Nr 22
LEGO Medlemsblad for Leir nr. 1 Norge Nr 22/1-2015 Nye patriarker i leiren. Patriarker befordret til Den Gyldne Leveregels Grad. 1 Gode Patriarker En ny embedsmanns periode går mot sin ende. Det har vært spennende og givende å lede denne eldste Leir i Norge. Patriarkene har deltatt på våre Leirslagninger med iver og god vilje. I februar måned hadde vi opptagelse av 8 nye patriarker. Det setter en spesiell stemning i Leiren under og etter en slik begivenhetsfull seremoni. De fleste av oss reflekterer nok underveis og etter en seremoni av denne arten. Patriarkene hadde muligheten til å delta på marsmøtet hvor Stor Redaktør Kjell-Henrik Hendrichs gjennomførte en tolkning av denne graden. Noe jeg tør si patriarkene satte stor pris på, og som naturlig bidrar til en bedre forståelse av graden. Patriarkgraden hadde knapt lagt seg til ro blant patriarkene, før vi var i gang med befordring til den Gyldne Leveregels grad i april. Fire patriarker fikk denne graden. Det særegne her er at den har et klart budskap, samt at mange mennesker fra flere forskjellige religioner praktiserer budskapet på en unison måte. Nestekjærligheten eller gjensidighetsprinsippet henger som en høy stjerne. Noen ganger vanskelig å handle etter, selv med et så forutsigbart budskap. «Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du og gjøre mot dem» Ja, klarer vi alle å tenke over dette i pressede eller vanskelige situasjoner og handle deretter, så gjør vi så godt vi kan. Når vi nå har valgt våre nye embedsmenn for perioden 2015 – 2017, så regner jeg med at patriarkene bidrar med sitt fortsatte gode oppmøte. Ikke bare oppmøte er viktig, men også engasjement. Vår nyvalgte HP får en oppgave i å sette patriarkene i forskjellige roller, som alle krever engasjement. Vær positiv til å bidra i de utfordringer som du skulle bli spurt om å gjøre. Leiren skal være et trivelig lærested hvor Patriarkene ønsker å møtes. Utfordringer betyr hardt arbeid, usikkerhet og kanskje fortvilelse. Men mestring av utfordringer vil gi deg en tilfredshet og således bidra til din egenutvikling. Avslutningsvis vil jeg takke alle embedsmenn og nevnder for gode og forberedte møter. Ønsker samtlige patriarker med familie en riktig god sommer, så ses vi igjen til embedsmannsinstallasjon onsdag den 9. september! Med patriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet Bjørn Arve Sømhovd HP Leir 1 Norge 2 Sekretærens hjørne Kjære patriark Om det er naturlig eller ikke å se tilbake på de to årene jeg har tjent som sekretær får så være. Men kanskje ved å snu litt rundt på det å reflektere over hva jeg har lært og hvilken innsikt(?) jeg har fått i det ordensmessige arbeid kan være en tilnærming. Mye kan sies om den tiden vi har gått gjennom med utprøving av nye leirslagninger, innmarsjer, plassering av embetsmenn med mer. Flere har uttrykt misnøye med det nye uten kanskje å ha reflektert nærmere over hva hensikten(e) kunne være. I De Tre Kjedeledd har det stått flere artikler om leirens tilblivelse, manglende overføring av historisk materiale og søken etter den dypere mening med leirslagningene. For egen del, med kort fartstid i ordenen, synes jeg det står klarere for meg nå hvor dramatisk forskjellig loge- og leirlivet er. Hvilken rolle jeg som enkeltindivid/ medmenneske bør og skal ha i storsamfunnet der farer og fristelser stadig truer fra alle kanter. Basert på de grunnleggende verdiene jeg som logebror har lært gjennom gradspasseringer, belæringer og samtaler ser jeg at leiren har en annen dimensjon. Her er det påfyll med toleranse, respekt for annerledes tenkende og barmhjertighet. Samtidig ble jeg oppmerksom på det billedlige i alt som ble definert som farer rundt oss. Jeg kan ikke si annet enn at livet har fått noen dimensjoner som jeg tidligere ikke var bevisst på. Jeg tror jeg kan si at