1. No category

IDRETTSRÅDET I BERGEN
POSITIV FRITID I INKLUDERENDE BY
Til
IBergen
DREkommune
TTSRv Å
DET I BERGEN
Bystyret i Bergen i Bergen
KOMMENTAR FRA IDRETTSRÅDET I BERGEN (IRB) TIL BYSTYRESAK
223/15, IDRETTSPLAN, RULLERING 2015-2020
Den 14. des i 2012 ble vi invitert av Bergen kommune å fremme innspill til
rullering av Idrettsplanen for Idrettsbyen Bergen - et steg foran i 2013.
Styret i idrettsrådet mener at forslaget til rullert idrettsplan (nå snart 3 år
etter invitasjonen), ikke er i samsvar med interessene til byens befolkning og
den organiserte idretten og vil derfor anbefale at saken utsettes.
Dette fremmer vi på vegne av våre rundt 125 000 medlemmer og 664
idrettslag.
IRB sine innspill til rullering av idrettsplanen har ikke vært tatt til
følge
Rullering av idrettsplanen var planlagt til hvert fjerde år. Ifølge dette skulle
planen ha vært revidert i 2013 og den reviderte planen skulle ha vært i
funksjon fra 2014. Det ble satt i gang arbeid med rullering i 2013 og IRB
arbeidet da mye med sine merknader til revideringen (se vedlegg 1 og 2).
Merknadene tok for seg både Idrettsplanen avsnitt for avsnitt, men egen
kommentar tok for seg de planlagte anlegg og det gikk i hovedsak ut på at
det var viktig å få fullført planen slik den forelå, men med noen justeringer.
Det ble videre gitt en oversikt over resterende anlegg fra planen, prioriterte
nye behov, i tillegg til en liste over alle registrerte ikke-prioriterte behov.
Arbeidet med rulleringen ble imidlertid ikke fulgt opp fra kommunens side,
og først våren 2015 ble det gjenopptatt. I denne fasen ble det utarbeidet et
forslag til rullert plan som brøt med forutsetningene i den opprinnelige
planen. Idrettsrådet ba om å bli orientert om dette arbeidet for å kunne
komme med innspill, men fikk ikke se forslaget før den ble lagt frem av
byrådet første gang i mai.
Rullering blir avvikling
IRB skrev da umiddelbart en kommentar som understreket våre
hovedsynspunkter på forslaget til rullert plan (se vedlegg 3). Vår viktigste
innvending var at forslaget ikke lenger forutsetter at kommunen tar ansvar
for å fullføre idrettsplanen. Planhorisonten blir innskrenket til 5 år, og i
stedet for konkrete mål og finansielt ansvar blir rulleringen en plan for hva
kommunen vil vurdere, og hvor en mulig fullføring blir avhengig av at håp
1
om privat finansiering blir oppfylt. Dette gjør i stor grad slutt på den
langsiktighet og forutsigbarhet som skal kjennetegne en god plan. I
virkeligheten blir dette ikke en rullering av idrettsplanen, men en avvikling
av den.
Vi viste også til at rulleringsforslagets oversikt over ferdigstilte anlegg
feilaktig regnet med anlegg fra 2009. Dette var anlegg fra før planen ble satt i
verk, og hvor enkelte var finansiert gjennom statlige krisemidler i forbindelse
med finanskrisen. Planen viste heller ikke klart hvilke anlegg kommunen
hadde finansiert og hvilke som var finansiert av andre, eller over
skolebudsjettet. Dette gir et feil bilde av virkeligheten når det gjelder
fullføring av idrettsplanen. Vi har nå laget vår egen oversikt over dette hvor
anlegg realisert i 2009 er merket med grønn bakgrunnsfarge (se vedlegg 4).
Nå som også Stemmemyren er stoppet vil vi få ytterligere 30 millioner kroner
i minus i forhold til planen. I virkeligheten er det slik at kommunen bare har
finansiert ett større anlegg fra idrettsplanen i perioden 2010-2015, nemlig
AdO Arena. Det må bemerkes at idretten legger kun beslag på 20 % av
brukstiden i dette anlegget, mens i de resterende 80 % av brukstiden
fungerer anlegget som folkebad. Dette til tross, så er idrettsbudsjettet alene
blitt belastet for den milliarden det tok å bygge anlegget. Anlegg til andre
idretter lå inne med ca. 950 millioner kroner i idrettsplanen, men det er bare
budsjettert med 230 for disse frem til inneværende budsjett (stansing av
Stemmemyren gir et minus på 30 mill. i tillegg), og i forslag til økonomiplan
ligger det ytterligere ca. 90 mill. til nye anlegg for årene 2017-2019. Dette
betyr at under en tredjedel av anleggene fra planen er forutsatt fullført med
kommunale midler. Det er også fullført noen større anlegg i søndre bydel
over skolebudsjettet, men disse var ikke angitt i idrettsplanen.
Kommunen er nå i gang med å starte arbeidet på anlegg nr. 2 i
idrettsplanen. Dette er Espeland idrettsplass som ifølge idrettsplanen skulle
vært ferdig i 2013.
Trond Mohn har finansiert flere store anlegg, blant annet den kommende
flerbrukshallen på Slåtthaug og den store utbyggingen på Myrdal som ledes
av et aksjeselskap hvor IRBs styreleder sitter i styret. Noen mindre anlegg er
også fullført. Vi legger ved en liste over anlegg som ikke er fullført (se vedlegg
5).
Høring og hastesak uten rådføring med IRB fører til svekket demokrati
og kaos for idretten
Til møtet i KKIN 16.06. hadde IRB et innlegg som på ovennevnte grunnlag
krevde en bredere høring og involvering av idrettsrådet før ferdigstilling av
rullert plan. Vi leverte da også en kommentar til komiteen (se vedlegg 6).
Etter dette ble saken utsatt. Høringen ble avholdt den 21.09. Her kom det
frem mange ønsker. Noen var helt nye, mens andre tidligere var registrert av
idrettsrådet og tatt inn i IRBs innspill til rulleringen i form av tre lister (en
liste for fullføring av planen, en liste for prioriterte nye behov, og en liste over
2
foreløpig uprioriterte behov). Allerede den 29.09 tok komitéen opp saken til
ny behandling før det forelå en oppsummering fra, og vi hadde fått anledning
til å bearbeide de nye innspillene som kom under høringen 21.09.
Følgelig får vi et brudd i forholdet mellom IRB og kommunen fordi
idrettsrådet ikke har fått anledning til å gjennomgå de innspill som kom frem
på høringen, og til å sette disse i sammenheng med tidligere nøye vurderte
planforslag oversendt til kommunen som også har vært forankret i
årsmøtevedtak i idrettsrådet.
Vi har laget en foreløpig sammenfatning og kommentar til høringen. (Se
vedlegg 7.)
I stedet for å bevilge penger til de anleggene som stod i planen og som hele
idretten i Bergen står bak, og som en forventer gjennomført, dukker det nå
opp helt nye og ukjente prosjekter og forslag som vi ikke har hørt om før.
Dette gjør det svært vanskelig for IRB å utføre sin oppgave for hele idretten
og åpner for at det er tilfeldighetene, den sterkestes rett, og innflytelsen fra
enkeltpersoner og miljøer som får styre utviklingen. Idretten i Bergen er
sterkt imot et slikt regime.
Feil og mangler i dokumentet
Dokumentet inneholder flere feil som vi har påpekt tidligere. En viktig feil er
at anlegg ferdigstilt i 2009 behandles som om de er fullført under
idrettsplanen. Disse anleggene ble i det vesentlige fullført fordi kommunen
ble tilført særlige midler i forbindelse med finanskrisen. Vi mener derfor at
oversiktene over fullførte anlegg må vise klart hva som er gjort under
idrettsplanen og hva som er gjort før planen trådte i kraft. Vi har som før
nevnt laget en oversikt markerer dette forholdet (se igjen vedlegg 4). Det står
i forslaget at det var lagt opp til investeringer på 100 millioner kroner pr. år i
idrettsplanen. Det rette tallet er 135 millioner, ettersom samlete
investeringer for hele tiårsperioden var stipulert til 1350 millioner.
Vi har også tidligere påpekt at det må fremgå mer oversiktlig i planen
hvordan anleggene er finansiert, slik at vi kan se hva kommunen har
bekostet og hva private har bekostet, og det må også angis hvilke anlegg som
er realisert over skolebudsjettet.
Vi har også påpekt at det er noen faktafeil som vi mener bør rettes opp. En
del av dem ble nevnt i mail den 22. september til komitéens sekretær og
rådgiver Bjarte Frønsdal.
En plan for å avvikle idrettsplanen
Slik forslaget til rullert idrettsplan nå ser ut, kan ikke IRB se på det som noe
annet enn en plan for å avvikle idrettsplanen 2010-19.
For det første er planhorisonten krympet fra 10 til 5 år. Dette er helt
utilstrekkelig for en planlegging på dette feltet.
3
For det andre er hovedsaken i planen blitt rehabilitering av gamle anlegg og
ikke utvikling av nye aktivitetsflater. Rehabilitering er viktig og fint, men
dette er jo en naturlig del av driften av enhver bygningsmasse. IRB har ved
flere anledninger påpekt manglende vedlikehold og fornying av anleggene og
understreket at dette ikke må gå ut over investeringer i nye anlegg. Vi
fastholder dette standpunktet. Videre ønsker vi også å bemerke at når
stipulerte utgifter for rehabilitering av enkelte anlegg blir uforholdsmessig
høye sammenlignet med å rive for så å bygge nytt, da bør alternativet med å
rive og bygge nytt vurderes seriøst. Nye anlegg vil også gi besparelser på
driftsbudsjettet sammenlignet med videre drift av gamle anlegg. Dette
prinsippet gjelder i første omgang for Landåshallen og Bergenshallen som er
planlagt rehabilitert for 155,1 mill. hver.
For det tredje er planen uforpliktende ved at planmål er erstattet med mål
for hva en skal vurdere. Dette betyr i praksis at kommunen fraskriver seg
ansvaret for å fullføre planen, og gjør fullføring avhengig av at andre
tilfeldigvis kan bidra til finansiering.
Fullfør idrettsplanen 2010-19, ikke sett idretten i Bergen på sidelinje i
innspurten av rulleringsprosessen
En gruppe i IRB har i all hast laget disse kommentarene og oversiktene over
noen forhold i forbindelse med høringen som vi også legger frem for bystyrets
medlemmer. Det har ikke vært tid til å styrebehandle disse. De har vært lagt
frem til gjennomsyn og kommentarer for alle medlemmene i styret på e-post,
og vi mener at det i hovedsak representerer idrettens syn på rulleringen og
høringen. Vi håper dere vil legge vekt på det vi har å melde, og at dere vil
utsette saken slik at den kan få en forsvarlig behandling som også er mer i
samsvar med den folkevalgte mening etter valget. Det vil ikke gi avtroppende
bystyre og byråd et godt ettermæle å presse gjennom en rullering av
idrettsplanen som ikke har fått en forsvarlig behandling, som neglisjerer
kommunens samarbeid med IRB, og som dertil har flere andre svakheter.
Byrådet har selv utsatt saken fra 2013 da planen skulle vært rullert. At den
nå presses frem i siste liten før byrådet går av, synes vi ikke er passende ut
fra det samarbeidet vi har hatt i perioden, og som byråden selv har
understreket ved flere anledninger.
Rulleringsgruppen i IRB
for
Styret,
19. oktober 2015
4
Liste over vedlegg:
Vedlegg nr.1 vårt første innspill i 2013 til rullering av idrettsplanen avsnitt for avsnitt. Fra side 5-14
Vedlegg nr.2 vårt første innspill (2013)til rullering av idrettsplanens anleggsdel. Fra side 14-25
Vedlegg nr.3 vår 1. kommentar da saken pånytt kom opp før sommeren 2015. Fra side 26-27
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
nr.4
nr.5
nr.6
nr.7
oversikt bygde anlegg, før idrettsplanen markert med grønn farge. Side 28-38
oversikt planlagte anlegg som ikke er fullført av kommunen. Side 39
vår 2. kommentar til saken levert i innspill møte 21. september fra side 40-45
oppsummering av innspillene fra møte 21. september med KKIN. Side 46-51
Vedlegg 1.
IDRETTSRÅDET I BERGEN
POSITIV FRITID I INKLUDERENDE BY
IDRETTSRÅDET I BERGEN
Bergen Kommune
Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke
Bergen 21.02.2013
Idrettsrådet i Bergen - høringsuttalelse til rullering av
idrettsplan 2010-19
Idrettsrådet i Bergen har dessverre ikke hatt ressurser til en detaljert vurdering av alle tiltak
som er utført til nå i planperioden, men i hovedsak har vi konsentrert oss om de punktene
der vi mener at det er et forbedringspotensial.
Den organiserte idretten er den største frivillige bevegelse og organisasjon i Bergen. Vi er
byens største frivillige barne- og ungdomsorganisasjon.
Gjennom idretten har Bergen rundt 15 000 dedikerte, frivillige ledere, trenere,
instruktører og lagledere som gjennom sin aktivitet knyttet til idrett også fungerer
som et enormt team av sosial- og helsearbeidere. Disse legger ned et arbeid for
kommunens innbyggere som nå er beregnet til rundt 600 millioner kroner per år. Ser
vi på pengeverdien kommer dertil innbetalte kontingenter og andre typer midler som
idrettsbevegelsen også fremskaffer gjennom sin egen aktivitet. Bergen kommune får
altså servert direkte tjenester for ca 1. milliard kr pr. år som gjentjeneste for det den
bevilger til idretten. I tillegg kommer de indirekte besparelsene som er et resultat av
de sosiale og helsemessige virkningene av arbeidet vårt.
IRB sier derfor at den frivillige idrettsbevegelsen i Bergen er kommunens
gullbeholdning. Den blir mer og mer verdifull og må taes godt vare på. Kommunen må
i denne sammenheng vise idrettslagene den største sjenerøsitet og velvilje når det
gjelder overføring av ressurser og organisatorisk tilrettelegging.
Stortingsmelding 26 Den norske idrettsmodellen fremhever da også den samfunnsmessige
betydningen av idretten og sier at de lokale idrettslagene er et av sivilsamfunnets viktigste
bidrag til gode og trygge oppvekstvilkår og er en av de viktigste inkluderingsarenaer og
møteplasser på tvers av generasjoner og sosiale skillelinjer. Idretten gir et vesentlig bidrag
for å nå helsepolitiske mål. Idrett er viktig i seg selv, som fellesskapsarena og på grunn av
dens potensial til å bidra til å løse utfordringer på andre samfunnsområder. Idretten som
naturlig del av kulturpolitikken og med sin sosiale og meningsbærende funksjon og dens
5
egenverdi som glede, mestring og samhold, sammen med idrettens økende betydning for
folkehelsen, er grunnleggende momenter når de gjelder tildeling av midler og tilrettelegging
av gode forhold for å drive organisert idrett. (Meld. St 26 2011-2012, 9.1.)
Stortingsmeldingen slår fast at ”idretten er en av samfunnets absolutt viktigste
bidragsytere til gode og trygge rammer for oppvekst og ungdomstid”. (Samme sted,
9.2.)
Vi vil også understreke følgende i Stortingsmeldingen: ”Idrettens fremste bidrag til
folkehelsen er den svært omfattende daglige aktiviteten som foregår i lagene over hele
landet. Når hverdagsaktiviteten går ned, blir den organiserte idrettsaktiviteten et
enda viktigere bidrag til det forebyggende helsearbeidet. Derfor er tilrettelegging for
idrettslagenes primæraktiviteter og for egenorganisert aktivitet, det viktigst bidraget
staten og andre offentlige forvaltningsnivåer kan yte, også når målet er å styrke
folkehelsen” (Samme sted, 9.3.)
En av verdens fremste forskere på forhold mellom inaktivitet/aktivitet og helse er
nordmannen Geir Kåre Resaland som driver et stort forskningsprosjekt i Sogn og fjordane
innrettet på å aktivisere ungdom. Han understreker at inaktivitet og sykdommer knyttet til
dette nå seiler opp som det største helseproblemet spesielt i land som Norge. Han sier også
at alle studier viser at det ikke er mulig å behandle seg ut av denne situasjonen, bare
forebygging gjennom sunne kostvaner og mer fysisk aktivitet kan hjelpe. Og vi kan bare
lykkes dersom man begynner med de unge. Hvis vi ikke reagerer på den utviklingen som nå
er på gang med gode forebyggende tiltak kan ingen hindre at utgiftene til behandling i
fremtiden vil bli så store at alle forsøk på å opprettholde et samfunnsmessig forsvarlig
system for velferd vil måtte falle sammen.
Det er knapt noen investeringer som gir større gevinster både økonomisk, sosialt og
menneskelig, enn investeringene som gjøres for å tilrettelegge for mer aktivitet. Her
har den organiserte idretten et enormt frivillig apparat som faktisk allerede driver
med dette, og som kan gjøre mye mer med noe større bevilgninger.
IRB i Bergen mener at bevilgningene til den frivillig organiserte breddeidretten må
sees i sammenheng med disse fakta. Vi mener derfor at det trengs et paradigmeskifte i
synet på bevilgninger og tilrettelegging for idretten. En dobling av
investeringsbudsjettet og idrettens tilskuddsordninger vil være en god begynnelse.
Det nasjonale svømmeanlegget er en stor investering som er viktig for idretten i byen. Det er
viktig å følge dette opp med satsing også på de andre idrettene slik at hele idrettsplanen kan
realiseres. Vi utfordrer derfor byens politikere til et kraftig idrettsløft når sak om rullering av
idrettsplan 2010-2019 behandles.
Som den nest største byen i landet hører vi til de kommunene som har lavest dekningsgrad
når det gjelder idrettsanlegg.
”Satsing på anleggsutbygging i storbyene, befolkningstette områder og pressområder,
trappes opp”. (Samme sted, 10.14.)
Vi minner om at ”det er behov for å styrke innsatsen på idrettsområdet”. ”Statens politikk
på idrettsområdet vil i hovedsak være innrettet mot å sikre gode rammebetingelser for de
frivillige organisasjonenes aktiviteter og for egenorganisert fysisk aktivitet. En
grunnleggende forutsetning for nesten all idrett og fysisk aktivitet er tilrettelegging i form av
anlegg og egnete områder”. (Samme sted, 9.4.) Dette må være ledetråd og etterleves i en
foregangs storbykommune som Bergen, hele tiden ett steg foran.
IRB vil også fremheve at ”Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode
rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges
særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom”. (Samme sted, 9.5.)
6
Rundt 80 % av alle barn deltar i den organiserte idretten i kortere eller lengre
tidsrom. Hvis vi har anlegg og ressurser til å organisere idretten slik at vi kan ta vare
på alle disse også etter at de passerer 13 år og krever mer plass og vil bestemme mer
sjøl, så vil den sosiale og helsemessige gevinsten som vi allerede tilfører samfunnet
øke svært mye mer enn utgiftene til dette. Vi tenker at dette er den viktigste
utfordringen for idrettspolitikken i Bergen kommune fremover.
Kapittel 1. ”Idrettsbyen Bergen – et steg foran”
En vurdering av idrettsplanen må ta utgangspunkt i de planene og målene som ble satt i
planen. I planens første kapittel sies det at den skal legge føringer for kommunens
virksomhet på feltet og være retningsgivende for kommunal planlegging på hele idrettsfeltet.
Den skal være et nytt og oppdatert styringsverktøy for idrettspolitikken i Bergen
kommune.
En helhetlig vurdering tilsier at idrettsplanen har fungert slik i sterkt begrenset grad.
Planlegging og kostnadsberegning for ett enkelt stort anlegg har lagt så sterke ikke planlagte
føringer på utbyggingspolitikken at et stort antall anlegg ikke kan finansieres slik
idrettsplanen la opp til.
