1. No category

FOLLDAL
VERK
ile?
Ah
'
REPPARFJORD
SAPPORTER FRA MØTER OG BEFARINGER 24.-28.1.-1970.
Oddmund Husum
Roar Hovland
Hans Heim
Ole Bernt Lile
-
ODDIIUND 111:3UM
FOLLDAL
VERK
%
REPPARFJORD
- rapporter
fra møter
og befaringer
24.-28.1.70.
Deltagere:.
Kvalsund
formannskap
Finnmarks
ordfører Henning Bårdsen
kontorsjef Erling Nilsen
formannskapsmedlem
Ernst Hokland
Olav Mathisen
Karl Henriksen
TI
Einar Brevik
fylkesarbeidssjef:
Eivind
Karlsen
Hammerfest
arbeidsformidling:
bestyrer
Hammerfest
Elektrisitetsverk:
driftsbestyrer Arne Rønbeck
kontorsjef ørjan østvik
Vestfinnmark
forening:
Laksestyret
området:
Jeger
Alf Jakobsen
og Fiskeformann
herr Hartviksen
for Hammerfeststyremedlem
Pedar Heimen
Kvalsund Fiskarlag og
Klubbukta Fiskarlag:
formann Otto Andersen
styremedlem Selmer Samuels:fl
Thorvafl Arild
Hammerfest
banksjof
Per S. Eriksen
direktør
Ulf hanan
Privatbank:
Distriktenes Utbyggingsfond
medlem av rådet:
Hammerfest
Telegrafverk:
telegrafbestyrer
Gunnar Amundsen
L.
Rachow & Henriksen entreprenørforretning:
tømflormester Henry
A/S Anlegg
ingenior
- entreprenørforretning:
Forretningsdtivende:
Kvalsund
kommune
Henriks•
Peder Nakken
herr og fru Pedersen
9-årige
skole:
bestyrer
Mjaan,2
Ernst Hokland
Hotelleier:
frk. Pedersen
Gårdbruker:
Henrik
Folldal
Verk A/S:
ingeniør Oddmund HUPUM
siv.ing. Ole Dernt Lile
geolog Hans Heim
Vigsnes
Kobberverk
(konsulent):
Johansen
driftsbestyrer
R. Hovland
FOLLDAL
VERK
Ah
Dreftet:
Aktuelle brytbare malmer, påregnelige gehalter og
utvinning.
Videre prospektering i feltet.
i malmen.
Muligheter for utnyttelse av kvartsinnholdet
Alternative løsninger for dagbruddene, plassering av
kontorer og øvrig bebyggelse.
oppredningsverk,
Veier, vann og avgangsanlegg.
Utskibning, kalbygging.
i anleggstiden, og under ordinær drift.
Kraftleveranse
1 fylket,
Arbeidskraftsituasjonen
Telefon og teleksforbindelser.
eventuell filial i Kvaisund.
Dankforbindelse,
og utvannrettigheter
Konsesjoner, grunnavståelser,
slipp av avgang.
- lån og garantier.
Distriktenee utbyggingsfond
og
Leie av boliger oz hybelhus for anleggsUden
eventuelt under ordirær drift.
Aktuelle ertreprenører i distriktet.
Kenklusjon:
Arbeidone må fortsatt konsentreres
mengder, gehalter og rt-rinning.
om verifisering
av malm-
Når været tillater det, april - mai, bør diamåntborins igangav de mest nærliggende anomalier fra
settes for undersøkelse
Etter fullførte male• og flotasjonsforsøk
I.P.-målingene.
for utnyttelse av
bør mull"etene
vedrørende Cu-utvinningen
i malmen undersøkes.
kvartsinnholdet
med verksteder, lager, bad, kontoret. hybelOppredningsanlegg
ikus og øvrig bebyggelse bør etter lange overveielser sannsynligavbvggss enklest med dagvis plasseres ved sjeen.Forekomsten
bruddsdrifter som leverer malmen via styrtsjakter tfl underfart
transporttunnel.
vil etter alt å
til brytnirgsområdene
Sikreste veiforbindelse
dømme bli ved veibygging opp gjennom "Kirkhusdalen." og derfra
til malmfeltene.
via transporttunnel
må undersøkes nøyere men kan i alle fall sikres
Vanntilføreselen
fra Kirkhusbekkon, trisclv eller Dybelv. Avgangen ledes enklost
il dypt vann i fjorden.
i plastrør ut
Utskibning kan enklest arrangeres
ved oppredningsanlesget.
ved byeging
av egen mindre
kai
1 tide bør mest mulige konkrete planer
For å oppnå kraftleveranse
og
Elektrisitetsverk
Hammerfest
til
gies
og tidsanaTivelser
snarest.
fylke
Finnmark
ble
og Hammerfest arbaidsformidling
Finnmark fylkesarbeidssjef
som kommer på tale. Det
orientert om hvilke arbeldskategorier
vil bli tatt hensvn tll dette ved opplegg av 1 og 2 åri.ge kurser
ved yrkesskolene 1 distriktet
for voksenopplæring
Tolefoner og teleksft.rbIndalse kan etableres
bestilling, (Provisori2k cgså tidlivore),
3-4 måneder
stter
FOLLDAL
VERK
BankforbincLelse mad filial i Kvalsund kan bli opprettet i
lopet av summaren 1970 derscm argjørelse om drift foreligger
innen 1 mai.
