lysplanen for Slemmestad
SLEMMESTAD LYSPLAN VATERLAND - SLEMMESTAD SENTRUM SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING5 Bakgrunn7 Slemmestad = Bylivslaboratorium8 Områdeavgrensing9 2. ANALYSE11 Identitet13 Notater fra oppstartsmøte14 Framtid og brukernes behov15 Stedskvaliteter16 3. OVERORDNET KONSEPT19 Konsept: Ringvirkning21 Tilnærming22 Sement som tema (+ lys)24 Struktur26 Nattplan27 4. KONSEPTINNDELING29 4.1 Grønne opplevelser 31 Grønne ferdselsårer32 Lys i grønt landskap33 Vaterlandsveien34 Bøbekken + Bryggegata36 Boligveier og sekundærgater38 4.2 Urbane opplevelser41 Vaterlandskvartalet - ferdsel i sentrum 42 Vaterland44 Sekkesmuget + Torgsmekken46 4.3 Blå opplevelser og knutepunkt 49 Fjorden - sjøkanten50 Bryggetorg og fjordpark52 Paviljong Bryggetorg54 Småbåthavna og brygga på vestsiden av vågen 55 Fjordpromenade56 Fjordpromenade - Referanseprosjekt58 4.4 Karakterområder 61 Spesielle steder62 Norcemparken63 Tangotorget64 Trappetorget65 Torget66 4.5 Spor 69 Slemmestads historie70 Industrispor: Slambassenget, pipe og siloer 71 Industrispor: Siloer72 Industrispor: Slambassenget som galleri for lyskunst 74 Industrispor: pipe 75 Naturspor: Geologipunkter76 Kulturspor: Arbeiderboligene77 Kulturspor: Sekkefabrikken + Portnerstua 78 5. MIDLERTIDIGE LYSINSTALLASJONER 81 Samspill med Factory Light Festival 83 Semi-permanente lysinstallasjoner84 Offentlig kunst og lys på torget 85 Referansebilder86 6. VEILEDENDE89 Belysningsklasser91 Strategi for fasadebelysning92 Fasadelys på næringsbygg94 Kommersielle virksomheter – lys i vinduer og lysskilt 95 Begreper om lys verdt å vite 96 3 INNLEDNING DEL 1 01 INNLEDNING Bakgrunn Lysplanen er utført på bestilling fra Slemmestad Brygge AS og Røyken kommune med støtte fra Husbanken. Bakgrunnen er kommunedelplanen med tittel “Slemmestad 2030 - en levende kystby” og “Forslag til Detaljreguleringsplan utført av CF Møller og Dronninga Landskap” samt at Slemmestad har sin egen lysfestival – Factory Light Festival. Slemmestad tar mål av seg til å bli en attraktiv og tett småby med gode forbindelser til Oslo med båt og buss. Bystrukturen skal inneholde alt av tjenester, og danne rammene for det gode liv ved sjøen. En god lysplan vil gi rammene for hvordan lys kan brukes til å skape gode byrom, opplevelser og en trygg hverdag for alle. Vi har tidligere gjennomført et områdeløft prosjekt for Slemmestad med støtte fra Husbanken, og er nå veldig glade for at Husbanken er med og utvikler Slemmestad videre gjennom satsing på universell utforming og egen lysplan. Arve Vannebo Prosjektleder, Papirbredden Innovasjon AS SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 Slemmestad skal bygges med kvalitet Vi gleder oss til å sette lys og farge på utviklingen av Slemmestad. Første steg er å ferdigstille lysplanen for Slemmestad. Neste steg er å realisere lysplanen. Da er vi avhengige av at alle trekker sammen og bruker det flotte verktøyet vi har fått i Lysplanen. Vi er veldig fornøyde med jobben som Zenisk har gjort, og samarbeidet med Husbanken, Papirbredden Innovasjon AS og Røyken kommune. Vår ambisjon er at Slemmestad skal være et smart lokalsamfunn og bruke de beste løsningene teknologisk og designmessig for at det skal være bra å besøke, bo og jobbe i Slemmestad Øystein Hærem Daglig leder, Slemmestad Brygge AS Røyken har sett lyset at beboernes stolthet for området styrkes. Et hovedmål i lysplanene er å skape trygge og gode sosiale møteplasser for beboerne og legge til rette for positiv interaksjon. Målet er at nye belysningsløsninger skal øke trivselen å bidra til å skape tilhørighet og identitet. Det er også et mål at belysningen skal underbygge og forsterke Røyken kommunes arbeid med å fremme trygghet og trivsel for bygdas innbyggere. Foruten krav om lysplaner i forbindelse med nye reguleringsplaner skal det også tas spesielt hensyn til lyssetting ved opparbeidelse og rehabilitering av nye og eksisterende gang og sykkelveier. Når kommunen gjennom REAS skal bygge nye bygg skal det utarbeides separat lysplan for bygget.” Vi er stolte over at Slemmestad nå har fått en meget god lysplan, og takker alle involverte parter for arbeidet så langt. Røyken kommune har gjort følgende vedtak i forbindelse med behandling av gjeldende økonomiplan (20132017): Rune Kjølstad Ordfører, Røyken kommune “Røyken har sett lyset Det skal utarbeides lysplaner i forbindelse med regulering av tettstedene våre. Lysplanene skal være en del av opprustingen og stedsutviklingen i våre tettsteder. Lyssetting skal bidra til å skape en egen identitet og bygge oppunder det enkelte tettstedets særegenhet og sørge for Bevisst bruk av lys skal gjøre småbyen Slemmestad mer tilgjengelig, gi økt trivsel og trygghet for den enkelte. God lysbruk vil fremheve stedets karakter og egenart, og gi en ny dimensjon for opplevelse av stedet ved ulike årstider. Husbanken Å planlegge belysning i Norge betyr å planlegge for ulike årstider. Med vår naturgitte mørketid har vi en lang erfaring for hvordan lys og fravær av dagslys virker på våre omgivelser, og folk. Det er viktig å få ny erfaring fra utvikling av steder, hvor lyssetting og bevisst bruk av lys er vektlagt. Røyken kommune vil med «Slemmestad lysplan» gi oss nettopp dette. Både når det gjelder innholdet i selve planen og gjennomføring. For Husbanken vil det å utvikle gode steder bety et godt bomiljø for alle. Hensynet til universell utforming og bevisst bruk av lys vil gi et bedre tilgjengelig sted, gi økt lesbarhet og innby til opplevelse. Å bo tett betyr at bymiljøet er selve bomiljøet, og må innby til sosialt liv. Vektlegging av gode offentlige møtesteder og byrom, vil gi småbyen særpreg og attraksjonskraft. Bomiljøet vil dermed få en høyere kvalitet og innbydende naboskap. Husbanken har gitt kompetansemidler til «Slemmestad lysplan» og mener det er viktig at erfaringene deles. Vi håper planen og gjennomføringen skal inspirere andre kommuner til å arbeide helhetlig med bevisst bruk av lys. Svein Hoelseth Sjefsarkitekt i Husbanken 7 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 01 INNLEDNING INNLEDNING Slemmestad = Bylivslaboratorium Områdeavgrensing Mål Suksesskriterier Universell utforming • Lys skal vektlegge livskvalitet. • At de som bor og besøker Slemmestad trives. Universell utforming i det store bildet av en liten by handler om hvordan du som bruker intuitivt forstår byrommet. • Grønne og blå kvaliteter skal forsterkes. • Lys skal være et aktivt redskap i overgang fra industrikultur til kulturindustri. • Factory Light Festival skal samspille med stedsutviklingen både som kulturindustri og som bylivslaboratorium. • Forsterke Slemmestads identitet som industriby. • Lys skal styrke forbindelser mellom steder. • At alle grupper føler lokal stolthet og tilhørighet. • fordeling av lys på horisontale og vertikale flater som gjør byrommet tredimensjonalt. • At brukere opplever at det er tilrettelagt for kveldsaktiviteter, med en følelse av trygghet og mulighet for opplevelse. • lys som er integrert for å sømløst vise fram miljøet på kvelden slik at det er umiddelbart fattbart og visuelt berikende for å invitere til opphold. • Lys skal iscenesette kontraster. • At man får til en synergi med Factory light festival som er med å utvikle og promotere Slemmestad. • Lys skal vise det som er unikt, som for eksempel geologi og industrihistorie. • At lysplanen er framtidsrettet og tilpasset videre utvkikling.Un.iversell utforming i det store bildet av 8 VATERLANDSVEIEN VATERLAND Det handler om: • At Slemmestad får en helhetlig estetisk nattidentitet som komplementerer Slemmestads historie og framtid. • At UU er ivaretatt. Planområdet omfatter Vaterlandskvartalet, Vaterlandsveien, Boligveien, og Bøbekken. Utbyggingen i Slemmestad starter langs Bøbekken og i Vaterlandskvartalet. N EIE GV OLI B • lysfordeling og kontroll av blending. B BØ EN K EK Lysplanen omfatter det merkete området 9 INNLEDNING ANALYSE DEL DEL 1 2 02 SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 ANALYSE Identitet Slemmestad er en liten by, rik på kultur, natur, mennesker og historie. Spor etter industriutvikling, landskapets utvikling og sosial/samfunnsutvikling er synlig på Slemmestad. Slemmestad er et aktivt og levende sted, og vil fortsette å skape spor i framtiden. Disse sporene er sjelen, hjertet og identiteten til Slemmestad. Lys kan gi disse kvalitetene en egen presentasjon og betydning etter mørkets frembrudd. Notater fra analyse 13 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 02 ANALYSE ANALYSE Notater fra oppstartsmøte: situasjon og framtidsplaner Framtid og brukernes behov Rundkjøring plass for midlertidige installasjoner Kaifronten: Hjertet av kyststien Kyststi/ Strandpromenade Kai for Lastebåter Hurtigrute, stoppested 14 Siloer blir revet Plass for midlertidige arrangementer Slambassenget kan brukes tiil