Kapittel 4. Visjon og hovedmål
Dette betyr at en ikke har klart å tilrettelegge for de planlagte gode rammebetingelser
for idretts- og friluftsorganisasjoner, innen 2011. Hvis gode rammebetingelser betyr at de
viktigste rimelige behovene i brukergruppene er tilfredsstilt, så er ikke dette tilfelle. Hvis det
betyr at det var laget en plan for å skape slike rammebetingelser, så hadde en klart det. Men
da blir neste spørsmål om en har klart å følge planen.(Videreføringen av idrettens gratis
bruk av kommunale idrettsanlegg er positiv og må ligge fast som et viktig element også
videre).
Vi har vel heller ikke klart å bli Norges beste by for barn og unge på idrett, fysisk
aktivitet og friluftsliv innen 2014. Men vi har potensial til å bli det innen bassengrelaterte
idrettsaktiviteter dersom det lages en god plan for benyttelse av den totale
bassengkapasiteten som Bergen er i ferd med å få.
De fleste andre storbyene i Norge er generelt dårlig stilt i forhold til landsgjennomsnittet.
Sammenligningen er på mange vis sånn sett av mindre betydning, men for å bli beste by bør
i det minste anleggsplanen bli fulgt opp og realisert og ikke stadig utsettes.
Det var også et mål å tilby moderne, varierte, fleksible og funksjonelle idrettsanlegg
innen 2016. Svømmeanlegget kommer i denne kategorien, sentralidrettsanlegg i Arna og
Fana stadion er blant noen få andre anlegg i samme, men dessverre er svært mye av dette i
virkeligheten nå planlagt utsatt (temporisert) til 2019 og seinere.
Det har vært gjort betydelig innsats for at Bergen skal fremstå som attraktiv vertsby og
tiltrekke seg flere viktige regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og
friluftsarrangement og vil fortsatt gjøre det. Mangel på moderne og tidsriktige anlegg er
likevel fremdeles en kraftig begrensning på hva vi kan få til.
Når det gjelder tilrettelegging for aktivitet for inaktive har kommunen selv gjort en del.
Vi tror at modeller som « Idrett Bergen Sør» er veien å gå. Med kommunens støtte kan
idrettslag drive arbeidet selv, også blant uorganisert ungdom og rekke ut til flere
grupperinger i samfunnet og inkludere dem i idrettslagene.
Sikring av areal til anlegg. Her er reguleringsplan på Slåtthaug fullført, mens andre viktige
deler av dette arbeidet står i stampe, som Myrdal området i Åsane. IRB foreslo at det skulle
legges inn areal til idrett under regulering i Minde-området. Vi har ikke fått svar på hvordan
dette ble behandlet. Men det er ikke avsatt område til idrett her.
7
Planlegging av nye anlegg er krevende uten midler. Ildsjeler som ellers kunne bidratt
mister glød og motivasjon, mister håpet og gir opp slik vi siste ukene har sett eksempler på
fra de som kjempet for sykkelanlegg i Fana.
Det er også viktig å følge opp idrettens forslag om å bygge haller som er store nok til allsidig
aktivitet og minimum med mål for standard håndballbane og i stedet for små haller som
bare har mål for volleyball og basket.
Oppfylle lisenskrav. Her har en klart det på Varden Amfi, Fana stadion, Haukelandshallen
og Sentralidrettsanlegget i Arna, men det er fortsatt mangler på Stemmemyren for eksempel.
I volleyball fordrer man 9 meter takhøyde. P.t. har vi ingen hall med så stor takhøyde.
Bergenshallen ishall er heller ikke en godkjent arena for topphockey. Ellers er det klart at en
del nasjonale og internasjonale lisenskrav føles totalt ulogiske og svært urimelige både for
idretten og kommunen.
Nye behov for anleggsutbygging. Ny-Krohnborghallen og «Helleren» er i så måte positive
eksempel (begge har dog vært særdeles kostbare anlegg, men som kommunen har valgt å
satse hardt på og har prioritert)
Å sikre at anlegg og aktivitetsmuligheter kan være et viktig virkemiddel i
levekårsutfordringene – det bør føyes til idrettsanlegg. Det er en fin fjær i hatten for
idretten at kommunen anerkjenner idrettens betydning i en slik sammenheng, men det
rimer da dårlig at kommunen har redusert tilskudd til idrettslagene med ca 3. mill.kr så
langt i de første 4 år av idrettsplanperioden og sånn sett motarbeidet sine egne resultatmål i
planen.
Å få inn andre finansieringsmuligheter av store kostnadskrevende anlegg er svært
arbeidskrevende. Internasjonale erfaringer viser at det ofte oppstår betydelige
komplikasjoner med politisk og økonomisk kontroll og med forhold til ikke-kommersielle
brukere, som jo idretten er. For å sikre seg mot dette kreves et meget stort arbeid.
Idrettsrådet støtter at staten må tyngre inn ifm finansieringen av store kostnadskrevende
nasjonalanleggene som f.eks «Helleren» er et eksempel på. Slike store nasjonale anlegg må
bli en egen post i statsbudsjettet slik at de ikke går på bekostning av hverdagsidrettens
anleggsbehov.
Avsnittet om å «legge til rette for talentutvikling og toppidrett» –
toppidrettslinjen på Tertnes, kommunal talentmillion, videreføring av Stipendieordninger
samt arbeid for masterstudium idrett ved høyskolen i Bergen. Alt dette er grunnleggende
positivt.
Spesialanlegg der bordtennisbord kan stå permanent fremme, tilsvarende spesial
«turnkasser», mindre saler med boksering, eller der kampsportmattene ligger fremme,
vannsportanlegg på Nordås, nytt stup og svømmebasseng, flere og gode nok isanlegg,
velpreparerte løyper, snø og isfrie baner, kort sagt nok gode og riktige anlegg er likevel, i
kombinasjon med dyktige trenere og et harmonisk velfungerende liv de viktigste
forutsetningene for at lokal talentutvikling og toppidrett kan blomstre. I perioden var det
selvsagt en tragedie for toppidretten lokalt da Alexander Dale Oen gikk bort 1. mai 2012.
Kapittel 5. Organisert idrett
Her vil vi ta opp resultatmål under tilskuddsordninger, kapittel 5.2.(Se side 33.)
Grunnstøtten til Idrettsrådet i Bergen (Se side 33, spalte 2.) har lenge ligget fast i
nominelle kroner og går for hvert år ned omtrent med samme prosent som stigningen i
konsumprisindeksen. Det gjør at idrettsrådet i flere år har hatt
regnskapsmessigunderskudd på mellom 100 og 200 000 kr som medfører mindre
sikringsfond og økonomisk handlingsrom. Idrettsrådet i Bergen betjener så mange idrettslag
og har et så mangfoldig idrettslig arbeidsområde at det innimellom blir lange arbeidsdager
8
og gjerne kunne vi trengt en tilsatt til for å kunne utføre alle våre lovpålagte arbeidsoppgaver
innen de fristene også vi må forholde oss til.
Til sammenligning disse kommuner gir:
Trondheim 720.000 kr, Stavanger 1.300.000 kr, Bærum 650.000 kr,
Kristiansand 595.000 kr, Tromsø 830.000 kr, Fredrikstad 1.695.000 kr, Drammen 450.000 kr, Asker
600.000 kr, Sarpsborg 710.000 kr og Lenvik 230.000 kr, til sine Idrettsråd.
Kommunen har i de første 4 årene av planen redusert kontakten med byens idrett ved å
legge ned «Samarbeidsutvalget» som i 2008 erstattet Prioriteringskomiteen. Samtidig har
mye oppmerksomhet vært rettet mot oppretting og drift av egne kommunalt drevne tilbud og
ordninger. Og kommunens idrettstjeneste har vært inne i lang omorganiseringsperiode der
en har gått over fra sonebasert til oppgavebasert drift. Noe som har krevet mye energi i seg
selv. Den reduserte kontakten mellom idrettsrådet og kommunen er et viktig moment som
har bidratt til at det er blitt så pass mye frustrasjon i lagene i forbindelse med noen andre
saker også.
Idrettsrådet har nå tatt initiativ til oppretting av nye kontaktfora og regelmessige møter. Det
er viktig at kommunen følger opp dette initiativet på en aktiv måte. Idrettssjefen har likeså i
begynnelsen av 2013 spurt om vi kan ha samarbeidsmøter på det administrative plan 1
gang i måneden eller ved behov, noe vi imøteser og ser frem til.
Støtte til barne-, -ungdoms- og breddetiltak for idretten ligger også stort uforandret i
nominelle kroner og går også hvert år ned med omtrent samme prosent som
konsumprisindeksen går opp. Det samme gjelder midler til stimulering av økt aktivitet
innen barne-, ungdoms, bredde- og toppidrett.
Som nevnt har redusert kontakt med idrettsrådet (se side 23, spalte 1) ikke bidradd til å
styrke det som strategisk og koordinerende samarbeidsorgan. IRB startet for fire år siden
arbeid for å få på plass en samarbeidsavtale med kommunen, slik som flere norske
bykommuner har etablert og som NIF/HIK og Kommunens Sentralforbund (KS) rådet oss til
som del av en landsomfattende politikk fra idrettens side og KS. Så langt har kommunen
ikke ønsket å signere en slik samarbeidsavtale, og har foretrukket sitt tildelingsbrev som vi
mottar ifm vår årlige grunnstøtte.
Det vil styrke samarbeidet mellom idrettsrådet og kommunen ytterligere om det forankres
gjennom en god og balansert og tilrådd samarbeidsavtale.
Kapittel 5.2.1 Barneidrett
I planen sier Bergen kommune at den vil støtte opp under idrettens barnerettigheter ved å
sikre at alle barn inkluderes i idrettslag uavhengig av ambisjoner og behov, å sikre et
mangfoldig idrettstilbud uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnets og foreldrenes
kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering, fysisk utvikling og funksjonshemming
og sikre et godt samarbeid og god kommunikasjon mellom trenere, ledere og foreldre om
tilrettelegging av tilbud og om hvilke verdier som skal prege barneidretten i Bergen.
Basistilskudd til 10 idrettslag og barne- og ungdomsmidlene til andre idrettslag som søker
er rettet inn på dette. Størrelsen på disse tilskuddene og samordningen av dem med
idrettens planer og behov avgjør hvor langt man kommer i å sikre det som er nevnt ovenfor.
Nedlegging av NIB (Nærmiljø idrett – Bergen) som var en felles styringsgruppe mellom
kommunens idrettsseksjon og IRB om å fordele kommunale NIB midler samt
inkluderingsmidlene fra NIF har svekket denne samordningen.
Resultatmålet for barneidrett (Se side 35, nederst spalte 1) var relativt beskjedent – nemlig
å sikre at idrettslagene dokumenterte at de tilskuddene de får blir brukt slik kommunen
forutsetter.
Det er satt ut i livet.
9
Kapittel 5.3.2 Ungdomsidrett
Når det gjelder ungdomsidrett skulle det bare foretas noen vurderinger. Som å vurdere
ulike tiltak for å sikre mer differensiert og variert idrettstilbud for barn og ungdoms i
Bergen, å styrke aktivitets- og anleggssituasjonen for flere små og mellomstore idretter for å
få reelle valgmuligheter, vurdere tiltak overfor idretter som har høy deltakelse av barn og lav
deltakelse av ungdom og gjennomgå retningslinjer for brukstid i idrettsanleggene for sikre at
nye aktiviteter blir ivaretatt.
Vi går ut fra at her har vært noen vurderinger og at noen resultater har kommet ut av dette.
Vi vet at nytt bookingsystem er innført, men vet ikke hvilke virkninger det har fått. IRB har
hele tiden arbeidet for en balanse mellom nye og gamle idretter når de gjelder tilgang til
anlegg, men mangel på anlegg er det størst hinderet for å komme noen vei med å sette i
gang tiltak som kan sikre det som er nevnt ovenfor.
Tilgang til fylkeskommunalt eide idrettsanlegg har gitt mer treningstid og har også kommet
ungdomsidrett til god nytte. Vi har god samhandling her med HIK og administrasjonen i
Hordaland Fylkeskommune vedrørende bruken av disse.
Vi takker også kommunen for gode avtaler om bruk av Nordahl Grieg og Olsvik vgs og
anbefaler at disse ordningene må fortsette.
Kapittel om Idrett for voksne og eldre (bredde- og mosjonsidrett)
(side 36.)
Her er målet å styrke den viktige medlemsbaserte aktiviteten som idrettslagene
representerer, og det vil være et sentralt grep å få videreutviklet og fornyet aktivitetstilbudet
for voksen i idrettslagenes nedslagsfelt.
Det har vært gjort fremstøt for å innføre betalingsidrett for voksne. Dette fremstøtet møtte
stor motstand og ble trukket. Så har vi fått en omorganisering av tilsynet i 11haller som har
skapt mye frustrasjon og motstand i de berørte idrettslagene og også generelt stor motstand
i idretten. Det tredje har vært igangsetting av Sport2U.
Til tross for stor eksponering gjennom store annonser og omtale, viser statistikk så langt at
det er lav deltagelse i Sport2U. Vi mottar signaler fra svært mange innen idretten som anser
tiltaket som en ganske dårlig løsning og som i hovedsak tiltrekker seg de som allerede
likevel er aktive i organisert idrett. Nylig lanserte Sport 2 U gratis trening i kommersielle
treningsstudio som er et konkurrerende, kommersielt tilbud til den frivillige idretten. Vi
håper ikke at slike konkurrerende kommunalt organiserte idrettstilbud går ut over
oppslutningen om våre lokale idrettslag.
Kapittel 5.5 Idrettens betydning som samfunnsaktør
Her er nevnt viktigheten av å sikre tilgang til idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet og
friluftsliv, å sikre idrettslagene en stabil finansiering og å sikre rekruttering og utvikling av
trenere og ledere og tillitsvalgte. Et problem har vært vansker med å engasjere nok frivillige
og spesielt trenere, leder og andre tillitsvalgte.
Her er resultatmålet (Se side 36, midt på spalte 2) å stimulere frivilligheten gjennom
tilskuddsordninger til barne- og ungdoms- og breddetiltak. Allerede eksisterende tiltak er
videreført. Ti klubber har fått fast basistilskudd. Dette har ikke vært indeksregulert.
En skulle også iverksette arbeid med fokus på ”ung trener og leder”. Dette har vært
gjennomført, særlig ved tilskudd til idrettskretsen som har avholdt noen idrettskurs for
ungdom.
Kapittel 5.6 Godt og rent idrettsmiljø – en inkluderende og åpen idrett
Her understrekes viktigheten av å arbeide for rusfrihet, antidopingarbeid og arbeid mot
tobakksbruk.
Resultatmålene (Se side 37, spalte 1.) er å vurdere tilbud til grupper som i dag ikke finner
seg til rette eller ikke klarere å dra nytte av tilbud som gis, å samordne, forenkle og spisse
10
tilskuddsordningen, å ”være et steg foran” i arbeidet med antidoping og nytte gode
idrettsmiljøers potensial som forbyggende arena mot rus og tobakk. Det er viktig å trappe
opp arbeidet med rent og godt idrettsmiljø.
Idrettsrådet stiller oss til rådighet og ønsker å bli involvert for å se hvordan vi best kan nå
målene på dette området. Hva angår forenkling og sammenslåing av tilskuddsordninger
samtidig som kommunen i perioden reduserte tilskuddsmidlene så har det medført en god
del negativt ekstraarbeid. Som nevnt før bør tilskuddsordningene økes gjennom et
idrettsløft.
Nye tiltak barne-, ungdoms- og breddeidrett i 7 punkter. (Se samme sted.)
Det er i samarbeid med HIK innført idrettsklasser i 3 ungdomsskoler, vårt inntrykk er at
dette fungerer godt. Vi vil også anbefale Bergen kommune å se på forskningen og opplegget
til Geir Kåre Resaland i Sogndal.
Økt fysisk aktivitet i skolen kan ikke vektlegges nok. I barne og ungdomsårene kan man
påvirke til gode vaner som vi har glede av senere i livet.
Nytt administrasjons og utleiereglement er innført og vi ser i dette at det er en del
utfordringer og nye punkter i det som vi frykter kan virke fordyrende og aktivitetshemmende
og årsmøte i Idrettsrådet den 29. mars i 2012 ba om at det nye reglementet må bli tolket og
praktisert på en idrettsvennlig måte som fremmer aktivitet som skaper glede og ikke
medfører frustrasjon og forskjellsbehandling.
Resultatmål i kolonne 2 på side 37.
Når det gjelder noen av disse resultatmålene under FIKS har vi ikke full oversikt frem til i
dag.
Vi registrerer at Olsvikhallen ikke er blitt overført fra BBS til BKNI slik som forutsatt.
NIB ble avviklet på en ryddig måte, men Idrettsrådet i Bergen er uenig i og forundret over at
kommunen ikke ser nytten av et slikt viktig fellesskap mellom kommunen og idretten.
Masse av disse midlene er nå sentralisert og all forvaltning og avgjørelsesmyndighet er lagt
under FIKS /FYSAK avdelingen til fordeling av ca. 15. mill.kr. til ulike tiltak for uorganisert
idrett og friluftsorganisasjoner.
Den organiserte idrett ser absolutt viktigheten av å styrke arbeidet også innenfor dette feltet,
men det må komme i tillegg til og ikke på bekostning av tilskuddene til idrettsformål
innenfor organisert idrett slik at det gir idrettslag dårligere vilkår. I såfall går «vinningen opp
i spinningen»
Kommunen lovet å videreføre ordningen med øremerkede driftstilskudd til noen private
idrettsanlegg som var basert på avtaler mellom kommunen og idrettslag/anleggseiere. Stikk
i strid med eget resultatmål ble (som før nevnt) dette ikke videreført og medførte stor
usikkerhet og lite forutsigbarhet for flere idretter og idrettslag. Det må finnes mer
forutsigbare ordninger igjen for de av disse som ble verst rammet.
Vi minner igjen om undersøkelsen som stortingsmelding 26 Den norske idrettsmodellen
viser til som konkluderer med at ”Det å rekruttere og holde på frivillige, og det å ha
tilstrekkelig tilgang på anlegg” – ” sammen med det å sikre tilstrekkelig økonomisk grunnlag
for drift” ble trukket frem som de størst utfordringene for den organiserte idretten. (11.1.)
I denne sammenheng er det viktig at Idrettsservice legger opp til prosesser og
organisasjonsformer som gjør det lettest mulig å rekruttere og holde på trenere og
ledere i idretten.
11
Kapittel 5.7 Toppidrett og talentutvikling
Med Resultatmål, Nye tiltak, Resultatmål, Resultatmål og Budsjettkostnad
(Vi har også kommentert noe som hører til dette punktet nederst på side 4 og øverst side 5 i
denne kommentaren vår)
Idrettsrådet i Bergen er grunnleggende uenig i at Bergen kommune velger ut noen idretter
og prioriterer disse slik foran andre for at de skal være ledende i Norge. Vi mener at enhver
idrettsutøver og et hvert idrettsmiljø som hevder seg godt og som viser seg talentfulle og
levedyktige skal få like god rammevilkår og en rettvis oppfølging også fra Bergen kommune.
Kapittel 6. FIKS Bergen
FIKS Bergen inneholder mye god tekning om idrett og helse. Arbeidet ut fra denne
tenkningen må fortsette.
Et viktig moment i dette arbeidet er å styrke den organiserte idretten i den konkurransen
som finnes fra de private tilbyderne av fritidsaktiviteter for barn og særlig unge. (11.1.) Det
er viktig at Bergen kommune gjennom ordningene i FIKS støtter aktivt opp om dette.
Vi anser det som viktig med et mer løpende samarbeid mellom FIKS og IRB for å samordne
tiltak best mulig med idrettens behov.
Når det gjelder ordningen Sport2U viser vi til vår merknad på side 6 i dette dokumentet.
Kapittel 7. Idrett, næring og miljø(side 52.)
Om Næring skal bli en større aktør innen idretten i Bergen må det skje på idrettens
premisser. I Norge finnes det idrettsanlegg hvor næring og idrett har «samboerskap» f.eks
Ullevål stadion, «Røkke løkka» o.l. Brann stadion som er eid av idrettslaget og «bedriften»
Brann SK kombinerer anlegg med utleie til ulike samfunnsnyttige formål som «Idrettens
Hus», Barnehage og til ulike selskaper/begivenheter.
