1. No category

LOs representantskap 21. april 2015
LO-leder Gerd Kristiansen
INNLEDNING
Velkommen til representantskapet
Sist vi var samlet, var det for å forberede årets mellomoppgjør. Da la
vi stor vekt på at det er betydelig usikkerhet knyttet til den
økonomiske utviklingen framover. Denne usikkerheten preget
representantskapets vedtak.
Som alltid var det hensynet til arbeidsplassene som veide tyngst. LO
har alltid lag vekt på den kollektive fornuft i krevende tider. Det betyr
at det er hensynet til jobbene som er det overordnede.
KRAVENE
Men selv om kravene var nøkterne, var det viktig å holde fast ved
noen prinsipper:
 Kjøpekraften må sikres for brede medlemsgrupper.
 Frontfagsmodellen ligger fast. Næringer utsatt for internasjonal
konkurranse må sette rammene for lønnsutviklingen.
1
 Arbeidstakerne skal ha sin rettmessige andel av de verdiene de
har skapt.
 Fordelingen må være rimelig og rettferdig.
I krevende tider blir fordelingen desto viktigere. LOs
representantskap vedtok å videreføre prioriteringen fra
hovedoppgjøret i 2014 - med krav som motvirker lavlønn og fremmer
likelønn.
I februar hadde vi ennå ikke fått tall for likelønnsutviklingen i første
avtaleår. De tallene fikk vi i mars. De viste en positiv utvikling etter et
visst tilbakeslag i 2013. De fleste områder viste tilnærming mellom
kvinner og menn. Det går den riktige veien, men det går langsomt.
Dermed er situasjonen litt bedre enn i 2012, og tendensen til økende
relativ forskjell vi så i 2013 er snudd.
Det er ikke gjort i en håndvending å nedkjempe virkningene av den
sterke kjønnsdelingen vi har i arbeidsmarkedet. Vi kvinner må
oppføre oss mer som gutta i arbeidslivet. Omvendt er det for menn;
en må være mer åpen for kvinnedominerte bransjer og yrker og
kanskje særlig gjennom å fremme mer likestilling på andre arenaer.
2
Og så må vi selvsagt jobbe bredt politisk for både likelønn og
likestilling mer generelt. Det har med samfunnsorganisering å gjøre;
det har med arbeidslivsorganisering å gjøre! Og det har med
verdsetting av de kvinnedominerte yrkesgruppene å gjøre!
MELLOMOPPGJØRET LO-NHO
Årets forhandlinger var et mellomoppgjør.
 LO og NHO forhandler og utgjør frontfaget
 Tariffavtalene gjelder (er ikke sagt opp)
 Det dreier seg om penger – hvis ikke annet er avtalt mellom
partene
 Grunnlaget ligger i tariffavtalenes reguleringsklausul for 2.
avtaleår, som lyder slik:
”Det skal forhandles om lønnsreguleringer og
forhandlingene skal føres på grunnlag av den
økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet
og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og
lønnsutviklingen så langt i tariffperioden”.
Protokollen er sendt til representantskapet. Det er den vi skal ta
stilling til i dag.
3
 Samordning av lønnsdannelsen – gjennom frontfagsmodellen –
er viktig for norsk økonomi og arbeidsliv. Det krever sentrale
tillegg – ellers vil det sentrale forhandlingsnivået miste sin
berettigelse og viktige regulerende rolle. Ellers vil vår mulighet
til fordeling og utjevning av inntektsforskjeller svekkes.
 Noen har kalt dette et nulloppgjør.
 Nei, dette er ikke et nulloppgjør.
 Det ble ikke gitt noe generelt tillegg i de sentrale
forhandlingene i år.
 Men også i dette oppgjøret ble det gitt sentrale tillegg
 Denne gangen prioriterte vi å legge all økonomi til de lavest
lønte.
 De som får lite gjennom lokal utvikling – og ikke minst kvinner!
 Det var harde tak om hvor stort dette tillegget skulle være.
 Og NHO ønsket mindre tillegg til færre; dvs også å senke
grensen for lavlønnstillegg.
 Dette var aldri aktuelt for vår forhandlingsdelegasjon.
 Erna i Arbeidsmandsforbundet var sterk og klar:
- Vi jobber sammen med arbeidsgiverne hver eneste dag for å
demme opp mot de useriøse og stoppe lønnsdumpingen. Vi
4
står sammen om bransjeprogrammer, allmenngjøring og arbeid
mot svart økonomi og annen useriøsitet. Likevel forsøker
arbeidsgiverrepresentantene fortsatt å holde våre grupper
nede. La dem betale hva det koster! Sa Erna.
 Det måtte jobbes hardt. Nå har det jo lekket fra NHO at vi
hadde brudd i ½ time. Så da kan vel jeg også si det. Vi var blitt
enige om at vi ikke ble enige. Og det stod om grensen for
lavlønnstillegget. Hvem som skulle få! At vi som parter kommer
fram forhandlingsvegen, og unngikk mekling, er en styrke for
den norske modellen.