ydmykhet er en av de tingene som har sunket langt inn, og som jeg skulle ønske jeg hadde lært tidligere i livet. Etter å ha overtatt et fantastisk godt grunnlag fra forrige sekretær, var det med stor ærefrykt jeg gikk til oppgaven. Så skjer det ukontrollerte ting fra tid til annet som man ikke klarer å komme utenom og verden raser sammen rundt en. Dette til tross både tror og håper jeg at oppgaven som sekretær har vært utført tilfredsstillende. Jeg har lært utrolig mye om det indre liv i leiren. Og jeg ser på sekretæroppgaven som et privilegium. Jeg er den som skriver leirens historie. Gjennom godkjente protokoller er det mine formuleringer og ordvalg som vil legges frem for senere historiegranskere. Den tanken var ikke i mitt hode da jeg startet med oppgaven. Men etter hvert har det gått opp for meg at det meste av loge og leires historie er å finne i protokollene. Når disse linjer skrives har det allerede vært første gangs nominasjon, og det er fremmet forslag om at jeg skal fortsette. Jeg tar forslaget som en tillitserklæring, så får valget vise om det kommer en annen. Jeg ønsker hver enkelt en riktig god – og kanskje etterlengtet - sommer og pause fra leirlivet. Takk for 2 gode og lærerike år. Med patriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet Tore Staver Sekretær 3 Julemøtet 2014 Leirens julemøte ble litt spesielt i fjor, da vi i tillegg til noen tanker om julen fra stolene fikk Ave Maria og O’Helga Natt avsunget inne i leirsalen av Kathrine Amdam Eckholm. Det var mange patriarker tilstede, så vi fikk et fint måltid sammen. Til sangene fikk vi musikk spilt av Vetle Seland Halvorsen. HP Bjørn Arve Sømhovd ønsket patriarkene god jul. Patriarkene koste seg med en kaffe mens de ventet på underholdningen. Jan Helge Østerhagen introduserte kunstnerne Ekholm og Seland Halvorsen, og patriarkene kunne nyte en utsøkt privatkonsert. 4 Nyttårsmøte Leir 1 Norge avholdt sitt 1. møte i 2015 den 7. januar. HP Sømhovd ønsket Patriarkene godt nytt år og innledet året med et innlegg om Omsorg inne i Leiren. Privatnevnden hadde dekket et pent bord og serverte smørbrød denne dagen. Og 1. HM Einar Mortensen holdt orden i sanger og taler rundt bordet. Under måltidet leste Patriark Tore Staver "Den Positive Janteloven". En omskrivning av den originale "Janteloven", som setter søkelyset på dine positive verdier og at du faktisk betyr mye for de rundt deg og at du har verdier som andre setter pris på! Denne versjonen (se neste side) skriver seg fra en internavis i Postbanken fra 1995, og skriver seg fra en fase da Norges Postbank og Postgiro ble slått sammen til Postbanken. Hvem som har stått for oversettelsen vet jeg ikke. Den originale versjonen, som er dansk, ble skrevet og publisert i 1978 av lærer og forfatter Poul A. Jørgensen. Etter måltidet ble baren åpnet og praten gikk livlig rundt bordene i lobbyen. Tekst: Runar Pettersen Foto: Tommy Strøm -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Redaksjonen oppfordrer alle lesere til å komme med innlegg til avisen vår. Kom gjerne med ytringer som provoserer, informerer, opplyser eller annet som kan være av interesse. Redaksjonen: Redaktør Jan Arne Flattun. Redaksjonsmedlemmer: Tore Staver og Runar Pettersen Stoff til LEGO: [email protected] Redaksjonen takker for alle innlegg vi har fått i denne embedsperioden. Ordet LEGO slik de fleste av oss kjenner det stammer fra den danske leketøysfabrikken, og har sin opprinnelse i en sammenslåing av ordene ”LEg GOdt”. I vår navngiving av bladet har vi tatt utgangspunkt i den latinske uttrykket, der LEGO betyr ”jeg leser 5 Historien bak Den positive janteloven og litt om Jante. Hva er Jante: Det er et dansk ord som opprinnelig betyr en liten, flat blyknapp (blyjante) av dårligste kvalitet. En knapp barn i gamle dager brukte til å spille klink med. Ordet