Vi antar at reguleringsmyndighetene spesielt kan legge til rette der hvor gode forslag for
næring og idrett lar seg forene til beste for flere i såkalte «vinn, vinn» situasjoner. Det er for
oss viktig at idretten kan ha råd til å bruke anlegg og at vi ikke får nye «Oslo Spectrum» eller
type «Telenor Arena» der idrett er parkert på utsiden med hatten i hånden.
Generelt er det viktig om vi kan få «hele Bergen i bevegelse» og da fordres et allsidig
samarbeid mellom mange aktører fra næringslivet, flere offentlige instanser på tvers av
etatsgrenser og de frivillige organisasjonene for å lykkes. Det vil være svært nyttig og viktig.
Kapittel 8. Anleggsutvikling
Her viser vi til eget dokument.
Kapittel 9. Drift og vedlikehold av anlegg
Idrettsrådet i Bergen er som tidligere nevnt tilhenger av at det offentlig bygger og driver
idrettsanlegg og at idretten fyller disse med sunn og god idrettsaktivitet. Det er en rekke
idretter som Bergen kommune ikke har kommunalt drevne idrettsanlegg til.
Eksempelvis: Tennis, Squash, Bowling, Seiling, Roing, Padling, Ryttersport, Alpinidrett,
Sykkel, en del kampsport, Motorsport, Luftsport, Dykkersport, Biljard, Casting, Dans,
Skiskyting, og det finnes flere nye idretter som Rugby, Soft & Baseball og Cricket som også
har kummerlige treningsforhold. Sistnevnte idretter er populære blant mange mennesker
som kommer fra andre kulturer og det er slik vi ser det svært viktig å tilrettelegge anlegg
12
også for disse idrettene noe som kan ha svært positive effekter i arbeidet for å inkludere våre
nye landsmenn i vårt samfunn bl.a. gjennom idrettslig samspill. Et slags idrettens
«Fargespill».
Idrettsplanen tar til orde for å opprette gode tilskuddsordninger for å avhjelpe disse private
anleggene, men det har ikke blitt fulgt opp. Tvert imot så har tilskudd til disse blitt gradvis
redusert i planperioden så langt. Det er svært betenkelig og dypt urettferdig når det blir så
store forskjeller mellom ulike idretter i en og samme kommune.
Kapittel 10. Økonomi
Kapittel 10.2.1 Planlagte investeringer
Idrettsplanens finansieringsdel sa at det skulle brukes ca 1, 35 milliarder kroner til brutto
investering i nye anlegg for å nå målet med ”et skritt foran”. Nå har 0,9 mrd av disse gått
med til svømmeanlegget i løpet av planens 4 første år mot planlagt 305 mill. (Det var
investert 95 mill i 2009 før idrettsplanen begynte å virke). Ut fra kommunens budsjett for
2013, med dens økonomiplan for de tre neste årene, legges det opp til at denne
investeringsrammen for alle 10 år likevel skal holdes.
Det vil i så fall bety at det vil bli bygget andre nye anlegg for rundt 600 millioner mindre enn
planlagt. Dette vil i så fall være et stort tilbakeskritt for idretten i Bergen. Dette kan
undergrave arbeidet med fremtidige idrettsplaner da det blir så lite forutsigbart at det hele
mister stor grad av troverdighet. Når ord som flopp stadig oftere tas i bruk er det ikke et
godt tegn.
For ikke å komme helt i bakleksen i forhold til idrettsplanen må derfor de årlige
bevilgningene til investeringer fremover opp fra planlagt 50 millioner til minimum 100
millioner per år. Dette bør en ta skritt for å klare allerede i budsjettjusteringen for 2013 og
det må fullføres helt ut fra og med 2014. Da kan en få dekket inn 350 millioner av mankoen
på 600 millioner og i hvert fall komme et stykke på vei for å nå strategiske målsettinger.
Hvis vi ser på idrettens sosiale og helsemessige rolle og de utfordringene vi står fremfor når
det gjelder å forebygge såkalte ikke-smittsomme sykdommer knyttet til livsstil, som vil føre
til svært store behandlingsutgifter i fremtiden, så bør summen minst dobles. Det politiske
valget her står mellom enten flere sykehus eller flere anlegg som holder oss friske.
(Friskehus)
Vi understreker også det overordnete målet med idrettspolitikken som sammenfattes i
visjonen ”idrett og fysisk aktivitet for alle”. Og vi vil fremheve kriteriene ved utvelgelse av
anleggstyper: brukspotensial, anlegg med lav dekningsgrad, flerbruksmuligheter og
mangfold i aktivitetstilbudet.
Frem til 2012 har etterslepet i planen ikke blitt så stort, og vi er glad for det som er fullført
så langt og som er vist til i kommunens idrettsårbøker, men negative ringvirkninger av
temporiseringen begynner fra nå (2013) å slå inn for alvor og kan føre til at vi ikke lenger
kan snakke om «et skritt foran» og det er på grunnlag av dette vi gir våre kommentarer fordi
dette kan ennå snues.
Kapittel 10.2.2 Driftsbudsjettet
Når det gjelder driften legger idrettsplanen opp til et gjennomsnitt på 240 millioner per år. I
2010 var planen å bruke ca 180 millioner og dette skulle stige til ca 280 i 2019. Da var
driftskonsekvensene av svømmeanlegget regnet inn. Den store utfordringen her er også det
nye svømmeanlegget. I budsjett for 2013 med økonomiplan er det lagt opp til at nye utgifter
til driften her vil bli vel 80 millioner kroner når en har regnet inn en besparelse på vel 5
millioner ved nedleggelser av Sentralbadet.
De reelle driftsutgiftene lå på ca 230 mill i 2011 og 245 mill i 2012. Det samme er planlagt
for 2013. Men fra 2014, når drift av svømmeanlegget kommer i gang vil driftsutgiftene her
13
altså stige med 80 mill netto. Samlete driftsutgifter for idretten er da beregnet til rundt 300
millioner per år i årene fremover.
Det er opplyst i idrettsplanen (side 80, spalte to.) at driftsutgiftene til tjenesteområde idrett
utgjorde 1,4 % av hele driftsbudsjettet for kommunen.
IRB vil understreke at gratisprinsippet for bruk av kommunens anlegg må fastholdes.
For å legge bedre til rette for at idretten kan utvide sin store sosiale og helsemessige
innsats og spare samfunnet for store utgifter i fremtiden mener IRB at driften til
idrett må heves til minst 2 % av hele kommunens driftsbudsjett. Vi mener at det også
bør sees på muligheter til å finansiere tiltak som er spesielt innrette på
helsefremmende aktivitet over helsebudsjettet.
Vi vil igjen særlig påpeke at klubber som drifter anlegg for kommunen skal ha dekket
så mye av sine utgifter til dette at de ikke går i underskudd på denne driften og må
subsidiere den av egne kontingenter og sponsorinntekter eller andre inntekter som
burde gå til utvikling av aktivitet.
Det er også viktig at anleggene er åpne og tilgjengelig og at det kontinuerlig er godt
samspill mellom oss og Bergen kommune om forhold som har å gjøre med brukstid.
Vi føler at kommunen også er positiv når det gjelder dette.
Vennlig hilsen
Terje Valen(s.),
leder
Roar Andersen
daglig leder
Vedlegg 2.
IDRETTSRÅDET I BERGEN
POSITIV FRITID I INKLUDERENDE BY
IDRETTSRÅDET I BERGEN
Bergen Kommune
Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke
Bergen 21. 02.2013
Innledende grunnlagsdokument vedr. rullering av Idrettsplanens anleggs del:
I lys av høringen som nå pågår med mange innspill og den videre prosess i
behandlingen av disse, er det naturlig at dette også er en sak på vårt årsmøte den 10.
april i år.
Som et utgangspunkt for diskusjonen rundt rullering av Idrettsplanen presenteres her et
utkast for en skisse foreslått av Idrettsrådets styre.
Hovedsaken for oss er å vise at dersom kommunen innen idrettsplanens tiårsperiode vil
dekke merkostnadene på svømmeanlegget innenfor den opprinnelige investeringsrammen,
så forlates målet om «et steg foran» for resten av idretten i kommunen og vi står tilbake med
en annerledes anleggsplan som kan medføre at vi havner mer på etterskudd.
14
(de 5 ½ siste sidene av dette anleggsdokumentet ifm innspill til rulleringen er rett og slett en
kartlegging og statusoversikt over norsk idretts tilstedeværelse i Bergen kommune)
-------------------------------------
BASSENG:
Vi bygger nå svømmeanlegg til ca 1. milliard og vi har de siste årene brukt et 10-talls
millioner på å ruste opp ærverdige utendørsbad på Nordnes og i Sandviken.
Idrettsrådets innstilling:
Svømming er viktig, men det bør gå en stund før vi bygger neste basseng. Imidlertid ønsker
Idrettsrådet i all hovedsak at de eksisterende bydels og skolebassengene drives videre og
ikke legges ned.
Som ledd i finansieringen av nytt basseng inngikk salg av Sentralbadet. Idrettsrådet i
Bergen ville aldri gått inn for nytt basseng dersom det også skal medføre at flere andre
kommunale basseng selges/ avvikles.
Da går etter vårt syn mye av vinningen med nytt hovedsvømmebasseng opp i spinningen.
(ifm at Sentralbadet stenges/legges ned må Bergen kommune være behjelpelig til at alle de
idrettslag der, men som ikke trener i bassenget, ikke havner på gaten, men kan bli tilbudt
tilsvarende lokaler å trene i som det de i dag har. Det gjelder: BAK, Bergen Judoklubb,
Bergen Karate og Kampsportklubb samt Bergen Kick Boxingklubb)
ANDRE STORE BYOMFATTENDE og KOSTNADSKREVENDE
IDRETTSANLEGG:
Hovedbassenget er generelt et svært stort og kostnadskrevende prosjekt som også vil fordre
betydelig med driftsressurser.
Idrettsrådets innstilling:
Før vi setter i gang nye store kostnadskrevende, byomfattende idrettsanleggsprosjekt bør
idretten i Bergen prioritere å bygge flere, og mindre kostnadskrevende anlegg til
breddeidretten i bydelene. Slike kan evt. bygges dersom en finner finansiering utenfor
idrettsbudsjettet.
(jf. de diskusjoner som pågår om f.eks ny Byarena m.m. nå )
ANLEGGENE PRIORITERT I IDRETTSPLANEN 2010-2019:
(gjenstående anlegg)
Idrettsrådets innstilling:
Det er i store trekk viktig å holde fast ved rekkefølgen ved de anleggene som er i
Idrettsplanen , men noen justeringer kan vi kanskje diskutere/foreslå.
NB
Nye anlegg som var listet i Idrettsplanen for perioden 2010-2019, men som nå er
bygget, eller er under bygging, er tatt ut av denne listen: eksempelvis Arna stadion
grusbane, Toppebanen, Bøneshallen, styrkerom Fana stadion, Krohnsminde
garderobebygg, Sandslibanen (sistnevnte finansiert av Statoil), påbygg Fyllingsdalen
idrettshall og Vannsportanlegget for kajakk og roing i Nordåsvannet. Grunnet
finansiering som i noen tilfeller også er funnet delvis utenfor kommunens
investeringsbudsjett har disse anleggene kommet «et steg foran» andre anlegg. Dette er
gledelig, og det har spart kommunen for ca 50 mill. kr.
15
Liste nr 1 (kan bygges for kommunale midler innen 2019 med de forutsetninger som ligger i
forslag til kommunebudsjett 2013)
Start 2013-2014++
Gjenstående anlegg:
1. I planen 2012-2015: v/Myrdal Idrettspark er det ferdig regulerte områder som kommunen, i
idrettsplanen, har vist til at kan anvendes til de prioriterte idrettsanleggene der (lokalisert til
grusbane v/Vestlandshallen + Berge Sårheims tomt som allerede er ferdig regulert og kan
nyttes til idrettsformål): opprinnelig totalt 220 mill. Delvis finansiering gjennom salg av
Åsanehalltomten som har en betydelig stor tomteverdi. Åsanehallen må dog ikke rives før
nye idrettshaller er bygget.
a. Forprosjektering 2012: 5 mill
b. Ishall 2013-2014: 80 mill
c. Flerbrukshall, turnhall, Fysak 2013-2015: 135 mill
2. I planen 2011. Alvøen idrettspark, Nærmiljø skianlegg 2.mill kr
3. I planen 2012: Skulle kommune sikre areal til fremtidig Byarena (og bestemme seg for
hallens innhold): det var opprinnelig satt av 5 mill for 2012. Som påpekt over bør
finansiering for en slik Byarena søkes utenfor Idrettsbudsjettet.
4. I planen 2013:Espeland idrettsplass fra grus til kunstgress: 3 mill kr
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
I planen 2010: Motorsportanlegg Eikås : 5.mill kr
I planen 2013-2014: Myrdal stadion (kan benytte anlegget som er, men omlegge til
kunstgress) (oppført 30 mill. kr) Besparelser her må f.eks kunne omdisponeres til andre formål.
I planen 2014-2016: Laksevåghallen (80 mill. kr.), ombygging, eller rive og bygge ny hall.
I 2012- og i hele planperioden: Rehabilitering av kunstgressdekker: (54 mill.kr.)
I planen 2012-2016: Stemmemyren: (46 mill. kr.) Forbedre garderobeforhold +tak på tribune
og Stemmemyren 11-er bane, omlegging til kunstgress.
I planen 2013-2016 (43 mill. kr) Utbedring/modernisering av garderobebygg på østre
langside, Fana IL og skøyteklubbene ønsker på sikt tak over hele banen.
I hele planperioden: Tur og skiløyper: avsetninger for planperioden, 18 mill.kr (2 mill årlig).
I planen 2013: Montana alpinbakke: (0,5 mill. kr.)
I planen 2011 og i 2014: Nesttun idrettspark: 9 mill. til diverse. (Står i planen at det er
tidligere innvilget 9 mill. kr. til nytt garderobebygg?)
I planen 2013: Skansemyren idrettsplass: ( 2. mill. kr.) Utvikling av minipark for
egenorganisert idrett i randsonen av det ærverdige idrettsanlegget.
I planen 2014: (2. mill. kr.): Opprinnelig ment til Sandvolleyball + flytte streetbasket + nytt
tartandekke samt BMX/sykkelbane.
I planen 2017: Varegghallen i Mulen (20 mill.kr)
I planen 2017: Slåtthaug fleridrettshall (40 mill. kr)
I planen 2018-2019: Fleridrettshall, Alvøen idrettspark, Loddefjord IL (30 mill. kr)
I planen 2018: Slettebakken (45 mill. kr) utførelse ønskes fremskyndet, ifm andre
kommunale avdelingers arbeid med å fjerne giftig avfall fra grunnen, må samordnes godt
Liste nr 2 (manglende bevilgninger gjør at disse p.t. må skyves til etter 2020 og kan bygges
for kommunale midler mellom 2020 og 2030 med de samme forutsetninger som ligger i
forslag til kommunebudsjett 2013)
20. Neste runde med rehabilitering av kunstgressdekker.
16
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
Tur- skiløyper årlig avsetning (fortsatt).
Slåtthaug kunstisbane.
I planen 2017:Nymark idrettspark, (1,3 mill. kr.) til nærmiljøanlegg.
I planen 2018: Flerbrukshall Leikvang,(18 mill. kr.) i tilknytning til ny ungdomsskole?
Varden amfi opprinnelig 10 mill kr i 2018, kan ikke se noe behov for dette foreslås tatt ut
eller utsatt ifm rulleringen
Samarbeidsanlegg, 2,5 mill kr i 2018, p.t. usikker på hva kommunen har tenkt her? foreslås
tatt eller utsatt ifm rulleringen
Fana stadion, opprinnelig 2. mill. kr i 2018 og 2019, p.t. usikker på hva kommunen har tenkt
her? foreslås tatt eller utsatt ifm rulleringen
I planen 2019: Sædalen skytedalen, ny kunstgressbane fotball (20.mill. kr)
I planen 2019: Laksevåghallen, nærmiljøanlegg (0,8 mill.kr )
ANLEGG SOM EN GANG «FIKK» BUDSJETTMIDLER, MEN SOM
IKKE ER BLITT REALISERT OG INVESTERINGSMIDLENE ER
LÅNT TIL ANDRE PROSJEKTER P.G.A OVERSKRIDELSER ELLER
ANNET.
EKSEMPELVIS:
a) Det ble satt av penger i kommunens budsjett for kunstgress på den eksisterende grusbanen
ved Leikvang idrettsplass, men usikkerhet omkring tomten og om hvorvidt skolen skal bygges
på grusbanen har gjort at opprustning av banen ikke ble gjennomført som planlagt.
b) Sykkelanlegg i Fana.
I slike tilfeller bør disse settes på huskelisten og ikke falle helt ut uten videre drøftinger.
REGULERINGSPLANER
Det er viktig at for anlegg som det bevilges penger til at reguleringsplanene må være klare
slik at pengene kommer raskt til anvendelse uten forsinkelser som gjør at midler / anlegg
blir stående fastlåst i årevis og ikke kommer videre p.g.a uavklarte kommunale planer. Her
må de berørte kommunale avdelinger samarbeide bedre.
Vi må i tillegg være på banen å sikre mer areal for idrett noe som blir svært viktig når en vet
at Bergensfolketall skal øke med 50% frem mot 2040. Dette vil medføre et naturlig krav for
mer areal samtidig som den samme befolkningsveksten også vil ha et økt arealbehov for nye
boliger og nye næringsområder. Idretten må følgelig ligge i forkant med tanke på kommende
behov og arealplanlegging.
IDRETTER SOM HELT MANGLER ANLEGG TIL SIN IDRETT
Idretter som har vist seg levedyktig i Bergen som ikke har anlegg til sin idrett og har behov
for anlegg, må få et minimum av anlegg/treningsmuligheter. Blant annet: bandy, baseball,
rugby, velodromsykling, skihopp og curling, for å nevne noen. (Listen er ikke komplett det
17
er sikkert flere). Et positivt eksempel på dette var i sin tid skøytebanen på Slåtthaug da det
ble prioritert og bygget.
ISHALLER
Bergen er klart dårligst blant alle de større norske byer ifht ishaller. Ishaller er svært
populære anlegg og vi må prioritere å gjøre noe for å forbedre dette misforholdet i en by som
for øvrig ut fra klimatiske forhold har manglende tilbud for vinteridretter.
VARIASJON OG MANGFOLD MÅ IVARETAS
Både vinter- og sommersesongidretter skal ivaretas slik at vi får et idrettslig mangfold, og
det er også etter vårt syn viktig at idretter som kommunen p.t. ikke har anlegg for – at disse
får tilnærmet ”gratis treningstid” f. eks gjennom at tilskuddsordningene økes for å gi bedre
rammevilkår, og at ikke ildsjeler som holder hjulene i gang sliter seg ut slik mange gjør nå.
NYE KUNSTGRESSBANER
Det bør etter vårt syn gis prioritering for de fotballklubber som har barne- og
ungdomsfotball, men som ennå ikke har fått kunstgressbane (f.eks Hovding, Trane, IL Fri,
Årstad/Rautjern) før andre klubber som allerede har kunstgress skal få kunstgressbane nr.
2, 3 og 4 etc. da dette vil skape større forskjeller i tilbudet mellom klubber og strøk/bydeler.
Breddefotballbaner med kunstgress på Slettebakken bør også prioriteres og det bør lages en
god helhetlig masterplan for dette området i forbindelse med de masseutskiftningene som
kommunen etter planen skal gå i gang med her.
ANNET IDRETTSFAGLIG VIKTIG
Idretter som bruker lang tid for å rigge seg opp som f.eks bordtennis, turn o.l. bør få
spesialhaller der apparat/utstyr kan stå fremme for effektiv benyttelse av treningstid. Derfor
er f.eks turnhall på Myrdal i Åsane etter vårt syn et riktig og godt prioritert prosjekt også
fordi at i bydelen Åsane er det mange idrettslag som har turn som idrett i sitt program og
flere av dem samarbeider godt. At det allerede er under bygging/planlegging i årets budsjett
en slik bordtennissal i Fyllingsdalshallens (utvidelse/påbygg der) er gledelig. Viktig også at
bordtennisklubber som trener på privat anlegg får trygg, forutsigbar og betydelig andel
økonomisk støtte slik at det ikke blir stor forskjellbehandling innad i samme idrett avhengig
av hvor en bor og trener (dette kan selvsagt også gjelde for flere idretter).
