Sluttbehandling - detaljreguleringsplan for
Saksframlegg Dato 23.09.2015 Løpenr 65515/2015 Arkivsaksnr Arkiv 2013/4285 L12 Byplankontoret Saksnummer Utvalg Møtedato 15/51 Komite for plan, næring og miljø 13.10.2015 Bystyret 29.10.2015 Sluttbehandling - detaljreguleringsplan for Rådhusparken/Solparken, Sentrum Forslag til innstilling Bodø bystyre vedtar detaljreguleringsplan for Rådhusparken/Solparken, Sentrum, slik den er vist på plankart med plan ID 2015010 på grunnen/under grunnen, datert 30.06.2015, med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 21.09.2015 og planbeskrivelse datert 21.09.2015. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd. Sammendrag Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for opprusting og oppgradering av Rådhusparken og Solparken til et flerfunksjonelt og representativt offentlig byrom, en storstue for Bodøs befolkning, kombinert med et offentlig parkeringsanlegg i to plan under grunnen. Anlegget over bakken skal tilrettelegges for alle brukergrupper med spesiell fokus på barn og unge. Forslaget til reguleringsplan er utformet i overensstemmelse med vedtak i bystyret 27. mars 2014 – offentlig parkeringsanlegg, og 8. september 2011 – opprusting av park/byrom. Planforslaget er utarbeidet av Bodø kommune – teknisk avdeling. Før planforslaget var helt ferdig ble det gitt en orientering til Komite for plan, næring og miljø i møte 2. juni. Det ble da gitt klarsignal for at planforslaget kunne legges ut til høring og offentlig ettersyn etter administrativt vedtak. Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn i tiden i tiden 8. juli – 4. september 2015. Det er kommet inn 9 uttalelser til planforslaget. Det er ingen innsigelser fra statlige eller regionale myndigheter, kun faglige merknader og forslag. Det er ett forhold i planen som det er delte meninger om, nemlig at det foreslås at Rådhusparken opparbeides som plass med fast dekke. For øvrig inneholder uttalelsene innspill og forslag til den detaljerte utformingen av anlegget på bakken og tilrettelegging for sykkelparkering i garasjeanlegget. Administrasjonen anbefaler at planforslaget godkjennes med mindre endringer i reguleringsbestemmelsene etter høringen. Administrasjonen anbefaler at Rådhusparken opparbeides som plass med fast dekke. Saksopplysninger Bakgrunn Forslaget til reguleringsplan er en oppfølging av vedtak i bystyret. Det gjelder særlig vedtak i møte 08.09.2011, sak 11/124, om opprusting av Rådhusparken/Solparken som park/uterom og finansiering av dette, og vedtak i møte 27.03.2014, sak 14/33, om realisering av et offentlig parkeringsanlegg i Rådhusparken/Solparken. Det siste vedtaket har følgende ordlyd: 1. Administrasjonen bes arbeide videre med realisering av et offentlig parkeringsanlegg i Rådhusparken/Solparken med to underjordiske plan med minimum 365 biloppstillingsplasser og reetablering av park over parkeringsanlegget. Anbud på Panlegget med minimumsløsning og opsjon på skalering opp til ca 690 biloppstillingsplasser innhentes før størrelsen på anlegget besluttes. 2. Parkeringsanlegget skal minimum – dekke generelle parkeringsbehov for Bodø sentrum – dekke parkeringskrav for det nye rådhuset – dekke parkeringskrav for Kulturkvartalet Stormen – erstatte biloppstillingsplasser som falt bort ved bygging i Kulturkvartalet. 3. Hovedpart av sykkelparkering til rådhusprosjektet søkes løst under Rådhusparken. 4. Parkeringsanlegget i Rådhusparken/Solparken innarbeides i økonomiplanen. Reguleringsplanen er utarbeidet av Bodø kommune, teknisk avdeling. Planstatus Det er kommuneplanens arealdel 2014-2026 som gjelder for området. Arealet er disponert til friområde/park med parkeringsanlegg under grunnen. Det er krav om reguleringsplan. Parkeringsanlegget under grunnen inngår i kommuneplanen som ett av tre framtidige offentlige parkeringsanlegg under grunnen i sentrum/bykjernen. De andre er planlagt i kvartal 99, nedfor fylkesbygget, og i Anna Benoniparken, øst for Bankgata mellom Storgata og Kongens gate. De offentlige parkeringsanleggene sees i forhold til parkeringsbestemmelsene for nybygg i Bodø kommune og muligheten for frikjøp i sone A – bykjernen. Planforslaget Planforslaget tar utgangspunkt i mulighetsstudie for parkeringsgarasje under grunnen i Rådhusparken (Rambøll, 20.08.2013) og idéskisser til utforming av området foran Rådhuset i forprosjekt for nytt rådhus (Atelier Lorentzen Langkilde, mai 2015). Planforslaget er avgrenset til Rådhusparken og Solparken med tilliggende gater, se under. Avgrensing av planområdet Denne reguleringsplanen grenser til detaljregulering for Rådhuskvartalet, som ble vedtatt i bystyrets møte 10. september. Administrasjonen har utredet grunnlaget for dimensjonering av parkeringsanlegget. Det er dokumentert at anlegget kan bygges for inntil ca. 700 bilplasser. Oppsummert er grunnlaget følgende: Minimum Maksimum 1. Nytt rådhus 59 bilplasser 94 bilplasser 2. Stormen 292 bilplasser 292 bilplasser 3. Andre bygg i bykjernen med frikjøp 30 bilplasser 30 bilplasser 4. Offentlige parkeringsplasser som er fjernet 72 bilplasser 72 bilplasser 5. Offentlige parkeringsplasser som forsvinner som 92 bilplasser 92 bilplasser følge av denne planen 6. Offentlige parkeringsplasser som forsvinner som 31 bilplasser 31 bilplasser følge av igangsatt planarbeid (Nedre torg) 7. Framtidig behov knyttet til frikjøp - reserve 50 bilplasser 100 bilplasser Sum 626 bilplasser 711 bilplasser Tjenestebiler for rådhuset er ikke inkluder i beregningen ovenfor, kun det som utløses av parkeringsbestemmelsene for kontorbygg. Antallet er rundt 30 biler. Garasjen må i tillegg dimensjoneres for sykler til nytt rådhus som ikke kan dekkes innenfor Rådhuskvartalet. Det vises til planbeskrivelsen, punkt 6.3 og vedlegg datert 10.06.2015. Det er utført en trafikkanalyse (Asplan Viak) som har vurdert de trafikale konsekvensene av parkeringsgarasjen, og dessuten flere scenarier for stenging av gatene rundt parkene. Det er særlig to hensyn som ligger bak scenariene: • • god atkomst og avvikling av trafikk inn og ut av parkeringsanlegget sett i forhold til minst mulig ulemper for gatene rundt, herunder kollektivtrafikken best mulig skjerming av parkene i forhold til trafikk inntil disse og som deler opp det grønne området (parkene og kvartalene med domkirka og museet) Ønsket er å optimalisere disse hensyn. På bakgrunn av analysen foreslås Torvgata stengt for biltrafikk mellom Rensåsgata og Kongens gate. Kongens gate og Prinsens gate holdes åpne for gjennomkjøring, men forutsettes utformet slik at kjøring skal skje på premissene til de myke trafikantene, jfr. dagens Kongens gate foran Rådhuset. Arealbruk Solparken er gitt reguleringsformålet park, mens Rådhusparken er regulert til plass. Torvgata mellom Rensåsgata og Kongens gate er regulert til gang-/sykkelveg. Deler av Kongens gate og Prinsens gate er regulert til gatetun. Øvrige gater og atkomst til garasje er regulert til kjøreveg. Det forutsettes kantparkering i Havnegata foran Posthuset. Atkomsten til garasjen er fra Prinsens gate. Fortauene har reguleringsformål fortau. Trappe- og heishus for atkomst til parkeringsanlegget er vist med formål tekniske bygninger. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til disse og tillater også at størrelse og plassering kan justeres. Under grunnen er arealet for største utstrekning av parkeringsgarasjen regulert til parkeringsanlegg. Det betyr at det reguleringsmessig åpnes for et anlegg på inntil ca. 700 bilplasser. I reguleringsplanen for Rådhuskvartalet er det regulert en kulvert under rådhuset for fotgjengeratkomst mellom parkeringsgarasjen og Dronningens gate. Tilknytning mellom denne og garasjen er vist med symbol. Det samme gjelder tilknytning under grunnen til selve rådhuset. Planforslag – på bakken - under bakken Det stilles krav i reguleringsbestemmelsenes § 3.1 om at området over bakken skal opparbeides etter en samlet illustrasjonsplan for hele området. Illustrasjonsplanen skal godkjennes av bystyret. Minnesmerkene for 22. juli og Fridtjov Anderssen skal opprettholdes og inngå i planen. Musikkpaviljongen foreslås revet. I reguleringsbestemmelsenes §§ 3.2 og 3.3 er det gitt føringer for innhold og utforming. En viktig føring er at parken skal opparbeides og tilrettelegges som familiepark med tilbud til alle brukergrupper. Det skal spesielt tilrettelegges for barn og unge på en måte som innbyr til variert lek og opphold. Plassen skal opparbeides som rådhuspark tilrettelagt for alle brukergrupper og et bredt bruksområde. Plassen skal kunne benyttes til store arrangement. Innenfor disse rammene kan det vurderes om andre eksisterende elementer kan innpasses og videreføres, f.eks. hvalrossen. Planprosess Oppstart av planarbeid ble annonsert i juni 2013. Det var tidligere en planprosess knyttet til utformingen av Rådhusparken/Solparken høsten 2012 - vinteren 2013, med egen prosjektgruppe og utadrettet prosess, se planbeskrivelsens kap. 3.1. I forbindelse med oppstart kom det inn innspill fra Nordland fylkeskommune, Bodø kirkelige fellesråd, Nordlandsnett og Bodø kommune, Kulturkontoret. Innspillene er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen, kap. 3.2, og tatt hensyn til i utformingen av planen. Mest tungtveiende innspill kom fra Nordland fylkeskommune, og gikk på forholdet mellom parkeringsetablering og kollektivtrafikk. Fylkeskommunen signaliserte at innsigelse kan bli vurdert om ikke disse hensynene ivaretas. Før planforslaget var helt ferdig ble det gitt en orientering til Komite for plan, næring og miljø i møte 2. juni 2015. Det ble da gitt klarsignal for at planforslaget kunne legges ut til høring og offentlig ettersyn etter administrativt vedtak. Byplansjefen vedtok ut fra dette, og etter delegert myndighet, å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn og høring. Planforslaget var ute til høring i tiden 8. juli – 4. september 2015. Det ble orientert om planen i Planforum Nordland 2. september. Det er kommet i alt 9 uttalelser til planforslaget. Uttalelsene er fra Fylkesmannen i Nordland, Sametinget, Statens vegvesen, Nordland fylkeskommune, Kirkevergen, Nordlandsnett, Bodø næringsforum, Bodø gårdeierforening og Johanne Kobberstad (privat). Disse er referert og kommentert under. Vurderinger Uttalelser Fylkesmannen i Nordland Uttrykker tilfredshet med at anlegget på bakken skal tilrettelegges for alle brukergrupper, med spesiell fokus på barn og unge. Sametinget Minner om at barns beste skal være et grunnleggende hensyn (barnekonvensjonen) Mener at kommunen aktivt må involvere barn og unge i arbeidet med illustrasjonsplanen, og ber om at dette tas inn som bestemmelse (illustrasjonsplanen skal utarbeides med direkte medvirkning av barn og unge) Uttalelsen tas til orientering. Tatt inn som tillegg til § 3.1 i bestemmelsene. Kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredede samiske kulturminner i området Er tilfreds med den generelle aktsomhetsog meldeplikten i reguleringsbestemmelsenes § 2.5 Uttalelsen tas til orientering. Planforslaget berører ikke fylkesveg eller riksveg, og Statens vegvesen har ingen merknader Uttalelsen tas til orientering. Statens vegvesen Nordland fylkeskommune Planfaglig uttalelse: Viser til sitt innspill ved oppstart om at parkeringsbehovet i sentrum må dokumenteres og legges til grunn for planarbeidet, og viser videre til