1. No category

GEODATAPLAN FOR
SØR-TRØNDELAG
2016-2019
Omforent i møte i Fylkesgeodatautvalget 22. oktober 2015
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 1 av 60
INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE
1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN ........................................ 4
2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I SØR-TRØNDELAG FYLKE ...................................... 5
2.1 BAKGRUNN ....................................................................................................................................... 5
2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET ............................................................. 5
2.2.1 GEODATALOVEN............................................................................................................................. 5
2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN ............................................................................................................. 5
2.2.3 MATRIKKELLOVEN ......................................................................................................................... 6
2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN ........................................................................................................... 6
2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ................................................................. 7
2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I SØR-TRØNDELAG............................................................ 7
2.5.1 FYLKESGEODATAUTVALGET .......................................................................................................... 8
2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA .......................................................................................... 8
2.5.3 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA.................................................................................. 8
2.5.4 ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE ....................................................... 9
2.5.5 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS ..................................................................................................... 9
2.6 GEODATASAMARBEID .................................................................................................................... 11
2.6.1 STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON ...................................................................................... 11
3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA.................................................................................. 12
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
BRUK AV GEODATA ........................................................................................................................ 12
TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER ............................................................ 12
DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET .......................................................................................... 12
FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET ............................................. 13
METADATA ..................................................................................................................................... 13
4 GEODATAGRUNNLAGET ........................................................................................................... 14
4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER ............................................................................. 14
4.2 GEODETISK GRUNNLAG ................................................................................................................. 14
4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG ........................................................................................................... 14
4.2.2 VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN2000 .................................................................................. 14
4.2.3 POSISJONSTJENESTER ................................................................................................................... 16
4.3 BASIS GEODATA .............................................................................................................................. 17
4.3.1 GEOVEKST .................................................................................................................................... 17
4.3.1.1 FKB-prosjekter .......................................................................................................................... 17
4.3.1.2 Arealressurskart (AR5).............................................................................................................. 21
4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase)................................................................................................................ 23
4.3.1.4 FKB-TraktorvegSti .................................................................................................................... 24
4.3.1.5 FKB-Ledning............................................................................................................................. 25
4.3.1.6 Ortofotoprosjekter ..................................................................................................................... 26
4.3.1.7 Laserskanningsprosjekter .......................................................................................................... 27
4.3.2 OMLØPSFOTO................................................................................................................................ 30
4.3.3 MATRIKKELEN .............................................................................................................................. 31
4.3.3.1 Matrikkelenheter ....................................................................................................................... 31
4.3.3.2 Adresser ..................................................................................................................................... 34
4.3.3.3 Bygning ..................................................................................................................................... 36
4.3.4 ADMINISTRATIVE GRENSER .......................................................................................................... 37
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 2 av 60
4.3.5 KRETSGRENSER ............................................................................................................................ 37
4.3.6 STEDSNAVN .................................................................................................................................. 37
4.3.7 NASJONALE KARTSERIER.............................................................................................................. 39
4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON ............................................................................................... 39
4.3.9 KYSTKONTUR ............................................................................................................................... 40
4.3.10 FYLKESSPESIFIKKE TILTAK ........................................................................................................ 41
4.3.10.1 Flyfoto og satellittbilder .......................................................................................................... 41
4.3.10.2 Ortofoto fra historiske flybilder .............................................................................................. 42
4.3.10.3 Skråfoto ................................................................................................................................... 43
4.4 PLANDATA ...................................................................................................................................... 44
4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER ....................................................................................................... 45
4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) .................................................... 46
4.4.3 REGULERINGSPLANER .................................................................................................................. 47
4.4.4 KVALITET I FRAMSTILLINGEN AV PLANKART............................................................................... 49
4.5 TEMADATA ..................................................................................................................................... 50
4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) ......................................................... 50
4.5.2 INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT .................... 51
4.5.2.1 Tur- og friluftsruter ................................................................................................................... 51
4.5.2.2 Kartlegging og verdisetting av friluftsområder ......................................................................... 52
4.5.2.3 Stedsnavn på steder der folk møtes ........................................................................................... 53
4.5.3 FREMME BRUKEN AV TEMADATA ................................................................................................. 53
5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD ......................................................................... 54
5.1
5.2
5.3
5.4
FDV-AVTALENE ............................................................................................................................. 54
VEDLIKEHOLD ................................................................................................................................ 54
FORVALTNINGSLØSNINGER........................................................................................................... 56
UTNYTTE NY TEKNOLOGI .............................................................................................................. 57
6 KOMPETANSE ............................................................................................................................... 58
7 HANDLINGSPLAN ......................................................................................................................... 59
8 VEDLEGG: LANGTIDSPLAN GEOVEKST............................................................................... 60
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 3 av 60
1
Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden
En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og
pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som
næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens
område mv. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er
tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en
god gjennomføring.
Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og
økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært
samarbeid med aktørene i Norge digitalt.
Fylkesgeodatautvalget i Sør-Trøndelag vil ha følgende satsningsområder i planperioden
(uprioritert rekkefølge):
 Sørge for tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data, laserdata og ortofoto for hele
fylket. Videreutvikle rutinene for kontinuerlig vedlikehold.
 Være pådriver for å teste ut og ta i bruk ny teknologi for enklere dataflyt
 Sørge for økt tilgjengelighet av digitale plandata i høringsprosessen og gjennom
etablering av planregister i kommunene.
 Fokusere på økt kvalitet i matrikkelen.
 Innføre vegadressering i alle kommuner.
 Innføre det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i alle kommuner.
 Øke bruken av geodata gjennom enklere tilgang, kompetansehevende tiltak og mer
samarbeid (for eksempel GIS-nettverket for kommunene).
 Bidra til rekruttering til vårt fagområde
I Geodataplanen beskrives status og satsinger kommende år og i planens 4-årsperiode.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 4 av 60
2
Norge digitalt-samarbeidet i Sør-Trøndelag fylke
2.1 Bakgrunn
Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter
som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er
etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle
brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata.
Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til
en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av
egen temainformasjon.
For øvrig vises det til informasjon på www.norgedigitalt.no
2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet
Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt–samarbeidet;
geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven.
2.2.1 Geodataloven
Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1.
mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til
geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme
dag.
Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for
offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om
deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og
drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon – Norge digitalt.
Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars
2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet
(INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning.
2.2.2 Plan og bygningsloven
Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni
2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli 2009. I plan- og bygningsloven § 2-2 er det stilt krav om at den
enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og
andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i
forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og
planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009,
og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens
§ 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret
skal i henhold til forskriften § 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner,
mindre endringer, m.m.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 5 av 60
Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften §§ 9
til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD).
Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og
hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av
arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene
våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven.
2.2.3 Matrikkelloven
Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010.
Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer
både i lov og forskrift etter ikrafttredelse.
Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og
pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og
eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven
skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister
m.m.
For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige
miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven.
2.3 Mål med geodataplanen
Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Sør-Trøndelag. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket.
Geodataplanen skal bidra til:
 å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon,
 at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en
effektiv og formålstjenlig måte, og
 å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både
administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå.
Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av:
Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 6 av 60
2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt
Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av
geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale
mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund,
Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og
Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni 2012.
Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter
samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter
av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet.
Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal
inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i
Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter
betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten.
2.5 Organisering av Norge digitalt i Sør-Trøndelag
I Sør-Trøndelag er Norge digitalt-samarbeidet organisert i henhold til nasjonale retningslinjer.
Det er etablert et overordnet fylkesgeodatautvalg med arbeidsutvalg.
Fylkesgeodatautvalget
Arbeidsutvalg for
basisdata
Arbeidsutvalg for
plan- og temadataUt
Medlemmer i utvalgene finnes på
http://www.kartverket.no/Om-Kartverket/Trondheim/Fagomrader/Norge-digitalt-SorTrondelag1/
Arbeidsutvalgene har en viktig rolle i å gi innspill til saker som skal tas opp i
Fylkesgeodatautvalget. Alle utvalg skal arbeide for at geodatapolitikken i fylket blir helhetlig.
Geodataplanen er utvalgenes felles arbeidsplan.
I 2014 etablerte Fylkesmannen, fylkeskommunen og Kartverket et GIS-nettverk for
kommunene. Nettverket er en del av Norge digitalt arbeidet i Sør-Trøndelag. Sekretariatet for
GIS-nettverket er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved GIS-konsulenten.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 7 av 60
2.5.1 Fylkesgeodatautvalget
Fylkesgeodatautvalget er hovedutvalget for satsing og samordningen av Norge digitalt i fylket,
og skal prioritere hvilke oppgaver underutvalgene skal arbeide med. Utvalget skal gi råd og
anbefalinger til Norge digitalt-partene i Sør-Trøndelag, og skal gi anbefalinger i saker som
skaper presedens.
Utvalget skal:
 bidra til økt bruk av geodata i forvaltningen og bidra til å profilere Norge digitalt og den
samfunnsmessige betydningen av forvaltningsarbeid på tvers av forvaltningsnivåene i
fagmiljøene
 behandle og godkjenne Geodataplanen. Dette gjøres i nært samarbeid med
arbeidsutvalgene
 arrangere Norge digitalt årsmøte (”Julemøtet”)
FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon:
2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata
Basisdatautvalget skal i hovedsak arbeide med samordningen av basis geodata i fylket, spesielt
med henblikk på styring, planlegging, organisering og forslag til prioriteringen av
samarbeidsprosjekter innen Geovekst. Geovekst-prosjekt innbefatter etablering, drift og
vedlikehold av både grunnkart, laserdata og ortofoto.
Utvalget skal:
 behandle saker vedrørende etablering, drift og vedlikehold av basis geodata, inklusive
matrikkelen
 gi innspill til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og
tilgjengeliggjøring av basis geodata
 forberede og gjennomføre vedlikeholdsårsmøter
 viderebearbeide rutinene for vedlikeholdsarbeidet innen Geovekst
2.5.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata
Arbeidsutvalget for plan- og temadata skal være en møteplass hvor partene i Norge digitalt i
fylket presenterer og drøfter saker knyttet til produksjon, formidling og bruk av plan- og
temadata.
Utvalget skal:
 sikre deltagelse fra fylkesvise fagetater og kommuner representert både som
rettighetshaver og brukere av plan- og temadata
 være et bindeledd mellom partene og være kontaktledd mot kommunene i fylket med
hensyn til blant annet deres arbeid med plan- og temadata
 sikre gjensidig erfaringsutveksling og samhandling omkring plan- og temadata hvor
målet er å sikre behovstilpasset tilfang av plan- og temadata med høy kvalitet og en god
formidling av disse
 bidra til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av
plan- og temadata
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 8 av 60
2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene
De årlige Norge digitalt-møtene skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i
henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtene vil normalt slike saker bli behandlet:
melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets
geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer til utvalgene.
I Sør-Trøndelag arrangeres det årsmøter på to nivåer:
 Norge digitalt årsmøte (”Julemøtet”) i desember som fokuserer bredt på alle sider av
Norge digitalt samarbeidet i fylket. Her får vi en presentasjon av Geodataplanen og
oppsummering av året som har gått. Møtet planlegges gjennomført i desember 2016.
 Regionvise årsmøter (”FDV-årsmøter”) med fokus på geodata i den enkelte kommune.
Geovekst, matrikkel og plandatasatsing er typiske tema som tas opp på årsmøtet. Disse
møtene planlegges gjennomført i februar/mars 2016.
2.5.5 Geodataplanens årssyklus
Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til Geodataplanens årssyklus, og vil
derfor ha 2 – 4 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Under vises en standardisert
planprosess som er ønsket gjennomført for alle landets fylker. I Sør-Trøndelag prøver vi så
langt som mulig å følge denne planen.
STANDARDISERT PLANPROSESS
Planfase
Periode
Aktivitet
Revisjonsfase
1.mai 1.september.
Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i
planen basert på innspill og dialog med partene.
Revisjonsfasen innledes ofte med møte i
Fylkesgeodatautvalget i fylket.
Beslutningsfase
1.september. 1.november.
Utkast til revidert plan skal være klar innen
1.september. Denne skal behandles i
Fylkesgeodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og
være ferdig vedtatt (omforent) i Fylkesgeodatautvalget
15.oktober.
Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og
handlingsplan) tilgjengelig på internett.
Iverksettingsfase
1.november –
1.mai
I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler
inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes
opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram
for Fylkesgeodatautvalget.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 9 av 60
Under er en oversikt over planlagte aktiviteter for Norge digitalt-utvalgene i 2016.
Måned
Januar/februar/mars/april
Mars
August
September
Oktober
Desember
Aktivitet
 møter i utvalgene
 ”FDV-årsmøter”
 frist for innlevering av forslag til nye Geovekstprosjekter
 møter i arbeidsutvalgene
 møte i Fylkesgeodatautvalget for å behandle
Geodataplanen
 Norge digitalt årsmøte – ”Julemøtet”
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 10 av 60
2.6 Geodatasamarbeid
2.6.1 Status/beskrivelse av nåsituasjon
I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. De ulike fagetatene på regionalt nivå har en
faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt.
Kartverket har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de
veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid
knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene
deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater.
I Sør-Trøndelag er det geodatasamarbeid på flere ulike nivå. Under er en oversikt over kjente
formaliserte samarbeid.
• Fosenregionen
o Fra ST deltar kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. I
tillegg deltar Leksvik fra NT. De har felles kartforvaltning og webinnsyn
• Værnesregionen
o Selbu og Tydal deltar i samarbeidet sammen med kommunene Meråker,
Stjørdal og Frosta. De har felles webinnsyn
• Felles webinnsyn for Hemne kommune, Snillfjord kommune og Hemne Kraftlag
• Orklakart. Felles kartforvaltning og webinnsyn for Meldal kommune og Orkdal
kommune
• GIS-link
o Regional kartportal som driftes i felleskap mellom Fylkesmannen og
fylkeskommunen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag
I 2012 utarbeidet NIVI en rapport om en ”Fylkespilot for å styrke plan- miljøvern- og
landbrukskompetansen i kommunene i Sør-Trøndelag”. Oppdragsgiver var Fylkesmannen i
Sør-Trøndelag i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og KS Sør-Trøndelag.
Rapporten slår fast at det er flere kommuner som er sårbare både når det gjelder kompetanse og
ressurstilgang, og det anbefales å gjennomføre en fylkespilot for å støtte opp under en
kommunal mobilisering for oppbygging av sterkere fagmiljø. Et konkret tiltak som er besluttet
å iverksette er etablering av et GIS-nettverk for kommunene.
Fylkesmannen, fylkeskommunen og fylkeskartkontoret skal også i 2016 støtte opp under tiltak
som iverksettes i fylkespiloten og som har relevans for Norge digitalt samarbeidet. Spesielt
gjelder dette pågående arbeid i Værnes-regionen og i samarbeid mellom Leksvik, Åfjord og
Rissa.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 11 av 60
3
Tilgang til og bruk av geodata
3.1 Bruk av geodata
Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn
for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene.
Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk.
3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter
For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal
for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se www.norgedigitalt.no
Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om
og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon.
En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene
registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som
kun er tilgjengelig for dem.
3.3 Det offentlige kartgrunnlaget
Plan- og bygningsloven § 2-1 og kart- og planforskriften § 5 beskriver at kommunene i
samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er
omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata
som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og
bygningsloven.
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en
rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til
forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften).
De viktigste endringene er knyttet til DOK.
1. januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente
DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar
hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som
godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er
også å finne i den nasjonale geoportalen.
Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere
år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling.
Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK.
Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier.
Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig
at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler blant
annet dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter
brukerne i stand til å forstå og bruke dataene.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 12 av 60
Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget:
 Oppfølging av nasjonale etater. Samordnes med Norge digitalt/oppfølging av
Geodataloven
 Oppfølging av kommunene. Samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt.
Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDV-arbeidet
gjennom FDV-avtalen.
 Revisjon av liste med datasett som er del av det offentlige kartgrunnlaget. Revideringen
bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg.
Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til departementet er 1.
november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1.
oktober.
3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet
Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt
formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene
formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også
selges av den enkelte kommune.
3.5 Metadata
En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til
metadata. Lenke til den nasjonale geodataportalen: http://www.kartverket.no/geonorge/
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 13 av 60
4
Geodatagrunnlaget
I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett.
4.1 Standarder og produktspesifikasjoner
Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data
og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter
utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og
spesifikasjoner.
4.2 Geodetisk grunnlag
4.2.1 Horisontalt grunnlag
EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være
Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i
sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400
ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en
avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem.
For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal
Mercator) med sonene 5 - 30, som følger:





1 grads sonebredde
Sentralmeridian hver halve grad, 5º30’, 6º30’, osv.
Målestokk 1.0000 i sentralmeridianen (tangering)
1 000 000 i falsk offset nord (N=1 000 000 ved B=58º ) og 100 000 i falsk offset øst.
Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM.
Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på
11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste
praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes
under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen
vil være løst.
4.2.2 Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000
Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem NN2000
for hele Norge. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det
betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi
(landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for
endringer.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 14 av 60
Differanse mellom NN2000 og NN1954 (i cm)
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 15 av 60
Status
NN2000 er innført for hele Sør-Trøndelag.
I mars 2010 innførte Trondheim NN2000 som første kommune i Norge. Høsten 2013 innførte
Røros kommune og Fosen-kommunene NN2000. Sommeren 2014 innførte de resterende
kommunene i fylket (med unntak av Hitra og Frøya) NN2000. Februar 2015 innførte Hitra og
Frøya nytt høydesystem.
Mål

Sørge for at NN2000 brukes
Tiltak
 Sørge for at vertikaldatum blir oppgitt ved leveranser
4.2.3 Posisjonstjenester
Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for
posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten
der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet.
Status
CPOS er en tjeneste for både GPS- og
GLONASS-brukere med behov for
posisjonsbestemmelse med centimeters
nøyaktighet, uavhengig av egen basestasjon.
Denne tjenesten er tilgjengelig for hele SørTrøndelag.
I kartet vises CPOS-stasjoner i Midt-Norge.
Det arbeides kontinuerlig for å sikre at det er
tilstrekkelig med CPOS-stasjoner for å dekke
brukernes behov.
Sommeren 2015 ble det driftsatt en ny
basestasjon i Midtre Gauldal (Støren) og
høsten 2015 driftsettes en ny basestasjon på
Hitra (Fillan).
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 16 av 60
4.3 Basis geodata
Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til
hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000),
detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og
bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig
posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon
av alle andre former for geodata.
Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata.
4.3.1 Geovekst
I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og
terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens
det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.)
4.3.1.1
FKB-prosjekter
Status
Fylket er heldekket med FKB-data. For de fleste områder er dataene etablert i løpet av de siste
10 årene, men det finnes også FKB-data som er eldre. Spesielt gjelder dette i FKB-Cområdene.
FKB-data etableres gjennom Geovekst-prosjekt. Trondheim kommune etablerer FKB-data i
egen regi, men etter samme prinsipper som benyttes i Geovekst. FKB-dataene for hele fylket er
tilgjengelig for alle Norge digitalt-partene.
Fordeling mellom FKB-standardene i fylket:
 FKB-A: 1 ‰ (rosa farge i kartet)
 FKB-B: 23 % (skarp grønn farge i kartet under)
 FKB-C: 49 % (lys grønn farge i kartet under)
 FKB-D: 28 % (gule områder i kartet under)
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 17 av 60
Dekning FKB
Oversikt over data og prosjekter er tilgjengelig i form av WMS-tjenester. Se tjenesten Georef
som finnes i tjenestekatalogen www.geonorge.no. For detaljer om FKB-standardinndeling og
prosjekter kan Kartverkets FKB-metadatakatalog benyttes. Se
http://norgedigitalt.no/geovekst/fkbprod.jsp
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 18 av 60
Pågående FKB-prosjekt
Prosjekter med oppstart i 2015:
Hitra/Frøya/Agdenes 2015:
FKB-C Sør-Trøndelag 2015:
Leveres fra firma vinteren 2016
Leveres fra firma kontinuerlig fram mot sommeren 2016
Pågående FKB-prosjekt
Mål






