1. No category

BUESTIKKA
BUESTIKKA
BUESTIKKA
Medlemsblad for Norges Bueskytterforbund
Nr. 3
April 2015
41. årg.
2
Innhold:
Redaksjonelt:
Redaksjonelt ................................................s. 2
Presidenten har ordet .................................s. 3
NM innendørs i Klepphallen ....................s. 4
Norsk gull i European Grand Prix ..........s. 14
Hva skaper prestasjonskultur, del 2 .........s. 18
Regelhjørnet ................................................s. 25
Deltakertoppen ...........................................s. 27
10 gode helsegrunner for buesskyting.....s. 28
Info fra forbundet ......................................s. 30
Småplukk fra stevnefronten ......................s. 35
Idet denne utgaven av Buestikka sendes i
trykken er både NM og påsken vel overstått og
reg elverlet slår fast at vi er inne i
utendørssesongen. Det er tiden for frisk luft
og lange skudd. For dem som startet sin
bueskytterkarriere i fjor høst kan dette være
ganske skremmende. Selv om skivene er store,
står de tilsynelatende ufattelig lang borte. Det
er en skrekkblandet fryd å slippe pila og ha tid
til å se pilflukten og vente på innslaget. Men
når den gjør det, stiger selvfølelsen dessto mer.
Men det er det som er bueskyting. Det, eller en
tur i 3D-løypa. Bueskytternes svar på
turorientering.
Men vi har et langstrakt land, og du skal ikke
veldig langt nordover eller oppover før det nok
kan være lurt å fortsette innendørs litt til.
Uansett kan vi være fornøyd med at
bueskyting er i vinden som aldri før. Mange
klubber har fulle nybegynnerkurs, og det er et
luksusproblem at innledende skyting under
NM på Klepp gikk i fire puljer og startet ved
lunsjtider på fredagen. Nå var det konkurranse
i alle klasser selv om det var litt tynt med
aldersbestemte lag, Men vi får tro de kommer
seg, for bueskyting er avhengighetsskapende
på en sunn måte.
Med vennlig hilsen Jan Roar
Forsiden
«Vårløsning i sikte».
Omslagsbildet denne gangen er tatt av Hanne Husdal fra Geitastrand BK. Det er store
forskjeller i landet vårt når vi bueskyttere kan kaste innendørslivet av oss, og komme ut
for å skyte langt. Men den som håper på noen godt, venter uansett ikke forgjeves. Visst
kommer våren. Har du et mulig forsidebilde? Send det til [email protected]!
Utgiver:
Norges bueskytterforbund
0840 Oslo
Bankkonto: 5134.06.05997
Tlf: 21 02 97 85
E-post: [email protected]
Internet: www.bueskyting.no
Bladet kommer ut med ti nummer
årlig, med unntak av januar og juli.
Utsendelse ca. den 15. i måneden.
Abonnementet er inkludert i
medlemskapet i forbundets
klubber. For andre kr. 160,- pr. år.
Annonsesatser for stevner:
1/1-side kr. 350,1/2-side kr. 175,Annen annonsering etter avtale.
Redaktør:
Jan Roar Sekkelsten
[email protected]
3
PRESIDENTEN
har ordet
NM inne 2015
NM inne på Kleppe er gjennomført. Klepp
Bueskyttere hadde planlagt avviklingen av
mesterskapet til minste detalj og gjennomførte det hele på en eksemplarisk måte. Vi
gratulerer klubben med vel gjennomført
som teknisk arrangør. Vi gleder oss til å
komme tilbake i 2016.
Jeg vil gratulere alle medaljevinnere under
NM på Kleppe. I tillegg til dere som nådde
opp som de aller beste, så skal vi også huske
på alle dere andre som hver på deres måte
presterte godt ut ifra treningsmengder og
erfaring.
Klubber og kretser/regioner
Det er hyggelig å konstatere at det stadig
kommer nye klubber til. Det er viktig for
vår samlede aktivitet at det blir tettere med
klubber. En av forutsetningene for å lykkes
vil være at nye og gamle klubber sørger for
å utdanne aktivitetsledere, trenere og
dommere. Under NM på Kleppe kom jeg i
kontakt med mange av dere. Det var spesielt
hyggelig å få rapporter om planer for større
aktivitet i klubber som de siste årene har
hatt liten stevneaktivitet. Har dere behov for
impulser fra NBF, så er vår utviklingsansvarlige Jan Roger Skyttesæter rette mann
å ta kontakt med. Han treffes på tlf. 21 02
90 77.
Krets/regionnivået bør også utvikles videre.
De siste årene har vi hatt flere etableringer
av regioner. Ut ifra egen erfaring bør vi i
årene som ligger foran oss løfte i lag via
krets/regionnivå. Dette gjelder så vel
avholdelse av kurs samt utvikling av
skyttere. Vi har behov for aktive enheter
mellom klubb og forbund.
Med sportslig hilsen
Steinar
Manusfrist for Buestikka er
1. mai 2015
Tekst og bilder sendes til
[email protected]
4
Innendørs NM i Klepphallen.
Kamp om kongens pokal. F.v.: Rosemary Hoff, Bergen, Laila Fevang Marzouk, Sandefjord og Runa
Grydeland, IL Yrjar. Runa vant kongepokalen med sitt resultat i innledende, 576 poeng.
Klepp bueskyttere stod som arrangør av innendørs NM 2015. Stevnet ble holdt
i Klepp idrettshall, som er litt større enn en håndballbane. Det var derfor knyttet
litt spenning til hvordan arrangementet kom til å gå både tidsmessig og
plassmessig.
Tekst: Oddgeir Nese. Foto: Torbjørn Hadland o.a.
Stevnet ble i likhet med NM på Elverum
avviklet over tre dager. Fredag 20. mars ble
det skutt to puljer innledende skyting. Pulje
1 startet med oppvarming kl. 12.00 og pulje
2 startet 16.30. God planlegging i forkant og
et meget velfungerende resultatservice fra
NBF sørget for at arrangementet gikk etter
tidsplanen uten problemer.
Lørdagen startet kl. 08.00 med defilering og
offisiell åpning av ordføreren i Klepp, Ane
Mari Braut Nese, som holdt en kort og god
åpningstale. Deretter var det tid for
resterende klasser til å skyte sine 60 piler
innledende fordelt på to puljer.
Nytt for året var at det skulle skytes
lagfinaler for å kåre norgesmestre i lag i de
klassene som det var påmeldt lag i.
Lagfinalene ble skutt etter innledende puljer
Ordføreren taler til NM-deltakerne
5
På søndagen skulle det skytes individuelle
finaler. Skytingen startet kl. 08.30, og da og
holdt tidsskjemaet. Resultatservice viste nok
en gang hva de er gode for.
Hvert poeng teller, også de litt utenfor det gule.
på lørdagen og var satt opp til å begynne kl.
17.25. Som dagen før holdt tidsskjemaet
uten problemer. Premieseremonien for
lagskytingen ble avholdt lørdag som
planlagt.
Det ble en del spennende dueller under
lagfinalene, og litt dramatikk. En skytter på
ett av lagene møtte ikke tidsnok til start i
semifinalen og gikk dermed glipp av en del
poeng. Laget måtte derfor finne seg i å skyte
bronsefinale, som de vant.
To av favorittene i klassen compound herrer
senior måtte slite litt mer enn forventet i
finalene. Oddmund Tjentland fra Klepp
gikk greit videre etter første runde og møtte
Oddgeir Nese fra samme klubb i neste
runde. Etter fem runder hadde begge
skytterne samme poengsum og duellen
måtte derfor avgjøres på shoot-off.
Oddmund skjøt en meget god 10 og trakk
dermed det lengste strået. Oddmund fikk
heller ikke lett match i neste runde der han
møtte Tommy Figved fra Klepp, men gikk
til slutt seirende ut av også den matchen.
Njål Åmås, som var en av storfavorittene i
samme klasse, møtte også en del motstand
på vegen fram mot gullfinale, men stod til
slutt igjen som seierherre etter å ha slått
Oddmund Tjentland.
I klassen compound rekrutt gutter måtte
bronsefinalen avgjøres med shoot-off. Her
I recurveklassen stod førstelaget til Klepp
for en aldri så liten sensasjon da de slo
Fredrikstad i finalen. Laget til Klepp bestod
av to unggutter, Joakim Klingsheim og
Bjørnar Saurdal, og en på over 60, Martin
Figved. Laget til Fredrikstad var favoritt i
denne klassen.
