HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT
MOBBING
Forord
«… du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» Disse ordene
skrev en norsk dikter, Arnulf Øverland, i 1936. Strofen kommer fra diktet Du må ikke
sove som ble utgitt i diktsamlingen «Den Røde Front» i 1937. Diktet handler om
nazismens og fascismens frammarsj i Europa og var en advarsel om det som skulle
skje.
Denne advarselen er like aktuell i dag. Ikke fordi det truer en krig i horisonten, men
fordi vi alltid må ta stilling til stor og liten urett som kan skje i livene våre. Vi ønsker
ikke at slik urett skal skje. Vi ønsker et godt samfunn preget av solidaritet og av
integritet.
I et godt samfunn tør vi si ifra og vi tør stå imot det som er urett. Dette gjelder også
skolesamfunnet vårt her på Ormestad. Vi skal ikke tåle at andre blir behandlet dårlig,
blir utestengt eller krenket. Vi skal jobbe for at alle har det godt, at alle føler de er
verdifulle. Å skape et godt skolesamfunn er en felles jobb for elever, ansatte og
foresatte, og for miljøet rundt skolen. Denne handlingsplanen mot mobbing er en
skriftliggjøring av disse forpliktelsene vi alle har.
Lykke til med arbeidet!
Rektor
Innhold
SKOLENS ARBEID MOT MOBBING
1. Avdekking av mobbing
1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing
ved skolen
1.2 Vakt og tilsynsordninger
1.3 Kommunikasjon lærer – elev – foresatte
1.4 Ved mistanke om mobbing
2. Problemløsning av mobbesaker
2.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller
avdekket
2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing
2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak – elevarbeid
2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak –
organisasjonsarbeid
3. Forebygging
3.1 Relasjon lærer – elev
3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe
3.3 Relasjon elev – elev
3.4 Relasjon lærer – foresatte
3.5 Skolens samarbeid med hjemmene
3.6 Skolestart
3.7 Klasse/gruppestart
3.8 Overganger mellom barnehage-skole og
mellom skoleslag
3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter,
gymnastikkfløy, SFO og skolevei
4. Kontinuitet
4.1 Ansvarskjede
4.2 Faste tiltak i et årshjul
4.3 Årlig for gjennomgang og revisjon av planen
Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø
fritt for mobbing.
"Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller
fysisk vold rettet mot et offer, utført av
enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et
ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og
episodene gjentas over tid.«
(Roland og Sørensen Vaaland, i "Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning 2003).
NB: Alle former for krenkende ord eller handlinger utløser handlingsplikt for skolen, jf. Opplæringsloven § 9 a,
og rutiner for meldeplikt, undersøkelsesplikt og vedtaksplikt gjelder også her.
1. Avdekking av mobbing
Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket
1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen
Prosedyre ved den årlige undersøkelsen:
Rektor og IT-ansvarlig har ansvar for å legge til rette og gjøre klart til gjennomføringen av elevundersøkelsen.
Dette innebærer informasjon til den enkelte kontaktlærer og invitasjon til alle elever på mellomtrinnet.
Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige
undersøkelsen:
Avdelingsleder på mellomtrinnet har ansvar for å veilede kontaktlærere og elever i
forberedelsen, gjennomføringen og det klassevise etterarbeidet knyttet til undersøkelsen .
Det ønskes en årlig undersøkelse også for 1.-4 trinn, men i et mindre format.
1.2 Vakt og tilsynsordninger
Sjekkpunkt for vakt og tilsynsordninger:
1. Alle som har vakt bærer gule vester som gjør dem synlige i skolegård/uteområde.
• Ytterligere konkretisering: Vi har fire inspeksjonsområder:
Område 1: Øvre del av skolegården; sandkassa, husker, asfaltområde, klatretårn, kinahuska
Område 2: Nedre del av skolegården, ballbinge, klatrestativ, sklia, trappa ute
Område 3: Bak skolen; ned bakken, plassen foran, skogen med ”hytter”
Område 4: Inne og hele området ute
De resterende inspiserer ved å bevege seg rundt hele området, oppsøker elever aktivt og sørger for at alle har det bra.
• Ansvarlig:. Læreren som har hatt ansvar for klassen har tilsyn med elevene til de er ute. Inspiserende lærer har ansvar for elevene fra de
har kommet ut, men bør også sjekke korridorene på vei ut.
2. Skolen, gjennom inspeksjonslisten, sørger for at det alltid er en voksen i umiddelbar nærhet. Det vet alle
elever om.
• Ytterligere konkretisering: Elevene oppfordres til å oppsøke lærer med gul vest om noe skulle oppstå, eller de ønsker
voksenkontakt.
• Ansvarlig: Alle voksne som har inspeksjon skal;
1.
