1. No category

Årgang
Fløter’n
Leiravis for leir nr. 25 Glomma
1
8 nr. 1 2015
Vi er priviligerte som kan kalle oss en Odd Fellow.
Priviligerte fordi vi har et møtested der vi utfordres til
å tenke igjennom etiske og moralske sider ved livet.
Det å undre oss over gradsspill, ritualer, tekst og den
kultur vi tilsammen skaper, gjør at vi kan danne oss
en verdibase som det kan være godt å øse av når
livets utfordringer innhenter oss.
HP har ordet
Så vil jeg til slutt ønske dere alle med familier en riktig
god og avslappende sommer.
Med pariarkalsk hilsen i
Tro, Håp og Barmhjertighet
Kåre Rogne
Hovedpatriark
Gode patriarker!
Våren har for lengst gjort sitt inntog. Det går fort
mot sommer og ferietid, hvor vi kan nyte late dager
under en forhåpentlig skyfri himmel.
Men ved utgangen av en termin, synes jeg vi skal ta
oss tid til å ta et tilbakeblikk på det året som snart er
historie. For oss i kollegiet har det vært et arbeidsomt,
men svært så givende og lærerikt år. Men du verden
så fort tiden har gått. Det er nesten ikke til å tro at vi
snart har lagt bak oss et leirår.
Som dere husker fikk flere av oss en brå start på dette
året. Det var blitt bestemt at det skulle opprettes et
nytt distrikt. Og sommeren 2014 ble vår HP utnevnt
som DSS for dette distrikt, som skulle få navnet
Distrikt nr. 25 Kongsvinger - Romerike.
Derfor ble det en spesiell embedsinstallasjon i
september, der SS Morten Buan ledsaget av Br. Stor
Marsjal Thore Fredrik Grüner startet installasjonen
med opprettelse av det nye distrikt, samt installasjon
av DSS Knut Østbøll. Deretter foretok den nye DSS
installasjon av ny HP, YP og 1 HM.
Totalt sett ble dette en høytids kveld , som det fleste
av oss får oppleve bare en gang.
Siden fortsatte det slag i slag. Allerede 15.10.2014
opphøyde vi 10 egne patriarker samt en patriark fra
leir nr. 1 Norge til Den Kongelige Purpur Grad. 18.
februar 2015 ble 7 egne patriarker samt en fra leir nr.
10 Østerlen innvidd i vår leir, så ble gradstildelingene
avsluttet med befordring av tre patriarker til
Den Gyldne Leveregelsgrad
15. april 2015.
Alle gradene var bivånet av Søster Stor Marsjall Lill
Kraft Johnsen, som ga oss gode tilbakemeldinger.
Selv vil jeg tilføye, at maken til innsats er det sjelden
man får oppleve. Alle aktørene har bidratt, jeg vil
nesten si langt utover det man kan forvente. Tusen
takk alle sammen.
2
Leirslagning, onsdag 18.februar 2015
embedsmannsinnstallasjon i Leir nr. 24 Sct. Erik i Stockholm.
Der hadde han på vegne av Leir nr. 25 Glomma mottatt en
flaske akevitt som gave. Flasken var fortsatt usprettet til tross
for mange gode forslag om hva man burde gjøre med den.
Han ønsket at flasken ble loddet ut under kveldens taffel ved
at det ble sendt rundt loddblokk, og at pengene som kom inn
skulle gå til et godt formål.
Deretter introduserte han kveldens første taler, Stor Marsjall
Lill Kraft Johnsen. Hun gratulerte de nye patriarkene med
opptagelsen og sa at hun syntes det var veldig hyggelig
å være tilstede, faktisk så hyggelig at hun ville komme
tilbake på gradspasseringen i april. Alle valgte og utnevnte
Storembedsmenn er pålagt å overvære alle grader i loge og
leir. Stor Marsjall sa videre at hun visste at det var en høy
standard på arbeidet i Leir nr. 25 Glomma, og hun takket for
den fine opplevelsen.
