Hoveddokument
FYLKESÅRSMØTE 2015 Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Hotel Union G eiranger 6. - 8. mai 2015 Side: 1 Grafikk og layout: Adobe InDesign Redaktør: Bernt Bigton/ rådgiver Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Side: 2 Innholdsfortegnelse Velkomen til årsmøtet 2015, side 5 Årsmøtesak 01/2015: Konstituering, side 6 a) Godkjenning av innkalling og fullmakter, side 6 b) Godkjenning av sakliste, side 7 Årsmøtesak 02/2015: Valg av møteansvarlige, side 9 a) Dirigenter, side 9 b) Referenter, side 9 c) Tellekorps, side 9 d) Redaksjonsnemnd, side 9 e) Protokollunderskrivere, side 9 Årsmøtesak 03/2015: Godkjenning av dagsorden, side 10 Årsmøtesak 04/2015: Fastsetting av reglementer, side 11 a) Møtereglement, side 11 b) Valgreglement, side 11 Årsmøtesak 05/2015: Årsmeldinger, side 4 Evaluering av prioriterte satsingsområder, side 17 Vedlegg 1: Årsmelding fra hovedtillitsvalgte (HTV-F), side 19 Vedlegg 2: Årsmelding fra Kursutvalget / Organisasjonsutvalget, side 20 Eget hefte Vedlegg 3: Årsmelding fra Utdanningspolitisk utvalg (UPU), side 22 “Årsmelding Vedlegg 4: Årsmelding fra Utvalg for arbeidsmiljø(UFA), side 24 og regnskap” Vedlegg 5: Årsmelding frå leiarrådet, side 25 Vedlegg 6: Årsmelding frå personalnemnda, side 26 Vedlegg 7: Årsmelding fylkeskontor, fylkesstyret og ansatte, side 12 Årsmøtesak 06/2015: Regnskap, side 29 Årsmøtesak 07/2015: Retningslinjer for fylkesstyrets arbeid, side 14 Årsmøtesak 08/2015: Val av alternativ innafor vedtektene, side 16 Side: 3 Årsmøtesak 09/2015: Fylkesstyrets rammebudsjett for perioden, side 17 Årsmøtesak 10/2015: Valg og forslag til sentrale verv, side 18 Årsmøtesak 11/2015: Vedtektsendringer, side 22 Årsmøtesak 12/2015: Saker fra lokallagene, side 26 a. Sentrale seniortiltak for barnehagelærarar, side 26 b. Deltakelse på kurs og møter arrangert av fylkeslaget, side 27 c. Kva skjer med organisasjonen etter kommunereforma?, side 29 d. Rekruttering av lærarutdannarar, side 31 e. KS som forhandlingsmotpart til lærarane i skulen, side 33 Årsmøtesak 13/2015: Saker fra fylkesstyret 35 a. Tilfredsstillande kontorarbeidsplassar for lærarar i barnehage og skule, side 35 b. Kvalitet i voksenopplæringa, side 37 c. Lærertetthet i barnehage og skole, side 39 d. Profesjonsetisk råd, side 41 Årsmøtesak 14/2015: Landsmøtesaker - ” Vi utdanner Norge”, side 43 Årsmøtesak 15/2015: Resolusjoner Side: 4 Velkommen til fylkesårsmøtet 2015 Dette er det 5.ordinære årsmøtet i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal, og fjerde gangen vi møtes til fylkesårsmøte i vakre Geiranger. Fylkesårsmøtet er fylkeslaget sitt øverste styrende organ. Her skal delegatene i tillegg til å behandle vanlig årsmøtesaker som meldinger, regnskap og budsjett, også fatte vedtak i en rekke faglige og politiske saker. Siden forrige fylkesårsmøte 10. – 12. mai 2012, har Utdanningsforbundet vært gjennom mange og viktige hendelser, som har vist i praksis hva slagordet «sterkere sammen» fra da Utdanningsforbundet ble stifta i 2001, virkelig innebærer. Jeg ønsker alle vel møtt til fylkesårsmøtet 2015 – et årsmøte som forhåpentligvis vil skape engasjement og debatt, og som vil peke ut retninga for det videre arbeidet til beste for medlemmene i den kommende 4-årsperioden. Som landets nest største fagforening med godt over 160.000 medlemmer er det Utdanningsforbundet som representerer lærerprofesjonen i hele utdanningssystemet fra barnehage til høyskole/universitet. Gjennom å framstå som en tydelig og sterk profesjonsorganisasjon, er Utdanningsforbundet med og tar ansvar for barnehagebarns, elevers og studenters rett til god utdanning. Geiranger 6. mai 2015 Borghild Moe fylkesleder Side: 5 Årsmøtesak 01/2015: Konstituering Borghild Moe a) Godkjenning av innkalling og fullmakter En oppdatert delegatliste legges fram når fylkesårsmøtet åpner. Innstilling til vedtak: Innkallingen og delegatenes fullmakter godkjennes. Side: 6 Årsmøtesak 01/2015: Konstituering Borghild Moe b) Godkjenning av sakliste Innstilling til vedtak: Fylkesstyrets forslag til sakliste godkjennes. 1. Konstituering: Saksansvar: Borghild Moe a) Godkjenning av innkalling og fullmakter. b) Godkjenning av sakliste. 2. Valg av møteansvarlige a) b) c) d) e) Dirigenter. Saksansvar: Borghild Moe Referenter. Saksansvar: Dirigenter Tellekorps. Saksansvar: Dirigenter Redaksjonskomitè. Saksansvar: Dirigenter Protokollunderskrivere. Saksansvar: Dirigenter 3. Godkjenning av dagsorden. Saksansvar: Dirigenter 4. Fastsetting av reglementer. Saksansvar: Dirigenter a) Møtereglement b) Valgreglement 5. Årsmeldinger. Saksansvar: Borghild Moe 6. Regnskap. Saksansvar: Anne Marie Bergset 7. Retningslinjer for fylkesstyrets arbeid. Saksansvar: Borghild Moe 8. Valg av alternativer innenfor vedtektene: Saksansvar: Gerd Botn Brattli a) Sammensetting av fylkesstyret, antall medlem mer og varamedlemmer b) Sammensetning av valgnemnda, antall medlemmer og varamedlemmer Side: 7 9. Fylkesstyrets rammebudsjett for perioden. Saksansvar: Kjell Arthur Rødal 10. Valg og forslag til sentrale verv: a) Valg av fylkesleder Saksansvar: Valgnemnda b) Valg av nestleder Saksansvar: Valgnemnda c) Hovedtillitsvalgt fylke (særmøte) - valg av Hovedtillitsvalgt fylke - nominasjon av Hovedtillitsvalgt fylke som fylkesstyremedlem. Saksansvar: Valgnemnda d) Valg av Hovedtillitsvalgt-fylke som fylkesstyremedlem. Saksansvar: Valgnemnda e) Valg av styremedlemmer og varamedlemmer i fylkesstyret. Saksansvar: Valgnemnda f) Valg av delegater og varadelegater til landsmøtet Saksansvar: Valgnemnda g) Valg av valgnemnd fylke for perioden 2015 – 2019 Saksansvar: Bjarnhild Rakvåg Ulriksborg h) Forslag kandidater til sentrale verv. Saksansvar: Mette Spange 11. Vedtektsendringer: Saksansvar: Ole Bjørn Helberg 12. Saker fra lokallagene: Saksansvar: - Innledere fra lokallag og fylkesstyret 13.Saker fra fylkesstyret: a) Tilfredsstillande kontorarbeidsplassar for lærar i barnehage og skule Innleder: Gerd Botn Brattli b) Sak om voksenopplæring Innleder: Mette Spange c) Lærertetthet i barnehage og skole Innleder: Hilde Holmeide Aandahl og Anne Marie Bergset d) Profesjonsetisk råd Innleder: Sindre Sandbakk 14.Landsmøtesaker: - “Vi utdanner Norge”. 1. Lønns- og arbeidsvilkår Innleder: Borghild Moe 2. Organisasjon i utvikling Innleder: Anne Marie Bergset 15.Resolusjoner: Saksansvar: redaksjonskomiteen Resolusjonene legges fram på fylkesårsmøtet Side: 8 Årsmøtesak 02/2015: Valg av møteansvarlige a) Dirigenter. Saksansvar: Borghild Moe Innstilling til vedtak: Fylkesstyret foreslår følgende dirigenter: • Marit Tone Aasen Som dirigenter velges: • Gunnar Rutle • Marit Tone Aasen • Geir Einar Sandnes • Gunnar Rutle • Reidun Myrvågnes • Geir Einar Sandnes • Reidun Myrvågnes b) Referenter. Saksansvar: Dirigenter Innstilling til vedtak: Fylkesstyret foreslår følgende refereter: • Bernt Bigton (leder) Som referenter velges: • Jorunn Sagevik • Jorunn Sagevik (leder) • Karin Fiskerstrand • Bernt Bigton • Eivor Sæther • Karin Fiskerstrand • Eivor Sæther c) Tellekorps. Saksansvar: Dirigenter Fylkesstyret foreslår følgende medlemmer i tellekorpset: • Ikke avklart • Ranveig Furu • Iselin Holand Mork • John Arne Henden (vara) Innstilling til vedtak: Som tellekorps velges: • • Ranveig Furu • Iselin Holand Mork • John Arne Henden d) Redaksjonskomitè. Saksansvar: Dirigenter Innstilling til vedtak: Fylkesstyret foreslår følgende medlemmer i redaksjonskomitèen. Som medlemmer i redaksjonskomitéen velges: • Gerd Botn Brattli • Gerd Botn Brattli (leder) • Ikke avklart • • Ikke avklart • • Ikke avklart • e) Protokollunderskrivere. Saksansvar: Dirigenter Fylkesstyret foreslår følgende protokollunderskrivere. • Marianne Berge, lokallagsleder Ålesund • Turid Stokke, lokallagsleder Sula Innstilling til vedtak: Som protokollunderskrivere velges: • Marianne Berge • Turid Stokke Side: 9 Årsmøtesak 03/2015: Godkjenning av dagsorden ONSDAG 6. MAI 12.00-12.30 Ankomst og innsjekk for delegater og gjester 12.30-13.30 Lunsj 13.30-14.15 Åpning av årsmøtet med kulturinnslag 14.15-16.00 Årsmøte 16.00-16.45 Kaffepause m/rundstykker og frukt 16.00-16.45 SÆRMØTE FOR VALG AV HTV-F 17.15-19.00 Guidet båttur på fjorden 20.00- Middag TORSDAG 7. MAI 09.00-11.00 Årsmøte 11.00-11.30 Kaffepause gjærbakst/frukt 11.30-13.30 Årsmøte 13.30-15.00 Lunsj 15.00-16.30 Årsmøte 16.30-17.00 Kaffepause med m/rundstykker og frukt 17.00-18.00Årsmøte 19.30-20.00 Aperitiff 20.00- Festmiddag (pent antrekk) FREDAG 8. MAI 09.00-10.45 Årsmøte med hilsningstale fra Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied 10.45-11.15 Kaffepause med gjærbakst/frukt og utsjekking 11.15-13.30 Årsmøte 13.30-15.00 Lunsj 15.00 Bussavgang 15.00-16.00 Møte for det nyvalgte fylkesstyret Innstilling til vedtak: Dirigentenes forslag til dagsorden godkjennes Side: 10 Årsmøtesak 04/2015: Fastsetting av reglementer a) Møtereglement 1. Fylkesleder åpner møtet og leder forhandlingene under godkjenning av innkalling og valg av dirigenter. Dirigentene leder de videre forhandlingene. 8. Dirigenter og representanter kan komme med forslag om ytterligere begrenset taletid eller om at strek settes. Slike forslag tas straks opp til avstemning. 2. Årsmøtet er åpent for gjester, presse, radio og fjernsyn såfremt møtet ikke gjør annet vedtak. 9. Forslag skal leveres skriftlig og være undertegnet med navn og delegasjon. 3. Taletiden begrenses til 3 minutter. Saksinnledere får utvidet taletid. 10. Alle forslag skal være referert før strek settes. Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at det er gjort vedtak om at strek er satt. Forslag kan da heller ikke trekkes tilbake. 4. Representanter som ønsker ordet, gir melding om dette ved å vise nummerskilt. Saksinnledere og medlemmer av fylkesstyret kan få ordet utenom talelisten for å svare på spørsmål eller gi saksopplysninger. 5. Til hvert innlegg er det anledning til tre replikker, hver på maksimum et halvt minutts taletid. I tillegg har taleren et halvt minutt til eventuell svarreplikk. Det er ikke anledning til duplikk. 6. De som ønsker ordet, må tale fra den faste talerstolen. 7. Alle representanter som ber om ordet til dagsorden, forretningsorden eller saksopplysning, får ordet straks og har maksimum et halvt minutts taletid. Når noen ønsker ordet til dagsorden, forretningsorden, saksopplysning eller replikk, viser vi til orientering i stemmeblokka. 11. Representantene har stemmeplikt. Representanter som er ute i oppdrag for årsmøtet, kalles normalt inn i salen for å delta i avstemninger. 12. Møtet avgjør voteringsmåten. 13. Alle representanter med stemmerett har plikt til å delta i alle forhandlinger. Eventuell søknad om permisjon leveres dirigentene og behandles av årsmøtet. Representantene leverer sitt nummerskilt til ledere av tellekorps når de forlater møtesalen under forhandlingene. Innstilling til vedtak: Møtereglementet vedtas. b) Valgreglement Generelt om valgene Valgene gjelder formelt for en fireårsperiode fra 1.8. årsmøteåret til 31.7. etter påfølgende ordinært årsmøte. Alle valg skal være skriftlige dersom minst én delegat på årsmøtet krever det. Årsmøtets flertall kan likevel vedta å gjennomføre åpen avstemning dersom det er et enstemmig forslag fra valgkomiteen, og ingen andre forslag foreligger. Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene som er innstilt av valgkomiteen, eller som det er fremmet forslag om fra årsmøtets talerstol. Stemmesedler som inneholder andre navn, blir forkastet. Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme. Oversikt over valg på årsmøtet (kronologisk rekkefølge) 1. dirigenter, referenter, tellekorps, redaksjonskomité og protokollunderskrivere 2. leder og nestleder 3. tillitsvalgte etter hovedavtalene (særmøte) 4. valg av hovedtillitsvalgte som styremedlem 5. øvrige fylkesstyremedlemmer og varamedlemmer 6. delegater og varadelegater til landsmøtet 7. valgnemnd fylke for perioden 2015 -2019 Side: 11 I tillegg foreslås kandidater til sentrale tillitsverv, jf. § 45.1.6.6 i vedtektene og retningslinjer for nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg. Gjennomføring av valgene på årsmøtet Valgene gjennomføres i den rekkefølgen som framkommer i nummereringen nedenfor. 1. Valg av leder (plenum) Leder velges ved særskilt valg. Den kandidaten som får mer enn 50 % av stemmene, er valgt. Om ingen av kandidatene får mer enn 50 % av stemmene, skal det holdes omvalg. Dersom det er flere enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg blir holdt mellom de kandidatene som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen. Ved (nytt) valg mellom to kandidater, er den valgt som har fått flest stemmer. Ved stemmelikhet i siste valgomgang holdes først ett omvalg, og ved ny stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Valg av nestleder (plenum) Her gjelder de samme valgreglene som i punkt 1. 3. Særmøte for valg av hovedtillitsvalgte på fylkesnivå (HTV-F) Valgkomiteen må fremme forslag på hovedtillitsvalgt(e) og vara hovedtillitsvalgt(e) for medlemmer tilsatt i fylkeskommunen, jf. retningslinjer for hovedtillitsvalgte i Utdanningforbundet. Særmøtet nominerer en HTV-F for fast plass i fylkesstyret. Selve valget til plassen i fylkesstyret skjer i plenum. I særmøtet må det også settes opp en prioritert varaliste for HTV-F (Se pkt 7). 