Klepp tok også gull i lag i compound
rekrutt. Alle tre skytterne på det laget
tilhører familien Figved. Nok en Figved var
med på Klepp sitt førstelag som tok gull i
klassen compound senior. Figvedfamilien
hadde med andre ord tre generasjoner med i
lagfinalene og alle tre generasjonene tok gull
i sine respektive klasser.
Sander Berner Figved fylte 13 år under NM og ble
norsk mester både individuelt og med lag.
6
stod duellen mellom to fra familien Figved.
Sander Figved, som fylte 13 under NM,
vant gullfinalen.
Stavanger bueskyttere som har fått frem
mange lovende unge skyttere i det siste
gjorde også en meget god figur under NM
og tok fire medaljer hvorav tre var gull.
Stevnet ble alt i alt en kjempesuksess for
arrangørklubben. Klepp bueskyttere fikk
skryt for å ha arrangert et godt NM.
Klubben har dermed vist at det er mulig å
gjennomføre NM i en hall som er litt større
enn det NBF har satt som minimumskrav.
To av utstyrsleverandørene hadde tatt turen
til Klepp for å stille ut og selge bueskytterutstyr. Disse var Humlekjær Archery og
Midt-Norsk Buesport. Dette ble satt stor
pris på av arrangørklubben, som håper det
samme skjer igjen i 2016 da Klepp nok en
gang skal arrangere innendørs NM samme
sted som i år.
Bueskyting fenger og favner alle, fra de yngste til de
eldste. Martin Figved med yngste medlem i
Gjesdalbuane, Leon Arn Nicklasson 11 måneder
på armen. Foto: Annmereth Nicklasson.
Hektisk bueshopping. Både Humlekjær Archery og Midt-Norsk Buesport ble godt besøkt.
7
På pallen i NM innendørs
Fullstendige restultatlister finner du på
http://ianseo.net/Details.php?toId=993
Recurve rekrutt jenter
1. Katrine Hillestad, Stavanger
2. Aino Leira Brodshaug, Skreia
3. Emilie Klem Lønn
Recurve rekrutt gutter
1. Nathaniel Mecham, Fredrikstad
2. Odin Foss Sjøtun, Lillestrøm
3. Martin Østensen, Lillestrøm
Compound rekrutt jenter
1. Christine Reirå Ramstad, Tustna
2. Kristin Beate Isdal, Geitastrand
3. Pia Simonsen, Tustna
Compound rekrutt gutter
1. Sander Berner Figved, Klepp
2. Trym Isnes, Tønsberg
3. Thomas Berner Figved, Klepp
8
Tradisjonell rekrutt
1. Sivert K. Andersen, Hardanger
2. Per B. Sævartveit, Hardanger
3. Petter N. Hennisen, Lillestrøm
Recurve kadett gutter
1. Sander T. Hashti, Sarpsborg
2. Joakim Klingsheim, Klepp
3. Anders Faugstad, Stavanger
Barebow rekrutt
1. Ivan Lysebo, Larvik
2. Adrian Asker Rutledal, Larvik
Compound kadett gutter
1. Solve Skar, Tustna
2. Ådne Stranden, Yrjar
3. Aleksander B. Bævre, Tustna
Recurve kadett jenter
1. Hanne S. Husdal, Geitastrand
2. Dina Krabbe-Knudsen, Stavanger
3. Celine Elisabet Asbjørnsen, Fredrikstad
Compound kadett jenter
1. Monja Stranden, Yrjar
2. Oda Mølslett, Tustna
3. Sunniva Lislevand, Bærum
Barebow kadett
1. Marius Ødegård Lindvall, Larvik
2. Lars Martin Tajet, Larvik
3. Boye Mathias Molteberg, Larvik
9
Recurve damer junior
1. Kristin Raastad Davies, Ås
2. Anne Bryn, Stavanger
3. Lotte Albertsen, Stavanger
Recurve damer 50
1. Nina Gundersen, Sandefjord
2. Inger Sandbæk, Sandefjord
3. Vera W. Kribe, Fredrikstad
Recurve herrer junior
1. Bjørnar Saurdal, Klepp
2. Serhli Kylypenko, Kristiansand
3. Hallvard D. Høynes, Krisriansand
Recurve herrer 50
1. Martin Figved, Klepp
2. Jan H. Karlsen, Sørfold
3. Arild Lysnes, Larvik
Compound herrer junior
1. Ragnar Evensen, Tønsberg
2. Kenneth Gundersen, Skrim
3. Anders Reirå Ramstad, Tustna
Compound herrer 50
1. Paul Ole Hagen, Elverum
2. Atle Helland, Bergen
3. Gøran Albrigtsen, Tønsberg
10
Compound damer
1. Runa Grydeland, Yrjar
2. Astrid N. Grydeland, Roan
3. Laila Fevang, Sandefjord
Barebow herrer
1. Johny Sandbæk, Sandefjord
2. Fred A. Gjelseth, Fredrikstad
3. Rune Edvardsen, Hvaler
Tradisjonell herrer
1. Stein Anzjøn, Klepp
2. Harald N. Andersen, Hardanger
11
3.
Per Ivar Pahlm, Bergen
Recurve herrer
1. Bård M. Nesteng, Fredrikstad
2. Jarl A. Løkkebergøen, Sandefjord
3. Lars Erik Humlekjær
Recurve damer
1. Line B. Ridderstrøm, Sandefjord
2. Wanja M. Richardsen, Moss
3. Anna Stanieczek, Hvalstad
Tradisjonell damer
1. Martine Rusås, Sarpsborg
2. Anne Lise Simonsen, Tustna
3. Heidi Klemp Simonsen, Tustna
Compound herrer
1. Njål Åmås, Klepp
2. Oddmund Tjentland, Klepp
3. Marius K. Haslestad, Bærum
Vi gratulerer!
Barebow lag
1. Sandefjord Bueskyttere
2. Tustna IL - Bueskyttergruppe
12
NM innendørs
Klepp, 20. – 22. mars 2015
13
14
Norsk gull i europeisk grand prix
Tok gullet ‘hem’. Det er ikke dagligdags at Norge tar gull i internasjonal bueskyting, men dessto
morsommere når det skjer både for damer og herrer, individuelt og som lag.
Mandagen etter NM dro en tropp norske skyttere til Hellas for å delta på
Europeisk grand prix og det siste uttaksstevnet til European games i Baku. Folk
reiste litt ulike veier til Athen, men alle kom seg fram.
Tekst: Line Blomén Ridderström. Foto: Davood Nematinia, NBF
På tirsdagen kom også Sigmund Beer
Johansen som lagleder for compound. I
tillegg til Sigmund var Davood lagleder.
Laget i herrer recurve besto av Bård
Nesteng, Simen Burhol, Paul André Hagen
og Christoffer Furnes, recurve damer laget
av Ania Stankievic, Wanja Richardsen og
Line Blomén Ridderstrøm, og herrer
compound av Oddmund Tjentalnd, Njål
Åmås og Mats Inge Smørdal Ericsson
Tirsdag var det offisiell trening og TK.
Recurve herrer skjøt på formiddagen og
resten på ettermiddagen. Selv om det nok
var varmere å skyte ute i Hellas enn det
hadde vært å skyte ute i Norge, var det kaldt.
Ca. 15 varmegrader og regn. De få gangene
det ikke regnet var det til tider mye vind.
Dette fikk recurve guttene merke da de skjøt
innledende på formiddagen onsdag. Det
regnet konstant og til dels mye. Paul hadde
også max uflaks, da hans lemmer knakk
under andre halvdel av innledende. Han
hadde heldigvis et ekstra sett, så han kunne
fortsette å skyte, men de var ikke tilsvarende
de som knakk, så han klarte ikke å
15
damer endte Line på 56. med 615, Ania på
57. med 613 og Wanja på 80. med 576.
Torsdag var det finaler både for lag og
individuelt. I recurve damer skulle Ania og
Line møte hverandre i 1/48 finalen. Her
hadde Ania marginene på sin side å vant
6-4. Wanja vant også sin finale mot Reena
Parnat fra Estland. I 1/24 finalene møtte
Ania Alicia Marin fra Spania. Hun ble for
sterk, så Ania ble slått ut. Wanja møtte
Anastasia Pavlova fra Ukraina i sin finale.
Hun er en meritert skytter som Wanja slo
6-4, godt jobba! I 1/16 finalen møtte Wanja
Audrey Adiceom fra Frankrike som var
rangert nr. 1. Hun ble for sterk så Wanja
gikk ut 6-0.