PRINSIPP SOM IDRETTSRÅDET TIDLIGERE HAR NEDFELT
a) Det skal være tilgang til svært rimelig idrett og mosjon for alle inbyggere i Bergen.
b) For breddeidretten er det viktig å ha mange anlegg i gang eller sykkelavstand. Haller
bør anlegges ved skoler. Skole «gym.saler» anbefaler vi skal bygges som fullverdige
fleridrettshaller store nok også for håndball.
c) I hver bydel kan det være hensiktsmessig å samle flere anlegg for en del idretter i en
klynge («kluster») eller idrettspark.
d) Med fleridrettshaller mener vi nå idrettshaller som også har saler med plass til flere
småidretter (bordtennis, fekting, luftskytesport, vektløfting, bueskyting o.l.) samt
mulighet for andre kulturinnslag Jf. haller som Flaktveithallen, Vitalitetsenteret,
NyKrohnborghallen og den nye hallen som bygges ved Bønes skole.
18
e) Det må bygges noen skileikanlegg og mindre nærmiljø helårs hoppbakker + flere
kunstfrosne isflater slik at tradisjonsrike vinteridretter får bedre vilkår i Bergen.
Dette er noen momenter og tanker fra Idrettsrådet helt i starten på et viktig arbeid. Hver og
enkelt har sikkert flere gode prinsipper og tanker rundt dette viktige arbeidet.
ANLEGG UNDER BYGGING
-
Statoil har lovet å finansiere ny kunstgressbane på Sandli (Feråsmyra) i 2013.
Ro og kajakkanlegget ved Fana roklubbs anlegg er påbegynt.
Fyllingsdalen idrettshall utvidelse med rom til bordtennis, dans og kampsport. Dette
ligger i budsjettet for 2013.
Fyllingsdalen stadion (med støtte fra Trond Mohn).
Nasjonalanlegg for svømming og stup.
Ny fylkeskommunalt eid idrettshall v Amalie Skram vgs.
Tennishall på Slettebakken (privat utbygging, Paradis TK).
Turveier bl.a. rundt fjellene ved Kalandseid (støttes også av Rieber).
Omlegging av Hjellestad grus til kunstgress planlegges utført i 2013 (gave fra privat
giver).
Ny klatrehall i Hansa bryggeris gamle lager/fjellhall v Kalfaret.
FLERE INNSPILL og planer vi har registrert
(listen under er kun en foreløpig liste og skiller ikke mellom privat eller offentlig og listen vil
bli lengre etter hvert som nye innspill strømmer inn nå ifm rulleringen)















Ny fleridrettshall ved Søreide skole. + Ny fotballbane 11er bane
Det er også tegnet inn fotballbane ved nye Søreide Skole (erstatter dagens bane) og
på Esso tomten (7er bane) i reguleringsplanen for Søreide
Spkl.Trane, vedr. Slettebakken idrettspark, Sanering av bossdeponiet, forslag til
overgangsløsninger m kunstgress på bane 1
Kommunen ønsker å rive Landåshallen og bygge nytt i forbindelse med Landås skole.
Sandvolleyballhall ved FYSAK (erstatning for hallen på Nøstet)
Det kommer nye haller ved Skjold, Nattland og Søråshøgda skoler.
Lyderhall i Olsvik for kampsport og Olsvik IL.
Ønske om å få noen små hoppbakker i noen nærmiljø.
Flaktveit IK har planer om flere mindre kunstgressløkker på grusbanen
v/Flaktveithallen og planer om kombi kunstgress/ isanlegg på Breimyra grusbane
gjerne samarbeid som interkommunalt anlegg. FIK har også spilt inn en rekke andre
behov som treningshall nr.2, klatretårn, modellbilbane, anlegg til buskyting og har
ønske om å få etablert idrettsbarnehage o.a.
Islegging av Lille Lungegårdsvann om vinteren (dersom mulig).
Tak over Slåtthaug. Bandy ønsker i den forbindelse hel isflate for bandyspill som
f.eks det er tilrettelagt for i Vikingskipet.
Anleggelse av langrennsløype over vidden i Bergen (med i vårt innspill til 1. høring for
idrettsplanen) + foreslått interkommunalt samspill for å få til lysløype for langrenn,
Kvamskogen.
Utvidelese av Bjørnarhallen.
Utvidelse og lys på «Kunsten» v Lærerhøyskolen i Bergen på Landås.+ Utvidelse av
Landåsbanen.
Kunstgressbane på Rautjernbanen (Årstad IL).
Videreutvikling av skianleggene ved Frotveit/Totland.
19









a)
b)
c)
d)
e)
Planer for stor idrettspark med mange ulike idrettsanlegg i Arna v/ Seimsmarka.
Holmen Roklubb og Puddefjorden Kajakkklubb, vannsporthus og garderober ved
Store Lungegårdsvann.
Ulriken BBK, BHK og Baune planlegger felles klubbhus bak Landåshallen.
Det ønskes ishaller i alle bydeler.
Rugby ønsker å anlegge et godkjent kunstgress for Rugby på en eksisterende bane
(Krohnsminde idrettsplass er nevnt).
Petanque ønsker areal til grusbaner for petanque spill.
Idrettslagene som i dag trener i Sentralbadets ulike gym.saler o.a. treningsrom ber
om hjelp til å få nytt treningssted i forbindelse med eventuelt salg av Sentralbadet.
Kunstgress på Varden grusbane.
Loddefjord IL:
- Nærmiljø iAIP helårsalpinbakke/skileik og akeanlegg
- Kunstgress 7er bane (Loddefjord IL har allerede for egen regning betalt denne
forbedringen)
-Fast dekke friidrettsbanen (ref. løfte fra Bergen kommune ifm rehab hovedbane)
-Fortsette utbedring av lysløype i Alvøen og utvide turveiene og stiene i idr.parken og
Alvøy skogen
-kunstgress på fotballbanen ved Alvøen skole gjerne i tett samarbeid med
skole/idrett. (ulike offentlige etater på tvers)
(status i Alvøen idrettspark er at området er allerede ferdig regulert m båndlagt
område som kan startes opp umiddelbart)








Spkl. Brann har kommet med følgende innspill: En helhetlig modernisering av
Nymark idrettspark som bl.a. innbefatter at Nymark grus (o5) omgjøres til
kunstgress, treningsbane gress likeså og at tidligere helikopter landingsplassen
omdisponeres og tilrettelegges til allsidig idrett og nærmiljøanlegg eller alternativ til
ny barnefotballbane (vi forstår det slik at innspillet fra Brann også støttes av Nymark
IL)
Åsane Seilforening
Norges Håndballforbund Region Vest (omfattende innspill inneholdende flere
elementer for sin idrett)
Hordaland Fotballkrets (omfattende innspill inneholdende flere elementer for sin
idrett)
Bergen TKD klubb ønsker kampsport bygg som påbygg til Haukelandshallen
Årstad IL håndball: Ønske om flere elementer v Haukelandshallen blant annet
påbygg v østside Haukelandshallen på parkeringsplassen. Foreslår også ny hall på
Krohnsminde idrettsplass på østsiden
Bergens Turnforening, utvidelse av dagens Turnhall på Slettebakken
Gullfjell IL planer for løypenettet på Gullbotn/ Gullfjell traktene
SVAR M INNSPILL som kom inn i 2012 IFM utsendt brev fra
oss og HIKGrå bakgrunn= idretter som har sendt inn svar
KARTLEGGING (sortert alfabetisk på idrett)
1) Aking,- bob og skeleton Status: Har ingen klubber og det kom naturlig nok da ingen svar heller fra
20
dette Særforbundet
2) Amerikanske idretters forbund Status: Har anlegg for Am.fotball på Varden og Myrdal. Disc golf
bane i Lynghaugparken (tidligere Frisbee).Cheerleading trenes i haller/saler.
3) Badminton
Status: Har en rekke baner i ordinære fleridrettshaller + privathall på Tertnes, men
er lei for at nye Sandslihallen ikke ble oppmerket m badmintonbaner
4) Bandy: Status: 1 bandyklubb på is, men ingen fullverdig bane (spiller på reduserte isflater som i
Iskanten og Bergenshallen). Innebandy har derimot flere baner og vant i ordinære fleridrettshaller.
5) Basket: Status: Flere idrettshaller med spillerflater. Ser størst behov for flere basketflater i Åsane
bydel (svar kom i mail den 29. februar)
6) Bedriftsidrett: Status: Bedriftsidretten er samlet sett i vekst. Svarte ikke på vårt brev, men vi vet at
de ønsker å få bl.a. kunstgressbaner på Slettebakken banene som bedriftsfotball tradisjonelt har
benyttet seg av her i Bergen
7) Biljard: Et par klubber i Bergen organisert i NIF. Trener på utesteder / private biljard-salonger i
Bergen og virker til å være tilfredse. Har ikke svart eller henvendt seg til oss
8) Boksing: Status: 3 klubber i Bergen som i hovedsak trener på private anlegg som klubbene selv eier
eller leier på kampsportsenter, en av klubbene BAK trener i Sentralbadets tidligere bowlingkjeller.
Generelt er det for alle som trener der at om kort tid vil de havne «på gaten». Boksestevner
gjennomføres normalt i idrettshaller, men har i Bergen også nyttet andre lokaler som f.eks Hotel
9) Bordtennis: Status: 4 klubber i Bergen. 3 av disse trener i kommunale anlegg. Laksevåg BTK
(p.t.topplaget) trener i privat anlegg i Godvik i Bergen Vest og har følt utrygghet etter at kommunen
la om stønadsordningen og reduserte tilskuddene ble det hele vanskelig og uforutsigbart (svarte på
vårt brev i mail datert den 15. februar 2012). Det kommer ny bordtennissal i Fyllingsdalshallen.
Haukelandshallen sal 2 og sal i FYSAK benyttes mye til bordtennistrening (opp og ned med bord
der), litt for handicap spillere i Stemmemyren også.
10) Bowling: Status: Vi har flere bowlingklubber og det virker som om de klarer seg greit. Er en populær
idrett innen bedriftsidretten der det finnes 75 lag i serien. Svarte ikke på vårt brev.
11) Bryting: Status 1 klubb= BAK som nevnt så trener BAK i Sentralbadets tidligere bowlingkjeller, veldig
utsatt idrett nå i Bergen som kan trenge litt oppfølging for ikke skal dø ut, men det har som sådan
ikke å gjøre med anlegg, men mer å gjøre med at klubben mangler trener for bryterne nå for tiden.
12) Bueskyting: Status: Trener inne om vinteren i sal i Haukelandshallen og om sommeren ute på
Bueskytterbanen i Langeskogen på Fjøsanger og de virker fornøyd og har ikke besvart vårt brev
13) Casting: 1 eller 2 klubber som virker tilfredse og heller ikke har svart
14) Cricket: Status: Foregår mest innenfor innvandrer miljøene og i Bergen spesielt de med Tamilsk /
Pakistansk etnisk bakgrunn. Arrangerer turneringer på grusbanene på Slettebakken når der er ledig
og har arrangert noen turneringer også i Vestlandshallen. Har få eller ingen steder å trene og vi vet
p.t. ikke om Cricket har regelmessige faste treninger i Bergen, men vi tror ikke det.
15) Curling: 2 klubber som begge virker som de sliter p.g.a den dyre leien med bakgrunn i en driftsform
på Iskanten som er kommersiell og dessverre ikke fremmer utviklingen av Curling som idrett i
Bergen kan det virke som. De svarte heller ikke på brevet, men det er kommet en mail den 16.
august via vårt medlem Svein-Ivar Lillehaug fra repr. for Curling i Bergen der problemene nevnes.
16) Cykling: Veiene er jo deres treningsarena. Det er til tider veldig utrygt (dessverre har tragiske
ulykker forekommet). Kretsen ønsker å prioritere å få en rundbane veistrekning løype på ca 3-6 km
som kan stenges for trafikk når de trener. Ønsker også utendørs velodrom gjerne ved Fana stadion.
Som 3.prioritet har de BMX baner i områder med mange barn og nevner planer for slik bane på
Flaktveit. Andre viktige forhold er å få stengt av traseer under ritt samt få ned kostnader til politiet
under sine sykkelritt, de trenger dessuten et lokale (ca garasje størrelse) til å kunne oppbevare
stevneutstyr trygt og som de kan hente frem ved stevner. Bergen er valgt ut å være Norges
søkerkandidat til Sykkel VM i 2017.
17) Dans: Status: Det er vel ca 3 sportsdanseklubber i Bergen. Som alle trener på private dansestudios,
men som har sine mesterskap i idrettshallene som har parkettgulv. Virker ok fornøyd.
21
18) Dykking: Status omtrent som for dans (med unntak av det med mesterskap og parkettgulv).
Undervannsrugby vil få betydelig bedre treningsvilkår med nytt basseng snart. BSI Boblen
Undervannsrugbyklubb har ellers flere utøvere på landslagene som i fjor ble VM mestere i Italia
både på jente og herrelaget, slik at utøverne holder høyt nivå de som vi har. Det er også basseng på
Studentsenteret som vi er usikre på om de har til trening/-eller kan benyttes.
19) Fekting: Status: 2 klubber i Bergen, Trener i sal i Haukelandshallen og på Studentsenteret (gjelder BSI
fektgruppen)
20) Fotball: Status: Det er mange baner og fotball er største idretten i Bergen og Norge hva angår
antall medlemmer. I svar 13. mars skriver de at banekapasiteten i Bergen er dårligere enn i resten av
Hordaland. De er derfor opptatt av at kommunen i sine arealplaner setter av områder for flere nye
baner. Videre at kvaliteten på banen har bedret seg radikalt ikke minst takket være Trond Mohn, og
at kommunen selv kun har finansiert et mindretall baner. Ønsker sterkere engasjement fra
kommunen pluss at de må innfri kravene til forbundet hva angår lisensierte standarder for
toppfotball anleggene. Svaret er grundig og ønskelisten for fotball anlegg er fortsatt lang.
21) Friidrett: Status: Har i likhet med fotball mange friidrettsbaner og noen spesialhaller der Leikvang er
siste skudd på stammen. 1. prioritet er å få fast løpedekke på Skansemyren.2.prioritet å oppjustere
Fana stadion til en internasjonal arrangements arena (er ganske mye spesifisert) 3. prioritet ønske
om friplass på Espeland i Arna som er et nærmiljøanlegg for friidrett, gym. og turn , klatring og litt
ballspill.
22) Golf: Status: 2 golklubber i Bergen. 1 fullverdig 18. hulls bane i Fana og 9. hulls bane på Åstveit.
Norges Golfforbund besvarte oss den 12/2-2012 der de skriver at det er bra anleggsdekning i
Bergensområdet. For å øke rekruttering til golfidrett prioriteres nærmiljøanlegg til golf høyest på
deres liste, det er kraftig nedskalerte baner med hullengder fra 20 til 40 m
23) Gymnastikk og Turn:
Status: Noen av turnklubbene som driver med tradisjonell apparatturn eier
et eget turnanleggTurnkassen på Slettebakken. 1.prioritet fra kretsen er å
få bygget en moderne spesialhall for turn på Myrdal i Åsane (er med i idrettsplanen 2010-2019).
2prioritet på Laksevåg v Laksevåghallen og 3. prioritet ny flerbrukshall på Slåtthaug. Generelt behov
for noen haller der utstyret kan stå fremme. (har svart på tilsendt skjema)
24) Hundekjøring: Status:
1 klubb i Bergen, har ikke svart, men vi vet at klubbens aktive prøver å få
trent på Frotveit/Totland der de ofte kommer litt i konflikt med langrenn eller andre aktiviteters
utfoldelse
25) Håndball: Har ikke svart, men har gitt ut et eget håndball anleggsatlas, som vi tidligere har fått
presentert i egne møter og som nokså detaljert beskriver situasjonen for håndball i Bergen. P.t. er
det Haukelandshallen som i Bergen er storstuen for håndball, men vi vet at håndball ikke er særlig
fornøyd med det som hovedanlegg og at de ønsker en mer moderne hall som en ny Byarena og
håndball har ressurser og folk som driver aktivt lobbyvirksomhet for å fronte både det behovet
spesielt og behovet for flere haller generelt. Har som utgangspunkt at det bør være 1 hall pr. 5000
innbygger. Det er vi langt unna å oppnå
26) Ishockey: Status: 4 ishockeyklubber og en kjelkehockeyklubb i Bergen og kun 2 ishaller som de deler
med kunstløp og bandy. Høyeste prioritet er ny ishall i Åsane som også ligger høyt i kommunens
egen idrettsplan. (de ønsker imidlertid 2 isflater mens det er 1 ny isflate som ligger i kommunens
planer).2.prioritet har ishall nr.2 på Slettebakken v Bergenshallen hvor man der kan eventuelt
utnytte samme is-maskineri. 3.prioritet er ny Byarena som kan inneholde ismulighet også da Bergen
p.t. ikke har godkjent arena for topphockey. Ishall i Arna og på Slåtthaug kommer deretter. (har
svart på skjema)
27) Judo: Status: 1 klubb i Bergen som trener i kjelleren i Sentralbadet i nokså dårlige/fuktige lokaler.
Idretten er veldig utsatt og sårbar ifm at Sentralbadet skal selges. Forhåpentligvis kan det likevel
føre til at Judo får bedre lokaler på sikt.
28) Kampsport: Status: Det finnes mange ulike kampsporter og kampsportklubber i Bergen. Det er ikke
kommet svar, men vårt inntrykk er at det går godt med disse klubbene i det store og hele. Noen
22
29)
30)
31)
32)
33)
34)
35)
36)
37)
38)
39)
trener i egne eller andre igjen leier private lokaler der de trener. Noen klubber trener også i
offentlige gym.saler. Stevner foregår stort sett i kommunale haller
Kickboxing: Status: Det er 3 klubber i Bergen. Alle 3 trener hos kommunen mens Bergen Kickboxing
klubb trener også i Fabrikkgt på kampsportsenteret i tillegg til i Sentralbadet.
Klatring: Status: Det er et par klubber i Bergen. Har stor klatrevegg i Bergenshallen og i noen
studenthaller som SiB driver. Får i disse dager nye klatrevegger/tilbud i Hansa fjellhall. Masse kø for
å delta hos klatreklubbene. Populær idrett som driver godt og stor sett kla(t)rer seg selv. Har ikke
svart.
Luftsport: Status mye lik klatring. De har heller ikke svart. Flyplass for mindre modellfly jobbes det
med å etablere i Arna
Motorsport: Status: Heller ikke svart, men vi vet at de p.t. p.g.a utbygging av Eikåstunnelen er svært
bekymret for hvordan de vil på sikt bli berørt. I tidligere kommunale planer forefinnes nokså
konkrete vedtak som Motorsport folkene er fornøyd med, men som de frykter at ikke skal bli fulgt
opp. Modellbilkjøring som er mindre gren i forbundet sliter litt med å få anlagt anlegg hittil. Trial
baner finnes også i Loddefjord ved Sandgotna skole og på Kokstad i Ytrebygda i tillegg til på Eikås i
Åsane.
Orientering: Status: Har masse løpere både i aktiv og bedrift. Har mange fine Kart (kart og terreng er
sportens anlegg). Svarer i skjema at viktigste prioritet for dem er å fornye kartene og at dette er en
kontinuerlig oppgave som både krever ressurser og finansiering og som vi må få med i våre
prioriteringer. Det var tidligere i kommunens idrettsbudsjett avsatt egne øremerkdede midler til Okart.
