Årsmøtet i Norsk Fjørfelag, Gardermoen 29. mai Styreleder Jan Arne Broen sin årsmøtetale Kjære årsmøte, fjørfekolleger og gode venner! Velkommen til Gardermoen og et tradisjonelt årsmøte i Norsk Fjørfelag. Årsmøtene går på rundgang mellom våre lokallag og går normalt over to dager, en årsmøtedag og en fagdag. I fjor gjorde vi et unntak og arrangerte kun årsmøtedagen. Fagdelen ble til gjengjeld dekket opp i mangfold da årsmøtet ble arrangert i forbindelse med den europeiske fjørfekonferansen, EPC, i Stavanger. I år det det Østfold og Akershus Fjørfelag, som er vertskap for årsmøtet vårt. Vi har tidligere i dag hatt en flott busstur gjennom Østfold, for å besøke Nortura sitt anlegg på Hærland. Nå er vi tilbake på Gardermoen i Akershus, for å gjennomføre årsmøtet, årsmøte-middagen og resten av fagmøtet. 2014 kan beskrives som et begivenhetsrikt, men utfordrende år for norsk fjørfenæring. Forbruket av hvitt kjøtt fortsatte sin eventyrlige vekst i starten av året, men etter mye negativ fokus rundt antibiotikaresistente bakterier i løpet av høsten, så falt etterspørselen betydelig mot slutten av året. Den blå-blå regjeringen gjennomførte sin første jordbruksforhandling. Et utvalgt som skulle gjennomgå mar- kedsordningene ble nedsatt og konsesjonsgrensene for slaktekylling og kalkun ble doblet. I tillegg fortsatte utfordringene med overskudd av egg gjennom hele 2014. Under Norsk Landbrukssamvirkes Mat og landbrukskonferanse i januar 2014, informerte landbruksminister Listhaug om at det skulle settes ned et såkalt balanseringsutvalg som skulle gjennomgå markedsordningene og legge frem forslag til alternative måter å balansere råvaremarkedet på. Dette var allerede annonsert i den politiske plattformen som regjeringen la frem høsten 2013, hvor det kom frem at de ønsket sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og ville gjøre markedsregulatorrollen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. Balanseringsutvalget annonserte at rapporten skulle legges frem den 1. juni i 2015. Nå er utvalgets arbeid blitt forsinket og nytt tidspunkt for framlegging av rapporten er september 2015. Etter 1. januar 2012 var det ikke lenger lov å holde høner i nakne bur. Ombygging eller nybygging for Fjørfe 5-15 13 å produsere egg i miljøinnredning eller i aviar, hadde gått etter planen og alle eggprodusentene var omstilt innen fristen. Utfordringene etter 2012, er at det har vært en konstant overproduksjon som har ført til reduserte inntekter for eggprodusentene. I 2012 var eggoverskuddet på ca. 1.300 tonn, i 2013 på ca. 1.500 tonn og i 2014 har overskuddet ligget mellom 1.000 og 1.500 tonn. Prognosene for 2015 viser fortsatt et overskudd av egg. Selv om redusert oppgjørspris og økt omsetningsavgift har kostet eggprodusentene dyrt, så er det registrert stor interesse for nyetablering av eggprodusenter. Årsaken skal være at noen spekulerer i at Norturas mottaksplikt vil forsvinne etter at balanseringsutvalgets rapport er politisk behandlet. De såkalte ”Spekulantene” mener at det er viktig å etablere seg som Nortura-produsent nå, før eggproduksjonen i Norge blir en ren kontraktsproduksjon. Det er allerede 1.500 - 2.000 tonn egg for mye i markedet. Ytterligere 8-10 produsenter vil nesten doble overskuddet. Det kan da fort gå 5-7 år før markedet er i balanse igjen. Dette vil koste hver eggprodusent 100.000 - 200.000 kroner årlig, hvis summen av økt omsetningsavgift og redusert