1. No category

Korleis gjera sauebeitinga til eit gode for
næringa og naturen?
Bærekraftig sauebeiting i fjellet
Gunnar Austrheim
Innlegg på heisamling 2015.
Lysebotn 17.09.2015
Innhold
• Sauebeiting i Norge. Hvor mye sau og hvor beiter
den?
• Hvordan påvirker sauebeiting fjelløkosystemet?
Biologisk mangfold og økosystemtjenester; de
goder vi får fra naturen
• Bærekraftig beitebruk i fjellet
• Bærekraftig beitebruk i Nord-Atlanteren
• Hva mener sentrale rettighetshavere om
bærekraftig forvaltning av sauebeiting i fjellet?
Det viktigste store beitedyret i Norge
Fordeling av sauens metabolsk biomasse
på utmarksbeite i norske kommuner i
1999
Økning i fjellet, nedgang på kysten fra
1949 til 1999
75 % av all sauebeiting skjer i fjellet
Sum av TOTBEITE
3000000000
2500000000
2000000000
1500000000
1000000000
500000000
0
1949
1959
1969
1979
coast
1989
1999
1949
1959
1969
1979
inlandlow
ALTREG AAR
1989
1999
1949
1959
1969
1979
mountain
1989
1999
Både økning og nedgang i totalt beitetrykk
I norske fjellkommuner fra 1949 til 1999
Beitedyr påvirker
vegetasjon og landskap
Håhellervatnet, Setesdal Vesthei
Ifjordfjellet, Finnmark
Foto: Kari Anne Bråthen
Beitedyr er økologiske nøkkelarter: påvirker hele økosystemet
• <30% ligger
over den
klimatiske
skoggrensen
• 45% over
skoggrensen
i dag
Økologiske effekter i stor grad bestemt
av beitedyrtetthet
• ”Intermediate disturbance hypothesis”
• ”Grazing optimization hypothesis”
Hvor?
• Hol – ”normalt” rikt
–
–
–
–
–
–
Vegetasjon
Sauens beiteøkologi og tilvekst
Smågnagere
Virvelløse dyr
Fugl
Jord/vann/erosjon
• Setesdal – ”fattig”
– Vegetasjon
– Jord og vann: effekter på karbon
og nitrogen
Hol
Setesdal
Design
Team!
>40 scientific papers
• ++++
James Speed
Gunnar Austrheim
Atle Mysterud
Rune Halvorsen
Øystein Holand
Håvard
Kauserud
Trude Vrålstad
Bård Pedersen
Harald
Steen
Dag Hessen
Leif Egil Loe
Yngve Rekdal
Knut Rydgren
Marianne Evju
Ragnhild Mobæk
Vegard Martinsen
Jan Mulder
Kristian Hassel
Lange tidsrom – holder åpent
1300
Recruits
No Sheep
Low Density
High Density
1200
1100
0
441000
500
442000
Speed, J.D.M., Austrheim, G., Hester, A., and Mysterud, A. 2010. Experimental evidence for
herbivore limitation of the treeline. Ecology 91: 3414-3420.
1 000 Meters
443000
• Hindrer
gjengroing med
bjørk, men selv
lav tetthet
hindrer bjørka
Artsrikhet
Endring
– Varierer med beiting
– Høyde over havet
– Habitat
• Størst endring der ikke
beiting
– Økt i høyden
– Senket i lavere deler
Speed, J.A., Austrheim, G., and Mysterud, A. 2013. The response of plant diversity to
grazing varies along an elevational gradient. Journal of Ecology 101: 1225-1236.
Habitat: valg av eng
High density
Low density
Selection
0.2
0.1
0.0
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Year
Mobæk, R., Mysterud, A., Loe, L.E., Holand, Ø., and Austrheim, G. 2009. Density dependent and temporal variability in habitat selection by a large
herbivore; an experimental approach. Oikos 118: 209-218.
Blix, A., Mysterud, A., Loe, L.E., and Austrheim, G. 2014. Temporal scales of density dependent habitat selection in a large herbivore. Oikos: in press.
2011
Biomasseproduksjon
Austrheim, G., Speed, J., Martinsen, V., Mulder, J., and Mysterud, A. 2014.
