Årsmøtet i Norsk Fjørfelag, Gardermoen 29. mai
Styreleder Jan Arne Broen sin årsmøtetale
Kjære årsmøte, fjørfekolleger og gode venner!
Velkommen til Gardermoen og et tradisjonelt årsmøte i Norsk Fjørfelag. Årsmøtene går på rundgang
mellom våre lokallag og går normalt over to dager,
en årsmøtedag og en fagdag. I fjor gjorde vi et unntak og arrangerte kun årsmøtedagen. Fagdelen ble
til gjengjeld dekket opp i mangfold da årsmøtet ble
arrangert i forbindelse med den europeiske fjørfekonferansen, EPC, i Stavanger. I år det det Østfold
og Akershus Fjørfelag, som er vertskap for årsmøtet vårt. Vi har tidligere i dag hatt en flott busstur
gjennom Østfold, for å besøke Nortura sitt anlegg på
Hærland. Nå er vi tilbake på Gardermoen i Akershus, for å gjennomføre årsmøtet, årsmøte-middagen
og resten av fagmøtet.
2014 kan beskrives som et begivenhetsrikt, men
utfordrende år for norsk fjørfenæring. Forbruket av
hvitt kjøtt fortsatte sin eventyrlige vekst i starten
av året, men etter mye negativ fokus rundt antibiotikaresistente bakterier i løpet av høsten, så falt etterspørselen betydelig mot slutten av året. Den blå-blå
regjeringen gjennomførte sin første jordbruksforhandling. Et utvalgt som skulle gjennomgå mar-
kedsordningene ble nedsatt og konsesjonsgrensene for slaktekylling og kalkun ble doblet. I tillegg
fortsatte utfordringene med overskudd av egg
gjennom hele 2014.
Under Norsk Landbrukssamvirkes Mat og landbrukskonferanse i januar 2014, informerte landbruksminister Listhaug om at det skulle settes ned
et såkalt balanseringsutvalg som skulle gjennomgå markedsordningene og legge frem forslag til
alternative måter å balansere råvaremarkedet på.
Dette var allerede annonsert i den politiske plattformen som regjeringen la frem høsten 2013, hvor
det kom frem at de ønsket sterkere konkurranse i
næringsmiddelindustrien, og ville gjøre markedsregulatorrollen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene.
Balanseringsutvalget annonserte at rapporten
skulle legges frem den 1. juni i 2015. Nå er utvalgets arbeid blitt forsinket og nytt tidspunkt for
framlegging av rapporten er september 2015.
Etter 1. januar 2012 var det ikke lenger lov å holde
høner i nakne bur. Ombygging eller nybygging for
Fjørfe 5-15
13
å produsere egg i miljøinnredning eller i aviar, hadde gått etter planen og alle eggprodusentene var
omstilt innen fristen. Utfordringene etter 2012, er
at det har vært en konstant overproduksjon som
har ført til reduserte inntekter for eggprodusentene.
I 2012 var eggoverskuddet på ca. 1.300 tonn, i
2013 på ca. 1.500 tonn og i 2014 har overskuddet
ligget mellom 1.000 og 1.500 tonn. Prognosene for
2015 viser fortsatt et overskudd av egg.
Selv om redusert oppgjørspris og økt omsetningsavgift har kostet eggprodusentene dyrt, så er det
registrert stor interesse for nyetablering av eggprodusenter. Årsaken skal være at noen spekulerer
i at Norturas mottaksplikt vil forsvinne etter at balanseringsutvalgets rapport er politisk behandlet.
De såkalte ”Spekulantene” mener at det er viktig å
etablere seg som Nortura-produsent nå, før eggproduksjonen i Norge blir en ren kontraktsproduksjon. Det er allerede 1.500 - 2.000 tonn egg for mye
i markedet. Ytterligere 8-10 produsenter vil nesten
doble overskuddet. Det kan da fort gå 5-7 år før
markedet er i balanse igjen. Dette vil koste hver
eggprodusent 100.000 - 200.000 kroner årlig, hvis
summen av økt omsetningsavgift og redusert oppgjørspris vil ligge en til to kroner høyere per kg,
enn i et marked i balanse. Fjørfelaget har i løpet av
våren 2015 jobbet aktivt for å advare bønder mot å
bygge hønsehus i en overskuddssituasjon og i tillegg annonsert behovet for en etableringskontroll,
mens vi venter på balanseringsutvalgets rapport.