dokumentasjonen i saken som ivaretar dette Ba også i innspillet om en redegjørelse for parkeringsbehovet i ulike deler av sentrum, og kan ikke se at det følger saken. Legger likevel til grunn at dette er belyst i forbindelse med revidering av parkeringsbestemmelsene i kommuneplanens arealdel Fotgjengeratkomst til parkeringsanlegg i kulvert under rådhuset krever samordning av disse planene jfr. uttalelse til reguleringsplan for Rådhuskvartalet Ber om at tilrettelegging for sykkelparkering i parkeringsanlegg opparbeides slik at det oppfattes trykt og attraktivt Ber om vurdering av tilrettelegging for lading av el-sykler Tas til orientering Tas til orientering Fremgår av bestemmelsenes § 3.4 Viktig innspill. Tas inn i reguleringsbestemmelsenes § 3.4 Viktig innspill. Tas inn i reguleringsbestemmelsenes § 3.4 Omregulering av Rådhusparken til torg med fast dekke vil bidra til å redusere grøntarealer i sentrum; ber om at omdisponering ikke bidrar til reduksjon av det samlede grøntarealet i sentrum Er positiv til at historisk kjente elementer, som «hvalrossen» skal vurderes innpasset i framtidig anlegg (bestemmelsene § 3.1) Ber om at det tas inn i bestemmelsene for Solparken at den også skal tilrettelegges for elektrisitet, vann og avløp for å sikre en allsidig bruk, f.eks. offentlig toalett Kulturminnefaglig uttalelse: Viser til formulering i planbeskrivelsen, punkt 6.9, og anbefaler at denne tas inn i reguleringsbestemmelsene Viser til at plaskebassenget og hvalrosskulpturen har vært viktige elementer i Rådhusparken siden 1960-tallet som mange har et forhold til, og anbefaler at identitetsverdien tas med i vurderingen av om disse skal inngå i fremtidig løsning Viser til at vannspeilet i domkirkekvartalet var sett i sammenheng med bassenget i Rådhusparken Fylkeskommunen ber om å bli involvert som høringsinstans ved behandling av illustrasjonsplanen Samferdselsfaglig uttalelse: Ber kommunen i det videre arbeidet finne løsninger som i størst mulig grad tilrettelegger for kollektivtrafikk og aktiv transport (gående og syklende). Det henvises til fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer. Folkehelsefaglig uttalelse: Omregulering av Rådhusplassen til fast dekke bidrar til å redusere grøntarealer i Bodø sentrum. Er bekymret for at grøntsrukturen blir redusert og fragmentert, og ber om at det grønne prinsipp legges til grunn, og at verdifulle grøntområder og parker ikke omreguleres til andre formål Kirkevergen Nordlandsnett Har gitt en standard uttalelse om hensyn som må tas til elektriske kabler og anlegg, samt at planlegging av tiltak som er nødvendige må gjøres i nært samarbeid med dem. Ber om at det vurderes å stenge Prinsens gate mellom Nordlandsmuseet og domkirken. Begrunnes med arbeid med å samle relevante aktører i et kraftsenter i forbindelse med domkirken, samtidig som Nordlandsmuseet har tanker om videre utvikling/utvidelse Dette kommenteres spesielt under «Vurderinger» Tas til orientering Samme innspill også fra andre. Tatt inn som tillegg til reguleringsbestemmelsenes § 3.2 Mener dette er ivaretatt i plankartet og bestemmelsene, og finner ikke grunn til å ta dette inn i tillegg Tas som innspill til arbeidet med illustrasjonsplanen Tas til orientering Fylkeskommunen har tidligere vært med i prosjektgruppen, og det er naturlig at de blir involvert i videre arbeid i en eller annen form Dette er også i tråd med kommunens egne målsettinger Synspunktet tas til orientering. Problemstillingen kommenteres spesielt under «Vurderinger» Området inngår ikke i planen. Problemstillingen må tas opp spesielt i forbindelse med eventuell regulering av Domkirkekvartalet Tas til orientering. Dette vil tas opp i videre planlegging/prosjektering Bodø Næringsforum (BNF) Mener dette er et «byutviklingsprosjekt». Har følgende innspill: BNF ønsker å være høringspart i forbindelse med tiltaksplan i anleggsfasen (Planbestemmelsenes § 2.6) Bodø Gårdeierforening Støtter mulighet for to sceneplasseringer (§ 3.3) Mener parkeringsanlegget skal være i 2 plan (§ 3.4) (framtidig frikjøp, gjesteparkering) Ønsker vurderinger inkl. kostnadsberegninger av varmeanlegg i Rådhusparken/der det er harde flater Offentlig toalett må vurderes Opptatt av plassering av vann, avløp og strømuttak samt belysning Ber om at det vurderes skøytebane, vannspeil, badeanlegg, fontener osv. i planene og kostnadsberegningen Ber om at det vurderes moderne lekearealer som er attraktive for både dagens og morgendagens barn Ber om spesifisering av hva som legges i «gatetun»/»shared space» Ber om at største alternativ gjennomføres Gårdeierforeningen støtter: Valg av plassering av nytt parkeringsanlegg Valg av toppdekke for Rådhusparken, slik at det blir et flerfunksjonelt byrom. Dette forutsetter at også Solparken samtidig blir oppgradert som et grønt parkanlegg Kommentarer/utdyping: Det er i dag betydelig underdekning av parkeringsplasser i bykjernen, og byen vokser i tillegg hurtig. Derfor svært viktig at det ikke etableres et parkeringsanlegg som raskt er for lite. Må derfor utbygges i to plan og etter største alternativ. Ang. rådhusplass som flerfunksjonelt byrom: o må ha tilstrekkelig strømuttak, vann og avløp for fremtidig brukogså for store arrangement o varme (smelteanlegg) må vurderes o ulike installasjoner som sikrer daglig bruk, fleksibilitet Ønsker å være med i prosessen om utforming av byrommet Johanne H. Kobberstad (nabo) Mener det er et meget viktig prosjekt for bykjernen, og håper det får tilstrekkelig oppmerksomhet Det har blitt stadig færre grøntområder og parker i sentrumskjernen. Som hundeeier mener hun det er svært viktig med grøntområder. Er derfor mot at Rådhusparken omgjøres til plass med fast Byplan er enig i at naboer og berørte, herunder organiserte interesser, skal involveres i utformingen av tiltaksplanen. Reguleringsbestemmelsenes § 2.6 er gitt et tillegg om medvirkning. Tas til orientering Synspunktet tas til orientering. Byplan mener dette må være opp til tiltakshaver Varmeanlegg kan vurderes som del av illustrasjonsplanen. Er tatt inn i bestemmelsenes § 3.1 Synspunktet tas til orientering. Avklares i illustrasjonsplanen Synspunktet tas til orientering. Avklares i illustrasjonsplanen Synspunktet tas til orientering. Avklares i illustrasjonsplanen Mener dette kommer tydelig fram i reguleringsbestemmelsenes § 3.8 Synspunktet tas til orientering Synspunktet tas til orientering Synspunktet tas til orientering Synspunktet tas til orientering Synspunktet tas til orientering. Problemstillingen kommenteres spesielt under «Vurderinger» Det er naturlig at Bodø gårdeierforening blir involvert i arbeidet med illustrasjonsplanen Synspunktet tas til orientering Synspunktet tas til orientering. Problemstillingen kommenteres spesielt under «Vurderinger» dekke. Mener at konserter også kan arrangeres på grønne plener. Asfalt eller steinheller blir sterilt. Ønsker en grønn by. Forholdet til statlige og regionale myndigheter Nordland fylkeskommune påpekte i innspill ved oppstart av planarbeidet at dersom kommunen ikke tilpasser antall parkeringsplasser til dokumenterte behov for parkering i sentrum, enten gjennom oppheving, endring eller tilpasning av gjeldende reguleringsplaner, vil dette kunne være i strid med vesentlige regionale interesser, noe som kan gi grunnlag for innsigelse. Med grunnlag i behovsberegninger, kommuneplanens arealdel 2014-2026 og oppheving av reguleringsplanene for Gågategarasje vest og øst, finner fylkeskommunen at parkeringsbehov og grunnlag er tilstrekkelig dokumentert. De har derfor ingen innsigelse. Det er heller ikke kommet innsigelse fra statlige myndigheter. Vurdering av høringsuttalelser De prinsipielle forhold som tas opp i uttalelsene til planforslaget er først og fremst om dagens Rådhusplass skal ha fast dekke eller være grønn. Dette er kommentert i et eget punkt under. Bodø gårdeierforening tar opp valg av lokalisering av parkeringsanlegg, og gir støtte til denne. Ellers kommenterer uttalelsene detaljerte forhold ved utformingen av byrommet. Dette går på forhold som: innpasning av offentlig toalett tilrettelegging for lek og aktivitet, installasjoner strømuttak, vann og avløp videreføring av elementer som basseng og hvalrosskulptur varme/smelteanlegg For parkeringsanlegget kommenteres: størrelse og antall etasjer under grunnen tilrettelegging for god sykkelatkomst ladestasjoner for el-sykler Det er også uttrykt ønske fra de fleste om å få bli involvert i det videre arbeidet med illustrasjonsplan for anlegget over bakken, jfr. reguleringsbestemmelsenes § 3.1. Fylkesmannen stiller krav til barn og unges medvirkning. Det vises til sammendrag og kommentarer til de enkelte uttalelsene over. Det er gjort noen endringer og tilføyelser i reguleringsbestemmelsene som følge av uttalelsene. Det gjelder bestemmelsenes §§ 2.6, 3.1, 3.2 og 3.4. Det som er å bemerke er at foruten spørsmålet om fast dekke på Rådhusplassen, er det kun positive uttalelser til planforslaget. Dette vurderes av flere som et viktig byutviklingsprosjekt. Rådhusplass eller Rådhuspark Fylkeskommunen og en privat uttalelse er kritisk til forslaget om at dagens Rådhuspark utformes som en plass med fast dekke. Man mener dette bidrar til å redusere grøntarealer i Bodø sentrum, og at grøntstrukturen blir redusert og fragmentert. Bodø gårdeierforening er på sin side positiv til forslaget. Ingen andre har kommentert dette. Administrasjonens argumenter for forslaget har i hovedsak vært todelt. Det første er bruksmulighet. En kombinasjon av en plass med fast dekke og parken med plener, busker og trær gir et større register å spille på med hensyn til bruk, møblering, installasjoner og aktiviteter. Begge har sine fortrinn og begrensinger; sammen styrker de hverandre gjensidig. Her tenkes det både på den daglige bruk gjennom året, men også tilrettelegging for de helt store arrangementene. Dagens musikkpaviljong i Solparken forutsettes fjernet. Med dette grepet vil Rådhusparken og Solparken bli bedre knyttet sammen, og Solparken kommer bedre til sin rett. Ved å gjøre Torvgata til gang-/sykkelveg, med mulighet til å gjøre den smalere og ta deler inn i park- og plassarealet, knyttes området bedre sammen med grøntarealet rundt museet og domkirka. Det er også mulig å plante trær inntil den foreslåtte plassen. Den andre begrunnelsen er forholdet til det planlagte Bodø nye rådhus. Et samlet og representativ rådhus legitimerer en rådhusplass som den gamle hovedinngangen, som skal videreføres, henvender seg mot. Omkranset av Bodø rådhus, Bodø domkirke og Postgården gir dette en mulighet til en både vakker og attraktiv plass. Det er viktig å ta vern av grøntareal på alvor, og kommuneplanens arealdel har en bestemmelse om dette i § 1.9: «Alle grøntområder i byutviklingsområdet skal bevares, og det er ikke tillatt med nedbygging eller privatisering av slike områder. …» Etter administrasjonens oppfatning ligger hensikten med denne bestemmelsen særlig i andre ledd, at det ikke er tillatt med nedbygging eller privatisering. I dette tilfellet er det ikke snakk om hverken nedbygging eller privatisering, men omforming med tanke på økt bruk. Administrasjonen ser også at det er gode argumenter for en grønn Rådhuspark, slik det er framsatt i merknadene. Om dette er politisk ønsket, kan det gis som en reguleringsmessig ramme for illustrasjonsplanen som skal lages. Både plankartet og