1. No category

-
t-!'")
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
1'--_
. "
"
•
"J
\o"
I.
C-'
'.
,,'
~i
i
".:
:'
TIDSSKRifT fOR POlITIK ~
lfTTERI\TUR 'OG SAMz
FUNDS5P0RGS MAf\L.
J0DERNES HEVN.
IGEAET
O
C)
AV GERHRRD GRAN
usland har været jødeforfølgelsens land. Pogromer, retsløshet, skjendsler og raa ydmygelser var der den jødiske
races lod. Beskyttet av zarismen og støllet av kirken kunde
de forskjellige obskure selskaper av (egle russiske mænd.,
ofte kun i almindelig egeninteresse, benytte Ruslands horder
av halvmennesker og analfabeler til jødeforfølgelse, plyndringer, vold og mord - forbrydeiser som ofte fik vestens
Europa til at gyse. Jøderne taalte og taug - men i det
stille aagret de med sine penger, de organiserte, undergrov,
og de ventet paa timen.
Og timen kom. Scepteret faldt.av keiserens haand.
Det faldt i hænderne paa en snakkedukke, som jøderne
hadde opstillet; ti endnu passet det dem ikke at ta det.
Men en dag var forberedelsen færdig, snakkedukken - Kerenski - fik et spark, opløsningen, gjengjældelsesræd'sIerne
kunde begynde aapenlyst og med system. Hordeme av halvmennesker og analfabeter blev vaaben og redskap i jødernes
hænder til brandstiftelser, vold, plyndringer og mord - mord,
mord. Desorganisation, opløsning og destruktion av alt, som
europæisk kultur hadde bygget og skapt, blev den blodige
indskrift der lysle av fanen, semitlerne heiste over det hele
store forrevne land. Og ingen kunde længer negle Shylock
at skjære de seks pund kjøl ut av sin skyldner - sit levende
offer. Og Shylock bruker sin kniv - vi ser' det og hører
offerets sløn. Og hevnens gjerning fylder hans hjerte med
fryd og hans mund med væske, vandel rinder ham om
tænderne og hans umaadelige lykke læber blir vaale og blanke
som i vellyst. Hevnens time er kommet.
SN
',lndhold: '
R
Haakon Schetelig: Johan Bøgh. Ja.~ob- 'Friis:
1(rilln i den norsl(,earbeiderbevægelle. .11. C. Svarstad: Jllderntl hevn. Alberl Dresdner: Tysl(,land
of. Norden (Ilulningl.
D. A. Seip.:, R,eflelle.
.' .
1====:JKRJSTIAN JA
AGT AV ij.ASCHEHOUG &. CO (W.NYGAARD)
Hefte S.
•.•
"
~ _ _~ _~...
.,;. 4",_
~
...
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
I
30G
Jødernes he\·n.
A. C. Snrstad.
Hvad joderne har lidt av vold og uret, skal betales med
samme mynt. Og husk at joden for alt han gir ut - frivillig eller ufrivillig - fordrer aagerrenter! Kan man undgaa synet av vildtet som jages - av Shylocks offer'! Jeg søker at frigjøre mig for det; men der blir noget igjen. Det
er bare underkjæven av et menneskeansigt. Den er mager
saa læben knapt dækker tænderne. Læben er slap, men med
periodiske rykninger, og hele underkjæven skjælver.
*
~
i'
~v
l~
~i
t-~
~
\
~ r;:~
,~
'-...J
Jeg saa en dag et billede av Trotski og Joffe, det bragte
mig formens visshet for hvad jeg visste før. Den biografiske
kundskap jeg har om disse to er at Trotskis rette navn er
Bernstein. Jeg trænger heller ikke det trykte ord, for den
som kan læse formens sprog, er tryksværtens meddelelser bare
av sekundær betydning.
I min barndom hjemsoktes min bygd stadig av jødiske
skreppekræmmere. I Joffe kjender jeg skreppekræmmeren
igjen, hele kraniet, ansigtet, skjegget og de svære blodruide.
læber. Jeg har senere i mit liv olle gjentruffet min barndomsbekjendte, skreppekræmmeren, paa kateteret og i sak•
førerkontoret.
