 13 medlemmar
§ 15.1 seier følgjande om kjønnskvoteringa:
Det skal takast sikte på ein kvinnedel på minst 50 % i
alle valde organisasjonsledd. og
§ 15.2 seier følgjande om samansetjinga:
Medlemsgruppene barnehage, grunnskule, vidaregåande opplæring / fagskule skal vere representerte
i fylkesstyret. Medlemsgruppene høgskule og universitet og fagleg og administrativt støttesystem skal til
vanleg vere representerte i fylkesstyret. Det skal vere
minst ein leiarrepresentant i fylkesstyret.
Fylkesstyret har evaluert arbeidet i inneverande
periode og vurdert at talet medlemar er tilfredsstillande. I starten av perioden hadde fylkesstyret 12
medlemer sidan det lukkast å få ein representant frå
medlemsgruppe UH.
11 då representanten frå UH flytta til anna fylke.
Talet på varamedlemer har inneverande periode vore
10. Fylkesårsmøtet 2012 vedtok at ein auka talet på
vara sidan ein i førre periode nytta heile varalista.
Det har i denne peiroden ikkje vore trong om å nytte
varamedlemer verken som fast møtande eller til opprykk til faste medlemer. Likevel ser fylkesstyret det
nyttig at årsmøtet går inn for at ein har ei varaliste på
9 evt. 10 medlemer.
Innstilling til vedtak:
Fylkesstyret i Møre og Romsdal skal ha 11 medlemmar i årsmøteperioden 2015 – 2019. Dersom
ein lukkast i å få ein representant frå UH, så
aukast talet på fylkesstyremedlemmar til 12.
Fylkesstyret i Møre og Romsdal skal ha 9 varamedlemer i prioritert rekkefølgje. Dersom ein
lukkast i å få ein representant frå UH, så aukast
talet på varamedlemer til 10.
Frå august 2013 vart talet på medlemar redusert til
b) Samansetjing av valnemnda, talet på medlemer og varamedlemer.
Saksutgreiing:
Årsmøtet vel ein valkomité som har like mange
medlemer som fylkesstyret, med frådrag av leiar og
nestleiar, og er sett saman i samsvar med gjeldande
kvoteringsreglar jf. § 15.1. Kvoteringa omfattar også
leiar og nestleiar av valkomiteen.
Sidan valnemnda ikkje er noko vedtaksført organ,
er det ikkje nødvendig å ta omsyn til § 15.2, som er
sitert i sak 8a). Fylkesstyret går likevel inn for at representasjonen skal vere lik den i fylkesstyret.
Side: 16
Innstilling til vedtak:
Fylkesstyret har ei valnemnd med 9 (10)
medlemmar.
Valnemnda har 9 varamedlemer i prioritert
rekkefølgje.
Årsmøtesak 09/2015:
Fylkesstyrets rammebudsjett for perioden
Saksansvar: Kjell Arthur Rødal
Fylkesstyrets rammebudsjett blir lagt fram for
delegatene ved ankomst til årsmøtet.
Innstilling til vedtak:
Fylkesstyrets rammebudsjett for
fireårsperioden vedtas.
Side: 17
Årsmøtesak 10/2015:
Valg og forslag til sentrale verv
Valgnemnda
Mette Spange
a) Valg av fylkesleder
Saksansvar: Valgnemnda
Valgnemndas innstilling til valg av fylkesleder framgår av
innstilling til vedtak:
Innstilling til vedtak:
Som fylkesleder for perioden 1. august
2015 til 31. juli 2019 velges Borghild Moe
a) Valg av nestleder
Saksansvar: Valgnemnda
Valgnemndas innstilling til valg av fylkesleder framgår
av innstilling til vedtak:
Bjarnhild R
Ulriksborg
Innstilling til vedtak:
Som nestleder for perioden 1. august 2015
til 31. juli 2019 velges Anne Marie Bergset
c) Hovedtillitsvalgt fylke
• valg av Hovedtillitsvalgt fylke
• nominasjon av Hovedtillitsvalgt fylke som
fylkesstyremedlem
Særmøte for valg av hovedtillitsvalgte på fylkesnivå (HTV-F)
Valgnemnda har fremmet forslag på hovedtillitsvalgte for
medlemmer tilsatt i fylkeskommunen.
Innstilling til vedtak:
Følgende valg og nominasjoner foretas i særmøte:
Valgnemndas innstilling:
Særmøtet velger HTV-F1, HTV-F2, HTV-F3 og HTV-F4.
HTV1 fylket: Ole Bjørn Helberg
Særmøtet nominerer en av disse for fast plass i fylkesstyret.
HTV2
: Gerd Botn Brattli
Særmøtet setter også opp en prioritert varaliste
(se pkt 7 i valgreglementet). Det er varalisten for
hovedtillitsvalgte som skal brukes dersom HTV-F melder
forfall, eller går ut av fylkesstyret. (se pkt 3 i valgreglementet)
HTV3
: Frank-Inge Riise
HTV4
: Wenche Hatlebakk Eidhamar
d) Valg av Hovedtillitsvalgt-fylke som fylkesstyremedlem.
Saksansvar: Valgnemnda
Innstilling fra særmøtet til valg av hovedtillitsvalgt på fylkesnivå som styremedlem, legges fram for
fylkesårsmøtet for votering i plenum.
Innstilling fra særmøtet til valg av vara for hovedtillitsvalgt på fylkesnivå, legges fram for fylkesårsmøtet for
votering i plenum.
Side: 18
e) Valg av styremedlemmer og varamedlemmer i fylkesstyret.
Saksansvar: Valgnemnda
Valgnemndas innstilling til valg av styremedlemmer og varamedlemmer til fylkesstyret framgår
av innstilling til vedtak:
Innstilling til vedtak:
Innstilling til vedtak:
Som styremedlemmer velges:
Som varamedlemmer velges:
Hilde Holmeide Aandahl (B)
1. vara: Ina Margrethe Enoksen (G)
Bjarnhild Rakvåg Ulriksborg (B)
2. vara: Heidi Mordal Ilestad (B)
Randi Lyngbø Ottesen (FAS)
3. vara: Jofrid Klæboe (V), fagskule
Mette Spange (G)
4. vara: Orlaug Bjørdal Kårstad(G)
Julie Gunstensen (G)
5. vara: Anne Grethe Selliseth (G)/leder
Håvard Moe (G)
6. vara: Gunn Tove Aksnes (B)
Gerd Botn Brattli (V)
7. vara: Ingunn Havnen (V)/leder
Ole Bjørn Helberg (V)
8. vara: Toril Hansegård (G)
Tore Fosseide (V)/leder
9. vara: Merete Melbø Bergsvik (G)
f) Valg av delegater og varadelegater til landsmøtet
Saksansvar: Valgnemnda
Valgnemndas innstilling til valg av delegater og varadelegater til landsmøtet framgår
av innstilling til vedtak:
Innstilling til vedtak:
Innstilling til vedtak:
Som delegater velges:
Som varadelegater velges:
Fylkesleder Borghild Moe (V)
1. Fylkesstyremedlem: Ole Bjørn Helberg (V)
Fylkesnestleder Anne Marie Bergset (G)
2. 1. vara fst: Ina Margrethe Enoksen (G)
Fylkesstyremedlem Hilde H. Aandahl (B)
3. 2. vara fst: Heidi Mordal Ilestad (B)
Fylkesstyremedlem Bjarnhild R. Ulriksborg (B)
4. 3. vara fst: Jofrid Klæboe (V)
Fylkesstyremedlem Randi Lyngbø Ottesen (FAS)
5. 4. vara fst: Orlaug Bjørdal Kårstad (G)
Fylkesstyremedlem Mette Spange (G)
6. 5. vara fst: Anne Grethe Selliseth (G)
Fylkesstyremedlem Julie Gunstensen (G)
7. 6. vara fst: Gunn Tove Aksnes (B)
Fylkesstyremedlem Håvard Moe (G)
8. lokallagsleder: Marianne Berge (G)
Fylkesstyremedlem Gerd B. Brattli (V)
9. lokallagsleder: Frantz Terje Gregersen (G)
Fylkesstyremedlem Tore Fosseide (V)/leder
10. lokallagsleder: Cecilie Sandvik (G)/leder
Side: 19
g) Valg av valgnemnd fylke for perioden 2015 – 2019
Saksansvar: Bjarnhild Rakvåg Ulriksborg
I henhold til vedtektene § 50 skal fylkesårsmøtet velge valgnemnd.
Ҥ 50 VALGKOMITE:
50.1 Årsmøtet velger valgkomite som har samme antall medlemmer som fylkesstyret, med fradrag av
leder og nestleder, og er sammensatt i samsvar med gjeldende kvoteringsregler. Jf §15.
Valgkomiteen konstituerer seg og velger et arbeidsutvalg.
§50.2 Valgkomiteen har ansvar for å fremme forslag til alle valg på årsmøtet, med unntak av forslag til
ny valgkomite.”
Fylkesstyret vil i perioden 2015-2019 være sammensatt av medlemmer og varamedlemmer. Valgnemda skal da være sammensatt av medlemmer og varamedlemmer. Vara er i prioritert rekkefølge.
Forslag til valgnemnd fylke for perioden 2015-2019
• Kjell Arthur Rødal (G)
• Rigmor Tretnes Knutsson(B)
• Marianne Berge(G)
• Odd Helge Tonheim(UH)
• May-Sissel Richardsen Osvik (V)
• Lise Brandstad Øksenvåg (B)
• Cecilie Sandvik (G)
• Øystein Risan (V)
• Sølvi Dimmen (FAS)
• Eli Smisetfoss (G)
Varalista for valgnemnd i prioritert rekkefølge:
1. Tora Vaag (G)
2. Svein Olav Farstad(G)
3. Ole Erik Bøe (G)
4. Anja Rørset (B)
5. Hilde Osdal (UH)
6. Henrik Stensønes (V)
7. Synnøve Karin Hagen (B)
8. Unni Stenersen Brandeggen (FAS)
9. Stig Grimstad (G)
10. Lillian Harstad (V)
Side: 20
Innstilling til vedtak:
Forslag til valgnemnd for perioden 20152019 velges som skissert.
Innstilling til vedtak:
Forslag til vara for valgnemnda perioden
2015-2019 velges som skissert
h) Forslag kandidater til sentrale verv.
Saksansvar: Mette Spange
Fylkesstyrets forslag til kandidater til sentrale verv.
Innstilling til vedtak:
1. SENTRALSTYRET
Leder:
• Ragnhild Lied (V) Møre og Romsdal
Nestlederkandidater:
• Steffen Handal (G) Oslo
• Terje Skyvulstad (V) Oslo
• Hege Elisabeth Valås (B) Sør-Trøndelag
Øvrige medlemmer:
• Kolbjørg Ødegaard (G) Møre og Romsdal
• Frank Bergli (B) Møre og Romsdal
• Hege Elisabeth Valås (B) Sør-Trøndelag
• Lisbet Strickert (G) Sør-Trøndelag
• Gunn Marit Haugsbø (G) Sogn og Fjordane
• Terje Vilno (V) Oslo
• Solveig Hals (G) Telemark
• Terje Lerberg (V) Oppland
• Ingvild Aga (B) Akershus
• Thom Bjørnar Jambak (V) Buskerud
• Øyvind Sørreime (G) Rogaland
• Tjalve Madsen (UH) Hordaland
2. REPRESENTANTSKAPET:
Ingen forslag
3. KONTROLLKOMITEEN:
Ingen forslag
4. VALGKOMITEEN:
Ingen forslag
Side: 21
Årsmøtesak 11/2015:
Vedtektsendringer
1) § 16A Gjenvalg av tillitsvalgte
Saksansvarlig: Ole Bjørn Helberg
Gjeldende ordlyd
Styremedlemmer på fylkes- og sentralnivå kan ikke
gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har
fungert i vervet i tolv år.
Forslag til endring/tillegg
Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og
sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom
vedkommende har fungert i vervet i ni tolv år.
Fylkesstyrets saksutredning
Etter vedtak på landsmøtet i 2012 ble det vedtatt å
utvide valgperiodene til 4-årsperioder på lands- og
fylkesnivå. Dette vil kreve en vedtektsendring når det
gjelder antall år som skal begrense funksjonstiden
som tillitsvalgt. Gjeldende vedtekter opererer med 9
år (3 perioder) som tillitsvalgt på lands- og fylkesnivå.
