1. No category

Vergemål
- en kort innføring
Grimstad, 15.–16. april 2015
v/Gunnar Munkerud
Assisterende direktør
Fagansvarlig vergemål
Fylkesmannen i Aust-Agder
Lovens hovedformål
Ot.prp. nr. 110 (2008-2009), s. 1:
«Det sentrale siktemålet for vergemålslovgivningen er
å sikre at interessene til mindreårige og de voksne
som ikke kan handle på egenhånd, likevel blir
ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkelte
persons verdighet og integritet.»
Ordenes makt – endrede begreper
Overformynderi ut - vergemålsmyndighet/fylkesmannen inn
Umyndiggjøring ut - fratakelse av rettslig handleevne inn
Hjelpeverge ut - nå er alle verger (men med ulike mandat)
Myndling/vergetrengende/(PUV) ut – Ola N., Kari N./PMV inn
Jf. «person med demens» til erstatning for tidligere ulike betegnelser
Ulike typer vergemål
Hovedregel: Fullt ut frivillig ordning
- Skriftlig samtykke til om, hvem og hva
- Kan når som helst trekke samtykket tilbake
- Kan selv disponere på egen hånd, også i strid med vergens
disposisjoner
Unntak:
- Mindreårige
- Voksne som mangler samtykkekompetanse i ft opprettelse av
vergemål eller aktuelle disposisjoner
- Voksne som helt eller delvis er fratatt rettslig handleevne
To sentrale og vanskelige begreper
Samtykkekompetanse
-
Når kan eller skal en se bort fra personens uttrykte mening?
Relativt
Fluktuerende
Når er spørsmålet viktig?
Hvem vurderer?
Rettslig handleevne
-
Ofte synonymt med samtykkekompetanse, mest brukt av jurister
I hvilke tilfeller blir personens disposisjoner ikke bindende?
Formell fratakelse (juss, domstolsbehandling)
Faktisk fratakelse (medisinsk, ulovfestet rett – «sinnssyk motivering»)
Ulike typer verger
• Foreldre som verger for sine barn
• Oppnevnte verger
-
Nærstående/familieverger
Alminnelige verger (venn, nabo…)
Faste (profesjonelle) verger
Advokatverger
Grunnvilkår for vergemål - voksne
Vml. § 20 første ledd
•
•
•
•
•
Sinnslidelse, herunder demens (også enkelte diagnoser under autismespekteret)
Psykisk utviklingshemming (også «i lettere grad»)
Rusmisbruk (også i rehabiliterings-/ettervernfasen)
Alvorlig spilleavhengighet
Alvorlig svekket helbred (somatisk)
•
Ikke i stand til å ivareta sine interesser
•
Årsakssammenheng mellom «diagnose» og manglende evne til å ivareta egne
interesser
•
Konkret behov
Meldeplikt
Vml. § 57. Meldeplikt for institusjoner og andre
Må det antas at det er behov for vergemål for en person som er innlagt i
institusjon, skal institusjonen melde fra til fylkesmannen. Meldeplikten
gjelder også ansvarlig for kommunens sosialtjeneste og kommunens
helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon. Meldingen skal
begrunnes.
www.vergemal.no
Nyttige skjemaer m.v.
Krav til vergen
Felles krav:
-
Egnet (konkret vurdering), vml. § 28 første ledd
Må samtykke, vml. § 28 annet ledd
Må ikke selv ha verge (men en person med verge kan selv være verge for eget
mindreårig barn, med mindre fratatt rettslig handleevne), vml. § 28 første ledd, jfr vml. §
16 og Ot.prp. nr. 110 2008-2009)
Ikke-nærstående:
-
Politiattest, vml. § 28 annet ledd og vm-forskr. § 15
Faste (profesjonelle):
-
Avtale om engasjement, vml. § 26 (særlig om etikk)
Politiattest, vml.§ 26
Kredittsjekk (ledd i egnethetsvurderingen)
Løpende egnethetsvurdering, vml. § 29 annet ledd
Samtykke og samtale
•
Samtale med personen som eventuelt skal ha verge
-
Et lovpålagt tilbud til samtykkekompetente, vml. § 59 første ledd bokstav e)
En forutsetning for kvalitet i saksbehandlingen, vml. § 59 første ledd
Kan også være hensiktsmessig hvor samtykkekompetanse mangler (el. ved tvil)
•
Samtykke forutsetter samtykkekompetanse
-
Skal mye til for å anse den bortfalt, vml. §§ 20 annet ledd og 59 første ledd bokstav a)
Vurdering fra lege/psykolog – Fylkesmannen avgjør, vml. § 59 første ledd bokst. a)
•
Samtykket skal omfatte (vml. § 20 annet ledd):
-
At vm opprettes (om)
Vm`s omfang (hva)
Hvem som skal være verge (hvem)
Samtalen
Første samtale i forkant av opprettelsen av vergemålet
Personen som eventuelt skal ha verge kan ha helt ulike utfordringer, f.eks.:
–
–
–
–
Begynnende demens
Psykisk lidelse
Rus
Ung voksen med manglende basisferdigheter og usikker integritet m.m.