4. Valg av hovedtillitsvalgt på fylkesnivå som styremedlem (plenum) Se nominering punkt 3 5. Valg av øvrige medlemmer av fylkesstyret Øvrige medlemmer av fylkesstyret velges samlet. Fylkesårsmøtet må se til at gjeldende kvoteringsregler i henhold til vedtektenes §§ 15.1 (det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 %) og 15.2 (ingen medlemsgruppe skal alene kunne ha mer enn 50 % av medlemmene) og at den vedtektsfesta representasjonen fra ulike Side: 12 medlemsgrupper ivaretas når leder, nestleder og HTV regnes med. Dersom valgene av leder, nestleder og HTV har gitt et annet resultat enn innstilt av valgkomiteen, skal denne gis anledning til å fremme ny innstilling på øvrige styremedlemmer. Ved skriftlig avstemning på øvrige styremedlemmer skal stemmeseddelen inneholde nøyaktig det antall navn som skal velges. Hver enkelt stemmeseddel skal også tilfredsstille kravene til kvotering: • Forutsatt at det er mulig blant de kandidater som er innstilt fra valgkomiteen og foreslått på årsmøtet, skal stemmeseddelen oppfylle kravet om minst 50 % kvinneandel når allerede valgte styremedlemmer (leder, nestleder og HTV) regnes med. Er dette ikke mulig, skal alle innstilte/foreslått kvinner være ført opp på lista. • Det skal ikke være mer enn 50 % representasjon fra en og samme medlemsgruppe når leder og nestleder og HTV regnes med. Det skal før avstemningen opplyses hvilke kriterier som må være oppfylt for at stemmeseddelen skal være gyldig. Ved motstrid mellom prikkpunktene over går siste prikkpunkt foran. Stemmesedler som ikke fyller alle disse kravene, forkastes. Ved opptellingen rangeres kandidatene etter stemmetall, og de som får flest stemmer er i utgangspunktet valgt. Viser det seg at fylkesstyret etter denne opptellingen får færre enn 50 % kvinner, rykker det nødvendige antall kvinner opp på lista. Viser det seg etter dette at en medlemsgruppe har fått mer enn 50 % av medlemmene i fylkesstyret, flyttes den lavest rangerte fra denne medlemsgruppen (dog slik at det tas hensyn til kjønnskvotering dersom dette er nødvendig og mulig) ut av lista over valgte. Er det ikke mulig å tilfredsstille kravene i henhold til vedtektenes §§ 15.1 og 15.2 (med forsøksparagrafen) samtidig, går hensynene i § 15.2 foran. Leder, nestleder og HTV er allerede valgt, og kan ikke flyttes ut for å tilfredsstille kvoteringskrav. tilfredsstille den fordeling som er bestemt av sentralstyret • Mulighet for å bringe valget inn for overordnet organ (”mindretallsanke”) Valg av varadelegater gjennomføres etter at årsmøtet har valgt delegatene. Årsmøtet kan bestemme om varadelegatene skal velges én og én, i så fall følges samme valgprosedyre som for leder. Velges varadelegatene samlet, følges valgprosedyre som for øvrige styremedlemmer, men uten justering i etterkant for kjønn. Årsmøtet må være oppmerksom på at ved forfall fra en kvinne i delegasjonen, kan en annen enn den øverst rangerte varadelegaten for denne medlemsgruppen måtte rykke opp for å ivareta kravet til kjønnsfordeling. Dersom et mindretall på 10 eller flere delegater på årsmøtet mener at det endelige resultat av styrevalget ikke tilfredsstiller kravene om rimelig representasjon fra medlemsgrupper, kan dette mindretallet bringe saken inn for sentralstyret. Slik ”mindretallsanke” fremmes på årsmøtet før dette heves. Sentralstyret kan med endelig virkning gjøre om på rangeringen innenfor de samme rammer som fylkesårsmøtet har fullmakt til. 6. Valg av varamedlemmer til fylkesstyret (plenum) I henhold til vedtektene er det bare sentralstyrets medlemmer som automatisk er delegater til landsmøtet. Alle andre må velges inn som delegater fra fylkesårsmøtene. Det velges minst 3 varamedlemmer i prioritert rekkefølge, etter innstilling fra valgkomiteen. Disse velges i særskilte valg etter samme regler som for leder så langt det passer. 7. Valg av vara HTV-F Det er varalisten for hovedtillitsvalgte som skal brukes dersom HTV-F melder forfall, eller går ut av fylkesstyret. (Se pkt 3). 8. Valg av delegater og varadelegater til landsmøtet (plenum) Så snart fylkesstyret mottar melding fra sentralstyret om fordeling av delegatplasser mellom fylkeslagene samt sammensetning av delegasjonene innenfor de enkelte fylkeslagene, må fylkesstyret videresende disse opplysningene til valgkomiteen. Det vises til egne retningslinjer for landsmøte i Utdanningsforbundet og retningslinjer for nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg. Valgkomiteen fremmer forslag på det antall og den sammensetning av delegater til landsmøtet som er fastsatt. Valgkomiteen fremmer også forslag på varadelegater i tilstrekkelig antall – jf. retningslinjer for landsmøte i Utdanningsforbundet. Valg av delegater gjennomføres på samme måte som valget av øvrige fylkesstyremedlemmer. Fordeling mellom medlemsgrupper og kjønn skal 9. Valg av valgkomité Fylkesstyret fremmer forslag på et antall medlemmer og varamedlemmer til ny valgkomité for årsmøteperioden. Antallet skal være lik tallet på medlemmer i fylkesstyret med fradrag av leder og nestleder. Sammensetningen skal følge reglene for kvotering i § 15. Komiteen er ikke et besluttende organ slik at kravene i § 15.2 om maksimalt 50 % representasjon fra én medlemsgruppe gjelder ikke for dette organet. Valgkomiteen med varamedlemmer velges på samme måte som for (øvrige) medlemmer av fylkesstyret og varamedlemmer av fylkesstyret. 10. Forslag til sentrale verv (plenum) Det vises til egne retningslinjer for prosedyre foran landsmøtevalg. Innstilling til vedtak: Valgreglementet vedtas. Side: 13 Årsmøtesak 07/2015: Retningslinjer for fylkesstyrets arbeid Saksansvarlig: Borghild Moe I henhold til vedtektenes §45.1.3 skal fylkesårsmøtet behandle sak om retningslinjer for arbeidet i kommende årsmøteperiode. I 2013 vedtok Sentralstyret satsingsområder for Utdanningsforbundet i landsmøteperioden 201315. Det ble pekt ut 6 hovedområder som skal være førende for hele organisasjonen på alle nivå. Til hvert av disse områdene har så fylkesstyret vedtatt særskilte prioriteringer for det enkelte år, som har blitt sendt til lokallaga i form av egne rundskriv. Høsten 2015 skal det være Landsmøte i Utdanningsforbundet. Prioriteringene for kommende periode vil naturligvis være avhengig av vedtaka der, samt de vedtak som et nytt Sentralstyre vil fatte. Dette innebærer at de retningslinjene som her legges fram for årsmøtet, dels er vedtatt for 2015, og dels er avhengige av vedtak på kommende (årsmøte) Landsmøte og i nytt Sentralstyre. Prioriterte innsatsområder for 2015. Disse er som nevnt de samme strategiske innsatsområdene vedtatt av Sentralstyret for perioden 2013 – 2015: • • • • • • Profesjonsetikk Profesjonsutvikling og kvalitet Styring, ledelse og medbestemmelse Lønns- og arbeidsvilkår Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid Klima og miljø. Sentralstyret bestemte videre at for hele organisasjonen skal følgende saker ha topp prioritet i 2015: barnehagepolitisk offensiv, arbeidstid i barnehage og skole, samt kommunevalgkampen. Det vises for øvrig til rundskriv 2-2015. Viktige områder for fylkeslaget 2016 – 2019. • Barnehagepolitisk offensiv. Det overordna målet med offensiven er å få lovfesta en barnehagelærernorm på minst 50%. Vi vet ikke når forslag til en ny barnehagelov vil bli lagt fram, men offensiven vil prege arbeidet Side: 14 både i fylkesstyret og i lokallaga inntil normen er lovfesta. • Arbeidstid i barnehage og skole. Arbeidstidsavtalen i barnehagen/KS går ut 31.12.15. Det betyr at implementering, informasjon og skolering i en ny avtale vil prege arbeidet i fylkeslaget fra 2016. Også innen PBL-området blir arbeidstid en viktig del av tariffoppgjøra i perioden Arbeidstidsavtalen i skoleverket gjelder i perioden 1.08.15 – 31.12.17. Det betyr at kommende periode vil bli prega av implementering av dagens avtale, samt reforhandling høsten 2017 med mulighet for at den kan bli en del av hovedtariffoppgjøret i 2018. Arbeidstidsavtalene er helt sentrale element når det gjelder profesjonens muligheter til å tilby barn og unge barnehager og skoler av høy kvalitet. Kamp for disse avtalene vil derfor bli en høyt prioritert oppgave framover. • Valgkamper. Valgkamper er viktige arena for Utdanningsforbundet der vi kan profilere egen politikk og framstå som sentrale premissleverandører i utdanningsspørsmål – som ekspertene i midten. Det er Stortingsvalg i 2017, og Kommunevalg i 2019 – noe som vil prege arbeidet både i fylkesstyret og lokallaga, i form av medieutspill, direkte møter med politikere og valgdebatter. • Tariffoppgjør. Det er hovedtariffoppgjør både i 2016 og i 2018. Hvilke tema som vil bli særlig aktuelle i disse oppgjøra, vet vi ikke nå. Men mye tyder på at pensjon kan bli svært sentralt framover. Videre vil det bli viktig å snu mindrelønnsutviklinga i skoleverket, og sørge for at kompetanse blir høyere verdsatt for alle våre medlemsgrupper. Fylkeslagets oppgave i tariffoppgjør er å bidra til en god konfliktberedskap, herunder å informere og mobilisere rundt aktuelle tariffspørsmål. En viktig oppgave for fylkesstyret er også å veilede og bistå lokallaga i lokale forhandlinger. • Profesjonsetikk. Arbeidet med profesjonsetikk må være et kontinuerlig innsatsområde på alle nivå for en profesjonsorganisasjon som Utdanningsforbundet. Spørsmålet om det skal etableres et profesjonsetisk råd vil bli tatt opp på Landsmøtet i 2015. Fortsatt arbeid med den profesjonsetiske plattformen og eventuell implementering av et profesjonsetisk råd vil derfor bli et prioritert område for fylkesstyret i perioden. • Kommunereformen. Arbeidet med kommunesammenslåinger vil bli svært sentralt for hele organisasjonen i perioden. Det er viktig at rettene til medbestemmelse i prosesser rundt arbeidet sikres i henhold til Hovedavtalen. Viktige prinsipper for Utdanningsforbundet å ivareta i dette arbeidet, er likeverdige opplæringstilbud, hindre økt privatisering, og arbeide for bedre barnehage – og skolefaglig kompetanse i kommunene. Videre vil nye kommunegrenser også få konsekvenser for Utdanningsforbundet sin interne organisering. Fylkesstyret vil følge opp dette arbeidet, og bistå tillitsvalgte i lokallaga. • Organisasjonsutvikling. Evalueringa av streiken på KS-området i 2014 ga tydelig uttrykk for at det er en «strekk i laget». Den viste at forbundet må forbedre og styrke kommunikasjonen mellom nivåene, øke medlemsnærheten og sørge for bedre forankring av politikken vår blant medlemmene. Hvordan dette konkret skal skje, vil blant annet bli tema på Landsmøtet høsten 2015, og et sentralt arbeid for fylkesstyret å følge opp i kommende periode. Intensivere arbeidet i fylkeslaget med å gøre Utdanningsforbundet til en attraktiv organisasjon for ledere. Å sørge for at Utdanningsforbundet er synlig i media, må fortsatt være en viktig oppgave for fylkesstyret. Gjennom medieutspill kan vi komme med innspill i sentrale utdanningspolitiske saker, og slik nå fram til politikere og opinionen. • Skolering av tillitsvalgte Utdanningsforbundet gjennomfører hvert år en omfattende skolering av tillitsvalgte i lokallaga og på arbeidsplassnivå. Fylkesstyret må fortsatt sørge for at tillitsvalgte i alle medlemsgrupper får en god skolering som gjør at de kan ivareta verva sine, og får mulighet til reell medbestemmelse i henhold til Hovedavtalene. I tillegg bør vi fortsette som medarrangører i konferanser der vi får profilert Utdanningsforbundet og satt viktige tema på dagsorden. • Arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet Møre og Romsdal vil fortsette satsinga arbeidsmiljøspørsmål i kommende periode. I tillegg vil arbeidet også i kommende periode bli prega av mange store og små saker som det ikke er mulig å forutse nå. Disse kommer ofte i form av henvendelser fra tillitsvalgte og enkeltmedlemmer, og noen ganger i form av omfattende personalsaker. Fylkesstyret mener at det er vesentlig at Utdanningsforbundets prioriteringer gjenfinnes i de valg som gjøres av alle ledd i organisasjonen, både lokalt, på fylkesnivå og sentralt. For fylkesstyret vil det fortsatt være viktig å trekke ledermøtene inn i debatter om veivalg og strategier, slik at lokallaga i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal og fylkesleddet fremdeles kan trekke i samme retning og sette kreftene inn mot de samme utfordringene til samme tid. Innstilling til vedtak: Retningslinjene for arbeidet i årsmøteperioden vedtas. Side: 15 Årsmøtesak 08/2015: Val av alternativ innafor vedtektene. Saksansvar: Gerd Botn Brattli Bakgrunn for saka : • Vedtektene for Utdanningsforbundet. • Retningslinjer for årsmøte i fylkeslag – samansetjing, val og valreglement a) Samansetjing av fylkesstyret, tal på medlemer og varamedlemer Saksutgreiing: Fylkesstyret handsama denne saka på februarmøtet 2015. Vedtektene seier at vi kan ha eit fylkesstyre på maksimum 13 medlemmar § 15.1 seier følgjande om kjønnskvoteringa: Det skal takast sikte på ein kvinnedel på minst 50 % i alle valde organisasjonsledd. og § 15.2 seier følgjande om samansetjinga: Medlemsgruppene barnehage, grunnskule, vidaregåande opplæring / fagskule skal vere representerte i fylkesstyret. Medlemsgruppene høgskule og universitet og fagleg og administrativt støttesystem skal til vanleg vere representerte i fylkesstyret. Det skal vere minst ein leiarrepresentant i fylkesstyret. Fylkesstyret har evaluert arbeidet i inneverande periode og vurdert at talet medlemar er tilfredsstillande. I starten av perioden hadde fylkesstyret 12 medlemer sidan det lukkast å få ein representant frå medlemsgruppe UH. 11 då representanten frå UH flytta til anna fylke. Talet på varamedlemer har inneverande periode vore 10. Fylkesårsmøtet 2012 vedtok at ein auka talet på vara sidan ein i førre periode nytta heile varalista. Det har i denne peiroden ikkje vore trong om å nytte varamedlemer verken som fast møtande eller til opprykk til faste medlemer. Likevel ser fylkesstyret det nyttig at årsmøtet går inn for at ein har ei varaliste på 9 evt. 10 medlemer. Innstilling til vedtak: Fylkesstyret i Møre og Romsdal skal ha 11 medlemmar i årsmøteperioden 2015 – 2019. Dersom ein lukkast i å få ein representant frå UH, så aukast talet på fylkesstyremedlemmar til 12. Fylkesstyret i Møre og Romsdal skal ha 9 varamedlemer i prioritert rekkefølgje. Dersom ein lukkast i å få ein representant frå UH, så aukast talet på varamedlemer til 10. Frå august 2013 vart talet på medlemar redusert til b) Samansetjing av valnemnda, talet på medlemer og varamedlemer. Saksutgreiing: Årsmøtet vel ein valkomité som har like mange medlemer som fylkesstyret, med frådrag av leiar og nestleiar, og er sett saman i samsvar med gjeldande kvoteringsreglar jf. § 15.1. Kvoteringa omfattar også leiar og nestleiar av valkomiteen. Sidan valnemnda ikkje er