Planbeskrivelse - Røyken Kommune
Utkast PLANBESKRIVELSE Kommunedelplan for kulturminner April 2015 1 Innhold 1 INNLEDNING 3 1.1 UTVIKLINGSTREKK I RØYKEN 3 2 4 RAMMER FOR PLANARBEIDET MÅL 4 TIDLIGERE POLITISKE VEDTAK I SAKEN LOVVERK OG LOVHJEMMEL FOR KULTURMINNEPLANEN ULIKE AKTØRERS ROLLE OG AKTUELLE VIRKEMIDLER OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER RAPPORTER KARTLEGGING OG REGISTRERING AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER KARTLEGGING OG REGISTRERING AV NYERE TIDS KULTURMINNER MEDVIRKNING 4 4 5 7 7 9 9 10 3 10 KATEGORIER AV KULTURMINNER AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER NYERE TIDS KULTURMINNER KULTURMILJØER ANDRE KULTURMINNER EKSISTERENDE KULTURMINNEREGISTRE 10 11 11 11 11 4 12 KULTURMINNER I RØYKEN AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER I RØYKEN 12 5 FORVALTNING OG SKJØTSEL 24 HVORDAN TA VARE PÅ KULTURMINNENE? VI MÅ VENTE Å FINNE FLERE KULTURMINNER 24 25 6 26 ORDFORKLARINGER 2 1 INNLEDNING Kommunedelplan for kulturminner skal ligge til grunn for kommunens videre arbeid med kulturminner, men også være et verktøy for å gjøre kulturminnene i kommunen mer kjent i befolkningen. Denne planen gir en god oversikt over de kulturminner vi kjenner i kommunen og gir oss et verktøy for ta vare på de viktigste kulturminnene og kulturmiljøene i kommunen. Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Å ta vare på kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er en investering for framtida. De kan legge grunnlag for næringsutvikling, turisme og vekst for lokalsamfunn. De er viktige for folks livskvalitet og identitet, og bidrar til å skape attraktive byer og bygder. Mange av kulturminnene trues av forfall, inngrep og riving. Målsetningen for kulturminnevernet at tap og skade ikke skal overgå 0,5 % i året. For å unngå flere skader og tap av kulturarven, er det behov for å øke kunnskapen både i forvaltningen, men og kommunens innbygger, hvordan en tar vare på og sikrer kulturarven vår. Det er viktig at vi har et bevisst forhold til hvilke kulturminner og kulturmiljøer vi ønsker å ta vare på for våre etterkommere. 1.1 Utviklingstrekk i Røyken Røyken kommune har i dag over 21 000 innbyggere. Befolkningsveksten fra 2013-2014 var i gjennomsnitt på 2,5 %. Dette innebærer at det kan komme til å være nær 7000 flere innbyggere i kommunen om 20 år enn dag. Kommuneplanen for Røyken legger opp til at kommunen skal kunne møte befolkningsveksten ved blant annet å legge til rette for økt utbygging. Utbyggingen er i stor grad planlagt i tilknytning til kommunens sentrumsområder, men også i tilknytning til eksisterende boligområder andre steder i kommunen. Felles for den planlagte utbyggingen er at den ved utbygging vil legge beslag på områder som i dag ikke er bygget ut. Med relativt omfattende planlagte utbygginger i kommunen i tiden framover, er oversikt over kulturminner i det aktuelle området avgjørende for gode plan- og byggesaker. En tidig oversikt over eksisterende kulturminner vil både bidra til å bevare kulturminnene, men også bidra til å begrense unødvendige utgifter knyttet til utredning i den enkelte sak. Samtidig vil man med en oversikt over kulturminner på et tidlig tidspunkt fastslå utredningsbehov og dermed unngå at planer eller byggesaker må omgjøres sent i prosessen. 3 2 RAMMER FOR PLANARBEIDET Mål Planen skal være et verktøy til bruk i plan- og byggesaker for å sikre kulturminner og kulturmiljøer og utgangspunkt for formidling av kunnskap om kulturminner i kommunen til kommunens innbyggere. Tidligere politiske vedtak i saken Igangsetting av planarbeid Kommuneplanutvalget behandlet saken den 23.08.2011, møtesak nr. 39/11 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Røyken kommune iverksetter et prosjekt for kulturminneregistrering og utarbeidelse av en egen kommunedelplan for kulturminner. Det søkes om tilskudd til arbeidet fra Buskerud fylkeskommune og Riksantikvaren. I tillegg går kommunen inn med en egenandel på kr 100 000,- til gjennomføringen av prosjektet, midlene omdisponeres fra kultursektoren. Vedtatt planprogram Kommunestyre 2011-15 behandlet saken den 05.09.2013, møtesak nr. 46/13 Behandling: Kulturutvalgets innstilling til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i henhold til plan- og bygningslovens § 4-1. Lovverk og lovhjemmel for kulturminneplanen Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven (pbl.) er det viktigste redskapet kommunen har til å drive arealplanlegging og byggesaksbehandling. I plan- og bygningsloven er bruk og vern av ressurser sidestilt, og loven er således kommunens eget redskap til å bevare og utvikle kulturminner og kulturmiljø. 4 § 1-1.Lovens formål Plan og bygningsloven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. § 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer Planen skal utarbeides som en tematisk kommunedelplan etter plan- og bygningsloven § 11-2: Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Lov om kulturminner (kulturminneloven) Kulturminneloven definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes videre områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminneloven inneholder de sterkeste virkemidlene en har i arbeidet med kulturminnevern. Kulturminneloven har som formål å ta vare på kulturhistorisk og arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljø. Loven tar for seg kulturminner som er automatisk fredet, og kulturminner og kulturmiljø som fredes etter vedtak av Riksantikvaren. Ulike aktørers rolle og aktuelle virkemidler Riksantikvaren Kulturminnevernet sorterer under Miljøverndepartementet. Som underliggende direktorat har Riksantikvaren ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført. Dette innebærer bl.a. et overordnet faglig ansvar for fylkeskommunenes arbeid som regional kulturminnemyndighet. Fredning av bygninger og områder tilligger Riksantikvaren. De arkeologiske museene administrerer utgravninger og undersøkelser av arkeologiske kulturminner. Fylkeskommunen Riksantikvaren har delegert ansvaret som regional fagmyndighet for kulturminnevern til fylkeskommunen. Forvaltningen av kulturminnene skjer både 5 innenfor rammen av kulturminneloven og som følge av den rollen fylkeskommunen har innenfor arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen skal sørge for at det tas hensyn til kulturminner og -miljøer i planleggingen, også på kommunenivå. Dette innebærer en innsigelsesrett i plansaker når regionale eller nasjonale verneverdier er truet. Fylkeskommunen kan forberede fredningssaker. Tilskudd kan ytes til vedlikehold og spesielle arbeider på fredete og bevaringsverdige bygninger og anlegg. Fylkeskommunen skal samarbeide med kommunene og komme med innspill og medvirke i planprosesser