reguleringsbestemmelsene må i så fall endres i henhold til dette før endelig vedtak. Trafikkavvikling I trafikkutredningen ble flere scenarier for stenging av gater vurdert. Rådgiver anbefaler ikke at noen av de langsgående gatene stenges for biltrafikk, fordi det skyver trafikken over på andre gater med uheldige konsekvenser. Stenging av Torvgata for biltrafikk vurderes å ha mange positive konsekvenser, og få negative. Den trafikale konsekvensen av planforslaget er at trafikkmengden i Prinsens gate og Bankgata kommer til å øke. I Prinsens gate blir størst økning mellom Bankgata og innkjøringen til garasjeanlegget, anslått til ca. 4650 ÅDT, som er en tredobling. Til sammenlikning har Sjøgata 11 – 12000 ÅDT. Det antas å bli en vesentlig økning i østre del av Prinsens gate (fra 1450 til ca. 2550 ÅDT) og en mindre økning i vestlige del fram til Hålogalandsgata (fra 1480 til ca. 1800 ÅDT). Trafikkøkningen i Bankgata antas på det meste å øke rundt 30 % ut over dagens situasjon, mest på kvartalene nærmest Prinsens gate. Begge disse gatene framstår som hovedakser for biltrafikk i bykjernen sammen med Sjøgata og Hålogalandsgata. Beregningene er basert på at det største garasjeanlegget gjennomføres. Det er også lagt til grunn at all trafikk til og fra garasjeanlegget er «nyskapt trafikk», altså på toppen av dagens trafikk. I realiteten vil det også være overføring fra eksisterende parkeringsanlegg og erstatning for trafikk til parkering som er fjernet eller skal fjernes. Beregningen kan derfor sees på som et «worst case». Sannsynligvis vil det bli en omfordeling slik at særlig Sjøgata blir avlastet. Uansett plassering av et stort parkeringsanlegg vil det medføre økt trafikk i tilsluttende gatenett. Trafikken vil ikke influere på avviklingen av busstrafikk. Det vises for øvrig til Trafikkanalysen Forholdet til nytt rådhus I selve rådhuskvartalet er det ikke mulig å løse parkeringsbehovet for bilparkering til det nye rådhuset, og kun en del av kravet til sykkelparkering. Etter parkeringsbestemmelsene for kontorbygg utløser byggeprosjektet et krav på 59 – 94 bilplasser. I dette er ikke medtatt det spesielle behovet knyttet til tjenestebiler, som antas å utgjøre ca. 30 kjøretøy. Kravet til sykkelplasser er 234, der vel halvparten kan løses på egen grunn. Etter bystyrets vedtak er nytt rådhus en del av grunnlaget for dimensjonering av nytt parkeringsanlegg. Reguleringsplanen er dessuten utformet med tanke på en mulig fysisk sammenknytning av nytt rådhus og parkeringsanlegget. Muligheten for en god tilknytning av parkeringsanlegget til sentrum er avhengig av at kulvert under rådhuset til Dronningens gate realiseres. Konsekvenser Gjennomføring av et parkeringsanlegg i Rådhusparken/Solparken vil oppfylle forpliktelsen Bodø kommune har etter frikjøpsordningen til å bygge offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i forhold til gjennomført frikjøp (Stormen, Havet m.fl.). Videre løses parkeringsbehovet knyttet til nytt rådhus, både for publikum, tjenestebiler og ansatte. Det har også vært gitt løfter til næringslivet om erstatning av parkeringsplasser som er fjernet på grunn av Stormen og forlengelsen av gågata. Anlegget vil dessuten få en sentral plassering i forhold til tyngdepunktet for handel, og god tilknytning mot torvet. Svakheten er at avstanden til vestre del av bykjernen, Nerbyen, er noe lang. Reguleringsplanen, sammen med reguleringsplanen for Rådhuskvartalet, gir dessuten ramme for et byutviklingsprosjekt med tre pilarer; et flerfunksjonelt og representativt offentlig byrom, et nytt samlet rådhus og et sentralt parkeringsanlegg for bykjernen. Om planen ikke vedtas må særlig spørsmålet om parkering for nytt rådhus avklares, og det samme om opprusting av parkene kan gjennomføres uavhengig av parkeringsanlegget. Dessuten må det avklares hvordan kommunen skal oppfylle sine forpliktelser knyttet til frikjøpsordningen og eventuelt erstatningsplasser for fjernet parkering. Konklusjon og anbefaling På bakgrunn av de føringer som er gitt i tidligere bystyrevedtak anbefaler administrasjonen at detaljreguleringsplanen for Rådhusparken/Solparken godkjennes med de endringene som er gjort i planbestemmelsene etter høring og offentlig ettersyn. Administrasjonen anbefaler at Rådhusparken opparbeides som plass med fast dekke. Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut A. Hernes kommunaldirektør Annelise Bolland byplansjef Saksbehandler: Knut Kaspersen Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Forslag til plankart - på grunnen, datert 30.06.2015 2 Forslag til plankart - under grunnen, datert 30.06.2015 3 Forslag til planbestemmelser, datert 21.09.2015 4 Forslag til planbeskrivelse, datert 21.09.2015 Andre dokumenter: Andre dokumenter finnes her: http://bodo.kommune.no/planer-til-politiskbehandling/category8036.html Y 473700 Y 473600 Y 473500 Y 473400 X 7463100 Tegforklaring Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL2008 §12-5 NR.2) Kjøreveg Fortau Torg Gatetun Gang/sykkelveg Tekniske bygg/konstruksjoner Reguleringsplan-Grønnstruktur (PBL2008 §12-5 NR.3) Park X 7463000 Reguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008 Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Avkjørsel Kartopplysninger Dato for basiskart: 30.06.2015 Koordinatsystem: Høydegrunnlag: UTM sone 33 / Euref89 NN1954 Ekvidistanse: 1 m Kartmålestokk: 1:1000 A3 0 10 20 N 30 REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER 40 m 2015010 Forslagstiller(e): Vertniv 2 Bodø kommune Dato: 30.06.2015 SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Saksnr. Revisjon, plankart Varsel om oppstart av planarbeidet 1. gangs behandling i PNM-komiteen Offentlig ettersyn i perioden: Sluttbehandling i Bystyret PLANEN UTARBEIDET AV: Dato 30.06.2015 Oppstartsmøte X 7462900 Saksnr.: Arealplan-ID: Bodø kommune Signatur GMJ Y 473700 Y 473600 Y 473500 Y 473400 X 7463100 Tegforklaring Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL2008 §12-5 NR.2) Parkeringshus/-anlegg Reguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008 Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning X 7463000 Formålsgrense Avkjørsel Illustrasjon RpGrense, vertniv 2 Kartopplysninger Dato for basiskart: 30.06.2015 Koordinatsystem: UTM sone 33 / Euref89 NN1954 Høydegrunnlag: Ekvidistanse: 1 m Kartmålestokk: 1:1000 A3 0 10 20 N 30 REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER 40 m 2015010 Forslagstiller(e): Vertniv 1 Bodø kommune Dato: 30.06.2015 SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Saksnr. Revisjon, plankart Varsel om oppstart av planarbeidet 1. gangs behandling i PNM-komiteen Offentlig ettersyn i perioden: Sluttbehandling i Bystyret PLANEN UTARBEIDET AV: Dato 30.06.2015 Oppstartsmøte X 7462900 Saksnr.: Arealplan-ID: Bodø kommune Signatur GMJ PLANBESTEMMELSER FOR RÅDHUSPARKEN/SOLPARKEN, SENTRUM, PLAN ID 2015010 Dato for siste behandling i PNM komiteen den Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr. formannskapssekretær §1 GENERELT §1.0 Formål Reguleringsplanen skal legge til rette for opprusting og oppgradering av Rådhusparken/Solparken til et flerfunksjonelt og representativt offentlig byrom, kombinert med et offentlig parkeringsanlegg i to plan under grunnen. §1.1 Planavgrensning Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med plan ID 2015010. Det er utarbeidet plankart for to vertikalnivåer, på grunnen og under grunnen. §1.2. Planområdets arealformål Området reguleres til følgende formål, jfr. plan- og bygningsloven § 12-5: Park (o_GP) Plass (o_ST) Parkeringsanlegg (o_SPH) Tekniske bygninger (o_STB) Gang-/sykkelveg (o_SGS) Fortau (o_SF) Gatetun (o_SGT) Kjøreveg (o_SKV) Dato: 21.09.2015 Side 1 av 4 § 2 FELLES BESTEMMELSER §2.1. Atkomst Atkomst til parkeringsanlegg er vist på plankartet med byggeområder for trappe- og heishus (o_STB) og atkomstsymboler. Plassering av trappe- og heishus kan justeres i henhold til byggetegninger for parkeringsanlegg. Sammenbinding mellom parkeringsanlegg og gangatkomst under rådhuset til Dronningens gate og mellom parkeringsanlegg og rådhus kan tilpasses endelige byggetegninger for rådhuset. §2.2. Universell utforming For uteområdene og atkomst til og i parkeringsanlegget gjelder krav til universell utforming fastsatt i Byggeteknisk forskrift (TEK). §2.3. Byggegrenser Der byggegrenser ikke er vist er den sammenfallende med formålsgrensen. §2.4. Forurensing i grunnen Det skal gjøres en kartlegging av mulig forurensing i grunnen, og det stilles krav om tiltaksplan for håndtering av eventuelle forurensede masser i henhold til forurensingsforskriftens kap. 2. §2.5. Automatisk fredede kulturminner Dersom funn, gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med gravearbeidene, skal arbeidet stanses omgående og kulturminnemyndighetene underrettes, jfr. Lov om kulturminner § 8, 2. ledd. §2.6. Tiltak i anleggsfasen Det skal utarbeides en egen tiltaksplan for hvordan farer og ulemper for beboere og næringsliv i nærområdet skal håndteres i anleggsfasen. Det gjelder spesielt transport og trafikk, støy, støv og rystelser. Ulemper for offentlig transport og trafikkavvikling skal også utredes. Støy fra bygge- og anleggsvirksomheten skal håndteres i samsvar med kap. 4 i Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442/2012. I arbeidet med tiltaksplanen skal berørte naboer og aktuelle interessegrupper gis anledning til medvirkning. Tiltaksplanen, med håndtering av problemene og avbøtende tiltak, skal godkjennes av Byteknikk. § 3. OMRÅDER FOR AREALBRUKSFORMÅL § 3.1. Felles for park (GP) og plass (ST) Parken (GP) og plassen (ST) skal opparbeides etter en samlet illustrasjonsplan som også omfatter de offentlige trafikkområdene inntil, dvs. deler av Kongens gate, Prinsens gate, Torvgata, Havnegata og Rensåsgata. I denne illustrasjonsplanen skal det være avklart hvilke eksisterende installasjoner som skal videreføres. Minnesmerket for 22. juli og for komponisten Fridtjov Anderssen skal inngå i det framtidige anlegget. Dagens musikkpaviljong skal fjernes og inngår ikke i planen. I området skal sykkelparkeringsplasser for besøkende innpasses. Offentlig toalett vurderes innpasset. Dato: 21.09.2015 Side 2 av 4 I den samlede planen skal sammenhengen til parkanlegget rundt Nordlandsmuseet og Bodø domkirke utnyttes til beste for helheten. Illustrasjonsplanen skal omfatte materialvalg, beplantning, installasjoner og utstyr, minnesmerker som skal inngå, trappe- og heishus, interne gangveger, belysning, strømuttak, vannuttak, eventuelt avløp, mv. Illustrasjonsplanen skal utarbeides med direkte medvirkning fra barn og unge. Illustrasjonsplanen skal godkjennes av bystyret. § 3.2. Park (GP) Parken (GP) skal opparbeides og tilrettelegges som en familiepark, med tilbud for alle brukergrupper. Det skal spesielt tilrettelegges for barn og unge på en måte som innbyr til variert lek og opphold. Dette hensynet skal ivaretas gjennom parkens utforming og ved valg av installasjoner og plasseringen av disse. I utformingen må det legges til rette for tekniske anlegg for store arrangement, slik som strøm, vann og avløp mv. § 3.3. Plass (ST) Plassen (ST) skal opparbeides som rådhusplass tilrettelagt for alle brukergrupper og et bredt bruksområde. Plassen skal kunne benyttes til store arrangement, både for seg selv og i sammenheng med parken. I utformingen må det legges til rette