Den anden type - Bernstein - lærte jeg senere at
kjende, han er den flotte handelsagent i grad erne cmed og
uten prøvekufferter>. Han el' berliner - uanset hvor han
er fra; han er den uimotstaaelige kurtisør; haaret er velkjæmmet og glinser av olje; han har ikke den tykke krumme
næse. Aa hvor jeg hos denne type kjender næseryggens
karakter; man ser aldrig oinene; men kinderne har netop
den fylde som gjør smilet fett og seigt - indtil det klæbrige.
Jeg har trulfet ham utallige ganger, set smilet og følt det og
aItid uvilkaarlig rykket tilbake for at undgaa fettflekker paa
~lan trælfer typen igjen som cden store diklærne.
rektor> og i hoie diplomatiske stillinger, sin platfothet, indtilbenshet og andre av racens anatomiske skavanker tiltro ds
er han, især i lande med nypudset kultur, blit model for
tidens gentlemanstype_ ~Ien det klæbrige fete smil er der skoleret for stillingen naturligvis! men polituren er gjennemskuelig.
SN
~ -.
'i f(l
*
Nu holder dis s e t o sammen med en snæver kreds
av sine stammefrænder Ruslands skjæbne, og der el' ingen
fare om magiens tøiler glap av deres hænder - anarkiets
perpetuum mobile er jo igang. Der er tusener av smaa
cintelligenskræfter. som vil holde maskinen gaaende
gaaende som et uavladelig helvedes mareridt over det
hele land.
Har man set den russiske revolulions utvikling, vil man
ogsaa forstaa at den er gjort i Preussens tjeneste. Hindenburg har desuten sagt det omtrent' med rene ord. ~Ien
hvordan, spørger man, kan mænd som kjæmper for proletariatets sak, arbeide junker- og militærstaten i hænderne'?
Ah! dette med proletariatets sak er kun ord. Husk det er
ikke folkeførerens - folketalerens - sak at gjøre folket
lykkelig, men at gjøre lykke hos folket. Der er sagt at
preusseren ikke er europæer, han er en krydsning av slaver,
mongol og jøde, og da de jødiske raceegenskaper jo altid er
de seirende i en saadan blandingsrace, saa er altsaa preusserne
.ledernes nærmeste stammefrændtr - nysemitter. Sikkert er at
jødens store receplive evner, hans paagaaende merkantile
begavelse og bans kolde beregning o. s. v. netop er de evner,
som preusserne mener at eie i den grad, at det berettiger
dem til at beseire og herske over verden. ~Ien der er en
anden grund:
Det imperialistiske Tyskland vil et tysk
verdensrike med Berlin som keiserens ressidens. Det socialistiske Tyskland vil et tysk verdensrike med centralkontoret i Berlin. (En tysk socialdemokrat sa engang til
mig: «Vi tyskere har ret til ledelsen. Vi eier statstanken
og ansvaret; se paa vore partifæller i andre lande, deres
utøilede lidenskap efter at beruse sig i folkemøtehyl.) ~len
enhver vet at centralkontorets chefer væsenLlig vil de bli
jøder, og under lovlige former Yilde de da faa anledning til
at maule verden med det maal som verden tidligere hadde
brukt paa dem - gj e n gj æ Ide Ise n sti m e !
Naar der engang skal gjøres op hvem der har styrtet
sammen det russiske rike, da maa sikkert de tyske armeer
nøie sig med den mindre del av æren, agitationen fra Preussen for "b rod er ska p e t sid e> tilkommer den stOlTe. For
tyske socialister var Bebels kommandoord: cden tyske arbeider gaar til sin gjerning med geværet paa ryggen> lov
O
,.
...
1~'1
~-~
307
:l
,..
f .
