Dokumentene til GF-2015 - Det evangelisk
DELKs Generalforsamling 30. og 31. oktober 2015 Gjennestad Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn GF 2015 Styreleders hilsen Kjære GF-deltager! Velkommen til GF15 den 30. og 31. oktober. Dette er kirkesamfunnets første Generalforsamling. Årsmøtet 2013 vedtok at denne storsamlingen i vårt kirkesamfunn skal hete Generalforsamling. DELKs første Årsmøte ble holdt på Gjennestad i 1999. Jeg er glad for å kunne ønske deg velkommen til Gjennestad nok en gang for å være med på å drøfte viktige saker for kirkesamfunnet, skolene og menighetene. Vi skal være med på å legge kursen for DELK de nærmeste årene. Vi samles nærmere 120 delegater; menighetenes valgte delegater, menighetenes eldste, prester, DELKs styre, skolenes rektorer, skolestyreledere og DELKs administrasjon. Det er også grunn til å håpe at det kommer tilhørere – de er hjertelig velkommen. Det er første gang vi starter på fredag ettermiddag og vi avslutter lørdag kveld. Avslutningen lørdag ettermiddag blir en sosial samling med mat og hyggelig samvær. Det kan vi glede oss til etter mange timer med saker og vedtak. Generalforsamlingen er DELKs øverste organ som avgjør viktige saker og trekker de lange linjer for kirkesamfunnet. I 2013 avsluttet vi et stort revisjonsarbeid av kirkesamfunnets Grunnregler. Under GF15 er det andre saker vi skal bruke mye tid på og spesielt kan nevnes to-årsmeldingen og DELKs strategidokument. Gjestetaler ved årets GF er Hans Kristian Skaar, leder i NLM Ung. Lørdag formiddag vil han inspirere oss til å tenke omkring såkalte ‘Ung tro - alles ansvar’ eller flergenerasjons-menigheter. Etter hans innlegg blir det anledning til spørsmål og kommentarer, og kom gjerne med ideer som du vil dele med andre. Jeg håper du vil oppleve at Generalforsamlingen binder oss sammen som kirkesamfunn. Kanskje får du møte noen du sjeldent snakker med eller muligens stifter du noen nye bekjentskaper. Det er en ære og glede – og et stort ansvar – å være delegat til Generalforsamlingen! Takk for at du har sagt ja til å bidra. Vel møtt til GF15 på Gjennestad gartnerskole 30. og 31. oktober! Hilsen Kåre Solberg Styrets leder PROGRAM FREDAG CA LØRDAG CA 17.00 17.00 18.00 21.40 FRAMMØTE, MAT, REGISTRERING-MØTEMAPPE ANDAKT, KONSTITUERING, FORHANDLINGER AVSLUTNING DAGENS FORHANDLINGER KAFFE/NOE Å BITE I FØR MØTESTART 9.00 ANDAKT, FORHANDLINGER 9.40 'UNG TRO - ALLES ANSVAR' v leder i NLMung Hans Kristian Skaar FORHANDLINGER FORTSETTER 12.00 LUNSJ 13.00 FORHANDLINGER FORTSETTER 16.30 AVSLUTNING FORHANDLINGER 20.00 GF-FEST DET BLIR KAFFEPAUSER UNDERVEIS I PROGRAMMET. Hvis noe uforutsett skjer kan du helt fram til møtestart begge dager ringe til administrasjonsleder Arvid Ludvigsen på 90757767. Etter møtestart sender du SMS. 2 GF 2015 INNHOLDSOVERSIKT DELTAGEROVERSIKT SIDE 4 SAKSLISTE MED VEDLEGG 5 GF 1/15 ÅPNING OG VELKOMST 5 GF 2/15 KONSTITUERING 5 GF 3/15 GODKJENNING AV MØTEORDEN 5 GF 4/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 6 GF 5/15 DELK-STYRETS TOÅRSMELDING 6 GF 6/15 DELKS STRATEGIPLAN 2018- 2021 GF 7/15 TILSYNSMANNENS TALE GF 8/15 UNGES TRO - ALLES ANSVAR 17 GF 9/15 SAKER MELDT INN FRA MENIGHETENE ELLER ENKELTPERSONER 18 GF 10/15 ARBEIDSBESKRIVELSE FOR TILSYNSMANNEN 18 GF 11/15 VALG TIL DELK-STYRET OG VALGKOMITEEN 20 GF 12/15 REGLER FOR VALG AV TILSYNSMANN 22 GF 13/15 ÅRSBERETNING OG REGNSKAPER 23 ÅRSMELDING 2014 29 STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2014 37 REGNSKAPER FOR 2014 38 GF 14/15 INTERPELLASJONER OG SPØRSMÅL 23 GF 15/15 EVALUERING AV NY STYRINGSSTRUKTUR 23 GF 16/15 PROSEDYRE FOR REKRUTTERING OG TILSETTING AV PREST 23 GF 17/15 ENDRINGER AV GRUNNREGLENE 27 DELKS GRUNNREGLER VEDTATT PÅ ÅM 2013 51 14 3 GF2015 Deltagerliste D = menighetsvalgt delegat, E = eldste, P = Prest 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 Bergen Dalane Horten N Vestfold Oslo Porsgrunn Sandefjord Skien Sotra Tønsberg D D D E E P D D E E D D D D D D D D D E E E P D D D D D E E P P D D D D E E P D D E E P D D D D D D D E E E P D E D Delegater Haldis Riskedal Eirik K Garnes-Lunde Gunn A Garnes-Lunde Gunnar Johnstad Jon Tore Lie Jan Bygstad Audun Gravdal Lise Karin Lode Jan Hetland Ottar Endresen Torill Askjer Inger Elene Luhr Alf Henrik Engen Daniel Heian David Heian Karin Heum Sigrun Horn Camilla Luhr Steinar Luhr Kåre Solbeg Torgeir Døvik Eirik Thorvaldsen Morten Askjer Jørgen Baksaas Karine Helland Martha Baksaas Arild Bjørntvedt Øyvind Gjerpe Andreas Thorsnes Egil Helland Ulf Asp Kristoffer Hansen-Ekenes Robert Andersen Kari Fosse Martin Gundersen Reidun Hvale Gunnar Hvale Rune Høvås Arild Minnesjord Øyvind Abrahamsen Monica Guren Terje Simonsen Hans Åge Guren Erling Rantrud Marianne Søtvedt Tonje Fahre Henriette K Bjørntvedt Torild Varhaug Helge Gunnerød Torild Slaathaug Halvor Minnesjord Fred Arve Fahre Fredrik Minnesjord Øystein Semb Jens Bjørnsgård Jo Andre Storebø Vidar Klepsvik Stine N Askjer 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 D Lars Tony Fevang D Beate V Ekenes D Tore Slettvik D Roar Frøystad D Rina Husby D Anders Ingar Fevang D Knut Bergan D Arne Georg Rønning E Erik Gjelstad E Svein Minnesjord E Anders Rønningen P Jan Erik Askjer Østfold D Jorunn Hovland Hermansen D Eva May Østgård E Odd Kleiven P Boe Johannes Hermansen Styrets medlemmer Leder Kåre Solberg (se 20) 75 Nestleder Tom Asp 76 Astrid Gjelstad 77 Signe Gjelstad 78 Bjarte Tennfjord 79 Terje Sletten UTEN STEMMERETT, med tale- og forslagsrett 80 Dirigent Åshild Samnøy 81 Bergen, P II Jon Magne Sønstabø 82 Horten John L Ludvigsen 83 Nore Ivar Haug Rektorer 84 Bjerkely Per Asp 85 Granly Eirik Grytnes 86 Moe Victoria Holte 87 Ryenberget Jørn Heggestad 88 Skauen Karsten Grytnes Ledere av skolestyrene 89 Bjerkely skole Jan Rønning 90 Granly Skole Egil Husby 91 Moe Skole Arne Ludvigsen Ryenberget S Andreas Thorsnes (se 29) Skauen Skole Robert Andersen (se 33) Andre m tale- og forslagsrett Misjonssekr. Ulf Asp ( se 32 ) Skolesekretær Tore Slettvik (se 61) 92 Styresekretær Venke Gjelstad 93 Adm.leder HK Arvid Ludvigsen Funksjonærer, uten tale- og forslagsrett 94 U-medarbeid Anne Lise Nybo Heum 95 Kontorsekr. Lisbeth Horn Semb 96 ÅM-referent Egil Fevang 97 ÅM-referent Tellekorps Lisbeth Horn Semb ( se 94) 98 Tellekorps Jon Krokeborg 99 Tellekorps Aud Merethe Luhr GF-komite Jon Krokeborg GF-komite Aud Merethe Luhr Gjest Temainnleder Hans Kristian Skaar 100 4 4 GF 2015 SAKSLISTE MED VEDLEGG GF 1/15 Åpning og velkomst GF 2/15 Konstituering v/ DELK-styrets leder Kåre Solberg Andakt ved Erling Rantrud Valg av dirigent og visedirigent Forslag: Tom E. Asp og Åshild Samnøy 5 Valg av referenter og tellekorps: Forslag presenteres på møtet Tale- og forslagsrett på denne Generalforsamlingen: Skolekonsulent Tore Slettvik og administrasjonsleder Arvid Ludvigsen Forslag til vedtak: Tore Slettvik og Arvid Ludvigsen får tale- og forslagsrett på denne Generalforsamlingen GF 3/15 Godkjenning av møteorden Forslag til vedtak: Møteorden godkjennes Vedlegg: Forslag til møteorden 1. Generalforsamlingen er åpen for alle medlemmer i DELK. DELK-styret kan bestemme at den også kan være åpen for andre, hvis Generalforsamlingen ikke bestemmer noe annet. (Grunnreglenes §4.4) 2. Tale-, forslags- og stemmerett Tale-, forslags- og stemmerett har rådsmøtets medlemmer, DELK-styrets medlemmer og delegater valgt av menighetene. (Grunnreglenes §4.3) Tale og forslagsrett har DELK-styrets sekretær, administrasjonsleder, skolekonsulenten, misjonssekretæren, skolenes rektorer, skolestyrelederne og lederen av skolerådet. (jfr Grunnreglenes §4.3) 3. Møteledelse, referenter Til å lede møtet velges én dirigent og én visedirigent. Inntil disse er valgt ledes møtet av DELK-styrets leder. Til å føre protokoll velges to referenter. Minst én av dirigentene og minst én av referentene velges blant DELKs medlemmer som ikke er medlemmer av DELK-styret (jfr. Grunnreglenes §4.6). Det velges også tellekorps. 4. Protokoll I protokollen innføres hva saken gjelder, forslag og avstemminger og de vedtak som er fattet. Interpellasjoner og svar vedlegges. Protokollen underskrives av dirigenten, visedirigenten og referentene. (jfr. Grunnreglenes §4.9) 5. Debattorden De som ønsker ordet, melder seg til dirigentene ved å vise delegatnummeret, og får ordet i den rekkefølge de har meldt seg. Dirigentene kan sette taletid ut fra den totale tid som er avsatt til møtet. Dirigentene kan gi ordet til replikk. En replikk er et kort spørsmål eller kommentar knyttet direkte til et innlegg, med tidsbegrensning 30 sekunder. Ønske 5 GF 2015 om replikk vises ved å rekke opp hånden med to fingre utstrakt. Dirigentene kan gi ordet til replikk også etter at strek er satt. Innlegg til dagsorden kommer utenom talerlisten. Ønske om innlegg til dagsorden vises ved hendene formet som T. – Forslag om å avslutte debatten og sette strek for talerlisten skal voteres over umiddelbart uten debatt. Dirigentene kan sette strek for flere innlegg med en frist for å tegne seg. Hvis ingen har innvendinger til at det er satt strek, anses dette for vedtatt. 6. Forslag Et forslag som framsettes, skal leveres skriftlig til dirigentene undertegnet av forslagsstiller. 7. Vedtak Vedtak fattes ved alminnelig stemmeflertall. Ved stemmelikhet avgjør Tilsynsmannens stemme. Endringer i Grunnregler for DELK krever 2/3 stemmeflertall. (Grunnreglenes §4.8) 6 8. Stemmegivning Dirigentene foreslår avstemmingsmåte etter at debatten er over i saken. Hvis ingen har innvending til den foreslåtte avstemmingsmåten, anses den vedtatt. Stemmegivning ved åpen avstemming skjer ved å vise delegatnummeret. Personvalg skal som hovedregel skje skriftlig. På stemmeseddelen må det føres opp det antall navn som skal velges. Stemmer med færre eller flere navn forkastes. Stemmelikhet ved personvalg avgjøres ved loddtrekning. 9. I andre møteordensspørsmål fatter dirigentskapet beslutning. Møteordenen vedtas med alminnelig flertall. Fravik fra vedtatt møteorden krever 2/3 flertall. GF 4/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes GF 5/15 DELK-styrets toårsmelding Iflg Grunnreglene skal DELK-styret legge fram en rapport som beskriver status fra de to siste årene. Meldingen tar opp i seg noen av de viktigste områdene og gir en grov status for virksomheten sett fra sentralt hold. Meldingen vil ikke berøre fullt ut alt som skjer rundt om i menighetene. Det kan det derfor bli en god anledning til å drøfte på GF 2015. Forslag til vedtak: Generalforsamlingen tar til etterretning DELK-styrets to-årsmelding. Vedlegg: DELK-styrets toårsmelding 2013-2014 til Generalforsamlingen 30.-31. oktober 2015 Innledning Tiden etter Årsmøtet i oktober 2013 har vært preget av et stort engasjement og ganske mye endringer på en rekke områder i vårt kirkesamfunn. I denne toårsmeldingen vil vi belyse og kommentere en del hendelser og tiltak både innen det kirke- og menighetsbyggende arbeid som Rådsmøtet har ansvaret for, og det økonomisk-administrative og organisatoriske som hører inn under DELK-styret. En del arbeidsområder berører begge disse sider ved vår kirkelige organisering og slik sett overlapper hverandre. Vi skriver denne årsmelding vel vitende om at mye av alt det gode og byggende som skjer i menighetene gjennom året, i liten grad kan måles, veies og beskrives på samme måte. 1. DELK som kirkesamfunn – Troskap mot Guds ord er en av den kristne kirkes største utfordringer i våre dager, også i vårt eget land. Er DELK en kirke som setter bibeltilliten 6 GF 2015 høyt? Som en bekjennelseskirke ønsker vi å høre til den del av kristen-Norge som vil kjempe for at Guds gode vilje for menneskelivet ut fra Guds ord skal være avgjørende. Det gjelder ikke bare i samlivsetikken, men også på en rekke andre livsområder, som økonomi, bioteknologi, vern om menneskeverdet, kampen for skaperverket etc. Dette er en av de sterkeste utfordringer vi som kirkesamfunn og enkeltkristne opplever i våre dager. DELK v. tilsynsmannen har støttet flere offentlige uttalelser i denne forbindelse de siste to årene. a. Luthersk - DELK er et luthersk kirkesamfunn, og vi ønsker å styrke kunnskapen i våre menigheter om hva luthersk tro handler om. En artikkelserie i Underveis det siste året har satt viktig fokus på dette, i tillegg til seminar på St.Hansstevnet. DELK Bergen menighet har arrangert et firedagersseminar ‘Lutherske fordypningsdager’ to år på rad, og har planer om å videreføre dette. I tiden fram mot 500-årsjubileet for Reformasjonen i 2017 vil vår lutherske profil få enda sterkere oppmerksomhet. b. Pietistisk og haugiansk - Ifølge Grunnreglenes etterskrift ‘DELKs bekjennelse og grunnsyn’ er den pietistiske og haugianske arv en del av vårt kirkesamfunns åndelige identitet. Vi er takknemlige for denne arven, og opplever at det er en vedvarende utfordring for oss å definere hva den består i, og hvordan den leves ut og videreføres i dag. Materialisme og åndelig selvopptatthet er en av de største trusler mot levende kristenliv i vår tid. Pietismen som åndstypisk fenomen har i seg elementer vi gjerne vil løfte fram i dag, men også sider vi ikke ønsker å videreføre. Ett av de siste Rådsmøtene satte fokus på pietismens ulike sider, og har blitt fulgt opp av artikler om samme temaet i to utgaver av Underveis. Vi ønsker også på samme måten i året som kommer å belyse hva haugianisme betyr for oss som kristne og kirke i vår tid. c. Lekmannslinje og kirkelinje – Helt siden DELK ble etablert i 1872, er det to linjer som har fulgt hverandre side om side i kirkesamfunnets utvikling: den kirkelige linje med ordnet gudstjeneste, liturgi og prester til å lede gudstjenesten, og en linje preget av den haugianske tradisjon Jarlsberg- og Bratsberg-bøndene sto i. De hadde samlinger i hjemmene, hvor lekpredikanter og til en viss grad lekfolket ellers tok del og hadde det åndelige ansvar. Begge disse tradisjonene står fortsatt sterkt i DELK, og de er på mange måter vårt ‘varemerke’ og en side både gamle og nye DELK-ere setter pris på. Det kommer til uttrykk både gjennom gudstjenesten og søndagsmøtene, den mer bundne og den litt friere form. Også de to siste år har det vært litt flere søndagsmøter enn gudstjenester i de tradisjonelle DELK-menighetene. Noen av våre nyere menigheter har hatt med seg en mer kirkelig linje inn i DELK, og har videreført denne. - Det er både en stor velsignelse og samtidig en spenning når disse to tradisjoner skal leve sammen. Det merkes iblant ute i menighetene hvor ulikt syn i disse spørsmål har ført til konflikter og utmeldelse. Den merkes også iblant i Rådsmøtets drøftinger. Spenningen mellom det man med en forenkling kan kalle ‘høy- og lavkirkelighet’ vil bli belyst i et eget tema på Rådsmøtet i desember 2015. 