slik at de samlede kulturminneinteresser blir ivaretatt på en god måte i plan- og utbyggingssaker. Fylkeskommunen har også rådgivnings- og veiledningsansvar overfor offentlige organer på fylkes- og kommunenivå, samt grunneiere, tiltakshavere og andre som har ansvar for kulturminner. Kommunen Plan- og bygningsloven er kommunens eget planleggingsverktøy og gjennom planarbeidet skal alle kjente automatisk fredete kulturminner og miljøet rundt sikres. I forbindelse med reguleringsplaner kan de samme områdene bli sikret ved regulering med hensynssone kulturmiljø. Slik bruk av plan- og bygningsloven kan også gi bygninger og bygningsmiljøer en bevaringsstatus (pbl. § 25-6). Loven har også egne regler om estetikk. Landbrukskontoret i kommunen gir gårdbrukere veiledning om det generelle areal- og kulturlandskapstillegget. Formålet med denne økonomiske støtteordningen er å bidra til å vedlikeholde kulturlandskapet gjennom aktiv arealutnyttelse. Alle grunneiere som forplikter seg til å hindre forfall og skade på kulturmark og kulturminner har rett til areal- og kulturlandskapstillegget. Det er et sentralt satsingsområde at kommunene skal få økt mulighet til å ta ansvar for kulturminner og kulturmiljø som grunnlag for verdiskaping og lokalsamfunnsutvikling. Grunneierne og allmennheten Mange kulturminner ligger på privat eiendom. Ved planlegging av skjøtsel og vedlikehold er det en forutsetning at det etableres et samarbeid mellom kulturminnemyndighetene og grunneier. Funn av automatisk fredete kulturminner skal straks rapporteres til Buskerud fylkeskommune. Vernemyndighetene vil vurdere, og registrere de steder som viser seg å inneholde verdifulle kulturminner. 6 Overordnede planer og retningslinjer Kommunale planer: Kommuneplan for Røyken kommune 2011-2023 – Arealdelen Kommuneplan for Røyken kommune 2014-2034 – Samfunnsdelen Regionale planer: Plan for skjøtsel og skilting av kulturminner i Buskerud Rapporter Utarbeidelse av Kommunedelplan for kulturminner i Røyken stiller betydelige krav til utredning og kartlegging av kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. I forbindelse med arbeidet er det utarbeidet 2 rapporter. Selve arbeidet består av tre deler: (1) kontrollregistrering av automatisk fredete kulturminner og vurdering av potensial for funn i planlagte nye byggeområder, (2) registrering og vurdering av nyere tids kulturminner og (3) registrering og vurdering av andre viktige kulturminner og kulturmiljøer. Rapport: Verneverdige hus og bygningsmiljøer i Røyken I arbeidet inngår følgende: • Vurdering av verneverdi for alle SEFRAK-registrerte kulturminner etter forhåndsbestemte kriterier (alder, autentisitet, kulturhistorisk verdi, arkitektonisk verdi, miljøverdi m.fl.). • Vurdering av verneverdi av bygninger oppført inntil 1940 og for bygninger med åpenbar arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi. • Utarbeidelse av fotoregister av tidligere SEFRAK-registrerte hus og de nyregistrerte bygningene. Til sammen er 1220 bygninger vurdert. Resultatet er som følger: A: Svært høy verneverdi, dvs. fredningsverdig: 13 hus, 1 % av de vurderte B: Høy verneverdi, kan være aktuelle for regulering til spesialområde bevaring: 347 hus, 28 % av de vurderte. 7 C. Middel verneverdi: 488 hus, 40 % av de vurderte. F: Fredet etter lov om kulturminner, gjelder hus som har status som fredet etter kulturminneloven: To hus i Røyken er fredet, Røyken middelalderkirke og steinhuset på Store Åros. Etter registreringen i 2013 hører 53 % av de registrerte husene hjemme i spredtbygde områder, tilsvarende 47 % i kretser med tettstedsbebyggelse. Fordelingen av de høyest vurderte husene er så godt som lik – 51 mot 49 %. Det er flest høyt vurderte hus ligger i Nærsnes, men Nordre Slemmestad, Hyggen og Kirkebygda kommer like etter. 1. Rapport: Kulturminner i Røyken, fagrapport for arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer Rapporten redegjør for kvaliteten på kommunens automatisk fredete kulturminner og foreslår 14 kulturmiljøer som skal søke å ta vare på noen av kommunens viktigste kulturminner og relasjonen mellom disse. Ved oppstarten av prosjektet i april 2013 var det registrert totalt 567 enkeltminner fordelt på 215 lokaliteter i Røyken kommune i Askeladden . Av disse hadde 372 status automatisk fredete enkeltminner, fordelt på 110 lokaliteter. Av de 101 oppsøkte automatisk fredete lokalitetene ble 73 vurdert til å ha en uendret tilstand siden forrige kontroll. Dette betyr at selv om 73 kulturminner er uendret så er 10 av disse skadet eller fjernet tidligere, men dette var kjent fra før. Dette betyr at antallet lokaliteter i Røyken som er både intakt og uendret de siste 40 årene er 63. Sammenliknet med resten av landet ligger Røyken i den øvre halvdelen når det kommer til tap og skade, spesielt på de automatisk fredete kulturminnene. Spesielt fokuserer rapporten på at tapsprosenten på automatisk fredete kulturminner er så høy. Dette tapet handler spesielt om jernalderens gravfelt, hvor hele 24 % har blitt skadet/tapt på 40 år. Det er ikke kjent hvorfor så mange av de automatisk fredete gravminnene har blitt skadet eller gått tapt. Statistikken viser at dette gjerne skjer i forbindelse med tiltak innen jordbruk eller ved utbygging. Som nevnt i innledningen er målsetningen for kulturminnevernet at tap og skade ikke skal overgå 0,5 % i året. Den årlige desimeringen av automatisk fredete kulturminner i Røyken har de siste årene ligget på akkurat 0,5 %. Selv om målene i dag ikke har blitt oversteget er det ingen grunn til å anta at kulturminnene vil ta vare på seg selv i fremtiden. Med et økt utbyggingspress og tilhørende infrastruktur vil kulturminnene i Røyken trolig være like hardt presset også framover.8Med kun 63 komplette lokaliteter 8 av de 110 som opprinnelig var registrert, skal det lite til for å stige langt over 0,5 %. De siste årene har tapet ligget på ca. én lokalitet i året. Skal man unngå å forverre statistikken kan det kun påføres tap eller skade på de resterende kulturminnene en gang hvert fjerde år. Hvis skadeomfanget på kulturminnene fortsetter som i dag vil det innen de neste 60 årene kunne være påført irreversibel skade på alle automatisk fredete kulturminner i Røyken. 