Innkalling og saksliste
Møteinnkalling Utvalg: Færder nasjonalparkstyre Møtested: Dato: Tidspunkt: Tjøme kommune - rådhuset 03.06.2015 09:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 99 74 42 25. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Eventuelle kommentarer til protokollen fra forrige møte oversendes sekretariatet. Program for felles befaring: KI 11.30 —13.00 Fellesmøte mellom nasjonalparkstyrene i Ytre Hvaler og Færder (frammøte rådhuset Tjøme), inkludert befaring til Verdens Ende og nasjonalparksenteret. Hva har vi felles, hva bør vi samarbeide om, hva kan vi lære av hverandre? Ca kl 13.00 Skjærgårdstjenesten tar oss fra Verdens Ende til Færder fyr hvis været tillater Ca kl 14.00 Videre befaring i Færder nasjonalpark Ca kl 15.30 Kaffe i Nordre Jensesund Ca kl 16.30 Avslutning, transport til Knarberg —Tjøme rådhus og Verdens Ende Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket saksnr Arkivsaksnr ST 9/2015 Godkjenning av innkalling og protokoll fra forrige møte (vedlegg) 2003/1055 ST 10/2015 Referatsaker 2003/1055 a) Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven § 48 (vedlegg) Brev til fly- og helikopteraktørene i nærområdet rundt Færder nasjonalpark (vedlegg) Falkenstein, endelig klageavgjørelse fra Miljødirektoratet i byggesak (vedlegg) Nasjonalparkkonferansen i april — besøksstrategi og ny merkevare (muntlig) «Tiltakskort» i nasjonalparken (muntlig) ST 11/2015 Delegerte saker 2003/1055 1) Skjøtsel på friområde, Søndre Årøy (vedlegg) Skjøtsel på Mellom Bolæren (vedlegg) Merking av sjøfugl, Hoftøya (vedlegg) Vedtakssaker: Forvaltningsplanen med vedlegg Til forrige styremøte fikk dere utkast til forvaltningsplan i papirkopi. Siden det er lite endringer etter gjennomgangen i Miljødirektoratet, sendes plan denne gangen kun som elektronisk vedlegg. Autorisering av nasjonalparksenteret (vedlegg) Budsjett 2015 (vedlegg) Informasjonssaker: Program for åpningen av Færder nasjonalparksenter (vedlegg) Markering av 2 årsdagen for nasjonalparken og friluftslivets år —innspill fra Oslofjorden friluftsråd (vedlegg) Undervisningsopplegg ved VGi_.1iG3U/ Hurnrnerfredningsområder nasjnnalpark (vPd!Pgg) i Færder vIderP arbp,id (vedlegg) Videre organisering. av (Dpris‘in (vefflegg) ST 12/2015 Eventuelt 2003/1055 FÆRDER NASJONALPARKSTYRE MØTEPROTOKOLL 04.03.15 Tid: 04.03.15, kl. 1400 —1700 Sted: Fylkesmannen Tilstede: Roar Jonstang John Martiniussen Per- Eivind Johansen Arne Magnus Berge Sak 1/2015 Godkjenning av innkalling og protokoll fra forrige møte Vedtak: Innkalling og protokoll ble godkjent. Sak 2/2015 Referatsaker Behandling: Referatsakene ble tatt til orientering. Styret ønsker å få til en befaring med formannskapene i TNT- kommunene 26/5, fra kl. 1600. John Martiniussen og Bjørn Strandli tar seg av planleggingen. Styret ba forvalter om å sjekke muligheten for at TV Vestfold kan lage en kort dokumentar om åpningen av nasjonalparksenteret den 27. juni. Styremotet den 3. juni starter kl. 0900. Ytre Hvaler nasjonalparkstyre inviteres til kl. 1200. Vedtakssaker: Sak 3/2015 Delegerte saker Ingen Sak 4/2015 Vedtekter for nasjonalparkstyrer og områdeforvaltere Behandling: Styret sluttet seg til administrasjonens innstilling. Vedtak: Nasjonalparkstyret slutter seg til saksutredning og ber om at følgende ivarelas ved endelig fastsettelse av ny vedtekt for nasjonalparkstyrene og stillingsbeskrivelse før nasjonalparkforvaltere: Nasjonalparkstyret må selv kunne fatte vedtak om hvilke sakstyper som kan delegeres til sin administrasjon, innenfor de rammer som forvaltningsloven og naturmangfoldloven gir. Det gjelder både spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og § 48. 11/1iljodirektoratetmå være kritisk til omfanget av sine rapporteringskrav. Rapportering ut over det som er nevnt i saksutredningen, bør ikke skje. Vedtektenefor nasjonalparkstyret må presisere at nasjonalparkstyret har ansvarfor å iverksette et nødvendig samarbeid rundt oppgaveløsningen i verneområdet. I stillingsbeskrivelsenfor nasjonalparkf'orvalterbør det gjøres tydeligere at oppgaven er todelt: Forberede sakerfor styret Følge opp styrets vedtak Sak 5/2015 Færder nasjonalpark søknad om 2 turer med hest og vogn ved Moutmarka Behandling: Styret sluttet seg til administrasjonens innstillling. Vedtak: Omsøkte turer med hest og vogn via Skåeveien til vannet i Moutmarka gis dispensasjonfra verneforskriften, med hjemmel i naturmangfoldloven §48. Detforutsettes at turenefinner sted på tidspunkt da marka er tørr, slik at hjulspor ikke oppstår. Sak 6/2015 Kommunal planstrategi og kommuneplan 2014 —2014 Nøtterøy —Uttalelse Behandling: Styret sluttet seg til administrasjonens innstilling. Vedtak: Uttalelse til saken avgis i tråd med saksutredningen. Sak 7/2015 Færder nasjonalpark —evaluering av samarbeidsprosjekt og oppsyn i 2014 Behandling: om informasjon Styret sluttet seg til administrasjonens saksutredning. Informasjonssaker Behandling: Styret sluttet seg til deframlagte notatene. Styret var opptatt av åfå fjernet «bøyehavner», som har utviklet seg over år i nasjonalparken. Styret var også opptatt av åforhindre annen tilfeldig utlegging av moringer og bayer, og at allerede utlagte bøyer søkesfiernet. Styret er opptatt avfrivilligheten kan.få delta i det praktiske forvaltningsarbeidet i riaSjOrialparken. Både innstillingenfra forvalter og orienteringenfra Mie Jørgensen om styringen av nasjonalparksenteret, understreket betydningen av å ha et profesjonelt styre, enten som en stiftelse eller et A/S. Styret tok dette til etterretning. Eventuelt Vedtak: Forlaget Media (Einar Erlingsen) engasjeres videre med produksjon av informasjonstavler. Administrativt kontaktutvalg legges på isfordi eksisterende samarbeidsmøter dekker dette behovet. Rådgivende utvalg kalles inn tilførste møtefør sommeren. Styreleder ogforvalter deltar. Styreleder leder møtet. Når styreleder ikke er med, ledes disse møtene avforvalter. Ck) DET KONGELIGE KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENT Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/3524- 02.03.2015 Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven § 48 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Behandlingen av klager på vedtak fattet av nasjonalpark- og verneområdestyrene ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet fra 23. januar 2015. En stor del av klagesakene knyttet til dispensasjonssøknadene etter naturmangfoldloven § 48 gjelder byggesaker i landskapsvernområder og nasjonalparker. I byggesaker vil det ofte være en problemstilling at tiltaket isolert sett ikke er særlig problematisk, men at samlet effekt av flere tilsvarende tiltak vil redusere verneverdiene. Også ved enkeltsaker som gjelder små tiltak, må det ses hen til presedensvirkningene ved at andre kan få dispensasjon til tilsvarende tiltak. Dette følger ikke minst av kravene til likebehandling. Presedensvirkninger avhenger for det første av sannsynligheten for at andre vil søke om dispensasjon til tilsvarende tiltak og for det andre av konsekvensene for verneverdiene og verneformålet av at det blir gitt dispensasjon til tilsvarende tiltak. Presedensvirkninger er derfor relevante både ved vurderingen av om vilkårene i § 48 er oppfylt og ved den brede skjønnsmessige vurderingen av om man bør gi dispensasjon. I forbindelse med overføringen av klagesakene, ønsker departementet å skissere en tilnærming for vurdering av presedens i byggesaker. VURDERING AV PRESEDENSVIRKNINGER Presedensvurderingen bør være så konkret som mulig. Presedensfaren skal være reell og ikke Postadresse Postboks 8013 Dep NO-0030 Oslo [email protected] Kontoradresse Kongens gate 20 http://www.kld.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 882 Naturforvaltningsavdel ingen Saksbehand ler Ida Sletsjøe 22 24 58 76 hypotetisk. En konkret presedensvurdering vil bidra til likebehandling og ivareta hensynet til rimelighet. Dette vil øke forståelsen for verneforvaltningen. Vurderingen av presedensvirkninger knytter seg for det første til sannsynligheten for at lignende tiltak vil fremmes i fremtiden. Dette avhenger primært av antall saker hvor likebehandling tilsier at dispensasjon vil måtte gis. Sannsynligheten varierer på en skala fra lite sannsynlig til svært sannsynlig. For det andre knytter vurderingen seg til konsekvensene for verneområdet av at de lignende sakene får samme utfall. Disse konsekvensene varierer på en skala fra lite alvorlige til svært alvorlige Momenter ved vurdering av sannsynlighet for at et vedtak vil skape presedens vil blant annet kunne være hvor mange andre hytter det er i verneområdet som vil kunne søke om samme tiltak, om det er spesielle forhold knyttet til saken som tilsier at den kan særbehandles og om tiltakstypen er behandlet i forvaltningsplan med klar avgrensning av hva som kan tillates. Momenter ved vurdering av hvilke konsekvenser det kan få om vedtaket danner presedens, vil blant annet kunne omfatte hva slags vernekategori det er tale om (det vil gjennomgående være mer alvorlige konsekvenser ved økt bygningsmasse i nasjonalparker enn i landskapsvernområder), hva slags verneformål det er tale om (i noen områder er verneformålet knyttet til å bevare urørte og villmarkspregede områder) og hvor stort/omfattende tiltaket er. Vi gir i det følgende en nærmere redegjørelse for momentene som er særlig aktuelle ved vurdering av presedens. 3. MOMENTER I PRESEDENSVURDERINGEN Typen verneområde De ulike vernekategoriene har ulikt restriksjonsnivå. Landskapsvern er den mildeste verneformen og den kategorien som i størst grad tillater inngrep av ulik art. Høyere terskel for inngrep finner vi i nasjonalparkene og naturreservatene. Forskjellen i restriksjonsnivå får betydning ved vurderingen av presedens i byggesaker. Jo strengere vernekategori, jo mindre påvirkning av verneverdiene aksepteres. Dette medfører at det skal mindre til for å konstatere fare for presedens i et naturreservat eller i en nasjonalpark enn hva som er tilfellet i et landskapsvernområde. Samtidig er det store forskieller innad i vernekategorien landskapsvernområde. Noen landskapsvernområder er rene naturlandskap, nærmest uten bebyggelse, mens andre områder er mer utbygd. Dette har betydning når man vurderer hvor stor påvirkning av verneverdiene som kan aksepteres. Formålet med vernet Verneformålet varierer mellom de ulike vernekategorier og kan også variere mellom forskrifter innen samme vernekategori. Når det gjelder presedens er verneformålet relevant fordi det angir tålegrensen for nye bygninger/størrelsen på bygninger. Side 2 Hvis verneformålet for eksempel er å "ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde" (som er en vanlig formulering i nasjonalparker), skal det færre bygninger og mindre bygninger til før man kommer i strid med verneformålet. Det må man ta hensyn til når man vurderer faren for lignende tiltak. Hvis formålet er å "ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap" (som er en vanlig formulering i landskapsvernområder), vil området gjennomgående tåle noe mer ny bygningsmasse før man kommer i strid med verneformålet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det også finnes landskapsvernområder der formålet med vernet er å ta vare på urørt natur. Dette vil typisk være rene naturlandskap uten bebyggelse eller med marginal bygningsmasse. Tiltakets omfang Tiltakets omfang har betydning for graden av påvirkning på verneverdiene. Dette har igjen betydning for presedensvurderingen, ved at store tiltak får potensielt større konsekvenser sammen med andre tilsvarende tiltak enn det som er tilfelle for små tiltak. Man vil dermed akseptere mindre risiko for presedens ved store tiltak enn ved mindre tiltak. Eksempler på tiltak av stort omfang, er oppføring av nye bygninger. Små uthus i tilknytning til hytte kan imidlertid etter forholdene anses som tiltak av mindre omfang. Det samme gjelder tilbygg. Ved vurderingen av tilbygg, må man også se hen til hvordan utvidelsen skal skje. Utvidelser i høyden eller som på andre måter vil gjøre bygget mer synlig i terrenget, bør behandles mer restriktivt enn mer skånsomme utvidelser. Terskelen for å gi dispensasjon til tilbygg til eksisterende hytter slik at disse kan oppgraderes til tidsmessig standard, skal ligge lavere enn for å gi dispensasjon til nybygg. Ved vurderingen av tiltakets omfang, bør man endelig se hen til den totale bygningsmassen (både antall enheter og m2). Hva er sannsynligheten for lignende tiltak i verneområdet? Man må vurdere hvor mange hytter det er i verneområdet, hvor mange av dem som allerede har uthus eller anneks, hvor mange som allerede har den størrelsen som det er søkt om og lignende. Hvis et verneområde har veldig få hytter, er det for eksempel mindre fare for mange tiltak av samme type. Tilsvarende ved søknad om uthus hvis alle eller de fleste hyttene i et område allerede har uthus. Opplysninger om slike forhold vil ofte flnnes i forvaltningsplan. Hvis forvaltningsplan ikke er utarbeidet, vil forvalter ofte kunne svare eller i alle fall gi et anslag. Saker bør også vurderes opp mot tilsvarende verneområder. Side 3 Er det spesielle forhold ved det omsøkte tiltaket? Her er særlig plasseringen av den omsøkte bygningen relevant. Momentet har hPtyrining Mde fhr å skille tiltket fra anAre lignende saker, men også for å vurdere konsekvensene av tiltaket i forhold til verneformålet/verneverdiene. Hvis bygningen for eksempel plasseres bak en knaus, i en dump eller skjult av skog eller annen vegetasjon, vil dette kunne skille bygningen fra andre bygninger som er plassert mer synlig i landskapet. Det vil også medføre at konsekvensene av tiltaket er mindre enn om bygningen plasseres på en bakketopp eller i åpent lende. Avstanden mellom omsøkt bygning og eksisterende bygninger kan også være relevant for om bygningen oppleves som del av et tun eller som en selvstendig faktor i landskapet. Har søker spesielle behov for å få gjennomført tiltaket? Hvis søker har spesielle behov for å gjennomføre tiltaket, kan dette skille saken fra andre lignende saker og dermed redusere faren for presedensvirkninger. Det kan være at eksisterende bygningsmasse er særlig liten og ikke dekker normale funksjoner for en hytte, at uthusfunksjoner som lagring av propan, ved mv. ikke er dekket, at man ikke har toalett, eller at spesiell bruk av stedet gjør tiltaket nødvendig (for eksempel behov for plass til båt på grunn av kultivering av fiskevann). Er problemstillingen omtalt i kongelig resolusjon eller forvaltningsplan? Det kan være gitt føringer for byggesaksbehandling i kongelig resolusjon eller i forvaltningsplan. Eksempelvis kan verneområdet være delt i ulike soner med ulikt restriksjonsnivå. Forvaltningsplan kan også ha føringer om maksimal størrelse på hytter og uthus eller maksimal størrelse på total bygningsmasse på en eiendom. Disse reglene kan avvike fra kommunale størrelsesbegrensninger. Hvis myndighetene i kongelig resolusjon eller forvaltningsplan har uttalt seg særlig om hvor mye et område kan tåle av bygningsmessige inngrep, er det allerede foretatt en vurdering av samlet belastning. Dette bør veie tungt i presedensvurderingen. I saker hvor det ikke foreligger en forvaltningsplan som gir føringer for byggesaksbehandling, vil man ofte ha mindre kunnskap om konsekvensene av presedens. Dette kan medføre at man bør være tilbakeholden med å tillate tiltak. Hvis risikoen etter en vurdering av momentene over anses å være høy, mener departementet at dette bør føre til at vilkårene i § 48 ikke anses oppfylt. Det vil da ikke være adgang til å gi dispensasjon etter § 48. Ved mindre risiko, mener departementet at det er tilstrekkelig å la presedensvurderingen være en dei av den skjønnsmessige heihetsvurderingen. Det vil da være adgang til å si ja til tiltaket og spørsmålet om man skal gi dispensasjon eller ikke, vil avhenge av en bred skjønnsmessig vurdering. Når man legger til grunn en bred presedensvurdering, vil den omfatte de fleste av elementene i den brede skjønnsmessige helhetsvurderingen man skal foreta etter § 48 hvis vilkårene er oppfylt. Noen momenter kommer imidlertid i tillegg. Side 4 Ved en bred helhetsvurdering må man også ta hensyn til mulig omgåelse. Hvis søker bevisst prøver å omgå regelverket, eksempelvis ved først å søke om utvidelse av båtnaust til større båt og så søke om bruksendring av naustet til hytte, vil dette være et moment som taler mot å gi tillatelse. I en bred skjønnsmessig vurdering bør klagemyndigheten legge vekt på nasjonalpark- eller verneområdestyrets syn. Hvis vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt og styret har foretatt en begrunnet avveining basert på lokalt skjønn og lokalkunnskap, bør klagemyndigheten vise tilbakeholdenhet med å overprøve dette skjønnet. Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Ida Sletsjøe seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side 5 Færder nasjonalparkstyre Adresseliste Vår saksbehandler / telefon: Pål Otto Hansen 33 37 11 96 Deres referanse: Vår referanse: 2015/2411 Arkivnr: Vår dato: 24.04,2015 Sivil helikopter- og småflyaktivitet over Færder nasjonalpark, Vestfold - informasjon om reglene i vernebestemmelsene Færder nasjonalpark i ytre Oslofjord ble vernet ved kg1. res. 23. august 2013, og dekker et areal på ca. 340 km2, hvorav ca. 15 km2 er landareal. Se vedlagt oversiktskart. Formålet er å bevare et større naturområde på land og sjø i ytre Oslofjord, med variasjonen i arter og bestander, og hvor ikke minst fuglelivet er viktig. Dyrelivet er vernet mot enhver skade og unødig forstyrrelse, og unødvendig støy er forbudt. Etter verneforskriftens § 3.6.1 er det generelt forbud mot flyaktivitet i lufta under 300 meter, både over sjø og land hele året. Dette betyr bl.a. at landing med helikopter eller sjøfly innenfor nasjonalparkområdet ikke er tillatt. Det samme gjelder også ulike former for luftsportaktivitet og sivil øvelsesflyging i dette luftrommet under 300 meter. Det kan søkes særskilt om helikoptertransport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, brygger eller lignende, selv om hovedregelen vil være bruk av båtbasert transport. Her legges det vekt på at flygingen ikke skjer over sårbare fugleområder og i hekkeperioden, samt til tider med mange besøkende. Det kan også etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene gjøres unntak fra flyforbudet dersom flyaktiviteten ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tilsvarende kan gis dispensasjon dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldlovens § 48. Forbudet er ikke til hinder for flyging knyttet til militær, operativ virksomhet eller ambulanse, politi, brannvern, akutt forurensning, redning eller oppsyn. Det kan også søkes om særskilt tillatelse til øvelsesflyging til slike formål. Ellers omfattes ikke Forsvarets nødvendige lavtflyging i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 1. april av forbudet. Generelt vil nasjonalparkforvaltningen anmode om at flyaktiviteten over nasjonalparken søkes begrenset så mye som mulig, også i luftrommet høyere enn 300 m over bakken. Fylkesmannen i Vestfold Telefon: 33 37 10 00 Telefaks: 33 37 11 35 E-post: [email protected] Anywfylkesmannen.no/faerdernasjonalpark Postadresse: Postboks 2076 3103 Tønsberg Besøksadresse: Statens Park - Hus I Anton Jenssens gate 4 Nærmere spørsmål kan rettes til: Nasjonalparkforvalter I3jørn Strandli —[email protected] eller naturforvalter Pål Otto Hansen —[email protected] Med vennlig hilsen Roar Jbnkang leder i Færder nasjonalparkstyre Bjørn Strandli nasjonalparkforvalter Vedlegg: Oversiktskart Færder nasjonalpark Adresseliste: Rygge flystasjon v/ Knut Kristiansen —[email protected] Forsvarets maritime øvingssenter, Vealøs v/ Aleksander Holm —[email protected] Heliwing, Oslo —[email protected] NorAviation, Oslo —[email protected] Fjellfly —[email protected] EHC —[email protected] Dakota Norway, Postboks 1029, 3204 Sandefjord European Helicopter Center AS, Hangarveien 13, 3241 Sandefjord —epost: [email protected] Fonnafly AS, Hangarv. 7, 3241 Sandefjord —epost: [email protected] Hesnes Air AS, Hangarv. 9, 3241 Sandefjord —epost: [email protected] Pilot Flyskole AS, Hangarv. 13, 3241 Sandefjord —epost: [email protected] Sandefjord Flyklubb, Sandefjord Flyklubb, 3226 Sandefjord —e-post: [email protected] Jarlsberg luftsportsenter AS v/ Roger Heggelund —epost: [email protected] Kopi: Miljødirektoratet Ytre Hvaler nasjonalpark Fylkesmannen i Vestfold Nøtterøy kommune Tjøme kommune 2 M1 LID DI R EKTORATET Advokatfellesskapet Møtlegt.8 3111 TØNSBERG Thomassen Et CO v/ advokat Steinar Thomassen Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14706 05.05.2015 Saksbehandler: Marte Eliasson Klage på vedtak relaterttil byggesøknad på gnr./bnr.55/33i Nøtterøy kommune - Færdernasjonalpark Nasjonalparkstyrets vedtak vedrørende omsøkte brygges plassering, lengde og bredde, samt fjerning av bøyer og moringer stadfestes. Klage på avslag om riving av deler av båthus imøtekommes. Det samme gjelder vilkår om fargesetting av hele hytten. Det vises til Deres klage av 8. oktober 20. januar 2014, samt etterfølgende 2015 på vegne av eier av gnr./bnr. brev av hhv. 14. november 53/33 i Nøtterøy 2014 og kommune. Bakgrunn for saken Færder nasjonalparkstyre ga i vedtak 6 m2for etablering av bad/WC Det ble stitt vilkår om at hytten Omsøkte riving av tilbygg etablering måtte fjernes landgang. 2014 tillatelse på holmen Falkenstein skulte gis en tradisjonell på båthus ble ikke tillatt av ny flytebrygge samt nødvendig av 22. september på fritidsbotig med en størrelse Det ble stilt vilkår før ny brygge ble uttagt. uthusfarge, gjennomført. på maksimum tit et mindre innenfor tilbygg Færder fortrinnsvis Det ble videre rød, oker eller grå. gitt tillatelse 6 meters lengde og 2 meters om at moringer og bøyer som allerede Til sist ble det gitt tillatelse på inntil nasjonalpark. tit bredde, var lagt ut tit vann- og avløpsanlegg til hytten. I brev av 14. november landgangen, moringer). 2014 ble plasseringen samt vilkår fastsatt Det ble videre deler av naust, samt vilkår Nasjonalparkstyret gjaldt oppføring klaget behandlet lagt til grunn at tilbygget a), og at det vurderes for etablering vurderes i tillegg tit tidligere som et mindre ikke å ha vesentlig negativ tilbygg lengde og bredde, påklaget som gjaldt av bad (endring klagen i møte 9. desember soverom bryggens av bryggen på den delen av vedtaket fastsatt av et mindre av bryggen, for etableringen (fjerning omsøkt soverom, av hyttens 2014 og omgjorde godkjent tengden på av bøyer og sitt tidligere bad/WC, totalt vedtak hva 11 m2. Det bte i samsvar med verneforskriften konsekvens riving av farge). § 3 pkt. 1.3 for skjærgårdstandskapet, Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim I Tetefon: 03400/73 58 05 00 I Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] I Internett: www.miljødirektoratet.no I Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim I Grensesvingen 7, 0661 Osto 1 MILJØDIREKTORATET naturmiljøet Videre etter kulturmiljøet. bte det truffet verneforskriftens Styrets vedtak uthusfarge nytt vedtak vedrørende fremføring av strømkabet under hytten, jfr. § 3 pkt. 1.3.m). om ikke å tillate fortrinnsvis å rive tilbygg på båthuset, at hytta rød, oker etter grå, bryggens størrelse skulte gis en tradisjonell og fjerning av uttagte moringer og bøyer ble opprettholdt. I begrunnelsen fra styret fylkeskommune. er det vist tit innspill Her bemerkes senere endringer som verneforskriften nærmere at nasjonalparkstyret noe vilkåret innspillet bebygd med ftere mindre virksomhet. fra fylkeskommunen i området av nasjonalparkområdets gir illusjon om et tradisjonelt farge, våningshus det faktum og styret er fortsatt Når det gjelder etablering frem nye opplysninger hytte. at hytten en kortere omkranser en svært betydetig være uakseptabet utvikting bryggesøknad i forhold for nasjonalparkens element at hytten pr. definisjon har inntit i er hvitmatt og er et likevel ikke nylig hatt en dempet å vurdere fargesetting skjærgårdstandskapet. at det i klagen ikke er kommet da styret retativt behandlet søknaden. godt beskyttet at en bryRgestørrelse brygge, som er registrert på 6x2 meter vit begrunnes over 100 hytter, En kortere i Naturbase, brygge. tar hensyn i at sjødybden brygge og som mer med landgang ville gitt en samlet til dagens beskjedne Styret for vær og vind her som etters at bruker ut fra bestående ålegraseng og annen et viktig er det relevant men forutsetter av har vært for fiskeri landgang enn der bryggen bte søkt etablert. for naturtypen øya. Opprinnetig skulle bli «standard» Her ble det vist tit mener dette nasjonalparkstyret Styret mener videre må være var at det som uheldig Hytten som ikke var kjent for en normat landstedsbåt, som positivt område Nasjonalparkstyret tigger i innerskjærgården for hytten. for dette, og representerer Klager har anført uten av vitkår inn i saksfremlegget. Det anses derfor av ny brygge bemerker Falkenstein inne ved tand muliggjorde 11 meter, det her klagers syn ikke er. Styret peker på begrunnelse godt bevart til vær, vind og bølger. At bryggen skal etableres utvikling i den alderen bør gis en tradisjonett om å ta vare på det opprinnetige etter momenter normat brukstid eller mindre etter mener at siden det nå søkes om nytt tilbygg ble også vurdert som en del av Søndre og Nordre Årøy fra gammelt seg om en mindre i lys av verneformåtet sikre trygg adkomst Styret viste seg til denne anbefatingen og har vært et viktig historie. våningshus. at det dreier peker på at holmen tit dette. skjønn ved fastsetting var tatt da det brukes tit beboelse. for hele hytten innenfor mellom naust og garnbuer, Dette preget forståelsen endrer stuttet om mating av hytta på at det ikke var gitt noen nærmere at de små øyene og holmene tradisjonett med må regnes som en type kulturminne er det også pekt på at hytta Det er også anført at forvattningens saklig og forholdsmessig, maritim på land er angitt trolig å redusere ikke gitt tillatelse være liten tvit om at båthuset I klagen er det anført kulturminnefaglige i mettomkrigstiden, er vurdert Det er svært få båthus igjen i nasjonalparken fylkeskommune begrunnelse. at forklaringen Det ble derfor fra Vestfold søker å ivareta. fra Vestfold uthusfarge. til båthuset § 1 går frem at kulturminner i nasjonalparken. er snakk om, og det kan derfor I innspillet som helhet. vurdering antas å være oppført Riving av tilbygget av båthuset tit at det i verneforskriften verneformålet det at båthuset og påbygninger. kulturminneverdien og kulturminnefaglig lengde på Dersom en stik ville samtet virkning over tit i en nasjonalpark. 2 MILJØDIREKTORATET Fjerning av eksisterende moringer og bøyer var et av vilkårene ny og større brygge. I klagen er det pekt på at fjerning ålegrasforekomsten og at det derfor i dette og mener at vilkåret brygge. Fjerning velge mellom knyttet tit tillatelsen av disse vil virke negativt vil være bedre at bøyene beholdes. ikke er urimelig av bøyene vil representere siden det gis tillatelse en miljøforbedring til bygging av på Nasjonalparkstyret til en ny og sterkt og styret mener derfor søker må den gamle bryggen og de 4 bøyene som ligger ute, eller en ny og utvidet forutsetningen er uenig utvidet brygge hvor er at bøyene saneres. Rettslig grunnlag Færder vernet nasjonalpark ble vernet ved kgl.res. av 23. august 2013. Formålet er blant annet å bevare et større naturområde ytre Oslofjord med særlig vekt på landskap, sjø og som er uten tyngre Av verneforskriftens tillatelse det angitt brygger bruer og klopper Ombygging Naturmangfoldloven ved utøving bokstav utvidelser arter ved kysten i forekomster det at forvaltningsmyndigheten på land og i av eksisterende etter av eksisterende søknad kan gi bygninger. til bygging av brygger etter brygger i fellesbrygge, Videre fjerning oppsetting er av av av fortøyingsfester. og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk § 7 angir at miljøprinsippene av offentlig økosystemer og geologiske samt bruksendring d) at det kan gis tillatelse eller ved oppsamling og oppsetting utvidelse bokstav a) følger og mindre i samme punkt eksisterende med representative naturtyper, naturinngrep. § 3 pkt.1.3 til ombygging med og tilpasses landskapet. i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer myndighet Miljødirektoratets vurdering Klageinstansen herunder kan etter eller oppheve vedtak Klagen gjelder § 34 prøve alle sider av saken ved klagebehandlingen, tiltaket. om tillatelse til båthuset I vurderingen hvor det pekes på at naustet kulturminneverdi av båthuset enn hytten. utvidelsen til dette av hytten forstår deler av båthuset og påbygninger, Nasjonalparkstyret kulturminneverdien av bygget, kommentar kulturmiljøet. på stedet hevder at og har derfor fra fylkeskommunen hvor hytten utvides og deler og derved forringe Det pekes derfor mest mulig. Styret i saken, og at det av den grunn har høyere vises det til at en endring av historikken vedtak på at det er viktig har videre å begrense lagt vekt på at det er svært få av den alder det her er snakk om. kommentaren trolig å redusere selv treffe for helt eller delvis ny behandling. lagt vekt på en uformell I kommentaren vil ha innvirkning eldre dato en hytten, til underinstansen er av eldre dato enn hytten, og bryggeanlegget båthus igjen i nasjonalparken Direktoratet er vurdert har styret viktige kan videre til å rive deler av båthuset. rives vit endre forståelsen kulturminneverdien Klageinstansen og sende saken tilbake spørsmål riving av tilbygget avslått forvaltningsloven ta hensyn til nye omstendigheter. oppført fra fylkeskommunen på kulturminneverdien. i mellomkrigstiden slik at både utvidelsen Det er videre og sannsynligvis og at det av den grunn har større kulturminneverdi. av hytten og riving av pekt på at båthuset er av med noen senere endringer Det er imidlertid ikke direkte 3 MILJØDIREKTORATET uttalt at endringer i form av å rive et tilbygg til båthuset frarådes. Det er derimot pekt på at utvidelsen av hytten og bryggeanlegget må begrenses mest mulig noe det er tatt hensyn til i saken. Direktoratet kan ikke se at riving av omsøkte påbygg på båthuset vit være negativt for nasjonalparken og verneverdiene, og finner det vanskelig å legge avgjørende vekt på en uformell kommentar fra fylkeskommunen i denne konkrete saken. Båthuset vil fremdeles vil bestå setv om riving av påbygget tillates, og vit derfor fortsatt bidra tit å formidle kulturhistorien knyttet til kystkulturen hvor båthus og naust er en viktig del. Klagen gjelder videre plassering av omsøkte brygge, bryggens lengde og bredde, lengden på landgangen, samt vilkår fastsatt for etableringen av bryggen som omhandler fjerning av eksisterende bøyer og moringer. Det er en eksisterende brygge på eiendommen, men denne gir ifølge klager ikke forsvartig adkomst og søkes revet. I formålsbestemmelsen for nasjonalparken § 1, går det frem at nasjonalparken skat ta vare på blant annet forekomster av ålegraseng. I Naturbase er det registrert at denne naturtypen mer eller mindre omkranser hele øya, og det er dokumentert at tiltak som omsøkt vil kunne ha negativ innvirkning på denne naturtypen. Holmen Falkenstein ligger i innerskjærgården, retativt godt beskyttet for vær og vind, og nasjonalparkstyret har vurdert at den tillatte bryggens størrelse og plassering ivaretar naturverdiene, samtidig som en forsvartig adkomst tit holmen sikres. Direktoratet legger på samme måte som nasjonalparkstyret til grunn at tillatte brygge på 6x2 meter vil sikre trygg adkomst for en normal landstedbåt. Tillatte plassering av bryggen medfører videre at landgangen kan være kortere på grunn av sjødybden på det aktuelle stedet stik at konsekvensene for åtegrasforekomsten begrenses mest mulig. Det forutsettes etters at det tas hensyn til vær, vind og bølger. Dette er forhold enhver må ta hensyn tit ved ferdsel på sjøen. I forvaltningsretten er det en utovfestet reget som gir adgang til å sette vilkår i en forvattningssak uten at dette går frem av hjemmelsgrunntaget. Dette betyr at det kan stilles vilkår i en dispensasjonssak for å motvirke etter redusere innvirkningen aktuelle tiltak kan ha på verneverdiene. Hvilke vilkår som lovlig kan stilles beror på en hethetsvurdering, og det stilles krav tit at vilkåret må ha saklig sammenheng mettom det vedtaket som treffes og det vilkåret som benyttes. Hvis et vilkår er egnet tit å motvirke mulige skadevirkninger på naturverdiene, vit det normatt alltid foreligge titstrekketig saktig sammenheng. Det har også betyching hvor inngripende/tyngende vilkåret er. Her må en vurdere hvilke fordeler vedtaket gir en part, sammenholdt med de utemper vilkåret har for vedkommende. Vilkåret må med andre ord ikke være uforholdsmessig tyngende. Nasjonalparkstyret har stitt som vilkår i forbindelse med utvidelsen av hytten at hele hytten gis en tradisjonell uthusfarge fortrinnsvis rød, oker etter grå. Spørsmålet blir dermed om dette er et lovlig stilt vilkår. Direktoratet mener at fargesetting i enkelte tilfetter kan være et saktig og forholdsmessig vitkår, men vurderer at det i denne konkrete saken vit være et vilkår som går for langt i forhold til det tittaket som tillatelsen omhandler. Tilbygget på hytten er 6 rd, og direktoratet finner at å påtegge tiltakshaver å fargesette hele hytten på 50 m2+ 6m2 med en ny farge er et uforholdsmessig tyngende vilkår. Når det derimot gjelder vilkåret knyttet tit utvidelsen av bryggen som gjaldt fjerning av eksisterende moringer og bøyer, mener direktoratet at dette er et vilkår som lovlig kan stilles. 