kulturformål Vi blir mer urbane og globale Jeg ønsker å føle meg trygg Jeg må tenke på fremtiden PARK/ midlertidig installasjoner TRAPP til kyststi Jeg ønsker å inspirere Jeg ønsker å ha kontroll I dag lever 50% av verdens befolkning i byer.Det forventes at dette vil øke til 75% innen 2050 Oppmerksomhet om miljø Med energibesparende belysning kan vi redusere energiforbruket Ønske om å skape en identitet for byer Innbyggerne er bevisst på velvære og atmosfære så de kan føle seg vel og være stolte av det stedet de bor Innbyggernes by Bedre opplevelser og bedre liv Bærekraftig Gjøre mer for å få folk til å bruke mindre Landemerker og ikoniske områder Visuell presentasjon, komfort og opplevelse både i og rundt disse plassene Økt tilknytning til nettverk Pålogget by Nye muligheter for å forbedre urbant liv gjennom intelligent styring og effektive løsninger muliggjort av IKT Intelligent belysning som dempes/ økes etter behov i en smart infrastruktur 15 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as 02 Konseptsone/ Kvalitet Type/ Egenskap GRØNNE OPPLEVELSER FERDSELSÅRER: Kjørevei Boligvei ANALYSE Gangvei Stedskvaliteter URBANE OPPLEVELSER BLÅ OPPLEVELSER SPOR Funksjon/ Kjennetegn Mål og muligheter Vaterlandsveien • • Forbindelser til- og i sentrum Hoveddrag av grønt • • • • • • • Samlingsplasser Offentlige kontorer Boliger, handel og næring Kultur Kaféer Kvartalsstruktur • • • • • • • Fjord og vannkant Forbindelse til Oslofjorden Utsikt Ferdsel - myke trafikanter Rekreasjon • • • • • Inviterende miljø for rekreasjon og opphold Bruke sement som identitetsskapende og samlende grep Bruke spesialdesignet mast langs fjordpromenaden som utnytter kontrast mellom industri og småbåthavn Legge til rette for opplevelese og midlertidig lyskunst Utnytte skala • • • • • Vann, grønt, urban, og industri møtes Hjertet i Slemmestad Knutepunkt Møtested Aktiviteter • • • • Forsterke dette som hjertet i Slemmestad Integrert lys i møbler og elementer Legge til rette for opplevelese og midlertidig lyskunst Legge til rette for aktiviteter på kveldstid • • • Samlingspunkt Referansepunkt Møtested • • • • Skape kontrast for det omkringliggende området Spesifikk identitetsskapende løsning for aktuelt område Tilrettelegge for fleksibel bruk og arrangementer Integrerte løsninger med begrense bruk av master Siloer • Slemmestads identitet Slambassenget • Bakteppe/ fondmotiv Pipa • Attraksjon • • • • Landemerker med egen nattidentitet Styrke stolthet og tilhørighet Vektlegge det historiske som har formet Slemmestad Bevisstgjøre historien Bryggegata Boligveien Vaterlandskvartalet Næring og handel Vaterland Boliger Sekkesmuget Kjørevei Torgsmekken HAVN: Park Fjordpromenade Industriområde Promenade Fjordparken Bryggetorget Boliger KNUTEPUNKT GRØNNE OPPLEVELSER URBANE OPPLEVELSER MØTEPLASS: Bryggetorg Park Fjordpark Torg KNUTEPUNKT KARAKTEROMRÅDER • • • • Framheve hovedakser og forbindelser til sentrum og fjorden som grønne årer (Vaterlandsveien og Bøbekken) Unngå sjenerende blending med fokus på naturlig uttrykk Framtidsrettet med styringsmuligheter Framheve landemerker som hjelper til med orientering (pipe) Intuitiv orientering med bevisthet om hva som framheves Bøbekken SENTRUMSKJERNE: Gågate/ smug BLÅ OPPLEVELSER Omfang PLASSER: Norcemparken Park Tangotorget Torg Trappetorget • • Forsterke urbane kvaliteter gjennom å tydeliggjøre byrommet Integrere helhetlig lyskonsept som tar hensyn til butikkvinduer, skilt, urbane utemøbler Unngå sjenerende lyssøl på private boliger Funksjonelt lyssom skaper hyggelig miljø hvor synskomfort og lesbarhet er ivaretatt Torget SPOR LANDEMERKER / HISTORIE: Eldre bygninger/ strukturer Analysekart over kvaliteter og opplevelser Boliger Geologipunkt Kulturhus 16 Næring og handel Portnerstua Badet Drosjebua Arbeiderboliger Geologipunkter Sekkefabrikken OVERORDNET INNLEDNING KONSEPT DEL 3 1 03 OVERORDNET KONSEPT Ringvirkning BLÅ OPPLEVELSER SPOR Lyskonseptet skal forsterke de spesifikke kvalitetene Slemmestad har som kystby. Derfor er det ikke funksjon alene som er retningsgivende, men kvalitetene til akkurat dette stedet som er utgangspunkt. Ved å separere de ulike kvalitetene og funksjonene, og gi disse spesifikk belysning vil byens identitet tre tydelig fram om kvelden. GRØNNE OPPLEVELSER KNUTEPUNKT URBANE OPPLEVELSER Analysekart I Slemmestad er det mange spennende kontraster. Industri møter natur. Stort møter lite. Urbant møter bygda. Historie møter framtidsvisjoner. peke framover og vise hvordan man legger til rette for det gode livet i en satellittby til Oslo som man når på 20 min. med båt. Sement og tre foreslås som materialer som tas i bruk for å rendyrke Slemmestad sin identitet. Grønt og blått landskap rendyrkes og disse møtes i en liten,tett og perfekt anlagt kjerne. I de spor som historien har etterlatt oss, er lys en aktiv fakor i byutvikling av Slemmestad. Bruk av lysdesign skaper Ringvirkninger. Kontrastene i Slemmestad skal utnyttes. De skal understrekes slik at de tydelig skaper et miljø som knyttes til områdets stolte industrihistorie. Samtidig skal løsningene Visuell tolkning fra analysen: Ringvirkninger fra sentrum September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 03 OVERORDNET KONSEPT Tilnærming For at lyskonseptet i Slemmestad skal bli forankret i dette stedets identitet, foreslås to hovedgrep. Ved å bruke de materialene som vi forbinder med Slemmestad gir det et konkret (concrete) utrykk for stedets identitet. spor Sement som tema + lys Betong er et fleksibelt og anvendelig materiale. Dette materialet kan brukes i merkevarebygging av Slemmestad. Bruk av sement skal forsterke identitet, stolthet og tilhørighet. Det vil kreve en sterk designfaglig tilnærming men kan gi stor uttelling og oppmerksomhet. Samspill med Factory Light Festival Utbyggingen av Slemmestad vil ta lang tid. Den er ikke gjennomført på få år. Noen av grepene som foreslås i lysplanen vil ikke kunne realiseres før om mange år. For å hele tiden ha mulighet til å utvikle lyskonseptet og inspirere gjennom lys, kan midlertidige installasjoner brukes aktivt. Lysplanen foreslår overordnete grep, disse kan testes og evalueres gjennom et aktivt samspill med Factory Light Festival. Med denne tilnærmingen forenes kultur og industri og blir et konkret utrykk for kulturindustri. 22 INDUSTRI 23 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 03 OVERORDNET KONSEPT Sement som tema (+ lys) Slemmestad kan utvikle en designlinje av urbane møbler med integrert belysning som kan være et eksempel for hvordan man kan bruke lokal kultur og lokale materialer i byutvikling. Bruk av sement er en økende trend i designverdenen, og for Slemmestad er dette perfekt. For belysning kan dette gjelde lysmaster, søyler og pullerter. Det kan også utformes funksjonelle urbane møbler i sement med integrert belysning. Sement kan brukes praktisk til å styrke Slemmestad sin identitet. Referansebilde: Integrert lys i betongbenk Referansebilde: Lyspullert av betong Referansebilde: Lyspullert av betong Referansebilde: Lys under benk Referansebilde: Skulptur / urbant møbel av betong Sement som materiale er godt utprøvd for dette formålet som vi ser på referansebildene. Det må det satses på en profesjonell designprosess med nært samarbeid mellom designer og leverandører for å sikre god design med minst mulig og enkelt vedlikehold. Referansebilde: Betongmøbler med integrert lys 24 Referansebilde: Betong og levende lys Referansebilde: Utemøbel/ benk av betong Referansebilde: Betongmøbler og lys i betongskulptur 25 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 03 OVERORDNET KONSEPT OVERORDNET KONSEPT Nattplan Struktur Konseptet er brutt ned til en struktur som organiserer hovedgrepene som foreslås brukt for belysning. Hver av disse fargekodene representerer en måte å tilnærme seg belysningen på. Kartet viser med fargekoder hvor de ulike tilnærmingene er. GRØNNE OPPLEVELSER: Hovedvei Sekundær vei Boligvei/adkomstvei URBANE OPPLEVELSER: Hovedvei Sekundær vei Boligvei/adkomstvei BLÅ OPPLEVELSER: : Stor skala Medium skala Små skala Knutepunkt Karakterområde Spor 26 27 KONSEPTINNDELING DEL 4 1 04 .1 GRØNNE OPPLEVELSER GRØNNE OPPLEVELSER September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as 04 .1 GRØNNE OPPLEVELSER Grønne ferdselsårer Ferdselsårene som er vist er en kombinasjon av kjørevei, boligvei og gangvei. tremastene kan gjenbrukes med nye armaturer. Nye master som passer inn i en familie med “gamle” og “unge” master kan suppleres. SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 Hovedvei Sekundær vei Boligvei/adkomstvei .1 GRØNNE OPPLEVELSER Lys i grønt landskap Det grønne landskapet i Slemmestad kan beskrives som skog, park og grønne byrom. skal rytmisk vise fram deler av det grønne og topografi i den lange utsikten fra Rortunet til fjorden. Varmt lys rundt 3000K fungerer best