1. No category

ORGAN FOR NORSKE DøVES LANDSFORBUND
Deltakerne i ungdomskonferansen på «Skaug».
Nr.
1$
1. Sept.
1964
A.s Framnæs Mek. Værksted
Skipsbyggeri og mek. verksted
Telegramadresse: «Verkstedet»
SANDEFJORD
A
NAf
TRUP
Dronningensgt. 8
OSLO
KUNDENS
TILLIT
ER
VÅRT
MÅL
Oscar Berg A.s
STJØRDAL
MANUFAKTUR
Dame-, herre- og barnekonfeksjon
Utenbordsmotorer
3 1/2 - 6 - 10 - 20
35 - 45 - 50 - 80 HK
Leveres med
1 å'rs garanti
AfS Graverens Teglverk
Cf~~/d~
I
Grunnlagt 1852
Sandnes
Postboks 656 - OSLO - Tlf 420980
Fredrikstad Monterings Co.
& Metalstøperi A.s
HolInestrand & Oplands
Aktiebank
Telefon 11274
Opprettet 1895
FREDRIKSTAD
Ingeniørene
Østfoldmeieriet
Hovedkontor i Sarpsborg, telefon 51091
Avdeling Fredrikstad
})
5940
})
Sarpsborg,
})
51091
Rakkestad,
»1249
...
NISSEN og von KROGH
M.N.I.F. og M.R.I.F.
Kronprinsens gate 3 - OSLO
Rådgivende ingeniører i
ELEKTROTEKNIKK
Norske Døves
Landsforbund
SAMMENSLUTNING AV
DE D6vES FORENINGER
Konlor:
Møllendalsveien 17, Bergen
Tlf. 95640
Formann:
Eilif Ohna, Erleveien 42a, Bergen
Nestformann:
Karsten Samuelsen, Ullandhaug,
Stavanger
Utgiver: Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17, Bergen.
Redaktør: Thorbjørn Sander. Mannsverk 61, Bergen.
Nr. IS 1964 - 4S.årgang
Sekretær:
Albert Breiteig, Møllendalsveien 17,
Bergen.
LandsstjJremedlemmer:
'I'hor Gisholt, Skien
Halvor Greftegreff, Trondheim
Sverre Lindquist, Oslo
Karl Lundqvist, Narvik
LANDSMØTE-ARRANGEMENTET 1964:
Ansikts-løftning
på det kulturelle område
Foreninger for døve
T~SLUTTET
NORSKE DDvES
LANDSFORBUND
DSTFOLD: Ostfold DOveforenin{J.
Formann: Yngvar V•. Andresen,
Båstadlundveien 13, Halden.
HAMAR: Hamar og Omegn Dåveforening. Formann: Arne Olsen,
Folkestadsgate 22, Hamar.
OSLO: De Doves Forening, Sven
Brunsgt. 7, Oslo 1. Formann:
Sverre
Lindquist,
'Waldemar
Thranesgt. 15, Oslo l.
DRAMMEN: Drammen og Omegns
Doveforening. Formann: Rolf
Hansen, Lierstranda 18, Drammen.
VESTFOLD: Vestfold DIhJe[orening.
Formann: Gunvor Skog Carlsen,
Box 153, Eik pr. Tønsberg.
SKIEN: Skien-Telemark DOveforening, Box 181, Skien. Formann:
Olav Haug, Skogmo 9, Skien.
AUST-AGDER: Ausl-Agder kr. Doveforenin{J. Formann: Finn GrutLøvig, Arendal.
KRISTIANSAND:
Kristiansands
DOveforening, Formann: .Arne
Birkenes, Seteadalsveien 45 a,
Kristiansand S.
STAVANGER: Stavanger kr. Doveforenin(J. Saudagt. 11, Stavanger.
Formaun :
Gunhild Pedersen,
Vølstadvegen, Stavanger.
HAUGESUND: Haugesund og Omegn Doveforening. Formann: John
Egil Knutsen, Saudagt. 20b,
Haugesund.
BERGEN:
Bergens Doveforening,
V. TorV(Jt. 2ga, Bergen. Formann:
Thorbjørn Sander, Mannsverk 61,
Bergen.
MDRE: MiJre kr. Doveforenin{J. Formann: Magne Lid, Ikornnes
pr. Ålesund
TRONDHEIM: De DOves Fo,'ening,
Erik Jarlsgt. 2, Trondheim. Formann: Halvor Greftegreff,
A. Tvereggensvei Il, Nidarvoll.
INNHERRED: Innherreds Doveforening. Formann: Jorulf Hjulstad,
Stjørdal.
HELGELAND: Helgeland kr. DOveforening. Formann:
Karoline
Sørensen, Fagertun, Hattfjelldal.
BODD: Sallen kr. DOvefo·rening. Formann:
Ludvik Nilsen, Otto
Sverdrupsvei l, Bodø.
NARVIK: Nanik og Omegn Doveforening. Formann: Karl Lundqvist, Hagebakken 4b, Narvik.
HARSTAD: Harstad kr. DOveforening. Formann: Leif Henriksen,
Borggt. RI, Harstad.
TROMSD: Tromso kr. Doveforening.
Formann: Julius Lorentzen, Roytun, Karl Hallavei 14, Tromsø.
,-_ _~J
Blant landets døve er det vel sjelden et landsmøte er blitt så livlig kommentert - og kritisert - som det som i sommer ble avviklet i Oslo. Og
saktens var det mangt en kunne sette fingeren på. Som konklusjon kan
man vel kort og godt bruke det solide gamle ordtaket om at «for lite og
for meget skjemmer allting ub>. Vi hadde fått et svært løfterikt program
for landsmøtedagene. Ved gjennomføringen viste det seg dessverre stadig
å bli for lite av det ene og for meget av det annet.
Opplegget for årets landsmøte var imidlertid helt enestående etter norske
forhold. En rekke kultur-pregede innslag i programmet lovet det aller
beste, og det måtte fryde ethvert forstandig menneske. På dette område
hadde vi ikke hatt den ringeste anledning til å bli skjemt bort på tidligere
landsmøter - det må vi nok innrømme - og dermed bør vi også være
milde i vår dom over arrangøren. Landsmøtet 1964 bør bli opptakten
til en ny landsmøte-form, som skal fortsette i samme spor som Oslolandsmøtet. Med de erfaringer som ble høstet denne gang, har man de
aller beste forutsetninger for å lage virkelige fulltreffere for ettertiden,
og det er rimelig at den nye form for underholdning også vil sette sitt
preg på andre større stevner og fester - underholdning med kulturpreg;
underholdning som krever skolering og intellektuell innsats av utøverne.
- Kunst!
Vi tror at de aller fleste døve går med en liten kunstner i seg, men etter
hvert som årene går og den lille kunstneren ikke får utvikle seg, kommer
han sjelden lenger enn til fosterstadiet. Mange kommer på feil hylle.
Nå vet vi jo at det er en viss grense for hva mennesker med et så sterkt
handikap som manglende hørsel kan utdanne seg til. Det er derfor ikke
til å unngå at mange døve kommer på feil hylle i arbeidslivet. For disse
vil meget være vunnet om de får anledning til å utvikle spesielle evner
i fritiden. Pantomime, skuespill, leikarring, film- og foto-kunst, mange
slags kunsthåndverk og bildende kunst.
Alle positive krefter blant oss bør aktivt oppmuntre til og legge forholdene til rette for kulturell og kunstnerisk utfoldelse blant oss, først
og fremst med henblikk på de unge, men også for de litt eldre som har
behov for det. Vi håper landsmøtet 1964 har gitt inspirasjon.
Th. S.
..
..
1
Døveforeningenes arbeids~områder
Diskusjonsinnlegg av Th. Sander på landsmøtet i Oslo
På grunn av tidsknapphet ved
avslutningen av forhandlingene
på landsmøtet i Oslo, måtte Th.
Sanders forberedte innlegg om
foreningenes arbeidsområder forkortes sterkt. Vi bringer det derfor
her i sin fulle lengde, litt omarbeidet.
En oppgave over foreningene, som
hovedsakelig har sete i de større
byene, gir inntrykk av at døve i
store deler av vårt land står utenfor.
Det er ønskelig at vi finner fram til
en inndeling, fylkesvis, så hele landet
blir dekket, og slik at foreningene
forpliktes til å ta seg av også døve
i utkant-strøkene. En forenings
virksomhet må ikke innskrenke seg til
kun å omfatte de døve som bor
sentralt, eller der hvor foreningen
har sitt hovedsete. Slik som situasjonen i dag er, burde foreningene
he'. følgo!ldc fynTsv~se c:';)uiebområder:
1. Østfold: Østfold Døveforening.
2. Hedmark/Oppland: Hamar og
Omegn Døveforening.
3. Oslo/Akershus: De Døves Forening, Oslo.
4. Buskerud: Drammen og Om·
egns Døveforening.
5. Vestfold: Vestfold Døveforening.
6. Telemark: Skien-Telemark
Døveforening.
7. Aust-Agder: Aust-Agder kr.
Døveforening.
8. Vest-Agder: Kristiansands
Døveforening.
9. Rogaland: Stavanger kr. Døveforening.
10. Rogaland: Haugesund og Omegn Døveforening.
11. Bergen/Hordaland/Sogn og
Fjordane: Bergens Døveforening.
12. Møre og Romsdal: Møre kr.
Døveforening.
13. Sør-Trøndelag: De Døves Forening, Trondheim.
14. Nord-Trøndelag: Innherreds
Døveforening.
15. Nordland, sør: Helgeland kr.
Døveforening.
16. Nordland, midt: Salten kr.
Døveforening.
17. Nordland, nord: Narvik og Om·
egn Døveforening.
2
18. Troms, sør: Harstad kr. Døveforening.
19. Troms, nord/Finnmark: Tromsø
kr. Døveforening.
På denne måten vil hele landet
være dekket, og det vil gi et meget
sterkere inntrykk.
En absolutt grense for de døves
medlemskap i de forskjellige foreninger, bør ikke trekkes opp, da det
for en stor del vil være naturlig å ta
hensyn til f. eks. kommunikasjonene.
Det bør derfor for en stor del stå
de døve fritt å velge forening, slik
som det faller mest naturlig for den
enkelte. Men foreningene må ha sitt
arbe·idsområde fastlagt, med plikt til
på beste måte å ta seg av alle døve
i sitt distrikt, og slik at foreningene
sammenlagt dekker hele landet og
ingen døve skal behøve å føle seg
utenfor.
(Ikr,;c:::::; Døvdorening har innført
denne ordning for nabofylkene Hordaland og Sogn-og-Fjordane for to
år siden, og resultatet er meget oppmuntrende.)
HVA ER ARBEIDSOMRADE?
Det har vist seg at foreningene har
vært meget interessert i å ha et
størst mulig område av landet som
sin «eiendom» når det har vært landslotterier, salg av «Døves Jul» og søknader til kommunene om støtte.
Det økonomiske interesse-område
har altså vært stort, men hva gjør
foreningene for de døve i disse områder? Bør man ikke se det slik at
de midler som foreningene får fra
hele sitt område også skal brukes
til beste for de døve i hele det samme
området? Det følger store forpliktelser med de penger som kommer
inn, forpliktelser om å gjøre noe for
de ensomme og vanskeligstilte døve
som ikke har anledning til å komme
regelmessig til foreningenes møter.
Det er dessverre slik at mange av de
døve som mest trenger hjelp, ikke
får noen hjelp, fordi de bor slik at
det ikke er naturlig for dem å være
medlem aven døveforening, eller det
er andre ting som gjør det vanskelig
for dem. Våre foreninger har et stort
ansvar for å hjelpe og på beste måte
holde kontakt med disse. Det er selv-
følgelig ikke nok at de får besøk av
døvepresten 2-3-4 ganger i året.
Også våre foreninger må gjøre sin
innsats for å bringe lys til de av oss
som lever under vanskelige forhold.