kan også ha sammenheng med blyant fordi den i gammel tid opprinnelig inneholdt bly og var det simpleste skriveredskap man kunne ha. Begrepet brukes i dag også som en negativ / foraktelig omtale av småpenger. Den opprinnelige Janteloven: Et begrep og en lov skapt av Aksel Sandemose i En flyktning krysser sitt spor som han skrev i 1933. I denne selvbiografiske roman skildrer Sandemose under pseudonymet Jante sin fødeby Nykøbing Mors i begynnelsen av det 20. århundre som et åndelig torturkammer, hvor alle kjempet innett for å holde hverandre nede. Dette er jo i de ”harde 30-årene” der alle sloss om jobber. Det er interessant at Janteloven har hatt større overlevelsesevne i Norge enn i Danmark. Den positive Janteloven: Den positive Janteloven ble skrevet av og lærer og forfatter Poul A. Jørgensen i 1977 som en reaksjon på Janteloven. Den ble publisert i januar 1978 i Danmark Radios morgenprogram: Ved dagens begynnelse. Det er personlig ord av religiøs, opplysende, holdningspreget karakter - til dagens begynnelse. I essayform gir et menneske sitt personlige ord til dagen ut fra en kulturåpen horisont. Programmet skal være en "øyenåpner". Et ord fra menneske til menneske, i morgenens komme, mellom mørke og lys. Ofte vil det være et menneske som hører til i en folkekirkelig sammenheng. En litt annen versjon ble skrevet forfatterinne Herdis Møllehave i en bok hun utgav i begynnelsen av 1980'ene. Den har ikke fått like stor oppmerksomhet. §1. Du skal vite at andre regner med deg. §2. Du skal vite at minst fire, fem mennesker, dine nærmeste, er helt avhengige av deg. §3. Du skal vite at vi vet: Det er noe godt og verdifullt i deg, som vi har bruk for. §4. Du skal vite at du har menneskelige egenskaper som vi liker. §5. Du skal vite at andre også føler seg betydningsløse, ensomme og mislykket. §6. Du skal vite at du hører til sammen med oss. §7. Du skal vite at vi vil gjøre mye for deg. §8. Du skal tro at ditt eget liv og samfunnets bestående er meget avhengig av din innsats. §9. Vi – DU OG JEG – kan løse problemene i fellesskap. 6 Patriarkgraden. I vårt leirmøte 4. februar var vi så heldige å få 8 nye patriarker i leiren. De nye patriarkene er: Jørn Dybdahl, Arne Aasrud og Ingolf B. Sande fra loge nr 1 Norvegia, Jan Asbjørn Mathisen fra loge nr 2 Eidsvold, Pål Haugs og Dag Otto Rue fra loge nr 56 Johan Middelthon, Edmund Flø og Erling Løken fra loge nr 132 Albert Schweitzer her sammen med HP Bjørn Arve Sømhovd. Fung. 1 HM Runar Pettersen ønsket våre nye patriarker velkommen i leiren. HP roste aktørene for et vel gjennomført rituale, og gratulerte de nye patriarkene. Leiren er helt annerledes enn logen, og de vil nå få møte medlemmer fra flere loger. Vår nye patriark Edmund Flø takket for muligheten til å få dele en så fin opplevelse med slike gode folk. Kritikere gir terningkast – dette var veldig bra – men reserverer siste prikk til neste gang, så det det blir en 5’er. Dette var spennende og jeg gleder meg til å se det igjen. Nå blir det å lære og se i de neste leirslagningene. Jeg håper å få mange nye venner blant patriarkene og vi skal møte så ofte vi kan. 7 Foredrag 4. mars var satt av til foredrag, og foredragsholder var ingen ringere enn Storredaktør Kjell-Henrik Hendrichs. Temaet pirret nysgjerrigheten hos noen og enhver: Patriarkgraden - hva kan vi lære av den? Han analyserte graden og kom med en fortolkning av hva vi skal lære av den. Han så også Patriarkgraden i forhold til de to andre leirgradene. Et av poengene er at vi fikk gradene fra USA, men vi fikk ikke med oss tolkningsnøklene og forsto lite av hva amerikanske patriarker la i gradene. Det er første gang et slik foredrag holdes, og det var et meget innholdsrikt og lærerikt foredrag Etter foredraget var det som vanlig et hyggelig ettermåltid. 