Kulturminnet Folldal Gruver Geologi Historikk • Fase 1 1745 – 1878 • Fase 2 1906 – 1970 • Fase 3 1968 - 1993 1. fase – 1745-1878 Fredriksgaves Kobberverk Malmfunnet i 1745, konsesjon fra 1748 Boring og svartkruttsprengning Kjernerøsting – fattig kobbermalm Smelting av kobberkjernen ved Lovise hytte på Alvdal. • Transportutfordringer • • • • Sindings metode (1848): • • • • • • • • • Studerte utenlands Bergmester for Nordenfjelske bergdistrikt Utnyttelsen av svovelkisen – viktig for kobberfattig malm Tilfeldigheter førte til Sindings prosess Avrenning av kobbersulfat fra haugene etter kjernerøstingen. Basseng med svovelsyrling-holdig vann – ekstraherte kobberet i skrovet etter kjernerøstingen. Svovelvannet ble ledet inn i kammer hvor den sulfatholdige væsken ble tilsatt som en dusj. Kobbersulfid felt ut ved en reaksjon. Metoden ble brukt på de gamle haugene med skrov etter kjernerøstingen. 2. Fase «Nytida» - 1906-1970 Industriellerevolusjon Ny kartlegging av gruva Engelsk kapital Større effektivitet med boremaskiner og dynamitt –> krav til mer effektiv anrikning • Råmalmen – Håndsortert, knust og vasket til finkis • • • • Flotasjon • Oppstarten ved Nordre Geitryggen -> mer effektiv anrikning. • 1935 – bygging av flotasjon • Møller til finmaling – frigjør hvert enkelt mineralkorn • Flotasjonscellene –> «plukker» ut mineralene Flotasjonscellene: 1. Kobberkis (CuFeS2) : • Kalk tilsettes for å justere PH • Amyl Xanthate og skumreagenser tilsettes • I enkelte tilfeller (mest vanlig i Folldal) ble det tilsatt Cyanid, dette for å presse ned Sinken. 2. Sink (Zn) : • Samme PH som Kobberkis • Kobbersulfat tilsettes for å aktivisere sinken. 3. Svovelkis (FeS2): • Svovelsyre tilsettes for å få ned PH’n til 6,9. • Ethyl Xanthat tilsettes Flytskjema 3. Fase - Tverrfjellet 1968-1993 • Avanser teknologi - Mer effektiv brytning - Mer effektiv anrikning • Knusehall/ verksteder på nivå 6 • Sala maskinfabrikk • Moderne anlegg • Miljøpris i 1972 • Produksjon innstilt i 1993 • Mye utstyr ble solgt, noe havnet ved museet Tverrfjellet Folldal Gruver Stiftelsen Folldal Gruver • Etablert 1988 av Folldal kommune • Sørge for varig av anlegg, bygninger og utstyr fra gruvedrifta. Samt formidle historien videre • Åge Kristoffersen satt på oppgaven. • Utstyret fra Hjerkinn gjenbrukt ved museet • Eier de fleste bygningene (60) og meste av grunnen. • NHD – grunneier av gruva • Teknisk industrielt kulturminne fra 2002 • 14000-15000 besøkende i museet, 4000 i gruva • Bygningsvern, utleie, formidling, arkiv, nasjonalparksenter, kaffe/overnatting. Utfordringer • • • • • Bevaring og konservering -> ikke lett Skinnegang Stiger og andre installasjoner Elektrisitet i gruva Maskiner og utstyr -> rust eller maling? Forurensing av elva • • • • • • • Fisketomt i elva NHD – grunneier og eier av forurensingen Forskjellige testanlegg Samlet overflatevannet Bruk av gruva som buffer Cowi -> prosjektleder Tore Østeraas Diskusjon rundt bevaring eller fjerning av gamle tipper Gjenstander • • • • • • Mye gjenstander Mange maskiner Nyttig med deler og utstyr Ikke registret og dokumenter Kunnskap kan gå tapt Økonomi Arkiv • 150 hyllemeter -> største privatarkivet i Nord Østerdal • Ferdig med The Foldal Copper and Sulphur Comp Ltd (1938) • Ferdig med kart og tegninger etter Folldal Verk • Ca 1,5 årsverk gjenstår • Midler fra ABM- utvikling