Alternativene vil være at en begrenser funksjonstiden
til 8 år (2 perioder) eller 12 år (3 perioder). Fylkesstyret
mener at en begrensning til 2 perioder/ 8 år, er en for
kort tid til å fungere i vervene. Det tar tid å komme
inn i arbeidet og få oversikt over alle oppgaver som
skal løses på fylkesnivå. 12 år kan virke som en noe
lang periode, men fylkesstyret vil likevel gå inn for en
vedtektsendring der en beholder tallet på perioder og
utvider funksjonstiden til 12 år.
Hovedtillitsvalgt på Fylkesnivå er omfattet av samme
begrensinger av valgperioder som organisasjonstillitsvalgte. Den samme begrensingen i valgperioder er ikke
gjort gjeldende for hovedtillitsvalgte på kommunenivå.
Funksjonen som hovedtillitsvalgt er hjemlet i Hovedavtalen § 2-3 og arbeidet som hovedtillitsvalgt skal utføre
er hjemlet i § 3-3. Hovedtillitsvalgt har derfor en annen
funksjon enn organisasjonstillitsvalgte. Fylkesstyret
vil derfor gå inn for at hovedtillitsvalgt på fylkesnivå
ikke skal ha den samme begrensing i valgperioder som
organisasjonstillitsvalgte har. Vi mener det er riktig å
likestille hovedtillitsvalgte på kommune- og fylkesnivå
når det gjelder valgperioder.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Årsmøtet støtter endringsforslag i
§ 16 A GJENVALG AV TILLITSVALGTE
2) Vedtektsendringer fra Årsmøtet Utdanningsforbundet Stranda
Saksansvarlig fra lokallaget: Jens Vik
Saksansvarlig for fylkeslaget: Ole Bjørn Helberg
§28.7 Landsmøte
Gjeldande ordlyd :
Ordinært landsmøte blir halde kvart fjerde år innanfor
perioden 20.oktober -20.november.
Forslag til endring/tillegg
Ordinært landsmøte vert halde kvart fjerde tredje år
innanfor perioden 20.oktober til 20.november
Fylkesstyrets innstilling: Avvises
§ 44.5 . Årsmøte Gjeldande ordlyd :
Ordinært årsmøte kalla inn kvart fjerde år i mai.
Forslag til endring/tillegg
Ordinært årsmøte blir kalla inn kvart fjerde tredje år i
mai.
Fylkesstyrets innstilling: Avvises
Side: 22
Lokallaget si saksutgreiing:
I samband med arbeidstidstingingane og streiken
førre år, og i evalueringa av UDF sitt arbeid etter
arbeidstidstingingane, kom det fram at Utdanningsforbundet som organisasjon slit med stor
avstand mellom grunnplan og toppsjikt. Årsmøtet
i UDF Stranda gjer framlegg om kortare funksjonsperiodar for å redusere denne avstanden.
Årsmøtet i UDF Stranda ønskjer å gå tilbake til at
tillitsvalde på lands- og fylkesnivå vert valde for 3
år om gongen.
Fylkesstyret si saksutgreiing:
Ordninga med fire-årsperiodar er enno ikkje
påbyrja. Fylkesstyret meiner det vil vere nyttig å
hauste erfaringar med denne ordninga før ein går
tilbake til ordninga med tre-årsperiodar. Fylkesstyret vil derfor gå inn for at ein prøvar ut ein periode med ny ordning slik at ein kan gjere erfaringar
og evaluere ordninga til neste landsmøteperiode.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
1. Årsmøtet støttar ikkje framlegget til vedtektsendring av § 28.7 LANDSMØTE
2. Årsmøtet støttar ikkje framlegget til vedtektsendring av § 44.5 ÅRSMØTE
3. Vedtektsendringer fra lokallagene Kristiansund, Gjemnes, Tingvoll og Giske
Saksansvarlig frå lokallaget Kristiansund: Franz Gregersen
Saksansvarlig for fylkeslaget: Ole Bjørn Helberg
§2.2 Formål
Gjeldende ordlyd:
Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes
interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår,
og når det gjelder profesjonsfaglig og utdanningspolitiske spørsmål.
Forslag til endring/tillegg:
Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes
interesser når det gjelder lønns-, pensjons- og
arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglig
og utdanningspolitiske spørsmål.
Fylkesstyrets innstilling: Støttes
§33.3 Sentralstyret
Gjeldende ordlyd:
Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret
innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder av studentorganisasjonen med tale
og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og
forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å
styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører.
Forslag til endring/tillegg
Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret
blir kalla inn med tale- og forslagsrett. I tillegg
innkalles kaller en inn leder for studentorganisasjonen og leder av det sentrale pensjoniststyret
med tale og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge
tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er
ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører.
Fylkesstyrets innstilling: Avvises
Side: 23
§ 44.3 Årsmøte Gjeldende ordlyd:
Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med
tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig
en representant for studentorganisasjonen og en
representant for styret for pensjonistene i fylkeslaget med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare
de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer,
sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i § 45.12
Forslag til endring/tillegg:
Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med
tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig en
to representanter for studentorganisasjonen og en
to representanter for styret for pensjonistene i fylkeslaget med tale- og forslagsrett. Stemmerett har
bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i § 45.12
Fylkesstyrets innstilling: Avvises
§ 47.3 Struktur på fylkesplan Gjeldende ordlyd:
Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med
tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles til vanlig en
representant for studentorganisasjonen med taleog forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og
forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å
styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører.
Forslag til endring/tillegg:
Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med
tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles til vanlig en
blir en representant for pensjonistene innkallet og
til vanlig en representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett, begge med tale- og
forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og
forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å
styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører.
Fylkesstyrets innstilling: Avvises
§ 61.3 Lokallagsstyret Gjeldende ordlyd:
Varamedlemmer av lokallagsstyret kan innkalles
med tale- og forslagsrett. Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er
ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område.
Fylkesstyrets saksutredning:
Pensjonsvilkår bør poengteres i vedtektene i §2.2.
Pensjon er noe annet enn lønn som naturlig er
knyttet til et arbeidsforhold. Pensjon er som kjent
noe en får etter at en arbeidstaker har gått ut av
arbeidslivet og fått status som pensjonist.
Forslag til endring/tillegg
Varamedlemmer av lokallagsstyret kan innkalles
med tale- og forslagsrett. Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er
ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område.
I lokallag med lærerutdanningsinstitusjon kalles
inn om mulig en representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Dersom det er
oppnevnt et pensjoniststyre, eventuelt en pensjonistkontakt, kalles inn en representant med tale- og
forslagsrett. Lokallagsstyret kan innvilge tale- og
forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å
styrke styrets kompetanse på et område.
Pensjonistmedlemmer er valgbare til alle verv i
Utdanningsforbundet, bortsett fra vervet som hovedtillitsvalgt. Fylkesstyret er av den oppfatning at
dagens vedtekter ivaretar representasjon og påvirkningsmuligheter fra de ulike gruppene på en god
måte. Slik vedtektene er utformet, åpner de for at
ulike grupper som ikke er representert, kan kalles
inn med tale- og forslagsrett for å øke kompetansen
i de ulike organ.
Fylkesstyrets innstilling: Avvises
Side: 24
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
1. Årsmøtet støtter endringsforslaget til § 2.2 FORMÅL
2. Årsmøtet støtter ikke forslag til endring i § 33.3 SENTRALSTYRET
3. Årsmøtet støtter ikke forslag til endring i § 44.3 ÅRSMØTE
4. Årsmøtet støtter ikke forslag til endring i § 47.3 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN
5. Årsmøtet støtter ikke forslag til endring i § 61.3 LOKALLAGSSTYRET
Side: 25
Årsmøtesak 12/2015: Saker fra lokallagene
a) Sentrale seniortiltak for barnehagelærarar.
Frå Utdanningsforbundet Ørsta
Saksansvarlig fra Utdanningsforbundet Ørsta: Orlaug Bjørdal Kårstad
Saksansvarlig for fylkeslaget: Kjell Arthur Rødal
Lokallaget si saksutgreiing:
Barnehagelærarane bør, på samme måte som lærarane i skulen, ha høve til å kunne få ei lette i arbeidsoppgåver når dei vert seniorar. Det kan gjerne vere
at dei får ein reduksjon av arbeidstida på avdeling,
og ei tilsvarande auke av den ”ubundne tida” – gjerne knytt til planlegging eller andre høvande oppgåver.
Barnehagelærar er ei ”ung yrkesgruppe”. Det er først
no at dei som var først utdanna som førskulelærarar
er komne i pensjonsalder. Å arbeide som barnehagelærar er krevjande, og både fysisk og psykisk
slitsomt. Tempoet er høgt og slitasjen er stor. For
å få flest mogeleg til å stå lenge i yrket, vil det vere
ein føresetnad at ein kan legge til rette for at det
kan vere råd å tilpasse arbeidsoppgåvene. Senior-
avtalane i skuleverket som kjem inn ved fylte 57 år
(etter ny avtale), er eit tiltak som også kan brukast
for barnehagelærarar. Å redusere litt på dei tyngste
og mest slitande oppgåvene, og få andre og mindre
belastande oppgåver vil utan tvil kunne vere med på
å få fleire til å halde ut lengre i yrket.
Innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet ber om at det sentralt vert
arbeidd for at barnehagelærarar kan få
seniortiltak som inneber ei omfordeling av
arbeidsoppgåver som skal lette arbeidstilhøva,
og bidra til at dei står lengre i arbeid.
Fylkesstyret si saksutgreiing:
Fylkesstyret har handsama denne saka, og vi støttar
opp om framlegget til vedtak som her har kome frå
Ørsta.
Lærarar i barnehagen blir sjeldan ståande i jobben
til dei oppnår pensjonsalder. Dersom ein kan få inn
i arbeidstidsavtalen at ein får ei lette i arbeidssituasjonen etter at ein har fylt 57 år/60 år, kan det vere
eit incitament til å stå lenger i jobben.
Det å vere lærar i barnehagen er eit krevjande yrke
med mykje støy og løfting/bæring i tillegg til dei
daglege pedagogiske utfordringane, og det kan vere
medverkande årsak til at mange går ut av yrket alt
for tidleg.
Dette resulterer igjen til mangel på lærarar i barnehagane. I dag er alt for mange som går på dispensasjon frå utdanningskravet, noko som svekker
kvaliteten. Men om arbeidstidsavtalen gjev dei eldre
arbeidstakarane ein lettare arbeidsdag, så vil nok
fleire halde ut til dei oppnår pensjonsalder.
Side: 26
Og dersom folk flest ser at ein kan stå i jobben også
når ein blir eldre arbeidstakar med ein arbeidstidsavtale som legg til rette for det, kan det også vere
med på å rekruttere unge til å velje nettopp dette
yrket.
Fylkesstyret støttar opp om framlegget.
Fylkesstyret sin innstilling til
vedtak:
Fylkesårsmøtet ber om at det i samband
med reforhandlinga av arbeidstidsavtalane
for lærarar i barnehagar vert innarbeidd
seniortiltak. Det vil seie ei omfordeling av
arbeidsoppgåver som skal lette arbeidstilhøva
for eldre arbeidstakarar og bidra til at dei står
lenger i jobb. Saka vert å sende til sentralstyret.
Årsmøtesak 12/2015: Saker fra lokallagene
b) Deltakelse på kurs og møter arrangert av fylkeslaget
Fra nettverk 3 i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal
Saksansvarlig fra nettverk 3: Marit Gunnarson, Molde
Saksansvarlig for fylkeslaget: Hilde Holmeide Aandahl og org.utvalget.
Sammendrag:
Når det avholdes kurs/møter i fylkeslagets regi, er
målgruppe for kurset ofte ENTEN HTV eller lokallagsleder. Vi ønsker at dette i større grad skal likestilles,
- altså at målgruppe blir både HTV og LL.
Saksutredning:
Det er stort sett de største lokallagene som har delt
verv. Det gjør at det oftest er i disse lokallagene HTV
og LL ikke får del i samme informasjon. De arbeidsplasstillitsvalgte er klar over rollefordelinga ved delte
verv, og forholder seg til dette. Det er derfor viktig
at begge rolleinnehavere til enhver tid har tilgang til
den samme informasjonen, blir kjent med ATV og
har en nærhet til de andre med samme verv i fylket.
Vi tror at dette kan være en gjennomgående utfordring i organisasjonen, - også mellom fylket og
sentralleddet.
