OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 HJELPEMIDLER VED STERKT VÆSKENDE SÅR MARCUS GÜRGEN AVDELINGSOVERLEGE KIRURGISK-ORTOPEDISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD EKSUDATETS ROLLE • Fremmer sårhelingen – Diffusjon av vekstfaktorer og immunsystemets celler – Celledeling – Næring til cellenes stoffskifte – Autolyse OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 HVA BESTÅR ESKUDAT AV? IKKE HELENDE SÅR: • H2O • Fibrin • Celler (trombocytter, granulocytter, makrofager, lymfocytter) • Elektrolytter • Næringsstoffer, for eksempel glucose • Plasmaproteiner, albumin, globuliner, fibrinogen • Laktat • Pro-inflammatoriske cytokiner • Matriksmetalloproteaser (MMP) og TIMPS • Vekstfaktorer • Avfallsprodukter, bl.a. døde celler • Mikroorganismer OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 HVA PÅVIRKER EKSUDATVOLUM? • • • • Sårdiagnose Sårhelingsfase Størrelse Ødem/kapillarlekkasje – Inflammasjon – Tyngdekraft – Systemiske sykdommer (hjertesvikt, nyresvikt, osv.), epidermiolysis bullosa – Malignitet – Inaktivitet – Overvekt • Infeksjon / biofilm • Nekroser OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 FOR MYE VÆSKE – HVA SKJER? • Hvorfor skader for mye væsking? – Økt mengde av proinflammatoriske cytokiner og MMP2 og MMP9 1 • Nedbryting av ECM (vekstfaktorer, kollagen) • Forhindrer eller reduserer celleproliferasjon og – migrasjon – Konstant skade på sårvevet og vevet omkring (sekundære skader som fører til maserasjon og satelittsår) 1 KOENEN P, SPANHOLTZ TA, MAEGELE M, ET AL. ACUTE AND CHRONIC WOUND FLUIDS INVERSELY INFLUENCE ADIPOSE-DERIVED STEM-CELL FUNCTION: MOLECULAR INSIGHTS INTO IMPAIRED WOUND HEALING. INT WOUND J 2015;12:10-16. OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 EKSUDATETS UTSEENDE TYPE FARGE KONSISTENS BETYDNING OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 SERØS KLAR VANNAKTIG OG TYNN NORMAL. I NOEN TILFELLER TEGN TIL INFEKSJON. NOEN BAKTERIER PRODUSERER FIBRINOLYSINER, SOM BRYTER NED FIBRIN ELLER KOAGULERT PLASMA (FOR EKSEMPEL STAPHYLOCOCCUS AUREUS, Β-HEMOLYTISKE STREPTOKOKKER GR. A, BACTEROIDES FRAGILIS ELLER PSEUDOMONAS AERUGINOSA). FIBRINØS IKKE GJENNOMSIKTIG TYNN INNEHOLDER FIBRIN SERØS, TILBLANDET BLOD KLAR, ROSA VANNAKTIG OG TYNN NORMAL BLODTILBLANDET RØD VANNAKTIG OG TYNN KARSKADE SERØS-PUTRID IKKE GJENNOMSIKTIG, GUL, MELKEKAFFEFARGET KREMAKTIG, NOE TYKKERE INFEKSJON PUSS GUL, GRA, GRØNN TYKK INFEKSJON, INNEHOLDER BAKTERIER OG CELLER FRA IMMUNFORSVARET. PUSS BLANDET MED BLOD MØRK, BLODFARGET VISKØS, KLEBRIG INNEHOLDER NØYTROFILE, IMMUNCELLER OG DØDE BAKTERIER, SOM TEGN PÅ INFEKSJON. SKADE PÅ HUDKAPILLÆRNE FØRER TIL BLØDNING. BLOD RØD TYKK INFEKSJON, TRAUMA. KAPILLÆRNE ER SÅPASS SKJØR AT SPONTANBLØDNING FOREKOMMER. CUTTING KF. EXUDATE: COMPOSITION AND FUNCTIONS. IN: WHITE RJ, EDITOR. TRENDS IN WOUND CARE VOLUME III. LONDON: QUAY BOOKS, 2004. BEHANDLINGSMÅL • • • • • • ↓ time-to-heal ↓ maserasjon ↓ infeksjon ↓ sårskift ↑ livskvalitet ↓ ressurser OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 7.. MANAGEMENT AV VÆSKEMENGDE OG RELATERTE PROBLEMER 6. VURDERING HUD OMKRING 1. VURDERING PASIENT 2. SÅRVURDERING SÅRET 5. VURDERING SÅRBUNN/ SÅRKANTER 3. VURDERING AKTUELL BEHANDLING 4. VURDERING EKSUDAT NÅR ER VÆSKING ET PROBLEM? • • • • • • • • • • • Lekkasje Maserasjon Sekundære sår Forsinket tilheling Lukt Smerter / ubehag Infeksjonstegn Tap av proteiner / væske Elektrolyttubalanse Økt skiftefrekvens Psykososiale problemer OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 BEHANDLING OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 ØDEM KAPILLARLEKKASJE KOMPRESJON ELEVASJON IPC VAKUUMBANDASJERING ØDEM KAPILLARLEKKASJE SYSTEMISK INFEKSJON SVIKTBEHANDLING (MEDISINSK TERAPI) KOMPRESJON ELEVASJON ANTIBIOTIKA INFEKSJON INFLAMMASJON NEKROSEKTOMI ANTIBAKTERIELLE PRODUKTER/BANDASJER ANTIBIOTIKA VED SYSTEMISK INFEKSJON NEKROSER INFLAMMASJON NEKROSEKTOMI LOKALE ÅRSAKER SYSTEMISKE ÅRSAKER ANNET ADEKVAT BANDASJE ØKE SKIFTEFREKVENS KOMPRESJON OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 ØDEM = FILTRASJON > RESORPSJON + LYMFE RESORPSJON KOMPRESJON FILTRASJON ØKENDE KOMPRESJON BEHANDLING ØDEM • Elevasjon • Intermittent pneumatic compression (IPC) • Trening • Lymfedrenasje OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 VAKUUMBEHANDLING OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 1.Fjernelse av interstitiell væske fjernelse av skadelig eksudat bedret cellulær funksjon reduksjon av antall bakterier 2.Mekanisk virkning (sårkontraksjon) 3.Forbedret kapillar sirkulasjon/økning i antall kapillarer forbedret lokal sirkulasjon autolytisk nekrosektomi bedre immunforsvar økning i antall vekstfaktorer 4.Fuktig sårmiljø FORHOLD BANDASJE-EKSUDAT STATUS INDIKATORER SÅRBUNN ETTER FJERNELSE AV BANDASJE BANDASJE HUDEN OMKRING SÅRET TØRR TØRR, INGEN VÆSKE SYNLIG INGEN VÆSKE SYNLIG, ADHERENT TØRR, FLASSENDE, ATROFISK, HYPERKERATOTISK FUKTIG SMÅ MENGDER VÆSKE, GRANULERENDE, SPEILBLANK FLATE NOE VÆSKE I BANDASJE, SKIFTEFREKVENS STABIL INTAKT SMÅ MENGDER VÆSKE SYNLIG ØKT VÆSKEMENGDE, INGEN LEKKASJE, STABIL SKIFTEFREKVENS MINDRE MASERASJON I KANTENE METTET FRI VÆSKE SYNLIG HELT GJENNOMTRUKKET, LEKKASJE MULIG, ØKT SKIFTEFREKVENS MASERASJON, SATELITTSÅR MULIG LEKKASJE STORE MENGDER FRI VÆSKE SYNLIG LEKKASJE GJENNOM ALLE BANDASJELAG, ØKT SKIFTEFREKVENS MASERASJON, SATELITTSÅR MÅL! VÅT OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 UTSEENDE VALG AV BANDASJE • Komfort • Absorpsjonsevne, også under kompresjon • Evne til å beskytte huden omkring såret • Smertereduksjon • Ukomplisert / smertefri fjernelse • Kostnadseffektivitet OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 BANDASJER BANDASJE OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 SÅRSTATUS KOMMENTARER PU-SKUM MODERAT VÆSKING FINNES I FLERE TYKKELSER, TILPASSET MENGDE SÅRSIV VARIANTER TILSATT PHMB ELLER SØLV ALGINATER MODERAT TIL MYE VÆSKING EGNET TIL KAVITETER HYDROFIBER MYE VÆSKING EGNET TIL KAVITETER NOEN PRODUKTER INNEHOLDER SØLV SUPERABSORBENTER MYE/EKSESSIV VÆSKING SILIKON ALLE TYPER VÆSKING FORHINDRER AT SEKUNDÆRBANDASJE FESTER SEG I SÅRET, HAR INGEN EVNE TIL Å HÅNDTERE VÆSKE ENKLE ABSORBERENDE BANDASJER MYE/EKSESSIV VÆSKING RIMELIG BANDASJE SÅRFILM ALLE TYPER SÅR BESKYTTER SÅRKANTENE TRANSFERBANDASJE MYE/EKSESSIV VÆSKING TRANSPORTERER VÆSKE TIL SEKUNDÆRBANDASJE UTVALGET AV PRODUKTER VIST HER ER RENT TILFELDIG RIKTIG BEHANDLINGSVALG HVIS… OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 • Frisk og stabil hud omkring såret • Granulasjon • ↓ antall skiftninger • ↓ lukt • ↓ smerte • Epitelisering TAKE-HOME-MESSAGES OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015 1. Adekvat behandling av væsking fra sår krever forståelse om sårets bakenforliggende årsak. 2. Vurder væskemengde, viskositet og farge. 3. Behandlingsform velges etter sårets karakteristika og pasientens behov. 4. Bandasje alene er ikke alltid den mest hensiktsmessige behandlingsformen. Vurder andre metoder som kompresjon, vakuumbehandling, elevasjon osv.. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! ØVERLI OSLO, 5./6. FEBRUAR 2015
© Copyright 2024