oppgjørspris vil ligge en til to kroner høyere per kg, enn i et marked i balanse. Fjørfelaget har i løpet av våren 2015 jobbet aktivt for å advare bønder mot å bygge hønsehus i en overskuddssituasjon og i tillegg annonsert behovet for en etableringskontroll, mens vi venter på balanseringsutvalgets rapport. Fjørfelaget klarte å få følgende tekst med i bondeorganisasjonenes krav i årets jordbruksforhandlinger. Jeg siterer: ”For å unngå nyetableringer i dagens krevende markedssituasjon foreslår jordbrukets forhandlingsutvalg at det i markedsordningen for egg åpnes opp for at markedsregulatorer i en overskuddssituasjon fritas for mottaksplikt fra nye produsenter i en tidsavgrenset periode.” Sitat slutt. Den blå-blå regjeringen gjennomførte sin første jordbruksforhandling våren 2014. Regjering hadde i sin politikk signalisert at de ønsket en stor kursendring i landbrukspolitikken, med bl.a. å foreslå store kutt i overføringene til landbruket. Bøndene la frem et krav med ei ramme på totalt 1.500 millioner kroner. Statens tilbud var på 150 millioner kroner. Det ble som kjent brudd i forhandlingene og regjeringen informerte om at de måtte gå til Stortinget med et forslag til jordbruksoppgjør basert på staten sitt tilbud. Før næringskomiteen skulle legge frem sin innstilling til Stortinget, ble det inngått et forlik mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre. Forliket resulterte i en økning på 250 millioner i budsjettmidler. I år mente bondeorganisasjonene at de la frem et nøkternt krav, men samtidig et krav som skulle gi samme inntektsøkning som andre yrkesgrupper. Kravet var på 950 millioner, mens statens tilbud fulgte fjorårets mal med å legge seg på 10 %. Mye av diskusjonen i årets forhandlinger har vært om bonden skal få en kronemessig lik inntektsutvikling 14 Fjørfe 5-15 eller prosentvis lik utvikling som andre grupper. Etter tøffe forhandlinger endte årets resultat med en ramme på 400 millioner. Generelt skal den nye jordbruksavtalen gi 13.000 kroner i inntektsvekst per årsverk. Når man studerer helårsvirkningen av årets avtale på referansebrukene, så blir fjørfeprodusentene årets tapere. Eggprodusentene vil bare få en økning på 400 kroner per årsverk fra 2015 til 2016, mens kyllingprodusentene faktisk vil tape 18.600 kroner per årsverk. En av Bondelagets prioriteringer foran jordbruksforhandlingene, var å styrke kornøkonomien. Et stadig fallende kornareal er til bekymring når vi ønsker en størst mulig selvforsyningsgrad. At vi har størst mulig andel norsk korn i kraftfôret, styrker legitimiteten til å opprettholde en norsk egg og kyllingproduksjon. Norske fjørfeprodusenter ønsker å produsere fjørfeprodukter på norsk kraftfôr, men slik som situasjonen for tiden er både innenfor egg- og kyllingproduksjon, så tåles det ikke økte kraftfôrpriser. Norsk Fjørfelag er glade for at årets forhandlinger ikke førte til økte kraftfôrpriser. Den økningen som ble gitt på korn, ble kompensert med prisnedskriving til kraftfôr. Tilskuddssatsene ble oppretthold, men vi mistet dessverre distriktstilskudd på fjørfekjøtt og distriktstilskudd på egg i Trøndelag. En bedret økonomi for fjørfeprodusentene er nå først og fremst avhengig av at vi klarer å øke kyllingsalget og å få kontroll på eggoverskuddet. Den 1. mai 2014 innkalte ministeren til pressekonferanse for å informere om at det om kort tid ville bli sendt ut på høring et forslag om å doble den konsesjonsfrie