Studietur til Scotland, 4. – 7. mai 2015 Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre, Verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde/Ittugáissáid suodjemeahcci Fra venstre: Sølvi Jensen, Hilde Marien Larsen, Hanny Ditlefsen, Sigmund Steinnes, Elisabeth Johansen, Anni Skogman, Oddrun Skjemstad, Rolf Johansen og Duncan Bryden Deltakere: • Hanny Ditlefsen, Nordkv-Rebb • Elisabeth Johansen, Nordkv-Rebb • Sølvi Jensen, Lyngsalpan • Anni Skogman, Lyngsalpan • Sigmund Steinnes, Lyngsalpan • Hilde Larsen, Lyngsalpan • Rolf Johansen, Lyngsalpan • Oddrun Skjemstad, verneområdeforvalter Mandag 4. mai dro deler av verneområdestyrene for Lyngsalpan landskapsvernområde og Nordkvaløya – Rebbenesøya landskapsvernområde på studietur til Cairngorm nasjonalpark i Scotland. Bakgrunnen for at verneområdestyrene ønsket å reise til Scotland var at styreleder i Cairngorm nasjonalpark, Duncan Bryden, i oktober var i Tromsø på styresamling for nasjonalpark- og verneområdestyrene i forbindelse med miljømila. Bryden holdt et flott innlegg om styrearbeid, besøksforvaltning, tilrettelegging m.m i Scotland. Styrene ble inspirert og ønsket å reise til Scotland for å se om noen av problemstillingene i Scotland var overførbare til våre områder, og om det var mulig å lære noe av deres prosess. Cairngorm nasjonalpark ble opprettet i 2004 og er Storbritannias største nasjonalpark med sine 4528 kvadratkilometer. Her finnes et landskap som i skotsk målestokk er helt unikt. Cairngorm nasjonalpark innehar et mektig fjellmassiv med Storbritanias høyeste fjell omringet av hoveddelen av gjenlevende kaledonsk furuskog, og et kulturlandskap med lang historie. I tillegg til at nasjonalparken innehar store «villmarkspregete» områder bor det ca. 18.000 mennesker innenfor grensen til parken. Det er store hovedveier, boligfelt, industriområder, skianlegg med mere inne i parken. Parken forvaltes av et nasjonalparkstyre på 19 medlemmer der Duncan Bryden er styreleder. I tillegg har parken et sekretariat og feltarbeidere – til sammen 60 personer. Styrene ankom Aberdeen på ettermiddagen på mandag. Der ble vi møtt av Duncan og ble derfra fraktet i minibuss til Glen loui hotell i Ballatar. Etter å ha booket inn på rommene var det felles middag på hotellet. Vi hadde middagsgjest, Counsler Katrina Farquhar. Katarina er styremedlem i Cairngorm nasjonalpark og medlem av Aberdeenshire counsil. Styret fikk en god samtale og erfaringsutveksling med Katrina. Tirsdagen startet med en kort spasertur i Muir of Dinnet Nature Reserve: Ved besøkssentret. Den grønne boksen inneholder søppelposer. Posen er tekstet med at de må ta med søpla hjem. Utkikkspunkt med informasjon gravert inn i de øverste plankene på gjerdet, se under. Informasjon på gjerdet Samarbeid for å komme seg gjennom «portalen» Ved naturreservatet var det et åpent besøkssenter. Sentret er ikke bemannet, men oppsynet er tilstede hver morgen og låser opp og ordner det som må gjøres. Dørene låses hver kveld. Dette besøkssentret er statlig eid. Delegasjonen reiste så til et annet besøkssenter hvor vi møtte Senior ranger, Eric Blaird (oppsynsmann). Eric hadde tidligere også vært med i styret av nasjonalparken, og hadde jobbet en årrekke som ranger. Eric kunne fortelle mye om forvaltningen av privat eiendom innenfor nasjonalparken og la ikke skjul på at de sto ovenfor en del problemstillinger. Glen Tanar har vinklet sin drift mot turisme og har nedskalert skogbruket for å fokusere på å gjenskape en mer naturlig skotsk skog. Inntektene kommer nå fra jakt- og fisketurisme, som bryllupsdestinasjon og gjennom guidet fotosafari på arter som kongeørn og grevling. De har også arrangert større lavterskelarrangementer som har hentet tusenvis av besøkende fra nærliggende områder. Den største trusselen Glen Tanar opplever mot forvaltningsmålet om å etablere en skog med naturlig foryngelse og livsløp er beitetrykket forårsaket av en overpopulasjon av skotsk rødhjort. En engasjert Eric forteller om forvalting og oppsyn i Glen Tanar og Cairngorms. Denne skiltløsningen med informasjon er ikke så ruvende i terrenget, en god løsning. Eric førte oss så til grunneierens gård og besøkssenter. Dette besøkssentret var heller ikke bemannet. En kunne finne informasjon om området på veggene og gjennom en liten utstilling. Prinsippet de jobbet etter at det skulle være minst mulig informasjon inne, ønsker heller at besøkende skal ut å oppleve. Det var likevel god plass der inne og muligheter til å ta inn hele skoleklasser. De har i de senere årene også blitt mer bevist på å ta vare på den