Fjørfelaget klarte å få følgende tekst med i bondeorganisasjonenes krav i årets jordbruksforhandlinger. Jeg siterer: ”For å unngå nyetableringer i dagens krevende markedssituasjon foreslår jordbrukets
forhandlingsutvalg at det i markedsordningen for
egg åpnes opp for at markedsregulatorer i en
overskuddssituasjon fritas for mottaksplikt fra nye
produsenter i en tidsavgrenset periode.” Sitat slutt.
Den blå-blå regjeringen gjennomførte sin første
jordbruksforhandling våren 2014. Regjering hadde
i sin politikk signalisert at de ønsket en stor kursendring i landbrukspolitikken, med bl.a. å foreslå
store kutt i overføringene til landbruket. Bøndene
la frem et krav med ei ramme på totalt 1.500 millioner
kroner. Statens tilbud var på 150 millioner kroner.
Det ble som kjent brudd i forhandlingene og regjeringen informerte om at de måtte gå til Stortinget
med et forslag til jordbruksoppgjør basert på staten sitt tilbud. Før næringskomiteen skulle legge
frem sin innstilling til Stortinget, ble det inngått et
forlik mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre.
Forliket resulterte i en økning på 250 millioner i
budsjettmidler.
I år mente bondeorganisasjonene at de la frem et
nøkternt krav, men samtidig et krav som skulle gi
samme inntektsøkning som andre yrkesgrupper.
Kravet var på 950 millioner, mens statens tilbud
fulgte fjorårets mal med å legge seg på 10 %. Mye
av diskusjonen i årets forhandlinger har vært om
bonden skal få en kronemessig lik inntektsutvikling
14
Fjørfe 5-15
eller prosentvis lik utvikling som andre grupper.
Etter tøffe forhandlinger endte årets resultat med
en ramme på 400 millioner.
Generelt skal den nye jordbruksavtalen gi 13.000
kroner i inntektsvekst per årsverk. Når man studerer helårsvirkningen av årets avtale på referansebrukene, så blir fjørfeprodusentene årets tapere.
Eggprodusentene vil bare få en økning på 400 kroner per årsverk fra 2015 til 2016, mens kyllingprodusentene faktisk vil tape 18.600 kroner per årsverk.
En av Bondelagets prioriteringer foran jordbruksforhandlingene, var å styrke kornøkonomien. Et
stadig fallende kornareal er til bekymring når vi ønsker en størst mulig selvforsyningsgrad. At vi har
størst mulig andel norsk korn i kraftfôret, styrker
legitimiteten til å opprettholde en norsk egg og
kyllingproduksjon. Norske fjørfeprodusenter ønsker
å produsere fjørfeprodukter på norsk kraftfôr, men
slik som situasjonen for tiden er både innenfor
egg- og kyllingproduksjon, så tåles det ikke økte
kraftfôrpriser. Norsk Fjørfelag er glade for at årets
forhandlinger ikke førte til økte kraftfôrpriser. Den
økningen som ble gitt på korn, ble kompensert
med prisnedskriving til kraftfôr. Tilskuddssatsene
ble oppretthold, men vi mistet dessverre distriktstilskudd på fjørfekjøtt og distriktstilskudd på egg i
Trøndelag. En bedret økonomi for fjørfeprodusentene er nå først og fremst avhengig av at vi klarer å
øke kyllingsalget og å få kontroll på eggoverskuddet.
Den 1. mai 2014 innkalte ministeren til pressekonferanse for å informere om at det om kort tid ville
bli sendt ut på høring et forslag om å doble den
konsesjonsfrie grensen for slaktekylling og kalkun.