grensen for slaktekylling og kalkun. Høringsforslaget kom først utpå høsten, med den 14. november som høringsfrist. Norsk Fjørfelag hadde en god prosess rundt vårt høringssvar til ministerens endringsforslag. Det var en klar beskjed fra NFL’s medlemmer at tiden ikke var inne for å doble konsesjonsgrensene. Fredag 12. desember vedtok regjering å øke grensene for konsesjonsfri produksjon fra 140.000 til 280.000 slaktekyllinger per år. Regjering økte også den tillatte kalkunproduksjonen fra 30.000 til 60.000 dyr i året. I løpet av sommeren 2014 begynte media å omtale ESBL og kinolonresistens i fjørfekjøtt. En ekspertgruppe hadde lagt frem en rapport om antibiotikaresistens i Norge. Fire departementer hadde bestilt rapporten, som skulle oppsummere kjent kunnskap og foreslå relevante tiltak for å være best mulig rustet for innsats mot antibiotikaresistens. Rapporten beskrev resistenssituasjonen hos produksjonsdyr i Norge som god, men med et unntak; fjørfeproduksjonen. Rapporten sa at norskprodusert fjørfekjøtt ofte er kontaminert med E. coli, som er resistent mot ESBL og fluorkinoloner. Fjørfenæringa hadde allerede i 2013 tatt utfordringen på største alvor og utarbeidet en handlingsplan for å redusere ESBL-bærende bakterier. Tiltakene i handlingsplanen er kunnskapsoppbygging, krav overfor eksportører av avlsmateriale, overvåkings og kartleggingstiltak, gjennomgang av smittevernrutiner og – praksis, gjennomgang av antibiotikatilråding og – praksis og kommunikasjon. Handlingsplanen ble revidert i slutten av 2014. Utover høsten og førjulsvinteren ble det veldig mange negative avisoppslag om antibiotikaresistente bakterier i kyllingkjøtt. Noen mente at norsk kylling burde håndteres som et risikoprodukt og at emballasjen på kyllingprodukter burde merkes med info om dette. Antibiotikaresistens, bruk av koksidiostatika i fôret, dyrevelferd og valg av hybrider, ble blandet sammen en i omfattende diskusjon i media. Massiv negativt mediafokus rundt antibiotikaresistens førte til forbrukerne ble bekymret og salget av kyllingkjøtt dalte mot slutten av 2014. Nedgangen i salget har fortsatt i 2015 og så langt i år er salget redusert med 18 %, sammenlignet med samme periode i 2014. Fjørfenæringa har allikevel stor tro på at trenden snart vil snu. Næringas handlingsplan og tiltak mot antibiotikaresistens virker. Kun en liten del av de importerte partiene med avlsdyr i 2014 var positive for ESBL-bærende E. coli. Videre har det vært full fokus på å hindre spredningen innenlands. Det har vært gjennomført kurs i rengjøring, vask og desinfeksjon av fjørfehus for et stort antall produsenter. Nå må vi overbevise konsumentene om norsk kylling har den laveste forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i Europa. Jeg må også nevne at vår daglige leder, Ylva Freed, i vinter tok initiativ til å planlegge et nordisk fagseminar om «Antibiotikaresistens i husdyrbruket». Animalia har stått som arrangør for seminaret som ble arrangert her på Gardermoen i går og i forgårs. Fjørfelaget har deltatt i programkomiteen for seminaret. Norsk Fjørfelag har de siste årene vært gjest på Norges Bondelags årsmøter, ledermøter og representantskapsmøter. På årsmøtet til Bondelaget i juni 2014, ble det vedtatt at Norsk Fjørfelag skulle bli fullverdig medlem i representantskapet til Norges Bondelag. Dette gir Fjørfelaget ennå større muligheter til å fremme fjørfeprodusentenes interesser. I tillegg så