for plassering av mobil scene, samt nødvendige tekniske anlegg for store arrangement, slik som strøm, vann og avløp mv. Mobil scene skal kunne plasseres både inntil Kongens gate og Prinsens gate. § 3.4. Parkeringsanlegg (SPH) Det kan etableres parkeringsanlegg under grunnen i område SPH (vertikalnivå under bakken). Anlegget kan være i to plan. Bilatkomst skal være fra Prinsens gate som anvist. Det kan etableres trappe- og heishus over bakken som vist på plankart i områdene STB. Garasjeanlegget dimensjoneres for biler i henhold til dokumentert behov, og skal også dimensjoneres for sykkelparkering for nytt rådhus i henhold til behov. Endelig størrelse på garasjeanlegget bestemmes av bystyret innenfor disse rammene. Parkeringsanlegget skal knyttes til gangkulvert under rådhuset til Dronningens gate og direkte til rådhuset som vist med pilsymbol. Det må tilrettelegges for trygg sykkelatkomst til garasjen. Ladestasjoner for el-sykler innpasses i anlegget. Garasjeanlegget skal dimensjoneres og utformes slik at det blir bruksvennlig med hensyn til manøvrering, fri høyde, belysning, material- og fargebruk. Som retningslinje vises det til Parkering Rådhusparken – mulighetsstudie, Rambøll 20.08.2013, punkt 3.1 Generelt. Dekket over garasjeanlegget skal dimensjoneres for den bruken som framgår av bestemmelsene for park (GP) og plass (ST), jfr. §§ 3.2 – 3.3: Dato: 21.09.2015 Side 3 av 4 dekket under Kongens gate, Prinsens gate og Torvgata dimensjoneres for de største kjøretøy, og for aktuelle punktlaster ved lasting og lossing dekket under plassen (ST) dimensjoneres for mobil scene og tett menneskemasse i bevegelse dekket under parken (GP) dimensjoneres for tett menneskemasse i bevegelse § 3.5. Tekniske bygninger (STB 1-5) Innenfor disse områdene kan det bygges trappe-/heishus for atkomst og rømning fra garasjeanlegget. Størrelse og plassering kan justeres i henhold til detaljplan for garasjeanlegget. Det skal legges stor vekt på utformingen av disse byggene, og de skal i så stor grad som mulig integreres i oppbyggingen av plassen og parken. Det stilles krav om høy arkitektonisk kvalitet, gjerne med skulpturell utforming. § 3.6. Gang-/sykkelveg (SGS 1-2) Torvgata mellom Rensåsgata og Kongens gate reguleres til gang-/sykkelveg. Gjennomkjøring for motorisert trafikk tillates ikke med unntak av brøyting og vedlikehold samt utrykningskjøretøy. Gateprofilen kan endres med innsnevring av selve trafikkarealet. Detaljplan skal godkjennes av Byteknikk. § 3.7. Fortau (SF 1-5) Fortau skal opparbeides i henhold til kommunalteknisk norm og føringene i Formveileder for byrom i Bodø sentrum, datert 21.09.2012. Detaljplan skal godkjennes av Byteknikk. § 3.8. Gatetun (SGT 1-2) Gatetunene skal opparbeides med spesiell vekt på å binde sammen rådhus med rådhusplass, og rådhusplass med park. Det tillates gjennomkjøring for motorisert trafikk, men det skal skje på premissene til de myke trafikanter. Virkemidlene er valg av gatebelegg og utforming av overganger/kanter, pullerter o.l. Detaljplan skal godkjennes av Byteknikk. § 3.9. Kjøreveg (SKV 1-5) Gatene skal opparbeides i henhold til kommunalteknisk norm. SKV 4 er nedkjøringsrampe til parkeringsgarasje. Detaljplan skal godkjennes av Byteknikk. § 4 REKKEFØLGEBESTEMMELSER § 4.1. Før det kan gis igangsettingstillatelse for anlegg på bakken skal en samlet illustrasjonsplan for hele planområdet være godkjent av bystyret. § 4.2. Før det kan gis igangsettingstillatelse for parkeringsgarasje skal tiltaksplan for anleggsfasen være godkjent av Byteknikk, jfr. § 2.5. § 4.3. Før det kan gis igangsettingstillatelse for offentlige trafikkområder og kommunaltekniske anlegg som inngår i planen, skal detaljplan være skriftlig godkjent av Byteknikk. § 4.4. Før det kan gis brukstillatelse eller ferdigattest for parkeringsanlegget skal offentlig infrastruktur som inngår i tillatelsen være ferdigstilt. § 4.5. Før det kan gis ferdigattest for anlegget på bakken skal hele anlegget være ferdig i henhold til godkjent illustrasjonsplan. Brukstillatelse for deler av anlegget kan godkjennes så fremt det har en naturlig avgrensing og er ferdigstilt i henhold til gitte tillatelser. Dato: 21.09.2015 Side 4 av 4 PLA ANBESKRIV VELSE DETA ALJREG GULERIN NGSPLA AN FOR R RÅSH HUSPAR RKEN/ SOLP PARKEN N, SENT TRUM Bodø komm mune Utarbeeidet av B Dato: 221.09.201 15 Side 1 av 25 5 Innhold 1 Sammendrag ................................................................................................................................... 4 2 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 4 2.1 Hensikten med planen ............................................................................................................ 5 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold ............................................................................... 6 2.3 Tidligere vedtak i saken ........................................................................................................... 6 2.4 Utbyggingsavtaler .................................................................................................................... 7 2.5 Krav om konsekvensutredning? .............................................................................................. 7 3 Planprosessen .................................................................................................................................. 8 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart .............................................................................. 8 3.2 Innspill til planarbeidet ............................................................................................................ 8 4 Planstatus og rammebetingelser ................................................................................................... 11 4.1 Overordnede planer .............................................................................................................. 11 4.2 Gjeldende reguleringsplaner ................................................................................................. 12 4.3 Tilgrensende planer ............................................................................................................... 12 4.4 Temaplaner............................................................................................................................ 12 4.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer ........................................................................ 13 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold ....................................................................... 13 5.1 Beliggenhet og avgrensing .................................................................................................... 13 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk ........................................................................... 13 5.3 Topografi, landskap og klimatiske forhold ............................................................................ 14 5.4 Kulturminner og kulturmiljø .................................................................................................. 14 5.5 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk ....................................................................................... 15 5.6 Trafikkforhold ........................................................................................................................ 15 5.7 Barns interesser ..................................................................................................................... 16 5.8 Universell tilgjengelighet ....................................................................................................... 16 5.9 Teknisk infrastruktur ............................................................................................................. 16 5.10 Grunnforhold ......................................................................................................................... 16 5.11 Støyforhold ............................................................................................................................ 16 5.12 Luftforurensing ...................................................................................................................... 16 5.13 Risiko‐ og sårbarhet (eksisterende situasjon) ....................................................................... 16 5.14 Næring ................................................................................................................................... 16 5.15 Analyser/ utredninger ........................................................................................................... 16 6 Beskrivelse av planforslaget .......................................................................................................... 16 Side 2 av 25 6.1 Planlagt arealbruk ................................................................................................................. 16 6.2 Bebyggelsens plassering og utforming .................................................................................. 17 6.3 Parkering ............................................................................................................................... 20 6.4 Tilknytning til infrastruktur .................................................................................................... 21 6.5 Trafikkløsning ........................................................................................................................ 21 6.6 Miljøoppfølging ..................................................................................................................... 22 6.7 Universell utforming .............................................................................................................. 22 6.8 Kollektivtilbud ........................................................................................................................ 22 6.9 Kulturminner ......................................................................................................................... 23 6.10 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS ........................................................................................... 23 6.11 Rekkefølgebestemmelser ...................................................................................................... 23 7 Konsekvensutredning .................................................................................................................... 23 8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget .................................................................................... 23 8.1 Overordnede planer .............................................................................................................. 23 8.2 Stedets karakter .................................................................................................................... 23 8.3 Byform og estetikk ................................................................................................................. 23 8.4 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi ....................................................................... 23 8.5 Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldsloven ........................................................... 