4 MILJØ-DIREKTORATET Utvidelsen av bryggen er betydelig moringer vurderes derfor å være mindre. være positivt for ålegrasforekomsten belastningen på åtegrasforekomsten vilkåret i forhold til eksisterende Det er dessuten og er vurdert reduseres. både er saktig og forholdsmessig klart at fjerning å være en miljømessig Direktoratet vurdert brygge, og behovet for eksisterende av moringer forbedring. legger på bakgrunn opp imot fordelene tillatelsen og bøyer vil Den samtede av dette til grunn at av flytebryggen gir. Vedtak: Miljødirektoratet båthuset gir med hjemmel kan rives som omsøkt. direktoratets syn vurderes Nasjonalparkstyrets vilkår om fjerning Miljødirektoratets vedtak om bryggens tengde, er endelig § 3 pkt. 1.3 bokstav a) tillatelse om fargesetting å være et uforholdsmessig av eksisterende vedtak i verneforskriften Vilkåret av hele hytten inngripende bredde oppheves vilkår og plassering vurdert stadfestes. tit at deler av da det etter opp mot tillatelsen. Det samme gjelder bøyer og moringer. og kan ikke påklages videre. Hilsen Miljodirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein Otav Nord-Varhaug Avdelingsleder seksjonsteder Kopi til: Færder nasjonatparkstyre Fylkesmannen Nøtterøy Tjøme Vestfold i Vestfold kommune kommune fylkeskommune Statens naturoppsyn Postboks 2076 3103 TØNSBERG Postboks 2076 3103 Tønsberg Postboks 250 Borgheim 3163 Nøtterøy Rødsgata 36 3145 TJØME Postboks 2163 3103 TØNSBERG 3105 TØNSBERG 5 C*t" Strandli, Bjørn k Strandli, Bjorn 23. desember 2014 12:31 i Nøtterøy kommune ronny; Sollie, Berit Søndre Årøy, 61/3 - Færder nasjonalpark - Arbeidsplan for skjøtsel av Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: friluftsområde Følg opp Flagget Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Nøtterøy kommune v/Ronny Meyer Søndre Årøy, 61/3 - Færder nasjonalpark - Arbeidsplan for skjøtsel av Friluftsområde Jeg viser til henvendelse fra Nøtterøy kommune den 4. november 2014, med arbeidsplan for skjøtsel i det offentlige sydvest på Søndre Årøy. De foreslåtte tiltakene er i tråd med intensjonene i utkast til friluftsområdet §6 forvaltningsplan for nasjonalparken. Kommunen foreslår at dette gjennomføres med hjemmel i verneforskriftens §6 anmodes kommunen om å av tiltaket. Med hjemmel i verneforskriften og at kommunen står for gjennomføringen innenfor de rammene som er beskrevet i gjennomføre omsøkte tiltak på vegne av forvaltningsmyndigheten, arbeidsplanen. Med vennlig hilsen Bjorn Strandli Nasjonalparkforvalter Tlf. +4733371101, mobil: 99744225 Fylkesmannen i Vestfold E-post: [email protected] Postmottak: [email protected] Nettside: http://www.ferdernasjonalpark.no Nøtterøy kommune Kommuneutvikling Saksbehandler:Ronny Direkte telefon:33 Vår ref.:14/26534 Arkiv:FA-K12 Deres ref.: Meyer 40 22 47 04.11.2014 Dato: Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Søndre Arøy, 61/3 - Færder nasjonalpark - Arbeidsplan for skjøtsel av friluftsområde Vi viser til samtale med nasjonalparkforvalter Bjørn Strandli om skjøtsel av friluftsområdet på Søndre Årøy. Som avtalt oversendes et forslag til arbeidsplan for vurdering og tilbakemelding. Med hilsen Margrethe Løgavlen kommunaldirektør Ronny Meyer seniorrådgiver Vedlegg Søndre Årøy arbeidsplan skjøtsel.pdf Søndre Årøy skjøtselsområde 031114.pdf Søndre Årøy skjøtselsområde flyfoto 031114.pdf Postadresse: Besøksadresse: E-post: Postboks 250 Borgheim, 3163 Nøtterøy [email protected] Telefon: Internet: 2470 09 57000 Bank: Org.nr.: w nrw.notteroy.kommune.no 33 40 20 00 Nøtterøy kommune Kommuneutvikling Saksbehandler:Ronny Direkte telefon:33 Vår ref.:14/26536 Arkiv:FA-K12 Deres ref.: Dato: Arbeidsplan for skjøtsel av del av friluftsområdet Meyer 40 22 47 04.11.2014 på Søndre Arøy Bakgrunn Lengst sør på Søndre Arøy er det et offentlig sikret friluftsområde (gbnr. 61/3). Området består av mye fjell, men har også en løsmasseskråning med avsatser og sletter. Dette arealet (ca. 12,5 daa) var tidligere åpent og ble benyttet til telting og opphold. Området har de siste årene grodd igjen med svartorkratt nærmest sjøen og oppslag av gran, bjørk, einer mm. videre innover. Det fremstår nå som lite egnet for friluftsliv. Nøtterøy kommune som grunneier har derfor tatt initiativ til å gjenåpne området. Regelverk Området ligger i sin helhet i Færder nasjonalpark. Skjøtselen foreslås utført i regi av forvaltningsmyndigheten, jf. verneforskriftens § 6, med grunneier Nøtterøy kommune som iverksettende part. Etter avtale med nasjonalparkforvalter Bjørn Strandli har vi laget en kort skjøtselsbeskrivelse som underlag for tiltaket. Formålet med skjøtselstiltaket Formålet er å åpne et gjengrodd område slik at det får tilbake sin verdi som landskapselement og friluftsområde for allmennheten. Naturkvaliteter og bruk Området har trolig vært hagemark eller naturbeitemark før det kom i Forsvarets eie og senere ble sikret som friluftsområde. Det er ikke registrert prioriterte naturtyper eller rødlistearter. Etter rydding vil området bli et åpent og attraktivt landskapselement, som i langt større grad vil fylle sin funksjon som friluftsområde. Det er også mulig at man på sikt vil få tilbake preget av hagemark eller naturbeitemark. Området er tilrettelagt med flytebrygge, toalett og søppelstativer. Trusler og skjøtselsbehov Området gror igjen, spesielt av gran, men også av andre treslag og busker. Det er behov for å rydde en hel del ung tre- og buskvegetasjon. På sikt bør man også fjerne flere av de store grantrærne som fungerer som frøbank. Plan for skjøtselstiltak og oppfølging Yttergrensen for arealet som foreslås skjøttet er vist på vedlagte kart og flyfoto. Skjøtselen prioriteres slik at man starter rydding nærmest sjøen og arbeider seg oppover/innover. Det vil trolig ikke være mulig å rydde hele arealet denne vinteren. Oppslag av svartorkratt, busker og mindre gran- og bjørketrær fjernes. Verdifulle busker av f. eks nyperose og enkelte yngre trær blir stående av hensyn til landskap, foryngelse og biologisk mangfold. Hogstavfall fliskuttes og deponeres på stedet, mens trestammer fraktes ut av området og avhendes som ved. Skjøtselen vil i denne omgang være begrenset til busker og trær av moderat størrelse. Store grantrær må evt. fjernes som et oppfølgende tiltak etter egen plan, mens store og verdifulle parktrær av bl.a. bjørk bør beholdes. Når området er ryddet for oppslag, vil den videre skjøtselen bestå i holde vegetasjonen nede gjennom rydding med noen års mellomrom, slik som på andre friluftsområder. Det må også antas at den økte bruken som følger av ryddingen vil begrense oppslaget noe. Finansiering Skjøtselen vinteren 2014/15 vil bli finansiert gjennom midler fra Utvalgte kulturlandskap. Ansvar for gjennomføring Skjøtselen gjennomføres av grunneier Nøtterøy kommune gjennom Skjærgårdstjenesten. Videre vedlikehold av arealet vil bli utført som del av Skjærgårdstjenestens virksomhet i de offentlige friluftsområdene. Side 2 av 2 Strandli, Bjørn Strandli, Bjørn 30. april 2015 15:39 Nøtterøy kommune; Tor Gjersøe <[email protected]> ([email protected]) Hansen, Pål Otto; Sollie, Berit; [email protected] Tiltak på Mellom Bolæren 2015 Tiltak Mellom Bolæren 2015.pdf; Forvaltningsplan vedlegg.pdf Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Nøtterøy kommune v/Ronny Meyer Mellom Bolærens Venner Jeg viser til vedlagte referat fra befaring på Mellom Bolæren med Nøtterøy kommune og Mellem-Bolærnes Venner (10.04.15), der en rekke skjøtselstiltak ble gjennomgått, jf. vedlagte referat. Vedlegger også vedleggene i forslag til forvaltningsplan (vedlegg 3), der de viktigste skjøtselstiltakene på Mellom Bolæren er beskrevet. Tiltakene er i tråd med intensjonene i utkast til forvaltningsplan for nasjonalparken. På befaringen ble det avklart at Mellom Bolærens Venner har kapasitet og kompetanse til å utføre arbeidet etter anvisning fra forvaltningsmyndigheten, og at Nøtterøy kommune som grunneier ser positivt på en slik løsning. Forvaltningsmyndigheten gir med dette Nøtterøy kommune og Mellem Bolærens Venner klarsignal til å iverksette de avtalte tiltakene med hjemmel i verneforskriftens § 6. Vi ber Mellem-Bolærnes Venner lage en kortfattet rapport om arbeidene (gjerne også med noen før —etter bilder) etter at de er utført. Vennligst ta kontakt med forvaltningsmyndigheten v/nasjonalparkforvalter dersom det oppstår spørsmål underveis. Med vennlig hilsen Bjorn Strandli Nasjonalparkforvalter Tlf. +4733371101, mobil: 99744225 Fylkesmannen i Vestfold E-post: [email protected] Postmottak: [email protected] Nettside: http://www.ferdernasjonalpark.no Mellem Bolærens Venner. Nøtterøy 13.april 2015. Befaring på MB - fredag 10.april 2015 V2. Til stede fra MBV Ragnar, Tor, Kai, Arne T, Benny, Svein, Vidar, Grete G, Grete E Til stede fra andre Bjørn Strandli Nasjonalparken Ronny Meyer Nøtterøy kommune Anders Bjerknes Nøtterøy kommune Ole Karsten Onarheim Nøtterøy kommune Generell info. Hensikten med dette møtet/befaringen tiden som kommer. var å se på hva som er gjort og hva som kan gjøres i Det er viktig at vi alle har en omforent forståelde av hva regelverket sier, og at vi er enige om hva som kan og bør iverksettes. Vi startet i Knarberg kl 09:00, og ble fraktet stien over mot skytterbanen. Grevestua til Nordre Jensesund. deretter Var innom Ingerkilen og Samuelskilen, gikk vi den nye og gikk så videre til hvor vi fikk servert en deilig lunsj. Den var tryllet fram av Grete og Grete. Etter lunsj så vi på Grevestua, Skjærgårdtjenesten Grevinneparken, og Russerleiren, før vi ble hentet av som tok oss tilbake til Knarberg. Notater fra Nordre Jensesundog Rønningen =>MBV ansvarlige - Jan BennyJohannessen Felling av de gamle trærne mot nordvest, ok at trærne tas vekk. De bør primært Trekanten og Ivar Johansen. med skog begrenset inne på tunet i Nordre Jensesund. Det er felles vekk fra husene. av vannet mot vest, og stien mellom N. Jensesund og Rønningen i øst, beholdes som det er. Det skal ikke ryddes noe her foreløpig. På oppsiden av stien (øst for stien) kan noe furu tas vekk hvis ønskelig. I Rønningen, nederst på jordet Det lille huset i Rønningen mot vannet kan 8-10 furuer tas vekk (de ble merket). med to innredede rom ønskes å tas i bruk for overnatting. Ole Karsten og Anders ser på hva som må gjøres, og iverksetter starte prosessen for å få til en bruksendring M.B.V det som trengs for å av dette huset. Side 1 Mellem BolærensVenner. Notater fra ..3nyLLei 1115C111,11C111J5 IJCIIICII =>MBV ansvarlige - Arne Olsen (Teie). Fortsett rydding av stien helt ned til WC og ned til vannet i Ingerkilen. Legg siste del av denne stien litt lenger opp fra vannet, bakenfor Rydd vekk rynkeroser rynkerosene. ved strandkanten Merk stien med blå kyststi- påler og sett også opp merking til WC. Notater fra Samuelskilen =>MBV ansvarlige - Kai Roar Furvann og Arne Olsen (Husvik) Få fram begge tufteplassene og gjøre dem lett synlige og fri for trær. Flytte på deler av sauegjerdet , slik at begge hustuftene ligger på samme side av gjerdet. Kratt og trær tynnes og reduseres kraftig i omfang. de eldste og groveste trærne, busker primært settes igjen. Slåttemarka Innslag av trær begrenses til få av edelløvtrær. Mindre felter av blomstrende utvides til å omfatte arealer ned mot Samuelskilen. Kai og Bjørn avtalte mer i detalj hva som skulle stå igjen, og det meste av det som skulle stå ble også merket med bånd. Vurdering bør tas i samarbeid med Preben (saueeier), får å bestemme hvor langt utover på fjellet gjerdet må gå. Notater fra Grevinneparken =>MBV-ansvarlig og vedhugst Svein Hermansen og Gunnar Sti til Gravplass sydvest for Grevestua, plastbånd fjernes. Røde plastbånd På stranda syd for Grevestua, Heimtun merkes med blå stolper. Dagens merking med bør tas vekk også på andre stier. kan tangbeltet fjernes vekk (flyttes litt vekk fra stranda) hvis ønskelig. Dette er en spesiell strand meget godt egnet for bading, og da gir regelverket en åpning for dette. Arealene fra Grevestua ned mot stranda kan åpnes mer, spesielt øst for bekken. Det kan tas ut en god del fler trær. Svein avtalte strategien hvordan ryddingen Edelløvtrær skulle gjennomføres. med Bjørn og Ronny for Vi prøver blant annet å beholde mangfoldet. langs kantene spares. Karpedammen fylles litt mer med jord, så den blir like dvp over det hele. Det er mulig å lage et vannspeil hvis ønskelig, bare man holder seg innfor gjeldende regler for dybde på vannet. Bjørn ønsket ikke å ha ved-plass nede i Grevinneparken. I så fall var det ønskelig å iegge den over på østsiden av bekken. Det ble i stedet anbefait området øst for redskapsbua. Da er det ikke noe behov for å lage eget rom til lagring av redskap, bare noe som beskytter M.B.V å lage ved-plass i mot regn. Side 2 Mellem Bolærens Venner. Rydding nord for veien ved Grevestua. Vi fikk ok til å rydde et belte på ca 10 meter inn fra stien, nord for Grevestua, har begynt. Området bakenfor slik vi dette skal ikke ryddes foreløpig. Notater fra Russerleiren =>MBV-ansvarlige Vidar Mathisen og Bjørn Skogbakken Brev ble sendt til Fylket v/kulturarv i november til å sette opp to bygg i Russerleiren (kopi av vakttårnet brevet er fortsatt Russerleiren 2014. I brevet søkes det om tillatelse ikke besvart, og vi kan ikke forvente av prosjektet > Aktiviteten må deretter godkjennes i i av Ronny: i egenskap av grunneier. De må først ha en uttalelse fra Fylket v/kulturarv på brevet av Nov. 2014. av Nasjonalparken. må planen legges fram for politikerne Den kan så behandles og evt. godkjennes Deretter at det blir noen bygging i år. Følgende prosess skal følges, og den initieres Ronny &co tar over styringen Deretter og ei brakke). Punktene kan vi starte på selve jobben Det lages en ny infotavle som en byggesak. med å bygge. på høyden ved inngangen til russerleiren. Ronny tar tak i dette, og forsøker å sette i gang noe basert på det vi har av tekst i dag på skillerhuset ved russerleiren. De gamle bildene byttes ut med noe nytt. Bjørn har mulighet få dette trykket. Den gamle tavla nede ved brygga kan tas vekk. Rydding av trær. Åpne opp for mer innsyn fra vannet. Ta vekk primært Kai ser på muligheten for å ta ned og destruere Stor fare for skader i Russerleiren. for å Gran og furu. den gamle transformatormasta. Gamle spisse jern-stolper finnes i stort antall der de gamle veggene har vært. Disse skal ikke fjernes, men må dekkes til. Konklusjon korrigert av Ronny: Her var konklusjonen at Ronny kontakter fylkeskommunen for å diskutere mulige løsninger for å sikre stolpene, etter innspillene fra MBV på befaringen. Bakken ned til Kongshavnsund regner. Vi fikk ok til å bestiller er veldig steinete noen stor-sekker og ujamn. Den "renner med steinmasse bort" når det for å rydde litt opp i dette. Mvh Tor Gjersøe/sekretær M.B.V M.B.V Side 3 Mellem Bolærens Venner. Rettelser og tilføyinger til referatet datert 13.4 2015: 14. 04. 