Se til at alle har noen å være sammen med (dersom de ikke ønsker litt tid for seg selv)
2.
Se til at aktivitetene foregår på en positiv måte.
3.
Være deltakende og initierende i aktiviteter
1.3 Kommunikasjon lærer – elev – foresatte
Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke evt. mobbing:
1. Mobbing tas opp i alle faste utviklingssamtaler med elever og foresatte.
2. Mobbing tas opp i faste elevsamtaler
3. Alle klassemøter har mobbing som fast tema/også elevråd
4. Mobbing er tema på skole-/klasseforeldremøter
5. Mobbing som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen:
• I skolemiljøutvalg og samarbeidsutvalg og FAU
• Ansvarlig: rektor
6. Mobilskole – med direktelinje til rektor kan senke terskelen for å si ifra.
1.4 Ved mistanke om mobbing
Prosedyre når mistanke om mobbing er tilstede:
1.
Informasjonsinnhenting gjennom observasjon
• Ytterligere konkretisering:
Alle skolens ansatte er ansvarlige for å avdekke mobbing!
Skolens ledelse skal alltid involveres ved mistanke om mobbing og det skal gjøres avtale om
observasjon eller samtale med eleven og elevens foresatte. Husk å føre logg.
• Ansvarlig: Skolens ledelse, kontaktlærer og andre ansatte som mistenker at mobbing finner sted.
2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer
•
Ytterligere konkretisering:
Den som avdekker/mistenker mobbingen er alltid den som skal følge opp første samtale. Skolens ledelse skal alltid
involveres ved mistanke om mobbing og det skal gjøres avtale om observasjon eller samtale med eleven og elevens
foresatte. Husk å føre logg.
• Ansvarlig: Skolens ledelse, kontaktlærer og andre ansatte som mistenker at mobbing finner sted.
2. Problemløsning av mobbesaker
Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres
på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen
2.1. SKOLENS PROSEDYRER NÅR MOBBING ER MELDT ELLER AVDEKKET
Skolens prosedyrer ved en mobbesak er :
3. Første samtale med plager etter prosedyre
meld fra til ledelsen ved mistanke om mobbing
beskrevet i
"Zero, SAFs program mot mobbing.
Lærerveiledning”.
1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon
• Konkretisering: Elevundersøkelsen 5.-7. trinn, egen
undersøkelse på 1-4. trinn, alle ansatte skal følge med og
være vare for signaler om mobbing.
• Ansvarlig: Alle ansatte på skolen
2. Første samtale med offer etter prosedyre
beskrevet i ”Zero, SAFs program mot mobbing.
Lærerveiledning".
• Ytterligere konkretisering: intervju med offeret. Hva, hvem, når?
-Dersom mobbeofferet ikke vil si noe kan årsaken være at hun/han
frykter hevnaksjoner. Gjør det da klart at du aldri kommer til å
fortelle at den mobbede eller forelderen har sagt noe. Du kommer til
å si at du har informasjon fra lærere og kamerater.
- Det er ønskelig med to voksne til stede under samtalen.
-Enkeltvedtak skrives
• Ansvarlig: kontaktlærer/ledelsen. Enkeltvedtak skrives alltid av
ledelsen.
• Ytterligere konkretisering: Mobberen skal ikke
informeres om samtalen på forhånd, og heller ikke på vei
til samtalen. (Forslag til samtale i Pals permen ”sammen
kan vi stoppe mobbing” s.54) Dersom det er flere
mobbere, skal de likevel ha møte en og en. Det er ønskelig
med to voksne til stede under samtalen.
• Ansvarlig: Den som har oppdaget
mobbingen/kontaktlærer/ledelsen
4. Oppfølgingssamtaler med offer
• Ytterligere konkretisering: ny samtale kort tid etter
første samtale, senest 2-3 dager i etterkant av hendelsen.
Jevnlige oppfølgingssamtaler etter dette. Lage en
samtaleplan?
• Ansvarlig: den som har oppdaget
mobbingen/kontaktlærer/ledelsen
5. Oppfølgingssamtaler med mobber
• Ytterligere konkretisering: Ny samtale kort tid etter første samtale, senest
2-3 dager i etterkant av hendelsen. Jevnlige oppfølgingssamtaler etter dette.
Lage en samtaleplan, føre logg.
• Ansvarlig: Den som har oppdaget mobbingen/kontaktlærer/ledelsen
6. Samtaler med foreldrene til offer
• Ytterligere konkretisering:
Foresatte informeres umiddelbart – samme dag som mobbingen oppdages.
