Hovne bein og venøse leggsår 10.09.15 Overlege og stipendiat Silje M. Solberg Hudavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus Sår på fot og legg 1 • Venøse: 60-70% • Arterielle: 5-10%, perifert, dype, hurtig utvikling, smerter, aterosklerose • Blandingssår: 15-20%, legg/ankel, venøs+art. årsak • Diabetiske: 3-8%, distalt, uømt • Neuropatiske: nerveskade, fotsåle, hæl Sår på fot og legg 2 • Vaskulittiske: Inflammasjon i blodkar, smertefult. RA, DM, medik.bivirkn. • Pyoderma gangrenosum: Immunologisk sår, rask utvikling, spontant eller etter traume (20%). Beh.: immunsuppressiva lok. el. syst. • Maligne hudforandringer: SCC, BCC, MM SÅRET SKAL HA EN DIAGNOSE! Venøse leggsår • Forekomst: – 70% av alle leggsår er venøse – Prevalens 0,1-1% • Årsak: – Venøs hypertensjon og venøs insuff. • Kostnad: – 1,5% av nasjonale helsebudsjetter • Lokalisasjon: – Nederst på leggen, ofte på innsiden, over malleolen Hypotese for sårutvikling • White cell trapping – Opphopning av WBC i mikrosirkulasjonen pga høyt venetrykk. – Fester seg til kapillærveggen. – De aktiveres: frie radikaler, proteolytiske enzymer og kjemotaktiske faktorer • Initierer en inflammatorisk respons Anamnese ved venøse sår • Symptombeskrivelse • Ofte lite smerter • Tyngdefølelse, ødem • Lindring av smerter ved heving av leggen • Generell funksjonsbeskrivelse • Risikofaktorer • alder, kjønn, multiple svangerskap, familiær predisposisjon, stillesittende arbeid, fedme, hjerte-/ karsykdom, diabetes, mobilitet, bindevevssykdommer, skader, tidligere DVT (40 %) Anamnese 2 • Varigheten av såret • Første sår eller residiv • Symptomer på dårlig arteriell sirkulasjon? – – – – Claudicatio Intermittens Gangdistanse Smerter ved sengeleie Hvilesmerter tyder på alvorlig sykdom, ofte i flere karavsnitt • Smertelokalisasjon • Risikofaktorer: Hjerte-kar sykdom, diabetes mm. Funn ved venøse sår • Funn: – Ødem – Varicer – Eksem/ stasedermatitt – Dystrofiske endringer – Lipodermatosklerose Corona phlebatica: vifteformede telangiektasier Hemosiderinavleiring • Atrophia blanche – stjerneformede hvitlige arr • Gulig/fibrinbelagt bunn • Uregelmessige kanter • Oftest kun ett stort sår Klinisk undersøkelse • Vurder: ødem, varicer, hud omkring, såret • Palpere puls ( ADP, ATP) • Ankel / arm index • Perthes test: dyp/ overflatisk venøs insuff.? • Trendelenburgs test: insuffisiente kommunikanter? Ankel/arm-index • > el. = 1,0; normalt • <0,9: beg. patologi • 0,5-0,8: Cl. intermitt. • <0,5: subkritisk iskemi • <0,3: kritisk iskemi Ved mistanke om arteriell komponent • Kar-fysiologisk lab: – Farge-dupleks-skanning – Tåtrykksmåling/ oksygentensjon i vevet • Mikrosirkulasjonsvurdering ved Hyperbar med. • Subtraksjonsangiografi – Dersom karkirurgi/endovaskulær beh. er indisert. • Magnetisk resonansangiografi (MRA) Suppl. us • Blodprøver: Hb, Lpk, Tpk, sink, albumin – Koagulasjonsdefekter: trombofili, APC-resistens – Ernæring • Biopsi om uendret i 3-6 mndr: BCC? SCC? • Karfysiologisk lab: UL av venesystemet Faktorer som må tas hensyn til ved leggsår • • • • • • Allmenntilstand Ernæring Smerter Tilleggsdiagnoser; anemi, diabetes Forventninger Mål for