Wanja bar flagget under åpningseremonien
oppretholde den gode skytingen.
Innledende kom Bård på 39. plass med 639
poeng og Christoffer på 60. med 628. Simen
på 104 plass med 602, kom akkurat med så
han også fikk skyte finaler. Paul endte på
120 med 578 poeng. Umiddelbart etter
innledende skjøt herrene sin 1/48 finale.
Simen tapte sin mot M. Mandia fra Italia 6-2
og Christoffer tapte sin mot tyrkiske Fatih
Bozlar 6-0. Bård vant sin finale mot Jaba
Moseshvili fra Georgia 7-3 og skulle med
det skyte torsdagen også. Laget endte på 20.
plass, så det ble ingen finaleskyting denne
gangen.
Recurve damer og compound herrer skjøt
på ettermiddagen i regnvær. Etter 36 piler
sluttet det nesten å regne, men det var
fremdeles kaldt for det begynte å nærme seg
kvelden. Njål endte på 3. plass innledende
med 703 poeng, Mats Inge på 12. med 691
og Oddmund på 15. med 683. I recurve
Bård var den eneste av recurve herrene som
fortsatt var med, han møtte Kurt De Backer
fra Belgia i sin 1/24 finale å tapte 4-6. I
compound herrer hadde alle de norske w.o. i
1/24 finalen. I 1/16 finalen møtte
Oddmund D. S. Uschenig fra Østrike som
ble slått 143- 136. Mats Inge møtte Andrey
Kharkov fra Rusland som ble slått 141-144.
Njål skjøt mot P. Grammatikopoulos fra
Hellas å vant 146-140. I 1/8 finalene møtte
Oddmund Demir Elmaagacli fra Tyrkia å
ble slått ut 143-146. Mats Inge møtte C. Y.
Semet, også fra Tyrkia å ble slått ut 145-141.
Njål møtte Christos Aerikos fra Hellas å
vandt 145-141. Njål var altså klar for
kvartfinale der han møtte svensken Isak
Carlsson. Her vant Njål 147-143 og var klar
for semifinale! Denne tapte han mot
tyrkeren Demir Elmaagicli som allerede
hadde slått ut Oddmund med 148-149. Det
ble klart at Njål altså skulle skyte
bronsefinale mot Stephan Hansen fra
Danmark på lørdagen.
16
Lagfinalene ble skutt på ettermiddagen. De
norske recurve jentene var rangert nr. 16 og
skulle møte nr. 1 rankede Russland i første
match. Det var første gang de tre norske
jentene skjøt lag sammen på et stevne, og
det ble en meget spennende debut. Norge
og Russland byttet på å ta poeng til det sto
4-4. Det var altså klart for shoot off. Her
skjøt Norge best og vi var klare for 1/8
finale! Neste motstander var Hellas, de skjøt
godt og Norge gikk ut 6-2. Allikevel en
meget god start for et ferskt jentelag!
I compound herrer klassen var det fire lag.
Norge møtte Hellas i semifinalen og vant
225-223. I gullfinalen møtte Norge Tyrkia
som ble slått 229 mot 226! Gratulerer med
strålende innsats!
Fredagen var satt av til kvalifikasjonsskyting
til European games i Baku. Siden compound
ikke skyter denne konkuransen, og recurve
herrene allerede var kvalifisert, var det bare
damelaget som skulle i ilden denne dagen.
Det begynte med lag skyting. Norge var
rangert nr. 10 så vi skulle møte Slovenia i
første match. På tross av regn og økende
vind slo vi Slovener ne 6-2. Neste
motstander var Ukraina. De skjøt veldig
godt og slo oss 6-0. Lage klarte altå ikke å
kvalifisere seg til Baku. Men det var fortsatt
mulighet til å kvalifisere en dame individuelt.
Etter lunsj og litt henging på banen var alt
klart. Wanja var den eneste av de norske
som ikke hadde w.o. i 1/8 finalen. Her
møtte hun Anete Kreicberga fra Latvia.
Kreicberga ble dessverre for sterk og Wanja
var ute. I 1/4 finalene møtte Ania Sidead
Cuthbert fra Irland, Ania gikk også ut. Line
møtte Maeve Reidy, også fra Irland i sin 1/4
finale. Denne vant Line 6-2. I løpet av 1/8
og 1/4 finalene begynte det å blåse. Vinden
økte på, i tillegg var det litt turbulens på
banen, så det var vanskelig å forutse hvor
pilene kom til å treffe. I semifinalen møtte
Line Cuthberg som akkurat hadde slått ut
Ania. Denne matchen vant også Line 6-2 og
det var klart for gullfinale! Det var flott å ha
hele det norske laget som tilskuere og
heiagjeng under finalen. Line skulle skyte
mot Michaela Kourouna fra Kypros. Også
her ble det 6-2 i sett til Line. Norge
Det var vel ikke alle som så for seg at Norge skulle vinne under EGP i Marathon, men dessto hyggeligere
når det skjer. Njål Åmås, Oddmund Tjentland og Mats Inge Smørdal Ericsson på pallen.
17
kvalifiserte altså en individuel plass til Baku
på damesiden!
På kvelden var det høytidelig premieutdeling
for lag og European games kvalifikasjons
konkuransen. Først fikk compound herrer
sin gullmedalje i lag, etterpå fikk Line sin
gullmedalje for sin innsatts i Baku
kvalifiseringen. Den norske nasjonalsangen
var én av bare tre som ble spilt to ganger
den kvalden!
Recurvejentene Line, Wanja og Anna
Lørdag var det klart for individuelle finaler.
Njål var den eneste norske som skulle skyte.
Han skulle skyte bronsefinale mot Stefan
Hansen fra Danmark. Det ble en spennende
match, etter femten piler sto det 146-146 og
klart for shoot-off. Begge to skjøt en nier.
Men Hansen sin var dessverre nærmere
senter. Njål tok altså den litt sure
fjerdeplassen, men gjorde allikevel en god
prestasjon.
Søndag morgen var det hjemreise, og det var
nok en litt sliten gjeng som etter mange
timer på reise kom fram til Gardermoen.
Recurvegutta stilte opp for å støtte Njål i
bronsefinalen
Ja, vi elsker ble en gjenganger under premieutdelingen da Line Blomén Ridderstrøm vant kvalifiseringen i
recurve damer og dermed kvalifiserte seg til European Games i Baku seinere i sommer.
18
Hva skaper prestasjonskultur?
I to utgaver har Buestikka gjengitt Ken Henry Tesakers eksamensoppgave i
emnet talentutvikling og toppidrett. Dette er relativt tungt stoff, og ikke
nødvendigvis noe alle har nytte av uten videre. Men vi tror dett kan være med
på å spore til en nysgjerrighet på hvordan man tenker og motiverer toppidrett.
Ken Henry sier at han har forsøkt å belyse de fleste temaer som han mener bør
være med i gode prestasjonskulturer ut fra perspektivet at han arbeider med
unge utøvere i en individuell idrett innenfor det som kalle presisjonsidrett. Første
del sto på trykk i Buestikka nr 2-2015. Her følger andre og siste del sammen
med et etterord fra forfatteren.
Sosiale relasjoner og treningsmiljø
I en god prestasjonskultur vil det være
ønskelig å etablere en god og sunn
gruppekohesjon. Carron (Høigaard 2008 s.
126) definerer to grunnleggende dimensjoner av gruppekohesjon, oppgavekohesjon og sosial kohesjon. Oppgavekohesjon er knyttet til løsning av oppgaver
og relateres mer til koaktive- og interaktive
idretter. I uavhengige idretter, som bl.a.
bueskyting vil det være sosial kohesjon som
er ønskelig å utvikle. Eksempel på god sosial
kohesjon er jentelandslaget i langrenn. Selv
om de er konkurrenter er det å «unne og
beundre» tilsynelatende svært ekte følelser
og den konsekvente bruken av «Vi-formen»
svært fremtredende. I en metaanalyse på
studier utført av Carron, Coleman, Wheeler
og Stevens (Høigaard Ibid) vises det at også
sosial kohesjon virker positivt på prestasjonen.
Sosial trygghet i forhold til risiko for å feile,
gir utøvere som tør å satse maksimalt for å
nå toppen. Toppidrett i dag handler mye om
det å tørre å satse maksimalt. Innen mange
tekniske idretter, som f.eks. bueskyting, med
høy grad av automatiserte bevegelser er det
avgjørende å stole på at underbevisstheten
klarer å styre de riktige bevegelsene. Ofte vil
utøvere la det bevisste overta noen av
oppgavene som allerede er automatisert i
avgjørende situasjoner, og ofte med
dårligere resultat. Denne irrasjonelle handlemåte er sterkere i et miljø som er
resultatorientert der sosial status og aksept
genereres ut fra resultater, i stedet for mot.
