1. No category

NORSK ZOOLOGISK FORENING FA u N A NORSK ZOOLOOISK FORENINOS TIDSSKRIFT har som formal
-
a were bindeledd mellom vart lands zoologer og
zoologisk interesserte,
a fremme interesser.. for zoologisk forskning og
undervisning.
a 0ke det alminnelige kjennskap til Norges dyreliv
og bidra aktivt til dets utforskning.
Medlemmer far ti1sendt foreningens tidsskrift, FAUNA,
- som utkommer med 4 hefter i aret. - Lokalforeningene
i Oslo og Trondheirn arrangerer m0ter, ekskursjoner
og kurser.
AIle zoologisk interesserte kan bli medlem ­
ogsa skoler, biblioteker og andre inst itusjoner.
0stensjevann. ekskursjonsfelt for Universitetet i Oslo og Osloskolene
Kontingenten er kr. 10,00 pro ar (sko1eungdom og studerende kr. 5,00). Med1emmer av Oslo-avdelingen betaler kr. 2,00 i tilJegg. Kontingentinnbeta1ing skjer pro postgirokonto nr. 12538. Kjenner De noen som kanskje vii bli medlem?
Send oss navn og adresse ­
og vi sender gratis pr0ve.hefte av FAUN A
INN H OLD
OM 0STENSJ0VANN I OSLO OG FAUNAEN DER .
Av Jan 0 k!and.
EI MERKELEG PATTEDYRFAUNA SOM BL0MDE OPP OG D0DE UT I S0R-AMERIKA. Av Rasmus Lyngnes. ALF DANNEVIG , 1886-1960. A v ETl1ng SiveTtsen. SMANOT~ER .
Adr.: NOR S K ZOO LOG I S K FOR E N I N G
UNI V ERSITETET BLIN D ERN
BOKANMELDELSER.
FORENINGSMEDDELELSER.
J . Steenberg & Co. Bokt r ykkeri. Drammen
Arg. 14
1961 Hefte 4.
FA
NORSK
FAUNA Foreningen har fremdeles alle eldre arganger av FAU N A pa lager, Disse selges t il medlemmer for u
N A
ZOOLOGISK FORENINGS TIDSSKRIFT
ARG. 14
HEFTE 4
1961
UTGITT AV NORSK ZOOLOGISK FORENING Foreningens adresse er: Universitetet, Blindern Ansvarlig redaktSiSr: Universitetslektor dr. philos. Rolf Vik Kr. 2.00 pr. hefte. For ikke med1emmer kommer portotillegg Adresse: Norsk zoologisk forening, Universitetet, Blindern.
,------------------------------­
N orsk
zoologisk forenings dyrenavnkomite har utarbeidet :
NORSKE DYRENAVN
Redaksjonssekretaer: Preparant Inger Saetren Redaksjonskomite: Fors¢ksleder Alf Bakke, redakt¢r Ragnar Frislid, lektor Carl M¢lbach-Petersen, forsSiSksleder Leiv Rosseland og konservator Johan F. Willgohs.
Om 0stensj0vann i Oslo
og faunaen cler
Av Jan 0kland
A. VIRVELDYR
Heftet kom som bilag til «Fauna» nr. 1/1961 og inne­
holder de navn pl\ fisk, padder, krypdyr, fugl og pattedyr
som anbefales anvendt i artikler som behandler hvirveldyr
fra var fauna. De korrekte latinske navn pa hver art for­
uten navneregister er ogsa tatt m ed. Heftet er pl\ 57 sider
og b~r eies av enhver skole, avisredaksjon, skribent og
ethvert forlag.
Heftet koster kr. 3,00
+
porto.
Adresse: Norsk zoologisk forening, Universitetet, Blindern.
Innenfor Oslos bygrense, bare ca. 5 km i s0r-0stlig retning
fra Stortorget, ligger 0stensj0vann. Innsj0en er kjent for sin rike
flora og fauna, og det er a hape at denne lokaliteten, som i en
arrekke har va:rt brukt i zoologi- og botanikk-undervisningen bade
ved Universitetet i Oslo og ved skoler i he1e Oslo-omradet, ikke
kommer til a bli 0delagt av menneskelige inngrep. Vannet er ogsa
omtalt av Erik Nyb0 i Ekskursjonsbok for Oslo og omegn (Oslo
1952). Til tross for store boligstf0k i merheten kan man fremdeles
foreta fredelige vandringer langs bredden av vannet, og det rike
fuglelivet synes enda a vrere i god behold.
Siden 1953 har forfatteren bes0kt vannet gjentatte ganger,
delvis i forbindelse med studentekskursjoner, og mindre deler av
det materiale av ferskvannsdyr som denne artikkelen bygger pa, er
innsamlet av studenter. Selve innsj0en er lang og smal, lengden
er ca. 1800 m og bredden varierer fra ca. 100 til ca. 300 ffi. Lengde­
aksen er orientert omtrent nord-syd, og vannflaten ligger 105
m.o.h. Et kart over vannets dybdeforhold og bunnens beskaffenhet
(Aker Vann- og Kloakkvesen 1938) viser at den st0rste dybden
bare er ca. 3 m, og bunnen bestar vesentlig av 10st slam og andre
avleiringer av mange meters tykkelse. Forst meget langt nede i
disse avleiringer treffer en pa fast fiellgrunn.
Geologisk sett bestar fjellgrunnen a\' grunnfjellsbergarter,
vesentlig gneis, slik at det hovedsakelig er de utstrakte kvartrere
avsetninger av marin leire som danner naturgrunnlaget for vannets
nreringsrikdom, og som skaper grobunn for den frodige plante­
veksten langs land. Innsjoen er for en stor del omgitt av dyrket
mark, noe som selvsagt ogsa bidrar til a 0ke vannets nreringsinnhold.
Dessuten er det en del kloakkforurensning ved utl0pet i nordenden,
samtidig som noen sma ti1l0p fra ost ogsa gir inntrykk av a vrere
kloakkholdige.
Den nordre halvpart av innsj0en st0ter i vest opp til en bratt
kolle som hever seg ca. 50 meter over vann£laten. Kollen har vakre
partier med gran- og furuskog. Fotografiet pa fig. 1 er taU fra denne
kollen, og fig. 2 viser litt av stranden nedenfor.
Fig. 1. 0Stensj0vann er omgitl av wgcrasjonsbelter. Vi ser hcr s",rouer {ra kollen
nord·vest for vannel. Foro: 9/9·1961 (J. 0.).
122
Fig. 2. I ve):(etasjonsbeltet langs nord·vest·/:rredden finnes bl.a. takr0r (P hragm ites
comrnunLs) og sma I dunkJcvle (Typha angusufolia). Idette omradet forekommer
ogsa noe steLnstrand. Bildet er tatt rnot S0H:!St. Foto: 8/9·1961 (J. 0.).
I den senere tid har bebyggelsen stadig rykket nrermere vannet.
Dette er srerlig pafallende i s0r-vest, der det er omrader med
rekkehus og st0rre boligblokker noe lenger borte. Arealene nrer
stranden har heldigvis hittil sluppet bebyggelse.
Langs alle deler a\' vannet finnes tette vegetasjonsbelter. Bredden
er ofte utformet som en flyte-torv av sammenfiltrete plantedeler,
et tegn pa at vannet langsomt gror igjen; dette er spesielt tilfelle
i vannets sondre del. Nedenfor den bratte kollen i nord-vest er
det partier med steinstrand i tillegg til vegetasjonsbeltene. Denne
mere varierte utforming av bredden gjor den nordre del av vannet
mest skikket til ekskursjonsomrade, samtidig som det her ogsa er
relativt lett a komme helt ned til vannet. Dessuten har Nordstrand
]eger- og Fiskerforening bygget en instruksi'onsbrygge omtrent
midt pa vestsiden av vannet, og bryggen er godt egnet som utgangs­
punkt for unders0kelser over faunaen pa litt dypere vann. Sor for
bryggen er det et par grunne dammer som star i delvis forbindelse
med selve innsjoen. Disse dammene inneholder et rikt dyreliv.
123
Vegetasjonsbeltene langs land bestar av mannsh0ye arter som
takt0r (Phragmites communis Trin.), smal og brei dunkjevle (Typha
angustifolia L. og T. latifolia L.), kjempes0tgress (elvekonge)
(Glyceria maxima (Hartm.) Holmb.) og sj0sivaks (Scirpus lacustris L.),
og av lavere former som sverdlilje (Iris pseudacorus L.), kalmusrot
(Acorus calamus L.), myrkongle (Catla palustris L.), kattehale
(Lythrum salicaria L.), kjempepiggknopp (Sparaganium ramosum
Huds.), elvesnelle (Equisetum fluviatile L.), vassgro (Alisma plantago­
aquatica L.) og slyngs0tvier (Solanum dulcamara L.). Her finnes
ogsa den meget giftige selsnepe (Cicuta virosa L.). Av flyteblads­
plantene er gul n0kkerose (Nuphar luteum (L.)), vanlig tj0nnaks
(Potamogeton natans L.) og flyteformen av vass-slirekne (Polygonum
amphibium L.) tilstede, og av flytere andemat-arter (Lemna minor L.
og L. polyrrhiza L.). Det er i den s0ndre del av vannet vi finner de
st0rste mengder av flytebladsplanter. Helt nedsenket under over­
flaten forekommer vasspest (Elodea canadensis Rich.) og homblad
(Ceratophyltum demersum L.).
I tabell 1 er stillet sammen en del hydrografiske observasjoner.
Verdiene for total hardhet gjenspeiler vannets innhold av kalk­
salter, og viser at 0stensj0vann ligger pa grensen mellom de
middels kalkholdige og de kalkrike innsj0er. Vanligvis er det slik
at kalksaltene dominerer i innsj0enes totale ionemengde, og swrrel­
sen av den elektrolytiske ledningsevne (x 18) er derfor i vesentlig
Tabell 1.
Hydrografiske observasjoner fra 0stensj0vann.
Vannpr0vene er tatt i overflaten ca. 10 m fra land.
Dato
I
20. september 1953
22. april 1955 .... . .
3. juli 1957 .......
8. september 1961
Tem
, x
p18. ­1 Total hard­ I CaO I MgO I pH
°c
10-'
het °dH*
mg/! mg/l
1,5
21,S
15,0
177,8
155,4
2,20
3,70
3,50
30,0
25,0
5,0
7,2
6,6
6,4
8,8<
6,9
* Tyske hardhetsgrader, 1° = 10 mg "CaO"/!. Den lave hardhetsverdi fra
april 1955 skyldes fortynning med smeltevann fra sne og is.
124
grad betin get av vannets kalkinnhold. Sammenholder en imidlertid
verdiene for ledningsevne og kalkinnhold i 0stensj0vann, viser
det seg at innsj0en har en meget h0yere ledningsevne enn h va
man skulle vente pa basis av kalkinnholdet. Dette tyder pi\. at
0stensj0vann i forhold til innholdet av kalksalter har en st0rre
mengde av andre oppl0ste stoffer enn det som er vanlig.
Planktonalger setter ofte en gr0nn farge pi\. vannet, og om
sommeren er vanligvis vannet helt uklart, slik at en blank gjenstand
eller en lys hov forsvinner ut av syne h vis den senkes ned omtrent
en halv meter under overflaten.
Vi skal sa ta for oss visse faunistiske trekk. Hovedvekten vil
bli lagt pa d"y r man kan finne pa relativt grunt vann, f.eks. ved a ta
opp stokker og stein og se hva som sitter pa undersiden, eller ved
a bruke en stangsil eller hov som samleredskap.
1. Snegler (Gastropoda).
Fra Norge kjenner vi i alt 27 arter ferskvanns-snegler, og av
disse er hele 12 arter pavist i 0stensj0vann. Et antaH av 12 arter
fra en enkelt innsj0 synes i\. representere det maksimale i Norge.
Det st0rste artsantaH forekommer pa 0stlandet, og her utf0rte
forfatteren i 1953-57 en regional unders0kelse av 542 innsj0er.
Foruten i 0stensj0vann ble det pavist 12 arter i Frognertjern som
ligger 5 km 0st for Hamar. Vurderer man artssammensetningen
i Frognertjern i relasjon til de arter som finnes i distriktene rundt,
synes det lite sannsynlig at artstallet i tjernet vil stige selv om man
underkaster det en meget grundig unders0kelse. Dessuten er
Frognertjern relativt lite, bare ca. 300 m langt, slik at tjernet allerede
na er forholdsmessig bedre unders0kt enn det meget st0rre 0sten­
sj0vann. Vurderer en derimot artssammensetningen av snegler i
0stensj0vann i relasjon til de snegle-arter som finnes i distriktene
rundt, er det ikke utelukket at en grundig unders0kelse av vannet
ville kunne bringe enda 1- 3 arter for dagen, nemlig Lymnaea
truncatula (Mull.), og muligens Lymnaea glabra (Mull.) og Aplexa
hypnorum (L.). Disse arter er scerlig knyttet til gr0fter, pytter og
andre steder som har tendens til a t0rke inn om sommeren, men de
forekommer ogsa langs bredden av innsj0er.