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
502
503
Reidar, kriminalchef, Oslo, f. Døve i Oslo 1893, for Norges Døve 1895
1885 i Halden, bror av ovenn. -1933. Redaktør av De Døves Blad si.
'''rprI<K:r. Ola S. Gift 1914 Solveill Bachke. den 1890.
. 1894, dtr. av ing. Bernt AnUtgitt flere krislelige bøker samt lære(1869-1900) og Jenny Lorck, r. bøker for døvstummeundervisning. Tok
init. til oprettelsen av Hjemmet for Døve
1698, form. i styret for De Døves For.,
lorm. i Norske PI eslers Broderkreds.
R.I St. O O. (923).
SVENDSEN Hans Saron Blom, førstearkivar. Oslo. l. 7. juli 1882 i Veldre,
sønn av nedenn. sognepresl Reinerl S.
Gift 1907 Anna Bu.vol,!. l. 4. april 1880.
dir. av gårdbr. i Romedal Lars B. 0852
-1937) og Agnes Nordrum (1856-1937).
St. 1901, cand. theo!. 1907, kallskap.
Kvileseid 1909. res. kap. Bodin 1910,
sogneprest i Fauske 1917, arkivar i Riksarkivet 1920, lørslearkivar sirlen 1921.
Har værl redaklør av Nordlan<:ls Trom.
pet 1910-12. Ulgitt Tromsø Slifts Arhok
1915-17 inkl. samt art. i tidsskr. og
dagspresse. Kongens gullrned. for en nvh.
om Landslads og Hauges salmebøker 1932.
UtgiIt: 2 bd. Norsk Salmesang. Landstarl
og Hauge 1933, Arven lra gammel tirl
1935. Ha,. deltatt i det kirkeli~e arbeide
og har bl. a. vært form. lor Norske Stu.
denters Kristelige Forbund 1930.
SVENDSEN Jens Munthe Blichleldt. billedhugger, Oslo, 1. 27. febr. l&ill i Volda,
sønn av sakfører Ole S. (1825-78) Og
Fredrikke Blichleldt (1841-1923).
Utd. ved Minneapolis School of Fine
Arts og Chicago Art Inst. 1891-92, Kunslog Håndverkssk. Oslo 1896-97 samt en
rekke studieoph. i utlandet.
Utstillet på Le Salon. Paris 1909. Uti Oslo siden 18R6. Merll. lørt lonlenefigur opslillet i Sliflsglrden,
1895-1901. storlin~ssllp,,1. Trondheim og en rekke bysler. bl. a. av
1906-09. Innehalt en rekke IIaakon Løken. A. Munch, Adolf. Ti~e.
i slal Ol;( kommune.
IIar Imand, Olaus Fjørtoft, Raslnus SlemsvIk,
medl. av slyrel i Felleslor. for 11:'Ind- J. Handulf' Bull og andre. skulpturer. .
og Induslri. n:rslfor~. i slyrel i
Repr. i Na~ionalgalleflet med studleH~nclvprh- M In,hlslflfor. lq~i_n~
hode. Medl. Jurren ved kunstutst. på
av bestyrelsen for Kunstindustri- Frogner i 1914.
Æresmedlem av Norges HåndSVENDSEN Johan Alfred, fylkeskasse'-rlr"rfr.rh.
rer, Lillehammer, f. 4. sept. 1886 i ArenO. O. (1910), R. S. N. O., dal sønn av murmester Gabriel S. (1852
-95) og Karen Sofie Røstad (1857-1934).
Conrad, prest, Nordstrand, Gift 1910 Martha Denora Johansen, f. 25.
aug. 1662 i Bergen, sønn av havne- juni 1888, dtr. av brukseier Lars ~., Li!Johail Ilenrik Parau S. (1830-1910) Ichammer (1855-1912) og Honone AIMargrelhe Vogt (1836-19:>0). vilde Mathilde Johannesen (1857-1903).
Fredrikke Schieldrop (20.
