Her kan du lese hele Jubileumsavisa.
Jubileumsavis 29. november 1915 – 29. november 2015 Utgivelse fredag 25. november 2015 100 år Opplevde en revolusjon De to veteranene Anne-Lise Levin og Gunnar Ingerø jobbet i Berg Sparebank i 47 år. De opplevde en veldig utvikling – fra papir og blyant til moderne datateknologi. Side 8–9 Eiendomssalg en suksess Berg Sparebank Eiendomsmegling har vært en suksesshistorie fra 2003 og er i dag en av de største på omsetning av boliger i Halden. Daglig leder Lars-Håkon Nohr er godt fornøyd. Side 15 Kraftig vekst etter 1980 Berg Sparebank har opplevd stor tilstrømming av nye kunder og kraftig vekst i hele perioden fra 1980. Stein Øivind Holter (t.h.) og Jørn Berg har ledet banken i denne perioden. Side 18–19 Bidragsyter til lokalsamfunnet I alle år har Berg Sparebank bidratt med midler til gode formål i lokalsamfunnet. Årlig deles det ut millionbeløp til mange viktige tiltak. Side 20–21. For Halden i 100 år 100 år en anselig alder både for personer, institusjoner og bedrifter. De færreste opplever å fylle 100 år, og ikke minst gjelder dette bedrifter. Men Berg Sparebank har klart det og runder 100 i toppform. Banken er i dag den eneste i Halden som er lokalt eid og styrt. De seneste tiårene har vært en periode med sammenhengende vekst og framgang. Jubileumsavisa gir glimt fra Berg Sparebanks historie. Den forteller også at Berg Sparebank anno 2015 virkelig er «et finansielt» varehus hvor kundene kan få dekket de fleste av sine tjenestebehov. Malin Sætre og Lachlan Croker har virkeliggjort hyttedrømmen på Blomsterenga i Røsnæskilen. – Rask kundebehandling ble avgjørende for oss Malin Sæthre og Lachlan Croker er i ferd med å virkeliggjøre hyttedrømmen på det nye hyttefeltet Blomsterenga i Røsnæskilen. Sola steker over Røsnæskilen, og Malin og Lachlan ser fram til å dukke seg i svømmebassenget de har bygd i tilknytning til den nye hytta si. De er veldig fornøyd med at de unnet seg denne «luksusen». Datteren Mathilde på to år er familiens midtpunkt. – Berg Sparebank kunne gi oss et svar da vi trengte det, og dermed ble vi kunder, forteller det unge ekteparet. Fant lykken i Australia Livet er fullt av tilfeldigheter, og slik har det også vært for Malin Sætre og Lachlan Croker. For fem år siden dro hun til Australia for å utdanne seg til idrettslærer og bodde i en småby utenfor Sydney. Der traff hun Lachlan som er utdannet tømrer. Dermed var det gjort, og siden har de vært et par. For to år siden flyttet de til Norge og giftet seg i 2014. Fint i Norge, men kaldt! – Jeg synes det har vært lett å finne seg til rette i Norge, sier Lachlan på godt norsk. Han arbeider som tømrer i Øst AS, et selskap i GG Gruppen. Han synes nordmenn er greie å ha med å gjøre, ikke så forskjellig fra australiere. – Men det er kaldt her! legger han til. Riktignok kan 2 man oppleve kuldegrader også i Australia fra tid til annen, men jevnt over er klimaet langt vennligere enn her i nord. Personlig trener Etter hjemkomsten til Norge arbeidet Malin Sætre som lærer i grunnskolen i Fredrikstad. Det var en fin erfaring å ta med seg. Etter hvert flyttet paret til Sponvika og kjøpte deretter et hus på Isebakke som de pusset opp og solgte. Nå bor de hos Malins foreldre i Sponvika samtidig som de gjør ferdig den nye hytta i Røsnæskilen. De kjøpte et råbygg som de har innredet selv, og de står også for utearbeidene. Utearealene er ferdig opparbeidet med plen og heller, og nå gjenstår gårdsplassen ut mot veien før de kan si seg ferdig. – Foreldrene mine har vært veldig greie mot oss. Vi bor hos dem når vi ikke er på hytta. Selv arbeider jeg som personlig trener på Family Sport Club, og der liker jeg meg kjempegodt. Jeg får brukt utdanningen min og kommer i kontakt med masse hyggelige mennesker hver dag, forteller Malin. Hus i Sponvika drømmen – Dere har flyttet mye på dere de seneste årene. Snart har dere vel behov for å etablere dere «ordentlig»? – Ja, vi har bodd mye i pappesker, og etter hvert får vi sikkert behov for å slå oss til ro. Drømmen vår er å bo i eget hus i Sponvika. Det er det som er målet. Vi er på utkikk etter en tomt eller et hus som vi kan falle for, og vi holder øynene åpne hele tiden, forteller Malin Sætre og Lachlan Croker. Banksjefen som tar pulsen på Halden – Alt vi driver med i Berg Sparebank handler om mennesker. Vi ønsker å være med på å realisere store og små drømmer, sier banksjef Jørn Berg. – Det gjør vi ved å finansiere næringsvirksomhet, gi lån til bolig eller bil, og ved å medvirke til at kulturtiltak og idrettsarrangementer kan gjennomføres. Berg Sparebank er viktig for Halden! Jørn Berg overtok som banksjef i 2007 og har framstått som en engasjert og offensiv leder av Berg Sparebank. Han er godt synlig utad og en viktig del av bankens varemerke. Det måtte bli bank! Det er lenge siden Jørn Berg bestemte seg for at han ville arbeide i bank. Allerede under førstegangstjenesten i det militære tok han grunnutdanningen ved Bankakademiet. En runde til byens banker endte med at han ble ansatt som vikar i Berg Sparebank. Innen det første året var omme, hadde han fått fast stilling. Selv om han har vært i Berg Sparebank det meste av sin yrkeskarriere, har han hatt mange visittkort underveis. I 1996 gjorde han en kort – Berg Sparebank er viktig for Halden, sier banksjef Jørn Berg. Her hjelper han til med å holde Halden ren. gjesteopptreden i Telenor Bedrift. Mens det var 18 ansatte i Berg Sparebank, var det 18 000 i Telenor. Det var en annerledes og interessant erfaring, men da nye muligheter åpnet seg, kom han tilbake til Berg Sparebank. Fra 2000 overtok han ansvaret for personkundemarkedet som salgs- og markedssjef. Med et stadig økende produktspekter er salg og økonomisk rådgiv- Jørn Berg har vært banksjef i Berg Sparebank siden 2007. Han gleder seg til å gå på jobben hver dag. ning blitt en enda viktigere del av bankhverdagen. Kundetilfredshet = lønnsomhet All erfaring viser at det er en tydelig sammenheng mellom kundetilfredshet og bedrifters lønnsomhet. Berg Sparebank har derfor i en årrekke lagt stor vekt på at bankens kunder skal være tilfreds med produkter, tjenester, priser og service. I en årrekke har kundetilfredsheten vært kartlagt av Norsk Kundebarometer, og scoren ligger på over 80 prosent. Det er høyt og gir en pekepinn om at Berg Sparebank har godt grep om sine kunderelasjoner. – Bankvesenet er økonomiens blodomløp, og det er ikke noe som koster et samfunn mer enn en bankkrise. Derfor er det samfunnsøkonomisk viktig at vi har solide banker. Det er overskuddene som gir oss styrket soliditet og grunnlag for å kunne dekke kundenes behov. Klarer vi å holde kundetilfredsheten høy, kommer lønnsomheten av seg selv, sier Berg. 3 Godt synlig i lokalmiljøet Som banksjef i Berg Sparebank er Jørn Berg godt synlig i lokalmiljøet og i mediene. – Dette er en hyggelig og inspirerende del av jobben, og jeg kommer i kontakt med mange mennesker i lokalmiljøet. Jeg får gang på gang dokumentert hvor viktig samspillet mellom lokalbanken og lokalmiljøet er, sier Jørn Berg. Når han ikke er på jobb, bruker Berg tiden på familie og gode venner. Han setter stor pris på å reise og leve et godt liv. Ekstra godt trives han om sommeren når han og familien kan gå om bord i fritidsbåten og dra utover mot Hvaler og Koster. – Banken viktig for Halden Banksjefen er opptatt av at Berg Sparebank skal fylle sin samfunnsrolle på en slik måte at banken bidrar til økonomisk vekst og næringsutvikling lokalt. Banken har en viktig rolle i folks liv, det være seg privatpersoner som får oppfylt drømmen sin om ny bolig, eller bedriftskunder som får hjelp til å sette lønnsomme ideer ut i livet. Banken avlaster risiko, sikrer likviditet og stimulerer samfunnet omkring. – Grunntanken med sparebankene er at vi skal ta imot folks ledige midler og forvalte disse på en trygg og god måte, til beste for innskyterne og samfunnet rundt. Sparebankideen lever i beste velgående, sier Berg. Først og fremst lokalbank Bankens slagord i jubileumsåret er «Lokalbanken ved din side», og det forplikter. – Den lokale forankringen har bestandig betydd mye for Berg Sparebank. Slik var det ved oppstarten, og slik er det i dag. Om framtida sier Jørn Berg: – Selv om bransjen er i stor endring, har Berg Sparebank et godt utgangspunkt for årene som kommer. Men vi kan ikke hvile på laurbærene. Teknologiutviklingen går raskt, og kundene endrer atferd. Da må vi være «framoverlent» slik at vi kan tilby god rådgivning og relevante produkter og tjenester til konkurransedyktig pris. Også forløperen het «For at sætte den fattige, men driftige Landmand istand til at kunde giøre de forbedringer i siin Husholdning og Jordbrug, hvortil han vel har Villie, men mangler Evne, vil Selskabet oprette Laane Bank af 300de Actier hver paa 10 Riksdaler». Dette foreslo prost Peter Hount i 1810. Hele 62 år tok det å få opprettet den første sparebanken i Berg herred, også den med navnet Berg Sparebank. Prost Peter Hount gikk i spissen for mange gode tiltak i Berg og foreslo allerede i 1810 at det skulle opprettes sparebank for bygda. Prestene, som tradisjonelt hadde vært folkets oppdragere og refsere, inntok etter hvert mer rollen som folkeopplysere. Mange av dem tok et utvidet samfunnsansvar, og en av de framtredende var sognepresten i Berg og prost i Nedre Borgesyssel prosti, Peter Ulrik Magnus Hount. Han ble sogneprest i 1801 og sto i embetet fram til sin død i 1815. Prost Hount en urkraft Peter Hount engasjerte seg på en rekke samfunnsområder. Han var representant til nasjonalforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og kom til å spille en sentral rolle dette begivenhetsrike året. Hount var en av innbyderne til stiftelsen av et sogneselskap, og 28. februar 1810 ble «Bergs Præstegields Agerdyrknings og Industrie Selskab» formelt stiftet. Et av punktene i Hounts forslag omtaler opprettelsen av en «Laane Bank». Dette var lenge Sogneprest Christian Ulrich Ditlef Foltmar kjempet i mange år mot planene om en sparebank. før bølgen av sparebanketableringer i Norge, men behovet var allerede stort. Forslaget ble omfattet med sympati, men noen «Laane Bank» ble ikke etablert. Og ettersom Hount døde allerede i 1815, utslitt av alt arbeid han hadde påtatt seg, skulle det gå lang tid før en banketablering igjen kom på dagsordenen. Kornmagasin til velsignelse Et annet av de foreslåtte tiltak, nemlig opprettelse av et kornmagasin, ble imidlertid omfavnet og satt ut i livet. Magasinbygningen ble reist ved Berg kirke der gravkapellet nå ligger, og sto ferdig og oppfylt med korn i 1815. Kornet ble brukt både som såkorn og matkorn. Kornmagasinet kom til å bli en velsignelse for bøndene i sognet gjennom flere tiår. Først i 1885 hadde det utspilt sin rolle og ble vedtatt avviklet og solgt til høystbydende. Som en kuriositet kan nevnes at en del av materialene fra kornmagasinet ble fraktet til Båstadlund og brukt da den nye skolen skulle reises i 1895. Dermed er kornmagasinet ute av historien, men ikke tanken om å etablere en sparebank. Sterk motvilje hos enkelte Omkring midten av 1800-tallet ble det etablert en lang rekke sparebanker rundt omkring i Norge. Fredrikshalds Sparebank kom i gang i 1835 som en av de første i Smaalenene, og en kunne derfor tro at bergsokningene ville følge etter; behovet for et låneinstitutt var stort. Men slik ble det ikke. Sterke krefter i sogneselskapet motsatte seg en banketablering, og den sterkeste opponenten var sogneprest Christian Ulrich Ditlef Foltmar. Han ble sogneprest i 1846 og kom til å fungere som prest i 42 år. Foltmar var også mangeårig leder av sogneselskapet. 