24 8.6 Uteområder ........................................................................................................................... 24 8.7 Trafikkforhold ........................................................................................................................ 24 8.8 Barns interesser ..................................................................................................................... 24 8.9 Universell tilgjengelighet ....................................................................................................... 24 8.10 ROS ........................................................................................................................................ 24 8.11 Teknisk infrastruktur ............................................................................................................. 24 8.12 Økonomiske konsekvenser for kommunen ........................................................................... 24 8.13 Konsekvenser for næringsinteresser ..................................................................................... 25 8.14 Interessemotsetninger .......................................................................................................... 25 8.15 Avveining av virkninger ......................................................................................................... 25 Side 3 av 25 1 Sammendrag Denne reguleringsplanen er utarbeidet av Bodø kommune selv med bakgrunn i vedtak i bystyret i sak 11/124 og sak 14/33 med flere. Planen er i overensstemmelse med kommuneplanens arealdel 2014‐ 2026. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for opprusting og oppgradering av Rådhusparken og Solparken til et flerfunksjonelt og representativt offentlig byrom, en storstue for Bodøs befolkning, kombinert med et offentlig parkeringsanlegg i to plan under grunnen. Parkeringsanlegget er dimensjonert i forhold til dokumenterte parkeringsbehov knyttet til kulturkvartalet Stormen, nytt rådhus, andre bygg i bykjernen med frikjøp, samt offentlige parkeringsplasser som forsvinner som følge av opprusting av offentlige gater, plasser og parker i bykjernen. 2 Bakgrunn Planen er en oppfølging av bystyrets vedtak i sak om parkeringsanlegg i Bodø sentrum – valg av løsning i møte 27. mars 2014 (sak 14/33), der administrasjonen bes om å arbeide videre med realisering av et offentlig parkeringsanlegg i Rådhusparken/Solparken med to underjordiske plan. Videre er det en oppfølging av vedtak i bystyret 8. september 2011 (sak 11/124) om prioritering av tiltak i parker/byrom – plan for finansiering av Rådhusparken/Solparken. Fig. 1 Rådhusparken og Solparken Side 4 av 25 2.1 Hensiktenm medplanen Detaljregguleringsplanen skal gi de nødvendigge rammene for realisering av et offeentlig parkerin ngsanlegg i to o plan med størrelse innttil ca. 690 plaasser under g grunnen i Råådhusparken n/ Solparkeen, og etableering av plasss‐/parkanleggg på bakkeplanet. Fig. 2 Parkkeringsanlegg caa. 365 bilplasse er (Rambøll) Fig. 3 Parkeringsanlegg ca. 690 bilpllasser (Rambøll) Fig. 4 Idéskisse for mulig utforming av anlegg på bakkeeplanet (Atelier Lorentzen Lang gkilde, Nye Boddø rådhus – forprosjekt, mai 2015) Side 5 av 25 5 2.2 Forslagstiller,plankonsulent,eierforhold Forslagsstiller er Bodø kommune selv. Planen er utarbeidet av teknisk avdeling. Planen bygger på Rambølls mulighetsstudie for parkeringsanlegg av 20.08.2013. Asplan Viak har vært engasjert til å utføre en trafikkanalyse. 2.3 Tidligerevedtakisaken I bystyrets møte 08.09.2011, sak 11/124, Prioritering av tiltak i parker/uterom – plan for finansiering av Rådhusparken/Solparken, ble det gjort slikt vedtak: 1) Bystyret vedtar å rehabilitere Rådhusparken / Solparken jfr denne saken med følgende finansiering Kommunalt frikjøpsfond kr 800.000 Parkeringsfondet kr 700.000 Kommunalt byforskjønningsfond kr 6.065.000 budsjett‐ kommunalteknisk kontor kr 1.500.000 Ekstern finansiering kr 17.635.000 2) Rådmannen får fullmakt til å søke om midler til opprustning av Solparken / Rådhusparken i tråd med finansieringsplanen i denne sak. 3) Det skal vurderes om bypakke Bodø skal bidra med 30 % (0,75 mill kr) til opparbeiding av miljøgate/ sykkelprioritering i Prinsens gate del av Prinsens gate mellom Solparken og Rådhusparken. 4) Det skal settes av midler til planlegging av solparken i budsjettet for 2012. 5) Hvis manglende finansiering pga svikt i ekstern finansiering utover det som kan dekkes av de fond som er gitt i denne saken skal den tilbake til Bystyret for ny vurdering. I bystyrets møte 14.02.2013, sak 13/24, Parkeringsanlegg under grunnen Rådhusparken/Solparken – igangsetting av planlegging og føringer, ble det gjort slikt vedtak: 1) Formannskapet vedtar at det iverksettes et planarbeid for realisering av et parkeringsanlegg under grunnen i Rådhusparken/Solparken. 2) Parkeringsanlegget skal dekke parkeringsbehovet for bl.a. Stormen, Kulturkvartalet i Bodø, og erstatte Gågategarasje vest. 3) Parkeringsanlegget skal dimensjoneres for å dekke parkeringsbehov for planlagt nytt rådhus. 4) Parkeringsanlegget skal erstatte parkeringsplasser som må bort på grunn av oppgradering av parken. 5) Størrelse, atkomst, gjennomføringsmodeller her under samarbeid med Nordlandsmuseet og finansiering avklares i den videre prosessen. 6) Parkeringsanlegg med parkanlegg skal stå ferdig til mai 2016. 7) Det avsettes kr. 700.000,‐ til planarbeidet, som finansieres ved forskuttering fra parkeringsfondet. 8) Det etableres alternative rømningsveier, slik at Stormens kapasitet kan utnyttes fullt ut. Og videre i bystyrets møte 27.03.2014, sak 14/33, Parkeringsanlegg i Bodø sentrum – valg av løsning, ble det gjort slikt vedtak: 1) Administrasjonen bes arbeide videre med realisering av et offentlig parkeringsanlegg i Rådhusparken/Solparken med to underjordiske plan med minimum 365 Side 6 av 25 biloppstillingsplasser og reetablering av park over parkeringsanlegget. Anbud på P‐ anlegget med minimumsløsning og opsjon på skalering opp til ca 690 biloppstillingsplasser innhentes før størrelsen på anlegget besluttes. 2) Parkeringsanlegget skal minimum ‐ dekke generelle parkeringsbehov for Bodø sentrum ‐ dekke parkeringskrav for det nye rådhuset ‐ dekke parkeringskrav for Kulturkvartalet Stormen ‐ erstatte biloppstillingsplasser som falt bort ved bygging i Kulturkvartalet. 3) Hovedpart av sykkelparkering til rådhusprosjektet søkes løst under Rådhusparken. 4) Parkeringsanlegget i Rådhusparken/Solparken innarbeides i økonomiplanen. 2.4 Utbyggingsavtaler Det er bestemt at Bodø kommunale Eiendommer KF tar ansvaret for utbyggingen av både parkeringsanlegget og parkanlegget. I og med at det er et kommunalt foretak som står ansvarlig, er det ikke nødvendig med en utbyggingsavtale. 2.5 Kravomkonsekvensutredning? Det ble gjort en vurdering av om planarbeidet utløser krav om planprogram i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger ved varsling om oppstart av planarbeid i juni 2013. Det ble gjort følgende vurdering og konklusjon: «Spørsmålet om planarbeidet utløser krav om planprogram må vurderes i forhold til Forskrift om konsekvensutredninger, § 2 (skal) og § 3/§4 (kan). § 2: Tiltaket faller ikke inn under bokstav a – d, eller bokstav g – h. Når det gjelder punkt f er det ingen tiltak eller omfangskriterier etter vedlegg I som tiltaket faller inn under. § 3 med henvisning til kriteriene i § 4: Punkt a: Ikke relevant. Punkt b: Ingen relevante tiltak eller omfangskriterier etter vedlegg II. Punkt c: Ikke relevant. Punkt d (detaljregulering som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering): Spørsmålet om parkeringsanlegg under parken har ikke vært behandlet i kommunedelplanen, men så lenge parken opprettholdes er det ikke i strid med planen. Det kan imidlertid defineres som en endring, i og med at dette ikke er konkret avklart i kommunedelplanen. Planen omfattes dermed av § 3, og må vurderes i forhold til kriteriene i § 4. Vurderingen er at planen/tiltaket ikke innebærer vesentlige virkninger som faller inn under noen av kriteriene i § 4. Tiltaket er knyttet til konkrete prosjekt (Stormen, nytt rådhus og utvikling av parken – erstatning for plasser som må bort), og er lokalisert til bysentrum med god tilknytning til overordnet gatenett. Atkomst, trafikkløsning og eventuelle trafikktekniske tiltak utredes som en del av planutredningen/planbeskrivelsen. Punkt e: Ikke relevant. Konklusjon: Tiltaket omfattes av § 3, detaljregulering som innebærer endering av kommunedelplanen, men innebærer ikke vesentlige virkninger som faller inn under noen av kriteriene i § 4. Det er derfor ikke krav om planprogram.» Side 7 av 25 Kommuneplanens arealdel 2014‐2026 har i mellomtiden vært til behandling med vedtak i bystyret 19.06.2014. I denne planen er det avklart at det kan bygges parkeringsanlegg under kvartal 99 (foran fylkeshuset), Rådhusparken/Solparken og Anna Benoniparken (øst for Bankgata). Bystyret har vedtatt at Rådhusparken/Solparken skal realiseres først. 3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess,varselomoppstart Oppstart av planarbeid ble varslet ved brev av 27. juni og annonse i Avisa Nordland 28. juni 2013. Det er ikke avholdt åpent møte. Det har imidlertid vært en planprosess knyttet til utforming av Rådhusparken/Solparken høsten 2012/vinter 2013. Det ble opprettet en egen prosjektgruppe der Nordland fylkeskommune, Bodø kirkelige fellesråd, Nordlandsmuseet og flere avdelinger i Bodø kommune var representert. Det har også vært et møte der ulike interessegrupper var invitert. Til stede var representanter for politiske partier, Bodø næringsforum, Nordlandsmuseet, Bodø kirkelige fellesråd, Bodøsyklistene og Bodø arkitektgruppe til stede. Det foreligger referater fra alle møtene. I forbindelse med varsel om oppstart er det kommet innspill fra Nordland fylkeskommune, Bodø kirkelige fellesråd, Nordlandsnett og Bodø kommune, Kulturkontoret. Innspillene er referert og kommentert under. 