8 Den Gyldne Leveregels grad 15. april var det igjen gradspassering i leiren, og 4 patriarker ble befordret til Den Gyldne Leveregels Grad. Partriarkene (f.v) Arne Rebnord, Thordur Thordarson, Inge Gjørva og Inge Laskemoen her sammen med HP Bjørn Arve Sømhovd. HP Bjørn Arve Sømhovd gratulerte de nye patriarkene av DGL. Dette er en fantastisk grad, men og en grad som man lett kan bryte. Andre religioner har tilsvarende regler, og felles for dem alle er at de kan være vanskelige å etterleve i en stresset hverdag og vi kan handle feil. Dere har nå begynt vandringen mot leirens høyeste grad – Den Kongelige Purpurgrad, og lykke til med vandringen. Han roste de som var med i spillet, det ligger mye arbeid bak – spesielt fra de som har lange tekster. Patriarkene Inge Laskemoen og Inge Gjørva gjennomførte en «samtale» om hvordan de har opplevd tiden etter patriarkgraden på en svært livfull, spøkefull og ettertenksom måte. De takket for det de har opplevd, og for den fine opplevelsen de hadde i salen i dag. 9 Lansering – bok av Oddmund Reppe. Fredag 10. april inviterte Storlogen til lansering av boken "Sanger og tekster av Oddmund Reppe" med stor deltagelse av gjester. Stor Sire Morten Buan presenterte boken og forfatteren foran et interessert publikum. Denne boken gir et godt bilde av en mangfoldig skribent og logebror, fra de alvorlige tekster til de mer lettfattelige og lystige blant annet i sanger skrevet til bruk i vinklubben som Oddmund har vært med i siden starten. Stor Sire rettet en takk til Oddmund for alle hans bidrag gjennom disse år men også takk for at Storlogen får gjort tekstene tilgjengelig for alle gjennom denne boken. Stor Sire rettet også takk til Eks Stor Sekretær Bjørn Fossan for hans innlegg og ikke minst til bror Jan Arne Flattun som har påtatt seg arbeidet med tilrettelegging av boken med assistanse av kansellimedarbeider Kjell Bakken. Eks DDSS Oddmund Reppe sammen sin kone Gunvor og Eks Stor Sekretær Bjørn Fossan. Stor Sire og Oddmund studerer boken. Det ble servert kake og kaffe. 10 Forfatteren og Bjørn Fossan leste utvalgte dikt og anekdoter. Deretter var det boksignering. Boken anbefales på det varmeste som gaveartikkel, og kan brukes i mange sammenhenger på ettermøter og i logesalen og kan nå kjøpes på Odd Fellow utstyr for kr. 150,- 11 Tanker om høflighet og uhøflighet. Er det typisk norsk å være uhøflig? Mange mener vi er blitt så uhøflige, særlig utlendinger er av denne oppfatning. Og det er klart, når du har vært en tur i London og dulter bort i noen, og det er de som sier «excuse me» eller «sorry» og ikke du, så får man seg jo en oppvekker. Når man så er tilbake på norsk jord, så slutter man fort med å utbryte «unnskyld». Her til lands brukes også gjerne unnskyld, men da kanskje i mer utvalgte situasjoner. Det er lenge, lenge siden at vi tiltalte noen med DE. Det ble helt klart brukt som høflighetsform, men kanskje mest av alt for å skape avstand. Til dels stor avstand gjerne forbundet med strenghet eller sinne. Hvis DE, herr Hansen, tror at DE kan vise Dem her igjen, må De tro om igjen Etter denne tiraden fant nok herr Hansen det slettes ikke nødvendig å tro om igjen. I dag er alle duus og vi tiltaler gjerne hverandre med fornavn, særlig innen familie og blant venner og bekjente. For fremmede er det vanlig å bruke fullt navn. Men fortsatt kan man jo treffe på enkelte som opptrer nedlatende og bøllete. De er heldigvis i fåtall. I Sverige derimot er det visstnok en ny De-tid på vei tilbake. Noen setter pris på dette mens andre hever øyenbryn. De oppfatter det rett og slett som flåsete. Men nå sniker NI formen seg tilbake, særlig ungdommer har begynt å bruke Ni når de snakker med fremmede, spesielt de som er eldre enn seg selv. Du er forbeholdt venner og familie. På skolene i Malmø har faktisk elevene begynt å ta hverandre i hånden og være veldig høflige mot