Kvalsund kommune vil anbefale konsesjoner, grunnavståelsor,
vannrettigheter
og utslipp av avgang. Vidara meget sterkt
anbefale Distriktones utbyggingsfend
om å yde lån til feretagenet.
Det er mulighet for laie av 2-3 boliger og hybelhus
35 munn i Kvalsund og Skaidi under byggeperioden.
for ca.
1 Hammerfest og Alta finnes flere entreprenører som er meget
interessert i eventuelle grunnarbeider,
veier, husbygging
etc. Tilgangen på faglært arbeidskraft i disse kategorier er
meget god.
FOLLDAL
VERK
Ah
Notrter
24 1
fra de enkelte
Internt møte angående
i.Re-nariord.
Tilstede:
Folldal
møter
og befaringe.
det videre
Verk A/S
(som konsulent)
opplegg
fer besøket
Ingeniør Oddmund Husum
Geolog Haus Heim
Siv.ing. Ole Bernt Lile
Driftsbestyrer
R. Hov1an2
Drøftet:
Opplegg for mcd;er og befaringer.
Videre prospektering.
Tidsplaner for oventuelt anlegg.
Rapportskriving
av de enkelte deltagere.
ylusum
gengralt og
om prospekteri
møter og ng)
befaringer)
,Heim
- geologi
(Lile
- gaofysikk og prospekterang)
(Hovland - tidligere utført prospektering
for å finne mere malm).
25.1, Befarin
er av malmfelt
Tilstede:
Folldal
anle
Verk A/S
(som konsulent)
Kjentmann
kjørere
Bofaring
26.1
srted.
Ingeniør Oddmund Husum
Geolog Hans Heim
Siv.ing. Ole Bernt Lile
Driftsbestyrer
2. Hovlank!
og JcooterJohansen
Olsen
Mendsen
Olsen
av dagbrudl, tunneltrace, styrtsjakt, anlegussted og tomter for cvrig bebyggelse. Videre
anlegg av reier, vann og avgang.
Møte med Kvalsund
Tilstoder:
og mulighatene
formagnskap_._
Folldal
Verk A/S
(som konsulent)
Kvalsund
Ingenior Oddmund Husum
Geolog Hans Heim
Ole Bernt Lile
Driftsbestyrer
R. Hovland
formannsskap:Ordører
Henning Bårdsen
Kontorsjef Erling Nilsen
formannska2smel1emmene: Ernst Hokland
Ola:v Mathison
Karl Henriksen
Einar Brevik
Drøftet:
Kort ressyme over Folldal Verk A/S.
Tid.en til 1.5, må benyttes til
underseke mulighetene
for drift i Ulevryggen. Herunder konsesjoner, grunnavståelser, vannrettigheter
og avgang
Arbeidskraftsituasjonen
i. diatriktet.
Anbefalinger
for kansesjoner,
grunnavståelser,
vannrattigheter og utslipr av avgang.
FOLLDAL
VERK
Ah
Ressyme over eventuelt anlegg.
medlemmer fikk tildelt neftet fra
Formannsskapets
innvielsen av Tverrfjellet.
Mottatt opplysninger om fisket i Repparfjord og
iZepparfjordelva. Videro hvilke foreninger og lag
som kan tonkes å ha interesse i detce fisket
27.1, Møte an ående
Tilstede:
kraft
elektrisk
Folldal
til anle
drift.
Ingenior Oddmund Husum
Geolog Hans Heim
Siv.ing. Ole Bernt Lile
R. Hovland
Driftsbestyrer
Verk A/S
(som konsulent)
Hammerfest
verk:
o
ElektrisicutsArne Rønbecl
Drifcsbestyrer
Kontorsjef ørjan østvik.
Droftet:
1
kan
Muligheten for at Hammerfest Elektrisitetsverk
skaffe 1500 kW under byggeperioden.
Opplegget som må til for at Hammerfest Elektrisitetsverk kan skaffe ca. 5 MWA under normal drift.
Priser: kr. 120,-/kW + 3,3 øre/kWh + 20 %
(Findus: kr. 80,-/kW + 6 ore/kWå + 20 % + el avg.
Mote med ‘idere avklaring om disse sporsmål i Oslo i
uken 9. - 11.2.70,
27.1, Møte med Vestfinnmark
Tilstede:
Folldal
Je er o
Fiskeforenin
Verk A/S
(som kousulent)
Vestfinnmark Jeger og
Finkeforening
Laksestyret for Hammerfestområdet:
Ingenior Oddmund Huaum
Geolog Hans Heim
Siv ing. 01e Bernt Lile
Dr.1ftsbestyrer R. Hovland
Formann
Hertviksen
Styremedlom
P. Heimon.
Droftut:
1
2
i Repparfjorden.
Utslipp av flotasjonsavgang
Ej.sket i sin alminnelighet i fjordon og i olva.
Laksen er blitt betydlige redusert i størrelse og
antall p.g.a. havfisket som forepår.