behandlingen SÅRTILHELINGSFASER • Inflammasjonsfase ( eksudasjon) – Bandasjen bør absorbere overflødig sekresjon • Granulasjonsfase ( nydanning) – Å holde på plass eller tilføre fuktighet • Epitelialisering / Modning – Beskyttelse av sårfeltet Behandling av venøse sår • Rengjør såret – NaCl – Springvann – Spatel el. skarp skje • Fjerne fibrinbelegg Rengjøring • Hånddusj med lunkent vann, skånsomt • KP-bad ved sterkt væskende sår – uttørkende, antiseptisk, lukthemmende • Steril teknikk ved inngangsport til knokler/ sterilt vev • Sårskorper fjernes vha urethralspatel • Nekroser fjernes vha saks+pinsett evt i kombi. m/ gel. – Fjerner lukt og reduserer bakt.nivå. Bakterievekst i sår • Skill mellom: – Kontaminasjon: Forurensing – Kolonisering: Økende mengde bakterier – Infeksjon: Enkelte bakteriegrupper formerer seg fritt • Infeksjon? Ta baktus fra kant/ bunn – Rødme, hevelse, smerte, lukt, purulent sekresjon – Revurdering av sår som ikke gror – Allmennsymptomer ( feber, smerte)? • Ta evt CRP, Lpk Behandling av kolonisering og infeksjon • • • • KP-bad, uttørrende Flamazine Sølvbandasje Eddiksyreomslag (acetatbuffer) – Ved gr.neg + pseudomonas • Pr.oral antibiotika? • Sikker infeksjon skal behandles systemisk! Hudbeskyttende middel: til beskyttelse av sårkantene • • • • Comfeel barrierekrem el. film Cavilon barrierefilm (- alkohol) Secura barrierefilm Zinkpasta 40% • Krystallfiolett – Demper kolonisering, tørker Stasedermatitt • Behandle stasedermatitt • Gruppe 2 el. 3 lokale steroider • F.eks Betnovat m/chinoform • Ved sårskift i 2-4 uker • Rikelig fuktighetskrem utenpå Ved gjenstridig eksem • Stasedermatitt eller kontakteksem kan forverre såret og forsinke sårtilhelingen • Kontaktallergi – Gummi i elastiske bind – Tilsetningsstoffer i kremer og salver – Limstoff i plaster • Diagnostisering: Epicutantest • Behandling: Lokale steroider Bandasjer • Krav: – – – – – – Bandasjen skal absorbere sekresjon Holde sårvæsken på plass i sårfeltet Opprettholde sårets temp. Beskytte nydannet vev Redusere smerte Tilstrebe best mulig sirkulasjon, avlaste trykk • Strategi: – Fuktfremmende (hydrokolloid) – Fuktregulerende (Polyurethanskum) – Bakterie reduserende (alginat/ hydrofiber) ULIKE BANDASJER • • • • • • • Polyurethan bandasje Hydrokolloid bandasje Sølv/kull bandasje Høyabsorberende Alginat Trekkende Underbandasje/ ikke-heftende POLYURETHAN SKUMBANDASJE Eksempel: Allevyn, Biatain, Thielle, Mepilex( silikon) Poyurethan bandasje: til moderat væskende sår • • • • Ikke klebende el. okklusiv Absorberer godt Kan være non-adhesiv (silikon) Mange varianter, – bla. med sølv: Allevyn Ag, Mepilex Ag – +/- heftekant, sårhulefyller, hælkappe, sacrum… • Kan ligge i 3-7 dager. Evt. gel i bunn. HYDROKOLLOID PLATE Eksempel: Comfeel, Duoderm,Tegasorb Hydrokolloid bandasje: til lett væskende/ granulerende sår • Egenopprensing ved tett, fuktig sårmiljø • Okkluderer og fører til angiogenese • Gir lav pH: hemmer bakteriekolonisering • Beskytter, smertelindrende • Kan ligge opptil 1 uke avh. av sekresjon Sølv/kull: til infiserte og illeluktende sår • Forhindrer lukt • Demper bakterier • Sølv kan fremme tilheling Eksempler: Acticoat (7), Allevyn Ag, Mepilex Ag, Contreet, Carbonet • Høyabsorberende: til sterkt væskende sår – Hydrofiber: • Aquacel, Aquacel Ag • Trekkende: til urene sår • • • • Mesalt-kompress Saltvannsomslag, byttes x 1-2, brukes få dager Acetatbufferoppløsning m/ plastomslag Daglig skift! Alginat: til sterkt væskende, urene sår • Hemostatisk • Renser såret for nekroser • Absorberende • Binder bakterier • Krever sekundærbandasje • Eksempel: – Comfeel Seasorb – Tegagen – Kaltostat Underbandasje: overfladiske væskende sår • Adaptic salvekompress • Jelonet salvekompress • Mepitel perforert silikonbandasje – ikkeheftende sårkontaktnett, dyrt, kan skylles • Tegapore fuktighetsbevarende sårfilm Hydrogel til løsning av nekroser og fibrin • Brukes i alle tilhelingsfaser • Opprettholder fuktig sårmiljø • Løser opp nekrotisk vev og fibrin Intracite, Purilon, Duoderm hydrogel, Hypergel, Nu-gel (hydrogel+alginat), Deo-gel ( hydrogel+ luktdempende) Årsaksbehandling ødemet må behandles for at sår skal gro! • KOMPRESJON – Ved innleggelse: • Flowpack (15-10-15; 45 mmHg) • Lymfepress 30 min; 30 mmHg • Seksjon for behandlingshjelpemidler ved HUS leier ut for hjemmebruk. – Comprilan til ødemet er borte el. – Dobbelt bandasje (Coban), byttes ukentlig – Ta mål til elastisk strømpe (Klasse 2-3) Dobbeltbandasje Kompresjon! Kompresjonsstrømpe klasse 2 Dobbeltbandasje; foring og Coban Comprilan Optimal kompresjon • Klasse II og III (40 mmHg) • Reduksjon av trykk på 30 - 40% oppover leggen • Prognose mtp residivsår – Ved bruk av kompresjon: • 26 % etter 12 måneder • 31 % etter 18 måneder – Ikke kompresjon • 79 % Behandling av kombinasjonssår • Behandle hovedårsaken – Kompresjonsbeh. • Kan brukes om pas ikke får mer smerter. • Ankel/arm-indeks er viktig før kompressjon. • Ved ankeltrykk over 80mmHg kan kompressjon opp til 30 mgHg/ klasse II brukes. – Arteriell komponent: karkirurgi? – Bandasje avh. av nekrose, smerte, sekresjon Hudtransplantasjon • Indikasjon: – store, beh.resistente, fortrinnsvis granulerende sår – Ikke effekt av konservative tiltak • Pinchgraft • Delhudstransplantat • Kan være et verdifullt terapeutisk alternativ Annen behandling • Behandle venøs insuff: – Endovenøs behandling (steam/skum) – Varicectomi • Oppfordre til • Aktivitet, fotgymnastikk, riktig ernæring, vektreduksjon. • Elevasjon av fotenden på sengen • HbO • Resultatene av inkonklusive Diabetiske sår henvises til Diabetes fotteam! • Består som regel av: – endokrinolog, karkirurg/ortoped, dermatolog, diasykepleier, ortopediingeniør og fotterapeut. – Evt nevrolog, infeksjonsmedisiner. • Henvisning til Endokrinologisk poliklinikk • Møtes annenhver uke. • Tverrfaglig tilnærming kan forbedre resultatene. Dekning av sårmateriell Lenke til video om sårbehandling • http://www.helsebergen.no/no/OmOss/Avdelinger/hudavdeli nga/Sider/sarbehandling.aspx • SPØRSMÅL? Kasuistikk • Tidligere lærer, født 3 barn • Hoven i ankler/legger i mange år • Gradvis utvikling av erythem og kløende eksem bilateralt på legger • Sår med rikelig væsking siste 3 mndr. Diagnose? Forslag til utredning? Forslag til behandling? Takk for oppmerksomheten!
© Copyright 2024