i grønt landskap. Det reflekterer det varme i det grønne og gir ofte umiddelbart en god følelse hos oss mennesker. Naturlig lys fra sol og overskyet himmel kommer ovenfra, derfor oppleves lys i skogen mest naturlig hvis det kommer ovenfra. Lys nedenfra opp på trær gir et mer iscenesatt uttrykk, og antyder en spesiell status. Dette blir visuelle holdepunkter som gir bedre orientering og hjelper de som går og sykler med å lettere forstå hvor de er og hvor de skal. Også her kommer lyset fra avskjermede kilder montert på tremast. Vaterlandsveien og Bøbekken går langs dalen og forbinder Rortunet og RV165 til sentrum. Langs Vaterlandsveien er det skog, her er det først og fremst veien som skal få lys. Man kan vurdere å framheve noe trær for å gjøre intuitiv orientering lettere i høst- og vintermørket. I skogen anbefaler vi at lyset kommer ovenfra for ikke å forstyrre dyreliv og for å få et naturlig utrykk. Belysningen kan være funksjonsstyrt. Det vil si at den er dempet når ingen går langs stien, og at intensiteten økes når noen bruker stien. Dette vil spare energi og gi en egen opplevelse til området. For å underbygge og forsterke det grønne foreslås det å bruke tremaster. De eksisterende Langs Bøbekken blir det park, her foreslås det at belysning viser fram mer enn gangveien. Belysningen Prinsipp for belysning er en enkel løsning som imøtekommer alle funksjonelle behov og samtidig bidrar til en overordnet sammenhengende og helhetlig presentasjon. Her vises Slemmestad sitt naturlige miljø som grønne årer som forbinder vann, industri og urbant liv. Ferdselsårer skal ha funksjonelt lys, men i disse årene kan lys også vise fram det grønne. Belysningen her viser vei til Slemmestad sentrum og forsterker forbindelser mellom de ulike områdene. 32 Mastene kan ha ulike høyder som tilpasses til de ulike veiene. Flere armaturer på masten kan brukes for å løse ulike behov som for eksempel lys for fotgjengere, månelyseffekt (lys gjennom trekroner ovenfra), og fasadebelysning. På utvalgte steder kan trær og grønt få spesielt lys fra avskjermete kilder. Det anbefales at lyset kommer ovenfra for å unngå lysforurensing og blending. Fordi Bøbekken går gjennom et boligområde må belysningen ikke bli sjenerende for de som bor langs elva. Referansebilde: Lys på trær fra mast Referansebilde:tremast med armaturer Bøbekken bør ha mulighet til midlertidige lysinstallasjoner som er med på å aktivisere området og forsterke dens identitet. Referansebilde: rundtrålende lyskilde gløder på trær Referansebilde: lys nendenfra på trær 33 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 .1 GRØNNE OPPLEVELSER Vaterlandsveien Dette er adkomstveien til Slemmestad sentrum. Det er planlagt ny gang-og sykkelvei fra krysset ved RV165 ned til sentrum. På industritomten nord for Vaterlandsveien er det planlagt nye boligområder. Belysningen skal planlegges med tanke på dette. Vaterlandsveien har ca. 2500 biler ÅDT Spesielle hensyn: • Sikkerhet for myke trafikanter • Passende lysnivå og jevnhet • Skjermet for direkte innsyn til lyskilder • Vurdere separat belysning for fotgjengere • Vurdere ekstra belysning for overganger Tremast med lys for kjørevei, gangvei og for vertikal belysning på trær. Prinsippsnitt Vaterlandsveien Eksisterende situasjon 34 Lyskomposisjon: • Belysning fra mast, fortrinnsvis plassert på en side av veien mellom fotgjenger/sykkelsone og kjørevei. Beskrivelse av egenskaper: • Full ”cut off” med asymmetrisk lysfordeling. • Lyskilde: LED • Mast: tre • Farge: Grå beiset • Montering: Eget design for infesting eller på kort sidearm. • Høyde: fra 7m ttil 9m • Fargetemperatur: 3000K / 3500K Anbefalt belysningskrav: • Veibelysningsklasse: MEW3 • Lm ≥ 1 cd/m2 (Gjennomsnittlig luminans fra veidekke) • Uo ≥ 0.4 (Jevnhet, totalt midlere) • Ul ≥ 0,6 (Jevnhet, langsgående) • TI ≤ 15% (Synsnedsettende blending tørr tilstand) • Sr ≥ 0,5 (Kjørebanens luminans tørr tilstand) ZENISK referanse: Notodden bok- og blueshus - gjenbruk av gamle telefonstolper Referansebilde: Lys på grønt og på vei 35 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 .1 GRØNNE OPPLEVELSER Bøbekken + Bryggegata Dette er den grønne aksen som forbinder Rortunet til sentrum. Lys langs Bøbekken skal invitere til rekreasjon, til å gå og til å sykle. Visuelle holdepunkter langs elva hvor trær og vegetasjon blir belyst gir intuitiv oversikt. Grønne holdepunkter kan da sees i den lange utsikten når du beveger deg langs elva. Det anbefales å ha egne strømuttak i utvalgte master langs Bøbekken for midlertidige lysinstallasjoner. I den mørke tiden på året kan dette gi en egen atmosfære som lokker folk ut å gå. Lys langs Bøbekken kan være funksjonsstyrt slik at intensitet øker når du går eller sykler, og så er dempet når ingen oppholder seg der. Bryggegata er en forlengelse av Bøbekken og bruker derfor samme lysprinsipp. Dette er en gate som både fotgjengere og kjøretøy bruker for å forflytte seg i sentrum . 36 Tremast med lys for kjørevei og vertikal belysning på trær Master og belysning integreres mellom trær langs kanalens ytterside. Langs dette urbane strekket er mastene plassert formelt og stramt på rekke. På det siste strekket fra Bryggegata ned mot sjøen kan master plasseres på begge sider av kanalens utløp. På innsiden av kanalen kan det monteres lys på fasader dersom det er behov for mer lys. Spesielle hensyn • Forstå Bryggegata som fortsettelse av Bøbekken og grønn åre fra Rortunet til fjorden • Sikkerhet for ferdsel. • Unngå sjenerende lys for boligområdene langs Bøbekken • Krysningspunkt Bryggegata. • Vurdere funksjonsstyrt lys langs Bøbekken. Lyskomposisjon • Forsterke akse fra Rortunet til fjorden. • Bruke tremaster for gatebelysning, fotgjengerbelysning og for trær. Belysning fra mast, fortrinnsvis plassert på en side av veien. Moderne veggmontert armatur lyser for myke trafikanter Prinsippsnitt Bryggegata Beskrivelse av egenskaper: • Full ”cut off” med asymmetrisk lysfordeling. • Lyskilde: LED • Mast: tre • Farge: Grå beiset • Montering: Eget design på innfesting eller på kort sidearm. • Høyde: fra 7m til 9m • Fargetemperatur: 3000K / 3500K Anbefalt belysningskrav: • Bryggegata Veibelysningsklasse: CE4 • Em i lux: ≥ 10 lux • U0: ≥ 0,4 lux • Bøbekken Gang-sykkelvei belysningsklasse: S4 • Em i lux: ≥ 5 • U0: ≥ 1 Referansebilde: Månelyseffekt. Lyset sildrer gjennom løvverk Referansebilde: Lys integrert i trestubber (midlertidig installasjon) 37 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as 04 .1 GRØNNE OPPLEVELSER Boligveier og sekundærgater • • Eksisterende situasjon Boligveien Veilysanlegg i Boligveien er av nyere dato med lav mastehøyde og LED armaturer. Boligveien har 619 biler ÅDT. Spesielle hensyn • Boligveier og sekundærgater skal følge de samme prinsippene som ide andre grønne aksene, men med kortere mastehøyde. Dette for å signalisere at farten skal ned. • Vurdere ekstra belysning på gangfelt for å få ned fart og vise at fotgjengere har prioritet. • Vurdere funksjonsstyrt gang/ sykkelveibelysning i disse 38 • • områdene for å spare energi og holde lyset dempet i områdene når de ikke brukes. Forstå Boligveien som en akse til Vaterland. Unngå sjenerende lys mot private boliger. Sikkerhet for ferdsel. Unngå unødvendig høye belysningsnivåer. Tremast eller mast av stål med mørkegrå overflate og armatur som har gatelysoptikk Prinsippsnitt Boligveien og sekundærgater Lyskomposisjon • Enkel og funksjonell løsning. • Full ”cut off” med asymmetrisk lysfordeling. • Lyskilde: LED • Mast: tre/ stål • Farge: Grå beiset/ mørkegrå • Høyde: fra 4m til 7m • Montering: direkte på mast eller på sidearm Anbefalt belysningskrav: • Fargetemperatur: 3000K • Veibelysningsklasse: CE4 • Em i lux: ≥ 10 lux • U0: ≥ 0,4 lux Referansebilde: Gatelysarmatur med full “cut off” og asymmetrisk lysfordeling 04 .2 URBANE OPPLEVELSER URBANE OPPLEVELSER September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 .2 URBANE OPPLEVELSER Vaterlandskvartalet - ferdsel i sentrum Slemmestad sin nye sentrumskjerne skal tilby en urban opplevelse som står i forhold til skala, tetthet, arkitektur og bruk av området. I dette området er det både boliger, handel og kultur. Området vil være aktivt både på dag og kveldstid. Det er ønskelig å holde belysning kontrollert og innenfor byrommets gulv, vegger og tak under 2. etasje. Vaterlandskvartalet bør får mest mulig integrert belysning for å underbygge og undersøke hvordan selve rommet kan vise fram seg selv i et tydelig romlig formspråk som gir opplevelse i hyggelig stemning. Fordi området både har kommersiell aktivitet, og boliger, skal lyskonseptet forene disse. Det betyr at butikker, næring, private skal forholde seg til grunnleggende retningslinjer for å ivareta et helhetlig inntrykk. Størrelse og intensitet på lys-skilt, lys fra butikkvinduer og kontorvinduer er kontrollert. Lys-søl skal ikke