Ha tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data som dekker brukernes behov.
o De viktigste dataene skal oppdateres kontinuerlig (se kapittel 5)
o Når datakvaliteten ikke tilfredsstiller brukerbehovene gjennomføres periodisk
ajourføringsprosjekter (ny flyfotografering)
Sterk involvering av brukerne (Geovekst-partene) ved prosjektutforming av periodisk
ajourføringsprosjekter
Effektiv gjennomføring av prosjekter
God kvalitet i dataene som produseres i prosjektene
Alle data skal ha tredimensjonal stedfesting
Arbeide for at ledningsdataeierne tar større ansvar for å forvalte sine ledningsdata i
henhold til ny spesifikasjon og forvaltningsmodell (FKB-versjon 4.5)
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 19 av 60
Tiltak
 Gjennomføre periodisk ajourføringsprosjekter ved ny flyfotografering ved behov og i
henhold til handlingsplanen. Behovene vurderes årlig
 Utnytte flybilder fra omløpsfotograferingsprogrammet til oppdatering av FKB-dataene.
 Prosjektene skal utformes av partene i fellesskap:
 Oppstartmøter gjennomføres oktober/november
 Geovekstavtaler og firmakontrakter ferdigstilles i februar/mars
 I størst mulig grad prøve å gjennomføre regionvise prosjekt
 Gjennomføre grundig kvalitetskontroll i ett pågående prosjekt hvert år
 Kvalitetsforbedringer som skal vurderes i prosjektene:
 Bruke terrengforminformasjon fra laserdata til å bringe todimensjonale data
over på tredimensjonal form
 Nykonstruksjon av kystkontur og vanndata i områder der disse dataene er
digitalisert fra analoge kart (ØK og N50)
 Nykonstruksjon av alle bygg som ikke følger ny ”3D-standard” (FKB-versjon
4.0 eller nyere)
 Nykonstruksjon av ledningsdata som er registrert etter gammel geometrimodell
(eldre enn FKB-versjon 4.0)
Under er tabell som viser planlagte prosjekter i planperioden. Planen baserer seg på diskusjoner
i FDV-årsmøtene vinteren 2015 og innspill fra partene sommeren 2015. Planen rulleres hvert
år.
År
Kommune
Prosjekttype
2015/2016
Store deler av fylket
2016
2016
2016
2016
2016
2016
2017
2017
2017
2017
2017
2018
2018
2018
2018
2018
2018
2018
2019
2019
2019
2019
2019
Melhus
Skaun
Klæbu
Malvik
Røros
Midtre Gauldal
Ørland
Bjugn
Åfjord
Selbu
Tydal
Orkdal
Meldal
Bjugn
Åfjord
Frøya
Roan
Osen
Hemne
Snillfjord
Roan
Osen
Oppdal
Ajourføring FKB-C/D og periodisk ajourføring av
AR5 basert på omløpsbilder
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-C
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-C
Ajourføring FKB-C
Ajourføring FKB-C
Ajourføring FKB-C
Ajourføring FKB-C
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Ajourføring FKB-B
Trondheim kommune gjennomfører kartlegging selv.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 20 av 60
FKB-prosjekter oppstart 2016
Ved utgivelse av Geodataplanen er resultatet fra flyfotograferingen i Røros litt uklar. Ikke hele
kommunen ble flyfotografert, men forhåpentligvis kan store deler av prosjektet gjennomføres
likevel.
4.3.1.2
Arealressurskart (AR5)
Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk
institutt for bioøkonomi (NIBIO) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKBAR5 reguleres i FDV-avtalen.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 21 av 60
Status
AR5 er etablert for alle kommuner i Sør-Trøndelag.
Under er status og plan for kontinuerlig og periodisk ajourhold av AR5 pr. 28. oktober 2015.
Kilde er NIBIO.
På nettstedet http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/1170262938.75 finnes en oversikt over
status for AR5 i den enkelte kommune.
Mål


Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i
kommunene
Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at
FKB-AR5 ajourføres periodisk etter behov, og grunnlaget for dette vil primært være
bilder fra omløpsfotograferingen
Tiltak
 Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 i forbindelse med ny flyfotografering
(omløpsfotografering eller Geovekst-prosjekt)
 Sørge for at den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5.
 Kompetanseheving av kommunene i kontinuerlig ajourføring av AR5 gjennomføres i
regi av Fylkesmannen og NIBIO. Fagdag AR5
År
Kommune
2015/2016
Holtålen, Rennebu, Oppdal, Hitra, Frøya, Agdenes, Hemne, Snillfjord, Meldal,
Selbu og Tydal
Midtre Gauldal, Melhus, Malvik, Klæbu og Skaun
Ørland
Bjugn og Åfjord
2017
2018
2019
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 22 av 60
4.3.1.3
FKB-Vegnett (Vbase)
Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens
vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av
øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er
det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender
«manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB.
I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når
eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål.
Status
Gjennom mange år er det arbeidet med kvalitetsheving av geometrien i vegnettet. Det er blant
annet gjennomført et geometriforbedringsprosjekt der man har benyttet flybilder fra
omløpsfotografering for å forbedre kvaliteten.
Mål



Vegnett skal vise faktisk situasjon
Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett, FKB-Veg og FKBTraktorvegSti
Det skal være samsvar mellom landbruksvegnummerering og registre hos
Fylkesmannen/kommunen (”ØKS-registret”)
Tiltak
 Statens vegvesen sørger for at hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger)
oppdateres kontinuerlig
 Kommunen sørger for at kommunale veger, private veger, landbruksveger og gangsykkelveger oppdateres kontinuerlig
 Sikre at det finnes et komplett gang- og sykkelvegnett for hele fylket. Statens vegvesen
og Kartverket utarbeider et opplegg for å sikre dette
 Fylkesmannen og Kartverket, i samarbeid med utvalgte kommuner, arbeider for å lage
rutiner for oppdatering av landbruksveger
 Kartverket gjennomfører konsistenskontroller for å sikre konsistens mellom FKBVegnett, FKB-Veg og FKB-TraktorvegSti
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 23 av 60
4.3.1.4
FKB-TraktorvegSti
TraktorvegSti inneholder senterlinjegeometri for traktorveger, gangveger og stier. Datasettet
skal sammen med vegnettet fra NVDB (Vbase) danne et komplett vegnett for kjørende,
syklende og gående. Datasettet bør sees i sammenheng med datasettet Tur- og friluftsruter.
I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av TraktorvegSti og skal ajourføre geometrien når
eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål.
Status
FKB-TraktorvegSti ble etablert høsten 2014 med bakgrunn i data som tidligere ble forvaltet i
FKB-Veg. Datakvaliteten er imidlertid varierende med til dels gamle data. Det er utfordrende å
ajourføre datasettet fra flybilder da innsyn i bildene kan variere mye på grunn av vegetasjon.
Mål


TraktorvegSti skal vise faktisk situasjon
Det skal være konsistens mellom objekter i TraktorvegSti og tilsvarende objekter i N50
kartdata
Tiltak
 Gjennomføre kvalitetshevende tiltak for å sikre bedre og mer homogen datakvalitet i
FKB-TraktorvegSti. Kommunene, Kartverket og Fylkesmannen i Sør Trøndelag blir
sentrale aktører i dette arbeidet
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 24 av 60
4.3.1.5
FKB-Ledning
FKB-Ledning inneholder objekter innenfor elektrisitet, elektrisk kommunikasjon,
belysningsanlegg og ledningsanlegg tilknyttet bane. Det er kun objekter som er synlig i
terrenget (ligger over bakkenivå) som inngår.
Det er en målsetting at man på sikt skal overføre originaldataansvaret for ledningsobjektene til
ledningseierne (e-verk, Telenor, Jernbaneverket, Statens vegvesen, kommuner med flere). På
denne måte vil man sikre best mulig kontinuerlig oppdatering av dataene.
Status
Ledningseierne har god oversikt over sine ledningsobjekter i egne systemer. Fokus for
ledningseierne har vært et fullstendig ledningskartverk og kobling mot egne fagsystemer.
Gjennom Geovekst-prosjekter er ledningsdata konstruert fra flybilder. I svært liten grad har
konstruerte ledningsdata blitt tatt i bruk av ledningseierne. Ledningseierne har benyttet
konstruerte data som et eget kartlag i sine løsninger.
I 2014 hadde Kartverket en gjennomgang av høyspenttraseene i fylket basert på tilgjengelig
informasjon fra NVE sine kartløsninger. I noen tilfeller har Kartverket fått tilbakemeldinger fra
ledningseierne om nye og fjernede objekter.
Mål



Ledningseierne skal ha god kjennskap til opplegget for forvaltning av ledningsobjekter i
Geovekst
FKB-Ledning skal gi en komplett oversikt over alle ledningsobjekter som er spesifisert
i FKB-Ledning
I 2016 er hovedfokus kartforvaltning av høyspenttraseer
Tiltak
 Analysere avvik mellom ledningseiernes ledningsdata og FKB-Ledning. I første
omgang gjøres dette for høyspenttraseer
 Arrangere egne møter med e-verkene for en gjennomgang av analysene og for å avtale
leveranser fra e-verkene i FDV-avtalene. Vurdere om det er behov for tilsvarende
aktiviteter mot andre ledningseiere enn e-verkene
 Iverksette forvaltningsregime for høyspentlinjer for alle e-verk i 2016. Sikre at alle
høyspentlinjer i terrenget er registrert i FKB. Dette gjelder også Statnett
 Skaffe oversikt over alle nettleverandører (for eksempel private småkraftverk) for å få
en komplett oversikt over ledningseiere
 Arrangere egen årlig fagdag for e-verkene. NTE inviteres til å delta sammen med everkene i Sør-Trøndelag.
 Vurdere behovet for iverksetting av egne aktiviteter mot andre ledningseiere enn everkene (for eksempel belysning, tele, bane og veg). Dette vil sannsynligvis ikke være
aktuelt før i 2017
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 25 av 60
4.3.1.6
Ortofotoprosjekter
Ortofoto er målestokksriktige flybilder.
Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre
nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker
mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre).
Alle ortofoto lagres, forvaltes og formidles fra Norge i bilder.
Det kommer en ny versjon av Norge i bilder vinteren 2016.
Status
Det er etablert ortofoto for hele Sør-Trøndelag.
For noen områder er det etablert ortofoto for flere år. Ortofotoene er etablert enten gjennom
Geovekst-samarbeidet eller gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering.
I 2012-2014 ble hele Sør-Trøndelag, med unntak av Røros, fotografert regi av
omløpsfotograferingsprogrammet. Disse bildene vil ha en oppløsning (GSD) på 25 cm, og
bildene vil kunne benyttes til ajourføring av FKB.
Mål