Padling: Status: Har sendt svar i svarskjema. Finnes p.t. ingen godkjent regattabane. Det er 4
padleklubber i Bergen og 3 av disse har flotte klubbhus mens siste jobber for å få det ved store
lungårdsvann. Prioritet nr. 1 er ferdiggjøring av felles vannsportanlegg på Nordåsvannet som er
sammen med roing. Vil være fornøyd når den er ferdig. Anlegget er påbegynt. Arrengerte VM i
maratonpadling for noen år siden med stor suksess.
Roing: Status: Samme omtrent som Padling (over). I Hordaland har de hittil benyttet regattabanen i
Vangsvatnet på Voss til mesterskap/større stevner
Rugby: Status: Idretten har drevet veldig bra de siste årene i Bergen og er i fortsatt vekst. Rugbyidretten har heller ikke svart på vårt brev, men de trener i hovedsak på Nygårdsmyren og på
Krohnsminde og Skansemyren, mens kamper spilles på Fana stadion og Arna stadion der det på
disse gressbanene er tilrettelagt for å kunne sette opp rugbymål
Riding: Status: Har 6 rideklubber og ditto anlegg. Prioriterer øverst Bergen Rideklubbs anlegg.
Klubben eier dette anlegget og viser til at der er ingen private interesser og anlegget må være byens
hovedrideanlegg. Dernest prioriteres Epona rideklubbs anlegg som er eneste anlegg i Arna bydel og
som erstattet anlegget de mistet på Roligheten rideklubb i Sædalen. På 3.prioritet kommer Åsane
rideklubb. Anlegget i Åsane har fått betydelig offentlig støtte og garantier. Kommunens idrettsplan
vedtok dessuten å tilrettelegge for erverv av grunn, hjelp til planlegging og regulering, for i
fremtiden å oppnå fullverdige hestesportsanlegg i flere bydeler.
Seiling: Status: Har ikke svart på brevet, men vårt inntrykk er at seilsporten i Bergen seiler i
medvind og har flotte anlegg som klubbene selv eier og driver. Bergen er i 2014 også igjen blant
vertsbyene for den tradisjonsrike internasjonale seilregattaen «Tall Ships Race».
Ski: Status: Ski består av flere skidisipliner. Alpin, langrenn, hopp, Kombinert. Skikretsen har ikke
besvart vårt brev, men vi har nylig fått innspill fra dem med ønske om rulleskianlegg i et område v
Stend i Fana som også kan ha «Stend»plass til skiskyting. De ønsker ellers også flere nærmiljø
skileikanlegg som ligger i kommunens planer der er avsatt penger (2. mill.kr pr. år) til formålet.
Skikretsen ønsker også noen små hoppbakker slik som Idrettsrådet har tatt til orde for. For langrenn
har vi tatt til orde for interkommunalt samarbeid for å etablere god lysløype på Kvamskogen som
kan gi stabilt gode treningsforhold. Alpin har jo skutt fart ettersom flotte alpinanlegg har kommet
på Voss og i Eikedalen. Vi kjenner ikke til at kombinert er på idretten i Bergen sitt program p.t.
23
40)
41)
42)
43)
44)
45)
46)
47)
48)
49)
50)
51)
Idrettsrådet vil gjerne slå et slag for at kombinertsporten kan åpnes opp for jenter på lik linje med
nå sist skihopping. Det må være en naturlig utvikling.
Skiskyting: Status: Fana IL er eneste klubb i Bergen som har denne idretten på sitt program og de har
dog noen utøvere som hevder seg flott nasjonalt og Birgitte Røksund har også gått i noen IBU renn
internasjonalt. Skiskyting er en idrett som har fått stor popularitet gjennom TV. Skiskyting foregår i
hovedsak på Totland her i Bergen det som gjelder trening på snø. Ellers er det gode treningsanlegg i
omliggende kommuner som på Voss , i Hålandsdalen i Fusa og i Kvam Herad. På Sjusete
Skyting: Skyting i Bergen står tradisjonelt sterkt. Flere skyteklubber og det finnes anlegg i alle bydeler
minus Årstad og klubbene har ulike grener av skytesporten tatt opp i seg.
Skøyter. Status: Har i seg grener som kunstløp, short track og hurtigløp på skøyter. Siste skudd på
stammen er Roller Derby.Vi har 3 klubber i Bergen samt 3 anlegg. Nylig også startet Rollerderby
klubb som trener på Langhaugen skoles gym.sal.(damelag) 1. prioritet fra skøytekretsen er nytt
overbygget skøyteanlegg «Bergen issenter»,Slåtthaug. Reguleringsplaner som var omtalt som
tiltaket i idrettsplanen er nå godkjent slik at et slikt anlegg nå «har lov til» å kunne bygges der. Som
prioritet nr.2 har de bydelsanlegg for is og trekker bl.a. frem ishall i Åsane. Prioriterer som nr. 3 å
sprøyte f.eks ballbinger i kuldeperioder og ønsker at kommunen har en plan for hvilke flater de kan
islegge når været tillater det. I sitt svar tar skøytekretsen også til orde for 1 ishall pr. bydel. Åpne og
tilgjengelig isanlegg vil sammen med svømme og tur og skianlegg gi store folkehelse gevinster
påpeker de også.
Snowboard. Status: Idretten har i stor grad selv hatt et ønske å fremstå som uorganisert. De har
barmarkstrening inne i en gym.sal om høsten, men trekker ut i alpinanleggene etter nyttår om
vinteren. 1 klubb i Bergen har ikke anlegg og har heller ikke meldt behov for det i vår kommune.
Soft og baseball: Status: Vi har en ganske nystartet Baseballklubb uten sted å trene utendørs ennå,
men som om vinteren trener inne i gym.sal.
Squash: 2 klubber i Bergen. Idretten trener som regel i private treningssentre som også tilbyr tennis.
Vårt inntrykk er at disse er ganske lykkelig som liten
Studentidrett: Status: Den virker godt ivaretatt av SiB i Bergen som har vært flink å utvikle flere
gode idrettsanlegg idrettshaller og basseng.+ treningsstudioer.
Styrkeløft: Status: Disse har heller ikke svart, men det er nokså oversiktlig. 3 styrkeløftklubber
hvorav den ene trener i samme bygning (lokaler i kjelleren) der som Laksevåg BTK trener i Godvik i
Bergen Vest i byens flottes styrketreningsrom. Fikk i likhet med bordtennisklubben store
økonomiske utfordringer med omleggingen til kommunen av tilskuddsordningene (Odin styrkeløft
klubb) Bergen Styreløftklubb trener i Fyllingsdalen mens Bjørgvin trener i Haukelandshallen
Svømming (har ikke besvart), men se vår kommentar innledningsvis. Status er jo ellers at Bergen er
å regne som Norges svømmeby nr. 1 og vi hevder oss også godt innen stup og bedre blir det jo nå
med det nye anlegget. Synkronsvømming og vannpolo får nå også mulighet for å kunne starte opp
dersom svømmeklubber og forbund vil gå inn for det i det nye bassenget. (begge er olympiske
idretter)
Tennis: Status Vi har p.t. 3 tennisklubber i Bergen. Tenniskretsen har ikke sendt svar, men anlegg
som vi vet om er likevel Bergen Raquetsenter på Bønes, Paradis Sportsenter, Sandsli Sportsenter
utendørsanlegg på Brennhaugen v Fantoft (alle disse er enten eid av idrettsklubbene eller private
interresser. Paradis TK planlegger nå som vi vet hall på Slettebakken samt at det er noen
utendørsbaner f.eks på Stemmemyren, Slettebakken (enn så lenge) og i Alvøen idr.park. Bergen
tennisklubb har også sitt utendørsanlegg på Årstadvollen fortsatt.
Triathlon (svømming, sykkel og løp) 1 klubb i Bergen, det er ikke kommet svar med behov fra dem
så det virker som om de er rimelig tilfredse med tilbudet i Bergen, men skulle nok ønsket flere
treningstimer i basseng noe som det kanskje kan bli anledning til i det nye nasjonalanlegget.
Vannski og Wakeboard. 1 klubb i Bergen. Bergen Wakeboardklubb Status: Aktiviteten foregår på sjø
og det har vi ganske mye av rundt Bergen slik at muligheter til anlegg bør være gode dersom det
kommer innspill med ønsker fra denne idretten, men det er p.t. ikke mottatt
24
52) Vektløfting: Status: Idretten har ikke svart, men tror det p.t. er 2 klubber hhv AK Bjørgvin og Åsane
vektløfter klubb. Sistnevnte trener i kjelleren i Åstveithallen mens AK Bjørgvin for ca 15 år siden ble
flyttet fra Haukelandshallen til Bergenshallen egentlig litt mot sin vilje. Opprinnelig holdt disse til
ved Krohnsminde idrettsplass i den såkalte valgbarakken der. Har gitt utrykk for at man sliter litt
med nyrekruttering der de nå er pluss at det har vært en del fuktighet inn i lokalet når det regner
slik det av og til gjør i Bergen. Vi bør gjerne prioritere eller jobbe for at AK Bjørgvin får et bedre
treningsrom ( i samarbeid med klubben selvsagt).
53) Volleyball: Status: Sendte svar på mail den 15. februar 2012. Viktig at de får noen haller som har 9
meter takhøyde som er internasjonalt krav til godkjente kamper internasjonalt. Det finnes ikke
haller i Bergen i dag som har godkjent takhøyde til volleyball. Minner også om at da Sandvolleyball
hallen på Nøstet ble nedlagt så lovet daværende Idrettsbyråd Geir Kjell Andersland at det skulle
komme ny Sandvolleyballhall ifm FYSAK. For å spare penger på FYSAK så bygget ikke kommunen
likevel ikke ny sandvolleyballhall som del av nye FYSAK slik planen var og de hadde lovet.
Av 54 særidrettsforbund var det kun 13 som svarte ifm denne kartleggingen av
status for alle idretter i Bergen.
Idrett for funksjonshemmede var tidligere organisert i eget forbund, men ble
inkludert i de ordinære særidrettsforbund på idrettstinget. En del trening for
mennesker med nedsatt funksjonsevne i Bergen er lagt til Stemmemyren der de
kombinerer tørrtrening i hall med trening i oppvarmet basseng.
Fleridrettsforbundet* er foreløpig utelatt i kartleggingen= Særforbund nr. 54 som er godkjent i NIF
Særforbund nr. 54*
*Norges Fleridrettsforbund er et særforbund i Norges
idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Norges
Fleridrettsforbund ble stiftet 1. september 2007. Idrettene Boccia
og Teppecurling, Petanque og Friskis&Svettis er alle egne seksjoner
i forbundet. Forbundet har til sammen 32 000 medlemmer fordelt
på ca 135 idrettslag.
Boccia og Teppecurling er idretter som egner seg spesielt godt for
funksjonshemmede. Idrettsgrenene kan tilrettelegges slik at
mennesker med forskjellig funksjonshemning kan delta. Seksjon
Boccia og Teppecurling har ca 2 150 medlemmer med aktivitet i
hele landet.
Petanque ble ved stiftelsen av forbundet i 2007 for første gang en del
av norsk idrett. De er et miljø på ca 550 spillere der de fleste holder til
på østlandsområdet. Petanque spilles ute på grus om våren,
sommeren og høsten. I Norge spilles det vinterserie inne, men mangel
på nok innendørs anlegg begrenser aktiviteten på vinterstid.
Friskis&Svettis har i dag 41 foreninger og nærmere 30 000
medlemmer, fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord.
Friskis&Svettis er ikke konkurranseidrett men har som mål at hver
enkelt skal oppleve bevegelsesglede, å ha en god opplevelse av
treningen. Målsettingen om at alle skal kunne finne en treningsform
som passer er sterk og viktig. Friskis&Svettis har trening for folk i alle
aldre og utgangspunkt.
Vennlig hilsen
Terje Valen(s.),
leder
Roar Andersen
daglig leder
25
Vedlegg 3:
IDRETTSRÅDET I BERGEN
POSITIV FRITID I INKLUDERENDE BY
IDRETTSRÅDET I BERGEN
Til
Bergen kommune
V Byrådet i Bergen
KOMMENTAR – BYRÅDSSAK 186/15, IDRETTSPLAN,
RULLERING 2015-2020
Saken ble offentliggjort like før pinseferien og IRB har ikke hatt tid til forsvarlig
styrebehandling. Vi forventer at en så stor og viktig idrettssak vil bli gitt en bredere
høring/behandling også sammen med idrettens organer før den behandles i bystyret. Vi vil i
den anledning derfor komme tilbake til denne saken gjennom den videre prosessen frem mot
behandling i bystyret.
Vi har likevel noen kommentarer allerede på dette tidspunkt.
Først vil vi si at forslaget til rullering viser at det finnes ønske om å utvikle den organiserte
frivillige idretten i kommunen.
Det som vil styrke sjansen til å virkeliggjøre dette ønsket er konkrete tiltak som letter
idrettens driftsvilkår, og et investeringsnivå som kan sikre gjennomføring av de planlagte
nybyggingene i planen.
Vi finner at en del av innholdet i planen ikke samsvarer med det uttrykte ønsket som vi
registrerer. Det viser for så vidt planen selv til på noen punkter, særlig når det gjelder
investeringsnivået.
Dette gjør at planen fremstår som mindre forpliktende enn den vedtatte idrettsplanen.
Forslaget til rullering får i for stor grad karakter av å være en plan over hva en skal vurdere,
og ikke over hva en skal gjøre. Dette kan skape stor usikkerhet om planens verdi.
Vi minner om at idrettsplanen gjelder fra og med 2010 til og med 2019, og at tiltak fra 2009
ikke hører hjemme som del av oppsummering av idrettsplanen. De må gjerne være med i
dokumentet, men det må da klart vises at dette skjedde før planen ble satt i verk.
Vi minner om at den samlete investeringsrammen over de 10 årene i vedtatt idrettsplan var
satt til 1,35 milliarder kroner og at ambisjonene i vedtatt idrettsplan ikke var 100 millioner
kroner per år (som satt i saksutredning, side 5, avsnitt nr. 3), men 135 millioner kroner pr
år.
For de gjenværende årene i planen (2015 - 2019) var det satt opp rundt 100 millioner for
hvert år, men for året 2016 var summen satt til 137 millioner kroner.
IRB beregnet, da budsjett og økonomiplan for 2015 var lagt frem, at det manglet ca. 400
millioner på å få i havn de anleggene som lå i vedtatt idrettsplan.
26
Vi ser at dette etterslepet er redusert med rundt 250 millioner kroner etter Trond Mohns
store gaver i det siste. Det betyr at Bergen kommune har en gylden sjanse til å sikre at hele
planen kommer i havn ved å bevilge rundt 150 millioner kroner mer enn foreslått i de
resterende årene av planen. Hvis da planen strekkes ut også til året 2020 vil det si kun 25
millioner mer per år enn det som ligger i budsjett for 2015 pluss økonomiplan 2016-18 (50
millioner pr år) og stipulert videre med ca. 50 millioner for 2019-20.
Hvis vi tar hensyn til prisstigning skulle det bety at en årlig bevilgning til nye investeringer
på ca. 100 millioner kroner skulle være nok til å kunne sørge for fullføring av den
eksisterende idrettsplanen i all hovedsak.
Det vil være et godt signal til den organiserte, frivillige idretten og alle som erkjenner dens
helseforebyggende og sosiale betydningen, at byrådet legger seg på dette ambisjonsnivået.
Da kan annen finansiering komme som en bonus og sørge for at flere viktige behov (som
fremgår av IRBs innspill til planen og de mange enkeltinnspill) blir dekket.
Det er en del idrettslag som legger ned uforholdsmessig mye arbeid i å skaffe penger til å leie
private anlegg og å drifte anlegg for kommunen. Med noen mindre påplussinger av
driftsbudsjettet, slik IRB har foreslått i sine kommentarer til de siste årenes budsjett, vil
idrettens vilkår bli adskillig bedre enn nå.
For at faktagrunnlaget for rullering av planen skal være godt nok ønsker vi også at
rulleringen inneholder en tabell med oversikt over anlegg fra den vedtatte planens
investeringsplan der det for hvert anlegg er anmerket hvordan det er finansiert, hvilket år
det er fullført, om det er under bygging, under planlegging, på vent, evt. stipulerte
kostnader.
Tilsvarende ønsker vi en liknende oversikt over idrettsanlegg som er bygget uten at de var
tatt med i den vedtatt idrettsplan, inkludert haller/anlegg over skolebudsjettet eller i regi av
fylkeskommunen, idrettslag eller andre.
En liste over anlegg som kommunen prioriterer å bygge med egne midler vil og være
ønskelig, idet det skaper en viss forutsigbarhet på dette feltet.
En siste sak, som vil virke svært positivt, er å fjerne pålegg til idrettsseksjonen om økte
avgifter på idretten, som blant annet tar seg uttrykk i svært upopulære tiltak som
parkeringsavgiften ved idrettsanlegg. Denne virker svært negativt på den frivillige innsatsen
og svekker de andre gode sidene ved kommunens idrettspolitikk.