3.2 Innspilltilplanarbeidet Nedenfor er innspillene oppsummert og kommentert. Fra Oppsummering Nordland Planfaglige innspill: fylkeskommune Forutsetter først at atkomst til parkeringsanlegg skjer innenfor varslet planområde, alternativt at planområdet utvides. Regionale interesser i by‐ og tettstedsutvikling: I Regional plan – klimautfordringene i Nordland (2011‐2020)er det satt mål på 30 % reduksjon i klimagassutslipp i forhold til 1991. I tråd med dette skal «Arealplanleggingen i Nordland fylke (skal) gjennom en effektiv arealbruk bidra til å minimere behovet for transport og utslipp av klimagasser. Innenfor by‐ og tettstedsstrukturene skal kollektive reisetilbud utvikles for å øke andelen som reiser kollektivt.» Bl.a. heter det at «I den kommunale planleggingen skal det stimuleres til redusert bilbruk gjennom tiltak» Det vises videre til Kollektivplan Bodø 2010 – 2020, som både er en kommuneplan og en regional plan. I denne er det lagt føringer og forventninger til hvordan bl.a. parkeringshensyn og kollektivtrafikk skal ivaretas i Bodø sentrum. Side 8 av 25 Byplans kommentarer Atkomst er fra Prinsens gate innenfor planområdet. Dimensjonering av parkeringsanlegget er relatert til nybygg og parkeringsbestemmelsenes krav, samt offentlige p‐ plasser som er eller skal fjernes som følge av opprusting av gater og plasser. Det vil derfor ikke være i strid med hverken klimamål eller i konflikt med Kollektivplanen. Reguleringsplanene for gågategarasje øst og vest er opphevet. Kommunens bestemmelser om parkeringsdekning er tatt inn som en generell bestemmelse til kommuneplanens arealdel 2014‐2026, og kravene er redusert i forhold til tidligere vedtekt. På bakgrunn av innspillene over ber fylkeskommunen Bodø kommune utrede følgende forhold: Redegjørelse for parkeringsbehov i ulike deler Parkeringsanleggets av sentrum. størrelse er tilpasset Redegjørelse for antall eksisterende dokumentert behov, og i parkeringsplasser i sentrum, både over og tråd med langsiktig strategi under terreng. Vurdering av hvilke løsninger som på best mulig for parkering i måte kan løse byens parkeringsbehov for ulike sentrumskjernen, jfr. kommuneplanens arealdel deler av sentrum, samt for sentrum som 2014‐2026. helhet. Dette bør sees i sammenheng planlagt utbygging av kollektivtilbud, jfr. fylkeskommunens samferdselsfaglig innspill. Vurdering av hvilke reguleringsplaner som tilrettelegger for fremtidig parkering i Bodø sentrum som skal videreføres, endres eller oppheves. Fylkeskommunen påpeker at dersom kommunen gjennom planprosessen ikke tilpasser antall parkeringsplasser i forhold til dokumenterte behov for parkering i sentrum, enten gjennom oppheving, endring eller tilpasning av gjeldende reguleringsplasser, vil dette kunne være i strid med vesentlige regionale interesser, noe som kan gi grunnlag for innsigelse. Kulturfaglig innspill: Planområdet utgjør sammen med Hensynet til de vernede Parkeringsbehov: Fylkeskommunen mener det er uklart hvilket behov Bodø sentrum har og vil få som følge av forventet byutvikling, og hvilket behov dette anlegget vil bidra til å løse. Fylkeskommunen har derfor ikke grunnlag for å vurdere om et slikt anlegg vil være i henhold til vesentlige regionale interesser, jfr. planene nevnt over og fylkesplanen. Fylkeskommunen mener videre det er uklart hvorvidt vedtatte øvrige reguleringsplaner som tilrettelegger for parkering i sentrum skal endres eller oppheves. Parkeringsvedtekter: Fylkeskommunen viser til at parkeringsbestemmelsene er under revisjon, og at parkeringsanlegg i sentrum bør sees i sammenheng med reviderte bestemmelser. Fylkeskommunen viser også til lokal forskrift om avgiftsparkering (soneparkeringssystem), og formålet med denne om å bidra til overføring av reiser fra bil til kollektiv transport. Side 9 av 25 byggene er ivaretatt. Samferdselsfaglige innspill: Det vises til kommentarer Det henvises til kommunens egne vedtak i ovenfor. overordnede planer relatert til klima, miljø og tilrettelegging for kollektivtrafikk, herunder Kollektivplanen og Bypakke Bodø. Fylkeskommunen Reguleringsplanen vil ikke ha noen påvirkning på påpeker at det generelt er slik at jo bedre fremkommeligheten for kvaliteten på kollektivtilbudet er, og mindre bybussene. Økt trafikk og tilrettelegging for bruk av bil, desto enklere vil det kryssbelastning vil ikke være for beslutningstakere å tilbakeføre økte berøre busstraseene. Det inntekter fra kollektivtrafikken i form av bedre vises til trafikkanalysen. kollektivtilbud. Det er derfor nødvendig å støtte opp om den etablerte kollektivsatsingen. På denne bakgrunn påpekes to forhold som må utredes og ivaretas: 1. Fremkommelighet for kollektivtrafikken som følge av økte trafikkstrømmer i bykjernen. 2. Samspillet antall sentrumsnære parkeringsplasser og kollektivtilbudets attraktivitet. Har ingen konkrete innspill, men nevner forhold av Forholdet til den vernede domkirken og parken rundt betydning for Domkirka, og som de vil følge opp i er et viktig hensyn som vil bli høringen. Det gjelder: Utforming og bruk av Torvgata forbi domkirka. ivaretatt i planene for Rådhusparken/ Solparken. Utforming og bruk av Prinsens gate mellom domkirka og museet. Plassering av atkomst til det underjordiske parkeringsanlegget i forhold til domkirkekvartalet. Utforming av parkarealet i overgangen mellom rådhusparken og domkirkekvartalet. Det gjøres spesielt oppmerksom på høyspentkabel i Tas hensyn til i planutformingen. Torvgata mellom Solparken og museet, og i Rensåsgata. Denne må ivaretas. Seksjon for idrett, friluftsliv og nærmiljø ser det Ivaretas så langt som mulig i som svært viktig at byens grønne arealer blir tatt planene, se planmaterialet. vare på og tilrettelagt for bruk av byens befolkning omkringliggende bebyggelse – domkirken, rådhuset, Nordlandsmuseet og posthuset – en viktig offentlig plass og særdeles viktig kulturhistorisk miljø i Bodø. To av byggene er fredet, og området som helhet har både lokal, regional og nasjonal verdi. Er videre opptatt av plassering av atkomst, trappe‐ og heishus og andre fysiske innretninger over bakken i forhold til det kulturhistoriske miljøet. Utformingen av selve parken/arealet på bakken er også viktig i den kulturhistoriske sammenhengen. Bodø kirkelige fellesråd Nordlandsnett Kulturkontoret Side 10 av 25 og tilreisende. Rådhusparken/Solparken har et potensiale til å bli et flott rekreasjons‐ og aktivitetsanlegg. Parken må tilrettelegges med lav brukerterskel for alle aldersgrupper og mange aktivitetspunkter. Parken bør fungere som sosialt møtested og arena for integrering. Parken må utformes slik at mange aktiviteter kan foregå samtidig. Ved valg av aktivitetspunkter bør det tenkes på at aktivitetene i perioder kan komme til å pågå tilnærmet hele døgnet. Ved planlegging av infrastruktur i og rundt parken må trygge traseer og snarveier for syklende og gående vektlegges. Rådhusparken har de siste årene vokst fram som en av de viktigste areaene for store utendørsarrangementer i Bodø, og følgende må derfor tas hensyn til: Parken må tåle vekt belastning av store scenerigger og transportkjøretøy. Stort antall publikum (15 000 ) Parken bør beplantes og bebygges på en slik måte at det ikke er i konflikt med siktlinjer og sikkerhet. Unngå nivåforskjeller og faste installasjoner Tilrettelegge med vann, strøm (64 amp. kurser) og avløp (toalett). 4 Planstatusogrammebetingelser 4.1 Overordnedeplaner Fylkeskommunale planer Følgende fylkeskommunale planer har betydning for dette planarbeidet: Fylkesplan for Nordland 2013 ‐ 2025 Regional plan – klimautfordringene i Nordland (2011 – 2020) Kollektiv plan for Bodø 2010‐2021 (Kommune‐ og regionalplan for kollektivtransport i Bodø byområde) Kommuneplaner Kollektivplan for Bodø 2010‐2021. «Kollektivplanen er et felles plandokument for de offentlige myndighetene som har ansvar for utvikling og drift av kollektivtransporten i Bodø by og Saltenregionen. Det er en kombinert kommunedel‐ og regionalplan for Nordland fylkeskommune og Bodø kommune. Planen skal også Side 11 av 25 være retningsgivende for Statens vegvesens og Jernbaneverkets innsats for å utvikle kollektivtrafikken i Bodø. Hensikten er å løfte kvaliteten på tilbudet og øke bruken av kollektivtransport i Bodø fra dagens meget lave markedsandel. Dette kan oppnås ved å gjøre tilbudet mer konkurransedyktig i forhold til bil, og mer tilgjengelig og attraktivt også for de som ikke kan eller vil bruke bil. Dette krever at de ulike etaters strategi og tiltak forsterkes og samordnes, slik at de trekker i samme retning mot felles mål, og slik at tiltakene er så kostnadseffektive som mulig. Et større kvalitetsløft krever også at kollektivtransporten tilføres større ressurser enn i dag. Derfor trengs det en plan for hvordan nye tilbud kan finansieres, og hvordan ressursene skal benyttes for å oppnå målene.» (Planens formål, s. 15) Kommuneplanens arealdel 2014‐2026. Rådhusparken og Solparken er disponert til friområde/park og parkeringsanlegg under grunnen. Om parkering i sentrum heter det i planbeskrivelsen: «Frikjøpsordningen innebærer at Bodø kommune må benytte fondet til etablering av nye offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg. I tillegg skal kravet til parkeringsdekning for Stormen konserthus og bibliotek løses, og plasser som fjernes erstattes. Byplan anbefaler at framtidig parkeringsbehov for utbygginger, offentlige og private, i bykjernen primært løses i større anlegg strategisk lokalisert inntil de viktigste samlevegene i sentrum, Sjøgata, Hålogalandsgata og Bankgata. Det foreslås derfor at det i kommuneplanens arealdel tilrettelegges for parkeringsanlegg under kvartal 99 (Foran fylkeshuset), Rådhusparken/Solparken og Anna Benoniparken (øst for Bankgata). Rekkefølge, størrelse og atkomstløsning mv. utredes gjennom egne saker og gjennom detaljregulering.» 4.2 Gjeldendereguleringsplaner Området er uregulert. 4.3 Tilgrensendeplaner Tilgrensende planer er: Detaljregulering for Nordlandsmuseet, Sentrum (2013) Detaljregulering for kvartal 60 (2010) Reguleringsplan for Plysjbyen (2009) 4.4 Temaplaner Følgende temaplaner har betydning for planområdet: Kommunedelplan Grønnstruktur i Bodø kommune, Del 1: Sentrum, Saltvern/Rønvik (mars 2002) Rådhusparken og Solparken er definert som kategori 1, Omdisponering må ikke forekomme. Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø (mai 2009) Prinsens gate er utpekt som en av hovedrutene for sykkel, rute 4. Forslag til tiltak er å fjerne parkering langs den ene siden. Kommuneplanens arealdel 2014‐2026, Temaplan kulturminner (2014) Side 12 av 25 Domkirkka og Nordlan ndsmuseet m med tomtenee rundt er fredet etter Ku ulturminnelooven. Plysjbyyen i sør er reguleert til bevarin ngsområde. Rådhuset, Poostgården ogg husrekka m mot Kongenss gate vis à viis domkirka er vurdert som bevarin ngsverdig. 4.5 Sttatligeplan nretningslin njer/ramm er/føringerr Mest akttuell for denne planen err Rikspolitiske rettningslinjer ffor samordneet areal‐ og transportpla anlegging Rikspolitiske rettningslinjer ffor barn og pplanlegging Rikspolitiske rettningslinjer ffor universelll utforming.. 5 Be eskrivelse eavplan nområdett,eksiste erendefo orhold 5.1 Be eliggenhetogavgrenssing Planomrrådet ligger tto kvartaler o opp fra torveet og gågata i Bodø, og er omgitt av RRådhuset i no ord, Bodø do omkirke og Nordlandsmuseet i vest, bbevart småhu usbebyggelse (Plysjbyen)) i sør og nye ere boligbeb byggelse sam mt Postgården i øst. Fig. 5 Avgrensing av p planområdet 5.2 Dagensarea albrukogtillstøtendeaarealbruk Rådhusp parken og Solparken er opparbeidet ssom park me ed plen, buskker og trær. G Gjennom parkene er det anlaggt grusgangeer. I Rådhusp parken er et basseng. I So olparken er e en musikkpa viljong i beto ong henvend dt mot Rådhu usparken. I sørvestre del av Solparke en er det en sstatue og et minnesmerkke. Mellom Rådhusparkeen og Havne egata forbi Poostgården err det en parkkeringsplass med 40 bilpllasser. De tilligggende gatenee er fylt opp med parkertte biler. Unn ntak er Konge ens gate melllom rådhuse et og Rådhusp parken, som er opparbeid det som milj øgate med b belegg av bettongstein. SSide 13 av 25 5 Fig. 6 Bilder fra parkene I alle tilliggende gatene er det tillatt med biltrafikk. I alle gater unntatt Kongens gate er det kantparkering, jfr. punkt 5.6. Parkene er omgitt av fredet, vernet og verneverdig bebyggelse, jfr. punkt 5.4. 