Det er samvittighetsløst å kreve
medlemskap i slike tilfelle, og ikke
gi en hjelpende hånd eller en oppmuntring uten at vedkommende
selv kan komme til foreningens møter. Og det er dessuten nesten ingen
foreninger som kunngjør sine møter
på tilfredsstillende måte. De store
foreninger nøyer seg som regel med
et oppslag i foreningslokalet en tid
i forveien, slik at bare en del av de
sentralt-boende medlemmer blir orientert. De mindre foreningene kunngjør sine møter på høyst forskjellig
måte. Som et minimum burde det
kreves at de som holder Tegn og
Tale må kunne holde' seg orientert
om foreningenes program, ved å lese
bladet. Blar man gjennom de numre
som er kommet ut første halvår
1964, viser det seg imidlertid at det
bare er tre av nitten foreninger som
har offentliggjort et møteprogram i
bladet, Skien, Møre og Bergen. (Selv
Vestfold Døveforening, som har gått
i spissen for å gjøre Tegn og Tale til
obligatorisk medlemsblad, for alle
sine medlemmer, har bare sjelden
gjort bruk av bladet, og under slike
omstendigheter må man vel kunne
si at grunnlaget for obligatorisk
abonnement bortfaller?) - Også
møte-referater har alle i foreningenes distrikter (arbeidsområder) krav
på å få. En forutsetning for at de
døve skal kunne være interesserte og
aktive, er at de kan holde seg orientert, selv om de er forhindret fra å
kunne være til stede selv på alle
møter. Har foreningene derfor ikke
egne medlemsblad, som sendes til
alle, må de enten få tilsendt sirkulærer, eller så må foreningene anses
forpliktet til å bringe referater i Tegn
og Tale, som også er den billigste
måten.
Det skal her innrømmes at Bergens
Døveforening ennå har langt igjen
før foreningen slår seg til ro med at
det gjøres nok for medlemmene og
for ikke-medlemmer i Hordaland!
Sogn og Fjordane. Mange ting vil
kunne gjøres bedre, og man vil kunne
gjøre meget mere enn i dag, når
foreningen forhåpentlig om ikke alt
for lenge får utvidet sitt kontor og
ansatt lønnet sekretær på dagtid,
honorerte tolker m. m. (Søknad ligger hos sosialrådmannen.) Det skal
her bare nevnes noen eksempler på
hva foreningen i dag, tross store
økonomiske vanskeligheter, gjør for
utenbys døve i fylkene Hordaland!
Sogn og Fjordane, uten hensyn til
medlemskap i foreningen. (En må
her huske at det er et stort distrikt
hvor det er vanskelig å komme
fram, mengder av øyer, fjorder og
fjell.)
Hver eneste døv som vi kjenner
til (gjennom døvepresten) får hver
måned tilsendt foreningens medlemsblad gratis, såde kan følge med.
De er velkommen til alle arrangementer i Bergen, og de blir tatt
imot som om de skulle være medlemmer. Hvert år holder vi spesielle
stevner for disse, i samarbeid med
pastor Hammer, på passende steder,
og bevilger penger som reisestønad
for de døve på landet. (Medlemmer
fra byen, som vil være med, må
betale fullt.) Har døve ute i distriktet runde fødselsdager eller liknende,
skriver vi om det i Tegn og Tale, og
foreningen sender telegram og gratulerer med dagen. Vi hjelper dem
gjerne med søknader om skattelettelser, fritaking for lytteavgift for
TV, gratisabonnement på Tegn og
Tale, og mere.
Men, som sagt, det er ikke nok,
og vi vil gjerne at det skal komme
et konkurranse-moment inn i bildetved at alle foreninger kommer med
i arbeidet for de døve i utkantstrøkene, utveksler ideer - kappes
om å hjelpe og holde kontakt med
de ensomme og isolerte. Denne virksomheten må ikke være basert på
medlemskap og dermed være et
resultat av hva de som medlemmer
har krav på etter loven, for da
kommer man ikke langt. Det er viljen til å hjelpe det kommer an på,
og som må være drivkraften.
«OMEGN»
Vi ser at det er fire av våre foreninger som har «og Omegn» i foreningsnavnet (Hamar, Drammen,
Haugesund og Narvik). Og vi kan
sikkert gå ut fra at meningen har
vært god - å trekke til seg de døve
som bor utenfor byene. Man har
sikkert ikke tenkt på at det i virkeligheten er så at en slik tilføyelse til
navnet mere innskrenker arbeidsområdet enn utvider det. Hamar og
Omegns Døveforening vil si at man
har trukket en skarp grense. Her
gjelder det bare døve i Hamar by
og kanskje en mil utenfor, byens omegn. Med navnet Hamar Døveforening kunne man utmerket godt ta
hele Hedmark og Oppland fylker
som arbeidsområde, da det ikke er
andre foreninger i disse fylker og
Hamar er det naturlige sentrum,
hvor foreningen bør ha sitt sete.
Navnet Hamar Døveforening vil da
si at foreningen har sitt sete i Hamar, mens arbeidsområdet fastsettes
i loven og bør omfatte hele de nevnte
fylker. Det samme gjelder foreningene i Drammen (Buskerud fylke),
Haugesund (noen kommuner i NordRogaland) og Narvik (Nord-Nordland). Det anbefales derfor at disse
fire foreninger forandrer navn ved
å sløyfe «og Omegn», som både er
utilfredsstillende og tungvint.
KRISTELIGE FORENINGER
Vi har hele 7 foreninger som i
navnet er kristelige foreninger. (Det
var flere før.) Og det er godt kjent
at det i lang tid i flere av disse foreninger har hersket strid om hvorvidt
navnet skal forandres eller ikke. Jeg
vil avgjort gi min fulle støtte til
de som ønsker navneforandring. (Jeg
tror det ville være et pluss for det
kristelige sinnelag.)
Den største av de nevnte foreninger er Stavanger kristelige Døveforening. Dans skal være forbudt i denne
forenings lokaler. Om dette er lovfestet, vites ikke, men det er en
hårreisende urimelighet. - Det er
nevnt så mangfoldige ganger i de
siste årene at noe av det absolutt
viktigste i våre foreninger er å ta
vare på de unge, få dem til å interessere seg for positive tiltak og trives.
Det må derfor karakteriseres som
avgjort negativt om foreninger på
grunn av navn og lovparagrafer
hindrer normal ungdom i å oppføre
seg som normal ungdom.
Vi kan vel i dag som en regel si
at våre kristelige døveforeninger
ikke holder så svært strengt på de
kristelige prinsipper, men dette gjør
bare galt verre. En forening som
kaller seg kristelig i navnet, må anses for å være sterkt bundet av dette,
ellers er det misbruk. Her må det
forlanges et enten/eller. Enten må
de kristelige døveforeninger gjennomføre et program som understreker den kristelige karakter, og
kun godta som medlemmer de døve
som oppfyller de samme krav som
stilles til medlemmer av andre kristelige foreninger - eller så må disse
foreninger forandre navn. Hvis første
krav oppfylles, vil det bli nødvendig
med to foreninger på disse steder,
og de døve vil bli splittet. Slik forholdene er i dag, må det både fra
kristelig og verdslig synspunkt anbefales at våre kristelige døveforeninger forandrer navn.
ANDRE UHELDIGE NAVN
«De Døves Forening» har vi både
i Oslo og Trondheim. Pent og korrekt, men gammelmodig og upraktisk. På interne møter i Oslo og
Trondheim er vel alle klar over
hvilken forening det er tale om, men
ellers? Og hvor mange er det som
bruker de riktige navn? Det er
svært få. På landsmøtet brukte de
fleste benevnelsen Oslo Døveforening, selv Oslos egne representanter.
Hvorfor tar ikke disse foreninger
skrittet fullt ut, med navneforand·
.
?
rmg.
Skien-Telemark Døveforening er
et merkelig navn. Sk-ien ligger i Telemark fylke, men etter foreningens
navn skulle en tro at Skien ligger et
annet sted, eller at Skien er et fylke
for seg selv. (Muligens tror folk at
de døve i Skien-Telemark ikke vet
at Skien ligger i Telemark.) Telemark
Døveforening vil dekke fullt ut og
fortelle om foreningens arbeidsområde. Skien Døveforening er det
nestbeste, kan henvise til at foreningen har sitt sete i Skien, men da
vil man nok ofte måtte forklare at
foreningen har hele fylket som arbeidsområde. ~
ORGAN FOR NORSKE
DOVESLANDSFORBUND
Redaktor:
'l'horbjørn Sander
Mannsverk 61, Bergen
Forretnings/Orer og ekspedisjon:
Døves Trykkeri A/s
Møllendalsvn. 17, Bergen
Abonnement:
Bladet utko=er med 21 numre
året, og abonnementsprisen er:
I Norge. . . .... . . ... kr. 10.- pr. år
I utlandet. . . . . . . . .. kr. 12.- pr. år
Betaling forskuddsvis direkte til
bladets adresse, eller til nedenstå·
ende kommisjonærer:
Oslo:
Olav Vik, Dronning
Astridsgt. ~.
Nils Gjerstad, Fosswincke!sgt. 54.
Trondheim: Halvor Grcftegreff,
A. Tvereggens vei 11.
Stavanger: Aud Berge, Vikedalsgt.1
Dra=en:
Finn Johansen, Kobbervikhagen 6a.
Bergen:
\..
3
)
Møre kr. Døveforening: Det er
merkelig at foreningen bare har halvparten av fylkets navn, når det ikke
er noen forening i den andre halvparten av fylket og døve fra hele
Møre og Romsdal sokner til foreningen. Møre og Romsdal Døveforening
ville være det naturlige i dag.
Tre foreninger kunne dessuten
med fordel sløyfe en s i sitt navn,
slik at vi fikk Kristiansand Døveforening, Bergen Døveforening og
Innherred Døveforening.
Etter dette blir det bare TO av
NITTEN døveforeninger som «med
god samvittighet» kan beholde sine
navn, nemlig Østfold Døveforening
og Vestfold Døveforening. Det er å
håpe at de andre 17 døveforeningene
på sine første årsmøter tar opp forslag om navneforandringer, slik at
vi får: Hamar Døveforening, Oslo
Døveforening, Drammen Døveforening, Telemark Døveforening, AustAgder Døveforening, Kristiansand
Døveforening, Stavanger Døveforening, Haugesund Døveforening, Bergen Døveforening, Møre og Romsdal
Døveforening, Trondheim Døveforening, Innherred Døveforening, Helgeland Døveforening, Salten Døveforening, Narvik Døveforening, Harstad Døveforening, Tromsø Døveforening.
De tror det er
BIG BUSINESS!!!
Forsikringsselskapene i USA a'lYViser
de døve
Fordommene overfor døve ved
ulykkes- og sykeforsikringer er tatt
opp til nærmere undersøkelse av
foreldreforeningen i Boston, Massachusetts. En av foreldrene, George
Morrison, har opplyst at han ved
henvendelse til flere kjente forsikringsselskaper oppdaget, at både
med hensyn til hans døve sønns
egne forsikringer og familiens forsikringer, ble søknad om forsikringstegning avslått på grunn av sønnens
døvhet. En funksjQnær ved et av
USA's største forsikringsselskaper
meddelte Morrison at avslaget var
den taktikk selskapene brukte overfor alle døve. Morrison har nå henvendt seg til staten Massachusetts
forsikringsavdelinger og til instituttet for livsforsikring for å få fastslått
om det er noe grunnlag for denne
politikk overfor døve.
4
b
Fra Deutsche
GehOrlosenZeitschrift:
!JJe'lømte døve peMOne'l
JULIETA FERRAR
I Barcelona lever den berømte
danserinne Julieta Ferrar. Allerede
som 16-åring opplevde hun å bli
mottatt med tordnende bifall for
sin dans. Men bifallet har hun aldri
kunnet høre, for hun har vært døv
fra fødselen av. Musikken kan hun
ikke høre, men det lykkes henne å
«se» musikken. Det er som om hun
har en spesiell sans for dette. Hun
skal nå gifte seg med den hørende
sanger Tony Roland fra Irland.
EUGEN SUTERMEISTER
En kjent representant for døve i
Sveits var Eugen Sutermeister. Han
var født i 1862 og mistet som 2-åring
hørselen etter hjernehinnebetennelse.
Etter 10 år på Riehen døveskole ved
Basel, utdannet han seg som grafiker. Under et lengre opphold i Tyskland, interesserte han seg spesielt
for de døves geistlige betjening. Han
ble den første sjelesørger for de døve
i Sveits. I 1903 grunnet han den
sveitsiske døveavis, i 1911 det sveitsiske døveforbund, i 1914 Døvstumme-museet med sentralbibliotek i
Bern. Han skrev også et stort «Kildeskrift til det sveitsiske døvevesens
historie» i 2 bind. Han døde i 1931
og var kjent langt utenfor sitt lands
grenser.