Styret,
27. mai 2015
27
Vedlegg 4:
Realiserte idrettsanlegg 20092014/Oversikt pr. mars 2015
Perioden 2009 - 2014: Idretts- og
flerbrukshaller
Prosjekt
Amalie Skram vgs flerbrukshall
Bønes flerbrukshall
Fyllingsdalen idretts- og kulturhus
Hop basketballhall
Leikvang volleyballhall/flerbrukshall
reguleringsplan
Bydel
Eier
Ferdigstilt
Bergenhus
Fylket
2014
Fyllingsdalen Kommunal
2014
Fyllingsdalen Kommunal
Fana
Kommunal
2012
Åsane
Kommunal
Mulen flerbrukshall
Nattland volleyballhall
Nordahl Grieg vgs basketballhall
Ny-Krohnborg flerbrukshall
Rådalslien volleyballhall
Bergenhus
Fana
Ytrebygda
Årstad
Fana
Privat
Kommunal
Fylket
Kommunal
Kommunal
Råstølen volleyballhall
Sandslihallen flerbrukshall,
klatrehall m.m
Skjold volleyballhall
Sædalen flerbrukshall
Søreide flerbrukshall
Ytrebygda
Kommunal
Ytrebygda
Fana
Fana
Ytrebygda
Kommunal
Kommunal
Kommunal
Privat
Ulsmåg volleyballhall
Antall anlegg
Fana
Kommunal
Påbegynt
Planlagt/Prosjekt
2016/2017
Reguleringsplan
ferdigstilt
1 gang
behandling vår
2015
2013
2012
2012
2010
Prosjektering
pågår 2015
2011
2014
2010
2014
10
Ferdigstilles i
2015
5
1
Påbegynt
Planlagt/Prosjekt
0
0
Påbegynt
Planlagt/Prosjekt
2016/2017
Perioden 2009 - 2014: Spesialhaller
Prosjekt
Bydel
Eier
Ferdigstilt
Bergen Tennis Arena Slettebakken Årstad
Privat
2013
Leikvang friidrettshall*
Åsane
Kommunal
2011
Antall anlegg
2
*Oppført her og under friidrettsanlegg, men teller kun 1 gang i
total anleggsproduksjon
Perioden 2009 - 2014:
Fysak/aktivitetsbygg
Prosjekt
Fyllingsdalen idretts - og kulturhus
Krohnsminde F2 fleridrettshus
Bydel
Eier
Ferdigstilt
Fyllingsdalen Kommunal
Årstad
Kommunal
28
1. gangs
behandling
2015
Skateanlegg Fysak allaktivitetshus
Antall anlegg
Årstad
Kommunal
2009
1
1
1
Eier
Ferdigstilt
Påbegynt
Planlagt/Prosjekt
Privat
2012
Fana
Arna
Kommunal
Kommunal
2009
2010
Arna
Kommunal
2013
Arna
Kommunal
2013
Årstad
Kommunal
Fyllingsdalen Kommunal
2009
2010
Perioden 2009 - 2014:
Fotballanlegg
Prosjekt
Alvøen Idrettspark kunstgressbane
7er bane
Apeltunbanen fra grus til kunstgress
7er bane
Arna Idrettspark toppfotball gress
Arna Stadion, Gaupås Ytre Arna 5er
bane
Arna Stadion, Gaupås Ytre Arna fra
grus til kunstgress
Brann Stadion tomteoverdragelse
og ny reguleringsplan
Bønes, restarbeid rundt bane
Espeland oppgradering fra grus til
kunstgress
Fjellsdalen oppgradering av
kunstgressdekke fondsmidler
Fyllingsdalen Stadion fra grus til
kunstgress
Fyllingsdalen Stadion 7er bane
Garnes kunstgressbane
oppgradering til nytt dekke
Gyldenprisbanen fra grus til
kunstgress
Hjellestad, Dalenbanen fra grus til
kunstgress
Kalandseidbanen ny
kunstgressbane 7er bane
Kjøkkelvik Idrettsplass ny
kunstgress
Kringelbotn ny kunstgressbane
Landåsbanen fra grus til kunstgress
Leikvang fra grus til kunstgress
Liland 1 oppgradering av
kunstgressdekke fondsmidler
Lyngbøbanen utskiftning av
kunstgress
Marikollen fra grus til kunstgress
Minde/Paradisbanen fra grus til
kunstgress
Møhlenpris Idrettsplass utvidelse
Bydel
Laksevåg
Arna
Kommunal
Planlagt 2015
Fyllingsdalen Kommunal
Planlagt 2015
Fyllingsdalen Kommunal
Fyllingsdalen Kommunal
2014
2014
Arna
Kommunal
2014
Laksevåg
Kommunal
2009
Ytrebygda
Kommunal
2013
Fana
Kommunal
2009
Laksevåg
Fana
Årstad
Åsane
Privat
Kommunal
Kommunal
Kommunal
2009
2009
2009
2013
Ytrebygda
Kommunal
Laksevåg
Åsane
Kommunal
Kommunal
2012
2011
Fana
Bergenhus
Kommunal
Kommunal
2009
2009
29
Planlagt 2015
for cornerflagg
Åsane stadion Myrdal oppgradering
til OBOS LIGA
Nesttun Idrettsplass
kunstgressbane 7er bane
Nesttun Idrettsplass utskiftning av
kunstgress hovedbane
Nordahl Grieg vgs ny
kunstgressbane 7er bane
Nygårdsmyren fra grus til
kunstgress
Nymarksbanen, østre utskiftning av
kunstgress
Olsvikbanen fra grus til kunstgress
Rautjern
Rollandsbanen
Sandslibanen fra grus til kunstgress
Sandslibanen 5er bane
Slåtthaug kunstgressbane 5er bane
Stemmemyren omlegging av grus til
kunstgress
Stemmyren dumpen 7er bane
Stemmyren hovedbane utskifting av
kunstgress
Stemmyren liten, oppgradering av
kunstgress fondsmidler
Sædalen ny kunstgressbane 7er
bane
Søreide/Søvikbanen fra grus til
kunstgress 7er bane
Tellevik ny 7er bane
Vadmyra utskiftning av kunstgress
Vadmyra ny kunstgressbane 7er
bane
Varden Amfi toppfotball
Varden ny kunstgressbane 11-er
Varden Idrettspark ny
kunstgressbaner (7er baner)
Ytrebygda skole fra grus til
kunstgress 7er bane
Ådnamarka skole fra grus til
kunstgress 7er bane
Åstveit Idrettspark utskiftning av
kunstgress hovedbane
Antall anlegg
Åsane
Kommunal
Fana
Kommunal
Fana
Kommunal
2013
Ytrebygda
Fylket
2012
Laksevåg
Kommunal
2010
Årstad
Laksevåg
Årstad
Åsane
Ytrebygda
Ytrebygda
Fana
Kommunal
Kommunal
Kommunal
Kommunal
Kommunal
Kommunal
Kommunal
2013
2009
Bergenhus
Bergenhus
kommunal
Kommunal
?
2009
Bergenhus
Kommunal
2009
Bergenhus
Kommunal
Fana
Kommunal
2011
Ytrebygda
Åsane
Laksevåg
Priv./kom.
Kommunal
Kommunal
2011
2012
2012
Laksevåg
Kommunal
Fyllingsdalen Kommunal
Fyllingsdalen Kommunal
2009
2010
2009
Fyllingsdalen Kommunal
2009
Ytrebygda
2015
Er under
planlegging
Planlagt 2015
Planlagt 2015
2013
2013
2009
Planlagt
Planlagt 2015
Priv./kom.
Arna
2012
2009 +
nytt dekke
Kommunal
2014
Åsane
Kommunal
Perioden 2009 - 2014:
30
2013
42
1
8
Garderobeanlegg/klubblokaliteter
Prosjekt
Arna Idrettspark garderober,
arrangementsbygg og
garasjer/lager
Bergen roklubb rehabilitering
klubbhus og garderober, nytt
styrkerom
Eidsvåg IL klubbhus
Fanahytten
Fana kajakklubb
Garnes ballbane oppgradering
garderober
Kalandseid (klubblokaliteter)
Krohnsminde (garderober og
klubblokaliteter)
Laksevåg Turn og Idrettslag
klubbhus
Leikvang nye fotballgarderober
Møhlenpris (garderober og
klubblokaliteter)
Nesttun Idrettsplass
Njørd ro - og kajakklubb båthus
Nymark idrettsanlegg (garderober
rehabilitert)
Stavollen nytt klubbhus Bjarg IL
Stemmemyren idrettsplass
(arrangementsbygg)
Stend jordbruksskole garderober
Varden Amfi (stadion-/tribunebygg)
Åsane Seilforening, Storøen
dagsturhytte
Åstveit Idrettsplass garderobebygg
Antall anlegg
Bydel
Eier
Ferdigstilt
Arna
Kommunal
2010
Fana
Åsane
Fana
Fana
Privat
Privat
Privat
Privat
2009
2013
2013
2013
Arna
Fana
Kommunal
Privat
2009
2011
Årstad
Kommunal
2012
Laksevåg
Åsane
Privat
Kommunal
2010
2011
Bergenhus
Kommunal
2011
Kommunal
Privat
2009
Årstad
Fana
Kommunal
Privat
2010
2009 ?
Åsane
Åsane
Privat
Kommunal
Planlagt/Prosjekt
Reg.plan vedt.
2011, prosjekt.
pågår
Fana
Åsane
Bergenhus
Kommunal
Fana
Fylket
Fyllingsdalen Kommunal
Påbegynt
Bestilt 2014
2009
2009
Byggetrinn 1
2014
2009
17
1
2
Eier
Ferdigstilt
Påbegynt
Priv./kom.
Kommunal
Kommunal
Kommunal
2009
2011
2014
2010
Planlagt/Prosjekt
Ny
deloppgradering
2014
Perioden 2009 - 2014: Ski, tur,
trenings og lysløyper
Prosjekt
Bydel
Gullbotn skiløyper delrehabilitering
Hellefjellet turvei med lys
Løvstien turvei
Rundemanen tursti
Arna
Bergenhus
Årstad
Bergenhus
31
Ski-/turløyper Totland/Frotveit
utvidelse
Stoltzekleiven tursti
Tarlebøveien turvei
Antall anlegg
Fana
Bergenhus
Bergenhus
Kommunal
Kommunal
Kommunal
2013
2013
2010
7
0
1
Eier
Ferdigstilt
Påbegynt
Planlagt/Prosjekt
Bergenhus
Kommunal
2014
Bergenhus
Laksevåg
Kommunal
Kommunal
2010
2012
Bergenhus
Fana
Bergenhus
Kommunal
Kommunal
Kommunal
2010
2009
2009
6
0
0
Påbegynt
Planlagt/Prosjekt
Perioden 2009 - 2014: Svømme og
badeanlegg
Prosjekt
Helleren hovedanlegg for svømming
og stup
Nordnes Sjøbad oppgradert og
rehabilitert
Sandgotna rehabilitert
Sandviken Sjøbad oppgradert og
rehabilitert
Slåtthaughallen teknisk oppgradert
Stemmemyren teknisk oppgradert
Antall anlegg
Bydel
Perioden 2009 - 2014:
Nærmiljøanlegg
Prosjekt
Apeltun skole hinderløype
Alvøen Idrettsplass toppdekke trinn
2 skiløype
Aurdalslia skole 5er bane
kunstgress
Bakarhavn friluftsområde
flerbruksflate og universell
utforming
Birkelandsfjell/Orretuva o-kart
Bønes skole bordtennisbord
Dampsgård skole trampoline
Dyngeland nær o-kart
Fyllingsdalen
stadion
sandvolleyball
Gaupås nær o-kart
Grønnestølen ballbane med
humper, streetbaske og
hinderløype
Haukeland skole ballbinge
Hammerslandgrenda liten grusbane
til kunstgress
Hellen skole
Bydel
Fana
Eier
Ferdigstilt
Kommunal
2010
Laksevåg
Kommunal
2010
Ytrebygda
Kommunal
2011
Åsane
Privat
Fana
Privat
Fyllingsdalen Kommunal
Laksevåg
Kommunal
Fana
Privat
2011
2012
2009
2010 ?
2010
Fyllingsdalen kommunal
Åsane
Privat
2014
Årstad
Årstad
Kommunal
Kommunal
2011
2010
Ytrebygda
Bergenhus
Privat
Kommunal
2011
32
2015
Ferdigstilles
ballbane 5èr
Hellen skole
flerbruksflate
minivolley m.m
Helleneset friluftsområde
flerbruksflate og universell
utforming
Hetlevikhøyden skatepark
Hjellestad skole ballvegg og
hinderløype
Holen/Håstein skole ballbinge
Holo/Storamyri venner (Apeltun)
Hordnes velforening ballbinge
Hordnes velforening rampline og
klatrekube
Hordnesskogen treningspaviljonger
Hylkjeflaten ballbinge
Håvardstunvannet o-kart
Kalvatræet skole utebordtennis,
streetbasket og hinderløyper
Kalandseid idrettspark sprintbaner,
hoppegrop og høyde
Kalandseid idrettspark to
sandvolleybaner
Kjenndalstoppen velforening
basket, fotball og skateplass
Kjøkkelvik idrettsplass minibane
kunstgress
Kjøkkelvik sandvolleybane 4 & 5
Klasakjønnveien velforening
ballbinge
Krohnegården friluftsområde
badeplass og universell utforming
Kronstad skole ballbinge
Langestranden friluftsområde og
badeflåte
Lokketodalen ballbinge og
flerbruksflate med lysanlegg
Lyderhorn nær o-kart
Lyshovden Tarzanløype
Lønninghavn friluftsområde
aktivitetsflate og toalett
Løvstien Balløkka
Løvstien Bukkene
Bruse aktivitetsflate
Løvstien flerbruksflate
Løvstien Klatresvingen
Løvstien Tretoppen
2015
Ferdigstilles
2015
Bergenhus
Kommunal
Bergenhus
Laksevåg
Privat
Privat
2010
2013
Ytrebygda
Laksevåg
Fana
Ytrebygda
Kommunal
Kommunal
Privat
Privat
2009
2010
2010
2013
Ytrebygda
Ytrebygda
Åsane
Ytrebygda
Privat
Privat
Privat
Privat
2012
2014
2009
Åsane
Kommunal
2010
Fana
Kommunal
2009
Fana
Privat
Ytrebygda
Privat
2009
Laksevåg
Laksevåg
Privat
Privat
2009
2009
Laksevåg
Privat
2009
Planlagt i 2015
Planlagt i 2015
Fyllingsdalen Kommunal
Årstad
Kommunal
2009
2010
Fyllingsdalen
Privat
2009
Åsane
Laksevåg
Laksevåg
Privat
Privat
Privat
2010
Ytrebygda
Årstad
Privat
Kommunal
?
2015
Årstad
Årstad
Årstad
Årstad
Kommunal
Kommunal
Kommunal
Kommunal
2015
2015
2015
2015
33
Planlagt i 2015
Planlagt i 2015
Løvås skole, Lynghaugparken
ballbinge
Mannsverk nærmiljøpark turvei og
tursti
Marikollen sandvolley, streetbasket
og buldrevegg
Midthun skole sandvolley, ballbane
og ballbinge
Milde - Nytt
orienteringskart
Mjølkeråen skole ballbinge,
streetbasket og buldrevegg
Moldalia huseierlag
klatreinstalasjon og ballbane
Morviksanden friluftsområde
aktivitetsflate og tilkomst
Nordnes ballbane skiftning av
kunstgress
Nesttun o-kart
Nils Langhellesvei vel ballplass
Nordahl Grieg vgs sandvolley og
friidrett
Norvik skole hinderløype, basket og
fotballbane
Ny-Krohnborg skole nærmiljøanlegg
Nygårdslien skole ballbane
kunstgress
Nymarksbanen 3 minibaner fra grus
til kunstgress
Oasen o-kart
Olsvikparken BMX, balløkke,
flerbruksflate og skateanlegg
Olsvik skole hinderløype
Olsvikåsen VGS
streetbasketball
Olsvikåsen VGS
volleyballbaner
utendørs
Paradisbanen/Minde liten ballbane
kunstgress
Repardalsvegen turveg
Sandsli idrettspark
treningspavilijong
Sandsli sprintkart
Sandsli sykkelorienteringskart
Skageåsen o-kart
Skateanlegg Lynghaugparken
Skeie skole ballbinge
Skjold o-kart
Fyllingsdalen Kommunal
2010
Årstad
Kommunal
2010
Åsane
Privat
2012
Fana
Kommunal
2009
Ytrebygda
Privat
2015
Åsane
Kommunal
2011
Arna
Privat
2010
Åsane
Privat
2011
Bergenhus
Kommunal
Fana
Privat
Fyllingsdalen
Privat
2009
2010
2009
Ytrebygda
Fylket
2012
Fana
Årstad
Kommunal
Kommunal
2011
2012
Laksevåg
Kommunal
2009
Årstad
Kommunal
Fyllingsdalen
Privat
2010
2009
Laksevåg
Laksevåg
Kommunal
Kommunal
2011
2009
Laksevåg
Fylket
2014
Laksevåg
Fylket
2014
Kommunal
Privat
2009
2009
Ytrebygda
Privat
Ytrebygda
Privat
Ytrebygda
Privat
Ytrebygda
Privat
Fyllingsdalen Kommunal
Ytrebygda
Kommunal
Fana
Privat
2014
Fana
Arna
34
2015
2010
2015
2011
2010
2010
Skjold skole ballbane
Skranevatnet skole apejungel
Smørås Skole 5er
Kunsgress
Store Starefossen
vel, liten bane
Store Starefossen
vel, stor bane for
fotball, tennis og
ballek
Storrinden/Dolvikfjellet o-kart
Svartediket ballbane, streetbasket,
skatepark og trampoline
Svartediket trampoliner
Sædalen skole streetbasket
Søreride skole ballbane og
basketbane fra asfalt til kunstgress
Tellevik nærmiljøanlegg sandvolley
og ballbinge
Trengereid skole ballbinge
Tveitevannet treningspaviljonger
Ulsmåg nær o-kart
Vadmyra minibane kunstgress
Varden skole ballbinge
Ytrebygda skole flerbruksflate og
volleyball
Øvsttun velforening skate, inline og
badmintonflate
Antall anlegg
Fana
Ytrebygda
Kommunal
Kommunal
2009
2011
Fana
Privat
2015
Årstad
Privat
2015
Årstad
Ytrebygda
Privat
Privat
2015
2013
Årstad
Årstad
Fana
Privat
Privat
Kommunal
2014
Ytrebygda
Kommunal
2009
Åsane
Arna
Årstad
Fana
Laksevåg
Fyllingsdalen
Kommunal
Kommunal
Kommunal
Privat
Kommunal
Kommunal
2012
2010
2014
2009
2009
2010
Ytrebygda
Privat
2012
Fana
Privat
2010
78
2015
2011
2
12
Påbegynt
Planlagt/Prosjekt
Perioden 2009 - 2014:
Friidrettsanlegg
Prosjekt
Alvøen delanlegg friidrett
Arna Idrettspark ny bane med fast
dekke med tribuner
Fana Stadion tribuneanlegg til lag
EM
Fana Stadion media/styrkerom til
lag EM
Fyllingsdalen Stadion utvidelse og
fast dekke
Leikvang friidrettshall(ført under
spesialhaller)
Nygårdsmyren utvidelse og fast
dekke
Åstveit Idrettspark rehabilitert
friidrettsdekke
Bydel
Laksevåg
Eier
Ferdigstilt
Kommunal
2009
Arna
Kommunal
2010
Fana
Kommunal
2010
Fana
Kommunal
2010
Fyllingsdalen Kommunal
2014
Åsane
Kommunal
2011
Laksevåg
Kommunal
2011
Åsane
Kommunal
2011
35
Antall anlegg
8
0
0
Perioden 2009 2014: Isanlegg
Prosjekt
Slåtthaug kunstisbane
reguleringsplan
Antall anlegg
Bydel
Eier
Ferdigstilt
Påbegynt
Planlagt/Prosjekt
Fana
Kommunal
2012
1
0
0
Eier
Ferdigstilt
Påbegynt
Planlagt/Prosjekt
Bergenhus
Privat
2012
Fyllingsdalen
Privat
2012
Perioden 2009 - 2014: Annet
Prosjekt
Bergen & Omland Friluftsråd
klubbhus og garasjer
Bergen Pistolklubb, klubbhus og
skyteanlegg
Bergen Rideklubb, Sletten
Ridesenter
Bergen Skytterlag, klubbhus,
innendørsbaner og standplass
Bydel
Ytrebygda
Privat
Fyllingsdalen
Privat
Eikås motorsportanlegg
Åsane
Epona Rideklubb, Unneland stall og
klubbhus
Arna
Reg.plan ferdig i
2013, delvis
oppgr.anlegg
2013
Reguleringsplan
påbegynt 2012
Privat
Privat
2010
Sikringsarbeid
gjennomført i
perioden
Reg.plan ferdig,
anlegg ikke
realisert
Fana Golfklubb
Ytrebygda
Privat
Fana Ryttersportsklubb
Hjellestad Seilforening klubbhus,
garderober og sosialt rom
Hjellestad vannsportanlegg
klubbhus
Jonahola skytebaner,
utvidelsesplaner (3 klubber)
Kismul skytteranlegg, erhverv av
tomt festeavtale
Fana
Privat
Ytrebygda
Privat
2014
Ytrebygda
Privat
2013
Åsane
Priv./kom.
Fana
Privat
Nordåsvannet ro- og padleanlegg
Fana
Stend jordbruksskole ridebane med
lys og stall
Fana
Tverrmeisa luftsportsanlegg
Ulriken/Nymark luftsportsanlegg
2013
Kommunal
Fylket
Arna
Årstad
Privat
Priv./kom.
36
Utvidelsesplaner
Utbyggingsplaner
2015
Reguleringsplan
ferdigstilles 2014
2013
Planer terminert
men området
brukes
2009
Åsane Rideklubb, Hjortland
reguleringsplan
Åsane
Privat
Åsane Rideklubb, ny ridehall med
stall og utebane
Åsane
Privat
Åsane Seilforening, Storøen
Eidsvåg, breddeanlegg seilsport
Antall anlegg
2009
Utebane
2012
ridehall
2015
1
byggetrinn
klubbhus
2014
12
0
Flere bygg - og
anlegg er under
planlegging
9
Antall
anlegg
Ferdigstilt
Påbegynt
Planlagt/Prosjekt
228
184
10
34
Antall
anlegg
138
8
82
Ferdigstilt
117
8
58
Påbegynt
9
Planlagt/Prosjekt
12
1
23
Antall
anlegg
16
22
46
23
27
35
28
31
Ferdigstilt
13
16
38
20
25
27
23
21
Påbegynt
Planlagt/Prosjekt
3
2
6
3
2
7
4
8
Åsane
Totalt antall anlegg i perioden
2009 - 2014
Privat
* Leikvang friidrettshall er ført to steder, så samlet er
det 227 anlegg i perioden.