Carlson (Enoksen 2001 s.55) underbygger
dette ved å vise til at flere landslagsutøvere
foretrakk klubbmiljøet i stedet for landslagsmiljøet av hensyn til sosial trygghet. Noen
undersøkelser tyder på at et tillatende og
stimulerende treningsmiljø er viktig for
motivasjonen (Fischbein, Carlson, Kjørmo
(Enoksen 2002 s.32)).
Respekt og toleranse for den man er,
uavhengig av kjønn, religion, seksuell
legning og hudfarge er viktige verdier i vårt
samfunn og må også gjelde i den gode
19
prestasjonskulturen. Det er mitt inntrykk at
dagens unge har et sunnere syn i disse
spørsmål enn voksne. Det er også min
erfaring som arbeidsleder at negative
holdninger forsvinner når man blir kjent
med mennesker som er forskjellig fra en
selv.
Personlige relasjoner og gruppemiljø er også
en viktig årsak til valget. I klubbgruppa er
relasjonene opparbeidet over lang tid,
tillitsforholdene mellom trenere og utøvere
er fullstendig og gjelder begge veier. Slik vil
det være lettere å få ærlig evaluering av mitt
arbeid.
I bueskyting blant unge utøvere er
kjønnsaspektet nær irrelevant da det kun er i
mesterskap det skilles mellom kjønn i
konkurranser. I nær alle andre konkurranser
stiller gutter og jenter side om side. Dette
kan gjøres fordi idretten først og fremst
stiller koordinative krav fremfor muskelstyrke. Det er heller ikke uvanlig at jenter
vinner konkurranser foran gutter.
Satsingsruppa består av 5 utøvere og 2
trenere. Utøverne er fordelt på 3 jenter, 14,
16 og 17 år, og to gutter, 14 og 16 år.
Trenerne for gruppa er begge menn på
henholdsvis 43 og 52 år (undertegnede).
Begge har egne erfaringer som utøvere, men
bare under tegnede har erfaring på
internasjonalt nivå. Begge trenere har
formell trenerutdanning gjennom SF.
Undertegnede har den bredeste utdanning
gjennom nylig avholdt Trener 2 etter nye
trenerløypa. I tillegg har begge trenere
dommerutdanning gjennom SF. Begge
trener har selvstudier i «beste praksis»
gjennom litteratur utgitt av de mest
internasjonalt suksessfulle trenerne innenfor
særidretten.
Da jeg er leder for to grupper, en på
klubbnivå og en på forbundsnivå, er jeg blitt
bedt om å begrunne hvorfor jeg velger den
ene gruppen fremfor den andre. Jeg har
valgt å bruke gruppa på klubbnivå. Det er
flere årsaker til dette valget. Først og fremst
er det nærhet til gruppa og muligheten til
nærmest daglig kontakt. Det gjør det lettere
å se utvikling i gruppa etter hvert som
studiet blir implementert i prestasjonskulturen. Økonomi gjør at forbundsgruppa
ikke samles mer enn 5-6 samlinger i året i
tillegg til konkurranseaktivitet. Dette er etter
mitt syn for sjelden til å få en kontinuitet i
arbeidet med studiet. Nivået i klubbgruppa
ligger ikke særlig tilbake for nivået i
forbundsgruppa. Alle er i det nasjonale
toppsjiktet i sine respektive klasser og alle
har på denne bakgrunn søkt seg inn i den
nasjonale satsingsgruppa. Klubbgruppas
medlemmer er noe yngre, 14-17 år mot
15-21 år og har i de fleste tilfeller noe
mindre idrettslig alder innenfor bueskyting.
Gruppa har i perioden 15-30 september
arbeidet med «Vår prestasjonskultur». Vi
valgte en metode der en voksenrepresentant
ledet arbeidet i utøvergruppa. Undertegnede
gikk i forkant gjennom «Vår prestasjonskultur» med en voksenrepresentanten slik at
vi hadde felles forståelse av verktøyet. På
neste side vises resultatet av kartleggingen
fordelt på henholdsvis trenernes besvarelse
og utøvernes besvarelse.
Ikke overraskende ga utøvernes besvarelser
i all hovedsak høyere karakterer enn
trenernes. Hvor mye av dette som skyldes
mindre sammenligningsg r unnlag er
vanskelig å si, men det er rimelig å anta at
dette har en viss betydning.
20
Miljø, trivsel og trygghet
Foreldreinvolvering
Treners vurdering
4,17
2,5
Utøvers vurdering
5,17
4,75
4
4
3
3
2
4,2
5,14
3,67
3,5
2,5
Ledelse
Holdninger
Trenerkompetanse
Rammebetingelser
Samarbeid med andre
På noen punkter er det klart at utøverne
opplever en vesentlig forskjellig virkelighet
enn trenerne. I forhold til «Miljø, trivsel og
trygghet» opplever utøverne et markant
bedre inntrykk enn trenerne mener
utøverne har grunnlag for. Etter min
mening kan ikke trenerne overprøve
utøverne på dette felt da det er følte
faktorer som utøverne svarer ut fra. Et
positivt treningsmiljø er av mange ansett for
å være vesentlig for motivasjonen mot
utvikling fra talent til toppidrett (bl.a.
Enoksen 2002, Fiskerstrand & Rimeslåtten
2008). Svært interessant er det at utøverne
mener de har klare spilleregler som alle
kjenner til (karakter 5) mens trenerne har
vært av en klart annen oppfatning (karakter
3). Dette viser at gruppen har etablert et
uskrevet normsett som er blitt akseptert,
uten påvirkning fra trenerne. Trenerne har
øvd påvirkning for toleranse og respekt
utøverne imellom, uavhengig av mål og
nivå, men utover det er det ikke gjort
bevisste påvirkninger. For øvrig har
gruppen opparbeidet en god sosial gruppekohesjon, på grensen til klikkdannelse
overfor andre grupper i klubben. Dette har
fra trenernes side blitt påpekt og gruppen
har tatt dette positivt. For øvrig deler
trener ne utøver nes g enerelle høye
karakterer rundt åpenhet, ærlighet, unne og
beundre.
Under punktet «Foreldreinvolvering» er det
markant forskjell vurderingene imellom.
Trenerne savner noe større engasjement i
trenings- og konkurransesituasjonene fra
foreldrenes side. Også større engasjementet
rundt klubbdrift kunne være ønskelig.
Trenerne har tro på at dette ville øke
motivasjonen til utøverne ytterligere.
Utøver nes opplevde høye g rad av
foreldreinvolvering kan i noen grad relateres
til støtten som gis i hjemmet og den
økonomiske bistand som foreldrene stiller
med. Dette er faktorer som trenerne har lite
innsyn i. Det er også naturlig at relasjonene
til foreldre spiller en viss rolle i karaktersettingen. Under samlingsmøtet ble det
enighet om at klubben og utøverne skal
involvere foreldrene i større grad rundt
oppgavefordeling.
Under «Ledelse»-punktet er det enighet om
at strategi, forberedelse og planer har hatt
for lite fokus. Idet vi ønsker å gå fra en
gruppe moderate ambisjoner til en gruppe
med høye ambisjoner ligger det en
erkjennelse fra trenernes side at strategi og
planlegging må vektlegges mye høyere. Sett
i forhold til andre idretter som har utviklet
strategier og detaljerte utviklingstrapper
synes det som om det er langt igjen for oss.
Sentralt i arbeidet den nærmeste tiden vil bli
utvikling av treningsplaner som utøverne
21
synes er utfordrende og spennende. I
mangel på en god utviklingstrapp og
testbatteri vil det bli et krevende arbeid,
spesielt å kombinere spesifikk og allsidig
variert trening. Utøverne har store
forventninger til dette og ser frem mot de
utfordringer dette vil gi.
Selv om det for utenforstående kan synes
som om bueskyting er en lite kompleks
idrett, er sannheten at det kreves et bredt
koordinativt samspill av spente og avspente
muskler for å mestre teknikken. Selv om
noen deler av teknikken kan mestres relativt
raskt er det andre deler som det tar svært
lang tid å mestre på et høyt nivå. Gruppas
treningsmengde vil måtte øke drastisk i den
spesifikke tekniske delen. Fra dagens nivå på
3-500 piler i uken vil det være nødvendig å
nå opp til 1200-2000 piler pr. uke
(tilsvarende 15-25timer) dersom man ønsker
å nå opp på nivå med utøvere i
verdenstoppen (Dansk Bueskydning’s
utviklingstrapp). En slik mengde med
relativt ensidig trening vil stille store krav til
tålt treningsbelastning.