I forbindelse med evalueringa etter streiken i fjor, var det tydelig at det var en «strekk» i laget. Vi har
altså problemer med å nå helt ut med både informasjon og en utvidet forståelse for ulike saker som
det jobbes med. Ved å åpne for deltakelse fra både
HTV og LL på kurs og møter i fylkets regi, - kan man
i større grad forvente at vi kan klare å minske denne
forskjellen i forståelse fra «grasrot» til sentralledd.
Innstilling til vedtak:
Når det avholdes kurs/møter i fylkeslagets regi,
er målgruppe for kurset ofte ENTEN HTV eller
lokallagsleder. Vi ønsker at dette i større grad
skal likestilles, - altså at målgruppe blir både
HTV og LL.
Saksutredning fra fylkesstyret
Hovedtillitsvalgte er tillitsvalgt etter Hovedavtalen
og skal primært arbeide ut i fra den. En lokallagsleder er organisasjonstillitsvalgt, og dette er som vi
vet, to adskilte verv som til tider kan være vanskelig
å skille.
Fylkesstyret har ved flere anledninger diskutert og
behandlet målgrupper på kurs, og hvordan vi utnytter de ressursene vi har m.m. Senest ble det diskutert i forbindelse med at det kom opp som sak under
ledermøte på kurset for lokallagsledere i desember
2014.
Fylkesstyret ønsker på ingen måte å være steile i forhold til målgrupper på kurs, men ønsker at det kan
være en anledning hvor vi kan bruke skjønn. Grep
som allerede er gjort er blant annet;
- vi har åpnet opp for at HTV kan få delta på kurs for
erfarne i større grad enn tidligere, etter ønske fra
lokallagene
- de største lokallagene (Ålesund, Molde, Kristiansund, Ørsta og Volda) får stille med 2 representanter
på de kursene hvor lokallagsstyret er i den direkte
målgruppen
Vi ønsker i det følgende å belyse hvorfor vi mener
at det er best at vi har et skjønn liggende i bunn,
fremfor et ensidig vedtak.
Som det allerede nevnes i saksutredningen så er
man kjent med rollefordelingen. Denne rollefordelingen er også noe av grunnen til at vi endte opp
med å vedta at når det står LL/HTV, så er det lokallagsleder som er i primær-målgruppen, står det
i motsatt rekkefølge så er det HTV. Grunnen til at vi
har gjort det slik, er knyttet til utfordringene vi har
i forbindelse med permisjon. Andre ganger kan det
stå LL og HTV, i tråd med forslagsstillernes vedtak
for saken. Målgruppen blir bestemt når kursplanen
legges, delvis ut ifra tenkt innhold på kurset, samt
økonomiske hensyn.
Side: 27
Ved et vedtak slik det foreligger fra forslagsstillerne, kan det oppstå noen konsekvenser, både positive og negative. De positive er jo som det allerede
er vist til, at flere får samme informasjon. Men den
negative konsekvensen er av økonomisk karakter,
noe som vil gå på bekostning av det kurstilbudet
og ikke minst hyppigheten av dette, fylkesstyret
kan tilby. Selv om det i år kan være bare snakk
om 5 personer så kan det ved neste korsvei være
snakk om flere.
For hver høst og vår lager vi en kursplan, som i
tillegg skal gå opp i forhold til den sentrale kurs- og
møteplanen, samt fylkesstyrets møteplan. Dette
er et puslespill som krever tid. Hotellavtaler må
inngås og vi må sette et tak på antall deltakere til
de ulike kursene. Dette kan i verste fall medføre at
vi ved enkelte anledninger må fjerne muligheten
for HTV å delta på kurs for erfarne ATV.
Fylkesstyrets dilemma er at vi aller helst ønsker
å tilby alle våre tillitsvalgte, både på lokalt- og
arbeidsplassnivå, kurs som de opplever som relevante i forhold til sitt verv. Men det er ikke alltid
vi får det til, og dette beklager vi. Noen ganger får
vi ikke tid til å sette opp ønsket kurs eller tema,
andre ganger kan det rett og slett være vanskelig
Side: 28
med hensyn til hotell og deres kapasitet. På dette
området strekker vi oss meget langt, vi opplever
og at mange er blitt flinkere til å melde seg på
innen angitt frist.
Vi vil avslutningsvis bemerke at det er viktig, uansett hvem som er i målgruppen for kurset, at lokallagene har gode rutiner for informasjon og kommunikasjonsflyt. Det henvises til at organisasjonen
kan ha en utfordring knyttet til dette generelt, og
det er kanskje derfor at det er spesielt viktig med
gode rutiner.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Ved innkalling til kurs/konferanser/ møter
arrangert av Utdanningsforbundet Møre og
Romsdal, - får fylkesstyret fullmakt til å vurdere
hvem som er målgruppe ut fra planlagte tema
og innhold.
Årsmøtesak 12/2015: Saker fra lokallagene
c) Kva skjer med organisasjonen etter kommunereforma?
Fra nettverk 1 i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal og
Utdanningsforbundet Ørsta
Saksansvarlig fra Ørsta: Geir Oddekalv
Saksansvarlig for fylkeslaget: Bjørn Thore Schrøen
Lokallaget si saksutgreiing:
Sammendrag:
Kommunereforma forutset samanslåing av kommunar.
Dette betyr at den organisasjonsstrukturen vi har i dag
blir endra. Mange små lokallag blir til nokre få større.
Er organisasjonen budd på å møte denne utfordringa?
Og korleis vil ein i så fall gjere det?
Vi ønskjer at saka blir debattert på fylkesårsmøtet og
at debatten vert teken inn på landsmøtet.
Saksutredning:
Lokallaga i Nettverk 1 tok opp denne saka på nett-
verksmøte i januar. Vi ser at med ein ny kommunereform som føreset stor reduksjon i talet på kommunar,
vil organiseringa på fylkesnivå gjennomgå store endringar. Er organisasjonen budd på dette, og er sentrale
og lokale tillitsvalde tekne med i prosessane, slik at
organisasjonen er aktivt med i arbeidet med reforma?
Nettverk 1 meiner det er viktig, også på lokallagsnivå,
at lokale tillitsvalde vert involverte i prosessen, og får
innsyn og høve til å delta.det jobbes med. Ved å åpne
for deltakelse fra både HTV og LL på kurs og møter i
fylkets regi, - kan man i større grad forvente at vi kan
klare å minske denne forskjellen i forståelse fra «grasrot» til sentralledd.
Saksutredning fra fylkesstyret
Saken som er reist er en viktig sak for organisasjonen.
En sak som mest sannsynlig vil medføre store organisatoriske endringer i de enkelte fylker og lokallag.
Det er få erfaringer med kommunesammenslåinger og
dermed sammenslåing av lokallag i Utdanningsforbundet.
De berørte lokallag vil stå ovenfor store utfordringer
når det gjelder bl.a. en harmonisering av lokale avtaler
som:
• Kontaktlærertillegg
• Funksjonstillegg (blant annet IKT-ansvarlig, samlingsstyrer)
• Tillegg til pedagogisk leder
• Lokale lønnssystem som lønnsstiger og kompetansetillegg
• Ordninger knyttet til arbeidstid og overtid
Dette er utfordringer som må løses i hovedsak av de
valgte etter hovedavtalen på tvers av de eksisterende
kommunegrensene.
Sammenslåing av lokallag i Utdanningsforbundet
Det vises i denne sammenheng til ressurshefte utarbeidet av sentral arbeidsgruppe. Heftet er ferdigstilt
14. 4.2015.
Utdanningsforbundet har til nå ikke vedtatt noen
overordnede eller prinsipielle retningslinjer for sammenslåinger av lokallag.
Sekretariatet skal utarbeide en veileder/retningslinjer
for sammenslåing av lokallag i Utdanningsforbundet.
Sentralstyret vedtar disse retningslinjene.
De sammenslåingene av lokallag som til nå har funnet
sted har vært en følge av kommunesammenslåing,
og da i tråd med vedtektenes §55-1. Det er viktig at
det foregår en god prosess når det gjelder den organisasjonsmessige sammenslåingen av Utdanningsforbundets lokallag. Det er forskjellige kulturer, og det
berører mange tillitsvalgte. En forutsigbar og vedtatt
prosedyre forebygger ofte konfliktsituasjoner. Det utarbeides overordnede retningslinjer for sammenslåing
av lokallag i Utdanningsforbundet.
Vi har fått inn erfaringer fra sammenslåingene av Harstad/Bjarkøy og Kristiansund/Frei.
Side: 29
Utdanningsforbundet Harstad melder at de
avholdt sammenslåingsårsmøte i mars 2013. Det
var enighet om at Harstad overtok ledelsen inntil
årsmøtet, men lokallagsleder i Bjarkøy beholdt
sitt 20 % frikjøp ut skoleåret 2012/13. Erfaringene var at dette gikk helt greit. Harstad/Bjarkøy
hadde mye hjelp fra lokallaget i Kristiansund, og
de har mye godt materiale som kan brukes av
andre.
I februar 2006, i forkant av begge lokallagenes
årsmøter dro de respektive styrene på felles
seminar for å forberede lokallagenes årsmøter.
Dette for å utarbeide felles forslag til årsmøtene.
Årsmøtene i 2006 fattet like vedtak om prosess
og likeverdighet. Det ble videre nedsatt et felles
arbeidsutvalg med lik representasjon for å forberede felles årsmøte i 2007, samt å stå for søknader til sentralleddet. Søknadene til sentralleddet
gikk ut på å få tillatelse til å foreta den reelle
Side: 30
sammenslåinga fra 1. august 2007. De søkte også
om å få beholde begge lokallagenes ressurser
fram til1. august 2008.
For å få en god prosess må en bruke tid, og dette
gjelder også egen organisasjon.
Innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet ber fylkesstyret følge opp saken,
og sette opp kommunereformen som tema på
kommende kurs og møter i perioden.
Årsmøtesak 12/2015: Saker fra lokallagene
d) Rekruttering av lærarutdannarar
Frå Utdanningsforbundet Volda
Saksansvarleg frå Utdanningsforbundet Volda: Odd Helge Mjellem Tonheim
Saksansvarleg frå fylkeslaget: Anne Marie Bergset
Lokallaget si saksutgreiing:
For å sikre ei god lærarutdanning er det viktig at
lærarutdanningsinstitusjonane rekrutterer lærarar
med undervisningserfaring frå grunn- og vidaregåande skule. Høgskulen ser ei utfordring med at
lærarar som søker seg over i høgskulesystemet må
akseptere ein nedgong i årsinntekt og ofte dårlegare tilsetjingsvilkår. Det er difor vanskeleg å få tilsett
søkarar med erfaring frå praksisfeltet.
Vi er uroa for at lærarutdanningane i tida som kjem
ikkje maktar å rekruttere frå skuleverket. Den erfaringa lærarar/lektorar har i formidlinga av sitt yrke til
neste lærargenerasjon er viktig og nødvendig. Skal
utdanningane lukkast med dette, må Utdanningsforbundet arbeide hardt for å sikre rekruttering gjennom å fremje klare lønskrav for lærarutdannarar.
Vi krev difor at Utdanningsforbundet arbeider for
å sikre ei god og føreseieleg rekruttering til lærar-
utdannarane og gjennom dette til utdanning av
framtida sine lærarar. Prinsippet om at utdanning
skal løne seg må gjelde. Slik er det ikkje i høgskulen
samanlikna med skuleverket.
Innstilling til vedtak:
a. Årsmøtet krev at Utdanningsforbundet
arbeider for at det er samanheng mellom
utdanning og løn ved universitet og
høgskular.
b. Saken vert meld til Fylkesårsmøtet 2015 for
behandling som sak til Landsmøtet 2015.
Fylkesstyret si saksutgreiing:
Fylkesstyret deler Utdanningsforbundet Volda si uro
når det gjeld rekruttering av lærarutdannarar.
Vi treng lærarutdannarar som har god utdanning og
som har erfaring frå det feltet dei skal undervise om.
Dette vil gje oss gode lærarar i barnehage og skule.
For å få til dette må tilhøva i høgskulesystemet vere
slik at det fristar å arbeide der. Lærarutdannarar
treng nasjonale retningslinjer for undervisningsomfang, god tid til rettleiing av praksis og individuell
rett til forskning. Løna må vere slik at ho kan konkurrere med lektorar i grunnopplæringa.
Innstilling til vedtak:
Fylkesstyret støttar innkome framlegg til vedtak.