Experimental effects of herbivore density on aboveground plant biomass in an
alpine grassland ecosystem. Arctic, Antartic, and Alpine Research: in press.
Beiteeffekter på vann og jord
• Vann
– Lite N ut
– Coliforme bacterier: +
• N-tap 100 år
– Høy tetthet: 17 g N m-2
(40% av N i nedbør)
– Lav tetthet : 5 g N m-2
(12% av N i nedbør)
• C lagring
– Høy tetthet : – Lav tetthet : Svak+
Martinsen, V., Mulder, J., Austrheim, G., Hessen, D.O., and Mysterud, A. 2012. Effects of sheep grazing on
availability and leaching of soil nitrogen: controlled experiment in low-alpine grasslands. Arctic, Antartic, and
Alpine Research 44:67-82.
Martinsen, V., Mulder, J., Austrheim, G., and Mysterud, A. 2011. Carbon storage in low-alpine grassland soils:
effects of different grazing intensities of sheep. European Journal of Soil Science 62: 822-833.
Høstvekt - lam
50
Low
High
Body mass (kg)
45
40
35
30
2002
Mobæk, R., Mysterud, A., Holand, Ø., and Austrheim, G. 2013.
Temporal variation in density dependent body growth of a large
herbivore. Oikos 122:421-427.
2004
2006
Year
2008
2010
Sauebeting påvirker økosystemtjenester/naturgoder
• Friluftsliv, identitet
• sauekjøtt, vilt, trær
• Reint vann, biomasseproduksjon, næringsomsetning
• Regulering av tregrense, karbonlagring, nitrogen
Biologisk mangfold
NATURPANELET
• I april 2012 ble Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy
Platform on Biodiversity and
Ecosystem Sevices, IPBES) opprettet etter modell av
FNs klimapanel. http://www.dirnat.no/ipbes/.
• Hva skal naturpanelet gjøre? Gi faglig underlagsmateriale
til det internasjonale miljøsamarbeidet.
21
NOU 2013:10
Naturens goder –
om verdier av
økosystemtjenester
• Ekspertutvalg utnevnt av
regjeringen i oktober
2011
• NOU overlevert til
miljøvernministeren i
august 2013
• NOU på offentlig høring
fram til januar 2014
• Følges nå opp av KLD
Foto: Marianne Gjørv
Effekter av sauebeiting på biomangfold og økosystemtjenester:
er det mulig å gi en samlet vurdering basert på Holstudiet?
 Beite ved lave tettheter påvirker BD og ØT positivt i forhold til
ubeita behandlinger. Spesielt regulerende tjenester ser ut til å
bli begunstiget av beite (både høye og lave tettheter)
 Flere tjenester reduseres fra lav til høye tettheter, men det er
ingen klar nedgang fra lav til høy sauetetthet
Konsekvenser for forvaltningen
(1) beiting må videreføres for å hindre skogetablering. Selv korte
opphør kan føre til at bjørka vokser ut av rekkevidde for sauen.
(2) selv lave tettheter av sau er tilstrekkelig for å bevare et åpent
landskap, men flere økosystemtjenester reduseres ved høye
tettheter.
Setesdals Vesthei
(50 m)
(20 m)
Hegn
(ubeitet)
Kontroll
(beitet)
Vegetasjon og jord på øyene lagrer
mer karbon enn prøveflatene (både
beita og ubeita)
Hva skjer med Nitrogen?
Vegetasjonskart som en
start
Vegetasjons- kart som en start
• Hardangervidda
950
”beitelag” i
Norge;
8 i fokus i
Setesdal
Vesthei
Mysterud, A., Rekdal, Y., Loe, L.E., Angeloff, M., Mobæk, R., Holand, Ø., and Strand, G.-H. 2014. Evaluation of landscape
level grazing capacity for domestic sheep in alpine rangelands. Rangeland Ecology& Management: in press.
Overbeite?
Overbeiting og ”bærekraft”
• Mer beiting enn ønskelig i forhold til et gitt mål; mao.
knyttet til en forvaltningsverdi (subjektivt)
• Videre; eksplisitte definisjoner knyttet til økologiske
effekter
• Overbeiting def; ”Nedgang i dekningen av beiteplanter
over tid pga. beiting”
• Vi må gradere overbeiting
– Varighet (erosjon?) – inndeling i typer
– Hvor mye av beitegrunnlaget er påvirket?