noko vedtaksført organ, er det ikkje nødvendig å ta omsyn til § 15.2, som er sitert i sak 8a). Fylkesstyret går likevel inn for at representasjonen skal vere lik den i fylkesstyret. Side: 16 Innstilling til vedtak: Fylkesstyret har ei valnemnd med 9 (10) medlemmar. Valnemnda har 9 varamedlemer i prioritert rekkefølgje. Årsmøtesak 09/2015: Fylkesstyrets rammebudsjett for perioden Saksansvar: Kjell Arthur Rødal Fylkesstyrets rammebudsjett blir lagt fram for delegatene ved ankomst til årsmøtet. Innstilling til vedtak: Fylkesstyrets rammebudsjett for fireårsperioden vedtas. Side: 17 Årsmøtesak 10/2015: Valg og forslag til sentrale verv Valgnemnda Mette Spange a) Valg av fylkesleder Saksansvar: Valgnemnda Valgnemndas innstilling til valg av fylkesleder framgår av innstilling til vedtak: Innstilling til vedtak: Som fylkesleder for perioden 1. august 2015 til 31. juli 2019 velges Borghild Moe a) Valg av nestleder Saksansvar: Valgnemnda Valgnemndas innstilling til valg av fylkesleder framgår av innstilling til vedtak: Bjarnhild R Ulriksborg Innstilling til vedtak: Som nestleder for perioden 1. august 2015 til 31. juli 2019 velges Anne Marie Bergset c) Hovedtillitsvalgt fylke • valg av Hovedtillitsvalgt fylke • nominasjon av Hovedtillitsvalgt fylke som fylkesstyremedlem Særmøte for valg av hovedtillitsvalgte på fylkesnivå (HTV-F) Valgnemnda har fremmet forslag på hovedtillitsvalgte for medlemmer tilsatt i fylkeskommunen. Innstilling til vedtak: Følgende valg og nominasjoner foretas i særmøte: Valgnemndas innstilling: Særmøtet velger HTV-F1, HTV-F2, HTV-F3 og HTV-F4. HTV1 fylket: Ole Bjørn Helberg Særmøtet nominerer en av disse for fast plass i fylkesstyret. HTV2 : Gerd Botn Brattli Særmøtet setter også opp en prioritert varaliste (se pkt 7 i valgreglementet). Det er varalisten for hovedtillitsvalgte som skal brukes dersom HTV-F melder forfall, eller går ut av fylkesstyret. (se pkt 3 i valgreglementet) HTV3 : Frank-Inge Riise HTV4 : Wenche Hatlebakk Eidhamar d) Valg av Hovedtillitsvalgt-fylke som fylkesstyremedlem. Saksansvar: Valgnemnda Innstilling fra særmøtet til valg av hovedtillitsvalgt på fylkesnivå som styremedlem, legges fram for fylkesårsmøtet for votering i plenum. Innstilling fra særmøtet til valg av vara for hovedtillitsvalgt på fylkesnivå, legges fram for fylkesårsmøtet for votering i plenum. Side: 18 e) Valg av styremedlemmer og varamedlemmer i fylkesstyret. Saksansvar: Valgnemnda Valgnemndas innstilling til valg av styremedlemmer og varamedlemmer til fylkesstyret framgår av innstilling til vedtak: Innstilling til vedtak: Innstilling til vedtak: Som styremedlemmer velges: Som varamedlemmer velges: Hilde Holmeide Aandahl (B) 1. vara: Ina Margrethe Enoksen (G) Bjarnhild Rakvåg Ulriksborg (B) 2. vara: Heidi Mordal Ilestad (B) Randi Lyngbø Ottesen (FAS) 3. vara: Jofrid Klæboe (V), fagskule Mette Spange (G) 4. vara: Orlaug Bjørdal Kårstad(G) Julie Gunstensen (G) 5. vara: Anne Grethe Selliseth (G)/leder Håvard Moe (G) 6. vara: Gunn Tove Aksnes (B) Gerd Botn Brattli (V) 7. vara: Ingunn Havnen (V)/leder Ole Bjørn Helberg (V) 8. vara: Toril Hansegård (G) Tore Fosseide (V)/leder 9. vara: Merete Melbø Bergsvik (G) f) Valg av delegater og varadelegater til landsmøtet Saksansvar: Valgnemnda Valgnemndas innstilling til valg av delegater og varadelegater til landsmøtet framgår av innstilling til vedtak: Innstilling til vedtak: Innstilling til vedtak: Som delegater velges: Som varadelegater velges: Fylkesleder Borghild Moe (V) 1. Fylkesstyremedlem: Ole Bjørn Helberg (V) Fylkesnestleder Anne Marie Bergset (G) 2. 1. vara fst: Ina Margrethe Enoksen (G) Fylkesstyremedlem Hilde H. Aandahl (B) 3. 2. vara fst: Heidi Mordal Ilestad (B) Fylkesstyremedlem Bjarnhild R. Ulriksborg (B) 4. 3. vara fst: Jofrid Klæboe (V) Fylkesstyremedlem Randi Lyngbø Ottesen (FAS) 5. 4. vara fst: Orlaug Bjørdal Kårstad (G) Fylkesstyremedlem Mette Spange (G) 6. 5. vara fst: Anne Grethe Selliseth (G) Fylkesstyremedlem Julie Gunstensen (G) 7. 6. vara fst: Gunn Tove Aksnes (B) Fylkesstyremedlem Håvard Moe (G) 8. lokallagsleder: Marianne Berge (G) Fylkesstyremedlem Gerd B. Brattli (V) 9. lokallagsleder: Frantz Terje Gregersen (G) Fylkesstyremedlem Tore Fosseide (V)/leder 10. lokallagsleder: Cecilie Sandvik (G)/leder Side: 19 g) Valg av valgnemnd fylke for perioden 2015 – 2019 Saksansvar: Bjarnhild Rakvåg Ulriksborg I henhold til vedtektene § 50 skal fylkesårsmøtet velge valgnemnd. “§ 50 VALGKOMITE: 50.1 Årsmøtet velger valgkomite som har samme antall medlemmer som fylkesstyret, med fradrag av leder og nestleder, og er sammensatt i samsvar med gjeldende kvoteringsregler. Jf §15. Valgkomiteen konstituerer seg og velger et arbeidsutvalg. §50.2 Valgkomiteen har ansvar for å fremme forslag til alle valg på årsmøtet, med unntak av forslag til ny valgkomite.” Fylkesstyret vil i perioden 2015-2019 være sammensatt av medlemmer og varamedlemmer. Valgnemda skal da være sammensatt av medlemmer og varamedlemmer. Vara er i prioritert rekkefølge. Forslag til valgnemnd fylke for perioden 2015-2019 • Kjell Arthur Rødal (G) • Rigmor Tretnes Knutsson(B) • Marianne Berge(G) • Odd Helge Tonheim(UH) • May-Sissel Richardsen Osvik (V) • Lise Brandstad Øksenvåg (B) • Cecilie Sandvik (G) • Øystein Risan (V) • Sølvi Dimmen (FAS) • Eli Smisetfoss (G) Varalista for valgnemnd i prioritert rekkefølge: 1. Tora Vaag (G) 2. Svein Olav Farstad(G) 3. Ole Erik Bøe (G) 4. Anja Rørset (B) 5. Hilde Osdal (UH) 6. Henrik Stensønes (V) 7. Synnøve Karin Hagen (B) 8. Unni Stenersen Brandeggen (FAS) 9. Stig Grimstad (G) 10. Lillian Harstad (V) Side: 20 Innstilling til vedtak: Forslag til valgnemnd for perioden 20152019 velges som skissert. Innstilling til vedtak: Forslag til vara for valgnemnda perioden 2015-2019 velges som skissert h) Forslag kandidater til sentrale verv. Saksansvar: Mette Spange Fylkesstyrets forslag til kandidater til sentrale verv. Innstilling til vedtak: 1. SENTRALSTYRET Leder: • Ragnhild Lied (V) Møre og Romsdal Nestlederkandidater: • Steffen Handal (G) Oslo • Terje Skyvulstad (V) Oslo • Hege Elisabeth Valås (B) Sør-Trøndelag Øvrige medlemmer: • Kolbjørg Ødegaard (G) Møre og Romsdal • Frank Bergli (B) Møre og Romsdal • Hege Elisabeth Valås (B) Sør-Trøndelag • Lisbet Strickert (G) Sør-Trøndelag • Gunn Marit Haugsbø (G) Sogn og Fjordane • Terje Vilno (V) Oslo • Solveig Hals (G) Telemark • Terje Lerberg (V) Oppland • Ingvild Aga (B) Akershus • Thom Bjørnar Jambak (V) Buskerud • Øyvind Sørreime (G) Rogaland • Tjalve Madsen (UH) Hordaland 2. REPRESENTANTSKAPET: Ingen forslag 3. KONTROLLKOMITEEN: Ingen forslag 4. VALGKOMITEEN: Ingen forslag Side: 21 Årsmøtesak 11/2015: Vedtektsendringer 1) § 16A Gjenvalg av tillitsvalgte Saksansvarlig: Ole Bjørn Helberg Gjeldende ordlyd Styremedlemmer på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i tolv år. Forslag til endring/tillegg Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i ni tolv år. Fylkesstyrets saksutredning Etter vedtak på landsmøtet i 2012 ble det vedtatt å utvide valgperiodene til 4-årsperioder på lands- og fylkesnivå. Dette vil kreve en vedtektsendring når det gjelder antall år som skal begrense funksjonstiden som tillitsvalgt. Gjeldende vedtekter opererer med 9 år (3 perioder) som tillitsvalgt på lands- og fylkesnivå. Alternativene vil være at en begrenser funksjonstiden til 8 år (2 perioder) eller 12 år (3 perioder). Fylkesstyret mener at en begrensning til 2 perioder/ 8 år, er en for kort tid til å fungere i vervene. Det tar tid å komme inn i arbeidet og få oversikt over alle oppgaver som skal løses på fylkesnivå. 12 år kan virke som en noe lang periode, men fylkesstyret vil likevel gå inn for en vedtektsendring der en beholder tallet på perioder og utvider funksjonstiden til 12 år. Hovedtillitsvalgt på Fylkesnivå er omfattet av samme begrensinger av valgperioder som organisasjonstillitsvalgte. Den samme begrensingen i valgperioder er ikke gjort gjeldende for hovedtillitsvalgte på kommunenivå. Funksjonen som hovedtillitsvalgt er hjemlet i Hovedavtalen § 2-3 og arbeidet som hovedtillitsvalgt skal utføre er hjemlet i § 3-3. Hovedtillitsvalgt har derfor en annen funksjon enn organisasjonstillitsvalgte. Fylkesstyret vil derfor gå inn for at hovedtillitsvalgt på fylkesnivå ikke skal ha den samme begrensing i valgperioder som organisasjonstillitsvalgte har. Vi mener det er riktig å likestille hovedtillitsvalgte på kommune- og fylkesnivå når det gjelder valgperioder. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Årsmøtet støtter endringsforslag i § 16 A GJENVALG AV TILLITSVALGTE 2) Vedtektsendringer fra Årsmøtet Utdanningsforbundet Stranda Saksansvarlig fra lokallaget: Jens Vik Saksansvarlig for fylkeslaget: Ole Bjørn Helberg §28.7 Landsmøte Gjeldande ordlyd : Ordinært landsmøte blir halde kvart fjerde år innanfor perioden 20.oktober -20.november. Forslag til endring/tillegg Ordinært landsmøte vert halde kvart fjerde tredje år innanfor perioden 20.oktober til 20.november Fylkesstyrets innstilling: Avvises § 44.5 . Årsmøte Gjeldande ordlyd : Ordinært årsmøte kalla inn kvart fjerde år i mai. Forslag til endring/tillegg Ordinært årsmøte blir kalla inn kvart fjerde tredje år i mai. Fylkesstyrets innstilling: Avvises Side: 22 Lokallaget si saksutgreiing: I samband med arbeidstidstingingane og streiken førre år, og i evalueringa av UDF sitt arbeid etter arbeidstidstingingane, kom det fram at Utdanningsforbundet som organisasjon slit med stor avstand mellom grunnplan og toppsjikt. Årsmøtet i UDF Stranda gjer framlegg om kortare funksjonsperiodar for å redusere denne avstanden. Årsmøtet i UDF Stranda ønskjer å gå tilbake til at tillitsvalde på lands- og fylkesnivå vert valde for 3 år om gongen. Fylkesstyret si saksutgreiing: Ordninga med fire-årsperiodar er enno ikkje påbyrja. Fylkesstyret meiner det vil vere nyttig å hauste erfaringar med denne ordninga før ein går tilbake til ordninga med tre-årsperiodar. Fylkesstyret vil derfor gå inn for at ein prøvar ut ein periode med ny ordning slik at ein kan gjere erfaringar og evaluere ordninga til neste landsmøteperiode. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: 1. Årsmøtet støttar ikkje framlegget til vedtektsendring av § 28.7 LANDSMØTE 2. Årsmøtet støttar ikkje framlegget til vedtektsendring av § 44.5 ÅRSMØTE 3. Vedtektsendringer fra lokallagene Kristiansund, Gjemnes, Tingvoll og Giske Saksansvarlig frå lokallaget Kristiansund: Franz Gregersen Saksansvarlig for fylkeslaget: Ole Bjørn Helberg §2.2 Formål Gjeldende ordlyd: Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglig og utdanningspolitiske spørsmål. Forslag til endring/tillegg: Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglig og utdanningspolitiske spørsmål. Fylkesstyrets innstilling: Støttes §33.3 Sentralstyret Gjeldende ordlyd: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder av studentorganisasjonen med tale og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. Forslag til endring/tillegg Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret blir kalla inn med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles kaller en inn leder for studentorganisasjonen og leder av det sentrale pensjoniststyret med tale og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. Fylkesstyrets innstilling: Avvises Side: 23 § 44.3 Årsmøte Gjeldende ordlyd: Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig en representant for studentorganisasjonen og en representant for styret for pensjonistene i fylkeslaget med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i § 45.12 Forslag til endring/tillegg: Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig en to representanter for studentorganisasjonen og en to representanter for styret for pensjonistene i fylkeslaget med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i § 45.12 Fylkesstyrets innstilling: Avvises § 47.3 Struktur på fylkesplan Gjeldende ordlyd: Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles til vanlig en representant for studentorganisasjonen med taleog forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører. Forslag til endring/tillegg: Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles til vanlig en blir en representant for pensjonistene innkallet og til vanlig en representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett, begge med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører. Fylkesstyrets innstilling: Avvises § 61.3 Lokallagsstyret Gjeldende ordlyd: Varamedlemmer av lokallagsstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyrets saksutredning: Pensjonsvilkår bør poengteres i vedtektene i §2.2. Pensjon er noe annet enn lønn som naturlig er knyttet til et arbeidsforhold. Pensjon er som kjent noe en får etter at en arbeidstaker har gått ut av arbeidslivet og fått status som pensjonist. Forslag til endring/tillegg Varamedlemmer av lokallagsstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. I lokallag med lærerutdanningsinstitusjon kalles inn om mulig en representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Dersom det er oppnevnt et pensjoniststyre, eventuelt en pensjonistkontakt, kalles inn en representant med tale- og forslagsrett. Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Pensjonistmedlemmer er valgbare til alle verv i Utdanningsforbundet, bortsett fra vervet som hovedtillitsvalgt. Fylkesstyret er av den oppfatning at dagens vedtekter ivaretar representasjon og påvirkningsmuligheter fra de ulike gruppene på en god måte. Slik vedtektene er utformet, åpner de for at ulike grupper som ikke er representert, kan kalles inn med tale- og forslagsrett for å øke kompetansen i de ulike organ. Fylkesstyrets innstilling: Avvises Side: 24 Fylkesstyrets innstilling til vedtak: 1. Årsmøtet støtter endringsforslaget til § 2.2 FORMÅL 2. Årsmøtet støtter ikke forslag til endring i § 33.3 SENTRALSTYRET 3. Årsmøtet støtter ikke forslag til endring i § 44.3 ÅRSMØTE 4. Årsmøtet støtter ikke forslag til endring i § 47.3 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 5. Årsmøtet støtter ikke forslag til endring i § 61.3 LOKALLAGSSTYRET Side: 25 Årsmøtesak 12/2015: Saker fra lokallagene a) Sentrale seniortiltak for barnehagelærarar. Frå Utdanningsforbundet Ørsta Saksansvarlig fra Utdanningsforbundet Ørsta: Orlaug Bjørdal Kårstad Saksansvarlig for fylkeslaget: Kjell Arthur Rødal Lokallaget si saksutgreiing: Barnehagelærarane bør, på samme måte som lærarane i skulen, ha høve til å kunne få ei lette i arbeidsoppgåver når dei vert seniorar. Det kan gjerne vere at dei får ein reduksjon av arbeidstida på avdeling, og ei tilsvarande auke av den ”ubundne tida” – gjerne knytt til planlegging eller andre høvande oppgåver. Barnehagelærar er ei ”ung yrkesgruppe”. Det er først no at dei som var først utdanna som førskulelærarar er komne i pensjonsalder. Å arbeide som barnehagelærar er krevjande, og både fysisk og psykisk slitsomt. Tempoet er høgt og slitasjen er stor. For å få flest mogeleg til å stå lenge i yrket, vil det vere ein føresetnad at ein kan legge til rette for at det kan vere råd å tilpasse arbeidsoppgåvene. Senior- avtalane i skuleverket som kjem inn ved fylte 57 år (etter ny avtale), er eit tiltak som også kan brukast for barnehagelærarar. Å redusere litt på dei tyngste og mest slitande oppgåvene, og få andre og mindre belastande oppgåver vil utan tvil kunne vere med på å få fleire til å halde ut lengre i yrket. Innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet ber om at det sentralt vert arbeidd for at barnehagelærarar kan få seniortiltak som inneber ei omfordeling av arbeidsoppgåver som skal lette arbeidstilhøva, og bidra til at dei står lengre i arbeid. Fylkesstyret si saksutgreiing: Fylkesstyret har handsama denne saka, og vi støttar opp om framlegget til vedtak som her har kome frå Ørsta. Lærarar i barnehagen blir sjeldan ståande i jobben til dei oppnår pensjonsalder. Dersom ein kan få inn i arbeidstidsavtalen at ein får ei lette i arbeidssituasjonen etter at ein har fylt 57 år/60 år, kan det vere eit incitament til å stå lenger i jobben. Det å vere lærar i barnehagen er eit krevjande yrke med mykje støy og løfting/bæring i tillegg til dei daglege pedagogiske utfordringane, og det kan vere medverkande årsak til at mange går ut av yrket alt for tidleg. Dette resulterer igjen til mangel på lærarar i barnehagane. I dag er alt for mange som går på dispensasjon frå utdanningskravet, noko som svekker kvaliteten. Men om arbeidstidsavtalen gjev dei eldre arbeidstakarane ein lettare arbeidsdag, så vil nok fleire halde ut til dei oppnår pensjonsalder. Side: 26 Og dersom folk flest ser at ein kan stå i jobben også når ein blir eldre arbeidstakar med ein arbeidstidsavtale som legg til rette for det, kan det også vere med på å rekruttere unge til å velje nettopp dette yrket. Fylkesstyret støttar opp om framlegget. Fylkesstyret sin innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet ber om at det i samband med reforhandlinga av arbeidstidsavtalane for lærarar i barnehagar vert innarbeidd seniortiltak. Det vil seie ei omfordeling av arbeidsoppgåver som skal lette arbeidstilhøva for eldre arbeidstakarar og bidra til at dei står lenger i jobb. Saka vert å sende til sentralstyret. Årsmøtesak 12/2015: Saker fra lokallagene b) Deltakelse på kurs og møter arrangert av fylkeslaget Fra nettverk 3 i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Saksansvarlig fra nettverk 3: Marit Gunnarson, Molde Saksansvarlig for fylkeslaget: Hilde Holmeide Aandahl og org.utvalget. Sammendrag: Når det avholdes kurs/møter i fylkeslagets regi, er målgruppe for kurset ofte ENTEN HTV eller lokallagsleder. Vi ønsker at dette i større grad skal likestilles, - altså at målgruppe blir både HTV og LL. Saksutredning: Det er stort sett de største lokallagene som har delt verv. Det gjør at det oftest er i disse lokallagene HTV og LL ikke får del i samme informasjon. De arbeidsplasstillitsvalgte er klar over rollefordelinga ved delte verv, og forholder seg til dette. Det er derfor viktig at begge rolleinnehavere til enhver tid har tilgang til den samme informasjonen, blir kjent med ATV og har en nærhet til de andre med samme verv i fylket. Vi tror at dette kan være en gjennomgående utfordring i organisasjonen, - også mellom fylket og sentralleddet. I forbindelse med evalueringa etter streiken i fjor, var det tydelig at det var en «strekk» i laget. Vi har altså problemer med å nå helt ut med både informasjon og en utvidet forståelse for ulike saker som det jobbes med. Ved å åpne for deltakelse fra både HTV og LL på kurs og møter i fylkets regi, - kan man i større grad forvente at vi kan klare å minske denne forskjellen i forståelse fra «grasrot» til sentralledd. Innstilling til vedtak: Når det avholdes kurs/møter i fylkeslagets regi, er målgruppe for kurset ofte ENTEN HTV eller lokallagsleder. Vi ønsker at dette i større grad skal likestilles, - altså at målgruppe blir både HTV og LL. Saksutredning fra fylkesstyret Hovedtillitsvalgte er tillitsvalgt etter Hovedavtalen og skal primært arbeide ut i fra den. En lokallagsleder er organisasjonstillitsvalgt, og dette er som vi vet, to adskilte verv som til tider kan være vanskelig å skille. Fylkesstyret har ved flere anledninger diskutert og behandlet målgrupper på kurs, og hvordan vi utnytter de ressursene vi har m.m. Senest ble det diskutert i forbindelse med at det kom opp som sak under ledermøte på kurset for lokallagsledere i desember 2014. Fylkesstyret ønsker på ingen måte å være steile i forhold til målgrupper på kurs, men ønsker at det kan være en anledning hvor vi kan bruke skjønn. Grep som allerede er gjort er blant annet; - vi har åpnet opp for at HTV kan få delta på kurs for erfarne i større grad enn tidligere, etter ønske fra lokallagene - de største lokallagene (Ålesund, Molde, Kristiansund, Ørsta og Volda) får stille med 2 representanter på de kursene hvor lokallagsstyret er i den direkte målgruppen Vi ønsker i det følgende å belyse hvorfor vi mener at det er best at vi har et skjønn liggende i bunn, fremfor et ensidig vedtak. Som det allerede nevnes i saksutredningen så er man kjent med rollefordelingen. Denne rollefordelingen er også noe av grunnen til at vi endte opp med å vedta at når det står LL/HTV, så er det lokallagsleder som er i primær-målgruppen, står det i motsatt rekkefølge så er det HTV. Grunnen til at vi har gjort det slik, er knyttet til utfordringene vi har i forbindelse med permisjon. Andre ganger kan det stå LL og HTV, i tråd med forslagsstillernes vedtak for saken. Målgruppen blir bestemt når kursplanen legges, delvis ut ifra tenkt innhold på kurset, samt økonomiske hensyn. Side: 27 Ved et vedtak slik det foreligger fra forslagsstillerne, kan det oppstå noen konsekvenser, både positive og negative. De positive er jo som det allerede er vist til, at flere får samme informasjon. Men den negative konsekvensen er av økonomisk karakter, noe som vil gå på bekostning av det kurstilbudet og ikke minst hyppigheten av dette, fylkesstyret kan tilby. Selv om det i år kan være bare snakk om 5 personer så kan det ved neste korsvei være snakk om flere. For hver høst og vår lager vi en kursplan, som i tillegg skal gå opp i forhold til den sentrale kurs- og møteplanen, samt fylkesstyrets møteplan. Dette er et puslespill som krever tid. Hotellavtaler må inngås og vi må sette et tak på antall deltakere til de ulike kursene. Dette kan i verste fall medføre at vi ved enkelte anledninger må fjerne muligheten for HTV å delta på kurs for erfarne ATV. Fylkesstyrets dilemma er at vi aller helst ønsker å tilby alle våre tillitsvalgte, både på lokalt- og arbeidsplassnivå, kurs som de opplever som relevante i forhold til sitt verv. Men det er ikke alltid vi får det til, og dette beklager vi. Noen ganger får vi ikke tid til å sette opp ønsket kurs eller tema, andre ganger kan det rett og slett være vanskelig Side: 28 med hensyn til hotell og deres kapasitet. På dette området strekker vi oss meget langt, vi opplever og at mange er blitt flinkere til å melde seg på innen angitt frist. Vi vil avslutningsvis bemerke at det er viktig, uansett hvem som er i målgruppen for kurset, at lokallagene har gode rutiner for informasjon og kommunikasjonsflyt. Det henvises til at organisasjonen kan ha en utfordring knyttet til dette generelt, og det er kanskje derfor at det er spesielt viktig med gode rutiner. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: Ved innkalling til kurs/konferanser/ møter arrangert av Utdanningsforbundet Møre og Romsdal, - får fylkesstyret fullmakt til å vurdere hvem som er målgruppe ut fra planlagte tema og innhold. Årsmøtesak 12/2015: Saker fra lokallagene c) Kva skjer med organisasjonen etter kommunereforma? Fra nettverk 1 i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal og Utdanningsforbundet Ørsta Saksansvarlig fra Ørsta: Geir Oddekalv Saksansvarlig for fylkeslaget: Bjørn Thore Schrøen Lokallaget si saksutgreiing: Sammendrag: Kommunereforma forutset samanslåing av kommunar. Dette betyr at den organisasjonsstrukturen vi har i dag blir endra. Mange små lokallag blir til nokre få større. Er organisasjonen budd på å møte denne utfordringa? Og korleis vil ein i så fall gjere det? Vi ønskjer at saka blir debattert på fylkesårsmøtet og at debatten vert teken inn på landsmøtet. Saksutredning: Lokallaga i Nettverk 1 tok opp denne saka på nett- verksmøte i januar. Vi ser at med ein ny kommunereform som føreset stor reduksjon i talet på kommunar, vil organiseringa på fylkesnivå gjennomgå store endringar. Er organisasjonen budd på dette, og er sentrale og lokale tillitsvalde tekne med i prosessane, slik at organisasjonen er aktivt med i arbeidet med reforma? Nettverk 1 meiner det er viktig, også på lokallagsnivå, at lokale tillitsvalde vert involverte i prosessen, og får innsyn og høve til å delta.det jobbes med. Ved å åpne for deltakelse fra både HTV og LL på kurs og møter i fylkets regi, - kan man i større grad forvente at vi kan klare å minske denne forskjellen i forståelse fra «grasrot» til sentralledd. Saksutredning fra fylkesstyret Saken som er reist er en viktig sak for organisasjonen. En sak som mest sannsynlig vil medføre store organisatoriske endringer i de enkelte fylker og lokallag. Det er få erfaringer med kommunesammenslåinger og dermed sammenslåing av lokallag i Utdanningsforbundet. De berørte lokallag vil stå ovenfor store utfordringer når det gjelder bl.a. en harmonisering av lokale avtaler som: • Kontaktlærertillegg • Funksjonstillegg (blant annet IKT-ansvarlig, samlingsstyrer) • Tillegg til pedagogisk leder • Lokale lønnssystem som lønnsstiger og kompetansetillegg • Ordninger knyttet til arbeidstid og overtid Dette er utfordringer som må løses i hovedsak av de valgte etter hovedavtalen på tvers av de eksisterende kommunegrensene. Sammenslåing av lokallag i Utdanningsforbundet Det vises i denne sammenheng til ressurshefte utarbeidet av sentral arbeidsgruppe. Heftet er ferdigstilt 14. 4.2015. Utdanningsforbundet har til nå ikke vedtatt noen overordnede eller prinsipielle retningslinjer for sammenslåinger av lokallag. Sekretariatet skal utarbeide en veileder/retningslinjer for sammenslåing av lokallag i Utdanningsforbundet. Sentralstyret vedtar disse retningslinjene. De sammenslåingene av lokallag som til nå har funnet sted har vært en følge av kommunesammenslåing, og da i tråd med vedtektenes §55-1. Det er viktig at det foregår en god prosess når det gjelder den organisasjonsmessige sammenslåingen av Utdanningsforbundets lokallag. Det er forskjellige kulturer, og det berører mange tillitsvalgte. En forutsigbar og vedtatt prosedyre forebygger ofte konfliktsituasjoner. Det utarbeides overordnede retningslinjer for sammenslåing av lokallag i Utdanningsforbundet. Vi har fått inn erfaringer fra sammenslåingene av Harstad/Bjarkøy og Kristiansund/Frei. Side: 29 Utdanningsforbundet Harstad melder at de avholdt sammenslåingsårsmøte i mars 2013. Det var enighet om at Harstad overtok ledelsen inntil årsmøtet, men lokallagsleder i Bjarkøy beholdt sitt 20 % frikjøp ut skoleåret 2012/13. Erfaringene var at dette gikk helt greit. Harstad/Bjarkøy hadde mye hjelp fra lokallaget i Kristiansund, og de har mye godt materiale som kan brukes av andre. I februar 2006, i forkant av begge lokallagenes årsmøter dro de respektive styrene på felles seminar for å forberede lokallagenes årsmøter. Dette for å utarbeide felles forslag til årsmøtene. Årsmøtene i 2006 fattet like vedtak om prosess og likeverdighet. Det ble videre nedsatt et felles arbeidsutvalg med lik representasjon for å forberede felles årsmøte i 2007, samt å stå for søknader til sentralleddet. Søknadene til sentralleddet gikk ut på å få tillatelse til å foreta den reelle Side: 30 sammenslåinga fra 1. august 2007. De søkte også om å få beholde begge lokallagenes ressurser fram til1. august 2008. For å få en god prosess må en bruke tid, og dette gjelder også egen organisasjon. Innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet ber fylkesstyret følge opp saken, og sette opp kommunereformen som tema på kommende kurs og møter i perioden. Årsmøtesak 12/2015: Saker fra lokallagene d) Rekruttering av lærarutdannarar Frå Utdanningsforbundet Volda Saksansvarleg frå Utdanningsforbundet Volda: Odd Helge Mjellem Tonheim Saksansvarleg frå fylkeslaget: Anne Marie Bergset Lokallaget si saksutgreiing: For å sikre ei god lærarutdanning er det viktig at lærarutdanningsinstitusjonane rekrutterer lærarar med undervisningserfaring frå grunn- og vidaregåande skule. Høgskulen ser ei utfordring med at lærarar som søker seg over i høgskulesystemet må akseptere ein nedgong i årsinntekt og ofte dårlegare tilsetjingsvilkår. Det er difor vanskeleg å få tilsett søkarar med erfaring frå praksisfeltet. Vi er uroa for at lærarutdanningane i tida som kjem ikkje maktar å rekruttere frå skuleverket. Den erfaringa lærarar/lektorar har i formidlinga av sitt yrke til neste lærargenerasjon er viktig og nødvendig. Skal utdanningane lukkast med dette, må Utdanningsforbundet arbeide hardt