Fiskens vandring (gang) opp til elva og ut lgjen,
Videre orientering til lagenes modlemmer eventuelt
den 4. mars
på generalforsamling
27.1. Møte
an ående
Tilstede:
eventuell
Folldal
kaibwing.2_
Verk A/S
(som konsulent)
A/S Anlegg
Ingenier Oddmund Husum
Geeleg Hans Ileim
Olo Bornt Ldle
Siv.ing
R, Hovland
Driftsbestyrer
Ingenior
Peder Nakken
Drøftet:
1
2
3
Kaibygging i Ropparfjord ca, 100 m innenfor øyenkaia.
for utfylling av strandli-njen med
Grunnundorsekolser
av riksvcien.
flyttii
henblikk på
Gjennomgåelse av te.Tningene for den tidliger3 prosjektert,
kal i Repparfjorden
FOLLDAL
VERK
Ah
27.1. Mute med f lkesarbeidss'efen.
Tilstede:
Folldal
Verk A/S
(som konsulent)
Finnrark fylke
Hammerfest arbeidsformidling
Kvalsund kommune
ingeniur Oddmund Husum
Geolog Hans Heim
Siv ing, Ole Bernt Lile
Driftsbestyrer
R. Hovland
Arbeidssjefen
Eivind
Karlsun
Bestyrer Alf erdkoben
.
Ordfurer Henning Bårdsen
Kontorsjef Erling Nilsen
Drøftet:
1
2
28 1
Arbeldskraftsituasjonen
i fylket
Voksenopplæringskurser.
Fjellsprengningskurser.
Mekaniker-kurser,
maskinkjøring
og maskinpass.
Elektrikerkurser,
svakstrom og sterkstrom,
Laboranter, tegnere,
Senere oppgavo til fylkesarbeidssjefen
angående
den nødvendige arboidskraft under drift
Møte med Kvalsund
Fiskarla
Tilstede:
Folldal
Verk A/S
Kvalsund
kommune
o
Kvalsund og Xlubbukta
Fiskarlag
Klubbukta
Fiskarlag
Ingenior Oddmund Husum
Geolog Hans Heim
Ordforer Henning Bårdsen
Kentorsjef Erling Nilsen
Formann Otto Andersen
styremedlom Selmer Samuelson
fl
Thorvald Arild
Droftet:
1. Muligheten for å slippe avgangen fra oppredningsanlegget
i Repparfjorden
Under dette punkt redegjorde Folldal
Verks representanter
for hvilken avgang dette dreler seg
om
2 Fiskens gang (vandring) til eg fra 2epparfjordelva
ble
klarlagt av representantene
ier fiskarlagene, Likeså
hvor de vanlige fiskaplasser forefinnea. Undor dette
punkt ble avmerket på kartet omtrentlig hvor fiskerne
kunne tenko sug at avgangen med minst mulig sjenanse kunne
slippos
Diverse forhold ved ftsket
Herunder ble du lave fortjenost_.
ved fjordfisket nevnt
Likeså bemerkat Otto Andorsen at
"det fikk våga seg med fisket bare folk fikk arbeide"
Angående utslipp av avgang i Repparfjorden kan videre
tilfuyes:
Saken vil etter der kormunale lov um utslipp i saltvann
sortere unde/ Vassdragsvesenet
mod direktør Bergmann
Paulsen og overing
Fleisje.som konsulont,r for Vassdragsvesenet i disse saker vil Fiskeridirektoratets
Havforskningsinstitu.t
i Bergen opptre angående dirokte
sjJfiske. Direktoratet.for
Jakt og Viltstell og Ferskvannsfiske med fiskorikonsulent
Magnus Borg og siv ing
Einar Snekvik vil opptre som konsulenter angåendu
eventuelt fiske av laks og sjrnarret i utslioningsemrådor
hvor dette fisko forokommer
FOLLDAL
2B
VERK
Ah
Mot,- angåendo
Tilstede:
eventuell
Folldal
bankfilial
Verk A/S
Kvalsund
i Kvalsund
Ingeniur Oddmund Husum
Geolog Hans Heim
Ordfører Henning Bårdsen
Kontorsjef Erling
kommune
Hammerfest
Banksjef
Privatbank
Por Eriksen
Droftet:
Mulighet for opprettelsa av bankfiJial i Kvalsund.
Dette vil bli tatt opp så snart onuelig avgjørelse
foreligger. Banksjefen antydet at filaal kan opprettes i Kvalsund 3-4 måneder etter at drift er
vedtatt.
ble diskutert.
og lønnssparekonto
2. Lønns-sjekkonto
Banksjefon opplyste at Findus og andre bedrifter
vanligvis benyttet 1ønnssjekkonto bare til sine
for sine arbeidere.
funksjonærer og lørnssparekonto
1
28.1. Mole an ående lån i Distriktenes
Tilstede:
Folldal
Kvalsund
Verk A/S
kommuno
Rådat for Distriktenes
utbyggingsfond
utb
in sfond.
Ingenikar Oddmund Husum
Geolag Hans Heim
Ordfurer Henaing Bårdsen
Kontorsjef Erling Nilsen
Direktør
Ulf Hauan
Drøftet:
1
4
Mulighetene for lån i Diertriktenes utbyggingsfond.
fre Kvalsund komwune.