12 % Rapportene er det faglige grunnlaget for utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner. I tillegg har kommunen lagt til grunn funn i rapporten Bygninger og bygningsmiljøer – vurdering av verneverdi som ble utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for Slemmestad i 2010. Kartlegging og registrering av automatisk fredete kulturminner For automatisk fredete kulturminner er det først og fremst vært gjort arkivsøk og sikret en oppdatert oversikt over kulturminner i kommunen. I tillegg er det gjennomført befaring av kjente kulturminner, og oppdatert informasjonen om tilstand og lokalitet for det enkelte kulturminnet Askeladden. Registreringsarbeidet har fulgt Riksantikvarens Håndbok for lokal registrering. Det er ikke gjort nyregistrering av automatisk fredete kulturminner. I planlagte byggeområder etter kommuneplan for Røyken 2011-2023 er det gjennomført landskapsanalyse og flateregistrering, for på den måten å kunne angi funnpotensialet for det aktuelle området. På bakgrunn av funnpotensialet må det dermed iverksettes registrering/utredning som en del av det senere plan- og byggesaksarbeidet. Kunnskapen som er fremskaffet gjennom kartleggingen og registreringen er samlet i en fagrapport, med tilhørende temakart og forslag til hensynssoner. Kartlegging og registrering av nyere tids kulturminner For nyere tids kulturminner er det utarbeidet en oppdatert oversikt over bygninger oppført fram til 1940. På bakgrunn av denne utredningen er det gjennomført både reregistrering av allerede registrerte kulturminner, samt nyregistrering av bygninger som i dag ikke er registrert. Registreringsarbeidet har fulgt Riksantikvarens håndbok for lokal registrering. Registreringen av nyere tids kulturminner har også omfattet en verdivurdering av hvert enkelt bygg, som igjen danner grunnlag for en bevaringsstatus i kulturminneplanen. På bakgrunn av registreringsarbeidet er det utarbeidet en fagrapport, med forslag til verneliste og kartfestede forslag til verneområder og hensynssoner. Fagrapporten utgjør et viktig grunnlag for planarbeidet. 9 Medvirkning Kulturminneprosjektet 2011-2013 er etablert med egen prosjektgruppe, referansegruppe og arbeidsgrupper. De ulike gruppene i kulturminneprosjektet har i ulik grad vært aktivt med i planprosessen. Gjennom planarbeidet har det vært åpenhet og tilgjengelighet for å sikre en reell mulighet til aktiv medvirkning for alle grupper. Det ble lagt spesielt vekt på muligheter for medvirkning fra berørte parter. Informasjon og dialog på kommunens nettside Informasjon i lokalpressen (blant annet varsling av høringer) Informasjon på servicetorget og bibliotek i kommunen Informasjons- og arbeidsmøter med regionale og statlige myndigheter Åpne temadiskusjoner i politiske utvalgsmøter Møter med næringsråd, historielag og andre interesseorganisasjoner 3 KATEGORIER AV KULTURMINNER Kulturminner er spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø. Eksempler på dette kan være bygninger, hager, gravhauger, helleristninger, båter eller veifar. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til, og naturelementer med kulturhistorisk verdi. Kulturminnene kan være fra tidligere tider eller fra vår egen tid, og kan fortelle oss mye om hvordan mennesker har levd til ulike tider, og hvordan menneskelig aktivitet har endret seg gjennom mange tusen år. Når kulturminner inngår som del av en større helhet, kalles dette et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. Automatisk fredete kulturminner Automatisk fredete kulturminner er alle fysiske spor etter menneskelig aktivitet frem til år 1537, ved middelalderens slutt markert ved reformasjonen. Slike kulturminner kan være boplasser fra steinalderen, gravhauger fra jernalderen eller veifar fra middelalderen. Dette fremkommer i kulturminneloven (kml.) § 4 hvor det gis en uttømmende beskrivelse av hovedgruppene av kulturminner etter en funksjonell inndeling. Etter kulturminneloven § 3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredede kulturminner. Kulturminnene som er fredet er listet opp i § 4 i samme lov. 10 Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner omfatter i denne sammenheng i hovedsak bygninger oppført til og med 1940. Et nyere tids kulturminne kan dermed være alt fra et gårdsanlegg fra 1700-tallet, et fyr, en togstasjon, til en kirke eller en villa i sveitserstil mv. I hovedsak er spor etter menneskelig aktivitet etter 1537 nyere tids kulturminner. Det gjelder en del unntak. Stående byggverk tilhører nyere tids kulturminner når de er oppført etter 1649 og samiske kulturminner yngre enn 100 år. Er disse eldre enn den oppgitte tidsgrensen er de automatisk fredete kulturminner. Nyere tids kulturminner er ikke beskyttet av loven om kulturminner dersom ikke annet er bestemt. Dette begrepet brukes i korthet om alle faste kulturminner fra tiden etter 1537. Årstallet 1537 er satt som skillet mellom forhistorisk og historisk tid. Reformasjonen er begivenheten som er opphavet til dette tidsskiftet. Kulturmiljøer Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Tidligere var det mest enkeltstående monumenter og praktbygninger som ble vernet. I dag legges det større vekt på å bevare kulturmiljøer og kulturminner knyttet til vanlige menneskers liv og virke. Kulturmiljø kom inn i kulturminneloven da den ble revidert i 1992. Gjennom lovendringen ble det mulig å frede et kulturmiljø ut fra den totale kulturhistoriske verdien av miljøet, uten at de enkelte elementene er fredningsverdige i seg selv. Andre kulturminner Automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner omfatter faste kulturminner, som altså er lokalisert i Røyken kommune. Den siste kategorien omfatter alle former for kulturminner som ikke er omfattet av de to første kategoriene, herunder også løse kulturminner og immaterielle kulturminner. Kulturminner innenfor alle kategoriene skal ideelt sett kartlegges som en del av planarbeidet. Det er imidlertid klart at antallet lokaliteter og miljøer som kunne vært registrert er nærmest ubegrenset. Som en del av planarbeidet vil det derfor være avgjørende å vekte nytteverdien av kartlegging og registrering opp mot arbeidsomfanget. Eksisterende kulturminneregistre Faste kulturminner er registrert i Askeladden, mens gjenstander er innført i gjenstandsdatabasen til Kulturhistorisk museum (KHM). Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden er det viktigste verktøyet for kulturminne- 11 forvaltningen. Kulturminnene er registrert i basen som enkeltminner. Hver struktur eller enhet utgjør et enkeltminne. En lokalitet består av et eller flere enkeltminner. 