Etablere ortofoto i alle kartleggingsprosjekter (FKB)
Tiltak
 Etablere Ortofoto10 i forbindelse med planlagte FKB-B-prosjekter
 Gi innspill til omløpsfotoprogrammet på justering av blokkinndelinger
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 26 av 60
4.3.1.7
Laserskanningsprosjekter
Fra og med 2007 – 2008 har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder
innsamling av detaljerte høydedata. I Sør-Trøndelag gjennomføres det et pilotprosjekt for å få
erfaringer med etablering av nasjonal detaljert høydemodell. Mer informasjon på
http://kartverket.no/Prosjekter/Nasjonal-detaljert-hoydemodell/
I forslag til statsbudsjett for 2016 er det satt av midler til en programsatsing for etablering av en
nasjonal detaljert høydemodell med punktetthet på 2 punkt pr. m2. Dersom det er parter som
ønsker høyere punktetthet gjennomføres dette som ordinære Geovekst-prosjekt. Ved utgivelse
av geodataplanen er det ikke bestemt hvilke områder som skal laserskannes gjennom den nye
satsingen.
Det pågår et arbeid med å implementer en ny nasjonal forvaltningsløsning for laserdata. Denne
vil være klar vinteren 2016.
Status
Store deler av fylket er allerede laserskannet. Se statuskart under.
Dekning Laser
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 27 av 60
Pågående laserprosjekt
Prosjekt med oppstart i 2015:
Pilot nasjonal høydemodell:
Bjugn Fv715 (SVV):
Leveres fra firma desember 2015
Leveres fra firma desember 2015
Pågående laserprosjekt
Mål




Gjennomføre laserskanningsprosjekter i henhold til brukernes behov. Punktetthet i
laserskanningsprosjektene vurderes i det enkelte prosjekt
Utvikle samarbeid med brukere som har behov for detaljerte terrengdata, for å få mest
mulig kostnadseffektiv etablering. Dette gjelder spesielt mot Geovekst-partene,
skogbruket (skogtaksering), Fylkeskommunen (kulturminnevernet) og NVE (flom og
rassikring)
Sørge for sikker forvaltning av laserdataene
Skape økt forståelse for mulighetene og begrensningene som ligger i laserdataene
Tiltak
 Gjennomføre laserskanningsprosjekter i henhold til handlingsplanen
 Etablering av tilstrekkelig nøyaktighet/punkttetthet søkes gjennom dialog med alle
aktuelle parter ved utforming av det enkelte prosjekt
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 28 av 60


o Normal punktetthet ved prosjekteringsformål (veg, jernbane etc.),
kulturminneformål og flomsonekartlegging er 5 pkt pr m2
o Normal punktetthet i øvrige områder er 2 pkt pr m2
Gjennomføre grundig kontroll i ett laserprosjekt pr år
I Sør-Trøndelag er det etablert et metadatasett som viser områder der tilgjengelige
laserdata ikke stemmer lengre (for eksempel store veganlegg, nytt boligfelt og
bakkeplanering i jordbruket). Dette metadatasettet blir i liten grad oppdatert.
Basisdatautvalget vurderer om det er behov for bedre beskrivelse av hvordan
metadatasettet skal benyttes
Under er tabell som viser planlagte prosjekter i planperioden. Planen baserer seg på diskusjoner
i FDV-årsmøtene vinteren 2015, samt mottatte innspill fra parter. Trondheim kommune
planlegger med laserskanning med jevne mellomrom.
År
2016
2016
2018
2018
Kommune
Oppdal
Roan-Osen
Orkdal
Meldal
Prosjekttype
NVE ønsker skanning av noen bratte fjellområder
SVV - FV715 i Roan og Osen
Laserskanning DTM20
Laserskanning DTM10/20
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 29 av 60
4.3.2 Omløpsfoto
Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Kommunal og
moderniseringsdepartementet på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og
Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning
(tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet.
Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene
(størrelsesorden kr 40/km2 netto landareal).
Status
http://159.162.103.4/metadata/georef.jsp?fylke=16&komm=1600&georef=Orto50&Submit1=
G%E5+til+kommune
I 2012 ble Frøya kommune fotografert gjennom omløpsfotograferingsprogrammet.
I 2013 ble kommunene Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen fotografert.
I 2014 ble resten av fylket fotografert, med unntak av Røros.
I 2015 ble deler av Røros flyfotografert.
Mål


Felles datainnsamling av vektordata med N50-kartleggingen
At blokkavgrensningen i størst mulig grad følger administrativ inndeling
Tiltak
 Ha tett kontakt med omløpsfotograferingsprogrammet og N50-miljøet i Kartverket for å
bidra til best mulig samordning og ressursutnytting.
 Innlemme omløpsfotograferingen i Geovekst-prosjekter der dette er naturlig.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 30 av 60
4.3.3 Matrikkelen
Kartverket er sentral og kommunene er lokal matrikkelmyndighet.
Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og
føre matrikkelen i kommunen.
Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av
matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også
tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Kartverket har etablert et nasjonalt
opplegg for opplæring og brukerstøtte.
Det er en hovedmålsetting at matrikkelen til enhver tid skal gi et så riktig bilde av situasjonen
som mulig, men det er kjent at matrikkelen har noen mangler. Det er derfor viktig å formidle
matrikkelens begrensninger overfor brukere av matrikkelen.
4.3.3.1
Matrikkelenheter
Status
I Sør-Trøndelag fører 24 av 25 kommuner matrikkelen selv. Noen får av og til bistand fra
nabokommuner eller konsulenter.
Fullstendigheten i matrikkelen varierer fra kommune til kommune. Dette gjelder for eksempel
fiktive eiendomsgrenser, grenser med dårlig nøyaktighet, manglende teiger i kartdelen, feil
plassering av bygninger og feil i pekere mellom de ulike delene av matrikkelen.
Under er en tabell som viser antall bestående matrikkelenheter uten teig i % (oktober 2015).
Tabellen viser hvor stor andel av eiendomsteigene i grunnboka som ikke finnes i kartdelen i
matrikkelen. Tabellen gir et bilde av fullstendigheten av teiger i kartdelen i matrikkelen.
Uten teig
14,0%
12,0%
10,0%
8,0%
6,0%
4,0%
2,0%
0,0%
Gjennom innføring av eiendomsskatt, adresseprosjekter og Geovekst-prosjekter vil kvaliteten i
matrikkelen bli forbedret.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 31 av 60
Status midlertidige kartforretninger etter delingsloven pr. oktober 2014 og oktober 2015.
Kommune
Antall pr.
oktober
2014
Antall pr.
oktober
2015
AGDENES
0
0
BJUGN
0
0
HEMNE
0
0
HOLTÅLEN
0
0
MELHUS
0
0
MIDTRE
GAULDAL
OPPDAL
0
0
0
0
RØROS
0
0
TRONDHEIM
0
0
ÅFJORD
0
0
ORKDAL
0
0
FRØYA
1
1
OSEN
1
1
SNILLFJORD
2
2
ØRLAND
3
3
KLÆBU
3
0
ROAN
4
2
RENNEBU
4
0
SKAUN
4
4
MALVIK
5
5
RISSA
2
2
TYDAL
17
17
HITRA
18
5
SELBU
22
21
MELDAL
25
17
111
80
Totalt
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 32 av 60
Når det foreligger særlige grunner, kan rekvirent av oppmålingsforretning søke om at
matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført (Matrikkellovens § 6 andre
ledd). Før enheten blir opprettet skal det settes en frist som ikke er lengre enn 2 år.
Under er en status for ikke fullførte forretninger pr. oktober 2014 og oktober 2015. Det
presiseres at ikke alle ikke fullførte forretninger i tabellen nødvendigvis har overgått tidsfristen.
Kommune
AGDENES
BJUGN
FRØYA
HEMNE
KLÆBU
MIDTRE GAULDAL
OPPDAL
OSEN
RENNEBU
ØRLAND
ÅFJORD
MALVIK
RISSA
ROAN
SKAUN
SNILLFJORD
HITRA
MELHUS
TYDAL
HOLTÅLEN
ORKDAL
SELBU
MELDAL
RØROS
TRONDHEIM
Totalt
Mål






Antall pr.
oktober
2014
Antall pr.
oktober
2015
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
1
1
1
1
3
2
0
2
4
3
8
3
8
38
Frist
oversittet
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
4
2
1
1
1
1
3
6
0
2
4
2
8
8
0
42
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2
1
1
1
1
2
0
0
0
4
2
8
8
0
30
Matrikkelen skal til enhver tid gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig
Føring av matrikkelen skal gjøres i henhold til lov, forskrift og føringsinstruks
Midlertidige kartforretninger skal fullføres så raskt som mulig. I samarbeid med
Fylkesmannen vil Kartverket arbeide med å følge opp disse sakene slik at de kan
avsluttes
Kommunene overholder frister for eiendommer opprettet uten fullført
oppmålingsforretning
Protokoll fra oppmålingsforretning oppfyller krav i lov og forskrift
Krav om matrikkelføring av jordskiftesaker og veggrunn gjøres innenfor 6 ukers frist
Tiltak
 Kartverket gir veiledning direkte til kommunene
 Fagdager gjennomføres når partene (kommuner, SVV, leverandører og jordskifteretten)
ønsker det. Kartverket legger til rette og bidrar med faglig innhold
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 33 av 60

Kartverket utarbeider jevnlige feillister i matrikkelen, rapporter over restanser av
midlertidig kartforretninger og ikke fullførte oppmålingsforretninger. Kommunene
retter
Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for
matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf.
Matrikkelforskriften § 25)