skinne inn i private boliger. Private belysning 42 på fasader og terrasser er en del av helheten. Dette er kjernen i bylivslaboratoriet for belysning. I dette området er det mulig å planlegge en belysning som utnytter og forsterker de gode urbane kvalitetene. Lys skal skape et romlig og hyggelig miljø for brukerne hvor aktivitet, akser og stedsspesifikke detaljer er framhevet. Hovedgate Sekundær vei Boligvei/adkomstvei Den integrerte belysningen er godt fordelt mellom horisontale flater som er gulv og tak, og vertikale flater som er vinduer, fasader og i frittstående objekter som for eksempel trær. Når alt dette spiller sammen oppstår det spennende iscenesatte uterommet. Referansebilde: lavtsittende lys Utvalgte fasader får lys over 2. Etasje, men dette kommer helst fra vinduer. Referansebilde: Integrert lys i gulv og tak Det ønskes minst mulig teknisk utstyr som master og pullerter i denne urbane kjernen. Funksjonsbelysning i wirestrekk mellom bygninger langs Vaterlandsveien vil samle rommet og unngå lys inn i boliger over andre etasje. I Sekkesmuget og Torgsmekken er armaturene montert på fasade. Fargetemperaturen er varm (3000K) fra en lyskilde som både gir direkte lys, og har en glødende komponent med indirekte lys slik at omgivelsene får litt skinn fra disse. Referansebilde: lys gir ledelinje og miljø langs gate Referansebilde: Urbant møbel Referansebilde: Lys bak glass på moderne bygg 43 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as 04 .2 URBANE OPPLEVELSE Vaterland Det sentrale aksen i forlengelsen av Boligveien gjennom Vaterlandskvartalet til fjorden blir hovedgaten i Slemmestad sentrum. Markering av akse mot sjøen i gulv kan gjøres på flere måter, også uten integrert lys. Hovedtyngden av lys rammer inn byrommet vertikalt og horisontalt fra gulv til andre etasje. Lys i vaierstrekk skaper ledelinje mot sjøen og rom som separerer bolig fra næring. SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 og tredimensjonal opplevelse • Markere gulvet (med kontraster i dekket eller belysning) slik at aksen mot vannet forsterkes • Kontrollert og integrert belysning i skilt • Kontrollert fargetemperatur fra næringseiendommer • Vurdere utvalgte bygninger for integrert fasadebelysning • Bevissthet om lys fra boligene er en del av bildet • Lys i vannkanal langs gaten • Menneskelig skala Universell utforming • Belysningen er spesifikk til vertikale og horisontale flater Situasjon. 1: Vann og forsterker derfor intuitivt forståelsen av rom for alle brukere. • Vurder hvordan rommet oppleves utenfra og innenfra. Hva er det som drar deg mot området, og hvordan vises det fram når du entrer inn i kvartalet. • Kontraster i gulv er spesielt viktig å vurdere mht. UU. Belysningskrav • Lux: 10 • cd/m2: uvesentlig • Fargetemperatur: 3000K / wirestrekk Situasjon 2: Integrert lys armatur med direkte og diffus komponent for wirestrekk Referansebilde: Integrert lys i gulv/lys i vaierstrekk strølys fra butikkvinduer opplys til trær Prinsippsnitt Vaterland Situasjon 3: Dekke med variasjon Perspektivskisse med lys (Tegningsgrunnlag fra Dronninga Landskap og CF Møller) Spesielle hensyn • Unngå sjenerende blending • Alltid vurdere helheten med hensyn til skala og intensitet • Evaluere hvilke bygg som bør markeres i toppetasjer med belysning • Evaluere om deler av belysning kan være interaktiv. Dette kan være for funksjonelle behov eller for aktiviteter Lyskomposisjon • Bruke av lys fra wirestrekk for direkte og indirekte belysning • Vurdere opplys på trær for vertikal Referansebilde: Integrert lys i gulv/lys i vaierstrekk vann + lys 44 integrert lys i gulv Referansebilde: Lys i vaierstrekk over handlegate Referansebilde: Butikkskilt og downlights i vaierstrekk dekke med variasjon i kontrast 45 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as 04 .2 URBANE OPPLEVELSER Sekkesmuget + Torgsmekken Disse to smale gatene skal ha same designprinsipp og same lyskvalitet som hovedgaten. I de smale gatene anbefales det å bruke veggmontere armaturer. Spesielle hensyn • Armaturer er fasademontert over første etasje • Unngå sjenerende blending. • Vurdere helhet med hensyn til skala og intensitet. Moderne veggmonert armatur med direkte lys og diffusert lyskilde Lyskomposisjon • Armaturer montert på fasade med funksjonelt lys for ferdsel, som har direkte belysning og synlig diffusert lyskilde. • Kontrollert og integrert belysning i skilt. • Kontrollert lysintensitet fra næringseiendommer. • Menneskelig skala. Belysningskrav • Lux: 10 • cd/m2: uvesentlig • Fargetemperatur: 3000K 46 Prinsippsnitt: Sekkesmuget + Torgsmekken Referansebilde: Veggmontert armatur med synlig glødende lyskomponent og direkte belysning 04 .3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT BLÅ OPPLEVELSER KNUTEPUNKT September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as 04 .3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT Fjorden - sjøkanten Fjordparken og Bryggetorget er hjertet i kystbyen Slemmestad. Her åpner sentrum seg ut mot Oslofjorden med fjordpromenade som løper langs havna gjennom området. Sementfabrikken på nordsiden er massiv og står i kontrast til boligområdet på sørsiden av havna. Siloene er dominerende og integrasjon av disse volumene i helhetsbildet om kvelden er krevende. Utsikt på lang og kort avstand skal analyseres for å framheve og balansere de ulike kvalitetene og kontrastene på en rytmisk måte. SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 Ekstra stor skala (mega) Medium skala (maxi) Liten skala (midi) Mini skala (mini) sin historie og et konkret (concrete) utrykk or Slemmestad sin identitet. Størrelse på mastene må stå i forhold til sine omgivelser. Det vil si at sementmastene kan ha ulik utforming og størrelse avhengig av hvor de er plassert. På nordsiden av havna foran siloene er det ekstra kraftige master eller strukturer. I Fjordparkens gate på østsiden av havna er mastene i medium skala. I boligområdene på vestsiden av havna er det liten skala. I båthavna er det mini skala. Kombinasjonen sement og vakker kystby er en kontrast som foreslås utnyttet. I havna foreslås det å bruke spesialdesignede lysmaster av sement for funksjonell belysning. Dette blir en feiring av Slemmestad 50 Visualisering: Knutepunkt på Dronninga Landskap og CF Møllers framtidsvisjon 51 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 .3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT Bryggetorg og fjordpark Knutepunktet er der vann, grønt, urbant og industri møtes. Dette er stedet der de ulike designelementene i Slemmestad møtes. Her er hjertet i Slemmestad. Det skal gi gjenkjennelsesfaktor og bidra til å styrke identitetsfølelsen for Slemmestads beboere. Hensikten er å skape en avslappet og hyggelig atmosfære som tydelig henvender seg mot fjorden. Betongmaster (eller master i tre), med lys for gate, trær og eventuelt fasader er plassert på bygningssiden av Vaterlandskvartalet. Plassering rammer inn og definerer rommet mot nord. Mot vest defineres rommet av lys langs utløpet av Bøbekken. Her står mastene organisk plassert mellom trærne. Dersom det bygges en Paviljong på bryggetorget er det denne som bør være lyskilden i det østre hjørnet. Lys fra paviljongen gir hovedfokus. Vaterlandsgaten er førende og aksen er tydelig helt til vannet med integrerte lysende linjer eller 52 Designintensjon • Definere dette stedet som hjertet i Slemmestad. • Skape en sterk forbindelse med vannet . • Gi mulighet for midlertidige installasjoner som kan stå i lengre perioder. Det betyr at området ikke skal ha for mye lys, men være tydelig definert. • Legge til rette for bruk av byrommet og for aktiviteter kveldstid og om vinteren. materiale i dekket som skaper tydelig kontrast. Lys er integrert i møbler på plassen. Trappene ned til vannet vurderes med hensyn til UU. Det anbefales å vektlegge kontraster i materialer som tydeliggjør trinn. I dette området kan Factory Light Festival ha lyskunst, noen installasjoner kan kanskje få stå lenger enn festivalen. Betong mast med gatelys for vei og for fotgjengere Integrert lys i bygningsstruktur/ lys på fasade Integrert lys i utemøbler Opplys på trær Strølys fra gatelys Kombinasjon av strølys fra lys integrert i utemøbler, opplys på trær samt indirekte lys fra bygning Prinsippsnitt: Bryggetorg og Fjordpark Referansebilde: midlertidig lyskunt Spesielle hensyn • Balansere lys for elementer som trær, vann, paviljong, trapper til et helhetlig samspill • Tillate kontrollert mørke. • Styring. Referansebilde: Lyssatt betongstruktur Referansebilde: lys i møbler 53 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 .3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT .3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT Paviljong Bryggetorg Småbåthavna og brygga på vestsiden av vågen Samspill mellom lys og form, farge, tekstur og refleksjon