Som vanlig på leirslagningen i februar er kveldens
hovedinnhold opptagelse av nye patriarker i Leiren. Denne
gang hadde 5 av våre egne brødre møtt for å bli opptatt, og
også bror Terje Homb fra Loge nr. 37 Voluntas på Gjøvik var
hilst velkommen for å bli tatt opp sammen med våre brødre.
Han hadde med seg fem patriarker fra Leir nr. 10 Østerlen
med HP Erik Gaalaas Engesveen i spissen. Stor Marsjall Lill
Kraft Johnsen var også gjest for å overvære vår leirslagning
og gradspillet. Vår DSS Knut Østbøll møtte slik han pleier, og
alle ble ønsket varmt velkommen av HP Kåre Rogne. Mange
av Leirens egne patriarker hadde også funnet fram på stiene
som fører til leirslagningen slik at det var ganske tett rundt
leirbålet.
Etter åpning av Leiren, ble patriark Knut Holen ført inn. Han
har vært ute av Ordenen i en del år, men er nå kommet
tilbake. Han ble av HP ikledd regaliet for Leirens høyeste
grad og fikk leirringen satt på. Velkommen tilbake, patriark
Knut Holen.
Hovedpatriark Kåre Rogne var neste taler, og han takket Stor
Marsjall for hennes hyggelige ord. Også han gratulerte de nye
patriarkene med dagen. HP sa videre at mye i leiren er vel likt
med logen, men mye er også annerledes. Leirslagningene er
mer fristilt med andre rammer, og man samles i leiren med
de farer og prøvelser som finnes der. Slik sett kan vandringen
ses på som vår vandring gjennom livet. Man må velge, og
alle må bidra litt. Vi i kollegiet må lage så gode leirslagninger
at flest mulig ønsker å møte. Leirvandringen er å sette det
etiske budskapet ut i livet, - så lett, men også så vanskelig.
Han oppfordret til å møte så ofte du kan.
Neste taler var HP i Leir nr. 10 Østerlen, Erik Gaalaas
Engesveen. Han gratulerte og ønsket de nye patriarkene
velkommen inn i Leirinstitusjonen. Han sa at gjestene fra
Østerlen var der fordi en av deres brødre fikk delta hos oss
siden han var forhindret ved deres egen opptagelse. Han
fortsatte med å si at dette hadde vært en fantastisk flott kveld,
en fantastisk god gjennomføring av opptagelsesseremonien,
- ja, et godt eksempel til etterfølgelse. Han sa også at de
forandringer som er gjort ved leirslagningene er rett veg å gå.
Litt forskjell kan det bli fra leir til leir, men ved slike besøk som
i dag observerer man og kan ta med seg inntrykkene hjem
til egen leir. Han var svært enig med HP Rogne om at det er
viktig å gjøre dette interessant for alle patriarkene.
Siste taler var en av de nye patriarkene; Hans Åge Dalen. Han
takket for en begivenhetsrik kveld, og han følte seg beæret
som var valgt ut til å vandre gjennom seremonien. Det var en
veldig fin opplevelse, og han følte virkelig at han ble snakket
til av de som deltok i spillet.
Privatnevnden ble hyllet med stor applaus og leirsangen
avsluttet måltidet.
Seremonien ble gjennomført på en meget god måte med
aktører som kunne sine replikker og fremførte dem med
god innlevelse, noe som bør være en berikelse for så vel
resipiender som gamle patriarker.
På ettermøtet ble det servert Biff Stroganoff med kokt ris
og friske grønnsaker. Denne meget velkjente russiske retten
ble første gang publisert i Elena Molokovets The Russian
Cookbook fra 1861. Rettens navn er forbundet med den
mektige og innflytelsesrike Stroganoff familien og særlig
da den matglade General Pavel Alexandrovich Stroganoff
(1774-1817). I dag finnes det mange varianter av denne
retten. Det tradisjonelle russiske tilbehøret er stekte eller
ristede poteter, men ris har også etterhvert blitt svært vanlig.