7 2. Menighetene a. b. Generelt - Det er både nedslående og oppmuntrende sider ved menighetenes utvikling de siste to årene. Vi har i 2015 tolv menigheter. Flere menigheter er nedlagt de senere årene, og enkelte menigheter som preges av høy gjennomsnittsalder, lite eller intet av barn og unge og lavt engasjement i menighetsarbeidet, står i fare for å bli nedlagt de kommende år. Side om side med dette ser vi gledelige trekk i enkelte menigheter både tallmessig, arbeidsmessig og åndelig. Flere av menighetene framstår som svært livskraftige og vokser sakte, men sikkert. Enkelte menigheter som har slått seg sammen opplever en ny giv i det nye fellesskapet etter sammenslåingen. I flere menigheter kommer det jevnlig nye medlemmer; de fleste har hørt til i Den norske kirke, men ønsker å melde seg inn i DELK av ulike grunner. Det er svært få med status som inntil nylig ikke-kristne som blir aktive i DELK, men desto større glede der det skjer. Ingen nye menigheter er blitt etablert i siste toårsperiode. Det arbeides samtidig aktivt på ulike måter for å etablere nye menigheter; jf. pkt 5d Menighetsplanting. Eldstetjenesten – Det har i rapportperioden vært eldstevalg i flere av menighetene. Selv om det fortsatt er krevende å få på plass ny eldste fordi mange sier nei, har de fleste 7 GF 2015 menighetene fått fylt sine eldsteplasser. Flere av de nye eldste er også i den yngre aldersgruppe. c. Prestedekning – De siste to årene har vært preget av store endringer når det gjelder prestedekningen. Vi har både hatt interne forflytninger og ekstern rekruttering. Når toårsmeldingen skrives, er vi i ferd med å få full dekning. Vi har de senere år hatt langt færre vakanser enn andre frikirkesamfunn. Gjennomsnittsalderen på prestene er også gått ned gjennom de siste års tilsettinger. Like fullt står vi overfor en utfordring når vi vet at av våre 12 prester i tjeneste er syv over 60 år. Vi har en stor rekrutteringsoppgave foran oss. – Med de nye retningslinjene for rekruttering av prester vi har vedtatt, blir menighetene mye mer involvert i rekrutteringsprosessen enn tidligere. Det er både ønskelig og positivt, og samtidig krevende fordi prosessene ofte vil ta lengre tid. Målsettingen er at en prestetilsetting er godt forankret i brede lag i menigheten i tillegg til sentralt. Retningslinjene har vist seg både gode og hensiktsmessige gjennom de siste tilsettingene – og samtidig vist noen svakheter som blir justert på inneværende GF; jf. egen GF-sak. d. Liturgi – Vår kirkes liturgi ligger fast og endres lite gjennom årene. Det er liturgikomiteen som fremmer forslag for Rådsmøtet til endringer i liturgiene eller nye liturgier. I siste periode er liturgien tilpasset ny bibeloversettelse for de menigheter som bruker Bibel 2011. Vi har også fått nye samlingsbønner og en liturgi for familiegudstjeneste. e. Salmebok – Rådsmøtet i des. 2014 vedtok å utgi en tilleggssalmebok, og godkjente samtidig et utvalg på omkring 220 salmer som en gruppe har arbeidet med de to siste årene. Forhåpentlig vil salmeboktillegget foreligge i løpet av våren 2016. f. Konflikter – Selv om vi opplever at fellesskapet er svært godt i de fleste menighetene, opplever vi også i DELK iblant konflikter som fører til dype motsetninger og endog utmeldelser. Også siste toårsperiode har vi opplevd dette. Det er smertefullt, og det tar ofte lang tid å lege slike sår både hos enkeltpersoner og de menigheter som blir berørt. Vi har god erfaring med å benytte oss av ekstern kompetanse på konfliktrådgivning og veiledning i slike situasjoner, iblant også juridisk bistand. 8 3. Skolearbeidet a. Generelt - Arbeidet med å formidle den kristne tro gjennom våre barne- og ungdomsskoler er vårt viktigste trosformidlings-redskap ved siden av menighets- og misjonsarbeidet. Til tross for at en av skolene ble nedlagt i løpet av inneværende periode grunnet svak elevtilgang, framstår våre skoler som veldrevne og med faglig gode resultater. For perioden 2013-14 hadde vi en god økning i elevtallet, mens det siste året har antallet gått litt ned. Skolenes høye faglige nivå gjør at de har blitt attraktive for familier som har liten eller ingen tilknytning til DELK. Dette gir oss en unik kanal for troen og de kristne verdier inn til mennesker som står fjernt fra kristen tro. Det gir også noen utfordringer når det gjelder skolenes ønske om å gi hele skolehverdagen en kristen profil. – Vi har sett en stor mulighet når det gjelder elevenes og dermed også hjemmenes kontakt med menighetene gjennom enkeltklassers medvirkning i gudstjenester og søndagsmøter. Dette er spesielt skoleprestens arena som kan utvikles ytterligere. b. Offentlige myndigheter - Den høye faglige standard og det gode omdømme våre skoler har hos de offentlige skolemyndigheter, gjør at DELK-skolene jevnlig bes om å ta imot elever med spesielle behov. At dette iblant blir en utfordring for flere av skolene, endrer ikke det faktum at dette som oftest blir svært gode løsninger for de elevene dette gjelder. Vi får også på denne måten utøve kristen omsorg og praktisere det kristne menneskesyn som understreker alle menneskers likeverd. c. Skolekonsulent - En viktig begivenhet i samarbeidet mellom DELK kirke og skole fant sted da stillingen som skolekonsulent i DELK ble opprettet i 2014, og Tore Slettvik ble tilsatt som den første i stillingen. Skolekonsulenten hører til staben ved DELKs 8 GF 2015 hovedkontor og skal være kirkens og menighetenes ‘forlengede arm’ inn til våre skoler. Vi ser allerede gode frukter av denne tilsettingen. Skolekonsulenten finansieres av menighetene i fellesskap. Tilsynsmannen og skolekonsulenten har besøkt alle skolene i slutten av rapportperioden og møtt rektor, lærere og andre ansatte. Dette har begge parter opplevd verdifullt, og det tas sikte på å etablere dette som fast ordning. d. Styringsdokumenter - En annen viktig hendelse i inneværende rapportperiode er at sentrale styringsdokumenter DELK som kirkesamfunn har vis à vis de skoler de står som eiere av, er oppgradert og/eller sluttført – eller i ferd med å bli det. Det gjelder Skoleplan generell del eller skolenes verdidokument, Mal for vedtekter for DELKs skoler, Styringsstruktur for skolene, Retningslinjer for ansettelse ved DELKs skoler og Retningslinjer for skolepresten. Skolene er selvstendige juridiske enheter som er underlagt de enkelte skolestyrene. DELK kirke som skoleeier velger i hver menighet representanter til skolestyrene, i tillegg til at Rådsmøtet og DELKs styre godkjenner og vedtar skolenes grunnlagsdokumenter. e. Kristendomskomiteen, Skolerådet - DELKs ledelse har en jevn og god kontakt med skolene, spesielt gjennom møtene i kristendomskomiteen hvor alle rektorene, skoleprestene, skolekonsulenten og tilsynsmannen møter. Kristendomskomiteen er bl.a. pådriver og ansvarlig organ for utvikling av nye lærebøker i kristendom. Vi har et godt samarbeid med andre miljøer som driver kristne barne- og ungdomsskoler, bl.a. Danielsenskolene og NLMs skolearbeid. Første bind i et nytt læreverk i kristendomskunnskap for mellomtrinnet lå klar til skolestart høsten 2015 som et resultat av dette samarbeidet, hvor DELK har spilt en aktiv rolle. - Skolerådet er et organ som ivaretar og samordner DELKs interesser som skoleeier. Det består av lederne for alle skolestyrene i tillegg til valgte representanter fra hhv Rådsmøtet, foreldrene og rektorene. f. Lærebøker i kristendom – I tillegg til nytt læreverk for mellomtrinnet er alle de om lag 30 heftene som Ingebjørg Minnesjord har skrevet for småskolen blitt sluttført. Rådsmøtet har godkjent heftene til bruk i våre skoler i løpet av det siste året. g. Etablering av nye skoler – Dette spørsmålet har vært jevnlig drøftet i den senere tid. DELKs styre, tilsynsmannen og repr. fra våre skoler har hatt møte med en foreldregruppe som ønsket etablering av kristen grunnskole i Drammensområdet. Dette har ikke ført til noe konkret initiativ ut over samtalen, da gruppen etablerte kontakt med NLMskolenettverket og videreførte planene der. 9 4. Utadrettet arbeid a. Internasjonalt misjonsarbeid – I rapportperioden har DELK blitt involvert i arbeid på to nye misjonsfelt. I samarbeid med NLM forbereder vi nå å sende ut en misjonærenhet til Nord-Afrika. Der skal de inn i et diakonalt arbeid hvor også evangelisering er en del av strategien. I Japan har en ny DELK-enhet startet opp i samarbeid med NMS. Her vil arbeidet være rettet inn hovedsakelig mot studentgrupper. I inneværende periode har vi avsluttet vårt arbeid i Nepal gjennom HimalPartner i denne omgang, i forbindelse med at vår utsending der kom tilbake til Norge. I Mongolia fortsetter vår misjonærfamilie arbeidet innen både menighetsbygging og administrasjon. På de feltene DELK har hatt lengst engasjement, Etiopia og Madagaskar, har vi for tiden ingen utsendinger; de siste kom hjem i løpet av perioden. Vi støtter ulike menighetsbyggende og diakonale prosjekter i en rekke land gjennom våre samarbeidspartnere. Det er Misjonskomiteen som leder arbeidet med DELKs internasjonale misjonsengasjement. De har kontakten med våre samarbeidspartnere innen misjon og har ‘toppmøter’ med dem årlig, håndterer regnskap og budsjett, har kontakt med misjonærene og legger til rette og inspirerer misjonsarbeidets ‘hjemmeside’. Det samlede budsjett for Misjonskomiteens arbeid har økt de to siste årene og ligger nå på ca 2.5 mill. kroner. – I menighetene organiseres arbeidet av lokale misjonskomiteer de fleste steder, og aktiviteten er vekslende, fra intenst og til nesten ikke-eksisterende. Julesalgsmessene har greid å opprettholde sitt imponerende høye nivå de siste årene.I tillegg til disse engasjementene er også mange i 9 GF 2015 DELK aktivt med i flere diakonale prosjekter i Latvia gjennom Latviakontakten og i hjelpearbeid rettet mot Romania gjennom Grenlandsaksjonen med utspring i Telemark. b. Nærmisjon i. Vi har de siste to årene fortsatt vårt misjonsengasjement gjennom KIA – Kristent Interkulturelt Arbeid – rettet mot ulike grupper innvandrere og asylsøkere i Norge. ii. Vi har i løpet av perioden fått på plass et samarbeid med NLM om en misjonær engasjert som fagkonsulent i en 50 % stilling knyttet til NLMs innvandrerarbeid. iii. I mange år har to iranere med bakgrunn i DELK drevet et evangeliseringsarbeid i Stavanger, spesielt rettet mot asylsøkere fra Iran og Afghanistan. En gruppe på 10-20 mennesker, i hovedsak asylsøkere, samles hver uke i regi av IKF – Internasjonalt Kristent Fellesskap – i Salem, Stavanger, og får bibelundervisning på sitt språk, mat og sosialt fellesskap. 10 c. Diakonalt arbeid – Flere av menighetene har tidligere vært involvert i arbeid rettet mot marginaliserte mennesker, som f.eks rusmisbrukere og andre belastede grupper, i menighetens eget nærmiljø og i samarbeid med andre kirker og menigheter. For tiden er bare en av menighetene med i slikt arbeid. – Diakoni i DELK-regi skjer først og fremst i menighetene, særlig rettet mot eldrearbeid og andre viktige menighetsaktiviteter. En av menighetene har tilsatt menighetsdiakon i fast stilling. d. Menighetsplanting – Det har de to siste årene vært arbeidet aktivt for å etablere egen menighet både i Kristiansand og Alta. Begge steder er det nå en gruppe mennesker som enten har vært medlemmer i DELK en tid, eller har meldt seg inn i det senere. De har hatt godkjenning til å arrangere gudstjenester og søndagsmøter i DELK-regi, og begge steder kommer det regelmessig flere titalls mennesker til samlinger. Både tilsynsmannen og andre av prestene har besøkt begge stedene. De ønsker nå en formell etablering som DELK-menighet. I tillegg har det også blitt startet opp samlinger i DELK-regi i Halden og på Gjøvik det siste året. Det er for tidlig å si hvordan det vil gå med disse gruppene. Det er Menighetsplantingsutvalget som arbeider med å tilrettelegge for nye menighetsetableringer i DELK. Rådsmøtet har i perioden vedtatt egen strategi for menighetsplanting, og hadde temaet som en av hovedsakene på Rådsmøtet i desember 2013. Til nå har mye fokus vært på grupper av allerede kristne som ønsker overflytting til DELK av ulike årsaker, spesielt på grunn av den utfordrende situasjonen i Den norske kirke. De ønsker vi velkommen slik vi alltid har gjort. I tillegg har Menighetsplantingsutvalget hatt økt oppmerksomhet det siste året på reelle nyplantinger, og har nylig arrangert et seminar med fokus på dette. e. DELK-forlaget - DELK-forlaget er fortsettelsen av den bokomsetning og forlagsvirksomhet som kirkesamfunnet har drevet helt siden starten i 1872. I dag selges en stor del av våre bøker, inklusive skolebøker, utenfor kirkesamfunnet. Vår visjon er å være en tilbyder av klassisk luthersk litteratur på det norske marked. Årsomsetningen varierer fra år til år og var ca 260.000 kr i 2014. For tiden er forlaget engasjert med det nye salmeboktillegget. Daglig leder i DELK-forlaget er ansatt i en 20% stilling. 5. Felleskirkelig kontakt/ samarbeid – Rådsmøtet vedtok i 2014 at DELK skal videreføre de felleskirkelige kontakter vi har hatt til nå. - Vi har de to siste årene fortsatt vårt samarbeid med flg.: NELK – Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid – Dette er en gruppe bestående av bl.a Missionsprovinsen i Sverige, Messiaskirken, Foreningen for Bibel og Bekjennelse FBB, Carissimi, Det evangelisk-lutherske stift i Norge (Valgmenighetene i nord) og enkelte andre danske og finske grupper. Tilsynsmannen møter i de årlige NELKsamlinger når han har anledning. a. b. Evangelisk Luthersk Nettverk – ELN – Denne gruppen består av Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, Den evangelisk lutherske Frikirke, Normisjon og DELK. Dette er et nettverk etablert i 2012 for at evangelisk-lutherske kirker og organisasjoner som ønsker å stå for klassisk bibelsk teologi, kan ha jevnlig kontakt og 10 GF 2015 c. samtaler. Særlig ønsker man å kunne tilby fellesskap og pastoral oppfølging for dem som opplever den teologiske utvikling i Dnk som problematisk. Tilsynsmannen har møtt jevnlig i styringsgruppen i ELN. Nettverket arrangerer årlige samlinger med aktuelle temaer innen feltet teologi/ kirke/ samfunn. – Det siste året har en tverrkirkelig gruppe etter initiativ fra ELN sendt et brev til biskopene i Den norske kirke i forbindelse med bispemøtets drøfting ang. liturgi for vigsling av likekjønnede. – ELN arbeider også med å etablere et internasjonalt nettverk kalt Global Confessional and Missional Lutheran Forum, med deltakere fra lutherske kirker fra hele verden med klassisk teologisk ståsted. – ELN er også i ferd med å ta et nytt initiativ når det gjelder spørsmålet om vigselsrett og problemet med å vie på basis av den nye ekteskapsloven. Norges Kristne Råd – NKR – Her har DELK vært med som observatør i en årrekke, helt siden Norges Frikirkeråd. Tilsynsmannen sitter i NKRs styre. DELK sammen med andre kirkesamfunn vi står i nært teologisk slektskap med, utgjør en liten men aktiv gruppe innen NKR som gjør sitt syn gjeldende i aktuelle teologiske og samfunnsmessige spørsmål. d. Norsk Råd for Misjon og Evangelisering - NORME – Her har DELK vært medlem gjennom en del år. NORMEs medlemskirker og organisasjoner er viktige samarbeidspartnere og medspillere f.eks. i forbindelse med at skolene skal ha sitt årlige misjonsprosjekt. e. Det Norske Bibelselskap – Rådsmøtet vedtok i 2014 at DELK blir medlem i Det Norske Bibelselskap. Fra før er vi medlem i Norsk Bibel. 