2015. Rettelsefra Ronny Meyer: Jeg så umiddelbart bare en ting som bør presiseres (Russerfangeleiren): • Stor fare for skader i Russerleiren. Gamle spisse jern-stolper finnes i stort antall der de gamle veggene har vært. Disse skal ikke fjernes, men må dekkes til. MBV finner en løsning som kan implementeres raskt for å unngå skader. Her var konklusjonen at jeg kontakter fylkeskommunen for å diskutere mulige løsninger for å sikre stolpene, etter innspillene fra MBV på befaringen. Vennlig hilsen Ronny Meyer seniorrådgiver M.B.V Side 4 Saksfremlegg ---)/ Arkivsaksnr: 2015/2645-0 Saksbehandler: Pål Otto Hansen Dato: 09.04.2015 Utvalg Utvalgssak Færder nasjonalparkstyre Møtedato Telefonmøte Hoftøya - Færder nasjonalpark - søknad om ringmerking av sildemåkeunger i hekkesesongen Forslag til vedtak På grunn av tidsnød fattes vedtak i saken etter telefonmøte mellom styreleder og nasjonalparkforvalter, med referat til Færder Nasjonalparkstyret i møte 3. juni. Med hjemmel i verneforskriftens § 4, jf. også naturmangfoldlovens §48, gis unntak fra ferdselsforbud i verneforskriftens §3.5.2 samt unntak fra vern og unødig forstyrrelse av hekkeplasser etter §3.3.1. Det gis tillatelse til merking av sildemåkeunger på Hofitøya i Færder nasjonalpark våren 2015 og fram til 2020. Tillatelsen gis til Store Færder ornitologiske stasjon(SFOS), med Morten Brandt som ansvarlig. Merkingen skal følge standardiserte regler for merking av fugl, og skal utføres på en mest mulig skånsom måte uten unødige forstyrrelser. Rapportering av merking og gjenfunn skal sendes nasjonalparkforvaltningen hvert år. Kopi av denne tillatelsen skal foreligge på stedet under merkingen og kunne fremlegges på forespørsel. Bakgrunn Store Færder ornitologiske stasjon(SFOS) ønsker å ringmerke sildemåkeunger denne våren på Hoftøya. Dette vil gjøres på mest mulig skånsom måte for å unngå unødvendige forstyrrelser. Det er likevel nødvendig for at ungene skal ha rett alder når de skal merkes. Fuglene vil bli merket med både vanlig ring samt fargering. Ansvarlig vil være Morten Brandt som har god erfaring med dette fra tidligere. Hensikten er å kunne følge utviklingen med kolonien som befinner der, samtidig å kunne følge fuglene gjennom trekket. Fargemerkingen gjør det lettere å identifisere enkeltindivider av sildemåkene for overvåkning av kolonien. Dessuten vil det også gi et estimat på hvor mange av ungene fra denne kolonien som kommer tilbake for å hekke på et seinere tidspunkt. Det tar noen år før sildemåkene er kjønnsmodne, og det er interessant å kartlegge hvor har fuglene oppholdt seg i mellomtiden. Det viser seg at mange av de norske sildemåkene som har blitt fargemerket har blitt lest av gjennom hele Europa og Vestlige Afrika. Dette er med på å kunne forvalte området og arten på en bedre måte. sFns vii ng' kunne rnpiondepenm funn som er interessante til nasjonalparkforvaltningen. Grunnlaget for avgjørelsen Verneforskriften for Færder nasjonalpark gir forbud mot ferdsel i sone B hvor hoveddelen av Hoftøya ligger, se § 3 pkt. 5.2. Verneforskriften gir også forbud mot skade og unødig forstyrrelse av dyrelivet, herunder reir, og hekkeplasser, jf. § 3.3.1. I følge verneforskriften § 4 kan det gjøres unntak fra forbudet dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. I henhold til naturmangfoldlovens § 7 skal prinsippene i §§ 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingen skal fremgå av beslutningen. Prinsippene gjelder kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, hvem som skal bære kostnadene ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurdering Forholdet til naturmangfoldloven § 8 Kunnskapsgrunnlaget Tiltaket er iverksatt for å styrke kunnskapsgrunnlaget om sildemåke spesielt. Kunnskapen om sildemåka er mangelfull, særlig i forhold til trekkveier, overvintringsområder og ikke minst tilbakekomst til hekkeplass. Bestanden av sildemåke er fallende, og er mange steder borte. Merkingen vurderes å bidra med kunnskap for bedre forvaltning av arten. § 9 Føre-var-prinsippet Resultatene fra merkingen vurderes å gi bedre mulighet for riktig forvaltning av sildemåke som art i nasjonalparken, og er et godt føre-var tiltak. § 10 Prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning Tiltaket vil medføre en forstyrrelse av reir- og hekkeplasser under merkingen, men vurderes likevel som en begrenset belastning på sildemåkekolonien. Det legges vekt på at merkingen vil skje skånsomt av faglig høyt kvalifisert personell. § 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Vurderes å ha liten relevans i saken. / s9- MilindnrctIndirfin vvt.wl finlmiLL.nr %%%%%% 1.41 II LS I IGLLJLIGI Anerkjente merketeknikker utført av faglig dyktig personell vil bli benyttet. Særskilt vurdering etter verneforskriftens § 4 (generelle dispensasjonsregler) Søknaden må behandles etter verneforskriftens § 4, jf naturmangfoldlovens §48. Hovedrammen for denne dispensasjonsbestemmelsen er at aktiviteten ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig og heller ikke stride mot vernevedtakets formål. Formålet med opprettelsen av Færder nasjonalpark er blant annet å ta vare på arter generelt, og i sone B er sjøfuglene spesielt viktige. Merking av sildemåke på Hoftøya bidrar til viktig ny kunnskap om en art som er under press i nasjonalparken. Merkingen vil innebære en begrenset forstyrrelse av sildemåkekolonien i hekkesesongen, men bidrar til å understøtte formålet med fredningen ved at ny og forvaltningsrelatert kunnskap fremskaffes. Merkingen skal utføres av SFOS som har mye erfaring med sjøfugltelling og merking i området, og vil bli utført på en skånsom måte. Det åpnes for at merkingen kan skje hver vår frem til 2020 uten at videre dispensasjoner kreves. Dette er viktig for å øke kunnskapsgrunnlaget. I utkast til Forvaltningsplan for Færder nasjonalpark, datert januar 2015, under punkt «4.8 Overvåkning» er følgende forvaltningsmål foreslått: «Forvaltningen skal ha tilgang til oppdatert kunnskap om tilstanden for viktige verneverdier i området». I samme kapittel står det videre: «.....Hekkende sjøfuglarter i tilbakegang, spesielt sildemåke og makrellterne, bør overvåkes på utvalgte holmer, med vekt på sone B.» Merkingen av sildemåkeunger på Hoftøya er i samsvar med dette. Konklusjon Neste møte i Færder nasjonalparkstyre er 3. juni. På grunn av tidsnød fattes vedtak i saken etter telefonmøte mellom styreleder og nasjonalparkforvalter, med referat til Nasjonalparkstyret i møtet 3. juni. Med hjemmel i verneforskriftens § 4, jf. også naturmangfoldlovens §48, gis unntak fra ferdselsforbud i verneforskriftens § 3.5.2 samt unntak fra vern og unødig forstyrrelse av hekkeplasser etter § 3.3.1. Det gis tillatelse til merking av sildemåkeunger på Hoftøya våren 2015, med videreføring fram til 2020. Tillatelsen er gitt til SFOS, med Morten Brandt som ansvarlig. Merkingen skal følge standardiserte regler for merking av fugl, og skal utføres på en mest mulig skånsom måte uten unødige forstyrrelser. Rapportering av merking og gjenfunn skal sendes nasjonalparkforvaltningen hvert år. Kopi av denne tillatelsen skal foreligge på stedet under merkingen og kunne fremlegges på forespørsel. Klageadgang: Avgjørelsen kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Klagefristen vil være tre uker etter at vedtaket er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom nasjonalparkstyret. Kopi: Miljødirektoratet Fylkesmannen i Vestfold Statens naturoppsyn Vestfold Vestfold fylkeskommune Tjøme kommune Nøtterøy kommune Naturvernforbundet i Vestfold Norsk ornitologisk Forening, avd. Vestfold Side 1 av 2 Fra: Strandli, Bjørn[[email protected]] Dato: 07.04.2015 11:27:19 Til: Sollie, Berit; Hansen, Pål Otto Tittel: VS: Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsen på Hoftøya Berit: Journalføres Pål Otto: som søknad. Har du mulighet for å formulere Med vennlig en tillatelse ? hilsen Bjorn Strandli Nasjonalparkforvalter Tlf. +4733371101, mobil 99744225 Fylkesmannen i Vestfold E-post: fmvehystylkesmannen_no Postmottak: [email protected] Nettside: http://www.ferdernasionalpark.no Fra: Hans Petter Rømme [mailto:hroemme©hotmail.corn] Sendt: 7. april 2015 11:15 Til: Strandli, Bjørn Kopi: [email protected] Emne: Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsen på Hoftøya Store Færder ornitologiske stasjon Postboks 349 3101 Tønsberg Til Norn Strandli Fylkesmannen i Vestfold frrr ebvsï;tylkesmannen,no Jeg søker på vegne av Store Færder OS om å kunne gå iland på Hoftøya for å kunne ringmerke sildemåkeunger denne våren. Vi trenger en generell tillatelse for å kunne reistrere og følge med på hvor langt i hekkesesongen fuglene har kommet. Dette vil vi selvsagt gjøre på mest mulig skånsom måte for å unngå unødvendige forstyrrelser. Det er likevel nødvendig for at ungene skal ha rett alder når de skal merkes. Fuglene vil bli merket med både vanlig ring samt fargering. Ansvarlig vil være Morten Brandt som har god erfaring med dette fra tidligere. file://fmve-pdf-win7/pdfdocproc$/EPHORTE/561846_FIX.HTML 08.04.2015 Side 2 av 2 Hensikten er å kunne følge utviklingen med kolonien som befinner der, samtidig å kunne følge fuglene gjennom trekket. Fargemerkingen gjør det lettere å identifisere enkeltindivider av sildemåkene for overvåkning av kolonien Dessuten vil det også gi et estimat på hvor mange av ungene fra denne kolonien som kommer tilbake for å hekke på et seinere tidspunkt. Det tar noen år før sildemåkene er kjønnsmodne, hvor har fuglene oppholdt seg i mellomtiden? Det viser seg at mange av de norske sildemåkene som har blitt fargemerket har blitt lest av gjennom hele Europa og Vestlige Afrika. Dette er med på å kunne forvalte området og arten på en bedre måte. Vi vil også kunne rapportere funn som er interessante til dere. Med vennlig hilsen Ringmerkingsleder SFOS Hans Petter Rømme file://fmve-pdf-win7/pdfdocprocS/EPHORTE/56 I846 FIX HTMI, 08 04.2015 Dato: 13.05.15 Forslag til forvaltningsplan for Færder nasjonalpark Det vises til gjennomgang av utkast til forvaltningsplan i siste styremøte. I tråd med nasjonale retningslinjer ble utkastet sendt til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet etter styrets siste møte. Vi har nå fått tilbakemelding fra denne gjennomgangen. Hovedmomenter i tilbakemeldingen er: Planens disposisjon har fått tilslutning og er uendret. Prinsippet om helhetlig forvaltning på tvers av forvaltningsgrenser har fått tilslutning. Avsnittet om «Forventninger til andre offentlige og private aktører» har fått tilslutning. Teksten i kap. 3 og 4 er juridisk kvalitetssikret, slik at tekstene ligger trygt innenfor hjemmelsgrunnlaget i verneforskriften og naturoppsynsloven. Som følge av dette er det gjort enkelte små justeringer i teksten. Noen flere temaer må kartfestes i vedlegg. Det er: Veier i nasjonalparken der motorisert ferdsel er tillatt i sone A og C. Traseer der organisert og ev. ikke organisert bruk av hest og sykling er tillatt (gjelder Moutmarka). Mye brukte badestrender der rydding av tang kan tillates. Vedleggene må separeres som egne filer. Hovedavsnittene om «Besøkstrategi» og «Kulturminner» kan med fordel oppdateres nå nasjonale veiledere om disse temaene blir ferdige i løpet av året. Med de justeringene som direktoratet har kommet med, godkjenner direktoratet at planen nå kan sendes på høring. Miljødirektoratet påpeker at Færder nasjonalpark nå har fått et godt gjennomarbeidet forslag til forvaltningsplan. Det kan også nevnes at Fiskeridirektoratet har hatt utkastet til gjennomlesing. De har sluttet seg til planen hva gjelder fiskerispørsmål og hadde kun noen mindre justeringer av tekst. Innspillene fra Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet oversendt styret. er innarbeidet i det planutkastet som er Etter styrets møte 3. juni vil planen bli klargjort for den formelle høringen og oversendt høringsinstansene etter ferien (i overkant av 400 adressater). Vi får bistand fra Nøtterøy og Tjøme kommuner med oppdatering av adresselisten for grunneierne. Dato: 11.05.15 Færder nasjonalparksenter —søknad til Miljødirektoratet om autorisasjon Nasjonalparksenteret på Verdens Ende står snart ferdig, etter en omfattende prosess både lokalt og i forhold til nasjonale staten bevilget 2 mill. kr. til kontorfløyen myndigheter. Fram tom. 2014 har og kr. 370 000 til planlegging av utstillinger. I Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 ble det bedt om at regjeringen setter av midler til autorisering Økonomisk støtte fra staten gis dels som tilskudd ved senteret, dels gjennom av Færder nasjonalparksenter. et årlig driftstilskudd. til utvikling av utstillingene Vi har i skrivende stund ikke fått endelig beskjed om hvor mye midler som avsettes fra statens side til utstillingene, men har fått muntlig Statlig driftstilskudd beskjed om +- 2 mill. kr. til nasjonalparksentre gis etter en fast sats pr. senter og utgjør i 2015 kr. 850 000 pr. år. En forutsetning tilskuddet er at senteret april då. uttrykte autorisere behandling representantene senteret at søknaden og i nasjonalparkstyret. Nasjonalparkforvalter og fikk tilslutning formannskapet for endelig har vært politisk behandlet Saken har vært behandlet i Tjøme der. legger med dette fram for nasjonalparkstyret søknaden som ble forelagt den 14. at de hadde et mål om å den 27.6.15. En forutsetning er imidlertid formannskap av dette I et møte med Miljødirektoratet fra direktoratet innen åpningen i direktoratet vertskommunen kommunes er autorisert. for utbetaling i Tjøme: den samme i Færder Nasjonalparksenter Verdens Ende Virksomhetsplan/søknad April 2015 om autorisasjon Innhold Verdens Ende side 3 Forberedende arbeid side 4 Ambisjon og formål side 5 Potensial side 5 Organisering side 6 Besøksgrunnlag og kapasitet side 7 økonomi side 7 Målgrupper side 11 Formidlingskonsept side 12 Drift av senteret side 16 Risikovurderinger side 18 Merkevare og kommunikasjon side 19 Miljø og bærekraft side 20 Program for året side 20 Planer for videre utvikling side 21 1. Verdens Ende Færder nasjonalpark ble etablert Nøtterøy kommune. Parken strekker seg fra Ormøy i nord til Færder fyr i sør, og inkluderer i 2013. Den omfatter Hvasser, Verdens Ende og Moutmarka. nasjonalpark. Det er beliggenheten gjør Færder Nasjonalpark områder Midt i Oslofjorden på fastland, øyer, skjær og havbunn i Tjøme og grenser Færder nasjonalpark i og ved havet, og et kulturlandskap kjent landemerke særpregede er bevart og blir inkludert Ideen til nasjonalparksenter på stedet er et er nå revet, men den i et nytt bygg som er under oppføring. på Verdens Ende ble til i 2012. Et utvalg nedsatt av Tjøme kommune inn i saken. Et samarbeid i Tjøme og Nøtterøy Miljødirektoratet har som grunneier startet med å Nøtterøy og Tønsberg kommuner og mellom Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme om finansiering drift av bygningen er inngått, med Tjøme kommune kommunestyrene Det nye bygget for Færder nasjonalpark. utvikle bygningen som skal huse senteret. Senere kom Fylkesmannen, som vertskommune. Dette er politisk behandlet og i og i bystyret i Tønsberg. og nabo godkjent av ny vei til senteret. Sommeren nasjonalparksenterbygget som Verdens Ende er et unikt sted med hvert år. Restauranten med rundt 30.000 gjester per år. Den gamle funkisbygningen rullesteinsfasaden skal romme et nasjonalparksenter/besøkssenter framføring aktivitet, unik. Stedet besøkes av rundt 80 —100 000 mennesker Vestfold fylkeskommune til Ytre Hvaler formet av menneskelig Verdens Ende ligger på sydspissen av Tjøme, ved grensen til nasjonalparken. stor attraksjonskraft. øyene sør for bygninger og arealbruk. 