Som en kuriositet kan nevnes at Fløter’ns utsendte har hørt
en historie om hvordan matretten fikk sitt navn. Historien
forteller at General Stroganoff mistet sin ene arm under
Napoleonskrigene hvor han deltok. Derfor hadde han
problemer med å få i seg biff til middag, og han fikk sin tjener
til å skjære opp kjøttet i strimler slik at han kunne få spise
med bare gaffelen. Dermed ble matretten Biff Stroganoff
skapt.
I lobbyen fortsatte de gode samtaler og de som var kaffetørste
kunne stille tørsten, og det samme hadde de muligheten til
som tørstet etter skarpere drikke for smaksløkene.
1. Høvedsmann opplyste at en liter akevitt nå var verd kr.
2040,-, og en mann ble gladere enn de andre da resultatet
av trekningen ble opplyst. Gratulerer til han, gratulerer til
Frelsesarméen som skulle bli tildelt pengene som kom inn,
og gratulerer til kollegiet som gjorde kvelden interessant og
opplevelsesrik.
Etter å ha opplyst om kveldens meny, fortalte 1. Høvedsmann
at han sammen med flere fra kollegiet hadde vært på
3
Leirslagning onsdag 15. april 2015
til leiren, - meddel deres forventninger til oss, sa han.
Leirens forventninger til dere, fortsatte han, er at dere
må gjennomgå utviklingsprogrammet samt at dere viser
rimelig grad av interesse og møter så ofte dere kan.
Patriark Svein Erik
Torsteinsen
fikk
ordet til slutt. Han
sa at nå hadde
han og de andre
resipiendene vært
med i Ordenen i
om lag 6 år, og i
leiren litt over et
år, men at de ikke
på noen måte var
utlærte. Men jeg
er blitt mer bevisst
på hvem jeg er og
hva jeg står for, sa
han. Den gyldne leveregel hører vi stadig nevnt i mange
sammenhenger. Det uttrykk finnes i de fleste kulturer
og religioner, og Den gyldne leveregel gir oss alle en
påminnelse. I leiren er det mange gode mennesker og
det er et sted hvor det er godt å være. Jeg er uttrolig
imponert over det skuespillet som vi var vitne til før i
kveld, sa resipienden. Takk for en kjempefin seremoni,
avsluttet han.
Leirslagningene i april er i hovedsak viet gradspassering til
leirens andre grad. Denne gang var det også første gangs
nominasjon til nytt kollegium som skal tre i funksjon fra
høsten av.
Dette var siste gradsspill for innværende valgperiode, og
alle de involverte framførte sin rolle på en utmerket måte,
- ja, selv instruktøren bøyde seg i hatten selv om han alltid
sier at det er rom for forbedringer. Vel blåst kan man vel si
til alle aktører.
Leirslagningen ble som vanlig avsluttet med hyggelig prat
i lobbyen.
På ettermøtet ble det servert kokt laks med poteter, kokte
gulrøtter og brocolli samt agurksalat, - velsmakende og
vennlig mot fordøyelsen i sene kveldstimer.
DSS har ordet
Kjære Patriarker!
Første Høvedsmann ga først Stor Marsjall, Lill Kraft
Johnsen ordet. Hun sa at hun hadde gledet seg til denne
kvelden og til gradspasseringen. Hun roste også denne
gang seremonien og de som var aktører. Hun sa at dette
er i seg selv en fantastisk grad, og når det er gjennomført
helt strøkent som i dag, blir det en veldig fin opplevelse for
alle. Hun gratulerte de som hadde fått graden, og siden
hun nå har vært vår gjest ved alle leirens tre grader i løpet
av de siste måneder, og dette var siste gang, takket hun for
at hun hadde fått være med og ønsket lykke til videre for
Leir nr. 25 Glomma.
Så er vi kommet til
slutten av mai og
vår siste leirslagning
står for døren /
eller er allerede
gjennomført
når
dette leses.