hverandre. Det samme kan man observere i norske innvandrermiljøer. Men forresten: Vet dere hvilket land i verden som er kåret til vendens mest uhøflige? Jo, det er Frankrike. Der skal det være så ille stelt med høflighetsgraden at et dusin japanere årlig må få psykologhjelp etter å ha møtt et Paris som slettes ikke er så romantisk og trivelig som de hadde forestilt seg. Hva med Norge da? Vi havnet faktisk helt nede på 20.plass. Det var riktignok et reisenettsted som utførte denne testen. Blant 1200 brukere som svarte var 60 % av dem briter. Tro det eller ei. Britene havnet selv på tredjeplass. Likevel: Vi oppfattes kanskje ikke som verdens mest høflige folkeferd, men det blir enda mer komplisert og vanskelighetsgraden øker jo lenger unna Scandinavia vi kommer. Franskmenn for eksempel kan mene at nordmenn er uhøflige fordi vi kommer presis kl. 20:00 til en middagsinvitasjon – alle må jo vite at 20 min over er en regel i Frankrike og minst en time i Hellas. Asiater kan mene at vi nordmenn er uhøflige siden vi tar imot en gave med bare en hånd og pakker gaven ut med det samme. Kinesere mener at gjesten er viktigere enn gaven og pakker opp etter at gjesten har gått. Årsaken er at det er en skam å være fattig, og dersom en gjest gir en liten, billig gave og vertinnen pakker den opp slik at alle tilstedeværende kan se den, blir giveren skamfull. Samtidig vil vertinnen føle den største skammen fordi hun har gjort det pinlig for alle. Men toppen av uhøflighet for en kineser er de norske gavebordene med navn på alle giverne. 12 Kenyanerne synes gjerne at norske ungdommer er uhøflige fordi de ser voksne og autoriteter i øynene når de samtaler. Og ikke nok med det. En nordmann kan få problemer i Norge også. Man kan risikere at en mann på 70 år blir fornærmet hvis man reiser seg for ham på bussen. Vi er jo så spreke og friske i dette landet. Så, er det typisk norsk å være uhøflig? Nei, det er en myte at vi er et uhøflig folkeferd. Våre foreldre har i hovedsak hatt ansvar for barneoppdragelsen, med rammer, normer og verdier for hvordan man skal oppføre seg, dvs. vanlig oppførsel og folkeskikk og respekt for andre mennesker. Så blir man selvsagt også påvirket av andre mennesker i de miljøene man lever og oppholder seg i. Hver kultur har den høfligheten den trenger. Det er når vår kultur møter en annen kultur at problemer kan oppstå. Vi kan tolke hverandre som uhøflige fordi vi har ulike forventninger til høflighetskodene. Høflighet kan ikke defineres objektivt, for høflighet handler ikke om riktig eller galt, men om forventninger. Alle mennesker ser etter de samme signalene som de kjenner fra egen kultur, for det er de kodene vi kan. Så hva kan vi lære av dette? Vil vi gjøre som svenskene og gjeninnføre DE- formen, begynne å unnskylde oss hele tiden eller ta etter væremåten i innvandringsmiljøene. Nei, den alminnelige norske folkeskikken består fortsatt fordi man opplever at det er til ens eget beste, en kultur for smidigere samhandling og fellesskap. Og så tror jeg rett og slett at en stakkar får gjøre så godt han kan, og heller gå diplomatkurs hvis man skal oppholde seg lenge i et veldig så fremmed land. Oops, det glemte jeg å si: Verdens høfligste land er faktisk Brasil. Melvin Henriksen, loge nr. 56 Johan Middelthon Nominasjon av embedsmenn for perioden 2015 -2017 (det er valg onsdag 6. mai): Storrepresentant Hovedpatriark Yppersteprest 1.Høvedsmann Sekretær Skattmester 2.Høvedsmann 13 Arild Persson Runar Pettersen Einar G. Mortensen Bjørn V. Bøttger Tore Staver Geir-Are Berg Espen Næss-Larsen Loge nr 1.Norvegia Loge nr 2 Eidsvold Loge nr 132 Albert Schweitzer Loge nr 1 Norvegia Loge nr 136 Millennium Loge nr 136 Millennium Loge nr 56 Johan Middelthon Høstterminen Redaksjonen ønsker alle Patriarker og deres familie en riktig god sommer. 14
© Copyright 2024