Høringsforslaget kom først utpå høsten, med den
14. november som høringsfrist. Norsk Fjørfelag
hadde en god prosess rundt vårt høringssvar til
ministerens endringsforslag. Det var en klar beskjed fra NFL’s medlemmer at tiden ikke var inne for
å doble konsesjonsgrensene. Fredag 12. desember
vedtok regjering å øke grensene for konsesjonsfri
produksjon fra 140.000 til 280.000 slaktekyllinger
per år. Regjering økte også den tillatte kalkunproduksjonen fra 30.000 til 60.000 dyr i året.
I løpet av sommeren 2014 begynte media å omtale
ESBL og kinolonresistens i fjørfekjøtt. En ekspertgruppe hadde lagt frem en rapport om antibiotikaresistens i Norge. Fire departementer hadde bestilt rapporten, som skulle oppsummere kjent
kunnskap og foreslå relevante tiltak for å være best
mulig rustet for innsats mot antibiotikaresistens.
Rapporten beskrev resistenssituasjonen hos produksjonsdyr i Norge som god, men med et unntak;
fjørfeproduksjonen. Rapporten sa at norskprodusert fjørfekjøtt ofte er kontaminert med E. coli,
som er resistent mot ESBL og fluorkinoloner. Fjørfenæringa hadde allerede i 2013 tatt utfordringen
på største alvor og utarbeidet en handlingsplan for
å redusere ESBL-bærende bakterier. Tiltakene i
handlingsplanen er kunnskapsoppbygging, krav
overfor eksportører av avlsmateriale, overvåkings
og kartleggingstiltak, gjennomgang av smittevernrutiner og – praksis, gjennomgang av antibiotikatilråding og – praksis og kommunikasjon. Handlingsplanen ble revidert i slutten av 2014.
Utover høsten og førjulsvinteren ble det veldig
mange negative avisoppslag om antibiotikaresistente bakterier i kyllingkjøtt. Noen mente at norsk
kylling burde håndteres som et risikoprodukt og at
emballasjen på kyllingprodukter burde merkes
med info om dette. Antibiotikaresistens, bruk av
koksidiostatika i fôret, dyrevelferd og valg av hybrider, ble blandet sammen en i omfattende diskusjon i media. Massiv negativt mediafokus rundt
antibiotikaresistens førte til forbrukerne ble bekymret og salget av kyllingkjøtt dalte mot slutten
av 2014. Nedgangen i salget har fortsatt i 2015 og
så langt i år er salget redusert med 18 %, sammenlignet med samme periode i 2014.
Fjørfenæringa har allikevel stor tro på at trenden
snart vil snu. Næringas handlingsplan og tiltak
mot antibiotikaresistens virker. Kun en liten del av
de importerte partiene med avlsdyr i 2014 var positive for ESBL-bærende E. coli. Videre har det
vært full fokus på å hindre spredningen innenlands. Det har vært gjennomført kurs i rengjøring,
vask og desinfeksjon av fjørfehus for et stort antall
produsenter. Nå må vi overbevise konsumentene
om norsk kylling har den laveste forekomsten av
antibiotikaresistente bakterier i Europa.
Jeg må også nevne at vår daglige leder, Ylva Freed,
i vinter tok initiativ til å planlegge et nordisk fagseminar om «Antibiotikaresistens i husdyrbruket».
Animalia har stått som arrangør for seminaret som
ble arrangert her på Gardermoen i går og i forgårs.
Fjørfelaget har deltatt i programkomiteen for seminaret.
Norsk Fjørfelag har de siste årene vært gjest på
Norges Bondelags årsmøter, ledermøter og representantskapsmøter. På årsmøtet til Bondelaget i
juni 2014, ble det vedtatt at Norsk Fjørfelag skulle
bli fullverdig medlem i representantskapet til Norges
Bondelag. Dette gir Fjørfelaget ennå større muligheter til å fremme fjørfeprodusentenes interesser.
I tillegg så er det gledelig for norsk fjørfenæring at
lederen i Norges Bondelag driver med fjørfe. Lars
Petter Bartnes fra Nord-Trøndelag driver med melk,
storfekjøtt, slaktekylling og korn. Bartnes stiller til
gjenvalg som leder i Bondelaget på årsmøte om
14 dager.