6. Leirsted, retreatsenter. a. Bondal leirsted – Dette har vært DELKs leirsted i en årrekke. De siste årene har det vært betydelig oppusset og fornyet, og framstår nå som et svært attraktivt leirsted. Bondal er en viktig virksomhet som er med og skaper godt kristent fellesskap og gir næring til kristentroen. Det har de to siste årene vært en betydelig aktivitet på Bondal, først og fremst på barneleir-fronten, men også med bibeldager og leire for voksne. I tillegg har Bondal vært privat utleid i tråd med vedtektene. b. Høgsveen Retreat- og gjestegård – Høgsveen gjestegård inngikk i 2013 en egen samarbeidsavtale som regulerer forholdet til DELK. Det innebærer bl.a. at DELK sentralt bruker Høgsveen til f.eks. preste- og eldste-retreater samt weekend-samlinger for DELKstyret. Andre arrangementer i kirkesamfunnets regi kan også tenkes inn her. Vi ser på samarbeidet med Høgsveen som fruktbart og verdifullt for DELK. 7. Barne- og ungdomsarbeid – Det er bred enighet i kirkesamfunnet om at barne- og a. Generelt – I enkelte av menighetene er det et svært aktivt og oppegående ungdomsarbeid, mens det i andre menigheter er nesten nede eller ikke-eksisterende. Som regel skyldes det at få eller ingen ungdommer går i forsamlingen. I noen menigheter får ungdommen være med og sette sitt preg på enkelte av møtene, mens de i mindre grad får ‘slippe til’ i andre. DeLuKs, Moskus, Companiet, MinGle – det mangler ikke på kreative navn. Det krever mye bønn, kjærlighet og tålmodighet og stor velvilje også hos de voksne og menighetsledelsen for å få på plass et velfungerende ungdomsarbeid. Mye positivt har skjedd i rapportperioden, men flere menigheter har ennå et godt stykke vei å gå her. b. Ungdomssekretær – DELK hadde for en del år siden sentralt tilsatt ungdomssekretær en kort tid, men stillingen gikk inn. I Vestfold har menighetene hatt felles ungdomssekretær i mange år, og ny person ble tilsatt i stillingen i 2014. I Telemark sa ungdomssekretæren opp i 2014 etter noen år i stillingen, og er erstattet av et foreldreteam som har tatt på seg oppgaven. ungdomsarbeidet er et av våre viktigste satsingsområder. Det uttrykkes også tydelig i Strategiplanen som skal legges fram for GF 2015. Ungdomsarbeidet var en av hovedsakene på Rådsmøtet i desember 2014. 11 11 GF 2015 c. Barnearbeid, søndagsskole – Søndagsskolen er en viktig del av vårt barnearbeid. De aller fleste menighetene som har barn på møtene, har søndagsskoler som er ganske bra besøkt. De siste to år har det vært kurstilbud for søndagsskolelærerne gjennom Søndagsskolen, som de fleste menighetene er tilknyttet gjennom opplegget Sprell levende. – Av barnearbeid for øvrig er korvirksomhet utbredt; det er både barnekor og familiekor i sving i DELK. Barnegrupper med bibel og sang fins også. – Egne aktivitetskvelder for barnefamilier er det både i Tønsberg (Onsdagstoppen), på Ryen (5’ern) og i Nordre Vestfold (Hvitveisen). – Familiegudstjenester eller møter med familiepreg utgjør en viktig del av samlingene i flere av menighetene. d. Konfirmantundervisning – De fleste av menighetene har konfirmantprogram. Noen steder har vi de siste to år hatt store konfirmantkull, mens andre menigheter har svært få. Konfirmantprestene har et godt samarbeid både med skolene og foreldregruppen. 12 e. Barne- og ungdomsskolene – Skolene er en viktig del av DELKs satsing mot barn og ungdom; se eget hovedavsnitt. Vi registrerer at våre skoler i stadig mindre grad har barn fra DELK-familier i sine klasser. Samtidig ser vi den mulighet dette gir for at vi kan nå ut til enda flere grupper og sammenhenger med evangeliet. f. Sommerstevne Kvitsund, påskeleir Trysil, barneleire Bondal – Ungdommenes sommerstevne på Kvitsund samler opp mot hundre ungdommer fem dager i starten av sommerferien. Påskeleiren i Trysil i dagene før påske har også hatt økt oppslutning de siste årene. – Leirene på Bondal for barn og unge er en viktig del av vårt barne- og ungdomstilbud. De siste årene har de fleste leirene vært fullbooket. 8. Diverse temaer/ engasjementer – Her nevnes en del temaer/ områder og utvalg som har vært aktive i perioden 2013-15. a. b. Koordineringsgruppe i seksuelle overgrepssaker – KSO – KSO er en fast gruppe bestående av tilsynsmannen og tre styreoppnevnte medlemmer som har fokus på DELKs beredskap på området. Vi har god kontakt med fagmiljøer innen feltet og tilgang til eksterne rådgivere i akuttsituasjoner. KSO forberedte et kurs for ungdomsledere høsten 2014 med tema ‘Se meg’, som måtte avlyses pga dårlig oppslutning. – Retningslinjene ved seksuelle overgrep ble vedtatt i 2012, mens et mindre hefte til bruk for de som vil få ansvar/ oppgaver i en evt. overgrepssak i vår sammenheng, ble ferdigstilt siste året. – Det kreves nå politiattest for alle tilsatte, frivillige og tillitsvalgte i våre rekker som vil komme i kontakt med barn/ unge i sitt arbeid. c. Skilsmisse, gjengifte og tjeneste; ”Gjengifte-utvalget” – Spørsmålet om hvorvidt de som er gjengift eller gift med fraskilt kan ha tjeneste i kirke og skole og i så fall hvilke tjenester, var utgangspunktet for at dette utvalget ble etablert. Det har vært i arbeid det meste av 2015, og tar sikte på å levere sin innstilling til Rådsmøtet ved slutten av året. d. St. Hans-stevnet; programkomiteen – DELKs sommerstevne, eller St. Hans-stevnet, har endret seg litt hvert år de siste 20 årene, så også i inneværende rapportperiode. Det er et utall forventninger som stilles til stevnet, fra de som ønsker at det meste skal være som det alltid har vært, og til de som ønsker nesten et helt annet stevne. Programkomiteens strategi har vært å fornye samtidig som det beste føres videre. - Barnefamiliene har sviktet de senere årene, men ser nå ut til å være på vei tilbake, med ganske stor økning av barn og unge. Det har bl.a. sammenheng med en betydelig satsing på program for barna både under møtene, på familiemøtet og når det gjelder aktiviteter og attraksjoner for øvrig. En god blanding av egne talere/ forkynnere og inviterte gjester er fortsatt en linje de fleste er takknemlige for. e. Forkynnerkomité – Det har vært arrangert flere samlinger for forkynnere og andre interesserte den siste toårsperioden. Noen av samlingene har vært gledelig bra besøkt fordi temaene har truffet; andre har hatt dårligere oppmøte. Det er et behov for slike 12 GF 2015 samlinger med fokus på aktuelle temaer som også jevnlig berøres i forkynnelsen i våre menigheter. Aktuelle temaer er legio, og forkynnerkomiteen fortsetter sitt arbeid. 9. Styringsstruktur Endring av styringsstruktur for DELK ble vedtatt på ÅM 2013 med en prøveperiode på 2 år. Vedtaket lød på at DELK skal ledes av et Styre (DS) og et Rådsmøte (RM) i stedet for det tidligere Hovedstyre (HS).Medlemmer i DS velges av ÅM/GF og består av tilsynsmann og 6 valgte medlemmer.Medlemmer i RM er alle fast ansatte prester og eldste i DELK. Når det gjelder evalueringen av ny styringsstruktur vises det til egen sak som legges fram til behandling på GF2015. 10. Økonomi DELK er en forholdsvis liten organisasjon med begrensede økonomiske midler. Inntekter består stort sett av kirketilskudd fra Staten og innsamlede midler fra medlemmene. Styret er seg bevisst på at dette krever en stor varsomhet i forvaltning av midler som DELK råder over. Hovedtyngden av utgifter er lønn og personalkostnader til ansatte tilsynsmann, prester og medarbeidere ved hovedkontoret.I to-årsperioden har Styret arbeidet med å ta menighetene med på råd og ansvarliggjøring når det gjelder størrelsen på prestestillinger. Dette ser ut til å fungere på en grei måte. Hovedkontoret står for den praktiske delen med lønn og øvrige arbeidsrelaterte forhold og innsamlingen av midler foregår lokalt. I 2-årsperioden har det også foregått en endring i fordeling av kirketilskudd i forhold til tidligere år. Vi tror og håper at vi har fått et forutsigbart system. Det må også nevnes at veldig mye av arbeid som nedlegges i DELK er frivillig arbeid. Det er grunn til å være veldig takknemlig for all den frivillige innsats som legges ned for at kirkesamfunnet skal fungere som en veldrevet organisasjon. Mange mennesker stiller sin tid og kompetanse til rådighet og det er det grunn til å glede seg over. 11. Administrasjon DELK er en liten organisasjon med flere forholdsvis mindre stillingsbrøker. I løpet av toårsperioden har flere av stillingene fått en liten økning i stillingsbrøk. Vi opplever at selv om stillingens størrelse ikke er tilstrekkelig gjøres det også mye frivillig arbeid av ansatte. Styret vil i neste periode gjennomgå stillinger, innhold og stillingsstørrelse for å legge til rette for at arbeid og stillingsstørrelser henger godt sammen. Personal – noen av de større sakene personalkomiteen har arbeidet med de to siste år: - standard arbeidsavtale for prestene - personalhåndbok - mal for stillingsbeskrivelse for prester - lønnsvurderinger - uttalelser i forbindelse med prestetilsettinger/interne kandidater DELK-styresaker - av større saker DELK-styret har behandlet de to siste årene kan nevnes: - oppfølging av saker fra ÅM13 - punkter i grunnreglene som ikke ble ferdigbehandlet på ÅM13 - opprettelse av stilling som skolekonsulent i samarbeid med skolerådet - IKT, hjemmesider og grafisk profilering i samarbeid med IKT-rådet - økonomiske saker i samarbeid med økonomiutvalget - personalmessige forhold i samarbeid med personalkomiteen - prestestillinger, overflyttinger og tilsettinger i samarbeid med tilsettingsutvalget - prosedyrer, retningslinjer og rutiner - historieprosjektet - tillegg til salmeboka I dokumenter til GF15 finnes flere av sakene som DS har behandlet og tilrettelagt for generalforsamlingen. 13 13 GF 2015 Strategiplan 2018-2021: Dette har vært en viktig sak for DS og planen ble påbegynt i løpet av det siste året. Strategiplanen skal gi en retning og noen mål for vårt arbeid i tida som kommer. Tanken er at planen skal være forpliktende for DELK sentralt og for menighetene. Strategiplanen legges fram som egen sak for GF15. DELK-web, media a. Dette er en av siste års store begivenheter i kirkesamfunnet. DELK har fått nye nettsider og det er gledelig at nesten alle menigheter og skoler er med. Dette arbeidet som er lagt ned gir DELK mulighet til å kommunisere ut i samfunnet på en annen måte enn tidligere. b. Underveis er organisert for å være selvbærende økonomisk og det har en lykkes med så langt. Det oppleves at kirkebladet tas godt imot og mange setter pris på bladet, både innenfor og utenfor DELK. Redaksjonsarbeidet er omorganisert. Medlemsskap i Virke; DELK har meldt seg inn i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Her har vi tilgang til juridisk kompetanse og andre forhold som er viktige for oss som arbeidsgivere. Det har allerede vært kontakt med Virke og de har vært til hjelp i flere saker. ÅM 2012/13: sakene til ÅM2012 og vedtakene fra dette møtet inneholdt vesentlig saker vedr. endringer av Grunnreglene. Forslagene var fremmet av HS. Med vedtak om ny styringsstruktur ble det valgt nytt styre som nå har fungert i 3 år. Rådsmøte og DELK- styret ivaretar overordnet ledelse av DELK. ÅM2013 fortsatte behandlingen av Grunnreglene. I tillegg behandlet ÅM2013 Regler for valg av eldste, Prestetjenestesaken, Regler for valg av tilsynsmann i tillegg til valg. Noen av sakene som ble behandlet på ÅM2012/13 kommer igjen til behandling på GF2015 grunnet utsettelse fra siste ÅM og erfaringer som er gjort allerede tilsier en justering av tidligere dokumenter. GF 6/15 DELKs strategiplan 2018-2021 DELK-styret fremmer ved dette GF en strategiplan for 2018-2021. I løpet av ÅM2013 ble det fra enkelte representanter etterlyst et dokument som kunne være et grunnlag for å drøfte viktige veivalg for kirkesamfunnet og menighetene de nærmeste årene. DELK-styret startet arbeidet med å utarbeide et forslag til strategiplan tidlig i 2015. I flere styremøter har planen blitt drøftet. Planen har også blitt drøftet i Rådsmøte og den har også vært på høring til skolelederne. DELK-styret ser det som viktig at planen også får en god drøfting i hver menighet og kan danne grunnlaget for en strategi og prioriteringer lokalt. For at menighetene skal ha tid til å drøfte planen foreslås det at planen skal være en ramme for arbeidet de første årene og at endelig plan vedtas på GF2017. Forslag til vedtak: Generalforsamlingen gir sin tilslutning til Strategiplanen 2018-21, og ber om at den brukes som en ramme for de planer menighetene og virksomhetene utarbeider. Vedlegg: Strategiplan 2018-2021 INNLEDNING Gud elsket verden så høyt at han ga sin Sønn til soning for våre synder. Dette er det gledens budskap vi er kalt til å formidle til alle mennesker, fra våre nærmeste og videre ut til jordens ender. Inntil Herren kommer igjen, vil vi med frimodighet og på stadig nye måter gi mennesker i vår tid det største vi kan gi dem: evangeliet. Det gjør vi først og fremst gjennom våre menigheter og vårt skolearbeid, i diakoni og misjonsvirksomhet. 