• Ansvarlig: Kontaktlærer i samarbeid med ledelsen
7. Samtaler med foreldrene til mobberen
• Ytterligere konkretisering: Foresatte inviteres til skolen
• Ansvarlig: Kontaktlærer i samarbeid med ledelsen
2.2 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER VED MOBBING
Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er:
PPT, Barnevakten (digital mobbing), Barnevern, helsesøster…
Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen:
Alle kan melde inn ønsker/behov til ledelsen og det avklares hvem som tar kontakt
med den enkelte instans. Avtaler, type henvendelse, om vi ønsker veiledning knyttet til
enkeltpersoner, voksne på skolen, elever, foreldre, eller alle, foredrag på generelt
grunnlag…etc
Ansvar for å følge opp prosedyrene:
Alle er ansvarlige for å følge prosedyrer vi felles har blitt enige om. Ledelsen har
et overordnet ansvar for å påse at prosedyrene blir fulgt.
2.3 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK - ELEVARBEID
Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen,
vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene:
Mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å
forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere.
Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe:
Elevenes psykososiale miljø skal være fast innslag i klassemøter, elevrådsmøter, foreldremøter,
utviklingssamtaler etc.
Ansvar for arbeidet:
Kontaktlærer er hovedansvarlig for å følge opp prosedyrer vi felles har blitt enige om i det daglige arbeidet
knyttet til enkeltelever og klassen. Ledelsen har et overordnet ansvar for å påse at prosedyrene blir
fulgt godt nok opp.
2.4 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK - ORGANISASJONSARBEID
Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke
svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at
hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter
drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge
mobbing.
Prosedyrer for jobbing i etterkant – med fokus på organisasjonen:
1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som
ikke fungerer godt nok.
• Ytterligere konkretisering: Sakene tas opp på avdelingsmøter og gjennomgås der
• Ansvarlig: Avdelingsleder i samarbeid med kontaktlærer
2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt.1
• Ytterligere konkretisering: Informasjon som angår alle vil bli skrevet i
referatet fra avdelingsmøtet. Dersom endringer fører til umiddelbare endringer
av selve mobbeplanen vil det være naturlig å bringe saken inn i utviklingstid.
• Ansvarlig: Avdelingsleder/rektor
3. Forebygging
Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø
3.1 RELASJON LÆRER - ELEV
Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Det betyr:
- At lærer må være bevisst sin rolle og være bevisst på at hovedansvaret for å skape en god relasjon er hans
eller hennes.
- At lærer skal være hyggelige mot alle elever
- At lærer skal se alle elever og handle rettferdig
- At lærer har gode rutiner som bidrar til en følelse av tilhørighet og positivt samspill med den enkelte elev
Vise hverandre respekt, interesse og involvere seg i den enkelte elev
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til
enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet:
Elevsamtaler, skolevandring med påfølgende veiledning/refleksjon knyttet til klasseledelse og relasjonsarbeid,
fokus i utviklingstid på hva som skaper gode relasjoner elever i mellom.
3.2 RELASJON LÆRER - KLASSE/GRUPPE
Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/ gruppen
oppleves som et trygt sted for alle elevene. Det betyr:
-
Ta opp enkeltsaker med den / de det gjelder, utenfor klasserommet (utenfor andres hørevidde)
Ta opp fellessaker i plenumsdiskusjon, uten å nevne navn.
Alle sin mening har like stor verdi.
Læreren må være tydelig leder:
-
Klare rammer og grenser
Lytte til det elevene har å si
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging
til klassen/gruppen har høy kvalitet:
•
•
•
Jevnlige klassemøter (minimum 2 pr mnd).
Elevsamtaler (minimum 1 pr halvår)
Bruke metodikk slik at alle elever får si sin mening (PALS).
3.3 RELASJON ELEV - ELEV
Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har
det trygt. Det betyr:
-
Alle har det bra i skolegården
Alle får være med på leken
”Gjør med andre som du vil at de skal gjøre med deg”
PALS – lære/øve på sosiale ferdigheter
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive
relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet:
Fadderordning, aktivitetsdager for alle trinn samlet, aldersblandede
aktiviteter, arrangementer i regi av elevrådet.