125
I 1958-59 foretok fo rfatteren en spesialunders0kelse av
Borrevann ved Horten, og denne innsj0en viste seg ogsa a inneholde
12 arter ferskvanns-snegler (under den regionale unders0kelse ble
det bare pavist 10 arter). Av de 3 norske innsj0er som vi na vet
inneholder 12 arter ferskvanns-s negler, er det imidlertid bare
0stensj0vann i Oslo som med sa:rlig grunn kan mistenkes for
a inneholde enda Rere arter.
I 0stensj0vann finner vi f0lgende 12 arter (fig. 3):
A. Lungesnegler (Pulmonata). Alle de oppf0rte arter av denne
gruppen tilh0rer naturlig nok ferskvanns-Iungesneglene (Basom­
matophora).
Lymnaeidae. Damsnegler. stagnaLis (L.). Stor damsnegl. peregra (Mul1.). Alminnelig damsneg1. palustris (Mull.). 2. Familie: Physidae. Physa fontinalis (L.). Bla:resnegl. 3. Familie: Planorbidae. Skivesnegler (<<Posthornsnegler»).
Planorbarius corneus (L.). Stor skivesnegl.
Bathyomp halus contortus (L.). «Rem-snegl».
Qyraulus acronicus (Ferussac). Alminnelig skivesnegl.
Q yraulus crista (L.). «Ribbe-snegl».
Hippeutis complanatus (L.).
4. Familie: Ancylidae.
Acroloxus lacustris (L.).
B. Forgjellesnegler (Prosobranchiata).
5. Familie : Valvatidae. Valvata cristata Mull. Valvata piscinalis (Mul1.). I det f0lgende viI noen korte kommentarer bli knyttet til hver
enkelt av snegle-artene i 0stensj0vann:
I.()~I M
126
.
.:. ;
/
(, \:,
,
.
20MM
)I
~
\.._ . .: .
f ·'
(
,
c
5MM
~_ . . :J
"
E
""
@
: · · ~··U·
·l \
c:::O
G
fta·t i ;
«""~:;;t).
~
",. . I
F
~
~1
en o
~
~
~
~
H
@~
5M J l ~
'--
B
20MM
,,"\
(1
'\ll
\.
5MM ~}':i
~
)''
~(/
:'
j
A
1. Familie:
L ymnaea
L)'mnaea
L ymnaea
Lymnaea stagnalis. Stor damsneg1. (Fig. 3 A). I 0stensj0vann blir
skallene opp til ca. 58 mm h0ye. Arten forekommer i vegetasjons­
beltene langs alle deler av innsj0en, gjerne pa steder som har
forbindelse ut mot apent vann.
I S0r-Norge finnes den store damsneglen utbredt pa 0stlandet,
,l~
(\
c;;;:c
K
~
L
Fig. 3. FeTskvanns·sneglene i 0stensj0vann. A: Lymnaea stagnalis (stor damsnegl).
B: L peregra (alminndig damsnegl) , C: L palustris, D: Physa fontinalis
(blceresnegl), E: Planorbarius corneus (stOY skivesnegl), F: Bathyomphalus
contortus (<<rem.sneg!»), G: Gyraulus acronicus (alminnelig skivesnegl), H: G.
crista (<<ribbe.sneg!»), I: Hi ppeutis comp !anatus , J: AC1'o!oxus lacustris,
K: Va!vata cris tata, L: V. piscina!is.
127
nord for en linje 0rje (0stfold)- Fiskum (Buskerud), og .ost for
linjen Fiskum- nordre del a" Gudbrandsdalen. Grunnen til at
L stagnalis ikke finnes sor og vest for ovennevnte omrade er
muligens at den ikke har fatt anledning til a spre seg dit. F.eks.
burde miljoforholdene mange steder i Vestfold vrere gunstige for
arten. I till egg til forekomstene i Sor-Norge finnes arten ogsa i
Finnmark
Lymnaea peregra. Alminnelig damsnegl. (Fig. 3 B). De storste
undersokte skall fra 0stensjovann var 25 mm hoye. Denne arten
forekommer srerlig ytterst i vegetasjonsbeltene eUer andre steder
ut mot apent vanni den er f.eks. alminnelig pa pelene til Nordstrand
Jeger- og Fiskerforenings instruksjonsbrygge. Former med stor
skallapning, slike som vi nnner i 0stensjovann, er gjerne knyttet
til innsjoer. I mindre vannansamlinger som grofter og myrer viI
skallformen vanligvis vrere en helt annen, mer lik Lymnaea palustris
avbildet pa ng. 3C. Lperegra er en av yare mest alminnelige
ferskvannssnegler, den forekommer over hele landet, ogsa i
hoyfjellsregioner.
Lymnaea palustris. (Fig. 3 C). I 0stensjovann synes denne arten
bare a bli opp til 15 mm hoy. Den forekommer noe spredt langs
bredden og er mest alminnelig pa ganske grunt vann eUer over­
svommete omrader langs land. L palustris finnes f.eks. i dammene
sor for lIlstruksjonsbryggen. I Sor-Norge er den mest alminnelig
i de sor-ostre deler, men arten nnnes ogsa i Troms og Finnmark.
Physo fontinalis. mreresnegl (Fig. 3 D) Det storste skaLl fra
0stensjovann var 10,8 mm hoyt. Arten kjennes lett fra damsneglene
ved at den er venstredreiet, dvs. at skallapningen vender til venstre
nar skallet holdes som vist pa figuren. P. fontinatis cr en a\- de
mest alminnelige snegler langs bredden av 0stensjovann. Ellers
nnnes arten i de sor-0stre deler av Norge, fra Mjosa til Skien.
Planorbaritls cornetts. Stor skivesnegl. (Fig. 3 E). Skallene i 0stensjo­
vann blit 0PP til 27 mm i diameter. Arten cr alminnelig i aIle deler
,
(,'
-128
av vannet. Den store skivesneglen er utsatt j Oslo-omradet noe
for 1897, og forekommer n a foruten i 0:.;tensjovann bade i dam­
mene i Frognerparken og i dammen i Toyenparken. Jeg har ogsa
funnet den store skivesneglen i en dam ved Kragero og i Kristians­
borgsvann i Bergen. Disse forekomster skyldes sikkert ogsa at den
er blitt satt ut, det kan f.eks. nevnes at Joh. Tidemand-Ruud, som
omtaler at arten er inplantert i Oslo-omradet, bodde i Krager0
i mange ar.
Bathyomphalus contortus. (Fig. 3 F). De storste undersokte skull
fra 0stensjovann var 4,5 mm i diameter. Av form og farge kan
skallet minne om en sammenrullet mork lrer-rem i miniatyr, og
som et passende norsk navn kan derfor foreslaes «rem-snegl».
Arten er meget alminnelig i vegetasjonsbeltene langs bredden av
0stensjovann. For ovrig er den alminnelig utbredt pa 0stlandet,
og ellers kjent fra storre deler av Norge.
Qyraultls acronictts. Alminnelig skivesnegl. (Fig. 3 G). I 0stensjovann
blir skallene opp til 7 mm i diameter. Langs skallets periferi nnnes
ofte en tynn hinneliknende bremo Arten nnnes f.eks. i dammene
sor for instruksjonsbryggen, og langs bredden i den sondre del
av vannet. Systematisk sett er den vanskelig a avgrense fra den
merstaenc" Qyraultls albus (Mull.). Q. acronicus er var alminneligste
skivesnegl, den forekommer over hele landet, ogsa i hoyfjellsstrok.
Qyraulus crista (Fig. 3 H). Dette er var minste ferskvanns-snegl,
de storste eksemplarer fra 0stensjovann var bare 2,3 mm i dia­
meter. Pa grunn av sin beskjedne storrelse er den lett a overse,
og bare noen ganske fa eksemplarer er blitt funnet i vegetasjons­
beltene langs bredden av 0stensjovann. Skallet er vanligvis forsynt
med ribbeliknende forhoyninger pa tvers av vindingene, og et
passende norsk navn kunne derfor vrere «ribbe-snegl». I Norge
er Q. crista vesentlig bundet til kalkfjel1 eHer marin leire. Den er
mest alminnelig pa 0stlandet og rundt kysten til Bergen, men
forekommer nord til Finnmark.
~2 <;
dippeutis complanatus. (Fig. 3 I). Den storste diameter pa skall fra
0stensjovann var 4,7 mm. Arten forekommer seerlig ut mot
dypere vann. Utbredt i deler av Sor-Norge.
Acroloxus lacustris. (Fig. 3 J). Vi legger merke til at skallet mangler
vindinger. I 0stensjovann blir skallene 0PP til 6,5 mm lange.
Arten er meget alminnelig pa underlag a\' stein, stokker og levende
eller dod vegetasjon. Forekommer ellers i deler av Sor-Norge.
Valvata cristata. (Fig. 3 K). 1 0stensjovann blir :·lnIlene opp til
3,6 mm i diameter. Bade denne arten og den neste har en rund
skall-munning som kan lukkes med lokk (operculum). V. cristata
er seerlig alminnelig mot noe dypere vann, men !<an ogsa fore­
komme pa grunt vann. Utbredelsen i Norge omfatter vesentlig
de sor-ostligste deler (Gudbrandsdalen til Arendal), men arten
nnnes ogsa pa Jeeren.
Valvata piscina!is. (Fig. 3 L). Skallhoyde i 0stensjovann vanligvis
under 4,7 mm. Arten forekommer nesten utelukkende pa dypt
vann, anslagsvis fra en halv meter og nedover. Den er utbredt
i deler av Sor- og Nord-Norge.
Hva er sa grunnen til at vi finner sa pass mange sneglearter
0stensjovann? Dette sporsmal omfatter to problemomrader,
(1) i hvilken grad miljoforholdene i 0stensjovann er gunstige for
ferskvanns-snegler, og (2) hvilke muligheter sneglene har hatt for
a kunne spre seg dit etter istiden. La oss forst se pa miljoforholdene.
Innsjoen ligger i et omrade med forholdsvis lang sommer, og
andre eksistensokologiske faktorer er ogsa uten tvil gunstige.
Vannets kalkinnhold ligger over de minimumsgrenser som yare
ferskvanns-snegler krever, og neeringsforholdene rna betegnes som
rike. I vannet nnnes en frodig flora av hoyere planter, og pa disse
og pa annet underlag vokser det algebelegg som sneglene «gresser»
pa. Dessuten kan dode plantedeler eiler dode dyr -- i storre eiler
mindre grad av opplosning - tjene som neering. For en art som
Valvata piscinalis er det ogsa av betydning at det er rikelig med
slam eller «detritus», dvs. rester av planter og dyr som i form av
130
sma partikler samler seg pa bunnen. Selv om det er vegetasjons­
beltene som dominerer langs land, finnes det ogsa partier med
steinstrand og klipper , og erfaringsmessig viser det seg at innsj0er
som har slike forskjelligartede miljoforhold, huser £lere arter enn
innsjoer der miljoforholdene er mere homogene , hvis andre
faktorer settes ut av betraktning. En begrensende faktor i 0stensjo­
vann rna antakelig veere oksygen-mangd neer bunnen under isen
om vinteren.
Med hensyn til Je muligheter som ferskvannsfaunaen har hatt
for abli spredt til 0stensjovann etter istiden, vet vi at bade snegle­
egg, mindre snegler, og ogsa andre ferskvannsorganismer og deres
spredningsenheter, ofte spres med fugl. En slik innvandring har
sikkert veert av stor betydning. I denne forbindels e kan nevnes
at det forste norske funn av vasspest (Elodea canadensis) ble gjort
i 0stensjovann (i 1925), og det er neerliggende a anta at det her
kan ha veert fugler som har transportert hit overvintringsknopper
fra yare naboland. (I Europa danner vasspesten ikke fm, men
formerer seg bare vegetativt da hanplanten mangler.) Man kan
imidlertid ikke utelukke den mulighet at vasspesten kan ha kommet
inn ved menneskets hjelp, f. eks. ved t0mming av akvarier. Vi vet
iallfaU at en utenlandsk snegleart (den store skivesneglen Planor­
barius comeus) er satt ut i innsj0en, og kanskje ble vasspesten
transportert i samme beholder?