Side: 31
Vedlegg til Saksframlegg til fylkesårsmøtet 2015: Oversikt over
lønnstabellar for lektorar i Stat og KS.
Minstelønnstabellar for lektorar i KS (per 1. september 2014):
Kjelde: Utdanningsforbundet: «KS-området: Lønnstillegg og minstelønnstabeller per 1. september
2014»:http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tariff/Tariff%202014/KS_%20minstel%C3%B8nn
stabell_per_010914_2.pdf
Lønnsrammer og lønnstabellar for lektorar i UH-sektoren (Stat) (per 1. mai 2014):
Lektorar i Staten (oftast lektorar med tillegg i KS) er plassert i Lønnsramme 25 i Hovudtariffavtala. Det
er ikkje opning for å plassere Høgskulektorar i andre rammer eller alternativ. Lønnsramme 25 ser ut
som følgjer:
Kjelde: HTA Stat 2014 (side 53):
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/apa/hta_2014.pdf
For å finne den faktiske løna må ein gå inn i lønnstabellen som de finn på side 44 og 45 i HTA Stat
2014 (lenke over). Nokre dømer: Ein høgskulelektor med 16 års ansiennitet vil ha ei minimumsløn1 på
lønssteg 59 (ei brutto årsløn på 500 300 kroner). Alternativ 8 er i praksis ofte sett på som maksløna2.
Altso vil den forventa toppløna til ein høgskulelektor med 16 årsansiennitet vere på lønssteg 66 (ei
brutto årsløn på 569 700).
1
Ofte vanleg at det fyrste tilbodet frå arbeidsgjevar ved tilsetjing ligg her.
Her er i HTA nokre moglegheiter til å gå over alternativ 8, men desse er i praksis lite brukt i
lærarutdanningane. Det er då snakk om alternativ 9 – 21, men merk at du må opp i alternativ 16 for å få
lønssteg 66, og lønssteg 17 vert då lønssteg 67 osv.
2
Side: 32
Årsmøtesak 12/2015: Saker fra lokallagene
e) KS som forhandlingsmotpart til lærarane i skulen
Fra Årsmøtet i Utdanningsforbundet Giske
Saksansvarlig fra Utdanningsforbundet Giske: Håvard Moe
Saksansvarlig for fylkeslaget: Anne Grethe Selliseth
Lokallaget si saksutgreiing:
Viser til årsmøtevedtak i Utdanningsforbundet
Giske, sak 8 s. 22 «KS som forhandlingsmotpart til
lærarane i skulen»
Utdanningsforbundet Giske fremjar framlegg for fylkesårsmøtet om at Utdanningsforbundet skal krevje
at Staten tek forhandlingsansvaret for lærarane i
skulen.
8. Politiske saker i Utdanningsforbundet Giske
KS som forhandlingsmotpart til lærarane i skulen.
Styret i Utdanningsforbundet Giske vedtok hausten
2014 å legge fram framlegg til årsmøtet i lokallaget
om at Utdanningsforbundet sentralt skal jobbe for å
få staten tilbake som forhandlingsmotpart. Grunnen
til dette er dei erfaringar lærarane har gjort i ti år
med KS som forhandlingsmotpart. Ikkje minst vart
tilliten til KS sett på ei alvorleg prøve våren 2014 då
dei ville endre heile arbeidstidsavtalen i skuleverket.
Dette førte til eit læraropprør og ein streik sommaren og hausten 2014 vi knapt har sett maken til.
Grensa bør vere nådd for dette samarbeidet, som
har resultert i fire streikar dei fire siste hovudoppgjera. Fleire parti på Stortinget har teke til orde for
å gje forhandlingsansvaret tilbake til Staten, for å
sikre betre ro i skulen, og eit betre samarbeid for
heile skulesektoren og dei sentrale myndigheiter,
som vedtek politikken og lovverket for skulen.
Innstilling til vedtak frå styret:
Årsmøtet i Giske støtter lokallagsstyret i å fremje
dette som sak for fylkesårsmøtet, at Staten skal ta
tilbake forhandlingsansvaret for lærarane i skulen.
Vedtak: Samrøystes godkjent Saksutredning fra fylkesstyret
Da regjeringen Bondevik II i 2003 vedtok å overføre
forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet til
KS med virkning fra 1.5.2004, hadde det vært arbeidet politisk for å gjennomføre dette siden tidlig på
1980 tallet. Bakgrunnen for dette var bred politisk
enighet om å styrke det kommunale selvstyret på
bekostning av statlig styring.
Lærerorganisasjonene var fra starten av motstander
av overføringa av forhandlingsansvaret, og mente
det ville føre til større grad av lokal lønnsdannelse og
større lønnsforskjeller. Kommunene hadde allerede
det generelle arbeidsgiveransvaret og tilsettingsansvaret for lærerne, og fikk etter overføringa også
ansvaret for å forhandle lønns og arbeidsvilkår med
lærerorganisasjonene.
Parallelt med overføringa av forhandlingsansvaret
til KS, ble statlig styring av skolen svekket gjennom
flere reformer. Staten ønsker å fornye, forenkle og
forbedre den statlige forvaltningen og arbeidsgiverfunksjonen. Samtidig har lokal lønnsdannelse fått
større betydning som en generell trend i hele offentlig sektor i perioden etter overføringa.
Misnøyen med KS handler mye om manglende tillit
og uro over hvordan skolesektoren styres i dag. På
den ene siden har vi nasjonale politikere i alle parti
som uttrykker store nasjonale ambisjoner for skolen.
Som eksempel kan nevnes rekruttering av lærere,
mindre frafall, mer etter – og videreutdanning, veiledning av nyutdanna mm. Men ansvaret for å gjennomføre dette, er lagt til kommunene, og vi opplever manglende lokal gjennomføring og stor ulikhet i
hvordan kommunene faktisk følger opp de nasjonale
ambisjonene. Ønsket om å tilbakeføre forhandlingsansvaret handler derfor mye om misnøye med et
styringssystem som i realiteten mangler verktøy for
å kunne realisere en nasjonal utdanningspolitikk,
Side: 33
der forhandlingsansvaret for de ansatte kan sees
som ett sentralt virkemiddel. Spørsmålet er om
styringsutfordringene i utdanningssektoren kan løses uavhengig av hvor forhandlingsansvaret ligger.
Samtidig viser erfaringene fra arbeidstidskonflikten og lærerstreiken i 2014 at det er stor misnøye
og manglende tillit til hvordan KS forvalter skoleeieransvaret.
Staten som tariffområde er ikke lenger slik det var
før overføringen av forhandlingsansvaret for lærerne. Antall ansatte på statlig område er lavere,
og mange har høy grad av lokal lønnsdannelse,
noe som har ført til enda større lønnsforskjeller
enn vi ser i KS området. En høyskolelektor har
lavere lønn enn en KS- lektor, og ansatte i lærerutdanninga har ingen sentral arbeidstidsavtale.
Andelen av midlertidig ansatte er også høy.
innflytelsen på skolerelaterte spørsmål vil bli vesentlig svekka på kommunalt nivå samtidig som vi
får en kommunereform der Utdanningsforbundet
ønsker å være inne i prosessene.
Samla sett er det ikke opplagt at en overføring til
staten vil styrke organisasjonens arbeid med utdanningspolitiske, profesjonspolitiske eller i saker
vedrørende lønns og avtaleforhold.
Fylkesstyret mener likevel det er viktig at saken
debatteres også på landsmøtet, blant annet for å
signalisere misnøyen med KS som arbeidsgiver.
Denne debatten handler ikke bare om staten eller
KS som arbeidsgiver, men også om hvordan det
norske utdanningssystemet best skal styres for at
«likeverdig utdanning til alle» faktisk skal kunne
realiseres.
Det er videre lite trolig at barnehagelærerne vil bli
omfattet av en eventuell tilbakeføring til staten.
Det vil si en svekkelse på KS- området samtidig
som vi har mange medlemmer der. Den generelle
Innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet sender saken over til landsmøtet
for debatt.
Side: 34
Årsmøtesak 13/2015:
Saker fra fylkesstyret
a) Tilfredsstillande kontorarbeidsplassar for lærarar i barnehage og skule
Saksansvar: Gerd Botn Brattli
Bakgrunn for saka:
Arbeidsoppgåvene til lærarar i barnehage og skule er
omfattande og komplekse. I tillegg til undervisning
og arbeid på avdelinga skal lærarprofesjonen utføre
mange arbeidsoppgåver som forutset at dei fysiske
rammene er tilfredsstillande for å sikre høg kvalitet
på arbeidet.
Ei undersøking som Respons Analyse gjorde for
Utdanningsforbundet våren 2014 viste at over 54%
av lærarane i skulen hadde kontorarbeidsplassar
som var for dårlege til at dei kunne utføre godt og
effektivt arbeid på skulen. Liknande undersøking vart
gjort i barnehagesektoren i 2013. Berre 28 % svara
at dei hadde kontorarbeidsplassar som var eigna til å
kunne arbeide skjerma.
Arbeidstilsynet påpeikar at det ikkje er noko skilnad
når det gjeld krava til kontorarbeidsplassar for lærarar i barnehage og skule enn på andre yrkesgrupper. Likevel syner det seg at det er i yrkesgruppa for
lærarar at dette vert gjort til eit problem når kravet
om tilfredsstillande kontorarbeidsplassar vert reist.
Dette er eit ikkje-tema for andre yrkesgrupper, noko
som er eit tankekors for vår profesjon.
Kravet om at lærarar i barnehage og skule skal ha
tilfredsstillande kontorarbeidsplassar må på nytt reisast av organisasjonen. Målet er at alle sider ved vår
yrkesutøving skal vere av høg kvalitet, då må også
rammene for dette arbeidet vere tilfredsstillande.
Kompleksiteten i arbeidsoppgåvene til lærarar i barnehage og skule.
Eksempel på arbeid som krev tilfredsstillande kontorarbeidsplassar :
Barnehage
Skule
SFS 2201:
SFS 2213
Frå 1.08.2012 - Pedagogisk personale i barnehagar,
KS
5.1 Organisering av arbeidstiden
«Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke.
Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr
uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser,
tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av
tiden skjer etter drøftinger med de ansatte.»
I nemnda sin kjennelse av jan. 2014 vert det trekt
fram at det skal leggas til rette for at dei fysiske
arbeidsforholda for planlegging er tilfredsstillande.
Dette er styrer sitt ansvar.
PBL:» Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke
hvorav 33.5 timer pr. uke skal være lagt til barnehagen» .
• dokumentere
• planlegge
• førebu pedagogisk opplegg
• fagleg ajourføring og kompetanseheving
• samarbeid med team, kollegaer, føresette, andre samarbeidsinstansar
• fortrulege samtalar
• sakshandsaming
«Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole. Arbeidstiden på skolen kan maksimalt være 9 timer pr. dag og inntil
37,5 timer pr. uke og fremkommer av oversikt
med start og sluttidspunkt som angir arbeidstid
på skolen den enkelte dag og/eller uke for den
enkelte lærer.
Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens
behov – herunder tid til for- og etterarbeid og de
fysiske arbeidsforholdene på skolen..»
• vurderingsarbeid individuelt og team
• planlegge
• førebu pedagogisk opplegg
• fagleg ajourføring og kompetanseheving
• samarbeid med team, kollegaer, føresette,
andre samarbeidsinstansar
• kontaktlærararbeidet, mykje informasjon
som er underlagt teieplikt
• elevsamtalar
• fortrulege samtalar
• sakshandsaming
Side: 35
Kva er ein tilfredsstillande kontorarbeidsplass for lærarar i barnehage og skule?
Arbeidsplassforskrifta og veiledar frå Arbeidstilsynet sine krav til kontorarbeidsplassar
• Arbeidsplassen skal vere tilpassa og dimensjonert arbeidet sin art og den einskilde arbeidstakar, avskjerma mot omgivnadene
• Må kunne ivareta behova for at ein skal kunne
arbeide rasjonelt og effektivt, ha høve til fortruleg samtale og skjerming for konsentrasjonskrevjande arbeid
• Kontorlandskap vil gi eit auka behov for møterom og stillerom
• Areal : utgangspunkt 6 m2, skal vere så stor at
det vert tilstrekkeleg fri plass til gode og varierte arbeidsstillingar og rørsler
• Krava til kontorarbeidsplassar er dei same for
lærarar som for andre yrkesgrupper
• Minimum 6 m2 pr. tilsett , rekna ut frå det
største talet lærarar som oppheld seg i romet
samtidig
• Fullt forsvarleg ut frå ein enkeltvis og samla
vurdering av aktuelle faktorar
• Krava er uavhengig om ein er på kontorarbeidsplassen heile eller deler av dagen
• Skjerpa krav i takt med teknologisk og sosial
utvikling i samfunnet
• Areal for tilkomst og fellesfunksjonar skal
kome i tillegg
• Ventilasjonskrav, dagslys og utsyn
• Møterom, med mange deltakarar og for
fortrulege samtalar. Slike møterom kan ikkje
reknast inn i norma på 6 m2 pr. tilsett, men
skal kome i tillegg
• Arbeidsplassen skal vere slik at den beskyttar
mot støy.