er vakkert. Paviljongen blir et blikkfang og et fokuspunkt. Det reflekteres i vannet. Det inviterer inn. Langs brygga kan eksisterende posisjoner gjenbrukes. I boligområdet her kan pullert MIDI brukes langs bryggekanten og pullert MINI brukes på flytebryggas utstikkere i småbåthavna. Det utformes et hierarki av lyskilders montasjehøyde. Lyskildenes skal integreres på en god måte i betong for å ha helhetlig utrykk i farge, materiale og struktur. Dette er hjertet i Slemmestad – pulserende, nysgjerrig og innovativt og aktivt. Referansebilde: Opplyst tak og transparente vegger skaper tydelig form MINI pullert for lys på småbåthavna MIDI pullert med avskjermet lysskilde for lys på gangvei Designintensjon • Lysarmaturer integrert i pullerter av betong. • Høyde på pullert avtar jo nærmere vannet du kommer • Flytebryggene i småbåthavna har lysarmatur montert lavest: MINI. • Bryggekanten får MIDI. Referansebilde:Åpen struktur - inviterer inn 54 Referansebilde: Samspill mellom lys, form og tekstur Referansebilde: Samspill mellom lys, form, farge og tekstur Spesielle hensyn • Sikkerhet. • Avblendet og skjult lyskilde. • Asymmetrisk lysfordeling. • Plassering til eksisterende pullerter kan gjenbrukes. Vurdere funksjonsstyring. Referansebilde:: Indirekte lys fra pullert Referansebilde: Pullert med avskjermet lyskilde langs bryggekant 55 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 12-18m .3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT Fjordpromenade Fjordpromenaden langs nordsiden av vågen ligger i Slemmestad sitt industriområde og bør reflektere denne identiteten. Dette må utføres på en måte som gjør området tiltalende for rekreasjon. Samtidig må funksjonell belysning ivaretas. Her kan kraftige spesialdesignete master i sement gi området spenstig utrykk. Design intensjon • Bruke sement som identitetsskapende samlende grep. • Lysmastene skal skreddersys inn i industriområdet og landskapsdesignet og tydelig definere og adressere den industrielle karakteren i havna. Disse vertikale elementene skal understreke kontrastene mellom industri, rekreasjon og boligområder, gi oversikt og skape ledelinjer. • Masten bør være solid, tøff og vise sitt klare formål gjennom plassering, samt teknisk og estetisk design. • Kraftig og stramt utformet mast i sement er en signatur på dagså vel som kveldstid. 9 til 14 m høy mast vil gi mulighet for god funksjonell belysning samtidig som det vil redusere antall master som er nødvendig. Dette bidrar til at området holdes ryddig og åpent. • Lyset skal oppleves komfortabelt og innby til opphold. • Det foreslås et moderne design på masten med LED-teknologi og multifunksjonelle egenskaper som WIFI, ladestasjoner og intelligent lyskontroll. Spesielle hensyn • Skala skal nøye vurderes i forhold til bygningene bak, promenadens bredde og avstand mellom master og lyspunkter, slik at masten får en godt integrert plass hvor den skaper rom, spenning og tydelig har en hovedrolle. • Utsikt mot fjorden ivaretas. Lyskomposisjon • Funksjonell belysning for fjordpromenaden langs havna. Mulighet for integrering av flere armaturer for lys på utvalgte deler av industribyggene og på trær. • Tydelige rytmiske brudd som samler fokus og markerer kjerneområder. Mulighet for å lyse opp selve masten slik at den blir et landemerke på kvelden. Mastefamilie for fjordpromenade: Design av masten i sement krever en godt gjennomført prosess for sikre at teknisk og estetisk utforming møter alle ønsker og behov. Utforming/ design kan være en konkurranse som utlyses. Prototype bør lages i egnet materiale på forhånd, prøvemonteres, evalueres og justeres, før produksjon. Foreslåtte høyder for mastefamilie. Merk at skissen viser kun høyder. (merk: ikke foreslått design!) 5-9m Beskrivelse av egenskaper: • Full ”cut off” med asymmetrisk lysfordeling. • Lyskilde: LED • Mast: spesialdesign i sement • Høyde: fra 9m til 14m • Fargetemperatur: 3000K • Integrert wifi og andre multifunksjonelle løsninger 0,8-1,5m 0,4-0,8m Referansebilde: Betongmaster langs Southbank Referansebilde: stor struktur i betong Referansebilde: Stor lysmast langs strandkant MINI MIDI MAXI MEGA Prinsipp oppriss: Ulike mastehøyder 56 57 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 Glødende signallys på toppen Når det er mørkt er nedre del av betongmasten synlig fordi funksjonslyset fra masten som lyser på gangområdet reflekteres i den hvite masten. Dette, sammen med det blå LEDpunktet i toppen, skaper romfølelse og ledelinje. For å vise mastens fulle høyde, både som retningsviser og som landemerke, kan en svakt glødende lyskilde skinne i topp av mast. .3 BLÅ OPPLEVELSER OG KNUTEPUNKT Fjordpromenade - Referanseprosjekt Som referanseprosjekt for Slemmestad fjordpromenade, og eksempel på suksess, vil vi trekke fram Southbank i London. De høye skråstilte mastene er utformet i betong. Lyskilder er montert skjult i en metallring som er plassert midt på masten. Mastene er plassert langs en generøs elvepromenade og har blitt et landemerke for området. Utforming av mastene bidrar til en spesifikk stedsfølelse og identitet både om dagen og om kvelden. I tillegg er de funksjonelle og fleksible med hensyn til aktivitetene som er programmert for stedet. Avstanden mellom mastene avhenger av mastehøyden samt total lengden på strekningen. Det bør ta hensyn til lysnivå som oppnås, og at antallet fungerer godt i helhetsbildet, hvor promenaden og industristrukturene bak er med i vurdering. Endelig høyde sees i sammenheng med høyden på omliggende bygninger, både eksisterende og nye. Dette må utredes videre. Personhøyde Referansebilde: Referansebilde: Betongmaster Betongmaster i South i South bank bank 58 Referansebilde: Jul i Southbank Referansebilde: Betongmaster i Southbank sett på dagtid 59 04 .4 KARAKTEROMRÅDER Trappetorget Norcemparken Tangotorget Torget September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 .4 KARAKTEROMRÅDER .4 KARAKTEROMRÅDER Spesielle steder Norcemparken Disse møteplassene skal invitere til opphold og aktivitet både dag- og kveldstid. Tilnærming for disse stedenes belysning er å skape kontrast til omliggende byområder for å framheve disse spesielt. Norcemparken er et aktiv møtepunkt i Slemmestad. Her skal det være rom for å ta en pause, rekreasjon og ulike fritidssysler. Trappetorget Med spesifikk løsning som er skreddersydd med landskapsdesign for hvert område skal utforming og innhold framheves. Der det er naturlig anbefales det å framheve disse stedene slik at deres sosiale og historiske innhold fornemmes i måten lyset designes. Det er ønskelig at stedene skal forklare seg selv gjennom måten lys er integrert i miljøet. Det kan være lys i møbler og lys på trær. Prosjektet må ivareta at det er lagt til rette for fleksibel bruk for midlertidige arrangementer og installasjoner. Målet er at belysningen legger til rette for flere typer bruk. 62 Norcemparken Tangotorget Karakterområde Torget Designintensjon • Intim sittegruppe. • Integrere lys i elementer og objekter i parken. • Lavere lysnivåer i kontrast til omliggende områder. • Tilføre teksturer av lys, som lys gjennom bladverk. • Skape indre rom omsluttet av fasader og trær. • Minimere bruk av master. Spesielle hensyn • Dette er det første offentlige plassen man ser når man kommer med bil til Slemmestad sentrum. Her kan det være en signatur for Slemmestad og det mennesker skal forbinde med Slemmestad. • Detaljdesign for for Norcemparken og Portnerstua utføres samtidig og påvirker hverandre. • Koordinering med landskapsdesign for integrering av lys. Belysningskrav • Gangvei S • Fargetemperatur 2700K • Montering: avskjermede lyskilder Spesielt dedikert lys på landemerket Portnerstua Interert lys i utemøbler og elementer Opplys til trær inne i parkområdet Referansebilde: lys på utemøbler Referansebilde: Opplys på tre Referansebilde: Sittegruppe med integrert lys 63 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 .4 KARAKTEROMRÅDER .4 KARAKTEROMRÅDER Tangotorget Trappetorget Området foran Sekkefabrikken er en overgangsområde der en oppholder seg på vei til andre steder. Tangotorget skal være lett å se, det skal fungere både for ansamlinger av folk som skal på arangementet, og når du står og venter på bussen. Enkle aktiviteter som interaktiv lys vil skape liv. Trappetorget vil bli et travelt gjennomfartsområde med gjennomgang fra parkering til og fra båttransport, og som en del av den sammenhengende kyststien som går gjennom Fjordpromenaden og Bryggetorget. Trappetorget definerer dagens avgrensing mot industriområdet og er omsluttet av de store sementsiloene. Designintensjon • Dette området er en buffersone der lys etablerer skille mellom vei og byrom. • Fokus til området og til Sekkefabrikken. • Vurdere interaktivt lys når du passerer Spesielle hensyn • Integrert belysning i møbler og elementer i byrom • Fasade kan lyssettes og aktiveres for å definere rom og skape oppmerksomhet • Tangotorget og Sekkefabrikkens utendørsbelysning koordineres og skaper sammenheng. • Legge til rette for midlertidig belysning. 