4 Her på Søtorp hadde den første Berg Sparebank forretningskontor. Bildet Hver gang det kom et initiativ til opprettelse av en sparebank med henvisning til landmannens behov for kreditt, samt det faktum at sparebanker spratt opp som paddehatter over det ganske land, la Foltmar ned veto. Han allierte seg med likesinnede for å blokkere bankideen. Banketablering i 1873 Den ivrigste forkjemperen for en sparebank for Berg herred var tollbestyrer Poul Fredrik Prydz på Tosterød gård. Prydz og Foltmar hadde til stadighet meningsutvekslinger om en banketablering, men sognepresten fikk det som han ville. Men endelig ga Foltmar etter: Da det på generalforsamlingen i sogneselskapet 8. november 1872 atter kom opp et forslag om å etablere en sparebank med selskapets pengefond som grunnkapital, ble det flertall for dette. Og 30. september 1873 kom banken i gang, 62 år etter at Peter Hount Berg Sparebank er malt av Jens Olsen og viser gården slik den var på slutten av 1800-tallet. hadde foreslått at så skulle skje! Den nye banken ble i det daglige drevet av Ole Andreassen Søetorp som var kommet til Berg som skoleholder. Han eide gården Søtorp, og det var her banken fikk sitt «forretningslokale». Kundene kunne innfinne seg hos bankbestyreren mellom kl. 15 og 17 på dager som ikke var søn- eller helligdag. De aller fleste ville låne penger, mens noen få kom med innskudd. Dette skulle vise seg å bli gjennomgangsmelodien, og det var mangelen på innskudd som til sist førte til at sogneselskapets sparebank la ned virksomheten. Bestyrer Søetorp hadde flere andre pengekasser å holde orden på ettersom han i tillegg var kommunekasserer, kasserer for fattigkassen og skolekassen, foruten at han også var kasserer for Berg Sogneselskap. Veksten som aldri kom I sogneselskapets protokoll kan man følge utviklingen til den første Berg Sparebank som forkjemperne hadde hatt så sterk tro på. Låntakere manglet ikke, og både Berg herred og Berg fattigkasse måtte tidvis låne penger for å dekke sine forpliktelser. Da Berg herred sammen med en rekke andre kommuner skulle innfri lovnaden om å bidra med penger til Smaalensbanen – banestrekningen ble innviet i 1879 – gikk man til Berg Sparebank for å reise 5 beløpet på 200 spesidaler. Det tilsvarer omkring 800 kroner. I sogneselskapet var man ikke fornøyd med utviklingen, og medlemmene var skuffet over at bankvirksomheten ikke tok av slik den hadde gjort de fleste andre steder. Det skyldtes antagelig at det ikke sto noen folkebevegelse bak, men en forening med en nokså eksklusiv medlemsmasse. Ble nedlagt i 1887 Derfor var det ikke noen stor overraskelse at generalforsamlingen i Berg sogneselskap i 1887 enstemmig besluttet å legge ned banken. Hadde det tatt mange år å få Berg Sparebank på beina, var det heller ikke gjort i en håndvending å avvikle den. Dette tok flere år, særlig fordi mange av engasjementene besto av langsiktige lån med pant i gårdeiendommer. Og dermed var det satt en sluttstrek for den første Berg Sparebank. Beskjeden start i leide lokaler Det var Berg herred som gikk foran da bygda trengte en sparebank i 1915. I løpet av få måneder kom banken i gang. Etter at den første Berg Sparebank var besluttet nedlagt i 1887, ble det vanskeligere for folk i Berg å låne penger til viktige formål. Berg var et typisk landbruksdistrikt, og lånebehovene var mange og store. Berg Sogneselskap lånte ut av sitt pengefond, men det strakk ikke til. Martin Hov gikk i spissen Nå ville folk i Berg ha sin egen sparebank, og i spissen for denne bevegelsen gikk ordfører Martin Hov. Han var en virksom og målbevisst mann som ofte fikk til det han ivret for. I formannskapsmøtet 22. mars 1915 fremmet han forslag om å I leide lokaler i Svenskegata 1 startet Berg Sparebank sin virksomhet i 1916. Bildet er fra det første ekspedisjonslokalet. etablere en sparebank i bygda, og forslaget fikk full tilslutning. halds Meieribolags gård i Sven- bolag og besørget blant annet kroner. Innskuddene utgjorde get innflyttingsklart, og 2. Nå var oppgaven å få bergsskegata 1. Lokalet besto av to utbetaling av «melkepenger» 1,75 millioner, mens det var lagt januar 1959 ble dørene åpnet okningene til å tegne seg for rom i den gamle trebygningen, til et stort antall produsenter i opp fond med 240 000 kroner. for de første kundene. Kristian andeler til grunnfondet, og det og husleien var til å begynne Fredrikshald-distriktet. Ved utgangen av 1945 var Norling, som hadde etterfulgt gikk over all forventning. Den med 30 kroner pr. måned. Ingen Berg herred var en stor innskuddene vokst til hele 6,6 Martin Hov som sjef i 1942, ene etter den andre kom med kunne forestille seg at her skulle kunde for Berg Sparebank millioner kroner, mens fondet kunne puste lettet ut da kostsine sparepenger, og grunnbanken bli fram til 31. desember gjennom mange år fram til var det samme som i 1940. nadsrammen viste seg å holde. fondet kom til å utgjøre 30 000 1958! kommunesammenslutningen Banken hadde med andre ord kroner, hvorav kommunen teg Martin Hov viste seg snart 1. januar 1967. ikke tjent penger under krigen. Stram kredittpolitikk net seg for 10 000. I tillegg kom som den ledende kraft blant dirUtlånene var nemlig gått ned fra Arbeiderpartiregjeringen som en kommunal garanti på 20 000 ektørene. Direksjonen besluttet Krigsutbrudd og uro 1,7 millioner kroner til knappe styrte Norge i etterkrigstiden, kroner. Banken hadde fått den at han fra mai 1918 skulle være Det tyske angrepet på Norge 9. 700 000 kroner. Med en behadde klare mål med gjenreisfornødne kapital på plass, og nå «daglig forrettende bankdirekapril 1940 sendte sjokkbølger skjeden rentemargin ble inningspolitikken. Det skulle gjaldt det å komme i gang. tør» mot en årlig godtgjørelse gjennom hele samfunnet. Dette tjeningen dårlig. arbeides for en omfordeling på 1200 kroner. Han var samgjaldt også bankene hvor usik Slik skulle det fortsette også mellom husholdninger, landsStartet i Svenskegata tidig ordfører i Berg herred og kerheten var stor. Statsmyndigde første etterkrigsårene, og det deler og næringer. Banken leide lokaler i Fredriks- innehadde en rekke andre verv, hetene kunne den første tiden var først på 1950-tallet det igjen Den langsomme utviklingen så Hov må ha hatt travle og ikke gi klare retningslinjer for ble noen større vekst i utlån og Berg Sparebank hadde fra 1945 lange dager. hvordan bankene skulle agere, inntjening. og inn på 1960-tallet, må ses Banken var i god vekst, særlig i forhold til kunder som i lys av det strenge regimet og behovet for økt bemanning ønsket å ta ut sine innskuddsNytt bankbygg fra 1959 bankene var underlagt. meldte seg snart. Flere midler. Lokalet til Berg Sparebank funksjonærer ble ansatt, og Berg Sparebank fikk besøk var trangt og gammeldags, Jubileumsfeiring i 1965 kunder var det mange av. av mange kunder de første par og det ble stadig diskutert å 29. november 1965 markerte ukene som lurte på om pengskaffe mer plass. I 1954 gikk Berg Sparebank sitt 50-årsBank for landbruket ene deres var sikre i banken, banken til innkjøp av Storgata jubileum. Banken var i framgang Berg Sparebanks bånd til instieller om de burde ta dem ut og 18, og her skulle det etter og hadde fått et solid fotfeste i tusjoner innenfor primærnærinoppbevare dem et annet sted. hvert reises et nytt bankbygg. lokalmiljøet. Nybygget i Storgene var sterke fra første dag. Noe rush ble det heldigvis ikke, Høsten 1957 ble entreprisene gata gjorde den mer synlig, og Banken fikk forretninger fra de og etter den første uroen ble det fordelt, og Brødrene Glomsrød jubileet ble feiret på Berga med fleste som drev innen jord og nærmest normale tilstander. A/S ble hovedentreprenør og en sammenkomst for ansatte og skog. I 1917 overtok Berg Berg Sparebank hadde ved fikk med seg en rekke lokale medlemmer av forstanderskap Sparebank alle bankforretninutgangen av 1939 en forvaltunderentreprenører. og styre. Martin Hov var bankens far og ger for Fredrikshalds Meieriningskapital på 2,1 millioner I desember 1958 sto nybygble senere den første direktør. 