14 14 GF 2015 Menighetsbygging vil alltid ha høy prioritet i DELK. Skal dette bli slik Gud vil, må bønn og arbeid gå hånd i hånd. Vi skal plante og vanne; ’Vi er Guds medarbeidere’ (1Kor 3,9) – og samtidig: ’Men Gud ga vekst’ (1 Kor 3,6). Alt vårt arbeid må prøves på dette: om mennesker blir frelst. Vi må derfor hele tiden ha en vurdering av våre arbeidsformer, og gjøre endringer i disse når det trengs. Det gjelder samtidig som vi som troens folk også er motstrøms mennesker. DELK har siden starten i 1872 hatt etablering og drift av kristne skoler som et av sine viktigste virksomhetsområder. Gjennom dette vil vi formidle Guds kjærlighet til nye generasjoner. Vi ønsker også at vårt skolearbeid skal bidra til å styrke menighetenes barne- og ungdomsarbeid. Satsing på skole, barn og unge vil ha høy prioritet i DELK. Tidligere i DELKs historie har diakoni, ytre misjon eller misjon i nærmiljøet ikke hatt så sentral plass som i de senere årene. Gjennom forkynnelse, samarbeid med misjonsorganisasjoner, lokale menigheter/kirkesamfunn og organisasjoner har dette utviklet seg til å bli en velsignelse for kirkesamfunnet og enkeltmennesker. Diakoni og nærmisjon har en sentral plass i flere menigheter. Engasjementet i ytre misjon har gjort DELK til et arbeidslag i den verdensvide kirke. DELK er et forholdsvis lite kirkesamfunn i Norge. På flere av de steder DELK er etablert sees vi på som en viktig samarbeidspartner og bidragsyter både i samfunnet og kirkelivet. DELK opplever i likhet med de fleste kirkesamfunn sviktende medlemstall. Dette gir oss en utfordring når det gjelder framtidig strategi; det er nødvendig at vi som kirkesamfunn drøfter spørsmål som handler om denne utviklingen. STRATEGIPLAN FOR 2018 – 2021 – hvorfor og hvordan DELKs strategiplan for perioden 2018-2021 setter fokus på de deler av arbeidet i våre menigheter hvor vi mener utfordringene er sterkest. Vi ønsker med denne planen å se målrettet på DELKs arbeid og inspirere til fornyet innsats, og peke ut en samlende retning for vårt arbeid. Ikke alt kan sies i en strategiplan. Når noe prioriteres, må noe annet prioriteres ned. I denne strategiplan for kommende fireårsperiode setter Styret og Rådsmøtet opp noen mål innen våre virksomhetsområder og måter å nå dem på, vel vitende om at en rekke initiativ og tiltak må nedprioriteres eller settes på vent. Menighetene inviteres til å gi innspill på strategiplanen før en bred drøfting på GF 2015. Det er GF 2017 som vedtar endelig strategiplan, men behandlingen på GF 2015 vil være en inspirasjon til menighetene i arbeidet, og ha betydning for kirkens og menighetenes prioriteringer også i kommende toårsperiode. Etter endelig vedtak i GF 2017 skal strategiplanen være retningsgivende for arbeidet i menighetene og skolene. I tillegg skal menighetene utarbeide sine egne handlingsplaner som har strategiplanen som fundament. DELKs formål Vårt mål er at DELK, et kirkesamfunn bygd på Jesus Kristus som grunnvoll, skal være med og utbre evangeliet i nærmiljøet og til jordens ende, så mennesker kan komme til tro og bli frelst, og bli bevart hos Kristus (Grunnreglene § 2.1) Dette vil vi gjøre gjennom forkynnelse og sakramentforvaltning, drift av kristne skoler og misjonsarbeid, diakoni og annet menighetsarbeid (Grunnreglene § 2.2). DELKs motto: Tro, tilhørighet, tilbedelse og tjeneste (dette er et forslag; her utfordres menighetene og enkeltpersoner til å komme inn med sine forslag; avgjøres på GF) 15 15 GF 2015 Virksomhetsområder A. Menighet Våre mål er: 1. å utvikle våre menigheter og plante nye med basis i DELKs bekjennelse og grunnsyn 2. å utruste de kristne gjennom veiledning og undervisning fra Bibelen så de kan leve et liv i troskap mot Guds ord og i kjærlighet til sin neste 3. å ha et sterkere fokus på barn og unge i menighetsarbeidet 4. å vinne nye for Guds rike ved å kalle mennesker til omvendelse og tro Dette vil vi gjøre ved å: 1. forkynne Guds ord på bibelsk og luthersk basis og i aktuell form, til omvendelse og etterfølgelse av Jesus Kristus 2. styrke veiledningen til bibelskole-/ preste- og lederutdanning 3. løfte barne-, ungdoms- og unge-/voksne-arbeidet 4. styrke ungdommenes Kvitsundstevne, Bondal leirsted, videreføre kontakten med Høgsveen retreatsted 5. legge til rette for at kvinner får mer ansvar og oppgaver i menigheten 6. styrke frivillighetsarbeidet 7. videreføre vekslingen mellom gudstjenester og søndagsmøter 8. søke god kontakt med andre kristne i lokalmiljøet 9. legge til rette for flerkulturelle fellesskap i menighetene 16 B. Skole Våre mål er: 1. å videreutvikle våre eksisterende barne- og ungdomsskoler 2. å styrke samarbeidet mellom skole, hjem og menighet 3. å tydeliggjøre DELKs rolle og oppgaver som skoleeier 4. å etablere nye kristne grunnskoler Dette vil vi gjøre ved å: 1. arbeide bevisst med å styrke og tydeliggjøre våre skolers kristne profil, spesielt gjennom skolens grunnlagsdokumenter 2. arbeide for gode faglige skoler med et godt miljø der den enkelte elev blir sett og ivaretatt 3. føre en aktiv og støttende personalpolitikk der skolens ansatte utrustes til arbeidet med elevene 4. styrke prestens tilstedeværelse og funksjon i skolen 5. heve kompetansen til skolestyrene 6. arbeide aktivt med rekruttering av nye skoleledere, styreledere og styremedlemmer 7. videreutvikle Skolekonsulentens rolle og oppgaver 8. utfordre unge til å gå inn i læreryrket og andre oppgaver i skolen 9. vurdere om DELK skal etablere skoler – alene eller sammen med andre – på steder der vi ikke har lokalmenighet, eller bare satse på skoler i tilknytning til våre lokalmenigheter C. Misjon og diakoni Våre mål er å: 1. utvikle tanken om misjonale / utadvendte menigheter som viser omsorg for det hele menneske 2. styrke arbeidet med å nå mennesker i nærmiljøet med både evangeliet og menneskelig omsorg 16 GF 2015 Dette vil vi gjøre ved å: 1. styrke misjonærrekrutteringen og videreføre samarbeidet med våre nåværende misjonspartnere 2. styrke nærmisjonssiden, skape møteplasser med ikke-kristne 3. fornye forvaltertanken, tienden og givertjenesten 4. utvikle menighetsdiakonien videre, med fokus på eldre, ensomme, sjelesorg, samlivskurs etc. 5. ta sosialt ansvar for mennesker i nød; f. eks marginaliserte/ utsatte i nærområdene 6. utfordre til miljøbevisste menigheter, og bidra til at Guds skaperverk, natur og ressurser bevares D. DELK som kirkesamfunn Våre mål er å: tydeliggjøre DELKs plass og oppgave i kirke-Norge videreføre kontakten med andre kirkesamfunn og organisasjoner som står oss nær Dette vil vi gjøre ved å: bistå menighetene overfor offentlige myndigheter bidra med høringsuttalelser og delta i den offentlige debatt om aktuelle tros- og livssynsspørsmål 3. videreutvikle ny struktur for administrasjon, styring og lederskap; styrke DELKstyrets og Rådsmøtets plass og funksjon 4. bedre intern/ ekstern informasjon, DELKs nettsider, IKT, Underveis, litteratur/ forlag, sosiale medier 1. 2. 1. 2. Noen konkrete mål innen 2021: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. Starte 2 nye menigheter Sende ut 2 nye misjonærenheter 3 personer under 30 år starter på diakoni-, preste- eller annen menighetsutdannelse Starte 1 ny barne-/ungdomsskole Få på plass en egen skole-kontaktperson i hver menighet som kan informere om vårt skolearbeid og inspirere til både forbønn, etablering og videreutvikling Få ferdig kristendomsverk for 1.-10. årstrinn Fylle opp klassene fra 1. årstrinn Hver menighet får sin diakon innen periodens utløp Øke gjennomsnittlig besøk til gudstjenester/ søndagsmøter med 10 % Antall medlemmer i DELK øker fra 3400 til 3500 mennesker i løpet av planperioden Integrere St. Hansstevnet og Generalforsamlingen i 2017 Etablere DELK Ung innen utgangen av planperioden Drøfte endring av DELKs logo; vedta DELKs motto i planperioden Noen viktige spørsmål til drøfting på GF 2015: DELK opplever i likhet med de fleste kirkesamfunn en stagnasjon i antall medlemmer. Hvordan møter vi denne utviklingen? Hva slags strategi har vi for bedre kontakt med andre kristne sammenhenger som står oss nær? Har vi nok ressurser – økonomisk og personellmessig – til å drive arbeidet i skolene og i DELK videre? GF 7 /15 Tilsynsmannens tale GF 8/15 Unges tro - alles ansvar Om voksnes ansvar i generasjonsmenigheter. Innledning v/Hans Kristian Skaar, leder NLM-Ung 17 17 GF 2015 GF 9/15 Saker meldt inn fra menighetene eller enkeltpersoner Ved fristens utløp hadde det kommet inn en henvendelse fra en enkeltperson – Issa Hammer, Bergen. Brevet inneholder 2 punkter – søndagsmøter i sommerferien og misjon rettet mot Asia og Midtøsten. Det vises til vedlagte brev og saken legges fram for GF til drøfting. Forslag til vedtak: 1. Saken oversendes til administrasjon for videre behandling. 2. Saken oversendes misjonskomiteen for videre behandling. Vedlegg: Fra Bergen menighet: Mitt navn er Issa Hammer. Jeg er medlem i DELK-Bergen menighet. Jeg jobber som tolk i persisk og medhjelper for DELK-Bergen menighet. 18 Mine forslag er følgende: 1- Menighetene må ha søndagsmøter i sommerferien. Det at dørene til kirka blir stengt gjør det vanskelig for ensomme medlemmer, særlig utlendinger, å være borte fra menigheten. Mange reiser ikke på ferie og hvis menigheten holder åpen, kan de komme til møte om søndagene og ta del i gleden som man får av fellesskapet med sine søsken. 2- Misjon. DELK må satse på misjon i eks-Sovjet. Veien til å spre evangeliet i Midtøsten går via "Russland" videre til de gamle Sovjet statene i sentral Asia, og videre til Afghanistan og seinere til Iran. Man må også prioritere misjon på denne måten. Lutherske menigheter er frie i eks-Sovjet og vi må bruke denne friheten til å bruke sine krefter for å spre den sanne troen i disse områdene. På hjemmefronten må vi satse på å evangelisere blant persisk-talende mennesker. Statistikken viser at persisk-talende folkeslag (iranere, afghanere og tajikerne) er mest åpne for evangeliet blant alle folkeslag som bor i Norge. Menighetene må organisere evangeliseringsgrupper og besøke f.eks. asylmottakene og komme i kontakt med persisktalende asylsøkere, bygge en relasjon med dem, hjelpe dem med asylsøknadene deres og invitere dem til møter i DELK sine menigheter over hele landet. Mitt håp er at disse forslagene kan behandles i DELKs generalforsamlingen. Takk på forhånd! Varme hilsener, Issa Hammer, tolk og oversetter i persisk, dari og tajiki, medhjelper i KIABjørgvin og DELK-Bergen menighet GF 10/15 Arbeidsbeskrivelse for Tilsynsmannen Iflg Grunnreglene §4.7e er det generalforsamlingen som ‘fastsetter og definerer oppgavene for alle som er nevnt i §4 pkt 7d.’ Her er tilsynsmannen nevnt i tillegg til prester, eldste, delegater til GF osv. Den arbeidsbeskrivelse som nå fremmes er ny; det har ikke tidligere foreligget en fullstendig beskrivelse av TMs oppgaver og ansvar slik som dette. Men oppgavene er ikke nye; det er dette DELKs tilsynsmann i det store og hele alltid har arbeidet med. Forslag til vedtak: Generalforsamlingen godkjenner det framlagte forslag til Arbeidsbeskrivelse for Tilsynsmannen Vedlegg: Arbeidsbeskrivelse for Tilsynsmannen Tilsynsmannens mandat iflg. DELKs Grunnregler § 10.3: Tilsynsmannen er tillagt: a) åndelig tilsynsansvar for DELK, b) åndelig lederskap for prestene, de eldste og øvrige forkynnere 18 GF 2015 c) administrativt lederansvar for DELK. Tilsynsmannens ansvar og myndighet 1. Tilsynsmannen vigsles etter forordnet liturgi forrettet av avgående tilsynsmann. Vigslingsliturgiens formaning og løfte er bestemmende for Tilsynsmannens tjeneste og livsførsel. 2. Tilsynsmannen har et særlig ansvar for at evangeliet blir forkynt rent etter Guds ord og vår kirkes bekjennelse og at sakramentene blir forvaltet rett i kirkesamfunnet. 3. Tilsynsmannstjenesten er en enhetens tjeneste. Tilsynsmannen skal i hele sin tjeneste fremme og bevare enheten i kirkesamfunnet. 4. Han skal rettlede og oppmuntre DELKs menigheter og de ansatte, tillitsvalgte og frivillige i deres tjeneste. 5. For å ivareta dette tilsynsansvaret skal Tilsynsmannen gi råd og veiledning angående presters og andre ansattes tjenesteutøvelse. 6. Tilsynsmannen leder prestetjenesten i kirkesamfunnet. Han er i særlig grad prestenes og de eldstes prest. Han skal se til at prestene forkynner evangeliet, forvalter sakramentene, lever i overensstemmelse med den kristne tro etter vår bekjennelse og utfører sin tjeneste etter vår kirkes ordninger og vedtekter. 7. Han skal også se til at de eldste, diakoner og andre som er vigslet til tjeneste i kirken, virker og lever i samsvar med vigslingens formaning og løfte. 8. Tilsynsmannen representerer kirkesamfunnet overfor de borgerlige myndigheter. Han skal tale folk og øvrighet til rette når Guds ord krever det. 9. Tilsynsmannen eller den han gir ansvar for dette, representerer DELK overfor andre kirkesamfunn gjennom samtale og dialog, og utvikler en felleskirkelig kontakt og samarbeid gjennom de ordninger vi har for dette. 10. Tilsynsmannen har representasjonsoppgaver i forbindelse med kirkevigsler, jubileer og andre spesielle anledninger. 11. Tilsynsmannen skal avsette nødvendig tid til studium, fritid og personlig fornyelse. 12. Nestleder i Rådsmøtet er Tilsynsmannens faste stedfortreder. Tilsynsmannens oppgaver A. Tilsynsansvar (jf. Grl. § 10.3a) Tilsynsmannen skal 1. besøke menighetene jevnlig ved tilsynsbesøk (se Ordning for tilsynsbesøk) og ved andre anledninger, hvor han forkynner, rettleder og oppmuntrer. 2. forordne gudstjenester i menighetene og fastsette prestenes besøk til andre menigheter. 3. ha god kontakt med våre skoler, skolelederne og andre tilsatte og besøke skolene jevnlig. Han har også ansvar for at skolenes verdimessige og andre grunnlagsdokumenter er oppdatert og anvendes. 4. arbeide for å forebygge og løse konflikter i kirkesamfunnet og menighetene. 5. avgi læreuttalelse ved behov, og legge vekt på at viktige saker til avgjørelse i Rådsmøtet og andre organer er fundert i bibelstudium og bønn. 6. bidra til en rapport til DELKs Generalforsamling om forholdene og virksomheten i kirkesamfunnet og peke på utfordringer, jfr Grl. §6.6a.II 7. foreta vigsling av kirker, eller avvigsling av kirker/vigslet lokale som ikke lenger skal være til kirkelig bruk. B. Åndelig lederskap for prestene, de eldste og øvrige forkynnere (jf. Grl. § 10.3b) Tilsynsmannen skal 1. sammen med og i tillegg til Tilsettingsutvalget ha samtale med kandidater til prestetjeneste før ordinasjon, vurdere den enkelte kandidats teologiske og læremessige basis, hans egnethet for prestetjenesten og gi hjelp til avklaring av kallet og oppgaven 2. selv ha – eller bemyndige menighetens prest til å ha – samtale med kandidater til eldstetjeneste i menigheten 3. foreta ordinasjon av prester og innvielse av eldste etter forordnet liturgi 4. gi tjenestebrev ved tilsetting av allerede ordinert prest til tjeneste i ny menighet 19 19 GF 2015 5. ha jevnlig medarbeidersamtale med prestene, legge til rette deres arbeidsforhold i henhold til Personalhåndbokens bestemmelser, og oppmuntre til at de søker veiledning og sjelesorg 6. lede møtene i prestekollegiet, evt delegere oppgaven 7. ha personalansvar for andre sentralt ansatte i kirkesamfunnet C. Administrativt lederansvar (jf. Grl. § 10.3c) Tilsynsmannen 1. er leder av Rådsmøtet og påser at saksforberedelser, behandling og vedtak i Rådsmøtet og underliggende komiteer skjer i samsvar med DELKs bekjennelse, vedtekter og øvrige ordninger 2. er medlem i DELK-styret og er daglig leder i DELK 3. er ansvarlig redaktør for Underveis og DELKs nettsider, og ansvarlig for offisielle uttalelser til media angående kirkesamfunnet 4. påser at Rådsmøtets og DELK-styrets beslutninger blir satt ut i livet 5. påser at rutiner og ordninger for arbeidet både i DELKs hovedadministrasjon og i menighetene er i henhold til forsvarlig drift 6. sørger for at ledige prestestillinger blir besatt, og at de utlyses etter fastlagt ordning 7. påse at kirkesamfunnets midler brukes og forvaltes i tråd med de retningslinjer som DELK-styret trekker opp 8. kan delegere oppgavene, men ikke ansvaret, innen pkt 4-8 D. Arbeide for enhet og fellesskap (jf. TMs ansvar og myndighet pkt 6) Tilsynsmannen skal 1. enten selv eller gjennom annen representant utpekt av ham eller RM, representere DELK i felleskirkelige og sammenslutninger hvor DELK har medlemskap 2. delta sammen med misjonssekretær/andre i de årlige samtaler DELK har med misjonsorganisasjoner vi samarbeider med 3. arbeide for et rett og godt forhold til andre trossamfunn, ved å oppmuntre menighetene til god kontakt, dialog og samarbeid med både lutherske og andre menigheter og sammenhenger lokalt/regionalt etter de retningslinjer som gjelder for dette (DELK i samarbeid med andre) 4. synliggjøre fellesskapet med andre kirkesamfunn om det samme apostoliske evangelium og de samme Herrens sakramenter: ’Jeg tror på … én hellig, allmenn kirke’ (3.trosartikkel); ‘Må de alle være ett … for at verden skal tro at du har sendt meg’ (Joh 17,21) Tilsynsmannen foretar prioriteringer av oppgavene i samråd med stedfortredende Tilsynsmann og styreleder, og delegerer oppgaver der det er nødvendig eller tjenlig. GF 11/15 Valg til DELK-styret og valgkomitéen Det vises til valgkomitéens vedlagte utredning og forslag. Det vises også til regler ved forslag som kommer fram under GF. Valgkomitéen vil orientere i forkant av valgene. Forslag til vedtak: Formuleres under behandlingen i GF Vedlegg: VALG til DELK-styret Se Grunnreglene § 4,7 h) Disse er ikke på valg: Tom E. Asp og Signe B.Gjelstad er valgt fram til 2017 Innstillingene fra valgkomitéen er enstemmig 20 20 GF 2015 Fire kandidater på valg: Kåre Solberg (N. Vestfold) innstilles til gjenvalg Astrid Gjelstad (Oslo) innstilles til gjenvalg Terje Sletten (Telemark) innstilles til gjenvalg Bjarte Tennfjord (Bergen) er valgt fram til GF 2017, men har bedt om avløsning. Etterfølgende medlem blir valgt i den gjenværende perioden, som er to år 21 Kåre Solberg Astrid Gjelstad Terje M. Sletten Per Henrik Gillesvik Ny kandidat til medlem i DELK-styret er: Per Henrik Gillesvik, Bergen, alder: 65 år, sivil stand: Gift, 3 barn, utdannet siviløkonom og statsautorisert revisor, har vært partner i PwC (revisjonsfirma) i en adm. stilling og er nå selvstendig konsulent/rådgiver innenfor øk.