64 Interert lys i utemøbler / elementer Videre anbefalinger • utvikle en serie objekter og møbler i sement/betong med integrert lys Integrert lys i trappetrinn Opplys til trær Integrert lys i utemøbler og objekter Referansebilde: Interaktiv design Tremast med flere armaturer for ulike funksjoner Fasadelys Lys i baldakin og for hovedinngang Integrert lys i utemøbler /elementer Funksjonslys for kjørende Referansebilde: Integrert lys i objekter Funksjonslys for fotgjengere Designintensjon • Inviterende byrom som er godt synlig og lett lesbart • Trappen har hovedrollen • Lite omsluttet torg i torget • Skape kontrast som skiller stedet fra sine omgivelser • Minimere bruk av tradisjonelle master Spesielle hensyn • Lyskonseptet understreker og forsterker kyststien • lyskonseptets karakter skal være sterkt og uttrykksfullt Referansebilde: opplys på trær skaper romfølelse Referansebilde: integrert lys i møbler Referansebilde: Integrert lys i trapp 65 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 Lysende objekt sentralt plassert i et offentlig område skaper et fokuspunkt og konsentrerer aktivitetene rundt det. .4 KARAKTEROMRÅDER Torget Vinterstid fungerer Torget som er hovedsamlingspunkt. Her er det lunere enn på kaikanten. Mot nord og øst er Torget avgrenset av bygninger med kaféer og butikker som gir en lun stemning som trekker folk. I vest avgrenses Torget mot Bøbekkens kanaldel. Lysdesignet for torget skal ha et urbant preg og kan hente inspirasjon fra italienske piazzaer som verdsetter samlende fokuspunkt i senter. Lysskonsept skreddersys med Bøbekkens landskapslys og fasadene. I et framtidsscenario er en lysende installasjon i senter virkningsfull. Torget er allerede et aktivt område i kontrast til Bøbekkens grønne drag og skal være synlig når du kommer langs Bøbekken. Designintensjon • Skape en pulserende urban kveldsatmosfære. • Skape en lysinstallasjon i senter for å invitere mennesker hit. Spesielle hensyn • Utsikt til Torget fra Bøbekken. • Inkludere Badet i helheten. 66 Vertikalt lysende objekt fungerer i mørke vinterdager, gir glød til omgivelsene og blir et referansepunkt som styrker lokal identitet. Referansebilde: lyselement viser retning Referansebilde: Lyselementer definerer rommet Sentralt hovedelement Referansebilde: Sentrert lysskulptur Referansebilde: Sentrert lysskulptur Referansebilde: Vaieropphengt lysskulptur Referansebilde: Vaieropphengt lysskulptur Vaieropphengt lysende objekt lar plassen være ryddig og åpen samtidig som den fremdeles skaper fokuspunkt på plassen. Stedsbygging i Sør-Europa: Sentral fontene fungerer både sommer og vinter i Italia. Rommet og fontenen blir et landemerke. Slemmestad kan utnytte effekten av et sentralt samlingspunkt selv om dette ikke er fontene. 67 04 Siloer .5 SPOR Slambassenget Portnerstua Knuseriet Geologipunkt Arbeiderboliger Geologipunkt Taxibua September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 .5 SPOR .5 SPOR Slemmestads historie Industrispor: Slambassenget, pipe og siloer Siloer Spor etter industriutvikling, landskapets utvikling og sosial/ samfunnsutvikling er synlig på Slemmestad. Disse sporene er sjelen, hjertet og framtiden til Slemmestad. Lys kan gi disse kvalitetene en egen presentasjon og betydning. Disse sporene innlemmes i lysplanen for å understreke Slemmestad rike historie. Lysdesign skal bidra til styrket stedstilhørighet og stedsidentitet. Dette er sporene som Slemmestad bringer med seg inn i framtidens by-utvikling. Alle områder er gjennomgått og analysert. Utvalgte landemerker, strukturer og steder er foreslått. Det kan komme forslag om at flere spor skal lyssettes. All elementer som får spesiell belysning bør evalueres både med hensyn til praktisk løsning, og til sammenheng i Slemmestad sitt bilde av seg selv. Industrisporene i Slemmestad er de mest synlige og de med størst visuell betydning både for innbyggere og besøkende på grunn av skala, form og beliggenhet. Lyskonseptet skal vise denne rike arven fram på en balansert måte i kontekst med den blågrønne kystbyen. SPOR er delt inn i: • • • industrispor naturspor kulturspor Slambassenget Når disse vises fram med lys vil det styrke stolthet og følelse av tilhørighet for innbyggerne og skape et emosjonelt forbindelse med fastboende og besøkende. Geologipunkt Portnerstua Sekkefabrikken Knuseriet Arbeiderboliger Taxibua Geologipunkt Designintensjon • Gi industribygg nytt meningsinnhold og kulturindentitet. • Skape baktepper/fondmotiv og framheve landemerker. • Styrke nattidentitet. • Legge til rette for aktivitet. Adventstiden er den mørkeste tiden på året. Dette er også en tid på året med høye forventning. Referansebilde: Olafur Eliasson, Rainbow Panorama bygd oppå Aros kunstmuseum, utsiktspunkt over Aarhus by Referansebilde: Rainbow Panorama Spesielle hensyn • utsikt fra lang avstand (bil, båt og boligområder. • Tydelig utrykk som er godt synlig uten å være forstyrrende eller påtrengende. • Vurdere om løsning for siloer vil svekke eller styrke Factory Light Festival. Videre anbefaling Slambassenget som galleri for lyskunst 70 Siloene er alltid synlig i Slemmestad. I den foreslåtte tilnærming til design er de behandlet for ikke å framstå så dominerende, men med et nytt budskap. Referansebilde: Silo 468, lyskunstprosjekt i Helsinki , Finland ZENISK referanse: Concrete light, Factory light festival 71 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 .5 SPOR Industrispor: Siloer 72 Mulighet 1. Kontur for å markere outline Mulighet 2. Lys på siden for å vise form og volum 20o S Mulighet 4. Flombelyst for å vise hele strukturen o Mulighet 5. Informasjonsvegg L Mulighet 3. Lys på toppen/ belte K O M Siloene er store lerreter i Slemmestad og det kan vurderes om de skal få permanent belysning. På oppstartseminaret ble det nevnt at folk i Slemmestad fikk en ny stolthet for siloene da de så dem opplyst under Factory Light Festival første gangen. Før en eventuelt går løs på oppgaven må flere spørsmål vurderes: • Hvis siloene får belysning hele tiden vil det svekke eller styrke Factory Light Festival? • Siloene er store, det kan bety et høyt energiforbruk å gi dem lys. • Hvor skal siloene være synlig fra? fra fjorden eller fra sentrum? • Hva skal belysningen utrykke? • Kan siloen få utvidet bruk som f.eks. utkikspunkt, ref. Rainbowpanorama? Skissene viser enkle studier for tilnærming til oppgaven. Disse er ment som et utgangspunkt for diskusjon om hva lyssetting av siloene skal utrykke. Mulighet 6. Tekst mot fjorden ZENISK referanse: Concrete light, Factory Light Festival 2013 73 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 .5 SPOR .5 SPOR Industrispor: Slambassenget som galleri for lyskunst Industrispor: pipe Slambassenget i Slemmestad er en spesiell bygning som kan vurderes for ny bruk. Bygget er som Pantheon med et hull sentrert i tak hvor lys slipper inn. Rommets form uten vinduer gjør at dette stedet kan egne seg som som galleri for lysinnstallasjoner og lyskunst. Dette ville løfte Factory Light Festival og gi Slemmestad en attraksjon. Stedet kan minne om James Turell sine Skyspaces som blant annet er å finne i Ekebergparken. Dette kunstverket har vært en av hovedattraksjonene i Ekebergparken og gitt parken stor oppmerksomhet. Pipen er synlig fra flere steder i Slemmestad, fra hovedveien når du ankommer og fra Rortunet. Slambassenget kan ha både permanent og midlertidige installasjoner. En tanke er at en installasjon fra Factory Light Festival kan leve videre noen måneder ett festivalen er slutt. Dersom dette utføres på en god måte vil det gi omdømme som lysdestinasjon. Å omskape Slambassenget til lyskunst vil gi en sterkere bånd mellom Slemmestad og lys. 74 Referansebilde: Silo 468, permanent lysinstallasjon i Helsinki Referansebilde: midlertidig installasjon i silo Ref.bilde: James Turell Skyspace Designintensjon • Vise fra den høye slanke runde formen som orienteringspunkt • Vise hele formen på en diskre måte som landemerke • Å bruke den som lerret for lyskunst kan være en mulighet under lysfestivalen Referansebilde: Flood Referansebilde: Projeksjon Referansebilde: Lys på toppen Referansebilde: Jevnt belyst/ Flood Spesielle hensyn • Lysforurensing • Energiforbruk • Vurderes fra alle utsiktspunkt i prøvelyssetting Referansebilde: Midlertidig lysinstallasjon i silo Referansebilde: Silo 468, permanent lysinstallasjon i Helsinki Videre anbefaling Utvikle to ulike lyskonsept og teste disse. Én som viser hele formen, og én som kun markerer dens tilstedeværelse. Den første bør brukes på mørke vinter kvelder og tidlig morgen. Den andre brukes om natten når det er færre som observerer den. Mulighet 1: Lys på hele pipen Mulighet 