En vesentlig del av ferskvannsfaunaen har vandret inn i vare
elver og innsjoer fra ost eIler sor-ost, og seerlig h ar tidsepoken
for ca. 8000 ar siden veert av stor betydning da 0stersjoen dengang
var et stort ferskvannsbasseng som strakte seg langt inn over
Sor-Sverige. Disse svenske omrader stod ogsa i sin tid i en mere
direkte forbindelse med norske vassdrag enn de gjor i dag, slik at
faunaens innvandring lettere kunne folge direkte vannveier inn til
0stlandet. Siden dengang isen begynte a smelte bort, har ikke
bare innsj0enes storrelse og elvenes l0p veert underkastet store
forandringer, men fordelingen av land og hay har ogsa vekslet
i de ulike epoker. Den maksimale marine grense i Oslo-omradet
er som kjent ca. 220 meter over naveerende havniva, slik at store
deler av 0stlandet, og ogsa distriktet rundt 0stensjovann i Oslo,
har ligget under havets over£late. Pa grunn av de store mengder
131
smeltevann fra isen samt den kolossale utstt0mning av ferskvann
fra 0stersj0-omradet rna iallfall o verflatevannet i Oslo-omradet
til sine tider ha va::rt temmelig ferskt. Deler av ferskvannsfaunaen
har derfor sikkert ogsa kunnet spre seg i dette ferske overflatevann.
Geografisk sett ligger altsa 0stensj0vann i Oslo i et omrade h vor
ferskvannsfaunaen har hatt mange muligheter for a fa innrass, og
dette bidrar ogsa til a forklare det varierte dyrelivet i innsj0en.
La oss sa som en avslutning pa bemerkningene om sneglene
i 0stensj0vann gruppere de 15 norske arter av ferskvanns-sneglcr
som ikke er funnet i vannet, pa f0lgende mate:
A . En art som i Norge er knyttet til rennende vann: Ancylus
fluviatilis MuU.
B. En innf0rt art, utsatt i Oslo-omradet, men ikke i 0stensj ",vann:
Viviparus viviparus (L.).
C. En art som i senere tid stadig har spredd seg til nye steder, men
som i Norge enda ikke har nadd Oslo-omradet: Hydrobia
jenkinsi Smith.
D. Sjeldne arter som i Norge bare er funnet pa en enkelt eller noen
ganske fa lokaliteter, og disse ligger oftest langt borte fra Oslo :
Lymnaea auricularia (L.) S.str.
L )'mnaea glutinosa (Mull.).
Planorbis planorbis (L.).
Planorbis carinatus Mull.
Anisus spirorhis (L.) s.1at.
Qyraulus albus (Mull).
Qyraulus laevis (Alder).
Segmentina nitida (Mull.).
Valvata sihirica Middendorff.
E. Arter som en grundig unders0kelse av 0stensj0\annS ganske
grunne rartier og tilst0tende m yrer og gr0fter muligens ville:.
kunne bringe for dagen :
L ymnaea truncatula (Mull.).
L ymnaea glabra (Mull.).
Aplexa hypnorwTl (L.).
132
II. Muslinger (Lamel!ihranchiata).
Av muslinger hnnes det i 0stensj0 vann 3 arter, dam-muslingen
Anodonta piscinalis Nilss., den mindre kulemuslingen Sphaerium
corneum (L.), og den enda mindre ertemusling Pisidium cinereum
Alder. Muslingene er avbildet pa fig. 4 A - -C.
De f0lgende bemerkninger om dam-muslingene er basert pa
et relativt lite materiale. Disse muslingene hnnes sa::rlig pa noe
dypere vann, og forekomsten lar seg best undus0ke fra bat
Forfatterens materiale er imidlerticl bare samlet fra land, og bestar
av to 6- 7 em lange eksemplarer tatt levende i 1953 (det cne er
avbildet til venstre pa fig. 4 A), og av 32 d0de muslinger t att ved
5 CM
0
{, . ~
...
.!.Q!.
. :.,J)
~
C
@
A
~
.,
B
C
n n".n·
1 MM
..
....
(\ h
o
0
o
", ,
/
o
E
F
S
IMM
IMM
r~
(.~
o •
-
•
J
\
H
I.MM
0
. ...,
. ~~
,.
Fig. 4. Muslinger og igler. A: Anodonca iJ iscinalis (dam" mding), henllOldsvis
2 og 5 vintre gammel, B: Sphaeriu m corn eum (kulemtd ing), (;: Pi si dium
ci n ereum (erte-lmding). D- J viser hvorledes fl)'nene e" /,las ert hos igleartene:
D: Ql oss:p h onia com pl a nat a , E: Q. heteroclit a , F: H elo bd e lLa s t agn a U s
(to0yet bmsi<igle) , Q: Ther omnon t essu l a tu m (andei gle) , H : H e miclepsi~
mar g i n uta, l: Haemopi s sa n gu i sug a (heste igle), J: E r pobdella o ctoculatu
("undei gle). K: e!;gko/<Ollg av E. o c tocula ta .
133
instruksjonsbryggen pa 2 meters d yp h0sten 1961. Pa d e to levende
eksemplarer og pa enkelte ay de d0de var strukturene pa skallets
ddste eleler (umbo) i behold, de besto av 6- 8 folder, ikke kon­
sentrisk med tilvekstlinjene. Antallet og formen pa disse foldene
samt en relativt beskjeden skallst0rrelse, oftest under 10 em, viser
at bestanden i 0stensj0vann ti1h0 rer A. piscinalis som f0r ofte
ble oppfattet som en underart av Anodonta cygnea (L.).
De aller fleste skall fra 0stensj0\-ann h adde meget karakteris­
tiske vintersoner, pa fig. 4 A avbildet som m0rke ringer. Skallet
til venstre har 2 vintersoner, mens skallet til h0yre h ar 5. Disse
to ska11 er altsa henholdsvis 2 og 5 vintre gamle, nar en ikke tar
med dyrets f0rste vinter, som det i form a\' en gloehidielarve
tilbringer i mordyrets gjeller. Av ovennevnte skallmateriale lot
vekstanalyse seg utf0re pi\. 25 eksemplarer. Fig. S viser gj ennom­
eM
10 1
I
I
9;
I
I
~
87f
6r
~
w 51
....J
j
<!
:::s:::
(j)
•f
j
I
L, L
III. Andre hvirve1l0se dyr.
3r
T
ANODONTA PISC IN ALIS
r
2'
11
OL -
-
,
2
3
VINTER
4
NR.
5
6
~
Fig. 5. Rela sjon mellom skall-Iengde og alder (mdlt i antall vintre) [01- dam-muslingen
A. piscina l is. Prikkene angir gjennomsnitt og de vertikale streker total variasj011 i
ska ll .lengden ved vedkommende vinter. Basert p& analyse av 25 eksemplarer ira
0stensj0vann.
134
snittslengde ved de ulike vintre (prikker), samt den totale variasjon
i skall-Iengden ved de samme vintre (vertikale streker). Det lengste
av disse eksemplarene var 11 em, men av de 9 skall som var uegnet
til vekstanalyse (de var gatt mer eller mindre istykker), var det to
som var enda st0rre, det st0rste av disse h adde antakelig vrert
ea. 13,5 em langt og 9 - 10 vintre gammelt.
Sammenliknet med Borrevann i Vestfold , hvor forfatteren
ogsa har utf0rt en vekstanalyse av A. piscinalis, viser d et seg at
dam-muslingen har hurtigere vekst i 0stensj0vann.
I motsetning til dam-muslingene, som srerlig forekommer ut
mot dypere vann , kan man de fleste steder langs land og ogsa pa
forholdsvis grunt vann st0te pa kulemuslingen Sphaerium corneum
(fig. 4 B). Imidiertid forekommer ogsa denne i st0rst mengde mot
dypere vann, ved instruksjonsbryggen kan man f.eks. fra ca.
1,5 . 2 meters d yp fiske den OPP i hundrevis med en stangsil
eller hoy. Kulemuslingen nar i 0stensj0vann en maksimal-lengde
av ea. 12- 13 mm.
A v ertemuslinger er det bare funnet ett eneste eksemplar av
Pisidium cinereum (fig. 4 C), dette ble tatt ved instruksjonsbryggen.
Ertemuslinger er ellers meget vanlige i de aller fleste innsj0er, og
den sparsomme opptreden i 0stensj0vann lar seg muligens forklare
ved at ertemuslingene ikke kan konkurrere med de meget ta11rike
kulemuslinger som pa sine steder gir inntrykk av nesten a dekke
bunnen.
For disse gruppers vedkommende er det bare foretatt spredte
iakttagelser. Med h ensyn til hvor mange arter som forekommer, er
det iglene som er best unders0kt.
Svamper (Porifera). Overvintringsstadier i form av gemmulae
(sma kuler med diameter noe under 1 mm) som ti1h0rte artene
Spongi11a lacustris (L.) og Ephydatia fluviatilis (L.) ble funnet i
mudderet. Selve svampene h ar det hittil ikke lykkes meg a finne.
F0rstnevnte art forekommer ellers over hele Norge, mens sikre
norske lokaliteter for sistnevnte ikke er publisert. E. fluv iatilis
finnes imidlertid ogsa i Bo rrevann i Vestfold.
135
Huldyr C:::oelenterata). N oen fa eksemplarer av H ydra sp. ble
obsef'ert pa undersiden av vannliljeblad i d en sondre d el av
0stensjovann.
Flatormer (Turbellaria). Av flatormene er det bare gjort iakt­
tagelser over de storre former som tilhorer ordenen Tricladida.
Av disse er den ca. 2 em lange Dendrocoelum lacteum (M ull.)
alminnelig a nnne pa undersiden av stein eUer pa andre objekter.
Med sin melkehvite farge og lett synlig forgrenete tarm skiller
denne arten seg klart ut fra de noe mindre og oftest svartfargete
individer av slekten Polycelis. Et materiale pa ca. SO flatormer er
blitt undersokt av Dr. A. G. Dahm som meddder at foruten
D. lacteum var ogsa artene Polycelis tenuis (Ijima) og P. hepta E.H. &
Y. Melander tilstede. Ingen av ovennevnte 3 arter er tidligere
publisert fra Norge , men de forekommer ogsa i Borrevann i
Vestfold.
B0rsteormer (Oligochaeta). I 0stensjovann nnnes det flere former
av borsteormer, noen lever nede i mudderet mens andre sa=rlig
nnnes pa undervannsvegetasjonen. En eiendommelig art av slekten
Chaetogaster kan forekomme i kappehulen hos ferskvannslunge­
snegler; i 0stensjovann er den blitt pavist hos bla=resneglen
Physa fontinalis.
V ed utlopet i nord kan man til sine tider se at bunnen er md­
farget, og dette skyldes borsteormer av familien Tubificidae som
har mdt blodfargestoff (haemoglobin). Disse ormene bygger ror
som stikker frem av mudderet. Ormens bakre del rager opp av
roret, og det er denne del av ormen ,oj ser. Tramper man i bakken,
eUer stikker man en kjepp ned i mudderet, trekker ormene seg
helt inn i roret, og elvebunnen skifter farge som ved et tryUeslag.
Disse ormene er sa=rlig bundet til steder forurenset av kloakk.
Lokaliteten i nordenden av vannet har i mange ar hatt slik for­
urensning, som dessuten synes a ha tiltatt i det siste.
Igler (Hirudinea). De 7 igle-arter som er funnet i 0stensjovann,
kan grupperes slik:
1. Snabeligler (Rhynchobdellae).
136
Bruskigler (Glossiphoniidae).
Glossiphonia complanata (L.).
G. hetern :1iw (~_ o). Helobde:w swgnalis (L.). T o-oyet brusk igle. Theromyzon tessulatum (M ull.) . Andeigle. Hemiclepsis marginata (M ull.). 2 Kjeveigler (Gnathobdellae).
Haemopis sanguisuga (L.). Hesteigle.
3. Svelgigler (Pharyngobdellae).
Erpobdella octoculata (L.) . Hundeigle.
Fi.g. 4 D J viser hvordan oynene er plasert hos iglene. Hos
hundeiglen og sa=rlig hos hesteiglen kan oynene va=re mer eUer
mindre dekket av det morke hudpigmentet. I slike tilfeUe rna man
for a fa sc oynene bleke de nkserte dyra med 5 % NaOH i ca.
20 minutter.
Bruskiglene har yngelpleie i forskjellige former. Iglene dekker
eggene eller eggkapslene med kroppen, og man stater ofte pa
eksemplarer som ba=rer unger under buken. Andeiglen suger
na=ring fra fugler --- iglen fester seg forst pa nebbet, og kommer
sa via neseapni'ngen inn i munnhulen eller svelget hvor den suger
blod. Hemiclepsis marginata parasitterer pa nsk og amnbier, mens
resten av bruskiglene spiser forskjellige hvirvellose dyr. Glossi­
phonia-artene er sa=rlig kjent for a spise snegler.
Den store svarte hesteiglen oppholder seg ofte pa land tett ved
vannkanten. Her kan man f.eks. nnne den under stein. Hesteiglen
er en alt-eter, og iaUfall om sommeren saker den sin na=ring ogsa
fra landjorden.