– Hvor store områder er påvirket?
• Andre effekter av beiting også viktig
Mysterud, A. 2006. The concept of overgrazing and its role in management of large herbivores. Wildlife Biology 12: 129-141.
Bærekraft: en metafor for det ønskede
Brukes i offentlige måldokumenter for alle
samfunnssektorer i Norge:
• «Bærekraftig utvikling som sikrer bevaring av
biologisk mangfold»
• «Vi skal ha et bærekraftig landbruk, »
• «Tilgang på beiteareal og et reintall som er
tilpasset beitegrunnlaget gir økologisk
bærekraft» landbruks- og matpolitikken
• «Matproduksjon fra land og sjø basert på
bærekraftig bruk av våre nasjonale ressurser
er et fundament for matsikkerheten».
• Forvaltning av verneområder: «Beitebruken
skal være bærekraftig»
Landskap i endring på grunn av endringer i
beitebruk: Men hva er bærekraftig beitebruk?
Naturbase
• Alt landareal brukes, men hvilken
beitebruk er optimal for bevaring av
biomangfold og de goder man får fra
naturen?
• Mangel på omforente definisjoner av
bærekraftig beitebruk
• Hva er bærekraftige tettheter av
beitedyr i fjellet?
• (1) Unngå opplagt skadelige effekter av
beitebruk (over- og underbeite)
• (2) Optimalisere beitebruk: Hvilke
økosystemtjenester og hvilket
biomangfold får samfunnet ved ulik
beitebruk?
Sheep grazing in the North
Atlantic region: a long-term
perspective on environmental
sustainability
Louise Ross, Gunnar Austrheim1,
Gunnar Bjarnason2, Jon Feilberg3,
Anna Maria Fosaa4, Alison Hester,
Øystein Holand5, Kenneth Høeg6,
Ingibjörg S. Jónsdóttir7, Borgþór
Magnússon8, Lis E. Mortensen9, Atle
Mysterud10, Erla Olsen4, 13, Anders
Skonhoft11, Geir Steinheim5, Anna
Gudrún Thórhallsdóttir7, Leif-Jarle
Asheim12
Sheep grazing in the North Atlantic region:
a long-term perspective on environmental
sustainability
Country
Main sheep breed(s)
Live weight of
ewes (kg)
Mean litter
size at birth
Mean carcass
weight of lambs
at 5 months (kg)
Predators (which
scavenge as well as
kill sheep)
Faroe Islands
Faroese variant of
the North European
short-tailed sheep
40-50
0.8
12.5
Raptors, especially
ravens
Greenland
Greenlandic variant
of the North
European shorttailed sheep
60-70
1.5
15
White-tailed eagle,
arctic fox, raven
Iceland
Icelandic sheep
60-70
1-1.2
15.5
Arctic fox
Raven
White-tailed eagle
Norway
Norwegian White
Sheep = 80%,
Norweigan Spel =
13.1%
NWS = 83, NS = NWS = 2, NS = NWS = 19.2, NS
65
2
= 17.8
Brown bear, lynx,
wolverine, wolf, red
fox, golden eagle,
white-tailed eagle
Scotland
Scottish Blackface
SB = 50-56, NCC
= 49-53, SCC =
56-59
White-tailed eagle,
golden eagle, raven,
fox
North-Country
Cheviot
South-Country
Cheviot
1-2
SB = 15, NCC =
14, SCC = 17
Biodiversity
Faroe Islands
Greenland
Loss of biodiversity and Loss of forest and
natural vegetation
heath to grassland
communities
Forage plants
Higher numbers of
heavier sheep
requiring higher
volumes of forage
plants. Species-poor
Nardus grassland is
widespread
Erosion
Especially at higher
Localized problem only
altitudes (> 200 m
a.s.l.) with high grazing
pressure
Regulation
No official regulations. Subsidy paid per
Subsidy paid per kg
slaughtered lamb and
meat
per ewe
Conclusion
High densities are
causing erosion at high
altitudes, loss of
biodiversity, forage
plant production not
sustainable
Iceland
Loss of grazing
sensitive species,
increased landscape
homogeneity
Vegetation degradation
Less biomass produced Increasing cover of
under heavy grazing
non-palatable species,
e.g. Juncus trifidus,
Kobresia myosuroides
High densities cause
overgrazing in some
areas. Current
incentives are
promoting high
densities to more
sustainable moderate
Heavy grazing on
fragile soils has led to
severe erosion,
recovering in some
areas
Subsidy system now
partly encourages
improved farming
practice
Not sustainable within
the volcanic zone,
improved in other
areas due to lighter
grazing pressures and
warmer climate.