Middelsk.eks. 1902. Arb. ved Nedenes
april 1890. dtr. av kjøb· amtskontor 1902-08, amlsfullm. Opland
Johan Fredl'ik S. (1815- 1908-19 <Tg samti~ig se kr. amls~inget og
Alberline Gotaas (1838-1912), ') a.mtsskattestyret. }'rlkeskasserer l Opland
Bonnevie (23. aug. 1866-15. SIden 1919..
søster av ovenlI. professor
Medl. Llllehamm~r brstyre 1923-31,
Il. B.
~
ordl. 1923-28. sto~tmgsrep~. lor Oplandsstud. døveundervisning i Xorge, byene 1931-36. TIdl. lorm. !Ign.nevnd~n,
,.I.JOlIUlJarK.' 1'\"5kl. m. fl. land. døyel","pr lattigstyret m. v". form. styret lor Vm.
døvstummeinstitutt 1883, samlaget, sykepleIefonuet!. alderstrygd~'·'''''~·'·Ialeskole 1886. prest for de nemden, tilsynskOlIl. for KInO, AlS Ncna
O
Har vært medl. Oslo bystyre 18941901, medl. Polytekn. For.s dir., medl.
Kommunikasjonskom. ang. plan for jernbanebygningen 1884-86, medl. kom. for
slasjonsarrang. i Oslo 1899-1902, medl.
Kr.a tekn. skoles bestyrelse. Tok 19(1J
initiativet til dannelse av Den norske
Amerikalinje og var arbeidskom.. form.
1909-10.
R,1 St. O. O. (1897). Landbruksrned. Il.
SVARSTAD Anders Castus, maler, Oslo.
1. 22. mai 1869 i Hole, sønn av gårdbr.
Gulbrand S. (1815-94) og Maren lSomnæs (1838-1927). Gift 1912 med nedenn.
Sigrid Undset. Ekteskapel op!. Hl?...>.
I malerlære 1886-89 og samtidig elev
av Handverks- og lndustrisk. Arbeide'
i flere år som dekoraSjonsmaler, bl. a.
i Chicago 1892-94, senere utd. i Paris.
Kj.havn og Oslo (Chr. Krohg). Ulslille'
tørste gang i Oslo 1902, senere bl. a. j
Slockholm. Paris og Berlin. Av hans
mange portretler, landskaper og hyhil.
leder linnes endel i Nationalgall., Oslo.
Meyers saml., Bergen,
Madridmused
m. fl. st.
SVEAAS Johannes, disponent, Dram.
men. 1. Il. des. 1884 på Modum, sønn .v
gårdbr. og f1ølningsinsp. Andreas S. (18:,',
-1933) og Karen Johanne (Kaia) Gregersen 0858-90).
Midd.sk.eks. 1900, lengere studieoph. j
Eng!. inntil 1907, kOnlvrchtf i lrelas'.
firmael S. Haug, Drammen 1907-17, dis.
ponent for AlS Kislelos Træslibcri sid,'"
1917.
Form. i Drammens forliksråd inntil la:l'
og Drammens børskom. inntil 1936. Er
næslform. i Drarninens Trælasthandlcr
direktion, styremedl. Eksport- og Import
lor., Drammen, medl. av strret i Nor,.
Træmassekomp. AlS. Oslo, form. slyr,",
for Kallos Fabr. Britisk vicekonsul sidcl.
1919.
S\'EE'I1 Ola. sorenskriver. Halden. r. Il
april 1871 i Veldre, Ringsaker, sønn '"
lærer, cand. philos. Johannes S. (lSIfl-1917) og Lisbelh Narnd (1843-1915). Gill
1901 Margit Gustava Andersen. f. 10. allg
1882. dtr. av sparebankkasserer i Halu,'"
Guslav A.
St. 1888, cand. jur. 1893, saklørerfullr"
1894, fylkestul1m. 1895, prakt. sakl. I
lIalden t897-1915. magisirat i Halde"
1915, byfoged 1921. sorenskriver i Idd p_
Marker siden 1933. Var dessuten krig,
adv. i Iste div. 1910-15.