4.3.3.2
Adresser
Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i
matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til
bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig
eller publikumsrettet virksomhet.
Status
Mange kommuner har kommet langt med vegadressering i Sør-Trøndelag, mens andre
kommuner er i oppstartfasen. Totalt er 74 % av alle adresser i fylket nå en vegadresser, dette er
en økning på 9 % fra i fjor. Det er nå 2 kommuner som ikke har vegadresser.
Under er en oversikt som viser andel vegadresser i den enkelte kommune pr. 22.10.14 og ved
siste utgivelse av geodataplanen (oktober 2015).
01.10.2015
Adresser
totalt
Kommune
1601 TRONDHEIM
22.10.2014 Endring
i % siste
Veg
Veg
adresser % adresser % år
50 237
99,90 %
99,44 %
0,46 %
1612 HEMNE
3 675
38,72 %
38,79 %
-0,07 %
1613 SNILLFJORD
2 058
1,31 %
1,32 %
-0,01 %
1617 HITRA
4 493
21,57 %
0,00 %
21,57 %
1620 FRØYA
3 531
80,20 %
65,03 %
15,17 %
1621 ØRLAND
3 123
85,59 %
48,17 %
37,42 %
1622 AGDENES
2 381
0,00 %
0,00 %
0,00 %
1624 RISSA
4 886
90,34 %
14,97 %
75,37 %
1627 BJUGN
3 912
96,24 %
43,11 %
53,13 %
1630 ÅFJORD
3 281
91,62 %
72,29 %
19,33 %
1632 ROAN
1 248
0,00 %
0,00 %
0,00 %
1633 OSEN
1 192
92,11 %
0,00 %
92,11 %
1634 OPPDAL
7 435
32,33 %
32,15 %
0,18 %
1635 RENNEBU
3 744
13,84 %
13,81 %
0,03 %
1636 MELDAL
3 706
59,23 %
59,14 %
0,09 %
1638 ORKDAL
6 748
63,54 %
52,11 %
11,43 %
1640 RØROS
6 789
100,00 %
98,33 %
1,67 %
1644 HOLTÅLEN
2 828
100,00 %
100,00 %
0,00 %
1648 MIDTRE GAULDAL
5 450
16,79 %
17,72 %
-0,93 %
1653 MELHUS
7 476
78,88 %
64,57 %
14,31 %
1657 SKAUN
3 747
37,58 %
37,83 %
-0,25 %
1662 KLÆBU
2 120
97,88 %
95,98 %
1,90 %
1663 MALVIK
5 189
99,63 %
97,97 %
1,66 %
1664 SELBU
4 482
24,97 %
24,09 %
0,88 %
1665 TYDAL
2 102
72,84 %
41,52 %
31,32 %
145 833
73,74 %
64,86 %
8,88 %
Total
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 34 av 60
Månedlig oppdatert status for vegadresser finnes på http://www.kartverket.no/Eiendom-ogareal/Matrikkelen/Adresser/Vegadresse/Fylkesoversikt/
Mål

I Sør-Trøndelag skal 90 % av alle adresseobjekt ha veg- og områdeadresser i løpet av
2016
Tiltak
 Kartverket skal gi aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Her bør det
skreddersys tiltak i forhold til hvilke utfordringer hver enkelt kommune har. Det kan
være i forhold til politisk og administrativ holdning, økonomiske og personalmessige
ressurser samt kompetanse i den enkelte kommune
 Kartverket legger til rette for samarbeid på tvers av kommunene. Her vil det være nyttig
å dra veksler på erfaringer fra andre fylkeskartkontor
 Involvere motivatorer og kunnskap fra andre bransjer, for eksempel fra nødetater og
transportnæring
 Kartverket arrangerer workshop, lokale adressedager og andre kompetansehevende
samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket
 Kartverket sender ut feillister for adresser med feil. Kommunene retter i henhold til
feillistene
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 35 av 60
4.3.3.3
Bygning
Status
I matrikkelen er det en del feil og mangler i registrering av bygninger. For eksempel er det en
del bygninger som mangler eller har feil koordinat på bygningspunktet. Det er viktig at
kommunen registrerer bygninger i matrikkelen kontinuerlig. Dette med tanke på
byggestatistikker. Bygningspunkt i matrikkelen benyttes også som et grunnlag for oppdatering
av kartbasen (FKB-Bygning og FKB-PblTiltak). Mange kommuner registrerer for sent i
matrikkelen når byggetillatelse er gitt. Under er en oversikt som viser status for 2015 hittil.
Kommune
TRONDHEIM
HEMNE
SNILLFJORD
HITRA
FRØYA
ØRLAND
AGDENES
RISSA
BJUGN
ÅFJORD
ROAN
OSEN
OPPDAL
RENNEBU
MELDAL
ORKDAL
RØROS
HOLTÅLEN
MIDTRE GAULDAL
MELHUS
SKAUN
KLÆBU
MALVIK
SELBU
TYDAL
Mål



Antall
reg.
Gj.snitt
avvik
Innen
frist
Etter
frist
5 064
6,48
80%
20%
1 826
4,32
86%
14%
132
10,60
42%
58%
46
0,50
98%
2%
119
8,14
66%
34%
103
27,94
27%
73%
126
0,30
99%
1%
86
4,44
74%
26%
88
5,89
83%
17%
167
4,28
80%
20%
129
2,03
90%
10%
153
24,64
7%
93%
39
10,18
67%
33%
398
0,91
98%
2%
133
1,98
97%
3%
37
56,00
8%
92%
263
4,78
86%
14%
228
0,58
99%
1%
51
1,90
92%
8%
140
1,20
96%
4%
272
4,01
85%
15%
94
24,83
36%
64%
39
5,41
72%
28%
166
24,85
46%
54%
159
2,08
91%
9%
70
16,34
53%
47%
Kommunen registrerer bygninger i matrikkelen som en del av saksbehandlingen og
innenfor 5 dagersfristen. Det skal være god kvalitet i registreringene
Alle obligatoriske felt for bygningsinformasjon skal fylles ut i matrikkelen
SSB mottar kvalitetssikrede data fra bygningsdelen av matrikkelen slik at pålitelig
statistikk kan etablere for samfunnsplanlegging
Tiltak
 Kartverket følger utviklingen og fokusere på 5-dagersfristen
 Kartverket sender ut feillister for bygg med feil i matrikkelen og avvikslister mellom
FKB-Bygning og matrikkel (”husvask”). Kommunene retter i henhold til avvikslistene
 Sender ut statistikk over fullstendighet i føring av bygningsopplysninger
 Kartverket og kommunene arbeider aktivt med å forbedre og holde vedlike
bygningstypekoding i matrikkelen, spesielt med tanke på korrekt klassifisering av
bygninger som ”blålysetatene” har nytte av å ha tilgang til i krisesituasjoner
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 36 av 60
4.3.4 Administrative grenser
(riks-, fylkes- og kommunegrenser)
Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør
administrativ grense må det tas særskilte hensyn.
Status
Administrative grenser i Sør-Trøndelag er komplett.
Mål

Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte.
Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør
administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse
Tiltak
 Kartverket informerer og veileder kommunene i forvalting av administrative grenser i
matrikkelen
4.3.5 Kretsgrenser
(grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted)
Kretsgrenser er et viktig grunnlag for mange typer analyser, for eksempel demografianalyser.
Det er derfor viktig at disse er oppdatert.
Status
Kommunene gir beskjed til Kartverket når det skal gjøres en oppdatering. Kartverket har
registrert noen få avvik, men stort sett er kvaliteten på kretsgrensene god.
I kretsgrensene over kommune- og fylkesgrenser kan det være noe overlapp.
Mål

Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i
matrikkelen
Tiltak
 Kartverket informerer og veileder kommunene i forvalting av kretser i matrikkelen
 Kartverket og kommunene skal i 2016 kvalitetssikre at alle kretsgrensene er oppdatert
4.3.6 Stedsnavn
Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder
først og fremst skrivemåten av stedsnavn for bruk i offentlig sammenheng, men siden 2005
også navnsettingen. Kartverket ved fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten
av de fleste stedsnavna, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig
virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Fylkeskommunen har
vedtaksretten for navn på fylkeskommunale anlegg. Kommunene har vedtaksrett for navn på
tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt
gårdsnavn og bruksnavn). Fra 1.7.2015 har grunneier rett til å bestemme skrivemåten av eget
bruksnavn forutsatt at navnet hører inn under lov om stadnamn og at grunneier kan
dokumentere at ønsket skrivemåte har vært i offentlig bruk. Sentralt stedsnavnregister (SSR)
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 37 av 60
forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom
Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten i Språkrådet (SNT) for å holde registeret
oppdatert med offisielle skrivemåter etter loven.
Status
Adresseprosjektet og mange henvendelser til Kartverket (bl.a. via Rett i kartet og yr.no) har
vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell
navnesak. Mye saksbehandlingsaktivitet blir brukt på det pågående adresseprosjektet som er
planlagt fullført i løpet av 2015. I offentlig bruk kan en velge den godkjente skrivemåten (se
fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR for å unngå unødvendig mange navnesaker.
Fastsatte adressenavn og andre navnevedtak blir lastet inn i SSR. I tillegg er det mye kontroll
og oppretting som blir gjennomført i SSR.
For Sør-Trøndelag inneholder SSR nå alle navn fra Norge 1:50 000 og alle navn fra økonomisk
kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk
vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, slik at de rette skrivemåtene
kommer fram på kartene. Arbeid pågår for å få dette komplett. Kartverket har åpnet for at
navneinnsamlinger innsamlet gjennom historielag og lignende kan bli registrert i SSR.
For Sør-Trøndelag fylke kan det gis følgende tall fra SSR pr.7.9.2015:
Sør-Trøndelag fylke
Antall navn (navneenheter)
Antall skrivemåter totalt
- hvorav godkjent1
- hvorav vedtatt2
- hvorav forslag3
Mål