- og adm. spørsmål. Medlem av Bergen menighet og leder av økonomi- og administrasjonsutvalget Tre varamedlemmer i DELK-styret på valg: Camilla Luhr innstilles til gjenvalg, Anders Martin Fon innstilles til gjenvalg Jøran Sanna, Telemark, stiller ikke til gjenvalg | Anders Martin Fon Camilla H. Luhr Jostein Bendiksen Ny kandidat til varamedlem i DELK-styret: Jostein Bendiksen, Skien alder: 32 år, sivil status: gift, 2 barn, utdannet lektor i humanistiske fag, har arbeidet som ungdomsskolelærer i offentlig skole og arbeider nå på Toppidrettsgymnaset i Telemark. Medlem i Skien menighet. Har vært leder i ungdomsarbeid og sittet i eldsterådet i pinsemenighet på Stathelle. Erfaring fra styre i borettslag Valg til valgkomitéen i DELK-styret: Se Grunnreglene § 5,1,2 og 3 Disse er ikke på valg: Andreas Thorsnes, Oslo, Tore Slettvik, Tønsberg, og Kjersti Stenhjem Lie, Bergen Fire kandidater (4 år) på valg: Elisabeth Fehn Olsen, Oslo innstilles til gjenvalg Morten Askjer, N. Vestfold innstilles til gjenvalg Kari Fosse, Porsgrunn, innstilles til gjenvalg Fredrik Døvik, Sandefjord ønsker ikke gjenvalg 21 GF 2015 Ny kandidat til medlem i valgkomiteen: Helene Venheim Foss, Skien alder: 37 år, sivil status: gift, 2 barn, ansatt som lærer ved Skauen kr. skole i Skien, tidligere Ryenberget skole i Oslo, utdannet som lærer ved Høgskolen i Oslo, dirigerer DELKs barnekor i Telemark GF 12/15 Regler for valg av Tilsynsmann Helene Venheim Foss Grunnregelutvalget utarbeidet til Årsmøtet 2013 forslag til nye regler for valg av Tilsynsmann. De ble tatt opp til drøfting på årsmøtet men trukket før endelig vedtak for videre bearbeidelse. Det forslag som DELK-styret nå fremmer, er ikke mye forskjellig fra forslaget i 2013 bortsett fra på ett punkt: I stedet for forslaget fra 2013 om at ‘DELK velger en tilsynsmann blant sine ansatte prester eller blant DELKs stemmeberettigede menn over 25 år’, er dette nå endret til å gjelde ‘blant sine nåværende og tidligere prester og eldste.’ Forslag til vedtak: Generalforsamlingen godkjenner det framlagte forslag til Regler for valg av Tilsynsmann Vedlegg: Regler for valg av tilsynsmann 1) Kunngjøring Valg av tilsynsmann skal kunngjøres i en gudstjeneste i alle menighetene minst tre uker før frist for innlevering av stemmene. Kunngjøringen skal inneholde en orientering om det forestående valg og valgreglene, hva Guds ord sier om tilsynstjenesten og en formaning til menighetene om å legge valget fram for Gud i bønn. 2) Valgbarhet DELK velger en tilsynsmann blant sine nåværende og tidligere prester og eldste. 3) Stemmerett Alle regelmessig nattverdsøkende medlemmer i DELK som er fylt 18 år innen årets utgang, har stemmerett. 4) Valgdeltakelse Valgdeltakelsen må være minst 50% av DELKs stemmeberettigede medlemmer for at valget skal være gyldig. Fastsetting av antall stemmeberettigede medlemmer i DELK skjer med grunnlag i menighetenes fastsetting pr. 31.12. siste år, jfr Grunnregler for DELK §8 (2). 5) Valgprosess a. Første valgrunde Hvis en kandidat får minst 60 % av stemmene i første valgrunde og sier seg villig til å ta imot kallet, er han valgt (1). I motsatt fall går man til neste valgrunde (2). b. Andre valgrunde Valget står nå mellom de kandidater som til sammen har oppnådd minst 60 % av de avgitte stemmer, regnet forfra på resultatlisten fra første valgrunde. Hvis en av disse kandidatene nå oppnår mer enn 50 % av stemmene og sier seg villig til å ta imot kallet, er han valgt (3). I motsatt fall går man til neste valgrunde. c. tredje valgrunde Valget står nå mellom de to kandidatene som i andre valgrunde fikk flest stemmer. Den som nå får flest stemmer og sier seg villig til å ta imot kallet, er valgt (3). Dersom disse to får like mange stemmer, avgjøres valget ved loddtrekning, jfr Apg 1,26. 22 22 GF 2015 (1) Hvis den som velges etter første valgrunde ikke er nåværende eller tidligere prest i DELK, har et utvalg bestående av tre medlemmer fra Rådsmøtet valgt av Rådsmøtet en samtale med ham. Utvalget lager en begrunnet innstilling som sendes på høring til Rådsmøtets medlemmer med angitt svarfrist. Innstillingen – eventuelt justert etter høringsuttalelsene – legges fram for DELK-styret som deretter evt. gjør vedtak om ansettelse til prestetjeneste og fastsetter lønns- og arbeidsvilkår. Tilsynsmannen eller hans stedfortreder ordinerer den valgte til tjeneste som tilsynsmann. (2) Hvis en/ noen av kandidatene som kan gå videre til neste runde ikke er nåværende eller tidligere prest i DELK, har et utvalg bestående av tre medlemmer fra Rådsmøtet valgt av Rådsmøtet en samtale med vedkommende/ hver av dem. Utvalget lager en begrunnet innstilling som sendes på høring til Rådsmøtets medlemmer med angitt svarfrist. Innstillingen – eventuelt justert etter høringsuttalelsene – legges fram for DELK-styret som deretter avgjør om kandidaten/e som ikke er blant prestene i DELK er valgbar/e i andre valgrunde. 23 (3) DELK-styret fastsetter lønns- og arbeidsvilkår. Tilsynsmannen eller hans stedfortreder ordinerer den valgte til tjeneste som tilsynsmann. GF 13/15 Årsberetninger og regnskaper Dokumentet finnes bak i heftet Forslag til vedtak: Årsberetninger og regnskap tas til orientering GF 14/15 Interpellasjoner og spørsmål GF 15/15 Evaluering av ny styringsstruktur Saken legges fram til drøfting på GF2015. Ordningen med ny styringsstruktur har fungert i 3 år og med mange positive sider foreslås det at strukturen vedtas som en permanent ordning for kirkesamfunnet. Forslag til vedtak: 1) GF ber om at DELK ledes i henhold til den nye styringsstrukturen. 2) Styringsstrukturen utvikles videre etter de føringer som GF-15 gir. GF 16/15 Prosedyre for rekruttering og tilsetting av prest Prosedyre for rekruttering og tilsetting av prest i DELK ble vedtatt på Årsmøtet 2013. Der ble det også vedtatt å evaluere ordningen på Generalforsamlingen i 2017. Prosedyren har vært i bruk i alle prestetilsettinger siden den ble vedtatt. Den har for det meste vist seg å være en god og tjenlig ordning. Menighetene, som både skal ha presten og lønne ham, har kommet mye tydeligere inn i prosessen, samtidig som de sentrale hensyn, kandidatvurdering, læreprøving og andre forhold, blir godt ivaretatt. Grunnen til at DELK-styret ønsker å fremme et nytt forslag allerede nå, er at det har vist seg å være noen uheldige sider ved nåværende prosedyre som bør endres. Det er særlig hensynet til prester som allerede er tilsatt i DELK og deres posisjon som kandidat til ledige stillinger som har utfordret ordningen. Dette blir nå etter DELK-styrets mening ivaretatt på en mye bedre måte i det nye forslaget. Enkelte andre mindre endringer er også gjort. Forslag til vedtak: Generalforsamlingen godkjenner det framlagte forslag til Prosedyre for rekruttering og tilsetting av prest 23 GF 2015 Vedlegg: NB! Denne versjon ble vedtatt på Årsmøtet 2013: Prosedyre for rekruttering og tilsetting av prest gjelder når en, eventuelt flere menigheter, skal tilsette prest 1. Behovsprøving Eldsterådets (ER) oppgaver før rekruttering: a. oppfordre menigheten til å be for rekruttering av ny prest b. be over og samtale om menighetens behov i forbindelse med tilsetting av ny prest c. formidle til Styret menighetsmøtets vurderinger mht stillingsprofil, økonomi etc. 24 Menighetsmøtets oppgaver før rekruttering: d. vurdere ulike ønsker og behov knyttet til prestestillingen, f.eks barne/ungdomsarbeid, diakoni, skole, annet menighetsbyggende arbeid, administrative oppgaver, annet. e. vurdere menighetens økonomiske evne og foreslå størrelse på fremtidig prestestilling, eventuelt frivillig/ulønnet engasjement. f. se på fordelingen mellom gudstjenester og søndagsmøter 2. Tilsettingsutvalget Tilsettingsutvalget består av inntil 6 medlemmer: a. Tilsynsmannen (leder) b. 1 medlem fra Rådsmøtet, valgt av Rådsmøtet for 3 år c. 1 stemmeberettiget DELK-medlem valgt av Styret for 3 år d. inntil 3 stemmeberettigede medlemmer fra den aktuelle menighet, valgt av menigheten, hvorav minst én av disse kommer fra menighetens eldsteråd. Andre bestemmelser: e. Beslutninger bør tas under konsensus f. Ved stemmelikhet er Tilsynsmannens stemme avgjørende g. Utvalget samarbeider med personalkomiteen 3. Utlysing a. Tilsettingsutvalget avklarer med prestene i tjeneste om noen har ønske om overflytting til den ledige prestestillingen. Tilsettingsutvalget behandler et evt ønske om overflytting i nær kontakt med avgivende og mottagende menighet, og fremmer dette for Styret. b. Hvis ikke intern overflytting, utlyser Tilsettingsutvalget den ledige prestestillingen internt og eksternt, og fastsetter søknadsfrist. Stillingen lyses ut som en fast stilling med mindre Styret har bestemt noe annet. c. Menighetens medlemmer, eldsteråd og andre oppfordres til å komme med forslag til Tilsettingsutvalget på personer (interne eller eksterne) de mener Tilsettingsutvalget bør oppfordre til å søke. 4. Intervjuer Tilsettingsutvalget gjennomgår innkomne søknader, innkaller til og gjennomfører intervjuer og læremessig prøving og opplyser søkere om videre prosedyre. 5. Innstilling Tilsettingsutvalget lager en begrunnet innstilling på en eller flere kandidater. 24 GF 2015 6. Høring Innstillingen sendes på høring til Rådsmøtet/Rådsmøtets medlemmer og lokalt eldsteråd med angitt svarfrist. 7. Ansettelse Styret i DELK gjør vedtak om ansettelse med prøvetid 6 måneder, fastsetter lønnsog arbeidsvilkår i tråd med gjeldende lønnsregulativ for prestene i DELK og inngår arbeidsavtale. 8. Oppfølging Tilsynsmannen og menighetens eldsteråd skal i samarbeid gi den nyansatte veiledning og oppfølging i prøvetiden. 25 9. Votum Før prøvetidens utløp kaller menigheten ved et ikke-juridisk bindende skriftlig votum. 10. Evaluering Før prøvetidens utløp gjennomfører Tilsettingsutvalget et evalueringsmøte med presten og gir en skriftlig oppsummering til vedkommende og til Styret i DELK. Vedlegg: NB!: Denne versjon framlegges til behandling: Prosedyre for rekruttering og tilsetting av prest (endringer i dette dokumentet er gjort etter behandling i hhv DELKs styre, Rådsmøtet og Personalkomiteen, og etter diverse innspill fra bl.a Ryenberget menighet og enkeltpersoner) 1. Oppstart prosess for rekruttering av prest a. Når det er behov for rekruttering av prest til en menighet, tas dette opp mellom menighetens eldsteråd (ER) og Tilsynsmannen (TM). TM orienterer ER om gjeldende prosedyre for rekruttering av prest. b. TM fremmer saken for Personalkomiteen (PK), som gjør vurderinger av personalmessig karakter før saken fremmes for DELK-styret. c. Styret gjør vedtak om oppstart av prosess for rekruttering av ny prest til aktuell menighet. 2. Behovsprøving Eldsterådets oppgaver før rekruttering: a. oppfordre menigheten til å be for arbeidet med å få ny prest b. be over og samtale om menighetens behov i forbindelse med tilsetting av prest c. forberede prosessen i menigheten og innkalle til menighetsmøte d. etter menighetsmøtet: formidle til DELK-styret menighetsmøtets vurderinger mht stillingsprofil, økonomi etc (jfr. pkt 2e og f) Menighetsmøtets oppgaver før rekruttering: e. vurdere ulike ønsker og behov knyttet til prestestillingen, f.eks barne/ungdomsarbeid, diakoni, skole, annet menighetsbyggende arbeid, administrative oppgaver og lignende. f. vurdere menighetens økonomiske evne og vedta størrelse på fremtidig prestestilling, eventuelt frivillig/ulønnet engasjement. g. drøfte fordelingen mellom gudstjenester og søndagsmøter h. samle vurderingene fra ovenstående punkter i et mandat som inngår i Tilsettingsutvalgets videre arbeid 25 GF 2015 i. velge inntil tre stemmeberettigede medlemmer fra den aktuelle menighet til Tilsettingsutvalget (TU), hvorav en eldste. Det er ønskelig med en alders- og kjønnsfordeling på medlemmene. 3. Tilsettingsutvalget Tilsettingsutvalget består av inntil 6 medlemmer: a. Tilsynsmannen (leder) b. 1 medlem fra Rådsmøtet, valgt av Rådsmøtet for 3 år, med varamedlem c. 1 medlem fra DELK-styret, valgt av Styret for 3 år, med varamedlem d. inntil 3 stemmeberettigede medlemmer fra den aktuelle menighet; jfr pkt 2i Andre bestemmelser: e. Beslutninger bør tas under konsensus f. Ved stemmelikhet er Tilsynsmannens stemme avgjørende g. TU samarbeider med Personalkomiteen i rekrutteringsprosessen 26 4. Intern overflytting d. Intern utlysning. – TM avklarer med prestene i tjeneste ev. i permisjon om noen har ønske om overflytting til den ledige prestestillingen. Menighetens uttrykte behov og ønsker nedfelt i mandatet, jfr pkt 2h, formidles også til prestene. TU behandler et ev. ønske om overflytting i samarbeid med PK og i nær kontakt med ER i avgivende og mottagende menighet. e. Samtale. – TU har samtale med kandidaten/e. PK avgjør i hvert tilfelle hvilke av TUs medlemmer som skal delta i samtalen. f. Fortrinnsrett. – Normalt gis prester som allerede er i tjeneste eller i permisjon fortrinn til utlyste stillinger. TU fremmer slikt forslag for Personalkomiteen som ev. innstiller til DELK-styret om intern rekruttering. Avgjørende faktorer i vurderingen vil være f.eks lengde på den tjenestetid søkeren har hatt i nåværende stilling, spesielle hensyn som tilsier overflytting etc. g. Vedtak om overflytting. – TU fremmer en begrunnet innstilling til PK. PK fremmer denne med ev. bemerkninger til DELKs styre. Styret gjør vedtak om overflytting til ny menighet, fastsetter lønns- og arbeidsvilkår i tråd med gjeldende lønnsregulativ for prestene i DELK og inngår ny arbeidsavtale. 