AUGUST BOESCH
En kjent døv billedhugger fra
Sveits var August Boesch, som var
født i 1887 og mistet hørselen i 10årsalderen etter skarlagensfeber. Han
gikk 2 år på døveskolen i St. Gallen
og lærte munnavlesing.Etter studium
hos en billedhugger i Zurich, ble han
etter en del år selv en berømt billedhugger og arbeidet i Munchen, Paris,
Firenze, Roma og Ziirich. I Sveits
skapte han store statuer i bronse,
som ennå i dag minner om hans fine
kunst. Han døde i 1911.
CORINNE
ROCHELEAU-ROULEAU
I Canada døde i november 1963
fru Corinne Rocheleau-Rouleau. Hun
var en meget kjent forfatterinne i
Canada og Amerika. I 9-årsalderen
mistet hun hørselen og kom derfor
til døveskolen i Saint-Denis. Imidlertid ble språket hennes stadig dårligere, det ble etter hvert vanskelig
å forstå henne. Så øvde hun seg
mere og mere i å lese, og hun skrev
allerede i skoletiden små fortellinger.
Gjennom meget flittig studium forbedret hun stadig sin utdannelse,
slik at hun etter en del år satt inne
med meget stor lærdom. En av bøkene hennes - «Ikke lenger fanget» ble belønnet med en pris av det
franske vitenskapsakademi. Etter at
hun i 1940 mistet sin mann, sluttet
hun seg sterkere til døveskolen og
skrev først og fremst for de døve.
Tvilsom aere
Radio- og TV-tidsskriftet «Hor
Zu» beretter følgende:
«Den amerikanske fjernsyns-produsenten Vie Berg venter seg storsuksess av verdensmesteren i tungvektsboksing, Cassius Clay's, førsteopptreden i et fjernsyns-skuespill.
«Skrythalsen» Cassius skal spille en
døvstum».
- Hm - hvilken ære for de døve!
A VD. FOR SNAKKEMASKINER
En døv dame ble invitert til sin
nevøs hjem til aftens, og for å møte
nevøens kone. De to barna deres var
noen meget livlige og underholdende
snakkemaskiner, og de kunne derfor
ikke forstå at hun var taus hele
tiden. Moren sa da at de skulle la
være å plage gjesten, da hun ikke
kunne høre eller forstå hva de sa.
Den minste piken så da opp på
moren og spurte: «Sparer tante Ruth
på munnen sin ?»
Tvillingene Jame.s og Alastair Couper med ett av de flyene de bruker.
Døvt skotsk tvi II ing-par er bl itt fly-pi later
Men flysertifikat får de ikke, fordi de ikke kan holde radioforbindelse med bakken
Ved et besøk i den skotske Aero
Club hadde vi gleden av å møte
James og Alastair Couper, et skotsk
tvillingpar som begge er født døve.
Disse brødrene har i sannhet fått
mere ut av livet - og gjørt større
innsats i livet - enn folk flest.
Som gutter fikk de privatundervisning og kom senere til Charterhouse. De ble oppdradd til friskt
uteliv, meget sport, og ble tidlig
interessert i fart og flyging. De foretok sin første flytur da de uten foreldrenes vitende «misbrukte» sine
tog-billetter og tok fly fra London
da de skulle hjem på ferie.
r juleferiene var de ivrige skøyteløpere, både innen- og utendørs, ikke bare i kunstløp, men også i
isdans, hvor de helt greidde å
konkurrere med sine kamerater. r
påskeferiene gikk de på ski og tok
fjellturer, slik at de fikk et inngående kjennskap til fjellterrenget.
Dessuten drev de ørret- og laksefiske, og de var flinke jegere. Om
sommeren var - og er fremdeles -
tennis og svømming deres store
interesse.
Fra guttesyklene gikk veien hurtig
til motorsykler - til de for mange år
siden skaffet seg bil. Den nåværende
bilen er en M.G. sportsmodell, som
de selv holder i fineste stand. De
bruker bilen meget når de med
kjettinger på drar til det skotske
skiterreng. De er dyktige og ivrige
skiløpere, etter trening i Sveits,
Australia og-de italienske Alper. De
er begge medlemmer av den britiske
ski-club. Og da de siste sommer
ferierte på Mallorca, tok de til med
enda en ny sport: Vannski.
Den utøvelse som gir dem den
største tilfredsstillelse, er sannsynligvis flygingen. Under krigen var
tvillingene ansatt i en Edinburghfabrikk som laget deler til Lancasterbombeflyene. Her ble de kjent med
de instrumenter og apparater som
kontrollerer en maskin i luften.
Kort etter krigens slutt begynte de
å flyet Auster-fly, hvor eleven og
læreren sitter ved siden av hver-
andre.- På grunn av fullstendig døvhet får de imidlertid ikke sitt flysertifikat, trass i at de ellers er helt
kvalifisert. r løpet av de siste 15 år
har de fløyet et halvt dusin forskjellige fly-typer og har fløyet
mere enn 100 timer hver under
kontroll aven tidligere Royal Air
Force-offiser, en venn av dem, som
holder radiokontakten og samtidig
tjener som sikkerhets-pilot.
Flygingen har brakt tvillingene
utenom de britiske øyer. Sammen
med sin pilot-venn og hans kone har
de fløyet til Kanal-øyene, flere
steder i Frankrike og til Holland.
De byttes om jobben; den som ikke
er pilot, er navigatør. r de siste 3
år har de som medlemmer av Royal
Aero Club også deltatt i det internasjonale Jersey «fly-løp». Her vant
de en velfortjent pris, i konkurranse
med over 100 lette fly fra hele
Europa. De akter å delta også i
dette års konkurranse og håper å
være med i Farnborough luft-showet.
Vi ble smittet av disse 2 brødres
5
begeistring, og vi var bare lei for at
været var så helt uegnet for en flytur med disse framragende luftens
menn.
De er eksperter i munnaviesing.
Dessuten gjør Couper-brødrene seg
lett forståelig uten å skrive eller
bruke finger-tegn, og vi skulle
gjerne ha en prat med dem igjen - og
hvis mulig bli fløyet av dem. Men
de er travle mennesker, som synes
et passivt intervju er bortkastet tid.
Dagen deres er opptatt med hardt
gårdsarbeide, men de er glad i selskap og later til å ha nok energi til en
større innsats enn de fleste menn i
deres alder har. Deres foretagende
og gjøremål er så varierte og så tallrike, at vi håper leserne ikke bare er
blitt interessert i det vi har fortalt,
men også har funnet virkelig inspirasjon og oppmuntring til å utvide
sine egne interesser.
Gjennom adskillige år har vi av
og til hørt om James og Alastair
Couper og deres forbausende bragder
bl. a. av et langt brev fra deres pilotvenn som følger med på flyturene.
Han bekrefter deres dyktighet i
luften og at de utvilsomt fer lenge
siden vllle hdt sil"'-e sErtifEu:.'.:, tvis
det ikke hadde vært for den uovervinnelige vanskeligheten ved forbindelsen jord-til-luft forårsaker ved
deres manglende hørsel. Kontakt
med bakken, signaler og de fleste
hjelpemidler for navigering beror
på lyd, stemme eller klang, og uten
disse blir den absolutte sikkerhet i
luften problematisk, selv for små
private fly.
Men brødrene mener øyensynlig
at det å medbringe sin egen private
blodhund i form aven godhjertet
hørende pilot, er en liten pris å betale for gleden ved å manøvrere og
føre sitt eget fly.
«Hearing» , England
Landsstyremøte i Oslo 7. juli 1964
Møtet ble holdt på Indremisjonshotellet.
Til stede: Ohna, Samuelsen, Strømme, Gisholt,
Lundqvist, Gre(tegreff og Breiteig
Ohna ønsket velkommen. Sakslisten ble
godkjent.
A-U's referater fra siste periode.
Vedtak: Godkjent.
Referat fra møte i Den Nordiske Samarbeidsorganisasjon.
Ohna ga en kort orientering om S.O.'s
møte 23{24. mai.
Vedt3k: rv:an meddeler S.O.s medlemsorganisasjoner at Norge ikke ønsker å delta
i utgiftene ved O. M. Plums deltakelse i
Verdensunionens styre lenger enn til
31/121964, dersom det ikke innen den tid
er kommet formell henvendelse fra V.U. til
5.0. om å arbeide med forslag til endring av
V.U.s statutter, slik V.U.s generalsekretær
ønsket det på generalforsamlingen 1963.
T.V.-utvalget.
Ohna refererte skriv med rapport av
1/7-64 fra TV-utvalgets formann, John
Døv laget beste utkast
Vigrestad. BI. a. ønsker utvalgets formann
og sekretær et møte med landsstyret angående Døves Dag i TV 1964.
Vedtak: Man ber utvalgets formann gi
nevnte rapport til landsmøtet i forbindelse
med beretningen fra landsstyret for 1963-64.
landsstyret har møte med representanter
fra TV-utvalget tirsdag aften 7{7 for å drøfte
evt. TV-program Døves Dag 1964.
til monument
Hedersmedaljen.
Byen Forchheim i Bayern akter å
reise et monument over falne soldater på byens kirkegård. Kulturutvalget har festet seg ved et utkast
av den døve billedhuggeren Georg
Leisgang. Etter inngående drøftelser
har man foreslått en del endringer,
som kunstneren er enig i. I et senere
møte skal man da treffe den endelige
beslutning om monumentets utførelse.
Ohna refererte innstilling av 15{&-64 fra
forbundets hedersmedaljekomite. - Etter
noen samtale trakk formannen i innstillingskomiteen, Marit Strømme, innstillingen tilbake, da det forelå for knappe opplysninger.
Ref. skriv fra Døves Feriehjem i Oslo,
datert 16{6-64, med spørsmål om hedersmedaljen kan utdeles «post mortem»
(etter død).
Vedtak: landsstyret fortol ker statuttene
slik at medaljen ikke utdeles«post mortem»
Døves Volvolotteri 1963.
Det ferdigtrykte regnskap ble gjennomgått. Det viser et nettooverskudd på kr.
227.000.-, hvorav døveforeningene får halvparten i tillegg til de 13% av bruttosalget
som tilfaller foreningene. Regnskapet legges
fram for landsmøtet.
Henvendelse fra forbundets ungdomskonferanse 1964.
Ref. skriv av 6/7-64 fra nevnte konferanse
undertegnet av Jon Pettersen, Toralf Ringsø,
Evy Brenden og Svein Arne Peterson. Man
henstiller til landsstyret at det opprettes
et forbundets ungdomsutvalg med det formål å veilede ungdomsklubbene for døve og
skape kontakt mellom dem innbyrdes og
mellom dem og forbundet.
Vedtak: landsstyret bifaller henstillingen
og refererer den på landsmøtet med henblikk på at det nye landsstyre oppnevner
utvalget.
Klage fra Vestfold.
Ohna refererte at Vestfold Døveforening
var utilfreds med det avslag foreningen
hadde fått på sin henvendelse om økonomisk
støtte til foreningens opplysningsvirksomhet. Man mente at forbundsformannen selv
på et møte i Vestfold hadde sagt at landsstyret hadde vedtatt å gi støtte.
Ohna nevnte at han hadde ikke gitt noe
slikt løfte. Han har bare sagt at man ville
overveie å gi støtte.
Vedtak: landsstyret finner ingen grunn
til å endre sitt standpunkt.
Innkomne forslag til landsmøtet.
6
Styret drøftet de forslag som var kommet
inn, uten å fatte noe vedtak ut over dem
som allerede foreligger i forslagene fra
landsstyret.
Representantenes fullmakter.
Man gjennomgikk de innkomne fullmakter.
Utenom landsstyrets medlemmer er 13
foreninger representert med tilsammen 23
personer. 6 foreninger møter ikke.
Karl Lundqvist
E. Ohna
K. Samuelsen
Th. Gisholt
M. Strømme
H. Gre(tegreff.
NYTT FRA FORENINGENE
Høstfest i Vestfold
Det avholdes høstfest på «Skogstua»
19. september kl. 18, i forbindelse med
Rudolf Larsens 65 års dag og fru Signe
Hanthos 65 års dag.
Mye underholdning, og framvisning av
film fra Hong-Kong (fra Kirkens Nødhjelp),
m.m.
Yarm mat, kaffe og kaker.
Entre kr. 6.-.
Yil man ha maten rettferdig fordelt, bes
man på forhånd henvende seg til fru Marit
Melgaard, Greveveien 27, Larvik.
Yelkommen - alle som kan krype og gå!