Anbefalingsskriv
for HammerfestHauan anbefalkr at regionalplansjefon
området formulerer brevet fra kommunen. Han vil i denne
forbindelse igjea konferere med formannon i styret for
Andersen om utformingen.
Distriktenes utbyggingsfond
Mulighetene for at Kvalsund kommune kan søke om støtte
til spesielle utbyggingsfra Distriktenes utbyggingsfond
også diskutert. Dette for eventuoll
ilak
finansiering av de kommunale utbyggingsplaner.
28.1. Befaring
Tilstede-
av k'ø mann Pedersen-M'aanos
Felldal
Verk A/S
Kvalsund
kommuna
bolig:
Ingenicr Oddwund
Geolog Hanb
Husimi
Ordfører Herning Bårdsen
Kuntorsjef Erling Nilsen
Herr og fru Podersen-MjaaneL
Droftet:
Leie av bolig for 10-15 år.
Eventuell lele av tomter til boliger.
Pedersen-Mjaanes
og leiepriser.
lovte å komme med tilbud
om loietid
FOLLDAL
VERK
%
28.1. Befarin
Tilstede:
av Kvalsund
-åri e skole.
Folldal
Verk A/S
Kvalsund
kommune
Ingenisr Oddmund Husum
Geolog Hans Heim
Ordfierer Henning Bårdsen
Kontcrsjef Erling Nilsen
Skolebestyrer Ernst Hokland
Skole for 200 elever med svømmebasseng
spesialrom ga et meget godt inntrykk.
Folldal,
dsn 18.februar
4 .%
l- '
(Oddmund Husum)
/tc
og diverse
1970.
ICSIS:=3.170R:
-- IZO / 2
1-10VLAN'1
FOLLDAL
VERK
1.
A
A
Sammendrag.
Herr 0. Husum's forslag for plassering av oppredningsverk, knuserstasjor samt silo og for anordning av malmtransporter er en heldig kombinasjon av de to løsninger
som ble diskutert i N.G.U. rapportene nr. 742 og nr.
le£!:gesti+ grunn for
808. Husum's forsiag bør derfor 1.-3,nne
den videre prosjektering.
er det påvist i underkant av 10
I Repparfjordfeltet
% Cu. En stor del av denne malm0,72
å
malm
tonn
mill,
mengde kan tas ved dagbruddsdrift.
Diamantboringer
øke malmmengden
i sentrale deler
betraktelig.
av feltet vil kunne
samt i noen grad wr
Måling av indusert polarisasjon
anvendelige målevære
å
seg
vist
har
egenpotensialet
kunne bsnyctes
hell
med
bør
og
felt
dette
i
metoder
.
malmleting
i en fremtidig
FOLLDAL
VERK
2.
AA
Innledning.
I tidsrommet 25.1. - 27.1.1970 deltok undertegnede i en
sammen med herrene
befaring av Repparfjordforekomsten
Verk. kn dag
Folldal
fra
Lile
O.B.
og
0, Husum, H. Heim
samt til å
malmfeJtet
selve
av
ble brukt til befaring
av oppplassering
for
steder
og
vegtraceer
bese mulige
benyttet
ble
dagen
andre
Den
redningsverk og ungkarshjem.
entreprenører
kraftlag,
til møter med kommunale instanser,
og den stedlige jakt- og fiskeforening. Undertegnede vil
ikke omtale disse møter i denne rapport, men konsentrere
seg om de spørsmål som ble diskutert med ovennevnte herrer
fra Folldal Verk angående anleggets plassering, diamantboringer, malmkvanta og geofysiske målirger.
Anle
ets
lasserin
.
(N.G.U. rapport
I tidligere rapporter fra Repparfjordfeltet
nr. 742, N.G.U. rapport nr, 808) har man foroslått å legge
nede ved fjorden i nærheten
et eventuelt oppredningsverk
(kalt Ytre Dypelv på kartet) og den
av Kirkhusbekken
eksioterende kai.
gå i on ca.
I rapport nr 742 vil man la malmtransporten
3,3 km lang horisontal stoll som var forbundet med dagbruddena via et nett av styrtsjakter og som munnet ut ved
skulle så langt mulig ende
Styrtsjaktene
oppredningsverket.
i en felles knuserstesjon.
Hovedfordelen ved en sådan løsning er at malmtransporten
Stollen vii
vil gå greitt, uavhengig av værforholdene.
dessuten være godt tjanlig for en videre malmundersøkelse
mot dypet og for en eventuell senere underjordsdrift.
gå i
I rapport nr. 808 tenkte man å la malmtrarsporten
dagen med veg fra bruddene og ned til en silo som via en
liten stoll var drevet opp i fjellkne.usen'lik(, ovenfor
skulle plasseres i
Knuserstasjonen
oppredningsverket.
forbindelse med denne silo, og selve stollen ville munne
ut i oppredningsverket.
Fordelene med sistnevnte alternativ sammonlignet med aet
og dessuton får man en
første er lavere anloggsutgifter,
anordning av silo og knuserbedre og mer hensiktsmessig
stasjon.