2014 ga Miljødirektoratet på kr. 2 000 000 og kr. 370 000 til planlegging Utstillingsareal Direktoratet har også godkjent et investeringstilskudd av utstillinger til i senteret. rotunde oppe og nede Sommeren 2015 skal anlegget på Verdens Ende stå ferdig. Senteret skal huse knutepunkt nasjonalparksenter skal inneholde og restaurant. kontorer, I tillegg vil det være kiosk og servicesenter resepsjon, sal/ rotunde, restaurant for forvaltningen, ved gjestehavnen. Hovedbygget med plass til opp til 100 personer og en rotunde i I 2.etg. Det er en god gjestehavn på Verdens Ende, der fritidsbåter kan legge til. Det er -bussforbindelse fra Tønsberg alle hverdager. Letg 2. Forberedende arbeid Forberedende arbeid for autorisasjon har vært koordinert informasjonsrådgiver Reidun Mangrud, En bredt sammensatt arbeidsgruppe av næringsutviklingssjef har arbeidet med utstillings- gruppa er Mie Heireth Jørgensen, Tjøme kommune, og driftskonsept Anne Sjømælingen, (leder gruppa) og Bjørn Strandli. For å utarbeide vi engasjert utstillingsbyrået forvaltning Medlemmer Friluftsråd, Reidun Mangrud, konsept for utstilling i Monica Fylkesmannen og formidling i har Expology as. Parallelt med bygging av nasjonalparksenter formål å fremme et profesjonelt Bjørn Strandli. for senteret. Oslofjordens Larsen, eier og daglig leder Stall Verdens ende, Nils Anker, Vestfoldmuseene, Vestfold Mie Heireth Jørgensen, rådmann Christine Norum og nasjonalparkforvalter verdiskapning er godt representert pågår det i regi av Vestfold Fylkeskommune i parkens randsone; "Færder Nasjonalpark fra flere deler av regionen. Analyse av potensial og barrierer Dette prosjektet for verdiskapning; et prosjekt med -Kunnskap og næring". Reiseliv og har fire delprosjekter; her er analyseselskapet Menon as engasjert, Merking og kommunikasjon, dette kommuniseres Merkevare, hvilke steder, severdigheter ut til reiselivsbedriftene hva er de unike og attraktive og publikum egenskapene og hvordan kan dette gjøres på en måte som fremmer kommunikasjonsbyrået og veier bør merkes og hvordan skal Færder nasjonalpark reiselivsnæringen Creuna as engasjert Merking i sjø; hva bør merkes bedre når særlig nyttetrafikken Prosjektet fullføres nasjonalparksenteret. i første kvartal og arbeidet Nærings- og utviklingssjef samtlige prosjektgrupper. skal markedsføre best mulig, her er er fortløpende koordinert i Tjøme kommune i parken vil øke med utvikling av er prosjektleder for prosjektet og deltager i Ambisjon og formål for nasjonalparksenteret Ambisjon: Færder nasjonalparksenter drivkraft for reiselivssatsingen for formidling fremtid; i regionen. Senteret skal bli et førsteklasses av forskningsbasert med vekt på fremtid. kulturminner, skal bli Norges mest besøkte autoriserte Driften skal være lønnsom og bærekraftig Formål: Færder Nasjonalparksenter nasjonalparken for menneskene, kunnskap om natur, kulturlandskap, og være en pådriver for aktivt friluftsliv. og arena i fortid, kystkultur nåtid og og Det skal også være et nav for lokal reiselivsnæring. over tid. Det skal være aktivitet har som oppgave å motivere og for den marine fremtiden, og en naturinformasjonssenter kunnskap om havet og havets betydning Senteret skal formidle nasjonalparksenter hele året. til engasjement og omsorg for naturen i samt øke folks interesse for å bruke naturen og nasjonalparken. Senteret skal drives på en måte som bidrar til verdiskapning for lokalt næringsliv, reiseliv og kulturliv, og til å øke regionens bosteds- og besøksattraktivitet. Potensial 1årene som kommer kan vi vente vekst i både norsk og internasjonal blir mer kresne og ikke minst krevende kunder. Det er opplevelsene destinasjonen om kundene, og konkurransen Vestfold og skjærgården markedet innarbeide som er hovedattraksjonen, i seg selv. «Alle» land og svært mange norske kommuner hurtigst voksende nærig og natur- og kulturbasert konkurranse turisme. Turistene får økt reiseerfaring utenfor, inkludert med hell av salgsorganisasjonen seg i det utenlandske hovedmarkedet Det å være en nasjonalpark bestemmende nasjonalparken, blir markedsført og solgt på det internasjonale «The Conference Coast» , men de erkjenner bidrar ikke automatisk til mer besøk. Attraksjonskraften inn i tre kategorier; for valg av reiserute og reisemål, sekundærattraksjon som ikke er kjent på forhånd, vil som er kjent på forhånd og er størst i lokalmarkedet, til å omfatte betydningen det sentrale østlandsområdet Nasjonalparksenteret og samtidig å lede turistene som er De fremhever Nasjonalt mener de nasjonalparken potensial som sekundærattraksjon. men har representerer en gylden mulighet til å øke med tanke på bærekraftig beliggenheten. vil utgjøre et besøksrnessig tyngdepunkt har Norsk Turistutvikling for næringslivet kjent, og å koordinere Dette styrker mulighetene AS sett på potensialet, på Tjøme og omkringliggende Tjøme, av nasjonalparksenteret, Buskerud, kunne få en rolle som spissprodukt aktører i og rundt nasjonalparken. dvs. kommunene (Vestfold, Godt drevet vil nasjonalparksenteret Nasjonalparksenteret underveis eller på har mer begrenset attraksjonskraft, dit man ser det hensiktsmessig viktig rolle når det gjelder å gjøre nasjonalparken er avgjørende for primærattraksjoner dvs, før avreise, men oppdages tilfeldig for Færder nasjonalpark som ventes å utvide parkens primærmarked Akershus, Oslo og østfold). økte inntekter at det tar lang tid å I følge analyser gjort av Menon as for Færder nasjonalpark Nøtterøy og Tønsberg. Her er parken en primærattraksjon. kommune stadig hardere er internasjonal. Menon deler attraksjonskraften stedet. Menon hevder potensialet besøksantallet, Det blir imidlertid ikke Reiseliv er verdens for parken være det norske markedet. besøkspotensialet. tertiærattraksjon markedet. reiseliv er i vekst. satser på turisme. og for Vestfold, ikke minst på grunn av i nasjonalparken, og vil ha en innsatsen til og samarbeidet for lokal verdiskapning. mellom På oppdrag fra Tjøme og anslått at et senter kan bety 12 millioner kommuner. bruk. kroner i De anslår at senteret vil besøkes av ca 50 000 gjester per år. Menon as mener besøket bør kunne komme opp i 200 000 per år. Det må tas høyde for at slike anslag har stor feilmargin. 5. Organisering a. Ansvarsforhold. Eier og leieforhold. Tjøme kommunes rolle som eier: Tjøme kommune er eier av anlegget på Verdens Ende og av tomten som hovedbygget står på. Øvrig tomteareal med staten. Utvikling av nasjonalparksenter Tjøme kommune. med Tjøme kommune er delaktige i finansiering leier restaurant Her ligger også myndigheten leier igjen ut kontorplasser og kjøkken med tilstøtende formidlingsarealet, hovedbygningen. primært rotundene, Anlegget omfatter Det juridiske rom, og nasjonalparksenteret ligger til grunn for Tjøme kommunestyres kommunes Nasjonalparksenterets kontor og møterom også et havneområde, om å foreta investering i parken og på senteret. disponerer er til felles avbenyttelse for senterets utleie, som ble valgt etter grundige diskusjoner interesser best mulig. om dette. Disse er nasjonalparkforvalter Friluftsråd og kan benytte og økonomer, Dette er beløp som I tillegg til leien kommer og møteromstilgang til et ved Fylkesmannen, for kr 100 000 per år. møterom. ansatte og disse aktørene. med advokater med Leie er i nytt bygg, og Tønsbergs bystyre- leier igjen ut arbeidsplasser også kontorplasser og et servicesenter og kr 800 000 per år for nasionalparksenter. beslutning Høyskolen Buskerud Vestfold og Oslofjordens ansatte leier utstillings- Restauratør for øvrig drives av Tjøme kommune. vedtak om å delta i et vertskommunesamarbeid knippe aktører med virksomhet og leietakeres servicesenteret på ca kr 200 per m2. Nasjonalparksenteret Statens Naturoppsyn, og til restaurantdriver. ved Fylkesmannen. Til sammen leier disse aktørene hele i tillegg til hovedbygningen fastsatt til kr 300 000 per år for restauratør og Nøtterøy og kontor. ansvaret for utleie og drift av til å fatte endelige avgjørelser i ulike spørsmål. til knutepunktforvaltningen møterom kiosk og et amfi. Kiosken leies ut til restauratør, fellesutgifter og og drift gjennom et Tre aktører i samme bygg: Kommunen leier ut lokaler til nasjonalparksenteret Nasjonalparksenteret i henhold til avtale mellom Fylkesmannen som vertskommune. er, som eier av bygget, også utleier og forvalter. bygget ligger hos Tjøme kommune. av Tjøme kommune på Verdens Ende har vært et samarbeid Nøtterøy og Tønsberg kommune trepartssamarbeid Tjøme kommune eiers av staten og disponeres Dette betyr at Denne modellen for ivaretar både Tjøme kommunes Tjøme kommune Eier og driver Verdens Ende I Leietaker "Restauratør as'' Leier restaurant, kjøkken, lager i kjeller i hovedhus, uteplass ved hovedhus og kiosk i servicebygg Leietaker Færder Nasjonalparksenter IKS Staten v/ Fylkesmannen leier kontoplasser og møteromsfasiliteter av nasjonalparksenteret Leier resterende areal i hovedbygg b. Nasjonalparksenteret som driftsselskap Nasjonalparksenteret formidling skal drives i henhold til retningslinjer skal skje først og fremst i rotundene for autoriserte og resepsjonen, Senteret skal drives som et IKS med eget styre og representantskap. sammensetning bærekraft, med kompetanse nasjonalparksentre. men noe av formidlingen Dette skal ha en tverrfaglig på alle områder som faller inn under senteret drift, herunder natur og kultur, reiseliv og kommersiell ha et godt nettverk og et internasjonalt Senteret tar sikte på å bli et autorisert Senterets vil finne sted ute. drift av sammenlignbar virksomhet. miljø og Medlemmene og langsiktig perspektiv. nasjonalparksenter som da vil kunne få et grunntilskudd til drift. bør også 1 Eiere Tjøme Tønsberg og Nøtterøy kommune, Vestfold Fylkeskommune I Representantskap styre Senterleder og med driftsorganisasjon Etablering, drift og utvikling av senteret Gjennomføring av seminarer og øvrige nasjonalparkrelevante arrangementer Løpende Formidling 6. Besøksgrunnlag Markedsføring, Salg, Booking, Kommunikasjon Samarbeid med reiselivetreiselivsprodukter og kapasitet Undersøkelser og analyser av besøk i nasjonalparker og at flertallet av de besøkende var i parken i forbindelse med høy inntekt og folk med høy utdanning avhengig av beliggenhet salg av i forhold i Norge viser at 70 prosent av de besøkende var nordmenn med ferie/fritid. er overrepresentert. Folk over 40 år, folk fra Oslo, folk Dette vil imidlertid til tett bebygde strøk, beliggenhet i forhold variere fra park til park, til populære rundreiser, tilbud i parken, type natur osv. Firmaet Eco Counter har, på vegne av Fylkesmannen, foretatt Moutmarka syd og nord viser tellingen og Mølen kyststi i 2014. For Moutmarka tellinger av turgåere i det nærliggende området ca 20 000 besøkende og for Mølen 45 500. Påske og juli har dagene med de høyeste besøkstallene. Beregninger gjort av Tjøme kommune basert på parkeringsavgift og havneavgift anslått besøkende til å ha vært mellom 80 —100 000 i 2014. Hvor mange av de besøkende som vil gå inn i senteret vil avhenge av kvaliteten øvrige aktiviteter betydning. i senteret og utenfor senteret samt restaurantens I tillegg kan god markedsføringsinnsats rekruttere og fornyelsesevnen attraksjonskraft. nye besøkende. til utstilling, Været vil også ha Hvorvidt det skal tas betalt og hvor mye vil selvsagt også påvirke besøkstall. Verdens ende ligger så nær områder eksempel er reisetiden senterets fra Oslo sentrum at det vil være mulig å øke besøkstallet. under to timer. Det må likevel tas hensyn til områdets For naturverdier og kapasitet. Senteret har et relativt arealeffektivt. viktigste med stor befolkningstetthet begrenset Uteområdene innvendige areal til disposisjon må også bli en integrert formidlingsarealet. for utstilling. Bruk av digitale virkemidler del av utstillingen. Kapasitetsmessige beregninger Rotundene i formidlingen i bygget vil være det viser at rotunde samlet kan ta ca 45 er besøkende samtidig. Utstillingen aktivisert inne vil legge opp til at det skal være aktiviteter i en halv til en time. Det antas imidlertid at publikum i snitt kun vil være der i ca 15 —20 minutter. Dette betyr at det er kapasitet til å ta 135 til 180 besøkende per time. publikumstilgang, rimelig fordelt over perioden, vil senteret I sommersesongen, gitt god ha kapasitet til å ta imot ca 30 000 —50 000 besøkende. For å unngå kødannelse som fører til at folk snur er forlengelse resepsjonen vil det bli etablert som kan holde den besøkende av utstillingen i ute-området viktig. I en skjerm som angir «ventetid». 7. Økonomi a. Kommersielle prinsipper Samhandling: Nasjonalparksenteret Det er imidlertid er en leietaker på linje med restauratør viktig at senteret fremstår som den dominerende med en restaurant, Det vil være en sterk gjensidig avhengighet mellom senteret og det samlede anlegget. Nasjonalparksenteret samlede drift er bærekraftig. bygget, og man er avhengig av at restauratør Bærekraftig drift: Nasjonalparksenterets prinsipper senter vil man få et årlig grunntilskudd at utstillingen må også utnyttes, oppdateres som utleie av rotundene, God styring: Organiseringsmodell, senterets beliggenhet kapasitet til å lede og koordinere og besøkspotensiale. de frivillige som for tiden er på kr til å drive senteret. holder den nødvendige kvaliteten, at salg av suvenirer og salg av opplevelsestilbud. I egen regi, for eksempel fagseminarer. og ledelse er avgjørende for senterets til å gå i balanse økonomisk. utvikle sitt tilbud for å ikre gjenbesøk og opprettholde kreftene. attraksjonskraften. I Aktiv suksess. Det Senteret må kontinuerlig Mulighetene bør være gode, tatt i Bistand fra de frivillige kan bli viktig, men det må være Færder Nasjonalpark VP.I.AirlPrPnvil ØvøntliPit hil ",tAcjnri.Art" fA vellykket drift. blir viktig, særlig utenom sommersesongen. styrets sammensetning vil kreve aktiv ledelse for å få nasjonalparksenteret betraktning og og at lokalene holdes i god stand. Andre tillegg har senteret en mulighet for å påta deg arrangementer for å få besøk og arrangementer fra Miljødirektoratet men ikke tilstrekkelig vil være helt nødvendig for å sikre at senteret er tilstrekkelig, markedsføring En profesjonell men også for regionens reiseliv. langsiktige suksess er avhengig av det er en økonomisk 850 000. Dette er et viktig og nødvendig tilskudd, inntektsmuligheter vil vil være kritisk for må legges til grunn for driften, og dette må balanseres godt med de faglige oppgavene senteret har. Som autorisert Inngangspenger En svikt i leieinntektene driver godt og betaler husleie iht budsjett. lønnsom drift er ikke bare viktig for seive senteret, bemanningen på Verdens ende. ikke omvendt. være avhengig av at eiendommens Kommersielle i hovedbygget aktøren på Verdens ende. Vi vil ha et senter har søkt Statens Naturoppsyn ng om å en m.Agc,tviktig mcc, irc cr,m senteret ikke må lønne. Realisme: Oppstarten inngangspenger blir krevende. Det vil ta noe tid før driften vil gå i balanse. En utstilling er tidligst på plass en gang i løpet av 2016, og billettinntektene grad før etter noen tid. Det vil bli nødvendig å søke midler fra ulike offentlige et fullverdig tilbud og en profesjonell Det er en ambisjon at utstillingen driftsmidler kontakt med virksomheter aktører til oppstart og utvikling av driftsorganisasjon. skal være moderne og av høy kvalitet. Dette er ressurskrevende. vil det i oppstartfasen "hard ware". Utstillingen som berettiger kan ikke ventes å bidra i særlig også være behov for midler til utstilling, innholdsproduksjon, I tillegg til materiell og må i stor grad finansieres av private sponsorer. Vi arbeider våren 2015 med å innlede innenfor relevante næringer, men sponsorfinansieringen vil trolig ikke vil være på plass før annet halvår 2015. Dette innebærer Nasjonalparksenterets påbegynnes formelle åpning er 27.6.15. Utvikling og oppbygging høsten 2015. Det legges opp til en trinnvis utvikling åpningen vil det etableres en midlertidig publikums at det ikke kan satses på fullt konsept fra start. oppmerksomhet, utstilling om marin forsøpling. men det skal også formidles av den permanente i takt med inngangen Utstillingen faktainformasjon. utstillingen vil av sponsorinntekter. Til vil bruke kunst til å vekke Det vil ikke bli tatt inngangspenger i sommer. b. Budsjett Oppstartsfasen millioner. kommer er definert som 2015 og 2016. Inyestingsrammen For denne summen skal et godt formidlingskonsept inn, vil utstillingen for 2015 /2016 er konservativt etableres. gradvis utvides med mer innhold og nye interaktive løsninger. Utstillingskonseptet, ferdig utviklet er priset til kr 7820 000 fra utstillingskonsulenten Explogy as. I starten vil investeringene begrenes til det som kan finansieres fra Miljødepartementet. gjennom utstillingstilskudd Budsjett Inyesteringsbudsjett Eks mva Hardware og lisenser Teknisk tilrettelegging i lokalene Innholdsutvikling/leie/kjøp Multimediautvikling Formidlingskonsepter skoler Inventar Midlertidige utstillinger SUM fra Miljødirektoratet vil primært Det er utarbeidet autorisert Film og foto 500000 Grafisk produksjon 300 000 250000 Møbler og inventar 900 000 100000 Montering 620 000 300000 TOTALT 100000 Utvikling/honorarer halvt grunntilskudd lagt inn husleie til Tjøme kommune 2016 av innhold for oppstartfasen. Fylkesmannen eks mva Hardware og lisenser 2000000 et driftsbudsjett tilskudd. av 250000 benyttes til utvikling i 2015 og mottar lokalt offentlig utarbeidet 500000 Finansiering sponsormidler iht konsept Innkjøp 2000000 Utstillingstilskudd utstilling Expology as 2015- 2016 Inyesteringer Innkomne beregnet til to Etter hvert som sponsormidler og installering 3 970 000 Prosjektledelse 600 000 InnhoIdsutvikling 850 000 Utstillingsdesign 750 000 Multimediautvikling 1 650 000 TOTALT 3 850 000 TOTALT UTSTILLING 7 820 000 På inntektssiden er det forutsatt for 2015 og fullt grunntilskudd og Fylkeskommunen 950 000 1 200 000 blir for 2016. Det er også lagt inn et er aktuelle bidragsytere. for 2016. Dette er basert på at senteret at senteret ikke flytter På utgiftssiden er det kun offisielt inn i bygget før i Driftsbudsjett 2015 og 2016 ( 18 mnd) Inntekter eks mva Grunntilskueld fra MD 1275000 Lokalt offentlig tilskudd Leieinntekt 1400000 knutepunktforvaltning 150000 SUM 2825000 Utgifter Lønn leder 1500000 Leie Tjøme Kommune ( inkl felleskost) 960000 Diverse drift 400000 SUM 2860000 Det er også utarbeidet forutsatt budsjetter at den komplette betalerinngangsbilletter. for de tre første årene med full drift. Her et det utstillingen er på plass, og at besøkende Skoleklasser går gratis. Det er lagt til grunn 60 000 betalende gjester i 2017, 65 000 i 2018 og 70 000 i 2019 og en snittpris det differensierte priser med bla rabattordninger Prisen er basert på en vurdering av prisnivået Vil vite —vitensenter og pensjonister.) til andre sammenlignbare 120, barn 60, familie natursenter: Slottsfjellmuseet: for fastboende tilbud: i Bergen: Barn 125, voksen 165, familie 465 Teknisk rriuseum:\roksen Hardangervidda på kr 35,-. ( I praksis blir 300. Voksen 120, barn 60, familie 280 Voksne 70, barn/ungdom Inspira Science Center: Voksen/barn: under 18 år gratis. 