Hundeiglen er som igler flest begrenset til det vate element
og erna=rer seg av forskjellige ferskvannsinvertebrater. Foruten
selve iglene er de karakteristiske egg-kokonger (ng. 4 K) meget
alminnelige pa vegetasjon, stein og annet fast underlag langs
hredden av 0stensjovann.
Mosdyr (Bryozoa). Pa undersiden av vannliljeblad kan man nnne
kolonier av P[umate![a repens (L.) i aUe deler av vannet, mens
Fredericella sultana (Blumenbach) bare er blitt pavist pa undersiden
av stein i et d yp av ca. en halv meter i. innsjoens nord-vestre del.
137
Krepsdyr (Crustacea). Ferskvannskrepsen (Potamobius astacus (L.))
er i den senere tid satt ut i vannet og finnes na iallfall ved bekken
pa vestsiden. Asellen eller grasuggen (AseHus aquatieus (L.)) er
meget alminnelig i aIle deler av innsjoen. Av mindre krepsdyr
kan man i 0stensjovann lett finne representanter for vannlopper
eller dafnier (Cladocera), hoppekreps (Copepoda) og muslingkreps
(Ostracoda) ved a fyIle vann fra grunt vann i et sylteglass, gjerne
slik at litt rlanterester fra bunnen ogsa kommer med. Man kan
studere dyra ved a holde glasset opp mot lyset.
Edderkoppdyr (Arachnida). Av edderkopper (Araneae) er vann­
edderkoppen (Arg)'roneta aquatica Cl.) utbredt langs alle deler av
vannet, og av vannmidder (Hydrachnellae) finnes mange arter.
Parasittiske larveformer av vannmidder forekommer ofte om
varen som sma rode kuler pa ryggen av vannlopere (Gerris).
Insekter (Insecta). Det sier seg selv at de folgende bemerkninger
om insektenes tallrike grupper og arter bare kan bli av sva:rt
overfladisk karakter.
Dognflu er (Ephemeroptera). Et materiale pa ca. 100 dognflue­
larver er blitt undersokt av C. F. Jensen som meddeler at det
utelukkende bestod av arten Cloeon dipterum (L.). Denne arten
foretrekker planterike dammer og liknende lokaliteter.
0yenstikkere (Odonata). AIle de tre oyenstikker-familiene
som finnes i stillestaende vann (av libeller familiene Aeschnidae
og Libellulidae og av vann-nymfer famihen Agrionidae) er repre­
sentert i 0stensjovann.
Teger (Hemiptera: Heteroptera). Oppe pa vannoverflaten
finnes ulike arter av vannlopere (Gerris), og nede i vannet bade
r yggsvommere (Notonecta) og buksvommere (Fam. Corixidae).
Dessuten kan man ogsa stote pa vannskorpionen (Nepa cinerea L.).
I et lite materiale av forstnevnte tre grupper fant K. O. Leth
folgend e arter: av 52 eksemplarer Gerris val' artene G. rufoscutellatus
(Latr.), G. odontogaster (Zett.) og G. lacustris (L.) tilstede, av 11
138
eksemplarer Notonecta fantes bare arten N. g[auca L., og av 51
eksemplarer buksvommere (Fam. Corixidae) fantes artene Cymatia
bonsdorffi (C. SahIb.), Corixa linnei (Fieb.), C. praeusta (Fieb.),
C. producta (Reut.), C. sahlbergi (Fieb.), C. semistriata (Fieb.) og
C. striata (L.).
v iirfl uer
(T richoptera). Av varfluelarver nnnes i 0stensjovann
bade frittlevende former (Cyrnus flavidus Mac Lachl., Ho[ocentropus
sp.) og arter som bygger hus (Limnophilus sp., Phryganea sp.).
Biller (Co le optera) . Bade iarver og voksne biller er meget
alminnelige. Mest pafallende er kanskje de store vannkalvene av
slekten Dytiseus. I et materiale pa ca. 100 voksne biller fant A.
Strand f0lgende 18 arter: Fam. Dytiscidae (Vannkalver): Noterus
crassicornis Mull., H)'phydrus ovatus L. , Hygrotus inaequalis F.,
H),droporus erythrocepha[us L. . H. palustris L. , Graptodytes lineatus F.,
Agab~ts sturmi Gyll., ILybiu5 ater De G., I. aenescens Ths., I. fuligino sus
F., Rantus exoletus Forst ., R notatus F., Acilius canalieulatus Nic.,
D ytiscus cireumcmctus Ahr., Fam. Haliplidae: Haliplus ruficollis De G.,
Fam. Gyrinidae (Hvirvlere): GYrinus marinus Gyll., Fam. H ydro­
philidae (Vannkja:r): Enochrus coarcWtus Gredl., E. ochropterus Mrsh.
Tovinger (Diptera). I fig. 6 er 'list den eiendommelige larven
av stankelbenet Phalacrocera replicata (L.), lett kjennelig pa trache­
gjellene langs kroppen. Arten tilhorer familien Cylindrotomidae.
Ellers m0ter vi blant myggenes heterogene gruppe fja:rmygg
(Chironomidae) , bl.a. de rode haemoglobinholdige larver a,'
slekten Chironomus, og vi finner larver av stikkemygg (Culicidae)
og svevemygg (Chaoboridae). Nevnes bor ogsa Dixa-Iarvene
(i familien Dixidac) med den eiendommclige bevegelsesmaten.
Iv1ens det vanlige cr at insektlarver som kryper pa et fast underlag
beveger seg med forenden forst, krummer Dixa-Iarvelle seg som
en U og be"eger seg med U-ens nedre del f0rst
139
1 CM
og industri. 0cckyten kan mUligens ha d0dd ut som en folge a\"
en okning i innsjoens meringsinnhold og derved nedsatt oksygcn­
innhold under isen om vinteren
I dammene sor for instruksjonsbryggen kan man om varen
finne liten vannsalamander (Triturus vulgaris (Laurenti», og ellers
forekommer bade vanlig frosk (Rana temporaria L.), spiss-snutet
frosk (Rana arvalis Nilss.) og padde (Bufo bufo (L.».
A v fugler dominerer endene, men sivh"men (Qallinula chlorcpus
(L.» er ogsa meget alminnelig. Bjorn Bjornsrud shiver i Fauna
Arg 4, hefte 3, 1951, bl.a. at han i nordenden av vannet hosten
1951 0 bservcrte ikke mindre enn ca. 53 sivhoner pa en gang.
Norsk Ornitologisk Forening har n ylig under ledelse av konservatoI
E. K. Barth foretatt en taksering av innsjoens fuglebestand, og
Barth opplyscr at resultatet vil bli offentliggjort i Sterna
Fig . 6. Larven av stankelbcnct Ph a l acT o ce r a r ep li cat a cr lett kjcnnelig po- tTache­
gjellene la ngs i<ro(Jpen . Foro: J. 0.
IV. H virveldyr.
Fa bryggen ved vannets vests ide star folk ofte og fisker abbor
(Perea Jluviati1is L.) , og i yare dager inneholder innsj0en dessuten
bade karuss (Carassius earassius (L.» og gjedde (Esox lucius L.).
Dette er de eneste fiskeslag som finnes der i dag. Morten (Rutilus
ruti1us (L.» dode ut i 0stensjovann etter de kolde vintre i 1940­
arene, opplyser Trygve Orfjell, som er formann i fiske-gruppen
i Nordstrand J eger- og Fiskerforening. Ifolge H. Huitfeldt-Kaas:
«Ferskvandsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et
till~g om krebsen» (Fiskeri-inspektorens indberetning om fersk­
vandsfiskerierne for aaret 1915. Kristiania 1918) er ogsa bade
orekyt (Phoxinus phoxinus (L.» og a1 (Anguilla anguilla (L.» nevnt
som forekommende i 0stensjovann, den siste arten riktignok
allerede da betegnet som «tidligere forekomst». Av betydning for
:Hens utdoen rna h a v~rt at a1elarvene har mott stadig vanskeligere
forho1d pa sin vei opp gjennom bekken som forer ned til Oslo­
£jorden. Bekken er na delvis fort i ror under jorden og har sikkert
stadig fatt oket sitt innhold av forurensninger fra beboelseshus
140
0 stensj ovann i Oslo inneho1der en sa rik og variert fauna at
vannet og de n&::rmeste omnideI bor so kes fredet for all tid frem­
over. I Norge er det sjelden a flnne innsjoer med en tilsvarende
frodighet. Innsjoens sentrale beliggenhet har stor pedagogisk
betydning samtidig som det her frembyr seg en enestaende sjanse
til a sikre Oslo-beboerne en fredet plett med relativt uberort natur
inne i de stadig mer tettbebyggete boligstrok. Vannets s~regne
karakter viI ogsa bli belyst ved de undersokelser som cando mag.
Ole A. S~ther na holder pa med. De gjelder innsjoens fysikalsk­
kjemiske forhold samt den mengdevise sammensetning av bunndyr
i ulike d yp.
For artsbestemmelser innenfor visse d yregrupper er jeg folgende
personer stor takk sky1dig: Dr. A. G. Dahm, Lund, Sverige
(Turbellaria), C. F. Jensen, Tarm, Danmark (Ephemeroptera),
K. O. Leth, Herning, Danmark (Hemiptera) og A. Strand, Oslo
(Coleoptera).
141
SUMMARY
Notes on the lake Ostensjovann in Oslo and its fauna .
The lake Ostensjovann, located only 5 km south-east of the
town centre of Oslo, presents a rich and diversified fauna and
f.lora. The locality has been much used for excursions in biology
and as a place where one m ay find living material for research and
education. The people of Oslo still find the lake-side and its
environs suited for recreation, in spite of densely populated areas
nearby , and it is to be hoped that the conservation plans fo r the
lake and its surroundings may succeed.
Ostensjovann is about 1800 m in length, from about 100 to
300 m in breadth, the depth never exceeds 3 m, and the elevation
is 105 m above sea level. Figs. 1- 2 show features of the lake and
its environs. In this region the bedrock consists of Precambrian
gneisses, but Quaternary deposits of gravel, sand, and marine clay
are abundant. Therefore the lake is to a large extent surrounded
by cultivated fields. Domestic sewage causes a moderate pollution,
mainly at the northern end.
Table 1 shows hydrographic observations from surface water.
Vegetation belts stretch out along the shores; some of the plant
species are mentioned on p. 124.
FAUNA NORSK ZOOLOGISK FORENINGS TIDSSKRIFT
I. Gastropoda .
In Norway 27 species of freshwater gastropods are known, and
12 of these occur in Ostensjo vann. This number seems to represent
the maximum for a single lake in our country. The greatest number
of species occurs in the south-eastern parts of South "0Jorway
(<<Ostlandet») where )42 lakes were investigated by the author
during the years 1953 57 Only one other lake presented a number
of 12 species (Frognertjern, 5 km east of Hamar) . Later, h ovever,
a special investigation of the lake Borrevann near Horten showed
that Borrevann also contained 12 gastropod species.
The 12 species of freshwater gastropods in Ostensjovann are
listed on p. 126. The occurrence of Planorbarius comeus is
due to artificial stocking some time shortly before 1897. Drawings
142
Arg. 14 -
1961
J. Steenberg & Co. Boktrykkerl - Drammen
INNHOLD Artikler Side
Bakke, Alf: En oversikt over vart kjennskap til Norges insektfauna 41
Bergan, Per: Eiendommelige parasitter ..... ... ...........
19
Berland , Bjprn: Obser vasjoner over fugl i drivisen ......... .. .......
6
1
Broch, Hjalmar: Norges dyreverden ... ..
Broch, Hjalmar: UmbeUula encrinus pavist i hpyantartiske farv ann .. 33
Brynlund, Sverre: Fra fuglelivet i Setesdalsheiane ............ .
72
Johansson, Arne Semb: Undervisningen i entomologi ved Universitetet
i Oslo idag og planene for fremtiden . ............. . .
88
Lyngnes, Rasmus: Ei merkeleg pattedyrfauna som blpmde opp og
dpde ut i Spr-Amerika .....
144
L¢n¢, Odd: Pingviner i Norge
37
Myrberget, Svein: Reir og reirbygging hos lundefuglen
24
Mysterud, Ivar: Bestandsvariasjoner hos skoglemen ....... . ... .... . 106
Mprkved, Karl L .: Beveren i Nord-Trj2Sndelag ........
. . . . . . . . ... 94
Natvig, Leif Reinhardt: Undervisningen i entomologi ved Universi­
tetet i Oslo inntil 1959
..........
82
Sivertsen, Erling: Alf Dannevig, 1886-1960 ........... . ... . ..... .. ... 152
Valeur, Peter: Om ravnen og dens taleevne ... .. ....... .