Herr 0 Husum framsatte i Repparfjord et utkast til planløsning som var en kombinasjon av de to tidligere forslag
og som etter undertegnedes mening til en stor grad forener
disses fordeler uten å ha de tilsvarende ulemper.
på det tidligere foreHan ville legge opprodningsverket
i rapport nr
opplegget
benytte
og
kaien
ved
slåtte sted
av knaus
toppen
Fra
fjellknausen
i
silo
og
stoll
808 med
siden gå
og
vog
ca.
m
600
anlegge
først
han
og silo ville
:300 eller
kotehoyde
langs
malmfeltet
under
stoll
en
inn med
er det noenlunde det
250. Sett fra et malmletingssynspunkt
samme i hvilken kotehoyde man legger stollen, men skal man
for en senere underogså benytte stollen som utgangspunkt
benytte kote 250
viser,
1
figur
som
man,
bør
jordsdrift
200
kote
helst
eller
FOLLDAL
VERK
Diamantborin
er - Malmkvanta
Etter hva undertegnole forsto var dut et ønske fra Folldal
Verk's side å få kontrollert de foreliggends data vedrørende malmMengder og gehalter, og kontrollen skulle skje
Man
så snart som mulig
ved å utføre egne diamantboringer
ble derfor enige om å utføro da første boringene langs
profil 10285 Y hvor man fra før av har forholdsvis spardent generelt bør imidlertid de foresomme informasjoner
er
liggende data kunne aksepteres da disse hovedsakelig
diamantborkjerner
av
analyser
basert på
Analysene er utført av Kjemisk avdeling, N G U , hvor også
den andre halvpart av de anaiyserte borkjerner er oppbevart
Når det gjelder gehaltene på malmen nær dagen, er disse i
første rekke basert på analyseprøver fra røskegrøftene
Invex, Toronto,
Prøvene ble analysert i årene 1905-1910
og fikk da
1957
i
prøvetok på nytt flere røskegrøfter
resultater helt idontiske med de opprinnelige
Malmmengden i feltet er idag beregnet til ca 10 mill.tonn
fra
å 0,72 % Cu Figur 2 viser utviklingen av malmtonnasjon
proapektering
1957 da Iavex, Toronto, begynte den mer moderno
Nedgangen i tonnasjen i 1964
i feltet og fram til idag
skyldes en revurdering av Invex's resultator av dr Haldemann
som dr Haldemana la til grunn
Do geologiske betraktninger
imidlortid ved senere diamanthar
for sine malmboregnelsJr
gale.
helt
være
å
seg
boringer vist
Når det gjelder muligheten for å påvise mere malm i foltet,
i
er denne i fullt monn tilstede. Malmundersøkelsone
Repparfjord ble ikke avsluttet fordi man ikko kunne fiane
mere malm, men fordi man mente at den allerede påviste
malmmengde skulle vmre tilstrekkelig for å starte en
skulle kunne skje
gruvedrift. Den videre malmundersøkelso
i forbindelse med den framtidige drift.
som hadde til
Skulle man legge opp et diamantborprogram
i det kjento felt, burde
målsnarest å øke malmtonnasjen
man i første rekke konsentrere seg om området 10100 Y 10300 Y i Hovedfeltet og området 11050 Y - 11200 Y i østav de envetuelle hull.
feltet, Fig, 3 viser plasseringen
Profil 10160 Y eg profil 10250 Y er de best undersøkte i
Hovedfeltet. Malmsonen snovrer seg noe inn mot dypet i
begge profiler, mon gohaLtene er omtrent de samme på
dypet som høyere opp i sonen. Det er naturlig å vente at
malmsonen også i de nmrliggende profiler viser den
samme tendens, og borhulleno 1012 C, 1020 C og 10285 B
skal bekrefte dette. For å underseke malmsonens videre
forløp mot dypet i detto området av Hovedfeltet, kan man
bore hullene 10120 D, 10160 E, 10200 D, 10250 E og 10285 C.
Fig. 4 viser et par av de aktuelle profiler.
øst for Erikstollen har man delvis funnot malmsonen igjen
i dagen i et meget overdekket terreng. For å undersøke
sonen nærmere kan det være aktuelt å bore i hullene 11100 A,
11150 A og 11200 A.
FOLLDAL
VERK
4.
%
Geof Eiske målin
er.
I Repparfjordfeltet
har man anvendt elektromagnetiske
målinger {EM}, selvpotensialmålinger
(SP), motstandsmålinger
RP , indusert polarisasjonsmålinger
(IP) og
magnetometriske
målinger.
IP-målingene har vist seg å være meget anvendelige på
denne type impregnasjonsmalm.
Vanskeligheten
er kun den
at målemetoden også gir utslag på hematitt og sevisitt.
SP-målingere gir gode utslag på impregnasjoner
bestående
av bornit og kobberglans, men ikke på kobberkis eller
hematittimpregnasjoner.
De andre målemetoder, EM og RP
målinger, synes ikke å være særlig brukbare i dette
feltet.
Er kombinasjon av IP og SP målinger vil således
gi de beste resultater i Repparfjord.
kunne
Fig. 5 viser profil 10250 Y og hvilke måleresultater
de
forskjellige metoder har gitt. RP-målingene har ikke
gitt treslag ovor malmsonen i det hele tatt. SP-målingene
har gitt gode anomalier crver den rike sonen ved 9300 x
og har dessuton
minimum3punkt ved den middels rike
sonen vad 9350 X. Dypmalmen kommer også tydelig inn ved
SP-målinger, og målingene viser også mindre malnsoner
mellom 9250 X cg 9200 X.
