LOs representantskap 21. april 2015 LO-leder Gerd Kristiansen INNLEDNING Velkommen til representantskapet Sist vi var samlet, var det for å forberede årets mellomoppgjør. Da la vi stor vekt på at det er betydelig usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen framover. Denne usikkerheten preget representantskapets vedtak. Som alltid var det hensynet til arbeidsplassene som veide tyngst. LO har alltid lag vekt på den kollektive fornuft i krevende tider. Det betyr at det er hensynet til jobbene som er det overordnede. KRAVENE Men selv om kravene var nøkterne, var det viktig å holde fast ved noen prinsipper: Kjøpekraften må sikres for brede medlemsgrupper. Frontfagsmodellen ligger fast. Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må sette rammene for lønnsutviklingen. 1 Arbeidstakerne skal ha sin rettmessige andel av de verdiene de har skapt. Fordelingen må være rimelig og rettferdig. I krevende tider blir fordelingen desto viktigere. LOs representantskap vedtok å videreføre prioriteringen fra hovedoppgjøret i 2014 - med krav som motvirker lavlønn og fremmer likelønn. I februar hadde vi ennå ikke fått tall for likelønnsutviklingen i første avtaleår. De tallene fikk vi i mars. De viste en positiv utvikling etter et visst tilbakeslag i 2013. De fleste områder viste tilnærming mellom kvinner og menn. Det går den riktige veien, men det går langsomt. Dermed er situasjonen litt bedre enn i 2012, og tendensen til økende relativ forskjell vi så i 2013 er snudd. Det er ikke gjort i en håndvending å nedkjempe virkningene av den sterke kjønnsdelingen vi har i arbeidsmarkedet. Vi kvinner må oppføre oss mer som gutta i arbeidslivet. Omvendt er det for menn; en må være mer åpen for kvinnedominerte bransjer og yrker og kanskje særlig gjennom å fremme mer likestilling på andre arenaer. 2 Og så må vi selvsagt jobbe bredt politisk for både likelønn og likestilling mer generelt. Det har med samfunnsorganisering å gjøre; det har med arbeidslivsorganisering å gjøre! Og det har med verdsetting av de kvinnedominerte yrkesgruppene å gjøre! MELLOMOPPGJØRET LO-NHO Årets forhandlinger var et mellomoppgjør. LO og NHO forhandler og utgjør frontfaget Tariffavtalene gjelder (er ikke sagt opp) Det dreier seg om penger – hvis ikke annet er avtalt mellom partene Grunnlaget ligger i tariffavtalenes reguleringsklausul for 2. avtaleår, som lyder slik: ”Det skal forhandles om lønnsreguleringer og forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen så langt i tariffperioden”. Protokollen er sendt til representantskapet. Det er den vi skal ta stilling til i dag. 3 Samordning av lønnsdannelsen – gjennom frontfagsmodellen – er viktig for norsk økonomi og arbeidsliv. Det krever sentrale tillegg – ellers vil det sentrale forhandlingsnivået miste sin berettigelse og viktige regulerende rolle. Ellers vil vår mulighet til fordeling og utjevning av inntektsforskjeller svekkes. Noen har kalt dette et nulloppgjør. Nei, dette er ikke et nulloppgjør. Det ble ikke gitt noe generelt tillegg i de sentrale forhandlingene i år. Men også i dette oppgjøret ble det gitt sentrale tillegg Denne gangen prioriterte vi å legge all økonomi til de lavest lønte. De som får lite gjennom lokal utvikling – og ikke minst kvinner! Det var harde tak om hvor stort dette tillegget skulle være. Og NHO ønsket mindre tillegg til færre; dvs også å senke grensen for lavlønnstillegg. Dette var aldri aktuelt for vår forhandlingsdelegasjon. Erna i Arbeidsmandsforbundet var sterk og klar: - Vi jobber sammen med arbeidsgiverne hver eneste dag for å demme opp mot de useriøse og stoppe lønnsdumpingen. Vi 4 står sammen om bransjeprogrammer, allmenngjøring og arbeid mot svart økonomi og annen useriøsitet. Likevel forsøker arbeidsgiverrepresentantene fortsatt å holde våre grupper nede. La dem betale hva det koster! Sa Erna. Det måtte jobbes hardt. Nå har det jo lekket fra NHO at vi hadde brudd i ½ time. Så da kan vel jeg også si det. Vi var blitt enige om at vi ikke ble enige. Og det stod om grensen for lavlønnstillegget. Hvem som skulle få! At vi som parter kommer fram forhandlingsvegen, og unngikk mekling, er en styrke for den norske modellen. Resultatet ble: Et