2: Lys på toppen av pipen 75 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 .5 SPOR .5 SPOR Naturspor: Geologipunkter Geologipunktene/ geologistien i Slemmestad er unike, de tiltrekker seg reisende langveisfra og de bør integreres i den urbane veven og belyses. Designintensjon • Ha en spesifikk belysning for geologipunktene. • Sørge for god kontrast til omgivelsene. Dette gjøres med intensitet og/eller fargetemperatur. • Skape fokus og referansepunkt om kvelden . • Få fram farge og tekstur på stein. Kulturspor: Arbeiderboligene Vertikal belysning på geologisk stein fra bakkemontert wallwash armatur Prinsippsnitt: Lys på geologisti Mulighet: Vertikalt lys på Geologisti Videre anbefalinger: Utvikle en tilpasset veggarmatur med eierne. Inkludere dem i prosessen. Organisere “lystest” for å vise resultatet av begge belysningsforslagene. Referansebilde: Adressering av fasadevolumer Designintensjon • Husrekken blir fondmotiv fra Vaterland • Synliggjøre husene ved å adressere bygningsvolumet, eller adressere bebyggelsen på rekke med veggmontert lys. Spesielle hensyn • Unngå lyssøl inn gjennom vinduer • Fastmontert belysning må avklares med huseiere. • Avklare hvem som betaler for installasjon og forbruk. Huseieere eller kommune Spesielle hensyn • Det bør vurderes om det er best å montere belysning på mast eller pullert for best synlighet og plasshensyn. • Lyskjeglen bør være avskjermet og presis, og kun adressere steinoverflaten. 76 Kraften i fortiden, nåtiden og framtiden til Slemmestad ligger i folket. Som et symbol på det anbefales det å lyssette arbeiderboligene, slik at de blir inkludert og tydelige i kveldsbildet. Lyskomposisjon: • Fargetemperatur: 2700K • Veggmontert alternativ: Armatur med “glødende” og diffusert lyskomponent Mulighet 1: Adressering av volumer Mulighet 2: Adessere bebyggelsen med veggmontert belysning 77 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 04 .5 SPOR Kulturspor: Sekkefabrikken + Portnerstua Sekkefabrikken er et eksempel på suksess i Slemmestad. Kulturhusets tilbud bidrar til å utvikle og bygge Slemmestad og er et viktig omdreiningspunkt i sentrum. Portnerstua med nytt innhold, skaper miljø. Designintensjon Sekkefabrikken • Adressere inngangen og fasaden slik at det formidler bygningens funksjon som kulturhus • Være et fondmotiv for Tangotorget • Benytte vertikal belysning og vurdere kunst/ lyselementer på yttervegg • Arbeide med skilting og skiltplan • Bygningen skal se aktiv og imøtekommende ut på kveldstid. Fasadelys Lys i baldakin og for hovedinngang Integrert lys i utemøbler /elementer Eksisterende situasjon: Sekkefabrikken Designintensjon Portnerstua • Tydeliggjøre detaljer på fasaden med lys i dør- og vindusomriss. • Adressere byggets volum med å forsiktig adressere hele volumet med lys ovenfra. Eksisterende situasjon: Portnerstua 78 Fasaden kan vaskes forsiktig med lys fra spotarmatur montert på mast med passende høyde og avstand Lys i omriss av dør og vindu Referansebilde: lys innenifra - viser stemning og inviterer inn Referanse bilde: Lysende skilt på fasade viser kommende arrangementer Prinsipp oppriss: Portnerstua 79 MIDLERTIDIGE LYSINSTALLASJONER DEL 5 SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 05 MIDLERTIDIGE LYSINSTALLASJONER Samspill med Factory Light Festival Hvordan kan den funksjonelle belysningen som foreslås i denne lysplanen samspille og promotere Factory Light Festival? • Funksjonell belysning kan også være kreativ som vil indikere at Slemmestad har et spesielt forhold til lys. • Integrere lyskunst i den urbane veven for å etablere Slemmestad som en referanse for lys og lysfestival i Norge. • Huske at Slemmestad er et lite sted og derfor velge steder for lyskunst med omhu og omtanke for hvordan dette fungerer i helhetsbildet. • Velge ut spesielle steder som er viktige i Slemmestad og lage en lysinstallasjon som åpner på Factory Light Festival og som står til jul. For eksempel Drosjebua. • Utvikle en strategi for lyskunst + festival som har en tydelig visjon og klare trinnvise mål. Utvikle Factory Light Festival 20162020, ved å: • Lansere visjon og mål for Factory Light Festival. • Etablere profesjonell organisasjon. • Ferdig utarbeidet plan for hvordan festivalen skal finansieres, drives og avvikles. Arbeide målrettet for tydelig kunstnerisk profil. Markedsføre dette profesjonelt. • Arbeide målrettet mot sponsorer. • Temporære installasjoner i henhold til tema og plan. • Utvikle nye steder/områder for installasjoner. • Lage workshops for studenter à la Allingsås. • Utvikle Slambassenget til lysgalleri. • Utvikle FLF som lysdestinasjon. • Seminarer om lyskunst, lys som byutvikling mm. • Innmelding i LUCI • Hvert år introdusere/ åpne en realisert del av Slemmestad lysplan. Referansebilde: Lyskunst installasjon 83 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 05 MIDLERTIDIGE LYSINSTALLASJONER MIDLERTIDIGE LYSINSTALLASJONER De beste lyskunstinstallasjonene fra den årlige lysfestivalen i Slemmestad kan bli permanente eller semipermanentete, ved at de beholdes i området i en litt lengre periode, for eksempel til februar. For å engasjere besøkende og fastboende foreslås det ”walk in” installasjon med integrert lys. Semi-permanente lysinstallasjoner En idè til midlertidig lysinstallasjon i Fjordparken Lys som energitilskudd Det er allment kjent at mindre lys om vinteren kan bidra til lavere energinivå. Bildene viser eksempler på permanent og semi-permanent lyskunst installasjoner i urbane miljøer. 84 Referansebilde Referansebilde Referansebilde Referansebilde rask ”lysterapi” behandling, før de fortsetter videre. Besøkende og fastboende skal bli tiltrukket av lysinstallasjonen, og byen vil få et aktiviserende og interaktivt landemerke som faktisk kommer brukerne til gode. SOLARIUM er en interaktiv lysskulptur med integrert lys som har som formål å tilby innbyggerne en dose energigivende lys om vinteren. Ideelt kan forbipasserende velge å gå gjennom lyskorridoren når de passerer Bryggetorget for å få en Referansebilde Referansebilde: “Polar night daylight” Referansebilde: Lysterapi Referansebilde: Skulpturelt rom Referansebilde: Lysinstallasjon Illustrasjon: lysende tunnel Illustrasjon: lysende tunnel 85 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as 05 MIDLERTIDIGE LYSINSTALLASJONER Referansebilder Referansebilde: Midlertidig installasjon 86 Referansebilde: Midlertidig installasjon Referansebilde: Midlertidig installasjon VEILEDENDE DEL 6 SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 06 Tabell: Valg av belysningsklasse VEILEDENDE Belysningsklasser Grunnlag for valg av belysningsklasser Veier, gater og sykkel- og gangveier er delt inn på grunnlag av antatt fartsgrense og hvilket bruk veien har. MEW: Belysningsklasser for veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller høyere. CE: Belysningsklasser for konfliktområder og for gater/veier med fartsgrense 30km/t. Med konfliktområder menes kompliserte kryss, rundkjøringer, områder med kø, ferjekaier og bomstasjoner. Her er ofte obsevasjonsavstanden kortere enn 60 m og det er gjerne mange relevante observasjonsretninger. S: Belysningsklasser for gang- og sykkelveier. Brukes for fortau, gang- og sykkelveier og andre områder som ligger separat eller langs en kjørebane, samt for gangveier, parkeringsplasser og skolegårder. Områder oppdelt i belysningsklasser MEW: Hovedkjørevei. sekundære veier med 40 km/t eller høyere. CE: Hovedgangdrag / gågate (deler), sekundær kjørevei med 30 km/t eller lavere, sekundær gangvei, boligområder, havneområdet (deler). S: Hovedgangdrag/ gågate (deler) havneområdet (deler), underganger, park- og grøntområder. Synsnedsettende blending Kjørebanens luminans Tørr tilstand Klasse MEW1 Lm i cd/m2 (minimum oprettholdt nivå) 2,00 Belysning av omgivelsene Våt tilstand Tørr tilstand UO (minimum) UI (minimum) UOV (minimum) TI I % (maksimum) SR (minimum) 0,40 0,60 0,15 10 0,50 MEW2 1,50 0,40 0,60 0,15 10 0,50 MEW3 1,00 0,40 0,60 0,15 15 0,50 MEW4 0,75 0,40 0,60 0,15 15 0,50 MEW5 0,50 0,35 0,40 0,15 15 0,50 Horisontal belysningsstyrke Horisontal belysningsstyrke Klasse Em i lux (minimum opprettholdt) U0 (minimum) Klasse Em i lux (minimum opprettholdt) U0 (minimum) CE0 50 0,4 S1 15 5,0 CE1 30 0,4 S2 10 3,0 CE2 20 0,4 S3 7,5 1,5 CE3 15 0,4 S4 5,0 1,0 CE4 10 0,4 S5 3,0 0,60 CE5 7,5 0,4 S6 2,0 0,40 Dette er lysnivåer anbefalt av ZENISK og disse lysnivåene skal diskuteres og evalueres før det implementeres i lysplanen. 