4 KULTURMINNER I RØYKEN Automatisk fredete kulturminner i Røyken De automatisk fredete kulturminnene i Norge stammer fra middelalder og forhistorisk tid. Steinalderen i Røyken er godt representert ved boplasser og løsfunn spredt utover kommunen. Hovedvekten av de registrerte boplassene ligger på høydedragene langs Oslofjorden. I Røyken er det få kjente kulturminner som stammer fra bronsealderen. Det er en gravrøys på Lahellholmen, en på Guttersrud og en på Ramtonholmen. I tillegg kan mange av steinøksene som er innlevert til Kulturhistorisk museum som tilfeldige løsfunn stamme fra bronsealderen. Det strekker seg et rikt belte med gravfelt fra jernalderen gjennom Røykens sentrale jordbruksstrøk. Middelalderen i Norge regnes fra vikingtidens slutt ca. 1030 e.kr. til 1537 da reformasjonen fant sted. Røyken kirke er fra middelalderen, oppført på begynnelsen av 1200-tallet. Derimot vitner de mange funnene av rydninger/ødegårder i Røyken som stammer fra denne perioden om en periode med stor befolkningsvekst og jordbruksekspansjon. Fra Røyken er det ennå ikke funnet eller innlevert noen gjenstander som med sikkerhet kan dateres til middelalderen. Foreslåtte kulturmiljøer Det er valgt ut 14 kulturmiljøer som eksemplifiserer flere av de ovenfor nevnte temaene. I disse 14 områdene ligger det kulturminner som opprinnelig har inngått i en større relasjon, men tid og utbygging har endret på denne sammenhengen. Formålet med å velge ut disse 14 kulturmiljøene er å forsøke å ta vare på noen av kommunens viktigste kulturminner, samt noe av relasjonen mellom disse. Forvaltet i sammenheng vil det være enklere å formidle kulturhistorien. De 14 miljøene er: 1 2 3 4 Lahellholmen Guttersrud Røyken kirkested Syltingli gravrøys fra bronsealder gravrøys fra bronsealder middelalderkirke, gravhauger fra jernalder gravhauger fra eldre jernalder 12 5 6 7 8 Hajum - Rød Rødsåsen Oldtidsveien Tjuvkollen – Storsteinsstua 9 Huseby-Villingstad 10 Mortensrud 11 Ski 12 Sundby 13 Bestonåsen 14 Ramtonholmen gravhauger fra jernalder heller/boplass eldre jernalder kulturmiljø langs veien bygdeborg (400-600 e Kr.) Storsteinsstua (flere tidsperioder) gravhauger fra jernalder gravhauger fra jernalder gravhauger fra jernalder steinalder-boplasser steinalder-boplasser, bosetning i middelalder gravrøys fra bronsealder Nyere tids kulturminner Til sammen er 1220 bygninger vurdert i arbeidet med å registrere nyere tids kulturminner i Røyken. Resultatet er som følger: A: Svært høy verneverdi, dvs. fredningsverdig: 13 hus, 1 % av de vurderte B: Høy verneverdi, kan være aktuelle for regulering til spesialområde bevaring: 347 hus, 28 % av de vurderte. C. Middel verneverdi: 488 hus, 40 % av de vurderte. F: Fredet etter lov om kulturminner, gjelder hus som har status som fredet etter kulturminneloven: To hus i Røyken er fredet, Røyken middelalderkirke og steinhuset på Store Åros. Det er utarbeidet en verneliste som danner grunnlaget for sikring av disse bygningene. Foreslåtte kulturmiljøer: Spikkestad Stasjonsbyen Spikkestad Den bevarte bebyggelsen ved stasjonen og vegkrysset er typisk for tettstedene som grodde fram i kjølvannet av de nye kommunikasjonsmidlene på slutten av 1800tallet. De spenner over et tidsrom fra stasjonens første tid til like før 1940 og dokumenterer mangesidige virksomheter innen næringsliv og samfunnsliv i tillegg til utviklingen innen samferdselen. De bevarte bygningene gjør historien lesbar og har stor kunnskapsverdi og identitetsverdi for lokalsamfunnet. Spesielle hensyn: Det er viktig at sammenhengen mellom stasjonsområdet og Spikkestadveien ikke svekkes ytterligere. Brøholt 13 På Brøholt er det to gårdstun i verdifullt kulturlandskap. Komplette tun med mange ulike typer tradisjonelle gårdshus. Spesielle hensyn: For å ta vare på hovedtrekkene i det historiske gårdslandskapet er det viktig at innmarka som ligger i sammenheng med tunområdet ikke bygges ut. Askestad og Transet Godt bevart parti av Oldtidsveien. Vakkert kulturlandskap med variert gårdsbebyggelse – komplette gårdstun typisk for større bruk og småbruksgrend med utgangspunkt i husmannsplasser. Det er et gravfelt i området. Spesielle hensyn: Her er siktlinjene fra Oldtidsveien til den historiske bebyggelsen og gravfeltet særlig viktige. Men også utsyn mot hele kulturlandskapet fra Spikkestadveien, fra området ved Spikkestad ungdomsskole/Nordhagen. Forståelsen av Transet som en småbruksgrend vil være sårbar ved ytterligere fortetting. Røyken Stasjonsbyen Røyken Røykens første kommunesenter vokste fram rundt jernbanestasjon på Drammensbanen fra 1872. Stasjonsbygninger, gammel skysstasjon som ble herredshus, landhandel og bankbygning. Selv om Røyken kirke og Klokkergården var sentrale steder i bygda før også, har tettstedet Røyken stasjonen som sin forutsetning. Stasjonsbyen vokste fram med hus for mangesidige virksomheter og tjenester. Miljøet har bevart typisk bebyggelse som forteller om denne utviklingen. Bygningsmiljøet ved stasjonen representerer typiske institusjoner og virksomheter som forteller om viktige epoker i Røykens historie. Flere er knyttet til fellesskapets historie. Miljøet har høy identitetsverdi og historisk verdi. Spesielle hensyn: Her er det særlig viktig at sammenhengen mellom stasjonen og de øvrige husene i miljøet ikke svekkes. Røyken kirke og Klokkergårdshøgda Miljø rundt Røykens middelalderkirke og første skolested, med skolebygninger, villabebyggelse og gravhauger. Spesielle hensyn: Området er del av et større kulturlandskap av høy verdi og det er viktig at sammenhengen til dette landskapet ikke svekkes. Det må ikke bebygges slik at siktlinjer til og fra Røyken kirke forringes. Likeens er siktlinjene fra Oldtidsveien til det kulturhistoriske kulturlandskapet viktig. Prestegården og Grini Sentrale store gårder ved Røyken middelalderkirkested med prestegården og 14 tidligere gjestgivergård og tingsted ved Oldtidsveien. Markante driftsbygninger. Åpnet og vakkert kulturlandskap. Røyken prestegård og Grini ligger i det åpne jordbrukslandskapet vest for Røyken kirke. Sammen med Askestad/Transet (KM 402), Kjekstad KM 806), ogKlokkergårdshøyden med Røyken kirke (KM 602), utgjør disse miljøene et sammenhengende kulturlandskapsbelte med høyt historisk innhold og stor opplevelsesverdi. Gjennom området går Oldstidsveien i noen av sine mest utrørte partier. Gårdstuna på prestegården og Grini ligger på tradisjonelt vis på markante høyder i landskapet og det er visuell sammenheng til den gamle steinkirka fra middelalderen. Dette er det gamle bygdesenteret i Røyken. Miljøet har høy historisk verdi og symbolverdi. Grini var tingsted med tradisjoner til middelalderen. Dette er store og sentrale gårder, noe bebyggelsen speiler. Selv om gårdstunas beliggenhet viderefører et svært gammelt landskapsbilde, representerer bygningsmiljøet i hovedsak byggeskikken på større gården fra tiårene før og etter 1900-tallsskiftet, dvs. fra sveitserstilperioden. Det er særlig de store driftsbygningene man legger merke til og som preger tun og landskap. Spesielle hensyn: Området er del av et større kulturlandskap og det er viktig at sammenhengen til dette landskapet ikke svekkes. Her er siktlinjene til og fra Røyken kirke og prestegården av særlig betydning, og siktlinjene fra Oldtidsveien. For å ta vare på hovedtrekkene i det historiske gårdslandskapet er det viktig at innmarka som ligger i sammenheng med tunområdene