Spørsmål til diskusjon:
1. Kva er ein tilfredsstillande arbeidsplass for
meg i noverande arbeidssituasjon og framtidig
arbeidssituasjon?
2. Korleis skal Utdanningsforbundet arbeide for
at lærar i barnehage og skule får tilfredsstillande kontorarbeidsplassar i
• eksisterande bygg?
• renoverte bygg?
• nybygg?
Side: 36
Innstilling til vedtak:
Fylkeslaget og lokallaga skal i inneverande periode
sette fokus på korleis ein skal arbeide for å oppnå
tilfredsstillande kontorarbeidsplassar for lærarar i
barnehage og skule. Utdanningsforbundet må ha
fokus på at tilfredsstillande kontorarbeidsplassar
er avgjerande for kvaliteten på lærarprofesjonen si
yrkesutøving.
Årsmøtesak 13/2015:
Saker fra fylkesstyret
b) Kvalitet i voksenopplæringa
Saksansvar: Mette Spange
Kvalitet er viktig i all undervisning, det gjelder også
for undervisning som tilbys voksne. Kommuner- og
fylkeskommuner har lovpålagte oppgaver knyttet til
voksnes læring, og det er, både i opplæringsloven og
i introduksjonsloven, lagt vekt på at undervisningen
skal være tilpasset den enkelte. Elevene skal ha god
oppfølging, både i de enkelte fagene, og i rådgiving
knyttet til veivalg framover. Lovverket er imidlertid
formulert noe vagt når det gjelder å sikre at kommunene og fylkeskommunene ansetter lærere med
godkjent kompetanse, og når det gjelder elevenes rett
til kontaktlærer og tilstrekkelig rådgivning. Dette er
uheldig, og det svekker voksnes mulighet for undervisning og oppfølging av god kvalitet.
Det er bebudet en melding til Stortinget høsten 2015
om livslang læring og utenforskap. Spørsmålet om
kompetansekrav for lærere i voksenopplæringa vil iføl-
ge statsråd Torbjørn Røe Isaksen bli tatt opp i arbeidet
med denne meldinga. Utdanningsforbundet må i denne sammenheng jobbe aktivt for lovendringer som
styrker kvaliteten i voksenopplæringa.
Rettighetene til opplæring av god kvalitet må gjelde
for alle elever uavhengig av alder.
• Alle elever må være sikret kompetente lærere
med godkjent utdanning i sine fag.
• Alle elever må har rett til å ha en kontaktlærer.
• Alle elever må få tilbud om fullverdig rådgivning.
Vi vil her presentere noen av de personene vi har
møtt, eller kan tenkes å møte, som deltakere i voksenopplæringa. I tilknytning til hver person presenterer vi
spørsmål til ettertanke og debatt.
Ali
«Ali» er en godt voksen, traumatisert
flyktning fra Syria. Han har lav utdanning
fra hjemlandet hvor han livnærte seg
som hjelpemann på onkelens lastebil.
Han deltar nå i introduksjons¬programmet og får opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Midt i 40-årene skal han nå lære seg et helt nytt språk.
Språk var aldri Alis favorittfag i Syria, og han synes det
er vanskelig. Det er heller ikke lett å konsentrere seg
om det som skjer i klasserommet når tankene stort
sett dreier seg om slekt og venner som fortsatt er
igjen i Syria. Det er mange han ikke har hatt kontakt
med på lang tid, og han vet ikke hvordan de greier
seg, eller om de i det hele tatt er i live. Bilder fra de
forferdelige minuttene da huset hans ble truffet av
bombene og kona og minstegutten ble drept, holder
han våken natt etter natt. Ali forstår at det er utopi
å tro at han kan vende tilbake til Syria i overskuelig
framtid. Han er derfor fast bestemt på å orientere
seg i den norske virkeligheten, og han ønsker å velge
en utdanning som kan gi han jobb i Norge. Det virker
imidlertid uendelig langt fram til at det kan bli en realitet, og han har mer enn én gang vært på nippen til å
gi opp. Det er så utrolig mye å holde styr på. Her om
dagen var det en av lærerne som snakket om individuell plan og et enkeltvedtak. Ali lurer på om det var det
papiret han skrev under på for noen uker siden. Han
forstod ikke helt hva det var, og nå er han redd for å
spørre. Ikke vet han riktig hvem han skal spørre heller.
Spørsmål:
• Ali har behov for en kontaktlærer og god rådgivning, men hvilke rettigheter har han til dette i
dag i henhold til bestemmelsene i introduksjonsloven?
Side: 37
L is e
«Lise» var ei aktiv jente med mange interesser
ved siden av studiene. Etter endt utdanning som
sjukepleier, hadde hun nettopp fått fast jobb på det
lokale sjukehuset da hun ble rammet
av hjerneslag. Slaget førte til at hun
delvis mistet taleevne og førlighet.
Etter sykehusoppholdet og den første
tida med opptrening, gikk det sakte
framover, men nå, snart tre år etter,
sitter hun fortsatt i rullestol og har store problemer
med å formulere ordene slik at hun blir forstått.
Hun øver og øver, men er usikker på om det hun
gjør er riktig. Læreren hennes virker heller ikke som
om han helt vet hvordan hun skal komme videre.
Lise føler at framgangen har stoppet opp, og hun er
ofte deprimert over situasjonen hun har havnet i.
28 år gammel er hun nå uføretrygdet, men mer enn
noe annet ønsker hun seg tilbake til yrkeslivet
Spørsmål:
• Lise har behov for opplæring gitt av lærer/
spesialpedagog. Kan hun føle seg trygg på at
den læreren som kommunen har ansatt har
lærerutdanning og spesialistutdanning? Hva
sier opplæringsloven om dette?
Fra n k
«Frank» droppet ut av ungdomsskolen i 10.klasse. Han har slitt med stoffproblemer og psykiske
vansker i flere år. Frank er nå stoff-fri og ønsker
seg ut i arbeid. Han deltar i grunnskoleopplæring
spesielt tilrettelagt for voksne. Ønsket om en fast
jobb, er det som får Frank til å holde ut. På NAV
har de sagt at mulighetene for det ikke
er stor hvis han ikke engang har papirer
fra grunnskolen. Som voksen trenger han
«bare» fem fag, men det synes Frank er
mer enn nok. De ulike faglærerne maser
om at pensum er stort og dynger på med
oppgaver i sine fag. Det er mye snakk om at alle skal
få tilpasset opplæring, men så vidt Frank kan forstå,
er det mest fine ord. Motivasjonen henger i en tynn
tråd, og det er heller ikke lett å komme seg opp om
morgenen. Han skulle i det minste ønsket at noen
av lærerne hadde hatt tid til å snakke litt med han,
men de virker mest opptatt av å komme seg ut av
klasserommet når timen er over. Frank begynner å
tvile på om dette med grunnskole for voksne var så
lurt likevel.
Spørsmål:
• Frank har behov for en kontaktlærer og en
rådgiver som kan veilede han om utdanning,
yrkesvalg og yrkestilbud, og som kan gi støtte
og råd når det gjelder sosiale spørsmål. I hvilken grad er Frank sikret dette slik opplæringsloven er utformet i dag?
Innstilling til vedtak:
1. Utdanningsforbundet må på alle nivåer
arbeide for lovendringer som sikrer
• at lærere som tilsettes for å undervise
voksne etter opplæringsloven og introduksjonsloven uten unntak skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse.
• at elevers rett til kontaktlærer, og rett til
rådgivning av samme omfang og kvalitet
som etter opplæringslovens § 9.2, tas
inn i lovens kapittel 4A, Opplæring spesielt tilrettelagt for voksne.
Side: 38
• at tilsvarende formuleringer tas inn i
introduksjonsloven, slik at voksne som
får opplæring i norsk og samfunnskunnskap, også er sikret retten til kontaktlærer og fullverdig rådgivning.
2. Saken feremmes for landsmøtet 2015 som
en del av saken “Profesjonsutvikling og
kvalitet”
Årsmøtesak 13/2015:
Saker fra fylkesstyret
c) Lærertetthet i barnehage og skole.
Saksansvar: Hilde H. Aandahl og Anne Marie Bergset
En lærers mandat er å hjelpe barn og elever i deres
reise til å bli gode samfunnsborgere. Denne veien er
ikke lik for alle. Noen kan følge veien, mens andre
havner på en blindvei og trenger hjelp til å finne
tilbake på rett vei. Det er derfor spesielt viktig at
lærere i hele utdanningsløpet har utfyllende kunnskap og kompetanse om barn i den aldersgruppen de
arbeider med, og det viktigste at det er NOK lærere
som kan se hvert enkelt barn og hver enkelt elev, der
de er.
Dagens norm og praktisering av lærertetthet i barnehage og skole er ikke god nok til å kunne ivareta alle
barn og elever, etter mandatet. I hele utdanningsløpet trenger barn og elever å bli sett. Store barne- og
elevgrupper preger kvaliteten i tilbudet som blir gitt,
og som en del av en profesjonsorganisasjon ønsker
Utdanningsforbundet Møre og Romsdal økt fokus på
denne utfordringen. Vi vil i den følgende teksten prøve å belyse dette, samt skape forståelse for hvorfor
læreren er garantisten for kvalitet i barns og elevers
utdanningsløp, og dermed hvorfor vi trenger flere
lærere i barnehage og skole. Lærerens profesjonsutøvelse er truet og vi må snu denne trenden hvor
økonomi i et kortsiktig løp er viktigere enn samfunnsnytten i et langsiktig perspektiv.
formålsparagraf står det følgende; Barnehagen skal
i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring
og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Omsorg, lek, læring og danning! I barnehagen får barna
utfolde seg i relasjon med andre barn og voksne. De
oppdager at de er en del av noe mer enn bare seg
selv og egen familie, de er en del av noe større, de er
en del av barnehagesamfunnet. De får venner, leker,
lærer, sosialiseres og utvikler seg i eget tempo og i
prosess.
På tross av at barn kun har en rett til å gå i en barnehage og ikke en plikt, så går i dag nesten alle barn i
barnehagen. Politisk initiert satsing på utbygging av
barnehager har gjort dette mulig. Nå må det satses
på kvalitet. Summen av alle erfaringer barna får i
barnehagen er starten på utdanningsløpet deres, og
danner grunnlaget for kunnskap de skal ha med seg
resten av livet. Det krever høy faglig kompetanse å
forstå det enkelte barn i en stor barnegruppe sine
tanker og behov riktig. Derfor er utdanning avgjørende for dem som jobber med barna.
Vi trenger en nasjonal norm for lærere i barnehagen!
Veggene – GRUNNSKOLE
Se for deg et hus!
Grunnmur – BARNEHAGE
Alle hus må ha en solid grunnmur for at det skal
stå støtt. Grunnmur-fundamentet starter i et utdanningsperspektiv, i barnehagen. I barnehagens
Opplæringsloven sier mye om formålet med opplæringen at elevene har krav på tilpasset opplæring
etter evner og forutsetninger. Lærere i grunnskolen opplever at de har for lite tid til hver elev for å
oppfylle de kravene som opplæringsloven har og til
å favne om både generell del av læreplanen og de
enkelte fagplaner. Alle elever trenger tett oppfølging
av en lærer for å kunne yte sitt beste.
Da klasse delingstallet ble opphevet, fikk vi ordlyden
«forsvarlige grupper». Hva er en forsvarlig gruppestørrelse? Mange elever får undervisning i store
grupper. I 2001 gikk 14 % av elevene på skoler med
gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20 elever, mens
det tilsvarende tallet i 2012 var 25%. Gruppestørrelsen er altså økende, selv om det ble sagt at endringen av paragrafen ikke skulle føre til økonomisk
innsparing.
Vi trenger en nasjonal norm for lærertetthet i grunnskolen!