Perioden 2009 - 2014: Anlegg
fordelt på eier
Kommunal
Fylket
Privat
Perioden 2009 - 2014: Anlegg
fordelt på bydel
Arna
Bergenhus
Fana
Fyllingsdalen
Laksevåg
Ytrebygda
Årstad
Åsane
4
2
1
1
2
Periode 2009 - 2014 : Anleggstype fordelt
på bydel
Arna
Fotballanlegg
6
Friidrettsanlegg
1
Bergenhus Fana
5
Fyllingsdalen
Laksevåg
Ytrebygda
8
7
8
7
2
1
2
37
Årstad Åsane Sum type
4
6
51
2
8
Fysak/aktivitetsbygg
1
Idretts- og flerbrukshaller
2
Isanlegg
6
2
2
4
1
3
1
1
Garderobebygg/klubblokaliteter
2
2
7
Ski, tur, trenings og lysløyper
2
4
1
1
1
1
2
1
4
1
3
4
16
9
Andre anlegg
2
1
4
2
Samlet antall anlegg
16
22
46
23
15
27
20
8
1
1
Nærmiljøanlegg
38
5
1
Spesialhaller
Svømme og badeanlegg
16
2
6
20
16
9
92
4
1
7
21
35
28
31
228
VEDLEGG 5:
IDRETTSRÅDET I BERGEN
POSITIV FRITID I INKLUDERENDE BY
IDRETTSRÅDET I BERGEN
KKIN
16. juni 2015
DEPUTASJON
Gjenstående anlegg
Alvøen fleridrettshall og nærmiljøanlegg
Fyllingsdalen idrettshall – påbygg
(kultur-hus)
Fleridrettshall på Leikvang –
Laksevåghallen – nybygg med spesialanlegg (bl.a. bordtennis)
Mulen,Varegghallen
Byarena
Bestemme konsept og finne tomt
Espeland kunstgress – går tregt - er i budsjett
Sædalen kunstgressbane – i Skytedalen 11er bane
Nesttun 2 mindre nærmiljøbaner
Slettebakken –
Stemmemyren – er i budsjett – lisenskrav toppfotball og omlegging grus til kunstgress
Slåtthaug isbane
Motorsportanlegg på Eikås
Vannsport Nordåsvannet
Diverse nærmiljøanlegg
30 mill
30 mill
18 mill
80 mill
20 mill
5 mill
3 mill
20 mill
6 mill
45 mill
40 mill
46 mill
5 mill
5 mill
30,5 mill
Trond Mohn har lovet å finansiere:
Hele planen for Myrdal idrettspark + 2 håndballflater på Slåtthaug ca 265.
mill kr til sammen.
Med vennlig hilsen
Styret
Ps
Utover disse ble det i kommunens budsjett for 2014 og 2015 avsatt midler i
investeringsbudsjettet til å legge kunstgress på Årstad sin grusbane på Rautjern. Vi mener at det
må kunne utføres! (banen skulle også tilrettelegges slik at den var godkjent for Rugbys krav til
kunstgress)
39
VEDLEGG 6:
IDRETTSRÅDET I BERGEN
POSITIV FRITID I INKLUDERENDE BY
IDRETTSRÅDET I BERGEN
Til
Bergen kommune
V Byrådet i Bergen
KOMMENTAR – BYRÅDSSAK 186/15, IDRETTSPLAN,
RULLERING 2015-2020
(Ved gjennomgang av saken «Forslag til rullert idrettsplan» har vi oppdaget et par konkrete feil, vi bruker ikke plass
på disse her, men kan om ønskelig senere sende inn det vi mener er feil slik at det kan bli rettet opp i.)
Vi er glad for at komiteen utsatte behandlingen av saken slik at den kan få en grundigere
behandling.
Vi viser til vår første kommentar datert 27. mai i tilknytning til at saken skulle først
behandles 16. juni i Komité for kultur,-idrett og næring (KKIN), men ble utsatt etter ønske
fra oss.
I denne første kommentaren har vi stilt noen formelle krav til planen for at den skal kunne
gi politikerne og folk i Bergen det nødvendige faktagrunnlaget for å vurdere i hvilken grad
planen har blitt fulgt eller ikke.
For å kunne vurdere arbeidet med planen er det nødvendig å skille ut tiden før planen ble
satt i verk når en regner opp og lager liste over fullførte anlegg. Deretter må listen inneholde:
1) fullstendig liste over alle anlegg i planen
2) planlagt fullført og når de er
3) fullført
4) kostnad og
5) finansiering
Av dette vil også fremgå klart hvilke anlegg som ikke er fullført.
Deretter er det nødvendig med en liste over anlegg som er bygget og ikke er med i planen.
Herunder anlegg som er bygget med midler fra skolebudsjettet.
For å kunne rullere planen er det viktig å lage en liste over hvilke anlegg fremover
kommunen vil finansiere med egne midler og en liste med anlegg som ikke kan finansieres
slik.
Vi ser at planhorisonten er satt ned fra ti år (2009-2019) til fem år. Da Warloe sto i spissen
for å utarbeide idrettsplanen var tiårsperspektivet en positiv nyvinning som tydet på
langsiktighet og forutsigbarhet i planleggingen. Idretten har behov for dette. Imidlertid har
virkeligheten vist at overskridelser spesielt for ett stort anlegg i planen har bidratt til
vesentlige utsettelser for andre anlegg. Dette har igjen ført til at forutsigbarheten i planen er
blitt mye svekket når allerede budsjetterte anlegg blir stoppet.
40
Spesielt gjelder dette for flere idrettsmiljøer som har gledet seg til at «deres» idrettsanlegg
snart skulle påbegynnes, slik som «Idrettsplan Bergen kommune 2010-2019, Idrettsbyen
Bergen – et steg foran» bar bud om (jf Prioriteringslisten som sto i planen på s. 108-109).
Skuffelsen ble endret til ny optimisme og forventninger etter at Trond Mohn sist vinter og
vår påtok seg å bygge ut hele Myrdal idrettspark i Åsane samt dobbel flerbrukshall på
Slåtthaug i Fana til en verdi av nesten 400 millioner kr alt i alt (inkludert spillemidler og
moms). Begge disse anleggene var inneholdt i idrettsplanen med betydelige kommunale
investeringsmidler.
Bergen kommune fikk med dette en unik mulighet til å følge opp sin i utgangspunktet gode
idrettsplan slik at øvrige gjenstående anlegg: Vannsportanlegget på Nordåsvannet, Alvøen
idrettspark (Flerbrukshall), utbedringer på Stemmemyren, planer for tilbygg for bordtennis
og kampsport ved Fyllingsdalshallen, flerbrukshall på Leikvang, Laksevåg idrettshall med
spesial anlegg for turn og bordtennis, Varegghallen i Mulen, Kunstgressbane Sædalen,
Garderobebygg og liten nærmiljø kunstgressbane på Nesttun, Slettebakken idrettspark og
Eikås motorsport m.fl skulle kunne gjennomføres innenfor planperioden. Årstad IL så også
frem til kunstgress på Rautjern ettersom at det var kommet med i investeringsbudsjettet til
Bergen kommune.
I forordet til kommunens forslag for rullering av IP skriver Idrettsbyråd Helge Stormoen
blant annet:
Rullert idrettsplan bygger videre på hovedstrategiene i idrettsplanen «Idrettsbyen
Bergen – et steg foran», en ambisiøs plan som skal realiseres i utfordrende tider. Men
gjennom hardt arbeid av mange engasjerte mennesker, vil dette kunne la seg
gjennomføre. Det vil kreve et utstrakt og godt samspill mellom frivillige krefter,
private og offentlige aktører.
I motsetning til hva han skrev i forordet til saken uttaler han gjentatte ganger like etter
gjennom BA og BT at planen var for ambisiøs og at kommunen ikke kan bruke midler på å
investere i flere nye idrettsanlegg de neste årene.
Slike negative signaler virker nedslående på motivasjon og engasjementet til de menneskene
som var innstilt på å jobbe hardt for å gjennomføre sine prosjekter sammen med Bergen
kommune. Idretten i Bergen har ca 125.000 medlemskap, som understøttes av 1.300
årsverk som utgjør ca 600 millioner kr i tjeneste for bysamfunnet. Frivillig arbeid krever en
viss grad av forutsigbarhet og forhold som tilrettelegger for nettopp frivillighet. Blant annet
av denne grunn er det viktig at rulleringen av planen fullføres slik den var planlagt, dog
kanskje et år forsinket. I tillegg ønsker vi å trekke frem en sterk befolkningsvekst for Bergen,
og den brede politiske enighet som nå hersker for den miljøvennlige «Gåbyen Bergen» – byen
hvor flest mulig av innbyggerne skal finne tilbud om arbeid, skole og fritid i nær avstand
innen egen bydel. Dette gir politiske føringer som også må følges opp innen idrettsfeltet i
form av å få på plass de nødvendige idrettsanlegg.
Idrettsrådet har følgelig fortsatt en forhåpning om at Bergen kommune vil komme på banen
og følge opp Trond Mohns betydelige gaver for å dra idrettsplanen i havn.
Idretten og IRB lover fortsatt å følge nøye med utviklingen og også til neste kommunevalg vil
vi bruke vår innflytelse som idrettsbevegelse for å markere vår misnøye med ethvert Byråd
som motarbeider nøkterne og beskjedne behov fra idretten. Ellers er det viktig for oss å få en
felles forståelse av idrettens samfunnsmessige og helsemessige betydning blant alle partier i
bystyret slik at idretten ikke blir en salderingspost på budsjettet når kommuneøkonomien
butter.
Som et apropos bør det nevnes at Oslo kommune for 2014 var kommet opp til 300 mill for
investeringer i nye idrettsanlegg, og at de for 2015 nærmer seg 700.000 på den samme
budsjettposten. Oslo Idrettskrets forventer en ytterligere økning til 1 milliard for
nyinvesteringer årlig de neste 4 år og uttaler følgende:
41
Ambisjonsnivået i forslaget til behovsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet tegner et bilde av en
kommune som tar idretten på alvor.
Så kan man spørre seg hva som kan forventes av «Idrettsbyen Bergen – et steg foran» som
kan måles til større enn en tredjedel av Oslo og hvor vi også forventer oss en sterk
befolkningsvekst. Hvis det utkastet til plan som er lagt frem nå blir vedtatt mener vi at
navnet «ett steg foran» må fjernes fra planen. En slik betegnelse vil ikke lenger samsvare
med virkeligheten.
Vi vet alle at det er stor mangel på areal for idrettsformål. Salg av tomter med idrettsanlegg
eller øremerket for idrett må derfor unngås, og når det unntaksvis skjer må inntektene
øremerkes til idrettsformål for å medvirke til å erstatte og bygge opp igjen der som idretten
eventuelt mister idrettshallen/ anlegget sitt.
Da budsjett og økonomiplan for 2015 var lagt frem beregnet idrettsrådet at det manglet ca.
400 millioner på å få i havn de anleggene som lå i vedtatt idrettsplan. Vi ser nå at dette
etterslepet er redusert med rundt 250 millioner kroner som en følge av Trond Mohns store
gaver i det siste. Det betyr at Bergen kommune har en gylden sjanse til å sikre at hele
planen kommer i havn ved å bevilge rundt 150 millioner kroner mer enn foreslått totalt
gjennom de resterende årene av planen – altså heve investeringsbudsjettet fra de foreslåtte
årlige 50 millioner til 75 millioner for de neste 4..5 år, og at dette skal gjelde for
investeringer i faktiske nye anlegg. Her minner vi igjen om Oslo som nå øker til nærmere
700 millioner til nyinvesteringer for 2015, og hvor det er forventet en ytterligere økning for
de kommende år. Oslo er mindre enn tre ganger så stor som Bergen i folketall og antall
medlemskap innen idretten.
Det vil være et godt signal til den organiserte, frivillige idretten og alle som erkjenner dens
helseforebyggende og sosiale betydningen, at Bergen kommune nå legger seg på et
ambisjonsnivå hvor idrettsplanen vil bli gjennomført.
Det sies i Idrettsdirektørens forord til rullert idrettsplan at «Kunstgressrevolusjonen er
gjennomført i Bergen».
Spkl. Trane på Slettebakken, Årstad på Rautjern, IL Fri Espeland og Sædalen IL har ikke
merket noe til denne kunstgressrevolusjonen enda.
Idrettsrådet maner til solidaritet med disse fotballklubbene slik at også de i sitt lokalmiljø
kan bli del i kunstgressrevolusjonen. Disse klubbene bør få sine baner nå og før andre
klubber får sin bane to, tre eller fire.
Vi maner også til solidaritet med alle de klubbene som i dag i Bergen trener på private
anlegg som sparer utgifter for kommunen samtidig som de gir sin idrett optimale
treningsmuligheter. De må få øket sine tilskudd betraktelig slik at også de får tilnærmet
gratis trening på linje med idretter og idrettslag som fotball, håndball, basket, volleyball etc..
som trener og spiller gratis på kommunale idrettsanlegg. Dette er også klubber med
anleggsbehov som må vurderes høyt når den neste idrettsplanen (fra 2020) skal utarbeides.
Vedlikehold:
I Bergen kommune foreligger det nå tre handlingsplaner etter innleverte tilstandsrapporter
over kommunens egne idrettsbygg og utendørsanlegg. Det står i saken at disse skal
naturligvis spille en vesentlig rolle i forhold til rullert idrettsplan.
Idrettsrådet i Bergen er helt uenig et slikt utsagn
Fordi disse tre handlingsplaner er utarbeidet helt utenom kontroll av og gjennom at idretten
og brukerne av disse kommunale idrettsanleggene har vært involvert.
42
Det er fint at det er laget en oversikt over vedlikeholdsbehovet for idrettsanleggene i byen.
Men slikt omfattende vedlikehold slik det nå blant annet er varslet for Landåshallen, skaper
store behov for flyttinger av trening osv. Derfor er det eneste ansvarlige å kartlegge
muligheten for flytting osv. og lage planer for å gjennomføre dette i god tid før vedlikeholdet
settes i gang. Å sette i gang dette uten et slikt forberedende arbeid, vil kunne skape store
skadevirkninger for idretten i byen. Derfor bør det i den rullerte idrettsplanen settes opp en
prioriteringsliste for rekkefølgen av de anleggene som skal vedlikeholdes med angivelse av
tidspunkter for dette. Dette må gjøres slik at idrettens interesser ivaretas og derfor i nært
samarbeid med IRB og de lagene som trener på anleggene.
Bergen kommunes initielle forslag til rullert plan indikerer at nye idrettsanlegg og
investeringer fra nå av skal sees opp mot behov for vedlikehold, rehabilitering, oppgradering
og videreutvikling av eksisterende idrettsanlegg. Dette reiser en del prinsipielle spørsmål
som må diskuteres.
Idretten er i vekst, flere idretter har i dag ikke anlegg for sin idrett i Bergen. Idretten i
Bergen er mest opptatt av og ønsker først og fremst å prioritere behovet for flere
idrettsarenaer som kan gi ytterligere økt aktivitet og vi vil ikke være med på stenge ned
velfungerende og sterkt tiltrengte idrettsanlegg uten at det først er bygget nye anlegg som
erstatter disse (eksempelvis Landåshallen, Åsanehallen, Bergenhallen om dette skulle kunne
bli aktuelt).
Utgifter for rehabilitering må også vurderes opp mot kostnader for heller å rive og så heller
bygge nytt, og hvor en gjerne også vil oppnå vesentlige besparelser på kommende budsjett
for både drift og videre rehabilitering. Eksempelvis har kommunen nå varslet rehabilitering
av Landåshallen med en kostnadsramme på 107 mill. Samtidig vet vi at den kommende
flerbrukshallen på Slåtthaug med dobbel håndballflate er kostnadsberegnet til 45 mill. Ut
fra hvilket perspektiv vil det da være riktig å gjennomføre rehabiliteringen av Landåshallen i
stedet for å rive denne for så å bygge en ny Landåshall?
En satsing på å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, må ikke gå på bekostning av å kunne
fullføre gjennomføringen av anleggsplanen i idrettsplanen i denne planperioden. En konkret
gjennomgang av feil og mangler på idrettsanleggene er ikke foretatt sammen med idretten og
derved har vi ikke en prioritert rekkefølge som viser hvordan disse vedlikeholdsbehovene og
handlingsplanene skal gjennomføres.
Vedlikehold er viktig og vi vet at regjeringen i statsbudsjettet setter av 2,5 milliarder til
vedlikeholdsoppgaver i kommunene og at det derfor selvsagt er svært viktig at Bergen
kommune er i posisjon for å kunne få midler til vedlikehold fra denne store statlige
bevilgningen.
Vi vil likevel gjenta at vedlikeholdsarbeidene må ikke ramme eller gå på bekostning av
gjennomføringen av idrettsplanen og vi ønsker at bevilgninger til den demokratisk vedtatte
idrettsplanen må ha forkjørsrett fremfor tre interne handlingsplaner der idretten ikke har
medvirket. Vi vil innstendig anbefale ikke å iverksette vedlikehold til mange 100 millioner kr
(Landåshallen er alene f.eks. estimert til 107 millioner kr i kostnader for å rehabilitere) før
brukere og idrettsrådet har vært med å prioritere slikt arbeid på en helhetlig og god måte, og
at dette også sees opp mot kostnader for å rive og bygge nytt.
Annet vi vil bemerke:
Side 14, Sikring av arealer for idrett:
Det er svært positivt at utkastet for rullering bemerker nødvendighet av å identifisere
konkrete arealer for idrettsformål, arealavsetting og sikring av arealer i bydelene i ny KPA.
Her må det også følges opp i det pågående arbeidet med ny KPS som anmerket av
Idrettsrådet i nylig oversendte kommentarer til høringsutkastet for ny KPS.
43
Side 15, Satsing på kunstgress i første halvdel av perioden / satse på allsidighet i
andre halvdel:
Det bemerkes at etablering av kunstgressbaner og omlegging av dekke fra grus til
kunstgress utgjør nesten en fjerdedel av alle anleggene så langt i IPs periode. Da er det også
åpenbart at denne styrte satsingen er med på å gjøre nettopp fotball til den statistisk største
idretten som når flest barn og unge. For at barn og unge skal få ta del i, og forsøke seg på
andre idretter, er det viktig at en i rulleringen tar hensyn til en større allsidighet innen de
nye idrettsanlegg som skal bygges.
Side 29, (5.1 siste avsnitt) Arrangementsavgift ved bruk av offentlige idrettsanlegg:
Dette bryter mot gratisprinsippet og vil virke hemmende på den dugnadsinnsatsen som
idretten er basert på, også for å sikre egen økonomi. Arrangement av idrettsstevner,
turneringer osv. gir, som det blir bemerket i utkastet for rullering, viktige økonomiske
ringvirkninger til Bergen. Da kan en ikke på den ene siden oppfordre til arrangement av
slike – for så på den annen side å beskatte arrangørene og frivilligheten direkte for å påta
seg slike arrangement. Her bør en også se til de andre storbyene som melder at de har en
praksis på lik linje med eksisterende praksis i Bergen.
Side 29, Avgiftsbelagt parkering ved enkelte anlegg:
Dette er en svært uheldig ordning fordi den legger opp til en forskjellsbehandling for
forskjellige anlegg og dets brukere i forskjellige bydeler – og hvis en eksempelvis ser på
anleggene på Slettebakken som er et av de berørte områdene, så dreier dette seg om i
hovedsak spesialanlegg med brukere fra alle bydeler. For mange av disse blir derfor
offentlig transport for tidkrevende til at det blir et reelt alternativ. Parkeringsavgiften blir da
en ny kommunal tilleggsavgift på toppen av allerede 2x25,- i bompenger pr. trening.