IP-målingene viser en stor anomali over rikmalmen ved
9300 X og har desauten som SP-målingene en liten anomali
over den middels rrke malmsonen ved 9350 X. Dypnalmen
kommer også inn med et anomalipunkt,
og IP-målingene
synes også å bekrefte muligheten av en mindre malmsone
ved ca. 9215 X.
Visnes,
den 18.2.1970.
(Roar Hovland)
bergingenior
PROEL..106C))."
nn
n
35t5 n't,t h
oh
tonn
CLI
(iooct.)
10 000 +
fl9 2
60 000
50 000
Utvikhltn
malm
40 000
av oF>pbort±
195-}- 19(;3
3o 000
2.o 000
10000
cIsi
1q611
1965
1966
Icler3
M lestokk
DIVERSE
SKI5SER
REPPARFJORD
Erstatrung
Erstattet
tor
av
.
T Krefargco
(
\9000X
9200X
•
9400X
10 200 Y
10 400 Y
10600 Y
10 800 Y
•
•
•
ll00 0
MINERALISERTESONER
(TILNARMET)
DIAMANTBORHULL
A
_ l)200
alestokk
FORSLAGTIL NHE
DIAMANTBORHULL
t?eppar
Tew,
1.5000Tracit
Kfr
Erstatmng
Erstattet
for•
av
ER
IP
;nho
70
(msc;{)
P(:(7)
v)
,
•
0
e•es"C".."
C•
••
0
0
••••.%
30
alat3/4%••
10
->s
.. ••+0/
J.3‘f
0
X
-targaC
80
350
moh.
rik malm
fattig
300 mah.
9400*
9350k
9300)c
9250k
9200
lei
middels
H-izcH
malurn-a,E L)
rik rnalm(cowc
.."21S..0:t:kPPOI;T
-
IL.SS
II.:: LM
FOLLDAL
1
VERK
.
%
REISERAPPORT
Ved befaringen
rekke spørsmål
- REPPARFJORD
25. - 28.1.1970.
av Ulveryggen er det blitt diskutert
vedrørrnds malmsonens egenskaper.
en
Å kjenne malmsonens fysikalske egenskaper er for effektiv
malmleting og for prøvetagningsog analyseopplegg under
driften en forutsetning.
En kan gå ut ifra at primærbergartens
fysikalske egenskaper er ansvarlig for malmmineralenes
plasaering.
Malmsonens fysikalske egenskaper og lovmessigheter,
som
skiller den ut fra gråberget er, hvis de eksisterer,
mesoskopisk synlig og derfor lett og enkelt å konstatere.
På den måten får en såpass mange data at undersøkelsesboringer kan reduseres til et minimum.
Følgende
fysikalake
egenskaper
fra Ulveryggen
er iakttatt:
a. Malmsonene
skiller seg ut fra gråfjellet gjennom en
gråtone. Denne lysere grå fargetone er fgrårav:
større glimmergehalt
lav hydrotermal alteraujon av feltspatmineraler.
b. De malwførende lagene er tydelig sterkere forskiftet
og gjennomskåret av sprekker enn gråberget. Hele kornsammenholdet er ifølge tektonikk og sposifike mineralomvandlingermere
løst.
lysere
saket
en
en
e. Det swr ikkc ut til at det eksisteror en direkte relasjon
mellom det primære kapillarvolum
og mineraliseringen.
Konkluslors.
Glimmeranrikningen
i malmsonene tolkes i tilfelle Ulveryggen som et primart fenomen. Glimmermineralene
har
dannet seg under metamorfosen
som følge av on litt høye-_-e
leirgehalt i sandsteinen.
Glimmerens fysikalsks agenskapor har frowmet tektoniske
bevegelser og skapt bedre sirkulasjonsrauligheter for malmiøsninger. Malmløsninger har bevirket on viss altorasjon
av feltspatkrystaller,
men det ser lkke ut til at forholdere
har vært såpass gunstig at det er blitt nydannet glimmer i
større grad.
Sammenhencn
aellom de primære leirg.ehalter eg mineraliseringens
plassering gir anstøt til følgende tanker
Et område hvor en kan regne mod et + konstant mengdeforhold
wellom loire og sandkorn - on slags loire-sand homogsnitetsområde bør etter genetiske betraktninger alltid ha tilnærmelsesvis linseform. Sliko linsor har er + jevn høy
glimmergehalt og måtte derfor ha tilbud + li-jnbare nøysomhetsforhold til malmløsninger.
Så skulle malmanrikning med innskrenkinger mere eller nindre befinno sog innenfor grenseno
FOLLDAL
VERK
AA
2.
av et slikt homogenitotsområde,
dvs. malmlinser
anrikru.ngslinser skulle være + identiske.
og
Slike linser kan gjerne ha en "dragning" som da er avhengig av strømningsretning
med avsotningen. Strømningsretningons variasjon bestemmes ut ifra sedimentsstnakturene.