er det gledelig for norsk fjørfenæring at lederen i Norges Bondelag driver med fjørfe. Lars Petter Bartnes fra Nord-Trøndelag driver med melk, storfekjøtt, slaktekylling og korn. Bartnes stiller til gjenvalg som leder i Bondelaget på årsmøte om 14 dager. Administrasjonen, styret og lokallagslederne i Norsk Fjørfelagt har gjennom hele 2014 jobbet aktivt lokalt og sentralt for å bedre rammebetingelsene for alle fjørfeprodusentene i Norge. Fjørfelaget er partipolitisk uavhengig og setter bonden i sentrum uansett hvem de leverer varene til. Vi er i god dialog med alle aktørene i fjørfebransjen og blir hørt på når viktige rammer for næringa skal vedtas. Fjørfelaget har arbeidet aktivt med medlemsverving også i 2014. I 2014 var det 40 utmeldinger og 76 innmeldinger. Norsk Fjørfelag hadde 1.032 medlemmer per 31.12.2014. Mange og aktive medlemmer er viktig for at Norsk Fjørfelag skal fortsette arbeidet med å bedre rammebetingelsene til norske fjørfeprodusenter. To av Fjørfelagets ansatte valgte å slutte i løpet av 2014. Tone Nøkleby ble pensjonist, mens Pål Grønbeck ønsket å finne nye utfordringer utenfor vår organisasjon. Stillingene ble utlyst i april og vi hadde ansettelsene av de nye klare i begynnelsen av juni. Våre nye ansatte ble presentert på fjorårets årsmøte i Stavanger. Ylva Freed som ny daglig leder og Birgitte Moen som ny kontormedarbeider. Birgitte begynte i Fjørfelaget 1. august, mens Ylva begynte 1. oktober. Etter 9 måneder i jobben som kontormedarbeider, valgte Birgitte å slutte i Fjørfelaget. Vi har allerede ansatt ny kontormedarbeider, Gunvor Nøkleby Hansen, som begynner den 1. august. Det har vært et hektisk fjørfeår. Antibiotikaresistens, dobling av konsesjonsgrensene og utfordringene med eggoverskudd førte til stor møteaktivitet og enormt mange henvendelser fra media. Vi har en administrasjon på kun 2,5 stilling. I et år hvor vi i perioder var underbemannet og nyansatte skulle ha opplæring, så klarte Fjørfelaget allikevel å opprettholde aktiviteten og gi ut tidsskriftet Fjørfe til planlagt tid. Jeg vil takke Karianne og Ylva spesielt for deres arbeidsinnsats det siste året. Karianne har måttet ta på seg mange ekstra arbeidsoppgaver, holdt oversikt over driften og bidratt med opplæring av de nyansatte. Ylva har hatt en bratt læringskurve og måttet ta stort ansvar fra første dag som nyansatt daglig leder. Etter 2 år som nestleder og 3 år som styreleder, har jeg takket nei til gjenvalg som styreleder i Fjørfelaget. Det har vært en hektisk, men utrolig morsom og lærerik periode i Fjørfelaget. Jeg har hatt med meg et engasjert styre og dyktige ansatte. Jeg har møtt fjørfeprodusenter over hele landet, som har satset, med stor tro på fremtiden. Jeg har fått møte rådgivere, forskere, varemottakere og andre som er tilknyttet norsk fjørfenæring. Jeg har møtt nordiske kollegaer, som har kunnet sette norsk fjørfeproduksjon i et større perspektiv. Jeg møtt politikere og byråkrater, som lobbyist for fjørfeprodusentene. Det har vært 5 lærerike år, som har gjort meg ennå mer ydmyk ovenfor den jobben norske fjørfeprodusenter legger ned hver dag, for å sikre norske forbrukere trygg mat av god kvalitet. Jeg vil til slutt ønske den nye styrelederen og det nye styret til lykke med vervene. Og ikke minst vil jeg ønske Ylva, Karianne og Gunvor, til lykke med sitt arbeid videre for den norske fjørfeprodusenten. Takk for oppmerksomheten! Fjørfe 5-15 15
© Copyright 2024