for å sikre rekruttering gjennom å fremje klare lønskrav for lærarutdannarar. Vi krev difor at Utdanningsforbundet arbeider for å sikre ei god og føreseieleg rekruttering til lærar- utdannarane og gjennom dette til utdanning av framtida sine lærarar. Prinsippet om at utdanning skal løne seg må gjelde. Slik er det ikkje i høgskulen samanlikna med skuleverket. Innstilling til vedtak: a. Årsmøtet krev at Utdanningsforbundet arbeider for at det er samanheng mellom utdanning og løn ved universitet og høgskular. b. Saken vert meld til Fylkesårsmøtet 2015 for behandling som sak til Landsmøtet 2015. Fylkesstyret si saksutgreiing: Fylkesstyret deler Utdanningsforbundet Volda si uro når det gjeld rekruttering av lærarutdannarar. Vi treng lærarutdannarar som har god utdanning og som har erfaring frå det feltet dei skal undervise om. Dette vil gje oss gode lærarar i barnehage og skule. For å få til dette må tilhøva i høgskulesystemet vere slik at det fristar å arbeide der. Lærarutdannarar treng nasjonale retningslinjer for undervisningsomfang, god tid til rettleiing av praksis og individuell rett til forskning. Løna må vere slik at ho kan konkurrere med lektorar i grunnopplæringa. Innstilling til vedtak: Fylkesstyret støttar innkome framlegg til vedtak. Side: 31 Vedlegg til Saksframlegg til fylkesårsmøtet 2015: Oversikt over lønnstabellar for lektorar i Stat og KS. Minstelønnstabellar for lektorar i KS (per 1. september 2014): Kjelde: Utdanningsforbundet: «KS-området: Lønnstillegg og minstelønnstabeller per 1. september 2014»:http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tariff/Tariff%202014/KS_%20minstel%C3%B8nn stabell_per_010914_2.pdf Lønnsrammer og lønnstabellar for lektorar i UH-sektoren (Stat) (per 1. mai 2014): Lektorar i Staten (oftast lektorar med tillegg i KS) er plassert i Lønnsramme 25 i Hovudtariffavtala. Det er ikkje opning for å plassere Høgskulektorar i andre rammer eller alternativ. Lønnsramme 25 ser ut som følgjer: Kjelde: HTA Stat 2014 (side 53): https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/apa/hta_2014.pdf For å finne den faktiske løna må ein gå inn i lønnstabellen som de finn på side 44 og 45 i HTA Stat 2014 (lenke over). Nokre dømer: Ein høgskulelektor med 16 års ansiennitet vil ha ei minimumsløn1 på lønssteg 59 (ei brutto årsløn på 500 300 kroner). Alternativ 8 er i praksis ofte sett på som maksløna2. Altso vil den forventa toppløna til ein høgskulelektor med 16 årsansiennitet vere på lønssteg 66 (ei brutto årsløn på 569 700). 1 Ofte vanleg at det fyrste tilbodet frå arbeidsgjevar ved tilsetjing ligg her. Her er i HTA nokre moglegheiter til å gå over alternativ 8, men desse er i praksis lite brukt i lærarutdanningane. Det er då snakk om alternativ 9 – 21, men merk at du må opp i alternativ 16 for å få lønssteg 66, og lønssteg 17 vert då lønssteg 67 osv. 2 Side: 32 Årsmøtesak 12/2015: Saker fra lokallagene e) KS som forhandlingsmotpart til lærarane i skulen Fra Årsmøtet i Utdanningsforbundet Giske Saksansvarlig fra Utdanningsforbundet Giske: Håvard Moe Saksansvarlig for fylkeslaget: Anne Grethe Selliseth Lokallaget si saksutgreiing: Viser til årsmøtevedtak i Utdanningsforbundet Giske, sak 8 s. 22 «KS som forhandlingsmotpart til lærarane i skulen» Utdanningsforbundet Giske fremjar framlegg for fylkesårsmøtet om at Utdanningsforbundet skal krevje at Staten tek forhandlingsansvaret for lærarane i skulen. 8. Politiske saker i Utdanningsforbundet Giske KS som forhandlingsmotpart til lærarane i skulen. Styret i Utdanningsforbundet Giske vedtok hausten 2014 å legge fram framlegg til årsmøtet i lokallaget om at Utdanningsforbundet sentralt skal jobbe for å få staten tilbake som forhandlingsmotpart. Grunnen til dette er dei erfaringar lærarane har gjort i ti år med KS som forhandlingsmotpart. Ikkje minst vart tilliten til KS sett på ei alvorleg prøve våren 2014 då dei ville endre heile arbeidstidsavtalen i skuleverket. Dette førte til eit læraropprør og ein streik sommaren og hausten 2014 vi knapt har sett maken til. Grensa bør vere nådd for dette samarbeidet, som har resultert i fire streikar dei fire siste hovudoppgjera. Fleire parti på Stortinget har teke til orde for å gje forhandlingsansvaret tilbake til Staten, for å sikre betre ro i skulen, og eit betre samarbeid for heile skulesektoren og dei sentrale myndigheiter, som vedtek politikken og lovverket for skulen. Innstilling til vedtak frå styret: Årsmøtet i Giske støtter lokallagsstyret i å fremje dette som sak for fylkesårsmøtet, at Staten skal ta tilbake forhandlingsansvaret for lærarane i skulen. Vedtak: Samrøystes godkjent Saksutredning fra fylkesstyret Da regjeringen Bondevik II i 2003 vedtok å overføre forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet til KS med virkning fra 1.5.2004, hadde det vært arbeidet politisk for å gjennomføre dette siden tidlig på 1980 tallet. Bakgrunnen for dette var bred politisk enighet om å styrke det kommunale selvstyret på bekostning av statlig styring. Lærerorganisasjonene var fra starten av motstander av overføringa av forhandlingsansvaret, og mente det ville føre til større grad av lokal lønnsdannelse og større lønnsforskjeller. Kommunene hadde allerede det generelle arbeidsgiveransvaret og tilsettingsansvaret for lærerne, og fikk etter overføringa også ansvaret for å forhandle lønns og arbeidsvilkår med lærerorganisasjonene. Parallelt med overføringa av forhandlingsansvaret til KS, ble statlig styring av skolen svekket gjennom flere reformer. Staten ønsker å fornye, forenkle og forbedre den statlige forvaltningen og arbeidsgiverfunksjonen. Samtidig har lokal lønnsdannelse fått større betydning som en generell trend i hele offentlig sektor i perioden etter overføringa. Misnøyen med KS handler mye om manglende tillit og uro over hvordan skolesektoren styres i dag. På den ene siden har vi nasjonale politikere i alle parti som uttrykker store nasjonale ambisjoner for skolen. Som eksempel kan nevnes rekruttering av lærere, mindre frafall, mer etter – og videreutdanning, veiledning av nyutdanna mm. Men ansvaret for å gjennomføre dette, er lagt til kommunene, og vi opplever manglende lokal gjennomføring og stor ulikhet i hvordan kommunene faktisk følger opp de nasjonale ambisjonene. Ønsket om å tilbakeføre forhandlingsansvaret handler derfor mye om misnøye med et styringssystem som i realiteten mangler verktøy for å kunne realisere en nasjonal utdanningspolitikk, Side: 33 der forhandlingsansvaret for de ansatte kan sees som ett sentralt virkemiddel. Spørsmålet er om styringsutfordringene i utdanningssektoren kan løses uavhengig av hvor forhandlingsansvaret ligger. Samtidig viser erfaringene fra arbeidstidskonflikten og lærerstreiken i 2014 at det er stor misnøye og manglende tillit til hvordan KS forvalter skoleeieransvaret. Staten som tariffområde er ikke lenger slik det var før overføringen av forhandlingsansvaret for lærerne. Antall ansatte på statlig område er lavere, og mange har høy grad av lokal lønnsdannelse, noe som har ført til enda større lønnsforskjeller enn vi ser i KS området. En høyskolelektor har lavere lønn enn en KS- lektor, og ansatte i lærerutdanninga har ingen sentral arbeidstidsavtale. Andelen av midlertidig ansatte er også høy. innflytelsen på skolerelaterte spørsmål vil bli vesentlig svekka på kommunalt nivå samtidig som vi får en kommunereform der Utdanningsforbundet ønsker å være inne i prosessene. Samla sett er det ikke opplagt at en overføring til staten vil styrke organisasjonens arbeid med utdanningspolitiske, profesjonspolitiske eller i saker vedrørende lønns og avtaleforhold. Fylkesstyret mener likevel det er viktig at saken debatteres også på landsmøtet, blant annet for å signalisere misnøyen med KS som arbeidsgiver. Denne debatten handler ikke bare om staten eller KS som arbeidsgiver, men også om hvordan det norske utdanningssystemet best skal styres for at «likeverdig utdanning til alle» faktisk skal kunne realiseres. Det er videre lite trolig at barnehagelærerne vil bli omfattet av en eventuell tilbakeføring til staten. Det vil si en svekkelse på KS- området samtidig som vi har mange medlemmer der. Den generelle Innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet sender saken over til landsmøtet for debatt. Side: 34 Årsmøtesak 13/2015: Saker fra fylkesstyret a) Tilfredsstillande kontorarbeidsplassar for lærarar i barnehage og skule Saksansvar: Gerd Botn Brattli Bakgrunn for saka: Arbeidsoppgåvene til lærarar i barnehage og skule er omfattande og komplekse. I tillegg til undervisning og arbeid på avdelinga skal lærarprofesjonen utføre mange arbeidsoppgåver som forutset at dei fysiske rammene er tilfredsstillande for å sikre høg kvalitet på arbeidet. Ei undersøking som Respons Analyse gjorde for Utdanningsforbundet våren 2014 viste at over 54% av lærarane i skulen hadde kontorarbeidsplassar som var for dårlege til at dei kunne utføre godt og effektivt arbeid på skulen. Liknande undersøking vart gjort i barnehagesektoren i 2013. Berre 28 % svara at dei hadde kontorarbeidsplassar som var eigna til å kunne arbeide skjerma. Arbeidstilsynet påpeikar at det ikkje er noko skilnad når det gjeld krava til kontorarbeidsplassar for lærarar i barnehage og skule enn på andre yrkesgrupper. Likevel syner det seg at det er i yrkesgruppa for lærarar at dette vert gjort til eit problem når kravet om tilfredsstillande kontorarbeidsplassar vert reist. Dette er eit ikkje-tema for andre yrkesgrupper, noko som er eit tankekors for vår profesjon. Kravet om at lærarar i barnehage og skule skal ha tilfredsstillande kontorarbeidsplassar må på nytt reisast av organisasjonen. Målet er at alle sider ved vår yrkesutøving skal vere av høg kvalitet, då må også rammene for dette arbeidet vere tilfredsstillande. Kompleksiteten i arbeidsoppgåvene til lærarar i barnehage og skule. Eksempel på arbeid som krev tilfredsstillande kontorarbeidsplassar : Barnehage Skule SFS 2201: SFS 2213 Frå 1.08.2012 - Pedagogisk personale i barnehagar, KS 5.1 Organisering av arbeidstiden «Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte.» I nemnda sin kjennelse av jan. 2014 vert det trekt fram at det skal leggas til rette for at dei fysiske arbeidsforholda for planlegging er tilfredsstillande. Dette er styrer sitt ansvar. PBL:» Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke hvorav 33.5 timer pr. uke skal være lagt til barnehagen» . • dokumentere • planlegge • førebu pedagogisk opplegg • fagleg ajourføring og kompetanseheving • samarbeid med team, kollegaer, føresette, andre samarbeidsinstansar • fortrulege samtalar • sakshandsaming «Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole. Arbeidstiden på skolen kan maksimalt være 9 timer pr. dag og inntil 37,5 timer pr. uke og fremkommer av oversikt med start og sluttidspunkt som angir arbeidstid på skolen den enkelte dag og/eller uke for den enkelte lærer. Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov – herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen..» • vurderingsarbeid individuelt og team • planlegge • førebu pedagogisk opplegg • fagleg ajourføring og kompetanseheving • samarbeid med team, kollegaer, føresette, andre samarbeidsinstansar • kontaktlærararbeidet, mykje informasjon som er underlagt teieplikt • elevsamtalar • fortrulege samtalar • sakshandsaming Side: 35 Kva er ein tilfredsstillande kontorarbeidsplass for lærarar i barnehage og skule? Arbeidsplassforskrifta og veiledar frå Arbeidstilsynet sine krav til kontorarbeidsplassar • Arbeidsplassen skal vere tilpassa og dimensjonert arbeidet sin art og den einskilde arbeidstakar, avskjerma mot omgivnadene • Må kunne ivareta behova for at ein skal kunne arbeide rasjonelt og effektivt, ha høve til fortruleg samtale og skjerming for konsentrasjonskrevjande arbeid • Kontorlandskap vil gi eit auka behov for møterom og stillerom • Areal : utgangspunkt 6 m2, skal vere så stor at det vert tilstrekkeleg fri plass til gode og varierte arbeidsstillingar og rørsler • Krava til kontorarbeidsplassar er dei same for lærarar som for andre yrkesgrupper • Minimum 6 m2 pr. tilsett , rekna ut frå det største talet lærarar som oppheld seg i romet samtidig • Fullt forsvarleg ut frå ein enkeltvis og samla vurdering av aktuelle faktorar • Krava er uavhengig om ein er på kontorarbeidsplassen heile eller deler av dagen • Skjerpa krav i takt med teknologisk og sosial utvikling i samfunnet • Areal for tilkomst og fellesfunksjonar skal kome i tillegg • Ventilasjonskrav, dagslys og utsyn • Møterom, med mange deltakarar og for fortrulege samtalar. Slike møterom kan ikkje reknast inn i norma på 6 m2 pr. tilsett, men skal kome i tillegg • Arbeidsplassen skal vere slik at den beskyttar mot støy. Spørsmål til diskusjon: 1. Kva er ein tilfredsstillande arbeidsplass for meg i noverande arbeidssituasjon og framtidig arbeidssituasjon? 