Det er snart ett år
siden jeg ledet min
siste Leirslagning
som Hovedpatriark
( HP ).
Det å få lov til å være
HP, og kanskje spesielt i Leir nr. 25 Glomma har vært
noe av det fineste jeg har fått være med på i mitt lange
Ordensliv. Jeg er veldig glad for at jeg fikk den muligheten..
Hovedpatriarken fikk så ordet, og han gratulerte med
dagen. Han sa videre at denne graden er et forsøk på å gi et
innblikk i ”Den gyldne leveregel”; - ”å gjøre mot andre som
du vil at andre skal gjøre mot deg”. Dette er kanskje den
mest betydningsfulle grad i vår Orden, sa hovedpatriarken.
Hele vår sameksistens med andre ligger her, - uttrykt også
i nestekjærlighet og det å være et medmenneske. Et
medmenneske har dyp respekt og toleranse for andre. Den
gyldne leveregel er et godt fundament for et godt liv, sa HP.
Han sa til resipiendene, at de sikkert hadde forventninger
Gratulerer til alle ny valgte embedsmenn, og lykke til i
deres ansvarsfulle embeder. Husk hvor viktig det er å ha
en skikkelig god erfaringsoverføring fra din forgjenger
(dette gjelder også de som etter hvert blir utnevnte
4
embedsmenn ).
Takk til Hovedpatriarken og alle embedsmenn for to meget
fine terminer som nå er gjennomført. Jeg vil fremheve
leirens gradspasseringer som har vært i en klasse for seg.
Jeg er sikker på at det er ikke er mange leire i Norge som kan
vise til så flotte gjennomførte gradspasseringer.
Når vi nå tar sommerferie fra leirmøtene, er det ikke alle
som kan senke skuldrene helt. Forberedelsene for høsten
starter egentlig like etter at siste leirmøte denne våren er
gjennomført. HP skal på HP seminar i Oslo 19. – 21. juni, og
erfaringsoverføringene må man ta i løpet av sommerferien.
Leirens Sekretær og Skattmester skal til Oslo på opplæring
22. august.
Jeg vil utfordre alle loger til aktivt å anbefale sine brødre
(som er berettiget) som ikke er med i leiren om å bli medlem.
Alle som har muligheten for delta i dette flotte fellesskap
bør virkelig benytte seg av dette. Arranger gjerne et eget
informasjonsmøte om leiren for logens tredje grads brødre
som ikke er medlemmer.
Installasjon av nye embedsmenn vil bli gjennomført på
Strømmen onsdag 16. september. Denne gangen vil det bli
litt spesielt, siden både HP, YP, og 1 HM ble installert i 2014
for 3 år av Stor Sire og skal selvsagt ikke installeres på nytt
i høst. Vi ser frem til en høytidelig seremoni for de øvrige
embedsmenn.
Vi sees, om ikke før, onsdag den 16. september kl.19.00 til
Embedsmannsinstallasjon på Strømmen.
Ønsker dere alle og deres familier en riktig god
Sommer i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet, Tro, Håp og
Barmhjertighet.
Knut Østbøll
DSS
Distrikt 25 Kongsvinger - Romerike
Om DGL graden
(Artikkel sakset fra leiravisen til leir nr. 10 Østerlen, forfattet av Patriark
Svein Erik Dahlum, artikkelen er noe forkortet)
De aller fleste religioner har ”Den Gyldne Leveregel” i en
eller annen form. Også i kulturer hos folkeslag som vi i vår
arroganse (– som nok skyldtes uvitenhet ) betegner som
”primitive” som bl.a. eskimoene (som nå kalles inuiter)
På starten av hvert logemøte formaner Kapellanen oss om
å følge Den Gyldne Leveregel: ”Alt hva dere vil at andre skal
gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem”. Vi hører helt
sikkert etter på hva han sier, men lar vi det få noen dypere
mening ? For dette er vel noe av det viktigste som blir sagt i
logesammenheng .