5. Rekruttering for nyansettelse a. Utlysning. – Hvis ikke intern overflytting, utlyser TU den ledige prestestillingen internt (kunngjøring i menighetene, DELKs hjemmesider) og normalt også eksternt (den kristne dagspresse, ev. lokalavis), og fastsetter søknadsfrist. Utlysningstekst utarbeides av TU basert på mandatet. Stillingen lyses ut som fast stilling med mindre DELK-styret har bestemt noe annet. Menighetens medlemmer, eldsteråd og andre oppfordres til å komme med forslag til TU på personer (interne eller eksterne) de mener TU bør oppfordre til å søke stillingen. b. Intervju. – TU gjennomgår innkomne søknader, innkaller til og gjennomfører intervjuer og læremessig prøving av kandidaten/e, gjør referansesjekk og opplyser søkere om videre prosedyre. c. Innstilling og høring. – TU lager en begrunnet innstilling på en eller flere kandidater. Innstillingen sendes på høring til Rådsmøtet/Rådsmøtets (RM) medlemmer og lokalt eldsteråd med angitt svarfrist. Høringen gjøres normalt via epost. 26 GF 2015 d. Ansettelse. – DELKs styre gjør på basis av RMs høringsuttalelse vedtak om ansettelse med prøvetid på 6 måneder, fastsetter lønns- og arbeidsvilkår i tråd med gjeldende lønnsregulativ for prestene i DELK og inngår arbeidsavtale. e. Oppfølging. – Tilsynsmannen og menighetens eldsteråd skal sammen gi den nytilsatte veiledning og oppfølging i prøvetiden. f. Evaluering. – Før prøvetidens utløp gjennomfører TU sammen med eldsterådet et evalueringsmøte med presten og gir en skriftlig oppsummering til vedkommende i tillegg til Personalkomiteen og DELK-styret. g. Votum. – Før prøvetidens utløp kaller ev. menigheten den nytilsatte prest ved et ikke-juridisk bindende skriftlig votum. 27 GF 17/15 Endring i grunnreglene DELKs nye Grunnregler ble vedtatt på ekstraordinært Årsmøte i 2012. I Årsmøtet 2013 ble det gjort enkelte justeringer. Det er også i år behov for å gjøre noen få mindre endringer i Grunnreglene. Følgende forslag fremmes: 1. §2.1 DELK vil være et kirkesamfunn…. – Her er pkt 1 én eneste lang setning på seks linjer. Forslag til endring: Det settes punktum etter første parentes. Deretter: Vi vil være med på å… 2. §3.2 Betegnelsen Styret endres til DELK-styret (jfr. vedtak i DELK-styret sak 34/15 pkt 1). Denne endring gjøres på alle steder i Grunnreglene hvor det nå brukes betegnelsen Styret. I oppregninger og avsnitt hvor betegnelsen Styret brukes gjentatte ganger, kan Styret brukes i fortsettelsen når det i innledningen brukes DELK-styret. 3. §4.3 Skolesekretær endres til skolekonsulent. 4. §4.3 I tillegg til de nevnte funksjoner som gis tale- og forslagsrett, tas også inn Administrasjonsleder. 5. §4.6 Sekretærer endres til referenter. Det er denne betegnelse som alltid har vært brukt for å skrive referat fra GF. Tilsvarende pkt 9. Forslag til vedtak: Generalforsamlingen godkjenner de framlagte forslag til endringer. 27 GF 2015 28 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn ÅRSRAPPORT FOR KIRKESAMFUNNETS MENIGHETS- OG SKOLEREGNSKAPER FOR 2014 FRA ØKONOMIUTVALGET I likhet med tidligere år er denne rapporten ment å gi en kort oversikt kirkesamfunnet sin totale økonomi. Den inneholder nøkkeltall fra: · menighetene (12 stk.) · skolene (5 stk.) og en barnehage · felles kasser 1. Sammendrag Samlet resultat i 2014 for alle regnskapene i DELK viser et overskudd på 7,7 mill. kroner mot et overskudd på 4,3 mill. kroner i 2013. De samlede inntekter i 2014 var på 138,6 mill. kroner mens kostnadene var på 128,4 mill. kroner året før.. I 2014 mottok menighetene i kirkesamfunnet 2,98 mill. kroner i offentlige tilskudd mot 2,86 mill. kroner i 2013. Skolene mottok offentlige tilskudd i 2014 på kr. 91,1 mill. mot kr. 83,2 mill. i 2013. I 2014 ble det samlet inn offer, kollekter og gaver for til sammen 11,0 mill. kroner mot 12,7 mill. kroner i 2013. Av dette er 4,1 mill kroner til prestenes lønn og 2,5 mill kroner (med messer) til misjonen. Kirkesamfunnet disponerer en fri egenkapital på 71,7 mill. kroner, og alle bygninger og inventar er forsikret for 308,6 mill. kroner. I tillegg til tallene over, har DELK forskjellige fonds og kasser, der de som er rapportert til økonomiutvalget er tatt med i en egen tabell. ÅRSRAPPORT FOR KIRKESAMFUNNETS REGNSKAPER FOR 2013 1 46 2. Sammenstilling av regnskaper Dette er en sammenstilling av kirkesamfunnets regnskaper som gir en viss oversikt over den totale økonomien. Alle tall er i 1000 kr. Resultatregnskap Regnskapsenhet Inntekter 2014 Kostnader 2013 2014 Oversikt over verdier Resultat 2013 2014 Fri egenkapital 2) 2014 2013 2013 Brannforsikring 2014 2013 Felles kasser: Kirkekassen 1) DELK skoler i Vestf. 7 477 6 194 6 850 5 498 628 696 6 926 6 268 550 530 1 662 3 223 1 888 2 903 -226 319 730 989 0 0 Men.kasse Telem 8) Misjonen 1 085 1 048 241 644 844 404 3 379 2 488 6 530 2 845 2 523 2 297 2 265 1 952 258 345 1 840 1 482 0 0 295 194 349 246 -54 -52 1 704 1 645 800 1 000 DELK forlaget Bondal Fjellstue 429 541 364 851 65 -311 821 756 7 700 6 798 Underveis 329 390 305 303 23 87 128 105 0 0 13 801 13 887 12 263 12 398 1 538 1 489 15 528 13 733 15 580 11 174 4 489 1 007 946 1 035 3 543 -28 2 393 2 089 9 178 17 516 Sum felles kasser Menigheter: Nordre Vestfold 7) Horten Sandefjord 6) Granly Holla/Lunde/Sauh Porsgrunn 3) 652 728 567 544 84 184 370 306 12 874 11 623 744 707 583 530 161 177 6 772 6 432 12 574 20 937 1 928 1 839 1 795 1 644 133 195 639 506 28 693 26 974 0 112 0 80 0 31 0 407 0 2 601 235 219 253 114 -18 105 165 183 8 574 8 187 Skien 1 001 883 868 786 133 97 2 718 2 585 10 321 10 184 Oslo, Ryenberget 5 866 5 723 4 794 3 406 1 072 2 317 25 942 24 952 92 800 87 360 Østfold 465 385 431 299 34 86 200 166 0 0 Nore 125 128 117 127 8 1 149 142 18 17 Sotra 321 258 224 220 98 38 300 203 3 030 2 987 Dalane Bergen 5) Sum menigheter 438 529 359 595 79 -66 1 202 1 343 0 0 1 973 2 264 1 918 2 215 55 49 6 646 6 591 16 784 16 784 18 236 14 781 12 855 11 595 5 380 3 186 47 496 45 905 194 847 205 170 Skoler: Ryenberget 27 280 23 210 27 687 23 247 -406 -37 2 580 2 987 0 0 Granly 32 143 28 831 32 112 29 544 31 -713 1 320 989 62 246 61 584 Bjerkely 7 296 7 246 7 117 7 233 179 13 318 309 14 709 14 553 Moe 17 651 14 922 17 344 14 635 307 287 1 381 1 074 21 172 20 937 Skauen 22 168 20 390 21 488 20 062 680 328 3 092 2 412 0 0 0 1 646 0 2 066 0 -420 0 243 0 0 96 245 105 748 8 691 8 014 98 127 97 074 Dalane 4) Sum skolene 106 538 96 786 790 -542 Skauen barnehage 3 499 3 348 138 574 128 411 130 866 124 127 138 574 128 411 130 866 124 127 0 7 709 7 709 151 4 284 4 284 Sum totalt 71 715 71 715 908 0 68 560 308 554 313 418 68 560 308 554 313 418 1) Stat- og kommunetilskudd ovf. menighetene er ikke med i tallene for kirkekassen. 2) Fri egenkapital er rene penger som disponeres når faste eiendommer og avsetninger er holdt utenfor. T allene kan ikke alltid avledes fra fjorårets tall og årets resultat pga disposisjoner på balansesiden, eksempelvis investeringer i eiendom, økt boklager, etc. T allene er hentet fra rapporter utarbeidetav hver enkelt regnskapsfører. 3) Holla/Lunde/Sauherad er slått sammen med Skien 4) Dalane skole ble avviklet juli 2013. 5) Brannforsikringsverdi gjelder 73% av byggets totale verdi da det er den andel som menigheten i Bergen eier. 6) Brannforsikringsverdi gjelder både menighet og skole. 7) Salg av kirkebygg i Solberg og Venneborg utgjøt kr. 3.266.804,8) Jon Alvssons Gate 16a kjøpt desember 2014, brannforsikringsverdi kr. 3.685.046 ÅRSRAPPORT FOR KIRKESAMFUNNETS REGNSKAPER FOR 2014 2 47 2.1. Kommentarer til felleskassene 2.1.1. Kirkekassen · Regnskapet for 2014 viser et overskudd på kr. 627.541 mot et overskudd på kr. 696.282 året før · Kirkekassen har en egenkapital på kr. 6.322.715. · Ofringene til prestene har gått opp fra kr. 3.949.764 i 2013 til kr. 4.080.030 i 2014 (3,3 %). · Offentlige tilskudd er øket med kr. 114.580 til kr. 2.978.570. 2.1.2. DELK’s skoler i Vestfold · Regnskapet for 2014 viser et underskudd på kr. 225.915 mot et overskudd i 2013 på kr. 319.459. · Inntektene er redusert fra kr. 3.220.489 i 2013 til kr. 1.660.881 i 2014. · Utgiftene redusert fra kr. 2.899.483 i 2013 til kr. 1.885.044 i 2014. 2.1.3. Menighetskasse Telemark · Regnskapet for 2014 viser et overskudd på kr. 843.880 mot et overskudd på kr. 403.907 i året før. · Menighetskassen sine kostnader er redusert fra kr. 630.727 i 2013 til kr. 241.258 i 2014. · Menighetskassen har en fri egenkapital på kr. 3.378.607. 2.1.4. Misjonsregnskapet · Regnskapet for 2014 viser samlede inntekter på kr. 2.523.232 mot kr. 2.297.281 i 2013. · Fordeling på de faste samarbeidspartnerne er: · kr. 318.000 til NMS mot 487.000 i 2013 · kr. 915.550 til NLM mot 305.000 i 2013 (økning Torunn H. Minnesjord og Stine og Georg Stensland) · kr. 229.176 til Kristent innvandrerarbeid mot 238.573 i 2013 · HimalPartner mottok 354.500 i 2013 · Regnskapet viser et overskudd på kr. 258.420 mot overskudd på kr. 194.593 året før. · Misjonskassen har en udisponert kapital på kr. 1.840.171. 2.1.5. DELK forlaget · Regnskapet for 2014 viser et underskudd på kr.53.939, mot et underskudd på kr 52.376 i året før. · DELK forlaget har en lagerbeholdning på kr. 587.000, ned med kr. 118.928 sammenlignet med 2012. · Fri egenkapital er kr. 1.645.125. · Salget av bøker har i 2013 vært på kr. 159.665 mot kr. 281.411 året før. 2.1.6. Bondal Fjellstue · Regnskapet viser at inntektene er redusert fra kr. 540.447 i 2013 til kr. 428.961 i 2014. Underskuddet fra 2013 på kr. 305.605 ble snudd til et overskudd i 2014 på kr. 64.957. Endringen skyldes reduserte vedlikeholdskostnader. · Bondal Fjellstue har en egenkapital på kr. 821.429. · Driftskostnadene redusert fra kr. 846.052 i 2013 til kr. 359.254 i 2014. 2.1.7. Underveis · Regnskapet for 2014 viser et overskudd på kr. 23.096, i 2013 var det et overskudd på kr. 87.333. · Gaveinntektene i 2014 var på kr. 302.300, mens de i 2013 var på kr. 360.150 og i 201 var de på kr. 284.838. Utgiftene var på kr. 305.410, mens det året før var på kr. 302.743. · Underveis har en udisponert egenkapital på kr. 127.680. ÅRSRAPPORT FOR KIRKESAMFUNNETS REGNSKAPER FOR 2014 3 48 2.2. Dokumentasjon av regnskapene Økonomiutvalget ber om reviderte regnskaper med noter og revisjonsberetning, samt et skjema med nøkketall fra regnskapene. Tabellen under viser hva vi mottok fra menighetene for 2013. Fullstendig Regnskap X X X X X X X X X X X Menighet Nordre Vestfold Horten Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Oslo Ryenberget Østfold Nore Sotra Dalane Bergen 3. Noter til Regnskap X X X X X X X X X X X Skjema m/nøkkeltall X X X X X X X X X X X X Regnskapet er revidert X X X X X X X X X X X X Revisjonsberetning X X X X X X X X X X X X Innsamlede midler I menighetene ble det gitt offer, kollekter og innsamlinger i 2014 for 9,5 mill. kroner. Prestenes Lokalt Underhold Menighet 2014 2013 Misjonen 2014 Skolene 2013 2014 Eksterne men-arbeid 2013 2014 Annet i DELK 2013 2014 2013 Formål 2014 SUM 2013 2014 2013 Nordre Vestfold ** 508 484 44 43 25 20 78 332 52 59 30 53 737 991 Horten 153 147 96 24 23 27 50 54 17 13 21 31 362 296 Sandefjord 204 185 64 36 177 337 88 62 23 0 8 35 565 657 Granly 653 599 389 295 97 129 139 216 94 70 156 130 1 527 1 438 0 38 0 18 0 0 0 0 0 0 0 8 0 63 Porsgrunn 302 285 80 63 2 0 66 66 43 32 98 126 591 572 Skien * 543 515 126 123 0 0 1 269 2 806 0 0 113 55 2 051 3 500 Holla/Lunde/S Oslo Ryenberget 503 566 225 322 0 0 232 298 47 43 237 126 1 244 1 355 Østfold 193 176 20 11 0 0 184 144 0 0 32 0 429 331 Nore 64 51 6 7 0 0 0 0 0 0 5 5 76 63 Sotra 142 168 29 22 0 0 8 7 84 0 17 12 280 209 Dalane 247 281 28 25 0 12 36 54 11 8 0 5 321 385 1 329 1 607 Bergen SUM 422 412 123 123 0 4 762 1 037 0 0 21 30 3 933 3 907 1 230 1 111 325 530 2 912 5 075 373 227 738 616 9 511 11 465 * Skien - lokalt menighetsarbeid; innsamlinger til nybygg kr, 2.741,132 i 2013 og 1,234,453 i 2014 ** Nordre Vestfold innsamlet nybygg kr. 275.399,- i 2014 4. Tilskudd fra stat og kommuner Tilskudd Kirkene: Stat Kommuner Sum kirkene Skolene: Tilskudd iflg. privatskolelov Andre tilskudd Sum skolene Sum totalt: 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 1.432 1.547 2.978 1.510 1.354 2.864 1.296 1.419 2.715 1.324 1.337 2.661 1.219 1.335 2.554 1.220 1.304 2.524 1.097 1.372 2.469 1.084 1.408 2.492 939 1.272 2.211 74.291 16.826 91.117 94.095 68.421 14.753 83.174 86.038 64.694 13.431 78.125 80.840 61.381 15.748 77.129 79.790 56.755 14.453 71.208 73.762 51.308 14.734 66.042 68.566 50.803 11.229 62.032 64.524 46.291 10.401 56.692 58.903 ÅRSRAPPORT FOR KIRKESAMFUNNETS REGNSKAPER FOR 2014 4 49 Utvikling i offentlig tilskudd til menighetene for siste 12 år er som følger: 1 600 1 500 1 400 1 300 1 200 1 100 Stat 1 000 Kommuner 900 800 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Utvikling i offentlig tilskudd per skole for siste 6 år er som følger: Ryenberget Granly Bjerkely Moe Skauen Dalane 5. 2014 22 022 26 881 6 960 15 790 19 464 0 91 117 2013 18 935 24 413 6 875 13 770 17 764 1 478 83 234 2012 17 179 22 724 6 043 11 781 17 313 3 085 78 125 Skole År 2010 15 218 22 776 4 717 9 462 14 271 4 764 71 208 2009 14 682 20 801 4 399 8 061 12 953 5 147 66 042 Elevtall på kirkesamfunnets skoler Skole 14/15 13/14 12/13 11/12 10/11 Bjerkely 55 53 55 41 35 Granly 222 220 211 227 237 Moe 123 114 103 95 88 Skauen 170 159 173 170 173 Ryenberget 201 191 182 178 176 Dalane ** 0 0 13 25 44 Sandnes * 0 0 0 0 0 SUM 771 737 737 736 753 *Sandnes skole ble overtatt av NLM fra skolestart 2010 (august) ** Dalane skole ble nedlagt juli 2013 6. 2011 16 809 23 127 5 016 10 795 16 782 4 599 77 129 09/10 38 245 80 179 183 35 103 863 08/09 32 226 75 181 185 46 107 852 07/08 42 222 69 170 183 48 102 836 06/07 43 234 61 165 178 50 102 833 05/06 42 237 58 157 183 53 91 821 Offentlig støtte og kostnader pr. elev på kirkesamfunnets skoler Snitt 2014 Snitt 2013 Bjerkely Granly Moe Skauen Ryenberget 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Off tilskudd per elev 118 111 127 130 121 111 128 121 114 112 110 Kostnad per elev 137 127 129 136 145 134 141 128 126 126 138 Ved beregning av kostnader er avskrivninger trukket ut for å få sammenlignbare tall. Alle tall i 1000 kr. 99 117 ÅRSRAPPORT FOR KIRKESAMFUNNETS REGNSKAPER FOR 2014 5 50 51 1 Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn Versjon III, 2013 GRUNNREGLER 19 2 Versjon II ble vedtatt på ekstraordinært Årsmøte i 2012. Versjon III er en ny, helhetlig gjennomarbeiding av Grunnregelene. Denne ble vedtatt på Årsmøtet i oktober 2013. DELKs Grunnregler er første gang vedtatt av kirkesamfunnets hoved-styre 13. februar 1998. Grunnreglene erstattet Kirkekonstitusjonen fra 1872. Det ble etter hvert gjort flere små endringer. DELKs bekjennelse og grunnsyn Innledning side 3 De enkelte paragrafer: 1 Bekjennelse 5 2 Formål 5 3 Status 5 4 Generalforsamlingen 6 5 Valgkomite 8 6 Styret 9 7 Rådsmøtet 11 8 Menighet 12 9 Nyetablering, opptak, deling, sammenslåing og nedleggelse. Fordeling av eiendeler. 