2. Korleis skal Utdanningsforbundet arbeide for at lærar i barnehage og skule får tilfredsstillande kontorarbeidsplassar i • eksisterande bygg? • renoverte bygg? • nybygg? Side: 36 Innstilling til vedtak: Fylkeslaget og lokallaga skal i inneverande periode sette fokus på korleis ein skal arbeide for å oppnå tilfredsstillande kontorarbeidsplassar for lærarar i barnehage og skule. Utdanningsforbundet må ha fokus på at tilfredsstillande kontorarbeidsplassar er avgjerande for kvaliteten på lærarprofesjonen si yrkesutøving. Årsmøtesak 13/2015: Saker fra fylkesstyret b) Kvalitet i voksenopplæringa Saksansvar: Mette Spange Kvalitet er viktig i all undervisning, det gjelder også for undervisning som tilbys voksne. Kommuner- og fylkeskommuner har lovpålagte oppgaver knyttet til voksnes læring, og det er, både i opplæringsloven og i introduksjonsloven, lagt vekt på at undervisningen skal være tilpasset den enkelte. Elevene skal ha god oppfølging, både i de enkelte fagene, og i rådgiving knyttet til veivalg framover. Lovverket er imidlertid formulert noe vagt når det gjelder å sikre at kommunene og fylkeskommunene ansetter lærere med godkjent kompetanse, og når det gjelder elevenes rett til kontaktlærer og tilstrekkelig rådgivning. Dette er uheldig, og det svekker voksnes mulighet for undervisning og oppfølging av god kvalitet. Det er bebudet en melding til Stortinget høsten 2015 om livslang læring og utenforskap. Spørsmålet om kompetansekrav for lærere i voksenopplæringa vil iføl- ge statsråd Torbjørn Røe Isaksen bli tatt opp i arbeidet med denne meldinga. Utdanningsforbundet må i denne sammenheng jobbe aktivt for lovendringer som styrker kvaliteten i voksenopplæringa. Rettighetene til opplæring av god kvalitet må gjelde for alle elever uavhengig av alder. • Alle elever må være sikret kompetente lærere med godkjent utdanning i sine fag. • Alle elever må har rett til å ha en kontaktlærer. • Alle elever må få tilbud om fullverdig rådgivning. Vi vil her presentere noen av de personene vi har møtt, eller kan tenkes å møte, som deltakere i voksenopplæringa. I tilknytning til hver person presenterer vi spørsmål til ettertanke og debatt. Ali «Ali» er en godt voksen, traumatisert flyktning fra Syria. Han har lav utdanning fra hjemlandet hvor han livnærte seg som hjelpemann på onkelens lastebil. Han deltar nå i introduksjons¬programmet og får opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Midt i 40-årene skal han nå lære seg et helt nytt språk. Språk var aldri Alis favorittfag i Syria, og han synes det er vanskelig. Det er heller ikke lett å konsentrere seg om det som skjer i klasserommet når tankene stort sett dreier seg om slekt og venner som fortsatt er igjen i Syria. Det er mange han ikke har hatt kontakt med på lang tid, og han vet ikke hvordan de greier seg, eller om de i det hele tatt er i live. Bilder fra de forferdelige minuttene da huset hans ble truffet av bombene og kona og minstegutten ble drept, holder han våken natt etter natt. Ali forstår at det er utopi å tro at han kan vende tilbake til Syria i overskuelig framtid. Han er derfor fast bestemt på å orientere seg i den norske virkeligheten, og han ønsker å velge en utdanning som kan gi han jobb i Norge. Det virker imidlertid uendelig langt fram til at det kan bli en realitet, og han har mer enn én gang vært på nippen til å gi opp. Det er så utrolig mye å holde styr på. Her om dagen var det en av lærerne som snakket om individuell plan og et enkeltvedtak. Ali lurer på om det var det papiret han skrev under på for noen uker siden. Han forstod ikke helt hva det var, og nå er han redd for å spørre. Ikke vet han riktig hvem han skal spørre heller. Spørsmål: • Ali har behov for en kontaktlærer og god rådgivning, men hvilke rettigheter har han til dette i dag i henhold til bestemmelsene i introduksjonsloven? Side: 37 L is e «Lise» var ei aktiv jente med mange interesser ved siden av studiene. Etter endt utdanning som sjukepleier, hadde hun nettopp fått fast jobb på det lokale sjukehuset da hun ble rammet av hjerneslag. Slaget førte til at hun delvis mistet taleevne og førlighet. Etter sykehusoppholdet og den første tida med opptrening, gikk det sakte framover, men nå, snart tre år etter, sitter hun fortsatt i rullestol og har store problemer med å formulere ordene slik at hun blir forstått. Hun øver og øver, men er usikker på om det hun gjør er riktig. Læreren hennes virker heller ikke som om han helt vet hvordan hun skal komme videre. Lise føler at framgangen har stoppet opp, og hun er ofte deprimert over situasjonen hun har havnet i. 28 år gammel er hun nå uføretrygdet, men mer enn noe annet ønsker hun seg tilbake til yrkeslivet Spørsmål: • Lise har behov for opplæring gitt av lærer/ spesialpedagog. Kan hun føle seg trygg på at den læreren som kommunen har ansatt har lærerutdanning og spesialistutdanning? Hva sier opplæringsloven om dette? Fra n k «Frank» droppet ut av ungdomsskolen i 10.klasse. Han har slitt med stoffproblemer og psykiske vansker i flere år. Frank er nå stoff-fri og ønsker seg ut i arbeid. Han deltar i grunnskoleopplæring spesielt tilrettelagt for voksne. Ønsket om en fast jobb, er det som får Frank til å holde ut. På NAV har de sagt at mulighetene for det ikke er stor hvis han ikke engang har papirer fra grunnskolen. Som voksen trenger han «bare» fem fag, men det synes Frank er mer enn nok. De ulike faglærerne maser om at pensum er stort og dynger på med oppgaver i sine fag. Det er mye snakk om at alle skal få tilpasset opplæring, men så vidt Frank kan forstå, er det mest fine ord. Motivasjonen henger i en tynn tråd, og det er heller ikke lett å komme seg opp om morgenen. Han skulle i det minste ønsket at noen av lærerne hadde hatt tid til å snakke litt med han, men de virker mest opptatt av å komme seg ut av klasserommet når timen er over. Frank begynner å tvile på om dette med grunnskole for voksne var så lurt likevel. Spørsmål: • Frank har behov for en kontaktlærer og en rådgiver som kan veilede han om utdanning, yrkesvalg og yrkestilbud, og som kan gi støtte og råd når det gjelder sosiale spørsmål. I hvilken grad er Frank sikret dette slik opplæringsloven er utformet i dag? Innstilling til vedtak: 1. Utdanningsforbundet må på alle nivåer arbeide for lovendringer som sikrer • at lærere som tilsettes for å undervise voksne etter opplæringsloven og introduksjonsloven uten unntak skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. • at elevers rett til kontaktlærer, og rett til rådgivning av samme omfang og kvalitet som etter opplæringslovens § 9.2, tas inn i lovens kapittel 4A, Opplæring spesielt tilrettelagt for voksne. Side: 38 • at tilsvarende formuleringer tas inn i introduksjonsloven, slik at voksne som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap, også er sikret retten til kontaktlærer og fullverdig rådgivning. 2. Saken feremmes for landsmøtet 2015 som en del av saken “Profesjonsutvikling og kvalitet” Årsmøtesak 13/2015: Saker fra fylkesstyret c) Lærertetthet i barnehage og skole. Saksansvar: Hilde H. Aandahl og Anne Marie Bergset En lærers mandat er å hjelpe barn og elever i deres reise til å bli gode samfunnsborgere. Denne veien er ikke lik for alle. Noen kan følge veien, mens andre havner på en blindvei og trenger hjelp til å finne tilbake på rett vei. Det er derfor spesielt viktig at lærere i hele utdanningsløpet har utfyllende kunnskap og kompetanse om barn i den aldersgruppen de arbeider med, og det viktigste at det er NOK lærere som kan se hvert enkelt barn og hver enkelt elev, der de er. Dagens norm og praktisering av lærertetthet i barnehage og skole er ikke god nok til å kunne ivareta alle barn og elever, etter mandatet. I hele utdanningsløpet trenger barn og elever å bli sett. Store barne- og elevgrupper preger kvaliteten i tilbudet som blir gitt, og som en del av en profesjonsorganisasjon ønsker Utdanningsforbundet Møre og Romsdal økt fokus på denne utfordringen. Vi vil i den følgende teksten prøve å belyse dette, samt skape forståelse for hvorfor læreren er garantisten for kvalitet i barns og elevers utdanningsløp, og dermed hvorfor vi trenger flere lærere i barnehage og skole. Lærerens profesjonsutøvelse er truet og vi må snu denne trenden hvor økonomi i et kortsiktig løp er viktigere enn samfunnsnytten i et langsiktig perspektiv. formålsparagraf står det følgende; Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Omsorg, lek, læring og danning! I barnehagen får barna utfolde seg i relasjon med andre barn og voksne. De oppdager at de er en del av noe mer enn bare seg selv og egen familie, de er en del av noe større, de er en del av barnehagesamfunnet. De får venner, leker, lærer, sosialiseres og utvikler seg i eget tempo og i prosess. På tross av at barn kun har en rett til å gå i en barnehage og ikke en plikt, så går i dag nesten alle barn i barnehagen. Politisk initiert satsing på utbygging av barnehager har gjort dette mulig. Nå må det satses på kvalitet. Summen av alle erfaringer barna får i barnehagen er starten på utdanningsløpet deres, og danner grunnlaget for kunnskap de skal ha med seg resten av livet. Det krever høy faglig kompetanse å forstå det enkelte barn i en stor barnegruppe sine tanker og behov riktig. Derfor er utdanning avgjørende for dem som jobber med barna. Vi trenger en nasjonal norm for lærere i barnehagen! Veggene – GRUNNSKOLE Se for deg et hus! Grunnmur – BARNEHAGE Alle hus må ha en solid grunnmur for at det skal stå støtt. Grunnmur-fundamentet starter i et utdanningsperspektiv, i barnehagen. I barnehagens Opplæringsloven sier mye om formålet med opplæringen at elevene har krav på tilpasset opplæring etter evner og forutsetninger. Lærere i grunnskolen opplever at de har for lite tid til hver elev for å oppfylle de kravene som opplæringsloven har og til å favne om både generell del av læreplanen og de enkelte fagplaner. Alle elever trenger tett oppfølging av en lærer for å kunne yte sitt beste. Da klasse delingstallet ble opphevet, fikk vi ordlyden «forsvarlige grupper». Hva er en forsvarlig gruppestørrelse? Mange elever får undervisning i store grupper. I 2001 gikk 14 % av elevene på skoler med gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20 elever, mens det tilsvarende tallet i 2012 var 25%. Gruppestørrelsen er altså økende, selv om det ble sagt at endringen av paragrafen ikke skulle føre til økonomisk innsparing. Vi trenger en nasjonal norm for lærertetthet i grunnskolen! Side: 39 Tak/2.etasje - VIDEREGÅENDE OPPLÆRING/ FAGSKOLE Vi trenger nasjonale retningslinjer for undervisningsomfang i universitet og høyskoler! Den samme opplæringsloven og generell del av læreplanen og fagplanene gjelder også for videregående opplæring. De overtar de samme elevene som tidligere har gått i grunnskolen og de har fremdeles krav på tilpasset opplæring. Antall elever per lærer er økende, og store klasser på mellom 30 og 35 elever er slett ikke uvanlig. Et retorisk spørsmål: Hvem lærer best, en gruppe på ti barn/elever med en lærer eller en gruppe på 25? Vår oppfatning er at lovene for barnehage, skole og høyere utdanning har så mange gode utsagn om læring og læringsinnhold at vi trenger mye mer tid til hvert barn, hver elev og hver student. Læreren er byggmesteren på alle nivå, og skal åpne dørene mot verden og fremtiden for de unge. I yrkesfaga blir ofte grupper med ulike fagplaner slått sammen, og dette stiller store krav til læreren for å få til god tilpassa opplæring til alle elevene. Vi trenger en nasjonal norm for lærertetthet i videregående opplæring/ fagskole! Lærerne trenger mer tid til hvert barn, hver elev og hver student! Utbygg/pipe – UNIVERSITET OG HØYSKOLE Utdanningsinstitusjonene fastsetter selv omfanget av undervisning og veiledning i de enkelte fag og programmer. I de senere årene har utviklingen vært at institusjonene har saldert høyere grads programmer med tilsvarende reduksjon av ressurser til grunnutdanningene. Undervisning og veiledning har vært knappet ned. Side: 40 Innstilling til vedtak: Årsmøtet vedtar en resolusjon som sendes til arbeidsgiverorganisasjoner (KS/PBL), politiske parti, medier, Utdanningsforbundet. Årsmøtesak 13/2015: Saker fra fylkesstyret d) Profesjonsetisk råd. Saksansvar: Sindre Sandbakk I) Bakgrunn: I november 2012 vart Lærarprofesjonen sin etiske plattform vedteken. På landsmøtet nokre veker seinare, var saka «Profesjonsetikk i praksis» oppe til debatt. Denne saka handla om korleis ein skulle ta plattforma i bruk og korleis ein kunne forvalte den på ein god måte. Eit av forslaga var å opprette eit profesjonsetisk råd. Målet med å opp- rette eit råd vart omtala slik : «Øke bevisstheten om profesjonsetikk ved å løfte fram profesjonsetiske utfordringer og verdispørsmål knyttet til utdan- ningssektoren i det offentlige rom.» I sakspapira var det også skissert eit mogleg mandat til eit profesjonsetisk råd: «Rådet som her foreslås kan bidra med det lille ekstra som det ikke er like lett eller naturlig for Utdanningsforbundet å få til på egen hånd. Det kan gis et mandat og en organiseringsform som grovt kan skisseres med følgende momenter: • Det skal ikke være noe sanksjonerende råd. Når det oppstår saker som offentligheten er interessert i, bør det være naturlig for rådet å bruke sin stemme til å ytre seg prinsipielt om tematikken uten å felle dommer i konkrete tilfeller. • Rådet må være autonomt. Det bør ha en så fri stilling som mulig og ikke styres av Utdanningsforbundets politiske virksomhet, selv om vi påtar oss ansvaret for å opprette rådet og drive det økonomisk. • Rådet bør være relativt lite (5–6 medlemmer), med god profesjonsetisk kompetanse. Det er naturlig å se for seg lærerutdannere og moralfilosofer som kan uttale seg fritt, prinsipielt og med faglig tyngde. • Foruten å uttale seg prinsipielt i dagsaktuelle saker bør rådet også sette agenda. Rådet må ha som oppgave å løfte fram i offentligheten det de mener er viktige etiske aspekter ved arbeidet i barnehager og skoler. • Rådets virksomhet bør være tydelig gjennom egne nettsider. Uttalelser, kronikker, artikler og foredrag må være tilgjengelige. • I neste landsmøteperiode skal Lærerprofesjonens etiske plattform revideres. Rådet bør ha ansvar for revidering i nært samarbeid med lærerorganisasjonene.» Saka skapte mykje debatt og enda med knapt fleirtal for å utsetje saka til neste landsmøte. I vedtaket frå landsmøtet 2012 heiter det: «Mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd utredes i inneværende landsmøteperiode, og behandles på landsmøtet i 2015». I inneverande periode har sekretariatet i Utdanningsforbundet utarbeida eit temanotat om profesjonsetiske råd i Sverige, Danmark og Finland (Temanotat 5/2014: «Lærerprofesjonens etiske råd – et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet») II) Korleis kan eit profesjonsetisk råd arbeide? Målet med å opprette eit profesjonsetisk råd, er å auke det profesjonsetiske medvitet. Dersom det skal opprettast eit profesjonsetisk råd, kan ein gjere dette på ulike måtar. Indremedisinsk Eit råd kan arbeide internt i organisasjonen med å implementere profesjonsetikken og halde det profesjonsetiske arbeidet levande. Denne organiseringa er nytta i Sverige, der