62
0kland, Jan: Om 0stensjj2Svann i Oslo og faunaen der
121
Smanotiser
Holger Holgersen: Funn av l<erskilpadder sommeren 1959, s. 28 Gunnar Hagenlund: Var-opplevelse i skogen, s. 29 - Odd Lpnp: 0rret pa
Svalbard, s. 75 - Sverre Brynlund: Admiral, Pyrameis atalanta L., funnet
ved Mosjpen, s. 76 - A. Bernhoft-Osa: Noen fuglenotiser fra Fiskum, 0 vre
Eiker, Buskerud, s. 76 - Magnar Norderhaug: Oversees temmincksnipa
(CaHdris temminckii) pa trekket ved Oslofjorden? s. 114 Gunnar
Hagenlund: Liv og dpd pa en py om sommeren, s. 116 - Jan 0kland:
Bunndyr fra Ha-elva p a J<eren, s. 154.
Bokanmeldelser
Sven G . Segerstrale: On the Immigration of the Glacial Relicts of Northern
Europe, with Remarks on their Prehistory, s. 30 - J. D . Macdonald: Den
nye fuleboken , s. 31 - Seedorff, Bl<edel og Br<estrup: Danske dyr, s. 32 ­
Nordens Fugle i Farver, bd. 4 (redakt¢r Niels Bl<edell, s. 77 - Eric
F a bricius: Etologi, s. 156 - Sverre M. Fjeldstad: Med nebb og kl¢r, s. 157.
Foreningsmeddelelser
of the gastropods are presented in Fig. 3. The 15 species of Nor­
wegian freshwater gastropods not recorded from 0stensj0vann
are finally listed on p. 132.
II. LameUibranchiata.
In Ostensjovann Sphaerium corneum is the dominating bivalve.
Anodonta piscina!is also occurs, and Fig. 5 shows the relation
between length of shell and age in winters, based on a material of
25 specimens. The dots indicate average length and the vertical
lines total variation at a given winter. In this material the largest
specimen was 11 cm long, but in a material of 9 damaged shells
not fitted for age analyses 2 specimens were larger. One of these
had probably been about 13.5 cm long and 9 - 10 winters old.
Of other bivalves only a single specimen of Pisidium cinereum has
been recorded. The bivalves are shown in Fig. 4 A - C.
III. Other invertebrates.
Only scattered observations have been made, and with regard
to how many species occur, only the Hirudinea may be considered
ClS fairly well investigated. Names in Latin of the species or groups
recorded from the lake are given in the text. The occurrence of
Potamobius astacus is due to artificial stocking. The sponge Eph)datia
fhwiacilis and the triclads Dendrocoelum lacteum, Po/ycelis tenuis,
and P. hepta arc here for the first time recorded from Norway.
These 4 species also occur in the .lake Borrevann near Harten.
(The triclads have been identified by Dr. A. G. Dahm, Lund,
Sweden.)
IV Vertebrates .
Fishes: Perca fiuviatilis, Carassius carassius, Esox lucius. In
former years also Rutitus rutilus, Phoxinus phoxinus, and Anguilla
anguilla. Amphibians: Triturus vulgaris, Rana arvalis, R. temporaria,
Bufo bufo. The lake harbours a rich bird life which will be treated
later, in the periodical «Sterna», by Curator E. K. Barth.
143
Ei merkeleg pattedyrfauna som
bk,mde opp og dode ut i Sor. . A merik2.
Aql Rasmus L)'r1gnes
So var eg da endeleg pa arbeidsplass i La Plata museum, om­
gjeven av dei vidgjetne samlingane som med sine bein og bein­
grind,.r vitn ar om ei merkelg pattedyr-verd, sam steig fram og som
kvarv bort i S0r-Amerika.
V i har alle h0)Tt om den krypdyr-fauna som skaut opp for ei
170 millionar ar sidan med t.d. kjempe0gler som le\·de og d0de
ut i sers gamal tid i ymse verd ensdeler, men i S0r-Amerika var det
ikkje noke ringare enn patted)'T sam i nyare geologisk tid greina
seg fantastisk ut og som her hadde pattedyrarter som d0de ut for
mindre enn 10 tusen ar sidan.
Som vi veit kallar geologane tida fra no og til ca. 1 million ar
bakover - kvarta:rtida - og tida derifra og ca. 60 millionar ar
bakover er kalla - tertia:rtida Dette mange millionar ar lange
p atted yr-drama , som vi her skal ta for oss, hadde det meste av si
speltid i tertia:r - men siste akt i kvarta:rtida og spcltilet var serleg
det gamle Argentina.
Dei handfaste vitne om denne traged ie kan du ta og kjenne
pa i La Plata museum. Dei er for det meste grave fram av leirjord a
i argentinsk prerie som her er kalla pampa eller hogde ut av
sedimenta:re bergslag S0r i landet. Vi veit at sedimenta:re kallar
vi dei bergslag som har hardna til av sand, st0V, vulkansk oske og
torv m.m. pa land eller og bygde opp av mudder, leir og sand
som da lag pa botnen i stille elvar og sj0ar og sam seinare har
hardna til og no ligg som fjell der landet steig. Avtrykk og fossile
restar etter dyr som lag d0de over - - eller under vatn · - vart so
fanga inn av grunnemna i fjella f0r dei hardna til.
Av alle dei dyr og dyreslag som har leve pa land , er det ikkje
star promille sam pi\. denne mate kan syne seg for mennesket i dag.
Det var bette slump at landdyret f0r det rotna vart omgjeve og
g0ymt av h0veleg masse og at det sedimenta:re fjellet seinare opna
seg nett her.
144
Men i Argentina har folk funne visse stader der dusinvis med
gamle pattedyr og pattedyrarter ligg meir eller mindre forsteina
som restar, men og som heilt komplette skelett. Slike stader er
t.d. Salta pa pampaen vest for Buenos Aires og Santa Cruz i
Patagonia. I>sse stadane er for dette namngjetne og allerede
Darwin i U~3 va rt sterkt teken av det han fekk sja her. Mellom
fagfolk har ci ~ ~ vore nemnt at skelettfunna, serleg i Santa Cruz,
tyder pa at flokkar med levande dyr har vorte gravlagde kanskje
ved jordskjelv eller flodbyljer eller annan n aturkatastrofe og
soleis i bokstaveleg tyding etter kvart vart bergtekne.
Det er tre fakta som andar ut av desse samlingane i La Plata
museum og fyller deg med interesse og undring. Det er det at dei
ulike artene er so mange, at J.7. i mange artene hadde fenge sersynte
former og at mange dyreslag vart so store.
Skelettmaterialet er so rikt og fullstendig at desse utd0de
Bitetet viser 0vst t.v. ein kamelstor Litoptern med snabel, i midten kjempedovendyret Megat/lerium og nedst eit stort skjoLddyr QLyptodon. TiL h0gre 0vst ein grasetande Toxodon, stene enn det stgrste nashorn, og under ein Phyr o therium med underLeg hovud. og kroppsform. Bin moderne hund er innfeLt til samanLikning, ALt er rekonstruksjonar av BrightwelL i Livets vidundere. 145
I
dyreslag kan rekonstruerast, d.v.s. at ein lett kan tekne desse
dyra slik som dei sag ut i levande live.
Pa bilete ser vi 0vst til h0gre ein T oxodon som i kroppsform
kan minne om noke av bade Bodhest og okse og var stor som st0rste
nashorn, og under denne ser vi Pyrotherium, som i det ytre kunde
minne om noke av bade gris og beyer og kunde verte stor som ein
elefant, og vi nemner Astropother-dyra med hovudskalle o ver ein
h alv meter lang.
Slike og mange andre d yreslag var hovd yr som i terti~rtida
fekk si form i S0r-Amerika og d0de ut her.
Men La Plata museum har serleg talrike og komplette bein­
grindar av to dyreordenar som kvar for seg ikkje berre er eit
innhaldsrikt kapittel om gamalt d yreliv i S0r-Amerika, men som
dessutan er l~rerike avsnitt i aimen utviklingsbiologi.
Den eine orden er kalla Litopterna, og ein representant for
denne er Macrauchenia pa bilete 0vst til venstre og som i skapnad
minner noke om ei blanding av hest og tapir. Den andre orden er
kalla Edentata og er pa bilete representert i mitten med Megatherium
0vst og Qlyptodon nedst. Edentata er alle utan framtenner i den
elles einfelde tanngarden.
Fra 1~reb0ker i skulane yare har vi h0yrt om den rare livssoga
til hesten. Vi har l~rt at hesten gjeng pa mitre taspiss og at horn­
laget kring hoven svarar til neglene pa denne taa. Vidare har ein
i dei geologi.~ke formasjonane serleg i Nord-Amerika funne fossile
hestedyr med 4 t~r i dei eldste lag , med 3 t~r i noke yngre lag og
med ei ta og reduserte restar av to sidet~ r i dei 0vste lag. Av dette
og mange andre fakta meiner zoologane at hesten har utvikla seg
fra ei firtaa stamform.
D et uventa er n o at Litopterndyra i S0r-Amerika syner ei
liknande li vssoge . Det var med ei underleg kjensle eg stod og sag
pa den eintaa foten av d yret som er kalla Toatherium - ein utd0dd
Litoptern med liknand e eintaa beind eler som no i hestefoten.
Professor Schiller ved La Plata Museum synte meg fossile bein
i f(')ter til andre Litopterna med Beire t~r i foten. H an peikte ogsa
pa karakterdrag i beingrinda som tydeleg synte at Litopterndyra
ikkje eingang var i slekt med den dyrelina so m utanfor S0r­
Amerika enda oppover i den nolevande hesten . Dette er eit
146
varsku-her til zoologar som finn same sermerkte einskild karakter
hos to organismar og difor reknar likskap for slektskap der
slektskap ikkje er, og det l~rer oss alle at dei formande livskrefter
i naturen, kan i eit underleg samspel pa nye stader og til andre
tider repetere seg sj01v.
Den eintaa Toatherium d0de tidleg ut. Han vanta den kropps­
bygning elles som hesten hadde til sn0gt trav og galopp fra farlige
fiendar over opne stepper. Det var den tretaa Litoptern, den
kamelstore Macrauchenia, som ser ut til a ha klart seg langt.
Ei rad med heilt komplette m acrauchen ia-skelett er grave fram av
pampagrunnen i Midt-Argentina.
D en andre sto re d yr eorden eg nemnde , dominerar samlingane
i La Plata museum. Edentata - - d ei tannfatige d yra - hadde ei
b10mingstid i S0r-Amerika i terti::ertida og greina seg i denne tida
ut til nye underordenar, med familier, slekter og arter. V i vii her
sarnle dei i tre grupper: Dovendyr , Beltedyr og Skjolddyr. Dei
hadde gjerne fern t::er som enda i meir eller mindre bogne kl0 r , og
dei levde aile av plantef0de.
Skjolddyra i S0r-Amerika er alle d0de ut. Dei hadde bortimot
halvkuleforma ryggskjold frii halsen og bak til halen. Slik som
mange skilpadder k unde disse pattedyra drage hovudet inn under
skjoldet. Halen var serleg ved halerota ofte fleire desimeter tjukk,
var ofte m eterlang og var kledd med harde ringar som ledda mot
kvarandre og enda gjerne i ein lang, k011eforma ring som ofte
hadde radi::ere piggar i enden. Dei kunde vere over 3 m lange dyr
som seig borover markene som panservogner, og nade den orga­
nisme som fekk eit slag av d enne panserhalen.
Beltedyra h adde eit ledda ryggskjold. Skjoldet hadde mellom
fram- og bakenden ei rad med faste ringar som ledda mot kvarandre,
og beltedyra kunde soleis b0yge skjoldet kring seg o g g0yme
hovudet og lemmer pa ein mate som minner oss om vart vesle
pinnsvin. N ar dyra soleis rulla seg saman til ei panserkledd kule,
var dei som skjolddyra godt verna nar dei i fare ikkje i farta rakk
a grave seg ned i jorda med dei vide, bogne kl0rne fra dei god e
gravef0tene sine.
Dovendyra hadde gjerne van leg mjuk, men serleg seig pattedyr­
hud med h ar. Dei st0rste hadde serleg sterke bakbein, og bekken­
147
r
pa rtiet og halen var kraftig utvikla, og ein reknar med at tleire
arter kunde reisc seg pa bakbeina og hale nar dei til mat strakte
seg etter greina og bla pa trea. Det var store d yr, og skeletta er
gjerne montert i musea i denne oppteiste stilling. Det st0tste
dovendyret Megatherium var 5 - 6 meter langt, m edan M yl000n­
familiene hadde arter som var noke m indre.
Det ser ut til at ei Mylodonart var det siste. kjempedovendyret
som d 0de ut i S0r-Amerika. Eit merkeleg dokument i La Plata
museum tyder pa det.