16 10 Tilsynsmann 17 11 Prester 17 12 Eldste 18 INNHOLDSFORTEGNELSE 52 3 Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn er den eldste lutherske frikirken i landet vårt. Kirkesamfunnet ble dannet i Vestfold i 1872 av en del grupper innenfor den store folkevekkelsen som fulgte med Hans Nielsen Hauges virksomhet omkring århundreskiftet (1796 - 1804). Haugianerne hadde alltid holdt fast ved Den norske kirke, samtidig som de så den frie lekmannsforkynnelsen som et livsviktig grunnlag for sine kristne vennesamfunn. I den nye kirkelige vekkelsen som gikk over landet fra 1850-åra av, ble imidlertid den frie lekmannsforkynnelsen avvist, siden man hevdet at bare presteskapet hadde rett til å forkynne Guds ord offentlig. Haugianerne protesterte mot en slik innskrenkning av sin virksomhet. Mange av haugevennene kjempet også for å opprettholde den pietistiske botsforkynnelsen som hadde satt et sterkt preg på hele deres liv. Dermed kunne de heller ikke forsone seg med at forkynnelsen i den nye vekkelsen la mindre vekt på syndserkjennelsen og større vekt på frelsesvissheten enn i deres egen tradisjon. Det som utløste bruddet med statskirken, var likevel striden om de nye skolereformene som kom i 1860-åra. Haugianerne så det som viktig å bevare den nære tilknytningen mellom kirke, hjem og skole. Derfor reagerte mange av dem sterkt mot den sekulariseringen av barneskolen som nå var innledet. Reaksjonen rettet seg særlig mot at opplæringen i kristendomskunnskap måtte avgi plass til fordel for lærestoff med et sterkt nasjonalt preg, i en tid da skoleåret varte i bare ca. 12 uker. Allerede i 1866 meldte en del haugianske foreldre i noen Vestfold-bygder barna sine ut av den offentlige skolen og begynte å drive sine egne skoler. Disse skolene fikk snart følge av flere, særlig i Vestfold og Telemark, men etter hvert også i enkelte andre fylker. Dermed kom foreldrene inn i en lang og hard konflikt med de offentlige skolemyndigheter, som ville tvinge dem til å bøye seg for de nye skolereformene. Men det betydde også en ny konflikt med kirken, siden prestene fortsatt hadde tilsyn med barneskolene og satt som formenn i skolestyrene. Haugevennene hadde imidlertid ikke noe ønske om å bryte med den kirke de alltid hadde tilhørt. De forsøkte derfor å danne et samfunn med egne prester og lærere innenfor Den norske kirke. Da myndighetene ikke kunne godkjenne dette, så de seg til slutt tvunget til å danne et frittstående kirkesamfunn. Det nye kirkesamfunnet var uten tvil ment som et vern om både den skole og det vennesamfunn som de så som en umistelig åndelig arv. De fulgte her rådet som den haugianske lekmannshøvdingen Elling Eielsen flere år tidligere hadde gitt dem, nemlig å benytte seg av den frihet som de hadde fått gjennom INNLEDNING 4 dissenterloven av 1845. Elling Eielsen hadde selv grunnlagt den evangelisk-lutherske kirken blant de norske immigrantene i Nord-Amerika, og haugevennene i Vestfold overtok også den kirkekonstitusjon som han hadde laget for denne kirken. Kirkekonstitusjonen av 1872 inneholdt svært lite av retningslinjer for styre, økonomi, eiendomsforhold osv. Men den vitner om et våkent og troende lekfolks bankende hjerte for å bevare sann kristendom i lære og liv og føre den videre til kommende slekter. I knappe vendinger blir det gjort rede for grunner til at kirkesamfunnet blir dannet, bekjennelse, forkynnelse, forvaltning av sakramentene, preste- og eldstetjenesten, undervisning og oppdragelse, kall av skolelærere mv. Konstitusjonen går også inn på kristenlivet hos den enkelte i form av formaninger og advarsler, foruten den praktiske oppfølgingen av dette, bl.a. slik: "De eldste skal ha tilsyn med alt i kirken, f.eks. medlemmenes daglige forhold og omstendigheter ..." Erfaring har vist at et så omfattende tilsynsansvar også lett kunne føre til misbruk, og det er derfor ikke fulgt opp i ”Grunnregler for Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn”. Men fortsatt har eldste og prester det tilsynsansvar som Guds ord tillegger kallet. Grunnreglene har avløst den opprinnelige kirkekonstitusjonen. Det er vårt ønske at den omsorg og årvåkenhet som den gamle konstitusjonen gir uttrykk for, må få leve videre og bli praktisert på en åndelig sunn måte. Kirkekonstitusjonen av 1872 uttrykker det slik: "I dette som i alt annet er Den hellige skrift den eneste kilde hvorfra den sunne lærdom utflyter, især når Den hellige ånd kan få rom til å virke både i læreres og tilhøreres hjerter, så de blir Guds ord og hverandre underdanige i gudsfrykt, og hengitt til å elske hverandre innbyrdes av et rent hjerte." 53 STATUS 1. DELK er et registrert trossamfunn etter «Lov om trudomssamfunn og ymist anna». Kirkesamfunnet består av selvstendige menigheter. 2. Menighetene har en felles overbygning som framgår av Grunnregler for DELK: Generalforsamlingen (§ 4), Styret (§ 6) og Rådsmøtet (§ 7). Tilsynsmannen (§ 10) er tillagt tilsynsansvar for hele DELK. I tillegg har DELK en sentral administrasjon. §3 DELK eier og disponerer eiendeler og rettigheter som ikke tilhører menighetene, og hefter selv for sine forpliktelser. 5 FORMÅL 1. DELK vil være et kirkesamfunn bygget på den grunnvoll som er lagt - Herren Jesus Kristus selv - og som er forkynt av apostler, profeter og evangelister (1 Kor 3,10 f; Ef 2,20 og 4,11), og skal være med på å utbre evangeliet både i nærmiljøet og helt til jordens ende for at mennesker kan komme til tro og bli frelst, og bli bevart hos Kristus (Mark 16,15; Apg1,8 og 13,47). 2. Dette gjøres gjennom forkynnelse og sakramentsforvaltning, gjennom diakoni og annet menighetsarbeid, drift av kristne skoler, og misjonsarbeid. §2 3. BEKJENNELSE 1. Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) bekjenner Jesus Kristus som Frelser og Herre, og bygger på Bibelen som Guds inspirerte, ufeilbare og troverdige ord og den overordnede norm og kilde for tro, lære og liv. 2. DELK holder følgende bekjennelsesskrifter for å være uttrykk for den rette forståelse av hovedpunktene i Bibelen: De tre oldkirkelige trosbekjennelser: den apostoliske, den nikenske og den athanasianske; Den augsburgske konfesjon; Luthers lille katekisme. 3. DELKs bekjennelse forplikter alle menigheter, tillitsvalgte, ansatte og medarbeidere forøvrig i DELK. §1 Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn GRUNNREGLER for §4 Saksforberedelse Forslag til saker som ønskes behandlet i Generalforsamlingen kan sendes til Styret fra menigheter, grupper av medlemmer og enkeltmedlemmer i DELK. Slike forslag må være Styret i hende senest 3 måneder før Generalforsamlingen. Styret fastsetter Generalforsamlingens agenda og forbereder sakene. 5. Saksagenda og forslag til vedtak må være sendt delegatene senest 1 måned før Generalforsamlingen. 6 Interpellasjoner må meldes Tilsynsmannen senest 4 uker før Generalforsamlingen. Møterett Generalforsamlingen er åpen for alle medlemmer i DELK. Etter Styrets bestemmelse kan Generalforsamlingen også være åpen for andre enn medlemmer i DELK, med mindre Generalforsamlingen bestemmer at hele eller deler av møtet skal være lukket. Eventuell talerett for andre enn representanter nevnt i § 4 pkt. 2 og 3 bestemmes av Generalforsamlingen. Tale- og forslagsrett Styrets sekretær, skolesekretæren, misjonssekretæren, skolenes rektorer, skolestyrelederne og lederen av skolerådet møter på Generalforsamlingen med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett, med mindre andre funksjoner gjør at de har stemmerett. 4. 3. Stemmerett Rådsmøtets medlemmer, Styrets medlemmer og delegater valgt av menighetene møter på Generalforsamlingen med tale-, forslags- og stemmerett. 2. Antall delegater fastsettes ut fra antall stemmeberettigede medlemmer i den enkelte menighet, jf. valgreglene. Delegatene velges med funksjonstid fram til neste ordinære årsmøte. Generelt Generalforsamlingen er DELKs øverste organ. Ordinær generalforsamling holdes hvert annet år. Ekstraordinær generalforsamling kan sammenkalles når et flertall av Styrets eller Rådsmøtets medlemmer eller Tilsynsmannen ber om det. 1. GENERALFORSAMLINGEN 54 Mandat Generalforsamlingen a) fastsetter eventuelle endringer i Grunnregler for DELK; b) tar til orientering de siste to års årsberetninger og regnskaper fra Styret; c) godkjenner toårsmeldingen fra Styret; d) fastsetter regler for valg av Styret, tilsynsmann, prester, eldste, delegater til Generalforsamlingen, valgkomité og eventuelle andre komiteer og utvalg som Generalforsamlingen finner behov for; e) fastsetter og definerer oppgaver for alle som er nevnt i § 4 pkt. 7 d; f) velger medlemmer til valgkomiteen; g) behandler saker som Styret legger fram for Generalforsamlingen; h) velger Styrets leder, nestleder og andre medlemmer til Styret enn Tilsynsmannen blant de nominerte kandidater. Personer som har forslagsrett i Generalforsamlingen kan fremme benkeforslag på kandidater, herunder også til oppgaven som styreleder og nestleder. Alle kandidater må være spurt på forhånd og ha samtykket i å være kandidat. Først velges Styrets leder og nestleder ved separate valg. Deretter velges de øvrige medlemmene. Til sist velges varamedlemmene. Beslutningskrav Generalforsamlingen er vedtaksdyktig når minst 50 % av de stemmeberettigede er til stede. Generalforsamlingen fatter sine vedtak ved alminnelig stemmeflertall. Ved stemmelikhet avgjør Tilsynsmannens stemme. Endringer i Grunnregler for DELK krever 2/3 stemmeflertall. Protokoll Generalforsamlingen fører protokoll over sine forhandlinger og vedtak. Interpellasjoner og svar vedlegges. Protokollen underskrives av Generalforsamlingens valgte dirigent, visedirigent og sekretærer. 7. 8. 9. 7 Konstituering Generalforsamlingen konstituerer seg under ledelse av Styrets leder. Generalforsamlingen velger en dirigent, en visedirigent og to sekretærer. Minst én av dirigentene og minst én av sekretærene velges blant DELKs medlemmer som ikke er medlemmer av Styret. 6. §5 Valgperiode Valgperioden for medlemmer i komiteen er 4 år med mulighet for gjenvalg én gang. Sammensetning Valgkomiteen har 7 medlemmer. Valgkomiteen sammensettes slik at DELKs geografiske utbredelse og virksomheter, alder og kjønn er best mulig representert. Til valgkomiteen skal det velges minst én prest og minst én eldste. Tilsynsmannen er observatør i valgkomiteen. Valgkomiteen velger selv sin leder, nestleder og sekretær. Mandat a) Valgkomiteen nominerer overfor Generalforsamlingen kandidater til Styret. Kandidatene må være spurt på forhånd og ha samtykket i å være kandidat. b) Valgkomiteen nominerer overfor Generalforsamlingen kandidater til Valgkomiteen etter forslag fra menighetene. Kandidatene må være spurt på forhånd og ha samtykket i å være kandidat. c) Forslag på kandidater til Styret og Valgkomiteen kan fremmes som benkeforslag i Generalforsamlingen. Kandidatene må være spurt på forhånd og har samtykket i å være kandidat. d) Øvrige oppgaver fastsettes av Generalforsamlingen. Beslutningskrav Valgkomiteen er vedtaksdyktig når minst 50 % av de stemmeberettigede er til stede. Valgkomiteen fatter sine vedtak ved alminnelig stemmeflertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 2. 3. 4. 5. 8 Valg Valgkomiteen velges av Generalforsamlingen. Henholdsvis 3 og 4 av medlemmene velges ved hver ordinære generalforsamling. Medlemmene velges blant DELKs regelmessig nattverdsøkende medlemmer som har fylt 18 år. 1. VALGKOMITE 55 §6 Valgperiode Valgperioden for Styrets medlemmer er 4 år med mulighet for gjenvalg én gang. Varamedlemmer velges for 2 år og kan gjenvelges. Sammensetning Styret har 7 medlemmer: Tilsynsmannen og 6 valgte medlemmer. Tilsynsmannen er fast medlem i Styret. Styrets leder og nestleder er faste medlemmer i Rådsmøtet og må være menn. Møteleder Dersom Styrets leder og nestleder er fraværende, må Styret velge møteleder ved møtestart. Sekretær Styret ansetter en sekretær. Sekretæren har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Mandat Generelt I. Styret har ansvar for organisering og forvaltning av DELKs virksomhet av økonomisk, administrativ og annen art, og som ikke er tillagt Rådsmøtet, den enkelte menighet eller skole. 2. 3. 4. 5. 6. 9 a) Generalforsamlingen I. Styret framlegger årsberetning og regnskaper for DELK til orientering i Generalforsamlingen. II. Styret framlegger toårsmeldingen for godkjenning i Generalforsamlingen. Toårsmeldingen skal inneholde en vurdering av DELKs åndelige, økonomiske og administrative stilling og drift, og bør peke på utviklingstendenser, farer og problemer så vel som visjoner, håp, utfordringer, oppgaver Valg Valgkomiteen nominerer kandidater til Styret. Styret velges av Generalforsamlingen. Halvparten av medlemmene velges ved hver ordinære generalforsamling. Valget gjennomføres slik det er beskrevet i § 4 pkt. 7 h. Tre varamedlemmer velges på hver ordinære generalforsamling. Medlemmer og varamedlemmer av Styret velges blant DELKs regelmessig nattverdsøkende medlemmer som har fylt 18 år. 1. STYRET Rådsmøtet I. Styret kan oversende saker til eller be om uttalelser fra Rådsmøtet. 10 Menigheter I. Styret har ansvaret for føring av menighetsoversikt og medlemsregister. II. Styret godkjenner årsberetning og regnskaper for DELK. I saker av særlig viktighet skal menighetene gis anledning til å uttale seg. III. Styret beslutter - etter forslag fra Rådsmøtet - opptak av nye menigheter, godkjenner vedtak i menighetsmøter om deling, sammenslåing eller nedleggelser av menigheter. IV. Styret avgjør med bindende virkning fordeling av eiendeler, rettigheter og forpliktelser ved deling av en menighet dersom det ikke oppnås enighet i de involverte menigheter. d) Skoler I. Styret kan gi anbefalinger til skolestyrene i DELK i forbindelse med vedtak om læreplaner og fastsetting av regler for tilsetting av personale og opptak av elever. e) Tjenester I. Styret ansetter prester, misjonærer og andre som skal være direkte underlagt Styret, og fastsetter lønns- og arbeidsvilkår for disse. Misjonærer skal på forhånd være kallet av Rådsmøtet. II. Styret kan innvilge permisjon for inntil 2 år. For tilsvarende periode og stilling kan Styret ansette en person i vikariat. III. Styret kan i ekstraordinære tilfeller konstituere personer til tjeneste som tilsynsmann eller prest for inntil 6 måneder etter forslag fra henholdsvis Rådsmøtet eller menighetens eldsteråd. c) b) og planer. Styret har ansvar for å innhente vurderingene av åndelig art fra Rådsmøtet. Styret skal selv gi vurderinger av økonomisk og administrativ art. III. Styret forbereder øvrige saker for Generalforsamlingen. IV. Styret iverksetter vedtak som Generalforsamlingen gjør. 56 §7 Protokoll Styret fører protokoll over sine forhandlinger og vedtak. Protokollen undertegnes av alle styremedlemmene. Signaturretten Tilsynsmannen og Styrets leder i felleskap representerer DELK utad og undertegner på vegne av DELK. Dersom Tilsynsmannen også er Styrets leder, har Tilsynsmannen og Styrets nestleder i fellesskap signaturretten. 8. 9. Leder Tilsynsmannen er leder av Rådsmøtet. Rådsmøtet velger sin nestleder for en periode på 2 år. Dersom Rådsmøtets leder og nestleder er fraværende, velges møteleder ved møtestart. Sekretær Rådsmøtet velger en sekretær med ansvar for å føre protokollen. Sekretæren har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett, med mindre sekretæren er valgt blant Rådsmøtets medlemmer. Mandat Rådsmøtet a) har læreansvaret i DELK og definerer selv hva som er læresaker. Rådsmøtet avgjør tolkning av Bibel og 2. 3. 4. 