100 på hverdager, 120 i helger og skoleferier Norsk fjellmuseum, I budsjettet kompetanse, Lom: voksen 70, barn under 12 år gratis, familier er det lagt opp til en ansatt leder, deltidsansatt utstillingsansvarlig 140 med IT- samt innleide ressurser i høysesong. Det er tatt høyde for at utstillingen fornyes løpende. Avskrivningssats 10 % årlig på investering i utstilling. Driftsbudsjett tre fulle driftsår 2017 2018 2019 700000 700000 700000 Tilskudd fra MD 850 000 850 000 850 000 Lei fra FM 100 000 100 000 100 000 2 100 000 2 275 000 2 450 000 Inntekter Tilskudd fra stat/fylkeskommune ( prognose) Billettinntekter øvrige inntekter, utleie, souvernisalg etc SUN INNTEKTER 300 000 400 000 500 000 4 050 000 4 325 000 4 600 000 1800000 1800000 1800000 Utgifter Lønn Leie Tjøme kommune 960 000 960 000 960 000 700000 700000 700000 700000 800000 900000 4160000 4260000 4360000 Avskrivninger Andre driftskost SUM UTGIFTER Billettsalget må være effektivt. Det er planlagt en automatløsning En laser i inngangen til utstillingen registrerer billetten for kjøp av billetter. og teller samtidig besøkende som går inn og ut av utstillingen. Det arbeides med å skaffe private sponsorer til utstillingens større aktører innenfor maritim energi, bank og forsikring, virksomhet, ulike temaer. På listen står energisektoren spesielt aktuelt er sjøforsikring. med vekt på fornybar I tillegg er det diskusjoner i gang med lokale hjørnesteinsbedrifter. På høsten 2016 vil det arrangeres bidra finansielt. møter for andre brukergrupper som kan tenkes å Spesielt er det aktuelt med en såkalt «crowd sourcing», hvor fastboende i regionen og hyttebeboere inviteres til å bidra. 8. Målgrupper Målgrupper Færder nasjonalpark: Menon konkluderer målgruppene for Færder nasjonalpark i sin analyse med at de viktigste er både ferie/fritidsog kurs/konferanse, det er usikkert hvilken gruppe som på kort sikt bør prioriteres. representerer volum, kurs/konferanse delmålgrupper: høy betalingsvillighet. men at Ferie og fritid De lister følgende Ferie/fritidsmarkedet (dags-og overnattingsturister), fritidsbåtmarkedet, kurs-og konferansemarkedet —små grupper (opptil 50 personer)særliglokalt og regionalt, men også nasjonalt, SILO(skoler, idrett, lag og organisasjoner)ikke så stor betalingsvilje, skoleklasser, målgruppen lag og organisasjoner men potensielt stort volum, særlig som søker kunnskapsheving. særlig, men også for de andre gruppene For den siste mener Menon at nasjonalparksenteret er viktig. Menon understreker senteret riktig i forhold til «eldrebølgen» med mye tid og med mye reiseerfaring, også betydningen av å posisjonere med mange spreke, velstående mennesker med stor interesse for historie, natur og kultur og helse. Målgrupper nasjonalparksenter:Senteret legger vekt på å treffe tre ulike kategorier besøkende: de som i utgangspunktet ikke har interesse for temaet og som er på senteret av andre grunner, de som er litt interessert og har en viss kunnskap og de som er svært interessert og nærmest eksperter på senteret fungere både for de som er der i forbifarten Senterets målgrupper et flerbruksbygg vil i stor grad være de samme som for nasjonalparken. og rette tilbudet Følgende kategorier mot kulturlivet på tema. Dessuten skal besøket og for de som har god til og kan fordype seg. Senteret vil imidlertid også være og private arrangementer. er definert som viktige å ha et tilbud til: Lokalbefolkning Skoleklasser Hyttefolk Båtfolk Tilreisende fra østlandet Ferierende nordmenn Utenlandske tilreisende Naturturister (høyt betalende) Arrangementer: Konferansegrupper fra næringslivet Kulturlivet Private I tråd med senterets formål er det også riktig å segmentere Følgende inndeling og prioritering Folk som i liten grad interesserer (Prioritet og inn i senteret.Målet er å vekke for tema og å få dem til å komme tilbake. Folk som er bevisste på tema og har litt, ofte overflatisk, engasjement og støttespillere. faglige innholdet kunnskap. (Prioritet 2) Disse må motiveres for og kanskje lokkes ut fra senteret og ut i parken. Folk som har stor interesse for tema; ofte eksperter, ambassadører ut fra interesse for tema natur. seg, er likegyldige til tema og kommer til Verdens ende av andre årsaker. 1) Disse må lokkes inn fra bade- og båtliv, inn i restauranten nysgjerrigheten ytterligere målgruppene er foretatt: (Prioritet fagfolk, medlem i organisasjoner, sponsorer, 3. Fra denne gruppen skal senteret for oppnå anerkjennelse av det og aktiv støtte._ 9. Formidlingskonsept Utstilling og undervisningsopplegg skal være av en så høy kvalitet at det i seg selv fremstår som en attraktivitet og trekker besøkende som ellers ikke vil kommet til Verdens ende. De som har vært der en gang skal ønske å komme tilbake. Besøkende i alle aldersgrupper interesse og engasjerer dem. Digitale utstillinger videreutvikles. skal finne historier og formidlingsteknikker gir rom til både bredde og fordypning, som vekker deres og kan alltid a. Utstillingen Å utvikle en utstilling innebærer å velge ut, og ikke minst velge bort. Vi har valgt følgende hovedtemaer for vår formidling: Havet Naturen på land i nasjonalparken Kulturlandskap (flora, fauna, geologi) og kulturminner Friluftsliv • Den permanente utstillingen vil legge størst vekt på livet i havet og samspillet mellom hav og mennesker, vil også gi rom til de andre temaene. I kortere perioder eksempel hummer og hummerfiske, planter, livet på øyene i gamle dager, de første badegjestene Færder Nasjonalparksenter —på kanten av havet. kanten av havet». Færder Nasjonalparksenter fremtidsperspektiv. hemmeligheter og for samspillet «Ocean literacy" Konseptet for hovedutstillingen skal være et nav for formidling Senteret skal vekke nysgjerrighet formidlingskonseptet mellom mennesker «på kanten av havet». som faglig plattform. undervisningsinstitusjoner. kan andre tema være hovedsak i formidlingen, og engasjement har fått navnet «På av kunnskapsbasert marint for havet og kystens framtid, med å utvikle formidlingskonseptet og europeisk nettverk har utviklet en kunnskapsbase oss, og hvordan vi påvirker havet. De har formulert for osv. for havets og natur. Senteret skal bygge en unik posisjon basert på I arbeidet Ocean literacy er et amerikansk Organisasjonen men har vi brukt er av forsknings- og for å forstå hvordan havet påvirker syv knagger for sin formidlingsoppgave: Jorden har ett stort hav med uendelige variasjoner. Havet og livet i havet bestemmer Havet har stor påvirkning livsvilkårene på jorden. på vær og klima. Havet gjør det mulig å leve på jorden. Havet rommer en uendelig variasjon av liv og økosystemer. Havet og menneskene vil alltid påvirke hverandre alltid. Havet er nesten uutforsket. Ref: http://oceanliteracy.wp2.coexploration.org/ Disse syv knaggene vil vi benytte formidle de store perspektivene aktiviserende når vi skal velge ut hvilke historier gjennom lokale eksempler. som utstillingen Opplevelsen skal fortelle. Vi ønsker å skal være altomsluttende, og begeistrende Disponering av bygget ResepsIonen benyttes til informasjon reiselivet og dets tilbud. Rotunden etasie skal preges av måkeskrik, om andre sentre, om hvordan man kan bruke nasjonalparken i første etasje skal gi en opplevelse utsikt og skjærgård. og om av å være under havet, rotunden i annen Rotunden i første etasje skal ha sterke projektorer bevegelsesstyrt. interaktive På flyttbare elementer. skoleoppsett ulike historier møbler midt i rommet vil det være mikroskoper, Møblene kan flyttes inn på det tilstøtende for undervisning konsentrert i taket som formidler og andre arrangementer på veggen, delvis vannkikkerter møterommet og andre når rotunden skal ha som krever gulvplass. Her vil utstillingen være om havet og livet i havet. I rotunden i annen etasje legges det vekt på det som er over havet:skjærgård, kulturlandskap osv. På skjermer på kneveggen kan man hente opp historier enheter i midten kan man få flere historier og man oppfordres kulturhistorie, knyttet til utsikten. til å gjøre egne refleksjoner bilder fra parken på sosiale medier, som igjen kan publiseres på senterets skjermer. kan hentes ned fra nettet og arbeides videre med ute eller på restauranten. fulgeliv, fauna På mobile og publisere disse og Quiz og andre oppRaver Ulike tur- apper vil også være tilgjengelig. Det er mange frivillige kulturhistorie. lag og foreninger som har aktiviteter De vil være viktige kilder og støttespillere vesentiig informasjon. C•atma .. 111! . 10011% - i nasjonalparken, og særlig er mange er opptatt i å fylle denne utstillingen med gode fortellinger og av Portal til nasjonalparken. overført betydning. Nasjonalparksenteret skal være en portal til Færder nasjonalpark, Kunnskapen og opplevelsen forståelse for naturen i nasjonalparken som formidles og for områdets historie. besøkende hvordan de kan komme seg ut i nasjonalparken, padle, se kulturminner Opplevelsen enten til fots eller i båt, hvor man kan campe, bade, - God tid (passiv) - Fordypning Visuell opplevelse (aktiv) - Kunnskapsformidling Senteret skal inspirere til å gå ut og utforske nasjonalparken med litt andre øyne. Med ny innsikt og økt er håpet at de besøkende ferdes i parken på en bærekraftig De besøkende skal oppfordres Formidling skal senteret vise de eller gjøre andre aktiviteter. På overflaten fremtiden. skal gi besøkende en ny I konkret betydning må fungere på flere nivåer og for ulike besøkstyper: I forbifarten forståelse i besøkssenteret, både i konkret og i til å dele opplevelsen skal ikke begrenses til et definert opplevelsene. innvendig område. måte og ønsker å ta vare på naturen for med andre. Det må være en god flyt mellom ute- og inne Det skal være oppgaver som like gjerne kan løses ute eller i restauranten etter besøket i senteret. b. Undervisning Brukerorientering: om skolemiljøene Brukerne må involveres i å utarbeide på flere trinn, pensjonistforeninger, Følgende plan for brukerinvolvering undervisnings- reiselivet, er planlagt gjennomført ulike fagmiljøer sommer/høst «Kick off møte» - aktuelle grupper samles, erfaringsutveksling, andre steder, overordnet Behovsundersøkelse Resultatene overfor turister bearbeides Proaktiv facebook behovskartlegging, tilnærming og tilfeldig og formidlingsopplegg og tilfeldig Det dreier seg besøkende. 2015: presentasjon av tilsvarende opplegg til videre arbeid besluttes besøkende av senterets og partnernes faglige ressurser i fellesskap involvering • Det er et mål å utvikle modulbasert opplegg med visse felles grunntrekk, men også tilpasset gruppenes særskilte behov. For grupper som besøker senteret som et ledd i et undervisningsløp til dette. må det gjøres tilpasninger Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) har allerede meldt sin interesse for å bidra i dette arbeidet. At formidlingsoppleggene bli pålagt å utarbeide er attraktive retningslinjer antas å ha stor betydning for hvordan publikum for senterets omdømme. Senterets leder vil skal tas i mot og hvilke ulike formidlingstilbud de skal få. Leder vil også være ansvarlig for at det er riktig kompetanse brukerundersøkelser og utvikles en tilfredshetsindeks i formidlingen som viser utviklingen og at det foretas over tid. Undervisningsopplegg:Flere skoler i regionen har allerede tatt i bruk nasjonalparken undervisningsressurs. Nasjonalparksenterets Oslofjordens friluftsråd, tilrettelegge undervisningsopplegg Holmen våtmarksenter Vi ønsker at «studenter» som ledelse vil sammen med skolene i regionen og deres eiere, og nasjonalparkforvaltningen som faller inn under hovedkonseptet i alle aldersgrupper, fra barnehagebarn og skoleverk vil vi utarbeide etablere et prosjekt for å i nasjonalparksenteret. til forskere, skal bruke senteret ende. I samarbeid med barnehager aldersgruppene. Foruten Verdens Ende vil også Bolærne og infrastrukturen på Verdens «pakker» som er tilpasset de ulike der bli aktivt brukt i undervisningssammenheng. Fylkesmannen barnehager. i Vestfold driver Holmen våtmarkssenter, De vil bli en verdifull samarbeidspartner dra nytte av arbeidet som SNOs naturveileder med Oslofjordens Friluftsråd som har flere naturveiledere. gode undervisningskonsepter. med skoler og for oss. Vi håper også at SNO vil bidra, og at vi vil kunne i Ytre Hvaler nasjonalpark Samarbeid med fagressurser:SNO, HVB og Oslofjorden utarbeide som har lang erfaring fra samarbeid gjør. I tillegg har vi et godt samarbeid Dette samarbeidet Friluttsråd Alle vil ha fast tilknytning vil fortsette. er viktige samarbeidspartnere til nasjonalparksenteret, for å med tilgang til kontorplass. Vi har etablert kontakt med Ytre Hvaler nasjonalparksenter må kartlegges hvilke nytte Færder Nasjonalparksenter bruk her. Videre samarbeid nasjonalpark. Det som allerede er i om nye tilbud er også ønskelig. Vårt mål er å få i gang undervisningsaktivitet naturveileder og Koster Naturrum/Kosterhavets kan ha av de undervisningsopplegg i Færder nasjonalpark, ved senteret i løpet av 2016. Det er stort behov for en og vi håper at SNO vil imøtekomme dette ønsket. 