Norway
Reduction of grazing
pressure leads to shrub
invasion and decrease
of semi-natural
habitats. Heavy grazing
causes homogenization
of plant and animal
communities
Scotland
Heavy grazing causes
invasion of graminoid
species) that is
exacerbated when
combined with
nutrient enrichment
and has negative
effects on invertebrate
communities
Increasing cover of
Increasing cover of
non-palatable species, non-palatable species,
e.g. Nardus stricta at
e.g. Nardus stricta
high densities
Localized problem only Localized problem only
Subsidies for each
animal but reduces
with flock size
Subsidy paid per unit
area of land, not per
animal
Both high grazing
pressure and grazing
cessation are
considered threats to
sustainability
No general incentives
are used for reaching
Effects of overgrazing
likely to persist for
some time, even with
recent reduction in
sheep numbers and
changes in subsidy
Fjellandskap i endring: beiting, arealbruk, klima. Mange ulike rettighetshavere
Miljøforvaltning
Miljøorganisasjoner
Friluftsliv, jakt, fiske
Landbruksforvaltning
Hytteeiere
Utmarksnæring
Grunneiere
• Hvilke sosiale og kulturelle tjenester er knyttet til alternative landskap og ulike beitetrykk i
fjellet for disse rettighetshaverene?
• Hvilke landskap og hvilke beitetrykk vil rettighetshaverne ha?
Hyttebygging og husdyrbeiting
Hovedtema
Anbefalinger
Styrke sauebondens
• Sikre økonomi for videre utmarksbeiting.
økonomi
• Premiere bærekraftig matproduksjon i jordbruksavtaler
gjennom «Grønn skattekommisjon».
Organisering av beite og
infrastruktur
• Videreutvikle ordningen med «organisert beitebruk». I tillegg
må ordningen med «beitelag» bestå.
• Styrke beiteområdenes infrastruktur.
• Videreutvikle overvåkingssystemer for sau på beite.
Bidra til økt nyskaping i
sauenæringen
• Merking av produkter fra utmarksbeite med tanke på å
• Løfte frem tradisjonell bruk og tradisjonsbåren kunnskap som
basis for beitebruk, produksjonsutvikling, landskapsopplevelse
og naturmangfold.
Styrke beitebrukens
• Legge til rette for økt dyrevelferd og naturmangfold.
samfunnsaksept
• Kartlegge brukerinteresser og motstridende interesser i
beiteområdene.
• Utvikle, formidle og ta i bruk kunnskap om beitingens
betydning for landskap, naturgoder og biologisk mangfold,
inkludert matproduksjon, selvforsyning og beredskap.
forvaltningsmessige og
Anbefalinger til ny
forvaltningspraksis for
sauebeite i fjellet.
Sluttrapport fra en serie
fokusgruppemøter 20122014
bevisstgjøre forbrukerne om kvalitet.
• Økt markedsorientering og produktutvikling.
Styrke den
William Fagerheim, Gunhild Setten og
Gunnar Austrheim
• Kunnskapsinnhenting om beiteressurser og mangfold, samt
kobling av disse i et forvaltningsverktøy (arealbasert).
juridiske «verktøykassen»
• Utarbeide beitebruksplaner (arealbasert).
for beitebruk i fjellet
• Ta vare på beitearealene både på ut- og innmark.
• Prioritere utvalgte beiteområder, samt velge ut områder det
ikke skal beites i.
• Detaljkartlegge beiteressurser.
Fokusgruppen har bestått
av representanter fra
forvaltningen (landbruk,
miljø, natur og kultur),
samt særinteresser
knyttet til miljøvern,
friluftsliv, hytteeiere og
grunneiere.
Takk for oppmerksomheten!
http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/maneco-norsk
www.museumsforlaget.no