3.4 RELASJON LÆRER - FORESATTE
Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte
er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det betyr:
- Gi tilbakemelding også på positive ting (5-1)
- Jevnlig dialog også utenom samtaletimer
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å
bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy
kvalitet:
–
–
–
–
–
Felles foreldremøter for småskole og mellomtrinn
Telefon hjem
Arrangementer på kveldstid
Godt samarbeid med FAU og foreldrekontakter
Mobilskole
3.5 SKOLENS SAMARBEID MED HJEMMENE
Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som
gruppe. Det betyr:
-
Foreldremøter som gir rom for å ta opp temaer som er viktig for foreldrene, og som gjør at
alle blir bedre kjent med hverandre
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med
hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av
gode læringsmiljø for elevene:
–
Felles foreldremøter som gir felles informasjon til alle fra ledelsen. Felles foreldremøter for
–
–
–
–
småskole og mellomtrinn
Telefon hjem
Arrangementer på kveldstid
Godt samarbeid med FAU og foreldrekontakter
Mobilskole
3.6 SKOLESTART
Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en
positiv opplevelse. Det betyr:
- At rammene for skolestart er kjent for elever og foreldre i god tid
Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for
enkelteleven:
-Innskrivningsbrev
-Møt skolen
-Besøk fra barnehagene og i barnehagene
-Fadderordning
3.7 KLASSE/GRUPPESTART
Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse,
ivaretakelse som basis for gjensidig tillit. Det betyr:
-At alle elever blir møtt på en respektfull måte
-At det er lav terskel for å kontakte foreldre den første tiden, slik at gode rutiner blir lagt
-At læreren viser god klasseledelse gjennom fokus på PALS, klasseregler/ordensregler og er en god
rollemodell i relasjonsarbeidet.
Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper:
-Gode rutiner og forutsigbarhet gjennom skoledagen
-Gode rutiner for kontakt med hjemmet
-Ha fokus på «bli kjent aktiviteter»
-Besøk i/presentasjon av alle klassene for å «bli kjent» - eks. fellessamling
-Fadderordning
3.8 OVERGANGER MELLOM BARNEHAGESKOLE OG MELLOM SKOLESLAG
Overganger mellom barnehage og skole og mellom
skoleslag oppleves som forutsigbare og trygge for
elevene. Det betyr:
-At alle elever skal ha vært på besøk på skolen/ny skole
-Alle skal kjenne til rammene for skoledagen og de daglige rutinene
Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for
enkelteleven:
Trekantsamtaler (skole – hjem – bhg)
Overgangssamtaler (b.skole – u.skole)
Turdager i oppstart med fokus på å bli trygg
Møt skolen (små eller store grupper)
3.9 SIKRING AV ARENAER SOM SKOLEGÅRD,
TOALETTER, GYMNASTIKKFLØY, SFO OG
SKOLEVEI
Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at
skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei
oppleves som trygge steder. Det betyr:
Alle voksne på skolen må til enhver tid ha en proaktiv holdning i sitt inspeksjonsarbeid og ta ansvar
for alle skolens elever
-Fokus på inspeksjonsrutiner og hvem som har vakt hver dag tas på morgenmøter, mobilskole
Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård,
trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei
for enkelteleven:
Nedskrevne rutiner for inspiserende lærere knyttet til ulike områder
Inspiserende lærere/voksne både før- under og etter skoletid.
4. Kontinuitet
Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing
foregår kontinuerlig.
4.1 ANSVARSKJEDE
Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem
de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der
problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig.
Det settes opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing:
1. Den som først får beskjed eller observerer hendelser må snakke med involverte parter. Man snakker alltid først
med en og en elev før man evt. snakker med elevene samlet.
2.
Kontaktlærer skal alltid bli informert og delta på møter der det er naturlig. Kontaktlærer er den som kontakter
hjemmet/hjemmene.
3.
Kontaktlærer er ansvarlig for å informere avdelingsleder som igjen er ansvarlig for å informere rektor.
4.
Kontaktlærer er den som holder i saken og følger den opp, samt orienterer resten av personalet om avtaler,
egne regler for enkeltelever etc.
5.
Avdelingsleder og/eller rektor bistår og følger opp saker der det er nødvendig i forhold til alvorlighetsgrad og
omfang. Rektor skriver enkeltvedtak.
4.2 FASTE TILTAK I ET ÅRSHJUL
For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste
tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Det settes opp en oversikt
som følger skoleåret og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av de ulike
tiltakene:
1. Avtalte elevsamtaler minimum 2 ganger pr skoleår - kontaktlærer
2. Fast innhold på elevrådsmøter minimum 4 ganger pr skoleår - elevrådsansvarlig
3. Elevundersøkelsen for 5.-7.trinn hvert år – analyse av resultatene i etterkant –
avdelingsleder 5.-7.trinn
4. Egen elevundersøkelse for 1.-4. trinn – Avdelingsleder 1.- 4. trinn
5. Klassemøte i alle klasser minimum hver 14.dag – Kontaktlærer
6. Fokus på forebyggende arbeid jevnlig på utviklingstid (PALS) – ledelsen og ”PALSansvarlig”
4.3 ÅRLIG GJENNOMGANG OG
REVISJON AV PLANEN
For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig
med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende
eller om det er nødvendig med revisjon.
a)
tidspunkt for årlig gjennomgang av planen:
Planen revideres i august, ved skoleoppstart hvert skoleår
b)
ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres:
Avdelingsledere og rektor i samarbeid