10.Drift av senteret Bygget skal være ferdigstilt kafe/ restaurant, utstilling midlertidig utstilling annonseres og publikum og 2016 vil utstillingen a. og klart til åpning i juni 2015. På dette tidspunktet og tilbud om uteaktiviteter. oppfordres vil tilbudet På utstillingsarealet være begrenset til vil den kommende til å komme tilbake til åpningen av denne. I løpet av høsten 2015 bygges opp, trinnvis og tilpasset de midlene som er til rådighet. Ledelse Senteret skal ha en daglig leder som også koordinerer plass, vil daglig leder ha fulltidsjobb fase løses gjennom Gitt at finansiering fra åpning i juni og være ansvarlig for etablering av senteret og planlegging av driften fremover. en innledende og styrer driften av bygget. av utstilling, Senteret må også ha god IT-kompetanse kjøp av tjenester, men så snart økonomien tillater er på markedsføring tilgjengelig. Dette kan i det bør man ha tilgang til en fast IT-ressurs. Drift og utvikling av senteret vil være avhengig av en god nettverksorganisering. • Etablering og utvikling av utstilling i samarbeid nasjonalparkforvaltningen Lederen vil ha ansvar for Løpende drift, sørge for bemanning Markedsføring, i resepsjon og til formidling salg og booking av senteret mot målgrupper i inn og utland —samarbeid med andre reiselivsaktører Etablering og oppdatering av web og øvrige digitale medier Utvikling og gjennomføring av arrangementer —konferanser, messer, festivaler, utstillinger og forestillinger Profilering og koordinering av tilbud fra lokalt reiseliv, etter hvert utvikling av produktpakker for besøkende og salg av dette Koordinering av bruk av fellesarealer og øvrig samarbeid mellom aktørene i senteret, koordinering av og andre aktører og binde sammen nettverket av aktiviteter Koordinere samarbeid viktige interessenter med frivillige rundt senteret nasjonalparkforvaltningen, (eks. Vestfoldmuseene, kommersiell (eks. eier/vertskommune, restaurant, reiselivsaktører, samarbeidende Leder vil ansettes så snart finansiering av flerbruksareaer, organisasjoner nasjonalparksentre av stillingen orientering TNT- kommunene kulturarrangører, og fylkeskommunen, beslektede institusjoner osv.) er klar. Ved ansettelse vil det legges vekt på erfaring fra drift og interesse natur og frilufts-opplevelser. Øvrig kompetanse og bemanning Vi ønsker å ansette en leder i hel stilling, samt en utstillingsansvarlig skoleferier og helligdager studenter. Interessen blant de frivillige Undersøkelser reisemålet, må løses med frivillige viser at turister vil sikre en «autentisk» Nasjonalparksenteret Friluftsråd «ekte» reiseopplevelser, man vil gjerne under huden på på senteret og erfarne lokale guider er opplevelse. vil knytte til seg guider som allerede er sertifisert og Statens Naturoppsyn tilknytning for eksempel og lære noe nytt. Gode veiledere dekker over et bredt kompetanseområde. kompetansen i weekender, med innleid arbeidskraft, er allerede stor. generelt forventer møte «ekte» mennesker på deltid. Ekstra bemanning krefter i kombinasjon som guider i nasjonalparken. Dessuten vil nasjonalparkforvalter, ha kontorplass Skjærgårdstjenesten, Disse Oslofjorden på senteret og det vil være naturlig å spille på den disse besitter. Vi har for tiden også samtaler med Havforskningsinstituttet som kan få en fast til senteret. Samarbeid og samhandling Samarbeid med frivillige organisasjoner: Frivillige organisasjoner med nasjonalparksenteret samarbeidsorgan koordinere og har vært involvert hvor de viktigste interessentene innsats knyttet til senteret, har blitt hold løpende orientert i ulike prosjektgrupper. er representert. gi faglige og driftsmessige Det vil bli opprettet Samarbeidsorganets om arbeidet et eget oppgave vil være å innspill og bidra i planlegging av årsprogram for senteret. Samarbeid med reiselivet: Reiselivet er holdt løpende orientert uttrykt arbeid i gang med å utvikle en reiselivsstrategi nettverk om arbeidet med nasjonalparksenteret ønske om at senteret skal fungere som et nav for reiselivet i nasjonalparken med finansiering tillegg kommer fra Innovasjon «The Conference og i randsonene. og har Det er for Vestfold og som et resultat av dette er det opprettet Norge; «kyst- og skjærgårdsopplevelser» coast, som arbeider med å markedsføre to og «familieopplevelser». Vestfoldkysten internasjonalt I som et arena for konferanser. konferanser til Vesfold. Disse nettverkene vil være viktige samarbeidspartnere nasjonalparksenteret. I tillegg arbeides det for å etablere mer lokale nettverk opplevelsesprodukter som bla kan formidles gjennom senteret. Det foregår arbeid med å organisere reiselivet i Vestfold bedre. Målet er å komme frem til en omforent i løpet av 2015. Nasjonalparksenteret for som kan utvikle reiselivs- og vil følge dette arbeidet modell nøye og søke å knytte seg opp til den endelige modellen. System for samhandling: Samarbeidet Skjærgårdstjenesten, for samhandling mellom SNO, nasjonalparkforvalter, Nasjonalparksenteret og restauratør de frivillige må organiseres godt. mellom aktørene i bygget. Et bookingssystem vil bli etablert organisasjonene, Det er utviklet og meldinger HVB, retningslinjer om benyttelse av ulike deler av lokalet meldes inn her og avgjøres av senterets leder. d.Åpningstider Senterets åpningstider vil være fredag, lørdag og søndag hele året og alle dager fra 15.juni til 15.august. det planlegges utvidet åpningstid i skoleferier som påske, høst og vinterferie. 1000 timer og nærmere 200 dager. Restauranten Til sammen utgjør dette i overkant skal være åpen i senterets åpningstid. andre grupper kan senteret åpnes etter avtale. Åpningstidene For skoleklasser og må vurderes etter en prøveperiode. FÆRDER NASJONALPARKSENTER Åpningstider ( vil ikke gjelde fullt ut før utstillingen om justeringer når senteret Januar, februar og mars ( frem til påske) har vært gjennom Påske er på plass og driftsorganisasjon er etablert. ) ( Det tas forbehold en innkjøringsperiode) Fredag, lørdag og søndag 10 - 15 Åpent hverdager 10 —15 Åpent skjær-torsdag, lang-fredag og påskeaften 10 —19 . Første og andre påskedag 10 —15. April, mai til 15. juni Fredag-, lørdag og søndag 10 —15 17. mai 10 - 15 15. Juni til 15. august 15.August til høstferie Åpent alle dager 10 til 19 ( oktober) Høstferie Fredag, lørdag, søndag 10 —15 Apent alle hverdager 10 —15 FrprIag ng lørrig in —i ci Søndag 10 - 15 Oktober, november, Restauranten desember forplikter Fredag, lørdag og søndag- 10 - 15 seg til å være åpen i senterets åpningstid og være fleksibel når det gjelder å betjene grupper av besøkende til andre tider. Utover dette settes det ingen særskilte krav til restauratør frihet til å drive mest mulig lønnsomt. som bør gis av 11. Risikovurderinger økonomi: Nasjonalparksenterets bli god. Utfordringen beliggenhet blir å sikre gjenbesøk. og de historiske Dette krever midler til kontinuerlig skal ende opp som et «nasjonalparkmausoleum» Det er knyttet politiske usikkerhet beslutninger, sponsorer må det satses på utvikling, til løpende finansiering Tjøme kommune av senteret. Tilskuddene har ikke økonomi til å finansiere fornyelse. vil For at ikke senteret og det koster penger. fra Miljødirektoratet er avhengig av drift av senteret og muligheten til å få er usikker. Samarbeidspartnere: Nasjonalparksenteret lokaler vil også bli benyttet den har fornuftig til utstilling. lønnsomhet vil operere i tett samarbeid organisasjonene. kulturlandskapet Dette er forhold representert i arbeidet vil være tilgjengelig drift, med stabil bemanning er viktig for senterets Lokalmarkedet, omdømme. målgruppene, over. som arbeider for å ta vare på naturen, av parken og disse er Vi vil videreutvikle for frivillige dette samarbeidet og organisasjoner. og god kvalitet på mat, utstilling camping- og hyttemarkedet og opplevelser på Tjøme og Nøtterøy er kanskje og for å få disse til å komme tilbake er det viktig med et levende senter som evner å fornye seg og tilby ny informasjon, fremragende drives godt, at ikke har direkte kontroll med etablering som ledes av nasjonalparkforvalter. Kontorplass Kvalitet og stabilitet: Bærekraftig de viktigste som senteret organisasjoner De har vært involvert i et samarbeidsorgan gi disse tydelige roller i senteret. og restaurantens mellom alle aktørene i bygget går godt; særlig med de Det finnes en rekke frivillige og kulturhistorien. med restauranten Senteret er derfor svært avhengig av at restauranten og bra kvalitet. Senteret vil også være avhengig av at samarbeidet frivillige besøkstall tilsier at publikumstilstrømningen nye, spennende opplevelser mat til riktige priser. Forutsigbare åpningstider og en meny bestående av lokalprodusert, og god oppdatert kommunikasjon er også vesentlig. Infrastruktur: Økt ferdsel vil de få store utfordringer parkeringsplassene Kollektivtilbudet knyttet til infrastruktur. på enkelte dager, noe som vil skape irritasjon til Verdens Ende er ikke bra nok; noe som vil være en vesentlig hemsko for senteret. Besøkende ønsker seg i stadig større grad merkede og tilrettelagte Det er i dag mangelfull Fylkeskommunen stier med informasjon om natur og kultur. merking av stier og for få sykkelveier. Skolenes økonomi: Skolene har ofte ikke budsjetter senteret Det vil trolig bli press på både for besøkende og de som bor i området. som gir rom for utflukter av denne type. Hvis ikke tar delansvar for å finne løsninger som gjør at skolene i regionen får anledning til å bruke vil dette han innvirkning på senterets besøkstall og mulighet til å oppfylle formålet fullt ut. 12.Merkevare og kommunikasjon Vi vil gjøre en systematisk "portal" som er utarbeidet retningslinjene innsats for å bygge merkevaren for nasjonalparkene i regi av Miljødirektoratet Nasjonalparksenter —på kanten av havet vil være basis for merkevarebyggingen og kampanjekonsept regionens reiselivsnæring. for parken og senteret er koordinert som utarbeides Dette er også i tråd med "portal" under veis. Merkevarekonseptet skal benyttes. som følger med dette vil ligge til grunn for skilting og materiell. fungere i samspill med den merkevare skal fremme Færder nasjonalparksenter. De visuelle Spissformuleringen for senteret. Færder Dette skal for Færder Nasjonalpark konseptet. Arbeidet og som med merkevare Det vil også bli lagt en plan for kommunikasjon Vestfolds reiselivsorganisasjoner å benytte tilbudene. plattformer, Digital kommunikasjon for eksempel for nettsider, I perioden fra bygget åpnes til utstilling vil bli prioritert. og brukere. I tillegg til å samarbeide anbefaler. står klar vil det gjennomføres en rekke markedsføringstiltak. for viktige målgrupper, som lokalbefolkningen, Det skal også etableres kontakt med nasjonale og internasjonale et toneangivende internasjonalt havforskningsseminar med besøkende og andre som ønsker Vi vil stille oss positive til å benytte felles som Miljødirektoratet annet er det planlagt spesielle arrangementer lokale bedrifter. med interessenter må senteret være ta kontakt med potensielle lagt til senteret Blant skoler, reiseliv og arrangører. Det er et mål å få innen fire år. Arbeid med dette er allerede påbegynt. Miljø og bærekraft Det er en naturlig del av nasjonalparksenteret reiseerfaring øker også kunnskapen at destinasjoner turister og reiselivsbedrifter har en bærekraftig som besøker nasjonalparker. reiselivet implementeres til bærekraftig grunninnstilling. bedrifter, og vil ta initiativ reiseliv. Med økt på natur og miljø, og turistene forventer Dette gjelder i enda større grad Senteret vil arbeide for at prinsippene i alle involverte få status som Bærekraftig oppgave å stimulere om reiselivets negative påvirkning for bærekraftig utvikling av til å starte en prosess for å gi området kan Reisemål. Prinsippene for utvikling av et bærekraftig reiseliv definert av UMWTO og omfatter bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Selve senteret vil også ta sikte på å implementere Bygget som huser nasjonalparksenteret prinsippene tilfredsstiller for bærekraftig utvikling i sin drift. alle krav til universell utforming. Program for året Det er viktig at senteret kommer raskt i gang. Mange er utålmodige senteret «kommer tidlig på banen» og markedsfører på å ta bygget i bruk og det er viktig at det som skal komme. Selv om ikke hovedutstillingen vil være klar, er det planlagt å tilby et aktivt program for 2015 og 2016. Allerede fra åpningen 27.6 vil det være en kunst utstilling vinteren av marint søppel og workshops vil det være flere kunstutstillinger utstillinger, workshops og seminarer. for barn og familier gjennom sommeren. Fyldig informasjon om parken og den kommende Det vil også etableres tilbud utendørs, blant annet en snorkeløype. seminarer inyiteres Brukergrupper 0 m faglige ternaer. Det .v.ilbli hOld spesielle arrarlgeryienter til å ta bygget i øyeyn med tanke Utover høsten og med marint søppel som tema, andre relevante nå å leie lnkaler midlertidige utstillingen vil bli gitt. vil inviteres til møter og for lokalbefolkningen. Naeringslivet vii til arrangementer Nedenfor vises en skisse til program for et år når senteret er kommet skikkelig i gang: 1 Januar: -Om havet og havets betydning, 1 Februar: Spesielt program for familier Mars: Spesialopplegg seminar (eventuelt for skoleklasser i samarbeid vinterhavet, i vinterferien faglig seminar med tema skjærgårdskultur —"Havforskning- med miljøorganisasjon hvordan påvirker du sjøen og hvordan eller med Høyskolen Vestfold påvirker og Buskerud) det deg", et fag April: Eget opplegg for familier skjærgården i samarbeid Mai: Lansering av "produkter" Juni: Ulike temaforedrag Juli: Uteaktiviteter, i påsken med fokus på friluftsliv, med Verdens - opplevelsestilbud for publikum, naturformidling September: under planlegging Oktober: Spesielt program knyttet som har jobbet til Færder seilasen i båthavnene, samarbeid av en gruppe for familier om kunstnere diverse kultur tilbud om kvelden, konserter opplegg Tema lokal mat og sjømat, allerede maleriutstilling i regi av lokalt reiseliv, reiselivsutstilling arrangement til gjester August: Som juli samt eget skolestart "digitalisert" Ende kunstforening med lokalt reiseliv, matprodusenter og butikker om Sjømatfestival (er næringslivsaktører) i høstferien, November: Tema vær ; hvordan Desember: Tema "jul før og nå i skjærgården"- havet påvirker faglig seminar vær og klima, gamle værtegn, samarbeid med kystkulturlaget utvikling fremover i Tønsberg 15. Planer for videre utvikling Marin fremtid: I den videre utvikling formidler av senteret vil det bli lagt vekt på å styrke senterets posisjon som av kunnskap om marin fremtid. dette som tema. Marin fremtid vertskap for profilerende Aktuelle tiltak vil være spesialutstillinger og arrangementer vil være senterets faglige spiss. Og det vil søkes etter muligheter arrangementer med for å være innen dette området. Utvidet samarbeid: Det vil være mye å hente på et tett samarbeid med Ytre Hvaler og Koster nasjonalparker. Aktuelle områder er: nye digitale utstillingsløsninger, tur-apper. Båtforbindelse mellom sentrene ønskelig å få til et samarbeid Skagerak nasjonalpark nasjonalparksenteret også med Thy nasjonalpark. som en internasjonal På lokalt plan er samarbeid innholdsutvikling, har vært diskutert vandreutstillinger og sjøaktiviteter og og vil bli fulgt opp videre. På sikt vil det være Ved samlet innsats vil det være mulig å utvikle merkevare. med Stall Verdens Ende allerede diskutert. De er nærmeste og ønsker å tilby sin innendørs hall for større arrangementer. en mini dyrepark med husdyr som har vært vanlige tidligere, eller som fortsatt nabo til De vurderer også å etablere beiter i nasjonalparken, for eksempel spesielle saueraser. Attraktive tilbud: Det er også nødvendig god økonomisk Selve senteret og dets attraktivitet vil ha stor betydning. som hadde besøkt norske nasjonalparker nasjonalparkens tilhørende å utvikle attraktive tilbud til turister og andre besøkende for å sikre en utvikling for senteret. randsoner. informasjons- I en gjesteundersøkelse kartla man hva turistene øverst på ønskelisten og kunnskapsformidling gjennomført ønsker seg av tilrettelegging over mulige tiltak i randsonene blant turister i kommer besøkssentre med om parkene. Andre ting som ansees som viktig er godt anlagte veier og parkeringsplasser, tilbud om turguiding/sightseeing til naturattraksjoner eller for å se dyr, lokal mat og tilbud om guiding/ Nederst på listen kommer gondolbaner appell til et fåtall. Disse innspillene samt iscenesatte opplevelser vil være retningsgivende sightseeing til kulturattraksjoner. for et større publikum, som kun har for videre utvikling av senteret og senterets tilbud. i [viiij/22:4.15 Dato: 19.05.15 Færder nasjonalpark —budsjett 2015 Vi har nå fått oversikt over tildelingsbrevene fra Miljødirektoratet, med utmtak av driftstilskudd til nasjonalparksenteret og tilskudd til utvikling av hovedutstillingene i senteret. Tatt i betraktning hvilke utfordringer vi står overfor, er dette et svært trangt budsjett: Det er lite rom for skjøtselstiltak, mange av naturtypene i Færder er kulturbetingete. Ivaretakelse av skjøtselsbehovet er viktig for det biologiske mangfoldet. Vi har lenge påpekt at nasjonalparken har aggregert økte transportbehov (bl.a. Skjærgårdstjenesten), dette er ikke ivaretatt i særlig stor grad. Vi har ikke fått tildelt noen naturveileder, til tross for at Færder er norges mest folkerike nasjonalpark, og at vi nå åpner det som trolig blir landets mest besøkte nasjonalparksenter. Det er behov for mer midler til informasjonstiltak. Disse forholdene gjør at styret bør vurdere å be om et møte med Miljødirektoratet før budsjettet for neste år settes sammen. FÆRDER NASJONALPARK —BUDSJETTFORSLAG Drift Styre, rådgivende utvalg mm Godtgjørelse styremøter og rådgivende utvalg Informasjonstiltak, materiell, foldere, bøker mv. Seminar med formannskapene i TNT og fylkesutv. Drift av båt Nasj onalparkkonferanse Studietur til Danmark, styret T- skjorter Kjøp av tjenester, Skj ærgårdstj ene sten Utarbeidelse av kart Forvaltningsplan Forberedende arbeid med grunneiere, kurs skjøtsel Utarbeidelse av kart forvaltningsplanen Skjøtselstiltak Bekjempelse av mink (SNO) 60 000 10 000 5 000 25 000 7500 20 000 20 000 10 000 7500 2015 165 000 30 000 30 000 60 000 40 000 200 000 •Sjofugltelling(SNO) Bekjempelse av rynkerose ...c LDIVOLJG1 I,:......._ ....1 TT-.