ikke bygges ut. Syltingli Gårdstun og gårdslandskap med markant beliggenhet til Oldtidsveien. Bygningsmiljø som viser typisk utvikling på større bruk fram mot midten av 1900-tallet. Gravfelt. Spesielle hensyn: For å ta vare på hovedtrekkene i det historiske gårdslandskapet er det viktig at innmarka som ligger i sammenheng med tunområdet ikke bygges ut. Det er viktig å bevare frie siktlinjer fra Oldtidsveien/Mølleveien til gårdsbebyggelsen. Grodalen Mølle Miljøet omfatter en stor tofløyet mølle-/sagbygning med tilhørende møllemesterbolig tett ved, og enkelte løsligere tilknyttede boliger/småbruk i nærområdet. Oldtidsveien går gjennom miljøet. Grodalen mølle ligger ved det største naturlige vannfallet mellom Heggedal og Åros. Den ligger der den gamle veien fra Røyken kirke om Vang, Oldtidsveien, krysser elva. Grodalen mølle formidler et næringsmiljø med lange tradisjoner. Miljøet er samtidig et av de historiske tyngdepunktene langs Oldtidsveien. Spesielle hensyn: For å ta vare på lesbarheten av mølleanlegget ved elva og 15 dammen er det viktig at området rundt mølla, på hver side av Mølleveien, ikke bygges ut. Søndre Bryn Gnr./bnr. 20/1 og 2 Sentral gård i Midtbygda med nær tilknytning til kommunehistorien. Komplett gårdstun som viser typisk utvikling på større bruk ved utgangen av sveitserstilperioden. Gravfelt i tilknytning til innmarka. Spesielle hensyn: For å ta vare på hovedtrekkene i det historiske gårdslandskapet er det viktig at innmarka som ligger i sammenheng med tunområdet ikke bygges ut. Bryn-gårdene er del av et åpent gårdslandskap i Midtbygda og det er viktig at denne sammenhengen ikke brytes. Kjekstad med Hanestad Storgårdsmiljø med mangesidig bygningsmiljø og herregårdslandskap. Kjekstad er Røykens største gård, når det gjelder innmark og ikke minst skog. Gården har satt spor etter seg som et foregangsbruk for driftsmåter i jord- og skogbruk, og tilknyttede virksomheter. Spesielle hensyn: For å ta vare på hovedtrekkene i det historiske gårdslandskapet er det viktig at innmarka som ligger i sammenheng med tunområdet ikke bygges ut. Området er del av større kulturlandskap i Kirkebygda og det er viktig at sammenhengen til dette landskapet ikke svekkes. Det gjelder spesielt siktlinjene fra Oldtidsveien. Mortensrud og Klemmetsrud Gårdsbebyggelse til flere bruk langs gammel bygdevei i et avskjermet, variert kulturlandskap. Bygningsmiljø med tradisjonell gårdsbebyggelse med ulike typer hus fra 1800- og tidlig 1900-tallet. I dag er Klemmetsrudveien en bygdevei mellom Åroselva i sør og Åsgård øverst i Bødalen. Den har blitt liggende utenfor hovedveinettet i Røyken og har unngått større utrettinger og oppgraderinger. Den følger høydedragene med innmark i et vekslende terreng og går på «gammeldags» vis fra tun til tun over gårdene Mortensrud, Klemmetsrud og Gunnerud. Spesielle hensyn: For å ta vare på hovedtrekkene i det historiske gårdslandskapet er det viktig at innmark som ligger i sammenheng med tunområdene ikke bygges ut. Siktlinjer mellom gårdstuna og fra den gamle veien til tun og kulturlandskap er viktige. De er viktig å bevare den gamle veiens karakter. Ølstad Gårdsbebyggelse til flere bruk på rad langs felles gårdsvei i et åpent kulturlandskap. Overpløyde gravfelt. 16 Spesielle hensyn: Ølstad er en sentral del av et åpent jordbrukslandskap i Midtbygda og det er viktig at denne sammenhengen ikke brytes. For å ta vare på hovedtrekkene i det historiske gårdslandskapet er det viktig at innmarka som ligger i sammenheng med høyden med tunrekka ikke bygges ut. Det er viktig å bevare utsynet til miljøet fra vest, bl.a. fra Hurumveien. Haug Gårdsbebyggelse til et bruk med markant beliggenhet i gårdslandskapet. Komplett og tett tun bygd opp av hus fra 1700- til 1900-tallet. Haug har et komplett tun med tradisjonell gårdsbebyggelse som viser utvikling over tid. Flere av husene hører med til et eldre sjikt enn vanlig. Det er fin visuell sammenheng til tunet på Huseby og de to gårdene gir sammen et fint bilde av hvordan den eldste gårdsbebyggelsen er lokalisert i gårdslandskapet. Spesielle hensyn: For å ta vare på hovedtrekkene i det historiske gårdslandskapet er det viktig at innmarka som ligger i sammenheng med tunområdet ikke bygges ut. Hyggen Vestre Hyggen med Jonsbu Gårdsbebyggelse til et større bruk med særpreget hovedbygning og arbeiderstue/husmannsstue ved fjorden. Sjøhus, steinbrygge og spor etter granittbrudd ved stranda. Spesielle hensyn: For å ta vare på hovedtrekkene i det historiske gårdslandskapet er det viktig at innmarka som ligger i sammenheng med tunområdet ikke bygges ut. Viktige sammenhenger i miljøet er mellom gården, plassen ved stranda, brygga og steinbruddene. Hyggenstranda Lite tettsted ved Drammensfjorden med bakgrunn i gammel strandsitterbosetting. Variert bygningsmiljø med gårdstun, strandstue og tidligere landhandleri og boligbebyggelse. Flere av husene hører til det eldste sjiktet av bevart bebyggelse i Røyken. Hyggen har en variert eldre bebyggelse som dokumenterer ulike faser av stedets historie. I større grad her enn ved de andre gamle strandstedene i Røyken som ligger ved Oslofjorden, der utbygging og fortetting har vært sterkere. Skipperstua i Strandveien nedenfor Østre Hyggen står i en særstilling når det gjelder å dokumentere den opprinnelige strandsitterbebyggelsen. Boliganlegget til byggmester Otto Johansen Auke på Fosshaug representerer en kjent lokal håndverker og 17 sveitserstilens snekkerkunst på sitt beste. Spesielle hensyn: De viktigste sammenhengene i miljøet er mellom gårdstunet på Østre Hyggen, bebyggelsen ved stranda og sammenhengen til strandlinja. Det er derfor viktig at jordveien sør for gårdstunet ikke bebygges. Slemmestad/Nærsnes Bjerknes – Bødalen Arbeiderbruk i Bødalen fra tida rundt 1900, med hus og jordvei intakt. Småbruket Bjerknes ligger omtrent midt i Bødalen og utgjør en smal tarm mellom Slemmestadveien og Bøbekken. Eiendommen ble fradelt i 1904 og husene kan godt være satt opp på denne tida. Småbruket ligger synlig til ved Slemmestadveien, på en liten framspringende høyde med rester av jordveien ned mot Bøbekken. Bjerknes er et fint eksempel på et godt bevart arbeidersmåbruk i sveitserstil fra tida rundt 1900. I denne kategorien er det svært sjelden at både driftsbygningen og bolighuset er så godt bevart, samtidig som husene ligger i lesbar sammenheng til den tidligere jordveien. Spesielle hensyn: For å bevare karakteren av småbruk er det viktig at resterende jordvei ikke bygges ut og at området sør for husene ikke ytterligere fortettes. Vaterland Kulturmiljøet er markert med middelsverdi for miljøet på kartet, ulik verdi for enkelthus. Sementfabrikken med gårdene Nedre Slemmestad og Lillejordet. Slemmestadrapporten 2010: Kulturmiljøet har ulike verdier på kartet. Portnerstua, kontorbygningen og Laboratoriet har et enhetlig klassisistiskpreget eksteriør. De ligger i et område som er markert med høy verneverdi på kulturmiljøkartet til Slemmestadrapporten 2010. Store Slemmestad Kulturmiljøet har som helhet og ved enkelthus høy verdi. Arbeiderboliger Kulturmiljøet er delt inn i 4 områder som er vist med høy verdi på kartet. Verdien på enkelthus og delmiljøer varierer. Heimannsgårda, omfatter Heimansbakken 1, 3, 5 og 7. De ligger et nivå høyere enn bebyggelsen i Boligveien Bygd 1910. Slemmestadrapporten 2010: Middels verdi som enkelthus, høy som del av miljø. Heimansbakken 1, 3, 5 og 7 er nylig ensartet pusset opp med liggende staffpanel, krysspostvinduer med sveitserknekter under vannbrett og krum sementstein. 