~ledJ. av lIalden bystyre 1905-15, ordl
1009-14 og medl. av eller form. i • I'
rekke komm. slyrer. Medl. slyret I "
Dalslandsbanen (svensk) 1909-34, m.·'::
av den høiere skoles forstanderskap 1'_:
-37, form. 1924-37, ordl. i SpordJank,'
forstanderskap 1924-33.
fl. S. No O.
SN
medl. av Det Norske Teatrets styre siden
1925, form. siden 1935 og form. i byggenevnden, medl. av Teaternevnden av 1935
og av Folkerestaurantnevnden 1936.
SWANSTRØM Lars Magnus, forlagsbokhandler, Oslo, f. 29. des. 1868 i Skeninge
Sverige, sønn av sognepr. Lars Johan S.
(1821-76) 0i Alba Sundelius (1848-99).
Gift 1896 Aagot Bjørnson. f. 24. sept. 1872,
søster av ovenn. Inga Bjørnson.
Utd. ved bokhandel og forlag i Sverige,
Tyskl. og Danmark, kjøpte i 1892 .ammen med den danske dr. F. G. Knudtzon
Alb. Cammermeyers Forlag, Oslo, eneeier
siden 1895. Meddir. i firmaet AlS Gylden.
dalske Bokhandel, Nordisk Forlag 1905
-15.
R.I St. O. O. (1911), R. S. N. O., R.
Sp A. XII O.
SVANØE Edvard, overinge:1iør. Oslo og
Sunndalsøra, f. 26. juni 1883 i Oslo, sønn
av nedenn. overing. Endre O. J. S. Gift
1919 Signe Nissen, r. 27. aug. 1899, søster
av ovenn. Iilmcensor Bernt A. N.
St. 1901, eks. Kr.a tekn. sko 1901, ans.
ved Gravehalsens tunnellarb. 1905. ved
Svanø svovl- og kObbergruber 1906, ved
lIardanger Jernverk 1910-12. Odda Carbidlabrik 190&-09 og 1912-13. ved Tysselaldene 1906 og 1909-10 og ved AlS .~ura
siden 1913. Foretok undersøkelse av DetWoss. Island 1910.
lIar vært medl. av Sunndal herre-lsst
1923-28, ordl. 1924-25. Form. i Sunndal Kommunikasjonskom. siden 1920. i
styret for AlS Aura siden 1932, i styret
for AlS Driva Byggecompagnie og Kr.sund-Opdal Auto siden 1932.
SVANØE Endre Olai Johannesen. over.
ingeniør, Svanøbukt p.å .• 1. 15. juni 1848 i
Bergen, sonn av bøkkermester Endre Olai
Johannesen (1810-48) og Berthe Svanøe
(1806-55). Gift 1882 An:lrea Johnsen, f.
20. mai 1857, dtr. av kjøbm. John J. og
Bergitle Elisabelh Cederbergh (1820--87).
Eks. ÅS høiere landbr.skole 1869. Chalmerska tekn. inst.. Gøteborg 1876. Polr'
techn. Hoch~ch., Aachen 1878. Ansatt i
Sla lens Veivesen 1876. konlorchel og lorstander for Statsbanenes slatisliske kontor 1881-91, chef for Statsbanenes bro.
konstruksionskontor 1891-97, overing. og
chel lor Arbeidsdept.. tekn. revisjon' 1897
-1906, Arbeiqsdept.s tekn. konsulent 1906
-21.
Ulgitt: Om Bergensbanen som forbindelse mellem Ostl. og VestL 1893. Forslag
til lov om smaabaner 1894, Angaaende
(!n plan for vor jernbanebygning 1895,
Angaaende landsplan for vor jernbanebygning 1908, Hvorledes vi vandt Den
ne'nke Amerikalinje 1926. Et 3O-års lilbakehlikk 1933, Den norske bondes arbeids.
vilkår 1921, Slarniavie over slæglen
Svanøe 1904.
~~~~/93g
/h~~
( ()~
19"37--
l