I eit glasb ur for seg har dette dokumentet fenge sin plass. Det
cr bortimot ei halv dyrehud , hangande i buret med lange, grove,
gulbrune har, og pa golvet ligg dyrelort, faste ekskrementklumpar
i rad som i ei hesterue men med fleire centimeter st0rre tvermaL
Pa innsida har denne huda eit lag med aHunda, spreidde,
b0nnestore hudbein som pa sin mate peikar fram mot dei beinbelta
og det beinskjoldet som beltedyr og skjolddyr har. Pa belte- og
skjolddyra har ytterhuda eit ytre skjel-lag av horn medan under­
huda har ei uteljande mengd med sma polygonale bein, saman­
voksne til ein massiv mosaikk med vakre strukturar.
Det slo meg del' eg sat med dei l'ikt varierte hud-stl'uktul'ane
fra ulike edentatarter at det i dyreverda er hudveven som har
den st0rste oppfinningsevne. Vi tenkjer pa hudtenner og reist hos
nskane, hornham og hudbein hos krypdyra, fj0r og dun hos
fuglane og har hos pattedyra, og vi finn oppnnningsevna her rimeleg
da det er hudveven som i serleg grad rna kontakte dei varicrandc
mHj0faktorane bade i det livstenlege- og livsfiendslege omv~re.
Det var i sanning ein stor biologisk sensasjon da denne mylodon­
huda og mylodonlorten i 1896 vart funnen i ei 200 m djup, 120 m
breid og 30 m h0g fjellhole i argentinsk Patagonia. Det ga von
om at kjempedovendyr enna kunde v~ re i live, leiting vart sett
i gang, og mellom andre sende ei stor London-avis ein ekspedisjon
pa mylodonleiting i mindl'e kjente stmk i S0r-Amerika.
Men mylodon var som aIle andre kjempeedentata borte for
godt.
Funnet i mylodonhola sette gissingar i gang. Da det i hola
ogso var funne far etter menneske m.a. kol etter eldstad, vart det
gissa pa at mylodon hadde vore jagtvillt for menneske. la, etter
148
all mylodongj0dsel i hola fann sume det rimeleg at m ylod o n hadde
vore halde som husdyr og slaktedyl' i hola.
Hola vart na::rare granska av svensken Nordenski0ld i 1900.
Han kunde skilje mellom 3 botnlag i hola . I 0vste laget fann han
restar av dyr som lever idag saman meu kol og andre far etter
menneske. I midtlaget vat restar etter gamle utd0de pattedyr,
og i nedste laget fann han bein, serleg av m;Jodon, i eit metettjukt
gj0dsellag av heilt turre og samanpakka klumpar j si opphavelege
form med tverrmal pa ca. 14 cm.
Dette skulde tyde pa at mylodon d0de ut fo r il1dianaranc
hadde funne hola.
I 1933 fann Junius Bird, PaUi Aike hola i Pat:.lgonia heilt S0r
ved Mageljanstredet. H an fann brende bein og ein handfull med
b0nnestore huJbein som synte at mylodon hadde 50kt heHt ned
til Amerikas s0rspiss og at ogso der kunde vere menneske som
hadde drepe desse,dyra, ein synsm8te som svert fa fagfolk godtek
idag.
Du stend gjerne framfor mylodon i glasburet i La Plata museum
med ei leitande, vemodig kjensle. Her vert vi ikkje som so ofte
berre minnte om at eit individ miste livet, men vi stend ved grav­
m~let over ein artsd0d, ja, o ver ei artsrik dyreverd som d0den
tok for godt.
Og tankane melder seg med sine sp0rsmal om arsak og verknad
i den tidarbolken da denne fauna b10mde opp og i tida da ho gjekk
til grunne. Detaljerte svar er enna ikkje gjeve, men hovudliner
i Jette drama er biologar og geologar samde om no.
r Paleocen, for ei 60- 70 millionar ar sidan, hadde pattedyra
pa dei store fastland passert pungdyrstadiet. Dei var i livleg ut­
greining pa mange vis, og fosteret hadde fatt si mangegreina
fosterhinne, som er kalla plasenta, og desse plasentale pattedyr
breidde seg over verdensdeler og nokre piasentale pattedyr fann
ogso vegen til S0r-Amerika, venteleg over Panama-eidet. Dei var
aIle planteetanJe dyr.
Men so sokk Panama-eidet i havet, og medan plasentale pattedyr
pa kontinenta elles vart trengde undan av nye plasentale kon­
kurrentar og jaga av rovdyr med modernisera utstyr og auka
Yitalitet, fann planteetarane som var komne til S0r-Amerika, ein
149
fristad her med rolege tilh0ve til vidare utgreining i Freel i bortimot
50- 60 millionar ar.
Men so etter denne lange fredstid steig Panama-eider i Pliocen­
tida atter over havet og serleg tilmata planteetarar som t.d. hesten
og ei rad med moderne rovdyr, braut seg inn i den s0r-amerikanske
idyl1en og gjekk til konkurranse og atak.
Fleire s0r-amerikanske dyrearter klarte seg likevel lenge, og
eit par arter som t.d. Megatherium, klarte Ii forsere Panama-eidet
nordover, men den endelege lagnad ogso for desse va r gjeven.
Einskilde fagfolk meiner at ein aktiv faktor i denne utd0y ings­
prosessen i S0r-Amerika var Sabeltigeren som no kom s0rover
eidet. Dette dyret som var ei kraft-kjempe med ein desimeter
lange hj0rnetenner tok vel f0rst dei mjukhuda hovdyr, men med
sitt svere rovdyrgebiss er det ikkje urimeleg at han kunde stikke
ned bade seighuda dovendyr og kanskje ogso belte- og skjolddyr
enda dei til vern hadde hudpanser som motvekt. Ogso Sabeltigeren
d0de ut i S0r-Amerika, og zoologer i Argentina har funne det
rimeleg nar jagtviltet ogso d0de ut.
To svere sabeltigrar i brongse flankerar den pomp0se hovud­
inngangen til La Plata museum og markerar pa sitt vis bade eit
h0gdepunkt i levande kraft og eit punktum for ei sermerkt livs­
epoke i S0r-Amerika.
Det er kanskje ei heil rad med kjende og ukjende faktorar
som var med a setje punktum for denne epoke , og meUom desse
rna vi rekne klimatiske omskifte med innverknad m.a. pa det
planteliv som dyra matte leve avo Det vart etter kvart turrare
klima, sumpvokstrane og skogane minka inn, og turrare steppeland
kom istaden, og for fleire dyreslag kunde dette verte ein farleg
vanske, ja, sume stader kanskje til reine matmangel for kjempedyra.
Den finske doktor Salmi har i det siste analysera M ylodon­
lorten og funne at Mylodon her i Patagonia fra denne nedgangstid
rna ha hatt mangelfull mering. Ekskrementa til desse store doven­
dyra i Mylodontida har radio-karbon metoden sett til a vere vel
10000 ar gamle. St0vkorn i blomen til dei plantane desse dyra
da hadde ete, gjekk som vanleg umelta gjennom tarmkanalen og
lag enna i dag ubrigda i mylodonekskrementa i den turre hola.
Doktor Salmi kunde i mikroskop sortera st0vkorna og av det
150
nnne ut at dyra pa de nne tid for det meste levde av urtar som voks
pa turr steppe. Ved kjemisk analyse fann han at desse plantane
vanta viktuge sporstoff som kopar og kobolt, som v~temangel
i jorda ikkje lenger kunde l0yse opp og at m ykje tala for at Mylodon
her vart svekt og kanskje d0de av det vi kaUar mangelsjuktom.
Som nemnt var det fagfolk som meinte at mennesket kanskje
ogso vart ein fare for desse dyra. Dei store skjolda etter skjolddyra
har sikkert vore n ytta av fol k m.a. over elden.
Men andre meiner at mennesket kom til S0r-Amerika f0rst
etter at siste akt i dyretragedien var utspela. Til det har vore svara
at ingen kan med arstal tidfeste nar Mylodon eller andre dyr i
S0r-Amerika d0de ut eller nar den f0rste indianar nadde S0rover
til Patagonia. Men mennesket har i aUfaIl i nyare tid ikkje berre
jaga og drepe dyr, men utan omtanke klipt mange artstradar av
bade meUom fuglar og pattedyr. Vi kan berre nemne Geirfuglen
og Gr0nlandskvalen utanfor var eigen d0rstokk mot Nordhavet.
Men ikkje aIle dyrearter fra det terti~re S0r-Amerika d0de
heilt ut. Edentatd yra hadde nokre sma arter som kom levende
gjennom ragnarok. AIle kjempedyr strauk med, men eit par sma
beltedyr og eit par sma eksotiske «maurslukarar» med nebbforma
snute og lang tradforma tunge, har enna berre termittar og maur
til mat, og oppe i trea i brasilske skogar heng det tretaa dovendyr
under greiner med buken opp og skifter langsomt tak med dei
lange, bogne k10rne, ettersom det gumlar ned dei greinblada som
det lever avo
Dyr som klarte seg gjennom livsvanskane og vart verande att
pa ein lokalitet, nar dei andre n~rslekta dyr er vekk for godt, er
kalla ein relikt, og i La Plata museum er ogso desse edentat-reliktane
a sja i utstoppa stand, og denne underlege gruppe i museet kan
ogso fyUe tanken med undring og mystiske sp0rsmaltekn.
Og desse reliktane i La Plata museum stadfester m.a. den gamle
biologiske regel at dei store plantar og dyr stend faresona n~rare
enn dei sma, at artsd0den lurer sterkast pa livsformer med dei
store dimensjonar.
Amerika er kalla «Den nye verda». Nar du gjeng i land i dei
amerikanske stor-byane ventar du ikkje i spaning pa a m0te tusen
151
ar gamal kultur, med pagoder, buddhatempel eller dansande
geishaer. Men nar au ctter ei studietid i La Plata museum tek
farvel med dei paleontologiske samling-ane, veit du at Amerika
verkeleg er ei gamal verd med si lange og gatefulle livssoga .
Alf Dannevig
1886-1960
Dr. rhilos. Alf Dannevig d0de den 1:. september 1960, og
med ham er en av Sorlandets mest markante og best kjente skik­
kelser gatt bort, og l<lorsk Zoologisk Forening har mistet en av
sine stiftere.
Alf Nicolai Dannevig ble fodt 1. mai 1886 pa His0Y " ed Arendal
Hans far var kaptein Gunder Mathisen Dannevig, og fra ham var
det nok Alf hadde arvet sine naturvitenskapelige interesser.
Kaptein Dannevig bega nemlig sjoen tidlig for a ofre seg for
marinbiologisk arbeide, og dette ga seg konkret utslag i opr­
rettelsen av den velkjente Flodevigens Udklekningsanstalt utenfor
Arendal i aret 1882. Bakgrunnen for dette var at man klarte a l0se
et problem som forskere lenge hadde slitt med: en enkel metode
for utklekking av saltvannsfisk. Sa god var losningen at den
samme metode brukes verden over den dag idag, uten nevneverdige
modifikasjoner. Kaptein Dannevig bestyrte selv stasjonen frem
til sin dod i 1911 , hvoretter Alf overtok og ledet stasjonen i over
40 ar. Han var ved overtagelsen godt rustet for sin ansvarsfulle
stilling idet han allerede i 1904 hadde begynt sine studier ved
universitetet i Kristiania. S~rlig konsentrerte han seg om zoologi,
og tok i 1913 cando real. eksamen med zoologi som hovedfag.
Hovcdo ppgaven ved stasjonen i F10devigen var da som tidligere
a klekke og sette ut torskeyngel, for opphjelp av fiskebestand en
p a Skagerakkysten. .:vied sin biologiske skolering var imidlertid
Alf Dannevig fullt klar over at skulle man skaffe fullgyldig bevis
for nytten av slik utsetting, matte der foretas inngaende fiskeri­
152
biologiske undersokelser bade i laboratoriet og ute i naturen .
Hans forste \:itenskapelige arbeider behandler derfor slike pro­
blemer som forekomsten av fieskeegg og larver langs Skagerak­
kysten, i Lofotenomradet og i kanadiske farvann. Samtidig pagikk
laboratorieforsok, stasjonen ble stadig utvidet, og fikk etterhvert
karakteren av en generell marinbiologisk stasjon hvor torske­
utklekkingen bare ble en a\' de mange oppgaver. En markering
av stasjonens betydning var det ogsa at Staten fra 1918 overtok
driften.
En milepel i stasjonens historie var det ogsa at Alf Daonevig
i 1923 loste problemet med oppdrett av hummeryngcl til bunn­
stadiet. Gjennom en rekke publikasjoner har han gjort rede fpr
sine mange studier over hummer- og fiskeutklekking, arbeider
som i hoy grad har v~rt nyttig for andre marinbiologiske stasjoner
verden over.
Tsitt store arbeid: On the age and growth of the cod, summerte
Dannevig opp sine resultater over dette emne, og ble for denne
publikasjon tildelt doktorgraden ved Oslo Universitet.