Resultatet ble:
 Et lavlønnstillegg på 1,75 timen til ansatte på
overenskomster som ligger til og med 90 prosent av
gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
 Til sammen utgjør dette i overkant av 3400 kroner i året til
de lavest lønte
 Totalt vil 20 prosent av arbeidstakerne få lavlønnstillegget.
 Tilleggene gis med virkning fra 1. april 2015.
Likelønn:
5
 Tilleggene vil komme mange kvinner til gode: Rundt halvparten
av alle som fikk lavlønnstillegget er kvinner. Dette viser hvordan
LOs prioritering av de lavest lønte gir viktige bidrag til likelønn.
 Fortsatt er det altså stort sammenfall mellom lavlønns- og
likelønnsprofil i LO – NHO- området, Hotell og restaurant,
Vaskeri og renseri, Butikk og Teko-delen av
Industrioverenskomsten, er kvinnerike områder som kan
nevnes blant de som fikk lavlønnstillegget. Vi greide også å få
med Vekteroverenskomsten, som var den vi halte og dro i på
slutten.
For å oppsummere:
 Jeg har kalt dette et solidarisk oppgjør!
 Det er også et ansvarlig og fornuftig oppgjør
 Det er tilpasset bedriftenes økonomiske bærekraft, og det gir
dermed viktige bidrag til å trygge arbeidsplassene
RAMMEN
 Frontfagsrammen er beregnet til 2,7 pst.
 En slik årslønnsvekst må vi tilbake til 1994 for å finne. Den lave
lønnsveksten er et direkte bidrag til bedre konkurranseevne, i
tråd med Holden III-utvalgets påpekinger.
6
 Også indirekte gjennom lavere rente og svakere kronekurs, kan
dette trygge arbeidsplassene
 Tatt i betraktning gjennomsnittlig lønnsoverheng og anslag på
lønnsglidning, ligger det til rette for at kjøpekraften sikres selv
med det noe høyere prisvekstanslaget på 2 ½ pst fra Teknisk
beregningsutvalg i mars.
 Forhandlingsresultatet er dermed i tråd med
representantskapets vedtatte retningslinjer for oppgjøret.
SAMFO og Virke er i havn – etter samme lest som LO-NHOoppgjøret. Begge disse forholdt seg til rammen for frontfaget på 2,7
pst.
Vi forutsetter at også øvrige grupper, som ikke omfattes av LO –
NHO-oppgjøret, forholder seg til rammen.
LO tar samfunnsansvar gjennom å forhandle fram fornuftig
lønnsutvikling. Men vi kan ikke bære dette ansvaret alene. En
fornuftig lønnsvekst må prege hele arbeidslivet. Alle grupper må
omfattes. I en situasjon hvor deler av arbeidslivet har gode
inntektsutsikter, mens andre områder sliter tungt, er dette særlig
viktig.
7
Så vil jeg igjen minne om at gode ledere går foran med et godt
eksempel! Det vil ikke bli forstått, eller akseptert, dersom de forsyner
seg grådig av den verdiskapningen som alle bidrar til.
PERMITTERINGSORDNINGEN
Så vil jeg peke på et annet viktig resultat av dette mellomoppgjøret,
nemlig endringene i permitteringsregelverket.
Mens forhandlingene pågikk, sendte LO og NHO et brev til
statsminister Erna Solberg. Vi pekte på situasjonen i oljebransjen –
med lav oljepris, dårligere utsikter og ringvirkninger til andre
næringer. Vi understreket partenes viktige bidrag til sysselsettingen
gjennom å tilpasse lønnsutviklingen til den økonomiske situasjonen.
Vi ba om at regjeringen også bidro, ved at regelverket for
permitteringer ble endret slik at bedriftene fikk redusert antall dager
med lønnsplikt og at dagpengeperioden ble økt.
LO – og NHO – har lenge presset på for å få regjeringen til å endre
reglene. Denne gangen lyttet de! Fra 1. juli øker
permitteringsperioden fra 26 til 30 uker – og – enda viktigere:
Arbeidsgivers lønnspliktperiode halveres fra 20 dager til ti dager. Det
halverer kostnadene ved permitteringer.
8
Det er veldig bra å benytte forbigående svikt i markedene til ¨å sikre
og helst videreutvikle kompetansen ute i bedriftene!
Permitteringer er et viktig virkemiddel for å hjelpe bedrifter og ansatte
over en kneik. Hindre at forbigående nedgangstider fører til unødige
nedleggelser og oppsigelser. Det er viktig for bedriftene, som har råd
til å beholde kvalifisert og kompetent personell til markedet tar seg
opp igjen. Det er viktig for de ansatte, som fortsatt vil ha jobb å gå til
når tidene bedrer seg.
Permitteringsperioden bør brukes til kompetanseheving. Til å ruste
arbeidstakerne og bedriftene enda bedre til et omskiftelig arbeidsliv.