Styret.
Program for
Skien-Telemark
Tirsdag 1. september kl. 18.30 i Indremisjonsheimen, Skien: Medlemsmøte.
Torsdag 24. september i Porsgrunn: Apent
møte i anledning Døves Dag.
Søndag 27. september i Porsgrunn: Gudstjeneste. - Høstfest. (Program for Døves
Dag's arrangementer sendes senere.)
Program for Bergen
1/9 ti: Servering: Kari Handegard og Unni
Hanssen. Kasserer Gunnar Dingsør.
2/9 on: Idrettsklubben, kameratkveld i
Småsalen.
3/9 to: Filmaften v/ opplysningskomiteen.
Besøk av sosialkurator frøken Solveig
Askjern fra Oslo. Servering: Martha
Gjerstad og Laura Hagen. Kasserer Norvald Eikenes.
7/9 rna: Ungdomsgruppen gjenopptar sine
mandags-møter. Servering Ingrid Eide og
Terje Karlsen.
8/9 ti: Servering: Ingrid Jacobsen og Eva
Marie Hansen. Kasserer Olav Espedal.
9/9 on: Døveforeningen, styremøte kl.
19.30 på kontoret.
10/9 to: Forbundsformann Ohna: «Etter
landsmøtet.» Servering: Ingeborg Hardeland og Oline Fristad. Kasserer Sverre
Grebstad.
12/9 lø: Fest-avslutning på feriehjemmet.
13/9 sø: Fortsettelse av festlighetene på
feriehjemmet.
14/9 ma: Ungdomsgruppen. Servering:
Grethe johnsen og Kurt Oksnes.
15/9 ti: Servering: Gunvor Hoff og Madela Hamre. Kasserer Kjell Hansen.
16/9 on: Idrettsklubben, medlemsmøte i
Småsalen.
17/9 to: Foredrag v/ Opplysningskomiteen.
Ekstraord. årsmøte. Sak: Anvendelsen av
lotteripengene.
Servering: Annlaug Koppen og Ruth
Karlsen. Kasserer Sigurd Hardeland.
21/9 rna: Ungdomsgruppen, filmaften:
«Lenkene brytes.» Servering: Gerd
Kvingedal og Toralf Ringsø.
22/9 ti: Servering Liv Moldekiev og IngerJohanne Olsen. Kasserer Arthur Jansen.
23/9 on: Døves Dag-komiteen, møte kl.
19.30 på kontoret.
24/9 to: Offentlig Døves Dag-møte i Bergens Håndverks- og Industriforenings festsal kl. 19.00: Forbundssekretær Albert
Breiteig taler over emnet «Kontakt».
Filmen «Den døve i arbeidslivet» vises.
Tale av direktør Ohldieck, Bergens
Trygdekasse(?). Gratis adgang, ingen bevertning. Møtet fortsetter med en konferanse for spesielt innbudte på døveskolen.
I Døveforeningen vanlig servering. jorunn
Koppen og Birgit Larsen. Kasserer
Bjarne jensen.
27/9 sø: Døves Dag. Gudstjeneste i Johanneskirken kl. 11.00 ved Hammer.
Offer til aldershjemmet.
Kl. 19.30 hyggekveld for døve og deres
venner i Bergens Handverks- og Industriforenings selskapslokaler. Selvbevertning.
Skuespill, dans til orkester. Entre kr. 3.pr. person.
28/9 rna: Ungdomsgruppen. Servering:
Ruth-Irene Nilsen og Sigmund Ness.
29/9 ti: Misjonsforeningen, hos fru Hammer.
Døveforeningen ikke åpen.
30/9 on: Lovkomiteen, møte kl. 19.30 på
kontoret. Spesielt behandles Ungdomsgruppens lov.
SØNDAGSSTENGING
På medlemsmøte 13/8 ble det besluttet at
foreningen skal være stengt søndagene
resten av året. Dette på grunn av lite frammøte på søndagene, og dessuten fordi vi
ikke kan tå vasket lokalet (småsalen) før
barnehagen begynner mandag morgen.
Program for Møre
5/9 lørdag: Døvestevne på Rauma Ungdomsskole i Molde. Muligens referat fra
landsmøtet i Oslo. Døveprestene R.
Hammer og A. Wetlesen kommer.
6/9 søndag: Gudstjeneste i Molde kirke
kl. 11.00 ved begge døveprestene. Offer
til døvearbeidet.
19/9 lørdag: Feriehjemmet?
20/9 søndag: Feriehjemmet?
26/9 lørdag: Døves Dag feires på Ungdomsheimen i Alesund kl. 17 (5). Foredrag ved
en representant fra Landsforbundet. Servering.
Innherred: J. Hjulstad nyformann
Imponerende innsats av nord-trønderne
Innherreds Døveforening avholdt sitt
lenge ventede årsmøte 6. juni på foreningens feriehjem i Eidsbotn ved Levanger.
Frammøtet var forholdsvis bra.- Påvegne av
foreningen ønsket jorulf Hjulstad alle tilstedeværende velkommen. Han ønsket
spesielt velkommen forbundssekretær Albert Breiteig, som etter anmodning elskverdigst tok turen oppover. Til stede var
også forbundsstyremedlem Halvor Greftegreff.
Man gikk over til dagsordenen. Til referent ble foreslått H. Størkersen og som
dirigent ble valgt H. Greftegreff, som på en
grei og instruktiv måte ledet møtet. Etter at
dagsordenen var gjennomgått, ble den vedtatt med en liten forandring.
Beretningen ble opplest av j. Hjulstad, og
den ga et fyldig overblikk over foreningens
virksomhet siden 1956. Det mest dominerende var planleggingen og reisingen av det
nye feriehjem, «Reitun Il», som pagikk fra
1956 til 1961, da foreningen kunne feire sitt
40-års-jubileum med innvielse av feriehjemmet i nærvær av forbundsformann
Eilif Ohna. Det ble under jubileet og inn-
Arne Søraker har gått av etter mange år sam
formann
j
Innherred
7
om gjennomgangsvei delvis overforeningens
eiendom.
Årsmøtet vedtok at det skal anskaffes rullegardirer til oppholdsstuen. - Forslag om
innkjøp av TV-apparat ble utsatt inntil
videre. Årsmøtet ble enig om at det skal anskaffes robåt. Styret ble gitt fullmakt til å
foreta innkjøp aven passende robåt til bruk
for feriehjemmets besøkende.
Etter at en del andre aktuelle saker var
unnagjort, og møtet nærmet seg slutten,
grep Breiteig ordet. Han uttalte sin anerkjennelse og takk til hr. og fru A. Søraker
for deres trofasthet i foreningsar beidet.
Han ønsket den nye formannen lykke til i
arbeidet videre.
Innherreds feriehjem ligger vakkert til.
vielsen uttalt mange rosende ord om medlemmenes energiske innsats for å nå sitt
mål. - Det er et vakkert feriehjem med pen
beliggenhet, sentralt og bare et lite steinkast til sjøbad. Riksvei går like ved, og til
Levanger st. er det ca. 3 km. Her har lnnherreds døve tatt med i betraktningen at
døve Ira fjern og nær også er velkommen til
opphold og samvær.
Innherreds døve har her vist et flott
eksempel. Om de er få, så har viljen og samarbeidet resultert i et prektig og formålstjenlig sted. Det gjenstår nå riktignok å få
opparbeidet hage rundt huset, og det forhandles nå med grunneieren om kjøp aven
parsell til eiendommen så man bl.a. nr ført
opp et lite uthus.
Feriehjemmets bygg inneholder stue,
kjøkken og hall i 1. etasje. I annen etasje er
det 5 soverom samt vaskerom og gang. Det
er god og rommelig kjeller. - Den finansielle
siden har vært ordnet med lån i bank med
N.D.L. som garantist for kr. 10.000.-, som
nå er nedbetalt med ca. kr. 5.000.-.Bidragene
fra Statens Feriefond er til i dag kr. 22.500.-.
Hertil kommer egenkapital, egeninnsats av
medlemmene, bidrag fra nesten samtlige
kommuner i Nord-Trøndelag, fra samvirkelag, banker og private. Hertil kommer også
medlemmenes energiske innsats i juleheftesalg og loddsalg i N.D.L.'s lot>erier, som har
gitt foreningen pene inntekter.
Det sier seg selv at Inn herreds døve er
meget takknemlige for de enkelte bidragsyteres bistand i årenes løp. Feriehjemmets
aktiva i dag er kr. 60.000.-.
De mest aktive krefter ved reisingen av
det nye feriestedet var Arne og Jorunn
Søraker. Arne Søraker forsto betydningen
av et sentralt beliggende samlingssted for de
døve som bor spredt i Nord-Trøndelag
fylke. For ham sto det klart at de døve hadde
behov for å komme sammen på et sted de
8
b
kunne kalle sitt eget i samvær med skjebnefeller. Under Sørakers sykdomsfravær har
J. Hjulstad ledet byggearbeidet og samtidig
fungert som foreningens formann. Det var
ingen lett oppgave Hjulstad fikk, da han
skulle lede hele foretagendet, men med
assistanse av foreningens krefter, Arvid
Røstad, Joh. Egon Pettersen, Anders Hegdahl, Jon Søraker, Arne Nossum, Kvam,
o.fl., som gjorde en fin innsats, ble etter
hvert nesten alle vanskeligheter overvunnet.
Regnskapet for bygget og foreningens
virksomhet i perioden 1956-63 ble opplest
og vedtatt etter en del bemerkninger.
Man gikk så over til valg på formann og
styre. De som ble foreslått til formannsvervet var Arne Søraker, Kåre Røstad og
Jorulf Hjulstad. Førstnevnte ba seg fritatt,
da han ikke var helt restituert etter sin
sykdom. Kåre Røstad ville h.eller være
styremedlem. Jorulf Hjulstad ville også
slippe av hensyn til avstanden til og fra sitt
hjemsted, men han ble omsider etter innstendig anmodning villig til å påta seg formannsvervet. Som styremedlemmer ble
valgt: Kåre Røstad (for 2 år), Jon Søraker
(1 år). 1. varamann: Arne Søraker, 2. varamann Arvid Røstad, revisor H. Størkersen.
Som hyttesjef fungerer fortsatt A. Røstad.
Fruene Jorunn Søraker og Marie Søraker
ble valgt inn i tilsynskomiteen, og de skal
ellers i samarbeid med hyttesjefen føre tilsyn med vedlikehold og annet på feriehjemmet.
Lovkomite : Jorulf Hjulstad, Arne Søraker og Harald Størkersen.
Etter kaffepause fortsatte møtet. Hjulstad redegjorde om makeskifte og befaring med grunneieren om utvidelse av
feriehjemmets areal. Årsmøtet så helst at
forhandlingene med grunneieren fortsatte
til det var oppnådd en tilfredsstillende varig
ordning med hensyn til grunneierens ønske
Til slutt tas med en munter replikkveksling som oppsto under møtet. En av de
tilstedeværende
innherredsbygger
bemerket at under innvielsen av feriehjemmet
ble det servert ekte Inn herred-sodd, som
forbundsformann Ohna satte stor pris på,
og som han også fikk med seg oppskriften på.
Jorunn Søraker, som i mange år har vært
Innherred-foreningens
husmor,
syntes
nesten at det gi kk på æren løs at A. Breiteig
ald ri hadde stiftet nærmere bekjentskap
med den berømte Innherred-sodd og heller
ikke ante hva det var. Til neste årsmøte skal
Breiteig være med, det har hun bestemt, og
vi som kjenner henne og hennes ypperlige
kokekunst, vet at det blir «ækt sådd», tilberedt av fru Søraker, og da vet vi helt sikkert at Breiteig har noe å glede seg til.
Undertegnede melder seg herved også på!
H. Størkersen.
-
-
Septem{,e~
Så kommer i sikte: September/and.
Det smiler sin sak til seir.
I havene flakker et skjær av brann
fra brannen i rosenes leir.
Og rytteren møter betatt og tam
en fremmed rytter og hilser ham;
de hyller hverandres farver.
Hans fane flyr bort som en sommerfugl;
farvel, forpuppede larver
i dødens skalkeskjul!
Herman Wildenvey.
-
Avløsninger i landsforbundet
MARIT STRØMME, Oslo, fikk på
landsmøtet i Oslo avløsning som
landsstyremedlem.