lavlønnstillegg på 1,75 timen til ansatte på overenskomster som ligger til og med 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Til sammen utgjør dette i overkant av 3400 kroner i året til de lavest lønte Totalt vil 20 prosent av arbeidstakerne få lavlønnstillegget. Tilleggene gis med virkning fra 1. april 2015. Likelønn: 5 Tilleggene vil komme mange kvinner til gode: Rundt halvparten av alle som fikk lavlønnstillegget er kvinner. Dette viser hvordan LOs prioritering av de lavest lønte gir viktige bidrag til likelønn. Fortsatt er det altså stort sammenfall mellom lavlønns- og likelønnsprofil i LO – NHO- området, Hotell og restaurant, Vaskeri og renseri, Butikk og Teko-delen av Industrioverenskomsten, er kvinnerike områder som kan nevnes blant de som fikk lavlønnstillegget. Vi greide også å få med Vekteroverenskomsten, som var den vi halte og dro i på slutten. For å oppsummere: Jeg har kalt dette et solidarisk oppgjør! Det er også et ansvarlig og fornuftig oppgjør Det er tilpasset bedriftenes økonomiske bærekraft, og det gir dermed viktige bidrag til å trygge arbeidsplassene RAMMEN Frontfagsrammen er beregnet til 2,7 pst. En slik årslønnsvekst må vi tilbake til 1994 for å finne. Den lave lønnsveksten er et direkte bidrag til bedre konkurranseevne, i tråd med Holden III-utvalgets påpekinger. 6 Også indirekte gjennom lavere rente og svakere kronekurs, kan dette trygge arbeidsplassene Tatt i betraktning gjennomsnittlig lønnsoverheng og anslag på lønnsglidning, ligger det til rette for at kjøpekraften sikres selv med det noe høyere prisvekstanslaget på 2 ½ pst fra Teknisk beregningsutvalg i mars. Forhandlingsresultatet er dermed i tråd med representantskapets vedtatte retningslinjer for oppgjøret. SAMFO og Virke er i havn – etter samme lest som LO-NHOoppgjøret. Begge disse forholdt seg til rammen for frontfaget på 2,7 pst. Vi forutsetter at også øvrige grupper, som ikke omfattes av LO – NHO-oppgjøret, forholder seg til rammen. LO tar samfunnsansvar gjennom å forhandle fram fornuftig lønnsutvikling. Men vi kan ikke bære dette ansvaret alene. En fornuftig lønnsvekst må prege hele arbeidslivet. Alle grupper må omfattes. I en situasjon hvor deler av arbeidslivet har gode inntektsutsikter, mens andre områder sliter tungt, er dette særlig viktig. 7 Så vil jeg igjen minne om at gode ledere går foran med et godt eksempel! Det vil ikke bli forstått, eller akseptert, dersom de forsyner seg grådig av den verdiskapningen som alle bidrar til. PERMITTERINGSORDNINGEN Så vil jeg peke på et annet viktig resultat av dette mellomoppgjøret, nemlig endringene i permitteringsregelverket. Mens forhandlingene pågikk, sendte LO og NHO et brev til statsminister Erna Solberg. Vi pekte på situasjonen i oljebransjen – med lav oljepris, dårligere utsikter og ringvirkninger til andre næringer. Vi understreket partenes viktige bidrag til sysselsettingen gjennom å tilpasse lønnsutviklingen til den økonomiske situasjonen. Vi ba om at regjeringen også bidro, ved at regelverket for permitteringer ble endret slik at bedriftene fikk redusert antall dager med lønnsplikt og at dagpengeperioden ble økt. LO – og NHO – har lenge presset på for å få regjeringen til å endre reglene. Denne gangen lyttet de! Fra 1. juli øker permitteringsperioden fra 26 til 30 uker – og – enda viktigere: Arbeidsgivers lønnspliktperiode halveres fra 20 dager til ti dager. Det halverer kostnadene ved permitteringer. 8 Det er veldig bra å benytte forbigående svikt i markedene til ¨å sikre og helst videreutvikle kompetansen ute i bedriftene! Permitteringer er et viktig virkemiddel for å hjelpe bedrifter og ansatte over en kneik. Hindre at forbigående nedgangstider fører til unødige nedleggelser og oppsigelser. Det er viktig for bedriftene, som har råd til å beholde kvalifisert og kompetent personell til markedet tar seg opp igjen. Det er viktig for de ansatte, som fortsatt vil ha jobb å gå til når tidene bedrer seg. Permitteringsperioden bør brukes til kompetanseheving. Til å ruste arbeidstakerne og bedriftene enda bedre til et omskiftelig arbeidsliv. Slik fremmer permitteringer omstilling og vekst – ikke det motsatte! Vi vil ha oljerettet virksomhet i dette landet