91 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 06 VEILEDENDE Strategi for fasadebelysning Hvordan og hvorvidt fasadene bør belyses avhenger av type arkitektur, materialer, eksisterende og planlagte bygg, samt orientering og hierarki i sentrum. Dette kapitlet tar derfor for seg de vanlige teknikkene for fasadebelysning. Forprosjekt bør utarbeides av lysdesigner og godkjennes av byplan for at resultat skal bli helhetlig og hensiktsmessig i det overordnete bildet. Vi kan se etter det nattlige potensialet i det urbane landskapet. Fasadebelysning viser fram byen på en ny måte om kvelden. Måten bygningen presenterer seg på er med på å definere stedets identitet. Dette er områder som først og fremst brukes av fotgjengere til rekreasjon eller handel, eller som sees på lang avstand. De representerer kjernen som binder sammen alle de andre områdene i sentrum. Bygningene som kan sees på litt avstand skaper helhet. Når du kommer til Slemmestad med båt kan utvalgte 92 belyste bygninger gi en spennende visuell presentasjon og visuelle holdepunkter. Spesielle hensyn Hver fasade må evalueres individuelt ut fra sin arkitektoniske karakter for å vurdere sin berettigelse til å bli belyst. Samtidig må det helhetlige bildet ivaretas slik at individuelle utrykk komplimenterer hverandre. Lysforurensing skal unngås ved å sørge for at minst mulig lys skinner direkte ut i luften. Fasadens materiale og farge Fasadens plassering Gjennomsnittlig luminans på fasade Frittstående 3 til 6,5 cd/m2 I urbane mørke omgivelser 6,5 til 10cd/m2 I urbane middels lyse omgivelser 10 til 13 cd/m2 I urbane lyse omgivelser 13 til 16 cd/m2 De fem vanlige måtene å belyse en bygningsfasade: Applisert: Lysutstyr er montert på fasaden. Integrert: Lysutstyr er integrert i fasaden og planlagt før bygget er realisert. Omgivelsenes lysforhold Lav Medium Høy Lyst steinbelegg, lys marmor 20lux 30lux 60lux Middels lys stein, betong, lys farget marmor 40lux 60lux 120lux Mørk stein, grå granitt, mørk marmor 100lux 150lux 300lux Lys gul murstein 35lux 50lux 100lux Lys brun murstein 40lux 60lux 120lux Mørk brun murstein, rød granitt 55lux 80lux 160lux Rød murstein 100lux 150lux 300lux Mørk murstein 120lux 180lux 360lux Arkitektonisk betong 60lux 100lux 200lux Naturlig aluminium 200lux 180lux 600lux Kraftig fargede overflater 120lux 180lux 360lux Mediafasade: Integrert eller applisert lysutstyr som kan animeres i dynamiske scenarioer. ZENISK: Projisert fasadebelysning Referansebilde: Applisert fasadebelysning Referansebilde: Lys innenfra Referansebilde: Integrert Projisert: Fasaden er belyst utenfra. Lys innenfra: Bygninger med glassfasade kan ha noe av sin funksjonelle belysning tent om kvelden for å gi en glød innenfra. Referansebilde: Mediafasade 93 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 06 VEILEDENDE VEILEDENDE Handelsstanden og næringsbygg får egne retningslinjer der fargetemperatur, lysintensitet og andre belysningsrelaterte temaer gjennomgås. Dette gjelder også skilt og generell bruk av plass for reklame. Retningslinjene vurderes mot hvert nye bygg. Hvordan en gate oppleves nattestid påvirkes av den funksjonelle belysningen, deretter av strølys fra kommersielle aktører, som lys fra næringseiendom, skilt, fasadebelysning med mer. Butikkskilt er informasjon til brukere og det er ønskelig at de også tiltrekker seg oppmerksomhet. Dette løses best med helhetlig formgiving. Varierende plassering og størrelse på byens belyste butikkskilt i handlegaten har mye å si for hvordan vi oppfatter byen i mørket. For å få et flott visuelt nattebilde av Slemmestad foreslår vi at kommunen regulerer hvordan butikkskiltene får lov å framstå. Dette vil gi bedre synskomfort uten for mange uryddige blikkfang som ikke kler det urbane kvartalet i Slemmestad. Handlegatene som helhet vil framstå som mer inviterende og flott med et uniformt utrykk. Dette har vært gjort med stort hell andre steder i Europa. Slemmestad vil oppleves funksjonell og oversiktligmed gjennomført og kontrollert gate- og fasadebelysning. Fasadelys på næringsbygg Kommersielle virksomheter – lys i vinduer og lysskilt Referansebilde: Lys på grønt bak perforert fasade Integrert belysning i faste plantekasser langs kant på takterrasse Balkonger og takterrasser får planlagt lys som er fast og sørger for et ryddig utrykk. Strategi for skilting Illustrasjon av Asplan Viak 94 Kontrollert lys ut i gaten fra næring- og butikkvinduer Referansebilde: Lys bak perforert fasade Designintensjon • Kommersielle aktører: kontrollert strølys, kun der det ønskes. Fargetemperatur mellom 2700K til 4000K avhengig av type næring/ bransje • Utvikle skiltstrategi som innebærer fargetemperatur, lysintensitet, luminans, fargebruk • Innganger, lobbyer og trapper: utnytt lys inne i bygningen så mye som mulig. Det flotteste er ofte når bygget presenterer ”innsiden ut” som fasadepresenteasjon. • Balkonger. Planlegg fast belysning på hver balkong for å unngå for mange individuelle utrykk. • Takterasser: plantekonsept med integrert belysning i bed gjennomføres på alle offentlige bygg. Referansebilde: Lys innenfra Referansebilde: Butikkskilt Referansebilde: Butikkskilt 95 September 2015 | SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as SLEMMESTAD LYSPLAN | ZENISK as | September 2015 06 VEILEDENDE Begreper om lys verdt å vite Lysets retning Når et romlig lysscenario skapes er det flere hensyn som spiller inn, som lysets retning, farge og intensitet. Det meste av det funksjonelle lyset er horisontalt lys. Med det mener vi at overflaten som er belyst ligger i det horisontale plan. Det vanligste horisontale lyset er gatelys. Her kommer lyset ovenfra og skinner ned på gatens eller veiens overflate. Denne belysningen har ikke som formål å definere rom. Rom defineres gjennom å gjøre grensene synlige. For å oppnå dette er vertikalt lys ofte nødvendig. Fasadebelysning er vertikalt lys. Når byrommet er definert og funksjonaliteten ivaretatt, kan man begynne å skape et estetisk utrykk i belysningen. Dette betyr først og fremst at vi framhever de viktigste trekkene i miljøet, som landemerker, viktige bygninger, trær og deler av fasader. Eksempel på vertikal belysning av gangvei Eksempel på horisontal belysning av gangvei Lys med ulik fargetemperatur Lysets fargetemperatur måles i Kelvin. En høy fargetemperatur beskriver et kaldt lys (mye blått), mens en lav fargetemperatur viser en varm farge(rødt). Kjølig dagslys ligger på en fargetemperatur rundt 6000K, mens en vanlig glødelampe ligger på 2700K. Forskjell i fargetemperatur oppfattes best hvis flere fargetemperaturer opptrer samtidig. Som for eksempel når man i skumringen ser et vindu hvor rommet inne er belyst med glødelamper, disse framtrer som gulaktige, mens skumringslyset ute oppfattes som blått. Bevisst bruk av fargetemperatur kan klargjøre form og rom og gjøre forståelsen av det du ser enklere. Fargetemperatur Fargegjengivelse benyttes for å angi lysets farge. Tenk deg regnbuen. Den viser det vi kaller for det synlige spektrum, dvs det lyset øyet oppfatter. Det synlige spektrum går fra fiolett til rødt. Hvitt dagslys midt på dagen innehar hele spekteret. er lyskildens evne til å gjengi farger. RA-indeks/CRI angir fargegjengivelse i forhold til dagslys. Dagslyset har en RA indeks på 100. Da leses alle farger tydelig slik de er. RA indeks lavere enn 85 gir dårlig fargegjengivelse. Belysning med god fargegjengivelse viser seg gjennom mange studier å påvirke mennesket positivt. Det stimulerer hjernen til mer læring og gjør oss mer effektive i arbeidet. Blending oppstår når kontrasten i én del av synsfeltet er større enn hva øyet klarer å tilpasse seg, m.a.o.en reaksjon på at synsfeltet inneholder for store lyskontraster. Blending foregår både i dagslys og i kunstig belysning, som oftest fra lyskilder som ikke er skjermet. Blending som hemmer synet oppstår når øyet tilpasser seg kraftigere lys enn det du ønsker å se for eksempel en lysreklame ved siden av et informasjonsskilt. Øyet tilpasser seg lysreklamens lys, mens lesbarheten av informasjonsskilt blir dårligere. Synshemmende blending trenger ikke alltid å oppfattes som ubehagelig, men er svært slitsom i lengden. Lysforurensing Reflekser er lys som sendes ut i atmosfæren og synliggjør støv, fuktighet, skyer, forurensing med mer. Dette er bortkastet energi. Lysforurensing danner ofte et lysskjær over byen og gjør det vanskelig å se nattehimmelen. viser speilinger av lyskilder eller andre belyste overflater for eksempel i flater med høy glans. Vann er som et speil når det er helt stille. I våte miljøer er det mye reflekser, dette gir et helt annet bilde av omgivelsene enn når det er tørt. Avskjerming Avskjerming, snitt brukes for å hindre uønsket lys som blender, og lysforurensing. Full Cut Off er avskjerming som tar bort strølys. En veilysarmatur som har full cut off har lyskilden trukket inn i armaturen og lyser bare på veien. Fordel med “full cut off” er at lyskilden blir med presis, og at man har større kontroll med blending. Bilde av lysforurensing på jorden Eksempel på refleksjoner av lys i vann Samme fargetemperatur, men med ulik fargegjengivelse 96 97 www.zenisk.no Bernhard Herres vei 17, 0376 Oslo, Norway +47 21 45 39 37
© Copyright 2024