I denne sammenneng or det interessant å nevne at N.G.U,'s
medarbeidore under ek,plorasjonen av forekomsten fant etter
denne lovmessighoten at hvis Cu-gehalten plutselig stiger,
så tilhører prøven med høyere gehalter alltid et større
mineraliseringskompleks
(linse).
Gocfysikk.
Geofysikalske målinger
skaper i malmsonene.
baseres
også på fysikalske
egon-
De på Ulveryggen-forekomsten
anvendte IP-målinger gir
anomalier over soner med elektrisk ledende mineralkorn og
spesialt over soner som fører jernholdige glimmer og dens
hydratiserte nedbrytningsprodukter.
Men kraftige IP-indikasjoner
får en dessuten fra leirfylte sprokker og slepper. På samme måte kan avleiringer
av marin leire forstyrre det ønskede målebilde botydelig.
En grundiu geologisk - mineralogisk kunnskap over det målte
område or derfor uunnværlig for IP-anomalienes
tolkning.
Pros eks'onsarbeider
frew til 1. mai.
N.G.U.'s malmberegainger
baseres på analyser av diamantborkjerner som or boret i bestemte profiler i relasjon
til de analyser som er tatt av skyteprøver fra reskegrofter
på dagovorflaten i samme profil.
Mons malmgehalten er meget høy nær dagoverflaten
og minkor
nedover er det av avgjørende betydning for hele malmberegningan at ststnevnte analyser er absolutt representative.
Her liggor en potensiell fellkilde i og med at prøvetagningen
i røskegraftene ikke er mere reproduserbare.
Det er derfor blitt besluttet å kontrollere alle profiler
ved dagoverflaten gjennom analyser av borstøv som en får
ved profiler av skråborote slagborhull.
Fremfor diamantboring har denne metode den fordel at den
er helt sikker og gjennomførbar. Diamantboring
or det
blitt frarådet på grunn av de klimatiske forhold' .
Ut i mars månod skal N.G.U. starte med diamantboringer.
Målet med boringen er i første rekke å undersøke on IPanomali NW for Torvmyrhaugen
for å plassere anleggstunnolon.
Senoro skal allo IP-anomalier
råde av malmsonon.
oppbores
i det nærmeste
om-
FOLLDAL
VERK
AA
3.
Av an sforedlin
.
Anluggets gunstige trafikkmessige beliggenhet fremmer
tanken om å lage salgbare produkter av kobberflotasjonens
buros
avgang. Dersom brytnings- og knuseromkostninger
kvartsfinnalt
et
få
en
ville
av kobberproduksjonen
masse som lett ville la seg fiotere
feltspat-glimmer
Pelletisert
og glimmerkonsentrat.
til et kvarts-feltspat
itiller
ere
Vanskelig
produkt.
kvarts er et godt salgbart
blanding
en
dunner
som
onsentrat
det seg med feltspatk
Teoretiske avtagere er
av kali- og natronfeltspat.
Flint eller Figgjo
Stavanger
f.eks.
keramikkindustrien
fra
enttton
nefesinsy
brukor
som
Fajanse Stavanger
blandet
lignende
en
har
enitten
nefelinsy
Stjernøy. Denne
produkt
t
ettorspur
et
er
pat
kalifelts
Rent
sammensetning.
ot
or
tspat
natronfel
aent
n.
fra porselensindustrie
etterspurt produkt fra glassindustrion.
Maget vanskeligere å utnvtte økonomisk or glimmerkonsentratot. For glimmer kreves en stor renhetsgrad
etter de mineralogiske data som
som Repparfjord-glimmer
ar kjent aldri kan oppfylles.
Anlegget.
er foreslått
a. Plasseringen av anlegget hvoidan det nå
med beliggegnot ved kaia er et logisk alternativ til
don først proajekterte løsningen. Anlegget ved bruddet
ville være å for3trekke hvis en bare søker å ta ut et
bogrenset malmparti.
Anlegget
ved kaia har nedenstående
fordeler:
en hefter sec ikke ved det kjente malmaroalet
s(r ut til å være
løsningen av avgangsproblemer
optimale.
oppredningen av avgangen - står ingoa transportvansker i veien.
som de klimatiske
en unnGår til dels vanskeligheter
forhold kan forsårsake.
arbeidsmiljøet ble positivt influort ctv aivilisasjons(riksvei).
kontakten
b. Anleggsbygget planlegges å p]asseres vod fjorden.
Lokaliteton befinner seg t.nder at fjellstup ca. 30 m
fra sjøen. øversta delen av arealet er dokket av on
som
ur. Derunder antar en det samme terassemateriale
on finner vasentlig på vestsiden av Kirkhusbakkon.
Man bør undersøke
tarassematerialet
på:
"in situ" eller ikka
vanngehalten
stratigrafi - innblandinger av leirulag
v vannet i leire
elektrolyt-styrke
skiktfølge, mektighet
terassons
av
fall
og
strok
kontaktflater, ur/terasse og terasse/fasfjell
holning av fastfjell mot sjuaa osv.
FOLLDAL
VERK
4.
Bygget bør ikke skape en ustabilitet i forhold til
underlag. Det anbefales derfor å plassere mellene i
fast fjell, dersom sterke vibrasjoner kan medfore
ukontrollerbare
stabilitetsforandringer
i et marinkvartær system.