lærarar vert skulert som kurshaldarar og held kurs for skular og kommunar. Rådet har eit overordna ansvar for dette ved å utarbeide materiell, som til dømes ulike casar og dei skulerer kurshaldarar. Ved å arbeide på denne måten, vil ein kunne gje kommunane god hjelp i det profesjonsetiske arbeidet. Vi veit at profesjonsetikken på langt nær er godt nok implementert rundt om på dei ulike arbeidsplassane i fylket, så berre her kan eit råd ha mykje å ta tak i. Ved å velje denne organiseringa, vil eit råd måtte vere sterkt knytt til organisasjonen. Rådet vil i teorien vere uavhengig, men den tette koplinga til organisasjonen vil gjere dette vanskeleg å sjå. Fleirtalet av medlemmane i rådet vil også vere medlemmar av organisasjonen, noko som igjen gjer at ein må ta omsyn til at ulike medlems- grupper er må vere rettvis representert. Dette vil føre til at organisasjonen har meir styring over rådet sitt arbeid. Ein ulempe kan vere at rådet vert sett på som ein del av organisasjonen og rådet vil ikkje ha noko meir påverknadskraft enn om det var leiinga i organisasjonen som uttalte seg. Samfunnspådrivar Eit råd kan på den andre sida ha ei rolle som samfunnspådrivar. Då vil rolla til rådet vere å løfte fram profesjonsetiske saker i det offentlege rom. Dette kan gjerast ved å uttale seg prinsipielt i konkrete saker eller løfte fram eigne saker gjennom å skrive artiklar, bøker eller debattinnlegg. Døme Side: 41 på saker som kan løftast fram er kva konsekvensar budsjettkutt i kommunane kan ha på opplæringa, dokumentasjonskrav og tidsbruk, pedagogar sin metodefridom, privatisering av offentlege tenester og mål- og resultatstyring. Denne organiseringa kjenner vi i stor grad att frå Finland. Her er offentlege uttalar og utvikling av faglitteratur stordelen av arbeidsoppgåvene til rådet. Denne organiseringa vil fordre at samansettinga av rådet gir ei svakare kopling til organisasjonen. Dette vil i praksis seie at ein må avgrense talet medlemmar i rådet frå organisasjonen og hente fleirtalet av medlemmar utafor profesjonen. Dette vil gje rådet ei meir reell uavhengig rolle, som igjen vil gjere at rådet vert ei ny og uavhengig stemme i samfunnsdebatten. Dette kan gje eit råd større påverknadskraft. Ulempen med dette er at ein gir frå seg styringa av rådet og i større grad gir det frie taumar innanfor mandatet. III) Alternativ til eit profesjonsetisk råd: Dersom ein skal diskutere om ein skal opprette eit profesjonsetisk råd, må ein samtidig sjå på kva alternativ ein har til å løyse dei utfordringane som eit profesjonsetisk råd skal løyse. Samfunnsaktør: Utdanningsforbundet er i alle høgste grad ei fagforeining. Til skilnad frå andre fagforeiningar er vi også ein profesjonsorganisasjon og ein samfunnsaktør. Gjennom ulike valkampar og i andre saker har Utdanningsforbundet hatt ein strategi om å stå fram som «Eksperten i midten». Ved å opprette eit profesjonsetisk råd som skal løfte den profesjonsetiske debatten, vil vi stå i fare for at forbundet si stemme som ekspert vil drukne. I eit allereie pressa mediebilete slit forbundet ofte med å få fram våre synspunkt i midten. Vi må heller kanskje arbeide sterkare med å få profesjonen sjølv til å ta ansvar for å løfte fram profesjonsetiske dilemma og kommentere aktuelle saker. Ein kan også stille spørsmål om vi vil auke statusen til våre medlemmar ved å opprette eit råd med mange medlemmar som ikkje høyrer til profesjonen. Då vil ein stå i fare for å diskreditere profesjonen. Det er eit stort ansvar å forvalte profesjonsetikken og nytte den på ein måte som gjer at vi ikkje vert mistenkt for å skubbe den framføre oss med andre motiv enn å handle etisk riktig. Då vert spørsmålet om vi sjølv har denne tilliten til vår profesjon? Implementering og levandegjering: Gjennom den inneverande landsmøteperioden, har det vore jobba med å implementere den profesjonsetiske plattforma. Det kan nok sjå ut til at vi har eit stykke igjen til den er så godt kjent og Side: 42 nytta som vi ønskjer. Eit argument for å opprette eit profesjonsetisk råd, er å støtte implementeringa og å halde dei profesjonsetiske debattane levande. Ein kan stille spørsmål ved Utdanningsforbundet sin strategi ved implementeringa av plattforma, men dette vil følgjeforskingsgruppa sjå på i sin rapport. Det burde vere uproblematisk for Utdanningsforbundet å følgje den svenske modellen der ein utarbeider kursrekker og skulerer ekspertar som kan gjennomføre kursa. Til no har dei eksisterande organisasjonsledda (fylkeslag, lokallag og tillitsvalde) hatt ansvaret for dette arbeidet, og ein kan stille spørsmålet om desse, i tillegg til alt det eksisterande arbeidet, er dei rette til å ha ansvaret for arbeidet med implementering og å halde det profesjonsetiske arbeidet levande. Kanskje kan ein ved å organisere eigne grupper som arbeider særskilt med dette også få til samarbeid med andre organisasjonar. Moment til debatt: • Kva kan mandatet til eit mogleg profesjonsetisk råd vere? • Korleis bør samansettinga av medlemmane i rådet vere? • Kor sterke band bør det vere mellom organisasjonen og rådet? • Skal Utdanningsforbundet gå inn for å opprette eit profesjonsetisk råd? Innstilling til vedtak: A. Fylkesårsmøtet vedtar en av følgende 3 alternativ: Alt. 1: Årsmøtet går inn for å opprette eit profesjonsetisk råd i samsvar med momenta/ kriteria som kom fram i debatten. Alt. 2: Årsmøtet går i mot å opprette eit profesjonsetisk råd og rår landsmøtet til å finne andre løysingar på utfordringane som er løfta fram i saka og debatten. Alt.3: Årsmøtet rår landsmøtet til å utsetje saka til Landsmøtet 2019. B. Saken sendes inn som innspill til landsmøtesaken om profesjonsetisk råd. Årsmøtesak 14/2015: Landsmøtesaker - ” Vi utdanner Norge”. Saksansvar: Borghild Moe Landsmøtet i november i 2015 skal behandle et overordna dokument med tittelen «Vi utdanner Norge». Dette dokumentet vil samle Utdanningsforbundet sin overordna politikk og innsatsområder for landsmøteperioden 2016 – 2019. Denne landsmøtesaken vil bli behandla gjennom 4 saker, og som alle vil inngå i dokumentet «Vi utdanner Norge»: «Vi utdanner Norge» • Lønns- og arbeidsvilkår • Organisasjonen i utvikling • Styring, ledelse og partssamarbeid da var kommet i arbeidet med landsmøtesakene. På bakgrunn av dette, har fylkesstyret valgt å legge fram 2 av sakene for fylkesårsmøtet: Lønns- og arbeidsvilkår, og Organisasjon i utvikling. De endelige landsmøtesakene legges fram av sentralstyret etter sommeren, og det kommende fylkesstyret må legge opp til at disse kan bli debattert i fylkeslaget fram mot landsmøtet i november. I tillegg vedtok Landsmøtet i 2012 at eventuell etablering av et Profesjonsetisk råd skal tas opp på Landsmøtet i 2015. Denne saken legges fram for fylkesårsmøtet som en egen sak. • Profesjonsutvikling og kvalitet I mars mottok vi bakgrunnsnotater fra Utdanningsforbundet sentralt som viser hvor langt sentralstyret Innstilling til vedtak: Arbeidet med landsmøtesakene videreføres i fylkeslaget og i landsmøtedelegasjonen høsten 2015. 1. Lønns – og arbeidsvilkår. Lønn Rekruttere og beholde Gode lønns- og arbeidsvilkår, og muligheter for god yrkesutøvelse, er forutsetninger for å kunne rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte arbeidstakere i utdanningssystemet. Landsmøtet 2015 må drøfte veivalg og strategier for det videre arbeidet med å sikre medlemmene gode vilkår. Rekrutteringen til læreryrkene er fremdeles lav. Om ti år kan Norge mangle 38 000 lærere i barnehage og skole (SSB). En rekrutteringskrise kan føre til at barnehager og skoler i enda større grad enn i dag blir bemannet av personale som ikke er kvalifisert for jobbene. Det kan bli åpnet opp for flere snarveier inn i læreryrket, som for eksempel lynkurs for ukvalifiserte vikarlærere. Dermed er det en større risiko for at listen for å bli lærer senkes. Det vil være viktig både å rekruttere tilstrekkelig kvalifiserte lærere, beholde dyktige lærere og å sørge for at flere studenter velger lærerstudier. Vi må skape bedre forståelse, blant folk flest, for at lærerkompetansen er helt avgjørende for utviklingen av samfunnet. På den måten kan vi danne grunnlaget for større politisk vilje til å satse på lærerprofesjonen. • Det er viktig å skape bedre forståelse for at lærerkompetansen er helt avgjørende for utviklingen av samfunnet. På hvilke måter kan vi gjøre dette? • Hvordan skal vi jobbe for å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte og dyktige lærere i hele utdanningsløpet? Side: 43 Økonomiske rammer - frontfagsmodellen Frontfagsmodellen i det norske arbeidslivet handler om at lønnsveksten i landet må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle. Industrien går i front, og legger de økonomiske rammene for andre sektorer. Frontfagsmodellen har medvirket til at lønnsforskjellene i Norge er mindre enn i mange andre land. Dette har vært et positivt bidrag til den norske samfunnsutviklingen, men det finnes samtidig klare utfordringer knyttet til praktisering av frontfagsmodellen. Det er den samlede lønnsutviklingen i industrien (for arbeidere og funksjonærer) som skal være normgivende for andre tariffområder. Det er en utfordring at det bare er lønnsveksten til arbeiderne, og ikke funksjonærene i industrien, som er kjent når forhandlingene starter i offentlig sektor. Siden funksjonærene forhandler lokalt etter de sentrale forhandlingene, settes en såkalt «troverdig ramme» for den samlede lønnsveksten i industrien. Det er presisert i Holden III-utvalget at «en troverdig ramme verken skal være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm for hva andre forhandlingsområder skal forholde seg til». Når endelige tall for oppgjørene foreligger, har det ofte vist seg at funksjonærene har fått høyere lønnsvekst totalt sett enn antatt. Slike etterslep har ikke blitt tilstrekkelig kompensert i offentlig sektor. En annen problemstilling er at profilen på lønnstilleggene i offentlig sektor ikke er godt nok tilpasset de ulike sektorenes utfordringer med å sikre seg godt kvalifiserte arbeidstakere. Når generelt tillegg gis som en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg, er det dem uten høyere utdanning som får best lønnsmessig uttelling. Tilleggene i framtidige oppgjør må ta bedre hensyn til de ulike tariffområdenes egenart og utfordringer, noe som også Holden III-utvalget har poengtert. For å sikre kunnskap og kompetanse innenfor utdanningssystemet kan ikke lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor fortsette å øke, og bli så store at offentlig sektor ikke lenger klarer å rekruttere og beholde den beste arbeidskraften. Frontfagsmodellen vil være grunnlaget for lønnsveksten i offentlig sektor i lang tid framover. Vi må arbeide for en praktisering av modellen som gjør at utdanningsgruppene får bedre lønnsmessig uttelling. Dette gjelder ikke minst i kommunal sektor, der prioriteringen av lavtlønnede legger beslag på en vesentlig del av den sentrale rammen i tariffoppgjørene. Sentrale prosentvise generelle lønnstillegg er derfor en svært viktig prioritering for våre medlemsgrupper. Samtidig må vi lete etter andre løsninger som bidrar til større lønnsforskjeller i offentlig sektor, slik at utdanning lønner seg bedre enn i dag. • Hva skal til for at utdanning skal lønne seg bedre innenfor offentlig sektor? Lønnsnivå og lønnsforskjeller Det er stor enighet om at lønnsforskjellene i samfunnet ikke må bli for store. Men forskjellene er der, og noen grupper, som for eksempel barnehagelærere, har en lønn som relativt sett ligger lavt. Samtidig har lærere i skoleverket hatt den laveste lønnsutviklingen i hele offentlig sektor. Lønnsutviklingen for utdanningsgruppene i privat sektor har lenge vært bedre enn for tilsvarende grupper i offentlig sektor. I dag er det lønnsforskjeller på rundt 150.000 kroner mellom funksjonærer i industrien og utdanningsgrupper i offentlig sektor. Lønnsstatistikk fra OECD viser at lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning er vesentlig større i Norge enn i andre OECD-land. For at høyere utdanning skal lønne seg også i det offentlige, må lønnsoppgjørene gi en minst like stor prosentvis lønnsutvikling for våre medlemsgrupper som for tilsvarende grupper i privat sektor. Så lenge man har en begrenset sum til rådighet, basert på rammen i frontfagsmodellen, vil bedre lønnsutvikling til noen grupper innenfor offentlig sektor innebære dårligere lønnsutvikling for andre. Side: 44 Dette gjelder også når Utdanningsforbundet skal prioritere. Skal lønnsnivået for enkelte grupper heves særskilt, vil lønnsutviklingen bli mindre for andre grupper. Utdanningsforbundet mener at lærere skal avlønnes etter kompetanse, oppgaver og ansvar - gjennom hele utdanningsforløpet. Innenfor høyere utdanning har spesielt høgskole- og førstelektorene sakket akterut i lønnsutviklingen. Utdanningsforbundet mener at statlig ansatte lektorgrupper må heves i lønn gjennom sentrale avtaler slik at de konkurrerer effektivt med kommunal sektor. I dag taper høgskolesektoren litt for ofte i konkurransen om å få tak i de best kvalifiserte og beholde dem. Midlertidig ansatte vender tilbake til videregående skole som de ble rekruttert fra - av lønnsmessige årsaker. Det gjelder i stor grad yngre kolleger som høgskolenorge nettopp har behov for. • Et viktig lønnspolitisk prinsipp for Utdanningsforbundet er at utdanning skal lønne seg. Hvilken betydning må dette få for våre prioriteringer? Arbeidstid. Videreutvikling og praktisering av arbeidstidsordninger står høyt på Utdanningsforbundets dagsorden. De nylige endringene i Arbeidsmiljøloven med blant annet endringer i arbeidstidsbestemmelsene og økt adgang til midlertidige tilsettinger, streiken i 2014 der arbeidstid i skoleverket (SFS 2213) var streikegrunnlag samt høstens reforhandling av arbeidstidsavtalen for barnehage på KS-området (SFS 2201) er noen av de utfordringene forbundet står overfor. SFS 2201 skal reforhandles høsten 2015, mens SFS 2213 gjelder fram til 31.12.2017. Forut for reforhandling av særavtalen om arbeidstid