Generelt er utøverne gode til å drive med
annen idrett og fysisk aktivitet. Finn Aamot
(Enoksen 2001 s.49) hevder det er svært
viktig for at utøverne skal få maksimalt
utbytte av denne treningen, at treningen
struktureres slik at den blir komplementær i
forhold til den spesifikke treningen i
særidretten. For at denne treningen skal bli
både god, morsom og effektiv er det
ønskelig å finne idretter som gir
komplementære ferdigheter og som
utøverne liker. Likeledes vil det være viktig å
gi spesifikk styrke til de deler av kroppen
som blir hardest belastet under den
spesifikke treningen for å unngå kjente
belastningsskader i vår idrett. Å unngå
skader er svært viktig av flere årsaker. Selv
relativt kortvarige avbrekk i treningen vil ut
fra egen erfaring sette utøverne langt tilbake
i teknisk komplekse presisjonsidretter.
Dernest er skader den hyppigst årsaken til
frafall fra idretten viser flere undersøkelser
gjort på friidrettsutøvere av Enoksen (1985;
1994; 2000). Utviklingen viser at frafall på
grunn av skader er et økende problem.
Enoksen (2002) anser at dette sannsynligvis
skyldes økte krav til treningsmengde som
følge av høyere nivå på toppidretten i dag.
I visshet om at hele mennesket må være
med i utviklingen fra talent til eliteutøver er
det opplagt at denne økningen må tas over
lang tid for at utøverne skal kunne tilpasse
de ulike elementene i hverdagen med den
gradvis økende treningsmengden. Det er
under punkt d) i avsnittet om «Holdninger»
som det er størst avvik mellom trenernes
besvarelse og utøvernes. I trenernes
besvarelse er det lagt stor vekt på at
utøverne skal praktisere planlegging av tid
gjennom treningsplaner før man kan si at
man vet hva det innebærer å være en 24timers utøver. Det er ellers enighet om at
utøverne har høy grad av indre motivasjon
og mestringsorientering.
Under punktet «Trenerkompetanse» er det i
stor grad enighet om karaktergivning. Begge
trenerne har en plan for kompetanseheving
uavhengig av gruppas besvarelse.
Sammenlignet med andre klubber vil vi si at
utøverne har relativt gode «Rammebetingelser» i forhold til treningsmuligheter.
Når vi likevel har gitt ganske lav karakter
skyldes det at vi har valgt å se på
treningsmuligheter i forhold til de
muligheter som de beste har. For å få til
treningsplanlegging på en smidig måte i
forhold til gunstig belastning og restitusjon
22
for den enkelte utøver er det viktig å ha
tilgang til treningsarenaer alle dager i året.
Dette punktet er overlatt til klubbens styre
og foreldre å arbeide med overfor Stavanger
Kommune.
Under punktet «Samarbeid med andre» har
både trenere og utøvere gitt lave karakterer.
Dette har hatt lite fokus i klubben da det i
klubbene i nærheten er få som skyter
olympisk klasse, som er den dominerende i
Stavanger. Fra utøvernes side er det ønskelig
å utvikle et samarbeid på regionsnivå mot
sør for å få et større miljø. Dette vil
trenerne og klubben ta initiativ til.
Trenerne vil også forsøke å få til et
samarbeid med Dansk Bueskydning da
Danmark har utviklet flere skyttere på
toppnivå de senere år, særlig på jentesiden.
Danmark har over lang tid hatt samarbeid
med treningsmiljøer i Korea (som anses
som best) og dette gir nå gode resultater,
senest med VM-tittel til Maja Jager i 2013
og bronse i lagkonkurransen i samme
mesterskap. Vi anser denne muligheten som
svært realistisk da det er nære relasjoner
mellom sentrale personer i det danske
miljøet og sentrale personer i vår klubb.
Referanseliste
Breivik, G. & Gilberg, R. (1998). Hvorfor ble de beste best? Barndom, oppvekst og idrettslig
utvikling hos 18 av Norgesmestvinnende idrettsutøvere. Oslo: Olympiatoppen.
Gammelgaard, O., Kim, H.T., Hovgaard Larsen, K. m.fl. (2014) ATK BUE, Dansk
Bueskydning & Team Danmark
Enoksen, E. (2001). Trenerens rolle som barne- og ungdomsoppdrager og talentutvikler: Hva
sier forskningen og hvilke teoretiske perspektiver bygger den på? Oslo: E. Enoksen.
Enoksen, E. (2002). Utviklingsprosessen fra talent til eliteutøver: En longitudinell og
retrospektiv undersøkelse av en utvalgt gruppe talentfulle friidrettsutøvere.
Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, Oslo.
Fiskerstrand, Å., & Rimeslåtten, E m.fl: Veien til toppidrett. Gyldendal norsk forlag 2014.
Giske, R., Næsheim-Bjørkvik, G. & Brunes, A. O. (2013) Treningsledelse. Gyldendal Norsk
Forlag AS
Pensgaard, A. M. & Hollingen, E. (1996; 2006) Idrettens mentale treningslære. Gyldendal
Norsk Forlag AS
Olympiatoppens filosofi for utvikling av «morgendagens utøvere, Olympiatoppen Tveter, M.
(2013) Artikkel Talent & Ledelse, CatalystOne Solutions AS
23
Kjære lesere
Som mange av Buestikkas lesere allerede vet
er jeg opptatt ved Norges Idrettshøyskole’s
Topptrener 1-studium. Studiet er en
praktisk rettet trenerutdanning utviklet
gjennom et samarbeid mellom Norges
Idrettshøyskole og Olympiatoppen og er
rettet mest mot talentutvikling og utvikling
av unge utøvere. Nivået er 60 studiepoeng
og dette fordeles på deltid over 2 år på
temaene Talentutvikling og toppidrett,
Trenerrollen, Coaching, Anvendt idrettspsykologi, Bevegelseslære og Treningslære.
Opplæringen er rettet mot idrett generelt,
men jeg har alltid vår idrett i tankene når jeg
arbeider og besvarer eksamener. Disse deler
jeg gjerne med Buestikkas lesere når jeg tror
noen andre kan ha utbytte av å lese disse.
Jeg har forståelse for at kildehenvisninger
kan være litt forstyrrende, men dette er jeg
pålagt å gjøre.
Første eksamensoppgave omhandler Toppidrett og Talentutvikling og handler om hva
som er viktige elementer for å skape en god
prestasjonskultur med et godt grunnlag for
utøvere til å utvikle sine ferdigheter til høye
prestasjoner.
Modellen jeg beskriver er selvsagt ikke den
eneste veien til toppresultater, men denne,
sammen med andre verktøy jeg senere vil
presentere vil med stor grad av sikkerhet
føre frem.
Som nevnt i forrige utgave av Buestikka er
oppgaven skrevet med det for øye at leseren
har høy kompetanse. Med det menes at det
er gjort forkortelser av relevant teori for å
holde lengden på besvarelsen under de
foreskrevne ti sider som er maksimum for
denne oppgave.
Oppgaven var delt i tre.
1. Definer hva du vil karakterisere som
«god prestasjonskultur» (Utgitt i forrige
nummer av Buestikka)
2. Sammen med utøverne dine skal du
kartlegge prestasjonskulturen i dag i din
treningsgruppe. Bruk verktøyet «Vår
prestasjonskultur». (I denne delen ble jeg bedt
om å velge arbeidsgruppe da jeg er trener for to
grupper)
3. Beskriv prioriterte og konkrete tiltak
som du og din treningsgruppe vil
gjennomføre de neste tre månedene for
å forsterke; evt. forbedre prestasjonskulturen. Begrunn hvorfor du valgte
nettopp disse tiltakene.
Du skal kunne benytte og vise til
relevant teori for å belyse/underbygge
oppgaven.
Bruk gjerne verktøyet Vår Prestasjonskultur
i egen klubb. Skjemaet kan lastes ned fra
NBF’s nettside. Det er ikke bare grupper
med toppidrettsambisjoner dette kan være
nyttig i. Dette er et godt kartleggingsverktøy
som kan legge grunnlag for en rekke
forbedringstiltak hva gjelder ledelse, trivsel,
rammebetingelser og samarbeid.