Foruten disse sine hovedarbeider fikk Dannevig ogsa tid til
studier og publikasjoner pa en rekke andre felter: sonedannelsen
i fiskens skjell og otolitter, temperaturens og saltholdighetens
innvirkning pa hvirveldannelsen hos forskjellige fisk, fysikalske
faktorers innflytelse pa torskeyngelen, om laks og orret, og deres
alder og vekst under varierende forhold i de sorlandske elver og
vann, m.m. Han publiserte ogsa en rekke artikler og innlegg i mer
popul~r form, likesom han i mange ar deltok som utsending i
motene for Det internasjonale rad for havforskning. Ogsa leserne
av Fauna har kunnet glede seg over hans bidrag, med bl.a. artikler
om kysttorsken og lofotskreien, sjoormer, zoologi i havreakercn,
ekorndod pa S0rlandet, og mus kontra rotter.
Dr. Alf Dannevig og Statens utklekningsanstalt ved F10devigen,
som stasjonen na heter, var ikke bare kjent av en relativt snever
skare vitenskapsmenn i inn- og utland, men ogsa av publikum
fO[0vrig, og da selvsagt spesielt i sin egen landsdel , Sorlandet.
Hans inngaende kjennskap til alt vedr0rende fisk og fiskeri er , ja
sjoen i det hele langs s0r1andskysten, gjorde ham til den selv­
skrevne autoritet, og mange var de oppdrag og utredninger han
153
som sadan matte pata seg. Men han hadde en stor arbeidskraft,
og ved siden av Jet faglige arbeide fikk han ogsa tid til en utstrakt
offentlig innsats. Han var medlem av Hisoy formannskap fra 1917,
og ordforer fra 194'5, og fikk da lost en rekke oppgaver av stor
viktighet for kommunen. Han vil bli savnet bade av sine med­
arbeidere i kommunen, av sine mange venner foroHig, og ikke
minst av sine kolleger, fiskeribiologene over det ganske land. Sek
minnes jeg med glede, og vemod, de 6 hyggelige og lcererike arene
som hans assistent ved stasjonen. Hans altoverskyggende intere"se
va r a drive frem stasjonen, bade fordi det var av betydning for
fremme av nskeriene for hans kjcere S0rland, og fordi han gjerne
ville fore videre det arbeide hans far hadde startet. Det var nok
en glede for ham at dette arbeide lyktes sa godt, og ogsa det forhold
at han med trygghet kunne overlate bestyrelsen av stasjonen i unge,
sterke hender, til sin sonn, tredje generasjon av familien Danne\·ig.
Erling Sivertsen
Smanotiser
BUNNDYR FRA HA-ELVA PA JlEREN.
I tilknytning til en underS5!lkelse av bunnfauna m, m. som cando mag,
Bodvar Kvitveer holder p a med i H <l-elva p<l Jeeren , har undertegnede f<ltt
overlatt et materiale av bunnpr5!lver, innsamlet sommeren 1959 og 1960.
Av igler og snegler var f5!llgende arter tilstede:
Igler (Hirudinea):
Glossiphonia complanata (L).
H elobde![a stagna lis (L.)
Erpobdella octoculata (L.)
SneJZler (Gastropoda): L ymnaea peregra (MUll.)
Bathyomphalus contortus
(L.)
Gyraulus acronicus (Ferussac)
Acroloxus lacustris (L,)
Valvata piscinalis (MUll.)
Dessuten fantes et eksemplar av vannskorpion (N epa cinerea L.), noen
fa larver av mudderflu e (Sialis sp.), en buksvpmmerlarve (Corixa sp,) og
representanter for gruppene rundormer (Nematoda), b!1lrsteormer (Oligo­
154
chaeta), larver av dyignfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera),
varflller (Trichoptera ), larver og voksne biller (Coleoptera) , diverse to­
vingelarver (Diptera) av gruppene fjeermygg (Chironomidae), !mott
(Simuliidae), stankelben (Tipulidae) m. m., samt noen fa vannmidder
(Hydrachnellae) .
Bunnprovene omfatter folgelig bade former knyttet til sterk strom, slik
som larver av knott, og dyr seerlig bundet til rolig vann, slik som vann­
skorpionen.
Utbredelsen av vare igle-arter er lite kjent, og det er derfor ikke sa
merkelig at ovennevnte 3 arter ikke tidligere er publisert fra Jeeren-om­
radet. Det er for!1lvrig no. underS5!lkelser igang over denne dyregruppes
utbredelse og okologi i Norge. Med hensy n til ferskvanns-sneglene er aIle
ovennevnte 5 arter tidligere pllblisert fra Jeeren (G. acronicus riktignok
feilaktig bestemt som G. albus). Ogsa va nnskorpionen er angitt fra samme
distrikt.
Mine egne regionale underS5!lkelser omfattet i sommer bl. a. ogsa
Jeeren, og selv om det vesentlig var innsj¢er som ble underS!1lkt ble Ha­
elva bes5!lkt ved to anledninger. Den 15. jllli 1961 var det flom i elva. Ved
Soyland, hvor elva anslagsvis er ca. 30 m bred, v:Jr vannet svart av jord
som ble skyIlet bort av str5!lmmen , vanntemperaturen var 14,4 'C og vannet
var svakt surt (pH
6,3 - malt elektrometrisk). Vannets kalkinnhold
eller totalte hardhet var 1,20 "dH (l°dH = 10 mg . CaO . Il) . Da vann­
pr5!lven ble tatt mens det var flom i elva og vannet f¢lgelig noe fortynnet
med regnvann kan loka liteten betegnes som middels kalkholdig. Innholdet
av kalsium var 9.0 mg CaO / l og av magnesium 2,2 mg MgO ,'l. Den elek­
trolytiske ledningsevne ( X ; .. ) var 65,8 00 - j ,
Fern dager senere var :Elommen minket noe, og det ble foretatt spredte
iakttagelser over bunnfaunaen litt lenger opp i elva, ved Haugland og
Gr5!ldeim. Ved Haugland var elva ca. 20 m bred og bare ca. 1/2 m dyp. Her
va!" det relativt rolige stryk og vannet var forholdsvis klart. Av dyrefor­
mer som ikke fantes i materialet overlatt fra Bodvar Kvitveer var av
snegler den lille Gyraulus crista (L.) tilstede, Denne arten, hvis storste
diameter bare er ca, 3 mm, er i Norge gjennomgiiende knyttet til vann
med hyiyt eller middels hoyt k a lkinnhold, og det var derfor eiendommelig
pa omtrent samme sted i elva a mote levende elveperlemuslinger (Marga­
ritifera margaritijera (L.1) , som j 0 po. den annen side oftest er knytte t til
kalkfattig vann, Selv om Gyraulus crista mil antas a forekomme i st¢rst
mengde i den nedre del av elva som bL a. av geologiske a rsaker uten tvil er
kalkrikere enn den pyre del, hvor antakelig elveperlemuslingen har sin
st¢rste tetthet, er det allikevel en viss sone i elva som huser begge artene.
I forbindelse med laksefiske er betydelige !1lkonomiske og rekreasjons­
messige interesser knyttet til elvene pa Jeeren, og den stedlige befolkning
setter lett en nedgang i utbyttet av fisket i forbindelse med opprettelse
av nye fabrikker langs elvene, Fabrikkvirksomhet har jo vanligvis til
155
f¢lge at elvevannets forurensning pker. Bunndyrsamfunnene i vare elver
og innsjper er meget lite utforsket, og enda mindre vet vi om hvilke for­
urensningsmengder disse dyr tfller og h vorledes iyresamfunnene for­
andres med okende forurensningsgrad. Selv om inoustriell og annen for­
urensning uten tvil i mange tilfeHe kan virke pdeleggende pa fisket, bl. a .
v ed a pdelegge gyteplasser og ved a virke inn pa fiskens nreringsdyr, er det
ofte vanskelig a uttale seg sikkert om slike ting uten a kjenne for­
holdene i elva f ¢ r forurensningen begynte. Derfor burde aIle parter
vrere tjent med at man satser pi:: en utforskning av . ya re vann og
vassdrags fysikalsk-kjemiske og biologiske egenskaper fy.ir vassdragene
har fjernet seg alt for langt fra sin naturlige tilstand.
Jan 0kland
Sverre M. Fjelstad: Med nebb og kl0r, H. Aschehoug & Co .. Oslo 1961.
Med sine bokanmeldelser s¢ker . Fauna. a orientere sine lesere bI. a.
om den faglitieratur i zoologi som kommer pa markedet. • Med nebb og
kl¢r . er ingen fagbok, men grunnen til at vi anmelctcr den er at bade
forfatter og forlag s¢ker a gi leseren inntrykk av at det er \. itenskapelige
resultater som her presenteres. En del av det stoff som tas inn i ·,Fauna '
lmder .Sma notiser ' sendes inn av amat¢rer. La oss da med en gang si
at .IVIed nebb og kl¢r. er et avskrekkende eksempel pa hvordan observa­
sjoner kan blandes med fri fantasi , slik at det som presenteres ikke far
noe skjrer av palitelighet over seg. Skulk en her i «Fauna, gjendrive aIle
uriktighetene i boka bade tekst- og billedmessig ville det ta mere spalte­
plass enn vi kan avse. La oss derfor bare si fra at slik som £akta og
fantasi her er mikset sammen er man ved en saklig vurderig av stoffet
n¢d t til a si til lesere som s¢ker piUitelige data at boken er verdil¢s.
Som upretensips, skj¢nnlitterrer naturskildring kan den godtas da
Fjelstad er flink til a fortelle.
Rolf Vik.
Bokanmeldelser
Eric Fabricius: Etologi. En introduktion till studiet av djurens
beteendemonster - Scandinavian University Books. Svenska Bok­
forlaget. Stockholm 1961.
Det er allerede gatt noen ar siden Reitzels forlag i KjiSbenhavn sendte ut
.Dyrenes instinkter . av Holger Poulsen i den kjente skriftserie <Menne­
sket og Naturen•. En rekke betydelige arbeider er senere blitt publisert,
llnders¢kelser som har gitt vektige bid rag til var forstaelse av dyrs adferd.
Med docent Fabricius' bok foreligger en up to date oversikt pa et nordisk
sprak over den disiplin av zoologien som befatter seg med arsakssammen­
hengen bak dyrenes adferd. Boken gir en lettlest og samtidig stringent
fremstilling av etologiens problematikk. historie og hovedresllltater frem
til de aller siste ar. Srerlig synes jeg forfatteren har lykkes i a forklare pa
en lettfattelig mate hva man mener a vite om det neurofysiologiske grunn­
lag for adferdsm¢nsteret -- et omrade som sjelden er blitt tilfredsstillende
behandlet i oversikter av denne art. Fremstillingen bygger pa Tinbergens
definisjon av den hierarkiske instinktorganisasjon, som er blitt et meget
nyttig begrepsverkt¢Y i den etologiske analyse. Det er denne definisjon
som best overensstemmer med va r nuvrerende oppfatnillg av den fysiolo­
giske organisasjon. Forfatteren presiserer at adferden rna studeres som en
helhet, idet medf¢dte og innlacrte adferdsm\iinstre ikke kan ana]yseres
isolerte. Det ka n vrere besvacrlig a finne seg til rette i den stadig "oksende
etologiske litteratur, og her er boken e n god rettesnor.
Arnold Abro
' 156
Forenings meddelelser
NY REDAKT0R AV "FAUNA-,
Amanuensis Age Jonsgard har anmodet styret om a fa slippe hvervet
som redakt¢r av ·, Fauna. fra og med nr. 3, 1961.
Som ny redakt¢r har arbeidsutvalget med styrets godkjenning valgt
Dr. philos. Rolf Vik.
Havforsker Arvid Hylen ¢nsket ogsa a fratre som redaksjonssekretrer
og som ny ble tilsatt preparant fru Inger Sretren.
Den nye formann, lektor M¢lbach-Petersen gar inn i redaksjonskomite­
en istedet for 8vgaende formann. Redaksjonskomiteens sammensetning
blir da: Fors¢ksleder Alf Bakke, redakt¢r Ragnar Frislid, lektor Carl
M¢lbach-Petersen, fors~k sleder Leiv Rosseland og konservator Johan F.
Willgohs.
A rbeidsutvalget
NORSK LOOLOGISK FORENING
A rsberetning for tidsrnmmet 15. mai 1960 -
21. oktobe11961.
Styret har bestiitt avo
Formann: Universitetslektor dr. Rolf Vik, Oslo.
Sekretrer: Vitenskapelig assistent P e r 0ynes, Oslo.
157
Kasserer: Vitenskapelig assistent Kure Enge, Oslo.
Styremedlemmer: Professor dr. Hans Brattstr¢m, Bergen .
Cando real. Per Brynj ulfsen , Trondheim
Konservator Bengt Christiansen, Troms~
Lcerer Halvdan M¢ller, Sandefjord.