Grunnlaget for vårt logearbeide ligger nettopp i respekten og
samholdet mellom brødrene og med våre medmennesker,og
tok alle med seg Den Gyldne Leveregel ut i samfunnet og
5
etterlevde den , ville det være lite behov for andre regler.
I FNs menneskerettserklæring, artikkel no. 1 står det:
”Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd
og menneskerettigheter De er utstyrt med fornuft og
samvittighet og skal handle mot hverandre i brorskapets
ånd.”
Det er nesten så man skulle tro at Den gylne leveregel
har vært forbildet.
Å følge denne leveregelen, handler også om omsorg og
respekt for våre medmennesker.
Og i vår travle og selvopptatte tid er det viktig at
vi har dette med oss i vårt daglige virke, respekten for
våre medmennesker, deres meninger, tro og liv.
Vi møter hver dag reklame på fjernsynet som konkluderer
med at: ”Fordi du fortjener det, eller fordi du er verdt
det.”
Tenk om vi snudde det litt på hodet og sa til et
medmenneske:
”Fordi du er verdt det, ønsker jeg å gjøre dette for deg.”
Jeg tror vel at det burde gi litt bedre følelse inne i oss
selv?
Men da er spørsmålet , hvordan etterlever vi Den Gylne
Leveregel?
- Vi har vel 3 alternativer til etterlevelse: – Ignorere den
totalt. Se vår egen fullkommenhet og skape andre i vårt
bilde. Eller rett og slett spørre oss selv hvordan vi skal
greie å etterleve den. La oss se på de 3 alternativene:
Det første alternativet var å ignorere den totalt og se på
den som en klisje. Det var det vel ikke din mening å gjøre
når du gikk inn i Odd Fellow Ordenen, så finner du det
tilfredsstillende bør du vel begynne å lytte litt mer på
Kapellanens ord og betydningen av det han sier .
Alternativ 2 er å se vår egen fullkommenhet og skape
andre i vårt bilde . Følger vi det alternativet bør vi ta en
alvorlig samtale med oss selv foran speilet og spørre den
personen du da ser om å ta en selvransaking. Det er vel
store muligheter for at du finner et litt for stort ego, og vi
skal huske at ett av opptaksvilkårene for å bli med i Odd
Fellow Ordenen er at du tror på et høyeste vesen og ikke
at du selv er et. Så vi ser vel også bort i fra det alternativet .
Men det er lov å prøve på nytt, så da anbefaler jeg
heller å prøve det tredje alternativet. Det er rett og slett
å spørre oss selv hvordan vi skal greie å etterleve Den
GyldneLeveregel. Da er det viktig at vi ikke gjør det for
vanskelig og høytidelig for da også kan vi fort gjenskape
den til en klisje når vi må gi opp våre for høye mål. Nei,
hvor er det vi tilbringer det meste av tida vår? Det er ute
i hverdagen. Derfor tar vi med oss Den Gylne Leveregel
dit, – men hvordan?? Jo, la oss prøve å bli et godt ”
hverdagsmedmenneske ”.
Da kan vi kanskje ta fram et ”folkelig utrykk” som godt
kunne ha sitt utspring i Den Gylne Leveregel.
– Hva sa din far til deg når du skulle få lov å gå på fest for
aller første gang , iført en litt for stor konfirmasjonsdress?
”Nå oppfører du deg som folk . ”
Hva mente han med det ? Jo, du skulle oppføre deg
som ”de andre”, og det kunne bli et lite etisk dilemma.
Om trivsel og om å trives i leiren
På den festen du gikk på, begynte ”halve lokalet” å slåss
utpå kvelden, mens den andre halvparten forlot lokalet.
Du hadde fått beskjed om å oppføre deg som ”de andre”.
Skulle du kaste deg ut i slåsskampen? Da er det viktig å ha
fått med et godt etisk grunnsyn fra hjemmet. Det var nok
den halvparten som forlot lokalet han far ville du skulle
følge .
Trivsel, ja hva er det? Kan man måle den?
Hva kan man gjøre for å forbedre den?