2 år er ikke
lang tid, men hun var allerede kjent
for sin energiske innsats i mange år
for døveforeningen i Oslo, en innsats som hun har fått forbundets
hedersmedalje for. Undertegnede vil
gjerne her i Tegn og Tale benytte
anledningen til å rette en takk til
henne for samarbeidet i de 2 årene.
Som nye medlemmer i komiteen
ble følgende valgt: Harald Størkersen (formann), Helmer Moe og Halvor Greftegreff, samtlige fra Trondheim.
Undertegnede ønsker den nye
komite til lykke med den krevende
og ansvarsfulle oppgave!
E.Ohna.
Døv bedrager lurte døve
SVERRE LINDQUIST, Oslo, ble
valgt som nytt landsstyremedlem.
Gjennom de forskjellige tillitsverv
som han i årenes løp har hatt i
Oslo-foreningen, er han blitt kjent
som en rolig og samarbeidsvillig tillitsmann. For tiden er han foreningsformann.
Undertegnede
ønsker
Lindquist velkommen i landsstyret,
og personlig vil jeg uttrykke min
overbevisning om at samarbeidet vil
bli minst like godt som det har vært
med de tidligere representanter fra
Oslo-sonen.
Innstillingskomiteen for N.D.L.'s
Hedersmedalje .
Den forrige komite hadde på landsmøtet i Oslo bedt om å bli avløst.
Fantastiske bedragerier mellom
døve personer er blitt avslørt av
kriminalpolitiet i Varberg, Sverige.
En 36-årig goteborger, døv, men
i følge politiet utrustet med en «utrolig evne til å bløffe og å inngi tillit»,
har lurt flere døve for penger. En
57-årig kvinne ble av med 14.000
kroner og en mann er blitt avlurt
1.200 kroner. Sannsynligvis har goteborgeren lurt flere døve på mange
steder i Vest- og Syd-Sverige, men
hittil har politiet bare fått utredet
affæren med kvinnen.
Det
«fullkomne s(var»
mangler
Døveskolen i Louisiana (USA) utgir en skoleavis med navnet «Pelikanen». Direktøren skriver følgende:
«En nyere oversikt over de senere
forskningsplaner vedrørende døveundervisningen fastslår følgende:
Vi vet alle at den gjennomsnittsdøve
betrakter språket som et mysterium
og en hovedhindring for skoleutdannelsen. Man har utprøvd mange
metoder, grammatiske og naturlige,
men det fullkomne svar mangler vi
fremdeles.»
«Javisst»,fortsetter direktør Scouten,
«og det fullkomne svar vil mangle
videre framover så lenge vi bare
tenker i begreper som: Metoder,
planer, språk- og struktur-systemer
- til løsning av de døve barns språkproblemer, og så lenge vi søker etter
et vidundermiddel som omgår forutsetningen for en hver språkbe.herskelse.
1. Vedvarende tiltale.
2. Stadig, vedholdende anvendelse!
Uten disse to elementer er det
umulig å lære og å mestre språket.»
=r===~==.=~=~
I
Persona.lia.
D
~
~
~æ=w~~~~~~w.:r;u!lWiW!'A'!
Noe også for oss!
Fjernsynskole for døve i Japan.
I Japan startet man for 2 år siden
en fjernsyn-skole for døve. Den vil
framfor alt hjelpe de foreldre som har
døve barn. Hver lørdag middag blir
det gitt praktisk veiledning i dagligspråk-opplæring for disse barna. I
dette deltar en erfaren faglærer samt
4 foreldre-par. På denne måten lærer
alle interesserte foreldre og også
andre slektninger hvordan et hørselskadd lite barn allerede fra 2 års
alderen av kan gripe og tilegne seg
språket.
Inger-Elise Hanssen og Jarle Lid,
som giftet seg 11. juli.
FORLOVELSE
er inngått mellom Anny Wedø og
J an Pedersen, begge Trondheim.
9
Nordisk Samarbeidsorganisasjon
Fra møtet
Ørebro 23. - 24. mal
Tilstede var alle S.O.'s medlemmer, unntatt A. Breiteig, som hadde sendt avbud.
Der var følgende dagsorden:
1. Nordisk Døvekongress 1965 (26.-30.
juli).
a) Bestemme foredrags- og diskusjonsemner
b) Bestemme kongressens motto.
c) Oppnevne foredragsholdere og
diskusjonsledere.
2. Hjelp til utviklingsland.
3. Store Nordisk Samlingsmerke.
4. Internasjonalt en-håndsalfabet.
Formannen åpnet møtet og innledet med
å ønske hjertelig velkommen til den nye
representant fl a Finlands døveforbund,
Jaako Viiisiilii. Deretter gjennomgikk formannen hva som var blitt besluttet på siste
samarbeidsorganisasjons møte i København
7.-8. april 1963.
Ved r. tol kspørsmålet. Formannen meddelte at Danmark hadde lovet å sende en
redegjørelse rundt til de nordiske land om
Danmarks ordning av tokspørsmålet. Til
dette svarte Plum at Danmark ikke var
kommet et skritt videre med dette spørsmål
siden siste møte, så der var intet nytt å
melde. Plum framla et skriv som forbundet
hadde sendt til «Døvenævnet», hvor man
anmodet om autorisasjon av døvetolker, og
såfremt dette skriv hadde interesse, ville det
bli stensilert og sendt rundt. - Det var
ingen som ønsket skrivet tilsendt.
W.F.D's statutter: A. Harboe redegjorde
for den korrespondanse som hadde vært
ført vedr. arbeidet med endringer av
W.F.D's statutter og konkluderte med at
Norge intet ansvar ville påta seg, at Sverige
helst så at arbeidet slett ikke ble tatt opp,
mens Finland erklærte Danmark sin fulle
støtte. - Da Norden således var splittet,
hadde Danske Døves Landsforbund sendt
«Døvefonden» en ren dansk søknad, som
var blitt imøtekommet med inntil kr.
10.000.- D. kr. Norge mente at Danmark
skulle forsøke å sende en ny oppfordring
om å være med og samtidig opplyse hvor
meget det dreiet seg om økonomisk, men
Plum henviste til at saken nå var avluttet i
Døvefonden og lovet å holde S.O. ajour
med det videre forløp.
S.O.'s regnskap.: K. B. Fjord bøge framla
regnskapet ,som ble godkjent uten kommentarer. Fjordbøge henstillet til hvert land å
sende inn d. kr. 380,79 som andel i utgiftene
til Plums reise til London i fjor.
Til slutt nevnte formannen 2 saker som
forbundene skulle ha sendt rapport om til
sekretæren i København. Den ene var: Hvor
mange fjernsyns- og radioutsendelser hvert
land hadde hatt i kalenderåret 1963, gjerne
10
med tittel. - Den andre var: Hvorledes
døve sto i forsikringsmessige henseende.
Formannen minnet landene om å sende
rapportene.
Etter denne gjennomgåelse av rapporten
fra siste S.O.-møte, gikk man over til dagsordenens punkt 1 :
Nordisk Døvekongress.
Formannen innledet med å si at S.O. ifølge
statuttene skal være med å bestemme de
nordiske døvekongressers saklige innhold.
Aller først ville formannen opplyse at kongressen av Norske Døves Landsforbund var
blitt berammet til dagene 26. - 30. juli - fem
fulle dagers møte. Stedet var Bergen, og
man hadde sikre~ seg Handelshøyskolen,
som hadde utmerkede lokaler. Man hadde
dessuten sikret seg innkvartering på skolens
internat, 10 skritt fra skolen. Der er sengeplass til mellom 400 og 500 personer og
prisen er ca. 20,- - 25.- kr. pr. dag. Alle
spørsmål vedr. innkvartering ble ordnet
profesjonelt og var således forbu ndet uvedkommede. - Med hensyn til det saklige innhold hadde man fra Norge 2 forslag:
1. Døve småbarn.
2. Problemer etter skoletidens opphør.
Formannen spurte om det var flere emner
man kunne tenke seg fra S.O.s side.
Edenås foreslo: Døveforeningenes ansvarsområde.
Savisaari mente at det var utmerket å få
aktuelle spørsmål belyst, f. eks.: Døve og TV
- og: Døve og foreningslivet.
Etter å ha nevnt både spørsmålet om de
døves kulturarbeide, døveskolens sentralisering og problemet vedr. forsikring, ble
man til slutt enige om en emneliste som
skulle se omtrent slik ut.
Første dag: Døve småbarn.
Annen dag: Døve og tunghørte i klasser
med hørende.
Tredje dag: Døves høyere utdannelse og
ungdomsarbeide.
Fjerde dag: Døves utdannelse og kulturarbeide.
Femte dag: Aktuelle emner, f.eks. TV - og
foreningslivet.
Med hensyn til diskusjonen om døve
småbarn, var man enig om at man måtte ha
en ekspert til å innlede, men samtidig
meget kraftig oppfordre foreldrene til å delta i diskusjonen. F.eks. døve foreldre med
døve barn, og hørende foreldre med døve
barn - og m~n mente fra norsk side at
det ikke ble så vanskelig å få foreldre med i
diskusjonen.
Under diskusjonen om døve og tunghørte i klasser med hørende, ble man enig
om at det ville være verdifullt om man fikk
unge døve til selv å komme fram, likesom
det under drøftelsen av spørsmålet vedr.
høyere utdannelse ville være særdeles fint
om unge døve som selv hadde gjennomgått
en høyere utdannelse, kom og fortalte om
sine erfaringer.
Senere under diskusjonen ble man dog
enig om at hvert land måtte dra hjem med
denne emneliste og forelegge den for sitt
styre, slik at man til kongresskomiteen
kunne innsende forslag til eventuelle foredragsholdere og diskusjonsdeltakere.
Med hensyn til kongressens motto, ble
man enig om titelen :
«De døve i det hørende samfunn».
Norge fikk deretter fullmakt til selv å
legge opp det endelige program.
Under diskusjonen om den daglige møtetids lengde var meningene litt delte. Noen
mente at man skulle ha samme møtetid som
i Danmark, mens andre mente det var for
lang tid, idet det var kommet protester fra
døve som mente at 3 timer var for lenge å
sitte og avlese fored ragsholdere, og man
hadde den gang foreslått at når foredragene var trykt i forveien, måtte det være
tilstrekkelig at foredragsholderne ga et
kort resyme, hvoretter man gikk over ti I
de faste diskusjonsdeltakere. Ohna mente
dog at det kanskje allikevel ville være best
å holde seg til samme tid som i København,
men lovet å drøfte 2 ti mers diskusjon om
for middagen og 3 timer cm ettermiddagen
med kongresskomiteen.
På dette tidspunkt ble det nevnt et lite
praktisk problem, idet Sverige offisielt på
kongressen i København hadde fått fanen
overdradd, men på grunn av at Verdenskongressen var blitt lagt til StockhOlm,
var det på et S.O.-møte blitt vedtatt at
Norge skulle overta Nordisk kongress i
1965. Man ble dog enig om ikke å lage for
stort problem av denne detaljen, men bare
late som om Norge hadde fått fanen overdradd, og Norge skulle derfor på kongressen
overdra fanen ti I det land som man på
kongressen ble enig om skulle overta ansvaret for den neste døvekongress.
24/5 fortsatte møtet.
Hjelp til utviklin/?;/and.
Ohna la fram et brev fra Vogt-Svendsen
som inneholdt et tilsagn om kr. 5.000.- til
S.O. Beløpet kunne brukes i samråd med
Vogt-Svendsen til et U-lands formål.
Kruth forklarte at han på verdenskongressen i Stockholm hadde talt med
Vogt-Svendsen om evnt. å sende en døv til
U-landene som yrkeslærer. Vogt-Svendsen
mente at det var en god ide, og ba S.O. om
å arbeide videre med denne linje.
Man diskuterte og ble enig om at kr.
5.000.- knapt nok kunne dekke reiseomkostningene fra Norden til et U-land, dertil kom da også vanskelighetene i språkmessig henseende, og Savisaari tvilte påat det
ville lykkes oss med hell å sende noen dit
ned og mente at vi også her hjemme hadde
mange cppgaver å ta oss av.
Fjordbøge foreslo at det var bed re at en
døv fra U-landene kom hit opp og utdannet
seg for arbeidet hjemme. Men i så tall mente
man atiristelsen til å bli her kunne bli for
stor, da forholdene for døve her er langt
bedre enn i U-landene.