6 Daglig leder Roger Høvik (t.v.) sammen med maskinfører Jann Vidar Engum i sandtaket på Nordtorp i Rokke. Høvik Grus og Anlegg AS – mange kunder og mye å gjøre I 1965 kjøpte Rolf Høvik en gravemaskin og begynte å grave for Nordahl & Haugen. Det ble starten på det som i dag er Høvik Grus og Anlegg AS. Innehaver nå er sønnen Roger Høvik som ser lyst på framtida: – Det er jevnt bra trykk, og vi har flere store, faste kunder, forteller han. Virksomheten til Høvik Grus og Anlegg er allsidig, og det mener Roger Høvik er en fordel. Han og de fire ansatte utfører en rekke forskjellige typer anleggsjobber, både større og mindre. Denne fleksibiliteten bidrar til jevnt god sysselsetting. Selskapet har eget pukkverk med knuseverk og sorteringsanlegg, og det er gunstig å ha tilgang til egne masser. – For å være leveringsdyktig også på sand leier vi et sandtak på Nordtorp. Dette har vært drevet i mange år, og her er det fortsatt bra forekomster. Etter at de store sandtakene i Halden la ned virksomheten for en del år siden – Oreid, Veden, Bjørnstad og Klepper – må sand stort sett hentes utenbys fra. Det er tungvint og gir høye transportkostnader, forteller Roger Høvik. Tomtefelter og veianlegg – Hvilken type oppdrag har dere mest av? – Opparbeiding av enkelttomter og mindre tomtefelter er det mye av. Byggeaktiviteten har vært god i flere år, og vi tar slike oppdrag mange steder i Østfold. Østfoldhus AS er en av Roger Høvik i Høvik Grus og Anlegg har travle dager, men liker det han holder på med. 7 våre store kunder, og de er aktive i flere kommuner, forteller han. – Og så har vi de seneste årene anlagt mange mil med skogsbilveier for en rekke forskjellige skogeiere. Det er stor aktivitet i skogen på grunn av gode tømmerpriser, og da gjelder det å ha enkel tilgang til tømmeret som tas ut. Slike veier har vi laget i Halden, Aremark, Marker, Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler. I tillegg til de nevnte oppdragene har selskapet mye jobb for landbruket i Østfold. Planering, drenering, grøfting og opparbeidelse av tomter til driftsbygninger hører med her. Graving av kloakkledning for private er det også mye av. Lite selskap, travle dager – I den bransjen vi driver, er de fleste oppdragene «ferskvare». Vi må være klare når jobbene dukker opp, og det innebærer at det kan bli travle og lange dager. Ettersom vi bare er fem mann totalt, har det mye å si at vi fungerer godt sammen, sier Roger Høvik. Selskapet har etter hvert opparbeidet seg en betydelig maskinpark som må tas godt vare på. Tre store lastebiler, fire gravemaskiner, tre hjullastere, komplett pukkverk samt borerigg sørger for at Høvik Grus og Anlegg stort sett er selvforsynt med utstyr. Mangeårig kunde i banken Høvik Grus og Anlegg har hatt kundeforhold i Berg Sparebank helt fra starten i 1965, noe Roger Høvik er fornøyd med. Han har god kontakt med sin kunderådgiver, og dialogen er upåklagelig. – Hva bruker du Berg Sparebank til? – Først og fremst håndterer Berg Sparebank forsikringene våre. Forsikring er blitt et omfattende og viktig område som banken tar seg av på en fin måte. Og så har vi naturligvis våre kontoforhold i banken, forteller Roger Høvik. Tidligere hadde selskapet lån på en del maskiner, men med god drift i mange år finansierer han i dag investeringene stort sett over driften. I 2000 sluttet Anne-Lise Levin etter 47 år i banken. Utviklingen fra papir og blyant til moderne datateknologi hadde vært enorm. Gunnar Ingerø runder 40 år i bankens tjeneste og hedres med blomster. Ekspedisjonslokalet i 1958. Gitterskranken ble fjernet i 1953, men det er trangt om plassen. F.v. Willam Lynger, Bakerst i lokalet sitter Anne-Lise Levin. Veteranene opplevde en veldig utvikling Mange av Berg Sparebanks ansatte har stått lenge på post, men Anne-Lise Levin og Gunnar Ingerø skal det godt gjøres å overtreffe. Gunnar sluttet i 1998, mens Anne-Lise fortsatte til 2000. Begge har vært tillitsvalgte for sine kolleger og deltatt i forhandlinger om lønninger og arbeidsvilkår. De har også vært ansattes representanter i forstanderskap og styre. Intervjuene med de to veteranene ble gjennomført våren 2014. AnneLise Levin ble syk og døde 10. november 2014, og vi har valgt å benytte intervjuene slik de forelå ved hennes død. Hvor er dere født og oppvokst? Fortell om skolegang, foreldre, oppvekst? Gunnar: – Jeg er født i Berg i 1933, og foreldrene mine kom fra Ingerø og Ingedal i Skjeberg. Faren min var ansatt i NSB, og familien bygde seg hus på Ingedal helt inntil jernbanelinja. Jeg gikk på Svingen skole og hadde Karen Hauge og Arnt Brekke som flinke og kunnskapsrike lærere. Anne-Lise: – Foreldrene mine var svenske, pappa fra Nössemark og mamma fra Uddevalla. Jeg ble født i 1937 som den yngste av fire søsken. Skoleveien var ikke lang til Pikeskolen på Os hvor jeg var elev, og her gikk jeg også framhaldsskolen. – Pappa arbeidet ved Haldens Skotøifabrik på Sydsiden og var en flink fagarbeider. Mamma var hjemmeværende. Vi bodde i Damstredet, og på Damhaugen Begge var ansatt i banken i 47 år og fikk være med på en veldig utvikling – fra penn og protokoller til moderne datateknologi. var det den gang et yrende liv med barn i alle hus. Pappa døde da jeg var 23 år gammel. Dere gikk begge på Asbjørnsens Handelsskole. Var det litt stivt, strenge lærere, orden og punktlighet? Begge: – Gamle Johan Adolf Asbjørnsen var en autoritet. Når han kom inn i klasserommet, ble det stille. Andre lærere vi hadde, var Milton Godberg og Einar Østeby. Det var mye å gjøre på handelsskolen, men vi lærte også mye. Ikke minst fikk vi med oss ordenssans og forståelsen av at vi måtte være nøye. Alle som gikk handelsskolen, fikk jobb ved endt skolegang. I 1951 ble Gunnar tilbudt 8 jobb av Milton Godberg, som ved siden av lærergjerningen var revisor i banken. Også Anne-Lise ble bedt om å søke et vikariat i Berg Sparebank da hun var ferdig med handelsskolen. Samme år som Gunnar begynte Rolf Vik, en annen av Berg Sparebanks store veteraner. Gunnar og Rolf Vik ble fast ansatt 31. mars 1953. Hvem jobbet i banken da dere begynte? Gunnar: – Da jeg begynte i banken 15. mars 1951, var det bare fire ansatte. Disse var banksjef Kristian Norling, bokholder Thorleif Selvik, kasserer William Lynger og assistent Ivar Grønlund. Banken opplevde på den tiden stor vekst. Anne-Lise: – Selvik røykte Wilhelm II sigarer, mens Norling røykte South State sigaretter. Det kunne være temmelig røykfylt i det lille lokalet, men det var det ingen som tenkte på. Norling hadde blå lagerfrakk, mens de øvrige hadde beige frakk på jobben. Norling var godt likt av kundene og de ansatte. Banksjefen hadde kontoret sitt i annen etasje, og herfra hadde han full oversikt over banklokalet. Stilen i banken var stiv, og på jobben sa man DE. Anne-Lise jobbet sammen med Norling i 35 år, men fortsatt var det DE som gjaldt. Formene ble noe løsere da man flyttet inn i den nye banken, men fortsatt sa man « Det hadde nok blitt bank en gang til Gunnar Ingerø og Anne-Lise Levin Begge: – Vi tenkte ikke på at dette kunne være risikabelt i det hele tatt. Det norske samfunnet var hederlig, og Halden var en rolig og trygg småby. I dag hadde dette ikke vært på tale. Når vi fylte minibanken, hadde det vært en smal sak å rane oss, men det skjedde aldri. Vi dro til Østerbo med lønninger i mange år og hadde med hundretusenvis av kroner i privatbilen. Sikkerhetstankegangen eksisterte ikke den gangen. Thorleif Selvik med ryggen til, Gunnar Ingerø, Martha Eriksen Bjerke, Terje Eriksen, Rolf Vik og Ivar Grønlund. DE til banksjefen, og han sa DE til funksjonærene. De kvinnelige ansatte gikk med forkle helt til de flyttet inn i nybygget i 1959. Fortell om arbeidet den første tiden og hvordan arbeidsoppgavene utviklet seg? Gunnar: – Rentepåføring var et stort arbeid med renter og rentes rente. Ved årsskiftet arbeidet de ansatte overtid i ukesvis for å bli ferdig, ofte til ti–elleve om kvelden. På 1950-tallet lånte banken en maskin fra Aremark og Øymark Sparebank til å regne ut rentene med. Anne-Lise: – Utlån foregikk stort sett med veksler og vekselobligasjoner foruten kassekreditt til næringslivet. Det skulle utstedes nye papirer ved hver vekselfornyelse, og kravene til presisjon var store. Det måtte være kausjonist på vekslene. Dersom fristen for innbetaling ikke ble overholdt, løp vi ned til sorenskriveren for å få vekslene protestert. Det var mye regning og skriving for hånd i mange år. Husker dere om det ble gjort feil? Gunnar: – Til å begynne regnet vi det meste for hånd og måtte være veldig nøye. Etter hvert kjøpte banken en Odhner regnemaskin. Den var mekanisk, ble brukt i mange år og gikk under navnet «Kværna». Rentetabeller ble brukt når vi skulle regne renter og føre disse inn i bankbøker og innskuddsprotokoll. Innskudd, renter og utlån – alt var papirbasert og manuelt, og det måtte stemme! I 1960 gikk banken til innkjøp av en bokholderimaskin av typen Exacta Continental, og den kostet den svimlende sum av 36 400 kroner! Også to Kienzle kasserermaskiner ble anskaffet, hver kostet 6 000 kroner. Funksjonærene var veldig fornøyd, det var nesten som en revolusjon. Anne Lise: – Å miste en bankbok medførte mye bryderi. Da måtte det gjennomføres mortifikasjonsforretning, og det tok sin tid. Mange kunder, særlig de eldre, var veldige skeptiske til å gi slipp på bankboka. De var vokst opp med at dette var et verdipapir. Nå måtte de nøye seg med en kvittering for at innskuddet var foretatt og ellers månedlige kontoutskrifter. Da dere begynte, var Berg Sparebank «landbruksbanken». Hvordan artet det seg? Gunnar: – Bøndene var et markant innslag i banken, og de var som regel reale å ha med å gjøre. Den 15. i hver måned var det melkeoppgjør. Da kom bøndene i banken og hadde med sine ubetalte regninger. Fredrikshalds Meieribolag kom denne dagen med en bunke konvolutter ordnet alfabetisk. Inne i disse konvoluttene lå melkeoppgjøret. Bøndene hadde med seg regninger og betalte det de skyldte hos Felleskjøpet, skattetrekk til herredskassereren, strømregningen fra Berg kommunale Kraftanlegg og annen gjeld. Posen med melkeoppgjøret kunne være slunken når alt var betalt. Anne Lise: – Berg Sparebank var «landbruksbanken» fram mot 1960, men da var «vanlige folk» blitt i flertall. Omkring 1970 ble det vanlig med lønnskonto i bank med tilhørende sjekkhefte, og den gamle lønningsposen forsvant. Da ble personkundene enda oftere å se i banken. Ordningen med lønnskonto var vel en stor overgang? Mye merarbeid ble det vel også? Begge: – Lønnskonto med tilhørende sjekkhefte innebar på mange måter en liten revolusjon i bankhverdagen. Sjekker var tidligere først og fremst benyttet av næringslivet. I løpet av 1970-årene ble sjekken et vanlig betalingsinstrument også for privatpersoner. Alle sjekkene – og dem var det mange av – skulle registreres og kontoene ajourføres. Færre kunder enn tidligere er innom banken. Hva synes dere om at nettbank og netthandel gjør at kundene kommer sjeldnere innom? Begge: – Vi har fått være med på en voldsom utvikling. Til å begynne med var alt manuelt og papirbasert. I dag foregår så å si alt digitalt, og kundene ordner langt på vei sine egne bankforretninger hjemme. Det betyr at de bare kommer i banken når de har viktige ting å diskutere med bankens ansatte, og da er det om å gjøre at de får veiledning og gode råd. Hadde dere valgt bankyrket en gang til? Anne Lise: – Ja, det hadde jeg gjort! Et flott yrkesliv har det vært, vi har hatt gode kolleger og fått være med på en utvikling ingen kunne drømme om da vi begynte i banken for over 60 år siden! Gunnar: – Det hadde nok blitt bank en gang til for meg også. Arbeidsmiljøet har alltid vært godt i Berg Sparebank, og vi har hatt frihet under ansvar i det daglige arbeidet. Anne Lise: – Om vinteren ble det fyrt i to store ovner, og med mange i lokalet ble lufta nokså tung. Det var mannfolkene i banken som sto for fyringen, og veden ble levert av Carl Herrebrøden som satt i bankens forstanderskap og styre i mange år. Spyttebakken, som var fylt med einerkvister, var i flittig bruk, og praten gikk livlig. På 1950- og 60-tallet hentet dere titusenvis av kroner i en vanlig veske og ruslet gjennom byen. Hva tenker dere om samfunnsutviklingen med ran og utrygghet? 