18 Slemmestad kirke og Heimen Kulturmiljøet har høy verdi som helhet og ved enkelthus. Skolene Miljøet: verdi er todelt - området med de eldste skolebygningene er vist med høy verdi. Det øvre, nyest utbygde inkludert Lillelien og det tilflyttede stabburet er vist med lav verdi. Nyskolen: Enhetlig anlegg med tofløyet hovedbygning, uthus og leskur. Nyskolen på Slemmestad ble innvidd 1917. Ligger i sammenheng med nytt skoleanlegg og idrettsplass. Odden/Nesset Høy verdi på kulturmiljøet som helhet. Rest av fisker-/småbrukerplass. Kjøpt av sementfabrikken i 1888. Siden vært brukt av fabrikkens ansatte, fortrinnsvis som feriested for direktøren. Området opptil husene er båndlagt grønt på kommuneplankartet. Morberg Markant og komplett gårdstun med bygninger typisk for større bruk, fra 1870-tallet til mellomkrigstid. Gårdslandskap med isdammer. Morberg ligger i kupert terreng ved Oslofjorden med en lang kystlinje og store skogeiendommer, bl.a. med verdifull eikeskog egnet for skipsbygging. Gårdstunet har en flott og synlig beliggenhet på ryggen av høydedraget mellom Slemmestad og Nærsnes. Fra bebyggelsen skråner innmarka ned mot sør og nord. Det er lett å tenke seg at Morberg må være en gammel gård. På 1800-tallet var Morberg et sentralt sted for skipsbygging og utviklingen av isnæringen. De første kunstigbygde isdammene i Røyken kom på Morberg midt på 1860-tallet. Dette miljøet omfatter gårdstunet med et av Røykens godt bevarte våningshus i sveitserstil og et vakkert kulturlandskap med isdammer og gartnerbolig fra mellomkrigstid. Spesielle hensyn: For å ta vare på hovedtrekkene i det historiske gårdslandskapet er det viktig at innmarka som ligger i sammenheng med gårdstunet ikke bygges ut. Det gjelder hele området på sørsida ned til dammene og gartnerboligen. Morbergholmen Liten øy med gammel strandsitterbebyggelse og fritidsbebyggelse fra ulike perioder. Morbergholmen er en liten øy utenfor Grundvik. Eldste faste bosetting var strandsittere under Morberg. Holmen har trolig vært brukt som feriested for byfolk alt fra slutten av 1800-tallet, og i dag er slik bruk enerådende. Det er tre bosteder på holmen: den gamle strandsitterstua, en sommervilla fra 1890-tallet og et moderne sommerhus fra 1960-tallet. De tre stedene dokumenter ulike lag i øyas historie, og har godt bevart bebyggelse som gjør lagene lette å lese. Morbergholmen representerer typiske sider ved Røykens kystkultur. 19 Spesielle hensyn: Her er sammenhengen mellom bebyggelsen og kystlandskapet viktig. Eksisterende siktlinjer mellom den eldre bebyggelsen må ikke fortettes. Ved Nærsnes Brygge Det gamle senteret på Nærsnes, med dampskipsbrygge og tidligere landhandleri. Tettstedsbebyggelse fra forrige århundreskifte med bakgrunn i eldre strandsitterboplasser. Området har bevart mange typiske elementer fra Nærsnes historie, fra den tidligste strandsitterbosettingen til tettstedboomen i sveitserstilperioden rundt 1900. Bygningsmiljøet dokumenterer først og fremst de fastboende, men mange ombygde «bryggerhus» forteller også om perioden med «samboerskap» med ferierende byfolk, litt senere på 1900-tallet. Isakdammen er et minne etter den viktige istrafikken. Særlig Isakbrygga (med landhandelen til Isachsen), men også landhandelen til Lunde gjorde miljøet til et sentralt sted i lokalsamfunnet. Sett fra landsida er dette tettstedet Nærsnes’ viktigste visuelle profil . Det er stor variasjon og spenn i bebyggelsens karakter i dette området, fra små enkle stuebygninger med bryggerhus i strandkanten, som på eiendommen «Løkkeberg», til det herskaplige anlegget på Steinborg med badehus i strandkanten. Spesielle hensyn: Viktige hensyn gjelder lesbarheten av bebyggelsens lokalisering til strandkanten og langs veifaret Nærsnestangen. Eksisterende siktlinjer mellom den eldre bebyggelsen må ikke fortettes Nærsnes – gårder, skoler og kirkested Sammensatt miljø med gammelt tunområde, offentlige hus som kirke og skole, minner etter istrafikken i form av isdammer, spisebrakke og hus for administrasjon og eiere. Bygningsmiljøet gir dessuten et særlig godt bilde av 1920-tallets arkitektur. Før 1850 var Nærsnes to gårder og noen spredte plasser. Gårdstuna på Søndre og Nordre Nærsnes lå samlet på høyderyggen rett innenfor Nærsnesbukta. Selv om tettstedet vokste fram ute på Nærsnestangen, ble viktige fellesinstitusjoner for det nye samfunnet, som skole og gudshus, lagt til det gamle tunområdet. Den opprinnelige gårdsbebyggelsen, Nærsnes kirke og skolebygningen utgjør i dag et miljø som representerer viktige epoker i områdets historie. Nærsnes utviklet seg tidlig til et sentrum for isnæringen. Den første isen i Røyken ble skåret på Bårsrudtjern i 1850-åra. Etter hvert kom store damanlegg i det skrånende terrenget ned mot Nærsnesbukta. I miljøet inngår fire store og noen mindre isdammer. I tilknytning til disse er det bevart en spisebrakke for isarbeiderne med verksted. Dette er den eneste bevarte bygningen i Røyken som har vært 20 direkte knyttet til isproduksjonen. Samlet har miljøet en konsentrasjon av kunnskapsverdier og opplevelsesverdier som forteller om viktige sider ved Røykens historie. Nærsnes kirke, spisebrakka ved den nedre Nydammen og det nye tunet på Søndre Nærsnes har så høye antikvariske verdier at de er foreslått i verneklasse A. Spesielle hensyn: Dette er et sammensatt miljø med mange hensyn. For å ta vare på hovedtrekkene ved det opprinnelige gårdslandskapet er det viktig at innmarka som ligger i sammenheng med det gamle tunområdet på Nærsnes ikke bygges ut. Her er siktlinjer til Nordre Nærsnes fra Nærsnesbukta også viktige. Sammenhengen mellom gårdsbebyggelsen på Nærsnes og kirke- og skolebebyggelsen må ikke reduseres ved fortetting. En annen viktig sammenheng som ikke må brytes er mellom det nye tunet på Søndre Nærsnes, isarbeiderbrakka og dammene. Båtstø Kleiva Miljø med boligbebyggelse fra forrige århundreskifte vokst fram langs gammelt veifar mot strandstedet Båtstø. Bygningsmiljø preget