Oppgaven første del ble av sensor gitt god
kritikk for faglig innhold, egne refleksjoner
og teoretisk forankring. Andre del fikk god
kritikk av gjennomføring og analyse. Tredje
del fikk dårlig kritikk på grunn av
manglende forpliktelse i forhold til
foreslåtte tiltak (hvem, hva, når). BESTÅTT.
Ken Henry Tesaker 28.04.2015
24
25
Regelhjørnet #38 ved Morten Wilmann:
Litt om regler og
rettigheter
De som har sett litt nærmere på våre mange
skyteregler, har sikkert lagt merke til at de
fleste reglene sier hvordan ting skal være,
men de sier lite om hva som skjer hvis
tingene ikke er slik.
Men hva bør du gjøre, du har jo bare to
minutter på dine tre skudd – og dette er
verken utstyrsfeil eller medisinsk problem
hos deg, situasjoner som dekkes av
regelverket.
La oss ta et lite eksempel som nylig har
skjedd i en internasjonal konkurranse; man
får ha stabilisator på buen, men denne kan
ikke være til sjenanse for andre skyttere.
Men hva om en skytter på grunn av «urolig»
skytestil slår bort i deg mens du står og
sikter ?
Det er et par uskrevne regler her;
hovedregel nr. én; du må ha kontroll og
ikke skyte. Dette kan jo innebære en fare i
tilfelle skuddet går «i hytt og pine». Her har
du et ansvar som skytter, uansett hva
naboskytter måtte finne på. Dessuten skyter
vi aldri om igjen, med to unntak som står i
regelverket.
Hvis han skulle gjøre dette med vilje, vil han
selvsagt kunne bli diskvalifisert for
usportslig opptreden, men det er svært
vanskelig å bevise. For øvrig er det da et
annet regelsett som kommer til anvendelse.
Altså må vi gå ut fra at dette er et uhell, som
teoretisk kan skje flere ganger. Hva skal du
gjøre? Du kan selvsagt likevel skyte (og
kanskje få et dårlig resultat på skuddet). Den
urolige skytteren vil selvsagt få tilsnakk
(advarsel), men ditt skudd blir gjeldende slik
pila står i skiva, eller havner utenfor.
Hvis så skjer, må du straks henvende deg til
en dommer og påpeke forholdet. Hvis vi
går ut fra at det er et uhell, vil det heller ikke
bli noen diskusjon om det faktisk hendte.
Dommer vil i tilfelle gi deg 40 sekunder til å
skyte dette skuddet selv om dette ikke er
nevnt noen steder i regelverket.
Det er rett og slett en konsekvens av at det
skal være en rettferdig konkurranse der alle
skal ha like muligheter.
26
CATOS BUESPORT
Shrewd Archery
- Lave priser og gode tilbud
- God service
- Tilgjengelig hver dag Mandag–Fredag 0900 - 1700
Organisasjonsnr.
NO 977 325 323
Postadresse
Rustadgt. 45
3187 HORTEN
NORWAY
Telefon
Mobil
Tlf./fax
920 19 645
33 04 53 63
Bank
9710 61 00644
E-mail
[email protected]
Internett
www.pilogbue.com
27
Deltakertoppen
- igjen ved Sissel Storelv
Da er innendørssesongen 2014/2015 historie.
Klepp BS gjorde en sterk innspurt i sitt eget
NM og tok dermed førsteplassen med
Tinden BK på andreplass, og Bergen BS og
Lillestrøm & Omegn BS på delt tredjeplass.
Beste klubb fra Midtnorge kom på delt 5.
plass. Dette betyr at det er stor aktivitet i alle
landsdeler.
Hele 23 klubber har mer enn ti deltagere og
dette viser at aktiviteten er høy.
1
2
3
5
6
9
10
13
15
Men nå nullstiller vi og starter utendørssesongen med blanke ark.
17
Lykke til!
19
Vi benytter anledningen til å la tre generasjoner norske mestre i ‘egen hall’ representere
klubben på toppen av lista; Bak f.v.: Tommy
og Martin. Foran står Sander, flankert av
Thomas t.v. og Even t.h. Alle fem med
Figved som etternavn.
24
28
32
36
Klepp BS til topps, både i Deltakertoppen og under
NM på hjemmebane. Foto: Torbjørn Hadland
Klepp BS
Tinden BSK
Bergen BS
Lillestrøm & Omegn BS
Harstad BS
Fredrikstad BS
Stavanger BS
Tustna IL BS
Sverresborg BS
Kristiansand BS
Larvik BS
Sandefjord BS
Hvaler IL
IF Fløya, Bueskyttere
Harøy IL
Ålesund BK
Førde BK
IL Yrjar
Bærum BS
Geitastrand IL
HEG IL - Bergstaden
Tønsberg & Omegn BS
Ullensaker BK
Fjordane Bogeskyttarlag
Horten BS
Sarpsborg BS
Skreia IL
Drammen BS
Finstadbru BS
Hamar & omegn BS
SK Stoksund
Farsund IL
Moss BS
Sørfold BK
Vestnes BS
Hardanger BK
IL Skrim
IL Stålkameratene
Ørnes IL
24
21
19
19
18
17
17
17
16
15
15
15
14
14
13
13
12
12
11
11
11
11
11
9
9
9
9
8
8
8
8
7
7
7
7
6
6
6
6
28
10 grunner
til at bueskyting er bra for helsa
Da Legolas i Ringenes Herre hadde avløst Robin Hood, kom stjernen i Hunger
Games, Katniss Everdeen, og skapte enda mer interesse for bueskyting.
Suksessen til disse storfilmene er en av grunnene til at bueskyting opplever en
fantastisk vekst over hele verden, også her i Norge.
Selv om bueskyting ofte oppfattes som en
gasnke stillestående idrett, kreves det både
utholdenhet og konsentrasjon for å gjøre
det bra som konkurranseskytter. Her er det
noe å hente også for mosjonistene.
Bloggen Health Fitness Revolution har satt
opp ti helsemessige fordeler ved bueskyting:
1. Bedre hånd-øyekoordinasjon og
balanse. Bueskyting trener hendene til å
arbeide sammen mens du utfører forskjellige andre oppgaver. Du skal både
spenne og holde buen, sikte og slippe pilen
basert på innspill fra øynene. Balanse er
også avgjørende for å lykkes i bueskyting
fordi kroppen må holdes stille mens du
sikter og slipper pila..
2. Smidighet i hender og fingre. Fingre
og hender styrkes med bueskyting. Du blir
også mykere fordi du bruker leddene aktivt
mens du sikter.
3. Styrker overkroppen. Armer, rygg,
hender, bryst og skuldre er alt sammen i
aksjon når du spenner buen. Bueskyting
trener og utvikler de fleste store muskelgruppene i overkroppen.
4. Økt tålmodighet. De fleste kan trenge å
lære seg tålmodighet, og bueskyting hjelper
deg med det. Dette er en sport som krever
tålmodighet fordi det ikke handler om fart,
men presisjon, og det tar det tid å øve opp.
5. Bedre konsentrasjon: Bueskyttere må
stenge ute alt som forstyrrer, fokusere på
detaljer, og slippe buestrengen likt hver
gang. Denne egenskapen kommer godt med
i stressede situasjoner i hverdagen også.
6. Øker selvtilliten. I bueskyting kan du
konkurrere mot andre eller bare mot deg
selv. Resultatene er uansett målbare og
mestringsfølelsen løfter både selvrespekten
og selvtilliten.
7. Det er en sosial sport. Folk i alle aldre
og fra alle samfunnslag kan drive med
bueskyting uansett fysiske forutsetninger.
8. Det er god mosjon. I løpet av et stevne
eller trening kan du gå opptil åtte kilometer.
Dessuten løfter og trekker du tungt mange
ganger.
9. Det gir avslapping. Å slippe en pil, se
den fly, og høre at den treffer et mål kan
avlaste stress. Det handler om å fokusere
mens bygge styrke og selvtillit er samlet en
tilfredsstillende og avslappende opplevelse.
10. Åpen for alle: Bueskyting kan gjøres
ved både stående og sittende. Selv blinde
kan delta ved å bruke tilpasset utstyr. Det er
dette som gjør bueskyting til en god
familieaktivitet.