Side: 39
Tak/2.etasje - VIDEREGÅENDE OPPLÆRING/
FAGSKOLE
Vi trenger nasjonale retningslinjer for undervisningsomfang i universitet og høyskoler!
Den samme opplæringsloven og generell del av
læreplanen og fagplanene gjelder også for videregående opplæring. De overtar de samme elevene som
tidligere har gått i grunnskolen og de har fremdeles
krav på tilpasset opplæring. Antall elever per lærer
er økende, og store klasser på mellom 30 og 35 elever
er slett ikke uvanlig.
Et retorisk spørsmål: Hvem lærer best, en gruppe på ti
barn/elever med en lærer eller en gruppe på 25? Vår
oppfatning er at lovene for barnehage, skole og høyere utdanning har så mange gode utsagn om læring og
læringsinnhold at vi trenger mye mer tid til hvert barn,
hver elev og hver student. Læreren er byggmesteren
på alle nivå, og skal åpne dørene mot verden og fremtiden for de unge.
I yrkesfaga blir ofte grupper med ulike fagplaner slått
sammen, og dette stiller store krav til læreren for å få
til god tilpassa opplæring til alle elevene.
Vi trenger en nasjonal norm for lærertetthet i videregående opplæring/ fagskole!
Lærerne trenger mer tid til hvert barn, hver elev og
hver student!
Utbygg/pipe – UNIVERSITET OG HØYSKOLE
Utdanningsinstitusjonene fastsetter selv omfanget av
undervisning og veiledning i de enkelte fag og programmer. I de senere årene har utviklingen vært at
institusjonene har saldert høyere grads programmer
med tilsvarende reduksjon av ressurser til grunnutdanningene. Undervisning og veiledning har vært knappet ned.
Side: 40
Innstilling til vedtak:
Årsmøtet vedtar en resolusjon som sendes til
arbeidsgiverorganisasjoner (KS/PBL), politiske
parti, medier, Utdanningsforbundet.
Årsmøtesak 13/2015:
Saker fra fylkesstyret
d) Profesjonsetisk råd.
Saksansvar: Sindre Sandbakk
I) Bakgrunn:
I november 2012 vart Lærarprofesjonen sin etiske
plattform vedteken. På landsmøtet nokre veker
seinare, var saka «Profesjonsetikk i praksis» oppe
til debatt. Denne saka handla om korleis ein skulle
ta plattforma i bruk og korleis ein kunne forvalte
den på ein god måte. Eit av forslaga var å opprette
eit profesjonsetisk råd. Målet med å opp- rette eit
råd vart omtala slik : «Øke bevisstheten om profesjonsetikk ved å løfte fram profesjonsetiske utfordringer og verdispørsmål knyttet til utdan- ningssektoren i det offentlige rom.»
I sakspapira var det også skissert eit mogleg mandat til eit profesjonsetisk råd:
«Rådet som her foreslås kan bidra med det lille
ekstra som det ikke er like lett eller naturlig for
Utdanningsforbundet å få til på egen hånd. Det kan
gis et mandat og en organiseringsform som grovt
kan skisseres med følgende momenter:
• Det skal ikke være noe sanksjonerende råd. Når
det oppstår saker som offentligheten er interessert i, bør det være naturlig for rådet å bruke
sin stemme til å ytre seg prinsipielt om tematikken uten å felle dommer i konkrete tilfeller.
• Rådet må være autonomt. Det bør ha en så fri
stilling som mulig og ikke styres av Utdanningsforbundets politiske virksomhet, selv om vi
påtar oss ansvaret for å opprette rådet og drive
det økonomisk.
• Rådet bør være relativt lite (5–6 medlemmer),
med god profesjonsetisk kompetanse. Det er
naturlig å se for seg lærerutdannere og moralfilosofer som kan uttale seg fritt, prinsipielt og
med faglig tyngde.
• Foruten å uttale seg prinsipielt i dagsaktuelle
saker bør rådet også sette agenda. Rådet må
ha som oppgave å løfte fram i offentligheten
det de mener er viktige etiske aspekter ved
arbeidet i barnehager og skoler.
• Rådets virksomhet bør være tydelig gjennom
egne nettsider. Uttalelser, kronikker, artikler og
foredrag må være tilgjengelige.
• I neste landsmøteperiode skal Lærerprofesjonens etiske plattform revideres. Rådet bør ha
ansvar for revidering i nært samarbeid med
lærerorganisasjonene.»
Saka skapte mykje debatt og enda med knapt
fleirtal for å utsetje saka til neste landsmøte. I vedtaket frå landsmøtet 2012 heiter det: «Mandat og
sammensetning av et profesjonsetisk råd utredes i
inneværende landsmøteperiode, og behandles på
landsmøtet i 2015».
I inneverande periode har sekretariatet i Utdanningsforbundet utarbeida eit temanotat om
profesjonsetiske råd i Sverige, Danmark og Finland
(Temanotat 5/2014: «Lærerprofesjonens etiske råd
– et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet»)
II) Korleis kan eit profesjonsetisk råd arbeide?
Målet med å opprette eit profesjonsetisk råd, er å
auke det profesjonsetiske medvitet. Dersom det
skal opprettast eit profesjonsetisk råd, kan ein gjere
dette på ulike måtar.
Indremedisinsk
Eit råd kan arbeide internt i organisasjonen med å
implementere profesjonsetikken og halde det profesjonsetiske arbeidet levande. Denne organiseringa er nytta i Sverige, der lærarar vert skulert som
kurshaldarar og held kurs for skular og kommunar.
Rådet har eit overordna ansvar for dette ved å
utarbeide materiell, som til dømes ulike casar og
dei skulerer kurshaldarar. Ved å arbeide på denne
måten, vil ein kunne gje kommunane god hjelp i
det profesjonsetiske arbeidet. Vi veit at profesjonsetikken på langt nær er godt nok implementert
rundt om på dei ulike arbeidsplassane i fylket, så
berre her kan eit råd ha mykje å ta tak i.
Ved å velje denne organiseringa, vil eit råd måtte vere sterkt knytt til organisasjonen. Rådet vil i
teorien vere uavhengig, men den tette koplinga
til organisasjonen vil gjere dette vanskeleg å sjå.
Fleirtalet av medlemmane i rådet vil også vere
medlemmar av organisasjonen, noko som igjen
gjer at ein må ta omsyn til at ulike medlems- grupper er må vere rettvis representert. Dette vil føre
til at organisasjonen har meir styring over rådet sitt
arbeid. Ein ulempe kan vere at rådet vert sett på
som ein del av organisasjonen og rådet vil ikkje ha
noko meir påverknadskraft enn om det var leiinga i
organisasjonen som uttalte seg.
Samfunnspådrivar
Eit råd kan på den andre sida ha ei rolle som
samfunnspådrivar. Då vil rolla til rådet vere å løfte
fram profesjonsetiske saker i det offentlege rom.
Dette kan gjerast ved å uttale seg prinsipielt i
konkrete saker eller løfte fram eigne saker gjennom
å skrive artiklar, bøker eller debattinnlegg. Døme
Side: 41
på saker som kan løftast fram er kva konsekvensar
budsjettkutt i kommunane kan ha på opplæringa,
dokumentasjonskrav og tidsbruk, pedagogar sin
metodefridom, privatisering av offentlege tenester
og mål- og resultatstyring. Denne organiseringa
kjenner vi i stor grad att frå Finland. Her er offentlege uttalar og utvikling av faglitteratur stordelen
av arbeidsoppgåvene til rådet.
Denne organiseringa vil fordre at samansettinga
av rådet gir ei svakare kopling til organisasjonen.
Dette vil i praksis seie at ein må avgrense talet
medlemmar i rådet frå organisasjonen og hente
fleirtalet av medlemmar utafor profesjonen. Dette
vil gje rådet ei meir reell uavhengig rolle, som igjen
vil gjere at rådet vert ei ny og uavhengig stemme
i samfunnsdebatten. Dette kan gje eit råd større
påverknadskraft. Ulempen med dette er at ein gir
frå seg styringa av rådet og i større grad gir det frie
taumar innanfor mandatet.
III) Alternativ til eit profesjonsetisk råd:
Dersom ein skal diskutere om ein skal opprette
eit profesjonsetisk råd, må ein samtidig sjå på kva
alternativ ein har til å løyse dei utfordringane som
eit profesjonsetisk råd skal løyse.
Samfunnsaktør:
Utdanningsforbundet er i alle høgste grad ei fagforeining. Til skilnad frå andre fagforeiningar er vi
også ein profesjonsorganisasjon og ein samfunnsaktør. Gjennom ulike valkampar og i andre saker
har Utdanningsforbundet hatt ein strategi om å stå
fram som «Eksperten i midten». Ved å opprette eit
profesjonsetisk råd som skal løfte den profesjonsetiske debatten, vil vi stå i fare for at forbundet si
stemme som ekspert vil drukne. I eit allereie pressa
mediebilete slit forbundet ofte med å få fram våre
synspunkt i midten. Vi må heller kanskje arbeide
sterkare med å få profesjonen sjølv til å ta ansvar
for å løfte fram profesjonsetiske dilemma og kommentere aktuelle saker. Ein kan også stille spørsmål
om vi vil auke statusen til våre medlemmar ved
å opprette eit råd med mange medlemmar som
ikkje høyrer til profesjonen. Då vil ein stå i fare for
å diskreditere profesjonen. Det er eit stort ansvar
å forvalte profesjonsetikken og nytte den på ein
måte som gjer at vi ikkje vert mistenkt for å skubbe
den framføre oss med andre motiv enn å handle
etisk riktig. Då vert spørsmålet om vi sjølv har denne tilliten til vår profesjon?
Implementering og levandegjering:
Gjennom den inneverande landsmøteperioden, har
det vore jobba med å implementere den profesjonsetiske plattforma. Det kan nok sjå ut til at vi
har eit stykke igjen til den er så godt kjent og
Side: 42
nytta som vi ønskjer. Eit argument for å opprette
eit profesjonsetisk råd, er å støtte implementeringa
og å halde dei profesjonsetiske debattane levande.
Ein kan stille spørsmål ved Utdanningsforbundet
sin strategi ved implementeringa av plattforma,
men dette vil følgjeforskingsgruppa sjå på i sin
rapport. Det burde vere uproblematisk for Utdanningsforbundet å følgje den svenske modellen der
ein utarbeider kursrekker og skulerer ekspertar
som kan gjennomføre kursa. Til no har dei eksisterande organisasjonsledda (fylkeslag, lokallag og
tillitsvalde) hatt ansvaret for dette arbeidet, og ein
kan stille spørsmålet om desse, i tillegg til alt det
eksisterande arbeidet, er dei rette til å ha ansvaret
for arbeidet med implementering og å halde det
profesjonsetiske arbeidet levande. Kanskje kan
ein ved å organisere eigne grupper som arbeider
særskilt med dette også få til samarbeid med andre
organisasjonar.
Moment til debatt:
• Kva kan mandatet til eit mogleg profesjonsetisk
råd vere?
• Korleis bør samansettinga av medlemmane i
rådet vere?
• Kor sterke band bør det vere mellom organisasjonen og rådet?
• Skal Utdanningsforbundet gå inn for å opprette
eit profesjonsetisk råd?
Innstilling til vedtak:
A. Fylkesårsmøtet vedtar en av følgende 3
alternativ:
Alt. 1:
Årsmøtet går inn for å opprette eit profesjonsetisk råd i samsvar med momenta/
kriteria som kom fram i debatten.
Alt. 2:
Årsmøtet går i mot å opprette eit profesjonsetisk råd og rår landsmøtet til å finne
andre løysingar på utfordringane som er
løfta fram i saka og debatten.
Alt.3:
Årsmøtet rår landsmøtet til å utsetje saka
til Landsmøtet 2019.
B. Saken sendes inn som innspill til landsmøtesaken om profesjonsetisk råd.
Årsmøtesak 14/2015:
Landsmøtesaker - ” Vi utdanner Norge”.
Saksansvar: Borghild Moe
Landsmøtet i november i 2015 skal behandle et overordna dokument med tittelen «Vi utdanner Norge».
Dette dokumentet vil samle Utdanningsforbundet sin
overordna politikk og innsatsområder for landsmøteperioden 2016 – 2019.