av sveitserstil og nasjonalromantikk. Spesiell tilknytning til kjente bygningshåndverkere. Kleiva er del av den gamle veien fra gården Hov til strandstedet Båtstø. Tidlig på 1800-tallet var det noen få boplasser i Båtstø. De som bodde her var strandsittere under Hov, og lengst sør under Sundby. Utover 1800-tallet, særlig mot 1900, grodde det fram en bebyggelse langs den gamle veien. En klynge av disse finner vi i det bratte partiet som kalles Kleiva. Veien er i seg selv et kulturminne som trekker trådene bakover i historien, mens bygningsmiljøet først og fremst representerer den sterke veksten i folketall og bosetting, som førte til at de gamle strandstedene vokste til tettsteder på begynnelsen av 1900-tallet. Det var et snitt av vanlige folk som slo seg til her, men det som framfor noe særpreger dette miljøet er tilknytningen til en gruppe kjente bygningshåndverkere og sjeldent godt bevarte bygningsmiljøer nært knyttet til disse. Samtidig er bygningene representative for mye brukte hustyper fra denne tida, i Røyken og i regionen. Det er sjelden å finne de i så autentisk form og så godt bevart. Lyngås (med Lillestuen) gir som helhet et sjeldent helhetlig tidsbilde av den nasjonalromantisk inspirerte byggestilen rundt forrige århundreskifte. Bolighusene på Lyngås og Solaas er klassifisert som vernestatus A, svært høy verneverdi. 21 Spesielle hensyn: Viktige hensyn gjelder lesbarheten av bebyggelsens lokalisering langs den gamle veien. Eksisterende siktlinjer mellom den eldre bebyggelsen må ikke fortettes. Båtstø Sammensatt miljø i den nederste delen av den gamle strandveien til Båtstø. Miljøet dokumenterer flere lag av Båtstøs utvikling – strandsitterbebyggelse, småbruk, boligbosetting og handelsvirksomhet rundt 1900-tallet. Isnæringen er representert i form av lasteberg med skutebolter og rester av isdam. Båtstøveien er, sammen med Kleiva, del av den gamle sjøveien for gården Hov til båtstøa ved fjorden. Miljøet omfatter den nederste delen av Båtstøveien. Bebyggelsen her representerer deler av den eldste bosettinga i Båtstø. Dette var gamle strandsitterplasser under Hov. Det er som vanlig sveitserstilperioden som gir tidspreget til bebyggelsen, og det viktigste anlegget er Båtstøgården. Den gamle butikken og samlingspunktet er et sentralt hus i lokalmiljøet, og dokumenterer utviklingen fra strandsted til tettsted. Anlegget, med stort og rikt utformet hovedbygning og lagerhus, er bevart på en måte som gjør det lett å lese disse sammenhengene. Istrafikken ble etter hvert en forutsetning for veksten av tettstedet, og Lasteberget med gamle fortøyningsbolter og restene etter Båtstødammen er konkrete minner etter dette. Et like viktig kulturminne er den gamle veien i seg selv – som har strukturert bebyggelsen og som binder den sammen i dag. Spesielle hensyn: Her er bebyggelsens sammenheng til sjøkanten, særlig Lasteberget, og til den gamle veien viktig å ivareta. Eksisterende siktlinjer mellom den eldre bebyggelsen og til havna må ikke fortettes. Nedre Høvik Komplett gårdstun med mange tradisjonelle og sjeldne hustyper. Stor tidsdybde i bygningsmiljøet. Representerer den eldste bosettinga i Båtstø. Nedre Høvik har et uvanlig komplett gårdstun med mange ulike hustyper. Enkelte hus er fine og sjeldne representanter for sine typer og tidsepoker. Det gjelder det gamle empirehuset, en hustype som var vanlig før, men som det i dag er svært få eksempler på. Og det gjelder driftsbygningen, som representerer de første enhetslåvene i bygda. Spesielle hensyn: For å ta vare på hovedtrekkene i det historiske gårdslandskapet er det viktig at innmarka som ligger i sammenheng med gårdsbebyggelsen ikke bygges ut. 22 Solvang, Sole, Østvik og Solstrand Sammensatt kystmiljø med hus som har røtter i den opprinnelige strandsitterbosettingen. Sommerpensjonat for feriegjester fra århundreskiftet. Boliganlegg og hus for handel knyttet til knutepunkt ved brygga i første halvdel av 1900-tallet. Spesielle hensyn: Her er lesbarheten av bebyggelsens opprinnelige lokalisering i kystlandskapet viktig. Området sør for Solvang og Sole må ikke bebygges slik at siktlinjene fra havna blir redusert. Det er viktig at sammenhengen mellom strandsonen og Østvik holdes åpen. Granli, Båtstø Gnr./bnr. 48/10 En jakteskippers bosted ved stranda, komplett boliganlegg i sveitserstil. Spesielle hensyn: Her er lesbarheten av bebyggelsens opprinnelige lokalisering i kystlandskapet viktig. Det er viktig at den visuelle sammenhengen til fjorden bevares. Vernestatus: Bolighus - B, uthus - C. Åroselva, Verven Kyststripe i Åros med variert bebyggelse som har utgangspunkt i gammel strandsitterbosetting. Dokumenterer skipsbyggernæringens betydning for tettstedet og viser ulike sider av fritidsbebyggelsen. Marinarkeologisk skipsfunn. Miljøet ligger like sør for Åroselvas utløp og den første bosettingen var en husmannsplass under Lille Åros som fikk navnet Åroselven og tidlig ble fradelt som eget bruk. Rundt denne vokste tettstedet Åros fram i andre halvdel av 1800-tallet. Det er særlig skipsbyggernæringen som har preget utvikling av dette miljøet. Navnet Verven skriver seg fra et skipsverft som lå på stranda nedenfor tunet til Åroselven, trolig på den flate tangen som i dag er del av friområdet. Ved stranda utenfor Verven er det gjort marinarkeologiske skipsfunn. Samlet dokumenterer miljøet typiske trekk ved den tidlige tettstedsutviklingen langs Oslofjorden. Det belyser skipsbyggervirksomhetens betydning og det sosialhistoriske aspektet ved fritidsbebyggelsen. Spesielle hensyn: Her er sammenhengen mellom bebyggelsen og kystlandskapet viktig. Eksisterende siktlinjer mellom den eldre bebyggelsen må ikke fortettes. Sammenhengen mellom hus som opprinnelig hørte til samme anlegg må ivaretas. 