Trivsel er for de fleste mennesker trygghet og glede.
Mennesket trenger å kjenne vennskap, nærhet og føle at
de får omsorg av andre, dvs at noen bryr seg om.
Men trivsel er også når mennesket selv kan gi omsorg til
andre mennesker. Det er gjennom denne vekselvirkning
med andre mennesker vi finner oss selv og utvikler oss.
Uten omsorg og kjærlighet eksiterer vi, men med
kjærlighet og omsorg trives vi.
Det kan vi også overføre til vårt logearbeid. Får vi med
oss riktige holdningene fra starten, er det lettere å gjøre
de rette valg. Vi skal tjene logen og være en god bror. Da
er det viktig å huske på at du ikke bare har fått mange
nye brødre, men at du også skal være hver enkelt sin bror
på godt og vondt, støtte og være lojal mot. Men du skal
også være våken for at det kan komme situasjoner hvor
det å være en god bror kan være at du spør din bror: ”Det
du holder på med nå, er det vel gjennomtenkt? Jeg føler
dette kan skade deg som bror.”
Det kan tjene både din bror og logen ved å ikke la
vennskapet overstyre fornuften .
Gjelder dette også for Ordensarbeidet og leiren?
Selvfølgelig gjør det det, men da må man gjøre sitt beste.
Jeg er siker på at de fleste brødre trives, men er de trygge
og glade på våre møter? Trives kanskje janteloven også
innen våre rekker? Kan vi med hånden på hjertet si at
misunnelse og sladder er ukjente begrep?
Men tilbake til hverdagen og Den Gyldne Leveregel .
Viser vi litt omtanke for andre i dagens mange gjøremål
gjør vi den litt bedre både for andre og oss selv . Vi er på
vei til jobben i bilen, lang lang rekke bortover hovedveien ,
men en og annen ” stakkar ” står på sideveiene og håper
å få slippe inn i vår kø. Men nei vi står på retten vår, her
kommer ingen inn i vår kø .
Kanskje skulle vi bremse litt og slippe noen inn, det er
store muligheter for at vi får et smil og et vink i retur .
Og sånn kan vi fortsette med mange små episoder utover
hele dagen som vi kan snu til det positive ved å vise litt
hensyn og å oppføre oss ”som folk”. Det gir en bedre
hverdag både til våre medmennesker og oss selv . Nå
begynner kanskje Den Gyldne Leveregel å bli litt enklere
å etterleve. Vi har ikke tillagt den en høyttravende og
uoppnåelig mening. Vi har bare brakt den inn i hverdagen.
Dette bør vi greie !
Jeg vil avrunde det hele med et vers fra Haldis Moren
Vesaas sitt dikt som heter ”Tung tids tale”
Er vi flinke nok til å si noen anerkjennende ord når en
patriark har gjort et godt arbeid?
Vi må ta sjansen på at litt ros, et smil eller et godt ord
verken er dumt eller upassende.
Husker vi forresten å lukke munnen i de rette øyeblikk?
Nei. Vi må jobbe med oss selv i forhold til egne holdninger
og i forhold til andre mennesker. Det er en livslang
læringsprosess, men det har hele tiden med trivsel å gjøre
– i forhold til medmenneskene, til hele fellesskapet.
Når embedsmennene har et nært og godt samarbeid,
merkes det straks blant medlemmene.
Avstanden blir mindre, og der hvor medlemmene trives
vil det bli bedre rekruttering. Trivselen vil stadig øke når
tingene lykkes.
Hvordan kan vi måle trivselen?
Kan vi se det på fremmøteprosenten? Hvor mange
patriarker går rett hjem etter leirslagningen?
Er dette et tegn på at ettermøtet ikke holder mål?
Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål,
strål varme ifrå deg.”
Det er jo nettopp her på ettermøtet vi lærer hverandre
bedre å kjenne. Det er her vi kan gi hverandre nærhet og
vennskap.