11 Sammensetning Medlemmer av Rådsmøtet er DELKs prester i ordinær menighetstjeneste, eldste, Styrets leder og nestleder. Konstituerte prester og eldste møter i Rådsmøtet med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett. Rådsmøtet kan bestemme at også andre enkeltpersoner/grupper kan møte i Rådsmøtet uten stemmerett. 1. RÅDSMØTET 10. Delegasjon til utvalg Styret kan opprette utvalg til bestemte oppgaver. Utvalgets oppgaver, myndighet og funksjonstiden for utvalgets medlemmer må fremgå av skriftlig mandat. Beslutningskrav Styret er vedtaksdyktig når minst 50 % av de stemmeberettigede er til stede. Styret fatter sine vedtak ved alminnelig stemmeflertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 7. §8 Protokoll Rådsmøtet fører protokoll over sine forhandlinger og vedtak. Protokollen undertegnes av møteleder og to medlemmer valgt i møtet. Delegasjon til utvalg Rådsmøtet kan opprette utvalg til bestemte oppgaver. Utvalgets oppgaver, myndighet og funksjonstiden for utvalgets medlemmer må fremgå av skriftlig mandat. 6. 7. 1. 12 Menigheter og medlemskap i DELK DELK består av lokale menigheter. Menighetenes navn skal inneholde et stedsnavn etterfulgt av kirkesamfunnets navn. MENIGHET Beslutningskrav Rådsmøtet er vedtaksdyktig når minst 50 % av de stemmeberettigede er til stede. Rådsmøtet fatter sine vedtak ved alminnelig stemmeflertall, med unntak for vedtak nevnt i § 7 pkt. 4 i. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 5. i) h) d) e) f) g) c) b) bekjennelsesskrifter med konsekvens for forkynnelse og praksis, liturgi, og andre saker av læremessig art; avgir uttalelse i saker som angår DELKs langsiktige utvikling og veivalg; avgir uttalelse i de saker som Styret har oversendt eller fremmet; foreslår opptak av nye menigheter overfor Styret; kaller misjonærer; avgir høringsuttalelser ved rekruttering av prester; avgir uttalelse til skolestyrene om det teologiske innholdet i lærebøker til bruk i kristendomsfaget og kan avgi uttalelse om teologiske aspekter i lærebøker i andre fag; leverer til Styret Rådsmøtets vurderinger av åndelig art til toårsmeldingen, jf. § 6 pkt. 6 b II for Styrets ferdigstillelse av DELKS toårsmelding; kan overprøve Styrets og Generalforsamlingens beslutninger dersom Rådsmøtet finner at saken er av læremessig art, med unntak for grunnregelendringer etter § 4 pkt. 7 a og 8. Overprøving forutsetter vedtak i Rådsmøtet med minst 2/3 stemmeflertall. 57 3. 2. c) 13 Mandat Menighetsmøtet I. velger møteleder; II. godkjenner årsberetning og revisorgodkjent årsregnskap for menigheten; b) Saksforberedelse Ordinært menighetsmøte kunngjøres i menigheten senest 4 uker i forkant. Saksliste må foreligge senest 2 uker før møtet. Forslag til saker bør være Eldsterådet i hende 3 uker før møtet for nødvendig forberedelse. Saker kan også fremmes i møtet, men fullstendig behandling kan da ikke forventes. Ekstraordinært menighetsmøte kan i særlige tilfeller innkalles på kortere varsel. Menighetsmøtet a) Generelt Menighetsmøtet fatter vedtak innenfor de rammer som følger av Grunnregler for DELK, vedtak på Generalforsamlingen og i Styret. Menigheten avholder ordinært menighetsmøte hvert år. Ekstraordinært menighetsmøte kan sammenkalles dersom det blir vedtatt i et menighetsmøte eller menighetens eldsteråd ber om det. Menigheten velger blant sine medlemmer personer til å ta seg av åndelige og praktiske oppgaver, herunder eldste, delegater til Generalforsamlingen, personer til diakonitjeneste, skolestyrerepresentanter, m.fl. Fastsetting av menighetens antall stemmeberettigede medlemmer ved eldstevalg og delegatvalg skjer pr. 31.12. hvert år. Menighetens eldste og prest utgjør menighetens eldsteråd. Organisering Menighetsmøtet er menighetens øverste organ. Medlemskap i DELK gis ved dåp i DELK eller ved skriftlig innmelding. Ved skriftlig innmelding må vedkommende være døpt og ha gitt sin tilslutning til DELKs bekjennelse, jf. § 1. Medlemskapet i DELK varer til det gis skriftlig utmelding. Den enkelte menighet har selv ansvar for å organisere og drive sin virksomhet i tråd med Grunnregler for DELK. Hver menighet er et selvstendig rettssubjekt, jf. § 3 pkt. 1 og 3. 4. behandler budsjett og andre saker som Eldsterådet legger fram for Menighetsmøtet; behandler saker som tas opp av ett eller flere medlemmer; foreslår overfor Generalforsamlingens valgkomité personer til Styret, jfr § 5 pkt 4 a; foreslår overfor Generalforsamlingens valgkomité personer til Valgkomiteen, jfr § 5 pkt 4 b; fastsetter regler for valg av medlemmer til styret for menighetens skoler og barnehager; beslutter etablering eller avvikling av menighetens virksomheter; fatter vedtak om eventuell deling, sammenslåing eller nedleggelse av menigheten som endelig godkjennes av Styret, jfr § 6 pkt 6 d III. Protokoll Menighetsmøtet fører protokoll over sine forhandlinger og vedtak. Protokollen underskrives av Menighetsmøtets valgte møteleder og ett medlem valgt av Menighetsmøtet. f) 14 Eldsterådets mandat Menighetens eldsteråd a) driver menighetens virksomhet etter de retningslinjer Generalforsamlingen, Styret, Rådsmøtet og Menighetsmøtet har fastsatt; Beslutningskrav Menighetsmøtet fatter sine vedtak ved alminnelig stemmeflertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Vedtak som nevnt i § 8 pkt. 3 c IX krever at minst 50 % av de stemmeberettigede er til stede, og 2/3 stemmeflertall. e) d) Møterett, talerett, forslagsrett og stemmerett Menighetsmøtet er åpent for alle medlemmer i menigheten. Alle medlemmene har tale- og forslagsrett. Alle regelmessig nattverdsøkende medlemmer som er fylt 18 år innen årets utgang har stemmerett. Etter Eldsterådets bestemmelse kan Menighetsmøtet også være åpent for andre enn medlemmer i DELK, med mindre Menighetsmøtet bestemmer at hele eller deler av møtet skal være lukket. Andre enn medlemmer kan gis møte- og talerett, men ikke forslags- og stemmerett. IX. VIII. VII. VI. IV. V. III. 58 Delegasjon til utvalg Menighetsmøtet kan opprette utvalg til bestemte oppgaver for menigheten. Utvalgets oppgaver, myndighet og funksjonstiden for utvalgets medlemmer må fremgå av skriftlig mandat. Samarbeid mellom menigheter i DELK Flere menigheter som ønsker å behandle saker i fellesskap, kan inngå avtale om å opprette et felles utvalg til bestemte oppgaver. Slik avtale skal være skriftlig og må angi utvalgets oppgaver og myndighet. Avtalen skal være godkjent av menighetsmøtene i de involverte menigheter. Utvalget kan fatte vedtak i saker som ligger innenfor avtalens rammer. Utvalget rapporterer årlig til menighetsmøtene i hver av de samarbeidende menighetene. Hver menighet kan gjennom vedtak i et menighetsmøte tre ut av en slik avtale. 6. 7. 15 Signaturrett Menighetens eldsteråd representerer menigheten utad og undertegner på vegne av menigheten. Dersom menighetens eldsteråd består av bare ett medlem, har denne og et annet myndig medlem valgt av Menighetsmøtet signaturretten i fellesskap. Ved transaksjoner til en verdi av mer enn 25 % av menighetens bokførte egenkapital i henhold til sist godkjente regnskap, skal Styret orienteres før bindende transaksjon inngås, med mindre bokført egenkapital er mindre enn 400.000 kr. 5. b) har ansvar for å forberede saker for Menighetsmøtet; c) har ansvar for å legge fram menighetens årsberetning. Årsberetningen skal inneholde en vurdering av menighetens åndelige situasjon, og den økonomiske og administrative stilling og drift. Den bør peke på utviklingstendenser, farer og problemer så vel som visjoner, håp, utfordringer, oppgaver og planer; d) kan la en eller flere personer ta del i menighetens ledelse. Disse personene må på forhånd være valgt av menigheten til å ta seg av åndelige eller praktiske oppgaver i menigheten. §9 4. 3. Deling og sammenslåing av menigheter Menighetsmøtet kan fatte vedtak om eventuell deling av menigheten eller sammenslåing med andre menigheter, jf. § 8 c IX og e. Slikt vedtak må godkjennes av Styret, jf. § 6 pkt. 6 d III. 2. 16 Ved avvikling av DELK fordeles eiendeler, rettigheter og forpliktelser på menighetene i forhold til antall stemmeberettigede medlemmer i hver menighet. Nedleggelse av DELK Generalforsamlingen kan fatte vedtak om avvikling av DELK. Slikt vedtak krever at minst 50 % av de stemmeberettigede er til stede, og 2/3 stemmeflertall. Grupper av medlemmer eller enkeltmedlemmer har ikke krav på noen andel av eiendeler og/eller rettigheter som tilhører DELK eller en eller flere menigheter Ved nedleggelse av en menighet overføres menighetens eiendeler, rettigheter og forpliktelser til DELK. Nedleggelse av menigheter Menighetsmøtet kan fatte vedtak om nedleggelse av egen menigheten, jf. § 8 c IX og e. Slikt vedtak må godkjennes av Styret, jf. § 6 pkt. 6 d III. Ved sammenslåing av to eller flere menigheter slås eiendeler, rettigheter og forpliktelser sammen. Ved deling av en menighet fordeles eiendeler, rettigheter og forpliktelser i forhold til antall stemmeberettigede medlemmer i de nye menighetene. Nye menigheter Nyetablering eller opptak av enhet som DELK-menighet må godkjennes av Styret etter forslag fra Rådsmøtet, jf. § 6 pkt. 6 d III og § 7 pkt. 4 d. 1. NYETABLERING, OPPTAK, DELING, SAMMENSLÅING OG NEDLEGGELSE. FORDELING AV EIENDELER. 59 Valg Tilsynsmannen velges etter gjeldende «Regler for valg av tilsynsmann» fastsatt av Generalforsamlingen. Valgperiode Tilsynsmannens funksjonstid er 5 år. Han kan gjenvelges for en ny valgperiode. Etter et opphold på minst 5 år er han igjen valgbar for én valgperiode. Mandat Tilsynsmannen er tillagt a) åndelig tilsynsansvar for DELK; b) åndelig lederskap for prestene, de eldste og øvrige forkynnere; c) administrativt lederansvar for DELK. 1. 2. 3. TILSYNSMANN 17 Prestens primære oppgaver i henhold til sin ordinasjonsforpliktelse er a) å forkynne Guds ord; b) å undervise i den kristne tro; c) å forvalte sakramentene; d) å øve sjelesorg; e) å betjene sin menighet og dens virksomheter. 3. Mandat Presten i den enkelte menighet har sammen med de eldste hyrde- og lederansvaret i menigheten. 2. Valgperiode Den som velges til prest har funksjonstid frem til arbeidsavtalens opphør. 1. Valg Prester velges etter gjeldende «Prosedyre for rekruttering av prest» fastsatt av Generalforsamlingen. § 11 PRESTER § 10 § 12 18 Dersom antall stemmeberettigede medlemmer i en menighet endres med konsekvens for det antall eldste som menigheten kan velge, foretas ingen justering før første endte valgperiode, med mindre menighetsmøtet bestemmer noe annet. Menighetsmøtet kan med 2/3 stemmeflertall beslutte å ha færre eldste. 4. Antall eldste Menigheter med - 1–30 stemmeberettigede medlemmer velger 1 eldste, - 31–120 stemmeberettigede medlemmer velger 2 eldste - 121 eller fler stemmeberettigede medlemmer velger 3 eldste. 3. Mandat De eldste har, sammen med menighetens prest, hyrde- og lederansvaret i menigheten, og utgjør sammen med presten menighetens eldsteråd. 2. Valgperiode Funksjonstid for eldste er 5 år. Ved gjenvalg gis vedkommende anledning til å begrense sin periode til 3 år. 1. Valg Eldste velges etter gjeldende «Regler for valg av eldste» fastsatt av Generalforsamlingen. ELDSTE 60 2. 1. 19 Fra Bibelens dåps - og misjonsbefaling Kristen dåp forutsetter opplæring. Ansvaret for undervisningen i den kristne tro ligger hos kirken og foreldrene, og skal utøves i hjem og kirke. Vi ønsker å ta dette ansvaret på alvor gjennom å drive kristne grunnskoler, hvor all undervisning og oppdragelse er i samsvar med Guds Ord. Befalingen om å bringe budskapet om frelse i Jesus Kristus ut i all verden ønsker vi å virkeliggjøre gjennom et aktivt evangeliserings- og misjonsarbeid for å nå de unådde både i vårt eget land og i andre deler av verden. Fordi vi er en del av den verdensvide kirke, og fordi de kristne utfordres av Guds Ord til å være ett, ønsker vi også å gjøre dette i et samarbeid med andre bibeltroende kristne, i den hensikt å nå flest mulig med evangeliet. Den Hellige Ånd er sann Gud. Åndens gjerning er å lede mennesket til tro på Jesus Kristus og til et liv i samfunn med ham. Åndens utrustning og nådegaver er en forutsetning for at det nye livet skal kunne leves etter Guds gode vilje både overfor Gud, blant våre medmennesker og i samfunnslivet. Jesus Kristus er sann Gud og sant menneske. Jesu stedfortredende forsoningsverk gjennom hans liv, død og oppstandelse er menneskets eneste frelsesgrunn. Gjennom evangeliet kalles menneskene til å omvende seg og ta imot Jesus Kristus som sin Frelser og Herre. Ved troen på ham får de nåde, syndenes forlatelse og kraft til et nytt liv. Fra trosbekjennelsen Gud Fader er himmelens og jordens skaper og oppholder. Gud har skapt mennesket i sitt bilde for at det skal tilbe, ære og tjene ham. Menneskelivet er derfor ukrenkelig fra unnfangelsen og til en naturlig død. Gud har betrodd menneskene ansvaret for å forvalte skaperverket. Ved syndefallet ble mennesket en fallen skapning, og er dømt til evig fortapelse om det forblir i denne tilstand. Mennesket er uten mulighet til å frelse seg selv, og djevelen, Guds motstander, arbeider for å holde menneskene fast i denne fortapte tilstand. Utdypende kommentar og aktualisering DELKs BEKJENNELSE OG GRUNNSYN 4. 3. Et aktivt evangeliseringsansvar og et kristent samfunnsengasjement er begge deler en utfordring og et ansvar for de kristne enkeltvis og for den troende menighet. Det er viktig at de kristne bevisstgjøres på sitt ansvar for å ta vare på Bibelens lære. Kirken trenger et myndig lekfolk som kan gjenreise den kristne frimodighet i møte med tanker og holdninger i en sekularisert verden. En styrking av det åndelige fellesskap blant de troende er viktig i en tid preget av mye splittelse og oppløsning. Sammen med forkynnelsen av evangeliets frigjørende kraft må også Guds gode bud og vilje forkynnes som en god veiviser for det kristne livet. De troende utfordres til en enkel livsførsel i hjem, arbeid og tjeneste i et samfunn preget av sterk materialisme. 20 En kirke som slik vil ivareta Bibelens autoritet, kan ikke inngå i frivillig samarbeid med dem som fornekter deler av Bibelen, eller på andre måter bryter ned tilliten til den. Vi holder også fast ved den bibelske lære om en nådegavehusholdning hvor hyrde- og lærefunksjonen i menigheten er tillagt menn. Samtidig understrekes nødvendigheten av at både kvinners og menns nådegaver og utrustning tas i bruk i den kristne menighet. Vi fastholder Bibelens undervisning om samliv og ekteskap, og avviser homofilt samliv. Vi fastholder at alle skrifter i Det nye testamente, også apostlenes brev, har likeverdig autoritet når det gjelder undervisning i kristen tro og kristent liv. Om troskap mot Bibelens autoritet DELK vil ta avstand fra all lære som ikke holder fast ved Bibelens helhetlige budskap. Vi vil ikke skille mellom det i Bibelen som er Guds åpenbaringsord, og det som mange i dag anser som menneskelige tanker og tilføyelser. Fra den pietistiske og haugianske arv Guds Ord, dåpen og nattverden må føre til et nytt, hellig liv, og ikke bare til en forstandsmessig erkjennelse av troen.
© Copyright 2024