Tiltak






76 464
91 625
64 711
13 382
1 093
En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn
med tilhørende regelverk, og til SSR. Involverte parter sørger for en effektiv og løpende
behandling av spørsmål om stedsnavn, og reiser navnesaker i kommunene,
fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Kartverket
bidrar til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter
(navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se
stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre
som vil ha nytte av dette.
Fortsette arbeidet med å kontrollere og sammenlikne FKB-skrivemåter med SSR
Fortsette arbeidet med å registrere gamle og nye adressenavn i SSR
Informere og gi kommunene råd i adressenavn- og adressetilleggsnavnspørsmål
Starte opp og gjennomføre nye navnesaker ved behov og fullføre saker som er reist
Registrere såkalte POI-navn (point of interest) i kommunene
Partene holder seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn
Godkjent – dvs. var i offentlig bruk pr. 1.7.1991
Vedtatt – dvs. har vært gjennom en formell navnesak
3
Forslag – dvs. er uten formell behandling, gjerne som utgangspunkt i navnesaker. Kan ikke benyttes i off.
sammenheng.
1
2
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 38 av 60


Stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig blir
kontaktet når det oppstår spørsmål omkring stedsnavn
Informere om dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og tilby registrering i SSR, og
således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe
vil være historielag o.l.
4.3.7 Nasjonale kartserier
Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50-N5000 er heldekkende og vedlikeholdes
fortløpende for Sør-Trøndelag fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket.
For informasjon om N50 Kartdata se http://www.kartverket.no/Kart/Kartdata/Vektorkart/N50/
4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon
Kartverket Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter
samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten.
Les meir på http://www.kartverket.no/Kart/Sjokart/
Nytting informasjon om vannstand finnes på linken: http://www.kartverket.no/sehavniva/
Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon.
Status
De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid.
Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra 1936-2009.
I Sør-Trøndelag er store områder dekket med eldre sjømålinger. Under er statuskart som viser
der Kartverket kan levere dybdedata. Multistråle ekkolodd gir moderne dybdedata, mens
enkeltstråle ekkolodd gir mindre detaljerte data.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 39 av 60
Mål


Trygg seilas med offisielle sjøkart
Tilgang til detaljert dybdeinformasjon til planlegging og saksbehandling
Tiltak
 Kartverket jobber etter en kartplan for å erstatte gamle usikre målinger med nyere og
sikrere data. Norge digitalt i Sør-Trøndelag prøver å påvirke slik at det blir mer måling i
fylket
 Være pådriver for etablering av mer detaljerte dybdedata for kystsonen i Sør-Trøndelag
4.3.9 Kystkontur
Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart.
Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og
generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles
kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles
kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med
ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer.
Status
Kystkontur er oppdatert i Sør-Trøndelag ut fra Geovekstprosjekt og det kontinuerlige
vedlikeholdet. Kvaliteten varierer fra innmålte data til N50-data.
Mål


Samme kystkontur skal inngå i land- og sjøkart slik at man får en sømløs overgang
mellom land og sjø
Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller
sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og
Kartverket
Tiltak
 Nykonstruksjon av kystkontur i FKB-C og FKB-D områdene fra omløpsbilder
 Sikre at kommunene og andre varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny
molo og ny kai)
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 40 av 60
4.3.10
Fylkesspesifikke tiltak
4.3.10.1 Flyfoto og satellittbilder
Status
Kartverket har ansvaret for Sentralarkiv for vertikalbilder. Sentralarkivet har en nær komplett
samling av de flyfoto som er tatt i Norge tilbake til 1935 og inneholder mer enn 1,3 millioner
originale bilder. Det er under utvikling et tilsvarende lagrings- og forvaltningssystem for
digitale flybilder, Digitalt SentralArkiv (DSA), i regi av Kartverket.
Alle dekningsoversikter for flyfoto i Sør-Trøndelag er skannet og er tilgjengelig på eget
nettsted. Se http://159.162.103.4/metadata/Flybildearkiv/index.jsp
Mål


Det skal finnes en komplett oversikt over alle flyfotograferinger i Sør-Trøndelag
Alle digitale flybilder skal være tilgjengelig i DSA
Tiltak
 Få alle nye flybilder inn i DSA snarest mulig etter fotografering
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 41 av 60
4.3.10.2 Ortofoto fra historiske flybilder
Status
I Sør-Trøndelag er det ferdigstilt et prosjekt for etablering av ortofoto fra historiske flyfoto.
Flyfoto fra 40 flyfotodekninger fra 1937 til 1971 er skannet og det er utarbeidet ortofoto. I
2015 er det startet et prosjekt for å lage ortofoto i Hemne, Melhus og deler av Skaun og
Trondheim fra flybilder på 80-tallet.
Under er eksempel på ortofoto ved Nidarosdomen med bilder fra 1937 og 2011.
Mål

Etablere ortofoto fra relevante historiske flybilder der dette er ønsket
Tiltak
 Starte prosjekter der dette er ønsket
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 42 av 60
4.3.10.3 Skråfoto
Status
Skråfoto er ikke en ordinær oppgave i regi av Norge digitalt, men dersom det er ønske om dette
fra flere parter kan, det være aktuelt å etablere skråfoto etter Geovekst-modellen. Det er etablert
skråfoto for deler av Sør-Trøndelag i ulike tidsperioder.
I 2010 ble det utført skråfotografering for kystområdene i regi av prosjektet Kysten er klar og
dekker hele kysten. Disse er tilgjengelig på http://tema.webatlas.no/kystenerklar
I 2013 er det tatt skråfoto for Trondheim i regi av kommunen.
Mål


Ha oversikt over tilgjengelige skråfoto
Igangsetting av prosjekt for etablering av skråfoto der det er ønske om dette fra flere
parter
Tiltak
 Foreløpig ingen aktuelle
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 43 av 60
4.4 Plandata
Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner
etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal
produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Kartforskriften. Målsettingen
går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål
og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte
planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid
enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017.
Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt
arealbruk. Med bakgrunn i dette fokuserer geodataplanen på kvalitet i datasettene, etablering av
planregister, digitalisering av planer, samarbeid og kompetanseheving.
I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av
plandata i Norge digitalt:
1. Kommuneplanens arealdel
2. Planområde - reguleringsplaner
3. Reguleringsplaner – fullt planinnhold
Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først får på plass kommuneplanområder. Det
skal arbeides mot å få et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner raskest
mulig. Etter det ønsker man at det etableres et landsdekkende datasett over gjeldende
planområder. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt
planinnhold.
Når det gjelder regionale planer og tilgjengeliggjøringen av disse, har Sør-Trøndelag en
oversikt over regionale og interkommunale planer på sin hjemmeside
(http://www.stfk.no/no/Politikk_og_demokrati/Fylkesplan-Regional-planlegging/Planoversikt/).
Ved å opprette lenker til denne siden, kan denne oversikten brukes som felles base for
regionale planer i fylket.
Leveransenivåer
Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre
nivåer for plandata-leveranser:



Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter)
Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter
Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort
En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: leveransenivåer.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 44 av 60
4.4.1 Kommunalt planregister
Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å
fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister.
Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og for innsyn via
den nasjonale planportalen til Norge digitalt.
For å oppnå et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, har fokus i SørTrøndelag vært på vektorisering og kvalitetsheving av eldre gjeldende arealplaner.
Etablering og drift av et digitalt planregister med nødvendige kartbaser og koblinger til øvrige
databaser i kommunene er en omfattende jobb som krever tverrfaglig innsats. Kommunen i
Sør-Trøndelag har behov for veiledning og oppfølging for å få etablert og iverksatt rutiner for
dette arbeidet.
Utgangspunktet for informasjon og veiledning av kommunene er nasjonale føringer om en
digital planhverdag, som i Nasjonale forventinger (H-2347 B) og veilederen for forvaltning av
planregister (lenke).
Status
Alle kommuner i Sør-Trøndelag både har og mottar digitale planer. Gjennom prosjekter i årene
2012-2015 er nærmere 1300 arealplaner i fylket bearbeidet for digital tilgjengeliggjøring
(fullvektorisert, omriss eller kvalitetshevet).
Oversikten under viser kommunene i Sør-Trøndelag sine løsninger for håndtering og
tilgjengeliggjøring av plandata per 27.10.2015:
Planregister med kartinnsyn
Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal,
Oppdal, Orkdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim
Kartinnsyn med planinformasjon
Ørland, Bjugn, Åfjord, Osen, Roan
Planoversikt
Agdenes, Holtålen,
Tydal
Generell planinformasjon
Kartverket Trondheim har lagt ut denne oversikten på sin hjemmeside, www.kartverket.no/trondheim.
For oversikt over kravene til nivåene av planregister, se kart- og planforskriften § 12 og § 13.
Mål
Kommunale planregistre skal være etablert i henhold til gjeldende nasjonal standard i alle
kommuner Sør-Trøndelag fram til 2017. Det stilles krav til at:


kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med:
o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært
grensesnitt
o en innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet
kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til:
o kartdelen
o dokumentdelen
o dokumenter som skal georeferes (f.eks. registrering av dispensasjoner)
Tiltak

Norge digital-partene i fylket skal stimulere til etablering og bruk av planregister med
kartinnsyn gjennom:
- fagsamlinger
- fagnettverk (eks. Plannettverket og GIS-nettverket)
- relevante fylkes- og interkommunale prosjekter (eks. fylkespilot for å styrke plan-,
miljø-, landbruk- og geodatakompetansen i fylket)
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 45 av 60

Kartverket, Fylkesmannen og fylkeskommunen (Planhjelperen) tilby kommunebesøk
med fokus på etablering og bruk av rutiner i kommunens plan- og øvrige
geodataforvaltning
4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen)
Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i
kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart og bestemmelser) som anviser
framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i
plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med
store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde
områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruk-,
natur- og friluftsformål samt reindrift.
Status
Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp imot gjeldende
standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase.
Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under:
Tabellen gir en status over levert leveransenivå og planlagt leveranse nivå og år på gjeldende kommuneplaner.
Videre viser den Vedtaksår for kommuneplanen (året planen ble vedtatt) og rulleringsår, dvs. når kommunen
planlegger å rullere kommuneplanens arealdel.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 46 av 60
Mål

