Reproduksjon av lakselus under
nåværende kontrollregime
Peder A. Jansen
Innhold



Beskrivelse av nåværende kontrollregime
● Lusegrenser og lusetelling
● Behandlingsrestriksjoner
● Grønne konsesjoner
Populasjonsdynamikk lakselus
● Effekter av lokal biomassetetthet
● Avstandsrelatert spredning
● Smitteberegning/eksponering/validering
Avsluttende kommentarer
Nåværende kontrollregime
Generelt



Øvre tillatte infeksjonsnivå:
● < 0.5 voksne hunnlus per
fisk
Kontrolltelling
● Halvparten av merdene
hver uke
● Rapportere lusenivå for 3
stadium-kategorier
Annen rapportering
● Behandling
● Temperatur
● Rensefisk
Grønne konsesjoner ++


● Tre kategorier (A,B C)
● A og B: 0.25 lus per fisk
og maks 3 med.
Behandlinger
● C: 0.1 lus per fisk, 3
behandlinger
I tillegg: tildeling av 5% vekst
i 2016
● 0.1 lus, 2 behandlinger
Sonering og synkronisering av
produksjon
Er det operasjonelt med lave lusegrenser?
Konfidensintervall for telling av økende antall fisk for to tenkte
lusenivå og antatt negativ binominalfordeling av lus
Utarbeidet av Magne Aldrin
Norsk Regnesentral
Betydningen av lokal tetthet av oppdrettslaks
0.4
0.3
0.2
0.1
0.0
Rapporterte hunnlus/fisk
Gjennomsnitt av «hunnlus rapporter» og
«hunnlus x fiskebeholdning» for hele landet
2012
2013
2014
2015
150000
50000
0
Hunnlus per lokalitet
År (Uke)
2012
2013
2014
År (Uke)
2015
25
10
0
Hunnlus (10^6) pr område
-Astafjorden
- Folla
- Vikna
2012
2013
2014
2015
10
25
-Hitra/Frøya
- Florø
- Sunnhordaland
0
Hunnlus (10^6) pr område
År (Uke)
2012
2013
2014
År (Uke)
2015
Hunnlus (10^3 pr km^2
400
200
2012
2013
2014
År (Uke)
80
40
0
2012
2013
2015
2014
2015
År (Uke)
-Hitra/Frøya
- Florø
- Sunnhordaland
0
Antall fisk (10^3 pr km^2)
År (Uke)
2015
80
2014
40
2013
0
2012
Hunnlus (10^3) pr km^2
400
200
0
Antall fisk 10^3 pr km^2)
-Astafjorden
- Folla
- Vikna
2012
2013
2014
År (Uke)
2015
Lokal behandlingsintensitet påvirker
sannsynligheten for at lus dør i bioassaytester
-0.10
-0.10
1.0
0.8
0.6
0.4
0.2
0.0
0.8
0.6
0.4
0.2
0.0
0.00
2013
Low geoindex
Probability of dying
1.0
2013
Intermediate geoindex
Probability of dying
1.0
0.8
0.6
0.4
0.2
0.0
Probability of dying
2013
High geoindex
0.00
-0.10
0.00
Kernel density treatments Kernel density treatments Kernel density treatments
-0.05
0.05
0.05
0.8
0.6
0.4
0.2
0.0
0.8
0.6
0.4
0.2
0.0
-0.05
1.0
2014
Low geoindex
Probability of dying
1.0
2014
Intermediate geoindex
Probability of dying
1.0
0.8
0.6
0.4
0.2
0.0
Probability of dying
2014
High geoindex
-0.05
0.05
Kernel density treatments Kernel density treatments Kernel density treatments
Vår forskning tilsier at
lokal produksjonsintensitet påvirker:
• Lusetall
• Ikke-medikamentelle
tiltaksbehov
• Medisinbruk og
resistensutvikling
Det må et paradigmeskift til:
fra lus/fisk -> lusetettheter (smittepress)
Betingelse for kontroll: oversikt over luseforekomster og hva
som påvirker videre utvikling
Adult hunnlus
Populasjonsmodeller som verktøy til nyttiggjøring av
telleinformasjon
Mobile stadier
Dager
80
60
40
20
0
0
Daglig larveproduksjon pr. hunnlus
Temperaturavhengige
Beregninger:
• Utviklingstider
• Reproduksjon
• Overlevelse ulike
stadier
Produksjon av
smittsomme kopepoditter
100
5
10
15
20
15
20
Temperatur (oC)
140
120
100
80
60
40
20
0
0
5
10
Temperatur (oC)
1,0
Andel overlevne
Estimering av
smittepress
120
0,8
0,6
0,4
0,2
0,0
0
5
10
Dager
15
20
Beregning av smitteproduksjon og
utviklinghastigheter til forventet påslag
Beregninger:
-
Egg produksjon
Utviklingstider
Overlevelse
Data:
-
Rapporterte hunnlus-tall
Fiskebeholdninger
Temperatur
Reproduksjonsmodeller (Stien et al. 2005)
Utviklingstider og kopepoditt-produksjon
Så er spørsmålet – virker dette?