Til slutt foreslo Ohna at Kruth skulle arbeide videre med saken, da det var ham som
i sin tid hadde hatt kontakt med VogtSvendsen, og deretter skrive til VogtSvendsen og ta kontakt med de personer
som Norden hadde sendt til Etiopia og
Madagaskar for event. å finne en løning på
spørsmålet.
Store nordiske samlingsmerke.
Ohna la spørsmålet fram, henviste til de
tidligere statutter og forklarte at hvert
nordisk land hadde fått 10 samlingsmerker
å utdele til personer som hadde ytet en
særlig innsats innenfor døvesaken. Finland
utdelte alle 10. Danmark hadde 2 tilovers.
Sverige hadde utdelt en del. Norge hadde
alle sine i behold.
Man diskuterte saken. Grunnen til at
Norge ennå ikke hadde utdelt sine, var
at Norge på forhånd hadde en fortjenstmedalje å utdele, og spørsmålet var derfor
om det store nordiske samlingsmerke skulle
brukes som en særlig heder til personer som
hadde gjort en innsats på det nordiske område.
Plum innvendte til dette at det ble de
som satt rundt bordet som i så fall skulle
tildele hederstegnet til seg selv. Men diskusjonen utviklet seg allikevel dit hen at da
merket er et nordisk merke, burde det
være personer som ytet en innsats i Norden,
som fikk hederstegnet. S.O. var det naturlige samlingssted for å utdele dette hederstegn, og vi behøvde jo ikke å gi det til oss
selv, men utdelingen ville bli mere ensartet
og retningsl injene de samme, hvis utdelingen
skjedde gjennom S.O. Til slutt ble man derfor enig om at samtlige nordiske land skulle
sende inn en liste til sekretæren med motivering for hvilke personer som inntil nå
hadde fått hederstegnet.
Samtidig ble man også enig om at det
ville være godt om man kunne komme inn
på den praksis at hederstegnet ble tilbakelevert ved dødsfall.
Hvert land skulle deretter til neste møte
overveie om vi skulle vedta nye statutter
for utdelingen av hederstegnet, og spørsmålet sku Ile tas opp på neste møte.
En -h å nd sa Ifa b etet.
Savisaari meddelte at Finland hadde nedsatt et 5-mannsutvalg som skulle arbeide
med tegnspråk-orboken og med å endre
håndalfabetet. Tegnspråkordboken med de
lokale tegn var nå ferdig, og utvalget hadde
derfor nå skrevet til Roma for å høre hvorledes det gikk med verdensforbundets ar-
bede med håndalfabetet. Man hadde fått
det svar at utvalget slett ikke var gått i
gang. Derfor hadde det finske utvalg arbeidet med spørsmålet, og Savisaari la
fram et forslag til et håndalfabet som bygget
på det franske, og som Finland mente burde
være diskusjonsgrunnlag tor å utarbeide et
ensartet håndalfabet for hele verden.
Plum spurte hvorfor man hadde endret
3 av håndstillingene istedet for helt åtadet
franske. Savisaari forklarte at man fant at
dette forslaget var mere tydelig.
Kruth innvendte at det svenske i så fall
måtte endres fullstendig hvis man skulle gå
inn for Finlands forslag, og det ville bli
vanskelig, da grunnlaget for håndalfabetet
ble lagt i skolene av barna selv, mens
lærerne ikke kjente til det, så derfor ville
det være meget vanskelig å få innført noe
nytt på dette område. Man ble dog enig om
at vi burde støtte Finlands initiativ, og
hvert land fikk forslaget med hjem for å
drøfte det med sine respektive utvalg. Man
skulle så på neste S.O.-møte drøfte hvilke
endringer hvert land event. ville foreslå.
Samtidig fant man det utmerket hvis Finland sendte forslaget som det var ti I Roma
som et arbeidsgrunnlag for det internasjonale utvalg, som altså slett ikk er kommet i
gang.
Eventuelt.
Danmark la fram
en oversettelse av
Verdensunionens arbeidsprogram for den
neste 4 års periode. Det var da tan ken at
S.O. skulle drøfte, eventuelt med sine hjemlige styrer - om der var noen av programpunktene som man kunne ta opp, enten
lokalt eller gjennom S.O.
Kruth berettet at han hadde hatt en samtale med Albrecht Berg, som henstilte at vi
ikke arbeidet lokalt for døveorganisasjonene, men i hvert enkelt tilfelle søkte
samarbeid med de internasjonale organisasjoner som I.L.O. - U.N. osv. idet våre henvendelser ad denne vei ville få mere vekt.
Vi ble enig om at hvert land tokoversettelsen
med hjem og la den fram i sitt styre, og at vi
på neste S.O.-møte diskuterte hvilket
resultat man var kommet til.
Savisaari meddelte at Finland var meget
glad for sine kulturdager og han foreslo opp-
rettelse av nordiske kulturdager. Hvert
forbund skulle overveie dette forslaget og
komme med svar på neste S.O.-møte. Samtidig kunne man eventuelt hver især hjemme
søke foreningen Norden om der muligvis
kunne ventes noen økonomisk støtte derfra.
Plum meddelte at han hadde fått innkalling til generalforsamling i Washington,
Gallaudet College, i anledning av collegets
100-årsjubileum. Der var en del diskusjon,
i det Sverige var bekymret for den utgift
forbundet måtte påta seg, da man i forveien
hadde et stort underskudd på over kr.
30.000.- i forbindelse med verdenskongressen. Men Ohna innskjerpet at hadde vi
sagt A, så måtte vi også si B. Vi har valgt
Plum til å være vår representant i W. F.D., og
da må vi også betale hva det koster. Plum
takket for S.O.'s tilsagn om å dele hans
reiseutgifter og lovet en rapport umiddelbart etter hjem komsten.
Fra Sverige foreslo Kruth at vi i Norden
skulle utveksle de forskningsmessige undersøkelser som ble foretatt, slik at man ikke
risikerte dobbelt arbeide.
Plum orienterte i denne forbindelse om
det danske arbeide med hensyn til blinklys,
og da vi vet at Sverige har en del arbeid
når det gjelder signallys på biler, ble man til
slutt enig om at hvert enkelt land skulle
sende en rapport til sekretæren i Danmark
om hvilke undersøkelser som er foretatt hvilket arbeide som eventuelt er i gang og
hvilke planer man muligvis har for framtid ig forskning.
Lars Kruth foreslo at hvert land sender
program til de øvrige land om planlagte
møter og lokale kongresser, slik at vi fra
Norden event. kan sende representanter og
derved følge med i de andre forbunds arbeide. - Det opplystes at Finland holder
landsmøte ca. hvert år i mars måned. Danmark i mai måned hvert annet år. Norge og
Sverige i juli måned hvert 3. år. Norge og
Sverige ble enig om i forveien å orientere
hverandre, slik at møtene ikke falt på
samme tid.
Ohna opplyste vedr. neste møte i S.O. at
vi sist hadde vedtatt at vi skulle til Finland
og delta i de finske ku Iturdager, og Savisaari
innbød her hjertelig alle S.O.s medlemmer
«Den døve sportsfiskers mareritt,),
kan vi vel bruke
som passende tekst
til denne tegning
hentet fra det
bulgarske døveblad
11
til kulturdagene i Helsingfors, som holdes
fra 30. oktober -1. november 1964.
A. Harboe spurte om man fortsatt skulle
holde møter på institusjoner for å holde seg
a jour med utviklingen. Ohna opplyste at
man i Norge var en del hindret av de lange
avstander, men på den annen side var alle
enig om at det var verdifullt at 5.0.s medlemmer, som står som representanter for
hvert land og som skal tilrettelegge
kongresser, osv. er orientert om hva som
skjer innenfor døveundervisningen. Så
man var faktisk alle enig om at det var ut·
merket med den linjen man hadde valgt.
Det hadde vært nyttig å ha vært på Ørebro·
skolen. så derfor skulle møtene framover
legges til institusjoner, slik at man fikk både
saklig utbytte og selv ble holdt orientert om
utviklingen innenfor døveundervisningen.
Møtet hevet.
Annelise Harboe.
DØVES DAG
opprinnelig et norsk forslag!
For8Ia(J88til~.,ren, Wilhelm
Schrøder.
sekretær.
Første tyske døve student til Gallaudet
College
Snart skal, som den første tysker,
Hartmut Teuber fra Bamberg gjøre
reisen «over dammen» for å begynne
sine studier ved Gallaudet-Instituttet i Washington. Hartmut Teuber
(24 år), som ble døv i 2 års-alderen,
er utdannet ved døveskolen i Bamberg, hvor han lærte typograf-faget.
Han har stadig utdannet seg videre,
og ved selvstudium og noen hjelpetimer har han lært seg engelsk. Ved
et døvelærermøte i Berlin traff han
presidenten for Gallaudet College,
professor dr. Elstad, som innbød ham
til å studere ved verdens eneste
høyskole for døve, og samtidig lovet
ham et stipendium. Slik har Hartmut
Teuber fått anledning til å reise til
Amerika og studere.
80-åring i
4. klasse
I Italia er det temmelig mange
mennesker som hverken kan lese eller skrive (analfabeter). Blant disse
er det også et stort antall døve.
I følge det sveitsiske døveblad har
man nå begynt å arrangere aftenkurs for disse mennesker. På kursene
er det forskjellige klassetrinn. Mange
av elevene er oppe i årene. Rekorden
innehas sikkert aven 80-åring, som
hele sitt liv har vært beskjeftiget i
hardt jordbruksarbeid. Den gamle
herre har vært en så flittig elev at
han nå er rykket opp i 4. klasse. Et
godt eksempel på sannheten i det
gamle ord: Man er aldri for gammel
til å lære!
12
..
Av beretningen for 6. nordiske
døvekongress i Stockholm 1947,
framgår det at Wilhelm Schrøder,
daværende forbundsformann, fremmet forslag om å arrangere Døves
Dag i hele Norden hvert år. Etter en
innledning konkluderte Schrøder
med følgende:
1) Dagen skal feires s9m felles
takk for alle de sjanser vi har fått,
som har utviklet oss til normale
mennesker med samme rettigheter som andre borgere i samfunnet.
2) Den skal samtidig være en samlingsdag som må få de døve til å
føle seg som ett, uansett klasseforskjell og uansett hvor de bor,
slik at skjebnefelleskapsbevisstheten .og samfølelsen fremmes og
styrkes.
3) Den skal også gjøre spesielt oppmerksom på de døves muligheter
til å oppnå åndens frigjørelse fra
det isolasjonens trykk som døvheten frambringer. Og for det
annet styrke vår tro på Døvesaken.
4) De døves dag bør helst feIres siste
søndag i august måned, men
kongressen bør selv fastsette dato
eller en bestemt helligdag, uforanderlig hvert år, og siden bør
dagen bli internasjonal.
For å fremme og skape en omfattende interesse for Døves Dag, bør
den 6. nordiske døvekongress henstille til alle organisasjoner og skoler
i døvesamfunnet å feire dagen over
hele Norden, ved gudstjenester, tilstelninger, utflukter, idrettskonkurranser og besøk i andre lands døveforeninger.
Det som er bemerkelsesverdig, er
at det bare var Gasta Wiberg,
Sverige, av kongressens representanter som støttet tanken om en
Døves Dag. Av den grunn trakk
Schrøder forslaget tilbake. Nøyaktig 10 år senere dukket
tanken om Døves Dag opp i Verdensunionen for døve, og ble godtatt, og
i dag er Døves Dag en årlig begivenhet som vi døve over hele verden
feirer. Som de ser, er tanken om en
Døves Dag meget gammel, med den
forskjell at den i året 1947 ikke vakte
interesse.
E.Ohna.
HAN «ELSKER» THE BEATLES
Aldri så galt, så er det godt for
noe. En engelsk avis forteller om en
berømt engelsk døv kunstner, A.
Thompson, som etter å ha fått høreapparat flere ganger prøvde om han
kunne høre musikk. Men det var
forgjeves. Imidlertid overvar han
helt tilfeldig et program av «The
Beatles» (disse merkelige, langhårete
unge musikerne), og denne musikken kunne han oppfange. Mr.Thompson uttaler at han elsker «The Beatles» og lytter på deres programmer
så ofte det bare er mulig.
DEN ELDSTE?
I Agen i Frankrike bor den døve
skomaker Hippolyte Petit. Han er
99 år gammel og dermed vel uten
tvil den eldste nålevende døve. Han
kan fremdeles glede seg over en forbausende god helbred og utøver ennå
daglig sitt håndverk.