Denne landsmøtesaken vil bli behandla gjennom 4
saker, og som alle vil inngå i dokumentet «Vi utdanner Norge»:
«Vi utdanner Norge»
• Lønns- og arbeidsvilkår
• Organisasjonen i utvikling
• Styring, ledelse og partssamarbeid
da var kommet i arbeidet med landsmøtesakene. På
bakgrunn av dette, har fylkesstyret valgt å legge fram
2 av sakene for fylkesårsmøtet: Lønns- og arbeidsvilkår, og Organisasjon i utvikling.
De endelige landsmøtesakene legges fram av sentralstyret etter sommeren, og det kommende fylkesstyret må legge opp til at disse kan bli debattert i
fylkeslaget fram mot landsmøtet i november.
I tillegg vedtok Landsmøtet i 2012 at eventuell etablering av et Profesjonsetisk råd skal tas opp på Landsmøtet i 2015. Denne saken legges fram for fylkesårsmøtet som en egen sak.
• Profesjonsutvikling og kvalitet
I mars mottok vi bakgrunnsnotater fra Utdanningsforbundet sentralt som viser hvor langt sentralstyret
Innstilling til vedtak:
Arbeidet med landsmøtesakene videreføres i
fylkeslaget og i landsmøtedelegasjonen høsten
2015.
1. Lønns – og arbeidsvilkår.
Lønn
Rekruttere og beholde
Gode lønns- og arbeidsvilkår, og muligheter for god
yrkesutøvelse, er forutsetninger for å kunne rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte arbeidstakere
i utdanningssystemet. Landsmøtet 2015 må drøfte
veivalg og strategier for det videre arbeidet med å
sikre medlemmene gode vilkår.
Rekrutteringen til læreryrkene er fremdeles lav. Om
ti år kan Norge mangle 38 000 lærere i barnehage
og skole (SSB). En rekrutteringskrise kan føre til at
barnehager og skoler i enda større grad enn i dag
blir bemannet av personale som ikke er kvalifisert
for jobbene. Det kan bli åpnet opp for flere snarveier
inn i læreryrket, som for eksempel lynkurs for ukvalifiserte vikarlærere. Dermed er det en større risiko
for at listen for å bli lærer senkes. Det vil være viktig
både å rekruttere tilstrekkelig kvalifiserte lærere, beholde dyktige lærere og å sørge for at flere studenter
velger lærerstudier.
Vi må skape bedre forståelse, blant folk flest, for at
lærerkompetansen er helt avgjørende for utviklingen
av samfunnet. På den måten kan vi danne grunnlaget for større politisk vilje til å satse på lærerprofesjonen.
• Det er viktig å skape bedre forståelse for at lærerkompetansen er helt avgjørende for utviklingen av samfunnet. På hvilke måter kan vi gjøre
dette?
• Hvordan skal vi jobbe for å rekruttere, utvikle
og beholde kvalifiserte og dyktige lærere i hele
utdanningsløpet?
Side: 43
Økonomiske rammer - frontfagsmodellen
Frontfagsmodellen i det norske arbeidslivet handler
om at lønnsveksten i landet må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle. Industrien
går i front, og legger de økonomiske rammene for
andre sektorer. Frontfagsmodellen har medvirket til
at lønnsforskjellene i Norge er mindre enn i mange andre land. Dette har vært et positivt bidrag til
den norske samfunnsutviklingen, men det finnes
samtidig klare utfordringer knyttet til praktisering
av frontfagsmodellen.
Det er den samlede lønnsutviklingen i industrien
(for arbeidere og funksjonærer) som skal være
normgivende for andre tariffområder. Det er en
utfordring at det bare er lønnsveksten til arbeiderne, og ikke funksjonærene i industrien, som er
kjent når forhandlingene starter i offentlig sektor.
Siden funksjonærene forhandler lokalt etter de
sentrale forhandlingene, settes en såkalt «troverdig
ramme» for den samlede lønnsveksten i industrien. Det er presisert i Holden III-utvalget at «en
troverdig ramme verken skal være gulv eller tak for
lønnsveksten, men en norm for hva andre forhandlingsområder skal forholde seg til». Når endelige
tall for oppgjørene foreligger, har det ofte vist seg
at funksjonærene har fått høyere lønnsvekst totalt
sett enn antatt. Slike etterslep har ikke blitt tilstrekkelig kompensert i offentlig sektor.
En annen problemstilling er at profilen på lønnstilleggene i offentlig sektor ikke er godt nok tilpasset
de ulike sektorenes utfordringer med å sikre seg
godt kvalifiserte arbeidstakere. Når generelt tillegg
gis som en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg, er det dem uten høyere utdanning som får
best lønnsmessig uttelling. Tilleggene i framtidige
oppgjør må ta bedre hensyn til de ulike tariffområdenes egenart og utfordringer, noe som også
Holden III-utvalget har poengtert.
For å sikre kunnskap og kompetanse innenfor
utdanningssystemet kan ikke lønnsforskjellene
mellom privat og offentlig sektor fortsette å øke, og
bli så store at offentlig sektor ikke lenger klarer å
rekruttere og beholde den beste arbeidskraften.
Frontfagsmodellen vil være grunnlaget for
lønnsveksten i offentlig sektor i lang tid framover.
Vi må arbeide for en praktisering av modellen som
gjør at utdanningsgruppene får bedre lønnsmessig uttelling. Dette gjelder ikke minst i kommunal
sektor, der prioriteringen av lavtlønnede legger
beslag på en vesentlig del av den sentrale rammen
i tariffoppgjørene. Sentrale prosentvise generelle
lønnstillegg er derfor en svært viktig prioritering for
våre medlemsgrupper. Samtidig må vi lete etter andre løsninger som bidrar til større lønnsforskjeller i
offentlig sektor, slik at utdanning lønner seg bedre
enn i dag.
• Hva skal til for at utdanning skal lønne seg bedre innenfor offentlig sektor?
Lønnsnivå og lønnsforskjeller
Det er stor enighet om at lønnsforskjellene i samfunnet ikke må bli for store. Men forskjellene er
der, og noen grupper, som for eksempel barnehagelærere, har en lønn som relativt sett ligger lavt.
Samtidig har lærere i skoleverket hatt den laveste
lønnsutviklingen i hele offentlig sektor.
Lønnsutviklingen for utdanningsgruppene i privat
sektor har lenge vært bedre enn for tilsvarende
grupper i offentlig sektor. I dag er det lønnsforskjeller på rundt 150.000 kroner mellom funksjonærer i
industrien og utdanningsgrupper i offentlig sektor.
Lønnsstatistikk fra OECD viser at lønnsforskjellene
mellom offentlig og privat sektor for ansatte med
høyere utdanning er vesentlig større i Norge enn i
andre OECD-land.
For at høyere utdanning skal lønne seg også i det
offentlige, må lønnsoppgjørene gi en minst like stor
prosentvis lønnsutvikling for våre medlemsgrupper
som for tilsvarende grupper i privat sektor.
Så lenge man har en begrenset sum til rådighet,
basert på rammen i frontfagsmodellen, vil bedre
lønnsutvikling til noen grupper innenfor offentlig
sektor innebære dårligere lønnsutvikling for andre.
Side: 44
Dette gjelder også når Utdanningsforbundet skal
prioritere. Skal lønnsnivået for enkelte grupper
heves særskilt, vil lønnsutviklingen bli mindre for
andre grupper.
Utdanningsforbundet mener at lærere skal avlønnes etter kompetanse, oppgaver og ansvar - gjennom hele utdanningsforløpet. Innenfor høyere
utdanning har spesielt høgskole- og førstelektorene
sakket akterut i lønnsutviklingen. Utdanningsforbundet mener at statlig ansatte lektorgrupper må
heves i lønn gjennom sentrale avtaler slik at de
konkurrerer effektivt med kommunal sektor. I dag
taper høgskolesektoren litt for ofte i konkurransen
om å få tak i de best kvalifiserte og beholde dem.
Midlertidig ansatte vender tilbake til videregående
skole som de ble rekruttert fra - av lønnsmessige
årsaker. Det gjelder i stor grad yngre kolleger som
høgskolenorge nettopp har behov for.
• Et viktig lønnspolitisk prinsipp for Utdanningsforbundet er at utdanning skal lønne seg.
Hvilken betydning må dette få for våre prioriteringer?
Arbeidstid.
Videreutvikling og praktisering av arbeidstidsordninger står høyt på Utdanningsforbundets dagsorden.
De nylige endringene i Arbeidsmiljøloven med blant
annet endringer i arbeidstidsbestemmelsene og økt
adgang til midlertidige tilsettinger, streiken i 2014
der arbeidstid i skoleverket (SFS 2213) var streikegrunnlag samt høstens reforhandling av arbeidstidsavtalen for barnehage på KS-området (SFS 2201) er
noen av de utfordringene forbundet står overfor.
SFS 2201 skal reforhandles høsten 2015, mens SFS
2213 gjelder fram til 31.12.2017. Forut for reforhandling av særavtalen om arbeidstid for barnehage
(SFS 2201), blir det viktig å forsøke å kartlegge enda
bedre hvordan dagens avtale faktisk fungerer i barnehagen.
Et viktig moment i forbindelse med disse forhandlingene er også at i alle andre tariffområder enn i KS
har man ved hovedtariffoppgjøret i 2014 videreført
ordningen med «ubunden» tid for pedagogisk personale i barnehagen.
Når det gjelder arbeidstid i skolen (SFS 2213) blir det
en utfordring for organisasjonens ulike nivåer å følge
opp de lokale forhandlinger om antall arbeidsdager
og organisering av arbeidstiden på kommunenivå
og/eller skolenivå.
Det blir viktig at Utdanningsforbundet framover
gjennomfører gode interne prosesser i hele organisasjonen der de vanskelige arbeidstidsspørsmålene
for barnehage og skole blir diskutert som grunnlag
for veivalg og prioriteringer fremover.
Sentralstyrets strategiske plan for 2015 inneholder
følgende kulepunkter om arbeidstidsavtalene i skole
og barnehage:
• Skolere i, implementere og praktisere arbeidstidsavtalene for skoleverket med mål om å øke
lærernes individuelle og kollektive innflytelse på
eget arbeid
• Evaluere og reforhandle arbeidstidsavtalen for
barnehage i KS-området med mål om å øke
barnehagelærernes individuelle og kollektive
innflytelse på eget arbeid.
• Et viktig mål for Utdanningsforbundet er å øke
lærernes individuelle og kollektive innflytelse
på eget arbeid. Hvilken betydning må dette få
for arbeidstidsavtalene i barnehage og skole?
Pensjon
Pensjon kan bli et sentralt tema i Hovedtariffoppgjøret i 2016. Her følger noen sentrale prinsipper/
verdier for Utdanningsforbundet:
Hvem skal bestemme over tjenestepensjonsordningene?
Trygge og forutsigbare tjenestepensjoner med et
godt ytelsesnivå livet ut er en vesentlig del av medlemmenes arbeidsvilkår. Gode pensjonsordninger
har vært sett på som et viktig gode for ansatte i offentlig sektor og i offentlig finansierte virksomheter,
og har stimulert til å rekruttere og beholde kvalifiserte arbeidstakere i sektoren.
På statlig sektor er pensjonsordningen lovfestet
mens den er tariffestet i kommunal sektor og i de
tariffavtalene Utdanningsforbundet har på privat
område. Det betyr at ordningen er framforhandlet
i et tariffoppgjør, og at arbeidsgiver ikke kan endre
pensjonsordningen uten at partene har blitt enige
om dette.
I privat sektor ellers er dette ikke en selvfølge.
Eksempelvis har NHO som prinsipp at arbeidsgiver
selv skal bestemme pensjonsordningen og Spekter
ønsket å holde pensjon utenfor tariffavtalen i forhandlinger om Norlandia.
Utdanningsforbundet mener at pensjonsordningen
må være en sentral del av tariffavtalen.
Trygghet og forutsigbarhet
De offentlige tjenestepensjonsordningene har blitt
etablert og utviklet med ett overordnet mål: å gi
økonomisk trygghet når man ble pensjonist og
dermed ikke kunne jobbe lenger. AFP-ordningen
avspeiler også trygghetsideen: Dersom du har behov
for å avslutte yrkeslivet før du er 67 år, skal du kunne
gjøre det uten å uførepensjoneres eller måtte bruke
av alderspensjonen. Sentralt i disse ordningene
har vært garanterte ytelser, sluttlønnsprinsipp og
livslang pensjon. Offentlig tjenestepensjon – i likhet
med folketrygden - er levealdersjustert, det vil si at
hvert årskull må arbeide lengre for å få 66 prosent
av sluttlønnen. De private pensjonsordningene som
Utdanningsforbundet har etablert gjennom tariffavtaler, har bygd på en del av de samme prinsippene,
men er ikke tilpasset ny folketrygd, blant annet ved
at de ikke er levealdersjustert. Banklovkommisjonen avslutter i disse dager utredningen om en ny
ytelsespensjon i privat sektor.