gamle kulturen. På veggene i besøkssentret var det tekster på det gamle gæliske språket. Grunneierne på denne gården har spesialisert seg på bryllup, og bryllupsfotografering. Vi besøkte et «fotospot» som var svært populært til fotografering. Vi besøkte ogs «The ballroom». Et selskapslokale som kan leies til bryllup og diverse. Leie av lokalet kostet ca 5000 pund, i tillegg kom alt det andre. Som en kuriositet kan det nevnes at det i taket er ca. 700 hjortegevir The ballroom Etter omvisning spiste vi lunsj på gården sammen med grunneierne. Vi fikk en god samtale med dem. De var svært interessert i Norge da mannen i huset hadde nær slekt i Norge. Hans mor var norsk. Da lunsjen var ferig var det tid for besøk, omvisning og smaking på Glen Livet Distillery. Vi ble så fraktet til Grantown on Spey hvor vi booket inn på Grant Arms Hotell. På kvelden hadde vi Eleanor Macintosh (CNPA Planning committee Convenver) som middagsgjest. Vi hadde flere interessante diskusjoner og meningsutvekslinger med henne. Onsdagen startet vi dagen på hovedkontoret til nasjonalparkstyret, tvers over gata til hotellet. Bildet: Viser ansatte i sekretariatet i nasjonalparkstyret (!!) Vi fikk en innføring i Storbrittanias forvaltning av nasjonalparker og andre verneområder med hovedvekt på Cairngorm nasjonalpark. Lee Haxton, Community support manager Forvaltningsmål for Cairngorms NP: Etter interessante foredrag og diskusjoner med en flere fra sekretariatet til nasjonalparkstyret dro vi til Aviemore. Aviemore er en liten by som ligger i nasjonalparken. Aviemore er mye brukt som utgangspunkt for fotturer i nasjonalparken. På vinteren er det et kjent vintersportssted. Til lunsj møtte vi Karen Derrick. Hun er leder for «Voluntary Action Badenoch and Strathspey». Hun fortalte om viktigheten av det frivillige oppsynspersonellet i parken. Pensjonister som var spreke og fortsatt hadde mye å gi vervet seg til frivillig arbeid i parken. Det kan være guide til grupper og skoleklasser o.l., skjøtsel, tilrettelegging…..og andre oppgaver. De frivillige er uniformert. Etter lunsj ble det mulighet til å dra og shoppe litt i Aviemore. Gruppen fikk et par timer til egen rådighet. Da alle hadde fått tilfredsstilt shoppegenet dro vi på busstur til skianlegget på Cairngorm Mountains. Dette er det høyeste fjellmassivet i Storbritannia det går både veg og togbane til skianlegget. Før vi vendte nesen tilbake til hotellet gjorde vi også en stopp på et besøkssenter i Glenmore Forest Park. Dette var et bemannet besøkssenter og det var også en liten kafe der. Besøkssentret hadde informasjon om parken. I tillegg var det et minnesmerke over det norske Kompani Linge som var en britisk militæravdeling under andre verdenskrig og som besto av norske frivillige. Kompaniet skulle delta i britisk ledede operasjoner i Norge og skulle organisere, instruere og lede den norske motstandsbevegelsen. De skulle også være bindeledd mellom ute- og hjemmefronten, samt drive etterretning/spionasje. Ved krigens slutt hadde 530 deltatt i kompaniet og av disse hadde 57 falt i tjeneste. Siste kvelden i Scotland hadde vi Jaci Douglas som middagsgjest. Jaci hadde tidligere bodd to år i Norge. Hun var en ivrig politiker og Counsler i Highland Counsil, samt nestleder i Independent Group. Storbritannia hadde valg den påfølgende dagen, og dette var naturlig nok et sentralt tema under middagen. Stor takk til Duncan Bryden som fulgte oss gjennom hele reisen. Vi sa farvel til han ved middagen på onsdagskvelden: Duncan Bryden (her med Lyngenhua på hodet) hadde satt opp et flott program for oss der vi fikk møte både politikere, sekretariat, oppsyn, grunneiere og frivillige. Det var et genistrek å invitere gjester med når vi hadde måltider. Mye erfaringsutveksling og gode diskusjoner ble tatt rundt matbordet. Selv om Scotlands modell og satsing innenfor verneområdene er noe annerledes enn vår, er problemstillingene og løsningene ofte overførbare. Styremedlemmene som deltok på studieturen diskuterte i bussen ofte hvordan vi kan dra nytte av lærdommen vi fikk i Scotland. Styrene vil ha denne lærdommen med seg når vi jobber med tiltaksplaner og besøksforvaltning. En av de tingene vi særlig la merke til er at det i Scotland brukes nasjonalparken i all markedsføring i området. Nasjonalparkene er svært viktig i reiselivssammenheng. Reiselivsdestinasjoner brukte konsekvent nasjonalparklogoen i sin markedsføring. Nasjonalparken er et kvalitetsstempel på området og nasjonalparklogoen brukes. På kafeer og restauranter, hoteller og andre steder finnes det informasjon om nasjonalparken