Må da omsette beregnet smittepress til et mål på
lokalitetsspesifikk eksponering mot smitte

Bidrar dette til å kunne forutsi: påslag av luselarver
 forekomst av fastsittende lus  mobile lus 
kjønnsmodne hunnlus
Utover kjente påvirkningsfaktorer som
sesong/temperatur, fiskestørrelse, salinitet og
tidskorrelasjoner (antall lus forrige telling)

Naboanlegg som
smittekilde:
Forholdet mellom
sjøveis avstand og
relativ smittekontakt
mellom lokaliteter
brukes til å summere
opp ekstern smittepress
infection pressurei  
j
a1
a2
a3
xj
f(dij )
Gjennomsnitt av rapporterte mobile
(±Standard feil)
Bidrar smittepress til å forklare smitteutvikling på
nyutsatt fisk?
0.8
Lav eksponering IP
Midlere eksponering
Høy eksponering
0.6
0.4
0.2
0
0
2
4
6
8
10
12
14
16
Uker etter utsett
Statistisk analyse viser:
Eksternt smittepress beregnet ved etter
denne metoden har relativt høy
forklaringsgrad på utviklingen av forventet
antall mobile lus på oppdrettsfisk
Stadium-strukturerte modeller på merd
og lokalitetsnivå
• Inn i styringssystemene (Fishtalk, Mercatus)
• Bokholder stadium struktur og smitteopphav basert på tellinger
og eksternt smittepress
• Skal kunne simulere videre utvikling (hva hvis?)
Prediksjoner på merdnivå med
stadiumstrukturert populasjons-modell
Utarbeidet av Magne Aldrin
Norsk Regnesentral
Avsluttende kommentarer


Tetthetsavhengige aspekt må være et sentralt fokus
i forvaltningen og i vurdering av videre vekst i
oppdrettsnæringen
Kontroll er betinget av oversikt over luseforekomster
og hva som påvirker videre utvikling
● Bedre utnyttelse av telle-informasjon
● Økende verdi knyttet til enkelt-tall for
gjennomsnitt av hunnlus er ikke veien å gå
● Lusegrenser på 0.1 hunnlus per lar seg i praksis
ikke kontrollere eller etterleve
Takk for oppmerksomheten!
Takk til medarbeidere:
Anja B. Kristoffersen, Daniel Jimenez,
Hildegunn Viljugrein, Randi Grøntvedt, Attila
Tarpei, VI
Magne Adrin, Ragnar Huseby, Bård Storvik, NR
Audun Stien, NINA
Kari Helgesen, Tor Einar Horsberg, Kiran Kaur,
NMBU
Foto: Trude M. Lyngstad