Uansett må vi forsikre oss om at personen som evt skal ha verge
–
–
–
–
–
–
forstår at vergemål er et reelt frivillig tilbud, ikke «liksom-frivillig» eller tvang
ser behovet og selv ønsker å samarbeide med en verge
skjønner at hun eller han kan kreve endring i, eller avslutning av, vergemålet
når som helst kan be om ny samtale med FM
er klar over at han eller hun selv har ansvaret for eget liv, og at vergen er en hjelper
selv er med på å bestemme oppgavefordelingen mellom seg selv og vergen (mandatet)
Hva vergen ikke skal være:
•
•
•
•
•
•
•
Supermamma eller superpappa
Støttekontakt
Miljøarbeider
Ansvarlig fagperson innenfor helse- og omsorg
Vaktmester
Tur- og kafévenn
Løpejente/ -gutt
Fratakelse av rettslig handleevne
• Begrepet «umyndiggjøring» ut
• Hel fratakelse av rettslig handleevne = tidl. umyndiggj.
• Delvis fratakelse av rettslig handleevne = helt nytt
Vergens rolle i et nøtteskall
•
Ivareta interessene til personen med verge, innenfor rammen av
mandatet, vml. § 31, jfr § 21
– verken mer eller mindre
•
Høre personen med verge før det treffes større beslutninger, og
ellers der det er naturlig, vml. § 33 første ledd
– gjelder også personer antatt uten samtykkekompetanse
•
Handle i tråd med personen med verges vilje, med mindre
denne er fratatt sin rettslige handleevne på det aktuelle område,
eller vedkommende åpenbart ikke er i stand til å forstå, vml. § 33
annet ledd
– de beste hensikter kan lett føre til «snikumyndiggjøring»
Godtgjøring til verge
•
Reguleres av vergemålsforskriften kap. 4
•
Nærstående (foreldre, barn, e.f./samboer) får bare godtgjøring hvis særlige
grunner tilsier det
•
Alminnelige (ikke-nærstående) verger får i utg.pkt inntil 4.000 skattefritt per
år per vm (hvis øk. og pers.) - alternativt kr 200,- per time i spesielle tilfeller
•
Faste (profesjonelle) verger får i utg.pkt 10.000 skattepliktig per år per vm
(hvis øk. og pers.) - alternativt kr 400,- per time i spesielle tilfeller
•
Advokater: Off. salærsats (p.t. kr 970,- per time)
Hvem betaler vergens godtgjøring?
Hovedregel: Personen med verge selv
Unntak: Inntekt lik eller lavere enn minstepensjon, dvs 2,48 G for
enslige og 2,28 G for personer i parforhold, og formue 50.000 eller
mindre for enslige og 75.000 for personer i parforhold (bolig unntatt).
Ytterligere unntak: Selv om personen med verge har inntekt eller
formue over fastsatte grenser, kan fylkesmannen dekke godtgjøringen
når hensynet til personens betalingsevne tilsier det.
Fremtidsfullmakt
• Et privat alternativ til offentlig vergemål
- hva, hvorfor, hvem, når og hvordan?
Hva er en fremtidsfullmakt?
•
Definisjon i ny vergemålslov § 78:
«En
fremtidsfullmakt er en fullmakt til en eller flere
personer om å representere fullmaktsgiveren etter at
fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder
demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i
stand til å ivareta sine interesser innen de områdene
som omfattes av fullmakten.»
Ulike typer fullmakter
• Økonomisk, personlig eller kombinasjon
• Alm. fullm. (øk.) bortfaller ved inkapabilitet
• Løpende fullmaktsforhold (§ 93)
– Kun øk., typisk betalingsoppdrag
• Legalfullmakt til pårørende (§ 94)
– E.f./samb., barn, b.barn, foreldr.
– Kun øk., «daglig drift»
- Fullmakter med fremtidsvirkning
Hvorfor fremtidsfullmakt?
• Individets selvbestemmelsesrett
• Behov for klarere juridiske rammer
• Behov for å tilrettelegge for pårørende
• Behov for å beskytte seg mot pårørende
• Trenger ikke FMs samtykke til kjøp, salg, utl., drift el. pants.
av fast eiendom, avh. av verdifullt løsøre, utlån,
gjeldsstiftelse, gaver av større verdi, arveforskudd m.v.
Faremomenter
• Kan ikke trekkes tilbake etter inntrådt inkapabilitet
• Økt selvbestemmelse betyr økt konsekvensansvar (risiko)
• En fremtidsfullmektig kan nok lettere enn en verge misbruke
sin stilling
• Men: Også vergeordninger misbrukes
• Dessuten: De fleste hjelpetrengende har ingen formell
interesseivaretakelse
Hvordan kan misbruksfaren
reduseres?
• Bruke god tid på å tenke igjennom og drøfte
nåværende og fremtidige behov
–
–
–
–
normalt i samarbeid med akt. fullmektiger
det aller meste kan reguleres i fullmakt
vanskelig å få gode råd – ennå
kontroll- og bortfallsklausuler m.v.
Hvem bør vurdere fremtidsfullmakt?
• Særlig personer med en begynnende demens
–
–
–
–
de har normalt tid til forberedelse
de er spesielt sårbare
deres pårørende er slitne
de er mange, og de blir stadig flere
Når?
• I utgangspunktet når som helst
• Ikke vent for lenge ved begynnende demens
– det kan gå fort til «fullmaktsførheten» er borte
Hvem bør ta initiativ?
• Vanligvis vil nærmeste pårørende ta initiativet
• Helse- og omsorgspersonell m.fl. bør kjenne til at
fremtidsfullmakt er mulig
– Og ofte et bedre alternativ enn vergemål
Hvordan opprette fremtidsfullmakt?
• Noen må ta initiativ
• Tenk, noter og søk råd hos FM – utkast?
• Fullmakt undertegnes i vitners nærvær
• Legeattest bør legges ved
Spørsmål?
• Ta gjerne kontakt med vergemålsenheten
hos Fylkesmannen
- Tlf 37017500
- e-post: [email protected]