i lang, lang tid ennå. Så vet vi alle at dette er en næring som en gang i framtiden kommer til å ta slutt. Det må vi forberede oss på. Men vi skal ikke skru av kranene i morgen. Dette skal vi bruke tid på. Likevel, de 5-6 siste årene vi har bak oss vil nok fremstå som ekstraordinære i historiens lys. 9 Dette er bare en av flere utfordringer. Som jeg nevnte i februar: Vi har en usikker og krevende internasjonal situasjon. Den kan fort gi tilbakeslag for mange norske arbeidsplasser. Mer langsiktig opplever vi også stadig mer krevende tiltak for å omgå arbeidslivets spilleregler. Flyselskapet Norwegian ga oss alle mange smakebiter på hva som kan skje. Flybransjen er spesiell, men illustrerer de snarveier som kan tas, de omgåelser som kan gjøres og som svekker arbeidstakernes stilling. Det har lært flere av de flyansatte å søke til LO. Det er det mange flere som burde gjøre. For deres egen interesse, men også i samfunnets interesse. En av nøklene til å forsvare rettigheter i et mer krevende landskap går gjennom styrket medlemsoppslutning. Da er vår langsiktig fallende organisasjonsgrad noe vi må ta på største alvor. Det burde også myndigheter og arbeidsgiver gjøre. Deres lovprising av den norske modellen er lite verdt om den ikke vises i praksis. Ønsker de virkelig styrking av avtaledekkede arbeidsforhold? Da er det ikke lett å forstå svekkelsene i AML, som åpenbart vil trekke i 10 motsatt retning. Midlertidige ansatte er ikke lettere å organisere enn fast ansatte, for å si det mildt. Vi selv må imidlertid gjøre jobben uansett hva myndighetene finner på. Vi må gi høyere prioritet til det å organisere flere. Det kommer også flere slag som må kjempes. Allerede 12. mai kan det komme nye framstøt som krever vår innsats. Revidert nasjonalbudsjett er egentlig en mellomstasjon før vi får det nye budsjettopplegget for 2016. Ved begge korsveier er det arbeid til alle som må være vår hovedsak. LO og arbeidsgiverne i privat sektor er gjennom mellomoppgjøret 2015 i ferd med å tilpasse lønnsutviklingen til en ny økonomisk virkelighet. Overgangen til en mindre oljedrevet vekstbane er en av utfordringene som ble beskrevet i Holden III. Nå er det regjeringene som må levere. En kan ikke fortsette å foreslå svekket tiltaksinnsats når arbeidsløsheten øker og arbeidsmarkedet blir stadig mer krevende. Mer åpne grenser og kreative omgåelser i form av innleie og entrepriser som alternativ til ordnede ansettelser, setter oss på stadig nye prøver. 11 Gode venner, vi har nok å jobbe med i tida framover. LO skal være på dekk; vi trenger medvirkning fra dere. På forbundsnivå, i fagforeningene og på arbeidsplassene. Til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Det blir et viktig valg. I dag sitter høyresiden med makta både nasjonalt og i mange norske byer. Det gjør dessverre at det blir lettere for dem å gjennomføre politikken sin, som er mer styrt av blå ideologi enn fakta fra virkelighetens verden. Det handler om offentlig eierskap, der høyresidens mål er å selge ut fellesskapets verdier til private interesser. Det handler om privatisering av velferden vår, flere private skoler og private sykehus som skal betales av skattepengene våre. Ikke minst kjører høyresiden på med en kommunereform som lukter av tvang og ikke frivillighet. Det er en politikk LOs medlemmer ikke vil ha. Dette er resultatet av en blodfersk meningsmåling blant LOs medlemmer: 12 Meningsmålingene viser uansett at det ligger an til et maktskifte i vår favør rundt om i kommune-Norge til høsten. For det er ikke høyresidens politikk eller ideer som er i framgang. Folk ser konsekvensene av politikk|en som føres, og de vil ikke ha mer av det. Det er LOs medlemmer enig i. 13 AVSLUTNING Så til slutt, til det som skal behandles og fattes vedtak om i dag: Sekretariatet har også behandlet Virke og SAMFO-oppgjørene – og har godkjent forhandlingsresultatet under forutsetning av at LOs representantskap godkjenner LO – NHO oppgjøret. Med dette legger jeg fram forhandlingsutvalgets enstemmige innstilling og Sekretariatets enstemmige innstilling til forhandlingsprotokollen for mellomoppgjøret 2015 i LO-NHOoppgjøret. Takk for oppmerksomheten! 14 15 . . 16
© Copyright 2024