• Utdanningsforbundet må arbeide for tjenestepensjonsordninger som sikrer alle medlemmer
trygghet, forutsigbarhet og et godt ytelsesnivå
livet ut.
Side: 45
2. Organisasjonen i utvikling
Saksutredning fra fylkesstyret
Medlemsmakt og demokrati.
Utdanningsforbundet er ei fagforeining som har ein
viktig posisjon i samhandlinga med arbeidsgjevarsida. Gjennom den store medlemsmassa vår har vi
stor påvirkning i utviklinga av kjerneområda våre.
Utdrag frå diskusjonsnotatet «Styring, ledelse og
partssamarbeid»:
Partssamarbeidet, både sentralt og lokalt er Utdanningsforbundets viktigste virkemiddel for innflytelse. Partssamarbeidet rommer både formell
medbestemmelse og uformelt samarbeid mellom
partene. I kommuner og på arbeidsplasser der det
uformelle samarbeidet brukes aktivt i tillegg til
medbestemmelse, involveres de tillitsvalgte gjerne
på et tidligere tidspunkt i beslutningsprosessen og
den totale innflytelsen blir større. Dette forutsetter
at tillitsvalgtes involvering bidrar til å sikre profesjonsutøvernes profesjonelle handlingsrom. Utdanningsforbundet har godt skolerte tillitsvalgte og
etablert partssamarbeid i hele utdanningssektoren.
Ofte handler samarbeidet lokalt hovedsakelig om
lønns- og arbeidsvilkår, og for å øke vår innflytelse
bør samarbeidet i enda større grad også inkludere
tema av faglig-pedagogisk art.
Vi er med på å arbeide for at våre synspunkt skal bli
teke med når vi svarar på høyringar, deltek på viktige
konferansar og bidreg i samfunnsdebatten. Når det
gjeld statsbudsjett og andre saker som blir handsama i Stortinget, har vi ein finger med i spelet både
overfor departement og direktorat.
Fylkeslaget deltek også på dei aktuelle arenaene
som er her i fylket. Vi arbeider opp mot fylkesmannen, fylkeskommunen og KS. Vi gjev råd til lokallaga
i saker som dei treng hjelp til.
Lokallaga er sjølvsagt også ein viktig brikke i lokaldemokratiet. Der kjem dei med innspel til kommunestyresaker, og dei utøver medråderetten overfor arbeidsgjevar. Det at vi har eit apparat i kvar kommune
gjev oss styrke til å vere ein viktig samfunnsaktør.
Medlemmane våre kan la si stemme bli høyrd på
mange vis. Under siste hovudoppgjer fekk vi sjå at
medlemsmakta var stor. Dette gav oss stor styrke
overfor motpartane.
Vi ser det som veldig viktig at vi held på denne
makta som vi har, det gjeld også i eit internasjonalt
perspektiv. Vi må halde fana høgt, og vi må vere
med på å vise verda at Hovudavtalen er viktig for
demokratiet. På den måten kan vi hjelpe til slik at
fleire fagforeiningskollegaer også kan bli ein viktig
aktør i sine land.
Korleis skal vi så halde på den sterke posisjonen vi
har?
Den aller viktigaste faktoren er lokallaga og klubbane. Ein klubb i god drift er svært viktig for medlemmane våre, og det er der den beste vervinga av nye
medlemmar går føre seg. Ein klubb som er aktiv på
arbeidsplassen held på medlemmane og blir også
ein god rekrutteringsarena. Vi må vise nye, eldre
som unge kollegaer, at fagforeininga er viktig for
yrkesutøvinga deira.
Alle stemmene er viktige i ein organisasjon, det gjeld
alt i frå eit einskildmedlem sin eigen ide til at denne
ideen blir handsama i sentralstyret. Nettopp av den
grunn så har Utdanningsforbundet ein slik desentralisert profil. Pengar og opplæring skal kome ut til
alle kommunar og arbeidsplassar, og det skal leggje
grunnlaget for eit velfungerande medlemsdemokrati.
Vi har tillitsvalde på arbeidsplassane som bringer
saker via lokallag og fylkeslag vidare oppover i
systemet til aktuell mottakar.
Alle medlemmene må støtte opp om sine tillitsvalde
og kome med konstruktive innspel til tiltak, kursendringar, prioriteringar m.m. som utviklar organisasjonen.
Det å vere medlem inneber rettar og plikter, og då
ventar organisasjonen at medlemmene stiller på
medlemsmøte, årsmøte og andre aktiviteter for å
støtte opp og bidra.
Spørsmål til debatt:
• Korleis kan ein styrke dialogen mellom tillitsvalde og medlemmene på alle nivå?
• Kva skal til for at kommunikasjonen til og frå
tillitsvalde på ulike nivå i organisasjonen skal
Side: 46
fungere betre?
• Har årsmøtet forslag til tiltak for utvikling av
demokrati og medlemsnærleik i organisasjonen?
Organisasjonsutvikling og landsmøtene (bakgrunnsnotat fra Utdanningsforbundet)
Hvert eneste landsmøte har, siden stiftelsen høsten
2001, hatt egen sak om organisasjonen på saklista.
Men det var først åtte år etter stiftelsen, i 2009, at
landsmøtet vedtok grunnleggende endringer av den
opprinnelige organisasjonsstrukturen, omtalt som
«fusjonsstrukturen». Den strukturendringen medførte omfattende vedtektsendringer.
Forut for denne omfattende strukturendringen
gjennomførte organisasjonen en rekke såkalte strukturforsøk og grundige organisasjonsutviklingsprosesser – noe som var en forutsetning for en smidig og
konstruktiv beslutningsprosess på selve landsmøtet.
Landsmøtene i 2003, 2006 og 2012 vedtok mindre
justeringer av strukturen og konsentrerte seg i hovedsak om å behandle utviklingsmål og – tiltak for de
påfølgende periodene.
Høstens landsmøte skal legge føringer for utvikling
av organisasjonen framover – denne gangen for fire
år fram i tid. Sentralstyret har ennå ikke blinket ut
alle temaene som skal inngå i landsmøtesaken, og vil
gjerne ha innspill fra medlemmer og ulike organisasjonsledd.
Grunnlag for drøftingen
Her har vi samlet ulike punkter og dokumenter som
vil være nyttige hvis temaet Organisasjon i utvikling
skal drøftes. Klikk på lenkene for å få mer informasjon.
1. Tilbakemeldingene fra medlemmene i høringen
om Vi utdanner Norge
Der vil dere finne kommentarer om ulike medlemsgruppers opplevelse av manglende synlighet i organisasjonen, og behovet for bedre kommunikasjon
mellom medlemsnivået og sentralnivået.
2. Rapporten Lytt til medlemmene
Denne rapporten er evalueringen etter lærerstreiken.
I kapitlet om råd og innspill til Utdanningsforbundets
ledelse (s. 80) blir det blant annet pekt på følgende:
• Lytt til medlemmene
• Ha respekt for grasrota
• Still tøffere krav
• Styrk kommunikasjonsarbeidet – både fra ledelse
til medlemmer og medlemmer til ledelse
• «Strekken i laget» mellom sentral ledelse og tillitsvalgte lokalt og på arbeidsplassene er stor
Rapporten oppsummerer også at tilliten i forbundet er utfordret, og viktige stikkord for det videre
arbeidet er medlemsnærhet, forankring, bredden i
medlemsmassen, styrking av tillitsvalgtrollen og tiltak
for vertikal kommunikasjon. Det kan også leses ut av
rapporten at de ulike nivåene (klubb, lokallag, fylkeslag) har noe ulikt syn på forbundet – og hva som
oppleves som kritisk.
Sentralstyrets kommentar til rapporten:
(..) I den forbindelse peker evalueringen ut noen helt
avgjørende innsatsmomenter for tida som kommer.
Det handler om styrket medlemsnærhet og politisk
forankring på grasrotnivå, det handler om å fronte
saker for alle medlemsgrupper, det handler om bedre
informasjonsflyt og det handler om å styrke forbundets kommunikasjon, ikke minst på sosiale medier (..)
(..) Sentralstyret mener at disse budskapene og lærdommene må legges til grunn for videre arbeid og i
forberedelsene til landsmøtet høsten 2015 (..)
3. Utdrag fra oppdragsbeskrivelsen til spørreundersøkelsen som Fafo skal gjennomføre i år
• Hvordan målbæres synspunkter og erfaringer
fra medlemmene – fra «grunnplanet» – inn til
sentrale politiske organer? Er dette et tema på
klubbmøter, bringes det videre til lokallag, fylkeslag osv., eller er linjene for lange og «glava-lagene» for mange? Her må man også se på forholdet
mellom avtaletillitsvalgte (arbeidsplassene) og
organisasjonen.
• Er det forskjeller mellom grupper av medlemmer
på hvorvidt og hvordan de opplever å ha arenaer
for diskusjoner og meningsutveksling? Og hvorvidt de opplever å bli hørt? Her må man særlig se
på om medlemmer som ikke tilhører de «store»
gruppene skiller seg ut (UH, FAS).
• Hvordan vurderer ledermedlemmer sitt medlemskap i Utdanningsforbundet, og i hvilken grad har
de arenaer og kanaler der de kan diskutere spørsmål knyttet til profesjon, sin lederrolle og sine
lønns- og arbeidsvilkår? Kan diskusjoner oppleves
som fremmedgjørende framfor inkluderende?
• I stedet for å være opptatt av om Utdanningsforbundets vedtatte politikk når ned til medlemmene, er det vel så viktig å stille spørsmål om hva
medlemmene faktisk er opptatt av og hva som
diskuteres blant medlemmene. Når medlemmenes erfaringer, bekymringer, oppfatninger og
ønsker opp til fylkesstyre, sentralstyre og politisk
ledelse? Opplever medlemmene at de blir hørt?
Kjenner de igjen sine utfordringer i forbundets
politikk? Er det grupper av medlemmer, f.eks.
ledere, som opplever diskusjonen som fremmedgjørende framfor inkluderende?
Side: 47
• Det er videre relevant å spørre om linjene er for
lange mellom de avtaletillitsvalgte, som i dag må
håndtere økt bruk av arbeidsgivers styringsrett
og lokale forhandlinger, og forbundets besluttende organer på fylkesnivå og sentralt nivå. Er
forbundets organisering mer effektiv når det
gjelder medlemsservice (inkludert støtte til tillitsvalgte som trenger bistand), enn når det gjelder å ha korte kommunikasjonslinjer fra medlem/tillitsvalgt og opp til forbundets ledelse?
4. Rapporten om Medlemsutvikling 2014
Denne rapporten, som ble behandlet av sentralstyret i januar 2015, viser blant annet følgende:
• Jevn utmelding av ledermedlemmer over tid skoleledere og styrere i kommunal sektor
• Medlemsnedgang i FAS
• Overrepresentasjon av utmeldte yrkesaktive
medlemmer som har få år som medlem (yngre
medlemmer)
5. Temanotat 6/2014 Styring og maktforskyvning i
utdanningssektoren
Dette temanotatet tar blant annet for seg:
• Medbestemmelse i en profesjonsorganisasjon i
en sektor mellom sentral styring og lokalt handlingsrom
• Fra overordna vedtak – til lokal gjennomføring
• Sentral makt – medlemsmakt (Jf. medlemsaksjonene lokalt, med nasjonal betydning, som har
stoppet uheldig utvikling)
• Utdanningsforbundets styrke avhengig av reell
påvirkningskraft lokalt og demokrati i arbeidslivet
6. Notatene Om plass og synlighet i organisasjonen
og Om medlemsnærhet og kommunikasjon
Innstilling til vedtak:
Utdanningsforbundet Møre og Romsdal, både fylkesstyret, lokallaga og klubbane, skal i komande periode
ha spesielt fokus på fagforeiningsmedvit. Vi set oss
som mål at fagforeininga skal vere ein tydeleg aktør på
alle arbeidsplassar. Medlemmene skal spesielt oppmodast til å delta i utviklinga av organisasjonen.
Side: 48
Side: 49