Dette hører ikke hjemme hvis en samtidig uttaler at en ønsker å minske frafallet fra idretten
i ungdomsårene og legge til rette for utvikling mot toppidretten. Hvis fremmedparkeringen
ønskes fjernet rundt disse idrettsanleggene slik det også er uttalt så kan dette gjøres ved
parkeringsavgift, og maks 2 timers parkering, i tiden 08:00-16:00 på hverdager. På kveldstid
kan det være gratis å stå parkert i 2 timer (som modellen ved en del av byens kjøpesentre)
Side 29-30, Resultatmål sikre større arrangement til Bergen:
Her bør det også inn et punkt om nødvendigheten av en Byarena som kan ta mange av de
store arrangementene som det siktes til, og i første omgang sikre en hensiktsmessig tomt for
denne. En større utgave enn DnB arena i Stavanger med tilsvarende finansiering og
driftsmodell og med nærhet til AdO arena som kan løfte bruken der opp til VM arena nivå
(svømmebasseng kan anlegges midlertidig i ny arena) som opprinnelig var ønsket å ha
muligheter til internasjonale mesterskap og som kan gi nasjonalanleggsstatus synes
Idrettsrådet i Bergen er spennende
Side 31, (6.1) Status anleggsoversikt:
Denne oversikten er alt for upresis i forhold til hva som er ferdig, hva som er påbegynt, hva
som er under planlegging. Kostnader og hvem som betaler. Oversikten bør omarbeides med
mer detaljerte tabeller.
Side 44, Salgsinntekter fra Åsanehallen:
Det vises til Idrettsplanen som legger opp til at salgsinntektene fra Åsanehallen skal brukes
til fremtidige Myrdal Idrettspark – men så skrives det at iht. oppjustert plan for Myrdal
Idrettspark så skal salgsinntektene ikke inngå i finansiering for denne. Her bør det
presiseres annerledes og slik:
44
Det er dramatisk stor mangel på ishaller i Bergen og dessuten er det mulig at Bergenshallen
må rives/- ombygges på grunn lang tids slitasje.
I en slik helhetlig utvikling må det lages 2 isflater på Myrdal i Åsane. Dersom total kostnad
for Myrdal Idrettspark overskrider bidrag fra privat giver skal deler av salgsinntektene fra
Åsanehallen brukes for å dekke overskridelsen. Det øvrige av salgsinntektene fra
Åsanehallen skal sprøytes inn som friske ekstra midler i Bergen kommunes
investeringsbudsjett for nye idrettsanlegg.
Side 44-45, Svømmebassengene:
Bydelsbasseng må bevares åpne og i vedlikeholdt stand for bydelenes mange brukere.
Side 64, (6.5.22) Anlegg for nye idretter:
Baseball er glemt. Dette er en idrett som krever egne anlegg – og det bør avsettes areal for
baseballbaner i Bergen. Forøvrig (og siden lacrosse som kan spilles på vanlig kunstgress
nevnes) er box lacrosse en populær idrett som spilles gjennom en kortere sommersesong i
ishaller mens isen er borte (i blant annet USA, Canada, Australia og en del europeiske land
som Finland, England, Tyskland, Sveits og Tsjekkia).
Bandy har behov for at en bane i Bergen på størrelse med fotballbane kan islegges vinterstid
Generelt:
Planen fremstår nå som mindre forpliktende enn den vedtatte idrettsplanen. Forslaget til
rullering får i for stor grad karakter av å være en plan over hva en skal vurdere, og ikke
over hva en skal gjøre. Dette kan skape stor usikkerhet om planens verdi.
Vi minner om at idrettsplanen gjelder fra og med 2010 til og med 2019, og at tiltak fra 2009
ikke hører hjemme som del av oppsummering av idrettsplanen. De må gjerne være med i
dokumentet, men det må da klart vises at dette skjedde før planen ble satt i verk.
Styret,
21. september 2015
(levert i Bergen Rådhus på innspillsmøte i sak om Rullert idrettsplan)
45
VEDLEGG 7:
IDRETTSRÅDET I BERGEN
POSITIV FRITID I INKLUDERENDE BY
IDRETTSRÅDET I BERGEN
Oppsummering fra presentasjonene ved KKINs rulleringsmøte mandag 21. sept.
m/kommentarer + kommentarer til Budsjettforslag og foreslått Økonomiplan
KKIN-møtet først:
De enkelte presentasjoner er i hovedsak tatt i rekkefølge fra møtet, men er flyttet
frem/bak/sammen for dem som pratet om samme anleggstyper eller for samme område.
1. Fana Roklubb + Njørd Kajakklubb: Ro- og padleanlegget på Nordåsvannet.
Ønsker: Tempo/reguleringer på plass, en snarlig ferdigstillelse + krav oppfylt for å holde Norges
Cup & NM.
Kommentar: Dette har tatt alt for lang tid allerede. Hva kan IR gjøre for å få fortgang?
2. Åsane Sykkelklubb: 250m asfaltert utendørs velodrom på idrettsregulert tomt på Flaktveit.
Ønsker: 2,5mill (tilbud fra entreprenør eks. moms), velodromen er tenkt spesielt for sikker
farts/sykkeltrening for de yngre. Muligheter for andre element på innerfeltet: tennis sommer +
kunstis vinter, innerfelt for rullestol/kjelkepiggere etc.
Norges Cykle Forbund, region vest: 200m velodrom m/tak i Fana, regionalt
treningsanlegg.
Ønsker: Få anlegget på plass (begrenset til 200m bane visstnok pga. tomt)
Kommentarer: Begge er fornuftige anlegg for den nye Sykkelbyen Bergen. Det første billig og
enklere realiserbart på kort sikt, det andre dyrere – og hvis ikke mulig på den valgte tomten for
standardisert 250m bane…..kan det finnes annen egnet tomt med plass for 250m? Hvilke
kostnadsforskjeller er det mellom 200 og 250m velodrom under tak?
3. Bergen Hangglider/paragliderklubb: Deres landingsområde i Unneland/Arna er truet av
kommende terminal for NSB?
Ønsker: Å sikre et tilstrekkelig landingsområde ved deres eksisterende i Unneland.
Kommentar: En idrett som er med på å gi Bergensidretten mangfold – og de har ikke store krav til
dyre anlegg, med mindre en ser på tomt for landingsplass ut fra tomteverdi. Hvor mye av arealet
på Unneland trengs, kan det sikres, finnes andre alternativer? Denne saken haster.
46
4. Bergen Kickbokseklubb: Husleie og evt. nytt anlegg
Ønsker: Anmoder kommunen om å se på støtte for husleie / på litt lengre sikt: Flere
kampsportklubber ønsker nytt anlegg for kampsport på tomten ved Krohnsminde. (øst)
Kommentar: Tilskuddsordningen til private anlegg må økes slik IRB har tatt til orde. Det gir
kommunen store besparelser at disse ikke legger beslag på kommunale anlegg
Bergen TKD Klubb (Europas nest største TKD klubb med 1000 medlemmer)
Ønsker: Å realisere et nytt kampsportsenter/regionsanlegg for TKD med 4 kampsaler over to plan i
nordøstre hjørne av Haukelandshallen. Behov for tomt + 3,2mill, kan da realisere anlegg til 13mill
Kommentar: Kampsportene er store i Bergen, og de lider under mangel på anlegg. Et slikt nytt
anlegg ved Haukelandshallen eller alternativt ved gamle Lærerskolen vil også frigjøre mye tid i den
ene gymsalen brukt av TKD i Haukelandshallen.
Årstad IL
Ønsker: 1. Kunstgress på Rautjernbanen (hvor ble det av pengene?).
2. En fjerde håndballflate + lager ved Haukelandshallen,
3. Idrettshall på Krohnsminde for småidrettene og evt. futsal.
Kommentar:
- Vanskelig å være en av få klubber som mangler kunstgressbane, så heller bane til slike enn n’te
nye bane til andre, og pengene har vært her for Rautjernbanen og forsvunnet.
- Fjerde flate Haukelandshallen: Denne må vurderes mer helhetlig i forhold til alt annet i området
(inkl TKD og ønske om ny egen hall).
- Ny flerbrukshall Krohnsminde: Bør komme, se også Kickbokserne
5. Paradis Tennisklubb
Ønsker: Tomteareal på Slettebakken for å realisere 4-6 utebaner for tennis.
Kommentar: Det høres bra ut – MEN: viktig å få på plass en helhetlig plan på Slettebakken hvor
det til slutt vil bli en stor kamp om arealet
Hordaland Ishockeykrets: Sak 2 av 3 – Nødvendig med 2 isflater på Slettebakken (se også pkt. 10).
Kommentar: Stort behov, kan løses gjennom å rive Bergenshallen og bygge to nye isflater der. Vil
spare areal (som vil bli mangelvare når alle skal ha sitt) på Slettebakken på denne måten. Vil bli
langt billigere å bygge to nye (også billigere driftsmessig) enn å bruke 155 mill på rehabilitering av
gamle Bergenshallen. Må også finne løsning for ny klatrevegg og vektløfterlokale på Slettebakken.
Sportsklubben Trane
Ønsker: En midlertidig kunstgressbane på Slettebakken mens en venter på masseutskiftningen av
søppeldeponiet + en egen anleggsvei når utskiftningene skal starte.
Kommentar: Meget fornuftig med en egen anleggsvei, bør støttes. Svært nødvendig med en tidlig
og god plan for Slettebakken med tanke på anlegg og plassering. Forsøke å legge til rette for en
midlertidig kunstgressbane hvis mulig ut fra arealdisponeringer.
47
6. Laksevåg Bordtennisklubb
Ønsker: 1. en ny flerbrukshall med egen bordtennishall, hall i Alvøen er et godt alternativ og 2. Få
økt tilskuddsordning til private anlegg og få pengene utbetalt tidligere. (Laksevåg BTK har
utestående betydelig husleiestøtte fra Bergen kommune for 2014 og 2015)
Kommentar: Begge deler er på sin plass, og IR må ifm budsjett 2016 stå på for å øke
tilskuddsordningen slik som vi tidligere har kommentert
7. IL Gular: friidretten fortrenges
Ønsker: Ønsker å beholde gressmattene på Seimsmyrane og på Leikvang Stadion. Føler at
Friidretten blir angrepet av spesielt fotballen som ønsker kunstgress. Mener det er viktig, og
ønsker å beholde et fullverdig idrettsanlegg innen hver bydel.
Arna Bjørnar Fotball / Arna Fritidspark 2020 (AIF2020)
Ønsker: Trakk frem 4 prosjekt for AIF2020: 1. Kunstgress på Seimsmyrane + nytt eget kastefelt
som kompensasjon, 2. Flerbrukshallen som ønsket under presentasjon nr.2, 3. Svømmehall (kan
da legge ned bassenget på Garnes), og 4. Innendørshall for friidrett og fotball.
Kommentar: Friidrett er sammen med turn å regne som alle idretters mor/far, og det burde som
et minimum være et fullverdig friidrettsanlegg innen hver bydel. Alle barn og skoler burde ha
enkel tilgang til et friidrettsanlegg. Viktig med svømmebasseng i Arna (Seimsmyrane eller Garnes),
og viktig med en god helhetlig plan for den kommende idrettsparken i Arna.
Arna/Bjørnar Håndball: Stort behov for ny håndballhall
Ønsker: Plan-A: Ny flerbrukshall/håndballhall på Seimsmyrane. Plan-B: Festetomt for hall-2 ved
Bjørnarhallen. De har midler og er villige til å betale selv for Plan-B.
Kommentar: Dette blir litt et spørsmål om hvor lenge å vente for den nye Idrettsparken på
Seimsmyrane? Behovet er stort og har vært kjent lenge (deres arbeid med Plan-B).
Arna Svømme- og Livredningsklubb
Problem: Stor usikkerhet knyttet til bassenget på Garnes. Hva skjer hvis en legger ned Garnes
skole? Ny skole på Seimsmyrane er i utgangspunktet planlagt uten svømmebasseng.
Ønsker: Å beholde bassenget på Garnes inntil en har noe nytt.
Kommentar: Støttes.
8. Varegghallen
Ønsker: En fortgang i det kommunale byråkratiet for det geniale columbiegget som Vareghallen
er. Finansieringen er på plass gitt at kommunen kan få fortgang i reguleringsarbeidet.
Kommentar: Her må det bare pushes på. Få en fortgang for reguleringer etc.
48
9. Loddefjord IL
Ønsker: Flerbrukshallen i Alvøen
Kommentar: Det er Stort behov for dette, også fra skolen, og avstand til skole ikke er noe problem
– kjør på!
10.Hordaland Ishockeykrets, Sak 1 & 3 (sak 2 listet under pkt.6 (Bergenshallen/Slettebakken) over)
Ønsker: 1. Dobbel ishall Åsane fordi det er umulig å drive en ishockeyklubb med godt tilbud for
både jenter og gutter i en ishall som også skal deles med kunstløp og publikumsskøyting (et
kapasitetsproblem) – og alt dette er viktige tilbud. I tillegg: Åsane vil også bli avlastningsarena for
Bergenshallen under renovering eller rivning/bygging. Ønsker at kommunen bidrar med midler fra
salg av Åsanehallen for å realisere dobbel ishall på Myrdal.
Ønsker 3. Byarena med is som foreslått på Trekanttomten. Nødvendig for Elitehockey i Bergen.
Kommentar: Ønskelig med et bredt tilbud for både jenter og gutter på is i Åsane. Nødvendig med
en dialog mellom Trond Mohn og Bergen kommune for å få det til. Byarena vil bli bra dersom
primært for idrett (med noe storkultur) og eksterne aktører er villige til å ta regningen.
11.FAU Mjølkeråen skole (+ FK Bergen Nord, Salhus Turn & IL, Nyborg VBK ++)
Ønsker: En ny flerbrukshall ved Bergens største skole og i et område med svært lav levekårsindeks
og total mangel på flerbrukshall (ingen pr. i dag på 19 km strekket Åstveithallen-Leikvanghallen).
Salhus Turn & IL:
Har 650 medlemmer. Leier tid på Slettebakken og bruker 5-6 øvrige haller rundt omkring.
Kommentar: Stort behov for dette– Strøket trenger et områdeløft. Kan den realiseres raskere over
skolebudsjettet?
12.Hordaland Rugby + Norges Rugbyforbund
Kretsen ønsker: Mer treningstid på Krohnsminde (bygget for rugby) + rom for lagring av utstyr +
klubbhus
Begge ønsker: Flere kunstgressbaner med mykt kunstgress for Rugby (som også kan brukes for
fotball)
Kommentar: Rugby var tiltenkt på Rautjern som var en strålende idé som ville gitt økt kapasitet.
Det er flott at Rugby nå har fått et underlag som er godkjent sin idrett på Krohnsminde, men det
skaper samtidig en stor utfordring for IRB ifht tildeling av treningstid når man må øke for en idrett
på bekostning av 30 fotballklubber som i dag har trening på Krohnsminde. IRB vil at Rautjern
snarest kan anlegges med kunstgress som vil gi økt banekapasitet. (det er ingen giftlekkasje og
kommunen har uansett ingen planer om å grave ut og fjerne massene da kan spille underlaget like
gjerne være kunstgress som grus)
13.Bergen Stupeklubb
Ønsker: Håper på velvilje for å søke Jr. EM i 2017 og Jr. VM i 2018. Ønsker ro for å utvikle klubben
uten press fra svømming
Kommentar: IRB støtter og ønsker lykke til med mesterskapssøknadene.
49
14.Epona Rideklubb: Ridehus
Ønsker: Klarer ikke å drive klubben lengre uten et 20x60m ridehus – mangler tilstrekkelig
egenkapital, så de har behov for litt økonomisk hjelp fra kommunen for å få et lån som de så kan
betjene selv. Totale utgifter vil være ca. 6. mill for ridehall og infrastruktur.
Kommentar: Hestesport og rideklubber er viktige for mange unge jenter. Noe av løsningen kan i
følge Rune Titlestad ligge i en kommunal pott for stønad til investeringer i private anlegg. Epona
bør følges opp.
15.Ulriken Eagles: Landåshallen
Problem: Stor usikkerhet knyttet til den kommende rehabiliteringen av Landåshallen. Hvor skal
lagene trene etc….
Rune Titlestad: Utredninger vil bli presentert snart.
Kommentar: Det er galskap å bruke 155 mill for å rehabilitere denne hallen når det er mye
billigere å bygge nytt, og en kan bygge dobbelt så stort og nytt for under halve kostnaden!
Mer konkret til Byrådets budsjettforslag
- Anleggene i Idrettsplanen og de som alt er i investeringsbudsjettet til kommunen må
gjennomføres. Fremtidige budsjetter må tilpasses dette og det fordres kun en økning på litt under
40. millioner pr.år ut planperioden.
- IRB vil påpeke at idrettens store betydning innen det viktige integreringsarbeidet ikke var nevnt
De store rehabiliteringsprosjektene i økonomiplanen: Landåshallen og Bergenshallen
- Merkelige statlige ordninger eller ikke: Her må vi vise samfunnsansvar og jobbe for at en kan få
mest mulig for pengene i form av anlegg med stor bruksverdi og mindre kostnader for drift og
vedlikehold. 155 mill. for hver av Landåshallen og Bergenshallen er hinsides all fornuft, og dette
gjelder sikkert for flere andre. Riv og bygg mer anlegg for mindre penger.
- IRB bør jobbe for å skaffe bred politisk støtte for at det er smartere å få realisert «mye mer for
langt mindre midler» ved å bygge nytt, og at det også er penger å spare på drift/vedlikehold av
nytt vs. drift/vedlikehold av gammelt anlegg.
- Det kreves koordinering for både Landåshallen og Bergenshallen som er de to hallene hvor
kommunen planlegger omfattende rehabilitering i første omgang og da mener IRB at dette bør
ses på i en større sammenheng og i forhold til andre anleggsplaner også.
Landåshallen:
- Litt flikking og tetting av hull for å la den vare 2 år til?
- Riv både denne og basseng for å gi plass til en ny dobbel hall (mye billigere enn rehabilitering for
155 mill!!!)?
- Pusse opp bassenget ved gamle lærerskolen (nok med et basseng i området)?
- Bruk og eventuelt litt oppussing av de to gymsalene ved gamle lærerskolen for å dekke en god del
av behovet for nye Landås skole når denne er klar til start?
- Ekstra kapasitet for idretten kan ellers bli realisert ved Haukelandshallen….. se neste:
Haukelandshallen:
- Gi Bergen TKD klubb hjelp for deres anlegg. Dette vil frigjøre svært mye tid/kapasitet i den salen
de benytter ved Haukelandshallen.
50
- Nå som rapporten sier en Byarena i Byen etter DNB Arena modellen i Stavanger – denne vil dekke
behovet for EM/VM +store/kvalifiserings- landskamper håndball. MEN, håndballen har kanskje
fortsatt behov for en sentralt plassert mindre arena for Fyllingen (og Tertnes? og basket for
Ulriken?). Ved Haukelandshallen vil det være plass for å la håndball få føre opp en dobbel
flerbrukshall (altså basert på to flerbruksflater, og ikke fire), med arenafunksjon for inntil 2.5003.000 tilskuere, ved å se på muligheter i tilknytning til tilgrensende gressbane, grusbane, gammel
helikopterlandeplass for Haukeland Sykehus og parkeringsplass. (ekstern finansiering for
dobbelthallen/arenaen må i såfall til)
Bergenshallen:
- Som sagt, riv heller og bygg en ny dobbel ishall (en enkel treningshall, og en etter Div.1. krav med
plass for inntil 1000 tilskuere) m/plass for vektløfterklubben og klatrevegg, eller må finne plass
annet sted på Slettebakken for disse.
- Ny løsning med dobbel hall her sparer den kommende Slettebakken Idrettspark for viktig areal.
- Setter krav om Åsane1&2 realisert og gjerne også Byarena på plass med is først for å avlaste isidrettsmiljøene på Slettebakken i byggeperioden. Må kanskje også ha vektløfter og klatrevegg på
plass annet sted på Slettebakken før rivning? Klatreveggen på Myrdal som alternativt tilhold?
- Rivning og gjenoppbygning av Bergenshallen setter krav om et godt koordinert prosjekt for
Slettebakken Idrettspark i forhold til fjerning av søppeldeponi og etablering av ny Idrettspark.
Slettebakken Idrettspark:
- Utskiftningen av søppelmassene er varslet i budsjett/økonomirapport for 2016-2018.
- Som sagt, her er det bare å starte mulighetsstudien jo før jo heller for å få et best mulig resultat i
form av utnyttelse av areal og koordinering av alt som skal gjøres. Idretten bør få den nye
Idrettsparken skissert i løpet av 2016 – og IR bør koordinere.
51