Slik fremmer permitteringer omstilling og vekst – ikke det motsatte!
Vi vil ha oljerettet virksomhet i dette landet i lang, lang tid ennå. Så
vet vi alle at dette er en næring som en gang i framtiden kommer til å
ta slutt. Det må vi forberede oss på. Men vi skal ikke skru av kranene
i morgen. Dette skal vi bruke tid på.
Likevel, de 5-6 siste årene vi har bak oss vil nok fremstå som
ekstraordinære i historiens lys.
9
Dette er bare en av flere utfordringer. Som jeg nevnte i februar: Vi
har en usikker og krevende internasjonal situasjon. Den kan fort gi
tilbakeslag for mange norske arbeidsplasser.
Mer langsiktig opplever vi også stadig mer krevende tiltak for å omgå
arbeidslivets spilleregler. Flyselskapet Norwegian ga oss alle mange
smakebiter på hva som kan skje. Flybransjen er spesiell, men
illustrerer de snarveier som kan tas, de omgåelser som kan gjøres og
som svekker arbeidstakernes stilling.
Det har lært flere av de flyansatte å søke til LO. Det er det mange
flere som burde gjøre. For deres egen interesse, men også i
samfunnets interesse. En av nøklene til å forsvare rettigheter i et mer
krevende landskap går gjennom styrket medlemsoppslutning. Da er
vår langsiktig fallende organisasjonsgrad noe vi må ta på største
alvor.
Det burde også myndigheter og arbeidsgiver gjøre. Deres lovprising
av den norske modellen er lite verdt om den ikke vises i praksis.
Ønsker de virkelig styrking av avtaledekkede arbeidsforhold? Da er
det ikke lett å forstå svekkelsene i AML, som åpenbart vil trekke i
10
motsatt retning. Midlertidige ansatte er ikke lettere å organisere enn
fast ansatte, for å si det mildt.
Vi selv må imidlertid gjøre jobben uansett hva myndighetene finner
på. Vi må gi høyere prioritet til det å organisere flere.
Det kommer også flere slag som må kjempes. Allerede 12. mai kan
det komme nye framstøt som krever vår innsats. Revidert
nasjonalbudsjett er egentlig en mellomstasjon før vi får det nye
budsjettopplegget for 2016. Ved begge korsveier er det arbeid til alle
som må være vår hovedsak.
LO og arbeidsgiverne i privat sektor er gjennom mellomoppgjøret
2015 i ferd med å tilpasse lønnsutviklingen til en ny økonomisk
virkelighet. Overgangen til en mindre oljedrevet vekstbane er en av
utfordringene som ble beskrevet i Holden III. Nå er det regjeringene
som må levere. En kan ikke fortsette å foreslå svekket tiltaksinnsats
når arbeidsløsheten øker og arbeidsmarkedet blir stadig mer
krevende. Mer åpne grenser og kreative omgåelser i form av innleie
og entrepriser som alternativ til ordnede ansettelser, setter oss på
stadig nye prøver.
11
Gode venner, vi har nok å jobbe med i tida framover. LO skal være
på dekk; vi trenger medvirkning fra dere. På forbundsnivå, i
fagforeningene og på arbeidsplassene.
Til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Det blir et viktig valg.
I dag sitter høyresiden med makta både nasjonalt og i mange norske
byer. Det gjør dessverre at det blir lettere for dem å gjennomføre
politikken sin, som er mer styrt av blå ideologi enn fakta fra
virkelighetens verden.
Det handler om offentlig eierskap, der høyresidens mål er å selge ut
fellesskapets verdier til private interesser. Det handler om
privatisering av velferden vår, flere private skoler og private sykehus
som skal betales av skattepengene våre. Ikke minst kjører
høyresiden på med en kommunereform som lukter av tvang og ikke
frivillighet.
Det er en politikk LOs medlemmer ikke vil ha. Dette er resultatet av
en blodfersk meningsmåling blant LOs medlemmer:
12
Meningsmålingene viser uansett at det ligger an til et maktskifte i vår
favør rundt om i kommune-Norge til høsten. For det er ikke
høyresidens politikk eller ideer som er i framgang. Folk ser
konsekvensene av politikk|en som føres, og de vil ikke ha mer av det.
Det er LOs medlemmer enig i.
13
AVSLUTNING
Så til slutt, til det som skal behandles og fattes vedtak om i dag:
Sekretariatet har også behandlet Virke og SAMFO-oppgjørene – og
har godkjent forhandlingsresultatet under forutsetning av at LOs
representantskap godkjenner LO – NHO oppgjøret.
Med dette legger jeg fram forhandlingsutvalgets enstemmige
innstilling og Sekretariatets enstemmige innstilling til
forhandlingsprotokollen for mellomoppgjøret 2015 i LO-NHOoppgjøret.
Takk for oppmerksomheten!
14
15
.
.
16