9 Både Gunnar Ingerø og Anne-Lise Levin kom rett fra Asbjørnsens Handelsskole til jobb i Berg Sparebank. – Vi har banken Hilde og Thomas Bislingen har satset offensivt etter at de tok over familiegården Bislingen. Det unge paret med tre døtre driver et allsidig jordbruk, og de er trygge på at Norge også i framtida skal ha levende bygder. – Vi stolte over å produsere norsk kvalitetsmat! Hilde og Thomas Bislingen foran den nye melkeroboten i fjøset. Vi besøker Bislingen midt under den første gresslåtten. Det meste av gårdens areal på 450 dekar benyttes dette året til gressproduksjon med timotei og raigress. Gården kan dermed dekke hele sitt behov for fôr selv. 600 plastpakkede «kjempeegg» ligger spredt utover innmarka, og nå skal de samles sammen og lagres. Været er viktig under gresslåtten; det må være godvær mens den står på. – I tillegg til gress dyrker vi fôrmais på 70 dekar. Maisen blandes inn i fôret og er viktig for fordøyelsen til kuene. Alltid noe som skal gjøres Thomas og Hilde overtok Bislingen etter hennes foreldre, Sissel og Nils Johan, i 2013. Før det hadde de hatt delt overdragelse i fem år. – Dere er ikke plaget med fritidsproblemer? – Nei, det er sikkert! Men vi har gjort et valg som vi er fornøyd med. På en gård er det tusen forskjellige gjøremål, og det er alltid behov for å drive vedlikehold og utbedringer. Det er viktig å ha en god plan for arbeidet, og at en følger den sånn noenlunde. Og så skjer det ting hele tiden som vi må løse der og da! Thomas tok konas etternavn da han flyttet til Bislingen. Hun syntes det var praktisk ettersom det er på Bislingen de holder til. De tre døtrene heter Mai Helene (2007), Oda Sofie (2011) og det siste skuddet Tuva Louise (2012). 100 storfé og 7500 høner I dag er det 40 melkekuer og 60 kviger og ungdyr i fjøset. Antallet dyr har vokst jevnt og trutt. Nå foreligger det ferdige planer om et nytt ungdyrfjøs, og det vil øke antallet kyr ytterligere. Produksjonsmålet deres er med tiden å øke melkemengden fra nåværende 355 til omkring 400 tonn. Det blir stadig større enheter i landbruket, og det er nødven- dig for å oppnå lønnsomhet. For eksempel er det svært få små kornprodusenter igjen. Hilde og Thomas synes det er synd at det må være slik, men utviklingen går bare videre. Dette ligger bak deres egen satsing på å utvikle gården, og det har medført flere store investeringer siden overtakelsen. Fjøset er utvidet og utstyrt med 60 liggebåser. I tillegg er det installert melkerobot. For å ha flere bein å stå på har paret investert i lastebil og gravemaskin som Thomas kjører når det er stille perioder på gården. I hønsehuset, som ble satt opp i 2008, er det 7500 verpehøns som ukentlig produserer omkring 50 000 egg. Eggene leveres til Prior Nortura. Mye å sette seg inn i – Det har vært en rivende utvikling i landbruket, og moderne teknologi er blitt en del av hverdagen. Hva brukes teknologien til hos dere? 10 Hilde og Thomas Bislingen sammen med eldstedatteren Mai Helene. Her – Når det gjelder kuene, registrerer datautstyret daglig melkemengde pr. dyr. Vi kan også følge med på hvor mye kraftfôr det enkelte dyr spiser og måle aktiviteten. Lav aktivitet kan tyde på at noe er galt, og da må vi sjekke dette nærmere. I hønsehuset overvåker vi fôr, vann og temperatur. Er det avvik fra innprogrammerte verdier, får vi et varsel på mobiltelefonen, forteller Hilde Bislingen. – Det betyr at den som får varselet må være i nærheten? – Ja, da passer det dårlig å ligge på stranda på Kanariøyene! Det er mye å sette seg inn i, og dermed blir det vanskelig å få kompetente avløsere. De må kunne utstyret og treffe tiltak når det skjer noe. Heldigvis har vi god hjelp fra mine foreldre slik at vi kan ta fri iblant. Men lange ferier må vi stort sett klare oss uten, forteller hun. Banken en god medspiller Familien Bislingen har vært kunde hos Berg Sparebank med på laget! tar de en pause under gressåtten. gjennom fire generasjoner, og nå har også femte generasjon sine sparekonti der. Hilde og Thomas forteller at de har en nær og åpen dialog med sin kunderådgiver i banken, og at de har fått all mulig hjelp i arbeidet med å finansiere investeringene. Berg Sparebank har virkelig «vært med på laget», forteller de. – Vi har gjennomført flere byggeprosesser, og det har vært fint å slippe å bekymre seg for finansieringen. Banken har ordnet med fleksible løsninger. Man har i grunnen mer enn nok med å organisere andre ting da. – Vi ser på det som en tillitserklæring og er veldig fornøyd med at banken støtter oss i arbeidet med å etablere et levedyktig gårdsbruk. Det gir i sin tur arbeidsplasser til flere ledd i primærnæringen, både til dem som videreforedler, transporterer og selger produktene våre, sier de. Hele arealet på Bislingen benyttes i 2015 til produksjon av gress og fôrmais. Det blir mange hundre «kjempeegg» å ta hånd om når slåtten er gjort. Lokal tilhørighet viktig I tillegg til at Berg Sparebank har vært konkurransedyktig på pris og øvrige vilkår, er Hilde og Thomas Bislingen opptatt av den lokale tilhørigheten. – Berg Sparebank er en lokal bank med kundebehandlere som man kan ha personlige møter 11 med. Det er enkelt å få tak i kunderådgiveren vår. Siden vi har vært kunder der i mange år, har banken god kjennskap til det vi driver med. – Det betyr alt å ha en god dialog med banken når man er selvstendig næringsdrivende. Vi har relativt stor omsetning i drift- en vår inkludert Thomas’ arbeid utenfor gården. Det medfører mange store og små beløp ut og inn av konto. Nettbanken blir flittig brukt og er et helt nødvendig hjelpemiddel, men enkelte ganger må transaksjonene eller annen dokumentasjon gå via kunderådgiver, forteller Hilde og Thomas. Aktiv kundeomsorg og – Mens bankene tidligere besørget en rekke tjenester for kundene, utfører folk flest i dag disse på egen hånd. Bankene må derfor selv henvende seg til kundene slik at kundeforholdet holdes levende. Tor-Egil Fladeby er salgssjef i Berg Sparebank og leder for både personmarkedet og bedriftsmarkedet. Sammen med bankens rådgivere arbeider han aktivt med kundekontakt og ser på den sterke lokale tilhørigheten som lokalbankens store fortrinn. «Aktiv kundeomsorg» – Berg Sparebank ønsker å tilby kundene noe mer enn de nettbaserte og store bankene. Kundene skal oppleve en lokalbank som tar deres situasjon på alvor, og dette gjelder selvsagt både personkundene og bedriftskundene. Det gjør vi ved å legge vekt på kundens behov, lokal tilstedeværelse, korte beslutningsveier og pålitelighet. Her skal vi kort og godt være best! sier Fladeby. Berg Sparebank er tilsluttet Eika Gruppen, og i Eika kalles den aktive og systematiske oppfølgingen av kundene for «Aktiv kundeomsorg». De fleste kunder i Berg Sparebank har sin egen rådgiver slik at det skal være enkelt å ta kontakt uansett hvilket behov kunden har. Berg Sparebank har utviklet seg til å bli et «finansielt varehus» og tilbyr kundene alt innenfor sparing, plassering, finansiering og forsikring av liv, helse og verdier. «Helhetlig økonomisk rådgivning» Kundeomsorg er å bry seg om hele kunden. Rådgiverne i Berg Sparebank har kompetansen som skal til for å klare dette. Deres oppgave er å gi kundene råd og veiledning i forhold til den livsfasen de befinner seg i. – Livet består av ulike faser, og slik er det også med kundeforholdet i banken. Berg Sparebank ønsker å se hele kunden og være en aktiv sparringspartner når store og små økonomiske avgjørelser skal tas. Vi ønsker ikke å selge produkter kundene ikke trenger, sier Fladeby. Selv om nettbank og app’er er effektive løsninger, er det ikke alt som kan løses via en app, PC eller mobiltelefon. Sammen med kunden ønsker rådgiverne i banken å sette seg ned og se på mulighetene til å realisere drømmer og sikre økonomisk trygghet. Økonomisk trygghet nå og i framtida – Kundebehandling handlet tidligere i stor grad om å innvilge lånesøknader og i noen grad sparing. Nå er perspektivet på kundeforholdet mye bredere. Når våre rådgivere setter seg ned sammen med kunden, er det kundens mål og fremtidsplaner som er hovedsaken. Bankens folk skal gi gode råd om de mulighetene som ligger i kundens økonomiske situasjon, sier TorEgil Fladeby. En del av et slikt kundemøte vil dreie seg om skadeforsikring som har vært et viktig område for banken i mange år. For bedriftskundene dreier det seg om å sikre utstyr, eiendeler og drift ut fra de behov kunden har. Og for personkundene handler det om trygghet for kunden og familien og sikring av verdier. Stikkord for samtalen er «Økonomi i dag», «Dersom noe skulle skje», «Framtida», «Sikre verdier» og «Hverdagsøkonomi». Fullverdig forsikringspartner – Vi mener at det er en stor fordel for kunden at banken kan tilby «alt på et sted» og være en fullverdig