-1ferl TrN\ Ilvalk9 k,31`,11.-1) (SNO) - Skjotsel Gåsø(styret) Strandrydding (styret) Skjøtsel Mellom Bolæren (styret) Skjøtsel Steinkloss (styret) 10 000 40 000 l /1 rxr‘(\ ill U1il./ 10 000 20 000 50 000 20 000 Informsjonstavler 258 000 NASJONALPARKSENTERET —TJØME KOMMUNE Driftstilskudd Tilskudd til utstillinger 425 000 ? Dato: 13.05.15 Åpning av Færder nasjonalparksenter Åpningen av Færder nasjonalparksenter finner sted 27. juni. Dette er en stor begivenhet. En egen arbeidsgruppe har koordinert planleggingen av arrangementet og utstillingen: Christine Norum Reidun Mangrud Mie Heireth Jørgensen Bjørn Strandli Linda Yuen i Tjøme kommune er utførende prosjektleder for åpningsarrangementet. Programmet blir mangfoldig tilrettelagt for alle aldre og med store bidrag til frivillige organisasjoner som har engasjement rundt nasjonalparken. Det at Dronningen foretar selve åpningen, setter jo en ekstra spiss på dette arrangementet. Hvis været blir brukbart, kan dette arrangementet få en enda større deltakelse enn åpningen av nasjonalparken på Verdens Ende. Programmet ser i skrivende stund slik ut: 10.00-13.00 Drageverksted for barn på Stall Verdens Ende i regi av Vestfoldfestspillene. 13.00-14.00 Dronningen ankommer til korpsmusikk og blomsterbarn. Tale ved ordføreren. Seremoniell klipping av snor ved HM Dronning Sonja. 13yggets arkitekt gir Dronningen en omvisning i bygget. Det vil være en kunstutstilling der inne basert på marint søppel og denne presenteres av kunstnerne. Deretter blir Dronningen eskortert ut på en liten guidet fottur mens lokale kor synger ved vippefyret. Kl. 14.00 forlater Dronningen stedet. 14.00-15.00 Spesielt inviterte gjester ønskes velkommen til senteret og får omvisning, samt presentasjon av kunstutstillingen ved kunstnerne. Kulturelt innslag. Lett servering. Det vil være mulighet for å gå samme guidede tur som Dronningen gikk tidligere. Kl. 15.00 åpnes senteret for allmenheten. 14.00-16.00 Utendørs vil det avholdes kulturelle innslag og underholdning og aktiviteter av alle slag for publikum. Bidragsytere er lokale lag og foreninger. Vi nevner i fleng: Besøk av vikingskipet Saga Oseberg, lokale komistjerner Anton & Henrik, sjakk på skjæret, snorkleløype, krabbefiske, guidede turer i Moutmarka, korsang på brygga og mye mer. Hovedutstillingene i nasjonalparksenteret vil ikke bli åpnet for i 2016. Til åpningen og utover sommeren vil fokuset i senteret være marint avfall. Det er en kjent sak at havene «fylles opp» med plastavfall. Som alle andre steder i verden driver dette i land på våre strender i store mengder. Dette er ikke bare et estetisk problem. Plasten brytes ned til «mikroplast» som tar veien inn i økosystemet, og har blitt et av de store internasjonale miljøproblemene. Kunstnerne Kari Prestgård og Astor Andersen har viet mye av sitt kunstneriske arbeid til denne problemstillingen. De lager kunst av plastsøppel fra sjøen sammen med barn, fra barnehage og oppover i klassene (den kulturelle skolesekken). De er nå i ferd med å lage en maskot i tilnærmet menneskestørrelse for senteret og nasjonalparken (også laget av søppel fra strendene i nasjonalparken) som skal fortelle historier om havet og havforurensning. Jeg tror vi får en god og meningsfull utstilling i senteret denne sommeren. De som blir aktører i senteret bidrar også denne dagen. SNO tar folk med ut på vandring og ser på fugl i kikkert. OF har natursti og krabbefiske. En egen snorkelløype kommer trolig også på plass til åpningen, takket være iherdig innsats fra OF. Miljødirektoratet har sammen med nasjonalparkforvalter laget en stillbildefilm om nasjonalparken, som vises første gang ved denne åpningen (tv skjerm ved inngangen til senteret). Skjærgårdstjenesten holder «åpen båt» sammen med politiet og kanskje også andre oppsynsetater. Etter samråd med John Martiniussen vil jeg foreslå at nasjonalparkstyret og forvalter lager en egen stand ved inngangen til nasjonalparksenteret. Vi kan lage en plakat som forteller om styrets og forvalterens oppgaver og vi har et lager av klistermerker og t- skjorter som kan deles ut. I så fall må vi være villige til å stå ved en slik stand litt på omgang mellom kl. 1400 og 1600. Kommunen, Politiet og Fylkesmannen har en egen formell gruppe som planlegger og iverksetter programmet mens Dronningen er tilstede. og med at ikke alle forhold er på plass til åpningen, tar vi sikte på å lage postere som forteller hva som skal skje videre med utstillinger i nasjonalparksenteret, videre utvikling av parkeringsplassen mv. Oslofjordens 17riluftsråd FRILUFTSLIVETS AR Til styret i Færder Nasjonalpark v/nasjonalparkforvalter Beskrivelse av friluftslivets år familie-/aktivitetsdag 30.8 i Færder Nasjonalpark, Verdens Ende og Moutmarka Oslofjordens Friluftsråd har planer om å arrangere en familie- og aktivitetsdag. Vestfold Fylkeskommune forespørsler og jobber også med å få med andre organisasjoner, med og har en rekke ute. Detaljprogram er ikke ferdig, men vi har følgende arbeidsskisse: Tidsramme for arrangementet: Aktiviteter Vi samarbeider KI 12-16 vil foregå på flere steder, og det blir laget kart med de ulike aktivitetene postene —bli med i trekning». og «finn alle Dette også for å spre de besøkende. Foreløpig ramme, vi er i startfasen med å ta kontakt med ulike aktører, og at det derfor kan komme til flere aktiviteter: Kulturelt innslag ved det nye amfiet ved havnen 1000-år stedet, åpning/base, innlevering av skjema, trekning, informasjon om aktører Snorkelløype v/gangbro til skjærene Fiskesprell - servering av smaksprøver v/P-plass fiskerne Færdersnekkene —Færder seilforening, kanskje prøveseile Guidet natur-tur inn i Moutmarka (Skåeveien) og ut til P-plass Grepansvingen Spiselige vekster i FNP (lage mat, smake), ute i Moutmarka Fisking Kajakkpadling Natursti Krabbefiske Vi jobber også med en ide om et verdensrekordforsøk, verdens lengste liggeunderlag Vi vil ha noen større premier til trekning, og mindre premier til utdeling til barna for hver aktivitet. Arrangementet er gratis, men vi antar at restauranten vil holde åpent, samt evt. kiosk på VE. Vi tror at et slikt arrangement kan trekke til seg mange mennesker, og vil benytte parkeringsvakter. Vi vil også spørre Røde Kors om å være tilstede. Vi vil også sende brev til Tjøme kommune. Oppsummering Vi ber om tillatelse til å gjennomføre Dato, 30.8, kl 12-16, oppstart arrangementet, på tidligere nevnte steder P-plass Verdens Ende Vi ber om dispensasjon i forhold til arrangement med mer enn 50 personer Vi søker om lov til å avholde en konsert på det nye amfiet på Verdens Ende Vi skal ha en åpning av arrangementet, og vil gjerne at styreleder ønsker velkommen Dato: 11.05.15 Færder nasjonalpark —undervisningsopplegg ved nasjonalparksenteret Bygningen som skal romme Færder nasjonalparksenter står ferdig i juni 2015. Denne sommeren vil det bli vist en utstilling om marint avfall. Hovedutstillingen vil først kunne være ferdig til hovedsesongen 2016. Foruten utstillinger til allmenheten er det et hovedmål for nasjonalparksentrene at de skal være en ressurs for skoler på ulike nivå, fra barnehage til høgskole og universitet. Ved et flertall av eksisterende nasjonalparksentre har staten bevilget midler til en egen stilling som naturveileder. Tanken med disse stillingene er nettopp å organisere undervisningstilbudet ved senteret. Ytre Hvaler nasjonalpark har en egen naturveileder. Ut fra signalene fra Klima- og miljødepartementet er det lite trolig at Færder nasjonalpark får noen slik stilling med det første. Spørsmålet blir da hvordan vi angriper denne utfordringen ? Et særpreg ved driften av Færder nasjonalpark er samarbeid i nettverk. Et eksempel på dette er at Oslofjordens friluftsråd (OF) bruker ressurser på kunnskapsformidling og undervisning i nasjonalparken. OF vil også inngå som partner ved nasjonalparksenteret. Et annet eksempel er at nasjonalparkforvaltningen har samarbeid med flere skoler som allerede bruker nasjonalparken i sin undervisning. Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) har dessuten vist stor interesse i å bruke nasjonalparken som ressurs, både i sin undervisning og forskning. Den 17. mars ble det avholdt et møte mellom de aktørene som skal være knyttet til nasjonalparksenteret nasjonalparksenteret (forvalter, SNO, OF, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Skjærgårdstjenesten, prosjektleder for senterutviklingen). Et av forslagene som kom opp i dette møtet var at man i det kommende året bør gjennomføre et utviklingsarbeid som tilrettelegger undervisningen knyttet til nasjonalparken og senteret. En slik utvikling bør skje paralellt med at informasjonsporteføljen i senteret bygges opp. Mye av den informasjon som skal utvikles i senteret skal jo dedikeres undervisning på ulike nivå. Med bakgrunn i nevnte møte 17. mars vil forvalter foreslå at det opprettes en arbeidsgruppe med tanke på å utvikle et undervisningsopplegg knyttet til Færder nasjonalpark og nasjonalparksenteret. Følgende hovedelementer bør ivaretas: - Arbeidsgruppen bør ha representanter fra skoleverket i regionen og de som er knyttet til nasjonalparksenteret. I og med at skoleverket har stor egeninteresse i et slikt undervisningsopplegg, bør skoleeierne bidra økonomisk til utvikling av tilbudet, sammen med de ressurser som bevilges fra Miljødirektoratet. Utviklingsarbeidet bør ledes av en representant for skoleeierne i regionen Undervisningsopplegget bør være formet slik at skolene i størst mulig grad kan betjene det med egne krefter. Utviklingsarbeidet bør skje paralellt og integrert med utvikling av informasjonsporteføljen i nasjonalparksenteret. Framdriften bør legges opp slik at skolene kan begynne å få nytte av dette i annet halvår 2016. Dato: 11.05.15 Hummerfredningsområder i Færder nasjonalpark Færder nasjonalparkstyre har vært opptatt at forvaltningen av verneverdier og naturressurser i nasjonalparken må forvaltes på en helhetlig måte, på tvers av grensene mellom ulike forvaltningsmyndigheter. Dette gjenspeiles i forslaget til forvaltningsplan som nå foreligger. Det er gledelig at styret kom fram til enighet med Fiskeridirektoratet om «helhetlig forvaltning skal legges til grunn i arbeidet med nasjonalparken (møte den 16. desember 2014). Som en oppfølging av dette har nasjonalparkforvalter hatt møter med lokale fiskerorganisasjoner og det er holdt et større informasjonsmøte om hummerforvaltningen i Færder nasjonalpark. På dette møtet var det almen oppslutning om at hummerbestanden i området bør styrkes. Til styrets møte i mars 2015 ble det lagt fram en sak som viser framdrift i planlegging av nye hummerfredningsområder. I praksis vil dette skje i annet halvår 2015. Eventuelle forslag til nye områder skal deretter gjennom en liten lokal høring før de behandles politisk og deretter oversendes Fiskeridirektoratet for endelig vedtak. Fiskeridirektoratet har lagt ut et brev på sine hjemmesider stilet til alle landets kommuner med oppfordring til å foreslå flere hummerfredningsområder. Basert på styrets initiativ har nasjonalparkforvalter sendt brev til Nøtterøy og Tjøme kommuner der det foreslås at nasjonalparkstyret koordinerer det forberedende arbeidet i denne saken og at det lages et saksframlegg som legges fram for nasjonalparkstyret og deretter til politisk behandling i nasjonalparkens vertskommuner. I brevet til kommunene foreslås videre at det nedsettes en arbeidsgruppe som, foruten representanter for lokale fiskere, består av en representant for hver av vertskommunene og nasjonalparkforvalter. Basert på innspillene i denne gruppen lager kommunenes og nasjonalparkstyrets administrasjon i fellesskap en innstilling til politisk behandling i nasjonalparkstyret og de to vertskommunene. Vertskommunene har gitt tilbakemelding om at Bjørn Bjerke Larsen og Ronny Meyer vil representere kommunene i dette arbeidet. Dato: 20.05.15 Færder nasjonalpark —videre arbeid med informasjonstavler I 2014 ble det produsert og utplassert en rekke informasjonstavler i nasjonalparken og i randsonen (båthavner, reiselivsbedrifter mv.). Miljødirektoratet har bevilget midler til å videreføre dette arbeidet (kr. 258 000). Under nasjonalparkkonferansen i april ble det introdusert en ny nasjonal merkevarestrategi for nasjonalparkene, herunder helt ny grafisk profil. Denne skal nå innføres for hele landet. For oss betyr det bl.a. at vår lokale logo må byttes ut med ny logo og trolig nye grafiske standarder. Det er så langt flere uavklarte spørsmål knyttet til dette: Dagens logo gir en viss lokal identitet til nasjonalparken. Skal denne helt ut eller vil det være mulig å bruke den sammen med ny grafisk profil ? - Hva kreves av endring på eksiterende standarder ? Hvor mye må malen for eksisterende tavler endres ? Færder nasjonalpark kan bli den første nasjonalparken som tar i bruk nye grafiske profiler, i og med at vi på langt nær er ferdig med skiltproduksjonen. For å få et komplett bilde, bør de skiltene som allerede er produsert, justeres opp til ny standard og byttes ut. Dette representerer i så fall merkostnader. Nasjonalparkforvalter har hatt en dialog med Miljødirektoratet om disse spørsmålene. De grafiske profilene er ikke helt ferdige, noe finpussing gjenstår. Det foreslås at vi tar en pause i skiltproduksjonen til over ferien og at vi da avklarer veien videre sammen med Miljødirektoratet. I så fall betyr dette at hovedtrykket i årets skiltproduksjon forskyves fra vår til høst. Dato: 20.05.15 Videre organisering av oppsyn Samarbeid mellom de ulike oppsynsetatene resulterte i 2014 i to store oppsynsaksjoner i nasjonalparken, en i juli og en knyttet til oppstart på hummerfisket. En evaluering viser at oppsynsetatene er godt fornøyd med dette samarbeidet og ikke minst resultatene fra aksj onene. Aksj onene fikk også stor medieoppmerksomhet, både lokalt og nasjonalt. Vårt inntrykk er at bedre kontroll med ulovlig fiske er tatt godt imot i befolkningen. Det er generelt stor irritasjon over det ulovlige fisket som har pågått i relativt stor skala. De gode erfaringene fra 2014 gjør at det også i 2015 vil bli gjennomført 2 fellesaksjoner, etter mønster fra 2014. Første aksjon vil, som i fjor, bli koordinert av politiet og er tidfestet til 1. og 2. juli. I forbindelse med hummerforvaltningen har nasjonalparkforvalter hatt flere drøftinger med lokal fiskerorganisasjoner. De er veldig tydelige på at det må bli en bedre kontroll med ulovlig fiske også utenom de store fellesaksjonene. De foreslår at «Fiskerlaget» og «Småfiskern» utpeker frivillige observatører som har godt kjennskap til regelverket. Når disse observerer indikasjoner på ulovlig fiske, rapporteres dette til oppsynet. En slik ordning er drøftet med de ulike oppsynsmyndighetene, og disse er positive til en slik ordning. I møte med fiskerne om hummerforvaltning på Borge hotell i april, kom det opp forslag om at fritidsfiskere bør registreres etter et lignende system som gjelder for jegere. De mener at dette vil kunne gi oppsynet et helt nytt verktøy for å kontrollere ulovlig fiske. Uavhengig av denne lokale diskusjonen ble nasjonalparkforvalter den 20. mai då. kontaktet av Fiskeridirektoratet, med spørsmål om det kan være av interesse å prøve ut et slikt system i Færder nasjonalpark, sammen med lokal fiskere. Dette er veldig ferskt og forvalter har p.t. ikke rukket å vurdere saken. Styret må derfor oppdateres senere, dersom direktoratet velger å gå videre med en slik i&.
© Copyright 2024