Fram til 2017 skal alle kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig på vektorisert form
med komplett planinnhold i Sør-Trøndelag. Ut fra planlagt rulleringsår for
kommuneplaner i fylket er dette et realistisk mål.
Tiltak
 Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket:
o Leveransenivå (K1, K2, K3) på levert kommuneplandata
o Planlagt levering av kommuneplandata med mer innhold (neste nivå med årstall)
o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan
o Planlagt rulleringsår
 Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner.
 Etablere forvaltningsrutiner for kommuneplandata som er innlemmet i FDV-avtale.
 Det er bevilget midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til digitalisering
av gamle kommuneplaner for å få fullstendig dekning. Kartverket tildeler midler til
kommunene etter søknad. Prosjektplan med budsjett skal legges ved søknaden. Midlene
skal brukes i det budsjettår de tildeles.
4.4.3 Reguleringsplaner
Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn
kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil
prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett
planinnhold vil bygge seg opp fram til 2017.
Status
Som følge av digitaliseringsprosjekt av eldre reguleringsplaner og kvalitetsheving av nyere
vektorplaner i Sør-Trøndelag, har samtlige kommuner fått sine gjeldende reguleringsplaner
over på et digitalt format (enten omriss eller fult innhold). Dette gir grunnlag for at kommunen
kan tilgjengeliggjøre disse dataene, og dermed bidra til at kommunen kan følge opp pålegg fra
lov og forskrift om digitalt planregister og tilgang til dette fra egne løsninger/på nett (se pkt
Kommunalt planregister).
Ved siden av dette har samtlige kommuner i fylket fra og med FDV-avtalene fra 2013,
forpliktet seg til å levere/tilgjengeliggjøre digitale plandata til ND-partene. For Trondheim
reguleres dette i Norge digitalt avtalen. Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket for teknisk
kontroll opp imot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal
planbase.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 47 av 60
Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en
status over planregistertype (planoversikt eller digitalt planregister). Tabellen viser også status
over levert leveransenivå og planlagt leveranse nivå og år på reguleringsplan.
Gråe tall fra 2013, nye er ikke kommet fra kommunene.
Mål

Fram til 2017 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form
i Sør-Trøndelag
Tiltak
 Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over reguleringsplaner i fylket:
o Format (analog/digital – format og versjon på digital plan)
o Leveransenivå (R1, R2, R3)
o Registrere ytterligere behov for kvalitetsheving og fullvektorisering av
gjeldende reguleringsplaner
 Etablere forvaltningsrutiner for reguleringsplandata som er innlemmet i FDV-avtale
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 48 av 60
4.4.4 Kvalitet i framstillingen av plankart
Arealplaner må tilfredsstille de nasjonale kvalitetskravene til en digital planfremstilling.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Kartverket Trondheim
ønsker å bistå kommunene med dette. For å sikre en god og effektiv forvaltning og leveranse
av de kommunale plandataene er det viktig å sikre at alle arealplaner er utarbeidet i henhold til
Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre (NPAD) og Nasjonale
forventninger.
Status
I Sør-Trøndelag har vi erfart at det kan være utfordrende å få god kvalitet på plandataene hvis
dette ikke har vært tema tidlig i planprosessen.
For å bidra til kvaliteten i plandata har Kartverket, Fylkesmannen og fylkeskommunen
utarbeidet en felles sjekkliste for de karttekniske kravene til reguleringsplaner
(www.kartverket.no/trondheim).
Samarbeidet mellom de tre etatene er forankret i ”Planhjelperen” som er et tilbud til
kommunene om veiledning og kompetansebygging etter plan- og bygningsloven (pbl 2008).
Planhjelperen stiller opp i kommunen der behov meldes inn. Informasjon om og mandatet til
Planhjelperen kan lese på www.kartverket.no/trondheim under fagområdet arealplaner og
planregister.
Fylkesmannen, fylkeskommune og Kartverket har i Sør-Trøndelag etablert et samarbeid om å
tilby kommunene kvalitetssikring av arealplaner på høring. Etter kvalitetssikringen legges
planene i en høringsbase slik at planene blir gjort tilgjengelig (gislink.no) for digital
saksbehandling hos høringspartene (www.kartverket.no/trondheim).
Mål

Alle arealplaner i Sør-Trøndelag skal følge gjeldende standarder.
Tiltak
 Kartverket, Fylkesmannen og fylkeskommunen veileder kommunene i å stille krav til
plandata gjennom planprosessen basert på sjekklisten
 Arbeide for at det skal medfølge en utfylt sjekkliste for alle planer på høring. Dette som
dokumentasjon på kvaliteten i plankartet
 Kontroll av enkeltplaner: Kartverket tilbyr kontroll av enkeltplaner i forbindelse med
første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til
selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. gjennom
opplæring fra Kartverket
 Bidra til at fagmiljøene plan og kart har gode rutiner for samarbeid og forvaltning av
plandataene. Blant annet å bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og
vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) til dette
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 49 av 60
4.5 Temadata
Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til
miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata
vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i SørTrøndelag vil knytte seg til å:



øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt
i kommunale planleggingsprosesser
bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk
etablert og forvaltet
supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er
nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine
beslutningsprosesser
4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK)
Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være det offentlige
kartgrunnlaget i kommunen. DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOKdatasett og kommunens egne DOK-data. Til hjelp i dette arbeidet vil Kartverket utarbeide
oversikter over dekning.
For tiltak som resulterer i nye DOK-datasett forutsettes det at datasettene inngår i FDVavtalen. Dette vil regulere det videre ajourholdet av kommunale datasett, evt. regionale eller
nasjonale datasett hvor kommunal ajourføring skal gjennomføres.
Status
Lite konkret arbeid med DOK i fylket til nå. Det er informert om hva DOK er i ulike fagfora.
Mål

I løpet av 2016 skal DOK implementeres i fylket:
 Samtlige kommuner i fylket skal kjenne til DOK og de aktuelle DOK-datasettene
for sin kommune
 Bistå kommunene i å sikre god forankring og bruk av DOK-datasettene
Tiltak
 Arbeidsutvalget for plan- og temadata vil fra høsten 2015 arbeid med en tiltaksplan for
implementering av DOK basert på nasjonale føringer
 Bidra til at fagmiljøene plan og kart får god forståelse for hva det offentlige
kartgrunnlaget innebærer for kommunene. Årsmøtene i forvaltning-, drift- og
vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) vil være en naturlig arena for dette
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 50 av 60
4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett
Temadata som er etablert kommunalt eller regionalt, og av interesse for en eller flere regionale
parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak
for temadata som etableres i kommunene og som det har vært fokus på i fylket.
4.5.2.1
Tur- og friluftsruter
Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles
forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for tur- og
friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet med sikte på ferdigstilling i løpet av 2016.
Høsten 2014 startet Kartverket arbeidet med å innhente og forvalte ruter til databasen. Det ble
sendt ut informasjonsbrev hvor kommuner, fylkeskommuner, friluftsråd, turlag og andre som
merker ruter inviteres til å bidra.
Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter er å betrakte som temadata, og de vil være
fritt tilgjengelige i et standardisert format.
Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal:
 sikre god forvaltning av friluftsområder
 sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute
 dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra
Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og
løyper
 være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av
friluftslivsområder
 være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og
planarbeid generelt
 være svært relevant informasjon til publikum
Det er viktig at produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter følges når
man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også lese mer om
definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal registreres.
Fylkeskartkontorene har også tilgang på en veileder for forvaltning av tur- og friluftsruter som
kan brukes i arbeidet ut mot alle kommuner.
Status
Røros kommune deltok i pilotarbeidet for utarbeidelsen av forvaltningsløsningen med veileder
i 2014.
Gjennom Turskiltprosjektet i Trøndelag,
http://www.stfk.no/Tjenester/Idrett_og_folkehelse/Turloypemerking/, er det målsetting å merke
gode turforslag. Prosjektet er et spleiselag mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, SørTrøndelag fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen. Trøndelag Reiseliv og Forum for Natur og
friluftsliv er aktive partnere.
Det har blitt arrangert et møte for interesserte kommuner våren 2015. I tillegg har det vært
arrangert flere møter i Turskiltprosjektet der Fylkeskommunen og Kartverket har deltatt.
Kommuner og andre i Sør-Trøndelag har blitt bedt om å levere inn data til Kartverket enten
direkte eller via Rettikartet.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 51 av 60
Mål


Formidle kunnskap om datasettet og forvaltningsløsningen
I planperioden sørge for at alle Tur- og frilutsruter i offentlig regi er kartfestet og er
tilgjengelig i nasjonal base
Tiltak
 Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for
friluftsliv
 Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt
 Innlemme datasettet i FDV-avtalen der dette er aktuelt
4.5.2.2
Kartlegging og verdisetting av friluftsområder
Friluftslivskartleggingen og verdisettingen av områdene er en temakartlegging og ikke en plan.
Dette betyr at ferdig gjennomført friluftslivskartlegging, sammen med andre tema som er
kartlagt, vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag ved utarbeiding av planer (arealplan,
kommunedelplan, sti- og løypeplan etc.) og i enkeltsaksbehandling.
Ny folkehelselov gir kommunene et stort ansvar for det forebyggende helsearbeidet. Fysisk
aktivitet er i denne sammenheng en svært viktig faktor. Det er derfor viktig å kartlegge
områdene der friluftslivsaktiviteten drives for å kunne sikre områder for framtida og spisse
innsatsen på tilrettelegging der den gir mest effekt i form av bruk og aktivitet.
Status
I regi av Miljødirektoratet og Sør-Trøndelag fylkeskommune er flere kommuner i gang med å
registrere og verdisette friluftsområder i fylket etter ”Veileder for Kartlegging og verdsetting av
friluftslivsområder” (DN Håndbok 25-2004 datert april 2013).
Mål

Formidle kunnskap om datasettet og forvaltningsløsningen
Tiltak
 Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til ”Veileder for Kartlegging og
verdsetting av friluftslivsområder”
 Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt
(kartfremstillingen)
 Bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) til
formidling
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 52 av 60
4.5.2.3
Stedsnavn på steder der folk møtes
Blålysetatene i fylket har lenge ønsket en base for interessante steder (POI; Point of Interest).
Ved oppringing i en krisesituasjon vet folk gjerne ikke presis adresse. De kjenner ofte kun
navnet som lever på folkemunne. Det sies at slikt register også vil være av uvurderlig
betydning ved kriseoppringing som viser at det for eksempel ligger en barnehage på nabotomta
til der krisen er varslet.
Status
Halvparten av kommunene i fylket har samlet inn navn på steder der folk møtes og som antas å
være av interesse for blålysetatene. Disse navnene er lagt inn i Sentralt stedsnavnregister (SSR)
og er dermed søkbare.
Det er sendt ut oversikt til aktuelle kommuner og bedt om tilbakemelding om endringer.
Mål