forsikringspartner for både bedrifts- og personkunder. Banken har i dag tolv sertifiserte forsikringsrådgivere, og ytterligere to er i ferd med å bli sertifisert. Dette gjør at vi kan tilby kundene våre gode råd og full behovsdekning både når det gjelder landbruksforsikring, næringsforsikring og privatforsikring, forteller Fladeby. Tor-Egil Fladeby er salgssjef og leder for person- og bedriftsmarkedet i Berg Sparebank. Kundeorientering for alle pengene Lokale relasjoner mellom kunde og bank har historisk spilt en sentral rolle i Norge. Teknologiutviklingen og endret kundeatferd kan ha gjort den lokale tilhørigheten svakere, eller har den det? 12 Kunderådgiver Tone Finstad Torget i samtale med kundene Marthe-Christine For mange kunder, ikke minst «de voksne», har det en verdi å vite at de ikke bare er et nummer på bankens kundeliste. Det gir trygghet og forutsigbarhet å få snakke med en medarbeider man kjenner personlig, og som kjenner både familien og lokalmiljøet generelt. Sikkert ligger det også et element av lokalpatriotisme her: Folk ønsker å bruke en bank som bidrar til utvikling av lokalmiljøet. Berg Sparebank gjør nettopp det og er opptatt av at Halden skal være et godt sted å bo og leve. Men også mange unge har behov for å kunne diskutere bank og forsikring med sin rådgiver. Derfor har Berg Sparebank ansatt en egen ungdomsrådgiver for kunder mellom 18 og 34 år. I denne livsfasen skjer det mye: Mange stifter familie og etablerer seg, kjøper bolig eller bygger eget hus. Da er det viktig at også den økonomiske siden er ordnet på en betryggende måte. helhetlig rådgivning Aabø og Fredrik Breda. Blid, Engasjert, Rask, Grundig = BERG «Berg Sparebank skal være en drivkraft i lokalsamfunnet, og gjennom våre motiverte, kompetente og serviceinnstilte medarbeidere skal vi ha markedets mest tilfredse kunder», heter det i bankens visjon. Årlige kundeundersøkelser viser at kundene er svært fornøyd med oppfølgingen de får. Banken har i dag 27 dyktige medarbeidere og tilbyr en rekke produkter innenfor sparing, plassering, finansiering og forsikring. Med rette omtaler Berg Sparebanks seg som «et finansielt varehus». For at det skal være lett å huske hva som betyr noe for kundene i møtet med bankens ansatte, er det nedfelt fire kjerneverdier: • Blid • Engasjert • Rask • Grundig Ikke overraskende danner første bokTre av Berg Sparebanks kunderådgivere. Fra venstre Michael Persson, Tone stav i kjerneverdiene ordet BERG! Finstad Torget og Andreas Tjernes. 13 100 år og like digital som ungdommen! For Berg Sparebank handler det om å henge med i tiden og samtidig beholde røttene. Utviklingen går med sjumilssteg, og det er viktig å kunne tilby gode digitale løsninger til bankens kunder. Eika Alliansen har dette som en av sine øverste prioriteringer. Nye løsninger og forbedringer av eksisterende kommer på løpende bånd i Berg Sparebanks jubileumsår. Digitale løsninger skal ikke bare sørge for rasjonell behandling, men også gi gode kundeopplevelser. Terskelen for å ta i bruk nye løsninger må være så lav at «alle» kan føle seg komfortable med det. Trygghet og sikkerhet er nøkkelord. De ulike produktene Nettbanken Den sikrer deg full oversikt over alle dine banktjenester hele Mina Stanes Sørby og Elias Stanes Torp er i banken og tømmer sparegrisen. De klarer fint å trykke seg fram på automaten når innskuddene skal gjøres. døgnet via PC eller nettbrett. Sikker pålogging med BankID. Bjørg Helene Monsen er godt voksen og har tatt i bruk bankens digitale løsninger når hun skal betale regninger eller holde seg oppdatert. Mobilbanken Dette er en app som lastes ned på mobil/nettbrett. Mobilbanken har alt du trenger i din bankhverdag. Snapcash Eika Alliansen er først ute med Snapcash – øyeblikkelig betaling fra konto til konto på mobil. Dette er en ny funksjon i mobilbanken. «Lokalbanken i lomma» er et begrep som har utviklet seg til å bli en sannhet. Med Mobilbanken har du alt du trenger i din bankhverdag uavhengig av bankens åpningstid. Mobilbanken gir deg full oversikt over konti, kort, skadeforsikringer og fondssparing. Via Mobilbanken kan du også ta kontakt med rådgiveren i banken. Berg Sparebanks nettbank har fått en ansiktsløftning denne våren og er under stadig utvikling. I tillegg til betalinger til inn- og utland har man full oversikt over hele kundeforholdet inkludert forsikringer av liv, 14 helse og verdier, egen sparing, kredittkort og lån. Ulike løsninger for kjøp av forsikringer for bil, reise og innbo ligger både i Nettbanken og Mobilbanken. Kredittkort kan også bestilles i de samme kanalene. I Berg Sparebank ser vi at kundenes atferd endrer seg over tid. Med bruk av kort og Nettbank/Mobilbank utfører mange kunder sine daglige bankoppdrag selv. Samtidig ser vi at behovet for en helhetlig rådgivning er økende. En gjennomgang med «Hverdagsøkonomi» viser seg å være til stor hjelp for mange: - Hva trenger du av konti og kort? - Hvilke betalingsløsninger passer best, og hvordan brukes de? Vi tilbyr kundene våre god opplæring i alle selvbetjeningsproduktene. Mobilbanken er enkel å bruke, og det gis god opplæring til nye brukere. – Vi skal ha de mest fornøyde kundene Berg Sparebank har drevet eiendomsmegling i snart 20 år, men det var først i 2003 at banken etablerte en egen avdeling. Siden da har pilene pekt oppover, og Aktiv Eiendomsmegling er en av de to største aktørene på boligomsetning i Halden. I 1996 ble eiendomsmegling en del av bankens forretningsvirksomhet. Sammen med Halden Sparebank og HABO etablerte Berg Sparebank dette året Fredrikshalds Eiendomsmegling AS. I 2003 startet banken i kompaniskap med eiendomsmegler LarsHåkon Nohr eiendomsmegling på egen kjøl ved etableringen av Berg Sparebank Eiendomsmegling AS. Utad brukes Eika Gruppens meglerbetegnelse som er Aktiv Eiendomsmegling. Vegg i vegg med banken Eiendomsmeglingen har lokaler i Mamengården med gode muligheter til å eksponere eiendommene den har for salg. Til å begynne med holdt man til i lokalene etter Bremer Moes tobakksforretning, men flyttet etter hvert inn i nabolokalet vegg i vegg med banken. Det ble åpnet en passasje mellom de to lokalene slik at kunder og ansatte kan bevege seg mellom disse. Dette har ført til godt samspill mellom og en sterkere integrering av eiendomsmegling og bank. Har vært en suksess Berg Sparebank Eiendomsmegling har fra første driftsår vært en suksesshistorie. Avdelingen er i dag en av de to største Berg Sparebank Eiendomsmegling har lykkes godt i Halden. Fra venstre Cecilie Knobel Thowsen, Jon Ivar Ask, Rita Eng og daglig leder Lars-Håkon Nohr. Lars-Håkon Nohr har 20 års erfaring som eiendomsmegler i Halden. aktørene når det gjelder omsetning av boliger i Halden. I nasjonal sammenheng har selskapet fire år på rad hatt Norges mest fornøyde boligkunder. Daglig leder Lars-Håkon Nohr har åtte år på rad blitt kåret til en av kjedens tre toppmeglere. Berg Sparebank Eiendomsmegling profilerer seg som et Aktiv Eiendomsmegler-kontor. Det tilbyr tjenester innenfor salg og kjøp av boliger og fritidseiendommer, verdivurdering, utleievirksomhet, prosjektmegling og næringsmegling. Personlig oppfølging – Vi legger stor vekt på å gi kundene personlig oppfølging og en forutsigbar salgsprosess. I Aktiv Eiendomsmegling erkjenner vi at alle boligkunder er forskjellige. De har ulike behov og forutsetninger og ulike drømmer og fremtidsvisjoner, sier Lars-Håkon Nohr. – Også eiendomsmeglere er forskjellige, og vi mener at dyktige meglere utgjør en forskjell både når man skal kjøpe og selge bolig. Vår oppgave er å skape et best mulig resultat både for kjøpere og selgere i 15 vårt nærområde gjennom å være aktive, profesjonelle og lydhøre, sier Nohr. De mest fornøyde kundene Felles for Aktiv Eiendomsmeglings kunder er at de er tilfreds med den oppfølgingen de får. Norsk Kundebarometer har kåret Aktiv Eiendomsmegling til den beste i bransjen på kundetilfredshet fem år på rad. Gjennom hele salgsprosessen, herunder visninger, budrunder og sin fagkunnskap, viser selskapets meglere sin kompetanse hver eneste dag. De gjør sitt beste for å fortsette å tilfredsstille kundene og ta vare på sitt gode renomme i markedet. – Vår oppgave er å skape trygghet og forutsigbarhet i bolighandelen. Først når vi har meglet fram riktig en pris, er boligen solgt. Tilfredse kunder blir lojale kunder som også gjerne anbefaler oss til venner og familie når disse trenger ekspertise innenfor vårt fagområde, sier Lars-Håkon Nohr. Han har 20 års erfaring som eiendomsmegler og er i 2015 megleren i Halden med lengst erfaring i lokalmarkedet. Har fått det til i Fredrikstad Nøkler til besvær I den tiden banken holdt til i Svenskegata 1, hadde man en spesiell prosedyre for å låse opp og låse igjen pengeskapet med kassebeholdningen. Det kraftige skapet var utstyrt med to låser. Kasserer William Lynger hadde den ene nøkkelen, mens banksjef Kristian Norling hadde den andre. Begge måtte være til stede samtidig for at prosedyren skulle fungere. En dag hadde banksjefen dratt på et møte i Østfold Sparebankers Forening i Festiviteten i Sarpsborg og glemt å gi nøkkelen til bokholder Thorleif Selvik. Dagen gikk mot slutten, og hvordan skulle man få låst pengeskapet forsvarlig? Gunnar Ingerø brukte motorsykkel på jobben, så han la i vei mot Sarpsborg og Festiviteten. Mens Lynger satt i banken og ventet, hentet Ingerø den manglende nøkkelen slik at pengeskapet kunne låses forsvarlig. • Kjørte til Østerbo med hundretusener Berg Sparebank hadde i mange år Østerbo sentralhjem for psykisk utviklingshemmede som kunde. En viktig oppgave var å sørge for lønn til de mange ansatte ved institusjonen. Det gjorde som regel banksjef Kristian Norling sammen med en av funksjonærene i banken. De ansatte ved Fredrikstad-avdelingen. Fra venstre Thommy André Tellefsen, Hege Holth, Siri Jordal Iversen og Joachim Gjerløw. Berg Sparebank besluttet i 2005 å etablere en avdeling i Fredrikstad. Det har vist seg å være en riktig beslutning, og banken har lyktes i «Plankebyen». Terra Gruppen AS overtok i 2005 Postbanken Eiendomsmegling AS, og selskapet ble omprofilert til Aktiv Eiendoms- megling. Berg Sparebanks avdelingskontor er