Fotograf Dagfinn M¢ller, Oslo
Varamenn:
Vitenskapelig assistent Jan 0kland.
Universitetslektor Per Bergan, Oslo
Revisorer:
F¢rstekonservator Nils Knaben, Oslo.
I beretningsperioden har sty ret fatt melding om at fdlgend e medlem ·
mer er avgatt ved d¢den:
Bestyrer dr. phil. Alf Dannevig, Kolbj ¢rnsvik, lcerer Bjarne Kvaalc: .
Drangedal, P er Solberg, Lena.
Det har vcert holdt 4 styrem¢ter og mange arbeidsutvalgmpter. For­
mannen dr. Rolf Vik h ar vcert pa stipendiereise i Amerika fra juli 1960
til juli 1961. I hans fravcer har sekretceren if¢lge for eningens lover fungert
som formann.
Medlemstallet er na !<Sket til 803 . Det har meldt seg 84 nye medlemmer,
mens 23 har meldt se ut og 40 er blitt str¢ket p i't grunn av skyldill
kontingent.
Navnelisten for hvirveldyr er trykket og sendt medlemmer som biIag
til Fauna nr. 1, 1961. At navnelisten dekker et behov viser det faktum at
v i har fatt en mengde foresp¢rsler etter den fra forskjellige hold. Styret
har ikke mottatt noen skriftlig kritikk av navnelisten. Norges Almen­
vitenskapelige Forskningsra d har bekostet trykkingen.
Etter 4th ar som redakt¢r av . Fauna" har fprsteamanuensis Cando real.
Age Jonsga rd etter eget ¢nske sluttet.
I det siste a r har arbeidsutvalget mottatt megen skriftlig ros for
. Fauna ». I brev av 29. juni 1961 meddeler Academy of Sciences for the
U.S.S.R. oss at av samtlige artikler og smanotiser i "Fauna . blir der laget
russiske resymeer som blir sendt til samtlige zoologiske institutter i
Sovjet Samveldet. I England blir det ogsa laget slike resymeer ved
British Museum. En del av artiklene i ,·Fauna " er blitt trykket om igjen
i en del norske aviser og tidsskrifter, som f. eks. redningsselskapets «Kyst­
vakt. og tamreinlagets •Fjeld-Nytt". I Age J onsgurds redakt~rtid har
«Fauna« kommet meget regelmessig, noe som arbeidsutvalget vet a sette
pris pa. Styret viI pa denne maten takke redaktSil ren for det arbeide han
har nedlagt for foreningen.
Som ny redakt¢r er utnevnt dr. phiL Rolf Vik som overtar fra og med
nr.4, 1961. Samtidig overtar fru Inger Scetren som redaksjonssekretcer etter
havforsker cando real Arvid Hylen.
Lokallagene i Oslo og Trondheim har hatt et meget godt arbeidsar med
mange m ¢ter og ekskursjoner. Utf¢rlige arsberetninger fra lokallagene v iI
bli trykt scerskilt i -F auna •. Det har ogsa vcert diskutert opprettelse ""
158
flere lokallag i andre byer. Lokallaget i Bergen lar vente pa seg, mens
medlemmene i Troms¢ mener a fa dannet et lokallag i l¢pet av varen.
Bokhandler Johan Grundt Tanum har fatt en fortegnelse over yare med­
lemmer, og viI i fremtiden sende dem brosjyrer over zoologisk boknytt.
Ordningen med kontaktmenn for amat!<Srer fung erer utmerket, og
arbeidsutvalget har i styreperioden formidlet 17 foresp!<Srsler fra amatSilrer.
Arbeidsutvalget arbeider sammen med konservator Bengt Christiansen,
Troms¢, om planer for en ekskursjon til Nord-Norge til sommeren.
Oslo 21. oktober 1961.
Styret.
159
Regnskap 21/1 1960-6,2 1961.
Arsm¢tet
Norsk zoologisk jorening l¢rdag 21. oktober 1961.
Inntekter:
Beholdning 21/1 1960:
Kassa
kr. 310,47
Postgirokonto ................... .. ... .
» 1 318,97
951,83
Oslo Sparebank, konto ..... .
NAVF har anvist til trykking av Fauna ..... .. .. . " 6652,65
Kontingent ................................... . . . » 7 159,50
For ekstra srertrykk og gamle Fauna ........... . » 1 013,09
kr. 17406,51
- - -­
Utgifter:
Kontorhold (tIt., porto, sekr.utg. m.v. ) kr. 1824,90
Fauna (trykking, srertrykk, uts., porto » 10652,91
Arsm¢tet
951,55
Trondheim lokallag
672,90
- - - - - k r. 14102,26
Balanse:
Beholdning 6/ 2 1961:
Kassa ............................ kr.
Postgirok. (iflg. kontout.) 2146,80
Postgirok. differanse, debet
0,15
Oslo Sparebank, konto ........... .
5,62
2146,80
1151,83
3304,25
-----kr.17406,51
Norg es almenvitenskapelige jorskningsrad:
Etterbevilgning for 1959 ........................ kr. 2140,00 B ev ilget for 2. halviir 1960 ....... .. ...... .. .....
2500,00 Bevilget for 1961 ......................... . ...... .. 5000,00 - - - - kr. 9640,00
Overtrukket pa forrige regnskap ...... . ... . ..... kr.
31,19
Brukt til Fauna .................. . . .. ... . . .. . .
6652,65
6683,84
Inne pa konto hos NAVF ........ . ...... . . ...... . ....... ... kr. 2956,16 Oslo, den 11. februar 1961. Kiire Enge (sign.) kasserer Regnskap og bilag revidert og funnet i orden. Oslo, den 20. oktober 1961. Per Bergan (sign.)
Nils Knaben (sign.) 160
Arsm¢tet ble holdt i studentenes nye velferdsbygg pa Blindern. Det var
m¢tt frem 35 medlemmer.
F¢lgende program var satt opp:
1. Arsberetning
2. Regnskap
3. Valg av nytt styre og revisorer
4. Arsm¢tet 1962
5. Navnekomiteen for hvirvell¢se dyr
6. Eventuellt
7. Foredrag av dr. philos K ihe Elgmork om bj¢rnemerking i Nord­
Amerikas villmark.
Formannen, dr. Vik iipnet m¢tet med il. ¢nske de tilstedevrerende vel­
kommen og mintes de avd¢de medlemmer.
Arsberetningen og regnskapet ble opplest og vedtatt.
Styret hadde ingen forslag til nytt styre. Etter forslag fra formannen
ble det oppnevnt en valgkomite, bestaende av Kare EIgmork, Age Jons­
gard og Dagfinn M¢ller. Valgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt, og
det nye styret fikk f¢lgende sammensetning:
Formann: Lektor Carl M¢lbach-Petersen, Oslo. Sekretrer: Vitenskapelig assistent Per 0ynes, Oslo Kasserer: Skogkonsulent Bj¢rn Bj¢rnsrud, Asker. Styremedlemmer: Professor dr. Hans Brattstr¢m, Berg'en Fors¢ksleder Per Brynjulfsen, Trondheim
Konservator Bengt Christiansen, Troms¢
Lrerer Halvdan M¢ller, Sandefjord
Varamenn: Fotograf Dagfinn M¢ller, Oslo Vitenskapelig assistent Jan 0kland, Oslo Revisorer:
Universitetslektor Per Bergan, Oslo F¢rstekonservator Nils Knaben, Oslo. Det ble vedtatt at den oppnevnte valgkomite skulle komme med forslag
til valg pa arsm¢tet i 1962.
Styret ble bemyndiget til a fastsette tid og sted for a rsm¢tet 1962.
Under behandling av post 5, ble det lest opp en redegj¢relse fra lektor
Carl Stf'lp-Bowitz angilende navnekomiteen for hvirvell¢se dyr. Komiteen
bestod opprinnelig av (2/12 1950): Konservator C. Stf'lp-Bowitz, professor
dr. Aug. Brinkmann, professor dr. Hjalmar Broch, ff'lrstekonser vator Nils
Knaben, museumsbestyrer dr. L . R. Natvig, statsentomolog Th . Sch¢yen,
professor dr. Erling Sivertsen, direktf'lr T . Soot-Ryen. og lektor ' Knut
Kolstad. Det fremgikk av redegjf'lrelsen at komiteen har gjort et betydelig
arbeid. Stf'lp-Bowitz foreslo at man supplerer komiteen og utnevner nytt
arbeidsutvalg for denne.
Fra Norsk entomologisk forening forela et forslag om a danne en under­
161
komite for Tracheatene pi'! samme mate som det tidligere var gjort for
fuglene.
Arsm¢tet besluttet enstemmig a gi styret fullmakt til a oppnevne nytt
arbeidsutvalg i navnekomiteen og a ta kontakt sa snart som mulig med
N.E.F. om utarbeidelse av en navneliste for Tracheater.
Under eventuellt var det innkommet forslag fra Norsk ornitologisk
forening om a la .N.O .F.'s rovfuglkomite » representere Norsk zoologisk
forening i den komite som skal revidere jaktloven. Dette ble enstemmig
vedtatt og naturvernsinspekt¢r Kristen Krogh, viltstellkonsulent Arne
Belsaas og konservator Edvard Barth skal derfor ogsa representere N.Z.F.
i arbeidet med revisjonen av jaktlovgivningen.
Fra ett av styremedlemmene var det kommet forslag om a forh¢ye
medlemskontingenten i foreningen. Etter en del diskusjon ble det vedtatt
a utsette avgj¢relsen om kontingentforh¢yelse, da forslaget i henhold til
foreningens lover ikke var formel1t i orden.
Under eventuellt minnte Age Jonsgard om navnelisten over hvirveldyr
som er ferdigtrykket, og henstillet til styret i'! s¢rge for mere reklame
omkring navnelisten.
Deretter ble aile som skul1e takkes beh¢rig takket, og ingen ble glemt.
Det var langt pa kvelden da Kare Eigmork slapp til med sitt foredrag.
De medlemmer som kanskje hadde kjedet seg under forhandlingene ble
sannelig vekket opp, da det ikke er hver dag man h¢rer om fangst og
merking av ville bj¢rner, ledsaget av ypperlige lysbilder med 5-6 bj¢rner
pa en og samme plate, bj¢rn under parring o.s.v. Den beskjedne mate
Eigmork fremstilte det interessante stoffet pa, var all cere verdt.
Til slutt var det selskapelig samvrer med I'll og sm¢rbr¢d, og som van­
lig var det smurt altfor mange sm¢rbr¢d, sa de mest standhaftige del­
takerne fikk med seg nistepakke hjem.
orienterte. og vi fikk se pr¢ver av trrer a ngrepet av forskjellige skade­
:nsekter.
Ved Inspekt¢ren for ferskvannsfisket, Den praktiske videnskapelige
avdeling. fortalte fors¢ksleder Rosseland om arbeidet, og vi fikk blandt
annet en innf¢ring i metoder til aldersbestemmelse av fisk.
Til slutt var vi innom Statens viltunders¢kelser, der dr. philos. Hagen
blandt annet redegjorde for alderbestemmelse av elg.
Etter omvisningen ble det servert kaffe i kantinen.
Torsdag 5. oktober arrangerte Norsk zoologisk forening , Osloavdelingen,
fellesm¢te med Norsk ornitologisk forenin g og Zoologisk klubb.
Den sveitsiske dr. Beat Tschanz holdt foredrag over dyrepsykologiske
fors¢k med lomvi. Disse fors¢kene var utf¢rt over flere sommere i
Lofoten, og foredragsholderen viste film og lysbilder som pa en utmerket
m <i. te illustrerte fors¢kene. Vi fikk ogsa h¢re en rekke lydbandopptak av
10m vi. Dette var et usedvanlig klart og godt foredrag, som vi hadde stort
utbytte av a h¢re.
Sekretceren.
Ostoavdelingen
Fredag 29. sept. 1961 arrangerte Norsk zoologisk forening, Osloavde­
lingen, ekskursjon til Fel1esbygget pa As. Det var 25 deltakere, og ekskur­
sjonen var meget vellykket og utbytterik.
I Fellesbygget pa As hadde en rekke funksjonrerer m¢tt frem for a
orientere oss om sin virksomhet. Statsentomolog Fjelddalen gay en inn­
ledende orientering f¢r han viste oss rundt pa de forskjellige avdelingene.
Vi bes¢kte f¢rst Statens plantevern, der forskningsstipendiat S¢mme
3nakket om sitt arbeid med insekters resistens overfor insekticider. De
vitenskapelige assistenter Taksdal og Berg snakket om sitt arbeid med
henholdsvis engteger og frittfluer, og fors¢ksleder St¢en fortalte om sitt
arbeid med nematoder.
Vi var sa innom Det norske skogforsl'lksvesen, der fors¢ksleder Bakke
162
163