29
30
Informasjon fra forbundet
NYE DOMMERE
Det er autorisert følgende nye dommere:
Ragnar Evensen, Tønsberg
Robin Gjølstad, Hvaler
Monica Sigvartsen, Fredrikstad
Morten Schelander, Sandefjord
Svein O. Sjøtun, LOB
Oddgeir Nese, Klepp
Geir Klingenberg, Stålkameratene
Inger M. Bøe, Sandefjord
Fred A. Gjelseth, Fredrikstad
Beatrice Nykaas, Sandefjord
Ingar Sørensen, Horten
Wanja Richardsen, Moss
Jan R. Skyttesæter, LOB
Henrik Helfredsen, Fredrikstad
Jan Askeland, Sandefjord
Gunnar Fykse, Klepp
Hans Helland, Horten
KONGE- OG NBF-POKALER 2015
Innendørs:
NBF’s Pokal 2015
Kommentarer:
Kongepokal for damer (pokalen er
I og med at NBF-pokalen skulle erstatte
utdelt)
Skive:
Det utdeles kongepokal for herrer
(recurve, compound, barebow)
Forholdstall: Basert på de to siste NM
Compound
1
Recurve
1, 041
Barebow
1, 138
Jakt 3D (Egen kongepokal for
herrer, tradisjonelle skyttere)
Det utdeles kongepokal for herrer
(langbue, instinkt)
Forholdstall: Basert på de to siste NM
Instinkt
1
Langbue
1,063
kongepokalen, og reglene for kongepokal nå er
endret til «beste NM-vinner», brukes samme
systemet for NBF-pokal. Det er noen små
justeringer for juniorer, bl.a. fordi vi ikke har
juniorklasser i alle divisjonene.
NM Innendørs (allerede utdelt,
gammel ordning)
NM Skive
Det utdeles NBF-pokal for
Damer jr.
Forholdstall: Basert på de to siste NM
Compound
1
Recurve
1,611
31
NM Jakt 3D
Det utdeles NBF-pokal for Damer
Forholdstall: Basert på de to siste NM,
dog barebow etter skjønn.
Recurve 1
Compound
1,036
Barebow
1,258
Instinkt
1,258
Langbue
1,340
NM Felt
Det utdeles NBF-pokal for Herrer
Forholdstall: Basert på de to siste NM
– med unntak for barebow der det
brukes samme forholdstall som for
instinkt (som i 3D).
Compound
1
Recurve
1,185
Langbue
1,377
Instinkt
1,399
Barebow
1,399
Utdeling av både kongepokal og
NBFs pokal skjer til den
norgesmester som har høyeste
forholdsmessige poengsum på
innledende skyting.
FINALESKYTING I NM 3D
OG NM FELT
Finaleskyting 3D
Individuelt/Lag
8 skyttere/lag går videre etter
kvalifiseringsrunde
1/4 finale – 4 mål.
Semifinale – 4 mål.
Finaler – 4 mål.
Det skal være 1 mål pr dyrekategori.
Det kan brukes samme finalebane i 1/4
finalen og semifinalen,
men pålene flyttes mellom finalene.
Det skal være en egen finalebane, helst
med tilgang for publikum.
Finaleskyting Felt
Individuelt/Lag
8 skyttere/lag går videre etter
kvalifiseringsrunde
1/4 finale – 4 mål.
Semifinale – 4 mål.
Finaler – 4 mål.
Det skal være 1 mål pr skivestørrelse.
Det kan brukes samme finalebane i 1/4
finalen og semifinalen,
men pålene flyttes mellom finalene.
Det skal være en egen finalebane, helst
med tilgang for publikum.
NM Felt skytes alltid på oppgitte
avstander.
Gjennomføring av
finaleskytingen.
I kvartfinalen skytes det 4 mål der man
individuelt skyter for totalpoeng og de
fire beste går til semifinale. I
lagkonkurransen skytes matcher (nr. 1
møter nr. 8 osv.) hvorav de fire vinnerne
går videre til semifinale. Herfra følger
man vanlig matchoppsett.
I gull og bronsefinalene, skal skytterne
som er ranket høyest skyte på venstre
siden av pålen gjennom hele
finalerunden.
Gullfinalen kan starte når bronsefinalen
har nådd mål nummer 2.
32
Lag i 3D og Felt.
Et lag skal bestå av en langbueskytter ,
en skytter med sikte (compound eller
recurve) , en valgfri skytter (barebow/
instinkt eller langbue).
Et lag kan bestå av skyttere i alle
aldersklasser og begge kjønn, men må
være nominert på forhånd.
Lagene skyter etter tur, men har sine
egne dyr i 3D (to parallelle baner).
I 3D skal den/de på laget som har
lengst avstand – om det er forskjell på
dette - skyte først.
En skytter skyter av gangen. Laget har
2 min skytetid pr. mål.
Buejegerklassen har ikke lagskyting.
Noen kommentarer omkring baneutlegg i
3D. Som det fremgår blir det totalt mange
mål som skal skytes, og det er få
arrangører som har antall «dyr» nok til at
det kan lages separate opplegg for hver del
av konkurransen. Ved god planlegging
kan man imidlertid bruke flere mål flere
ganger, uten at man taper for mye tid i
omorganisering av banene.
Vi må også gjøre oppmerksom på at det
kan komme noen endringer på grunn av
beregnet tidsbruk.
KORRESPONDANSESKYTINGEN FOR UNGDOM
Vinterens korrespondansematch for
ungdom er nå avsluttet, med godt
over 200 deltakere.
Det var imidlertid ikke mer enn ca.
halvparten som fullførte tre
omganger og som dermed får en
deltakerpremie, noe som kanskje
skyldtes at klubbenes oppfølging
ikke var helt på høyden?
Resultatene er som vanlig lagt ut på
vår nettside; www.bueskyting.no
WORLD CUP I SHANGHAI,
KINA
Følgende skyttere vil delta i årets
første World Cup som finner sted i
Shanghai i perioden
3-11. mai.
Bård Nesteng, Paul A. Hagen og
Christoffer Furnes deltar i recurve,
og Runa Grydeland i compound.
Lagleder er Davood Nematinia
33
WORLD CUP I ANTALYA,
TYRKIA
Det vil også bli matching av utøvere
under World Cup’en i Tyrkia i
perioden 24. mai – 1. juni og
følgende skyttere vil delta der:
Compound damer:
Runa Grydeland og Laila Fevang
Marzouk
Compound herrer:
Njål Åmås, Oddmund Tjentland,
Mads Haugseth og Marius Haslestad
Recurve herrer:
Paul A. Hagen
Recurve damer:
Line B. Ridderstrøm, Wanja
Richardsen og Anna Stanieczek
Lagleder:
Coach:
Johansen
Davood Nematinia
Sigmund Beer-
Dette utgjør en stor tropp denne
gangen, og “som vanlig” har
arrangøren flyttet vår gruppe til
arrangementets mest fasjonable
hotell
NYE KLUBBER
Det er stor aktivitet på bueskytterfronten, særlig de nye «frontlinjer». I løpet
av førstekvartal 2015 har vi fått følgende nye klubber:
Salsnes BK
Vigra IL
Solør BS
Ytre Nordfjord BK
Hitra IL
- og flere er «på gang».
Nord-Trøndelag - Region Midt-Norge
Møre og Romsdal – Region Midt-Norge
Hedmark
Sogn og Fjordane - Region Vestlandet
Møre og Romsdal - Region Midt-Norge
34
35
Småplukk fra stevnefronten
-og send gjerne ferske bilder inn sammen med resultatlistene
Resultatene som gjengis under denne vignetten er ikke en fullstendig gjennomgang av alle
stevner. Det er et mer eller mindre tilfeldig utvalg, alt utfra hva plassen og tilsendte referater
tillater. For fullstendige resultatlister henviser vi til www.bueskyting.no
Vi vil i dette nummeret ta med innspurten
av innendørssesongen. I perioden fra 1.mars
til NM ble det avviklet atten stevner hvorav
åtte kveldsstevner. Av disse stevnene var det
ett med finaler som en oppkjøring mot NM.
Noen få klubber er flinke til å skrive et
referat fra sine stevner, noe som gjør
Småplukk mer interessant. Så følg opp
dette rundt om i klubbene. Det er ikke alt
som kan leses ut fra tilsendte resultatlister.
Vi tar først med litt fra kveldsstevnene. En
stevneform som blir stadig mere populær.
Og selv om disse stevnene naturlig nok har
mest lokale skyttere er de en god
stevneerfaring. Vi har vel alle opplevd at det
er mye lettere å skyte høye poengsummer på
trening enn på stevne, og om kjent øvelse
gjør ofte mester.