Til undersøkelser
kjerneboringer.
anbefales
Folldal,
seismiske
den 21.2.1970.
(Hans Heim).
målinger
og
-
oIi
1LJYT
LJ1.
FOLLDAL
VERK
1
RAPPORT
.
FRA REISE TIL REPPARFJORD I VEST FINNMARK,
25, - 28. januar 1970.
Deltagere:
Diamantborin
Gddmund Husum
Roar Hov1:-,nd
Hans Heim
Ole B. Lile
.
For å undersøke malmens variasjoner 1 de rikeste partier i
dagen, ble man enige om å bore noen korte hull i nærheten
av røskegrøftene. Disse hullene skal påsettes fra motsatt
side av de som er boret før på samme sted. Følgende
koordinater ble notert i denne forbindelse: 10285 Y -9270 X,
10200 Y - 9280 Y og mellom 9950 Y - 10050 Y og ca. 9250 X.
på IP anomalier
Videre må man fastsette med diamantboringer
for at slike
ghet
sannsynli
snarest mulig, da det er stor
Dette gjelder
ering.
ancmalier har forbindelse med mineralis
direkte på
aaomalier
på to måter: Det ene er at man får IP
bergarten
i
dvs, at malmmineralkornene
mineraliseringen,
gir IP effekt. Det andre er at man har en tydelig korredannelser
og biotitt/kloritt
lasjon mellom malmmineralisering
en
ofte
git
i serisittsoner. Slike leir-/glimmermineraler
som
virke
sterk IP effekt som altså i dette tilfelle kan
bør
ledesnor til nye malmfunn. Slike"prospekteringshull"
s
fallet
settes på nærmest mulig anomalien og bores mot
tas.
lig
bratt vinkel. Hensyn til );errenget må selvfølge
Man bør beaytte entreorenør ved slike boringer. I dette
tilfelle vil det være naturlig å få NGU tiJ å påta seg
boringene siden de har god erfaring fra før i feltet.
Analyser.
Man bar foreta en statistisk bearbeidelse av analysematerialet. Hvis dette bltr gjort både på dee gamle
materialet og på de analysene som nå skal gjøres, vil man
få et meget gocfr bilde av hvor store variasjoner man kan
vente seg og hvor stor usikkerhet det er på de beregnede
middelverdier.
og analysering av fremI forbindelse med malmanalysering
tidige geokjemlske prøver, anbefales det anskagfet atomAA-utstyr her fordelen av å være noyaktig,
absorbsjonsutstyr.
følsom og hurtig å bruke, særlig ved større serier. AAutstyr passer også godt å bruke vad et oppredningsverk.
Kvartsflotasjon.
Det produseros ca. 350.000 t. kvarts og kvartsitt årlig
1 Norge, til en verdi av ca. 9 milltoner kroner. Til
kreves stykkvarts. Flotasjonskvarts
ferrosilisiumproduksjou
For god drift i ovnene er man
res.
pelletise
må i tilfelle
smuldrer sund ved oppvarming,
ikke
kvartsen
avhengig av at
Dette skulle man
utermisk
er
dvs, at kvartsen
kvarts.
rt
pelletise
kunne venta av
FOLLDAL
AA
VERK
2.
På et mote i Metallurgisk Selskap i Trondheim den 23.1.
d.å. ble det opplyst at prisen på ferrosilisium-kvarts
er 30-40 kr/t. cif. Man man har betalt opptil loo kr/t.
for å få amerikansk elvekvarts som går godt i ovnene.
varierte noe, men 99 % Si02, 0,6 - 0,9 %
Analysekravene
0,005 % P205 og 0,05 - 0,09 % Ti02 syntes å være
A1203,
aktuelle krav.
Kvarts med gode analyser kan gå til silisium-karbid
o.l. for bedre priser, men
produksjon, glassindustrien
behovet er begrenset.
I Repparfjord bgstår gangbergarten av en feltspatholdig
kvartsitt med følgende volumanalyser:
Kvarts
Plagiokl.
Kluritt
Serisitt
Biotitt
Dette
55 vol-%
15 vol-%
10 vol-%
10 vol-%
vcl-
gir:
Si02
A1203
TiO2
P295
80 %
9,4 %
Disse analyser ser ut til å
kunne være et bra utgangsuateriale for en kvartsflotasjon.
Derfor bor dat startes forsok
for å bringe på det rene hvilke
aualyser man kan vente seg.
Feltspaten vil sannsynligvis
væru verdiløs.
0,; %
0,03 %
Anlegg.
Husums planor for anlegg ved sjoen, hybelhus, vei på nnrdsiden opp til dumparnivået osv, kan jeg bare erklære meg
enig i. Stoll under forekomsten passer godt både når det
gjelder klimaet og muligheten for å løse andre forekomster,
f.eks. "Dypmalmen". Man kan tenke seg en mulig underjordsNår det gjelder
drift i fremtiden med dumpertransport.
selve dagbruddet, ser det ut til at fjellet passer godt for
antagelig helt opp til 57 .
en steil dagbruddsvinkel,
Retninger og fall på stikk og slepper er også slik at det
ikko skulle by på spesiolle vansker.
Trondheim,
(Ole Bernt
30.1.1970.
Lile).