samlokalisert med Aktiv Eiendomsmegling. Avdelingen åpnet 2. januar 2006 med én medarbeider. Positive synergier Eiendomsmegling og bank gir mange positive synergier, og målet var å øke bankens forretningsvolum. I en stor by som Fredrikstad er konkurransen om kundene hard. For Berg Sparebanks del har fokus på personlig service og tilgjengelighet vært en nøkkel til suksess. Gode kundemøter med helhetlig økonomisk rådgivning har skapt gode relasjoner mellom bank og kunder. Ønsker å bli snakket om! – Vi har hatt som mål å bli en «snakkis» ved at de som har blitt kunder, er så fornøyd at de anbefaler banken til andre. De fleste kundene har kommet fra de største bankene, og Berg Sparebank kan med tilfredshet konstatere at det er behov for en liten bank i et stort marked, sier avdelingsleder Hege Holth. De ansatte i Fredrikstad opplever til stadighet at selv i dagens digitaliserte verden ønsker både unge og mer eta- 16 blerte å få gode økonomiske råd i forbindelse med boligkjøp og andre viktige saker. Bidrar til vekst Etter ni års drift har avdelingskontoret fire rådgivere, 800 kunder og en aktivitetskapital på om lag 400 millioner kroner. Fredrikstad er et interessant marked, og som en liten utfordrer i et stort marked bidrar avdelingen til vekst for banken. Avdelingskontoret går med overskudd og er dermed med på å styrke lokalbankens selvstendighet. De hadde med seg hundretusenvis av kroner i Norlings privatbil der de tøffet oppover mot Østerbo, foretok lønnsutbetalingene og kjørte tilbake til banken. Utbetalingene skjedde på faste dager, men ingen tenkte på at det var risikofylt å kjøre rundt med så mye penger uten sikkerhetstiltak av noe slag. Praksisen ble videreført inntil fylkeskommunen samlet sine bankengasjementer hos en av de store forretningsbankene. Østfoldkorn sørger for vårt daglige brød Østfoldkorn SA ble kunde i Berg Sparebank i 1956 som en av mange fra primærnæringene. Mens en rekke samvirkebedrifter har forsvunnet fra Halden, holder Østfoldkorn stand og er en av bankens største kunder. – Det er viktig for oss med nærhet og en direkte linje til ledelsen i banken, sier daglig leder Toralf Hvidsten. Med jevne mellomrom innhenter Østfoldkorn tilbud fra sine leverandører for å kontrollere at vilkår og priser er slik de skal være. Det gjør selskapet også når det gjelder sine bankforretninger. Langvarig og godt forhold – Berg Sparebank har kommet best ut hver gang, og det gjør oss trygge på valget av bank. Den lokale forankringen og nærheten til beslutningene er et annet viktig fortrinn banken har. Samarbeidet har bestandig fungert godt, og derfor er Berg Sparebank hovedbankforbindelsen vår, sier Hvidsten. Bankforholdet har omfattet investeringslån og driftskreditt foruten håndtering av inn- – Kornstrømmen er mer intens enn før, og da er det travelt hos oss, forteller Toralf Hvidsten. Arild Elnes fra Berg Sparebank og Toralf Hvidsten i Østfoldkorn SA (t.h.) har hatt med hverandre å gjøre gjennom mange år. skuddsmidler. Årlig omsetning i Østfoldkorn er 170 millioner kroner, så det er store beløp som løper gjennom selskapets konti i den travleste perioden. 800 eiere av Østfoldkorn – Hva er Østfoldkorn, kort sagt? – Det er et samvirkeselskap organisert som et andelslag. 800 bønder i Østfold eier Østfoldkorn, og de hører hjemme i Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og noen i Rakkestad og Degernes. Ideen med et samvirkeselskap er at eierne skal eie noe de har en fordel av å være med i. Av de 800 eierne er ca. 500 aktive leverandører til Østfoldkorn, forteller Hvidsten. – Vi kjøper korn fra alle produsentene og selger det videre. I dag leverer vi alt kornet til Felleskjøpet, og det brukes dels til matkorn, dels til kraftfôr. Felleskjøpet kjøper med andre ord alt som leveres til siloene i Halden og Sandesund, sier Toralf Hvidsten. Svær håndtering i skuronna Årlig håndterer selskapet ca. 70 000 tonn korn, og det innebærer stor aktivitet, særlig i skuronna. Da kan køen foran siloene være lang og ventetiden ditto. – Det blir ofte sånn med den sommeren vi har i Norge. Plutselig blir alt kornet modent på en gang, og da kjører produsentene alt remmer og tøy kan holde. Alt skal leveres til oss, og da er det travle tider, sier han. – Hvor mye kan dere ta imot på et døgn? – Vi kan ta imot omkring 3 000 tonn på et døgn, noe som tilsvarer 375 lass med korn. Da jobbes det helkontinuerlig. Vi må leie inn folk i den travleste perioden ettersom vi bare er sju fast ansatte. Ekstramannskapene har vært hos oss i en årrekke og kan jobben sin, så det fungerer bra. Mer intensivt enn før Thoralf Hvidsten har arbeidet i 17 landbruket hele livet, og han har hatt egen gård siden 1972. Han konstaterer at enhetene som leverer korn til Østfoldkorn, blir stadig større, og at kornstrømmen er mer intens enn den var tidligere. – Det er slik utviklingen går, og det må vi innrette oss etter. I den travleste perioden klarer vi ikke å ta unna i samme takt som det høstes ute hos produsentene. Derfor er det viktig at mange av kornbøndene har lagerkapasitet på egen gård og kan levere etter hvert. Det får de en godtgjørelse for, forteller Hvidsten. – Hvordan er fordelingen mellom de ulike kornsortene i dag? – Den har vært noenlunde stabil de seneste årene og fordeler seg med 30 prosent bygg, 30 prosent havre og 40 prosent matkorn som hvete og rug. At det dreier seg om store volum, viser følgende eksempel: 20 000 tonn matkorn tilsvarer 40 millioner brød. Østfoldkorn bidrar med andre ord godt til vårt daglige brød! Renser, tørker og sorterer – Hva gjør Østfoldkorn med kornet som kommer inn? – Kornet skal renses, tørkes og sorteres. Til dette bruker vi siloanleggene våre. Første byggetrinn av kornsiloen i Sandesund sto ferdig i 1957 og i Halden 1963. Siden er begge anleggene utvidet flere ganger. – Kornet skipes ut med båt. Derfor er beliggenheten til siloanleggene våre så viktig; de ligger kloss ved sjøen. Når kornet leveres på kornsiloen, tas det en prøve et hvert lass. Prøven analyseres av en frittstående aktør med hensyn på kvalitet, fuktinnhold etc. Når svaret på prøvene foreligger, avregnes leveransene, og produsentene får sine oppgjør. Det skjer normalt innenfor tre uker. Prisen kornbøndene får, er den som partene i jordbruksoppgjøret er blitt enig om. – Vi er opptatt av å gå hånd i hånd med lokalsamfunnet, sier f.v. styreleder Bjørn Brevig, forstanderskapsleder Anne Wahlstrøm og banksjef Jørn Berg. Vekst og framgang mot 100-årsjubileet Fra slutten av 1970-tallet og fram til i dag har Berg Sparebank vært i vekst og framgang. Ved 100-årsHistorien om Berg Sparebanks første 50 år forteller om beskjeden vekst og lav avkastning. Dette skyldtes ikke minst myndighetenes hardhendte kredittpolitikk med strenge reguleringer og en uttalt lavrenteprofil. Det første året med et sekssifret overskudd etter skatt kom i 1976 da det endte på 350 000 kroner. Året etter var det kommet opp i 515 000 kroner, og i 1978 ble millionen passert for første gang. Still dere i lånekøen! Det har vært perioder med skjær i sjøen. Den stramme kredittpolitikken myndighetene førte fra 1966 og framover, skapte ofte problemer for bankene og deres kunder. Banksjef Stein Øivind Holter oppfordrer i et intervju med Halden Arbeiderblad 13. januar 1986 kundene til å stille seg i lånekøen. Ikke bare blir det vanskeligere å få lån, men lånene blir også dyrere. «Dette er besk medisin og verre enn jeg hadde ventet», sier Holter. jubileet er Berg Sparebank på offensiven som den eneste lokalt styrte banken i Halden. Bakgrunnen for uttalelsen var at regjeringen Willoch hadde økt bankenes primærreservekrav fra 15 til 17 prosent. Kravet kunne økes til 20 prosent om ikke utlånsveksten roet seg. For Berg Sparebank ga 1980-tallet en sterk vekst i forvaltningskapitalen. Overskuddene varierte fra 325 000 kroner i 1983 til hele 2,7 millioner i 1989. Fra 1990-tallet og framover har banken hatt solide overskudd år etter år. Dette har gitt grunnlag for en styrking av 18 egenkapitalen ved at millioner er avsatt i fond. Feiret bankens 75-årsjubileum Midt under bankkrisen 1988– 93, som innebar et jordskjelv for norsk finansvesen, markerte Berg Sparebank sitt 75-årsjubileum. I løpet av 1990 ble det gjennomført en rekke profilerings- og markedsaktiviteter som gjorde Berg Sparebank godt synlig i lokalmiljøet. «Verdens største bløtkake» ble servert i banklokalet, og hundrevis av kunder var innom og fikk en smakebit. Ettersom jubileet dreide seg om 75 år, ble alle 75-åringer i Halden invitert på tur med «Turisten» fra Tistedal oppover i Haldenvassdraget. Og så var det naturligvis jubileumsfest for bankens ansatte på Park Hotell. Berg Sparebank tidlig ute Bruken av datateknologi i Berg Sparebank startet for alvor i 1976 da banken kom i gang med « De ansatte har likt seg godt i Berg Sparebank, og mange har lang fartstid. Her er noen av dem utkledd som «Sparegrisene» under den lokale Dragebåtfestivalen. Fra venstre Henning Christensen, Turid Lindgren Karlsen, Lisbeth Wik, Anette Fosse Henning og Morten Jensen. kjøring mot Fellesdata via oppringt telefonlinje. I forkant av denne utviklingen hadde banken hver dag sendt over kassetter til datasentralen. Normalt mottok man dagen etter mikrofilm som inneholdt oppdatert informasjon om kontobevegelser og saldi. Dette året ble det innkjøpt nytt datautstyr fra Ericsson til bruk på arbeidsplassene. Fra 1981 ble det innført online-kjøring mot Fellesdata slik at man hadde oppdatert informasjon til enhver tid. Datautstyret ble skiftet ut i 1985 med nye terminaler fra NCR, og disse hadde det megetsigende navnet WorkSaver. Utstyret la til rette for rasjonelle arbeidsprosesser og høy datakvalitet, noe som kom både ansatte og kunder til gode. WorkSaver-maskinene var i bruk fram til 1995 da PCer overtok på arbeidsplassene. Disse ga en rekke nye muligheter innen saksbehandling og salgsstøtte. Nye produkter, nye muligheter En rekke nye produkter har fått innpass i bankene fra 1980-tallet og framover – ulike typer forsikringer, fonds- og spareprodukter og eiendomsmegling. De ansatte i Berg Sparebank har alltid tatt imot de nye produktene med entusiasme og sørget for å selge disse