5.3 Topografi,landskapogklimatiskeforhold Rådhusparken og Solparken ligger på et flatt platå på ca. kote 16. Solforholdene er gode i hele planområdet på grunn av størrelse og relativt lav og åpen bebyggelse særlig mot sør og vest. Dominerende vindretning i vinterhalvåret er østlig, mens den i sommerhalvåret er fra nord‐nordvest til sør‐sørvest. Vind fra sørvestlig retning gir normalt høyere vindhastigheter enn fra vest og nordvest. Nordlig vindretning i sommersesongen gir normalt lavere vindhastigheter, men gjerne lave temperaturer. Omkringliggende bebyggelse antas å skjerme noe mot nordlig og østlig vind. 5.4 Kulturminnerogkulturmiljø Bodø domkirke og Nordlandsmuseet er fredet etter Kulturminneloven. Fredningen gjelder også arealene rundt bygningene. Bodø domkirke er tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe‐Kaas, og er oppført i 1956. Den ble fredet i 2002. Museet er oppført i 1904, og ble fredet i 2011. Rådhuskvartalet er vedtatt som bevaringsverdig i Temaplan Kulturminner. Det gjelder hovedfløy (1962), biblioteksfløy (1967) og Norges bank‐bygget. Arkitekter for rådhuset er Blakstad og Munthe‐ Kaas. Biblioteksfløyen forutsettes revet i prosjektet for nytt rådhus. Post‐ og telegrafbygget er også tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe‐Kaas, og er oppført i 1950. Fasade mot Rådhusparken og Solparken er vedtatt som bevaringsverdig i Temaplan Kulturminner. Side 14 av 25 Fasadene langs Kongens gate mot domkirken og Torvgata mot rådhuset er fra slutten av 1940‐tallet og er bevaringsverdige i henhold til Temaplan Kulturminner. Bebyggelsen sør for Solparken er regulert til bevaring i reguleringsplanen for Plysjbyen (2009). 5.5 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk Både Rådhusparken og Solparken har stor rekreasjonsverdi. Bassenget i Rådhusparken brukes en god del på sommers tid. Det er ellers lite tilrettelagt for lek og aktiviteter. Parkene har et stort potensiale, særlig sett i forhold til fortetting med boliger i sentrum. 5.6 Trafikkforhold I alle tilliggende gater er det tillatt med biltrafikk, men med moderate trafikkmengder. Kongens gate mellom parken og rådhuset er opparbeidet som miljøgate. Trafikkmengdene er følgende: Kongens gate: 2000 ÅDT (2013) Prinsens gate: 1480 ÅDT (2013) Torvgata: 2280 ÅDT (sør for Parkveien, ingen målinger forbi parkene) Rensåsgata: Ingen målinger. Havnegata: Ingen målinger. I Prinsens gate, som skiller de to parkene, er det tosidig parkering. I Rensåsgata og Havnegata er det ensidig parkering og i Torvgata er det delvis ensidig og delvis tosidig parkering. Det er ikke kantparkering i Kongens gate mellom parken og rådhuset. Parkeringen er avgiftsbelagt. Nord for Prinsens gate er avgiftssone 1, mens Prinsens gate og sør for denne er sone 2. Fig. 7 Parkering Det er tosidig fortau/gangveg i Kongens gate, Prinsens gate og Torvgata. I Rensåsgata og Havnegata er det ensidig fortau. Det er registrert fotgjengerulykke med lettere skade i krysset Kongens gate/Torvgata og Prinsens gate/Havnegata. Det er registrert sykkelulykke med alvorlig skade i krysset Prinsens gate/Havnegata. Det er god tilgang til kollektivtrafikk i Dronningens gate. Side 15 av 25 5.7 Barnsinteresser I dag er særlig Rådhusparken med bassenget benyttet av mindre barn om sommeren. Solparken er godkjent som supplerende lekeplass for ny bebyggelse i Rensåsgata 21‐27. 5.8 Universelltilgjengelighet Terrenget er flatt med god tilgjengelighet fra alle kanter. 5.9 Tekniskinfrastruktur Det går en 150 mm vannledning gjennom planområdet i Havnegata og forlengelsen av denne. Øvrige kommunaltekniske ledningsanlegg ligger i Rensåsgata, Kongens gate og nordre del av Torvgata. Fjernvarmeledning ligger i sørkanten av Solparken langs Rensåsgata. 5.10 Grunnforhold Det er foretatt grunnundersøkelser i 2013, og foreligger en rapport fra Rambøll datert 28.02.2013. Totalsonderingene indikerer faste masser ned til fjell. Det er ikke tatt opp prøver for klassifisering av løsmassene. Tykkelsen på løsmassene er mellom 4,6 m og mer enn 20,6 m. 5.11 Støyforhold Området ligger i gul flystøysone. Største trafikkbelastning er fra Kongens gate på ca. 2000 ÅDT. 5.12 Luftforurensing Lav trafikkbelastning og klimatiske forhold gjør at luftforurensing antas å være minimal. Det er ingen spesielle forurensingskilder i nærheten. 5.13 Risiko‐ogsårbarhet(eksisterendesituasjon) Relevante risiko‐ og sårbarhetsmomenter ved eksisterende situasjon er: Trafikk og parkering Det er biltrafikk forbi og mellom parkene i alle gatene, og kantparkering samt parkeringsplass foran posthuset. Det er registrert både fotgjenger‐ og sykkelulykke, se pkt. 5.6. 5.14 Næring Parkene har ingen direkte næringsmessig betydning. Parkeringsplass foran posthuset er offentlig tilgjengelig og betjener service og forretninger i området. 5.15 Analyser/utredninger Det foreligger en mulighetsstudie for parkeringsanlegg under grunnen og grunnundersøkelse. I tilknytning til reguleringsarbeidet er det utført en trafikkanalyse, en oversikt over parkeringsbehov som danner i dimensjoneringsgrunnlaget for parkeringsanlegget, samt en vurdering av sceneplassering knyttet til store arrangementer. 6 Beskrivelseavplanforslaget 6.1 Planlagtarealbruk Reguleringsplanen har ett plankart for regulering på/over grunnen og ett kart for regulering under grunnen. Det stilles krav om at det skal utarbeides en samlet illustrasjonsplan for hele planområdet Side 16 av 25 på bakkeplan, som skal godkjennes av bystyret, og det gis føringer for denne planen i reguleringsbestemmelsene. Barn og unge skal gis anledning til aktiv medvirkning. På/over grunnen Solparken er gitt reguleringsformålet park, mens Rådhusparken er regulert til plass. Torvgata mellom Rensåsgata og Kongens gate er regulert til gang‐/sykkelveg. Deler av Kongens gate og Prinsens gate er regulert til gatetun. Øvrige gater og atkomst til garasje er regulert til kjøreveg. Fortauene har reguleringsformål fortau. Trappe‐ og heishus for atkomst til parkeringsanlegget er vist med formål tekniske bygninger. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til disse og tillater også at plasseringen kan justeres. Under grunnen Største utstrekning av parkeringsanlegg under grunnen er regulert til parkeringsanlegg. Fotgjengeratkomst under rådhuset er medtatt i reguleringsplanen for rådhuset. Tilknytning mellom denne og parkeringsanlegget er vist med symbol. Det samme gjelder tilknytning under grunnen til selve rådhuset. Reguleringsformål Planområdet er regulert til følgende formål, jfr. pbl § 12‐5: Park (o_GP) Plass (o_ST) Parkeringsanlegg (o_SPH) Tekniske bygninger (o_STB) Gang‐/sykkelveg (o_SGS) Fortau (o_SF) Gatetun (o_SGT) Kjøreveg (o_SKV) 6.2 Bebyggelsensplasseringogutforming Den eneste bebyggelsen som tillates er trapp/heis til parkeringsanlegget. Disse skal integreres best mulig i plassens‐ og parkens utforming, og det legges stor vekt på arkitektonisk utforming. Det henvises til ideskissene i forprosjektet til nytt rådhus. Gangatkomst til trappe‐ og heishus skal integreres i utformingen av parken og plassen, og sikres universell utforming. Dagens musikkpaviljong skal bort og inngår ikke i planen. For øvrig tillates installasjoner og anlegg som hører til innenfor reguleringsformålet. Det skal utarbeides en egen helhetlig illustrasjonsplan for parken/plassen som skal godkjennes av bystyret. I denne planen må det tas stilling til om eksisterende installasjoner skal videreføres, f.eks. hvalrossen. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at minnesmerket for 22. juli og for komponisten Fridtjov Anderssen skal inngå i det framtidige anlegget. Parkeringsgarasjen skal godkjennes av bystyret før gjennomføring, der det tas stilling til størrelse. Det stilles krav om at utforming av området skal legge til rette for store arrangement med mobil scene og nødvendig atkomst. Dette gir føring for dimensjonering av dekket over parkeringsanlegget. Side 17 av 25 Fig. 8 Ideskisse for rådhusplass (Atelier Lorentzen Langkilde, Nye Bodø rådhus – forprosjekt, mai 2015) Tilrettelegging for store arrangement Rådhusparken/Solparken er tenkt som en «storstue» for byens befolkning, slik det er tradisjon for. Det gjelder 17. mai arrangement og andre arrangement som samler store menneskemengder. Byplan har i samråd med profesjonelle aktører gjort en vurdering av aktuell sceneplassering og logistikk for slike store arrangement. Det er sett på to alternativer: Alt. 1 – scene inntil Kongens gate scenen henvender seg til plassen, med suplement av Solparken ved svært store arrangement tilkomst fra Kongens gate mulighet for å bruke rådhuset som bakareal god avstand til bebyggelsen sør for parken, kan styre lyden slik at belastningen blir begrenset plassen innrammet av domkirka og postgården, med Bodø rådhus som bakgrunn fast dekke for scene og publikumsareal Side 18 av 25 Alt. 2 – scene inntil Prinsens gate henvendt mot rådhuset scenen henvender seg til plassen tilkomst fra Prinsens gate lyden rettet mot sentrum, ev. refleks fra rådhus plassen innrammet av rådhuset, domkirka, postgården og scenen; gir et fint utendørs rom kapasitet for inntil 10.000 ved stenging av Kongens gate parken danner bakgrunn for scenen fast dekke for scene og publikumsareal Fig. 9 Ideskisser for plassering av mobil scene Øvrige forhold som må tas med i planleggingen er strømtilførsel, vann og avløp, belysning (lysmaster/armaturer vil alltid legg begrensing), plassering og løsning av trappe‐ og heishus, tilstrekkelig plass for scene. Forhold som må avklares ved prosjektering av parkeringsanlegg og park/plass: dimensjonerende størrelse på mobil scene dimensjonerende (punkt)belastning scene dimensjonerende belastning for aktuelle kjøretøy Det anbefales at det planlegges for begge plasseringene, slik at det kan tilpasses type arrangement i fremtiden. Side 19 av 25 Fig. 9 Etter 22. juli 6.3 Parkering Reguleringsplanen gir ramme for det største antall bilplasser som er utredet, 690 plasser, jfr. bystyrets vedtak 27.03.14. I et eget notat datert 10.06.2015, som vedlegges planbeskrivelsen, har Byplan utredet grunnlaget for dimensjonering i henhold til bystyrevedtaket. Under er oppsummeringen vist. Minimum 1. 2. 3. 4. 5. Nytt rådhus Stormen Andre bygg i bykjernen med frikjøp Offentlige parkeringsplasser som er fjernet Offentlige parkeringsplasser som forsvinner som følge av denne planen 6. Offentlige parkeringsplasser som forsvinner som følge av igangsatt planarbeid 7. Framtidig behov knyttet til frikjøp ‐ reserve Sum Maksimum 59 bilplasser 292 bilplasser 30 bilplasser 72 bilplasser 92 bilplasser 94 bilplasser 292 bilplasser 30 bilplasser 72 bilplasser 92 bilplasser 31 bilplasser 31 bilplasser 50 bilplasser 626 bilplasser 100 bilplasser 711 bilplasser Merknad: Punkt 6 gjelder Nedre torv Punkt 7 er et meget moderat anslag basert på kjente prosjekter i oppstartfase eller under planlegging. Tjenestebiler for rådhuset er ikke inkluder i beregningen ovenfor, kun det som utløses av parkerings‐ bestemmelsene for kontorbygg. Antallet er rundt 30 biler. Garasjen må i tillegg dimensjoneres for sykler til nytt rådhus som ikke kan dekkes innenfor Rådhuskvartalet. Side 20 av 25 6.4 Tilknytningtilinfrastruktur Atkomst til parkeringsanlegg er vist på plankartet, og er fra Prinsens gate parallelt med Postgården. Tilknytning til kommunalteknisk infrastruktur, strøm og tele kan skje i tilliggende gater. 