Administrasjonen, styret og lokallagslederne i Norsk
Fjørfelagt har gjennom hele 2014 jobbet aktivt lokalt og sentralt for å bedre rammebetingelsene for
alle fjørfeprodusentene i Norge. Fjørfelaget er partipolitisk uavhengig og setter bonden i sentrum
uansett hvem de leverer varene til. Vi er i god dialog med alle aktørene i fjørfebransjen og blir hørt
på når viktige rammer for næringa skal vedtas.
Fjørfelaget har arbeidet aktivt med medlemsverving
også i 2014. I 2014 var det 40 utmeldinger og 76
innmeldinger. Norsk Fjørfelag hadde 1.032 medlemmer per 31.12.2014. Mange og aktive medlemmer er viktig for at Norsk Fjørfelag skal fortsette
arbeidet med å bedre rammebetingelsene til norske fjørfeprodusenter.
To av Fjørfelagets ansatte valgte å slutte i løpet av
2014. Tone Nøkleby ble pensjonist, mens Pål Grønbeck ønsket å finne nye utfordringer utenfor vår
organisasjon. Stillingene ble utlyst i april og vi hadde
ansettelsene av de nye klare i begynnelsen av juni.
Våre nye ansatte ble presentert på fjorårets årsmøte i Stavanger. Ylva Freed som ny daglig leder
og Birgitte Moen som ny kontormedarbeider. Birgitte
begynte i Fjørfelaget 1. august, mens Ylva begynte
1. oktober. Etter 9 måneder i jobben som kontormedarbeider, valgte Birgitte å slutte i Fjørfelaget.
Vi har allerede ansatt ny kontormedarbeider, Gunvor
Nøkleby Hansen, som begynner den 1. august.
Det har vært et hektisk fjørfeår. Antibiotikaresistens, dobling av konsesjonsgrensene og utfordringene med eggoverskudd førte til stor møteaktivitet og enormt mange henvendelser fra media. Vi
har en administrasjon på kun 2,5 stilling. I et år
hvor vi i perioder var underbemannet og nyansatte
skulle ha opplæring, så klarte Fjørfelaget allikevel
å opprettholde aktiviteten og gi ut tidsskriftet Fjørfe
til planlagt tid. Jeg vil takke Karianne og Ylva spesielt for deres arbeidsinnsats det siste året. Karianne har måttet ta på seg mange ekstra arbeidsoppgaver, holdt oversikt over driften og bidratt
med opplæring av de nyansatte. Ylva har hatt en
bratt læringskurve og måttet ta stort ansvar fra
første dag som nyansatt daglig leder.
Etter 2 år som nestleder og 3 år som styreleder,
har jeg takket nei til gjenvalg som styreleder i Fjørfelaget. Det har vært en hektisk, men utrolig morsom og lærerik periode i Fjørfelaget. Jeg har hatt
med meg et engasjert styre og dyktige ansatte.
Jeg har møtt fjørfeprodusenter over hele landet,
som har satset, med stor tro på fremtiden. Jeg har
fått møte rådgivere, forskere, varemottakere og
andre som er tilknyttet norsk fjørfenæring. Jeg har
møtt nordiske kollegaer, som har kunnet sette
norsk fjørfeproduksjon i et større perspektiv. Jeg
møtt politikere og byråkrater, som lobbyist for fjørfeprodusentene. Det har vært 5 lærerike år, som
har gjort meg ennå mer ydmyk ovenfor den jobben
norske fjørfeprodusenter legger ned hver dag, for
å sikre norske forbrukere trygg mat av god kvalitet.
Jeg vil til slutt ønske den nye styrelederen og det
nye styret til lykke med vervene. Og ikke minst vil
jeg ønske Ylva, Karianne og Gunvor, til lykke med
sitt arbeid videre for den norske fjørfeprodusenten.
Takk for oppmerksomheten!
Fjørfe 5-15
15