inn hos kundene. Det har gitt banken gode provisjonsinntekter og ført de ansatte til topps på mange salgsrangeringer i Eika Gruppen. Etter fem år med økonomisk vekst kom det et tilbakeslag i 1998. Oljeprisen falt og viste hvor oljeavhengig den norske økonomien er. Rentene økte igjen kraftig og ble nesten fordoblet. Men uværet trakk forbi, og allerede i 1999 fikk vi et fall i rentene som lettet situasjonen for alle typer lånekunder. Den positive utviklingen skyldtes at oljeprisen igjen økte, og at verdensøkonomien viste oppgang. Norges Bank satte ned renten fem ganger, og Berg Sparebank fulgte opp med like mange rentereduksjoner til sine kunder. Eiendomsmegling I 1996 hadde eiendomsmegling blitt en del av bankens forretningsvirksomhet. Sammen med Halden Sparebank og HABO etablerte Berg Sparebank dette året Fredrikshalds Eiendomsmegling AS. Fra 2003 startet banken eiendomsmegling i egen regi gjennom Berg Sparebank Eiendomsmegling AS. Avdelingen har vært en suksesshistorie fra første driftsår og er en av de to største aktørene på omsetning av boliger i Halden. I 2006 etablerte Berg Sparebank et avdelingskontor i Fredrikstad samlokalisert med Aktiv Eiendomsmegling. I starten var det én medarbeider, og antallet rådgivere er nå utøket til fire. Målet med etableringen har vært å øke bankens forretningsvolum, og det har man lykkes med. Fokus på personlig service og tilgjengelighet har vært en nøkkel til suksess. Veksten har fortsatt Inngangen til 2000-tallet var preget av jevn vekst og framgang. Berg Sparebank hadde kommet langt i å ta i bruk moderne teknologi, og teknologiinvesteringene gjorde det mulig å rasjonalisere driften. Stadig flere kunder valgte nettbank og korttjenester framfor brevgiro og kontanter. Bruken av Internett la til rette for økt tilgjengelighet og lettvint og rimelig kommunikasjon mellom bank og kunde. Fra 2003 begynte rentene å gå ned, og bankens rentemargin krympet. I løpet av året reduserte Norges Bank sin rente til bankene fra 6,5 til 2,25 prosent. Dermed hadde Norge fått et kontinentalt rentenivå, og renten var den laveste på 50 år. Berg Sparebank har hatt en jevn og god innskuddsvekst på 2000-tallet. Toppåret var 2006 da innskuddene økte med nesten 22 prosent. Innskuddene ved inngangen til 2015 utgjorde 1,928 milliarder kroner, mens utlånene var på 1,995 milliarder kroner. Det gir en innskuddsdekning på nesten 97 prosent. Ny finanskrise startet i USA Jørn Berg overtok som banksjef etter Stein Øivind Holter 1. mars 2007. Berg har jobbet i Berg Sparebank siden 1985 og kjenner kunder og lokalmarked ut og inn. Alt så normalt ut fram til høsten 2008 da vi igjen fikk en alvorlig finanskrise. Kollapsen i den amerikanske storbanken Lehman Brothers spredte seg til resten av verden. Krisen i internasjonale finansmarkeder rammet også Norge, men skadevirkningene kunne begrenses. Raske og omfattende tiltak fra norske myndigheter bidro til å stabilisere utviklingen i de norske markedene og til å bedre tilgangen på nye lån for norske banker, husholdninger og bedrifter. Berg Sparebank måtte ta betydelige nedskrivninger på sin verdipapirportefølje da kursene falt til dels dramatisk, men nedskrivningene kunne i sin helhet 19 Bruken av Internett la til rette for økt tilgjengelighe tilbakeføres i krisens kjølvann da kursene steg igjen. Mange med lang tjenestetid Arbeidsstokken i Berg Sparebank anno 2015 er en god blanding av nyrekrutterte og medarbeidere med lang fartstid. Tre av disse har arbeidet i Berg Sparebank i over 40 år, nemlig May-Lill Persson Elnes som begynte i 1972, Arild Elnes som ble ansatt året etter, og Bjørg Ragnhild Torptangen som har ansettelse fra 1974. I tillegg har flere av dagens ansatte mottatt gullklokke for 25 års tjeneste: Gun Mona Christensen, Jørn Berg, Lisbeth Wik, Morten Jensen, Turid Lindgren Karlsen og Turid Mona Nybøle Berntzen. Berg Sparebank har gjennom alle år tatt pulsen på lokalmarkedet. Den har opplevd at kunder kommer og går, og at næringer har sine opp- og nedturer. I løpet av Berg Sparebanks hundreårige historie er Halden transformert fra å være en typisk industriby til å bli en av landets fremste teknologibyer. Halden er riktignok fortsatt Østfolds ledende industriby, men også hos oss har en lang rekke produksjonsbedrifter forsvunnet. Personmarkedet stadig viktigere Sammensetningen av Berg Sparebanks kundemasse har vært i kontinuerlig endring siden etableringen i 1915. Da var banken dels en bank for primærnæringene, dels en bank for kommunen og kommunale institusjoner som el-verk og trygdekasse. Etter hvert gjorde privatkundene sitt inntog. I 1960 utgjorde personmarkedet for første gang over 50 prosent av bankens samlede utlån. I 1970 var primærnæringenes andel fortsatt så høy som 35 prosent, mens varehandelen og tjenesteytende næringers andel av utlånene lå på 10 prosent. Da utgjorde utlån til personmarkedet 55 prosent av totalen. I 1985 var denne andelen økt til 65 prosent, og ved millenniumskiftet var tallet kommet opp i 75 prosent. Privatkundene står i jubileumsåret for henimot 85 prosent av Berg Sparebanks samlede utlån. Banken med hjerte Kvik Halden FK er en viktig del av Haldenidretten. Berg Sparebank har vært en av klubbens støttespillere i flere år. F.v. Anette Fosse Henning, Anders Viken og Jørn Berg. Berg Idrettslag er en driftig lokalklubb som engasjerer et stort antall voksne og barn i sitt nærområde. Banksjef Jørn Berg og Bergs styreleder Knut R. Nilsen sammen med noen av Berg ILs mange rekrutter. I 1999 ble det bygd gangbru over Tista hvor den gamle bybrua hadde gått. Åpningen fant sted ved inngangen til et nytt millennium. Berg Sparebank var en av bidragsyterne. Her deler Jørn Berg sammen med markedssjef Anette Fosse Henning (t.h.) ut Nærmiljøprisen for 2014 til TTIF og Sørhaldens Venner representert ved Jorunn Hauger Melsås og Karl-Edvard Syvertsen. Kunstsnøanlegget ved Lille Erte gir muligheter for skigåing også i snøfattige vintre. Berg Sparebank bidro sammen med andre ved utvidelsen av anlegget. Halden Skolemusikkorps spiller på Halden stadion i sine nye, flotte uniformer. Berg Sparebank har lange tradisjoner for å støtte gode tiltak i nærmiljøet som kan gjøre HaldenEtter hvert var det idrett og kultur som fikk det meste av midlene, og det utvidede kulturbegrep innbefatter så å si alt som har med menneskenes liv og hverdag å gjøre. Svært mange haldensere er med i foreninger og lag eller deltar i arrangementer som Berg Sparebank stiller seg bak. Mange viktige prosjekter Berg Sparebank har gjennom sine gavetildelinger bidratt til å realisere en rekke viktige prosjekter i Halden-samfunnet, gjerne i samspill med andre aktører. Listen er lang, og her tar vi med et utvalg tiltak Berg Sparebank har bidratt til: Ferdigstillelsen av Kongshallene på Fredriksten festning, flomlyset på Fredriksten festning, mellombygget i Kulturkvartalet, ny fontene og ny lekeplass i Busterudparken, den nye gangbrua over Tista, Berg Idrettslags klubbhus og kunstgressbane, Bind II av «Haldens Historie», Høyåstårnet, TFLs distriktet til et enda bedre sted å bo. I dag er banken en av Haldens viktigste sponsorer. kunstsnøanlegg ved Lille Erte, ny julegatebelysning i Halden, uniformer til Tistedalens Musikforening og mye, mye annet. Berg Sparebank har hatt en særlig omtanke for Fredrikshalds teater. Gjennom årene har teateret fått nye kulisser og et flott frontteppe utført av Ola Berglund, samt nytt flygel. Denne vinteren har banken bidratt til omfattende utvendig vedlikehold av vårt kulturhistoriske klenodium fra 1838. 20 Bidrar til topp og bredde Som sponsor er Berg Sparebank en av de største i Halden. Blant de viktigste engasjementene kan nevnes: «Allsang på grensen», Kvik Halden FK, Berg IL, Comet IK, HK Halden og Halden Topphåndball. De fleste av disse har banken hatt sponsorengasjement med gjennom mange år. Berg Sparebank er en trofast og langsiktig sponsor for byens idrettslag som dekker både topp og bredde. «Hold Halden ren»-kampanjen og sykkelrittet «Ladies Tour of Norway» er blant de nye engasjementene banken har påtatt seg. I tillegg kommer de årlige gavetildelingene på om lag 250 000 kroner som fordeles på et stort antall mottakere. Bidragene varierer i størrelse, men utgjør en viktig forskjell hos mottakerne. Bildene på disse sidene viser noe av mangfoldet i den betydelige støtten banken bidrar med til lokalsamfunnet. for Halden Høyåstårnet gir muligheter for et vidt utsyn over Haldens skoger. Det er blitt en attraksjon, og Berg Sparebank bidro til realiseringen av prosjektet. Berg Sparebank sørget i 2015 for nye uniformer til Tistedalens Musikforening. Svein Olav Hansen (t.v.) og Sven G. Eliassen er forfatterne bak «Haldens historie Bind II». Berg Sparebank bidro til utgivelsen som fant sted i 2014. Flomlyset på Fredriksten festning er viden kjent. Berg Sparebank har vært med på finansieringen fra første dag. rangement » er et flott ar ur of Norway To s ebank var ie ar ad Sp «L rg t Sykkelritte god måte. Be en på n de r Hal som profilere ddere. en av rittets fa Berg Sparebank har hatt en særlig omsorg for Fredrikshalds teater. Dette har bl.a. resultert i nye kulisser, nytt frontteppe, nytt flygel og et betydelig bidrag til utvendig oppussing. Deler ut nærmiljøpris Årlig deler banken ut sin egen nærmiljøpris på 100 000 kroner både i Halden og Fredrikstad. Vinnere av bankens nærmiljøpris siden starten: Berg Sparebanks travpokal har vært delt ut i 30 år. I 2014 var det Øivind (t.v.) og Morten Strand som vant med fireåringen «Flirtin Beach». I mai i 2015 ble det klart at det skal bygges en ny, stor lekeplass i Busterudparken. Finansieringen er ordnet ved at Berg Sparebank og Sparebankstiftelsen Halden bidrar med 400 000 kroner hver samt at Grimsrud AS står for anleggsarbeidene. 