6.5 Trafikkløsning Kjøreatkomst til parkeringsanlegget er vist på plankartet, se pkt. 6.4. Det er utført en trafikkanalyse som har vurdert de trafikale konsekvensene av parkeringsgarasjen og dessuten ulike sperretiltak av gatene rundt. Det er sett på flere scenarier for stenging, og omfatter Torvgata, Kongens gate og Prinsens gate forbi og mellom parkene. Det er særlig to hensyn som ligger bak scenariene: • • god atkomst og avvikling av trafikk inn og ut av parkeringsanlegget sett i forhold til minst mulig ulemper for gatene rundt, herunder kollektivtrafikken best mulig skjerming av parkene i forhold til trafikk inntil disse og som deler opp det grønne området (parkene og kvartalene med domkirka og museet) Ønsket er å optimalisere disse hensyn. Analysen er utført av Asplan Viak, Sandvika. Rapporten vedlegges. Konklusjoner og anbefalinger i trafikkanalysen P‐anlegget og trafikkavvikling Beregnet trafikk synes å samsvare med en utnyttelse av garasjeplassene opp mot 75‐80 %, inklusive noe utleie. Belegget kan kalibreres ved å justere takst‐ og tidsprofil på plasser i og utenfor den nye garasjen og ved inndragning av gateplasser. Dette bygger på antagelser om at etterspørselen vil være god. I foreliggende beregning er parkeringstrafikken lagt til dagens trafikk med en største timebelastning på 250 + 100 kjt/t (ut og inn). Parkeringstrafikken er i sin helhet regnet som nyskapt trafikk, noe som betyr at konsekvensene er noe overvurdert. Med dette grunnlaget ser det ut til at avviklingen i krysset Prinsens gate/Bankgata vil fungere, også når parkeringstrafikken i sin helhet styres inn og ut av krysset med Bankgata. Det er imidlertid kort avstand mellom kryssene, så vi ser ikke bort fra at det tidvis kan stå kø tilbake til Kongens gate. Signalregulering i krysset med Kongens gate kan bidra til å forebygge blokkering. Belastningsgraden i krysset med Kongens gate synes å være liten. Signalregulering i krysset Bankgata/Prinsens gate kan supplere, da som et trafikksikkerhetstiltak. Gatesperrer eller ikke Gatestenging vil ha konsekvenser både der det stenges og i nabogatene. Før en vedtar sperrer bør en derfor kjenne konsekvensene både for trafikk og miljø. Ut fra gatebruksplanen vurderer vi både Dronningens gate og Kongens gate som mer sårbare for trafikk enn Prinsens gate. Det gjelder både hensynet til bosatte (støy mv) og hensynet til god framkommelighet for bussene. Prinsens gate framstår mer som en samlegate med til dels stor trafikk i øst (sykehuset) og lavere i vest. Den vil tåle mer trafikk enn i dag. Økt bruk av Prinsens gate vil samtidig bidra til en avlastning av Sjøgata. Side 21 av 25 Stenging av Prinsens gate (vest for parken) frarådes, da det vil motivere for økt bruk av andre gater, i første rekke Kongens gate og Dronningens gate, men også Parkveien (også en boliggate). Vi foreslår i stedet at parkeringen fjernes på parkkvartalet og at gata gis en ny utforming (shared space el l). Iht gatebruksplanen bør det settes av plass til syklistene, og krysset Bankgata/Prinsens gate bør legges bedre til rette for fotgjenger og syklister. Vi ser nytten av å stenge Torvgata på domkirkekvartalet og/eller sør for Prinsens gate. Det vil kunne bidra til knytte rådhusparken til domkirka, og dessuten legge til rette for en «grønn akse» mellom skoleområdet og sentrum. Belastningen i Bankgata øker, anslagsvis med 125 biler i maks‐timen (begge veier), noe som neppe vil være kritisk. Trafikkøkningen vil ikke i liten grad berøre gater med busstrafikk. Stengning av Kongens gate vil neppe være påkrevet av hensyn til parken, da dagens løsning med shared space forbi rådhuset synes å fungere. Ønsker en likevel redusert trafikk, kan det være et alternativ å blinde Kongens gate i vest, mot Hålogalands gate (jf gatebruksplanen). Om rådhus‐ utbyggingen motiverer for andre løsninger, kan det eventuelt tas som en egen sak. Ut fra dette foreslås følgende trafikkløsning i planforslaget: Kongens gate: Det tillates gjennomgående biltrafikk, men gata mellom rådhuset og rådhusplassen reguleres til gatetun, såkalt shared space, der biltrafikken skal skje på premissene tid de myke trafikkantene. Dette oppnås gjennom valg av belegg og utforming, jfr. dagens utforming. Det tillates ikke parkering innenfor gatetunet. Prinsens gate: Foreslås regulert på samme måte som Kongens gate, med gatetun mellom rådhusplassen og Solparken. Torvgata: Foreslås regulert til gang‐/sykkelveg mellom Rensåsgata og Kongens gate. Her tillates hverken biltrafikk eller parkering. Havnegata: Foreslås opprettholdt som kjøregate med ensidig fortau mellom Prinsens gate og Kongens gate, og at det legges til rette for kantparkering for korttidsbesøk. Envegsregulering kan vurderes. Rensåsgata: Opprettholdes som kjøregate som i dag. 6.6 Miljøoppfølging Det foreslås ikke krav ut over det som lov og forskrifter krever. 6.7 Universellutforming Det stilles krav om at både park, plass og parkeringsanlegg skal oppfylle krav til universell utforming, og situasjonen er gunstig for gjennomføring av dette. 6.8 Kollektivtilbud Planområdet har en god plassering i forhold til bussrutene. Det vurderes ikke å være konflikt mellom det nye parkeringsanlegget og bussavviklingen. Parkeringsanlegget vil føre til økt trafikk i Prinsens gate og Bankgata, men med lysregulering som planlagt i krysset Bankgata/Kongens gate vil trafikkøkningen ikke forsinke bussene. Lysreguleringen vil prioritere bussene. Side 22 av 25 6.9 Kulturminner Atkomsten til parkeringsanlegget vil være i god avstand fra de fredede byggene, Bodø domkirke og Nordlandsmuseet, og vil ikke være i konflikt med vernet. Det forutsettes at detaljplanene for plass og park gjøres med respekt for både de fredede (Bodø domkirke, Nordlandsmuseet) og bevaringsverdige byggene (Rådhuset og Postgården). 6.10 Avbøtendetiltak/løsningerROS Planforslaget vil gi økt trafikk i Prinsens gate og Bankgata. Trafikken vurderes ikke å kreve avbøtende tiltak. Den største risikoen vurderes å være i anleggsfasen, og reguleringsbestemmelsenes § 2.5 stiller krav om egen plan anleggsfasen som skal godkjennes av Bodø kommune, Byteknikk. 6.11 Rekkefølgebestemmelser Reguleringsbestemmelsenes § 4 angir rekkefølgebestemmelser. Viktigst er det at det stilles krav om at en samlet illustrasjonsplan for hele planområdet skal være godkjent av bystyret før det kan gis igangsettingstillatelse for parkeringsgarasjen. 7 Konsekvensutredning Det er ikke stilt krav om planprogram og konsekvensutredning etter forskriften. Begrunnelsen er gitt i punkt 2.5. 8 Virkninger/konsekvenseravplanforslaget 8.1 Overordnedeplaner Reguleringsplanen er i tråd med kommuneplanens arealdel, og bidrar til å realisere målsettingene og tiltakene i denne. 8.2 Stedetskarakter Endringen av Rådhusparken til en plass vil endre stedets karakter, men vil samtidig fremheve viktigheten av nytt rådhus som storstue for Bodø by og kommune. Det grønne preget ivaretas i randsonen og Solparken. 8.3 Byformogestetikk Både gatemønsteret og åpenheten opprettholdes, slik at byformen ikke endres. Det en klar intensjon om at opprustingen skal gi et både estetisk og bruksmessig stor løft for området, og reguleringsbestemmelsene gir føringer for dette. 8.4 Kulturminnerogkulturmiljø,evt.verneverdi Reguleringsplanen vil ikke ha noen negativ påvirkning på de fredede og vernede byggene rundt parkene, snarere fremheve disse. Minnesmerkene for 22. juli og Fridtjof Anderssen videreføres. Musikkpaviljongen er ikke definert som bevaringsverdig, selv om den har en viss kulturhistorisk verdi. Den forutsettes fjernet for å åpne opp sammenhengen mellom rådhusplassen og Solparken. Side 23 av 25 8.5 Forholdettilkraveneikap.IIiNaturmangfoldsloven Det er ikke registrert sårbar eller spesielt verdifull flora eller fauna innenfor planområdet. Kommunen vurderer derfor at kunnskapsgrunnlaget og føre‐var prinsippet i loven (§§ 8 og 9) er ivaretatt. Solparken skal forbli park, og deler av eksisterende vegetasjon forutsettes tatt vare på. De planlagte tiltakene berører dermed ikke naturmangfold. Øvrige paragrafer i kap. II kommer derved ikke til anvendelse. 8.6 Uteområder En vesentlig hensikt med planen er å øke attraktiviteten og bruken av området som friområde for opphold, rekreasjon og lek. 8.7 Trafikkforhold Trafikkmønsteret blir endret ved gjennomføring av planen. På den ene siden blir det økt trafikk i Prinsens gate og Bankgata utenfor området, og på den andre siden vil området bli bedre skjermet med stengingen av Torvgata for biltrafikk og utformingen av Kongens gate og Prinsens gate ved parkene. Det antas også at et nytt parkeringsanlegg her vil avlaste Sjøgata i noen grad. Summen av konsekvensene vurderes som liten til middels positiv. Kollektivtilbudet vurderes ikke å bli negativt påvirket fordi parkeringsanlegget løser dokumentert nye parkeringsbehov i henhold til parkeringsbestemmelsenes krav, samt eksisterende offentlige parkeringsplasser som nylig er fjernet elles skal bort. Tiltaket vil heller ikke ha negativ påvirkning på selve trafikkavviklingen for bybussene. 8.8 Barnsinteresser Barn og unge er en viktig målgruppe for utforming av området, som i følge reguleringsbestemmelsene skal opparbeides som familiepark hvor aktiviteter for alle aldersgrupper skal integreres. Området mangler i dag i stor grad slike kvaliteter, og konsekvensen vil være middels til stor positiv. 8.9 Universelltilgjengelighet Det stilles krav om at både parkeringsanlegget og anlegget på bakken skal gis universell utforming som integrerer alle. 8.10 ROS I følge ROS analysen er gjennomføringsfasen den mest risikofylte. Det stilles i reguleringsbestemmelsene krav om egen plan for denne fasen som skal identifisere risikomomentene og beskrive og iverksette avbøtende tiltak. Da området er både åpent og oversiktlig antas det at de negative konsekvensene vil være små til middels. 8.11 Tekniskinfrastruktur Både kommunaltekniske anlegg og annen forsyning kan tilknyttes i området, og gjennomføring vurderes å ha ubetydelig virkning. 8.12 Økonomiskekonsekvenserforkommunen Gjennomføring av både garasjeanlegget og arbeidene på bakken må helt eller delvis finansieres av Bodø kommune. Side 24 av 25 8.13 Konsekvenserfornæringsinteresser Garasjeanlegget, med sin plassering og gode tilgjengelighet, antas å styrke tilgjengeligheten og slik ha positive konsekvenser for næringslivet i bykjernen. Opprusting av området vil i tillegg bidra til et mer attraktivt bysentrum med positive ringvirkninger for handel og service. 8.14 Interessemotsetninger En stor del av grunnlaget for parkeringsanlegget er knyttet til kulturkvartalet Stormen. Avstanden i forhold til Nerbyen er større enn til kvartal 99, som ville være alternativ lokalisering. Garasjeanlegget er samtidig også knyttet til nytt rådhus, hvor det ikke er mulig å løse full dekning på egen grunn, og andre byggetiltak og tapte offentlige parkeringsplasser nærmere planområdet. Plasseringen er gjort ut fra en helhetsvurdering, og nedfelt i bystyrevedtak, jfr. bystyrets vedtak 27.03.2014, sak 14/33. Det vurderes ikke å være en reell interessemotsetning i forhold til kollektivtrafikk, da parkeringsanlegget som nevnt løser dokumenterte parkeringskrav. 8.15 Avveiningavvirkninger Summen av virkningene vurderes som å ha stor positiv konsekvens for sentrums funksjonalitet og attraktivitet. Vedlegg: Parkering Rådhusparken – mulighetsstudie, Rambøll 20.08.2013 Rådhusparken/Solparken, grunnlag for dimensjonering av parkeringsanlegg, Byplan 10.06.2015 Trafikkanalyse Solparken/Rådhusparken, Asplan Viak 02.07.2015 Risiko og sårbarhetsanalyse, Byplan 03.07.2015 Side 25 av 25
© Copyright 2024