Via Sentralt stedsnavnregister (SSR) gi etater som ivaretar beredskap tilgang til
offentlige navn på offentlige steder der folke samles
Tiltak
 Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt
 Innlemme datasettet i FDV-avtalen der dette er aktuelt
 Vurdere videreutvikling av dagens løsning. Se om det finnes andre løsninger rundt
omkring i landet som er aktuelle for Sør-Trøndelag
4.5.3 Fremme bruken av temadata
Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til
miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for
kommuner, regionale og statlige etater.
Status
Det er et stort tilfang av temadata som tilbys fra ulike fagetater, for eksempel NVE,
Miljødirektoratet og NGU. Graden av spesifikasjoner, dekningsgrad og kvalitet er varierende.
Mange opplever at det er vanskelig å få oversikt over tilgjengelige data, men gjennom bevisst
arbeid fra etater og enklere tilgang er dette i endring.
Mål

Ved siden av implementeringen på DOK i fylket, bidra til at kommunene får oversikt
over andre sentrale temadatasettene for sin kommune og se nytten i bruken av disse
innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser
Tiltak
 Bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) og
Norge digitalt årsmøte («julemøtet») til å fremme bruken av temadata
 Praktisk bruk av temadata i fagnettverk i fylket, bl.a. GIS-nettverket og plannettverket
 Vurdere behovet for egen fagdag om DOK
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 53 av 60
5
Forvaltning, drift og vedlikehold
5.1 FDV-avtalene
Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som
forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de
oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til.
Status
Det er inngått FDV-avtaler for alle kommunene i fylket med unntak av Trondheim. For
Trondheim reguleres vedlikehold og distribusjon i deres Norge digitalt avtale.
I 2013 ble avtalene nysignert ut fra ny avtalemal.
Vedleggene i avtalen gjennomgås og rulleres på de årlige FDV-årsmøtene.
Plandata ble tatt inn i alle avtalene fra og med 2013.
5.2 Vedlikehold
Status
I Sør-Trøndelag gjennomføres vedlikehold av FKB-data og plandata i henhold til FDVavtalene. Mange parter er flinke med å levere vedlikeholdsdata, mens andre kan bli bedre.
Vi forsøker å ferdigstille etableringsprosjekter samtidig med vedlikeholdet slik at det kun blir
én leveranse av data. Det er økt fokus på rutinebeskrivelser for vedlikehold av det enkelte
datasett hos de oppdateringsansvarlige.
Leveranse av plandata fra kommunene inn til Norge digitalt ble for første gang gjennomført i
2013.
Mål





Vedlikeholdet skal basere seg på inngåtte FDV-avtaler
Kartet skal samsvare med virkeligheten
Sikre effektiv og samordnet forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av alle datasett
(FKB-data, plandata og relevante temadata)
At dataeier tar ansvar for å oppdatere ”sine” kartdata kontinuerlig (både
oppdateringsansvar og rutiner)
Ta i bruk ny teknologi for effektiv dataflyt
Tiltak
 Gjennomføre regionale FDV-årsmøter der FDV-opplegget for den enkelte kommune
gjennomgås
 Arbeide for å få til gode og dokumenterte rutiner for forvaltning av datagrunnlaget som
inngår i FDV-avtalen
 Skaffe oversikt over lokalt og regionalt etablerte temadata (DOK) som mangler et godt
forvaltningsregime
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 54 av 60


Gjennomføre komplett vedlikeholdsrunde av FKB og plandata i kommunene to ganger i
året. I de tilfellene det er store endringer kan det være aktuelt med flere
vedlikeholdsrunder. Holde fokus på datasettene; Bygning, PblTiltak, Veg, Vegnett,
Ledning, AR5 og plandata
Avklare forvaltning av servitutter og ledningsbase for VA i den enkelte kommune
Kvalitetsforbedrende tiltak i 2016 som tas inn i FDV-avtalen
- Fullstendighet av gang- og sykkelveger
- Fullstendighet av traktorveg og sti
- Fullstendighet høyspent
- Fullstendighet av tur- og friluftsruter. Fokus på merkede ruter etablert gjennom
Turskiltprosjektet.
- Etablere et metadatasett for laserdata der det har skjedd større terrenginngrep
- Vurdere om det skal gjøres flere registreringer av stedsnavn der det samles mye folk
Andre aktuelle kvalitetsforbedrende tiltak som vurderes i den enkelte kommune
- Kvalitetsforbedring fra 2D til 3D. Se på muligheten for å benytte laserdata for å påføre
høyde i eldre data
- Fullstendighet av lysløyper i alle kommunene
- Fullstendighet av idrettsanlegg i kommunene
Plan for vedlikehold
Planen vil bli gjennomgått og revidert på FDV-årsmøtene i februar/mars.
Planen er satt opp ut fra de avtalte leveringstider i Geovekstprosjektene. Dersom det blir store
endringer i framdrifta i prosjekt, vil også planen måtte justeres.
Levering fra E-verk som dekker flere kommuner avtales spesielt.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 55 av 60
5.3 Forvaltningsløsninger
Tabell over forvaltningsløsninger i kommunene.
GisLine
Komm-nr
1601
1612
1613
1617
1620
1621
1622
1624
1627
1630
1632
1633
1634
1635
1636
1638
1640
1644
1648
1653
1657
1662
1663
1664
1665
Kommunenavn
Trondheim
Hemne
Snillfjord
Hitra
Frøya
Ørland
Agdenes
Rissa
Bjugn
Åfjord
Roan
Osen
Oppdal
Rennebu
Meldal
Orkdal
Røros
Holtålen
Midtre Gauldal
Melhus
Skaun
Klæbu
Malvik
Selbu
Tydal
WinMap
ArcGis
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 56 av 60
5.4 Utnytte ny teknologi
Det pågår flere satsinger nasjonalt for å effektivisere dataflyt. I Sør-Trøndelag ønsker vi å være
en pådriver for å ta i bruk nye standarder og ny teknologi. Dette for å sikre enklere dataflyt og
ikke minst for å sikre at brukerne får lett tilgang til ferske geodata.
Geosynkronisering
Trondheim kommune er med i en pilot for å ta i bruk geosynkroniseringsstandarden for
synkronisering av plandata.
Forvaltning av Felles Kartdatabase (FKB)
Nytt forvaltningsopplegg for FKB er under utvikling. Det nye forvaltningsopplegget baserer
seg på at kommunene oppdaterer data direkte i en sentralt lagret database, der dataene
synkroniseres tilbake til kopier i kommunen. Dette er de samme forvaltningsprinsippene som
brukes i Matrikkelen. De kommunale GIS-løsningene (WinMap og GIS-LINE) vil bli utviklet
til å støtte dette. Det legges opp til en økonomisk støtte til kommuner som tar i bruk direkte
oppdatering i sentral base gjennom FDV-avtalene som kompensasjon for kostnader knyttet til
tilpasning av programvare.
Løsningen vil bli utviklet og pilotert i løpet av første halvår 2016. Innføring av nytt
forvaltningsopplegg kan starte for de første kommunene høsten 2016, og flest mulig kommuner
bør ta i bruk nytt forvaltningsopplegg i løpet av 2017. En nærmere plan for innføring vil bli
laget i samarbeid med kommunene og øvrige parter i den felles forvaltninga av FKB.
Åfjord kommune og Malvik kommune er to av fire pilotkommuner i Norge.
Elektronisk byggesaksbehandling
Trondheim kommune er en pilot for å ta i bruk nye løsninger for elektronisk
byggesaksbehandling. Dette gjøres i samarbeid med KS/KommIT.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 57 av 60
6
Kompetanse
En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse
for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av
fagkompetanse med jevne mellomrom.
Status
I Sør-Trøndelag arrangeres det jevnlig fagdager innenfor samarbeidet, og gjerne i samarbeid
med Geoforum og systemleverandørene. Geoforum, systemleverandørene og fagetatene (Norge
digitalt-parter) arrangerer i tillegg egne kurs/fagdager som er aktuelle for Norge digitalt
partene.
Det finnes også andre møteplasser der geografisk informasjon omtales (for eksempel
Planforum og Plannettverket).
Mål

Øke forvalter- og brukerkompetanse gjennom felles tiltak (kurs og fagdager).
Tiltak
I 2016 er følgende kompetansehevende tiltak planlagt gjennomført:
 Regionale FDV-årsmøter
 Norge digitalt årsmøte (”julemøtet”)
 Arbeidsmøte(r) i GIS-nettverket for kommunene
 Forvaltning av ledningsdata i e-verkene
 Oppdatering av AR5
 Matrikkelrelaterte tema
 Stedsnavn og adressenavning
 Forvaltning og drift av planregister
 Det offentlige kartgrunnlaget
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 58 av 60
7
Handlingsplan
Handlingsplanen finnes som egne vedlegg både i excel- og pdf-format. Kostnadene i
handlingsplanen er meget omtrentlige.
Kostnadsestimatene i handlingsplanen er meget omtrentlige. Handlingsplanen blir revidert
hvert år.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 59 av 60
8
Vedlegg: Langtidsplan Geovekst
Dette er en langtidsplan, som partene kan ha som utgangspunkt ved budsjettering. Det
anbefales å starte budsjettarbeidet minst 3 år før planlagt prosjekt.
Planlagte år for FKB-C-prosjekter er satt til året etter omløpsfotografering.
Planen ble sist gjennomgått i fellesskap med Geovekst-partene på FDV-årsmøter vinteren
2015.
Planen er svært langsiktig og vil naturlig nok bli justert jevnlig, men den gir en pekepinn på
hyppigheten av periodisk ajourføring for alle kommunene i fylket.
Langtidsplan for laserskanning utarbeides når gjennomføring av nasjonal detaljert høydemodell
er avklart.
Geodataplan for Sør-Trøndelag fylke 2016 – 2019
Side 60 av 60