21 Halden 2007 Gimle Idrettsforening og Ystehede og Torp Velforening 2008 Rockehuset i Halden og Idd og Enningdalen Historielag 2009 Halden Skiklubb 2010 Halden Amcar og Isebakke velforening 2011 Haldens Svømmeklub og Torpedal Bygdelag 2012 Frivillighetsarbeidet i enhet sykehjem, Halden Curling Club og Kornsjø Dampskipsselskap 2013 Halden Volleyballklubb 2014 Sørhaldens Venner og Ormtjernhytta v/Hyttestyret Fredrikstad 2011 Skjærviken Lokalsamfunnsutvalg, Barnas Stasjon og Hvaler Kulturvernforening 2012 Kjølberg speidergruppe, Holm velforening, Årum Skolekorps og Norske Kvinners Sanitetsforening 2013 Munchs Mødre og Fredrikstad Idrettsforening 2014 Hvaler Kulturvernforening ARG ORG. TRE INSTRUMENT G.NAVN BOL FORNAVN KNURRE FUGLEN UTENL. KV.NAVN OMV. HOLMEN DIAL. SAGN SV. ØYGR. SPILLE FORFATTER (OMV.) VIA NR.1 TALL KJEM. TEGN VISE DYRET ELV ERTER SYNGES 1. MAI HEKS TANKE MAN NORRØN GUDINNE STANG AV GULL RAGET STEINBAKKE POPUL. HOS KØHN REPLIKKENE VISA SPØRRE HAR BERG SPB. INNBY OMV. SPISE ENER TÅKETE FRIER EGET OMRÅDE MENE SKRU EN GELLER ELV NR. 1 FERDELSÅRE I HLD. OV. ELV GUTTE- SKOLE NAVN MØRKT KVINNENAVN FARGE HAR BERG SP.BANK OK LIKE RØVE PERSO- EGYPTISK GENERELL NALE STORBY ORDNE POSITIVT SVAR GRØFT KOMM. I ORDEN «BANK»DISK TRE NR. 15 REGNINGENE DYR FORNØYELSESPARK DU OG JEG KONS. ALENE SVEIN KANT UTHUS ER BRUNE «SIRKEL»- OG EKLE MÅL KVINNERARE NAVN LEKER NR. 5 PARTI (OV.) URO DYR AVIS KONS. FRA TELETUBBIES: NOO… BALJE LAGT GUD LAT. PLANTE DRIKK ENG. M.NAVN 2013 GRIPE BRUKES I BERG SP.BANK DAL TORE NILSEN «TOG» FORF. KNAR BOLIGFELT I HLD. VURDERT INNBY (OMV) KNAPP APOTEK NR. 11 KODE TIDLIGERE EI SIMONSEN KALLES EN NORDMANN ANSTRØK ..WÜRST DIETT «AGN» KONS. SLEDEN SV. TILBAKE UBEST. SVAR HUSDYR NR. 1 TIVOLIATTRAKSJ. KJ.TØY KONS. UORDEN H.STAD FINT Å HA VIND I VAR RA HAR BERG SP.BANK EKS. ORIENTERINGSLØPER AMERIK. GR.SAUS FARM EKS. FORR. PLUSS DIKT IKKE SI NOE EGENKAPITALEN «FIKSE» KALDT OPPR. SP. OE DEL AV HÆREN HALDENE.NAVN NR. 8 ATOMET KANAL EI ONO URIKTIG VENT GOD HALDENFIRMA DALTE NR. 5 BILDET MATRETT BLE BERG SPB. SOPER ANGI NR. 5 FRIIDR.ØVELSE SUMME DRESSE SNØFERD KONS. SVIR LØSNINGSORD: LØSNINGSORD: LØSNINGSORD: DITT NAVN: TELEFON: Leveres i banken/postkasse v/minibank eller sendes PB 83, 1751 Halden. Premier: 1 verdikort á 1000,-. 1 verdikort á 750,-. 1 verdikort á 500,-. Innleveringsfrist: Søndag 6. desember. 22 TIDL. NORSK MYNT Bankens styre og forstanderskap Da Berg Sparebank ble etablert, hadde den en direksjon på fem medlemmer og et representantskap på 24. Bankens styrende organer er for lengst omdøpt til styre og forstanderskap, men spiller fortsatt en viktig rolle i bankens virksomhet. Listen over de tillitsvalgte i Berg Sparebank gjennom tidene viser at mange har innehatt verv i lange perioder. Dette gjelder både styre og forstanderskap. Derved har kontinuiteten vært ivaretatt og kunnskaper ført videre til nye medlemmer. Også i dagens styrende organer er det en blanding av medlemmer med lang fartstid og nye krefter. Av «trotjenerne» blant de tillitsvalgte merker vi oss blant andre Andreas Aas, som satt i styret i 25 år, det meste av tiden som leder. Anders Heen var med i styret i hele 36 år og Holm Hansen Lervig i 29 år. Oscar Frøland, Jens Mo og Hans Westberg var også tillitsvalgte i lange perioder, henholdsvis 25, 23 og 28 år. Det meste av tiden var de leder av forstanderskapet. Rekken av tillitsvalgte som har gjort en innsats i mellom ti og tjue år, er lang. Dagens tillitsvalgte Bjørn Brevig leder bankens styre og overtok etter Helge Bjørneby i 2011. Bjørneby hadde hatt styreledervervet i elleve år. Forstanderskapet ledes i 2015 av Anne Wahlstrøm, den tredje kvinnen i dette vervet. Den første var Ragnhild Aas i 1974 og den andre Tove Holmsen i 1996. Wahlstrøm overtok etter Freddy Fagerholt, som hadde vært leder i perioden 2003–14. Også Fagerholts rektorforgjenger ved Berg skole, Øystein Nohr, var forstanderskapsleder i elleve år. I tillegg til nevnte organer har banken en kontrollkomité med tre medlemmer. Den skal overvåke virksomheten og påse at banken drives på en forsvarlig måte. Medlemmene av kontrollkomiteen har ofte vært Forstanderskapet i jubileumsåret. Bak fra venstre Morten Holm, Åsmund Sjøberg, Turid Lindgren Karlsen, Knut R. Nilsen, Jens Frithjof Eriksen, Sondre Labori Aabø og Michael Persson. Foran fra venstre Mona Bråthen, Inger Blomsnes, Liv Lindskog, Anne Wahlstrøm, Heidi Mustorp og Lene Mjølnerød. Jon Bjørgul, Jon O. Brevig og Mari Hauge Huseby er ikke med på bildet. hentet fra styre og forstanderskap, men kan også rekrutteres utenfra. Et av medlemmene skal være jurist. Bankens styre i 2015 Bankens styre har det overordnede ansvaret for å lede bankens virksomhet, mens den daglige utøvelsen av virksomheten er tillagt banksjefen som rapporterer til styret. Styrets oppgaver og ansvar i banken kan deles opp i hovedområdene «Strategi og forvaltning» og «Kontrolloppgaver». Medlemmer til styret velges av forstanderskapet etter forslag fra egen valgkomité. Styrets sammensetning: Bjørn Brevig (styreleder), Terje Kristiansen (nestleder), Merete Dammyr, Bård Degnes, Malin Hansen og Heidi Askheim Johansen. Bankens styre i 2015. Fra venstre Merete Dammyr, Bjørn Brevig, Terje Kristiansen, Malin Hansen, Heidi Askheim Johansen og Bård Degnes. Forstanderskapet i 2015 Forstanderskapet er bankens øverste organ og kan gjerne sammenlignes med generalforsamlingen i et aksjeselskap. Forstanderskapets oppgaver er regulert i Sparebankloven, 23 og oppgavene er blant annet å godkjenne bankens regnskap og årsoppgjørsdisposisjoner, vedta eventuelle vedtektsendringer samt velge kontrollkomité, revisor og bankens styre. Dersom banken skal etablere eller avvikle kontorer utenfor kommunen eller fusjoneres med en annen bank, skal dette besluttes av forstanderskapet. Hvert år velges medlemmer til bankens forstanderskap blant bankens innskytere, kommunestyret og ansatte etter forslag fra egen valgkomité. Forstanderskapets sammensetning: Anne Wahlstrøm (leder), Jon Bjørgul (nestleder), Inger Blomsnes, Jon O. Brevig, Mona Bråthen, Jens Frithjof Eriksen, Morten Holm, Mari Hauge Huseby, Turid Lindgren Karlsen, Liv Lindskog, Lene Mjølnerød, Heidi Mustorp, Knut R. Nilsen, Michael Persson, Aasmund Sjøberg og Sondre Aabø. Kontrollkomiteen i 2015 Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at banken fungerer på en hensiktsmessig og betryg- gende måte i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, retningslinjer fastsatt av forstanderskap og styre samt pålegg fra Finanstilsynet. Komiteen arbeider etter en fastsatt årsplan og skal møte så ofte lederen finner det påkrevd. Medlemmer av kontrollkomiteen velges av forstanderskapet etter forslag fra egen valgkomité. Komiteens sammensetning: Pål Jensen (leder), Lene Mjølnerød og Anne Wahlstrøm. Utgiver: Berg Sparebank, Storgt. 10, 1771 Halden Redaktør/tekst: Roger Prang Foto: Halden Arbeiderblad Havenstrøm Foto Ann Kristin Borge Jansen Erling Kristiansen Jostein Lunde Roger Prang Sondre Aabø Grafisk design: Verodesign, Fredrikstad Trykk: Amedia Opplag: 15 000 Direktør for Østfoldmuseene, Gunn Mona Ekornes, sammen med banksjef Jørn Berg (t.h.) og styreleder Bjørn Brevig. Berg Sparebanks jubelgave sikrer Fredrikshalds Teater I forbindelse med at Berg Sparebank runder 100 år 29. november, ønsket banken å gi byen en jubileumsgave. Valget falt på Fredrikshalds teater. Gunn Mona Ekornes er direktør for Østfoldmuseene, som har ansvaret for Fredrikshalds Teater. Hun var uten mål og mæle en stund etter at banksjef Jørn Berg og styreleder Bjørn Brevig hadde annonsert bygaven til Norges mest unike teater. Utløser flere millioner – Dette er en fantastisk gave. Ikke bare for Halden, men også for Østfold og Norge. Teateret er et riksklenodium, og det påhviler oss et stort ansvar med å holde det i hevd. Det er kjempeflott at næringslivet i Halden ser betydningen av den store kulturskatten vi har her i Halden. Dette var flott! utbrøt Ekornes. Nylig ble det klart at Øst- foldmuseene får 750 000 kroner fra Gaveforsterkningsordningen som følge av de utvendige oppussingsarbeidene på Fredrikshalds Teater. Med gaven fra Berg Sparebank på plass kan museet søke om ytterligere tildelinger fra denne ordningen. Med momsrefusjon i tillegg kan bygaven fra Berg Sparebank utløse hele 5,3 millioner kroner. Arbeidene utføres i 2016 Tidligere i år ble den utvendige oppussingen av Fredrikshalds Teater avsluttet. Denne ble gjennomført takket være en gave fra Berg Sparebank, Stiftelsen UNI og Sparebankstiftelsen Halden på til sammen tre millioner kroner. Nå er det innvendige arbeider som står for tur. Behovet for innvendig oppussing er stort, og Berg Sparebank ga 2,8 millioner kroner til dette viktige formålet. Gunn Mona Ekornes forteller at oppussing av teateret innvendig har stått på agendaen en stund. Fagfolk har vært i sving for å avdekke tilstanden til bygningen, og det har resultert i en rapport som blir rettesnoren for opprustingen som skal utføres. Meningen er å få igangsatt oppussingsarbeidene kommende vår. Innen den tid må alle bevilgninger være på plass slik at anbudene kan lyses ut. Denne høsten foregår det så mye i Fredrikshalds Teater at det ikke er noen grunn til å framskynde oppstarten. Hele interiøret pusses opp – Hva er det oppussingsarbeidene kommer til å omfatte? – Kort sagt vil hele interiøret få en ansiktsløftning. Teatersalen blir pusset opp, og her må et stort antall seter skiftes. Ballsalen oppviser et stort behov for opprusting, ikke minst taket. Det samme gjelder stuene innenfor ballsalen. Ettersom kjøkkenet er fornyet tidligere, er det håp om at stuene i fremtiden vil bli mer benyttet av foreninger og andre som har behov for et vakkert møtelokale, sier Gunn Mona Ekornes. Den forrige oppussingen ble gjennomført i perioden 1979– 82, og Vidar Parmer sørget den gang for god dokumentasjon av teaterets opprinnelige interiør. Hun sier at arbeidene som nå forestår, vil bli gjennomført i tråd med den grundige gjenn- omgangen som ble gjort den gang. Haldenserne glad i teateret – Vi har brukt en del tid på å finne fram til den riktige bygaven. Det finnes en rekke gode formål i lokalsamfunnet, men vi kom til at sikring av Fredrikshalds teaters fremtid raget høyest. Mange haldensere har et nært forhold til teateret, og nå skal det om ikke lenge framstå i tipp topp stand igjen, sier Jørn Berg. Banksjefen legger til at Fredrikshalds Teater er et riksklenodium uten sidestykke, og at det er ekstra hyggelig å kunne medvirke til at det tas vare på slik det fortjener.
© Copyright 2024