3. mars, Klepp, 60 piler
På Klepp møtte 18 skyttere opp for å teste
NM formen. Her var det mye bra skyting,
så Kleppskytterene ser ut til å ha
NMformen inne
4. mars, Moss, 60 piler
I Moss hadde 34 skyttere funnet veien til
Bueskytterhuset og Kråkeserien. Sarpsborg
stilte med 9 skyttere så det gror i østfold
også.
11. mars, Stavanger, 60 piler
Kveldens stevne samlet femten skyttere fra
Klepp og Stavanger, henholdvis fordelt på
compund og recurve.
Et stevne uten tilreisende deltagere. Elleve
deltagere.
Innledningsvis viser Katrine Hillestad at
NM-formen er som den skal. 580 poeng er
ny norsk rekord i recurve rekrutt jenter.
Denne har vi ventet på! Gratulerer! Kun to klasser hadde mer enn en deltager
og dermed mulighet for finaler. Disse
finalene førte heller ikke til endring i
rekkefølgen.
I C1 er Njål Åmås i det utilnærmelige
hjørnet og vinner både innledende og
finalene. I C4 er det brødrene Sander og
Thomas Figved som kjemper. Sander holder
2. mars, Tinden, 30 piler + finaler
36
12. mars, Kristiansand, 60 piler
15 skyttere, hvorav 13 fra arrangørklubben
brukte kvelden til å teste NM formen. Jevnt
og spennende i R2.
Så var det helgestevnene
7. mars, Klepp, 60 piler,
regionalt mesterskap
47 skyttere deltok i regionmesterskap i NM
arenaen
Katrine Hillevåg satte ny norsk rekord med 580
poeng på hjemmebane. Foto: Ole K. Olufsen
seg litt foran gjennom innledende og i
finalen. Både i R1 og R2 er det gjevnt og spennende
til siste slutt. Kun ett poeng skiller Anders
Fasugstad og Sindre Leidland Olufsen
innledningsvis, og i finalen blir det til slutt
shootoff. Denne vinner Sindre med knapp
margin. I R2 er det Dina Krabbe-Knudsen som
vinner innledene, men i gullfinalen blir det
familiekamp mellom far Paul Inge (PI)
Albertsen og datter Lotte Albertsen. Også
her blir det shoot-off, som Paul Inge tar
hjem med litt bedre 9'er. 11. mars, IL Yrjar, 60 piler
17 skyttere, hvorav 12 fra arrangørklubben.
Eneste recurveskytter, Hanne S Husdal fra
Geitastrand oppnådde 540 poeng.
I de øvrige klassene var det jevn og god
skyting.
Det ble satt en norsk rekord i compound
gutter rekrutt lag. Klepp BS v/Sander, Even
og Thomas, alle med etternavn Figved
oppnådde 1649 poeng
Mye god skyting to uker før NM. Også mye
jevn skyting slik at her fikk skytterne
virkelig testet sin evne til å holde hodet
kaldt.
7. mars, Tustna, 60 piler + finaler
36 skyttere stilte til start, hvorav to fra IL
Goma i Kristiansund.
Finaler er gøy, men også utfordrende. På
Tustna førte finaleskytingen til mange
endringer på resultatlistene
7. mars, Fløya 60 piler + finaler
Nordnorsk mesterskap
Nordnorsk mesterskap i Tromsø. Kanskje
ikke den mest sentrale plassen rent
geografisk. I fjor var mesterskapet på Ørnes
i Nordland. Et flott sted, men heller ikke av
37
de mest sentrale i Nordnorge.
Dette
medfører at de nordnorske mesterskapene
har en tendens til å bli et ekstra
kretsmesterskap. I Tromsø var det i alle fall
bare skyttere fra Troms krets.
Finalerundene førte til noen endringer i
rekkefølgen også her.
29 skyttere fordelt på 13 klasser, hvorav
Fire klasser hadde finaler.
63 skyttere møttes til dyst i Tønsberg
idrettshall.
Finalene førte til endring i rekkefølgen i de
aller fleste klassene. Mest imponert ble vi
over en nybegynner i herrer recurve. Joakim
Molund Karlsen fra arrangørklubben som
slo ut de fleste og endte opp med en
sølvmedalje.
Mange i aldersbestemte klasser og i
nybegynnerklassene viser at det gror godt
også i Vestfold. Mye bra skyting både blant
nybegynnere og mer erfarne. Vi legger
spesielt legge til at en av norges beste
barebowskyttere, Johny Sandbæk stiller i
recurveklassen
14. mars, Tønsberg, 60 piler
8. mars, Larvik, 60 piler + finaler
55 skyttere fordelt på 12 klasser stilte til
start i Bommestadhallen.
God og spennende skyting i innledningen.
Også her førte finaleskytingen til en del
overraskelser
14. mars, Tinden, 60 piler + finaler
35 skyttere til start. Og da Tinden har et
forholdsvis lite lokale måtte disse fordeles
på to puljer. Og med påfølgende finaler ble
det en lang dag. Men folk koste seg.
På dette stevnet har klubben satt opp en
vandrepokal til minne om klubbens
grunnlegger, Karstein Lien. Pokalen gis til
juniorskytter (junior, kadett,rekrutt,mini)
med høyest poengsum på innledende runde.
I år var det Kristian Ekløv Stunes fra
arrangørklubben som fikk et napp i
pokalen. Vi gratulerer.
14. mars, Bodø, 60 piler
Ti skyttere stilte til start.
Da resultatlisten ikke ligger på forbundets
nettside referer vi den her:
C1 Hugo Beer Johansen
C2 Christian Karlsen
Geir M Jensen
Ole-H Iversen
R1 Jan H Karslsen
R2 Asbjørn Hansen
Willy Sandbakk
R3 Åke Olsen
Bente F Kristensen
C3 Arne Vading
Ørnes IL
Sørfold BK
Ørnes IL
Bodø BF
Sørfold BK
Stålkameratene
Bodø BF
Sørfold BK
Ørnes IL
Bodø BF
576
551
534
532
517
500
451
493
484
515
14. mars, Førde, 60 piler + finaler,
NM-oppkjøring
27 deltakere fra Bergen i sør til Hundeidvik
på Sunnmøre i nord satte hverandre stevne i
Naustdalshallen. Her debuterte også den
veldig ferske klubben Ytre Norfjord
bueskytterklubb med å sende tre 10-åringer
i ilden. Det må kalles en frisk start. Med to
38
nesten fulle matter på tolv meter er det håp
for framtida.
Likevel ble det bare finaler i fire klasser. I
C2 holdt rekkefølgen seg noenlunde fra
innledende. Rosemary Hoff vippet sin far
Victor ned en plass, men kunne ikke nekte
Øystein Gulestøl fra Fjordane seieren. I R2
som var dagens største klasse, ble det
derimot til dels store forandringer. Bl.a skjøt
Ole Magnar Stein seg opp fra 5. plass til
gullfinale mot 3.-rankede Kristian Fet, en
finale som ungdommen fra Sunnmøre
avgjorde til sin fordel.
10-årsklassen med premier. Førdes egen Marius
t.v. sammen med tre ferske skyttere fra en like
fersk klubb på stevne i Naustdal/Førde.
15. mars, Sverresborg 60 piler +
finaler, Regionmesterskap
60 skyttere var samlet til regionmesterskap i
Trondheim Spektrum. Skytterne representerte åtte av regionens 23 klubber
klubber
Jevn og god skyting. Finalene førte til lite
endringer, men vi legger merke til at Oda
Mølslett fulgte Runa Grydeland gjennom
hele konkurransen og tok tilslutt seieren
hjem i en shoot-off.
Alle deltakerne i Trondheim Spekrtrum samlet på ett bilde. Foto: Morten G. Husdal
39
Bakkemannskapet. Et stevne, om det er NM eller ikke, er adskillig mer enn det som skjer
mellom skytlinja og mattene. Det er lett å glemme ar uten arbeidsvillige funksjonærer,
dommere og annet bakkemannskap som jobber i kulissene ville idretten vår ikke vært det
samme. Vi takker og bukker!
BRUK FANTASIEN!
Buestikka blir morsommere med bilder.
Har du idéen til et bilde som formidler skjønnheten, sjarmen og det
fascinerende ved bueskyting, få fram kamera og engasjer venner og
familie for å ta det. Belønningen kan være å få ditt bilde på forsiden av
Buestikka. Blir bildet brukt, har du sikret deg en plass i riksarkivet. Send
bildene dine som e-post ubeskåret og i original oppløsning.
Adressen er [email protected]
40
Returadresse:
Norges Bueskytterforbund
0840 Oslo
E-post: [email protected]