23 5 FORVALTNING OG SKJØTSEL Hvordan ta vare på kulturminnene? Det viktigste grunnlaget for å kunne ta vare på kulturminner er å vite om dem og ha kunnskap om dem. Det er stor forskjell på hvor lett det er for publikum å oppfatte kulturminner. De kulturminnene som vanligvis er enklest å forstå er monumentale bygg og de store gravminnene fra jernalderen. Vanskeligst er det å forstå kulturminnekvaliteten på eldre bygg som ikke er vedlikeholdt og de ikke synlige kulturminnene som ligger skjult under markoverflaten. Slike kulturminnelokaliteter vil ofte ha en lav fattbarhet. Her vil det kreve mer bakgrunnsforståelse for å oppleve kulturminnene. Kulturmiljøer kan likevel ha høy fattbarhet selv om kulturminnene er skjulte under marka. Det vil da være landskapet kulturminnene har inngått i som oppleves. Videre er det viktig å ta vare på og skjøtte kulturminnene. Automatisk fredete kulturminner Skjøtsel av automatisk fredete arkeologiske kulturminner er lagt til kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner omfatter alle tiltak knyttet til bevaring, sikring, vedlikehold, restaurering, konservering og formidling. Oftest er hensikten å sikre kulturminnene og gi publikum kunnskap om dem. Dette kan gjøres ved å fjerne og vedlikeholde vegetasjon, reparere slitasjeskader, anlegge stier og sette opp skilt. En del praktiske gjøremål knyttet til vedlikehold og tilrettelegging kan overlates til kommuner, organisasjoner, skoler og grunneiere på bakgrunn av en faglig vurdering og ved at det inngås en skjøtselsavtale. Tiltak i og rundt automatisk fredete kulturminner Kommunen er ansvarlig for at et område blir registrert i forkant av at en detaljplan vedtas. Buskerud fylkeskommune skal tidlig i planprosessen rette eventuelle krav om registrering til kommunen med kopi til tiltakshaver. Tiltakshaver er ansvarlig for å dekke registreringskostnadene. Tiltak som å bygge, grave eller anlegge vei er det kommunen som gir tillatelse til. Det kan være nødvendig med en arkeologisk registrering før tiltakene eventuelt kan settes i verk. Hvis det er fare for at tiltaket kan berøre automatisk fredete kulturminner, har kommunen plikt til å varsle kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen (jf. kulturminneloven § 8). Arkeologene i Buskerud fylkeskommune skal ha beskjed dersom man finner gamle gjenstander eller rester av slike. Disse tingene er av stor betydning for muligheten til å få større viten om de menneskene som levde før oss, fordi de sammen med de faste fornminnene er de eneste sporene vi har etter dem. 24 Der registreringer påviser arkeologiske funn, kan dette gi grunnlag for at området reguleres til hensynssone kulturmiljø eller at det gjennomføres arkeologisk utgravning. Utgifter til særskilt granskning eller utgraving av automatisk fredete kulturminner ved byggesaker bæres av tiltakshaver. Nyere tids kulturminner Bygningene utgjør størsteparten av kulturminnene fra nyere tid. Disse tas best vare på ved normal bruk kombinert med et jevnt tilsyn og vedlikehold. I lengden er dette også den billigste måten. Vedlikeholdet skal såvidt mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Hovedprinsippet for vedlikehold av gamle bygninger er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdetaljene så langt det er mulig. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så samvittighetsfullt utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. Noen konkrete tips ved bevaring av eldre bygninger: Ta kontakt med Buskerud fylkeskommune eller andre fagkyndige. Ikke skift ut mer enn det som er absolutt nødvendig Dokumenter utgangspunktet ved fotografering og eventuelt tegning Lag identisk kopi av bygningsdeler som skal skiftes ut Ta vare på den utskiftede delen som dokumentasjon Alle bygninger som er eldre enn år 1850 er meldepliktige til kulturvernmyndighetene ved søknader om rivning eller vesentlig endring. Opplysninger om alder er i de fleste tilfelle (men ikke alle) tilgjengelig gjennom SEFRAK. Vi må vente å finne flere kulturminner Erfaringer ved utbyggingsprosjekter Over hele Røyken kommune kan det finnes kulturminner som ikke er registrert. Det som ligger over bakken er for det meste kjent. Under jordoverflaten finnes det imidlertid spor etter tidligere tiders bruk av områdene. Dette gjelder særlig kulturminner i dyrka mark. Det er derfor et krav om arkeologiske registreringer i forkant av alle plansaker. Arkeologene i Buskerud fylkeskommune skal ha beskjed dersom man finner gamle gjenstander eller rester av slike. Disse tingene er av stor betydning for muligheten til å få større viten om de menneskene som levde før oss, fordi de sammen med de faste fornminnene er de eneste sporene vi har etter dem. 25 6 ORDFORKLARINGER Bautastein: Minnestein fra folkevandringstid til tidlig middelalder Boplass: Spor fra forhistorisk oppholdssted som har blitt brukt over lengre tid og/eller gjentatte ganger Bygdeborg: Forhistoriske voll- eller muranlegg anlagt på åser og berg som er vanskelig å bestige. Tilholdssted for befolkningen i urolige tider. Fra bronsealder - folkevandringstid Dyrkningsspor: Spor i terrenget som vitner om eldre tiders dyrkningsaktivitet. Dette kan være for eksempel rydningsrøyser, terrasseformasjoner eller teigpløying Faste automatisk fredete kulturminner: er for eksempel gravhauger, gravrøyser, tufter, bygdeborger, bautasteiner, steingjerder etc. Fangstgrop: Nedgraving i marken som kan være omgitt av voller. Brukt til fangst av rein, elg og andre hjortedyr. Fra eldre steinalder til nyere tid Flintavslag: Rester fra tilvirkning av flintredskaper Funnsted: Sted der det er gjort ett eller flere løsfunn Gravfelt: Samling gravhauger og/eller gravrøyser Gravhaug: Grav bygget av jord og stein. Formen kan være rund, oval, spissoval, trekantet eller avlang Gravrøys: Grav bygget av stein. Formen kan være rund, oval, trekantet eller avlang. Fra yngre steinalder til sen vikingtid Helleristninger: Figurer eller mønstre som er hugget inn eller slipt inn i fast fjell eller på løse steinblokker Hulvei: Spor etter eldre veier. Ser ut som brede grøfter fordi veien er slitt ned i terrenget Kalkovn: Steinkonstruksjon, ofte plassert i et steinmurt ovnshus Kilde/ile: Regnes som kulturminne når det knytter seg en tradisjon til kilden, f.eks. St.Olavskilde og Margaretakilde Kirketuft: Ses ofte i form av nedgrodde voller der det har stått en kirke Kirkeruin: Rester etter kirke der deler av murveggene fortsatt står igjen Kulturlag: Jordlag som indikerer bosetning. Kan inneholde skjørbrent stein, benmateriale, gjenstander og flintavslag 26 Kulturminne: Omfatter både spor fra forhistorisk tid og historisk tid Løse automatisk fredete kulturminner eller løsfunn: er enkeltliggende gjenstander funnet uten observert klar sammenheng med for eksempel gravhaug, bosetningsspor eller andre funn, for eksempel når steinalderøkser dukker opp ved vårpløying Rydningsrøys: Røys lagt opp av løst sammenkastet stein Skjørbrent stein: Stein som har vært opphetet av ild og har sprengt i flere biter. Forekommer ofte med kokegroper (ildsted) og kan indikere bosetning Skålgroper: Skålformet fordypning hugget inn på en bergflate eller på en løs stein. De fleste er som regel ganske små. Forekommer ofte sammen med helleristninger i Sydskandinavia Steinbrudd: Utvinningssted for ulike bergarter Steinlegning, steinpakning: Gravsted av stein. Har svak buet form over marken Steinsetning: Reiste steiner, f.eks. steinringer, som danner en sirkel, oval eller firkantet formasjon Steingjerde: Gjerde av stein i mer enn ett lag. Ligger oftest som eiendomsdeler Tuft: Rester etter bolig eller driftskonstruksjon, som naust eller fjøs Varde: Del av varslingssystem basert på lyssignaler. Ofte en steinsøyle eller kjegle 27
© Copyright 2024