Den eldste døve kvinne i Tyskland, var fru Auguste KienitzPoske. Hun døde 23/7 1963 i Bethel
ved Bielefeld og ble 99 Y2 år gammel.
H an vant en reise til Afrika.
Lothar Zinkann, som er medlem
av Døves Turn- og Sportsklubb i
Frankfurt a. Main, vant en fotoreise til Øst-Afrika, som var utskrevet i en konkurranse av avisen
«Bild». Han skal tiltre reisen i september, sammen med sin hørende
søster.
Siden forrige oversikt har:
Oslo scoret
118 p.
Trondheim scoret
263 p.
Hamar scoret. . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 68 p.
Norges Døve-Idrettsforbund: Form. B. Kjølleberg, Solberglivn. 102 a, Bryn
Redaktør: Geir Jensen, østersundsgt. 22, Trondheim
Fri-idreUsserien 1964
1. OSLO
1. Bjarne Gunnerud høyde 1.83
806
2. Per Chr. Larsen 100 m 11.3
800
3. Bjarne Gunnerud 100 m 11.4
768
4. Bjarne Gunnerud h.u/t 1.51
757
5. Reidar Brenden 1500 m 4.10.7
733
6. Reidar Brenden 5000 m 15.44.6
704
7. Reidar Brenden 3000 m 9.08.6
690
8. Bjarne Gunnerud I. ult 3.04
650
9. Per Chr. Larsen 200 m 23.8
636
634
10. Per Chr. Larsen I. ult 3.02
11. Roar Pedersen 100 m 11.9
623
12. Reidar Brenden 3000 m hinder .. 622
590
13. Tore Christiansen 800 m 2.04.0
14. Bjarne Gunnerud 200 m 24.2
586
15. Geir Jensen h. ult 1.40
574
16. Tore Christiansen 100 m 12.1
572
572
16. Bjarne Gunnerud lengde 6.24
18. Roar Pedersen I. ult 2.92
564
19. Per Chr. Larsen h. ult 1.38
544
20. Reidar Brenden 800 m 2.06.6
531
12.966
Nye: Larsen 23.8 (før 24.0) og Brenden
3000 m hinder 10.08.8
Utgått: Christiansen 400 m 55.0.
2. TRONDHEIM
1. Olaf Garberg slegge 51.76
2. Bjørn Myran 1500 m 4.09.8
3. Walter Pedersen tresteg 13.06
4. Olaf Garberg diskos 39.00
5. Bjørn Myran 1 eng. mil 4.44.2
6. Olaf Garberg kule 11.96
7. Bjørn Myran 800 m 2.04.6
7. Walter Pedersen iengde 6.26
9. John Stokvik høyde 1.61
10. John Stokvik tresteg 12.37
11. Walter Pedersen 200 m 24.8
12. Walter Pedersen 100 m 12.4
13. Olaf Garberg h. ult 1.35
13. John Stokvik h. ult 1.35
15. Walter Pedersen 400 m 55.6
16. Walter Pedersen I. ult 2.82
17. John Stokvik I. ult 2.76
18. Bjørn Myran 100 m 13.0
19. Ingolf Rønning I. ult 2.63
20. Ingolf Rønning h. ult 1.25
902
747
652
598
594
578
577
577
565
561
516
503
501
501
500
494
458
386
380
373
10.963
Nye: Myran 1 eng. mil 4.44.2 og Pedersen
100 m 12.4 (før 12.6).
Utgått: Myran h. ult. 1.25.
3. HAMAR
1. Arne Olsen 100 m 11.9
2. Bjørn Bekkevold 100 m 12.0
3. Erling Eriksen 100 m 12.1
4. Johnny Olsen høyde 1.60
5. Johnny Olsen 400 m 54.6
6. Johnny Olsen lengde 6.08
7. Johnny Olsen 100 m 12.3
8. Johnny Olsen 200 m 24.8
9. Johnny Olsen spyd 48.98
10. Arne Olsen 200 m 24.9
11. Per Byvold kule 11.03
12. Kåre Johansen spyd 48.46
13. Alfred Vangen 800 m 2.09.0
14. Alfred Vangen 1500 m 4.32.8
15. Erling Eriksen lengde 5.82
16. Arne Olsen høyde 1.47
17. Bjørn Bekkevold 200 m 25.6
18. Alfred Vangen 100 m 12.8
19. Alfred Vangen 400 m 57.5
20. Alfred Vangen 1000 m 2.54.0
623
597
572
" 555
550
532
525
516
510
505
502
501
480
479
470
437
434
422
412
411
10.071
Nye: J. Olsen 400 m 54.6 (før 55.2) og
Vangen 400 m 56.6 (før 57.5).
4. BERGEN
1. Toralf Ringsø h. ult 1.45
653
2. Gunnar Kvitvær h. ult 1.37
529
3. Alfinn Nordøy I. ult 2.85
515
4. Bjarne Tømmerbakke h. ult 1.34 . 487
4. Svein Tømmerbakke h. ult 1.34 .. 487
6. Hans Tofte I. ult 2.80
482
7. Bjarne Tømmerbakke I. ult 2.78 .. 470
8. Asle Karlsen h. ult 1.31
447
9. Hans Tofte h. ult 1.31
447
10. Hans Tofte lengde 5.71
446
11. Toralf Ringsø I. ult 2.73
440
11. Kjell Olsen 800 m 2.11.0
440
13. Asle Karlsen I. ult 2.72
434
13. Hans Feldberg I. ult 2.72
434
15. Gunnar Kvitvær 100 m 12.8
422
16. Svein Tømmerbakke I. ult 2.63
380
17. Gotthard Langeland h. ult 1.25
373
18. Gunnar Kvitvær I. ult 2.60
364
19. Gunnar Kvitvær lengde 5.26
349
20. Torfinn Trondsen I. ult 2.52
324
8.923
Ingen nye res.
5. STAVANGER
1. Oddvar Særheim I. ult 3.02
Ingen nye res.
634
Ny adresse
Sportsredaktøren flytter til Trondheim 5. september, og tar med seg
sportsredaksjonen.
Den nye adresse blir. :
Geir Jensen,
østersundsgt. 22,
Trondheim.
Altsportsstoff, nyheter osv. sendes
heretter til den nye adresse.
o SLO
Ny norsk juniorrekord:
Per Chr. Larsen
200 m 23.8
«Njål» arrangerte et nasjonalt friidrettsstevne på Bislett 4/8, og Per
Chr. Larsen overbeviste stort om
sin sprinterferdighet på 200 m ved å
løpe denne på 23.8 sek., som også er
ny norsk juniorrekord for døve.
Larsen åpnet svakt, men han kom
sterkt mot slutten og hadde en fin
innspurt. Det er muligheter for tid
på ca. 23.5 sek. når alt klaffer, og det
er ikke umulig senere utover høsten.
Bjarne Gunnerud, som selv hadde
den gamle juniorrekorden på 23.9
sek., fra i fjor, måtte denne gang se
seg klart slått, og han fikk tiden 24.4
sek.
Reidar Brenden stilte opp på
3000 m hinder og løp godt inntil 5
runder. Da sviktet beina, men han
fullførte løpet og kom inn på tiden
10.08.8 min.
TRONDHEIM
27/7: «Trond» arrangerte lagseriestevne på Lerkendal. Bjørn Myran
stilte opp, men følte seg ikke i form
og måtte nøye seg med 4.21.8 min.
på 1500 m.
13
Messel Dampsag & Høvleri
IMPREGNERT TRELAST
Tlf. 38265
RISE ST.
pr. Arendal
Aage Ditlev-Simonsen A.s
ASSURANSE
OSLO
SKIEN - STAVANGER - TRONDHEIM
Haakon VlI's gt. 1
OSLO
Tlf. sentralbord 415944
Vikedal i Ryfylke
FAREX
Strømmen Sparebank
STRØMMEN
Gir stueplantene nytt liv
Spør nærmeste bransjeforretning
Telefon 711380·712781
Kontortid 9- 15
Lørdager 9-13
Fredager også: 16.30-18.30
Fabrikk: Farex Fabrikker Als
Chr. Kroghsgt. 28 - OSLO - Tlf. 420432
Sandar Meieri
SANDEFJORD
H. Bergsland
O S L O
Arne Vinsdal
Skippergt. 30
OSLO
Heddal Sparebank
-NOTODDENSTEDETS ELDSTE BANK
Utfører alle alminnelige bankforretninger
Mottar innskudd til dageIlB høyeste rente
Garberg slegge: 49.55
3/8: Døves Idrettslag arrangerte
Lagseriestevne på Stadion. Walter
Pedersen løp 400 m på 55.8 sek.
Bjørn Myran viste ikke noe framgang fra de tidligere stevner ved
dette stevne, men det ble allikevel
ny klubb- og pers. rek. på 1 eng. mil
(1609 m) med tiden 4.44.2 min. Den
tidligere var på 4.44.4 min. I slegge
måtte Olaf Garberg nøye seg med
49.55 m som sitt lengste.
Walter Pedersen lengde 5.95
7/8: Fri-idrettskretsen arrangerte
lagseriestevne på Stadion. Bjørn
Myran fullførte sin 1500 m på 4.19.2.
Han er ute av form nå for tiden, og
plages også med stivhet i leggen, men
det er bare å håpe at formen kommer igjen utover høsten. Walter
Pedersen deltok i lengde og hoppet
5.95 m denne gang.
10/8: Triangelkameratene arrangerte lagseriestevne på Stadion.
Walter Pedersen forbedret sitt årsbeste på 100 m med 2/10 sek. til 12.4
sek. Olaf Garberg forsøkte seg på
forbedring av hans ferske rek. i
diskos for en tid siden, men det ble
bare 34.87 m denne gang.
Det var stekende sol og varme,
som tok på kreftene for dem som
deltok.
Johnny Olsens tid er ny pers. rek.
og klubbrek. Den gamle hadde han
selv på 54.8 sek. fra i fjor.
Spyd
Johnny Olsen
48.83
Kåre Johansen. . .. 48.15
Den dagen var været godt og
varmt, og baneforholdene bra. Resultatene fortalte at det ikke var langt
unna pers. rek. på alle, unntagen
Arne Olsen, som løp uinspirert på
100 m.
2. dag:
200 m: Arne Olsen
24.9
2.09.0
800 m: Alfred Vangen
Lengde: Johnny Olsen. . . . . . 5.88
Erling Eriksen. . . . . 5.53
Høyde: Johnny Olsen. .. . .. 1.60
1000 m stafett: 2.10.7min. Nynorsk
rekord.
Laget besto av: 100 m Bjørn Bekkevold, 200 m Arne Olsen, 300 m
Alfred Vangen og 400 m Johnny
Olsen.
Forholdene var verre denne dagen
med overskyet, surt og kaldt vær. I
løp gikk det bra, mens hopperne ikke
fikk vist sitt beste. Johnny Olsen
prøvde seg med dykkstil for første
gang, og mulighetene for bedre resultater er til stede, bare tilløpet blir
bedre innøvd.
Bjørn Bekkevold kom for seint
begge dager, men tidsnok til stafetten. Det gikk overraskende bra i
stafetten, for noen norsk rekord ble
overhodet ikke tenkt på, men så
viste det seg å bli rekord allikevel,
under mindre gode forhold.
Bergens-Døve hadde den tidligere
rekorden med tiden 2.11.7 min., satt
1961.
Hamars tidligere klubbrekord var
2.13.1 min.
HAMAR
BERGEN
Ny norsk rekord:
1000 m stafett
på 2.10.7
Klubbrekord:
Johnny Olsen 400 m 54.61
Kretsmesterskapet i fri-idrett ble
arrangert 13 - 14/8 på Hamar
Stadion med Veldre IL som arrangør
1. dag:
100 m: Arne Olsen
400 m: Johnny Olsen
Alfred Vangen
12.3
54.6
56.6
Hans Tofte 100 m 12.1
18/8: Treningsstevne på Skansernyren, med Fri-idrettskretsen som
arrangør.
Hans Tofte og Bjarne Tømmerbakke stilte til start på 100 m.
Tofte, som startet først, åpnet litt
forsiktig, men tok seg opp mot
slutten, og fullførte bra. Tiden ble
12.1 sek., som er ny pers. rekord.
Hans tidligere pers. var 12.6 sek.
fra i fjor.
Bjarne Tømmerbakke fikk tiden
12.7 sek.