Kanskje vi våger å intenst tro på fellesskapet – det er her vi
alle kan føle en god trivsel, dvs trygghet og glede.
Så neste gang Kapellanen formaner oss med at: ”Alt hva
dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre
mot dem”, kan vi nikke bekreftende inne i oss selv og
tenke;
Hvordan skal vi forbedre trivselen?
– dette prøver jeg på
– hver eneste dag ...
En leir skal ledes på en korrekt måte. Det vet vi alle. Men
bør vi alle sitte som steinansikter i leirsalen? Det bør da
enkelte ganger være plass til, både smil og vennlighet i en
leirsal. Vi vet at glade mennesker er positive mennesker.
6
Deres humør og livsholdning kan virke positivt smittende,
og kanskje kan dette også øke trivselen for andre.
Men det viktigste tror jeg er aktivitet. Brødrene bør
aktiviseres. Alle trives med aktivitet, enten vi er yngre
eller eldre. På denne måten får vi alle et ansvar ovenfor
Ordenen og for hverandre.
Hva hjelper det om jeg trives, hvis ikke mine brødre
patriarker føler det samme? Man skal yte for å kunne nyte
sies det.
også ha sammenheng med blyant fordi den i gammel
tid opprinnelig inneholdt bly og var det simpleste
skriveredskap man kunne ha.
Begrepet brukes i dag også som en negativ / foraktelig
omtale av småpenger.
Den opprinnelige Janteloven:
Et begrep og en lov skapt av Aksel Sandemose i ”En
flyktning krysser sitt spor” som han skrev i 1933.
I denne selvbiografiske roman skildrer Sandemose
under pseudonymet Jante sin fødeby Nykøbing Mors
i begynnelsen av det 20. århundre som et åndelig
torturkammer, hvor alle kjempet innett for å holde
hverandrenede. Dette er jo i de ”harde 30-årene” der alle
sloss om jobber.
Det er interessant at Janteloven har hatt større
overlevelsesevne i Norge enn i Danmark.
Hva betyr dette i Ordenssammenheng?
Det må bety at enhver av oss tar aktivt del i leirmøter
både i leirsalen og utenfor. Naturligvis etter hver enkelts
muligheter.
Mennesket er i grunnen et aktivt vesen. Vi trives med å
være aktive, vi liker å ha innflytelse på våre omgivelser –
vi får lettere et eierskap til leiren om vi velger aktiviteten.
Dette gjelder for alle brødre, yngre som eldre. Skal
vi beholde yngre må de aktiviseres og brukes i
ordensarbeidet. De har både lyst, evner og kreativitet. Da
vil leiren alltid ha positive og glade brødre som trives.
Får man utnyttet sine ressurser, får man utviklet sin
personlighet og man styrker selvtilliten. De fleste trives
med arbeid og ansvar. Grunnlaget for trivselen er etikk og
moral.
Den positive Janteloven:
Den positive Janteloven ble skrevet av og lærer og
forfatter Poul A. Jørgensen i 1977 som en reaksjon på
Janteloven. Den ble publisert i januar 1978 i Danmark
Radios morgenprogram: Ved dagens begynnelse.
Det er personlig ord av religiøs, opplysende,
holdningspreget karakter - til dagens begynnelse. I
essayform gir et menneske sitt personlige ord til dagen
ut fra en kulturåpen horisont. Programmet skal være
en ”øyenåpner”. Et ord fra menneske til menneske, i
morgenens komme, mellom mørke og lys. Ofte vil det være
et menneske som hører til i en folkekirkelig sammenheng.
En litt annen versjon ble skrevet forfatterinne Herdis
Møllehave i en bok hun utgav i begynnelsen av 1980
årene.
Den har ikke fått like stor oppmerksomhet.
Gjør mot andre det som du vil at andre skal gjøre mot
deg
La oss oppføre oss ordentlig
La oss skjelne mellom godt og ondt
La oss vise tålmodighet og toleranse
La oss redusere problemer ved godt samarbeide
La oss gi trygghet i tilværelsen
La oss tenke positivt
La oss sikre fellesskapet
La oss sikre et godt liv
§1. Du skal vite at andre regner med deg.