for barnehage (SFS 2201), blir det viktig å forsøke å kartlegge enda bedre hvordan dagens avtale faktisk fungerer i barnehagen. Et viktig moment i forbindelse med disse forhandlingene er også at i alle andre tariffområder enn i KS har man ved hovedtariffoppgjøret i 2014 videreført ordningen med «ubunden» tid for pedagogisk personale i barnehagen. Når det gjelder arbeidstid i skolen (SFS 2213) blir det en utfordring for organisasjonens ulike nivåer å følge opp de lokale forhandlinger om antall arbeidsdager og organisering av arbeidstiden på kommunenivå og/eller skolenivå. Det blir viktig at Utdanningsforbundet framover gjennomfører gode interne prosesser i hele organisasjonen der de vanskelige arbeidstidsspørsmålene for barnehage og skole blir diskutert som grunnlag for veivalg og prioriteringer fremover. Sentralstyrets strategiske plan for 2015 inneholder følgende kulepunkter om arbeidstidsavtalene i skole og barnehage: • Skolere i, implementere og praktisere arbeidstidsavtalene for skoleverket med mål om å øke lærernes individuelle og kollektive innflytelse på eget arbeid • Evaluere og reforhandle arbeidstidsavtalen for barnehage i KS-området med mål om å øke barnehagelærernes individuelle og kollektive innflytelse på eget arbeid. • Et viktig mål for Utdanningsforbundet er å øke lærernes individuelle og kollektive innflytelse på eget arbeid. Hvilken betydning må dette få for arbeidstidsavtalene i barnehage og skole? Pensjon Pensjon kan bli et sentralt tema i Hovedtariffoppgjøret i 2016. Her følger noen sentrale prinsipper/ verdier for Utdanningsforbundet: Hvem skal bestemme over tjenestepensjonsordningene? Trygge og forutsigbare tjenestepensjoner med et godt ytelsesnivå livet ut er en vesentlig del av medlemmenes arbeidsvilkår. Gode pensjonsordninger har vært sett på som et viktig gode for ansatte i offentlig sektor og i offentlig finansierte virksomheter, og har stimulert til å rekruttere og beholde kvalifiserte arbeidstakere i sektoren. På statlig sektor er pensjonsordningen lovfestet mens den er tariffestet i kommunal sektor og i de tariffavtalene Utdanningsforbundet har på privat område. Det betyr at ordningen er framforhandlet i et tariffoppgjør, og at arbeidsgiver ikke kan endre pensjonsordningen uten at partene har blitt enige om dette. I privat sektor ellers er dette ikke en selvfølge. Eksempelvis har NHO som prinsipp at arbeidsgiver selv skal bestemme pensjonsordningen og Spekter ønsket å holde pensjon utenfor tariffavtalen i forhandlinger om Norlandia. Utdanningsforbundet mener at pensjonsordningen må være en sentral del av tariffavtalen. Trygghet og forutsigbarhet De offentlige tjenestepensjonsordningene har blitt etablert og utviklet med ett overordnet mål: å gi økonomisk trygghet når man ble pensjonist og dermed ikke kunne jobbe lenger. AFP-ordningen avspeiler også trygghetsideen: Dersom du har behov for å avslutte yrkeslivet før du er 67 år, skal du kunne gjøre det uten å uførepensjoneres eller måtte bruke av alderspensjonen. Sentralt i disse ordningene har vært garanterte ytelser, sluttlønnsprinsipp og livslang pensjon. Offentlig tjenestepensjon – i likhet med folketrygden - er levealdersjustert, det vil si at hvert årskull må arbeide lengre for å få 66 prosent av sluttlønnen. De private pensjonsordningene som Utdanningsforbundet har etablert gjennom tariffavtaler, har bygd på en del av de samme prinsippene, men er ikke tilpasset ny folketrygd, blant annet ved at de ikke er levealdersjustert. Banklovkommisjonen avslutter i disse dager utredningen om en ny ytelsespensjon i privat sektor. • Utdanningsforbundet må arbeide for tjenestepensjonsordninger som sikrer alle medlemmer trygghet, forutsigbarhet og et godt ytelsesnivå livet ut. Side: 45 2. Organisasjonen i utvikling Saksutredning fra fylkesstyret Medlemsmakt og demokrati. Utdanningsforbundet er ei fagforeining som har ein viktig posisjon i samhandlinga med arbeidsgjevarsida. Gjennom den store medlemsmassa vår har vi stor påvirkning i utviklinga av kjerneområda våre. Utdrag frå diskusjonsnotatet «Styring, ledelse og partssamarbeid»: Partssamarbeidet, både sentralt og lokalt er Utdanningsforbundets viktigste virkemiddel for innflytelse. Partssamarbeidet rommer både formell medbestemmelse og uformelt samarbeid mellom partene. I kommuner og på arbeidsplasser der det uformelle samarbeidet brukes aktivt i tillegg til medbestemmelse, involveres de tillitsvalgte gjerne på et tidligere tidspunkt i beslutningsprosessen og den totale innflytelsen blir større. Dette forutsetter at tillitsvalgtes involvering bidrar til å sikre profesjonsutøvernes profesjonelle handlingsrom. Utdanningsforbundet har godt skolerte tillitsvalgte og etablert partssamarbeid i hele utdanningssektoren. Ofte handler samarbeidet lokalt hovedsakelig om lønns- og arbeidsvilkår, og for å øke vår innflytelse bør samarbeidet i enda større grad også inkludere tema av faglig-pedagogisk art. Vi er med på å arbeide for at våre synspunkt skal bli teke med når vi svarar på høyringar, deltek på viktige konferansar og bidreg i samfunnsdebatten. Når det gjeld statsbudsjett og andre saker som blir handsama i Stortinget, har vi ein finger med i spelet både overfor departement og direktorat. Fylkeslaget deltek også på dei aktuelle arenaene som er her i fylket. Vi arbeider opp mot fylkesmannen, fylkeskommunen og KS. Vi gjev råd til lokallaga i saker som dei treng hjelp til. Lokallaga er sjølvsagt også ein viktig brikke i lokaldemokratiet. Der kjem dei med innspel til kommunestyresaker, og dei utøver medråderetten overfor arbeidsgjevar. Det at vi har eit apparat i kvar kommune gjev oss styrke til å vere ein viktig samfunnsaktør. Medlemmane våre kan la si stemme bli høyrd på mange vis. Under siste hovudoppgjer fekk vi sjå at medlemsmakta var stor. Dette gav oss stor styrke overfor motpartane. Vi ser det som veldig viktig at vi held på denne makta som vi har, det gjeld også i eit internasjonalt perspektiv. Vi må halde fana høgt, og vi må vere med på å vise verda at Hovudavtalen er viktig for demokratiet. På den måten kan vi hjelpe til slik at fleire fagforeiningskollegaer også kan bli ein viktig aktør i sine land. Korleis skal vi så halde på den sterke posisjonen vi har? Den aller viktigaste faktoren er lokallaga og klubbane. Ein klubb i god drift er svært viktig for medlemmane våre, og det er der den beste vervinga av nye medlemmar går føre seg. Ein klubb som er aktiv på arbeidsplassen held på medlemmane og blir også ein god rekrutteringsarena. Vi må vise nye, eldre som unge kollegaer, at fagforeininga er viktig for yrkesutøvinga deira. Alle stemmene er viktige i ein organisasjon, det gjeld alt i frå eit einskildmedlem sin eigen ide til at denne ideen blir handsama i sentralstyret. Nettopp av den grunn så har Utdanningsforbundet ein slik desentralisert profil. Pengar og opplæring skal kome ut til alle kommunar og arbeidsplassar, og det skal leggje grunnlaget for eit velfungerande medlemsdemokrati. Vi har tillitsvalde på arbeidsplassane som bringer saker via lokallag og fylkeslag vidare oppover i systemet til aktuell mottakar. Alle medlemmene må støtte opp om sine tillitsvalde og kome med konstruktive innspel til tiltak, kursendringar, prioriteringar m.m. som utviklar organisasjonen. Det å vere medlem inneber rettar og plikter, og då ventar organisasjonen at medlemmene stiller på medlemsmøte, årsmøte og andre aktiviteter for å støtte opp og bidra. Spørsmål til debatt: • Korleis kan ein styrke dialogen mellom tillitsvalde og medlemmene på alle nivå? • Kva skal til for at kommunikasjonen til og frå tillitsvalde på ulike nivå i organisasjonen skal Side: 46 fungere betre? • Har årsmøtet forslag til tiltak for utvikling av demokrati og medlemsnærleik i organisasjonen? Organisasjonsutvikling og landsmøtene (bakgrunnsnotat fra Utdanningsforbundet) Hvert eneste landsmøte har, siden stiftelsen høsten 2001, hatt egen sak om organisasjonen på saklista. Men det var først åtte år etter stiftelsen, i 2009, at landsmøtet vedtok grunnleggende endringer av den opprinnelige organisasjonsstrukturen, omtalt som «fusjonsstrukturen». Den strukturendringen medførte omfattende vedtektsendringer. Forut for denne omfattende strukturendringen gjennomførte organisasjonen en rekke såkalte strukturforsøk og grundige organisasjonsutviklingsprosesser – noe som var en forutsetning for en smidig og konstruktiv beslutningsprosess på selve landsmøtet. Landsmøtene i 2003, 2006 og 2012 vedtok mindre justeringer av strukturen og konsentrerte seg i hovedsak om å behandle utviklingsmål og – tiltak for de påfølgende periodene. Høstens landsmøte skal legge føringer for utvikling av organisasjonen framover – denne gangen for fire år fram i tid. Sentralstyret har ennå ikke blinket ut alle temaene som skal inngå i landsmøtesaken, og vil gjerne ha innspill fra medlemmer og ulike organisasjonsledd. Grunnlag for drøftingen Her har vi samlet ulike punkter og dokumenter som vil være nyttige hvis temaet Organisasjon i utvikling skal drøftes. Klikk på lenkene for å få mer informasjon. 1. Tilbakemeldingene fra medlemmene i høringen om Vi utdanner Norge Der vil dere finne kommentarer om ulike medlemsgruppers opplevelse av manglende synlighet i organisasjonen, og behovet for bedre kommunikasjon mellom medlemsnivået og sentralnivået. 2. Rapporten Lytt til medlemmene Denne rapporten er evalueringen etter lærerstreiken. I kapitlet om råd og innspill til Utdanningsforbundets ledelse (s. 80) blir det blant annet pekt på følgende: • Lytt til medlemmene • Ha respekt for grasrota • Still tøffere krav • Styrk kommunikasjonsarbeidet – både fra ledelse til medlemmer og medlemmer til ledelse • «Strekken i laget» mellom sentral ledelse og tillitsvalgte lokalt og på arbeidsplassene er stor Rapporten oppsummerer også at tilliten i forbundet er utfordret, og viktige stikkord for det videre arbeidet er medlemsnærhet, forankring, bredden i medlemsmassen, styrking av tillitsvalgtrollen og tiltak for vertikal kommunikasjon. Det kan også leses ut av rapporten at de ulike nivåene (klubb, lokallag, fylkeslag) har noe ulikt syn på forbundet – og hva som oppleves som kritisk. Sentralstyrets kommentar til rapporten: (..) I den forbindelse peker evalueringen ut noen helt avgjørende innsatsmomenter for tida som kommer. Det handler om styrket medlemsnærhet og politisk forankring på grasrotnivå, det handler om å fronte saker for alle medlemsgrupper, det handler om bedre informasjonsflyt og det handler om å styrke forbundets kommunikasjon, ikke minst på sosiale medier (..) (..) Sentralstyret mener at disse budskapene og lærdommene må legges til grunn for videre arbeid og i forberedelsene til landsmøtet høsten 2015 (..) 3. Utdrag fra oppdragsbeskrivelsen til spørreundersøkelsen som Fafo skal gjennomføre i år • Hvordan målbæres synspunkter og erfaringer fra medlemmene – fra «grunnplanet» – inn til sentrale politiske organer? Er dette et tema på klubbmøter, bringes det videre til lokallag, fylkeslag osv., eller er linjene for lange og «glava-lagene» for mange? Her må man også se på forholdet mellom avtaletillitsvalgte (arbeidsplassene) og organisasjonen. • Er det forskjeller mellom grupper av medlemmer på hvorvidt og hvordan de opplever å ha arenaer for diskusjoner og meningsutveksling? Og hvorvidt de opplever å bli hørt? Her må man særlig se på om medlemmer som ikke tilhører de «store» gruppene skiller seg ut (UH, FAS). • Hvordan vurderer ledermedlemmer sitt medlemskap i Utdanningsforbundet, og i hvilken grad har de arenaer og kanaler der de kan diskutere spørsmål knyttet til profesjon, sin lederrolle og sine lønns- og arbeidsvilkår? Kan diskusjoner oppleves som fremmedgjørende framfor inkluderende? • I stedet for å være opptatt av om Utdanningsforbundets vedtatte politikk når ned til medlemmene, er det vel så viktig å stille spørsmål om hva medlemmene faktisk er opptatt av og hva som diskuteres blant medlemmene. Når medlemmenes erfaringer, bekymringer, oppfatninger og ønsker opp til fylkesstyre, sentralstyre og politisk ledelse? Opplever medlemmene at de blir hørt? Kjenner de igjen sine utfordringer i forbundets politikk? Er det grupper av medlemmer, f.eks. ledere, som opplever diskusjonen som fremmedgjørende framfor inkluderende? Side: 47 • Det er videre relevant å spørre om linjene er for lange mellom de avtaletillitsvalgte, som i dag må håndtere økt bruk av arbeidsgivers styringsrett og lokale forhandlinger, og forbundets besluttende organer på fylkesnivå og sentralt nivå. Er forbundets organisering mer effektiv når det gjelder medlemsservice (inkludert støtte til tillitsvalgte som trenger bistand), enn når det gjelder å ha korte kommunikasjonslinjer fra medlem/tillitsvalgt og opp til forbundets ledelse? 4. Rapporten om Medlemsutvikling 2014 Denne rapporten, som ble behandlet av sentralstyret i januar 2015, viser blant annet følgende: • Jevn utmelding av ledermedlemmer over tid skoleledere og styrere i kommunal sektor • Medlemsnedgang i FAS • Overrepresentasjon av utmeldte yrkesaktive medlemmer som har få år som medlem (yngre medlemmer) 5. Temanotat 6/2014 Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren Dette temanotatet tar blant annet for seg: • Medbestemmelse i en profesjonsorganisasjon i en sektor mellom sentral styring og lokalt handlingsrom • Fra overordna vedtak – til lokal gjennomføring • Sentral makt – medlemsmakt (Jf. medlemsaksjonene lokalt, med nasjonal betydning, som har stoppet uheldig utvikling) • Utdanningsforbundets styrke avhengig av reell påvirkningskraft lokalt og demokrati i arbeidslivet 6. Notatene Om plass og synlighet i organisasjonen og Om medlemsnærhet og kommunikasjon Innstilling til vedtak: Utdanningsforbundet Møre og Romsdal, både fylkesstyret, lokallaga og klubbane, skal i komande periode ha spesielt fokus på fagforeiningsmedvit. Vi set oss som mål at fagforeininga skal vere ein tydeleg aktør på alle arbeidsplassar. Medlemmene skal spesielt oppmodast til å delta i utviklinga av organisasjonen. Side: 48 Side: 49
© Copyright 2024