Det var oppholdsvær, og deltakelsen ved dette stevne var usedvanlig stor, men det var bare 2
Bergens-døve blant de mange hørende deltakere.
SKOLEIDRETTEN
Svømmeknappen
17 skolegutter ved Bergen off.
yrkesskole for døve har klart 200m
frisvømming .
Turen over de 7 fjell,
7. mai 1964:
Turen over de 7 fjell er ikke noen
rekordmarsj eller sportsprestasjon,
men en vanlig, noe krevende tur,
der det trengs kondisjon. Den
bør gjennomføres i rolig turtempo,
som dirigeres av turlederne.
Det var ialt 12 skolegutter ved
døveskolen i Bergen som var påmeldt på turen over de 7 fjell, og de
klarte det med glans. Turen varte
mellom 8 - 10 timer.
Vi roser de unge friske skoleguttene meget, de som interesserer seg
for å være friluftsmennesker.
Jeg vil nevne guttenes navn her:
Asle Karlsen, Leander Johansen,
Gunnar Kvitvær, Viggo Elvenes,
Botolf Myrvold, Edvard Moen, øyvind Wilhelmsen, Otto Clementsen
Trond A. Wilhelmsen, Jon Leifur
Olafsson, Hans K. Felberg og Einar
FeIde.
Nils Bjørø.
SISTE FRA OSLO
Tore Christiansen
23.4 på 196 m
12.74 m i tresteg
K.M. i fri-idrett ble avviklet på
Levermyr, Grimstad, 15. - 16.
august, med Aust-Agder fri-idrettskrets som arrangør.
Tore Christiansen stilte opp utenfor konkurranse, og han gjorde det
ikke bra første dag. I diskos ble det
27.92. Det var her ikke sement i
diskosringen, og den var ujevn. På
400 m åpnet Tore bra, men stivnet da
det gjensto ca. 150 m, og da var han
bare 1 m etter en hørende som fikk
notert 53.0 sek. Tore fullførte og
kom inn på 55.2 sek.
Dagen etter stilte Tore Christiansen til start på 200 m, og løp da
sitt livs beste 200 m. Tiden ble opp15
gitt til 23.4 sek. Det var fantastisk
god tid, noe som også sjokkerte
Tore selv. Da også flere andre løp
langt under sine pers. rek., ble det
tatt kontrollmåling, og til alles
skuffelse viste det seg at løpet bare
var 196 m - fire meter for kort.
Hvis distansen hadde vært 200 m
nøyaktig, er det ikke tvil om at
Tore hadde klart noe omkring 23.9
sek. Hans tidligere pers. rek. er på
25.0 sek., satt i 1961.
I tresteg klarte Tore 12.74 m i 3.
hopp. I finalen satset han på 13
meters merket men traff ikke planken
riktig.
Det var pent vær og litt vind.
Ute etter verdensrekorden
Helt fra Trondheim kom Olaf
Garberg, Døves I.L., for å starte i
B-mesterskapet i slegge i Kristiansand. Men han ble nektet å starte
fordi han hadde et besteresultat på
50.05 - 5 cm over kvalifiseringsgrensen.
Trist var dette for den unge døve
idrettsgutten, som trodde grensen
var på 52 meter. Han er nemlig ute
etter verdensrekorden for døve,
som lyder på 51.76.
Men han var altså fem fattige
centimeter for god til å starte og
måtte returnere til Trondheim med
uforrettet sak.
(Farsund Avis)
STAFETTLØPERE MED DEN
OLYMPISKE ILD TIL TOKIOOLYMPIADEN
Den energiske tekniske leder for
F.S.S.I, Mr. A. CHIAPPERO, har
fått tillatelse av den italienske
olympiske komite til å ta med tre
unge døve idrettsmenn blant stafettløperne som fører den olympiske ild
over gresk territorium.
Det internasjonale døveidrettsforbund setter stor pris på dette,
fordi disse unge idrettsmenn ikke
bare kommer til å representere
Italia, men døveidretten overfor
hele verden. CISS frambringer sine
hjertelige lykkønskninger til Federazione Sport Silenziosi d'Italia for
denne høye ære, som - for de døve
i verden - betyr like meget som
Pierre de Coubertin's store olympiske tanke. Det var denne tanken
E. Rubens-Alcais gjorde så meget
for å innføre blant de døve idrettsmenn i verden.
16
h.
Verdens-statisti kken 1963
svømming, damer
100 m fri:
1. J. Robinson, Canada
2. J. Bennet, Canada
3. M. Larsen, Canada
4. L. Heavenor, Canada
5. L. Hunaeus, Danmark
6. B. Parcher, Canada
1962: Beste res. 1.16.0
.
.
.
.
1.13.2
1.14.2
1.14.5
1.17.3
1.19.9
1.20.0
200 mfri:
1. J. Bennet, Canada
2.45.1
2. J. Robinson, Canada
. 2.48.6
3. M. Larsen, Canada
. 2.49.3
4. L. Heavenor, Canada .. , 2.55.2
5. B. Parcher, Canada
. 3.08.4
6. M. Berenyi, Ungarn
. 3.19.2
1962: Beste res. 3.10.5
400 mfri:
1. J. Bennet, Canada
2. J. Robinson, Canada
.
3. L. Heavenor, Canada
.
4. L. Hunaeus, Danmark ..
5. A. L. Hansen, Danmark .
6. M. Berenyi, Ungarn .....
1962: Beste res. 6.46.9
6.08.1
6.18.4
6.19.9
6.42.4
6.57.3
7.15.3
800 mfri:
1. A. Hansen, Danmark
15.02.2
2. L. Hunaeus, Danmark
15.03.2
3. A. J espersen, Danmark . 17.13.5
100 m bryst:
1. J. Czerwinska, Polen
2. J. Robinson, Canada
3. H. Gregoreh, Polen .....
4. Pawlicka-Kollar, Polen ..
5. M. Fazekas, Ungarn ....
6. A. J espersen, Danmark ..
1962 Beste res. 1.17.6
1.23.9
1.34.2
1.37.4
1.39.8
1.41.3
1.42.1
200 m bryst:
1. J. Czerwinska, Polen
2. J. Robinson, Canada
3. M. Høse, Vest-Tyskland
4. M. Stritzke, Vest-Tyskl. ..
5. H. Gregorek, Polen .....
6. Pawlicka-Kollar, Polen ..
6. M. Fazekas, Ungarn
1962: Beste res. 3.02.9
3.01.2
3.28.6
3.29.5
3.30.8
3.34.3
3.34.4
3.34.4
100 m rygg:
1. L. Heavenor, Canada
2. G. Penner, Canada
1.28.3
1.31.7
3. A.M. Malmstrøm, Sverige
4. L. Hunaeus, Danmark ..
4. L. Stritzke-Hartog, Holl.
6. K. Cords, Vest-Tysk!.....
1962: Beste res. 1.30.8
1.33.5
1.35.0
1.35.0
1.35.2
200 m rygg:
1. G. Renner, Canada
2. L. Hunaeus, Danmark ..
3. L. Heavenor, Canada ...
4. L. Stritzke-Hartog, Holl.
5. M. Koreman, Holland
6. A. Hansen, Danmark
1962: Beste res. 3.20.6
3.30.'1:
3.30.5
3.31.6
3.33.2
3.33.3
3.46.8
100 m butterfly:
1. J. Czerwinska, Polen
2. Grunberger, Øst-Tyskland
3. Kuhn, Øst-Tyskland .....
4. L. Hunaeus, Danmark ..
5. Reh, Øst-Tyskland
.
6. J. Kedzierska, Polen
1962: Beste res. 1.36.6
1.26.0
1.46.2
1.46.7
1.49.0
1.50.2
1.52.0
.200 m bytterfly:
1. J. Czerwinska, Polen
2. Grunberger, Øst-Tyskland
3. Reh, Øst-Tyskland
.
4. L. Hunaeus, Danmark ..
5. J. Kedzierska, Polen ....
6. A. J espersen, Danmark ..
1962: Ingen res.
3.10.5
3.28.1
3.36.7
3.40.3
3.43.0
3.43.7
4 x 100 mfri:
1. Døves I.F. Københ, Dan. 5.55.0
2. Siketek Sp. Clubja, Ung. 6.26.8
3 x 100 m medley:
1. G.S.G.Hagen, Vest-Tyskl.
2. BTSV, Berlin, Vest-Tyskl.
3. Polens landslag
4. Døves I.F. Københ. Dan.
1962: Beste res. 3.54.4
3.52.2
4.02.4
4.48.2
4.58.8
4 x 100
m medley:
1. Døves I.F. Københ. Dan. 6.53.5
2. Siketek Sp. Clubja, Ung. 6.56.4
1962: Beste res. 4.55.3
3 x 100 m bryst:
1. GSG. Hagen, Vest-Tyskl.
2. BTSV, Berlin, Vest-Tyskl.
3. GSV, Frankf., Vest-Tyskl.
4. GSV, Hamb. ,Vest-TyskL
Resultater over 550 poeng.
1. J. Czerwinska, Polen, 100 m bryst 1.23.9
2. J. Czerwinska, Polen, 200 m bryst 3.01.2
3. J. Robinson, Canada, 100 m fri 1.13,2
4. J. Bennet, Canada, 200 m fri 2.45.1
5. J. Bennet, Canada, 100 m fri 1.14.2
6. M. Larsen, Canada, 100 m fri 1.14.5
7. J. Robinson, Canada, 100 m bryst 1.34.2
4.21.3
5.35.0
5.46.2
5.51.4
840
807
604
575
573
564
550
p.
p.
p.
p.
p.
p.
p.
Sev. Dahl's Assurancekontor A.s
A
Kronprinsesse Marthaspl. 1
OSLO
AlS ÅRDAL OG SUNNDAL VERK
V
Telefon sentralbord 41 6830
Tegner alt slags assuranse
FINA -
Solberg Spinderi
det moderne oljeselskap
DRAMMEN
Hovedkontor: Finagården, Stabekk
Etablert 1818
BOMULLSSPINNERI • VEVERI
BLEKER! . FARGERI
Forretningen med det gode utvalg
Postboks 5 . Drammen - Telegr.adr.: Solberggarn
GULLSMED
Georg Øiesvold
BODØ
H. M. Wrangell & CO. A.s
HAUGESUND
Urmaker Håkon Lian
Fr. Falchs Eftf.
Nordregate 9, Trondheim
Telefon 20411
Morten Engebretsen
CHRISTIAN
HAALAND
HAUGESUND
LINJESKIP - KJØLESKIP - TANKSKIP
Magnus Larsen Å_S
Innehaver: H. Rheam-Engebretsen
Dronningensgate28- OSLO 1
Telefon 41 0220
Dekker all skadeforsikring
Agent for:
FORSIKRINGS-AKTIESELSKABET NOR DEN
Bøndernes Salgslag
Etablert 1890
TRONDHEIM
TØNSBERG
Alt i KJØTT - FLESK - PØlSEVARER -
Manufaktur· Utstyr
Kolberg & Sanne Å_S
ARNE SANNE
OSLO
SPEKEVARER - FISKEMAT
AfS MINERALFOREDLING
:MIRA-MATT TYNNPUSS
MIRA-PLAST FASADESYSTEM
for lettbetong
Fr. Nansenspl. 9 - Telefon 41 59 34 • Oslo
d 'ro JCllll L.
D. S.U.,
l':.::u: Q.S j ok.
}.L'. __ '
Biørn Biørnstad & CO.
MOSS og OSLO
Møller & Ringstad
Petter Endresen Eftf. Afs
KJ EM iS K FABRI K K
Drammensveien 126
SANDVIKA
Telefon *530690
OSLO
Langseth Industri A.s
Stordalens Mineralvannfabrikk
HARRY NESVANG
Postadresse: HASLUM
Telefon 53 46 32
TLF. 147
KONGSBERG
Flagg, Vimpler etc. - Tekstiltrykkeri
REDERiET
Støtt døvesaken!
O. B.Sørensen & CO.
ARENDAL
ALT I TRYKKSAKER
ERIK WØLLO A.S
DRAMMEN
Kolonial en gros
Møllendalsveien 17 . Bergen
Telefon 95640
Telefon CentralboTd 832990
/ S81lENSENoc BALCHEN
Norenberg & CO.
Als -
Oslo
MARGARINFABIKK
AUTOMOBILFIRMA
Sentralbord 218450
OSLO - TLF. 461890
Leverandør av den anerkjente «Noeo»
margarin
Døves Trykkeri A.s, Bergen