§2. Du skal vite at minst fire, fem mennesker, dine
nærmeste, er helt avhengige av deg.
Ved å være trivelige patriarker.
Med trygghet og kjærlighet skal vi gjøre leiren til et
godt sted å være. De sterkeste av alle bånd, er ikke de
som nedtegnes i dokumenter, men i hjertene hos de
mennesker som har den samme tro og de samme mål.
§3. Du skal vite at vi vet: Det er noe godt og verdifullt i
deg, som vi har bruk for.
§4. Du skal vite at du har menneskelige egenskaper som
vi liker.
Vår felles tro på Ordenen og vårt felles mål er det bånd
som binder oss brødre sammen.
La oss ta vare på dette bånd og den trivsel dette gir oss.
§5. Du skal vite at andre også føler seg betydningsløse,
ensomme og mislykket.
Historien bak Den positive janteloven
og litt om Jante.
§6. Du skal vite at du hører til sammen med oss.
Hva er Jante:
Det er et dansk ord som opprinnelig betyr en liten, flat
blyknapp (blyjante) av dårligste kvalitet. En knapp barn
i gamle dager brukte til å spille klink med. Ordet kan
§8. Du skal tro at ditt eget liv og samfunnets bestående er
meget avhengig av din innsats.
§7. Du skal vite at vi vil gjøre mye for deg.
§9. Vi – DU OG JEG – kan løse problemene i fellesskap.
7
Det vennlige vesen
(Artikkel hentet fra Norsk Odd Fellow Blad nr. 5 1959,
kanskje like aktuell i dag som for 56 år siden)
Hvor det er velgjørende å treffe et menneske med et vennlig vesen. Vi har aldri for mange slike
mennesker.
Vi er et sterkt folk, et selvbevisst folk, stundom er lukket folk, for vi har jo ikke alltid hatt det lett, og
livsvilkårene i vårt land er krevende. Så det kan forståes og dermed unnskyldes, at vi ikke alltid møter
opp på trikken eller arbeidsplassen eller hos fotografen så godlynte som ønskelig kunne være.
Peer Gynts forfatter var ikke lutter smil å glede på sin vandring fra Arbins gate til Grand. Og heller ikke
var den stor dikter på Aulestad noen smørblid herre. For å nevne noen få.
Vi laster dem ikke. Vi hadde mangt og meget å kjempe for, mangt og meget usagt – og uoppgjort. Og
nasjonen var ikke av de blideste, og kunne heller ikke under forholdende være det.
Det vennlige vesen møtte en ikke til stadighet her i landet for 50 år siden. Det er derfor velgjørende
å kunne konstatere en avgjort bedring etter 1905 og den dermed følgende nasjonale sikkerhet og
demokratisering. Vi begynner å få det gode, naboelige smil igjen, det som er det vennlige vesens
ansiktuttrykk.
Til Odd Fellowship hører ert vennlig vesen, en positiv nestekjærlig innstilling til medmennesker, forenet
med godvilje, forekommenhet og hjelpsomhet.
I amerikansk Odd Fellow blad leser en rett som det er:
”Be Odd Fellow – be courteous” (Vær Odd Fellow – vær høflig.)
Det er en påminnelse som vi også kan trenge å ta ad notam.
Det vennlige vesen, som har sin rot i et varmhjertet sinnelag i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet, i Tro,
Håp og Barmhjertighet, må enhver sann og ekte Odd Fellow oppdra seg selv til. For dermed styrker en
Ordenens liv og beriker sitt eget.
Ansvarlig redaktør: Hovedpatriark Kåre Rogne
Redaksjonsnevnd: Kjell Bakken, Arnt Kristian Haug, Arvid Solberg
Redaksjonsnevnden ønsker seg stoff til ”Fløter’n” helst på e-postadressen:
[email protected]
Redaksjonen avsluttet 19.05.15.
8